DEL 26 Vedlegg, forkortelser og definisjoner · (doc) Blankett 5301 "Spesifikasjon av pris" (med...

ANSKAFFELSESREGELVERK FOR FORSVARSSEKTOREN (ARF)

DEL 26 VEDLEGG, FORKORTELSER OG DEFINISJONER

DEL 26 Vedlegg, forkortelser og definisjoner

BLANKETTER Blankett 5002

Blankett 5002 "Alminnelige vilkår ved anskaffelser"

Engelsk versjon:

Form 5052 "General Purchase Conditions"

Blankett 5004

Blankett 5004 "Kodifiseringsvilkår"

Engelsk versjon:

Form 5054 "Contract Clause to the supply of technical data for identifying items of supply within the NATO codification system"

Blankett 5005

Blankett 5005 "Alminnelige vilkår for kostnadskontroll"

Engelsk versjon:

Form 5055 "General Terms for Cost Control" Blankett 5006

Blankett 5006 "Spørsmål vedrørende tekniske data for kodifisering i forbindelse med materiellanskaffelser"

Engelsk versjon: Form 5056 " Questionnaire for cataloging data in connection with procurement of materiel"

Blankett 5007

Blankett 5007 "Guidelines for Establishing and Implementing Offset in connection with Procurement of Defence Material from foreign Suppliers"

Blankett 5009

Blankett 5009 "Rettigheter til datamaskinprogrammer i utviklingskontrakter"

Engelsk versjon:

Form 5059 "Propritary rights to Development contract Software"

2 ANSKAFFELSESREGELVERK FOR FORSVARSSEKTOREN (ARF)


Blankett 5101

Blankett 5101 "Kontrakt" (med utfyllingsfelt)

Engelsk versjon:

Form 5151 "Contract"

Blankett 5103

Blankett 5103 "Bestilling" (med utfyllingsfelt).

Engelsk versjon:

Form 5153 "Purchase Order"

Blankett 5106

Blankett 5106 "Endringsavtale" (med utfyllingsfelt).

Engelsk versjon:

Form 5156 "Agreement of change"

Blankett 5107

Blankett 5107 "Endringsordre" (med utfyllingsfelt).

Engelsk versjon:

Form 5157 "Change order"

Blankett 5109

Blankett 5109 "Søknad om endring" (med utfyllingsfelt).

Engelsk versjon:

Form 5159 "Request for change"

Blankett 5201

Blankett 5201 Anmodning om fullmakt til å inngå kontrakt" (med utfyllingsfelt).

Blankett 5203

Blankett 5203 "Anmodning om kvalitetssikring" (med utfyllingsfelt).

Blankett 5204

Blankett 5204 "Anmodning om kontraktrevisjon" (med utfyllingsfelt).



3

Blankett 5301

Blankett 5301 "Spesifikasjon av pris" (med utfyllingsfelt ). (doc)

Blankett 5301 "Spesifikasjon av pris" (med utfyllingsfelt ). (xls)

Engelsk versjon:

Form 5351 "Specification of Pricing Proposal"

Blankett 5303

Blankett 5303 "Søknad om godkjenning av avvik" (med utfyllingsfelt).

Engelsk versjon:

Form 5353 "Request for Acceptance of deviation"

Blankett 5305

Blankett 5305 "Faktura - kostnadsfremdrift" (med utfyllingsfelt).

Engelsk versjon:

Form 5355 "Invoice incurred costs"

Blankett 5307

Blankett 5307 "Sertifikat på konformitet" (med utfyllingsfelt).

Engelsk versjon:

Form 5357 "Certificate of Conformity"



Andre vedlegg a) Varsomhet, taushetsplikt og habilitet (vedlegg til forespørsel)

b) Prudence, non-disclosure and conflict of interest (vedlegg til forespørsel)

c) Etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren (April 2007)

d) Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet

e) Regulations on industrial co-operation related to defence acquisitions from abroad

f) Anskaffelsesprotokoll enkel (mal)

g) Anskaffelsesprotokoll (mal)

h) Vedlegg til del 11 Kostnadskontroll

i) Vedlegg til del 22 Ansporing

j) Vedlegg til del 13 Kontraktstyper

k) Veiledning for sikkerhetsgraderte anskaffelser

l) Vedlegg til del 1 Brev fra FD av 19.09.05 om tolkning av EØS art. 123

m) Vedlegg til del 1 Brev fra FD av 28.09.06 om tolkning av EØS art. 123

n) Vedlegg til del 17 EDA Code of Conduct on Defence Procurement

o) Vedlegg til del 17 EDA Code of Best Practice in the Supply Chain

p) Vedlegg til del 17 EDA Security of Information Between Subscribing Member States (sMS)

q) Vedlegg til del 17 EDA Framework Arrangement for Security of Supply Between Subscribing Member States (sMS) in Circumstance of Operational Urgency

r) Vedlegg til del 17 EDA Brev fra FD av 21.12.07 om Norges forpliktelse til å følge EDAs prosedyrer for beskyttelse av sikkerhetsgradert informasjon



5

FORKORTELSER ACMP Army Material Command Pamphlet

AQAP Allied Quality Assurance Publications

AP Allied Publication

ARF Anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren

CEN European Committee for Standardization

CI Konfigurasjonsenhet

CID Konfigurasjonsidentifisering

CM Configuration Management – Konfigurasjonsstyring

COOP LOG Cooperative Logistics

EDI Electronic Data Interchange

ETSI European Telecommunications Standards Institute

EUC End User Certificate

FD Forsvarsdepartementet

FFI Forsvarets forskningsinstitutt

FL Fremskaffelsesløsning

FOA Forskrift om offentlige anskaffelser

FMS Foreign Military Sales

FS Forsvarets Standard

FSJ Forsvarssjefen

GO Gjennomføringsoppdrag

HMS Helse, miljø og sikkerhet

IEC International Electrotechnical Commission

ISO International Organisation for Standardization

ITU International Telecommunication Union

LCC Life-cycle cost - Levetidskostnader

LOA Lov om Offentlige Anskaffelser



MD Målsettingsdokument

NAS Norsk Allmenstandardisering

NBR Norges Byggstandardiseringsråd

NEK Norsk Elektroteknisk Komite

NS Norsk Standard

NSF Norges Standardiseringsforbund

NTS Norsk Teknologistandardisering

OP Overordnede Prinsipper

PT Post- og teletilsynet

PRINSIX Forsvarets prosjektstyringssystem

STANAG Standardization Agreement - NATO Standardiseringsavtale

TPDIR Totalprosjektdirektiv

TPDOK Totalprosjektdokument

WTO World Trade Organization



7

DEFINISJONER

A-E Agentprovisjon En avtalt godtgjørelse som tilkommer produsentens agent ved salg til tredjepart.

Anskaffelsesmyndigheten I disse bestemmelser er anskaffelsesmyndighet benyttet som betegnelse på avdelinger og personer på alle nivå som er delegert myndighet til å forplikte Forsvaret ved å utferdige bestilling eller slutte kontrakt om kjøp av varer eller tjenester.

Anskaffelsesstrategi En plan som viser hvilke mål Forsvaret har med en anskaffelse, og hvilke virkemidler man ønsker å benytte får å nå disse målene.

Avvik Mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav

Merknad: Definisjonen dekker forskjell fra eller fravær av en eller flere spesifiserte egenskaper for kvalitet [innbefattet kjennetegn for driftspålitelighet], eller elementer i kvalitetssystemet.

Avvik fra spesifiserte krav før produksjonsstart (deviation) er avvik som leverandøren kan søke som et permanent avvik for en angitt del av den kontraktsfestede leveransen. Avvik fra spesifiserte krav som er oppstått under produksjon (waivers) er avvik som leverandøren kan søke å levere i et gitt produsert kvantum.

Avtale Avtale omfatter bestilling, kontrakt eller godkjent elektronisk virkemiddel (jfr pkt 2.16.1)

Basislinje Basislinje er et sett formelt godkjente tekniske dokumenter som beskriver systemets konfigurasjon. Basislinjer fungerer som et referansepunkt for fremtidige endringer i systemet

Bedriftsøkonomisk levetid Bedriftsøkonomisk levetid er den reelle økonomiske levetid for anleggsmidler. Denne legges til grunn for de linære avskrivninger i driftsregnskapet.

Bruksrett (immaterielle rettigheter) Ikke definert ved lov, kan anses som en begrenset disposisjonsrett der det rettighetsbelagte resultat/objekt kan utnyttes slik at det fyller sitt formål.

Direkte kostnader Kostnader som direkte kan henføres til et bestemt produkt eller kostnadsbærer.

Disposisjonsrett (immaterielle rettigheter) Den rett mottaker får for å utnytte et resultat/objekt som er belagt med opphavsrett. Dette begrepet er ikke direkte lovregulert.

Driftskostnader Kostnader som er knyttet til foretakets ordinære aktiviteter, unntatt finanskostnader. I kalkylesammenheng defineres driftskostnader som eksklusive generelle utviklingskostnader.



Eiendomsrett (immaterielle rettigheter)

Ikke definert ved lov, omfatter de rettigheter en eier har til eksklusivt å råde faktisk og juridisk over et resultat/objekt. I hovedsak brukes eiendomsrett og opphavsrett i noenlunde samme betydning for å beskrive et rettighetsforhold. Endring Varig endring av fastlagt krav (kontrakt, spesifikasjoner, tegninger, standarder etc) etter kontraktsinngåelse.

F-J Fordelingsgrunnlag eller fordelingsnøkkel De kostnader som ikke kan henføres direkte til en kostnadsbærer/produkt må belastes via kostnadssteder etc (indirekte kostnader). Disse kostnadene fordeles ved bruk av fordelingsnøkler. Fordelingsnøkkelen er forholdstallet mellom et kostnadsbeløp og fordelingsgrunnlaget. Som fordelingsgrunnlag kan brukes et hensiktsmessig kriterium, for eksempel direkte materialkostnader, direkte lønn, antall kvadratmeter gulvplass etc.

Funksjonskrav Krav til materiell eller tjeneste som beskriver hva materiell/tjenesten skal yte, ikke hvordan det skal ytes.

Generell godkjenning Kvalitetssikringsmyndighetens godkjennelse av en leverandørs kvalitetssystem når dette tilfredsstiller definert standard for kvalitetssikring iht Forsvarets krav (AQAP/FS)

Gevinst/Risikokompensasjon Gevinst er godtgjørelse til egenkapitalen for dekning av økonomisk risiko. Den er lik differansen i kroner mellom kontraktprisen og de kostnader som er henførbare til kontrakten (selvkost).

Ikke anbefalte kostnader Kostnader som etter at kontraktrevisjoner utført ikke anses akseptable å medta under en kontrakt.

Ikke dokumenterte kostnader Kostnader som tilbyderen, tross oppfordringer, ikke har fremlagt tilstrekkelig underlag for å kunne bedømme kostnadenes størrelse.

Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler består av patenter og lignende rettigheter, goodwill samt ulike typer aktiverte kostnader. Aktiverte kostnader omfatter kostnader for teknisk bistand, forsknings- og utviklingsarbeid, prøvedrift, markedsundersøkelser og lignende i den grad kostnadene representerer vesentlige og varige verdier.

Immaterielle rettigheter Omfatter åndsproduksjon som; patent, mønster, kretsmønster, åndsverk, foto m.v. Reguleres av åndsverkloven, patentloven, lov om forsvarsviktige oppfinnelser, kretsmønsterloven, internasjonale konvensjoner m.v.

Indirekte kostnader Kostnader som vedrører flere produkter eller produksjonen i sin alminnelighet. Kostnaden kan ikke henføres et produkt eller kostnadsbærer direkte, men henføres indirekte ved hjelp av en form for fordeling.



9

K-O Kalkulatorisk rentesats Kalkulatorisk rentesats er den prosentuelle sats som benyttes for å beregne kapitalkostnad. Denne sats settes lik veid gjennomsnitt for helårig etterskuddsrente på statsobligasjoner, med gjenstående løpetid 10 år for de sist kjente 12 måneder, pluss 1,5 prosentpoeng. I kostnadsprøvinger benyttes et gjennomsnitt for hvert år i kontraktgjennomføringsperioden.

Kapitalkostnad Det beløp som godtgjøres en leverandør som kompensasjon for rentebærende finansiering av driftsnødvendige eiendeler. Beløpet omregnes som regel til et prosentuelt påslag på driftskostnadene.

Kodifisering Det grunnleggende systemet for etablering av et ensartet forsyningsspråk for å gi en korrekt identifisering, klassifisering, nummerering og registrering av fabrikantkilde av materiellet, og for å opprettholde et allment, løpende forsyningsartikkelregister.

Konfigurasjon Materiellets funksjonelle og fysiske egenskaper som er beskrevet i teknisk dokumentasjon og senere realisert i systemet.

Konfigurasjonsstyring Konfigurasjonsstyring er en disiplin for formell kontroll med et produkt gjennom hele dets levetid. Dette innebærer tekniske og organisatoriske aktiviteter som identifiserer, holder kontroll med, utfører revisjoner på og fører regnskap over status for funksjonelle og fysiske egenskaper til systemet, inkludert programvare og støttesystemer. (Ref FS 7610-1960 Retningslinjer for konfigurasjonsstyring i Forsvaret.)

Konfigurasjonsstyringsplan Dokument som beskriver organisasjon og prosedyrer for konfigurasjonsstyring av et spesifikt produkt eller prosjekt.

Kontraktgjennomgåelse Systematiske aktiviteter gjennomført av leverandøren før kontrakt undertegnes, for å sikre at krav til kvalitet er tilstrekkelig angitt, entydige, dokumentert og kan oppfylles av leverandøren.

Kommentar:

Kontraktsgjennomgåelsen er leverandørens ansvar, men kan utføres i samarbeid med kunden. Kontraktsgjennomgåelse kan gjentas ved forskjellige faser av kontrakten etter behov. (Skal også gjelde ved endringer av kontrakt)

Kontraktpris Kontraktprisen er den pris som til enhver tid er fastsatt for gjennomføringen av kontrakten. For en fastpriskontrakt uten endringer av vilkårene i kontraktperioden vil kontraktprisen være den samme fra kontrakten underskrives til den er oppfylt. For de øvrige kontrakttyper kan kontraktprisen ikke fastsettes nøyaktig før leveransen er fullført. Når det i disse bestemmelser tales om grunnpris er dette den pris som danner grunnlaget for senere justeringer som foretas i samsvar med bestemmelsene i den enkelte kontrakt. Kontraktprisen må ikke forveksles med den maksimale pris som er en begrensning av Forsvarets forpliktelse.

Kontraktrevisjon Med kontraktrevisjon forstås alle aktiviteter som inngår i kostnadskontroll, gevinstanalyse samt økonomisk vurdering av leverandør.



Kostnader

Med kostnader menes for disse bestemmelsers formål i penger vurderte tjenesteytelser som anses nødvendig for en kontraktgjennomføring fra de produksjonsfaktorer som er aktive under kontrakten. Kostnadene deles i direkte og indirekte kostnader.

Kostnadsanalyse Analysen er en gjennomgåelse av den forkalkyle tilbudet bygger på. Den forutsettes utført når det er liten eller ingen konkurranse og før kontraktinngåelse. Den skal danne grunnlag for forhandlinger om pris for anskaffelsen.

Kostnadsansporing Kostnadsansporing vil si at leverandøren etter bestemte kriterier gis mulighet til ekstra gevinst basert på oppnådde resultater. Dette målt med hensyn til påløpte kostnader sett i forhold til stipulert selvkost i kontrakten.

Kostnadselement Kostnadselement er de enkelte bestandeler som fremgår av kalkylesøylen ( f eks lønn, materialer etc).

Kostnadskontroll Omfatter vurdering av leverandørs økonomisystemer, kostnadsanalyse, teknisk økonomisk kontroll, prisglidningsanalyse og kostnadsprøving.

Kostnadsprøving Kostnadsprøving omfatter revisjon av etterkalkyle, enten ved fremdriftsfakturering eller ved sluttoppgjør av kontrakter. Den går ut på å revidere samtlige faktiske påløpte kostnader under en kontrakt etter at leveransen helt eller delvis er fullført. For å fastsette hvilke kostnader som kan belastes kontrakten.

Kravspesifikasjon De krav som Forsvaret stiller til en leverandørs; varer, tjenester, organisasjon og systemer. Kravspesifikasjon skal inngå i forespørsler/anbudsinnbydelser og avtaler (kontrakt/bestilling).

Kvalitet Helheten av egenskaper en enhet har, og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov.

Kvalitetshåndbok Dokument som angir kvalitetspolitikken og beskriver organisasjonens kvalitetssystem.

Kommentar: Se NS/ISO 8402 pkt 3.12

Kvalitetskontroll Aktivitet som måling, undersøkelse, prøving eller tolking av en eller flere egenskaper ved en enhet og sammenligning av resultatene med spesifiserte krav for å bestemme om overensstemmelse er oppnådd for hver enkelt egenskap.

Kvalitetsplan Dokument som beskriver de spesifikke tiltak for kvalitet, ressursene og rekkefølgen av aktiviteter som er aktuelle for et bestemt produkt, prosjekt eller en kontrakt.

Kommentar: En kvalitetsplan refererer vanligvis til de deler i kvalitetshåndboken som er aktuell i et spesifikt



11

tilfelle. Avhengig av planens omfang kan en kvalifiserende beskrivelse benyttes, for eksempel, "kvalitetssikringsplan", "kvalitetsledelsesplan".

Kvalitetsrevisjon Systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om kvalitetsaktiviteter og tilhørende resultater stemmer overens med det som er planlagt, og om de er effektivt gjennomført og er hensiktsmessige for å oppnå målene.

Kommentar: Typisk anvendes kvalitetsrevisjon, uten å være begrenset til dette, på et kvalitetssystem eller deler av dette, på prosesser, på produkter, eller på tjenester. Slike revisjoner kalles ofte “revisjon av kvalitetssystem”, ” kvalitetsrevisjon av prosesser”, ”kvalitetsrevisjon av produkter” eller “kvalitetsrevisjon av tjenester”.

Kvalitetsrevisjoner utføres av personell som ikke har direkte ansvar for de områder der revisjon utføres, men som fortrinnsvis samarbeider med det personell det angår.

En av hensiktene med kvalitetsrevisjon er å vurdere behovet for forbedringer eller korrigerende tiltak. En revisjon bør ikke forveksles med “kvalitetsovervåking” eller “kvalitetskontroll”, der hensiktene er prosesstyring eller produktgodkjennelse. Kvalitetsrevisjoner kan gjennomføres for interne eller eksterne formål.

Kvalitetssikring Alle planlagte og systematiske aktiviteter som er iverksatt som en del av kvalitetssystemet og påvist som nødvendig for å skaffe tilstrekkelig tiltro til at en enhet vil oppfylle kravene til kvalitet.

Kvalitetssikringsplan, Forsvarets Et dokument som beskriver planlagte kvalitetssikringsaktiviteter som skal utføres på et spesifisert oppdrag.

Kvalitetssystem Organisasjonsstruktur, prosedyrer, prosesser og ressurser som er nødvendig for å iverksette kvalitetsledelse.

Kommentar: Kvalitetssystemet bør ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å oppnå målene for kvalitet. En organisasjons kvalitetssystem er primært utformet for å tilfredsstille de interne ledelsesbehov i organisasjonen. Det er mer omfattende enn kravene fra en spesiell kunde, som bedømmer bare den aktuelle delen av kvalitetssystemet. I forbindelse med kvalitetsbedømmelse ved kontrakter, eller når det er obligatorisk, kan det være nødvendig å bevise at angitte elementer i kvalitetssystemet er iverksatt.

Leverandørrisiko Sannsynligheten for at leverandørens kvalitetssystem ikke tilfredsstiller kontraktens krav. Kommentar: Omfatter risiko hos leverandør forbundet med kvalitetssikring, materialer og råvarer, forretningsmessige forhold. (Fritt etter AQAP-170)

Leverandøruavhengig standard Standard som er utgitt av leverandøruavhengig internasjonal, regional eller nasjonal organisasjon.

Leveranse Felles begrep for varer og tjenester som skal leveres til Forsvaret.



Levetidskostnader

De totale kostnader (anskaffelse, drift og avhending) til en enhet eller en kategori materiell inklusiv kostnader til organisasjonsmessige tiltak og utdannelse.

Lisensavgift Et vederlag som må betales for rettigheten til å produsere eller selge lisensgiverens produkt.

Læringskurve/Erfaringskurve (Learning curve/Improvement curve) Et statistisk hjelpemiddel som kan brukes ved beregning av produksjonskostnader, planlegging og produksjonskontroll (basert på korrelasjon mellom antall arbeidstimer eller lønn, materialer og andre kostnader - som er nødvendig for å produsere en bestemt enhet eller mengde av enheter - og antall slike enheter eller mengder produsert i rekkefølge).

Mottakskontroll Kontroll av at mottatte produkter er i overensstemmelse med spesifiserte krav i kontrakt eller bestilling.

Opphavsrett Opphavsrett er lovregulert og oppstår automatisk ved at åndsproduksjonen frembringes og kommer til uttrykk. Det vil alltid oppstå hos et enkeltindivid, men overføres som regel til juridiske personer ved avtale eller gjennom ansettelsesforhold.

Opsjon I enkelte tilfeller har Forsvaret behov for å gjøre valg på et senere tidspunkt når det gjelder omfang, tekniske krav, leveringstid, leveringssted osv. En ensidig rett til gjøre slike valg kan avtalefestes, og kalles en opsjon.

P-T PRINSIX Forsvarets felles prosjektstyringssystem.

Prisansporing Prisansporing vil si at leverandøren etter bestemte kriterier gis mulighet til ekstra gevinst. Dette baseres på oppnådde resultater med hensyn til kostnad, tid og ytelse sett i forhold til stipulert kostnad, tid og ytelse i kontrakten.

Produktgruppe Et antall produkter som er basert på samme bruksområde, men er laget i ulike varianter.

Produktrisiko Sannsynligheten for at et utilsiktet avvik på produktet kan oppstå multiplisert med konsekvensen avviket medfører for produktets ytelse.

Påslagssats Ved fordeling av indirekte kostnader kommer en frem til enten en prosentsats eller et kronetillegg. Disse kalles påslagssatser når de anvendes i kalkylesammenheng.

Rentebærende kapital Den andel av en bedrifts driftsnødvendige eiendeler som er finansiert med egenkapital og rentebærende fremmedkapital.

Revisjonsmetodikk Vurderingskriterier og arbeidsmetodikk som benyttes ved gjennomføring av kostnadskontroll.



13

Risiko Sannsynligheten for at en utilsiktet hendelse kan oppstå multiplisert med konsekvensen hendelsen medfører.

Kommentar: I Prinsix definert som negative konsekvenser av usikkerhet.

Risikokompensasjon Se gevinst.

Royalty Et vederlag til innehaveren av eiendoms-/produksjonsrettigheten til et produkt.

Selvkostkalkyle Selvkostkalkyle er en beregning der samtlige kalkulerbare kostnader fordeles på kostnadsbærere. Kalkylen bygges opp med direkte og indirekte kostnader samt kalkulatorisk rente. Summen utgjør selvkost.

Sluttkontroll (Final inspection) Den siste kontroll som gjennomføres av leverandøren for å verifisere at all foreskrevet kontroll er gjennomført, og at produktet tilfredsstiller alle spesifiserte krav, også kravene til dokumentasjon.

Sluttoppgjør Interaksjon mellom leverandør og Forsvaret for å bringe på det rene om kontraktens vilkår er oppfylt, inngåelse av sluttavtale, herunder forhandling om endelig pris for kontrakter hvor prisen skal baseres på realiserte og relevante kostnader, og det endelige økonomiske oppgjør.

Standarder Dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et annerkjent organ, som gir regler og retningslinjer for eller karakteristiske trekk ved aktiviteter eller resultater av dem. Hensikten er å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng.

U-Å Usikkerhet Differansen mellom den informasjon som er nødvendig for å ta en sikker beslutning og den tilgjengelige informasjon. Består av positiv usikkerhet (muligheter) og negativ usikkerhet (risiko). (Prinsix)

Varer og tjenester Alle anskaffelser som ikke omfatter bygg og anlegg.

Verifikasjon Bekreftelse ved å undersøke og fremskaffe objektivt bevis på at spesifiserte krav er oppfylt.

Kommentar: Ved utvikling og konstruksjon er verifikasjon den prosessen som er forbundet med å undersøke resultatet fra en gitt aktivitet for å bestemme overensstemmelse med de angitte krav for denne aktiviteten. Termen verifisert benyttes for å angi den tilhørende status.

Vraking (Scrapping) Endelig beslutning om å forkaste varer eller tjenester i forbindelse med den kontrakt det gjelder.



Økonomisystem

Med økonomisystem forstås regnskaps-, budsjett- og kalkylesystemene med tilhørende dokumentasjon.

Bl 5002 (mars 2008)

Alminnelige vilkår ved anskaffelser

Forsvaret

1 Anvendelsesområde og dokumentrangBlankett 5002 inneholder Forsvarets alminnelige avtalevilkår ved anskaffelser. Dealminnelige avtalevilkårene utgjør en del av avtalen, dersom ikke annet er bestemti de spesielle avtalevilkårene.Dersom avtaledokumentene inneholder bestemmelser som strider mot hverandre, skaldokumentene gjelde i denne rekkefølge:

1. spesielle avtalevilkår2. denne blankett 50023. funksjonelle krav4. andre krav og tekniske spesifikasjoner, herunder tegninger, gitt av Forsvaret5. Leverandørens løsningsspesifikasjon

Denne avtalen erstatter alle tidligere dokumenter knyttet til inngåelsen av denne avtalen,herunder blant annet forespørsel, tilbud, salgsvilkår og annen korrespondanse.

2 Leverandørens leveringsforpliktelse

2.1 GenereltLeverandøren skal oppfylle alle forpliktelsene etter avtalen, herunder levere avtalt leveransetil avtalt tid.

Leveransen skal uansett være egnet til det formålet leveransen skal brukes til, forutsatt atLeverandøren kjente eller burde kjenne til dette formålet da avtalen ble inngått.

2.2 Offentligrettslige kravLeverandøren er ansvarlig for at leveransen oppfyller alle offentligrettslige krav som gjelderved avtaleinngåelsen. Leverandøren er videre ansvarlig for at leveransen oppfyller alleoffentligrettslige krav som Leverandøren ved avtaleinngåelsen kjente eller burde ha kjent tilville gjelde på leveringstidspunktet.Leverandøren har i tillegg plikt til å varsle Forsvaret om alle endringer av offentligrettsligekrav som påvirker leveransen og som ikke omfattes av første ledd, så snart han får eller burdeha fått kjennskap til slike endringer. Dersom det påløper kostnader som følge av atLeverandøren ikke oppfyller varslingsplikten, skal Leverandøren dekke disse kostnadene.

3 Gjennomføring av leveringen

3.1 Godkjenning av leveransenFør Leverandøren legger frem leveranser for Forsvarets godkjenning, skal Leverandørenkontrollere at leveransen er i henhold til avtalens krav.Når Leverandøren er klar til å levere, skal Leverandøren fylle ut og fremsende Blankett 5307- Sertifikat på konformitet til Forsvaret. Dersom Forsvaret har utpekt en egenkvalitetssikringsrepresentant, skal blanketten sendes til denne representanten.Etter mottak av utfylt Blankett 5307, skal Forsvaret gjennomføre sin godkjenningsprosessuten ugrunnet opphold.

3.2 Forsvarets rettigheter når leverandøren vil levere tidligere enn avtaltLeverandøren kan ikke gjennomføre levering tidligere enn avtalt uten at Forsvaret hargodkjent dette skriftlig.. En slik godkjennelse påvirker ikke partenes øvrige rettigheter ogplikter etter denne avtalen.

3.3 Forsvarets rett til å kreve leveringen utsatt

Dersom Forsvaret forstår eller har grunn til å anta at Forsvaret ikke vil kunne mottaleveransen til avtalt tid, skal Forsvaret varsle Leverandøren skriftlig.

Forsvaret har rett til å kreve at Leverandøren lagrer leveransen for Forsvarets regning ogrisiko i en periode på inntil 3 måneder fra avtalt leveringstidspunkt eller det tidspunkt

Bl 5002 (mars 2008)

Leverandøren først kunne oppfylt på, dersom dette tidspunktet inntrer senere enn avtaltleveringstidspunktet. Ny leveringstid skal avtales gjennom en endring av avtalen, Gf. artikkel13).

Under forutsetning av at Leverandøren kunne levert i henhold til avtalen, skal Forsvaret betaleLeverandøren som om leveransen hadde vært levert i henhold til avtalen. Ellers inntrerForsvarets betalingsplikt først fra det tidspunkt Leverandøren kunne oppfylt på, dersom dettetidspunktet inntrer senere enn det avtalte leveringstidspunktet.

Straks Leverandøren har mottatt betaling skal Leverandøren merke leveransen tydelig med"Forsvarets eiendom". Leveransen skal oppbevares atskilt fra andre leveranser, annetmateriell og annet utstyr m.v., slik at leveransen lar seg identifisere.

3.4 Forsvarets rett til å tilbakevise mangelfulle leveranser

Dersom leveransen er mangelfull, jf. artikkel 7, kan Forsvaret tilbakevise den del avleveransen som er beheftet med mangler, samt de deler av leveransen som påvirkes avmangelen. Tilbakevisningen skal skje skriftlig. Tilbakevist leveranse skal betraktes som ikkelevert.

Dersom Forsvaret velger å ta levering aven leveranse med mangler, vil reglene i artikkel 7 fåanvendelse.

4 PrisDen avtalte pris er eksklusive merverdiavgift, men inklusive emballasje, toll, skatter og andreavgifter.

5 Betaling

5.1 BetalingsbetingelserForsvaret skal betale innen 30 dager etter at både leveransen og fakturaer med avtalte bilag ermottatt. Betaling innebærer ingen godkjennelse av leveransen.

5.2 Forsinket betalingDersom Forsvaret ikke betaler til rett tid, skal Forsvaret betale forsinkelsesrente i henhold tilLov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 nr. 100.

aForsvarets rettigheter ved forsinket levering

6.1 ForsinkelseDet foreligger forsinkelse dersom Leverandøren ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalentil avtalt tid, og dette ikke skyldes forhold på Forsvarets side eller forhold Forsvaret harrisikoen for, herunder Force Majeure Gf. artikkel 8).

6.2 Leverandørens varslingsplikt og plikt til å begrense forsinkelsenDersom Leverandøren forstår, eller har grunn til å anta at det vil oppstå en forsinkelse, skalLeverandøren varsle Forsvaret skriftlig. Leverandøren skal oppgi den antatte varigheten ogbegrunnelsen for forsinkelsen.Leverandøren plikter å gjøre det som kan gjøres for å begrense forsinkelsen. Leverandørenskal i den forbindelse holde Forsvaret løpende orientert om hvilke tiltak Leverandørengjennomfører for å begrense forsinkelsen.Dersom Leverandøren mener at årsaken til at forpliktelsene ikke ble oppfylt til avtalt tidskyldes forhold på Forsvarets side eller forhold Forsvaret har risikoen for, herunder ForceMajeure, skal Leverandøren dokumentere dette uten ugrunnet opphold.Leverandørens varslingsplikt og ansvar for å begrense forsinkelsen, gjelder også hvor årsakentil at forpliktelsene ikke ble oppfylt til avtalt tid skyldes forhold på Forsvarets side ellerforhold Forsvaret har risikoen for, herunder Force Majeure.

Bl 5002 (mars 2008)

6.3 Forsvarets rett til å fastholde avtalen ved forsinkelseForsvaret har rett til å fastholde avtalen og kreve oppfyllelse.

6.4 Forsvarets rett til å kreve dagmulkt ved forsinkelseVed forsinkelse kan Forsvaret kreve dagmulkt fra Leverandøren. Dagmulkten skal betalesuavhengig av om Forsvaret faktisk er påført tap som følge av forsinkelsen eller ikke.Dagmulkten per virkedag forsinkelse utgjør 1 promille av prisen for den del av leveransensom er forsinket og eventuelt de deler av leveransen som ikke kan tas i bruk som forutsattsom følge av forsinkelsen. Med pris forstås i denne sammenheng basispris pluss avtalteendringer, samt pris- og valutajustering.Dagmulkten er begrenset oppad til 10% av prisen for den del av leveransen som er forsinketog eventuelt de deler av leveransen som ikke kan tas i bruk som forutsatt som følge avforsinkelsen.

6.5 Forsvarets rett til å heve ved forsinkelseForsvaret kan heve avtalen helt eller delvis dersom forsinkelsen utgjør et vesentlig misligholdknyttet til den delen av avtalen som heves.Dersom Forsvaret er berettiget til maksimal dagmulkt, kan Forsvaret uansett heve avtalen forden del av forpliktelsen som er forsinket og eventuelt de deler av leveransen som ikke kan tasi bruk som forutsatt som følge av forsinkelsen.

6.6 Forsvarets rett til å kreve erstatning ved forsinkelse

Forsvaret har krav på erstatning for det direkte tapet Forsvaret lider som følge av forsinkelsen.

Forsvaret har i tillegg krav på erstatning for det indirekte tapet Forsvaret lider som følge avforsinkelsen, dersom forsinkelsen skyldes uaktsomhet fra Leverandørens side.

Påløpt dagmulkt kommer til fradrag ved utmåling av erstatningen.

7 Mangler,

7.1 Mangler

Det foreligger en mangel dersom leveransen ikke er i samsvar med de krav som følger avavtalen, og dette ikke skyldes forhold på Forsvarets side eller forhold Forsvaret har risikoenfor, herunder Forece Majeure.

Tilsvarende gjelder for Leverandørens andre forpliktelser etter avtalen.

7.2 Forsvarets plikt til å reklamere ved mangler

Forsvaret plikter å gi Leverandøren melding om mangelen innen rimelig tid etter at Forsvaretoppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.

Forsvaret må uansett reklamere innen to år etter leveringstidspunktet. For leveranser som vedvanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år.

For deler som på grunn av mangel er utbedret løper ny reklamasjonsperiode fra mangelen erutbedret. For deler som på grunn av mangelen ikke kunne brukes som forutsatt, forlengesreklamasjonsperioden med tiden fra Leverandøren ble varslet om mangelen og til mangelen erutbedret.

7.3 Forsvarets rett til å få mangler utbedret

Forsvaret har rett til å få mangler utbedret ved retting eller omlevering. Omlevering kanlikevel bare kreves dersom mangelen er vesentlig. Utbedring skjer for Leverandørens regningog risiko.

Dersom Leverandøren ikke innen rimelig tid foretar utbedring, kan Forsvaret få mangelenutbedret for Leverandørens regning og risiko.

Bl 5002 (mars 2008)

Dersom Leverandøren ønsker at utbedring skal finne sted hos Leverandøren, skalLeverandøren hente leveransen hos Forsvaret, og skal dekke kostnader til transport og bærerisiko for leveransen fra den blir hentet til den har blitt returnert til samme adresse. DersomForsvaret har distribuert leveransen til flere avdelinger, skal Forsvaret samle disse påhovedlageret i vedkommende landsdel for avhenting av Leverandøren. Dersom Leverandørenønsker å gjennomføre utbedring på Forsvarets område, skal Leverandøren dekke alle sinekostnader i denne forbindelse. Forsvaret har på saklig grunnlag rett til å nekte at utbedringskal skje på Forsvarets område, utbedring skal i så fall finne sted hos Leverandøren som nevntovenfor.

7.4 Leverandørens rett til utbedringLeverandøren kan kreve å utbedre mangler ved retting eller omlevering, når dette kan skjeuten vesentlig ulempe for Forsvaret og uten risiko for at Forsvaret ikke får dekket sine utleggav Leverandøren. Dersom mangelen er vesentlig, kan Forsvaret uansett kreve omlevering.Leverandøren kan ikke gjøre gjeldende at han ikke har hatt anledning til å foreta utbedring,dersom Forsvaret har sørget for å få rettet mangelen og det etter forholdene ville væreurimelig å kreve at Forsvaret ventet på Leverandørens utbedring.For Leverandørens utbedring gjelder artikkel 7.3 andre og tredje ledd tilsvarende.

7.5 Forsvarets rett til å kreve prisavslag ved mangler

Dersom ubedring ikke er relevant, eller Leverandøren ikke krever å utbedre mangelen etterartikkel 7.4, eller utbedring ikke blir foretatt innen rimelig tid, kan Forsvaret kreve prisavslag.

Prisavslaget skal utregnes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdetmellom leveransens verdi i mangelfull og avtalemessig stand på leveringstidspunktet.

7.6 Forsvarets rett til å kreve heving ved manglerDersom ubedring ikke er relevant, Leverandøren ikke krever å utbedre mangelen etter artikkel7.4, eller utbedring ikke blir foretatt innen rimelig tid, kan Forsvaret heve avtalen helt ellerdelvis dersom det foreligger vesentlig mislighold knyttet til den delen av avtalen som heves.

7.7 Forsvarets rett til å kreve erstatning ved mangler

Forsvaret har krav på erstatning for det direkte tapet Forsvaret lider som følge av mangelen.

Forsvaret har i tillegg krav på erstatning for det indirekte tapet Forsvaret lider som følge avmangelen, dersom mangelen skyldes uaktsomhet fra Leverandørens side.

8 Force Majeure (fritaksgrunner)Med Force Majeure menes en hindring som skyldes en ekstraordinær situasjon som liggerutenfor partens kontroll, som umuliggjør oppfyllelse av partens forpliktelser etter avtalen,forutsatt at parten ikke burde ha unngått eller overvunnet hindringen eller virkningen av den,eller parten ikke forutså eller burde ha forusett hindringen ved avtaleinngåelsen.Slik situasjon vil kunne være krig, opprør, indre uroligheter, naturkatastrofe, eller annenomstendighet av tilsvarende alvorlig karakter.De forpliktelser som ikke kan oppfylles som følge av Force Majeure suspenderes. Den annenparts motytelser suspenderes i samme tidsrom.I forbindelse med Force Majeure har partene gjensidig informasjonsplikt overfor hverandrefor alle forhold som bør antas å være av betydning for den annen part. Informasjonen skal gisuten ugrunnet opphold.

9 KvalitetssikringLeverandøren skal ha et kvalitetssikringssystem som er innrettet slik at faktiske mangler,potensielle mangler og andre forhold som kan føre til utilfredsstillende kvalitet, blir oppdagetså tidlig som mulig.

Bl 5002 (mars 2008)

Forsvaret har rett til å kontrollere alle forhold ved Leverandørens oppfyllelse av sineforpliktelser, slik som utvikling, konstruksjon og tilvirkning på alle trinn under avtalen.. Dettegjelder også ethvert dokument eller nedtegnelse. Forsvaret skal gi Leverandøren varsel irimelig tid før kontrollen gjennomføres.

Forsvarets rett til å kontrollere etter andre ledd, er uavhengig av på hvilket sted Leverandørenutfører sine forpliktelser etter avtalen. Dersom Leverandøren ufører noen av sine forpliktelseretter avtalen i utlandet, har Forsvaret rett til å delegere gjennomføring av kvalitetssikring tilvedkommende lands militære myndigheter.

Forsvarets kvalitetssikring fritar ikke Leverandøren for de forpliktelser han har påtatt seg iavtalen. Manglende utført kvalitetssikring medfører ingen reduksjon av Forsvarets rettigheteretter avtalen.

10 Immaterielle rettigheter

10.1 Brudd på tredjemanns immaterielle rettigheterLeverandøren skal ikke krenke patenter eller andre immaterielle rettigheter i forbindelse medoppfyllelse av avtalen. Leverandøren skal holde Forsvaret skadesløs for ethvert krav somfølge av krenkelse av patenter eller andre immaterielle rettigheter i forbindelse medoppfyllelse av avtalen.Forsvaret skal holde Leverandøren skadesløs for et hvert krav som skyldes bruk av Forsvaretstegninger, spesifikasjoner eller lisenser.Partene skal gjensidig varsle hverandre om krav vedrørende krenking av patenter eller andreimmaterielle rettigheter ved fremstilling eller bruk av leveransen.

10.2 Patenter og sikkerhetsbeskyttet informasjon

Dersom Leverandøren ønsker å søke om patent som inneholder sikkerhetsbeskyttetinformasjon, skal Leverandøren fremlegge søknaden for Forsvaret for skriftlig godkjenningfør patentsøknaden innleveres. Forsvaret kan nekte godkjenning uten begrunnelse.

10.3 Bruk av dokumentasjonForsvaret har rett til å bruke dokumentasjon, som overleveres i forbindelse med leveransen, tilutdanning, bruk, kodifisering, vedlikehold og reparasjon. Forsvaret har rett til å kopieredokumentasjon til eget bruk.

11 Rettigheter til materiell som Forsvaret overlater til Leverandøren og merking

11.1 Rettigheter til materiell som Forsvaret overlater til LeverandørenForsvaret beholder eiendomsrett og alle andre rettigheter til alt materiell som Forsvaretoverlater til Leverandøren i forbindelse med gjennomføring av avtalen. Dette gjelder ogsåeventuelt skrap og overskuddsmateriell som stammer fra dette materiellet.

11.2 Merking av Forsvarets eiendomLeverandøren skal merke Forsvarets eiendom som er i Leverandørens besittelse tydelig med"Forsvarets eiendom". Forsvarets eiendom skal oppbevares atskilt fra andre leveranser, annetmateriell, og annet utstyr m.v. , slik at eiendommen lar seg identifisere.

12 ReklameLeverandøren må innhente forhåndsgodkjennelse fra Forsvaret dersom Leverandøren forreklameformål eller på annen måte ønsker å gi offentligheten informasjon om avtalen.Forsvaret kan nekte godkjennelse uten begrunnelse.

13 Endringer av avtalenAvtalen kan bare endres ved at begge partene signerer en Endringsavtale (Blankett 5106).Leverandøren kan ikke påberope seg uttalelser, handlinger eller unnlatelser fra Forsvaretsside, herunder møtereferater og korrespondanse, som grunnlag for at avtalen er endret.

Bl 5002 (mars 2008)

14 OppsigelseForsvaret kan skriftlig si opp avtalen helt eller delvis dersom Forsvaret finner det nødvendig.Oppsigelsen skal angi dato for opphør av avtalen, og en beskrivelse av hva Leverandøren skalforeta seg i forbindelse med oppsigelsen.

Ved oppsigelse skal Forsvaret dekke følgende:

• For det som er levert, betales avtalt pris

• For utført arbeid knyttet til leveranser som ikke er levert, betales en forholdsmessigandel av avtalt pris.

• Forsvaret skal også dekke dokumenterte kostnader og tap som Leverandøren er påførtved oppsigelsen, herunder en forholdsmessig andel av forventet fortjeneste knyttet tildet arbeid som ikke er utført, hensyntatt den reduserte forretningsmessige risiko somfølger av oppsigelsen.

Leverandøren skal i forbindelse med oppsigelse treffe alle rimelige tiltak for å begrensekostnader og tap som følge av oppsigelsen, herunder søke nye oppdrag. I motsatt fall skaldekningen av Leverandørens kostnader og tap reduseres tilsvarende. Det totale beløpet somskal betales til Leverandøren i forbindelse med oppsigelsen, inkludert allerede foretattebetalinger, skal søkes fastsatt ved forhandlinger. Totalbeløpet skal ikke under noenomstendighet overstige den avtalte totalprisen for avtalen.

Der det er utført arbeid på leveranser som ikke er levert, og dette inngår i oppgjøret, skalresultatet av arbeide leveres til Forsvaret når endelig oppgjør er fastsatt.

15 Lovvalg og vernetingDenne avtalen er regulert av norsk rett.

Dersom det oppstår tvist i forbindelse med avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger.Fører forhandlinger ikke frem, skal tvisten avgjøres av de ordinære domstoler, med Oslotingrett som verneting. At en tvist er brakt inn til avgjørelse for domstolene, fritar ikke partenefra å oppfylle sine forpliktelser etter avtalen.

Bl 5002 (mars 2008)

Form 5052 (March 2008)

General Purehase Conditions

The Anned Forces ofNorway

1 Area of Application and Precedence of DocumentsForm 5052 contains the general Purehase Conditions for the Armed Forces ofNorway.Unless otherwise stipulated through special conditions, the General Purchase Conditions shallbe an integral part of the Agreement.

In the event that the documents of the Agreement contain mutually contradictory provisions,the following document precedence shall apply.

1. Special Contract Conditions2. Form 50523. Functional requirements4. Other requirements and technical specifications, including blue prints/drawingsfurnished by the Armed Forces.5. Contractor's technical solution

This agreement replaces all previous documents related to entering into this agreement,including invitation to tender, offer, terms of sale as well as other correspondence.

2 Contractor's Obligation Concerning Deliveries

2.1 GeneralThe Contractor shall meet all obligations in the Agreement, to include agreed delivery atagreed time.

The delivery shall always be suitable for its intended purpose, provided that the Contractorknew or ought to have known ofthis purpose when the Agreement was entered into.

2.2 Legal RequirementsThe Contractor is responsible for ensuring that the delivery fulfils all legal requirementsapplicable at the time when the agreement is entered into. In addition, the Contractor isresponsible for ensuring that the delivery fulfils all legal requirements that the Contractorknew or ought to have known would apply at the time of delivery.

And, as soon as he gains knowledge of, or ought to have had knowledge of changes in legalrequirements, the Contractor has a duty to notify the Armed Forces of all such changes thataffect the delivery and are not included the above (first paragraph). If additional costs areincurred through the Contractor's failure to comply with this duty to notify, the Contractorshall cover these costs.

3 Implementing the Delivery

3.1 Accepting the DeliveryBefore presenting deliveries for the Armed Forces, the Contractor shall verify that thedelivery is in accordance with the requirements of the agreement.

When the Contractor is ready to make delivery, he shall complete and forward Form 5357Certificate of Conformity, to the Armed Forces. In the event that the Armed Forces haveappointed a separate Quality Assurance Representative, the completed form shall beforwarded to this representative.

Upon receipt of completed Form 5357, the Armed Forces shall execute its acceptanceprocedure without undue delay.

Fonn 5052 (March 2008) 2

3.2 The Armed Forces' rights when the Contractor wishes to deliver earlier than the agreedtimeThe Contractor cannot complete a delivery prior to the agreed upon time of delivery withoutobtaining a written approval of the Armed Forces. Such an approval does not affect thecontracting parties' remaining rights and duties according to this agreement

3.3 The Armed Forces right to demand delayed delivery

In the event that the Armed Forces realize or has reason to assume that the Armed Forces isunable to receive the delivery at the agreed time, the Armed Forces shall issue a writtennotification to the Contractor.

The Armed Forces has the right to require the Contractor to store a delivery for a period ofupto three months from the agreed time ofdelivery, or the time the Contractor would have beenable to deliver, ifthe latter event occurs after the agreed time ofdelivery. The Armed Forcesassumes responsibility for the costs and risks associated with such storage. A new time ofdelivery shall be agreed by making a change in the Agreement, ref article 13.

Provided that the Contractor would have been able to deliver in accordance with theAgreement, the Armed Forces shall pay the Contractor as ifthe delivery had been made inaccordance with the Agreement. Otherwise the Armed Forces' obligation to make paymentoccurs at the point in time when the Contractor could have met his obligations, provided thatthis event occurs after the agreed time of delivery.

As soon as the Contractor has received payment, the Contractor shall clearly mark thedelivery "Property ofThe Armed Forces". In order to allow identification of the delivery, itshall be stored separate from other deliveries, materiel and equipment etc.

3.4 The Armed Forces' Right to Reject Defective Deliveries

In case ofdefective deliveries, ref. article 7, the Armed Forces can reject the defective part ofthe delivery, as well those parts of the delivery that are affected by defects. The rejectionshall be made in writing. Rejected deliveries shall be regarded as not having been delivered.

Ifthe Armed Forces choose to receive a defective delivery, the rule of article 7 will come intoeffect.

4 PriceThe agreed price excludes value added tax, but includes packing, customs, taxes and otherfees.

5 Payment

5.1 Payment ConditionsThe Armed Forces shall make payment within 30 days of receipt of delivery, invoice andother vouchers. Payment does not entail acceptance of the delivery.

5.2 Delinquent paymentIf the Armed Forces fail to make payment on time, the Armed Forces shall pay defaultinterest in accordance with applicable Norwegian law (Lov om renter ved forsinket betalingm.m. av 17. desember 1976 nr. 100).

Form 5052 (March 2008) 3

6 Armed Forces' Rights Concerning late Deliveries

6.1 DelayA delay occurs when the Contractor fails to comply with his obligations in accordance withthe Agreement at the agreed date and this (delay) is not attributed to factors subject to theArmed Forces' control, or risks that the Armed Forces have accepted, inc1uding ForceMajeure (ref. artic1e 8).

6.2 Contractor's Duty to Notify and Limit DelaysIf the Contractor realises or has reason to assume that a delay will occur, he shall notify theArmed Forces in writing. The notification shall provide the estimated duration of, and reasonfor the de1ay.

The Contractor is obligated to do everything in his power to limit the delay. The Contractorshall also keep the Armed Forces updated on what measures the Contractor is implementingto limit the de1ay.

In the event that the Contractor believes that the reason for his failure to comply with hisobligations by the agreed date is attributed to factors subject to the Armed Forces' controlorrisks that the Armed Forces have assumed, inc1uding Force Majeure, the Contractor shalldocument this without undue delay.

The Contractor's duty to notify and obligation to limit the delay also applies when the reasonfor failure to comply with the obligations by the agreed date is attributed to factors subject tothe Armed Forces' control or risks that the Armed Forces have assumed, inc1uding ForceMajeure.

6.3 The Armed Forces' Right to Maintain Agreements when Delays OccurThe Armed Forces have the right to adhere to the Agreement and demand its completion.

6.4 The Armed Forces' Right to 1mpose Penalties when Delays OccurWhen delays occur, the Armed Forces can demand penalties from the Contractor. Thepenalty shall be paid regardless of whether the Armed Forces actually have incurredadditional costs as a result of the delay.

