Dag Slettemeås

DelingsøkonomiDag Slettemeås

dag.slettemeas[a]sifo.hioa.noForsker, SIFO

Seminar om delingsøkonomiAPs stortingsgruppe – Stortinget, 2. mars 2016

Kilde: https://mi621.files.wordpress.com/2015/10/share-1.jpg

Dag Slettemeås

Hva er delingsøkonomi?• Begrepssjungel:

• Delingsøkonomi, nettverksøkonomi, peer-økonomi, plattformøkonomi, formidlingsøkonomi, tilgangs-/on-demand økonomi, rykte-/tillitsøkonomi, «gig»-økonomi, samhandlende forbruk

• Vektlegger ulike elementer• 1995 (eBay), 1999 (Zipcar/Couchsurfing), 2008/2009 (Airbnb/Uber)• 2010 – delingsbegrepet popularisert

• Elementer i en slags definisjon:• Deling av ledige ressurser/overskuddskapasitet• Relativt likestilte aktører (minus evt. plattformen/formidleren)• Ofte forbrukere/privatpersoner på begge sider av relasjonen• Flere omsetningsmåter (leie, bytte, låne, gi bort, selge)• Digitale plattformer for matching og formidling

– Lav terskel for deltakelse (synliggjøre/aktivere tilbud)– God matching av tilbud og behov– Reduserer (fordyrende) mellomledd– Reduserer transaksjonskostnader generelt– Skala – gir lokale/globale markedsmuligheter– Tillitsmekanismer – fremmede samhandler (ID, brukervurdering)– Åpent, gjennomsiktig, sporbart – lar seg regulere/overvåke

Dag Slettemeås

Hva er delingsøkonomi?• Tusenvis av plattformer:

• Global sharing economy directory: 7,900 sharing sites globalt• Fleste: “tilgang” (utleie/utlån) + “eierskifte” (bytte, donasjon, bruktkjøp)• Alle typer tjenester – ting, tid, rom, tjenester, penger • Fra globale/kommersielle til hyperlokale/idealistiske• Sharing economy - samlebegrep for entreprenører?• Collaborative consumption - samlebegrep for aktivister?

• Kritikk:• Begrep lansert av teknologibransjen – gi inntrykk av noe nytt og endrende• Samling av vidt forskjellige/selskaper modeller – begrepet utvannes• Idealistisk fundament – utnyttes til markedsføring og politisk «goodwill»• Folk bryr seg ikke nok – vil eie heller enn å leie • De fleste tidlige start-ups borte + oppkjøp gir business as ususal

• Hovedutfordring:• Vid nok tilnærming til fenomenet• De fleste tjenester er ikke “rene” delingstjenester• Men - delingsprinsippet vil i større grad gjennomsyre tradisjonelle og nye

forretningsmodeller – og livsstiler• Bør se «deling» i relasjon til større samfunnsmessige endringer

Dag Slettemeås

Hvilke muligheter gir delingsøkonomien?• Optimal utnyttelse av ressurser:

• Alle ressurser i samfunnet «synliggjøres» og «markedsgjøres»• Kan bygges nye tjenester og opplevelser rundt dette• Kan respondere på udekket behov i markedet skape helt nye nisjer +

kreative tjenester/ opplevelser + samhandlingskonstellasjoner

• Verdiskaping rundt forbruk:• Større grad av verdiskaping basert på forbruket vårt (ting og praksiser)• Deling som “kollektiv ressurbruk” – heller enn en spesifikk handling

• Deling som kompass:• «Alle» kan nyttiggjøre seg «delingskulturen»• Idé om deling – på tvers av offentlig/kommersiell/privat sektor• Ikke nødvendigvis hovedtjeneste – men «delingsprinsippet»integrert del av

tjenester – og livsstiler

• Organiserte krefter samordnes om delingsprinsippet:• Delingsselskaper, nasjonale satsinger (England), delingsbyer (Seoul,

Amsterdam), grasrotorganisasjoner (Sharable, QuiShare), forbrukeres/forretningers praksiser

• Krever bevisstgjøring og markedsføring

Dag Slettemeås

Hvilke muligheter gir delingsøkonomien?

• Tradisjonell virksomhet – utfordres eller komplementeres?• Delingstjenester kan supplere (og utfordre) tradisjonelle tjenester• Delingsøkonomi som «buffer-økonomi» i dårlige tider• Delingsøkonomi utvider markedet (flere tilbyr, flere etterspør)• Delingstjenester kan tilby støttetjenester til off./priv. – og vice versa• Utsatte næringer – kan lære av delingsselskaper

• Norske forutsetninger:• Teknologikompetent og høyt utdannet befolkning – kan konverteres både

til bruk og innovasjon• Lav arbeidsledighet (foreløpig) – mindre desperasjon/press på forhastet

reguleringsendring• Høyt forbruk – men gode på resirkulering/gjenvinning • Høy tillit til hverandre og til myndigheter – «smører» delingsrelasjoner

• Norske innovasjoner:• Norske innovasjoner/plattformer som alternativer til globale aktører• Mer “hands-on” ift. lokale behov og muligheter• Løse felles utfordringer knyttet til eldrebølge, miljø, overforbruk

Dag Slettemeås

Hvilke konsekvenser kan delingsøkonomien ha for forbrukerne, velferdssamfunnet og arbeidslivet?