The penalty is a daily fine calculated per delayed working day and shall amount to l-one- permille of the price of that part of the delivery that has been de1ayed, and, if applicable, of theprice of those parts of the delivery that cannot be put to use as intended due to the delay.Price is in this case defined as the basis price plus agreed changes, inc1uding adjustment forprice- and currency escalation.

The penalty is limited to 10 percent of the price of that part of the delivery that is delayed,and, if applicable, of the price of those parts of the delivery that cannot be put to use asintended due to the delay.

6.5 The Armed Forces' Right to Cancel Due to DelaysThe Armed Forces can cancel parts of, or the entire Agreement if a delay represents afundamental breach of agreement for the part of the Agreement that is to be cancelled.

When entitled to maximum penalties, the Armed Forces may still cancel the agreement forthat part of the delivery that is de1ayed, and potentially also those parts of the delivery thatcannot be put to use as intended as a result of the de1ay.

Form 5052 (March 2008) 4

6.6 The Armed Forces' Right to Compensation when Delays Occur

The Anned Forces are entitled to compensation for direct losses incurred as aresult ofthedelay.

If a de1ay is caused by the Contractor's negligence, the Anned Forces are also entitled tocompensation for indirect losses incurred as a result of the de1ay.

Accrued penalties will not be deducted from awarded compensation.

7 Defects

7.1 DefectsA defect exists if the delivery fails to comply with stipulated Agreement requirements andthis cannot be attributed to factors subject to the Anned Forces' control or factors of whichthe Anned Forces have assumed risks, inc1uding Force Majeu,re.

Corresponding conditions apply for the Contractor's other obligations pursuant to theagreement.

7.2 Armed Forces' Duty to File Complaints of Defects

Within reasonable time after discovering a defect, or when they ought to have discovered adefect, the Anned Forces are obligated to provide the Contractor with notification of thedefect.

Regardless, the Anned Forces must file complaints within two years of time of delivery. Fordeliveries that, subject to nonnal use, are intended to last considerably longer, the deadlinefor filing complaints is five years.

Defective parts that have been repaired due to a defect, receive a new complaints periodstarting with the repair date. For parts that could not be put to intended use due to the defect,the complaints period is extended equivalent to the time e1apsed between the time of theContractor notification and the time of repair of the defect.

7.3 The Armed Forces' right to have defects repaired

The Anned Forces are entitled to have defects repaired or replaced. A replacement deliveryhowever, can only be demanded when substantial defects OCCUf. The Contractor is liable forall expenses and risks associated with repairs.

Ifthe Contractor fails to make repairs within reasonable time, the Anned Forces can have thedefect repaired at the Contractor'sexpense and risk.

If the Contractor wishes to carry out repairs at his own facilities, he shall collect the deliveredgoods from the Anned Forces at his own expense. In addition, the Contractor is liable for thedelivery from its collection time until it has been returned to the same address. If the AnnedForces have distributed the delivery to individual (geographically separate) units, the AnnedForces shall gather these at a regional main warehouse for Contractor collection. IftheContractor wishes to carry out repairs on the prernises of the Anned Forces, the Contractorhimse1f is liable for all the associated expenses. The Anned Forces has, on a justifiable basis,the right to deny the Contractor from carrying out the repair on the premises of the AnnedForces. In this case, repair is to be carried out on the prernises of Contractor as mentionedabove.

Form 5052 (March 2008) 5

7.4 The Contractor's right to make repairs.The Contractor can demand to have defects repaired or replaced when this can be donewithout significant inconvenience to the Armed Forces and without jeopardizing the ArmedForces' right to have their expenses reimbursed by the Contractor. Regardless, in cases ofsignificant defects, the Armed Forces can demand replacement deliveries. In cases where theArmed Forces have arranged to have defects repaired because it would be consideredunreasonable to demand that the Armed Forces awaited the Contractor's repair, theContractor cannot c1aim that he has not had opportunity to make the repair. Correspondingly,artic1e 7.3, sub-paragraph two and three apply for Contractor repairs.

7.5 The Armed Forces right to demand price reductions due to defects

Whenever a repair is not feasible, or the Contractor does not insist on making repairs inaccordance with artic1e 7.4., or a repair has not been made within reasonable time, the ArmedForces can demand price reductions. The price reduction is ca1culated in such a manner thatthe ratio between reduced price and agreed price corresponds to ratio between the value ofthe defective delivery and agreed state at the time of delivery.

7.6 The Armed Forces' right to cancel due to defects.Whenever a repair is not feasible, the Contractor does not insist on making a repair inaccordance with artic1e 7.4., or a repair has not been made within reasonable time, the ArmedForces can completely or partially cancel an agreement if that part of the agreement that iscancelled has been significantly breached.

7.7 The Armed Forces right to demand compensation due to defects

The Armed Forces is entitied to compensation for direct losses suffered as aresult ofthedefect.

In addition the Armed Forces is entitied to compensation for indirect losses suffered as aresult of the defect if the defect is caused by Contractor negligence.

8 Force Majeure (Exemptions)

Force Majeure is defined as an obstac1e caused by extraordinary events beyond the control ofthe parties which makes it impossible for the parties to fulfil their agreed obligations,provided that the party shouldn't have avoided or overcome the obstac1e or its effect, or theparty did not foresee or should have foreseen the obstac1e when the agreement was enteredinto. Such situations may be war, rebellion, national unrest, natural disasters or othercircumstances of similar severe nature.

Obligations that cannot be fulfilled due to Force Majeure are suspended. The other party'sreciprocal services are suspended during the same period.

In connection with Force Majeure, the parties have a mutual obligation to keep each otherinformed regarding all conditions that oUght to be considered relevant to the other party. Suchinformation shall be passed on without undue delay.

Form 5052 (March 2008) 6

9 Quality assuraneeThe Contractor shall have a quality assurance system designed for the earliest detectionpossible of existing defects, potential defects as well as other conditions that may result ininadequate quality of Contractor performance

The Armed Forces are entitled to inspect all aspects of the Contractor's fulfilment ofhisobligations, such as development, constructionldesign and production during all stages of theAgreement. The same applies for all documents or recordings/transcriptions. The ArmedForces shall notify the Contractor in reasonable time before conducting inspections

The Armed Forces' right to perform audits according to paragraph 2 is independent of thelocation where the Contractor carries out his agreed obligations. If the Contractor performssome ofhis agreed obligations abroad, the Armed Forces are entit1ed to delegate the qualityassurance function to the military authorities of that country

Quality assurance performed by the Armed Forces does not exempt the Contractor from theobligations he has assumed in the agreement. Failure to conduct quality assurance does notlimit the rights ofthe Armed Forces in accordance with the agreement.

101mmaterial rights

10.1 Breach of third party immaterial rightsThe Contractor shall not infringe on patents or other immaterial rights in connection withfulfilment of the agreement. The Contractor shall indemnify the Armed Forces from anyc1aim that may arise as a consequence of patent infringement or other immaterial rights inconnection with the fulfilment of the agreement.

The Armed Forces shall indemnify the Contractor from any c1aim resulting from the use ofdrawings, specifications or licences provided by the Armed Forces.

The parties shall have a reciprocal duty to notify each other of c1aims regarding patentinfringement or other immaterial rights conceming production or use of the delivery.

10.2 Patents and secure information

If the Contractor wishes to file a patent application containing secure information, theContractor shall present the application to the Armed Forces for written approval prior tosubmitting the patent application. The Armed Forces can deny such approval withoutjustification.

10.3 Use of documentationThe Armed Forces has the right to utilize documentation provided in conjunction with thedelivery for the purposes of training, use, codification, maintenance and repair. The ArmedForces is entit1ed to copy documentation for its own use.

11 Government furnished materiel

11.1 Property rights of material the Armed Forces have handed over to ContractorThe Armed Forces retains ownership rights and all other rights to government fumishedmaterial in connection with the implementation of the Agreement. This also applies forpossible scraps and surplus materie! that originates from this materie1.

11.2 Marking of Armed Forces PropertyThe Contractor shall c1early mark all government fumished material in his possession by"Property of the Norwegian Armed Forces". In order to allow identification of Armed Forcesproperty, it shall be stored separate from other deliveries, materiel and equipment etc.

Form 5052 (March 2008) 7

12 AdvertisementThe Contractor must obtain advance approval from the Armed Forces if, for advertisingpurposes or for other reasons, he wishes to disc10se information about agreement to thepublic. The Armed Forces can deny such approval without justification.

13 Changes

13.1 Changes to the AgreementThe agreement can only be modified through both parties' signature of an Agreement ofChange (Form 5156). The Contractor cannot c1aim that statements, actions or omissions bythe Armed Forces, inc1uding minutes of meetings and correspondence, constitute a de factoamendment of the agreement

14 TerminationThe Armed Forces may terminate the entire, or parts of the agreement. The termination shallindicate the date of termination of the agreement, as well as a description of what thecontractor needs to do in connection with the termination.

Regarding terminations the Armed Forces shall cover the following:

• Pay agreed price for implemented deliveries

• Pay a proportional share of agreed price for work associated with deliveries thathaven't been implemented.

• In addition, the Armed Forces shall cover documented termination expenses andlosses incurred by the Contractor, inc1uding a proportional share of the expected profitarising from work that hasn't been done, adjusted for the reduced commercial riskresulting from the termination.

In connection with the termination, the Contractor shall implement all reasonable measures tolimit costs and losses resulting from the termination, inc1uding seeking new contracts. In theopposite event, the compensation ofContractor' costs and losses shall be reducedcorrespondingly. The total amount payable to the Contractor conceming the termination,including all executed payments, shall be determined through negotiations. Under nocircumstances shall the total compensation exceed the agreed total price of the agreement.

Work in progress that has not been delivered, but is inc1uded in the settlement shall betransferred to the Armed Forces when final settlement is decided.

15 Governing Law and an legal venueThis Agreement is governed by Norwegian law.

In the event of disputes conceming the Agreement, attempts shall be made to settle thedispute through negotiations. If negotiations fait to succeed, the dispute shall be settled inordinary court oflaw, using Oslo Tingrett as legal venue. The fact that a dispute is brought tocourt for settlement does not exempt the parties from fulfilling their obligations according tothe Agreement.

Form 5052 (March 2008) 8

Kodifiseringsklausul

Denne kodijiseringsklausul er en del av kontrakten og omfatter krav vedrørende leveranserav tekniske data for identifisering av forsyningsartikler i overensstemmelse med NATO

kodijiseringssystem. Eventuelle endringer må inntas i kontraktens spesielle vilkår.

Forsvaret

Bl 5004 (Nov 2007)

1. I denne klausul:

a) Med begrepet "Kodifiseringsmyndighet" menes det, Faggruppe kodifisering i Forsvaretslogistikkorganisasjon eller annen autorisert myndighet i det land artiklene blir konstruert, dersomleverandøren er lokalisert i et NATO land eller et Partnership for Peace (PiP) land.Dersom leverandøren ikke er lokalisert i et NATO land eller et PiP land vil kodifiseringsmyndighetvære det nasjonale kodifiseringsbyrå eller annen autorisert myndighet i det land hvorkontraheringsmyndigheten er lokalisert.

b) Med "Kontraheringsmyndigheten" menes den nasjonale militære anskaffelsesmyndighet i et NATOland eller PiP land.

c) Med "Tekniske data" forstås; tekniske tegninger, standarder, partnummer, spesifikasjoner og/ellerteknisk dokumentasjon som er nødvendig for en fullstendig identifisering av de artiklenekontraheringsmyndigheten har angitt som reservedeler for etterforsyning av materiellet omfattet avkontrakten.

d) Med "Kodifiseringsklausul" menes en formell avtale, hvor leverandør forplikter seg til å leverenødvendige tekniske data for kodifisering.

2. Tekniske data (innbefattet tegninger, spesifikasjoner, kataloger samt annen informasjon som beskriveren artikkels fysiske egenskaper) er nødvendig for å muliggjøre en kodifisering som ivaretaridentifisering og forvaltning av materiell i henhold til krav stilt av NATO kodifiseringssystemet.

Leverandør skal gjøre tilgjengelig for kodifiseringsmyndighet, innenfor tidsfrister spesifisert i kontrakt,nødvendige tekniske data for samtlige artikler som skal leveres i henhold til kontrakt. Denneinformasjonen kan gjøres tilgjengelig enten som tegninger, spesifikasjoner etc i papirformat, eller, hvishensiktsmessig, via tilgang for kodifiseringsmyndigheten til elektroniske data lagret på en spesifikkworld-wide web adresse.

Leverandør skal levere data, eller formidle tilgang til data via internett, fra underleverandører etteranmodning fra kodifiseringsmyndighet i henhold til tidsfrister spesifisert i kontrakt.

I tillegg til den innledende leveranse av tekniske data skal leverandør også, for alle artikler spesifisert ikontrakt, fremlegge all oppdatert informasjon som er et resultat av avtalte modifikasjoner, endringer pådesign eller tegninger når disse endringene er gjort i kontraktens levetid.

3. Leverandør skal videreføre denne kontraktsklausul i avtalene med underleverandører for å sikre atkodifiseringsmyndigheten får tilgang på nødvendige tekniske data. Hvis underleverandører skalfremsende tekniske data direkte til kodifiseringsmyndigheten, må leverandøren informerekodifiseringsmyndigheten om kontraktsnummer eller tilsvarende for slike avtaler, slik atkodifiseringsmyndigheten kan henvise til kontrakt mellom leverandør og underleverandør, nårunderleverandør kontaktes for leveranse av data.

4. Dersom leverandør har underleverandører fra land utenfor NATO, er leverandøren ansvarlig for åfremskaffe- og levere nødvendige tekniske data til kodifiseringsmyndighet.

5. Tekniske data for kodifisering skal inkludere, navn og adresse til eier av tegninger og konstruksjoner,dennes tegnings og/eller partnummer, referansenummer for standarder, spesifikasjoner, samtartikkelnavn hvis ikke denne informasjonen allerede er gitt i "anbefalt reservedelsliste" (eng. RSPL).

6. Dersom leverandør eller underleverandør tidligere har levert tekniske data for kodifisering til noen avartiklene spesifisert i denne kontrakt, skal leverandør, eventuelt underleverandør, opplyse om hvilkennasjonal kodifiseringsmyndighet som har mottatt forespurte tekniske data. Leverandør skal normalt ikkepålegges å framsende allerede fremsendte dokumentasjon på nytt.

7. Leverandør og underleverandører skal kontakte sin nasjonale kodifiseringsmyndighet for å få nødvendiginformasjon om NATO kodifiseringssystemet.

Bl 5004 (Nov 2007) 2

Contract Clause relating to the supply of technical data foridentifying items of supply within the NATO codification system

The Armed Forces ofNorway

Fonn 5054 (March 2008)

NATOJPFP UNCLASSIFIEDANNEXA

STANAG 4177(Edition 5)

CONTRACT ClAUSE RELATING TO THE SUPPLY OF TECHNICAl DATAFOR IDENTJFYING frEMS OF SUPPLY WITHIN THE NATO CODIFICAnON SYSTEM

1. In this C~use:

a. ·Codification Auihority" means the National Codifroatioo Bureau (NCB) ar Aufhorized p..~el'1CY

mr CodificatiDn located in the country of design of the itIl!m(s} covered by lt1is contrao! ff thecontractor is located lin a NATO ooontry or in an sponsored tier 2 country and if !hecontractor is not located lin !il NATO ooumry or in an sponsoÆd !lier 2 country the·Codiification Authority" wiill be the National Codmoation Bureau or Aulhorized Agency at thecountry vmere the ·Oontractilltl Authmily" is localed.

b. ·Comracting Auihority'" meaills Ihe proeurement acti'vity of !il NATO country or !il NATOManagement Authori1y! AetNity

c. ''Technical Data" meaills the engineerilltl drawings, standards, speciflcation andllor teclmica!documentatioo required to MI)' iden1ify the items designa!ed by the Contracting Au!hority tosupport the equipment covered by Ile cootract.

d. "Equivalent coniractuai instrument" means an agreed FOil"mal oontraclual statemen! by wIliicha contractor undertakes to furnish technioal data in support of codiflcation.

2. Technical Data (oomprising drawings. specifiications, catalogues or any other information descl'ibingihe physical cl1arac1:eristics of an item) is reqUlired to el'llabie oodifiication to be undertaken for theidenti'!icatioo and management of materiel as required by the NATO CodificatiDn System (NCS).

The cootractor shall make available to the Codmcafion Authority. within the timescales specmed. thenecessary tecl1nical data for all items suppli;ed under fnis oontrao!. This information can be provkledl eitheras 'hard copy' drawings, spE'eifica1Kll!!Is etc or, vmere appropriate and a....a.ilable, via aecess by theCodmcation Authority to elecironic data held at a specmc Wortti-Wide Web site 8lddrl:Ss.

The cootractor shall dispatcl1ihe data or arrange for aeeess to the data \lia the 'Neb. from sub-eontractors orsuppJiers on request from the CodifiicatiDn Authorify Mthin the t'imescales specifled in the conirac1:.

In additiDn to the initial provision of technical data the contractor shall aiso provide My updaied informationon all iæms specified in this contract resuffing from agreed modiflcaool'lls,. design or drawiing changes as IilIndwhen these changes are made during the Ilfe of ihe ccmtract

3. The oontractor shsll include the terms of this clause or an equivalel'llt contraclua! instrument in anysuib-contract(s) to ensure the availability of teehnlca1 data to the CodifiicatiDn Atithority. If dlspatoh of tile datatakes place from the sub-ocntractor or suppjier, the contractor 5ham provme di!'tails of suib-contr:act numbersor similar to enabIE the Ooomcafion Authority to aPPf"oach the sUD-contractor Ol' supplier direct mr the data.

4. In the evenf of a sub-contract order being ptaced wil'i a manufaC'lul'er in a non-NATO country, theconlractor shall be responsiibIE for obtaining Ihe necl:SsS!1)' tecl1nical data kom the sub-conlrsclor!suppli1erand fumishinglt to the Contracting Aufuomy.

5. The Tecl1nical Data for codiffcation purpcses shaU ~nclude the name and address of the DesignConirol Al.Ithority(s}. the Design Control Aul'iority's drawlng Ol' iiem p-art number{s}. standards! specifiicationsrefierenee number{s} and iitem name{s}. ~f ihese elements have not been providled rn the ReoommendedSpare Paris list (RSPl) suppl~'ed in the initial provisioning phase. sucl1 that coolractors wigl not be rmsl'esd.

6. lf the conlraclOOsuD-oontractor or suppliier has p-reviously supplied TechniicaJ Data for codilficstionpurpose on any ef the mams covered in this comract te the requesffng Codificatioo A.uthority. he is to statethis faet and to indicate to 'NhilCO NCBICodffication Agency they were suppli1ed He shall not under norrna!circumstances be required lo make furlher supply of the data all'eady provided.

7. The conIraetor. sub-contract« or supplier snaRI contact the Oodmcation Auihority in his country forany information ooocemmQ lhe NATO Oodmcation System.

A-1NATO/PF? UNCLASSIFIED


Alminnelige vilkår for kostnadskontroll

Disse bestemmelser gjelder kun for tilbud og kontrakter som er gjenstandforkostnadskontroll

Forsvaret

Bl 5005 (Mars 2008)

1 GENERELLE BESTEMMELSERBestemmelsene baserer seg på regler for kostnadskontroll angitt 1

"Anskaffelsesregelverk for Forsvaret", dell!.

1.2 KostnadskontrollVed kostnadskontroll plikter leverandøren:

å legge frem for Forsvaret en detaljert kalkyle som viser hvilke kostnaderleverandøren har regnet med vedrørende direkte kostnader og hvilke beregningersom ligger til grunn for de indirekte kostnadeneå fremskaffe alle tilbud, bestillinger, kalkyler, budsjetter, regnskaper, bilag ogandre beregninger for fastsettelsen av kostnadenehvis det forlanges, å skaffe til veie kopier av ovennevnte dokumentasjonellers å gi alle opplysninger som Forsvaret mener har betydning for fastsettelsenav kostnadeneå gi Forsvaret adgangsrett til forannevnte t:egnskapsdata, dokumenter ogopplysninger i hele kontraktsperioden og inntil ett år etter at sluttoppgjør erforetatt.

1.3 Økonomisystemeta Leverandøren kan ikke uten samtykke fra Forsvaret foreta endringer i

regnskapsmetoder eller praksis hvis dette vil medføre økt belastning på kontraktermed Forsvaret.

b Forsvaret stiller ikke egne spesielle krav til økonomisystemet. Det forutsettesimidlertid at leverandøren har tilstrekkelig detaljerte retningslinjer for kalkulasjonsog regnskapssystemet. Regnskapsførselen skal være i samsvar med gjeldendelovgivning og god regnskapsskikk.

c Regnskapet må være så spesifisert at det er mulig å skille ut de kostnader som eromhandlet i artikkelen om "ikke relevante kostander" (ref pkt. 3). Ved forskjelligartetvirksomhet bør regnskapet skille klart mellom de ulike virksomhetsområdene.

d Hvis Forsvarets kontrollorgan finner det nødvendig med endringer i leverandørensregnskapsførsel, må slike endringer avtales før kontrakt inngås.

e Hvis leverandøren har ført regnskapet på en slik måte at det ikke gir tilstrekkeliggrunnlag for avgjørelse om kostnadene er relevante eller ikke, vilanskaffelsesmyndigheten bare godta slike kostnader som leverandøren på entilfredsstillende måte kan dokumentere er kostnader som angår kontrakten.

1.4 Innsynsretta Dersom deler av leveransen skal leveres fra underleverandør som leverandøren er

knyttet til gjennom konserndannelse, eller som leverandøren har bestemmendeinnflytelse over, eller omvendt, skal hovedleverandøren sørge for at Forsvaret gissamme innsynsrett hos underleverandøren. Det samme gjelder for agentavtaler.Anskaffelsesmyndigheten kan fastsette at disse bestemmelser skal gjøres gjeldendeogså for andre underleverandører.

b Forsvarets kontrollorgan har innsynsrett i beskrivelser og håndbøker til økonomi/informasjonssystemet.

Bl 5005 (Mars 2008) 2

1.5 TaushetspliktForsvaret er ansvarlig for at de opplysninger, tall og data m.v. som Forsvaret fårkjennskap til behandles som fortrolig og ikke meddeles tredjemann. Dog skalRiksrevisjonen ha adgang til opplysninger de finner nødvendig for sin kontroll.

2 KOSTNADSBEREGNING2.1 Generelt

Kostnader som etter disse bestemmelser ikke skal medtas i kostnadsberegningen vilbli ekskludert av anskaffelsesmyndigheten. Kostnader påløpt før kontraktsinngåelseskal kun godkjennes i den utstrekning dette er avtalt i kontraktens spesielle vilkår.Kostnader som kun angår kontrakter bør i prinsippet registreres og behandles somdirekte kostnader. Disse må imidlertid ikke inneholde kostnader som er dekket av detillegg leverandøren anvender for indirekte kostnader.

2.2 KalkylesøylenKostnadene ved gjennomføring av kontrakter skal fortrinnsvis bygges opp i følgeselvkostmetoden, og består av følgende hovedbestandeler:

direkte material kostnaderdirekte timekostnaderandre direkte kostnaderindirekte kostnadergenerelle utviklingskostnaderkapitalkostnader.

Kostnadsfordelingen må være foretatt på grunnlag av konsekvente retningslinjer.

2.3 Direkte materialkostnaderDette er leverandørens materialkostnader som inngår direkte i produktet. Eventuellematerialkostnader ifm vrak, omarbeidelse eller kassasjon kalkuleres her. Disse skalbelastes direkte på den ordre materiellet brukes. Materialer som rekvireres fra lagerskal avregnes etter alminnelige prinsipper som anvendes konsekvent i bedriften. Detskal registreres virkelige uttak fra lager minus tiloversblevet materiell. Materiellprisenskal være godskrevet de rabatter leverandøren oppnår, eller kunne ha oppnådd.Prisnivået i kalkylen må samsvare med basispunktet i tilbudet.

2.4 Direkte timekostnaderTimesatser omfatter lønn og andre kostnader som kan henføres direkte til en bestemtkostnadsbærer. Lønn til øvrig personell behandles som indirekte kostnad.Overtidstillegg godtas kun dersom dette er angitt i kontraktens spesielle vilkår.Timeforbruk skal beregnes ut fra at:

oppførte timeforbruk står i forhold til leverandørens tilgjengelige kapasitet ogplanlagte produksjonsperiodeoppførte timeforbruk bygger på tidligere relevante etterkalkyler for tilsvarendeproduksjonat det er tatt hensyn tillærekurver og forventet rasjonaliseringoppførte direkte arbeidstimer ikke inneholder timer som i henhold tilleverandørens kostnadsregistrering medregnes som indirekte arbeidstid.

2.5 Andre direkte kostnaderOmfatter alle øvrige direkte kostnader som ikke strider mot punkt 2.1 ovenfor. Foreksempel relevante utviklings- og konstruksjonskostnader, eget fremstilt verktøy,utstyr og andre engangskostnader.

Bl 5005 (Mars 2008) 3

2.6 Indirekte kostnaderHvis ikke spesielle forhold tilsier noe annet, skal de indirekte kostnader minst fordelespå følgende kostnadssteder og kostnadsgrupper:

et eller flere innkjøps- eller materialforvaltningsstederet eller flere tilvirkningsstederen eller flere salgs- og administrasjonsavdelinger.

Leverandøren må kunne dokumentere de faktiske kostnader som danner grunnlag forfordeling av de indirekte kostnadene. Retningslinjer for fordelingen må væreutarbeidet slik at de indirekte kostnadene fordeles i rimelig forhold til de som harforårsaket dem.

a MaterialforvaltningstilleggDette omfatter indirekte kostnader i forbindelse med materialhåndtering, lagerhold,eventuell frakt, innkjøp, kvalitetskontroll mv. Tillegget beregnes som et forholdstallmellom materialforvaltningskostnadene og totale materialkostnader.

b Indirekte tilvirkningskostnaderDette omfatter indirekte kostnader som kan henføres til tilvirkningskostnadssted(ene).Som eksempel kan nevnes lønnskostnader til formenn, avskrivninger på maskiner ogverktøy, husleie for produksjonslokaler, lys, varme og andre spesielle kostnader.Påslaget beregnes enten som et forholdstall mellom kostnadsstedets indirektetilvirkningskostnader og totale direkte timer eller mellom totale indirektetilvirkningskostnader og sum direkte timekostnader.

c Salg- og administrasjonskostnaderDenne posten inkluderer bedriftens salgs- og administrasjonskostnader. Someksempel kan nevnes kostnader til økonomi/regnskapsavd, personellavd, salg ogmarkedsføring, avskrivning på bygninger og kontorinventar og andre generellekostnader. Påslaget beregnes normalt som et forholdstall mellom bedriftens totalesalgs- og administrasjonskostnader og sum tilvirkningskostnader.

d AvskrivningerAvskrivninger på anleggsmidler skal beregnes på grunnlag av historiskanskaffelseskost basert på en planmessig avskrivning over driftsmidlets antattebedriftsøkonomiske levetid. Beregningen utføres i samsvar med "Norskregnskapsstandard".Det forutsettes at bedriftsøkonomiske betraktninger legges til grunn for vurdering ogavskrivning av driftsmidler. Som hovedprinsipp bør de samme betraktninger legges tilgrunn for vurdering av kostnader i kontrakter med Forsvaret.I de tilfeller det kan påvises at maskiner og utstyr blir utsatt for ekstra slitasje iforbindelse med en kontrakt med Forsvaret, kan det i de spesielle kontraktvilkåreneavtales særskilte avskrivningsbeløp. Avskrivningene i de påfølgende år reduserestilsvarende.Reparasjons- og vedlikeholdskostnader av ekstraordinær størrelse kan kreves aktivert.

e MarkedsføringskostnaderForsvaret godtar en forholdsmessig andel av markedsføringskostnader, forutsatt at deer fordelt til alle produkterIkontrakter etter bestemte kriterier(proporsjonalitetsprinsippet).Utgiftsførte engangskostnader i forbindelse med større markedsføringskampanjer kankreves fordelt over flere år i kalkylesammenheng.

Bl 5005 (Mars 2008) 4

3 BELASTNINGER SOM IKKE ER RELEVANTE I FORHOLD TILKONTRAKTENFor å unngå urimelige belastninger på Forsvarets kontrakter er endel kostnader sett påsom ikke relevante. Dette er kostnader som:

avskrivninger på bygg, maskiner eller utstyr som i henhold til avtale er betalteller vil bli betalt av Forsvaretvirkelige rentekostnaderagiotap på kontrakter og leveranser, samt forsikringer mot tap av kontraktkonvensjonalbøter, mulkter og erstatninger, samt kostnader og juridiske honorarved rettergang eller forberedelse til slikeproduktrettet utviklings- og konstruksjonskostnader som ikke angår Forsvaretskontraktmaterialsvinn utover normal kassasjon, vrak og omarbeidinggaver som ikke er fradragsberettiget ved inntektsskatteligningenkostnader til representasjon som ikke er fradragsberettiget vedinntektsskatteligningenpremier for spesielle livs-/pensjonsforsikringer til fordel for enkelt personerutgifter ved endring av leverandørens organisasjon, eierforhold og/eller juridiskestilling m.v., samt tilhørende finansieringskostnaderinntektsskatt til stat og kommunekostnader som belaster en kontrakt direkte kan ikke medtas som en indirektekostnad eller omvendthvis en ikke relevant kostnad er en del av et fordelingsgrunnlag skal dette ikkereduseres med den ikke relevante kostnad.

Kostnader som i sin natur, art eller størrelse er åpenbart urimelig i forbindelse med enkontrakt med Forsvaret, anses som ikke relevante. Oppregningen kan ikke dekke alleaktuelle tilfeller og er derfor ikke uttømmende.

4 GENERELL UTVIKLINGUtviklingskostnader er de registrerbare kostnader som påløper hos en leverandør pågrunn av aktiviteter som utføres for å videreutvikle bedriftens alminnelige ogteknologiske kunnskaps- og kompetansenivå.Ut over dette kan utviklingsaktiviteter hvor resultatet er relevant for alle produkter ien produktgruppe som representerer en vesentlig del av bedriftens totaleproduktspekter, eller representerer kunnskaps- og kompetanseoppbygging relatert tilforventede behov for Forsvaret, aksepteres som generell utvikling.Direkte utviklingskostnader forbundet med konkrete prosjekter (produktrettetutvikling) forutsettes betalt av kjøper.Generelle utviklingskostnader beregnes som et prosentuelt påslag av totaledriftskostnader, normalt begrenset oppad til 4%. Satsen kommer kun til anvendelseetter en vurdering av utviklingsaktivitetene samt tilhørende kostnader.

Leverandører som mener de har krav på dekning av generelle utviklingskostnader,forutsettes å utarbeide årlige oppgaver og beskrivelser av sine totaleutviklingsaktiviteter.

Bl 5005 (Mars 2008) 5

5 KAPITALKOSTNADKapitalverdien som benyttes for beregning av kapitalkostnad oggevinst/risikokompensasjon benevnes rentebærende kapital. Den representerer denandel av leverandørens driftsnødvendige eiendeler som er finansiert med egenkapitalog rentebærende fremmedkapital. Verdien beregnes med utgangspunkt i summen aveiendelene ifølge aktuell balanse. Fra balansesummen gjøres reduksjoner for ikkedriftsnødvendige eiendeler og ikke-rentebærende gjeld.Rentebærende kapital skal gis en avkastning beregnet på grunnlag aven kalkulatoriskrentesats.

Den kalkulatoriske rentesatsen settes lik et gjennomsnitt av "helårig etterskuddsrente,månedsgjennomsnitt beregnet ut fra renten på representative statsobligasjoner medgjenstående løpetid 10 år" for de siste kjente 12 måneder, + 1,5% poeng. Renten erment å kompensere et foretaks gjennomsnittlige kostnader for kort og langsiktigfinansiering. Aktuell rentetabell utarbeides av Norge~ Bank. Den finnes blant annet iNorges Banks kvartalstidsskrift "Penger og kreditt", som er offentlig tilgjengelig ogkan fås ved henvendelse til banken. (I kvartalstidsskriftet benevnes tabellen "Effektiverenter på norske obligasjoner".).Ved kontrakter som er gjenstand for kostnadsprøving bør det etableres engjennomsnittlig rentesats for hvert år ikontraktgjennomføringsperioden..

Ved beregning av påslagssats for kapitalkostnad i kalkylesammenheng benyttesfølgende formler:

(1)

hvor:KRrD

avkastning

K(%) = R(r) - avkastning 100D

= påslagssats for kapitalkostnader= rentebærende kapital

kalkulatorisk rentesats= leverandørens totale driftskostnader oppbygget med samme

struktur som kalkylesøylen i pkt 2.2fradrag for mottatt avkastning på driftsnødvendige eiendeler

beregnet som følger:

(2) k . ( driftsnødv endigelikv ider) *°5(Re ntebærende gjeld og EK )avastnmg = , r -------"=-----'=---1+O,5r Total gjeld og EK

Bl 5005 (Mars 2008) 6

6 GEVINSTlRISIKOKOMPENSASJONGevinsten tilfaller egenkapitalen for dekning av økonomisk risiko. Gevinsten skaldekke generell forretningsrisiko og eventuell spesiell risiko.Generell forretningsrisiko (ul) er fastsatt til 2% av rentebærende kapital (R).Spesiell risiko (u2) er risiko knyttet til den konkrete kontrakt og kan kun dekkes nårleverandøren påviser hvilke spesielle risikoer som tas. Disse risikoer skal være bestmulig spesifisert i kontrakten. Spesiell risiko beregnes i prosent av Rentebærendekapital (R)

Spesiell risiko er avhengig av:

a Kontraktens varighetb Kompleksitet/andel av nyutviklingc Kontraktens relative størrelse i forhold tilleveranliørens kontrakt porteføljed Kontraktstype

Sammenheng mellom risiko tillegg og risiko fradrag:

Risiko tillegg Basis Fradrag Fradrag Totaltpunkt c punktd.

Kontraktens 0-4,5% 70%-0% 100-0% 0-4,5%varighet

Kompleksitet 0-12,0% 700/0- 0% 100-0% 0-12,0%

Totalt påslag u2 0-16,5% 700/0- 0% 100-0% 0-16,5%

Beregning av u2

(3) ~ =(a+b).x{l-c).x{l-d)

Hvor:

u2 = spesiell risiko i prosent av kontraktens driftskostnadera = risiko påslag for kontraktens varighetb = risiko påslag for kontraktens kompleksitet/utviklingsandelc = reduksjon av risiko iht kontraktens relative størrelsed = reduksjon av risiko som følge av kontraktstype

Beregning av påslagsats for total risikokompensasjon:

(4) ('[.upuz)xRID =[Ul +{a+b}x(I-c)x(l-d)]xRID

Bl 5005 (Mars 2008) 7

7 PRISGLIDNINGa Pris for fremtidige anskaffelser må baseres på gitt kostnadsnivå på et bestemt

basispunkt før kontraktsinngåelse. I slike tilfeller kan det i kontrakten fastsetteshvordan prisen skal justeres i ettertid for å reflektere endringen i kostnadsnivået ikontraktperioden. Dette skal kun gjelde endringer utenfor leverandørens kontroll. Forå oppnå dette må det knyttes en prisglidningsformel til basisprisen.

b Ved forsinket levering som ikke skyldes Forsvaret eller force majeure skal det ikkeytes kompensasjon for stigning i material- og lønnskostnader for den periodenforsinkelsen varer.

c Når det er iverksatt lønns og/eller prisstopp gjelder det spesielle regler og forskriftersom bestemmes av myndighetene. Disse kan helt eller delvis setteprisglidningsbestemmelsene i kontrakten ut av kraft.

d Prisglidningsformelen må utformes slik at ingen av partene skal tjene eller tape påvariasjoner i kostnadsnivået. Prisjusteringer bør som hovedregel bare benyttes forkontrakter med en varighet som strekker seg over ett år eller mer. For kortere perioderer det mindre risiko forbundet med å basere seg på forventet kostnadsutvikling. Enslik antatt endring bør derfor forhandles inn ikontraktsprisen.

Bl 5005 (Mars 2008) 8

GENERAL TERMS FOR COST cONTROL

These conditions only apply to tenders and contraets which are subject to cost control.



1 General ConditionsThese conditions are based on the roles for contract audit outlined in theNorwegian Defence Acquisition Regulations (DAR), part 11.

1.2 Cost ControlWhen cost control is imposed, the Contractor is obligated to:

present the Armed Forces with a detailed estimate showing whichcosts the Contractor has included as direct costs, and the basis forcalculating indirect costspresent all tenders, purchase orders, estimates, budgets, accounts,vouchers and other calculations used in establishing the contract priceif so requested, provide copies of the above documentationprovide all information which the Armed Forces consider relevant todetermining the costsallow the Armed Forces access to the abovementioned accountingdata, documents, and information throughout the entire contractperiod, and up to one year after final settlement has been made.

1.3 The Financial Systema Without prior approval from the Armed Forces, the Contractor may not

change accounting methods or practices if this will increase the costs ofcontracts with the Armed Forces.

b The Armed Forces do not impose separate special requirementsconcerning the financial system. However, it is assumed that theContractor has adequately detailed guidelines for cost estimation as well ascost accounting and bookkeeping systems. Accounting practices mustcomply with current legislation and generally accepted accountingprinciples and accounting standards.

c The accounts should be sufficiently itemized to allow identification ofthose costs dealt with in article on "Unallowable Costs" (ref item 3). Incases of diversified operations, the accounts should clearly distinguishbetween the separate areas of activity.

d Should the Armed Forces control body find it necessary to makeamendments to the Contractor's accounting practices, such amendmentsmust be agreed upon prior to the Contract being entered into.

e If the Contractor's accounts have been kept in a manner which does notprovide sufficient basis for deciding whether the costs are allowable orunallowable, the procuring authorities will only accept those costs whichthe Contractor can satisfactorily document as related to the contract.

1.4 Right to Audita If part of the delivery is to be supplied by a subcontractor belonging to the

same industrial group as the Contractor, or in whom the Contractor has acontrolling interest, or vice versa, the main Contractor shall ensure that theArmed Forces are granted access to all relevant financial information bythe subcontractor. The same principle shall apply for agent agreements.The procurement authorities may also decide that these regulations shallapply to other subcontractors.


b The Armed Forces' control body shall have complete access todocumentation and handbooks of the financial accounting- & managementinformation system.

1.5 ConjidentialityThe Armed Forces are responsible for ensuring that all information,figures, data etc which they acquire knowledge of are treated asconfidential, and are not disclosed to third parties. The Office of theAuditor General, however, shall have access to all information that theydeem necessary for carrying out their audits.

2 Cost Accounting Method2.1 General

Costs which according to these regulations are not to be included in thecost estimate, will be disapproved by the procurement authorities. Costsincurred prior to the Contract being entered into are only to be approved ifthis has been explicitly agreed in the Special Contract Provisions. Costsrelated exclusively to contracts should, in principle, be registered andtreated as direct costs. However, these must not include costs that arecovered by the overhead cost applied by the Contractor.

2.2 Calculation method (specijication ofpricingproposal)Preferably, the cost of executing contracts shall follow the full costconcept, and be made up of the following main cost elements:- direct material costs- direct labour costs- other direct costs- indirect costs- independent research and development expenses- capital cost, based on interest-bearing capital.Cost allocation must be made on the basis of consistent guidelines.

2.3 Direct Material CostsThis is the Contractors' cost ofmaterials that are directly attributable to theproduct. Any material costs connected with rejects, reworks, or scrappingare to be included in this cost element. They are to be charged directly tothe order for materials used. Materials requisitioned from stock are to beaccounted for in accordance with consistent application of GenerallyAccepted Accounting Principles. Actual withdrawals from stock, lessexcess materials, are to be registered. The costs of materials shall bereduced by the discounts that the Contractor receives, or could haveobtained. The price level in the calculation must be in accordance with thebase level in the tender.

2.4 Direct Labour CostsLabour rates comprise pay and other costs that can be allocated to aspecific cost objective. Pay to other personnei is to be treated as indirectcosts. Overtime pay will only be accepted if this is stated in the SpecialContract Provisions. Man-hour consumption shall be calculated on theassumption that:

Form 5055 (Sept 2004) 3

- the specified man-hour consumption is commensurate with theContractor's avai1ab1e capacity and p1anned production period

- the proposed man-hour consumption is based on actua1 cost ca1cu1ationsfor previous, similar productions,

- consideration has been given to leaming curves and expectedrationalization

- the number of direct labour hours does not include time which,according to the Contractor's cost recording, is to be considered asindirect labour time.

2.5 Other Direct CostsComprise all other direct costs which don't conflict with artic1e 2.1 above.For example, allowable deve10pment and construction costs, too1smanufactured by the Contractor, equipment and other nonrecurring costs.

2.6 Indirect CostsUnless specia1 conditions indicate otherwise, the indirect costs shall, as aminimum, be allocated between the following cost centres and costgroups:- one or more purchasing or material handling centres- one or more production centres- one or more sa1es and administration departmentsThe Contractor must be ab1e to document the actua1 costs which form theal1ocation basis for indirect costs. Cost allocation guidelines must bedesigned to ensure that indirect costs are reasonably apportioned to thecost drivers.

a Material Handling OverheadThis item comprises indirect costs re1ated to handling materials, stockmanagement, transport costs (if any), purchasing, quality control etc.These increments are calculated as the ratio of material handling costs tototal material costs.

b Manufacturing OverheadThis item comprises indirect costs which can be apportioned to theproduction centre(s}. Examp1es are the costs of pay to foremen,depreciation on machinery and too1s, factory rent, electricity, heating, andother running expenses. The overhead is to be calculated either as the ratioof the production centre's indirect manufacturing costs to total directhours, or as the ratio of total indirect manufacturing costs to total directlabour-cost.

c General, Sales and Administrative CostsThis item includes the company's sa1es and administration costs.

Examp1es are the costs of the finance/accounting departments, personne1office, sa1es and marketing, depreciation on buildings and officeequipment, and other general expenses. The overhead is normal1yca1culated as the ratio of the company's total sales and administration coststo total production costs.

d Depreciation

Form 5055 (Sept 2004) 4

Depreciation on fixed assets shall be calculated on the basis of historicacquisition costs, according to a systematic depreciation spread over theestimated useful economic life of the asset. The calculation shall be inaccordance with Generally Accepted Accounting Principles (GAAP).

It is assumed that business management and accounting considerationsshould be used for appraising and depreciating assets. As a rule, the sameconsiderations should apply for appraisal of contracts with the NorwegianArmed Forces.

In those cases where it can be documented that the machinery andequipment are subject to exceptional wear and tear due to a contract withthe Armed Forces, separate depreciation rates may be agreed in the SpecialContract Provisions. Depreciation in subsequent years will be reducedaccordingly.It is possible to demand that extraordinary costs of repair and maintenancebe capitalized.

e Marketing costsThe Armed Forces accept a proportional share of the marketing costs,provided that these are apportioned to all products/contracts according tospecific criteria (principle ofproportionality).For ca1culation purposes, the Contractor can request that non-recurringexpenses related to major marketing campaigns may be amortized overseveraI years.

3 Unallowable CostsIn order to avoid unreasonable charges to Armed Forces' contracts, somecosts are regarded as unallowable. These costs inc1ude:- depreciation on buildings, machinery and equipment which, by

agreement, have been paid for, or will be paid for by the Armed Forces.actual interest costsforeign exchange losseslosses on contracts and de1iveries, inc1uding insurance against loss of a

contractpenalties, fines and compensatory damages, costs and legal fees forlegal action, or preparation of suchproduct (oriented) development and construction costs, which are notrelated to the Armed Forces' contractmaterials wastage above and beyond normal rejection, scrapping, and

reworkgifts which are not tax deductible.entertainment costs which are not deductible for tax purposes.premium for special life/pension insurance benefiting specific

individualscosts conceming the Contractor's reorganizations, ownership structureand/or legal status etc, and related financing costsstate and municipal income taxcosts which are charged directly to a contract may not be inc1uded as anindirect cost, and vice versa

Form 5055 (Sept 2004) 5

- if a unallowable cost is inc1uded in an allocation basis, the base is not tobe reduced by the (amount of the) unallowable cost.

Costs which by nature, description or size are c1early unreasonable inrelation to the Anned Forces contract, are regarded as unallowable. Sincethis list cannot inc1ude all cases, it must be regarded as non-exhaustive.

4 Independent Research and Development ExpensesResearch and Development costs are the measurable costs that accrue tothe Contractor as a result of activities carried out to further develop thecompany's general and technological know-how and leve1 of competence.

In addition, development activities where the outcome is relevant to allproducts in a product group which represent a significant part of thecompany's total product range, or represents know-how and competencebuilding re1ated to the Armed Forces' expected needs can be approved asIndependent Research and Deve10pment Expenses.

Direct development costs associated with concrete projects (productoriented deve1opment) are to be paid by the purchaser.

Independent Research and Deve10pment costs are calculated as apercentage mark-up of operating costs, normally limited to a maximum of4 percent. The rate is only used after an assessment of the developmentactivities and their associated costs.

Contractors who believe they are entitled to have Independent Researchand Development costs covered are expected to prepare annual statementsand descriptions of their total development activities.

5 Capital CostThe capital value used for calculating capital cost and profit/riskcompensation is termed interest-bearing capita!. It represents that part ofthe Contractors essential operating assets which is financed by owner'sequity and interest bearing debts.. The value is based on total assets as percurrent balance. The total balance sheet value is reduced by the value ofnon-essential operating assets and non-interest-bearing debt. Interestbearing capital shall be assigned areturn based on a Calculated InterestRate.

The Calculated Interest Rate shall be equal to average "annual interestrates (paid in arrears), monthly average calculation of the interest onrepresentative 10 Year Government Bonds" for the preceding 12 months,plus 1,5 percentage points. The interest rate is intended to compensate fora company's average cost of capital, both short-term and long-term.

For contracts subject to cost control an average interest rate for each yearof the contract implementation period should be established.When calculating the mark-up for capital cost the following equationsshall be used:

Form 5055 (Sept 2004) 6

(1) K(%) = R (r) - yield 100D

where:KRrD

Yield

=

=

=

Mark-up for Capital CostInterest-bearing CapitalCalculated Interest RateContractor's total operating cost based on the samestructure as the calculation method in part 2.2

deduction of retum received on liquidassets accepted as part of essential operating assetsbased on the following calculation:

(2) Yield =(Accepted liquid assets ) *o5r( lnterest - hearing debt and equity )1+ O,5r ' Total debt and equity

6 ProfitlRisk compensationThe profit is added to owner's equity to cover risk. The profit shall covergeneral business risk, and any special risks. General business risk (ul) isfixed at 2 percent of Interest-bearing Capital (R). Special risk (u2) is riskassociated with individual contracts and can only be covered when theContractor proves what special risk he is exposed to. Such risks shall bespecified as detailed as possible in the Contract. Special risk is calculatedas a percentage of Interest Bearing Capital (R).

Special risk is dependent on:

A The duration of the ContractB Complexity/ degree of innovationC Relative size of the Contract in relation to the Contractor's total

contract portfolioD Contract type

Relationship between risk increment and risk reduction

Risk element Basis Deduction Deduction Totalpoint c point d

Duration of 0-4,5% 70%-0% 100-0% 0-4,5%Contract

Complexity 0-12,0% 70%-0% 100-0% 0-12,0%

Total increment 0-16,5% 70%-0% 100-0% 0-16,5%u2

Calculation ofu2

(3) u2 =(a+b)x(l-c)x(l-d)

Form 5055 (Sept 2004) 7

Where:

u2 = special risk measured as a percentage of Contract operating costsa = risk increment conceming the duration of the Contractb = risk increment conceming the Contract's level of

complexity/innovationc = reduction of risk according to the relative size of the Contractd = reduction ofrisk due to contraet type

Ca1culation ofmark-up for total risk compensation:

7 Price adjustmenta The price of future acquisitions must be based on a given cost leve! at a

given point in time prior to the Contract being entered into. In such cases,the contract may specify how the price is to be adjusted later, in order toreflect changes in the cost leve! during the contraet period. This onlyapplies to changes beyond the Contractor's contro1. To achieve this, aprice escalation formula must be linked to the basic price.

b In the case of delayed de!iveries which are not caused by the ArmedForces or force majeure, compensation shall not be awarded for increasesin cost ofmaterials or labour for the duration of the delay.

c Special rules and regulations apply in cases when the authorities haveintroduced salary and/or price freezes. These may completely or partlyoverride the price adjustment conditions of the Contract.

d The price escalation formula must be formulated so that none of the partiesgain nor lose from cost leve! fluctuations. As a general rule, a priceadjustment clause should only be applied to contraets with a duration ofone or more years. For contracts of shorter duration, the risk associatedwith expected cost variation is of lesser magnitude. Any anticipatedvariation should therefore be negotiated and included in the contract price.

Form 5055 (Sept 2004) 8

Vedlegg til forespørsler.

Spørsmål vedrørende tekniske data for kodifisering iforbindelse med materiellanskaffelser

Forsvaret

Bl 5006 (Mars 2008)

1. Den valgte leverandør forventes å oppfylle kravene i vedlagte blankett 5004«Kodifiseringsklausul». Vedlagte skjema "Databehov for kodifisering" vil bli benyttet forinnsamling av data i en fremtidig kontrakt.

2. Leverandøren skal svare på følgende spørsmål så nøyaktig som mulig:

a. Har det tilbudte utstyret, deler av dette, inkludert spesialverktøy, tidligere blitt leverttil Forsvaret i produksjonslandet, andre NATO-land eller et IKKE-NATO land?Hvis ja, hvilke land?

b. Har det tilbudte utstyret, deler av dette, inkludert spesialverktøy tidligere blittkodifisert i henhold til NATO kodifiseringssystemet.Hvis ja, hvilke land?

C. Er det tilbudte utstyret, deler av dette, inkludert spesialverktøy produsert av Deresfirma?Hvis nei, angi hvem som er produsenten med navn, adresse, telefonnummer oghvilke artikler dette gjelder.

d. På hvilke språk er reservedelslister, identifikasjonsmateriell og tekniske håndbøkertilgjengelige?

e. På hvilke medium er reservedelslister, identifikasjonsmateriell og tekniske håndbøkertilgjengelige?

f. Hvordan formidles endringer til kunden på partnummer, erstatningsartikier,hovedutstyr og dets komponenter.

g. Kan det leveres kryssreferanselister mellom partnummer og kjente NATOkatalognumre?

h. Kan det leveres dokumentasjon som angir mål, vekt og ytelseskarakteristika forartikler produsert av deres firma?Hvis nei, angi hvilke artikler og årsak.

l. Kan tilsvarende dokumentasjon leveres fra leverandører/underleverandører?Hvis nei, angi hvilke artikler og årsak.

Bl 5006 (Mars 2008)

Annex to invitation to tender.

Questionnaire for cataloging data in connection withproeurement of materiel



1. The selected contractor will be required to fulfil the content of the enc10sed "StandardClause for Codification", Fonn 5054. Enc10sed fonn "Required codification data" will beused for collection of data in a prospective contract.

2. The contractor is requested to answer the following questions as exact as possible:

a. Is the equipment offered or any part thereof, inc1uded special tools, delivered to theanned forces in the producing country, other NATO- countries or NON- NATOcountries?If yes, which countries?

b. Is the equipment offered or any part thereof, inc1uded special tools, earlier codifiedaccording to the NATO- codification system?

c. Is your finn the true manufacturer of the equipment offered, or any part thereof,inc1uded special tools?Ifnot, state the true manufacturer's name, address, telephone number, e-mail, and therelated parts.

d. In which language are spare parts lists, identification materie1 and technical manualsavailable?

e. In which media are spare parts lists, identification materiel and technical manualavailable?

f. In which way are the customer infonned about new part numbers, substitutes andchanges to main components and re1ated parts?

g. Is your finn able to deliver cross reference lists between reference numbers andknown NATO-Stock Numbers?

h. Is your finn able to deliver documents about measure, weight and perfonnancecharacteristics for the parts produced by your finn?If negative: State items and reasons.

1. Are the same documents also available from vendors/ sub suppliers items?If negative: State items and reasons.


~Contraet no.

~~~TheArmed PROPRIETARY RIGHTS TO

Forces DEVELOPMENT CONTRACT SOFTWARE

~V

1. The Armed Forces acquires full and exc1usive rights to the developed software. Thisentails that the Armed Forces have the right to transfer their proprietary rights to thirdparties without additional compensation to the contracted party.

2. The contracted party is not entitled to use the developed software or parts thereof(without written consent from the Armed Forces), for instance by making the software orparts thereof, be it the original or modified version, available to third parties.

3. The Armed Forces obtains exc1usive rights to duplicate and distribute both system andusers' guides/manuals/documentation, inc1uding the right to distribution and display in amachine-readable mode. The Armed Forces also obtains the right to amend thedocumentation. The Armed Forces can transfer their rights according to this paragraphto a third party.

4. The contracted party guarantees that neither the software nor parts thereof violates anyproprietary rights or other rights. The contracted party also guarantees that there are nothird party rights to the software, documentation, or parts thereof, which might limit theArmed Forces' right to utilise their proprietary right.

5. The Contracted party is obligated to transfer all copies of the software to the ArmedForces, to inc1ude draft versions that are in the Contracted party's possession when theproject or agreement ends. The same applies for copies of the system- or usermanuals/documentation. If a physical transfer is not feasible, then the contracted partyshall ensure that all of the above mentioned copies are destroyed in a satisfactorymanner.


Form 5007

Regulations on Industrial Co-operation Related to Defenee Acquisitionfrom Abroad

REGULATIONS ON INDUSTRIAL CO-OPERATION RELATED TO DEFENCEACQUISITION FROM ABROAD

Part 1 General Principles 4

1.1 LEGAL BASiS 41.2 OBJECTIVE 41.3 SCOPE AND ApPLICABILITV 41.4 RESPONSIBLE AUTHORITY 41.5 LEGAL STATUS 41.6 EXEMPTIONS 4

Part 2 Key Aspects Related to Implementation 4

2.1 SCOPE OF ApPLICATION 42.1.1 Acquisitions Subject to the Provisions of these Regulations 42.1.2 Threshold Value , 52.1.3 Conditional Framework Agreements for Industrial Co-operation 52.1.4 Conditional Industrial Co-operation Agreements, Additional Acquisitions 52.1.5 Acquisitions from Norwegian Principal Suppliers 6

2.2 PROCEDURAL REQUIREMENTS FOR ENTERING INTO INDUSTRIAL CO-OPERATIONAGREEMENTS 6

2.2.1 Requirements for the Supplier's Offer 62.2.2 Plan for Industrial Co-operation 62.2.3 Industrial Co-operation as an Evaluation Criterion 62.2.4 The Negotiation Procedure 6

2.3 GENERAL REQUIREMENTS CONCERNING INDUSTRIAL CO-OPERATION AGREEMENTS 62.3.1 Use of Standard Agreements 62.3.2 Language Requirements 72.3.3 Governing Law 72.3.4 Public Disclosure 72.3.5 Implementation Costs Carried by the Supplier 7

Part 3 Requirement for Industrial Co-operation 7

3.1 THE INDUSTRIAL CO-OPERATION COMMITMENT 73.1.1 Scope 73.1.2 Category Allocation 7

3.2 PERFORMANCE OF THE COMMITMENT 73.311FE-CVCLE CLAUSE 73.4 INDUSTRIAL PROJECTS 8

3.4.1 Approval 83.4.2 Requirement of Technological Content, Areas of Priority 83.4.3 Categories 83.4.4 Norwegian Partners in Industrial Projects 93.4.5 Direct Industrial Co-operation 93.4.6 Project Types 93.4.7 Requirement of Causality 10

3.5 VALUATION 103.5.1 General Criteria 103.5.2 Requirement for Value Added in Norway 113.5.3 Use of Multipliers 11

3.6 EARLv INDUSTRIAL CO-OPERATION 113.7 CREDITING 11

3.7.1 Time of Crediting 113.7.2 Up-front Credit 123.7.3 Approval of Credit in Category Il and Ill 12

3.8 AGREEMENT PERIOD, MILESTONES 123.9 PENALTV CLAUSES 12

Part 4 Transfer of Credit 12

4.1 BANKING AGREEMENT 12

2


4.2 EXCESS CREDIT 134.3 TRANSFER OF CREDIT IN BANKING AGREEMENTS 134.4 SWAPPING ARRANGEMENTS 13

Part 5 Reporting and Follow up 13

5.1 ANNUAL REPORTING FROM THE SUPPLlER 135.2 ACCESS TO INFORMATION 135.3 REQUIREMENT OF OBJECTIVITY 135.4 OBLIGATlONS OF NORWEGIAN PARTNERS 13

Part 6 Breach of Contract 14

6.1 SUPPLlER'S BREACH OF CONTRACT 14

3


PART 1 GENERAL PRINCIPLES

1.1 Legal BasisThe Regulations on Industrial Co-operation Related to Defence Acquisition from Abroad (RIC)are pursuant to the Norwegian Acquisition Regulations for the Defence Sectorl (ARF), section1.10, and are an attachment to the ARF.

1.2 ObjectiveIndustrial Co-operation related to defence acquisition shall contribute to the development of acompetitive industry in Norway within areas of importance to the further development of theNorwegian Armed Forces, provided that this is considered to meet the Norwegian ArmedForces' demands.

Industrial Co-operation is an important tool in the implementation of the strategy of industrialpolicy related to the Norwegian Armed Forces' acquisitions.

4

1.3 Scope and ApplicabilityRIC is established by the Royal Norwegian Ministry of Defence (MoD) and applies to MoD andall its subordinate entities when entering into agreements on industrial co-operation.

1.4 Responsible AuthorityMoD has the overall responsibility for the establishment and supervision of Industrial Cooperation related to acquisitions from abroad. MoD may delegate its authority in accordancewith the provisions of these Regulations to subordinate entities.

MoD may establish reference groups comprising representatives from the Norwegian ArmedForces, the industry and other relevant stakeholders, either to discuss general aspects ofindustrial co-operation, or particular aspects related to specific acquisitions.

1.5 Legal StatusRIC has legal status as internal instructions.

RIC does not itself confer any legal rights on current or potential suppliers. If any of theprovisions of RIC are to be included in a contract or an order as part of its terms, this mustexplicitly follow from the Industrial Co-operation Agreement and the contract.

1.6 ExemptionsMoD may adopt exemptions from the provisions set forth in these Regulations.

PART 2 KEY ASPECTS RELATED TO IMPLEMENTATION

2.1 Scope ofApplication

2.1.1 Acquisitions Subject to the Provisions of these Regulations

RIC applies to acquisitions of goods, services and materiel from foreign suppliers, subject to theexceptions set forth in the following paragraphs. RIC further applies to transactions where thesupplier is registered in Norway, whereas significant parts of the delivery are produced abroad.

l In these regulations, «Defenee Sector» denotes MoD and its subordinate entities.


5

RIC also applies when the acquisition is conducted in accordance with Lov om offentligeanskaffelser (The Public Procurement Act) of 16 July1999 nr. 69 (LOA), and Forskrift omoffentlige anskaffelser (Regulation on Public Procurement) (FOA), provided that the acquisitionmay benefit from the exemption in LOA § 3.

RIC also applies to acquisitions conducted in accordance with the ARF, section 1.5.1, b and c.

As a rule, an exemption to RIC will be given in multinational co-operation projects where thevalue of the contribution from the Norwegian industtY is equal to the Norwegian financialinvestments.

2.1.2 Threshold Value

Industrial Co-operation Agreements are mandatory in all f9reign acquisitions that involvecontract values ofNOK 50 million or more, excluding VAT (hereafter the «threshold value»). Abinding Industrial Co-operation Agreement must be entered into before the acquisition contractis concluded.

Administrative fees incurred when acquisitions are made under international (armaments) cooperation arrangements or other nations' public supply schemes etc. shall not be included in thebasis for calculation. Administrative fees that are to be excluded from the basis of calculationmust be fully documented by the supplier.

VAT, eustoms and other charges imposed by Norwegian authorities are not to be included in thebasis for calculation.

2.1.3 Conditional Framework Agreements for Industrial Co-operation

Suppliers to the Norwegian Armed Forces, which during a five year period may be awardedmultiple contracts separately not exceeding the threshold value, must sign a conditional framework Industrial Co-operation Agreement if the aggregate contract value might exceed thethreshold value. The conditional framework agreement becomes effective as soon as theaccumulated contract value during the revolving five year period exceeds the threshold value.

Whenever a framework agreement becomes effective, all subsequent contracts concerning thesame supplier are subject to the framework agreement, regardless of the contract value.

2.1.4 Conditional Industrial Co-operation Agreements, Additional Acquisitions

When contracts are entered into with foreign suppliers, of which the aggregate contract value, ifoption(s) are exercised, will exceed the threshold value, a conditional Industrial Co-operationAgreement must be entered into. The same applies when it is likely that potential futureadditional acquisitions of the same or similar type ofmateriel from the same supplier within asubsequent five year period will exceed the threshold value. Such a conditional Industrial Cooperation Agreement becomes effective when the aggregate contract value exceeds the thresholdvalue.

If an Industrial Co-operation Agreement is already entered into with a supplier, and an additionalacquisition consists ofthe same or similar type ofmateriel (from the same supplier), thepreviously entered into Industrial Co-operation Agreement shall be increased with a value equalto the additional acquisition.

2 In these regulations, «Norwegian industry» means businesses with development and/or production activities inNorway and registered in the Brønnøysund Register Centre. «Foreign supplier» denotes a supplier which is notregistered in the Brønnøysund Register Centre.


6

2.1.5 Acquisitions from Norwegian Principal Suppliers

For aequisitions where the main supplier is loeated in Norway, but where signifieant parts ofthedelivery is produced abroad, and sueh an individual part on its own exeeeds the threshold value,an Industrial Co-operation Agreement with the foreign subcontractor is normally required.

2.2 Procedural Requirements for Entering into Industrial Co-operationAgreements

2.2.1 Requirements for the Supplier's Offer

In its offer, the supplier is not permitted to require an exemption from an Industrial Co-operationAgreement, submit an alternative offer without an Industrial Co-operation Agreement, or makereservations from parts of the provisions of these Regulations or from articles in the relevantstandard agreements. Sueh offers will be rejeeted.

2.2.2 Plan for Industrial Co-operationIn re1ation to aequisitions ofwhieh the eontraet value is NOK 500 million or more, MoD will, ineo-operation with the Norwegian Armed Forees, the industry and other affeeted parties, developa plan for industrial eo-operation. Sueh a plan should be developed at an early stage, and may beincluded in the invitation to tender.

In relation to aequisitions ofwhieh the contraet value is less than NOK 500 million, an industrialeo-operation plan eould be deve10ped if the aequisition is of sueh nature that it seems likely thatthe Norwegian industry will be able to provide substantial parts of the de1ivery in eo-operationwith foreign suppliers. In addition, it should be possible to establish a strategie eo-operationbetween the Norwegian industry and the foreign supplier, so that the aequisition provides animportant eontribution to maintenanee or deve10pment of the eompetenees of the Norwegianindustry in areas ofimportanee to the Norwegian Armed Forees.

In re1ation to other aequisitions, MoD may deeide to deve10p a plan for industrial eo-operation.

2.2.3 Industrial Co-operation as an Evaluation Criterion

Although eost and performanee, as well as time of de1ivery, are the essential eriteria in theevaluation of offers, MoD will put eonsiderable emphasis on the supplier's proposed industrialco-operation plan in the overall evaluation. See also Seetion 2.2.1.

MoD's evaluation will also include an assessment of a potential supplier's past performaneeunder both eompleted and ongoing Industrial Co-operation Agreernents. This assessment alsoincludes other entities or departments within the same eorporationlindustrial group, even whenthese are loeated in other eountries than the potential supplier.

2.2.4 The Negotiation ProcedureThe aequisition authority is not permitted to sign a eontraet with a supplier until an IndustrialCo-operation Agreement between MoD and the supplier has been finally negotiated.

2.3 General Requirements Concerning Industrial Co-operation Agreements

2.3.1 Use of Standard AgreementsStandard agreements prepared by MoD in aeeordanee with the provisions set forth in theseRegulations are the basis for the negotiations with the supplier. Exemptions from the provisionsor the standard agreements are only granted in aeeordanee with Seetion 1.6.


7

2.3.2 Language RequirementsIndustrial Co-operation Agreements shall be in the English language (United Kingdom).

2.3.3 Governing LawIndustrial Co-operation Agreements are governed by Norwegian law.

Norwegian courts of general justiee or courts of arbitration established according to the Norwegian Arbitration Act have exc1usive jurisdietion to hear any legal disputes arising from theIndustrial Co-operation Agreements.

2.3.4 Public DisclosureAs a rule, the Industrial Co-operation Agreements are exempted form public disc10sure inaccordance with Offentlighetslovens (the Public Information Act) section 5.1, cf. Forvaltningslovens (the Public Administration Act) section 13.2. However, the value of the agreement, theremaining obligations, and supplier's name are normally regarded as information subject topublic disc1osure.

2.3.5 Implementation Costs Carried by the SupplierThe supplier must carry all Hs own costs related to the practical management and implementationof the agreements, such as, but not limited to, administration and travel expenses. Such expensesare not to be deducted from the suppliers commitments under the agreement.

PART 3 REQUIREMENT FOR INDUSTRIAL CO-OPERATION

3.1 The Industrial Co-operation Commitment

3.1.1 ScopeThe supplier must undertake to carry out industrial co-operation equal to a minimum of 100 % ofthe value of the basis of calculation, as described in Section 2.1.2 (hereafter «the Commitment»).

For all acquisitions, a substantial part of the Commitment must be covered by binding contractswith the Norwegian industry prior to the Norwegian Armed Forces entering into an agreementwith the supplier.

3.1.2 Category Allocation

At least 50 % ofthe Commitment must be fulfilled within Category I, and a maximum of25 %ofthe Commitment maybe fulfilled byuse ofCategory Ill, as defined in Section 3.4.3.

3.2 Performance of the CommitmentThe responsibility for performance ofthe Commitment rests with the supplier. The supplier mayinvolve his parent company, associated companies, subsidiaries or subcontractors, provided thatthese are located outside Norway.

3.3 Life-Cycle ClauseIn relation to acquisitions where upgrades, updates and maintenance of the equipment areexpected, the supplier must commit to implement industrial co-operation in relation to allpotential future contraets related to the equipment when entering into the main contract. This isdone by establishing a long term Industrial Co-operation Agreement when entering into the maincontract.


8

3.4 Industrial Projects

3.4.1 Approval

All industrial projects are subject to MoD approval before execution. Category, type ofproject,estimated values and multipliers are established at the time of approval. MoD determinesstandard procedures for such approvals.

3.4.2 Requirement of Technological Content, Areas of Priority

The projects should employ an equal or higher technologicalleve1 than the products procured bythe Norwegian Armed Forces. Acquisition of Norwegian raw materials or 10w-tech products willnot be approved.

Based on the demands of the Norwegian Armed Forces, and in consultation with the Norwegianindustry, MoD has identified eight areas oftechnological competence that shall give guidance tothe industrial co-operation. These are:

1. Information and communication technology2. System integration and architecture3. Missile technology and autonomous weapon and sensor systems4. Underwater technology and sensors5. Simulation technology6. Weapon and missile propulsion technology, ammunition and military explosives7. Material technology8. Maritime technology

A significant part of the projects should be within the currently applicable technologycompetence areas.

Projects that contribute to the maintenance, development or creation of system competences ofimportance to the Norwegian Armed Forces, are given priority.

3.4.3 Categories

Industrial projects must be within one of the three following categories:

Category I: Strategic projects

Category Il: Non-strategic, defence related projects

Category Ill: Security re1ated projects and dual use projects

Strategic projects are those that are considered to be of strategic importance to both theNorwegian Armed Forces/the national security and the Norwegian industry. These are projectsthat contribute to the development and enhancement of national competence within one or moreof the technology competence areas.

Defence related projects are projects that comprise military materiel and services, as well asrelated technology, and which are mainly used by a nation's armed forces.

Security related projects are projects that comprise materiel, services and related technology,which are made use of in the protection against non-military threats to the security of the society,and other vital security interests.


9

Dual use projects3 are projects which are relevant to both the civilian and military sectors,including technology not specially constructed or modified for military use. Projects whichcomprise development of expertise and technology in the civilian sector, in areas that maybecome of great importance to the Norwegian Armed Forces in the future, may also be approvedin this category.

3.4.4 Norwegian Partners in Industrial Projects

The Norwegian partner in industrial projects must be from industry or research and developmentcommunities located in Norway. In cases where it is important to maintain or establish systemsor maintenance competence within the Norwegian Armed Forces, entities within the NorwegianDefence Sector may be approved as a Norwegian partner.

In the event that a Norwegian partner is not acting in accordance with, or previously has notacted in accordance with, the Norwegian Defenee Acquisition Regulations (ARF), section 1.8.7with attachments, and/or ARF, section 2.10, MoD may reject to approve proposed industrialprojects where such a Norwegian partner is involved.

3.4.5 Direct Industrial Co-operationThere is no general requirement of direct industrial co-operation, i.e. projects that include subcontracts to the acquisition in question. However in particular cases, direct industrial cooperation may be required if considered to be of great importance to the Norwegian ArmedForces.

Approval of direct industrial co-operation projects proposed by the supplier is only given whenthe following conditions are met:

• The projects must not in a life-cycle perspective entail increased costs in relation to thedelivery to the Norwegian Armed Forces, e.g. they must not result in the creation ofunnecessary duplication of production lines.

• The Norwegian company must be competitive.

• The projects must normally constitute a significantly larger part of the production series thanthe Norwegian Armed Forces' acquisition.

3.4.6 Project TypesThe following types of industrial projects may be approved:

a) Technology co-operation

b) Assistance related to market development and market access

c) Co-operation related to research and development

d) Acquisition of defenee materiel, defenee and security related products or dual useproducts from Norwegian industry. Acquisition of defence materiel developed andproduced in Norway, by the authorities of the supplier's home country or other countrieswill normally be accepted as industrial co-operation if the acquisition contributes tomarket access for the Norwegian industry

e) Transfer of technology and know-how to a Norwegian partner

3 These projects should not be in conflict with Article 123 of the EEA Agreement. For dual use projects and projectsthat comprise development of expertise and technology in the civilian sector, a separate assessment is needed.


10

f) Investments that contribute to strengthening of the competitiveness of the Norwegianindustry

Technology co-operation denotes projects where the Norwegian and foreign partner participateon an equal basis and contribute fairly equal towards producing the next generation ofproducts,preferably on a system leve1.

3.4.7 Requirement of CausalityIn general, industrial projects must be based on the fact that an Industrial Co-operation Agreement has been entered into.

The continuance of an existing business relationship will normally not be approved. An increasein size of the business or changes in the product portfolio may however be accepted, providedthat this results in increased business activity or development of technology and/or productioncapacity.

3.5 Vaiuation

3.5.1 General CriteriaWhen valuating industrial projects, the following elements must be assessed:

a) Technology co-operation• The value of the Norwegian partner's export ofproducts resulting from the technology

co-operation• The value of the foreign partner's contribution to the technology co-operation• The Norwegian partner's proprietary rights to technology and know-how

b) Assistance re1ated to market deve10pment and market access• The value of tumover resulting from the assistance

c) Co-operation related to research and development• The value of contracts the foreign partner places with Norwegian partner• The value of the foreign partner's partial financing of other contracts with the

Norwegian partnerThe Norwegian partner's selffinanced contribution or the foreign partner's contributionoutside Norway are not credited.

d) Acquisition of defence and security related products or dual use products from theNorwegian industry• Sales value of the product(s) in question

e) Transfer oftechnology or know how to a Norwegian partner• The value of the Norwegian partner's export ofproduct(s), resulting from the techno

logy transfer• The value of the foreign partner's concrete and measurable contribution to the techno-

logy transfer• Potential market value of the technology or know how in question• The Norwegian partner's rights to technology and know howThe foreign partner must establish that the Norwegian partner's export exceeds ten timesthe credited value.

f) Investments that contribute to the strengthening of the Norwegian industry' scompetitiveness• Amount of funds invested


11

Purehases of shares and the ereation of/payments to investment funds are not eredited.

Projeets that qualify as severai project types are valuated separately under eaeh type for thequalifying part.

3.5.2 Requirement for Value Added in NorwayOnly the part ofvalue added in Norway by an industrial projeet is credited aeeording to Section3.5.1. When the project valuation is based on production, and the Norwegian share of the valueadded exceeds 80 %, the project will reeeive 100 % credit. The Norwegian part of the valueadded will not be eredited if this constitute less that 20 % of the total projeet value.

3.5.3 Use of MultipliersThe value of an industrial co-operation projeet ealculated it! aecordance with Sections 3.5.1 and3.5.2 maybe adjusted through use ofmultiplication factors.

The following factor seale may be applied for the various types of industrial projeets:

Technology eo-operation 1,0 - 5,0Assistanee related to market development and market aeeess 0,1 - 2,0Co-operation related to researeh and development 1,0 - 5,0Aequisition ofproduets 1,0Transfer oftechnology and know-how to a Norwegian partner 1,0 - 2,5Investments 1,0 - 5,0

Ifthe Norwegian partner is c1assified as a medium sized or small business4 (SME), a multiplierof 1.3 or 1.5 is applied in addition to the foregoing.

In cases where a Norwegian SME is subeontraetor to deliveries from larger Norwegianeompanies, where the deliveries have been aceepted as an industrial co-operation projeet, theadditional multipliers apply to the value of the SME part of the delivery.

In determining mu1tipliers, the project content will be evaluated against the objective oftheseRegulations, in addition to its categorization in aeeordanee with Section 3.4.3.

3.6 Early Industrial Co-operationPotential suppliers may apply for industrial project approval prior to signing the acquisitioneontraet. Possible conditions may be specified in separate agreements between MoD and thepotential supplier.

Potential suppliers that fail to win contraets are not entitled to make any c1aims againstNorwegian authorities for finaneial compensation of expenses incurred in early industrial eooperation proceedings.

3.7 Crediting

3.7.1 Time of CreditingApart from the exemption in Section 3.7.2, all completed projeet activities are credited in arrears.Jf an approved projeet has been duly implemented in aecordance with the documentation whichformed basis for the approval of the project, and progress can be satisfaetorily documented, theeredit may not be rejected unless any of the parties are in breach of the contraet.

4 According to EEA definition.


12

3.7.2 Up-front CreditIfthe tumover in a type (a) or (e) (as indicated in Section 3.5.1) project is realized onlyconsiderably into the future, a minor part of the expected project value may be subject to upfront credit. Such a part must not exceed 10 % of expected project value. Up-front credit will bededucted from the credit approved in arrears in accordance with Section 3.7.1.

3.7.3 Approval of Credit in Category Il and IIIWhen accumulated credit within category Il or Ill, either separately or combined, reaches thestipulated ceiling within the category (as stated in Section 3.1.2), no more credit will beapproved in that category(ies). Excess credit will be recorded, however, in case of an increase ofthe commitment. Such records do not confer any rights on the supplier for the conc1usion offuture banking agreements as described in Section 4.2.

3.8 Agreement Period, MilestonesThe Industrial Co-operation Agreement must state when the commitment shall be fulfilled in itsentirety. The agreement period is normally limited to ten years. If the period ofdelivery extendsbeyond ten years, the agreement period must, as a minimum, have the same duration as thedelivery period.

If the agreement period is from three to five years, a minimum of one milestone is mandatory.For five to eight year agreement periods, minimum two milestones are mandatory. For eight toten year agreement periods, minimum three milestones are mandatory. For agreement periodsmore than ten years, minimum four milestones are mandatory.

The agreement terminates when the commitment is fulfilled.

3.9 Penalty ClausesIf the supplier fails to fulfil the Commitment by the end of the Fulfilment Period, inc1udingstrategic content requirements, he is obliged to pay final compensation. The amount of the finalcompensation must be stated in the Industrial Co-operation Agreement, but shall not be less than10 % of the outstanding value.

Suppliers that fail to meet the milestones, are obliged to pay milestone compensation as stated inthe agreement. This shall not be less than 10 % of the outstanding value, as according to themilestone schedule. If stated in the agreement, the milestone compensation may be postponed,provided that a bank guarantee of an equivalent amount is issued. This bank guarantee will becancelled upon fulfilment of the milestone requirement. If at the expiration of the agreement, thesupplier still has not fulfilled the requirement in question, the milestone compensation may bededucted from the bank guarantee.

Payment of milestone or final compensation does not exempt the supplier from the commitment,and the agreement will remain in force until the commitment is fulfilled.

PART 4 TRANSFER OF CREDIT

4.1 Banking AgreementA banking agreement is an agreement between MoD and a foreign supplier that provides for anopportunity to accumulate credit which again may be credited (applied to) future Industrial Cooperation Agreements. Banked credit must not be used to fulfil more than 40 % of the IndustrialCo-operation Agreement that it is transferred to (applied to).


If otherwise not stated, accumulated credit is valid for a period of five years.

13

4.2 Excess CreditIf the supplier has earned excess credit at the expiration of the agreement, it may apply to haveexcess credit in Category I and Il transferred to a banking agreement.

For particularly important strategic projects, the supplier may request MoD for continuedcrediting after the commitment has been fulfilled. Such credit are transferred to a banking agreement.

4.3 Transfer of Credit in Banking AgreementsSuppliers that have entered into banking agreements may transfer banked credit to other departments/business units within the group or other undertakings where the supplier holds a minimum50 % ownership interest, to fulfil other industrial co-operation agreements. In special cases,MoD may approve third party transfers.

4.4 Swapping ArrangementsMoD may in special circumstances approve an application for swapping of industrial cooperation commitments, i.e. an exchange of industrial co-operation commitments betweenseverai parties.

PART 5 REPORTING AND FOllOW UP

5.1 Annual Reporting from the SupplierBy 31 March each calendar year, the supplier must submit a report comprising a request foractivities carried out the previous calendar to be credited. The supplier may not request credit foractivities carried out more that two years before. The report must be submitted in accordancewith the format prescribed by MoD. MoD will provide feedback to the supplier within 30September the same year.

5.2 Access to InformationThe Supplier, other foreign partners and Norwegian partners are obliged to grant MoD access toall project documentation and other information related to individual projects, whenever MoD sorequires and to the extent that MoD deems necessary. The parties are not permitted to concludeany agreements with each other, or with third parties, that restrict MoD's rights under thisprOVISlOn.

5.3 Requirement of ObjectivityThe supplier or other foreign partners must not enter into agreements with a Norwegian partnerwhich restricts the Norwegian partner's opportunity to convey his independent and objectiveevaluation of a proposed project, or other necessary information, to MoD. The supplier or otherpartners are not allowed to enter into agreements with a Norwegian partner that obligates theNorwegian partner to seek to inf1uence MoD or other Norwegian authorities, for instance bysupporting the supplier's demands concerning valuation, categorization, use ofmultipliers, etc.

5.4 Obligations of Norwegian PartnersWithout undue delay, the Norwegian partner in industrial projects is obliged to answer all MoDrequests related to annual supplier reporting or other demands for information. Upon completion


14

of the Industrial Co-operation Agreement, MoD may request that the Norwegian partner submitsa report which describes the benefits and value of the project.

PART 6 BREACH OF CONTRACT

6.1 Supplier's Breach of ContractBreach of commitments under an Industrial Co-operation Agreement are included in evaluationoffuture offers submitted by the supplier in competition for new contracts with the NorwegianArmed Forces. Failure to fulfil the obligations ofan Industrial Co-operation Agreement at theexpiration of the agreement will be considered as breach of commitment and lead to exclusion ofthe supplier from competition for future deliveries to the Norwegian Armed Forces, until thecommitment has been fulfilled.

In the event ofbreach of commitment related to a specific industrial project, MoD may reevaluate the approval of the project as well as consider revocation of already approved credit.

FORSVARET RETTIGHETER TILDATAMASKINPROGRAMMERI UTVIKLINGSKONTRAKTER

Kontrakt nr.

1. Forsvaret erverver full og eksklusiv disposisjonsrett til det utviklede program.Dette innebærer også at Forsvaret står fritt til å overføre disposisjonsrett til tredjepartuten ytterligere vederlag til oppdragstager.

2. Oppdragstager har ikke rett til å disponere over det utviklede program eller noen del avdette (uten skriftlig samtykke av oppdragsgiver), f.eks ved at programmet eller deler avdet i opprinnelig eller endret form gjøres tilgjengelig for tredjepart.

3. Forsvaret rar en eksklusiv rett til mangfoldiggjøring og distribusjon av både system- ogbrukerdokumentasjon, inklusive rett til distribusjon og fremvisning i maskinlesbar form.Forsvaret får også rett til å gjøre endringer i dokumentasjonen. Forsvaret kan overlateretten etter denne klausul til tredjepart

4. Oppdragstager garanterer at hverken datamaskinprogrammet eller deler av dette krenkerandes opphavsrett eller andre rettigheter. Oppdragstager garanterer også at tredjepart ikkehar rettigheter til programmet, dokumentasjon eller deler av dette som på noen måtebegrenser oppdragsgivers adgang til å utnytte disposisjonsretten.

5. Oppdragstager forplikter seg til å overlevere til oppdragsgiver alle eksemplarer avdatamaskinprogrammer, inklusive utkast, som er i oppdragstager sin besittelse nårprosjektet eller avtaleforholdet utløper. Det samme gjelder eksemplarer av system- ellerbrukerdokumentasjon. Hvis overlevering ikke er praktisk mulig, skal oppdragstagerforsikre seg om at slike eksemplarer er tilintetgjort på betryggende måte.

Bl 5009 (Mars 2008)

Contraet no.

TheArmed PROPRIETARY RIGHTS TOForces DEVELOPMENT CONTRACT SOFTWARE

1. The Armed Forces acquires full and exc1usive rights to the developed software. Thisentails that the Armed Forces have the right to transfer their proprietary rights to thirdparties without additional compensation to the contracted party.

2. The contracted party is not entitled to use the developed software or parts thereof(without written consent from the Armed Forces), for instanee by making the software orparts thereof, be it the original or modified version, available to third parties.

3. The Armed Forces obtains exclusive rights to duplicate and distribute both system andusers' guides/manuals/documentation, inc1uding the right to distribution and display in amachine-readable mode. The Armed Forces also obtains the right to amend thedocumentation. The Armed Forces can transfer their rights according to this paragraphto a third party.

4. The contracted party guarantees that neither the software nor parts thereof violates anyproprietary rights or other rights. The contracted party also guarantees that there are nothird party rights to the software, documentation, or parts thereof, which might limit theArmed Forces' right to utilise their proprietary right.

5. The Contracted party is obligated to transfer all copies of the software to the ArmedForces, to include draft versions that are in the Contracted party's possession when theproject or agreement ends. The same applies for copies of the system- or usermanuals/documentation. If a physical transfer is not feasible, then the contracted partyshall ensure that all of the above mentioned copies are destroyed in a satisfactorymanner.


\~~~~J\] 'f2l\V FORSVARET

"VEksemplar nummer Gradering

Anskaffelsesmyndighet for Forsvaret:

heretter benevnt

Leverandørens navn og adresse:

KONTRAKT

Kontraktsnummer

Leverandør

heretter benevnt - Leverandøren-er blitt enige om vilkårene i denne kontrakt om leveranse av

Kontrakten består av denne underskrevne side og etterfølgende vedheftede «Spesielle avtalevilkår»(i alt sider)

o vedheftede "Alminnelige vilkår ved anskaffelser", bl 5002 (revidert prO vedheftede nummererte vedleggO separate vedlegg som er identifisert i de "Spesielle kontraktvilkår"

Kontrakten erstatter alle tidligere dokumenter vedrørende leveransen, som forespørsel, tilbud,salgsvilkår og annen skriftveksel.

Anskaffelsesmyndighet for Forsvaret

Dato Underskrift Dato Underskrift

Navn og stilling

B15101 (Mars 2008)

Navn, grad og stilling

THEARMEDFORCES

OF NORWAY

CONTRACT

Copynumber Security Classification

Armed Forces Purchasing Authority:

Hereinafter referred to as

Contractor's name and address:

Contract Number

Contractor

Hereinafter referred to as - The Contractor -have agreed to the terms and conditions ofthis contract for delivery of:

The Contract consists ofthis signed form and the attached "Special Contract Conditions"(in total pages)

o Attached "General Purchase Conditions", Form 5052 (last revised )O attached numbered appendicesO separate appendices which are identifiedllisted in "Special Contract Conditions"

This Contract supersedes all previous documents related to the delivery, such as Request for ProposalOffer, Sales Conditions and other correspondence.

Armed Forces Purchasing Authority

Date Signature Date Signature

Name and position


Name, rank and position

j Løpende bestillingsnr:

FORSVARETBESTILLING

Bestillingen består av dette ark,Fortsettelsesark og vedlegg.

Leverandør:

Leverandørens kontaktperson:

Leveringsadresse:

Bestiller for Forsvaret (Avdelingsbetegnelse):

Forsvarets kontaktperson:

Godkjent av:Navn/stilling/gradDato:

Underskrifteks av faktura sendes følgende adresse:

Følgende spesielle vilkår gjelder for bestilling og de varer og tjenester som er beskrevet i leveransebeskrivelsen:

I. Bestillingsdato .2. Bestillingens totalpris .3. Avtalt leveringstidspunkt (dato/evt klokkeslett) ..4. Avtalte leveringsbetingelser .5. Avtalte betalingsbetingelser .6. Følgende alminnelige avtalevilkår gjelder for denne bestilling (bl. 5002) ..7. Referansedokument for bestillingen .8. Ansattnummer i Forsvaret (for faktura) .

LEVERANSEBESKlUVELSE(post nr., katalog nr., benevning, beskrivelse, enhet mengde, enhetspris, totalpris, øvrige spesielle vilkår mv.)

Bestillingsnummer må påføres all korrespondanse, fakturaer, fraktbrev, kollo mv. Varer og pakkseddel merkes også med postnr.Alle fakturaer må være merket med ansattnummer, se ovenfor pkt 8.

Bl 5103 (Mars 2008)

THEARMEDFORCESOFNORWAY

Consecutive purehase order no::

PURCHASE ORDERThe Purehase Order consists of thisform, continuation page andappendix/appendices.

Contractor:

Contractor' s point of contact:

Delivery address:

Armed Forces Purehaser (Department name):

Armed Forces' point of contact:

Approved by:Name!Position/rankDate:

signatureForward copy/copies ofinvoice to the fol1owing address:

The fol1owing special conditions are applicable for the purehase order and goods and services that are described in the description ofdelivery:

I. Order date .2. Total Purchase Order Price .3. Agreed delivery time (date/time if applicable) .4. Agreed delivery terms .5. Agreed payment terms ..6. The fol1owing General Purchase provisions apply for this Purehase Order (Form 5052)7. Purchase Order reference documents .8. Employee number (Invoice ref no) ..

DESCRIPTION OF DELIVERY(line item no., catalogue no., designation, description, unit quantity/amount, unit price, total price, other special conditions etc.)

All correspondance, invoices, consignment, notes, packages etc must be marked with Purehase Order number. In addition, goodsand consignment notes must be marked with postal code. Any invoice must be marked witb employee number (see 8 above).


FORSVARET

Løpende endringsnr:

ENDRINGSAVTALE

Kontrakts-lBestil1ingsnr. :

Leverandør:

Dato IUnderskrift

Navn - stilling

Gyldig fra dato: Ark i alt:

Anskaffelsesmyndighet for Forsvaret:

Dato IUnderskrift

Navn - stilling/grad

Antall vedlegg:

Økonomisk maksimal forpliktelse for Forsvaret

før denne endringen: etter denne endringen:

Endring av leveringstidspunkt som følge av denne endringsavtale:

før denne endringen: etter denne endringen:

Kontraktpartene er enige om at ovenfor angitt kontraktIbestilling endres således:

Med unntak av de endringer som er avtalt i denne endringsavtale, beholder alle vilkår og bestemmelser i kontraktenibestillingen innbefattet tidligere endringer - sin fulle gyldighet.

Bl 5106 (Mars 2008)

THEARMEDFORCES

OF NORWAY

AGREEMENTOFCHANGE

Consecutivemodification no:

ContractIPurchase Order No.: Valid From: Total number ofpages: Total number ofappendices:

Contractor:

Date ISignature

Name - position

Anned Forces Purchasing Authority:

Date ISignature

Name - position/rank

Maximum financial obligation for the Anned Forces: Change in delivery time as a result of this supplemental agreement:

Before this change:

IAfter tbis change: Before tbis change:

IAfter this change:

The Contracting parties have agreed that the above/Contract/purchase Order shall be changed as follows:

With the exception of the changes agreed in this supplemental agreement, all terms and conditions, prior changes included, shall remainfully valid.


~~~~ FORSVARET

W

ENDRINGSORDRE

Løpende endrings nr.

Kontrakts-/Bestillings nr: Gyldig fra: Ark i alt: Antall vedlegg:

Til Leverandør: Fra Anskaffelsesmyndighet for Forsvaret:

Med unntak av de endringer som er fastsatt i denne endringsordre, beholder alle vilkår og bestemmelser i kontrakten!bestillingen innbefattet tidligere endringer - sin fulle gyldighet.

Dato Underskrift Navn og stilling/grad:

I samsvar med ovennevnte kontraktIbestilling, skal følgende endringer gjøres gjeldende:

Bl 5107 (Mars 2008) Side 1 av 1

THEARMEDFORCES

OF NORWAY

CHANGE ORDER

Consecutive Changeorder no:

ContractIPurchase Order no: Valid from: Total number of pages: Number ofappendices:

Contractor: Armed Forces Purchasing Authority:

Except for the changes stipulated in the Change Order, all terms and conditions in the contract/change order- previous changesincluded- shall remain fully valid.

Date Signature Name and posit{on/rank

In accordance with the above ContractIPurchase Order, the following changes shall be implemented:

Form 5157 (March 2008) Page 1 of 1

FORSVARET SØKNAD OM ENDRING

Leverandørensendringssøknad nr.

Kontrakts-lBestillings nr:

Til Anskaffelsesmyndighet for Forsvaret:

Anmodning omendring fra dato:

Fra Leverandør:

Ark i alt: Antall vedlegg:

Søknaden skal omhandle foreslått endring i forhold tilinngått avtale, og konsekvensen av endringsforslaget forForsvaret. (Beskrivelse - Begrunnelse - Konsekvens)

Bl 5109 (Mars 2008)

Dato: Underskrift:

Navn og stilling:

Side 1 av 1


REQUESTFORCHANGE

Contractor's Requestfor Changeapplication no.

ContractfPurchase Order no:

To the Armed Forces purchasing authority:

Request for changevalid from:

From Contractor:

Total no. ofpages: Total no. ofappendices:

Date: Signature:

The application shall address/discuss the proposed change in Name and position:relation to the existing agreement, and the change proposal tothe Armed Forces. (Description - Argument-Consequence)

Fonn 5159 (Mllr~h 200R) 1 of 1

FORSVARETANMODNING OM FULLMAKT TIL Å

INNGÅ KONTRAKT

1. Ikke offentlig

§ pkt

2. Sikkerhetsgradering

3. Kontrakt nrlAnskaffelsesmyndighetens referanse

5. Anskaffelsesmyndighet for Forsvaret:

7. Anskaffelsen gjelder: mengde og type materiell

8. Opsjoner: mengde, frist for innfrielse

10. Kontrakttype:

4. Prosjektnr og navn

6. Leverandør: navn og adresse

9. Valgt innkjøpsmetode :O Apenlbegrenset anbudskonkurranseO Konkurranse med forhandling

(Lov om offentlig anskaffelser)O Forsvarets anskaffelsesprosedyreO Offentlig kunngjøringO Direkte utsendelse

11. Anbud/tilbud mottatt, dato

Prisglidning Ja O Nei ODagmulkt Ja O Nei ORoyaltyklausul Ja O Nei OKodifiseringsklausul Ja O Nei O

13. Total økonomisk forpliktelse som påføres Forsvaret vedkontraktsslutning

15. Differanse i forhold til plantall

16. Leverandøranalyse foretatt av

17. Kostnadsanalyse foretatt av

18. Kvalitetssikring/prøving skal foretas av

19. Kostnadsprøving skal foretas av

20. Merkantil saksbehandler, Navn og telefonnr.

21. Underskrift (Sjef anskaffelsesmyndighet)

Navn og stilling/grad

Bl 5201 (Mars 2008)

12. Vedståelsesfrist, dato

14. Nødvendig bestillingsfullmakt

Dato

Dato

Anmodning om dette er sendt/skal sendes

Anmodning om dette er sendt/skal sendes

Dato

Side 1 av 4

22. Øvrige tilbydere/anbydere (antall og navn på de to neste rangerte)

23. Kontraktpris (Priskontrakt) Maksimal forpliktelse (Kostnadskontrakt) inkl MVA og sammenlignbar tilbudspris, og deto nest laveste tilbud/anbud.

24. GjennomføringsoppdragDato Referanse

25. TotalprosjektetkoordinatorNavn

26. Forespørsel godkjentDato Referanse

Telefonnummer

27. Betalingsvilkår - Forskudd, fremdrift, dellevering tilbakeholdt til oppgjør mv.)

28. Gjennomføringsgaranti

29. Levering tar til - levering avsluttes. Dagmulkt

30. Garanti, mangler og reklamasjon

31. Blanketter som er en del av kontrakten - før opp blanketter og utgave

32. Opplysninger om førte forhandlinger/forhandlingsresultat

Bl 5201 (Mars 2008) Side 2 av 4

33. Merknader fra anskaffelsesmyndigheten

34. Merknader fra Forsvarsstaben

Underskrift Dato

_______ w ________________ ø _____________________________________________________

Navn og stilling

35. Merknader fra Forsvarsdepartementet

Underskrift (hvis fullmakt gis) Dato

-----------------.----------.-------------------------------------------------

Navn og stilling

Bl 5201 (Mars 2008) Side 3 av 4

KONTRAKTFORPLIKTELSER OG FINANSIERINGSPLAN

PROSJEKTNR OG NAVN:

PERIODE TIDL INNGÅTTE DATO NYE FOR- TOTALE FOR- TILGJENGELIGE EVENTUELLFORPLIKTELSER PLIKTELSER PLIKTELSER MIDLER DIFFERANSE

(BUDSJETTIPLANTALL)INNBVÆRENDE ÅR

NESTE ÅR

20

TOTALT

MERKNADER TIL EVENTUELL DIFFERANSE:

Bl 5201 (Mars 2008) Side 4 av4

Anmodning om kvalitetssikring

Dell - Oppdragsgivers informasjon, risikovurdering og oppdragsbeskrivelse

1. Oppdragsgivers ref:

Utgave nr:

2. Fra: Oppdragsgiver 3. Til: Oppdragstaker

Navn:Organisasjon:Adresse:

Navn:Organisasjon:Adresse:

Faggruppe kvalitetssikringFLOt!Postboks 431306 Bærum Postterminal

Telefon nr:Fax No:E-post adresse:

Telefon nr:Fax No:E-post adresse:

4. Kjøper:

Navn:Adresse:

5. leverandør:

Navn:Adresse:

6. Hovedkontrakt/bestilling: 7. Prosjekt:

8. Kontraktmodifikasjon nr: 9. Kontraktens varighet:

10. Kvalitetsstandard eller andre krav til kvalitetssikring:

11. leveransebeskrivelse:

Er vedlagt OTilgjengelig i Doculive O Sak/dok nr:

Er vedlagt OTilgjengelig i Doculive O Sak/dok nr:

Tekniske data og kvalitetsstandard:

12. Dokumentasjon/vedlegg:

Kopi av kontrakt / Bestilling:

Andre vedleQQ (spesifiser):

Bl 5203 (Mars 2008) Side 1 av 4 Sider

13. Oppdragsgivers risikovurdering:Følgende risiko krever spesiell oppfølging.

.. "J?~ukJi!!f!gJIs~rko,!m !!ød~f?,!q!g ,,_._ ..(a) Risiko:

Hvis mulig, gi referanse til kontraktkrav eller spesifikasjon

Risiko vurdert til

(b) Risiko:

Risiko vurdert til~~MM ~ M __~ __ M "n" __

(c) Risiko:H~yO Mode~~t D

Lav D _.._.

. _ Rj~!~o vU~~E!rto ~!~o 0_ • __ oo_..__ t!øy O(d) Risiko:

LavD

Risiko vurdert til.. -- ""-- ---".. -- " -(e) Risiko:

Risiko vurdert til

(f) Risiko:'0 • oo .._~~~D LeIV D .. _o _...

Risiko vurdert til_____ _ __ __n_ .... ~_

(g) Risiko:

Risiko vurdert til_n_n_ _ On n _

(h) Risiko:

HØYO. 0_" o._ryJoderat D

L~v O .. "o __ ." "._0

Risiko vurdert til.... __ Mn __ _ __ .._ .. __ • ' __ M .. ..

14. Oppdragsbeskrivelse:

(a) Utforming av forespørsel/kontrakt: D

(b) Leverandøranalyse: D

(c) Kontraktsforhandlinger: D

(d) Kvalitetssikring av kontrakt: D

(e) Annet oppdrag: D Gi beskrivelse:

15. Oppdragsgivers signatur (Sett inn navn ved elektronisk oversendelse) Dato (påkrevet)


Del Il- Oppdragstakers risikovurdering og beslutning om oppdrag

LavDModeratDHøyD

16. Oppdragstakers risikovurdering:

I tillegg til risiko identifisert av oppdragsgiver i Del I vil også risiko vurdert av oppdragstaker bli lagt til grunn forgjennomføring av kvalitetssikring

(a) Risiko:

Risiko vurdert til

(b) Risiko:

Risiko vurdert til HøyD Moderat D LavD

(c) Risiko:

Risiko vurdert til HøyD- -- - -- M ~. 'M - -

(d) Risiko:

Risiko vurdert til HøyD--- --- -- - - -

(e) Risiko:

Risiko vurdert til HøyDM MM ""MM - -- -- --- - -" ---- - -- --

Moderat D

Moderat D

ModeratD

LavD

LavD

LavD

(f) Risiko:

Risiko vurdert til HøyD Moderat D LavD

Bruk tilleggsark om nødvendig

17. Oppdragstakers anbefaling eller kommentarer vedr risiko vurdert av oppdragsgiver i Del i.

18. Beslutning om oppdrag:

Vil bli utført av FLO/I/FGKS: D

Vil bli delegert til annet lands kvalitetssikringsmyndighet: D Ref STANAG 4107

Vil ikke bli utført: D Med følgende begrunnelse.:

19. Oppdragstaker:

Navn:

Organisasjon:

Adresse:

Telefon nr.

E-post Adresse:

Fax No.

FLOllnvesteringsavdeling/Faggruppe kvalitetssikring (FLO/I/FGKS)

Postboks 43, 1306 Bærum Postterminal

20. Oppdragstakers signatur (Sett inn navn ved elektronisk oversendelse) Dato


Del III - Rapport om utilfredsstillende forhold ved kvalitetssikring

21. Referanse til berørte kontraktkrav:

22. Kvalitetssikringsmyndighet kan ikke gjennomføre oppdraget på grunn av følgende forhold:

23. Forslag til problemløsning:

24. For Kvalitetssikringsmyndigheten (sett inn navn ved elektronisk oversendelse) Dato


j Oppdrag nr.