• Forbrukere:• Husholdet blir et «ressurskammer» som kan konverteres til tjenester – blir

en sentral «forbruks- og produksjonsenhet»• Rolleendring – “prosument” – produserende/profesjonell forbruker som

deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne eiendeler/kunnskap

• Mer tid- og ressurskrevende å administrere – tillegg til økt “selvbetjening” – økt hjemmebasert “byråkratisering”

• Enkeltpersoners omdømme/«sosiale innflytelse» får betydelig vekt/verdi• Økt “blottlegging” av individ og hushold – gjennom brukerevalueringer og

synliggjøring av gjenstander

• Velferdssamfunnet:• Delingskultur (kooperative/distribuerte) – løser felles utfordringer i samfunnet?• Men mer «profittbasert deling» heller enn «gratis dugnadsinnsats»? • Lavere vekst/verdiskaping – pga mindre forbruk – lavere inntekter til staten?• Men deling kan bidra til vekst i «tradisjonell omsetning»

– kjøper dyrere ting (som kan leies ut)– mer intensiv bruk (gir raskere omløpshastighet og økt produksjon)

Dag Slettemeås

Hvilke konsekvenser kan delingsøkonomien ha for forbrukerne, velferdssamfunnet og arbeidslivet?

• Arbeidslivet:• Større grad av deltid, midlertidig, freelance, «crowdworking», multiple

arbeidsplasser, mobilitet• Mer fragmentert arbeidsliv – nye organiseringsmodeller?• Fagforening vs. plattform-basert interessefelleskap • Fra kollektivt fokus til individ-/saksfokus?• Forskjell på digitale (f.eks Amazon Mechanical Turk) vs. fysiske (f.eks Finn

Småjobber) «løsarbeidere?

• Utnytting og utbytting av arbeidstakere «race to the bottom»? • Risiko overføres til brukere, gevinst beholdes «sharewashing»?• Arbeidskraft selges/auksjoneres som «vare» i et marked?• Primært utfordring med noen få globale selskaper

• Automatisering og robotisering større utfordring enn delingsøkonomi?• Delingstjenester kan skape nye fleksible/responsive nisjer som svar på dette

Dag Slettemeås

Hvilke initiativ trengs for å sikre rettigheter, reguleringer og skatt?

• Regulering:• Ikke “overivrig” regulering:

– Nasjonale delingstjenester ønsker nasjonal regulering– Små entreprenører og brukere av tjenester mangler relevant kompetanse

ift. lovverk og reguleringer – mange «amatører» i aksjon

– Derfor - forenklende løsninger/fortolkninger heller enn omfattende omregulering/lovendring

– Implementering av reguleringsinfo/-løsninger «in-app», som kan tilbys norske delings-entreprenører

• Sektorbasert regulering utfordres:– Grenser viskes ut (produsent, tilbyder, selger, kjøper, leietaker, forbruker,

formidler, etc.)– Vurdere: grad av ansvarliggjøring mellom deltakende aktører?– Vurdere: hvordan kombinere eksisterende reguleringsregimer?

• Delingstjenester lette å «overvåke» for myndigheter:– profiler, transaksjoner, evaluering – digitalt og sporbart– Men personvernhensyn – derfor heller ikke «overivrig» overvåking

Dag Slettemeås

Hvilke initiativ trengs for å sikre rettigheter, reguleringer og skatt?• Se på plattformers rolle:

• Arbeidsgivere? (Fullt ansvar for arbeidstakere/brukere)• Markedsplass? (Overordnet ansvar – lager kjøreregler for samhandling)• Matchmakers? (Smører relasjoner –effektivt bindeledd i markedet)• Forretningsmodell? (Kun en tjeneste som selges)

• Vurderinger knyttet til:• fordelen (f.eks tilgang)• atferden (f.eks deling)• forretningsmodellen (f.eks leie)• markedsstrukturen (f.eks peer-to-peer).• relasjonen mellom aktører: hierarkisk, distribuert• ressurser: nye ting, brukte ting, tjenester, rom, tid• transaksjonsform: betaling, byttehandel, gave, bitcoin?• ideologi: kapitalisme/egennytte – altruisme/kollektiv tanke

• Konkurranse/monopol:• Nettverkseffekter kan gi monopol – winner takes it all?• Se på utfordringer OG muligheter ved at plattformer/markedsplasser får

tilnærmet monopol?• Størrelse gir også større nytte, forutsigbarhet og sikkerhet for brukere av

tjenester (pga tjenesters levedyktighet)

Dag Slettemeås

Hvilke initiativ trengs for å sikre rettigheter, reguleringer og skatt?

• Evaluere viktigheten av selvreguleringsmekanismer?• Hvilken rolle skal selvreguleringsmekanismer ha?• 64% i USA mener selvregulering er viktigere enn myndighetsregulering ift.

delingsøkonomien• Hvor troverdige er brukerevalueringer? Studere bruk og effekter

• Hvor viktig blir selvregulering?– Vil det erstatte mye av eksisterende regulering?– Vil det være en buffer i en overgangs-/prøve-feile fase?– Vil det gi falsk trygghet for brukere?

• Aktiv politisk holdning til fremvekst av «delingsliknende» selskaper• Støtte nasjonale innovasjoner og grasrotinitiativ• Bedre å forme utvikling i tidlig fase enn å regulere i etterkant

Dag Slettemeås

Nordmenn aktive i delingsøkonomien?

• 9% er med i en gruppe som deler en ting eller tjeneste (ikke familie)• 73% har brukt internett som gjenbruksmarked

Dag Slettemeås

NB! Prosentandelene i kolonnene skal ikke summeres

Dag Slettemeås

Marked og regulering

vil føre til et løsarbeidersamfunn fordi disse tjenestene ikke reguleres på samme måte som andre bedrifter

vil føre til at vanlige bedrifter utkonkurreres fordi delingstjenestene i liten grad reguleres eller skattlegges

vil endre markeder på en grunnleggende måte

vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom

vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

31

31

32

41

50

Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)

Prosent