~iJ~FORSVARET

ANMODNINGOM

KONTRAKTREVISJON~V

Oppdragsgiver: Oppdrag til:

Oppdraget gjelder:

D Leverandøranalyse D KostnadsprøvingD Vurdering av økonomisystem D FremdriftskontrollD Kostnadsanalyse D GevinstanalyseD Prisglidningsanalyse

Oppdragsgivers saksbehandler og tlf.nr. Kontrakt-/tilbudsnummer

Oppdragsbeskrivelse (se neste side for forklaring)

Leverandør med fullstendig adresse og kontaktperson

Materiellslag og mengde, ytelse eller tjeneste

Kontrollgrunnlag (tilbud, bl 5301, kontrakt, etterkalkyle m.m.) O Kontrollgrunnlaget vedlegges

O Tilgjengelig hos leverandør

O Fåes hos kjøper

Andre opplysninger og merknader

Vedlegg:

Dato Underskrift Navn - stilling /grad

-------------------~-------------------------

Bl 5204 (Mars 2008)

FORKLARING PÅ DE FORSKJELLIGE OPPDRAGSTYPENE:

LeverandøranalyseLeverandørvurdering er å avgjøre om en leverandør har tilstrekkelig finansiell styrke til å gjennomføreen kontrakt. Vurderingen skal også være en kontroll på at leverandøren følger de lover og regler somer knyttet til næringsvirksomhet.

Vurdering av økonomisystemI forbindelse med en større leveranse kan det være aktuelt å foreta en gjennomgåelse av leverandørensøkonomisystem. Hensikten er å fastslå om leverandørens økonomisystem gir tilstrekkelig grunnlag forå fastsette de relevante kostnadene under Forsvarets kontrakt, gjennomå kartlegge leverandørens indrekontroll og regnskapsvirksornhet. Dette er særlig relevant før inngåelse av kostnadskontrakter.

KostnadsanalyseKostnadsanalyse aven leverandørs forkalkyle tar sikte på å anskaffe grunnlag for bedømmelse av denpris som tilbys. Analysen utføres når det er liten eller ingen konkurranse, eller når kalkylen er basert påsærlig usikre beregninger av kostnadene. Det bør også utføres kostnadsanalyse når priskontrakt medansporing eller gevinstbegrensning er aktuelt, samt ved konkurranse der laveste pris ikke blir valgt.

PrisglidningsanalysePrisglidningsanalysen tar sikte på å skaffe grunnlag for fastsettelse av den prisgiideformel som er mestrelevant i en kontrakt med en gitt leverandør. Analysen utføres når det er aktuelt med prisglideformel ikontrakten. Hensikten med analysen er at leverandøren skal få kompensert den prisutvikling som erutenfor hans kontroll og som skjer i løpet av kontraktsperioden. En prisgiideformel skal utformes slikat ingen av partene i kontraktsforholdet tjener eller taper på den.

KostnadsprøvingKostnadsprøving er å avgjøre om de faktiske kostnader og gevinst vedrørende en kontrakt er relevantei henhold til regelverk og kontraktens vilkår. Kostnadsprøving skal foretas for alle kontrakter sominneholder vilkår om dette.

FremdriftskontrollFremdriftskontroll er kostnadsprøving aven leverandørs fremdriftsfaktura. Den utføres for kontraktermed vilkår om fremdriftsbetaling. Grunnlaget for fremdriftskontrollen er at leverandøren har fremsendtblankett 5305 Faktura kostnadsfremdrift.

GevinstanalyseGevinstanalyse omfatter vurdering av de risikoelementer eller forutsetninger leverandøren har lagt tilgrunn ved fastsettelse av gevinst i tilbud eller ansporingskontrakter.

FORSVARET SPESIFIKASJONAV PRIS

Forespørsel nr

Utstedt av (Leverandørens navn og adresse) Prisen gjelder

Kostnadsarter Delbeløp(tall i parentes viser til note nr i veiledning)

1. Direkte kostnader:

1.1 Direkte materialkostnader (l )

1.2 Direkte timekostnader (2)1.3 Andre direkte kostnader (3)2. Indirekte kostnader:

2.1 Materialforvaltningskostnader (4)2.2 Indirekte tilv. kostnader (5)

3. Totale tilvirknin2skostnader4. Administrasjons- og salgskostn.:

4.1 Adm.-/salgs- og felleskostn. (6)

4.2 Andre kostnader (7)

5. Driftskostnader

6. Generell utvikling (8)

Sum

7. Kapitalkostnad (9) i prosent avrentebærende kapital: " %"

Omregnet prosentsats for kalkylen:Påslagssats for kapitalkostnad i % avdriftskostnader: "%" •

8. Selvkost

9. Risikokompensasjon (10) l

prosent av rentebærende kapital:" %"

10. Pris, eksklusiv merverdiavgift

Bekreftelse:

Omregnet prosentsats for kalkylen:Påslagssats for risikokompensasjon i %av driftskostnader: " %".

Det bekreftes at de kostnads- og prisdata som er ført opp ovenfor og i de vedheftede spesifikasjoner, er gjeldende,nøyaktige og fullstendige. Det bekreftes videre at oppførte kostnads- og prisdata er i samsvar med Forsvarets forespørseleller anbudsinnbydelse og så langt som mulig i samsvar med «Alminnelige vilkår for kostnadskontroll».Kalkylen er basert på leverandørens kalkulasjonsog regnskapssystem. Forsvaret har rett til å kontrollere de gitteopplysninger og oppførte beløp som angitt i «Alminnelige vilkår for kostnadskontroll», blankett 5005. Leverandørenforplikter seg til å gi all informasjon han har om saken.

Dato Underskrift Navn - stilling

Bl 5301 (Mars 2008)

RETTLEDNING FOR UTFYLLING AV BLANKETTEN

Blanketten fylles ut i samsvar med følgende retningslinjer, og skal undertegnes av bemyndiget person.Dersom leveransen gjelder flere selvstendige produkter, enheter, ytelser, tjenester mv som hver for segkalkuleres selvstendig, bør det utfylles et separat sett av blanketten med vedlegg for hver. Dette skal ogsågjøres hvis et selvstendig utviklingsarbeid skal etterfølges av produksjon, eller når forskjellige sluttprodukterskal produseres og leveres under samme kontrakt.Dersom leverandøren anvender kalkyler som er slik at det vil medføre urimelig merarbeid å fylle utrubrikkene, kan leverandøren vedlegge sitt eget kalkyleoppsett. Imidlertid skal prisen føres opp i rubrikk 10,og blanketten skal undertegnes som angitt.Postene l - 5 gir bare en sammenstilling av de viktigste kostnadsartene, og de må derfor underbygges ved atde spesifiseres på egne vedlegg med samme nummerering som notene. For denne spesifisering av de enkelteposter gjelder følgende:

Note 1 Direkte materialkostnaderFør opp forbruk av materialer som kan henføres direkte til leveransen, spesifisert for type, leverandør,mengde og pris hva angår materialer som enkeltvis overstiger kr 100.000,-.Dersom det er innkalkulert for mulig prisstigning, skal dette spesifiseres med angivelse av hvilke indeksersom legges til grunn.Note 2 Direkte timekostnaderFør opp lønnskostnader som kan henføres direkte til leveransen. Spesifiser med angivelse av arbeidstimer oglønnssatser for ulike kategorier personell.Dersom det er innkalkulert for mulig lønnsøkning, skal dette spesifiseres med angivelse av hvilke indeksersom legges til grunn.Note 3 Andre direkte kostnaderDersom leverandøren har andre kostnader som kan henføres direkte til leveransen, føres disse opp under 1.3.Note 4 MaterialforvaltningskostnaderFør opp tillegg for materialforvaltning dersom dette benyttes i kalkylesystemet. Spesifiser hvilke kostnadersom er inndekket, fordelingsgrunnlag og eventuell (e) prosentsats (er).Note 5 Indirekte tilvirkningskostnaderFør opp indirekte kostnader i forbindelse med tilvirkningen. Disse kostnader skal ikke dekkematerialforvaltningskostnader når slike er spesifisert over. Gjør rede for beregningsmåten med angivelse avsats (er).Note 6 Administrasjons-, salgs- ogfelleskostnaderUnder denne post føres administrasjons- og salgstillegg hvis dette benyttes i kalkulasjonssystemet. Spesifiserhvilke kostnader som er inndekket, fordelingsgrunnlaget og eventuell (e) prosentsats (er).Note 7 Andre kostnaderFør opp andre administrasjons- og salgskostnader som ikke er inndekket gjennom de øvrige indirektekostnader.Note 8 Generell utviklingFør opp tillegg for generelle utviklingskostnader dersom dette er aktuelt. Gjør rede for beregningsmåten oghvilke kostnader som er inndekket, ref punkt 4 i blankett 5005 - Alminnelige vilkår for kostnadskontroll.Note 9 KapitalkostnadFør opp inndekking av kapitalkostnad. Gjør rede for beregningsmåten med angivelse av fordelingsgrunnlagog satser. Kapitalkostnaden skal i kalkylen regnes utfra et prosentpåslag på driftskostnader. Påslagssatsen,må derfor omregnes fra prosent av rentebærende kapital til prosent av driftskostnader, ref punkt 5 i blankett5005 - Alminnelige vilkår for kostnadskontroll.Note 10 RisikokompensasjonlgevinstFør opp inndekking av risikokostnad. Gjør rede for beregningsmåten med angivelse av fordelingsgrunnlagog satser.Risikokostnaden skal i kalkylen regnes utfra et prosentpåslag på driftskostnader. Påslagssatsen må derforomregnes fra prosent av rentebærende kapital til prosent av driftskostnader, ref pkt 6 i blankett 5005"Alminnelige vilkår for kostnadskontroll".

..A. Forespørsel nr

\"-""-""""'-"1SPESIFIKASJON

~~FORSVARET AV PRIS

Utstedt av (Leverandørens navn og adresse) Prisen gjelder

Kostnadsarter Delbeløp Sum(tall i parentes viser til notem i veiledning)

Angi valutaformat (eks 1000 NOK eller USD):

1. Direkte kostnader:

1.1 Direkte materia/kostnader (1)1.2 Direkte timekostnader (2)1.3 Andre direkte kostnader (3) 0,002. Indirekte kostnader:

2.1 Materialforvaltningskostnader (4)2.2 Indirekte tilv.kostnader (5) 0,00

3. Totale tilvirkningskostnader 0,004. Administrasjons- og salgskostn.:

4.1 Adm.lsalgs- og felleskostn. (6)4.2 Andre kostnader (7) 0,005. Driftskostnader

0,006. Generell utvikling (8) Prosentsats av (15):

0,00Omregnet prosentsats for kalkylen:

7. Kapitalkostnad (9) i prosent av Påslagssats for kapitalkostnad i % avrentebærende kapital: driftskostnader: 0,00

8. Selvkost 0,00Omregnet prosentsats for kalkylen:

9. Risikokompensasjon (10) Påslagssats for risikokompensasjon i %i prosent av rentebærende kapital: av driftskostnader: 0,00

10. Pris, eksklusiv merverdiavgift 0,00Bekreftelse:Det bekreftes at de kostnads- og prisdata som er ført opp ovenfor og i de vedheftede spesifikasjoner, ergjeldende, nøyaktige og fullstendige. Det bekreftes videre at oppførte kostnads- og prisdata er i samsvar medForsvarets forespørsel eller anbudsinnbydelse og så langt som mulig i samsvar med ''Alminnelige vilkår forkostnadskontroll". Kalkylen er basert på leverandørens kalkulasjonsog regnskapssystem. Forsvaret har retttil å kontrollere de gitte opplysninger og oppførte beløp som angitt i ''Alminnelige vilkår for kostnadskontroll",blankett 5005. Leverandøren fOfl)likter sea til å ai all informasion han har om saken.Dato Underskrift Navn - stilling

BI 5301 (Mars 2008)

RETTLEDNING FOR UTFYLLING AV BLANKETTENBlanketten fylles ut i samsvar med følgende retningslinjer, og skal undertegnes av bemyndiget person.

Dersom leveransen gjelder flere selvstendige produkter, enheter, ytelser, tjenester mv som hver for seg kalkuleresselvstendig bør det utfylles et separat sett av blanketten med vedlegg for hver. Dette skal også gjøres hvis etselvstendig utviklingsarbeid skal etterfølges av produksjon, eller når forskjellige sluttprodukter skal produseres ogleveres under samme kontrakt.Dersom leverandøren anvender kalkyler som er slik at det vil medføre urimelig merarbeid å fylle ut rubrikkene, kanleverandøren vedlegge sitt eget kalkyleoppsett. Imidlertid skal prisen føres opp i rubrikk 10, og blanketten skalundertegnes som angitt. Postene 1 - 5 gir bare en sammenstilling av de viktigste kostnadsartene, og de må derforunderbygges ved at de spesifiseres på egne vedlegg med samme nummerering som notene. For dennespesifiseringen av de enkelte poster gjelder følgende:

Note 1 Direkte materia/kostnaderFør opp forbruk av materialer som kan henføres direkte til leveransen, spesifisert for type, leverandør, mengde og prishva angår materialer som enkeltvis overstiger kr 100.000,-.Dersom det er innkalkulert for mulig prisstigning, skal dette spesifiseres med angivelse av hvilke indekser somlegges til grunn.

Note 2 Direkte timekostnaderFør opp timekostnader som kan henføres direkte til leveransen. Spesifiser med angivelse av arbeidstimer ogtimesatser for ulike kategorier personell.Dersom det er innkalkulert for mulig lønnsøkning, skal dette spesifiseres med angivelse av hvilke indekser somlegges til grunn.

Note 3 Andre direkte kostnaderDersom leverandøren har andre kostnader som kan henføres direkte til leveransen, føres disse opp under 1.3.

Note 4 Materialforva/tningskostnaderFør opp tillegg for materialforvaltning dersom dette benyttes i kalkylesystemet. Spesifiser hvilke kostnader som erinndekket, fordelingsgrunnlag og eventuell (e) prosentsats (er).

Note 5 Indirekte tilvirkningskostnaderFør opp indirekte kostnader i forbindelse med tilvirkningen. Disse kostnader skal ikke dekke materialforvaltningskostnader når slike er spesifisert over. Gjør rede for beregningsmåten med angivelse av sats (er).

Note 6 Administrasjons-, og sa/gs- og felleskostnaderUnder denne post føres administrasjons- og salgstillegg hvis dette benyttes i kalkulasjonssystemet. Spesifiser hvilkekostnader som er inndekket, fordelingsgrunnlaget og eventuell (e) prosentsats (er).

Note 7 Andre kostnaderFør opp andre administrasjons- og salgskostnader som ikke er inndekket gjennom de øvrige indirekte kostnader.

Note 8 Generell utviklingFør opp tillegg for generelle utviklingskostnader dersom dette er aktuelt. Gjør rede for beregningsmåten og hvilkekostnader som er inndekket, ref pkt 4 i blankett 5005 "Alminnelige vilkår for kostnadskontroll".

Note 9 KapitalkostnadFør opp inndekking av kapitalkostnad. Gjør rede for beregningsmåten med angivelse av fordelingsgrunnlag ogsatser. Kapitalkostnaden skal i kalkylen regnes utfra et prosentpåslag på driftskostnader. Påslagssatsen må derforomregnes fra prosent av rentebærende kapital til prosent av driftskostnader, ref pkt 5 i blankett 5005 "Alminneligevilkår for kostnadskontroll".

Note 10 Risikokompensasjon/gevinstFør opp inndekking av risikokostnad. Gjør rede for beregningsmåten med angivelse av fordelingsgrunnlag og satser.Risikokostnaden skal i kalkylen regnes utfra et prosentpåslag på driftskostnader. Påslagssatsen må derforomregnes fra prosent av rentebærende kapital til prosent av driftskostnader, ref pkt 6 i blankett 5005 "Alminneligevilkår for kostnadskontroll".

BI 5301 (Mars 2008)

~ Invitation to tender no

[~~~THEARMED

SPECIFICATION OF PRICING PROPOSALFORCESOFNORWAY

~VIssued by (Contractor's name and address) The price refers to:

Cost elements Partial amount Subtotal(figures in brackets refer to the corresponding note inthe appendix "INSTRUCTIONS FOR USE OF FORM5351")1. Direct Costs:

1.1 Direct materiel costs{l)1.2 Direct labour costs (2)1.3 Other direct costs (3)2. Indirect costs:

2.1 Material handling overhead (4)2.2 Manufacturing overhead (5)

3. Total production costs4. General, sales and administrativeoverhead:Administrative costs and sales costs (6)

4.2 Other costs (7)

5. Operating Cost

6. Independent Research and Development expenses (8)

Converted percentage for the calculation:7. Capital Cost (9) as percentage of Mark-up for Capital Costs as ainterest bearing capital: " %" percentage of operating costs:

" %" •8. Total Cost

Converted percentage for the calculation:9. Risk compensation as a Mark-up for risk compensation, as apercentage of interest bearing capital: percentage of operating costs:" %" " %" •10. Price, excluding valued added tax

Confmnation:It is hereby certified that cost and pricing data stated above and in the attached specifications, are valid, exactand complete. It is further certified that the notified cost and pricing data commensurate with the request forquotation or invitation for bid submitted by the Arrned Forces of Norway, and are in accordance with "GeneralTerms For Cost Contral".The data are based upon the cornpany's calculation and accounting system. The Arrned Forces of Norway havethe right to review the information given, and audit the amounts, in accordance with Form 5055 - "GeneralTerms For Cost Contral" (latest edition). The Contractor has an obligation to provide all relevant data.Date Signature Name - position

---------------------------------------------

INSTRUCTIONS FOR USE OF FORM 5351

This form should be completed in accordance with the instructions given below and signed by an authorizedperson. lf the delivery consists of severai independent products, units, services etc. which are, or may be,calculated independently, a separate form should be completed and submitted for each. This is also arequirement if an independent development phase is to be followed by production, or when different endproducts are to be produced and delivered according to the same contract.

lf completing the form overleaf results in unreasonable extra work for the Contractor, he may attach his ownca1culation and accounting schemelmethod. The price, however must still be entered in fidd no 10 and theform must be duly signed by an authorised person.

Line items 1-5 only provide a limited overview of the most central cost elements and must therefore besupported by detailed appendices which are numbered in the same manner as the appendices. Whenitemizing the individual line items, the following applies:

Appendix 1 Direct MaterialSpecify utilized materials that can be directly charged to the delivery, itemized by type, source, quantity andprice, as to all materials that individually exceed NOK 100.000-. lfanticipated wage and salary increases areinc1uded in the calculation, this must be listed separatelyand reference appropriate official indexes.

Appendix 2 Direct LabourList labour costs that can be directly charged to the delivery. Specify man-hours and wage rates for thevarious personnei categories. lf anticipated wage and salary increases are inc1uded in the ca1culation, thismust be listed separatelyand reference appropriate official indexes.

Appendix 3 Other Costslf direct costs other than direct material and labour costs are to be charged to the delivery/contract, list suchcosts on line 1.3 and specify to the extent necessary in Appendix 3.

Appendix 4 Material handling OverheadIndicate mark-up, if this is used in the ca1culation. Provide explanation and specify which costs are to berecovered, the basis of allocation og the rate(s) ofmark-up.

Appendix 5 Manufacturing OverheadIndicate mark-up for manufacturing overhead. The manufacturing overhead shall not inc1ude any materialoverhead if such overhead has been specified under material handling overhead (Line 2.1 on the previouspage and Appendix 4). Provide method of ca1culation and application of overhead, inc1uding costbreakdown, and indicate rate(s) ofmark-up.

Appendix 6 General and administrative overhead:This line is used for listing fixed administration and sales costs, if inc1uded in the ca1culation method.Provide explanation as to which costs are inc1uded, basis of allocations and, if applicable, percentage rate(s) ..

Appendix 7 Other Costs/Selling CostsList other administration and seIling expenses which are not inc1uded in the above mentioned overhead costs.

Appendix 8 Independent Research and Development expenseslf applicable, indicate mark-up rate used and provide explanation as to which costs are inc1uded and methodof ca1culation, ref article 4 in Form 5055 General Conditions for Cost Control.

Appendix 9 Cost of CapitalList the cost of capital to be recovered. Provide method of ca1culation, inc1uding mark-up rate and the basisof allocation. Capital cost shall be allocated based on a percentage of operating cost. The mark up musttherefore be converted from a percentage of interest bearing capital to a percentage of operating cost, refartic1e 5 in Form 5055 - "General Terms For Cost Control".

;it l. Leverandørens serie nr.

l~tf0~ FORSVARETSØKNAD OM GODKJENNING AV AVVIK

~V

2. KontTakts-/Bestillings nr; 3. Avvik fra dato/ 4. Antal1 enheter 5. Antal1 vedlegg:produksjon: berørt:

6. Til Anskaffelsesmyndighet for Forsvaret: 7. Fra Leverandør:

8. Søknaden omhandler: 9. Dato 10. Underskrift

Avvik før produksjonsstart OAvvik under produksjon O Il. Navn - stilling

Avviket klassifiseres som: Større O Mindre O

12. Identifikasjon av materiell, NATO nr, artikkel nr:

13. Beskrivelse av avviket i forhold til krav, og årsaken til avviket. (Bruk tilleggsark hvis nødvendig)

14. Beskriv konsekvensen av avviket. (Bruk tilleggsark hvis nødvendig)

15. Begrunnelse for søknaden. (Bruk tilleggsark hvis nødvendig)

16. Uttalelse fra kvalitetssikringsmyndighet Dato Underskrift Navn - stilling/grad(Bruk tilleggsark)

17. Uttalelse fra prosjekt eller andre Dato Underskrift Navn - stilling/grad(Bruk tilleggsark)

18. For anskaffelsesmyndigheten Dato Underskrift Navn - stilling/grad

Søknaden godkjennes OSøknaden godkjennes på betingelse I) OSøknaden godkjennes ikke OI) Referanse:

Bl 5303 (Mars 2008) Side 1 av 1

~L Contractor's serialnumber:.

I~ti~THEARMED REQUEST FOR ACCEPTANCE OFFORCESOF DEVIATION PERMIT / CONCESSIONNORWAY

~V

2. Contract-/Purchase Order no: 3. Applicable from 4. Numberof 5. Number of appendices:date/production units affected:

6. To the Purchasing Authority: 7. From Contractor:

8. The request concerns: 9. Date 10. Signature

Pre-production non-conformity (Deviation Permit) DNon-conformity during production Il. Name - position(Concession) D

Classified as: MajorD MinorD12. Identification ofmaterie1, NATO Stock nr, article number:

13. Description of the non-conformity in relation to requirements (Use additiona! pages ifnecessary)

14. Describe consequences of the non-conformity (Use additional pages ifnecessary)

15. Reasons for the request (Use additional pages ifnecessary)

16. Statement from Quality Assurance Authority Date Signature Name - position!rank(Use additional pages)

17. Statement from project or others Dato Signature Name - position!rank(Use additional pages)

18. For the Purchasing Authority Dato Signature Name - position!rank

Request accepted DConditional acceptance granted l) DRequest denied D

l) Reference:

Form 5353 (March 2008) Page 1 of 1

FORSVARET

Kontrakt nr.

FAKTURAKOSTNADSFREMDRIFT

Til (den avd. som er angitt i kontrakten)

Maksimal forpliktelse:

Kostnadsarter

1. Direkte kostnader:1.1 Direkte materialkostnader1.2 Direkte lønnskostnader

1.3 Andre direkte kostnader2. Indirekte kostnader:2.1 Materialforvaltningskostnader

2.2 Indirekte tilvirkningskostnader3. Totale tilvirkningskostnader

Fra (Leverandørens navn og adr.)

Oppgjørsperiode: Faktura nr.:

Delbeløp Sum

4. Administrasjons- og salgskostnader4.1 Administrasjon/felleskostnader4.2 Salgskostnader

5. Sum driftskostnader for oppgjørsperioden6. Generell utvikling7. Kalkulatorisk rente8. Sum kostnader for oppgjørsperioden9. Avtalt/forholdsmessig andel risikokomp.10. Total fremdrift11. % kontraktfestet reduksion12. % likviderin2 av forskudd13. Forfaller til betaling ved denne faktura14. Totalt påløpne kostnader, inklusiv denne faktura15. Totalt tilbakeholdt beløp, inklusiv denne fakturaLeverandørens bekreftelse: Forsvarets attestasjon:

o Det bekreftes at ovenstående oppstilling er korrekt ogbygger på foreliggende regnskaper.

Ovenstående oppstilling er kontrollert og funnet å være i samsvarmed kontraktens betalingsvilkår.

o Det bekreftes at oppførte materialer er inkorporert i Myndighetleveransen eller på annen måte er merket som Forsvaretseiendom.


Navn - stilling Navn - stilling /grad

Bl 5305 (Mars 2008)


Blanketten skal være vedlegg til faktura som sendes Forsvaret i henhold til bestemmelsene om betaling i angjeldendekontrakt.Retningslinjer for kalkulasjon i kontrakter til Forsvaret finnes i blankett 5005 "Alminnelige vilkår for kostnadskontroll".Dersom leverandøren anvender kalkyler som er slik at det vil medføre urimelig merarbeid å fylle ut rubrikkene, kanleverandøren vedlegge sitt eget kalkyleoppsett.Imidlertid skal skjemaet fylles inn fra og med rubrikk 10. og blanketten skal undertegnes som angitt.Alle beløp skal føres opp eksklusive MVA.

Spesifikasjon av kalkylepostene:Note 1. 1 Direkte materia/kostnaderFør opp kostnader for materialer som kan henføres direkte til leveransen.

Note 1.2 Direkte timekostnaderFør opp timekostnader som kan henføres direkte til leveransen.

Note 1.3 Andre direkte kostnaderDersom leverandøren har andre kostnader som kan henføres direkte til leveransen, føres disse opp under 1.3.

Note 2.1 Materiafforva/tningskostnaderFør opp tillegg for materialforvaltning dersom dette benyttes i kalkylesystemet, angi prosentsats.

Note 2.2/ndirekte tilvirkningskostnaderFør opp indirekte kostnader i forbindelse med tilvirkningen, angi prosentsats.

Note 4.1 Administrasjons-, salgs- og felleskostnaderUnder denne post føres administrasjons- og salgstillegg hvis dette benyttes i kalkulasjonssystemet, angi prosentsats.

Note 4.2 Andre kostnaderFør opp andre administrasjons- og salgskostnader som ikke er inndekket gjennom de øvrige indirekte kostnader.

Note 6 Generell utviklingFør opp tillegg for generelle utviklingskostnader dersom dette er aktuelt, angi prosentsats av driftskostnader.

Note 7 KapitalkostnadFør opp inndekking av kapitalkostnad, angi prosentsats av driftskostnader (ref pkt 5 i blankett 5005 "Alminnelige vilkårfor kostnadskontroll").

Note 9 Risikokompensasjon/gevinstFør opp risikokompensasjonen med angivelse av prosentsats av driftskostnader. (ref pkt 6 i blankett 5005 "Alminneligevilkår for kostnadskontroll").

Note 11 Kontraktfestet reduksjon i prosentFør opp beløp som skal holdes tilbake i henhold til kontraktens betalingsbetingelser.

Note 12 Likvidering av forskuddHvis det er betalt forskudd skal fremdriftsbetalingen reduseres forholdsmessig med forskuddsandelen.(Hvis det for eksempel er betalt ut 20% forskudd skal fremdriftsbetalingen reduseres med 20% inntil forskuddet erlikvidert (nullstillet).

Note 14 og 15 Totalt utbetalt og tilbakeholdt beløpFør opp summen av utbetalinger og tilbakeholdt beløp på kontrakten inklusive denne faktura.

Bl 5305 (Mars 2008)

L. Kontrakt nr.

\"-""-", '''-''IFAKTURA

\~~ FORSVARET KOSTNADSFREMDRIFT

Til (den avd. som er angitt i kontrakten) Fra (Leverandørens navn og adr.)

Maksimal forpliktelse: Oppgjørsperiode: Faktura nr.:

Kostnadsarter Delbeløp Sum

1. Direkte kostnader:1.1 Direkte materialkostnader1.2 Direkte lønnskostnader1.3 Andre direkte kostnader 0,002. Indirekte kostnader:2.1 Materialforvaltningskostnader2.2 Indirekte tilvirkningskostnader 0,003. Totale tilvirkningskostnader 0,004. Administrasjons- og salgskostn.:4.1 Administrasjon/felleskostnader4.2 Salgskostnader 0,005. Sum driftskostnader for oppgjørsperioden 0,006. Generell utvikling Prosentsats av (5) 0,007. Kalkulatorisk rente Prosentsats av (5) 0,008. Sum selvkost for oppgjørsperioden 0,009. Avtalt/forholdsmessig andel risikokomp. Prosentsats av (5) 0,0010. Total fremdrift 0,0011. Kontraktfestet reduksjon i % Prosentsats av (10) 0,0012. Likvidering av forskudd i % Prosentsats av (1 O) 0,0013. Forfaller til betaling ved denne faktura 0,0014. Totalt påløpne kostnader, inklusiv denne faktura15. Totalt tilbakeholdt beløp, inklusiv denne fakturaLeverandørens bekreftelse: Forsvarets attestasjon:

Det bekreftes at ovenstående oppstilling er Ovenstående oppstilling er kontrollert og funnet å være ikorrekt og bygger på foreliggende regnskaper. samsvar med kontraktens betalingsvilkår.

Det bekreftes at oppførte materialer er inkorporert Myndigheti leveransen eller på annen måte er merket somForsvarets eiendom.


Navn - stilling Navn - stilling/grad

BI 5305 (sept 2004)


Blanketten skal være vedlegg til faktura som sendes Forsvaret i henhold til bestemmelsene om betaling i angjeldende

kontrakt.Retningslinjer for kalkulasjon i kontrakter til Forsvaret finnes i blankett 5005 "Alminnelige vilkår for kostnadskontroll".

Dersom leverandøren anvender kalkyler som er slik at det vil medføre urimelig merarbeid å fylle ut rubrikkene, kan

leverandøren vedlegge sitt eget kalkyleoppsett.

Imidlertid skal skjemaet fylles inn fra og med rubrikk 10. og blanketten skal undertegnes som angitt.

Alle beløp skal føres opp eksklusive MVA.

Spesifikasjon av kalkylepostene:

Note 1.1 Direkte materialkostnaderFør opp kostnader for materialer som kan henføres direkte til leveransen.

Note 1.2 Direkte timekostnaderFør opp timekostnader som kan henføres direkte til leveransen.

Note 1.3 Andre direkte kostnaderDersom leverandøren har andre kostnader som kan henføres direkte til leveransen, føres disse opp under 1.3.

Note 2.1 MaterialforvaltningskostnaderFør opp tillegg for materialforvaltning dersom dette benyttes i kalkylesystemet, angi prosentsats.

Note 2.2 Indirekte tilvirkningskostnaderFør opp indirekte kostnader i forbindelse med tilvirkningen, angi prosentsats.

Note 4.1 Administrasjons-, og salgs- og felleskostnaderUnder denne post føres administrasjons- og salgstillegg hvis dette benyttes i kalkulasjonssystemet, angi prosentsats.

Note 4.2 Andre kostnaderFør opp andre administrasjons- og salgskostnader som ikke er inndekket gjennom de øvrige indirekte kostnader.

Note 6 Generell utviklingFør opp tillegg for generelle utviklingskostnader dersom dette er aktuelt, angi prosentsats av driftskostnader.

Note 7 KapitalkostnadFør opp inndekking av kapitalkostnad, angi prosentsats av driftskostnader (ref pkt 5 i blankett 5005 "Alminnelige vilkår

for kostnadskontroll").

Note 9 Risikokompensasjon/gevinstFør opp risikokompensasjonen med angivelse av prosentsats av driftskostnader. (ref pkt 6 i blankett 5005 "Alminnelige

vilkår for kostnadskontroll").

Note 11 Kontraktfestet reduksjon i prosentFør opp beløp som skal holdes tilbake i henhold til kontraktens betalingsbetingelser.

Note 12 Likvidering av forskuddHvis det er betalt forskudd skal fremdriftsbetalingen reduseres forholdsmessig med forskuddsandelen.

(Hvis det for eksempel er betalt ut 20% forskudd skal fremdriftsbetalingen reduseres med 20% inntil forskuddet er

likvidert (nullstillet).

Note 14 og 15 Totalt utbetalt og tilbakeholdt beløpFør opp summen av utbetalinger og tilbakeholdt beløp på kontrakten inklusive denne faktura.

BI 5305 (sept 2004)

A Contraet no.

I~~THEARMED INVOICE

FORCES INCURRED COSTSOF NORWAY

~

To (the branch stipulated in the contraet) From (Contractor's name and address)

Maximum obligation: Settlement period: Invoice no.:

Cost element Partial amount Subtotal

1. Direct Costs:1.1 Direet materie1 eosts1.2 Direet labour eosts1.3 Other direet eosts2. Indirect costs:2.1 Material handling overhead2.2 Manufaeturing overhead3. Total produetion costs4. General, sales and administrative overhead4.1 Administrative eosts and sales eost4.2 Other eosts5. Total operatin2 costs for the settlement period6. Independent Researeh and Deve10pment expenses7. Capital Cost8. Total costs for the settlement period9. Agreedlproportional share of risk eompensation10. Total payment accordin2 to completion11. % contractual discount12. % liquidation of advance13. Payment due on tbis invoice14. Total accumulated costs, this invoice included15. Total retained amount, tbis invoice includedConfirmation by the Contractor: Attestation by the Armed Forces:

O It is hereby confirmed that the above information is correct The above information is verified and found to conform with theand based on actual accounts. contractual terms of pavment.

O It is hereby confirmed that the materials included are part of Authoritythe delivery or otherwise marked as the property of theArmed Forces

Signature Date Signature Date

Name and position Name and position


l. Leverandørens serie nr:

FORSVARET SERTIFIKAT PÅ KONFORMITETSide av sider

2. Leverandør:

5. Godkjente avvik:

7. Leveranseadresse:

3. KontraktIbestillings nr:

4. Siste endringsavtale:

6. Kjøper:

8. Sertifikatet gjelder for:

Dellevering nr

Sluttleveranse

oO

9. Post nr ihtkontrakt:

lO. Enhet, navn, beskrivelse, katalog nr: I l. Antall: 12. Forsendelsesdokument ref: 13. Gjenstår å levere:

14. For leverandøren:Det bekreftes at produktene og/eller leveransen som er spesifisert ovenfor, med unntak av eventuelle godkjente avvik (blokk 5), på alleområder er fullt i samsvar med kontraktens krav.

Dato Underskrift - Leverandør Navn - stilling

15. For kvalitetssikringsmyndigheten:Det bekreftes at Forsvarets kvalitetssikring har vært gjennomført i samsvar med oppdraget og gjeldende bestemmelser. Bekreftelsen gismed unntak av anførsler til kontraktsopptyllelsen gitt i blokk 16. Merknader.

Dato

16. Merknader:

Underskrift - Kvalitetssikringsmyndigheten Navn - stilling

Bl 5307 (Mars 2008)

l. Contractor's serial number:


CERTIFICATE OF CONFORMITYPage of pages

2. Contractor:

5. Deviation permits/concessions:

7. Delivery address:

3. ContractlPurchase Order number:

4. Last supplemental agreement:

6. Purchaser:

8. The Certificate is valid for:

Partial delivery number

Final delivery

oO

9. item No in lO. Unit, name, description, stock no:accordancewith contract:

Il. Quantity: 12. Shipping documentsreference:

13. Undeliveredquantity:

14. For the Contractor:It is certified that apart from the approved deviation permits or concessions (block 5), the products and/or supplies Iisted above conformin all respects to the contract requirements.

Date Signature - Contractor Name - position

15. For the Defence Quality Assurance authority:This is to confirm that the products and/or supplies identified above have been subject to Government Quality Assurance within theprovisions of STANAG 4107, AQAP 2070 and the agreed Request for Government Quality Assurance. The confirmation is given exceptfrom statements listed in block 16. Remarks.

Date Signature - Defence Quality Assurance Authority Name - position

16. Remarks:


Vedlegg

VARSOMHEf, TAUSHEISPUKf OG HABILITET

1. FormålForsvarsdepartementet og forsvarssektoren! skal opptre i samsvar med godforretningsskikk og sikre en høy forretningsetisk standard i sin saksbehandling i alle faser ianskaffelses-prosessen.

Likeledes forventes det at enhver leverandør opptrer lojalt iht tilsvarende forretningsetiskestandard, og utviser åpenhet i forhold til sin virksomhet knyttet til aktuelle prosjekter somhar betydning for samarbeidet med forsvarssektoren. Det skal rapporteres om hvilkelobbyister som evt. benyttes. Dersom forventet lojal og åpen atferd ikke etterleves, vil det habetydning for tillitsforholdet mellom leverandør og forsvarssektoren, og påvirke detendelige valg av leverandør.

2. VarsomhetI anskaffelsesprosessen skal ikke leverandøren involvere tidligere ansatte i Forsvarsdepartementet eller forsvarssektoren, slik at tidligere ansatte i Forsvarsdepartementeteller forsvarssektoren settes i en posisjon der de kan komme i konflikt med avgitttaushetserklæring eller slik at habilitetskonflikter kan oppstå.

Personell som har vært ansatt i Forsvarsdepartementet eller i forsvarssektoren de siste toår, skal ikke benyttes i kontakt med forsvarssektoren. Unntak kan gjøres av FD hvisforbudet mot slik kontakt framstår som helt urimelig.

Leverandøren bes informere oppdragsgiver om hvorvidt slik konflikt kan oppstå.Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren betinger seg retten til å be om endring ileverandørens personell som har kontakt med oppdragsgiver.

3. TaushetspliktEnhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andrefår adgang eller kjennskap til opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter,samt drifts- og forretningsforhold, som det vil være av konkurransemessig betydning åhemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår, jf. forvaltningsloven (10. februar1967) § 13 første ledd og forskrift om offentlige anskaffelser (07. april 2006 nr. 402) § 3-6.

Enhver som får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon som ledd i arbeid, oppdrag ellerverv for en virksomhet, plikter å hindre at uvedkommende får kjennskap til informasjonen,jf. sikkerhetsloven (20. mars 1998 nr. 10) § 12.

l Med forsvarssektoren menes Forsvarsdepartementet med underliggende etater (Forsvaret, Forsvaretslogistikkorganisasjon, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Forsvarets forskningsinstitutt, E-tjenesten ogForsvarsbygg.

Vedlegg

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten, arbeidet,oppdraget eller vervet, jf. forvaltningsloven § 13 tredje ledd og sikkerhetsloven § 12.

4. HabilitetEn offentlig tjenestemann er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til åtreffe avgjørelse i en forvaltningssak blant annet når han selv er part, i slektskap med enpart, eller har en ledende stilling i, eller er medlem av styret for, et selskap som er part,jf. forvaltningsloven § 6 første ledd. En offentlig tjenestemann er videre inhabil når andresæregne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Blant annetskal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempefor ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til, jf. forvaltningsloven § 6andre ledd.

Ved behandling av saker som omfattes av forskrift om offentlige anskaffelser ogAnskaffelsesregelverket for forsvarssektoren gjelder reglene om habilitet i forvaltningsloven§ 6 til § 10. Der forvaltningsloven ikke direkte kommer til anvendelse, gjelder reglene iforvaltningsloven § 6 til § 10 tilsvarende, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 3-4.

Prudence, Non-disdosure and Conffict of Interest

1. PurposeThroughout all stages of the acquisition process, the Ministry of Defence and theDefence sector1 shall act in accordance with good business practice and pursue thehighest ethical standards.

Likewise, the Ministry of Defence and the Defence sector expect all suppliers to adhereto good business practices and pursue the highest ethical standards. All suppliers areexpected to be transparent with regards to their connection to any project which,directly or indirectly, may affect their cooperation with the Defence sector. The name ofany lobbyist acting on behalf of the supplier must be reported to the Defence sector. liasupplier fails to act with openness and strict adherence to good business practices andhigh ethical standards, this may undermine trust in the relationship between thesupplier and the Defence sector, and potentially also the rating of the supplier's bid inthe final decision process.

2. Prudence (Post Employment Restrictions)Throughout the acquisition process the supplier/ contractor shall ensure that formerMinistry of Defence or Defence sector personneI do not encounter situations that placethe (former Ministry of Defence or Defence sector ) personneI at risk ofviolating nondisc10sure agreements (with their former employer) or situations where confiicts ofinterest can arise.

For a period of two years after their separation from the government service, all formerMinistry of Defence or Defence sector personneI employed by a supplier are restrictedfrom participating in the supplier's contact with the Defence sector. The Ministry ofDefence may grant a waiver from this rule in cases where these restrictions are deemedunreasonable.

The supplier/ contractor is requested to inform the Defence sector with regards towhether such confiicts may arise. The Ministry of Defence has the prerogative torequest changes regarding which supplier/ contractor personneI may interact with theemployer.

1The Defence sector denotes the Ministry of Defence and all its subordinate organisations (the ArmedForces, the Norwegian Defence Logistics Organisation, the Norwegian National Security Authority, theNorwegian Defence Research Institute, the Norwegian Intelligence Service and the Norwegian DefenceEstates Agency).

1

3. Non-Disclosure Agreements (Professional Secrecy)Everyone who performs services or work for an administrative agency is obligated toprevent third parties from gaining access or knowledge of technical installations orproeedures, as well as operational and commercial conditions which for competitivereasons are important not to disc10se in the interest of the party which this informationconcerns (ref the Public Administration Act (10 February 1967) paragraph 13, section 1and regulations concerning public proeurement (07 April 2006) paragraph 3-6.

Everyone who is allowed access to c1assified information in connection with work,assignments and tasks on behalf of an enterprise is obligated to prevent unauthorisedpersonneI from gaining knowledge of this information ref the Information Security Act(20 March 1998 no 10), paragraph 12.

Non-disc1osure agreements also apply after personneI have terminated their service,work,' assignment or task (compare Public Administration Act paragraph 13 sectionthree and Information Security Act paragraph 12).

4. Conflict of InterestA government officialz is disqualified from preparing the basis for decisions or makingdecisions regarding administrative issues whenever he is party, is related to a party, hasa management position in, or is a member of the board of a business that is party (to acase), refThe Public Administration Actparagraph 6 section one. Furthermore, agovernment official is disqualified in the presenee of other particular conditions, whichmay undermine trust in his impartiality. Among issues to consider is whether a decisionmay result in special benefits, loss or inconvenience to the government officialsthemselves or persons c10sely associated with them (refThe Public Administration Actparagraph 6 section two).

When dealing with cases governed by regulations concerning public proeurements andthe Defenee Acquisition Regulations (ARF) the provisions regarding conflict of interestin paragraph 6-10 are to be applied. However, where the Public Administration Act isnot directly applicable, the regulations in the Public Administration Act paragraph 6-10apply accordingly, ref regulations regarding public proeurement.

2 Including military officers

2

Retningslinjer

April 2007

Etiske retningslinjer for næringslivs-kontakt i forsvarssektoren

1

Innholdsfortegnelse

Forord........................................................................................................................................ 3

Etiske grunnregler for forsvarssektoren ............................................................................... 4

1. Generelt ........................................................................................................................... 5

1.1 Bakgrunn................................................................................................................ 5

1.2 Hensikt ................................................................................................................... 5

1.3 Virkeområde og avgrensninger ........................................................................... 5

1.4 Definisjoner............................................................................................................ 5

1.5 Sjefers særlige ansvar ........................................................................................... 5

1.6 Den enkeltes ansvar.............................................................................................. 6

1.7 Akseptabel og uakseptabel atferd........................................................................ 6

1.8 Etisk skjønn og gråsoner...................................................................................... 6

2. Retningslinjer .................................................................................................................. 7

2.1 Hovedregel............................................................................................................. 7

2.2 Konkretisering og klargjøring av atferd ved bruk av trafikklys ....................... 7

3. Oversikt over gjeldende lover og retningslinjer ........................................................ 11

3.1 Etiske retningslinjer for etatene i forsvarssektoren ........................................ 11

3.2 Anskaffelsesregelverket for Forsvaret (ARF) .................................................. 11

3.3 Etiske grunnregler for forsvarssektoren .......................................................... 11

3.4 Etiske retningslinjer for statstjenesten ............................................................. 11

3.5 Tjenestemannsloven............................................................................................ 11

3.6 Disiplinærloven.................................................................................................... 12

3.7 Forvaltningsloven ................................................................................................ 12

3.8 Straffeloven .......................................................................................................... 12

2

4. Konsekvenser ved brudd ............................................................................................. 12

4.1 Innledning ............................................................................................................ 12

4.2 Karrieremessige konsekvenser ......................................................................... 13

4.3 Tjenesterettslige sanksjoner .............................................................................. 13

4.4 Strafferettslige sanksjoner.................................................................................. 13

4.5 Kriterier ved vurdering av reaksjonsformer..................................................... 14

4.6 Ansvar for oppfølging ved brudd på atferdsnorm og regler ........................... 14

5. Ikrafttredelse ................................................................................................................. 15

3

Forord

Dette heftet inneholder viktige og klargjørende retningslinjer når det gjelder kontakt mellom ansatte i forsvarssektoren og næringslivet. Retningslinjene introduserer ingen nye bestemmelser, men gir en oversikt over gjeldende regelverk. Samtidig gis det her en påminning om de til dels alvorlige konsekvenser som brudd på gjeldende atferdsnorm vil kunne innebære. Utarbeidelsen er ledd i oppfølgingen av handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse som ble utgitt av Forsvarsdepartementet i september 2006.

Alle har behov for veiledning på områder som dreier seg om mellommenneskelige relasjoner. Dette gjelder ikke minst innenfor den kontakten som utøves mot næringslivet som gjerne omfatter store, kompliserte saker. Disse retningslinjene er ment som hjelp og rettesnor for å kunne manøvrere trygt innenfor gjeldende lov og regelverk.

Et åpent og godt arbeidsmiljø er svært viktig i mange sammenhenger. Dette gjelder også i forhold til å utvikle og opprettholde et ryddig og korrekt forhold til eksterne samarbeidspartnere. En slik åpenhet vil også stimulere til refleksjon og diskusjon rundt dilemmaer og vanskelige situasjoner, som igjen har en læringseffekt. Et godt arbeidsmiljø vil derfor være en god kvalitetssikring for å motvirke at uheldige holdninger og handlinger får utvikle seg på arbeidsplassen.

At disse retningslinjene etterleves er helt sentralt av hensyn til forsvarssektorens omdømme i samfunnet og den generelle tillit i befolkningen vi er avhengige av.

Anne-Grete Strøm-Erichsen Forsvarsminister

4

Etiske grunnregler for forsvarssektoren

OMDØMME OG TROVERDIGHET Alle ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte slik at det

bidrar positivt til forsvarssektorens omdømme og troverdighet i samfunnet.

ÅPENHETAlle har et felles ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø, og utvikle en kultur preget av åpenhet

og integritet. Et arbeidsmiljø preget av åpenhet er en viktig forutsetning for god etisk atferd.

Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med forsvarssektorens virksomhet. Ansatte skal gi korrekte opplysninger til andre myndigheter,

selskaper, organisasjoner eller innbyggere.

YTRINGSFRIHET

Ansatte har som alle andre en grunnleggende rett til å delta i den offentlige debatt, også om forsvarssektorens virksomhet. Den enkelte har ansvar for at ytringer ikke kommer i konflikt med

lojalitets- og taushetsplikten.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.

LOJALITET

Ansatte plikter å sette seg inn i og følge gjeldende rettsregler og etiske retningslinjer.Det hører med til lojalitetsplikten at den ansatte legger et forsvarlig faglig skjønn til grunn i

utøvelse av tjenesten.

Ansatte har et ansvar for å gjøre seg kjent med politiske, fagmilitære og andre beslutninger og føringer innen sitt fagområde, og skal utføre sine arbeidsoppgaver i tråd med disse.

Ansatte har også rett til å si fra om kritikkverdige forhold uten at det får negative konsekvenser.

Plikt til å følge pålegg og ordre innebærer ikke plikt om å gjøre noe ulovlig eller uetisk.

HABILITETAnsatte skal opptre på en slik måte at det ikke kan sås tvil om deres upartiskhet.

Ansatte skal ikke sette seg selv i en situasjon som er egnet til å påvirke deres tjenestehandlinger. Ansatte må ikke ta del i saker der en selv eller nærstående har personlige

eller økonomiske særinteresser.

LEDELSE OG ANSVAR

Det er den enkeltes ansvar å etterleve de etiske grunnreglene. Sjefer har et særlig ansvar som kulturbærere og rollemodeller. Sjefer har også ansvar for at den enkelte medarbeider har

kjennskap til de spesifikke etiske retningslinjer som finnes i etatene, og til å reagere ved brudd på disse.

5

1. GENERELT

1.1 Bakgrunn

At ansatte har kontakt med representanter for næringslivet er naturlig og nødvendig. Like viktig er det at denne kontakten foregår på en måte som er ryddig for begge parter og ikke medfører muligheter til uønsket påvirkning av tjenestehandlinger, eller som fra utsiden kan virke kritikkverdig.

1.2 Hensikt

Hensikten med dette dokumentet er å presisere og konkretisere på en praktisk måte hvilken atferd som aksepteres og forventes av alle medarbeidere i forsvarssektoren når det gjelder næringslivskontakt. Likeledes er formålet å klargjøre hvilken atferd som ikke aksepteres, og hvilke konsekvenser som brudd på gjeldende atferdsnorm vil kunne innebære. Hensikten er ikke å komme opp med nye regler, men snarere å klargjøre og bekjentgjøre de eksisterende.

1.3 Virkeområde og avgrensninger

Dette dokumentet berører kun retningslinjer og konsekvenser for det som har med forsvarssektorens kontakt med næringslivet å gjøre. Mellomstatlige relasjoner (kontakt med andre nasjoner i offisielle sammenhenger) omfattes ikke av disse retningslinjene. Det samme gjelder forhold rundt militæretikk og andre sider ved forvaltningsetikken.

1.4 Definisjoner

Med næringslivskontakt menes den kontakt en ansatt i forsvarssektoren har med en eller flere representanter for næringslivet i tjenestesammenheng eller i sammenheng som har tilknytning til den ansattes rolle som representant for Forsvaret som kunde av en eksisterende eller potensiell leverandør. Dette kan for eksempel være i forbindelse med kjøp av varer og tjenester, kontraktsforhandlinger, anbudsinnhentinger, konsulentbruk og gjennomføring av prosjekter. Begrepet næringslivskontakt vil på samme måtte også omfatte situasjoner der den ansatte representerer Forsvaret som leverandør.

1.5 Sjefers særlige ansvar

Sjefer på alle nivå har et særlig ansvar for oppfølging av disse retningslinjene. Vektleggingen av etikk er et ledelsesansvar. For det første fordi ledere gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og atferdsnormene i organisasjonen. Dette gjelder ikke minst hvordan ledere håndterer brudd på retningslinjene. I vanskelige situasjoner bør overordnet sjef, eventuelt Forsvarsdepartementet, konsulteres. Det er et sjefsansvar å påse at den enkelte medarbeider har kjennskap til og forståelse for retningslinjene, både ved nyansettelser

6

og ellers. Sentralt i denne sammenhengen er å legge til rette for et arbeidsmiljø som stimulerer til åpenhet og refleksjon og til at medarbeidere tar opp forhold de anser for å være i strid med lover og regler eller på annen måte oppfattes som kritikkverdige.

1.6 Den enkeltes ansvar

Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med disse retningslinjene og for øvrig de bestemmelser, retningslinjer og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge disse på beste måte. Som ansatt har man også et medansvar for et arbeidsmiljø hvor kollegial årvåkenhet omkring etiske forhold fungerer som en støtte og kvalitetssikring i den daglige tjenesten. Den ansatte plikter å melde fra til arbeidsgiver om kritikkverdige forhold som kan påføre tap eller skade. Dersom en ansatt er i tvil om et forhold eller en situasjon er innenfor akseptable grenser, skal dette tas opp med nærmeste leder. Hvis dette oppfattes som vanskelig, er det mulig å ta dette opp gjennom særskilt varslingskanal, også anonymt.

1.7 Akseptabel og uakseptabel atferd

En grunnorm i forvaltningsetikken er at offentlige ansatte ikke skal la seg lede av personlige sympatier eller antipatier eller av tanke på egen eller nærståendes vinning. Av det følger at hva som er akseptabel atferd må ligge innenfor en ramme som utelukker en slik påvirkning eller som av andre kan oppfattes eller gi grunnlag for mistanke om slik påvirkning. I all næringslivskontakt må man derfor ha dette for øye og vise varsomhet. Gode spørsmål å stille seg er: Tåler forbindelsen eller forholdet ”dagens lys” som omtale i mediene, eller som åpen kunnskap internt i organisasjonen? Er valget eller handlingen godt begrunnet? Typisk vil uakseptabel atferd være at man mottar gaver eller tjenester som er klart ment og egnet til å påvirke anbefalinger eller beslutninger på en utilbørlig måte. Om man rent faktisk blir påvirket av en ytelse eller ikke, er ikke avgjørende i vurderingen av om atferden er uakseptabel.

1.8 Etisk skjønn og gråsoner

Det eksisterer på dette området gråsoner hvor det ikke er opplagt hva som er riktig og galt. Formålet med en gave eller en gaves egentlige verdi er ikke alltid like lett å avklare. Økt bevissthet, tillit og åpenhet om etiske gråsoner vil bidra til å gjøre valgene enklere og det etiske skjønn bedre fundert.

7

2. RETNINGSLINJER

2.1 Hovedregel1

Forsvarsansatte skal ikke, verken for seg eller andre, ta imot – eller legge til rette for å motta – gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment, å påvirke deres tjenestehandlinger.

Forsvarsansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil påvirke deres tjenestehandlinger.

Forsvarsansatte skal ikke, som en del av sin tjenesteutøvelse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment å påvirke mottakerens tjenestehandlinger.

2.2 Konkretisering og klargjøring av atferd ved bruk av trafikklys

I det etterfølgende er en rekke situasjoner beskrevet i rammen av trafikklys hvor rødt er uakseptabelt, gult må vurderes nøye og grønt som regel er greit. Eksemplene anses som relevante for dette med næringslivskontakt, men dekker på ingen måte alle situasjoner. Det er verken ønskelig eller mulig å detaljregulere den enkeltes atferd i enhver sammenheng. Retningslinjene er således ment å gi anvisning på ønskede vurderinger i forhold til en del etiske problemstillinger som forsvarssektorens ansatte vil komme borti i sin tjenesteutøvelse. Oppstår det situasjoner man er usikker på håndteringen av, bør dette diskuteres med en kollega eller leder. Åpenhet er i mange tilfeller det viktigste for å unngå mistanke om uheldig sammenblanding av private og profesjonelle interesser.

1 Etiske retningslinjer for statstjenesten, 7. september 2005

GaverVarer, tjenester, penger

Hovedregelen er altså at gaver ikke skal mottas. Det finnes situasjoner der man likevel kan ta imot gaver av ubetydelig verdi. Med ubetydelig verdi menes inntil 200 kroner. På samme måte skal man vise påpasselighet med hensyn til å gi gaver. Det vil kunne bli ansett for å være korrupsjon å motta eller tilby gaver eller fordeler i kraft av sin stilling.

Tenk særlig på:Formålet med gaven. Vær ytterst forsiktig dersom gaven er personlig, det ikke er full åpenhet eller du er beslutningstaker eller premissgiver.Tvilstilfeller tas opp med leder.

Personlige gaver uten spesiell anledning

Gaver av ubetydelig verdi, når du f.eks har holdt foredrag

Gaver til virksomheten ved store anledninger

Profilartikler av ubetydelig verdi

Gaver det er vanskelig å anslå verdien av

Personlig gave ved høytid/arrangement fra leverandører

Gaver med verdi over 200 kr

Private rabatter på varer/tjenester fra leverandør

Å motta gave i rollen som beslutningstaker

Å motta lån

Å motta gave i rollen som premissgiver

Gaver av ubetydelig verdi ved høytider/off. arrangementer

Er uakseptabelt Må vurderes nøye Er som regel greit

8

1 Trafikklysskjemaene er utviklet av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som en del av heftet “... over streken?”. Innholdet i skjemaene er fastlagt av Forsvarsdepartementet.

2

Bevertning, reiser og opplevelserBespisning, representasjon, kurs og kundearrangement

Hovedregelen er at arbeidsgiver selv skal dekke kostnadene ved ansattes deltakelse på reiser, kurs og arrangementer med mer. Det finnes enkelte situasjoner der det likevel kan være akseptabelt at andre dekkerkostnadene innenfor en nøktern ramme. Husk at det du blir påspandert må tåle dagens lys.

Tenk særlig på:I forholdet mellom forvaltning og forretning er det naturlig med en vissbransjekontakt ol. Det skal utvises varsomhet i denne omgangen, slik at man ikke setter seg i en situasjon som sår tvil om integriteten.Tenk derfor bl.a. på omfanget av invitasjoner, middager mv. Er du i tvil, ta dette opp med din leder.

Faglige / ikke faglige turer/arrangementer dekket av andre

Faglig arr. der egen arbeidsgiver dekker reise/opphold

Nøktern arbeidslunsj og arbeidsmiddag

Relasjonspleie ved sosiale arrangementer

Deltakelse av ledsager

Seksuelle tjenester

Bevertning el.l. som er egnet til å påvirke i en tilbudssituasjon

Fri alkohol utover det som serveres til et nøkternt måltid

Delta på private arrangementer i firmaets lokaliteter

Billetter til konserter, idrettsarrangement eller tilsvarende

Måltider utover detsom må regnes somarbeidslunsj/middag

Privat omgang med leverandører/kunder

Flere invitasjoner tilarbeidsmåltider ifm.samme prosjekt

9


InteressekonflikterHabilitet - Integritet

Vi har habilitetsregler i forvaltingsloven som har som formål å sikre tilliten til forvaltningen. Det er viktig å ha et bevisst forhold til når egne interesser kommer i konflikt med vår arbeidsgivers.

Tenk særlig på:Hvordan en sak vil bli oppfattet sett utenfra. Hensynet til allmennheten ved privat kjøp fra arbeidsgiver. Ved tvil konferer leder.

Behandle saker til familie/nære venner

Styre-/bierverv hvor det ikke foreligger interessekonflikt

Bruk av ytringsfriheten

Offentlige verv

Vurdere tilbud fra leverandør hvor du har eierinteresser

Kjøp av fast eiendom og løsøre fra egen arb.giver

Bruk av leverandør som benytter egne tidligere ansatte

Engasjement av tidligere ansatte/rekruttering fra kunde

Privat omgang med leverandører

Bruk av arbeidsgivers leverandører til private formål

Vurdere tilbud fra leverandør hvor du har store eierinteresser

Ha styre-/bierverv som kan skade arbeidsgivers interesser

Behandle saker fraleverandør hvor duer styremedlem

Ikke dokumenterbarog sporbar saks-behandling


10

11

3. OVERSIKT OVER GJELDENDE LOVER OG RETNINGSLINJER

3.1 Etiske retningslinjer for etatene i forsvarssektoren

Alle etatene i forsvarssektoren har egne etiske retningslinjer eller lignende som også omhandler næringslivskontakt.

3.2 Anskaffelsesregelverket for Forsvaret (ARF)

Anskaffelsesregelverket for Forsvaret (ARF) har i pkt 1.8 et eget kapittel om etiske retningslinjer og generelle krav til saksbehandlingen. Generelt heter det at Forsvaret skal opptre i samsvar med god forretningsskikk og sikre en høy forretningsetisk standard i sin saksbehandling i alle faser i anskaffelsesprosessen (jf. lov om offentlige anskaffelser (LOA) § 5). Det stilles bl.a. strenge krav til habilitet og objektivitet i tjenesten. I dette ligger også krav til dokumentasjon. Tilsatte som kan påvirke eller treffe beslutninger på Forsvarets vegne, må således ikke ta del i behandling eller avgjørelse av noen spørsmål der vedkommende selv eller nærstående har personlige eller økonomiske særinteresser. Kapitlet har egne underpunkt om gaver og andre ytelser (1.8.11), om reiser (1.8.12), og om plikt til å vedlegge orienteringen ”Varsomhet,taushetsplikt og habilitet” til det konkurransegrunnlag som sendes til de potensielle leverandører ved alle anskaffelser til Forsvaret (1.8.5).

3.3 Etiske grunnregler for forsvarssektoren

De etiske grunnreglene er en ”grunnmur” som øvrige etiske retningslinjer bygger på. Her skal særskilt pekes på den lojalitetsplikt som alle tilsatte har, og som bl.a. innebærer ansvar for å sette seg inn i og opptre i samsvar med gjeldende lover, regler og avtaleverk innenfor vår sektor.

3.4 Etiske retningslinjer for statstjenesten

Moderniseringsdepartementet (nå: Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD)) har i 2005 gitt ut etiske retningslinjer som gjelder for alle som tjenestegjør i staten. Her blir det understreket at etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighets-utøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. Enhver ansatt har et selvstendig ansvar for å bidra til at virksomhetens tillit og anseelse blir ivaretatt. Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser.

3.5 Tjenestemannsloven

Tjenestemannsloven § 20 setter forbud mot gaver i tjenesten m.v.: Ingen embets- eller tjenestemann må for seg eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller av giveren er ment, å påvirke hans tjenestlige handlinger, eller som det ved reglement er forbudt å motta.

12

3.6 Disiplinærloven

Befal i det militære forsvar som overtrer eller forsømmer militære tjenesteplikter som følger av lov, reglement, instruks, direktiv, forskrift eller rettmessig ordre, kan refses disiplinært.

3.7 Forvaltningsloven

Statsansatte skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet. Forvaltningsloven inneholder en rekke saksbehandlingsregler som har etiske aspekter. Her skal nevnes § 6 som har bestemmelser om krav til habilitet. Her heter det at en tjenestemann er inhabil (ugild) til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak bl.a. når hun eller han selv eller vedkommendes familie er part i saken, og når hun eller han er partsrepresentant for en part i saken. Særlig viktig er det å være oppmerksom på at en tjenestemann er inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Her skal det bl.a. legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for tjenestemannen selv eller noen som hun eller han har nær personlig tilknytning til.

3.8 Straffeloven

Straffeloven fikk i 2003 skjerpede regler om korrupsjon og påvirkningshandel (§§ 276, a, b og c). For korrupsjon straffes den som i) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, eller ii) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning stilling verv eller oppdrag. Straffen for korrupsjon er bøter eller fengsel inntil 3 år. Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om et forhold er å anse som grov korrupsjon, skal det bl.a. legges vekt på om handlingen er utført av en offentlig tjenestemann eller overfor en offentlig tjenestemann. Ellers har kap. 11 i straffeloven regler om ”Forbrydelser i den offentlige Tjeneste”.

4. KONSEKVENSER VED BRUDD

4.1 Innledning

Ved brudd på regler nevnt i kapittel 2 og 3 ovenfor, vil det kunne påregnes en reaksjon fra arbeidsgivers side. Sanksjonsmidlene har stor spennvidde, fra tjenestelig tilrettevisning eller disiplinær refselse til strafferettslig påtale, med mulig fengselsstraffog tap av stilling som resultat. Det vil selvsagt være grovheten i tillitsbruddet som vil avgjøre reaksjonsmåten. I dette kapitlet vil det bli gitt en veiledning for å anskueliggjøre hvilke konsekvenser ulike brudd kan ha. Hensikten er å skape både en økt forutberegnelighet og en økt likebehandling i reaksjonsmønsteret når det gjelder brudd på bestemmelser innenfor feltet næringslivskontakt.

13

4.2 Karrieremessige konsekvenser

Brudd på den atferdsnorm som gjelder på området næringslivskontakt, vil kunne ha karrieremessige konsekvenser. Det presiseres at lovbrudd ikke nødvendigvis er et vilkår for en slik konsekvens. Det vil kunne være tilstrekkelig for slik reaksjon at det foreligger brudd på den norm for akseptabel atferd som disse retningslinjene setter. På de høyere stillingsnivåer stilles det krav til en høy etisk standard, blant annet fordi ledere som rollemodeller vil ha stor innflytelse på den interne kulturen og normene for atferd i organisasjonen. Dette innebærer noe mer enn at man bare holder seg innenfor lovens grenser. Har man på sitt stillingsnivå ved sin atferd vist manglende evne eller vilje til å leve opp til den norm til etisk standard som kreves, har man således ikke de kvalifikasjoner og/eller personlige egenskaper som skal til for å fylle en høyere stilling. I gitte tilfeller kan en tjenestemann ved brudd på tjenestemannsloven også bli satt ned i lavere stilling, for en begrenset tid eller varig.

4.3 Tjenesterettslige sanksjoner

Den ansatte kan etter tjenestemannsloven § 14 ilegges ordensstraff for bl.a. overtredelse av tjenesteplikter eller unnlatelse av å oppfylle tjenesteplikter. En overtredelse av gaveforbudet vil rammes av denne bestemmelsen. Som ordensstraff kan den ansatte bli ilagt skriftlig irettesettelse, eller tap av ansiennitet fra én måned til to år. Ordensstraff skal føres på rulleblad eller personalkort, og vil klart kunne ha karrieremessige konsekvenser. En alminnelig tjenestelig tilrettevisning er ikke ordensstraff.

Dersom den ansatte har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter, eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, kan vedkommende etter tjenestemannslovens § 15 avskjediges.

Disiplinærrettslig kan følgende midler brukes som refselse: arrest, bot, frihetsinnskrenkning og irettesettelse. En alminnelig tilrettevisning er ikke refselse.

4.4 Strafferettslige sanksjoner

Å motta eller tilby gaver eller andre ytelser, som for eksempel en påspandert tur, vil kunne bli ansett for å være korrupsjon, eller endog grov korrupsjon, etter bestemmelsene i straffeloven § 276 a og § 276 b. Straffen er bøter eller fengsel inntil 3 år, eller inntil 10 år når det er tale om grov korrupsjon.

Likeledes kan en ytelse som kreves, mottas eller aksepteres, gis eller tilbys, anses for å være en utilbørlig fordel i den hensikt å påvirke utføringen av et arbeid, og dermed bli klassifisert som påvirkningshandel etter straffeloven § 276 c. Straffen for påvirkningshandel er også bøter eller fengsel inntil 3 år.

Disse nye og skjerpede straffebestemmelsene fra 2003 har man foreløpig lite rettspraksis på. Det som foreligger av praksis stiller imidlertid opp en streng norm, slik

14

at det ikke skal svært mye til for at eksempelvis korrupsjon, ja endog grov korrupsjon, anses å foreligge.

Tjenesterettslige reaksjoner er ikke til hinder for at det også kan bli ilagt strafferettslige reaksjoner i en og samme sak. Videre kan krav om avskjed bli tatt med i en straffesak.

4.5 Kriterier ved vurdering av reaksjonsformer

Mottak av gaver eller andre ytelser kalles gjerne en fordelsoverføring. Det knytter seg enkelte skjønnsmomenter til en slik overføring, og dermed graden av alvor dersom det er gått ”over streken”. Slike momenter kan for eksempel være:

Fordelens art og verdi

Tidspunktet for overføringen

Formål for giver og mottaker med overføringen

Sammenhengen og foranledningen

Mottakers plass i beslutningshierarkiet eller i kontraktsforholdet (større ansvar ved særlig betrodd stilling)

Tilknytningsforhold mellom giver og mottaker

Omfanget av fordelsoverføringen

Fravær av åpenhet omkring fordelsoverføringen

Økonomisk skade for Forsvaret

Til skade for Forsvarets omdømme.

Disse momentene vil telle med ved vurderingen av valg av reaksjonsform ved brudd på reglene. Forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen har fokus på at disse retningslinjene blir fulgt og at det blir reagert adekvat ved uakseptabel atferd.

4.6 Ansvar for oppfølging ved brudd på atferdsnorm og regler

Det vil alltid være den enkelte sjef og arbeidsgiver som har ansvaret for å initiere og/eller foreta reaksjoner overfor en ansatt som har brutt gjeldende atferdsnorm eller regler. Saksbehandlingen og hvem som treffer vedtak vil variere, avhengig av alvorlighetsgrad, valg av reaksjonsform, stillingsnivå og plassering i organisasjonen. I saker som for eksempel gjelder brudd på tjenestemannsloven, vil vedtak bli truffet av tilsettingsorganet (tilsettingsrådet). Er vedkommende departementsansatt, treffer statsråden vedtak, normalt etter å ha innhentet uttalelse fra innstillingsrådet. I tilfeller der det foreligger mistanke om brudd på straffeloven, for eksempel korrupsjon, skal arbeidsgiver vurdere konkret om forholdet skal politianmeldes.

15

5. IKRAFTTREDELSE

Disse retningslinjene gjøres gjeldende i forsvarssektoren fra utgivelsesdato. De er ikke til erstatning for eksisterende regelverk og setter således ikke andre regler eller dokumenter ut av kraft. Etatene må imidlertid sørge for å harmonisere egne etiske retningslinjer, slik at de blir i samsvar med de presiseringer som gis i dette dokumentet innenfor aktuelle områder.

Utgitt av: Forsvarsdepartementet

Offentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer av denne publikasjonen fra:Departementenes servicesenterKopi- og distribusjonsservicewww.publikasjoner.noe-post: [email protected]: 22 24 27 86

Oppgi publikasjonskode: S - 1001

Trykk: Departementenes servicesenter2. opplag 04/07 - 300

Blankett 5007

Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet

BESTEMMELSER FOR INDUSTRIELT SAMARBEID VEDFORSVARSANSKAFFELSER FRA UTLANDET

Del 1 Grunnleggende bestemmelser 4

1.1 HJEMMELSGRUNNLAG 41.2 FORMAL. 41.3 ANSKAFFELSESMYNDIGHETER SOM OMFATTES OG VIRKEOMRADE 41.4 ANSVAR OG MYNDIGHET 41.5 RETTSLIG STATUS 41.6 DiSPENSASJON 4

Del 2 Sentrale tema for gjennomføring 4

2.1 BESTEMMELSENES ANVENDELSESOMRADE 42.1.1 Typer anskaffelser som omfattes 42.1.2 Terskelverdi , 52.1.3 Betinget rammeavtale for industrisamarbeid 52.1.4 Betinget industrisamarbeidsavtale, tilleggsanskaffelser 52.1.5 Anskaffelser fra norsk hovedleverandør 5

2.2 FREMGANGSMATE VED INNGAELSE AV INDUSTRISAMARBEIDSAVTALER 62.2.1 Krav til innhold i tilbud fra leverandøren 62.2.2 Plan for industrisamarbeidet ved anskaffelsen 62.2.3 Industrisamarbeid som evalueringskriterium 62.2.4 Forhandlingsprosessen 6

2.3 GENERELLE KRAV TIL INDUSTRISAMARBEIDSAVTALER 62.3.1 Bruk av standardavtaler 62.3.2 Språkkrav 62.3.3 Lovvalg 62.3.4 Offentlighet 72.3.5 Leverandørens kostnader til praktisk gjennomføring 7

Del 3 Krav til industrisamarbeid 7

3.1 INDUSTRISAMARBEIDSFORPLIKTELSEN 73.1.1 Omfang 73.1.2 Sammensetning 7

3.2 OPPFYLLELSE AV FORPLIKTELSEN 73.3 lIVSL0PSKLAUSUL 73.4 INDUSTRiPROSJEKTER 7

3.4.1 Godkjenning 73.4.2 Krav til teknologisk innhold, prioriterte områder 73.4.3 Kategorier 83.4.4 Norsk partner i industriprosjekter 83.4.5 Direkte industrisamarbeid 93.4.6 Prosjekttyper 93.4.7 Krav til årsakssammenheng 9

3.5 VERDIFASTSETTELSE 103.5.1 Generelle kriterier 103.5.2 Krav til verdiskaping i Norge 103.5.3 Faktorbruk 11

3.6 TIDLIG INDUSTRiSAMARBEID 113.7 GODSKRIVNING AV KREDITT 11

3.7.1 Etterskuddsvis godskrivning 113.7.2 Forhåndsgodskrivning 113.7.3 Godskrivning av kreditt i kategori 1/ og Ill 11

3.8 AVTALEPERIODE, MILEPÆLER 123.9 STRAFFEKLAUSULER 12

Del 4 Overføring av kreditt 12

4.1 BANKING-AVTALE 124.2 OVERSKUDDSKREDITT 12

2


4.3 OVERFØRING AV KREDITI I BANKING-AVTALE 124.4 SWAP-AVTALE 13

Del 5 Rapportering og oppfølging 13

5.1 ÅRLIG RAPPORTERING FRA LEVERANDØR 135.2 TILGANG TIL INFORMASJON 135.3 KRAV TIL OBJEKTiViTET 135.4 PLIKTER FOR NORSK PARTNER 13

Del 6 Mislighold 14

6.1 KONSEKVENSER AV MISLIGHOLD FRA LEVERANDØR 14

3

DEl1


GRUNNLEGGENDE BESTEMMELSER

4

1.1 HjemmelsgrunnlagBestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet (BIF) er gitt medhjemmel i Anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren l (ARF), punkt 1.10, og er et vedlegg tildette.

1.2 FormålIndustrielt samarbeid knyttet til Forsvarets anskaffelser skal bidra til utviklingen avenkonkurransedyktig industri i Norge innenfor områder av betydning for Forsvarets videreutvikling, der dette bidrar til å dekke Forsvarets behov.

Industrielt samarbeid er et viktig virkemiddel i gjennomføringen av strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser.

1.3 Anskaffelsesmyndigheter som omfattes og virkeområdeBIF er utarbeidet av Forsvarsdepartementet (FD), og gjelder for FD og alle etater underlagt FDved inngåelse av avtaler om industrisamarbeid.

1.4 Ansvar og myndighetFD har det overordnede ansvar for etablering og oppfølging av industrisamarbeid i forbindelsemed anskaffelser fra utlandet. FD kan delegere myndighet i henhold til disse bestemmelsene tilunderlagte etater.

FD kan opprette referansegrupper med representanter for Forsvaret, industrien og andre berørteparter, enten for å drøfte generelle forhold knyttet til industrisamarbeid eller spesielle forholdknyttet til en eller flere anskaffelser.

1.5 Rettslig statusBIF har rettslig status som intern instruks.

BIF gir i seg selv ingen rettigheter til leverandører eller potensielle leverandører. Dersom noenav bestemmelsene skal inngå som en del av kontrakt eller bestilling, må dette uttrykkelig fremgåav industrisamarbeidsavtalen og kontrakten.

1.6 DispensasjonFD kan gi dispensasjon fra disse bestemmelsene.

DEl2 SENTRALE TEMA FOR GJENNOMFØRING

2.1 Bestemmelsenes anvendelsesområde

2.1.1 Typer anskaffelser som omfattes

BIF gjelder for alle anskaffelser av varer, tjenester og materiell fra utenlandske leverandører,med de begrensninger som følger av senere avsnitt. Bestemmelsene gjelder også i de tilfeller derleverandøren er registrert i Norge, men hvor vesentlige deler av leveransen er produsert iutlandet.

l Med forsvarssektoren menes Forsvarsdepartementet med underliggende etater.


5

BIF gjelder selv om anskaffelsesprosedyrer i Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr.69 (LOA) med Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) følges, så lenge anskaffelsen kanunntas etter LOA § 3.

BIF gjelder når anskaffelsen skjer i henhold til ARF pkt 1.5.1, b og c.

BIF vil i hovedsak frafalles ved flernasjonale samarbeidsprosjekter hvor verdien av norskindustris2 deltakelse i prosjektet tilsvarer det finansielle bidraget fra norsk side.

2.1.2 Terskelverdi

Ved alle enkeltanskaffelser fra en utenlandsk leverandør med kontraktssum på eller over 50millioner kroner eksklusive merverdiavgift, heretter kalt terskelverdi, skal det etableres enforpliktende avtale om industrisamarbeid før kontrakt om leveranse inngås.

Ved anskaffelser gjennom internasjonale samarbeidsavtaler, andre nasjoners nasjonale forsyningskanaler e.l., der det betales administrative avgifter, skal disse ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Administrative avgifter som skal ekskluderes fra beregningsgrunnlaget, må dokumenteres av leverandøren.

Merverdiavgift, toll og andre tillegg som norske myndigheter pålegger, skal ikke inngå iberegningsgrunnlaget.

2.1.3 Betinget rammeavtale for industrisamarbeid

Leverandør som over en periode på fem år vil kunne oppnå flere leveranser til Forsvaret, somhver for seg er under terskelverdien, men samlet overstiger denne, skal inngå en betingetrammeavtale for industrisamarbeid. En slik betinget rammeavtale trer i kraft når samlet voluminnenfor en slik rullerende periode overstiger terskelverdien.

Når en rammeavtale er trådt i kraft, skal alle fremtidige anskaffelser fra samme leverandør,uavhengig av omfang, legges under rammeavtalen.

2.1.4 Betinget industrisamarbeidsavtale, tilleggsanskaffelser

I tilfeller der det inngås en kontrakt med utenlandsk leverandør, og hvor anskaffelsen vedutløsning av opsjon(er) samlet vil kunne overstige terskelverdien, skal det inngås en betingetindustrisamarbeidsavtale. Dette gjelder også når det er sannsynlig at fremtidige tilleggsanskaffelser av samme eller liknende type materiell fra samme leverandør de etterfølgende femårene vil kunne overstige terskelverdien. En slik betinget industrisamarbeidsavtale trer i kraft nårsamlet volum overstiger terskelverdien.

Dersom det allerede er inngått en industrisamarbeidsavtale med en leverandør, og den aktuelleanskaffelsen gjelder samme eller liknende type materiell, skal tidligere inngått avtale økes medverdien av den aktuelle anskaffelsen.

2.1.5 Anskaffelser fra norsk hovedleverandør

Ved anskaffelse fra hovedkontraktør lokalisert i Norge, men hvor deler av leveransen skalleveres fra utlandet og enkeltanskaffelser i denne sammenheng overstiger terskelverdien, krevesdet normalt inngåelse aven industrisamarbeidsavtale med utenlandsk underleverandør.

2 Med "norsk industri" menes i disse bestemmelser næringsvirksomhet som har utviklings-og/ellerproduksjonsvirksomhet i Norge, og er registrert i Brønnøysund-registeret. Med "utenlandsk leverandør" menesleverandør som ikke er registrert i samme register.


2.2 Fremgangsmåte ved inngåelse av industrisamarbeidsavtaler

2.2.1 Krav til innhold i tilbud fra leverandøren

Leverandøren kan i sitt tilbud ikke kreve fritak fra industrisamarbeidsavtale, levere alternativttilbud uten industriavtale eller ta forbehold mot deler av disse bestemmelsene eller artikler istandardavtalene. Slike tilbud skal forkastes.

6

2.2.2 Plan for industrisamarbeidet ved anskaffelsen

Ved anskaffelser til en verdi av 500 millioner kroner eller mer, vil FD, i samarbeid medForsvaret, industrien og andre berørte parter, utarbeide en plan for industrisamarbeidet. En slikplan bør utarbeides i en tidlig fase, og kan inngå i tilbudsforespørselen.

Ved anskaffelser der verdien er mindre enn 500 millioner -laoner, vil det kunne utarbeides enplan for industrisamarbeidet når anskaffelsen er aven slik art at det er sannsynlig at norskindustri i samarbeid med utenlandske leverandører kan levere vesentlige deler av leveransen. Itillegg bør det ligge til rette for at det kan etableres et strategisk samarbeid mellom norsk industriog utenlandsk leverandør som innebærer at anskaffelsen vil være et viktig bidrag til å opprettholde eller videreutvikle kompetanse i norsk industri som er viktig for Forsvaret.

For øvrige anskaffelser kan FD bestemme at det skal utarbeides en slik plan.

2.2.3 Industrisamarbeid som evalueringskriterium

Selv om krav til kostnad og ytelse, sammen med tid, vil være de sentrale kriterier ved vurderingav tilbud, vil FD legge betydelig vekt på leverandørenes forslag til industrisamarbeid i den totaleevalueringen av tilbud. Se også bestemmelsene i 2.2.1.

FD vil også vektlegge aktuell leverandørs gjennomføring av avsluttede eller løpende industrisamarbeidsavtaler. En slik vurdering gjelder også andre avdelinger/foretak i samme konsern,også om disse er lokalisert i andre land enn aktuell leverandør.

2.2.4 Forhandlingsprosessen

Anskaffelsesmyndigheten skal ikke signere kontrakt med leverandør før FD har ferdigforhandletavtaler om industrisamarbeid med de aktuelle leverandører.

2.3 Generelle krav til industrisamarbeidsavtaler

2.3.1 Bruk av standardavtaler

Standardavtaler utarbeidet av FD i overensstemmelse med disse bestemmelsene, skal legges tilgrunn ved forhandlinger med aktuelle leverandører.

Det er ikke anledning til å fravike disse bestemmelsene eller standardavtalene uten at det er gittdispensasjon i henhold til punkt 1.6.

2.3.2 Språkkrav

Industrisamarbeidsavtalene skal utarbeides på engelsk.

2.3.3 LovvalgIndustrisamarbeidsavtalene skal bygge på norsk lov og rettspraksis.

Eventuelle rettstvister med bakgrunn i industrisamarbeidsavtalene skal føres for norsk domstol/voldgiftsrett.


2.3.4 Offentlighet

Industrisamarbeidsavtalen er i utgangspunktet unntatt offentlighet i.h.t. Offentlighetslovens §5.1, jf. Forvaltningslovens § 13.2. Avtalens omfang, gjenstående forpliktelse og navnet påleverandøren, er normalt offentlig informasjon.

2.3.5 Leverandørens kostnader til praktisk gjennomføring

Leverandøren må selv bære alle kostnader til praktisk gjennomføring av avtalene, f.eks. administrasjon, reise og opphold. Slike utgifter kan ikke avskrives mot forpliktelsen.

7

DEL3 KRAV TIL INDUSTRISAMARBEID

3.1Industrisamarbeidsforpliktelsen

3.1.1 Omfang

Leverandøren skal forplikte seg til å gjennomføre industrisamarbeid til en samlet verdi på minst100 % av verdien av beregningsgrunnlaget som angitt i punkt 2.1.2, heretter kalt forpliktelsen.

Ved alle anskaffelser skal en vesentlig andel av forpliktelsen være kontraktsfestet med norskindustri før Forsvaret inngår bindende avtale med leverandøren.

3.1.2 SammensetningMinimum 50 % av forpliktelsen skal oppfylles innenfor kategori I og maksimum 25 % i kategoriIll, som definert i punkt 3.4.3.

3.2 Oppfyllelse av forpliktelsenAnsvaret for å oppfylle forpliktelsen ligger hos leverandøren. Leverandøren kan i dennesammenheng involvere morselskap, søsterselskap, datterselskap eller underleverandører, såfremtdisse befinner seg utenfor Norge.

3.3 LivsløpsklausulVed anskaffelser av materiell der det forventes oppgraderinger, oppdateringer, vedlikehold m.v.av et visst omfang, skal leverandøren allerede ved hovedanskaffelsen forplikte seg til å gjennomføre industrisamarbeid på slike fremtidige kontrakter. Dette gjøres ved at det etableres en langsiktig industrisamarbeidsavtale ved inngåelse av hovedkontrakt.

3.4 Industriprosjekter

3.4.1 GodkjenningAlle industriprosjekter skal godkjennes av FD før oppstart. Ved godkjenningen fastsettes blantannet kategori, prosjekttype, estimert verdi og faktor. FD fastsetter en standardprosedyre for slikgodkjenning.

3.4.2 Krav til teknologisk innhold, prioriterte områderProsjektene bør være på minst like høyt teknologisk nivå som produktet som anskaffes av Forsvaret. Kjøp av norske råmaterialer eller produkter på særlig lavt teknologisk nivå, vil ikkekunne godkjennes.

Basert på Forsvarets behov, og i samråd med industrien, har FD identifisert åtte teknologiskekompetanseområder som skal være veiledende for industrisamarbeidet:


8

• Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

• Systemintegrasjon

• Missilteknologi og autonome våpen- og sensorsystemer

• Undervannsteknologi og sensorer

• Simuleringsteknologi

• Våpen- og rakettmotorteknologi, ammunisjon og militære sprengstoff

• Materialteknologi

• Maritim teknologi

En vesentlig andel av prosjektene bør ligge innenfor de til enhver tid gjeldende teknologiskekompetanseområdene.

Det skal gis prioritet til prosjekter som bidrar til å opprettholde, videreutvikle eller bygge oppsystemkompetanse av betydning for Forsvaret.

3.4.3 KategorierIndustriprosjekter skal falle innenfor en av følgende tre kategorier:

Kategori I: Strategiske prosjekter

Kategori Il: Ikke-strategiske, forsvarsrelaterte prosjekter

Kategori Ill: Sikkerhetsrelaterte prosjekter og flerbruksprosjekter (<<dual use-prosjekter»)

Strategiske prosjekter er prosjekter som anses å ha strategisk betydning for både Forsvaret/nasjonal sikkerhet og industri i Norge. Dette er prosjekter som bidrar til å videreutvikle og styrkenasjonale kompetanseområder innenfor ett eller flere av de teknologiske kompetanseområdene.

Med forsvarsrelaterte prosjekter menes prosjekter som omfatter militært materiell og tjenester ogtilhørende teknologi, og som i det vesentlige brukes aven nasjons væpnede styrker.

Med sikkerhetsrelaterte prosjekter menes prosjekter som omfatter materiell, tjenester ogtilhørende teknologi som anvendes for beskyttelse mot ikke-militære trusler mot samfunnetssikkerhet og andre vitale sikkerhetsinteresser.

Med flerbruksprosjekter3 menes prosjekter som har anvendelse både i sivil og militær sektor, ogsom omfatter teknologi som ikke er spesielt konstruert eller modifisert for militært bruk. I dennekategorien kan også aksepteres prosjekter som medfører kompetanseoppbygging og teknologiutvikling i sivil sektor, innenfor områder som vil kunne få stor betydning for Forsvaret i fremtiden.

3.4.4 Norsk partner i industriprosjekter

Norsk partner i industriprosjekter skal være industri eller forsknings- og utviklingsmiljøerlokalisert i Norge. I tilfeller der det er viktig å opprettholde eller bygge opp system- og vedlikeholdskompetanse innenfor Forsvaret, kan enheter innenfor forsvarssektoren være slik partner.

3 Prosjektene må ikke komme i konflikt med kravet i EØS-avtalen, art. 123, om at industrielt samarbeid ikke måendre konkurransevilkårene for varer som ikke er bestemt for direkte militære formål. For flerbruksprosjekter ogprosjekter som medfører kompetanseoppbygging og teknologiutvikling i sivil sektor vil det foretas en særskiltvurdering.


9

Dersom norsk partner ikke opptrer, eller tidligere har opptrådt, i samsvar med bestemmelser iARF 1.8.7 m/vedlegg, jf. ARF 2.10, kan FD beslutte å ikke godkjenne industriprosjekter der sliknorsk partner er involvert.

3.4.5 Direkte industrisamarbeid

Det stilles i utgangspunktet ikke krav om direkte industrisamarbeid, d.v.s. prosjekter somomfatter underleveranser til den aktuelle anskaffelsen. Det kan i særlige tilfeller stilles konkretekrav om dette, når det anses å være av stor betydning for Forsvaret.

Dersom leverandøren fremmer direkte industriprosjekter, skal følgende forutsetninger legges tilgrunn for godkjenning:

• Prosjektene skal i et levetidsperspektiv ikke medføre økte kostnader for leveransen tilForsvaret, f. eks. ikke medføre unødvendig duplisering av produksjonslinjer

• Den norske bedriften skal være konkurransedyktig

• Prosjektene skal normalt omfatte en vesentlig større del av produksjonsserien enn Forsvaretsanskaffelse .

3.4.6 Prosjekttyper

Følgende typer industriprosjekter kan godkjennes:

a) Teknologisamarbeid

b) Assistanse Lf.m. med markedsutvikling og markedsadgang

c) Forsknings- og utviklingssamarbeid

d) Kjøp av forsvarsmateriell, forsvars- og sikkerhetsrelaterte eller flerbruksprodukter fraindustri i Norge. Kjøp av forsvarsmateriell som er utviklet og produsert i Norge tilmyndighetene i leverandørens hjemland eller i andre land, vil normalt bli godkjent somindustrielle samarbeidsprosjekter når den aktuelle anskaffelsen medvirker til å gimarkedsadgang for industrien i Norge.

e) Overføring av teknologi og kunnskap til norsk partner

f) Investeringer som bidrar til å styrke konkurranseevnen til industrien i Norge

Med teknologisamarbeid menes prosjekter der norsk og utenlandsk partner deltar på likeverdiggrunnlag og med rimelig grad av likeverdig innsats, der hensikten er å frembringe nestegenerasjons produkt, fortrinnsvis på systemnivå.

3.4.7 Krav til årsakssammenheng

Industriprosjektene skal generelt baseres på at det er inngått en industrisamarbeidsavtale.

Videreføring av eksisterende forretningsforhold aksepteres normalt ikke. Økning i omfang aveksisterende forretningsforhold, eller endring i produktportefølje, kan likevel aksepteres når detteinnebærer utvidet virksomhet eller videreutvikling av teknologi og/eller produksjonskapasitet.


3.5 Verdifastsettelse

10

3.5.1 Generelle kriterier

Ved verdifastsettelse av industriprosjekter skal følgende elementer vurderes:

a) Teknologisamarbeid• Verdi av norsk partners eksport av produktet som fremkommer som resultat av tekno

logisamarbeidet• Verdi av leverandørens innsats i teknologisamarbeidet• Norsk partners rettigheter til teknologi og kunnskap

b) Assistanse Lf.m. med markedsutvikling og markedsadgang• Verdi av omsetningen som er et resultat av assistansen

c) Forsknings- og utviklingssamarbeid• Verdi av kontrakt gitt av utenlandsk partner til norsk partner• Verdi av utenlandsk partners delfinansiering av annen kontrakt til norsk partnerNorsk partners egenfinansierte innsats eller utenlandsk partners innsats utenfor Norgegodskrives ikke.

d) Kjøp av forsvars- og sikkerhetsrelaterte eller flerbruksprodukter fra industri i Norge• Verdi av salg av det aktuelle produktet

e) Overføring av teknologi og kunnskap til norsk partner• Verdi av norsk partners eksport av produktet som fremkommer som resultat av tekno-

logioverføringen• Verdi av utenlandsk partners konkrete, målbare innsats i teknologioverføringen• Eventuell markedsverdi av aktuell teknologi eller kunnskap• Norsk partners rettigheter til teknologi og kunnskapDet skal sannsynliggjøres at verdien av norsk partners eksport overstiger 10 ganger detbeløpet som godskrives.

f) Investeringer som bidrar til å styrke konkurranseevne til industrien i Norge• Beløp som investeresKjøp av aksjer eller opprettelse av/innskudd i investeringsfond godskrives ikke.

Dersom et prosjekt faller innenfor flere av prosjekttypene, skal det fastsettes en verdi for hvertype.

3.5.2 Krav til verdiskaping i Norge

Det er bare den del av verdiskapingen i et industrisamarbeidsprosjekt som foregår i Norge somkan godskrives i henhold til punkt 3.5.1. Der verdien av et industrisamarbeidsprosjekt er beregnet på bakgrunn av produksjon, gjelder særskilt at dersom andelen norsk verdiskaping overstiger 80 %, skal det godskrives 100 %. Norsk andel av verdiskaping godskrives ikke dersomdenne utgjør mindre enn 20 % av prosjektet.


3.5.3 Faktorbruk

Verdien av et industrisamarbeidsprosjekt som beregnet etter punkt 3.5.1 og 3.5.2, kan modifiseres ved multiplikasjon med faktorer.

Følgende faktorspenn kan anvendes for ulike typer av industriprosjekter:

Teknologisamarbeid 1,0 - 5,0Assistanse i.fm. med markedsutvikling og markedsadgang 0, l - 2,0Forsknings- og utviklingssamarbeid 1,0 - 5,0Kjøp av produkter 1,0Overføring av teknologi og kunnskap til norsk partner 1,0 - 2,5Investeringer 1,0 - 5,0

Dersom norsk partner kan klassifiseres som mellomstor bedrift eller småbedrift4, skal det itillegg multipliseres med en faktor 1,3 eller 1,5

Når 5MB-bedrifter i Norge er underleverandører til leveranser fra større norske bedrifter, derleveransen inngår og blir kreditert som del av industriavtalen, skal verdien av 5MB-andelen avleveransen multipliseres med samme faktor.

Ved fastsetting av faktorer skal det legges vekt på prosjektets innhold i forhold til dissebestemmelsenes formål, samt dets kategorisering i.h.t. punkt 3.4.3.

11

3.6 Tidlig industrisamarbeidPotensielle leverandører kan søke om godkjenning av industriprosjekter før anskaffelseskontrakter undertegnet. Eventuelle betingelser kan spesifiseres i en egen avtale mellom FD og potensiellleverandør.

Potensiell leverandør som ikke oppnår kontrakt, kan ikke gjøre gjeldende noe krav mot norskemyndigheter om økonomisk kompensasjon for utgifter til tidlig industrisamarbeid.

3.7 Godskrivning av kreditt

3.7.1 Etterskuddsvis godskrivning

Med det unntak som fremkommer av punkt 3.7.2, skal aktiviteter som er gjennomført innenfor etprosjekt, godskrives etterskuddsvis. Dersom et godkjent prosjekt er utført i overensstemmelsemed den dokumentasjon som lå til grunn for godkjenningen og fremdriften kan dokumenteres påen måte som anses tilfredsstillende, skal kreditering ikke kunne avvises med mindre det foreligger mislighold fra noen av partene.

3.7.2 ForhåndsgodskrivningDersom omsetning i et prosjekt av type a) eller e) (som angitt i punkt 3.5.1) vil ligge vesentligfrem i tid, kan en mindre andel av forventet prosjektverdi godskrives på forhånd. Slik andel skalikke overstige 10 % av forventet prosjektverdi. Forhåndsgodskrevet kreditt skal trekkes fra vedden etterskuddsvise godskrivningen i henhold til punkt 3.6.1.

3.7.3 Godskrivning av kreditt i kategori n og InNår samlet godskrevet kreditt innenfor kategori Il eller Ill, hver for seg eller samlet, når denmaksimalt tillatte andel av forpliktelsen (slik den følger av punkt 3.1.2), skal det ikke godskrivesmer kreditt i angjeldende kategori. Det føres imidlertid egen oversikt over overskuddskreditt i

4 I henhold til EØS' definisjon.


12

disse kategoriene, i tilfelle økning av forpliktelsen. Føring av slik oversikt innebærer ingenrettigheter for leverandøren med hensyn til fremtidig inngåelse av banking-avtale som angitt ipunkt 4.2.

3.8 Avtaleperiode, milepælerIndustrisamarbeidsavtalen skal angi når forpliktelsen skal være oppfylt. Avtaleperioden skallikevel ikke overstige ti år, med mindre leveranseperioden er lengre. I så fall skal avtaleperiodenha minst samme varighet som leveranseperioden.

For avtaleperioder mellom tre og fem år, skal det fastsettes minst en milepæl. For avtaleperiodermellom fem og åtte år, skal det fastsettes minst to milepæler. For avtaleperioder mellom åtte ogti år, minst tre milepæler. For avtaleperioder over ti år, skal det fastsettes minst fire milepæler.

Avtalen avsluttes når forpliktelsen er oppfylt.

3.9 StraffeklausulerDersom leverandøren ved avtaleperiodens utløp ikke har oppfylt forpliktelsen, herunder krav tilstrategisk innhold, er han pliktig til å betale sluttkompensasjon. Sluttkompensasjonens størrelseskal angis i industrisamarbeidsavtalen, men skal ikke være mindre enn 10 % av utestående verdi.

Leverandører som ikke oppfyller milepælskravene, er forpliktet til å betale milepælskompensasjon som angitt i avtalen. Denne kan ikke være mindre enn 10 % av utestående verdi ihenhold til milepælsplan. Dersom angitt i avtalen, kan betaling av milepælskompensasjonutsettes mot avlevering av bankgaranti for tilsvarende beløp. En slik bankgaranti skal slettes nårmilepælskravet er oppfylt. Dersom leverandøren ved avtaleperiodens utløp fremdeles ikke haroppfylt det aktuelle kravet, kan milepælskompensasjonen trekkes fra bankgarantien.

Betaling av milepæls- eller sluttkompensasjon fritar ikke leverandøren fra forpliktelsen, ogavtalen fortsetter å løpe til forpliktelsen er oppfylt.

DEl4 OVERFØRING AV KREDITT

4.1 Banking-avtaleEn banking-avtale er en avtale mellom FD og utenlandsk leverandør som gir mulighet til åakkumulere kreditt som kan godskrives fremtidige industrisamarbeidsavtaler.

Kreditt fra banking-avtale kan ikke brukes til å oppfylle mer enn 40 % av den industrisamarbeidsavtalen som kreditten overføres til.

Dersom ikke annet er angitt i banking-avtalen, er akkumulert kreditt gyldig i fem år.

4.2 OverskuddskredittVed eventuell overoppfyllelse av forpliktelsen når avtalen avsluttes, kan leverandøren søke om atoverskytende kreditt i kategori log Il overføres til en banking-avtale.

For særlig viktige strategiske prosjekter kan leverandøren søke FD om fortsatt godskrivning avkreditt etter at forpliktelsen er oppfylt. Slik kreditt overføres til en banking-avtale.

4.3 Overføring av kreditt i banking-avtaleLeverandør som har tegnet banking-avtale, kan overføre kreditt til andre avdelinger/foretak isamme konsern eller andre foretak der leverandøren har en eierandel på 50 % eller mer, for


oppfyllelse av andre industrisamarbeidsavtaler. I særlige tilfeller kan FD godkjenne overføringtil tredjepart.

4.4 Swap-avtaleI særlige tilfeller kan FD etter søknad godkjenne en swap-avtale om industrisamarbeidsforpliktelser, dvs. bytte av industrisamarbeidsforpliktelser mellom flere parter.

13

DEL 5 RAPPORTERING OG OPPFØLGING

5.1 Årlig rapportering fra leverandørLeverandøren skal innen 31. mars hvert år fremsende en rapport med anmodning om godskrivning av kreditt for aktiviteter gjennomført i foregående kalenderår. Leverandøren kan ikkeanmode om godskrivning av kreditt for aktiviteter som er gjennomført mer enn to år tilbake.Rapporten skal fremsendes i samsvar med det formatet som fastsettes av FD. FD skal gileverandøren tilbakemelding innen 30. september samme år.

5.2 Tilgang til informasjonLeverandøren, annen utenlandsk partner og norsk partner skal, når FD krever det, gi FD tilgangtil all dokumentasjon og annen informasjon relatert til individuelle prosjekter, i det omfang FDselv vurderer som nødvendig. Partene må ikke inngå avtaler seg imellom eller i forhold til tredjepart som begrenser FDs rettigheter i henhold til denne bestemmelsen.

5.3 Krav til objektivitetLeverandøren eller annen utenlandsk partner må ikke inngå avtale med norsk partner som begrenser den norske partnerens mulighet til å formidle sin uavhengige og objektive vurdering avet foreslått prosjekt eller annen nødvendig informasjon til FD. Leverandøren eller annen utenlandsk partner må ikke inngå avtale med norsk partner med krav om at partneren skal drivepåvirkningsarbeid overfor FD eller andre norske myndigheter, f eks for å støtte leverandørenskrav til verdifastsettelse, kategori, faktorer e 1.

5.4 Plikter for norsk partnerNorsk partner i industriprosjekter skal uten ugrunnet opphold besvare henvendelser fra FD iforbindelse med årlig rapportering fra leverandøren eller annet behov for informasjon.

Ved avslutningen av industrisamarbeidsavtalen kan FD be norsk partner levere en rapport sombeskriver nytteverdien av prosjektet.

DEL6


MISLIGHOLD

14

6.1 Konsekvenser av mislighold fra leverandørMislighold av forpliktelser i henhold til inngått industrisamarbeidsavtale skal inngå som del avevalueringsgrunnlaget ved konkurranse om fremtidige leveranser til Forsvaret. Manglendeoppfyllelse av forpliktelsen ved industriavtalens utløp vil regnes som mislighold, og føre til atleverandøren blir utelukket fra å delta i konkurranse om leveranser til Forsvaret inntilforpliktelsen er oppfylt.

Ved mislighold av betingelser knyttet til et konkret industriprosjekt, vil FD kunne revurdere godkjenningen av prosjektet, samt vurdere tilbakekalling av allerede godskrevet kreditt.

Form 5007

Regulations on Industrial Co-operation Related to Defenee Acquisitionfrom Abroad


Part 1 General Principles 4

1.1 LEGAL BASIS 4

1.2 OBJECTIVE 41.3 SCOPE AND ApPLICABILITY 41.4 RESPONSIBLE AUTHORITY 41.5 LEGAL STATUS 41.6 EXEMPTIONS 4

Part 2 Key Aspects Related to Implementation 4

2.1 SCOPE OF ApPLICATION 42.1.1 Acquisitions Subject to the Provisions of these Regulations 42.1.2 Threshold Value 52.1.3 Conditional Framework Agreements for Industrial Co-operation 52.1.4 Conditional lndustrial Co-operation Agreements, Additional Acquisitions 52.1.5 Acquisitions from Norwegian Principal Suppliers 6

2.2 PROCEDURAL REQUIREMENTS FOR ENTERING INTO INDUSTRIAL CO-OPERATION

AGREEMENTS 62.2.1 Requirements for the Supplier's Offer 62.2.2 Plan for Industrial Co-operation 62.2.3 Industrial Co-operation as an Evaluation Criterion 62.2.4 The Negotiation Procedure 6

2.3 GENERAL REQUIREMENTS CONCERNING INDUSTRIAL CO-OPERATION AGREEMENTS 62.3.1 Use of Standard Agreements 62.3.2 Language Requirements 72.3.3 Governing Law 72.3.4 Public Disclosure 72.3.5 Implementation Costs Carried by the Supplier 7

Part 3 Requirement for Industrial Co-operation 7

3.1 THE INDUSTRIAL CO-OPERATION COMMITMENT 73.1.1 Scope 73.1.2 Category Allocation 7

3.2 PERFORMANCE OF THE COMMITMENT 73.3 lIFE-CYCLE CLAUSE 7

3.4 INDUSTRIAL PROJECTS 83.4.1 Approval 83.4.2 Requirement of Technological Content, Areas of Priority 83.4.3 Categories 83.4.4 Norwegian Partners in Industrial Projects 93.4.5 Direct Industrial Co-operation 93.4.6 Project Types 93.4.7 Requirement of Causality 10

3.5 VALUATION 103.5.1 General Criteria 103.5.2 Requirement for Value Added in Norway 113.5.3 Use of Multipliers 11

3.6 EARLY INDUSTRIAL CO-OPERATION 113.7 CREDITING 11

3.7.1 Time of Crediting 113.7.2 Up-front Credit 123.7.3 Approval of Credit in Category Il and Ill 12

3.8 AGREEMENT PERIOD, MILESTONES 123.9 PENALTY CLAUSES 12

Part 4 Transfer of Credit 12

4.1 BANKING AGREEMENT 12

2


4.2 EXCESS CREDIT 134.3 TRANSFER OF CREDIT IN BANKING AGREEMENTS 134.4 SWAPPING ARRANGEMENTS 13

Part 5 Reporting and Follow up 13

5.1 ANNUAL REPORTING FROM THE SUPPLlER 135.2 ACCESS TO INFORMATION 135.3 REQUIREMENT OF OSJECTIVITY 135.4 OSLIGATIONS OF NORWEGIAN PARTNERS 13

Part 6 Breach of Contract 14

6.1 SUPPLlER'S BREACH OF CONTRACT 14

3


PART 1 GENERAL PRINCIPLES

1.1 Legal BasisThe Regulations on Industrial Co-operation Related to Defence Acquisition from Abroad (RIC)are pursuant to the Norwegian Acquisition Regulations for the Defence Sector1 (ARF), section1.10, and are an attachment to the ARF.

1.2 ObjectiveIndustrial Co-operation related to defence acquisition shall contribute to the development of acompetitive industry in Norway within areas ofimportance to the further development of theNorwegian Armed Forces, provided that this is considered to meet the Norwegian AnnedForces' demands.

Industrial Co-operation is an important tool in the implementation of the strategy of industrialpolicy related to the Norwegian Armed Forces' acquisitions.

4

1.3 Scope and ApplicabilityRIC is established by the Royal Norwegian Ministry of Defence (MoD) and applies to MoD andall its subordinate entities when entering into agreements on industrial co-operation.

1.4 Responsible AuthorityMoD has the overall responsibility for the establishment and supervision of Industrial Cooperation related to acquisitions from abroad. MoD may delegate its authority in accordancewith the provisions of these Regulations to subordinate entities.

MoD may establish reference groups comprising representatives from the Norwegian AnnedForces, the industry and other relevant stakeholders, either to discuss general aspects ofindustrial co-operation, or particular aspects related to specific acquisitions.

1.5 Legal StatusRIC has legal status as intemal instructions.

RIC does not itself confer any legal rights on current or potential suppliers. If any of theprovisions ofRIC are to be included in a contract or an order as part ofits tenns, this mustexplicit1y follow from the Industrial Co-operation Agreement and the contract.

1.6 ExemptionsMoD may adopt exemptions from the provisions set forth in these Regulations.

PART 2 KEY ASPECTS RELATED TO IMPLEMENTATION

2.1 Scope ofApplication

2.1.1 Acquisitions Subject to the Provisions of these RegulationsRIC applies to acquisitions ofgoods, services and materiel from foreign suppliers, subject to theexceptions set forth in the following paragraphs. RIC further applies to transactions where thesupplier is registered in Norway, whereas significant parts of the delivery are produced abroad.

1 In these regulations, «Defenee Sector» denotes MoD and its subordinate entities.


5

RIC also applies when the acquisition is conducted in accordance with Lov om offentligeanskaffelser (The Public Procurement Act) of 16 July1999 nr. 69 (LOA), and Forskrift omoffentlige anskaffelser (Regulation on Public Procurement) (FOA), provided that the acquisitionmay benefit from the exemption in LOA § 3.

RIC also applies to acquisitions conducted in accordance with the ARF, section 1.5.1, band c.

As a rule, an exemption to RIC will be given in muitinational co-operation projects where thevalue of the contribution from the Norwegian industtY is equal to the Norwegian financialinvestments.

2.1.2 Threshold Value

Industrial Co-operation Agreements are mandatory in all foreign acquisitions that involvecontract values of NOK 50 million or more, exc1uding VAT (hereafter the «threshold value»). Abinding Industrial Co-operation Agreement must be entered into before the acquisition contractis conc1uded.

Administrative fees incurred when acquisitions are made under international (armaments) cooperation arrangements or other nations' public supply schemes etc. shall not be inc1uded in thebasis for ca1culation. Administrative fees that are to be excluded from the basis of ca1culationmust be fully documented by the supplier.

VAT, customs and other charges imposed by Norwegian authorities are not to be inc1uded in thebasis for ca1culation.

2.1.3 Conditional Framework Agreements for Industrial Co-operation

Suppliers to the Norwegian Armed Forces, which during a five year period may be awardedmultiple contracts separately not exceeding the threshold value, must sign a conditional framework Industrial Co-operation Agreement if the aggregate contract value might exceed thethreshold value. The conditional framework agreement becomes effective as soon as theaccumulated contract value during the revolving five year period exceeds the threshold value.

Whenever a framework agreement becomes effective, all subsequent contracts concerning thesame supplier are subject to the framework agreement, regardless of the contract value.

2.1.4 Conditional Industrial Co-operation Agreements, Additional Acquisitions

When contraets are entered into with foreign suppliers, of which the aggregate contract value, ifoption(s) are exercised, will exceed the threshold value, a conditional Industrial Co-operationAgreement must be entered into. The same applies when it is likely that potential futureadditional acquisitions of the same or similar type ofmateriel from the same supplier within asubsequent five year period will exceed the threshold value. Such a conditional Industrial Cooperation Agreement becomes effective when the aggregate contraet value exceeds the thresholdvalue.

If an Industrial Co-operation Agreement is aiready entered into with a supplier, and an additionalacquisition consists of the same or similar type ofmateriel (from the same supplier), thepreviously entered into Industrial Co-operation Agreement shall be increased with a value equalto the additional acquisition.

2 In these regulations, «Norwegian industry» means businesses with development and/or production activities inNorway and registered in the Brønnøysund Register Centre. «Foreign supplier» denotes a supplier which is notregistered in the Brønnøysund Register Centre.


6

2.1.5 Acquisitions from Norwegian Principal Suppliers

For acquisitions where the main supplier is located in Norway, but where significant parts of thedelivery is produced abroad, and such an individual part on its own exceeds the threshold value,an Industrial Co-operation Agreement with the foreign subcontractor is normally required.

2.2 Procedural Requirements for Entering into Industrial Co-operationAgreements

2.2.1 Requirements for the Supplier's Offer

In its offer, the supplier is not permitted to require an exemption from an Industrial Co-operationAgreement, submit an alternative offer without an Industrial Co-operation Agreement, or makereservations from parts of the provisions of these Regulations or from articles in the relevantstandard agreements. Such offers will be rejected.

2.2.2 Plan for Industrial Co-operationIn relation to acquisitions ofwhich the contraet value is NOK 500 million or more, MoD will, inco-operation with the Norwegian Armed Forces, the industry and other affected parties, developa plan for industrial co-operation. Such a plan should be developed at an early stage, and may beincluded in the invitation to tender.

In re1ation to acquisitions ofwhich the contract value is less than NOK 500 million, an industrialco-operation plan could be deve10ped if the acquisition is of such nature that it seems likely thatthe Norwegian industry will be able to provide substantial parts ofthe delivery in co-operationwith foreign suppliers. In addition, it should be possible to establish a strategic co-operationbetween the Norwegian industry and the foreign supplier, so that the acquisition provides animportant contribution to maintenance or development ofthe competences of the Norwegianindustry in areas ofimportance to the Norwegian Armed Forces.

In relation to other acquisitions, MoD may decide to deve10p a plan for industrial co-operation.

2.2.3 Industrial Co-operation as an Evaluation Criterion

Although cost and performance, as well as time of delivery, are the essential criteria in theevaluation of offers, MoD will put considerable emphasis on the supplier's proposed industrialco-operation plan in the overall evaluation. See also Section 2.2.1.

MoD's evaluation will also include an assessment of a potential supplier's past performanceunder both completed and ongoing Industrial Co-operation Agreements. This assessment alsoincludes other entities or departments within the same corporationlindustrial group, even whenthese are located in other countries than the potential supplier.

2.2.4 The Negotiation Procedure

The acquisition authority is not permitted to sign a contraet with a supplier until an IndustrialCo-operation Agreement between MoD and the supplier has been finally negotiated.

2.3 General Requirements Concerning Industrial Co-operation Agreements

2.3.1 Use of Standard Agreements

Standard agreements prepared by MoD in accordance with the provisions set forth in theseRegulations are the basis for the negotiations with the supplier. Exemptions from the provisionsor the standard agreements are only granted in accordance with Section 1.6.


7

2.3.2 Language Requirements

Industrial Co-operation Agreements shall be in the English language (United Kingdom).

2.3.3 Governing LawIndustrial Co-operation Agreements are governed by Norwegian law.

Norwegian courts of general justiee or courts of arbitration established according to the Norwegian Arbitration Act have exc1usive jurisdietion to hear any legal disputes arising from theIndustrial Co-operation Agreements.

2.3.4 Public DisclosureAs a rule, the Industrial Co-operation Agreements are exempted form public disc10sure inaccordance with Offentlighetslovens (the Public Information Act) section 5.1, cf. Forvaltningslovens (the Public Administration Act) section 13.2. However, the value of the agreement, theremaining obligations, and supplier's name are normally regarded as information subject topublic disc1osure.

2.3.5 Implementation Costs Carried by the SupplierThe supplier must carry all its own costs related to the practical management and implementationof the agreements, such as, but not limited to, administration and travel expenses. Such expensesare not to be deducted from the suppliers commitments under the agreement.

PART 3 REQUIREMENT FOR INDUSTRIAL CO-OPERATION

3.1 The Industrial Co-operation Commitment

3.1.1 ScopeThe supplier must undertake to carry out industrial co-operation equal to a minimum of 100 % ofthe value of the basis of calculation, as described in Section 2.1.2 (hereafter «the Commitment»).

For all acquisitions, a substantial part of the Commitment must be covered by binding contractswith the Norwegian industry prior to the Norwegian Armed Forces entering into an agreementwith the supplier.

3.1.2 Category Allocation

At least 50 % ofthe Commitment must be fulfilled within Category I, and a maximum of25 %of the Commitment maybe fulfilled byuse ofCategory Ill, as defined in Section 3.4.3.

3.2 Performance of the CommitmentThe responsibility for performance of the Commitment rests with the supplier. The supplier mayinvolve his parent company, associated companies, subsidiaries or subcontractors, provided thatthese are located outside Norway.

3.3 Life-Cycle ClauseIn relation to acquisitions where upgrades, updates and maintenance of the equipment areexpected, the supplier must commit to implement industrial co-operation in relation to allpotential future contracts related to the equipment when entering into the main contract. This isdone by establishing a long term Industrial Co-operation Agreement when entering into the maincontraet.

REGULATIONS ON INDUSTRIAL CO-OPERATJON RELATED TO DEFENCEACQUISITION FROM ABROAD

8

3.4 Industrial Proj ects

3.4.1 Approval

All industrial projects are subject to MoD approval before execution. Category, type of project,estimated values and multipliers are established at the time of approval. MoD determinesstandard procedures for such approvals.

3.4.2 Requirement of Technological Content, Areas of Priority

The projects should employ an equal or higher technologicallevel than the products procured bythe Norwegian Armed Forces. Acquisition ofNorwegian raw materials or low-tech products willnot be approved.

Based on the demands of the Norwegian Armed Forces, and in consultation with the Norwegianindustry, MoD has identified eight areas oftechnological competence that shall give guidance tothe industrial co-operation. These are:

l. Information and communication technology2. System integration and architecture3. Missile technology and autonomous weapon and sensor systems4. Underwater technology and sensors5. Simulation technology6. Weapon and missile propulsion technology, ammunition and military explosives7. Material technology8. Maritime technology

A significant part of the projects should be within the currently applicable technologycompetence areas.

Projects that contribute to the maintenance, development or creation of system competences ofimportance to the Norwegian Armed Forces, are given priority.

3.4.3 CategoriesIndustrial projects must be within one of the three following categories:

Category I: Strategic projects

Category Il: Non-strategic, defence related projects

Category III: Security related projects and dual use projects

Strategic projects are those that are considered to be of strategic importance to both theNorwegian Armed Forces/the national security and the Norwegian industry. These are projectsthat contribute to the development and enhancement of national competence within one or moreof the technology competence areas.

Defence related projects are projects that comprise military materiel and services, as well asrelated technology, and which are mainly used by a nation's arrned forces.

Security related projects are projects that comprise materiel, services and related technology,which are made use of in the protection against non-military threats to the security of the society,and other vital security interests.

REGUlATIONS ON INDUSTRIAl CO-OPERATION RElATED TO DEFENCEACQUISITION FROM ABROAD

9

Dual use projects3 are projects which are relevant to both the civilian and military sectors,including technology not specially constructed or modified for military use. Projects whichcomprise development of expertise and technology in the civilian sector, in areas that maybecome of great importance to the Norwegian Armed Forces in the future, may also be approvedin this category.

3.4.4 Norwegian Partners in Industrial ProjectsThe Norwegian partner in industrial projects must be from industry or research and developmentcommunities located in Norway. In cases where it is important to maintain or establish systemsor maintenance competence within the Norwegian Armed Forces, entities within the NorwegianDefence Sector may be approved as a Norwegian partner.

In the event that a Norwegian partner is not acting in accordance with, or previously has notacted in accordance with, the Norwegian Defence Acquisition Regulations (ARF), section 1.8.7with attachments, and/or ARF, section 2.10, MoD may reject to approve proposed industrialprojects where such a Norwegian partner is involved.

3.4.5 Direct Industrial Co-operationThere is no general requirement of direct industrial co-operation, Le. projects that include subcontracts to the acquisition in question. However in particular cases, direct industrial cooperation may be required if considered to be of great importance to the Norwegian ArmedForces.

Approval of direct industrial co-operation projects proposed by the supplier is only given whenthe following conditions are met:

• The projects must not in a life-cycle perspective entail increased costs in relation to thedelivery to the Norwegian Armed Forces, e.g. they must not result in the creation ofunnecessary duplication ofproduction lines.

• The Norwegian company must be competitive.

• The projects must normally constitute a significantly larger part of the production series thanthe Norwegian Armed Forces' acquisition.

3.4.6 Project TypesThe following types of industrial projects may be approved:

a) Technology co-operation

b) Assistance related to market development and market access

c) Co-operation related to research and development

d) Acquisition of defence materiel, defence and security related products or dual useproducts from Norwegian industry. Acquisition of defence materiel developed andproduced in Norway, by the authorities of the supplier's home country or other countrieswill normally be accepted as industrial co-operation if the acquisition contributes tomarket access for the Norwegian industry

e) Transfer of technology and know-how to a Norwegian partner

3 These projects should not be in conflict with Article 123 of the EEA Agreement. For dual use projects and projectsthat comprise development of expertise and technology in the civilian sector, a separate assessment is needed.


10

f) Investments that contribute to strengthening ofthe competitiveness of the Norwegianindustry

Technology co-operation denotes projects where the Norwegian and foreign partner participateon an equal basis and contribute fairly equal towards producing the next generation ofproducts,preferably on a system level.

3.4.7 Requirement of CausalityIn general, industrial projects must be based on the fact that an Industrial Co-operation Agreement has been entered into.

The continuance of an existing business relationship will normal1y not be approved. An increasein size of the business or changes in the product portfolio may however be accepted, providedthat this results in increased business activity or development of technology and/or productioncapacity.

3.5 Valuation

3.5.1 General CriteriaWhen valuating industrial projects, the fol1owing elements must be assessed:

a) Technology co-operation• The value of the Norwegian partner's export ofproducts resulting from the technology

co-operation• The value of the foreign partner's contribution to the technology co-operation• The Norwegian partner's proprietary rights to technology and know-how

b) Assistance related to market development and market access• The value of tumover resulting from the assistance

c) Co-operation related to research and development• The value of contracts the foreign partner places with Norwegian partner• The value of the foreign partner's partial financing of other contracts with the

Norwegian partnerThe Norwegian partner's selffinanced contribution or the foreign partner's contributionoutside Norway are not credited.

d) Acquisition of defence and security related products or dual use products from theNorwegian industry• Sales value of the product(s) in question

e) Transfer of technology or know how to a Norwegian partner• The value ofthe Norwegian partner's export ofproduct(s), resulting from the techno

logy transfer• The value of the foreign partner's concrete and measurable contribution to the techno-

logy transfer• Potential market value of the technology or know how in question• The Norwegian partner's rights to technology and know howThe foreign partner must establish that the Norwegian partner's export exceeds ten timesthe credited value.

f) Investments that contribute to the strengthening of the Norwegian industry'scompetitiveness• Amount of funds invested


11

Purchases of shares and the creation of/payments to investment funds are not credited.

Projects that qualify as severai project types are valuated separately under each type for thequalifying part.

3.5.2 Requirement for Valne Added in Norway

Only the part ofvalue added in Norway by an industrial project is credited according to Section3.5.1. When the project valuation is based on production, and the Norwegian share of the valueadded exceeds 80 %, the project will receive 100 % credit. The Norwegian part of the valueadded will not be credited ifthis constitute less that 20 % ofthe total project value.

3.5.3 Use of MnltipliersThe value of an industrial co-operation project calculated in accordance with Sections 3.5.1 and3.5.2 may be adjusted through use ofmultiplication factors.

The following factor scale may be applied for the various types of industrial projects:

Technology co-operation 1,0 - 5,0Assistance related to market development and market access 0,1 - 2,0Co-operation re1ated to research and development 1,0 - 5,0Acquisition ofproducts 1,0Transfer of technology and know-how to a Norwegian partner 1,0 - 2,5Investments 1,0 - 5,0

Ifthe Norwegian partner is c1assified as a medium sized or small business4 (SME), a multiplierof 1.3 or 1.5 is applied in addition to the foregoing.

In cases where a Norwegian SME is subcontractor to deliveries from larger Norwegiancompanies, where the deliveries have been accepted as an industrial co-operation project, theadditional multipliers apply to the value ofthe SME part of the de1ivery.

In determining multipliers, the project content will be evaluated against the objective oftheseRegulations, in addition to its categorization in accordance with Section 3.4.3.

3.6 Early Industrial Co-operationPotential suppliers may apply for industrial project approval prior to signing the acquisitioncontract. Possible conditions may be specified in separate agreements between MoD and thepotential supplier.

Potential suppliers that fail to win contracts are not entitled to make any c1aims againstNorwegian authorities for financial compensation of expenses incurred in early industrial cooperation proceedings.

3.7 Crediting

3.7.1 Time of CreditingApart from the exemption in Section 3.7.2, all completed project activities are credited in arrears.If an approved project has been duly implemented in accordance with the documentation whichformed basis for the approval of the project, and progress can be satisfactorily documented, thecredit may not be rejected unless any of the parties are in breach of the contract.

4 According to EEA definition.


12

3.7.2 Up-front CreditIfthe tumover in a type (a) or (e) (as indicated in Section 3.5.1) project is realized onlyconsiderably into the future, a minor part of the expected project value may be subject to upfront credit. Such a part must not exceed 10 % of expected project value. Up-front credit will bededucted from the credit approved in arrears in accordance with Section 3.7.1.

3.7.3 Approval of Credit in Category Il and IIIWhen accumulated credit within category Il or Ill, either separately or combined, reaches thestipulated ceiling within the category (as stated in Section 3.1.2), no more credit will beapproved in that category(ies). Excess credit will be recorded, however, in case of an inerease ofthe commitment. Such records do not confer any rights on the supplier for the conc1usion offuture banking agreements as described in Section 4.2.

3.8 Agreement Period, MilestonesThe Industrial Co-operation Agreement must state when the commitment shall be fulfilled in itsentirety. The agreement period is normally limited to ten years. If the period of delivery extendsbeyond ten years, the agreement period must, as a minimum, have the same duration as thedelivery period.

If the agreement period is from three to five years, a minimum ofone milestone is mandatory.For five to eight year agreement periods, minimum two milestones are mandatory. For eight toten year agreement periods, minimum three milestones are mandatory. For agreement periodsmore than ten years, minimum four milestones are mandatory.

The agreement terminates when the commitment is fulfilled.

3.9 Penalty ClausesIf the supplier fails to fulfil the Commitment by the end of the Fulfilment Period, inc1udingstrategic content requirements, he is obliged to pay final compensation. The amount of the finalcompensation must be stated in the Industrial Co-operation Agreement, but shall not be less than10 % of the outstanding value.

Suppliers that fail to meet the milestones, are obliged to pay milestone compensation as stated inthe agreement. This shall not be less than 10 % ofthe outstanding value, as according to themilestone schedule. If stated in the agreement, the milestone compensation may be postponed,provided that a bank guarantee of an equivalent amount is issued. This bank guarantee will becancelled upon fulfilment of the milestone requirement. If at the expiration of the agreement, thesupplier still has not fulfilled the requirement in question, the milestone compensation may bededucted from the bank guarantee.

Payment of milestone or final compensation does not exempt the supplier from the commitment,and the agreement will remain in force until the commitment is fulfilled.

PART 4 TRANSFER OF CREDIT

4.1 Banking AgreementA banking agreement is an agreement between MoD and a foreign supplier that provides for anopportunity to accumulate credit which again may be credited (applied to) future Industrial Cooperation Agreements. Banked credit must not be used to fulfil more than 40 % of the IndustrialCo-operation Agreement that it is transferred to (applied to).


If otherwise not stated, accumulated credit is valid for a period of five years.

13

4.2 Excess CreditIf the supplier has eamed excess credit at the expiration of the agreement, it may apply to haveexcess credit in Category I and Il transferred to a banking agreement.

For particularly important strategic projects, the supplier may request MoD for continuedcrediting after the commitment has been fulfilled. Such credit are transferred to a banking agreement.

4.3 Transfer of Credit in Banking AgreementsSuppliers that have entered into banking agreements may transfer banked credit to other departments/business units within the group or other undertakings where the supplier holds a minimum50 % ownership interest, to fulfil other industrial co-operation agreements. In special cases,MoD may approve third party transfers.

4.4 Swapping ArrangementsMoD may in special circumstances approve an application for swapping of industrial cooperation commitments, i.e. an exchange of industrial co-operation commitments betweenseverai parties.

PART 5 REPORTING AND FOllOW UP

5.1 Annual Reporting from the SupplierBy 31 March each calendar year, the supplier must submit a report comprising a request foractivities carried out the previous calendar to be credited. The supplier may not request credit foractivities carried out more that two years before. The report must be submitted in accordancewith the format prescribed by MoD. MoD will provide feedback to the supplier within 30September the same year.

5.2 Access to InformationThe Supplier, other foreign partners and Norwegian partners are obliged to grant MoD access toall project documentation and other information related to individual projects, whenever MoD sorequires and to the extent that MoD deems necessary. The parties are not permitted to concludeany agreements with each other, or with third parties, that restrict MoD's rights under thisprovision.

5.3 Requirement of ObjectivityThe supplier or other foreign partners must not enter into agreements with a Norwegian partnerwhich restricts the Norwegian partner's opportunity to convey his independent and objectiveevaluation of a proposed project, or other necessary information, to MoD. The supplier or otherpartners are not allowed to enter into agreements with a Norwegian partner that obligates theNorwegian partner to seek to influence MoD or other Norwegian authorities, for instanee bysupporting the supplier's demands conceming valuation, categorization, use ofmultipliers, etc.

5.4 Obligations of Norwegian PartnersWithout undue delay, the Norwegian partner in industrial projects is obliged to answer all MoDrequests related to annual supplier reporting or other demands for information. Upon completion


14

of the Industrial Co-operation Agreement, MoD may request that the Norwegian partner submitsa report which describes the benefits and value of the project.

PART 6 BREACH OF CONTRACT

6.1 Supplier's Breach of ContractBreach of commitments under an Industrial Co-operation Agreement are included in evaluationof future offers submitted by the supplier in competition for new contracts with the NorwegianArmed Forces. Failure to fulfil the obligations of an Industrial Co-operation Agreement at theexpiration of the agreement will be considered as breach of commitment and lead to exclusion ofthe supplier from competition for future deliveries to the Norwegian Armed Forces, until thecommitment has been fulfilled.

In the event ofbreach of commitment related to a specific industrial project, MoD may reevaluate the approval of the project as weU as consider revocation of already approved credit.

Vedlegg F til Anskaffelsesregelverk for Forsvaret 1

ANSKAFFELSESPROTOKOLL, (LITEN) NR <x/<xår Kontrakt: <contract Journal nr:

1 Oppdragsgiver Navn og adresse for oppdragsgiver:

Navn Adresse

2 Beskrivelse av anskaffelsen 2.1 Type kjøp

Tjeneste Vare Bygg/anlegg Annet

2.2 Kort beskrivelse av oppdraget

2.3 Anskaffelsens anslåtte verdi

3 Kort beskrivelse av anskaffelsesprosessen (saksgangen) 3.1 Hvilke tiltak er gjennomført for å sikre reel konkurranse om kontrakten

3.2 Liste over leverandører som ble forespurt om å gi tilbud: Nr. Leverandør

3.3 Hvis det ikke skal gjennomføres konkurranse om anskaffelsen, angi en konkret begrunnelse

Merknad [kes1]: Benyttes for anskaffelser mellom 100.000,- og 500.000,- kroner, samt alle avrop på rammeavtaler med verdi 100.000 kr eller mer. Jf ARF 25.5.2 Merknadene slettes ved bruk av verktøymenyen i Word.

Merknad [LH2]: Kontrakt-/bestilling-/avropsnummer

Merknad [LH3]: Protokollen registreres i eSAF på samme saksnr som øvrig korrespondanse i saken.

Merknad [kes4]: Kort beskrivelse av hva kontrakten omfatter. Gjerne referanse til rekvirentens behovsdokument (tilsv.).

Merknad [o5]: Anskaffelsens anslåtte verdi skal vurderes i begynnelsen av anskaffelsesprosessen.

Merknad [o6]: For eksempel kunngjøring eller direkte hendvendelse til mulige tilbydere. Ved bruk av rammeavtale angis her en referanse til rammeavtalen (kontraktsnummer)

Vedlegg F til Anskaffelsesregelverk for Forsvaret 2

4 Tilbudene Oversikt over innleverte tilbud:

Nr Leverandør Pris (kr inkl mva) Merknad

5 Skatteattester og HMS - egenerklæring 5.1 Innhentet skatteattester fra tilbyderne

5.2 Leverandører med skatte og avgiftsrestanser

5.3 HMS egenerklæring fra valgt leverandør

6 Kort begrunnelse for valg av leverandør og kontraktsverdi

7 Andre vesentlige forhold og viktige beslutninger som er av betydning for konkurransen

8 Underskrifter/godkjennelser

Utarbeidet:

Dato Navn Signatur

Godkjent:

Dato Navn Signatur

9 Vedlegg Protokollen har følgende vedlegg:

?

Merknad [LH7]: Ikke aktuelt ved avrop på rammeavtale

Merknad [o8]: Det er krav til å innhente skatteattester fra alle tilbyderne for anskaffelser over 100 000,- kroner.

Merknad [o9]: Oversikt over leverandører med skatte- og/eller avgiftsrestanser som har fått delta i konkurransen med begrunnelse for evt deltagelse.

Merknad [o10]: Det er et krav i forskriften at valgt leverandør skal levere HMS – egenerklæring.

Merknad [LH11]: Kort beskrivelse av evalueringen og konklusjon fra evalueringen. Det skal henvises til evt vedlegg. Ikke aktuell ved avrop på rammeavtale med bare en leverandør

Merknad [kes12]: Protokollen skal underskrives av saksbehandler og godkjennes av person med nødvendig fullmakt.

Merknad [kes13]: Alle vedlegg anføres

Vedlegg G til Anskaffelsesregelverk for Forsvaret 1

ANSKAFFELSESPROTOKOLL, NR <x/<xår Kontrakt: <CONTRACTNUMBER Journal nr:

1 Oppdragsgiver Navn og adresse for oppdragsgiver:

Navn Adresse

2 Beskrivelse av anskaffelsen 2.1 Type kjøp

Tjeneste Vare Bygg/anlegg Annet

2.2 Beskrivelse av oppdraget/leveransene

2.3 Anskaffelsens anslåtte verdi

3 Beskrivelse av anskaffelsesprosessen (saksgangen) 3.1 Valg av regelverk og anskaffelsesprosedyre med begrunnelse Anskaffelsen er gjennomført iht: Begrunnelse: Anskaffelsesprosedyren som er valgt: Begrunnelse:

3.2 Kunngjøring. I forbindelse med anskaffelsen ble følgende kunngjøringer foretatt:

Kryss Type Dato

TED/DOFFIN Frivillig kunngjøring

TED/DOFFIN Kunngjøring av konkurransen

DOFFIN Frivillig kunngjøring

DOFFIN Kunngjøring av konkurransen

Andre <x

Anskaffelsen ble ikke kunngjort fordi <m

3.3 Tilbudsåpning Tidspunkt og sted for tilbudsåpning. Navn på Forsvarets representanter tilstede.

Merknad [kes1]: Benyttes for anskaffelser fra og med kr 500.000,- eks mva. Jf ARF 25.5.2 Merknadene slettes ved bruk av verktøymenyen i Word.

Merknad [LH2]: Kontrakt-/bestillingsnummer

Merknad [LH3]: Protokollen registreres i eSAF på samme saksnr som øvrig korrespondanse i saken.

Merknad [kes4]: Kort beskrivelse av hva kontrakten omfatter. Inkl opsjoner. Gjerne referanse til rekvirentens behovsdokument (tilsv.).

Merknad [o5]: Anskaffelsens anslåtte verdi skal vurderes i begynnelsen av anskaffelsesprosessen.

Merknad [LH6]: Det må her gis en beskrivelse av hvilket regelverk (LOA/FOA el. ARF) som er valgt med en fyllestgjørende angivelse av hvorfor unntak fra LOA eller FOA er benyttet. Det skal samtidig angis hvilken prosedyre som er valgt og for hvorfor prosedyren ble benyttet. Er det benyttet hasteprosedyre i henhold til FOA skal det gis en egen begrunnelse for dette. I de øvrige tilfeller hvor saksbehandler har frihet til å velge flere alternative prosedyrer skal det gis en hjemmel for valg av prosedyren og en innkjøpsfaglig begrunnelse for valg av prosedyren, dvs hva ønsket man å oppnå med valg av den spesielle prosedyren.

Merknad [Råd7]: Side: 2 Beskriv eventuell annen kunngjøring

Merknad [Råd8]: Side: 2 Sett inn en begrunnelse for hvorfor anskaffelsen ikke ble kunngjort, med referanse til hjemmel for å unnlate kunngjøring.

Merknad [LH9]: Henvis eventuelt til vedlegg for ”åpningsprotokoll”


3.4 Tilbydere

3.4.1 Navn på leverandører som ønsker å delta i konkurransen, og hvis relevant, leverandører som er valgt ut til å delta i konkurransen og grunnen for utvelgelsen Navn: Begrunnelse:

3.4.2 Hvis relevant, tidspunkt og sted for tilbyderkonferanser eller befaringer. Hvis relevant, angi årsak til at oppdragsgiver avlyser konkurransen

3.4.3 Hvis relevant, navn på avviste leverandører og grunnen for avvisning. Hvis relevant, grunnen til avvisning av tilbud som anses for å være unormalt lave Navn: Begrunnelse:

3.4.4 Navn på alle leverandører som har levert tilbud (fått delta i konkurransen) Hvis relevant begrunnelse for hvorfor leverandør som har skatte- og avgiftsrestanser - fikk delta i konkurranse Navn: Merknad:

3.4.5 Navn på leverandører som fikk sitt tilbud avvist, med begrunnelse for hvorfor tilbudet ble avvist. Navn: Begrunnelse:

3.4.6 Dersom det er avholdt forhandlingsmøter eller avklaringsmøter med tilbydere skal det oppgis tidspunkt for møtene og navn på tilbyder. Navn: Dato:

4 Begrunnelse for valg av leverandør og kontraktsverdi 4.1 Merkantil vurdering

4.2 Teknisk vurdering

5 KONKLUSJON Det anbefales at det inngås kontrakt <CONTRACTNUMBER med firmaet <COMPANYNAME til en totalforpliktelse for Forsvaret på:

Beløp i valuta Beløp i NOK eks mva Beløp i NOK inkl mva

VAL NOK NOK

Valutakurs: <x

Merknad [LH10]: Beskrivelse av evalueringen og konklusjon fra merkantil og teknisk evaluering. Det skal henvises til evt vedlegg.


Leverandøren benytter følgende større underleverandører: <x

6 Andre vesentlige forhold og viktige beslutninger som er av betydning for konkurransen

7 Underskrifter/godkjennelser

Utarbeidet:

Dato Navn Signatur

Godkjent:

Dato Navn Signatur

8 Vedlegg Protokollen har følgende vedlegg:

Merknad [Råd11]: Side: 4 Oppgi navn på store underleverandører dersom det er kjent, og hva de skal levere

Merknad [kes12]: Protokollen skal underskrives av saksbehandler og godkjennes av person med nødvendig fullmakt.

Merknad [kes13]: Alle vedlegg anføres

VEDLEGG H

Veiledning til Del 11 Kostnadskontroll

Innhold1 Ad pkt 11.2.1-1 Omfanget av kostnadsanalyse 2

2 Ad pkt 11.2.1-3 Spesifikasjon av pris 2

3 Ad pkt 11.2.1-4 Usikkerhetsfaktorer 2

4 Ad pkt 11.2.2-1 Omfanget av kostnadsprøving 2

5 Ad pkt 11.2.3-1 Prisglidningsanalyse 3

5.1 UTFORMING AV PRISGLIDNINGSFORMELEN 35.2 NÆRMERE OM VURDERING AV ANDELSKOEFFISiENTER 5

6 Ad pkt 11.2.6 Rapportering 5

7 Ad pkt 10.3.4-2 Direkte timekostnader - lærekurveberegninger 5

8 Ad pkt 11.3.6 Generell utvikling 6

8.1 UTDYPNING 68.2 FORUTSETNINGER 7

9 Ad pkt 11.3.7 Kapitalkostnad (Kalkulatorisk rente) 7

9.1 IKKE DRIFTSNØDVENDIGE EIENDELER 79.2 BEREGNING AV RENTEBÆRENDE KAPITAL. 89.3 BEREGNING AV pASLAGSSATSER FOR KAPITALKOSTNAD 8

10 Ad pkt 11.3.8 Gevinst/Risikokompensasjon 9

10.1 RISIKO VURDERINGER 910.1 .1 Eksterne risikoer 910.1.2Interne risikoer 10

10.2 GENERELL FORRETNINGSRISIKO 1010.3 SPESIELL RiSiKO 11

10.3.1 a) Kontraktens varighet. 1110.3.2b) Kompleksitetlutviklingsandel... 1310.3.3c) Kontraktens størrelse i forhold til bedriftens portefølje 1310.3.4d) Kontraktstype 14

10.4 FORUTSETNINGER FOR MODELLEN 1611 Ad pkt 11.3.10 Ansporing 16

12 Ad pkt 11.3.11 Forholdet mellom gevinst og betalingsvilkår 17

13 Ad pkt 11.3.12 Forenklet metode for kapitalkostnad og gevinst 17

13.1 NAR BENYTTES METODEN 1714 Ad pkt 10.3.13 Teknisk og økonomisk evaluering 18

14.1 OMFANG 18

1

VEDLEGG H

1 Ad pkt 11.2.1-1 Omfanget av kostnadsanalyseOmfanget aven kostnadsanalyse bestemmes i hovedsak av følgende forhold:

" Tilbudets betingelser, størrelse og vedståelsesfrist

" Tilbudets størrelse i forhold til leverandørens totale omsetning

" Erfaring fra tidligere kostnadsanalyser hos leverandøren

" Tillit til den fremgangsmåte leverandøren benytter ved estimering av kostnader

Kostnadsanalysen bør konsentreres om de områder hvor det er størst sannsynlighet forfeilestimering av kostnader.

Det må blant annet legges vekt på leverandørens rutiner for bruk av etterdata, kalkulering avtidsforbruk, beregning av timepriser, beregning av estimert materialforbruk og innhenting avtilbud fra underleverandører

2 Ad pkt 11.2.1-3 Spesifikasjon av prisDet er å foretrekke at forkalkyler settes opp i samsvar med, eller tilnærmet det kalkyleeksempelsom fremgår av pkt 11.3.1. Dersom leveransen gjelder flere selvstendige produkter, enheter,ytelser eller tjenester som kalkuleres hver for seg, bør det utfylles et separat kalkyleoppsett forhvert av disse. Kostnadspostene i kalkyleeksemplet gir bare en grov sammenstilling av deviktigste kostnadene. Kostnadspostene må derfor underbygges ved at de spesifiseres på egnevedlegg.

Dersom leverandøren anvender kalkyler som er slik at det vil medføre urimelig merarbeid å fylleut rubrikkene i kalkyleeksemplet, kan leverandøren vedlegge egne kalkyleoppsett.

Leverandørens bekreftelse innebærer at de kostnads- og prisdata som er ført opp i forkalkylen ogvedheftet spesifikasjonen, er så nøyaktige, fullstendige og aktuelle som mulig. Det forutsettes atde oppførte dataene er i samsvar med Forsvarets forespørsel og så langt som mulig satt opp ihenhold til bestemmelsene for kostnadskontroll i dette regelverk.

3 Ad pkt 11.2.1-4 UsikkerhetsfaktorerEn forkalkyle bygger på antagelser om forventet fremtidig kostnadsforbruk basert påerfaringsmateriale hos leverandøren, eventuelt fra andre leverandører. Deler aven forkalkyle vilalltid være basert på skjønn og beheftet med usikkerhet. En del av hensikten medkostnadsanalyse er å klarlegge usikkerheten i kostnadsanslagene. Kostnader som ikke kanfastsettes på aktuelt tidspunkt pga. manglende dokumentasjon, skal registreres som "ikkedokumenterte kostnader" .

Usikkerhetsfaktorer som ikke kan begrunnes utfra kontrollerbare forhold eller som kan inneholdemuligheter for skjulte gevinstelementer, tillates ikke tillagt i kalkylen, men vurderes isammenheng med risiko og gevinst.

4 Ad pkt 11.2.2-1 Omfanget av kostnadsprøvingOmfanget av kostnadsprøvingen bestemmes stort sett av følgende forhold:

" kontraktens betingelser, størrelse og tidsramme

2

VEDLEGG H

It kontraktens størrelse i forhold til leverandørens totale omsetning

.. resultatet aven eventuell vurdering av leverandørens økonomisystem (se pkt 11.2.5)

It erfaring fra tidligere kostnadskontroll hos leverandøren

It tillit til leverandørens internkontroll og internkontroll systemer

Kontrollen skal konsentreres om de områder hvor det er størst sannsynlighet for feilbelastning avkostnader. Det må derfor legges vekt på gjennomgang av leverandørens rutiner for attestering ogkontroll av bilag samt rapportering av kostnadspådrag. I tillegg skal revisor etter behovkontrollere de enkelte posteringer.

Omfanget av det detaljerte kontrollarbeidet må gjøres til gjenstand for kritisk vurdering påbakgrunn av de erfaringer som høstes hos leverandøren.Under gunstige forhold kan revisor forenkle detaljkontrollen og basere seg på stikkprøvekontroll.

Hvis revisor finner at leverandøren har ført regnskapet på en slik måte at det ikke gir tilstrekkeliggrunnlag for avgjørelse om kostnadene er relevante eller ikke, vil anskaffelsesmyndigheten baregodta slike kostnader som angår kontrakten.

For materiell som holdes av Forsvaret, se Del 21, og tiloversblevet materiell, se Del 21 pkt 21.2.

5 Ad pkt 11.2.3-1 PrisglidningsanalyseI BAF av 3. okt 1996 er det en bestemmelse om at det ved lønns- og/eller prisstopp ikke skal giskompensasjon gjennom prisglidningsbestemmelsene. Det er rettet en forespørsel tilkonkurransepolitisk avdeling i Arbeids- og administrasjons departementet (AAD) om reglenesom gjelder knyttet til prisstopp. Det ble svart at det ble utformet detaljerte bestemmelser(forskrifter med hjemel i pristiltaksloven) knyttet til prisstopp. Disse vil variere med hvor strengprisstopp som blir innført, hvor lenge den varer osv. Ettersom disse forhold i tilstrekkelig gradblir ivaretatt fra myndighetene som administrerer ordningen bør det ikke være nødvendig medegne regler om dette i ARF.

Det som eventuelt er nødvendig er at det i kontrakter med prisglidningsbestemmelser blir tatt innen passus om at bestemmelser knyttet til pris- og/eller lønnsstopp skal gjelde for kontrakten.

5.1 Utforming av prisglidningsformelen

I forbindelse med en påtenkt kontrakt med varighet utover ett år, bør anskaffelsesmyndigheten iforespørselen anmode tilbyder om å komme med forslag til prisglidningsbestemmelser. Følgendekan nyttes som retningslinjer for å etablere en prisglidningsformel:

Prisglidningsformelen må utformes slik at ingen av partene skal tjene eller tape på variasjoner ikostnadsnivået.

Følgende tredeling av prisen er vanlig:

• En andel som ikke skal indeksjusteres (fastandel)

• En andel som skal indeksjusteres etter definert(e) materialindeks(er)

• En andel som skal indeksjusteres etter definert(e) lønnsindeks(er)

VEDLEGG H

En vanlig prisglidningsformel, som viser hvordan basisprisen skal justeres, er:

Hvor:

PI = den endelige pris som skal betales

Po = Basispris, dvs pris knyttet til kostnadsnivået på de tidspunktersom Mo og Lo refererer til

A = den andel av Po som ikke skal indeksjusteres (fastandel)

B = den andel av Po som skal justeres i henhold til materialindeks(er)

C = den andel av Po som skal justeres i henholdtillønnsindeks(er)

Mo = verdien for en eller flere klart definerte materialindekser avlest pådet tidspunkt materialkostnaden refererer seg til

MI = verdien for den eller de samme materialindekser avlest på etkontraktsavtalt tidspunkt i perioden

Lo = verdien for en eller flere klart definerte lønnsindekser avlest pådet tidspunkt lønnskostnadene refererer seg til

LI = verdien for den eller de samme lønnsindekser avlest på ettkontraktsavtalt tidspunkt

Andelskoeffisientenes (a, b og c) størrelse fastsettes ved analyse, og avtales på grunnlag avdenne i kontrakten.

Hvis aktuelt kan prisen inndeles i flere material og/eller lønnsledd. Mo og Lo refererer tilbasistidspunktet i kalkylen, og de vil normalt ha forskjellig basistidspunkt.

De enkelte symboler i prisglidningsformelen må beskrives så nøyaktig som mulig med nøyehenvisninger til hvilke indekser som skal brukes. Basisprisen skal være eksklusivsikkerhetsmarginer for prisglidning, da glidningen skal være ivaretatt av formelen.

Det må ikke kontraktfestes at en materialindeks og/eller en lønnsindeks skal avleses forleveringstidspunktet og gjelde for hele produksjonsperioden. Normalt vil størstedelen avarbeidsinnsatsen og materialkostnadene være betalt av leverandøren lenge førleveringstidspunktet.

Dersom produksjonen foregår over en lengre periode med varierende arbeids- ogkostnadsinnsats, bør man foreta flere avlesninger av indeksen i produksjonsperioden og veie deenkelte avlesningene med tilhørende kostnads-/arbeidsinnsats. Hovedtyngden avmaterialbestillingen vil ofte bli foretatt tidlig i perioden. Materialindeks (er) som benyttes måbest mulig reflektere prisstigningen på de materialtyper som inngår i produktet eller ytelsen, ogdet kan som nevnt være aktuelt å inndele materialleddet i formelen i flere komponenter somrefererer seg til ulike materialindekser.

Det skal kun benyttes offisielle indekser. Hvis det ikke foreligger offisiell statistikk, kanrepresentativ bransjestatistikk benyttes. Ved kjøp fra utenlandske leverandører/

4

VEDLEGG H

underleverandører bør det benyttes statistikk/indekser for vedkommende land. Valutahensyn måogså tas i betraktning ved utforming av glideformelen. (Se pkt 11.2.4 og Del 24 Valuta).

5.2 Nærmere om vurdering av andelskoeffisienter

Direkte materialer regnes som 100% glidende i takt med materialindeks(er) og representererleddet b i formelen. Imidlertid skal materialer som leveres til faste priser trekkes ut avmaterialandelen (b) og legges inn i fastandelen (a).

Direkte lønn og sosiale kostnader regnes som 100% glidende i takt med lønnsindeksen, og utgjørleddet c i glideformelen. For å komme frem til en fullstendig formel for prisglidning må også deøvrige kostnadselementene tas hensyn til.

Disse kostnadene vil inneholde vesentlig elementer som lønn til ledelse og administrativtpersonale. Det er derfor nærliggende å knytte også disse opp tillønnsindekser. De enkelteelementene må da vurderes for å anslå andelene av beløpene som glir i samme takt som lønn oghvor meget som skal inn i fastandelen (a).

Erfaringer har bl.a. vist at de indirekte kostnadene (felleskostnader,materialforvaltningskostnader, ulike typer av driftskostnader m.v.) og »andre direkte kostnader»over tid glir med ca. 80% i forhold til lønn. Det vil si at de resterende 20% av kostnadene måhenføres til fastleddet i forbindelse med beregning av koeffisienten (a) i formelen.

En mer nøyaktig bestemmelse av andelskoeffisientene (a, b og c) vil kreve en inngående analyseav glidningen for de enkelte kostnadsarter.

6 Ad pkt 11.2.6 RapporteringDet er ønskelig fra begge parter ved forhandlingsbordet at flest mulig av de faktiske forholdknyttet til en gjennomført revisjon er kjent for partene før forhandlingene starter. Dette vilnormalt lette den praktiske gjennomføringen av prisforhandlingene. Normalt vil revisorgjennomføre et avsluttende møte med leverandøren før rapport sendes innkjøper. Formålet meddette møte er å klarlegge funn i revisjonen og at revisor ikke har trukket sine konklusjoner på feilgrunnlag. Det vil fortsatt være slik at revisorene har momenter knyttet til revisjonen som er avforhandlingstaktisk karakter og som kun skal formidles til innkjøperen. Det vil så være opp tilinnkjøperen å benytte disse under forhandlingene. Det er mest praktisk at disse to elementeneskilles i to separate deler i samme rapport i stede for å utgi to separate rapporter. Den del sominneholder de konkrete fakta opplysninger kan således skilles ut og overleveres til leverandøren.

7 Ad pkt 10.3.4-2 Direkte timekostnader - Lærekurveberegningera) Erfaring viser at det ved produksjon inntreffer en reduksjon i kostnadene ved å produsere

flere enheter i rekkefølge. Denne reduksjonen kommer som følge av læreeffekten vedgjentakelse. Effekten kan beregnes ved hjelp av lærekurver.

b) Lærekurve benevnes også som erfaringskurve eller forbedringskurve.Lærekurve er et statistisk hjelpemiddel og kan benyttes ved utarbeidelse avproduksjonskalkyler eller ved beregning av produksjonskostnader. Den baseres påkorrelasjon mellom arbeidstid eller kostnader som er nødvendige for å produsere en bestemtenhet, og et antall slike enheter produsert i rekkefølge.Dette medfører en relativ konstant reduksjon i timeforbruket eller kostnader for hver doblingav antall produserte enheter.Det må presiseres at denne effekten ikke bare gjelder for manuelt utført arbeid, men også forren maskinell produksjon eller for kombinasjoner av disse. Læringseffekten er normalt størstfor ren manuell produksjon.

VEDLEGG H

Innkjøpsorganet bør sikre seg at leverandøren registrerer tilstrekkelige data forlærekurveberegninger hvis det er sannsynlig at nye innkjøp av samme eller lignendeprodukter vil bli foretatt hos samme leverandør.

c) En lærekurve er en kurve i et diagram som viser hvordan timeforbruket eller kostnadene prenhet gradvis avtar utover i en produksjonsserie.Enhetskurveteorien går ut på at hver gang man dobler antall produserte enheter, viltimeforbruket på den siste enheten av dette dobbelte antall bli redusert med en konstantprosentsats.De ulike produksjonsprosesser vil ha forskjellig læreeffekt. Dette gir seg utslag i forskjelligeprosentsatser for læringen.Læreeffekten omfatter ikke bare tidsreduksjoner som kan tilskrives øvelse hosproduksjonspersonellet, men omfatter også den totale organiseringen avproduksjonsprosessen, herunder planlegging, forberedelse, tilrettelegging og effektiviseringav produksjonsprosessen.Det vil derfor også oppnås læring ved en ren automatisert/robotisert produksjonsprosess.En lærekurve bør ta utgangspunkt i tidsforbruket eller kostnader for den første enheten(eventuelt for den første seriestørrelsen) som produseres. Tidsforbruket for enheter lenger utei produksjonsintervallet vil avgjøre hvilken læreeffekt som gjøre seg gjeldende. Jo flereobservasjoner som gjøres, desto sikrere kan læreeffekten konstateres. Den læreeffekten somfremkommer, vil være retningsgivende for den etterfølgende produksjon.Læreeffekten vil ikke endre seg underveis med mindre det oppstår vesentlige forandringer iproduksjonsprosessen, eller det inntrer lengre avbrudd mellom produksjonsseriene.Det er viktig å understreke at læreeffekten ikke vil stoppe opp på noe punkt, men vil gjøreseg gjeldende nærmest i det uendelige.Lærekurveteorien tar hensyn til at læreeffekten avtar med stigende produksjonsskvantum,idet kvantumet stadig må fordobles for å oppnå den prosentvise tids- eller kostnadsreduksjonpå den sist produserte enhet.

8 Ad pkt 11.3.6 Generell utviklingReglen er tilpasset til dagens praksis ved anskaffelser til Forsvaret, leverandørbedriftenessituasjon, samt Forsvarsdepartementets næringspolitiske strategi som blant annet er beskrevet iSt prop nr 48 (1994-95) og 54 (1995-96).

En av forutsetningene for endringene er at Forsvaret i større grad enn tidligere krever atleverandørene, norske som utenlandske, kan vise at de behersker et teknologinivå og kan visemulige løsningsalternativer for å være aktuelle leverandørkandidater. Det er i meget få unntak atForsvaret gir en leverandør anledning til å utvikle nye produkter helt fra første grunnsten. Dettefordrer at leverandørene stadig gjennomfører utviklingsarbeid for å holde seg oppdatert påutviklingen innen sitt produktspekter.

8.1 Utdypning

Generell utvikling kan omfatte utviklingsaktiviteter som en bedrift gjennomfører for ådemonstrere sitt teknologiske kunnskapsnivå og vise mulige løsningsalternativer for nyeprodukter eller produktgrupper. Hensikten med aktiviteten må være å kunne kvalifisere seg sommulig leverandør av fremtidige produkter. Slike aktiviteter må være innrettet mot desatsningsområdene som Forsvarsdepartementet sammen med industrien har utpekt som spesieltaktuelle for norske leverandører. Disse satsningsområdene er blant annet beskrevet i St prop nr

6

VEDLEGG H

48 (1994-95). Aktiviteten kan ikke omfatte spesialtilpassing til enkelte markeder eller av enkelteprodukter, da dette forutsettes betalt av kjøper.

8.2 Forutsetninger

Leverandører som mener de har krav på dekning av generelle utviklingskostnader, forutsettes åutarbeide årlige beskrivelser og prosjektregnskaper for sine totale utviklingsaktiviteter.

Det er en forutsetning at aktivitetene som kreves dekket innenfor generell utvikling er finansiertav leverandøren. En leverandørs egenandel av offentlige forsknings- og utviklingsoppdrag(OFU-kontrakter) kan ikke medtas under generell utvikling, da Forsvaret og leller Staten i dissetilfellene har inngått en avtale med leverandøren og gjennom denne betaler sin avtalte andel avkostnadene.

De generelle utviklingskostnadene for det enkelte regnskapsår fordeles forholdsmessig tilsamtlige produkter på grunnlag av de totale driftskostnader eksklusive generelleutviklingskostnader, slik at man kan komme frem til hvilken del som skal belastes Forsvaretskontrakter. En slik beregning kan gjennomføres utenfor selve regnskapet.

Kostnader forbundet med produktrettet utvikling som ikke er kontrahert og som mislykkes, kanikke tas med som generell utvikling. Formålet med denne bestemmelsen er at en leverandør somfor egen regning starter opp utvikling av et produkt som skal ut på markedet, og hvor resultateter at produktet ikke kan realiseres, ikke skal kunne »redde seg inn» ved å belaste kostnaden somgenerell utvikling. Denne regelen er ikke ment å ramme utviklingsprosjekter som initielt erdefinert som generell utvikling og som ikke gir de resultatene en forventet.

9 Ad pkt 11.3.7 Kapitalkostnad (Kalkulatorisk rente)Begrepet <<kalkulatorisk rente» er endret til <<kapitalkostnad» som er et mer dekkende begrep forkalkyleposten samtidig som det ikke kan blandes sammen med begrepet «kalkulatoriskrentesats».

9.1 Ikke driftsnødvendige eiendeler

Kommentarer til de mest vesentlige endringer:

«Boliger for ansatte» her er det gitt en større åpning for å vurdere denne type eiendeler somdriftsnødvendige når det kan dokumenteres fra leverandørens side at det har vært nødvendig forå tiltrekke seg den nødvendige arbeidskraft/kompetanse. Dette vil ikke nødvendigvis bare gjeldeavsidesliggende strøk.

«Obligasjoner. ..» her er det foretatt en tilpassing til dagens virkelighet hvor obligasjoner er mervanlig som en del av den ordinære likviditetsbeholdning og hvor vurderingendriftsnødvendig/ikke driftsnødvendig foretas med henblikk på overskuddslikviditet.

«Likvider som overstiger løpende behov» dette representerer en presisering av hva som er ennormal grense for når en bedrift kan sies å ha en meget god likviditetssituasjon. Grensen erhentet fra økonomisk litteratur). Det som overstiger dette må kunne sies å representereoverskuddslikviditet. I og med at det er anført som en veiledning kan det, der det kandokumenteres et større behov, aksepteres en høyere likviditetsbeholdning samtidig som det ogsåkan settes en lavere maksimal grense avhengig av bedriftens situasjon. Dette må vurderes fra saktil sak (bedrift til bedrift).

«Aktiverte utviklingskostnader og goodwill» er utvidet i omtalen slik at det klarere kommer fremat det kan være aktuelt å kompensere I gi avkastning på utviklingskostnader eller annen«knowhow» som Forsvarets anser rimelig å ta med i beregningene for kapitalkostnader. Dette vil

) Knut Boye »Finansielle emner» 9. utg. 1993, Bedriftsøkonomens forlag

VEDLEGG H

gi de typiske teknologibedriftene en anledning til å ta kompensert deler av de verdier som liggeri selskapet som ikke er representert i den offisielle balanse. En modell kan være å ta inn ibalansen, og avskrive over et representativt antall år, den andel av egenfinansiert utvikling somikke er kompensert gjennom generell utvikling fra Forsvaret. Dette er en beregning som kangjøres for kalkyleformål utenom leverandørens offisielle regnskap.

«Fordringer som følge av utlån» dette representerer utlånsvirksomhet som en bedrift har iforhold til f.eks datterselskaper, ansatte osv. Det forutsettes at avkastning på utlån gis gjennomlånebetingelsene, uavhengig av hva disse måtte være, og dermed ikke gjennomkapitalkostnadsberegningen.

Når det gjelder «Kalkulatorisk rentesats» er det innført en dynamisk modell som både fanger oppden sist kjente renteutvikling samtidig som den «glatter ut» effekten av temporære svingninger irentesatsen. Dette antas å gi et mer representativt utrykk for en fremtidig rentesats til bruk vedberegningene i kostnadsanalyser. I kostnadsprøvinger er det tatt inn en modell hvorrentesvingningene gjennom året blir ivaretatt i beregningen. Dette antas å gi et mer representativtutrykk for den virkelige rentesats i kontraktsgjennomføringen.

Fradraget for «avkastning» representerer en korreksjon for å unngå å gi dobbelt avkastning pådriftsnødvendige eiendeler. Rentesatsen som benyttes (r/2) er satt ut fra enrimelighetsbetraktning ved at innskuddsrente normalt ligger under utlånsrente.

9.2 Beregning av rentebærende kapital

Nedenfor vises en figur med aktuelle balansestørrelser.

Driftsnødvendige eiendeler = 80Ikke rentebærende gjeld = 8

Andel rentebærende gjeld (G)} (R}=72

Andel egenkapital (G)

Ikke driftsnødvendige eiendeler Rentebærende gjeld og egenkapital = 18=20

Ikke rentebærende gjeld = 2

Sum eiendeler = 100 Sum gjeld og egenkapital = 100

Hvis finansieringen av ikke driftsnødvendige eiendeler ikke kan isoleres, fordeles ikkerentebærende gjeld forholdsmessig på driftsnødvendige og ikke driftsnødvendige eiendeler (ieksemplet 80/20).

I eksemplet er den samlede rentebærende finansieringen = 90, dvs sum rentebærende gjeld ogsum egenkapital.

Rentebærende kapital (R) finnes i balansen som: Totale eiendeler med fradrag av ikkedriftsnødvendige eiendeler og den andel ikke rentebærende gjeld som relateres tildriftsnødvendige eiendeler (R=100-20-8=72)

9.3 Beregning av påslagssatser for kapitalkostnad

For å finne frem til selvkost vil det være nødvendig å beregne en påslagsfaktor for kapitalkostnadi prosent av driftskostnadene.

For noen av de eiendeler som defineres som driftsnødvendige vil leverandøren motta avkastningfra andre kilder enn gjennom salg av varer og tjenester, som f.eks bankrente for

8

VEDLEGG H

likvidbeholdning. For å unngå at Forsvaret gir dobbelt avkastning på disse postene måavkastningen på rentebærende kapital reduseres med denne ekstra avkastning.

Påslagssats for kapitalkostnad (K) beregnes i henhold til følgende formel:

hvor:

(1) K (%) = R (r) - avkastning 100D

R

r

avkastning

=

=

rentebærende kapital (se pkt 11.3.7-1)

kalkulatorisk rentesats (se pkt 11.3.7-5)

fradrag for mbttatt avkastning på driftsnødvendige eiendelerberegnet som følger:

(2) k . (driflsnødv endigelikv ider) *OS(Re ntebærende gjeld og EK )av astnmg = , r ------===------'=---1+ O,Sr Total gjeld og EK

D = totale driftskostnader oppbygget med samme struktur som kalkylesøylen i pkt 11.3.1.

Beregningene av kapitalkostnad tar utgangspunkt i totalaktiviteten for en bestemt periode,normalt ett år.

10 Ad pkt 11.3.8 GevinstlRisikokompensasjonOrdet gevinst er et svært uklart begrep som blir tolket ulikt. For eksempel vil mangeleverandører tolke dette som et synonym til ordet fortjeneste, som vel i ARF-sammenheng måttebetraktes som summen av kalkulatorisk rente og gevinst. Når ordet gevins(tolkes på en slik måtekan Forsvarets rammer for fortjeneste, i kontrakter som er gjenstand for kostnadskontroll, iutgangspunktet bli betraktet som svært dårlige for leverandørene. En endring tilrisikokompensasjon (til egenkapitalentville derimot være helt entydig og ville dermed kunnefjerne muligheten for misforståelser. I de nye regler er imidlertid begrepet gevinst ikke byttet ut ialle sammenhenger fordi det ikke alltid er mulig å erstatte begrepet med risikokompensasjon utfra en tekstmessig sammenheng.

10.1 Risiko vurderingerMed risiko i denne sammenheng menes forhold som har betydning for leverandørens oppnåelseav sine og Forsvarets mål i forbindelse med en kontrakt. Risikoen kan benevnes "operativrisiko"2 og kan vurderes i forhold til sannsynlighet (frekvens) og konsekvens. Risiko kaninndeles i eksterne og interne risikoer.

10.1.1 Eksterne risikoerRisikoer eller usikkerhet som knytter seg til forhold utenfor leverandørens kontroll, kalles gjemeeksterne risikoer. I et kontraktforhold med Forsvaret vil de kunne omfatte:

.. risiko knyttet til materialpriser og lønnsutvikling

.. risiko for kursutvikling på fremmed valuta

.. risiko for forsinkelser fra underleverandører

.. risiko for force majeure

2 Jfr. Kåre J Andbo "Økonomisk kontroll", Bedriftsøkonomens forlag, 1993

VEDLEGG H

De to førstnevnte risikoer kan partene sikre seg mot ved å kontraktfeste glidebestemmelser ogvalutaklausuler og/eller bestemmelser om terminsikring av utenlandsk valuta. Tap som følge avforce majeure må ses som en del av partenes kostnadsrisiko under kontrakten.

10.1.2 Interne risikoerTyper av risikoer eller usikkerhet som knytter seg til forhold hos leverandøren som denne kanpåvirke benevnes interne risikoer. I et kontraktforhold med Forsvaret vil slike risikoer kunneomfatte:

• risiko for forsinkelse fra leverandør• tilvirkningsrisiko• risiko for feilvurdering av kostnadene ved nyproduksjon• risiko for ikke å få effektivt produkt• risiko for manglende kapasitetsutnyttelse• garantiforpliktelsesrisiko

Anskaffelsesmyndigheten kan redusere følgene av forsinket leveranse fra såvel hoved- somunderleverandører ved at det avtales bestemmelser om dagmulkt og/eller det tas inn i kontraktenmed Forsvaret bestemmelser om premiering av levering før avtalt leveringstidspunkt(tidsansporing). Eventuelle tap for anskaffelsesmyndigheten som følge av forsinkelse utover detsom kan dekkes av dagmulkt, forutsettes vurdert i forbindelse med kontraktsinngåelsen.Tilvirkningsrisiko er en risiko som er forbundet med materialers bearbeidelse som følge av feilanvendelse av materialer, feilaktig utført arbeid, uhell med varige produksjonsmidler ogtilsvarende. En slik risiko er alltid tilstede på ulike produksjonstrinn. Desto lenger man kommer iforedlingsprosessen innen en slik feil oppdages, desto høyere blir kostnadene. Denne risiko vilbære preg av oppdragets art og kontrakttype. Ved bruk av kostnadskontrakt kan vanligvis slikfeilproduksjon bli dekket under påløpne kostnader, og leverandørens risiko er derved eliminert.Hvis produktet er nytt for leverandøren, vil ofte forbruket av material- og bearbeidingskostnadermåtte bli beregnet på teoretisk basis. Det samme gjelder den læreeffekt man må forvente. Dennerisiko må leverandøren ta med i sin betraktning ved kontraktsinngåelse. Risiko for ikke å få eteffektivt produkt, er en form for risiko som vedrører både anskaffelsesmyndighet og selger. Vedfastsettelse av gevinsten må dette forhold vurderes. Risikoen er mest aktuell i forbindelse medutviklingskontrakter.I forbindelse med all produksjon foreligger risiko for feil, som leverandøren må korrigere slik atleveransen tilfredstiller kontrakten. I en kostnadskontrakt vil alle avtalte garantikostnadervanligvis bli dekket av anskaffelsesmyndigheten, og leverandøren løper ingen risiko. Mesthensiktsmessig avtales et særskilt garantitillegg i prisen, men et prosenttillegg beregnet pådriftskostnader kan i slike tilfelle godtas.

10.2 Generell forretningsrisikoStørrelsen på prosentsatsen for Ul er knyttet til en sammenligning med den meravkastning somkapital plassert i forretningsvirksomhet får, i forhold til plasseringer i statsobligasjoner, ellertilsvarende sikre rentebærende papirer.

• Meravkastning i henhold til resultat av studie fra Oslo Børs3

.. Justering for forskjell på avkastning bank og statsobligasjoner

• Fradrag for meravkastning på kapitalkostnader

3 Jfr. NOU 95:16 "Fra sparing til egenkapital"

10

5,6%

-1,0%

-1,5%

VEDLEGG H

• Reell meravkastning veldiversifisert aksjeportefølje kontra statsobligasjoner 3,1%

For å kunne anvende disse resultatene i vår sammenheng må meravkastningen omregnes. Ul

defineres som generell forretningsrisiko som skal tilfalle egenkapitalen som kompensasjon forden alminnelige risiko knyttet til forretningsvirksomhet. Den meravkastning som er beregnet istudien fra Oslo Børs er relatert til totalkapitalen i bedriftene. Det er derfor nødvendig å omregnemeravkastningen til å gjelde egenkapitalandelen.

Andel som skal relateres til egenkapitalandelen4 45%

Meravkastning relatert til egenkapitalen (3,1 % *45%) = 1,4%

Den meravkastning som her er lagt til grunn er etter skatt. Bedrifter vil ha 28% skatt på sineinntekter, og utbytte til eierne (avkastning) vil bli beregnet etter skatt. Når meravkastning etterskatt er 1,4% bør ul være lik meravkastning før skatt. Dette fordi eierne som har skutt innegenkapital vil får denne kompensasjonen minus skatt. Meravkastning før skatt blir derfor0,014/0,72 = 0,0194 ): 1,94% .

På bakgrunn av dette er Ul satt til 2,0%

10.3 Spesiell risiko

Spesiell risiko (uz) er knyttet til de kontrakt spesifikke risikoer.

Dagens modell for beregning av påslag for spesiell risiko Uz er veldig sammensatt, og gir kunanledning til å diskutere påslagssatser for Uz avhengig av hva slags kontraktstype som er aktuell.Hensikten med den nye modellens oppdeling, er at man skal kunne avdekke og diskutere deelementer som påvirker leverandørens risiko eksponering i positiv eller negativ retning. Det ertatt hensyn til 4 forhold som påvirker leverandørens risiko eksponering ved å ta på seg en nykontrakt:

a. Kontraktens varighet

b. Kontraktens kompleksitet 1andel av nyutvikling

c. Kontraktens størrelse i forhold til leverandørens portefølje (sum av ordre eller tilsv.)

d. Kontraktstype

10.3.1 a) Kontraktens varighetModellen antar at kontraktens varighet vil ha en avtagende påvirkning på risiko. Risikopåslaget iforhold til kontraktens varighet vil dermed ha en avtagende stigning.

Kontraktens varighet skal være kontraktens hovedløp. Hovedløp i denne sammenheng kan blantannet være ekskl. tid som omfatter arbeid med garanti, gjennomføring av kostnadskontroll, longlead ifm tidlig oppstart av oppdrag eller andre aktiviteter i oppdraget hvor tiden ikke har noenvesentlig innvirkning med hensyn til kostnader.

4 Jfr. Gjesdal, Johnsen "Kravsetting, lønnsomhetsmåling og verdivurdering" Capplen A.F. 1999

VEDLEGG H

Risikopåslaget for hvert enkelt kontrakts varighet fordeles iht følgende kurve:

Påslagprofil

5,0%

4,0%~o

3,0%C)nsen 2,0%ons

Q.

1,0%

0,0% ° 12 24 36 48 60 72 84 96 108 120 132

Prosjektets varighet (måneder)

Dette gir følgende fonnel for beregning av risikopåslag i forhold til kontraktens løpetid:

Kontraktens Formelvarighet0- 3 år Iv o l o d * 3.0%risi opas ag =mane er

36måneder3 -10 år Iv o l ( o d 3) * 1.5%risi opas ag= 3.0%+ mane er - 6 o

84manederOver 10 år risikopåslag =4.5%

12

VEDLEGG H

10.3.2 b) Kompleksitetlutviklingsandel

Kriterier for valg av kategori:

Kate20ri KriterieSerieproduksjon • ferdig utviklet/industrialisert produkt

• ingen krav til integrasjonstilpasningerSpesialtilpassing • ferdig utviklet/industrialisert produkt

• krav til integrasjonstilpassing-uten vesentlig endringer av ytelserNyutvikling • krav til nyutvikling på hele eller deler av produktet

Kriterier for valg av risikopåslag er blant annet:

Risiko element RisikovurderingRisiko for manglende komponent tilgangGarantiansvar / forpliktelseFare for forsinkelse fra underleverandørPris og kursrisikoGrad av integrasjonTilknytning til underleverandør / partnerSystem vs underleverandør ansvarRisiko for ikke å oppnå forventet ytelseRisiko for feilestimering av kostnaderKompleksitet på produkt (teknologidrivende)Uklarhet i kundekravRisiko for manglende kapasitets utnyttelseTilvirkningsrisikoRisiko for forsinkelserUklarhet i SOWGrad av nyutviklingAnnet (spesifiser)

Denne tabellen er ment som et utgangspunkt for diskusjon av risiko knyttet til kompleksitet. Forbeskrivelse av risikoelementene se pkt 10.1.2. Innkjøper og leverandør kan velge å benytte denneeller andre metoder for å komme frem til et omforent standpunkt til hvilken risikokompensasjonsom skal gis under pkt b).

Det er vanskelig å komme bort fra bruk av skjønn ved valg av risiko påslag innenfor deforskjellige kategoriene. Dersom det er mange risiko elementer hvor risikoen er vurdert som stor,bør man velge et høyt risikopåslag og motsatt.

10.3.3 c) Kontraktens størrelse i forhold til bedriftens portefølje

Kontraktens størrelse i forhold til bedriftens totale portefølje er av betydning i etdiversifiseringsperspektiv. Diversifisering vil kun fjerne usystematisk risiko. Det vil si tilfeldigehendelser som påvirker en og en kontrakt. For at diversifisering skal ha noen effekt er man

VEDLEGG H

avhengig av at slike tilfeldige hendelser oppfører seg med en stor grad av negativ korrelasjon, -l.Det vil si at samtidig med at det oppstår en positiv hendelse i en kontrakt, vil det oppstå ennegativ hendelse i et annen kontrakt.

Bedriften kontraktportefølje vil bli tilført ny risiko ved at man tilfører en ny kontrakt. Hvor myerisikoen øker vil være avhengig, ut i fra et diversifiserings perspektiv, av tre forhold:

• Kontraktens størrelse i forhold til bedriftens portefølje• Kontraktenes grad av negativ korrelasjon• Grad av usystematisk risiko i forhold til systematisk risiko.

Kontraktens relative størrelse beregnes på følgende måte:

K k l· l kontraktens månedlige omsetning

ontra tens re atlve større se = -------------="------=-----bedriftens månedlige omsetning etter kontraktsinngåelse

"Kontraktens månedlige omsetning" skal være et gjennomsnitt over kontraktens hovedløp."Bedriftens månedlige omsetning" beregnes utfra tilgjengelig informasjon som sist kjenterealiserte tall (eks. siste år) samt budsjetter (eks. for inneværende eller kommende år) for derav åetablere et månedlig gjennomsnitt.

• Er Kontraktens relative størrelse~0,3 skal fradraget for c) være 70 %

• Er Kontraktens relative størrelse>0,3 skal fradraget for c) være (%): (1 - Kontraktens relativestørrelse) x 100

10.3.4 d) KontraktstypeEn rekke forskjellige kontraktstyper står til rådighet for partene i forbindelse med kjøp avforskjellige typer materiell, og av varer og tjenester. Kontraktstypene varierer mht den grad avansvar og risiko som leverandøren overtar for kostnadene, og vil således i stor grad påvirkespesiell risiko for kontrakten/prosjektet.

Kontraktstypene kan deles i to hovedgrupper, priskontrakter og kostnadskontrakter. Forskjellenmellom dem kan karakteriseres slik:

• under en priskontrakt er leverandøren forpliktet til å levere den bestilte eller kontraherte vareeller tjeneste til den avtalte pris, uansett hvor høye hans kostnader måtte bli.

• under en kostnadskontrakt er leverandøren bare forpliktet til å levere varer eller tjenester forhvilke Forsvaret dekker hans virkelige kostnader i samsvar med kontraktvilkårene.

Dersom man ordner kontraktstypene etter fallende risiko på leverandørens hånd og derav økendefradrag for reduksjon av risiko, får man følgende tabell:

14

VEDLEGG H

d Kontraktstype Reduksjon av risiko

Priskontrakt med gevinstbegrensning 0%

Fastpriskontrakt 0%

Priskontrakt med ansporing 30 - 0%

Priskontrakt med prisglidning 30 - 10 %

Alle kostnadskontrakter 100%

Priskontrakt med gevinstbegrensning og fastpriskontrakt;gir ingen risikoreduksjon da leverandøren i slike kontraktforhold har den totale kostnadsrisiko

mht. kostnadsutvikling på innsatsfaktorer, forbruk av innsatsfaktorer og teknisk kompleksitet. Etunntak er hvis priskontrakt med gevinstbegrensning kombineres med prisglidningsbestemmelser,da gjelder rammen 10% til 20% risikoreduksjon.

Priskontrakt med ansporing;har et potensiale for risikoreduksjon mellom 0% og 30%. Faktorer som påvirker risikoreduksjoner f.eks.:

• om maksimal forpliktelse er høyere enn stipulert pris og hvor stort «slingringsmonn» det er

• utforming av delingsformel for kostnadsansporing; hvis leverandørens andel av innsparing er> 50% bør risikoreduksjonen være mellom 20 og 30%, uavhengig av andre faktorer

• hvis leverandøren kan få uttelling på alle typer ansporingsordninger (kostnad, tid, ytelse) børrisikoreduksjonen være mellom 20 og 30%, uavhengig av andre faktorer

• hvis det avtales prisglidningsbestemmelser skal risikoreduksjonen være> 10%

Priskontrakt med prisglidningsbestemmelser;har et potensiale for risikoreduksjon mellom 10% og 30%. Faktorer som påvirkerrisikoreduksjon er f.eks:

• hvor godt passer de valgte indekser til innsatsfaktorene i kontraktsgjennomføringen. Hvisindeksene anses å representere disse godt bør det gis reduksjon> 20%.

• hvis det gis uttelling for både prisutvikling og valutasvinging bør det gis reduksjon >20%

det kan ikke gis uttelling for langvarige kontrakter i sammenheng med denne vurderingen sidendet anses ivaretatt under a) kontraktens varighet.

AUe typer kostnadskontrakter;disse påfører leverandøren ingen spesiellrisiko og han får 100% risikoreduksjon. Det erimidlertid mulig å knytte ansporingsordninger til kostnadskontrakten som kan gi leverandøren engevinst ut over Ul hvis leverandøren får uttelling for ansporingene.

VEDLEGG H

Det er ikke mulig å fastsette en konkret anbefaling til hvilken risikoreduksjonsfaktorsom skal anvendes i den enkelte kontrakt, dette må vurderes fra gang til gang ogbestemmes gjennom forhandlinger mellom innkjøper og leverandør.

10.4 Forutsetninger for modellen

Det er en forutsetning at leverandøren er i stand til å håndtere den risiko som det blir gittuttelling for gjennom modellen for gevinst/risikokompensasjon. Det vil si at hvis leverandørentar høy risiko og får høyt påslag i Uz må bedriften ha en finansiell styrke (se Del 12Leverandøranalyse) til å takle eventuelle problemer som følger av kontrakten. Eventuelt kanmanglende finansiell styrke hos leverandøren løses gjennom sikkerhetsstillelse/garantiordninger(se Del 18 Garanti og Sikkerhet).

Hvis en leverandør gjør strukturelle endringer i sin organisasjon eller på annen måte tilpasser segregelverket for derigjennom å få en "urettmessig" høy gevinst skal Forsvaret ha rett til å foretaen gjennomskjæring for å oppveie en slik tilpassing.

11 Ad pkt 11.3.10 AnsporingDet bør fastsettes en øvre grense for summen av ansporing og gevinst. Dette begrunnes med athvis en leverandør får større innsparing enn det som maksimalt kan anses som mulig i forkant,må en anta at det kan skyldes feil i kalkylen eller i tilbudsgrunnlaget, og ikke leverandørenseffektivitet.

Det er viktig å merke seg at det ikke er fastsatt noen slik absolutt grense i konkrete tall da dettekan variere fra sak til sak og således gir fleksibilitet til individuell fastsettelse. I enkelte tilfellerkan det også være aktuelt å ikke ha en slik grense.

I tillegg til en begrensning av kostnadsansporingen vil det være naturlig å fastsette egnemaksimale grenser knyttet til eventuell ytelses- og/eller tidsansporing. Disse maksimalbegrensningene må fastsettes basert på samme argumentasjon som ovenfor og/eller at Forsvarethar en maksimal grense for de forbedringer innen tid eller ytelse man ønsker å oppnå.

Det er fornuftig å avtale separate grenser for de ulike ansporingsordningene slik at uutnyttetpotensiale innen en ansporingsordning ikke kan benyttes til å øke ansporingspotensialet i enannen. (F.eks: I en kontrakt er det avtalt at maksimal kostnadsansporing er satt ved en grensesom representerer 20% innsparing, i tillegg er det avtalt tidsansporing. Når kontrakten er sluttførthar innsparingen blitt 30% på kostnader og ingen ting i tidsansporing. Det uutnyttede potensialeti tidsansporingen kan ikke benyttes til å øke kostnadsansporingen ut over avtalt maksimalgrense, fordi det ikke er noen sammenheng mellom de to ansporingsordningene.)

Hvis man ønsker, kan det eventuelt etableres en øvre grense som er lavere enn full uttelling ialle avtalte ansporingsordninger.

For å fastsette den maksimale gevinst knyttet til kostnadsansporing må man ved forhandling avkontrakten finne et realistisk mål for det maksimale forbedringspotensialet forkostnadsansporingen. Deretter beregner man hva summen av gevinst og ansporing i så fall vilbli, og regner dette om til en prosent av selvkost, som settes som en maksimal grense forkostnadsansporingen.

For eksempel:

• Stipulert driftskostnad: kr 40.000.000

16

VEDLEGG H

• Stipulert selvkost: kr 42.400.000

• Stipulert gevinst: 2% av Rentebærende kapital, gir kr 850.000

Ansporingsordning:

50% av endelig innsparing på selvkost tilfaller leverandøren.

Hvis en maksimalt kan se for seg en innsparing på 15% av selvkost medfører dette en ansporingpå kr 3.180.000 pluss kontraktuell gevinst kr 722.500 som utgjør 10,8% av den "endelige"selvkost (= kr 36 mill)

Summen av ansporing og gevinst i kontrakten settes til 10,8% av endelig selvkost.

Hvis en leverandør får større innsparing enn dette, må en anta at det kan skyldes feil i kalkyleneller i tilbudsgrunnlaget og ikke leverandørens effektivitet.

Hvis det er tatt med bestemmelser om tids- og ytelsesansporing må det også fastsettes maksimalegrenser for disse ansporingsordningene. Slike grenser må knyttes til hvor store forbedringerinnen tid eller ytelse Forsvaret ønsker å oppnå.

12 Forholdet mellom gevinst og betalingsvilkårDet er nødvendig med en utdyping av sammenhengen mellom ka1kulatorisk rente ogbetalingsvilkår. Dette vil forhindre at brukerne overser denne sammenhengen og kan ta hensyntil den ved utforming av betalingsordningen.

I kontrakter som er gjenstand for kostnadskontroll og hvor pris forhandles på bakgrunn avreglene i Del 11 Kostnadskontroll må en være spesielt oppmerksom på at det er en sammenhengmellom kapitalkostnad og betalingsordning i kontrakten. Leverandørens normalefinansieringsbyrde i forbindelse med gjennomføring aven kontrakt blir ivaretatt gjennomkapitalkostnad. Dette skjer ved at kundefordringer og verdien av beholdninger vurderes somdriftsnødvendige eiendeler og derved blir en del av den rentebærende kapital (R).

Betalingsordningen leverandøren får med Forsvaret må vurderes i forhold til en beregning avhvor mange dager kundekreditt og oppbygging av beholdningsverdier ("kontraktfinansiering")som i gjennomsnitt er dekket av beregnet kapitalkostnad. Dersom den tiden som gjennomsnittliggår med fra tidspunktet da kostnader begynner å påløpe på en kontrakt med Forsvaret frem tilleverandøren mottar betaling er kortere enn den gjennomsnittlige «kontraktfinansiering»leverandøren har totalt, må prisen reduseres. Det motsatte må skje hvis betalingsordningen erugunstig i forhold til normalsituasjonen for leverandøren.

Det er vanskelig å gi en dekkende anvisning på hvordan korreksjonen for betalingsordning skalgjøres og det må derfor avgjøres fra sak til sak.

13 Ad pkt 11.3.11 Forenklet metode for kapitalkostnad og gevinst

13.1 Når benyttes metoden

En slik forenklet metode kan benyttes når anvendelse av primærmetodene (ref. regelverkets pkt11.3.7 og 11.3.8) medfører uforholdsmessig mye merarbeid, eller når det er en betydeligusikkerhet til størrelsen på parametre i primærmetodene, som f eks rentebærende kapital ellerdriftsnødvendig egenkapital, og et eventuelt arbeid med å eliminere denne usikkerheten antas å

VEDLEGG H

være uforholdsmessig omfattende. Videre skal metoden fortrinnsvis benyttes for anskaffelserhvor pris er lavere enn grensen for kjøp som normalt er gjenstand for kostnadskontroll (refregelverkets pkt 11.1.1-2); for anskaffelser over dette beløpet skal metoden anvendes kununntaksvis og etter at det er gjort et reelt forsøk på å beregne påslagene for kalkulatorisk rente oggevinst vha primærmetodene. I så henseende vil Kontraktrevisjonskontoret via egne årligegjennomganger, samt iftn analyser initiert av kontorets oppdragsgivere kunne skaffe til veieoppdaterte tall for de parametre som inngår i nevnte primærmetoder for bl a noen av de størsteleverandørene til Forsvaret.

Forenklet metode skal ikke benyttes ved anskaffelser hvor det foretas kostnadskontroll avKontraktrevisjonskontoret.

14 Ad pkt 10.3.12 Teknisk og økonomisk evaluering

14.1 Omfang

Den tekniske ekspertise bør bistå ved bedømmelsen av:

• At beregnet eller forbrukt materialmengde er rimelig og nødvendig

• At materialtyper og kvalitet er i overensstemmelse med de tekniske spesifikasjoner

• Rimeligheten av beregnet/påløpt timeforbruk

• Påløpte kostnader står i rimelig forhold til arbeidets fremdrift

• Rimeligheten av tiloversblevne materialer, vrak, omarbeidelse og kassasjon

• Behov for spesialutstyr som kan belastes Forsvarets kontrakt helt eller delvis

• Innkjøps- og lagerholdsrutiner

• Aktivitetene i forbindelse med generell utvikling

18

VEDLEGG I

1 VEDLEGG TIL DEL 22 ANSPORINGSORDNINGER

1.1 Pkt 22.5 Kostnadseffektiv leveranse

Kostnadsansporinger utformes slik at hvis realiserte kostnader blir lavere enn den stipulerte prissom er nedfelt i kontrakten så økes leverandørens gevinst med en andel av innsparingen. Hvisderimot kostnadene for gjennomføring av kontrakten blir høyere enn målsatt pris villeverandørens gevinst reduseres med en andel av overskridelsen til gevinsten blir null ellernegativ.

Eksempelvis må leverandøren dekke samme andel av overskridelsen som han ville tatt vedinnsparing. Dette er uttrykk for en meget enkel ansporingsfunksjon som er lineær og lik over ogunder stipulert pris i et "uendelig" intervall. Den kan matematisk uttrykkes B=TC*a+~*(TCAC) l Hvor:

• B = Ansporinglsanksjon• TC = Stipulert kostnad• AC= Realisert kostnad• a = andel av stipulert kostnad som leverandøren får dersom realisert kostnad = stipulert

kostnad• ~ = delingsforhold for over/underskridelse

Kommentar:

For nærmere analyse og bruk av ansporingsordninger se PS 2000 rapport "Bruk av kontrakter iprosjektstyringen", NTNU 1997, ISBN 82-595-9902-3.

Det er selvsagt mange muligheter for å gjøre ansporinger mer avanserte og dermed bedretilpasset situasjonen i det enkelte kontraktsforhold. Man kan for eksempel gjøre delingsforholdetfor innsparing og overskridelse ulike. Innføre "knekkpunkter" i ansporingsfunksjonen som vist ifiguren nedenfor. I disse knekkpunktene endres delingsforholdet ved overskridelse/innsparing.Dette kan for eksempel benyttes hvis innsparinger over et gitt nivå ikke er naturlig å forklaremed leverandørens prestasjoner, og at han da tar lavere uttelling og ved overskridelser over etvisst nivå kan dette ikke lastes leverandøren og han lar mindre "straff".

l Bruk av kontrakter i prosjektstyringen, PS2000, 30.07.1999,s 10

1

kr 20 000 000

kr 15 000000Kron kr 10 000 000erincent kr 5 000 000

iv/sa kr-nksjo kr -5 000000n

kr -10000000

kr -15 000 000

kr -20 000 000

VEDLEGG I

Incentiv/Sanksjon

Kontraktens realiserte kostnader i Mill kroner

1--lncentiv/sankSjonl

Figur: Ansporingfunksjon med enkle knekkpunkter

I tilknytning til dette kan man ta inn bestemmelser om maksimal uttelling foransporing og eventuell maksimal sanksjon. Ved det siste tilfellet er man over i etkostnadskontrakt konsept.

Et annet alternativer å innføre et område over og under den stipulerte kostnad hvorleverandørens gevinst ikke blir påvirket av ansporinglsanksjon fordi det har vært storusikkerhet knyttet til å fastsette stipulert kostnad.

2

VEDLEGG I

Dette kan fremstilles som følger:

Figur: Ansporingfunksjon med knekkpunkter og område uten påvirkning

Incenti\1Sanksjon

kr 20000000

kr 15 000 000

kr 10 000 000

kr5 000 000

kr-

kr -5000000

kr -10000000

kr -15000000

kr -20 000 000

Kostnader i mill kroner

1--+-'ncentivlSanksjonI

Det kan også i enkelte situasjoner være aktuelt å benytte progressive eller degressiveansporinger.

1.2 Pkt 22.7 Begrensning av ansporing

For å fastsette den maksimale gevinst knyttet til kostnadsansporing må man ved forhandling avkontrakten finne et realistisk mål for det maksimale forbedringspotensialet forkostnadsansporingen. Deretter beregner man hva summen av gevinst og ansporing i så fall vilbli, og regner dette om til en prosent av selvkost, som settes som en maksimal grense forkostnadsansporingen.

For eksempel:

Stipulert driftskostnad: kr 40.000.000

Stipulert selvkost: kr 42.400.000

Stipulert gevinst: 2% av Rentebærende kapital, gir kr 850.000

Ansporingsordning:

50% av endelig innsparing på selvkost tilfaller leverandøren.

Hvis en maksimalt kan se for seg en innsparing på 15% av selvkost medfører dette en ansporingpå kr 3.180.000 pluss kontraktuell gevinst kr 722.500 som utgjør 10,8% av den "endelige"selvkost (= kr 36 mill)

Summen av ansporing og gevinst i kontrakten settes til 10,8% av endelig selvkost.

Hvis en leverandør får større innsparing enn dette, må en anta at det kan skyldes feil i kalkyleneller i tilbudsgrunnlaget og ikke leverandørens effektivitet.

3

VEDLEGG I

Hvis det er tatt med bestemmelser om tids- og ytelsesansporing må det også fastsettes maksimalegrenser for disse ansporingsordningene. Slike grenser må knyttes til hvor store forbedringerinnen tid eller ytelse Forsvaret ønsker å oppnå.

4

VEDLEGGJ

Veiledning til Del 13 - Kontrakttyper

Innhold1 Fastpriskontrakt 2

1.1 GENERELT 21.2 BRUKSOMRAoE 2

2 Priskontrakt med prisglidningsbestemmelser 2

2.1 GENERELT 22.2 BRUKSOMRAoE 22.3 ELEMENTER SOM MA KONTRAKTFESTES 22.4 FORUTSETNINGER FOR BRUK AV PRISGLIONINGSBESTEMMELSER 3

3 Priskontrakt med begrenset risikokompensasjon 3

3.1 GENERELT 33.2 BRUKSOMRAoE 33.3 ELEMENTER SOM MA KONTRAKTFESTES 3

4 Priskontrakt med ansporingsbestemmelser 4

4.1 GENERELT 44.2 BRUKSOMRAoE 44.3 ELEMENTER SOM MA KONTRAKTFESTES 44.4 VEROIFASTSETTELSE 44.5 YTELSE 4

4.6 PRISFASTSETTELSE 4

5 Kostnadskontrakt med ansporing 5

5.1 GENERELT 55.2 PUNKTER SOM MA GJENNOMGAES FØR KONTRAKT INNGAES 55.3 FASTSETTELSE AV GOOTGJØRELSEN 5

5.3.1 Ansporingsordning 56 Kostnadskontrakt med fast kompensasjon for generell forretningsrisiko 5

6.1 GENERELT 56.2 BRUKSOMRADE 5

6.2.1 Anvendelse 57 Kostnadskontrakt uten risikokompensasjon 6


8 Kostnadsdelingskontrakt 6


1

VEDLEGG J

1 Fastpriskontrakt

1.1 GenereltFastpriskontrakten forutsetter at det skal betales en bestemt pris for en bestemtleveranse levert på riktig tid, og at prisen ikke justeres uansett størrelsen på dekostnader leverandøren påføres for å gjennomføre kontrakten. Leverandørens gevinster avhengig av hans evne til å gjennomføre leveransen, og gjøre dette til en lavestmulig kostnad. Effektiv og kostnadsoptimal produksjon gir større gevinst påleverandørens hånd. Forutsetningen for at leverandøren bærer all økonomisk risiko erat han har finansiell evne til å bære denne risikoen eller at det er knyttettilfredsstillende garantier til kontrakten (ref. Dell, pkt 1.9 Krav til leverandøren)Fastpriskontrakt har den fordel at den krever relativt begrensede administrativeressurser for kjøper, samtidig som den representerer en fast budsjettramme.

1.2 BruksområdeFastpriskontrakt brukes:

a) når det foreligger et tilstrekkelig teknisk underlag,b) når det før kontrakt inngås kan fastsettes en rettferdig og rimelig pris på

grunnlag av konkurranse, pålitelige data som stemmer med markedserfaringereller overbevisende prisspesifikasjon og kostnadsanalyse,

c) når partene har rimelig oversikt over usikkerhetsfaktorene og deres innvirkningpå prisen.

Fastpriskontrakten er særlig egnet for innkjøp av handels- og merkevarer og forprodukter som allerede er eller nylig har vært i produksjon, men bør brukes sjelden forforsknings- og utviklingsarbeider.

2 Priskontrakt med prisglidningsbestemmelser

2.1 GenereltVed en fastpriskontrakt overtar leverandøren all risiko for kostnadene. Etteromstendighetene, når kontrakten har en varighet på mer enn ett år, kan partene blienige om å dele risikoen for endring i direkte arbeidskostnader og/eller påmaterialpriser og/eller valutasvingninger.Prisglidningsbestemmelsene foreskriver en justering av prisen i henhold til spesifisertprisglidningsformel. (Se Del 11 Kostnadskontroll, pkt 11.2.3).

2.2 BruksområdePriskontrakt med prisglidningsbestemmelse kan brukes dersom:

a) det er stor usikkerhet med hensyn til prisstabilitet i markedspriser og arbeidskraftog at denne usikkerheten vil vedvare under kontraktsperioden

b) risikoelementer som ellers ville bli inkludert i prisen ved en fastpriskontrakt, kanbli identifisert og kompensert spesielt gjennom prisglidningsklausulen

2.3 Elementer som må kontraktfestesI en priskontrakt med prisglidningsbestemmelse må følgende fastsettes:

a) En basispris for kontraktenb) De kalkyleelementer som skal underlegges prisjustering identifiseresc) Utforming av prisglidningsformelen eventuelt inkl. valutaregulering

2

VEDLEGG J

d) Nødvendige grunnleggende regler for oppfølging av prisglidningen, bl adokumentasjonskrav til leverandøren vedrørende benyttede tallstørrelser vedavlesning av indekser/valuta

2.4 Forutsetninger for bruk av prisglidningsbestemmelserPrisglidningsbestemmelser skal bare tas med når kontraktperioden varer over ett år, ogde skal bare omfatte endringer i arbeidslønn og materialpriser som er utenforleverandørens kontroll. Glidningsbestemmelsen skal ikke bygges på leverandørensinterne lønns- og prisglidning som reguleringsfaktor, men skal være representativ forden bransje leverandøren naturlig hører til, og skal knyttes til indekser i offentligtilgjengelig statistikk. Anvendelsen av disse skal entydig spesifiseres. Ved fastsettelseav basisprisen, må alle på forhånd beregnede sikkerhetsmarginer for prisglidningtrekkes ut.Prisen vil normalt deles i en fast andel som ikke er gjenstand for glidning og en andelsom glir etter en kontraktfestet formel basert på de omforente indekser. Vedutarbeidelsen av formelen skal normalt siste offentliggjorte indekser legges til grunn,og forholdet mellom fast og glidende prisandel skal fastsettes basert på den kalkulertekostnadsfordeling mellom kostnadselementene i kalkylen.

Hvorvidt risikokompensasjonen skal være gjenstand for glidning i en kontrakt avdenne type, må forhandles og avtales i forbindelse med utforming avprisglidningsbestemmelsene i kontraktens spesielle kontraktvilkår.Ved bruk av prisglidningsformel i en kontrakt som inngås i konkurranse vil vurderingav formelen være ett av kriteriene for å sammenligne pristilbud.

Prisglidning i kontrakter skal ikke tillates etter at forsinkelse har inntrådt, derforsinkelsen ikke skyldes Forsvaret.

3 Priskontrakt med begrenset risikokompensasjon

3.1 GenereltEn priskontrakt med begrenset risikokompensasjon innebærer en avtalt pris sominneholder forbehold om maksimal risikokompensasjon. Kontrakttypen harlikhetstrekk med en kostnadskontrakt ved at Forsvaret utfører kostnadsprøving forderved å kunne fastsette størrelsen på risikokompensasjonen som er begrenset. Prisavtales på grunnlag av tilbud eller kalkyle.Den avtalte pris utbetales med mindre de relevante kostnader tillagt den avtaltemaksimale risikokompensasjon blir mindre enn den avtalte prisen.

3.2 BruksområdeKontrakten egner seg til bruk når man med relativt høy grad av sikkerhet kan fastsettekostnadsnivået, men må ikke benyttes der man mistenker at prisen blir satt så høyt atdet i praksis dreier seg om en kostnadskontrakt med prosentuelI risikokompensasjon.

3.3 Elementer som må kontraktfestesI en priskontrakt med begrenset risikokompensasjon må følgende fastsettes:

a) En maksimalpris for kontraktenb) Maksimal risikokompensasjon (i % av rentebærende kapital se Del 11

Kostnadskontroll)

3

VEDLEGG J

4 Priskontrakt med ansporingsbestemmelser

4.1 GenereltEn priskontrakt med ansporingsbestemmelser er en kontrakt hvor Forsvaret overtar endel av risikoen, og hvor leverandøren får en bonus hvis hans prestasjoner er bedre ennde på forhånd oppsatte mål for pris og eventuelt for ytelse og leveringstid.Prisansporingen består i at leverandøren får del i en kostnadsinnsparing etter enkontraktfestet regel, slik at han derved oppnår en høyere gevinst/godtgjørelse.Vanskeligheten med å fastsette en tilfredsstillende ansporingsordning ligger iproblemet med å etablere rimelige stipulerte mål. Kontrakttypen bør således barebenyttes hvis partene føler seg på sikker grunn når det gjelder holdbarheten av denkalkulerte pris.

4.2 BruksområdePriskontrakter med ansporingsbestemmelser kan benyttes istedenfor fastpriskontrakt ide tilfelle hvor det foreligger forholdsvis sikre kostnadsdata, men hvor leverandørenmed fordel kan tilbys, og akseptere, en mulighet for å sikre seg en ytterligere gevinstved bedre innsats når det gjelder kostnadssenkning mv. Priskontrakt medansporingsbestemmelser foretrekkes fremfor kostnadskontrakt med ansporing. Dogskal kontrakttypen bare brukes hvis tilstrekkelig opplysninger foreligger forprisfastsettelsen før kontraktinngåelse og leverandørens regnskapssystem kan tilpasseskontraktens bestemmelser om prisfastsetting ved sluttforhandling.

4.3 Elementer som må kontraktfestesPartene må bli enige om følgende elementer som må kontraktfestes:

a) stipulert kostnadb) stipulert risikokompensasjon (i prosent av rentebærende kapital)c) maksimal og/eller minimal godtgjørelse (summen av risikokompensasjon og

ansporinglbonus)d) prisbegrensning (totalt beløp som kan komme til utbetaling)e) delingsformel for ansporing

4.4 VerdifastsettelseMange kontrakter og spesielt utviklingskontrakter, inneholder ansporingsordninger forytelse og leveringstid i tillegg til kostnadsansporing. Det er da viktig å fastsette hvilkeverdier som skal måles og hvorledes de skal måles for å få fastsatt avvik fra destipulerte tider og ytelseskrav.

4.5 YtelseAnsporingsordning for ytelse er avhengig av at det kan tillates en viss grad avfleksibilitet og at det er av reell verdi å oppnå maksimal ytelse eller at det underutviklingskontrakter oppnås forbedringer som vil medføre senkning av kostnader forfremtidige kontrakter.Ansporingsordning for leveringstid skal bare anvendes for leveringstidspunkt forferdige arbeider eller leveranser av komplette gjenstander.

4.6 PrisfastsettelseI priskontrakter med ansporingsbestemmelser skal den stipulerte pris legges til grunnfor utbetalinger og for forpliktelsesregnskapet. Etter at leveransen er fullført, skalpartene igjen forhandle for å fastsette de endelige relevante kostnader, og i henhold tildelingsformelen fordele innsparing eller overskridelse. Derved fastsettes endelig pris.Kontrakten må inneholde bestemmelser som gir Forsvaret anledning til

4

VEDLEGG J

kostnadsprøving av kontrakten. Oppgjør av ansporingen skjer nonnalt når kontraktenavsluttes.

5 Kostnadskontrakt med ansporing

5.1 GenereltFor å gi leverandøren en ansporing til å holde kostnadene nede, kan i dennekontrakttype fastsettes at det utbetales en bonus dersom de endelige kostnader minker iforhold til den stipulerte kostnad.

5.2 Punkter som må gjennomgåes før kontrakt inngåesFør kontrakt inngås, må partene på grunnlag av den gitte prisspesifikasjon og eventuellkostnadsanalyse, avtale og kontraktfeste:

a) stipulert kostnadb) stipulert risikokompensasjon (i prosent av rentebærende kapital)c) eventuelt maksimal og/eller minimal godtgjørelse (summen av risikokompensasjon og

ansporinglbonus)d) maksimal forpliktelse for Forsvaret (betinget kostnadstak)e) delingsfonnel for ansporing

5.3 Fastsettelse av godtgjørelsenNår kontrakten er oppfylt og kostnadene er kontrollert og fastsatt, blir ansporingberegnet på grunnlag av delingsfonnelen. Denne fonnel fastsetter hvorledes og innenhvilke grenser godtgjørelsen skal variere i forhold til den stipulerte kostnad.

5.3.1 AnsporingsordningAnsporingsordningen bør avtales slik at avtalt maksimal og minimal godtgjørelse somfølge av avvik fra stipulert kostnad utgjør en reell ansporing for leverandøren til åholde kostnadene nede. Den avtalte ordning bør være virksom over hele området foravvik fra den stipulerte kostnad som med rimelighet kan forutses.

6 Kostnadskontrakt med fast kompensasjon for generell forretningsrisiko

6.1 GenereltVed denne kontrakttype avtales en kompensasjon for generell forretningsrisiko (refDel 11 Kostnadskontroll) som leverandøren får utbetalt uansett størrelsen av dekostnader som belastes kontrakten. I kontrakten avtales størrelsen av den fastekompensasjonen for generell forretningsrisiko på grunnlag av den kalkulerte kostnad.Da kjøperen har hele kostnadsrisikoen, har leverandøren ikke noen ansporing til åholde kostnadene nede, bortsett fra at leverandøren vil få en større prosentuellkompensasjon for generell forretningsrisiko jo lavere kostnadene blir.

6.2 BruksområdeKontrakttypen skal bare benyttes når annen kontrakttype ikke kan anvendes. Det kanavtales et betinget kostnadstak i kontrakten for å hindre at kostnaden øker ukontrollert,men dette sikrer ikke at leveransen fullføres.Leverandøren skal forpliktes til å underrette Forsvaret i godt tid hvis kostnadeneforutses å øke utover det betingede kostnadstak.

6.2.1 AnvendelseKostnadskontrakter med fast kompensasjon for generell forretningsrisiko kananvendes på to forskjellige måter, enten for et arbeide som skal utføres som en klartdefinert oppgave eller jobb, eller for en arbeidsoppgave som beskrives mer generelt og

5

VEDLEGG J

hvor leverandøren forpliktes til å anvende et avtalt ytelsesnivå over et gitt tidsrom forgjennomføringen av arbeidet.Hvis i siste tilfelle tidsperioden finnes å måtte forlenges, skal dette anses å være en nykontrakt som medfører ny fastsettelse av kostnadsbegrensning og fastrisikokompensasjon.

7 Kostnadskontrakt uten risikokompensasjon

7.1 GenereltUnder denne kontrakttypen får leverandøren innen rammen av den kontraktfestedekostnadsbegrensning, dekket alle relevante kostnader som er påført kontrakten; menutover dette er han ikke berettiget til noen risikokompensasjon.

7.2 BruksområdeKontrakttypen brukes for leveranser og arbeid fra statsinstitusjoner som ettergjeldende bestemmelser ikke skal ha risikokompensasjon for bruk av utstyr og anlegg.

S Kostnadsdelingskontrakt

8.1 GenereltKostnadsdelingskontrakten er en kontrakttype som fastsetter at leverandøren bare rardekket en avtalt del av sine kostnader, idet han selv dekker differansen.En variant av kostnadsdelingskontrakten er den såkalte interessekontrakt som går ut påat Forsvaret betaler en symbolsk pris og leverandøren har fordel av den hjelp ogassistanse Forsvaret yter under kontrakten.

8.2 BruksområdeKostnadsdelingskontrakt er hensiktsmessig for forsknings- og utviklingskontrakter nårdet kan antas at leverandøren kan oppnå kommersielle fordeler for sin egen bedrift vedoppdraget.

6

NSM

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

2007-11-08

Nasjonal sikkerhetsmyndighet er tverrsektoriell fag- og tilsynsmyndighet innenfor forebyggendesikkerhetstjeneste i Norge og forvalter lov om forebyggende sikkerhet av 20. mars 1998. Hensiktenmed forebyggende sikkerhet er å motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andrevitale nasjonale sikkerhetsinteresser, primært spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. Forebyggendesikkerhetstiltak skal ikke være mer inngripende enn strengt nødvendig, og skal bidra til et robust ogsikkert samfunn.

Hensikt med veiledning

NSM sin veiledningsvirksomhet skal bygge kompetanse og øke sikkerhetsnivået i virksomhetene,gjennom økt motivasjon, evne og vilje til å gjennomføre sikkerhetstiltak. NSM gir jevnlig ut veiledningertil hjelp for implementering av de krav sikkerhetsloven stiller. NSM publiserer også veiledninger innenandre fagområder relatert til forebyggende sikkerhetsarbeid.

PostadressePostboks 141306 BÆRUMPOSTTERMINAL

Sivil telefon/telefax+4767864000/+4767 [email protected]

Militær telefon/telefaks5154000/5154009

Internettadressewww.nsm.stat.no

Side 2 av 9

NSM

Innhold

2007-11-08

1Innledning 31.1 Bakgrunn 31.2 Hensikt '" 31.3 Referanser 3

2 Fagspesifikk kapitteloverskrift 42.1 Til § 2-2 Graderingsspesifikasjon 42.2 Til § 2-3 Utvelgelse av leverandør 4

2.2.1 Sikkerhetsgodkjenning av sikkerhetsgraderte informasjonssystemer 42.3 Til § 2-4 Sikkerhetsmessig ansvarlig overfor leverandør 52.4 Til § 2-5 Sikkerhetsavtale 52.5 Til § 2-7 Gjennomføring av sikkerhetstiltak hos leverandøren 5

2.5.1 Styremedlemmer - fraskriveise av styringsrett 52.5.2 Personklarering og autorisasjon av personell hos leverandør 52.5.3 Tilsyn med sikkerhetstilstanden hos leverandør (sikkernetsinspeksjon) 6

2.6 Til § 3-2 Gjennomføring av leverandørklarering 72.6.1 Utlevering av KONFIDENSIELT eller høyere til leverandør 72.6.2 Utlevering av BEGRENSET til leverandør 7

2.7 Til § 4-1 Anskaffelse fra norsk leverandør til utenlandsk anskaffelsesmyndighet... 82.8 Til § 4-2 Anskaffelse fra utenlandsk leverandør til norsk anskaffelsesmyndighet... 82.9 Til § 4-3 Besøksprosedyrer for adgang til/ fra norsk industri og anskaffende myndigheter 8

3Dokumenthistorie 84 Oversikt over vedlegg 9

4.1 Vedlegg AGraderingsspesifikasjon 94.2 Vedlegg BSikkerhetsavtale på nivå BEGRENSET 94.3 Vedlegg CSikkerhetsavtale på nivå KONFIDENSIELT eller høyere 94.4 Vedlegg OFraskriveise av innsynsrett (på norsk) 94.5 Vedlegg EFraskriveise av innsynsrett (på engelsk) 94.6 Vedlegg FRapport etter sikkerhetsinspeksjon 94.7 Vedlegg GEgenopplysninger i forbindelse med leverandørklarering 94.8 Vedlegg HSecurity Clauses 94.9 Vedlegg I Skjema - "Request for Visit" 9

1 Innledning

1.1 BakgrunnForskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser stiller krav til anskaffende myndigheter og leverandører iforbindelse med anskaffelse av varer og tjenester. NSM ønsker med denne veiledningen å skape enstørre forståelse for de kravene som er satt i forskriften samt å hjelpe brukeren med veiledende maler.

Her skal det kort gjøres rede for bakgrunnen for denne veiledning.

1.2 HensiktDenne veiledningen utdyper hvordan enkelte paragrafer i sikkerhetslovens kapittel 7 og forskrift omsikkerhetsgraderte anskaffelser skal omsettes i praksis. Veiledningen er ikke uttømmende og måderfor ses i sammenheng med forskriftens konkrete krav.

Ved bruk av malene vil de formelle krav gitt i sikkerhetsloven med forskrifter bli ivaretatt ogsaksbehandlingen innen fagfeltet blir indirekte kvalitetsikret.

1.3 ReferanserVeiledning til sikkerhetsloven kapittel 7 (§§ 27-29) og forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser.

Side 3 av 9

NSM

2 fagspesifikk kapitteloverskrift1 TU § 2~2 Graderingsspesifikasjon

2007-11-08

I vedlegg A er det gitt en mal på graderingsspesifikasjon. Ved større anskaffelser kan det være behovfor en mer detaljert spesifikasjon.

Ved store anskaffelser skal prosjektsikkerhetsleder utpekes. Graderingsspesifikasjonen signeres avanskaffelsesmyndighetens/brukerens leder eller den han bemyndiger, som for eksempel prosjektledereller prosjektsikkerhetsleder.

Til § 2-3 Utvelgelse av leverandørTredje ledd fastsetter opplysningsplikten om sikkerhetsmessige krav som stilles ifm gjennomføring avanskaffelsen. Følgende krav kan være aktuelt å ofientere om:

a. Ansvar og organisering Of. forskrift om sikkerhetsadministrasjon kapittel 2).

b. Inndeling i fysiske områder Of. forskrift om informasjonssikkerhet kapittel 6 B).

c. Oppbevaring Of. forskrift om informasjonssikkerhet kapittel 6 D).

d. Sikkerhetsklarering av personell Of. forskrift om personellsikkerhet)

e. Dokumentsikkerhet Of. forskrift om informasjonssikkerhet kapittel 4).

f. Informasjonssystemsikkerhet Of. forskrift om informasjonssikkerhet kapittel 5).

2.2.1 Sikkerhetsgodkjenning av sikkerhetsgraderte informasjonssystemer

I mange tilfeller har anskaffende myndighet behov for at leverandører behandler sikkerhetsgradertinformasjon elektronisk i forbindelse med en sikkerhetsgradert anskaffelse.

Sikkerhetslovens § 13 sier at alle virksomheter som behandler sikkerhetsgradert informasjonelektronisk skal ha sikkerhetsgodkjente informasjonssystemer for håndtering av denne typeinformasjon. Sikkerhetsgodkjenning skal foretas før informasjonssystemet benyttes til håndtering avsikkerhetsgradert informasjon. Det vil være anskaffende myndighet eller NSM som foretarsikkerhetsgodkjenningen av sikkerhetsgradert informasjonssystem, ut fra blant annet valgtoperasjonsmåte, sikkerhetsgradering og eksterne forbindelser, jf. forskrift om informasjonssikkerhet §5-16.

I de tilfeller hvor anskaffende myndighet foretar sikkerhetsgodkjenning av sikkerhetsgradertinformasjonssystem hos leverandører, skal anskaffende myndighet sende rapport til NSM om dette, jf.forskrift om informasjonssikkerhet § 5-15. Se "Veiledning for gjennomføring av sikkerhetsgodkjenning"(tilgjengelig på NSMs internettsider).

For sikkerhetsgraderte informasjonssystemer hos leverandører på nivå KONFIDENSIELT ellerhøyere, skal det utarbeides en tempestrisikovurdering. Det skal eventuelt iverksettes tiltak for åbeskytte mot at uvedkommende kan få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon ved å motta oganalysere kompromitterende elektromagnetisk stråling, jf. forskrift om informasjonssikkerhet § 5-6.Tempestrisikovurderingen skal fremsendes anskaffende myndighet eller NSM for kontroll.

Anskaffende myndighet skal vurdere behov for beskyttelsestiltak for eksempel kryptering vedelektronisk utveksling av sikkerhetsgradert informasjon mellom flere virksomheter.

Informasjonssystemer og maskinlesbare lagringsmedium (eksempelvis harddisker, minnepenner ogdisketter) som er personlig eid skal ikke benyttes til håndtering av sikkerhetsgradert informasjon, jf.forskrift om informasjonssikkerhet § 5-18.

Side 4 av9

NSM 2007-11-08

2.3 TU § 2~4 Sikkerhetsmessig ansvarlig overfor leverandørNSM utpeker en anskaffelsesmyndighet som sikkerhetsmessig ansvarlig overfor den klarerteleverandøren. Dette innebærer at anskaffende myndighet skal følge opp og kontrollere leverandørenssikkerhetsmessige skikkethet gjennom tilsyn med sikkerhetstilstanden, minst en gang hver 18. måned.

2.4 Til § 2~5 SikkerhetsavtaleSikkerhetsavtalen er en avtale som formaliserer sikkerhetsmessige aspekter i forbindelse medanskaffelsen. Sikkerhetsavtalen skal legge til rette for at lokale forhold, praktisk gjennomføring ogdetaljer av betydning for sikkerheten kan reguleres tilfredsstillende.

Dersom det ved en feiltakelse ikke er inngått sikkerhetsavtale, er leverandøren likevel forpliktet til åfølge sikkerhetsloven. l vedleggene B og C er det gitt maler på sikkerhetsavtaler for henholdsvisBEGRENSET og KONFIDENSIELT eller høyere, der slik informasjon skal utleveres til eller tilvirkes avleverandør. graderingsspesifikasjon vedlegges sikKerhetsavtalen, jf. forskrift om sikkerhetsgraderteanskaffelser § 2-2.

2.5 TU § 2~7 Gjennomføring av sikkerhetstiltak hosleverandøren

2.5.1 Styremedlemmer - fraskriveise av styringsrett

Tredje ledd fastsetter som alternativ til klarering av styremedlemmer, atvedkommende fraskriver seg innsynsrett i aktuell informasjon, eller at stedfortrederbenyttes.

I vedleggene D og E er det gitt maler på fraskriveise av innsynsrett i skjermingsverdig informasjon påhenholdsvis norsk og engelsk. Fraskriveise signeres på to eksemplarer, hvorav ett sendesanskaffelsesmyndigheten og ett beholdes hos leverandøren. Anskaffelsesmyndigheten sender kopi tilNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

2.5.2 Personklarering og autorisasjon av personell hos leverandør

2.5.2.1 Rutiner for personklarering og autorisasjon

a. Forskrift om personellsikkerhet gjelder fullt ut.

b. Punktene 2 til11 på personopplysningsblanketten (X-0136/1) fylles ut av vedkommende detskal søkes klarering for. Pkt 1 fylles ikke ut på originalen, se punktene 2.5.2.2, 2.5.2.4 og2.5.2.6 i denne veiledningen.

c. Forsendelse av personkontrollopplysninger skjer iht. forskrift om personellsikkerhet § 6-7.

d. En rekke anskaffelsesmyndigheter er også klareringsmyndighet.

e. Klareringsmyndigheten innhenter informasjon fra NSM, og foretar en klareringsavgjørelse pågrunnlag av dette. Klareringsmyndigheten underretter anskaffelsesmyndigheten omklareringsavgjørelsen, eventuelt leverandøren direkte dersom anskaffelsesmyndigheten erklareringsmyndigheten.

f. Anskaffende myndighet autoriserer leverandørens daglige leder, videre autorisasjon skjer isamsvar med forskrift om personellsikkerhet kapittel 5 og "Håndbok i autorisasjonssamtale"

g. Personkontrollopplysninger oppbevares av autorisasjonsansvarlig i saksomslag forpersonellsikkerhet, jf. forskrift om personellsikkerhet § 6-3. Blankett X-0136/2 skal benyttes.Saksomslaget påføres beskyttelsesgrad etter innhold og oppbevares separat fra andrearkivdokumenter, jf. forskrift om personellsikkerhet § 6-4.

Side 5 av9

NSM

2.5.2.2 Anskaffelser der leverandørklarering kreves

Leverandører med leverandørklarering autoriserer eget personell. Dette gjelderbåde for hoved- og underleverandører.

2007-11-08

Autorisasjonsansvarlig hos leverandøren tar kopi av personopplysningsblanketten ogfyller ut punktene 1.3 og 1.5 på kopien. Kopien sendes til anskaffelsesmyndigheten som harklareringsbehovet. Anskaffelsesmyndigheten kvalitetssikrer anmodning før den videresendes tilklareringsmyndigheten.

Originalen av personopplysningsblanketten oppbevares sammen med taushetserklæringen og andrerelevante personkontrollopplysninger hos leverandørens autorisasjonsansvarlige. Avgjørelse omautorisasjon påføres saksomslag for personellsikkerhet (blankett X-0136/2).

2.5.2.3 Anskaffelser der leverandør er godkjent for mottak av informasjon gradert BEGRENSET

Leverandør godkjent for mottak av informasjon gradert BEGRENSET autoriserer eget personell. Dettegjelder både for hoved- og underleverandører.

2.5.2.4 Anskaffelser der hovedleverandør med leverandørklarering benytter personell fraunderleverandør uten leverandørklarering

Aktuelt personell hos underleverandør fyller ut personopplysningsblanketten, som sendesautorisasjonsansvarlige hos hovedleverandør. Sikkerhetsmessig betraktes disse som ansatt hoshovedleverandør. Underleverandør skal ikke ha tilgang til opplysningene påpersonopplysningsblanketten.

Autorisasjonsansvarlige hos hovedleverandør tar kopi av personopplysningsblanketten og fyller utpunktene 1.3 og 1.5 på kopien. Kopien sendes til anskaffelsesmyndigheten der klareringsbehovetoppstår. Anskaffelsesmyndigheten kvalitetssikrer anmodning før den videresendes tilklareringsmyndigheten.

Originalen av personopplysningsblanketten oppbevares sammen med taushetserklæringen og andrerelevante personkontrollopplysninger hos hovedleverandørens autorisasjonsansvarlige isaksomslagfor personellsikkerhet. Avgjørelse om autorisasjon påføres saksomslag for personellsikkerhet (blankettX-0136/2). Autorisasjon foregår hos hovedleverandør hvor daglig leder er blitt autorisert avanskaffende myndighet.

2.5.2.5 Enkeltpersoner hos leverandører som benyttes av flere anskaffelsesmyndigheter

Dersom en person utfører konsulenttjenester hos flere anskaffelsesmyndigheter, autoriseresvedkommende av hver enkelt anskaffelsesmyndighet.

2.5.2.6 Personell ved leverandører som kun får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon hosanskaffelsesmyndigheten

For tilgang til BEGRENSET kreves kun autorisasjon. Anskaffelsesmyndigheten autoriserer.For tilgang til KONFIDENSIELT og høyere innhenter leverandørensautorisasjonsansvarlige utfylt personopplysningsblankett i forseglet konvolutt fra hver enkelt person,som videresendes uåpnet til anskaffelsesmyndigheten med følgebrev.

Underleverandører sender anmodninger og personkontroll via hovedleverandørensautorisasjonsansvarlige.

Anskaffelsesmyndigheten fyller ut punktene 1.3 og 1.5 på kopi av personopplysningsblanketten ogfremmer blanketten til klareringsmyndigheten. Anskaffelsesmyndigheten er autorisasjonsansvarlig.

2.5.3 Tilsyn med sikkerhetstilstanden hos leverandør (sikkerhetsinspeksjon)

Vedlegg F angir hovedpunkter som skal beskrives i rapport etter tilsyn hos leverandør. Normalt errapporten gradert BEGRENSET. Før rapporten kan formidles ti/leverandør og NSM i forbindelse med

Side 6 av 9

NSM 2007-11-08

førstegangstilsyn i en leverandørklareringsprosess, inngås sikkerhetsavtale for anskaffelsen, jf.forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser § 2-5.

2.6 Til § 3-2 Gjennomføring av leverandørklarering2.6.1 Utlevering av KONFIDENSIELT eller høyere til leverandør

Informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere kan utleveres leverandør nårfølgende er gjennomført:

Anskaffelsesmyndigheten har vurdert sikkerheten i anskaffelsen, og utarbeidetgraderingsspesifikasjon jf. forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser §§ 2-1,2-2.

Søknad om leverandørklarering er sendt NSM med graderingsspesifikasjon og"Egenopplysninger ifbm leverandørklarering". I vedlegg G er det gitt et skjema foregenopplysninger.

Anskaffelsesmyndigheten har klarert styret/daglig leder og annet aktuelt personell og autorisasjon ergjennomført samtidig som at taushetserklæring er underskrevet. Dersom det ikke er nødvendig ellermulig å gi et styremedlem sikkerhetsklarering, innhenter anskaffelsesmyndigheten en erklæring omfraskriveise av innsynsrett i skjermingsverdig informasjon fra vedkommende. Jf. forskrift omsikkerhetsgraderte anskaffelser § 2-7. I vedlegg D og E er det gitt to skjema for fraskriveise avinnsynsrett på fortrinnsvis norsk og engelsk. Utenlandske statsborgere kan ved behovklareres/autoriseres iht. forskrift om personellsikkerhet § 2-2.

Etter at NSM har avklart at det ikke er noe ufordelaktig med leverandøren Of. forskrift omsikkerhetsgraderte anskaffelser § 3-2), bes anskaffelsesmyndigheten utføre tilsyn/sikkerhetsinspeksjon. Rapport etter tilsynet/inspeksjonen formidles til leverandøren med kopi til NSM.Jf. forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser § 2-7.

Sikkerhetsavtale er inngått før gradert rapport sendes leverandøren. Kopi avsikkerhetsavtale til NSM, jf. forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser § 2-5.Innvilget leverandørklarering fra NSM foreligger.

2.6.2 Utlevering av BEGRENSET til leverandør

Det er ikke krav til leverandørklarering i forbindelse med utlevering av BEGRENSET til leverandør.

Anskaffelsesmyndigheten treffer avgjørelse om utlevering under følgende kriterier:

Signert sikkerhetsavtale med graderingsspesifikasjon foreligger for den aktuelleanskaffelsen (kopi til NSM). Jf. forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser § 2-5.

Aktuelt personell (inkludert daglig leder) hos leverandøren har undertegnet taushetserklæring og erautorisert iht. forskrift om personellsikkerhet kapittel 5.

Dersom styremedlemmer krever innsyn i informasjon gradert BEGRENSET, autoriseres disse på liklinje. Utenlandske statsborgere kan eventuelt autoriseres iht.. forskrift om personellsikkerhet § 2-2.

Grunnlagsdokument for sikkerhet samt andre instrukser og stillingsbeskrivelser foreligger iht. forskriftom sikkerhetsadministrasjon kapittel 3.

Leverandøren kan, iht. forskrift om informasjonssikkerhet, motta og behandleinformasjon gradert BEGRENSET.

Side 7 av 9

NSM 2007-11-08

7 TU § 4-1 Anskaffelse fra norsk leverandør til utenlandskanskaffelsesmyndighet

Når NSM mottar en anmodning fra utenlandsk sikkerhetsmyndighet, vil NSM gi tilbakemelding påeventuell klareringsstatus på omspurte leverandør. Dersom leverandøren ikke innehar enleverandørklarering, vil NSM på oppfordring fra anmodende utenlandsk sikkerhetsmyndighetigangsette prosess i henhold til pkt 2.5 i denne veiledning. NSM vil da ha rollen som anskaffendemyndighet.

2.8 TU § 4-2 Anskaffelse fra utenlandsk leverandør til norskanskaffelsesmyndighet

Når utenlandsk leverandør ønskes benyttet i en sikkerhetsgradert anskaffelse,fremmer anskaffelsesmyndigheten en anmodning til NSM, som skal inneholde:

a. Graderingsspesifikasjon. (vedlegg A)b. Navn og beskrivelse på anskaffelsen på engelsk.

Når tillatelse til utlevering av norsk sikkerhetsgradert informasjon til utenlandsk leverandør er gitt avNSM til anskaffende myndighet, inngår denne Security Glauses (SG) jf vedlegg H med denutenlandske leverandøren. Før fremsendelse til leverandør, skal SG godkjennes av NSM.Anskaffende myndighet skal etter signatur formidler kopi av SG til NSM som vil informere derespektive kompetente nasjonale sikkerhetsmyndigheter om at anskaffelsen har blitt iverksatt.

2.9 I § 4-3 Besøksprosedyrer for adgang till fra norsk industriog anskaffende myndigheter

Det enkelte departement er ansvarlig for å gjennomføre besøkskontroll innen eget ansvars- ogmyndighetsområde. NSM har utpekt Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) til å ivareta besøkskontrollfor forsvarssektoren med tilhørende sivile virksomheter/leverandører.

I vedlegg I er skjemaet som benyttes ved besøk til fremmede stater eller internasjonale organisasjonerNorge har sikkerhetsavtale med. Skjemaet tilsvarer det som Norge ved overenskomster med en rekkestater og organisasjoner har forpliktet seg til å bruke ved internasjonale besøk knyttet tilsikkerhetsgraderte anskaffelser.

3 Dokumenthistorie2006-11-10

2006-11-15

2007-11-09

2007-11-12

Dokumentet opprettes

Dokumentet kunngjøres

Dokumentet ajourføres

Dokumentet kunngjøres

Side 8 av9

NSM

4 Oversikt over vedlegg4.1 Vedlegg A Graderingsspesifikasjon

4.2 Vedlegg B Sikkerhetsavtale på nivå BEGRENSET

4.3 Vedlegg C Sikkerhetsavtale på nivå KONFIDENSIELT eller høyere

4.4 Vedlegg O Fraskriveise av innsynsrett (på norsk)

4.5 Vedlegg E Fraskriveise av innsynsrett (på engelsk)

4.6 Vedlegg F Rapport etter sikkerhetsinspeksjon

4.7 Vedlegg G Egenopplysninger i forbindelse med leverandørklarering

4.8 Vedlegg H Security Clauses

4.9 Vedlegg I Skjema - "Request for Visit"

2007-11-08

Side 9 av 9

DET KONGELIGEFORSVARSDEPARTEMENT

Forsvarsstaben

'lidl ref

E0S·AVfALEN ART. 123

Vår ref

1998/011QO.183/FD V/SLBDato

1 9 SEPl 2005

InnledningForsvarsdepartementet (FD) ønsker med dette skriv å gi en nærmere redegjørelse forforståelsen av EØS-avtalen art. 123.

Utgangspunkt/hovedregelForsvaret er underlagt lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 (LOA) ogforskrift om offentlige anskaffelser (FOA) fastsatt ved kgl. res. 15. juni 2001 mv.

Mange av Forsvarets anskaffelser er imidlertid omfattet av unntaksbestemmelsen ilovens § 3 Gf. FOA § 1-3), som unntar anskaffelser som faller inn under bestemmelsenei EØS-avtalens art 123 om medlemslandenes adgang til å treffe tiltak knyttet tilproduksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell. samt andre varersom er uunnværlige for forsvarsformål.

Lov om offentlige anskaffelser kommer ikke til anvendelse ved anskaffelser som kanunntas med hjemmel i art. 123. De anskaffelser som ikke kommer inn under loven, eromfattet av reglene i Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF).

Det er viktig å understreke at unntaksbestemmelsen i art 123 ikke gir et genereltunntak for forsvarsanskaffelser. Bestemmelsen har tradisjonelt vært tolket restriktivt,men åpner for at medlemslandene vedtar nasjonal lovgivning som fraviker EØS-avtalen.

Der hvor anskaffelsesmyndigheten velger å anvende lovens eller forskriftens

PostadressePostboks 8126 Dep0032 Oslo

KontoradresseMynlgata 1Org nr 972417823

Avdeling for økonomi ogstyringTelefon 23 09 65 10Telefaks 23 09 65 05

SaksbehandlerSigne Louise BerthelsenTelefon 23 09 65 76

unntaksbestemmelser må dette påberopes i hvert enkelt tilfelle og begrunnes konkretVurderingen av de momenter som legges til grunn for valg av regelverk, skal beskrivesi anskaffelsesprotokollen.

Agjennomføre en anskaffelse etter unntaksbestemmelsene i LOA/FOA er enbeslutning av stor rekkevidde. Det gir Forsvaret anledning til å gjennomføre enn merfleksibel anskaffelsesprosess enn anskaffelse etter LOA/FOA. Potensielle leverandørervil derfor ha interesse av grunnlaget for denne beslutningen. Leverandørene kan fåprøvet skjønnet i denne avgjørelsen både for administrative organer: Klagenemnda foroffentlige anskaffelser (KOFA) og Efta Surveillance Authority (ESA). Avgjørelsen kanogså bli prøvet ved ordinær rettergang.

Forsvarsdepartementet ønsker i denne sammenheng å påpeke at vurderingen avhvorvidt EØS-avtalen art. 123 kommer til anvendelse er en helhetsvurdering. Forsvarethar bevisbyrden for at unntaksbestemmelsen er gyldig påberopt. Det er derfor avvesentlig betydning at unntaket påberopes etter en grundig og konkret vurdering somkan dokumenteres i ettertid. Det er i denne sammenheng viktig å nedfelle disseargumentene/momentene i anskaffelsesprotokollen, slik at muligheten foretterprøvbarhet er sikret, dersom avgjørelsen skulle bestrides.

EØS-avtalen art. 123I ARF punkt 1.2.4 angis en del momenter som er ment å være til hjelp i vurderingen avom art. 123 kommer til anvendelse. I det følgende angis i tillegg ytterligere momentersom vil kunne være til hjelp i vurderingen.

EØS-avtalen artikkel 123 har følgende ordlyd:

"Bestemmelsene i denne avtale skal ikke hindre en avtalepart i å treffe tiltak:som den anser nødvendig for å hindre spredning av opplysninger som er i strid meddens vesentlige sikkerhetsinteresser;som angår produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell ellerandre varer som er uunnværlige for forsvarsformål, eller forskning, utvikling ellerproduksjon som er uunnværlig for forsvarsformål, såfremt disse tiltak ikke endrerkonkurransevilkårene for varer som ikke er bestemt for direkte militære formål;som den anser vesentlig for sin sikkerhet i tilfelle av alvorlig indre uro som truer denoffentlige orden, i krigstid eller ved alvorlig internasjonal spenning som innebærer enfare for krig, eller for å oppfylle forpliktelser den har påtatt seg med sikte på åopprettholde fred og internasjonal sikkerhet"

''Våpen og ammunisjon"''Våpen og ammunisjon" er i forsvarssammenheng som et utgangspunkt produsert meddet formål å benyttes i krig, og vil ikke ha tilsvarende sivile anvendelsesområder.''Våpen og ammunisjon" vil derfor i utgangspunktet være omfattet avunntaksbestemmelsen.

2

"Krigsmateriell"Ordet "krigsmateriell" er et videre begrep enn "våpen og ammunisjon", og kan forståsbåde snevert og vidt. Forstått snevert er "krigsmateriell" varer som brukes til å ut/øreselve krigshandlingen ("kuler og krutt"). Slikt materiell vil være aven utpreget tekniskmilitær art. Legger man en videre fortolkning til grunn, vil imidlertid også ordinærtsivile varer, som for eksempel deler til et kjøretøy, kunne være krigsmateriell- såfremtmateriellet er forutsatt brukt i en krigs- eller krisesituasjon.

Dersom man ser hen til Det europeiske råds (Rådets) liste over forsvarsprodukter somer ansett å være krigsmateriell, faller elet mest naturlig å legge en snevrere fortolkningtil grunn. Listen er imidlertid uoffisiell, og ble utarbeidet i 1958. Den har ikke værtoppdatert siden, og det må således utvises forsiktighet med hensynt til å legge den tilgrunn. Den vil imidlertid kunne være til støtte i en helhetsvurdering. Listen omfatterkun strengt teknisk-militære produkter, som for eksempel rifler, pistoler, ammunisjon,bomber, torpedoer, militærkjøretøy og krigsskip.

I kommentarutgaven til lov om offentlige anskaffelser, heter det at art. 123 i praksis eransett å berettige unntak for kjøp av våpen og våpensystemer, mens produkter somogså har sivile anvendelsesområder (såkalte "dual-use" produkter) som etutgangspunkt faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområde. Dette utgangspunktetstøttes av praksis fra EU-domstolen, samt av uttalelser fra ESA

Vurderingen av hvorvidt en type materiell er å regne som "krigsmateriel1", kan etterdette knyttes til om materiellet i utgangspunktet er produsert spesielt med tanke påmilitærets særlige bruk. At en type materiell har en særlig bruk innebærer atproduktets egenskaper normalt ikke etterspørres i det sivile markedet. For eksempel vilikke et firehjulsdrevet kjøretøy kunne sies å være spesialtilpasset Forsvarets særligebruk, mens en stridsvogn vil være det.

"Andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål"Ordlyden i EØS-avtalen art. 123 gir hjemmel for å unnta "andre varer som eruunnværlige for forsvarsformål". Formuleringen kan forstås slik at man kan unntaandre varer som er uunnværlige for forsvarsformål enn de som kan forstås som"krigsmateriell". Vurderingen av hvorvidt varene er "uunnværlige", vil variere fra tilfelletil tilfelle. I motsetning til EØS-avtalen art. 123, er ikke dette unntaket tatt med i EUtraktaten art. 296 (som er motstykket til EØS-avtalen art. 123 - de to bestemmelsene erimidlertid ikke likelydende). Dette kan bety at beskrivelsen av de varer som kan unntasetter EØS-avtalen art. 123, har ett videre omfang enn EU-traktaten art. 296. Vurderingenav om varene anses "uunnværlige for forsvarsformål" vil i så tilfelle måtte tilligge detenkelte EØS-land. Igjen er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at tendensen pådette området er en restriktiv fortolkning.

3

"Varer som ikke er bestemt for direkte militære formål",Bestemmelsens rekkevidde er begrenset ved formuleringen om at tiltaket ikke måendre konkurranseforholdene for "varer som ikke er bestemt for direkte militæreformål". (med tiltak menes medlemslandenes adgang til å treffe tiltak knyttetproduksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell, samt andre varersom er uunnværlige for forsvarsformål)

Ordlyden fokuserer på virkningene av tiltaket Den uønskede endringen avkonkurransevilkårene må manifestere seg på markedet for "varer som ikke er bestemtfor direkte militære formål" (det sivile marked). Her vil virkningen av tiltaket være avbetydning, og igjen vil Rådets liste over forsvarsprodukter som er ansett å værekrigsmateriell kunne gi veiledning. Det gjfJres her unntak for "tanks and vehic1esspecial1y designed for military purposes". Dette synes å innebære at man må se på omvaren er produsert spesielt med tanke på militærets særlige bruk, hvilket medfører attilsvarende vare ikke etterspørres i det sivile marked. Eksempelvis vil et ordinærtlastefartøy ikke kunne sies å være spesialtilpasset militærets særlige bruk, mens enminesveiper vil være det. Minesveipere etterspørres ikke på det sivile markedet.

Ordlyden gir imidlertid få holdepunkter for å trekke en bestemt grense, davurderingskriteriene til dels er av skjønnsmessig karakter. Eksempelvis kan detspørres hvor tilpasset produktet må være før man kan si at det er "bestemt for direktemilitære formål".

Sammenfatningsvis kan det antas at man må se på om produktet er produsert i henholdtil spesifikasjoner som skal tilgodese Forsvarets særlige bruk. At det er en særlig bruk.vil si at produktets egenskaper ikke etterspørres i det sivile marked.

RettspraksisDet finnes lite eller ingen rettspraksis vedrørende EØS-avtalen art. 123 og EU-traktatenart. 296. EU-domstolen har uttalt seg om art. 296 i tilknytning til andre spørsmål, og dasærlig eksportsaker, men har ikke uttalt seg direkte om hva som er å anse somkrigsmateriell.

I juli 2001 uttalte imidlertid EU-kommisjonen at domstolen har fortolket anvendelsen avart. 296 innskrenkende. Den skriver blant annet at det påhviler den medlemsstat somønsker å anvende unntaksbestemmelsen å fremlegge bevis for at det tiltak som ertruffet er nødvendig for å beskytte statens vesentlige sikkerhetsinteresser, og for atoverholdelse av EU-retten vil bringe sikkerhetsinteressene i fare.

Det kan videre sies at Kommisjonen i et skriv til EU-parlamentet og komiteene i 2003,sier at Kommisjonen vil fortsette sitt arbeid med å kartlegge konkurransereglene iforsvarssektoren, og at EU-traktaten art. 296 også vil inngå i denne vurderingen. Vedårsskiftet 2004/2005 utga Kommisjonen den såkalte grønnboken omforsvarsanskaffelser, hvor det fremlegges flere forslag som har til formål å bedre

4

konkurransesitasjonen innen forsvarsmarkedet. Et av disse forslagene er utarbeidelsenaven fortolkningsuttalelse om forståelsen avart. 296. Grønnboken har vært på høring ide ulike medlemslandene, men det har p.t. ikke blitt truffet noen beslutninger. Det erimidlertid grunn til å tro at det vil komme enkelte avklaringer i forhold til praksisenmed å unnta militære anskaffelser fra EU-/EØS-regelverket.

OppsummeringUnntaksområdet for forsvarsanskaffelser er et komplekst område, hvor man i stor gradmangler autorative kilder. Ordlyden i bestemmelsene er skjønnsmessige, og innholdeter til dels vanskelig tilgjengelig.

Det er derfor både viktig og nødvendig å forholde seg til det utgangspunkt som gjelder- nemlig at alle Forsvarets anskaffelser skal følge lov og forskrift om offentligeanskaffelser. Bare i de tilfeller hvor det foreligger åpenbare sikkerhetspolitiske ellerberedskapsmessige hensyn, kan unntaksbestemmelsen gis anvendelse og anskaffelsengjennomføres i samsvar med ARF. Videre, i de tilfeller hvor unntaksbestemmelsenbenyttes, må det foretas en konkret helhetsvurdering som kan dokumenteres i ettertid.

Dette utgangspunkt til tross, synes det rimelig klart at EØS-avtalen gir hjemmel for åunnta visse typer varer og tjenester fra regelverket for offentlig anskaffelser.Vurderingen av om man er innenfor eller utenfor bestemmelsens anvendelsesområdekan være en vanskelig vurdering, men dette skal allikevel ikke være til hinder for atbestemmelsen påberopes. Det ligger i bestemmelsens hensikt, nemlig å unnta militæreanskaffelser på bakgrunn av deres karakter og kompleksitet, at det skal være en kurantsak å påberope art. 123 hvor det finnes gode argumenter for dette. Det viktige er at manforetar en grundig og etterrettelig vurdering av om bestemmelsen er oppfylt.

~"""g'-a-""'''(e.f.)eks lisjon Jef

avdelingsdirektør

Intern kopi:FDI4

Kopi:Forsvarets logistikkorganisasjon

5


ForsvarsstabenForsvarets forskningsinstituttForsvarsbygg

TIdl refFD/1998/011QO·183/FD V/SLB

/

l ir ref 'Dato\. 1998/01100·184/FD V/PAC. l)onj-~Mf

J ... ,,,,,,,,~,A.""~"'C!.

2 8 SEPT 2006

E0S-AVfALENS ARfIKKEL 123 . PRESISERING

Forsvarsdepartementet viser til tidligere referanse hvor det er redegjort for forståelsenav EØS-avtalens artikke1123. Departementet har fått en henvendelse fra Forsvars- ogsikkerhetsindustriens forening (FSI) hvor det fremholdes at tidl ref anvendesinnsnevrende i forhold til bruk av EØ&avtalens artikke1123, som gir grunnlag forunntak fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA/FOA), og derigjennomhjemler bruk av Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF).

Departementet vil få presisere at tidl ref ikke er ment å skulle være innsnevrende. Selvom ARF kun gjelder tilfeller som kan unntas fra det ordinære anskaffelsesregelverket(enkelte deler av ARF gjelder dog utfyllende også ved LOA/FOA anskaffelser), villikevel en lang rekke av Forsvarets anskaffelser falle inn under unntaksbestemmelsen.Det som er viktig, er at det godtgjøres i anskaffelsesprotokollen at ARF er riktigregelverk. Det må -m.a.o. godtgjøres på faglig grunnlag at anvendelse av ARF kanrettferdiggjøres ut fra nasjonale sikkerhetshensyn.

PosladressePostboks 8126 Dep0032 Oslo

KontoradresseMyntgatalOrg nr 972 417 823

Avdeling for økonomi ogstyringTelefon 23 09 65 10Telefaks 23 09 65 05

SaksbehandlerPer ChristensenTelefon 6560

Departementet vil videre få presisere at tidl ref ikke er til hinder for ulike former forintegrert samarbeid med leverandører så lenge utgangspunktet er konkurranse mellommulige leverandører. Der hvor det er i Forsvarets interesse, og det for øvrig er i trådmed reglene for offentlige anskaffelser, vil det ofte være gode argumenter for integrertsamarbeid.

~savdelingsdirektør

2

The Code of Conduct on Defence Procurement

Brussels 21/11/2005

The European Defence Agency’s participating Member States (pMS) have agreed on the need for decisive progress towards creation of an internationally competitive European Defence Equipment Market, as a key means to strengthen the European Defence Technological and Industrial Base.

A significant proportion of their defence procurement takes place outside EU internal market rules, on the basis of Article 296 of the Treaty establishing the European Community. The pMS have therefore decided, without prejudice to their rights and obligations under the Treaties, to establish a voluntary, non-binding intergovernmental regime aimed at encouraging application of competition in this segment of Defence procurement, on a reciprocal basis between those subscribing to the regime.

Member States who choose to subscribe to the Regime (“subscribing Member States”, or sMS) will undertake to open up to suppliers having a technological and/or industrial base in each others’ territories, all defence procurement opportunities of € 1 m or more where the conditions for application of Art. 296 are met, except for procurement of research and technology; collaborative procurements; and procurements of nuclear weapons and nuclear propulsion systems, chemical, bacteriological and radiological goods and services, and cryptographic equipment.

Within the scope of the regime thus defined, it is recognised that sMS may exceptionally need to proceed with specific procurements without competition, in cases of pressing operational urgency; for follow-on work or supplementary goods and services; or for extraordinary and compelling reasons of national security. In such exceptional cases sMS will, once the procurement route has been confirmed, provide an explanation to the EDA, in its capacity as monitor of the regime on behalf of sMS. Data will also be provided to the Agency on collaborative procurements.

The key principles of this regime will be as follows:

a. A voluntary, non-binding approach. No legal commitment is involved or implied. The regime will operate on the basis of sovereign Member States voluntarily choosing to align their policies and practices, on a reciprocal basis, in this area. Those who elect to join the regime, and follow this Code, will be free to cancel their participation in the regime at any time. No sanction is envisaged for any non-observance of this Code by any sMS, beyond the requirement to account to the other members of the regime. In all cases, the final authority for contract award remains with sMS national authorities.

b. Fair and equal treatment of suppliers. We wish to maximise opportunities for all suppliers based on each others’ territories to compete in our competitions. This will require transparency and equality of information; arrangements will be made for all relevant new defence procurement opportunities offered by sMS to be notified on one single portal, which will provide advance notification of Invitations To Tender to be issued under the regime, and links to national websites or other directions to where full documentation can be obtained. A brief “vade mecum” will also familiarise suppliers with national defence procurement authorities and procedures. The notification will briefly describe the requirement, the procedures and timescales for the competition and the award criteria. A standard-format announcement will also be

http://www.eda.europa.eu/genericitem.aspx?area=Background&id=79

http://www.eda.europa.eu/ebbweb


http://www.eda.europa.eu/genericitem.aspx?id=116

http://www.eda.europa.eu/genericitem.aspx?id=116

posted on contract award. In the conduct of the competition itself, fair and equal treatment will be assured in:

selection criteria. All companies will be evaluated on the basis of transparent and objective standards, such as possession of security clearance, required know-how and previous experience;

specifications and statements of requirements. These will be formulated as far as possible in terms of function and performance. International standards will, wherever possible, be included in the technical specifications rather than national ones or detailed and specific company-linked requirements;

award criteria. These will be made clear from the outset. The fundamental criterion for the selection of the contractor will be the most economically advantageous solution for the particular requirement, taking into account inter alia considerations of costs (both acquisition and life cycle), compliance, quality and security of supply and offsets;

debriefing. All unsuccessful bidders who so request will be given feed-back after the contract is awarded.

c. Mutual transparency and accountability. Each sMS will wish regularly to review comprehensive data which demonstrates how the regime is in practice impacting on defence procurement practices and outcomes. The regime will embody certain classes of exception; when exceptions are invoked or when other irregular events occur, sMS will wish to have an explanation - and the opportunity, if need be, to debate the circumstances in the Agency Steering Board. The EDA will be the instrument to achieve this mutual transparency and accountability. Whilst no sMS will wish the EDA to assume the role of independent investigator of its affairs, we recognise that mutual visibility and reassurance about how each sMS is operating the Code will require an effective EDA monitoring and reporting system with regular reports to the Steering Board. We will therefore ensure that the Agency receives the necessary cooperation from national staffs to provide the insight into the operation of the regime that we will require. sMS will also inform the Agency of any use of Art. 296 in relation to the award of state aid or in mergers and acquisitions issues.

d. Mutual support. The privilege of improved opportunity to sell into each other’s defence markets implies a reciprocal obligation to do everything possible to ensure supply. In defence procurement, this is not merely a commercial matter – it involves the role of governments as well as industries.

We recognise that fully-effective operation of the regime will depend on strong mutual confidence and interdependence. sMS intending to place contracts on suppliers elsewhere in Europe are entitled to expect that the latter are and remain dependable and competitive sources of supply. Uncertainty on this point may count against them in competition. Each sMS government will therefore do everything possible, consistent with national legislation and international obligations, to assist and expedite each others’ contracted defence requirements, particularly in urgent operational circumstances, and will work to increase the level of mutual confidence amongst the sMS, in particular by improving the predictability and dependability of its regulations and policies. All sMS will support efforts to simplify amongst them intra-community

transfers and transits of defence goods and technologies.

e. Mutual benefit. We recognise, too, that this regime will not prosper unless all sMS find benefit in subscribing to it. An important part of this is the expansion of opportunities for small- and medium-sized companies from across Europe to sell into a continental-scale market. In defence procurement, the customers for such companies may be a prime contractor rather than the end-user. We will therefore seek to ensure that fair competition and the benefits of the regime are driven down the supply-chain. We accordingly see a Code of Best Practice in the Supply Chain, to be agreed with industry, as an integral part of the regime. Its principal tenets will be to promote transparency and fair competition at the sub-contract level. Prime contractors will be expected to evaluate and select suppliers on a fair and equitable basis. Implementation will be supported by arrangements for bench-marking, reporting and monitoring.

We are confident that mutual transparency and accountability will support over time the growth of confidence and ever-more effective operation of the regime. Experience will also enable us to identify improvements to these initial arrangements, and to consider adaptation and possible expansion of the regime. We will therefore keep its operations under continuous review, based on the EDA-led monitoring and reporting arrangements, and pursue progressively closer alignment of our policies and practices over time.

http://www.eda.europa.eu/genericitem.aspx?area=Organisation&id=159

The Code of Best Practice in the Supply Chain

Brussels 15/06/2006

Approved by ASD on 27 April and agreed by the EU Member States participating in the European Defence Agency.

Introduction

1. This is a voluntary Code of Best Practice in the Supply Chain (hereinafter referred to as the “CoBPSC”) for use where Article 296 of the TEC is invoked and the voluntary regime applies (other than for excepted goods and services); it is to be read and implemented coherently with the Code of Conduct, of which the CoBPSC is an integral part. The CoBPSC is to be complementary to national procedures with such procedures taking precedence where they exist. No legal commitment is involved or implied nor is there a transfer of risk involved or implied by the CoBPSC.

2. The CoBPSC is established to promote the principles of the Code of Conduct on Defence Procurement in the supply chain thereby encouraging increased competition and fair opportunities for all suppliers, including for small and medium-sized enterprises (SMEs). The CoBPSC should encourage value to flow up the supply chain to the benefit of the sMS by adopting good practice down the supply chain.

3. Over time the scope of the CoBPSC may be broadened to encompass all public defence procurements undertaken by sMS.

Definitions

4. In the CoBPSC, the phrase “relevant administrations of the sMS” in the field of defence embraces the acquisition community throughout these administrations. The word “Suppliers” means suppliers and buyers having a technological and/or industrial basis in a sMS constituting the supply base of these administrations, which includes all existing or potential suppliers and contracting parties at all levels of the supply chain. The word “Buyers” includes the contracting authorities of the relevant administrations of the sMS and commercial purchasers, including prime contractors.

Objectives

5. The CoBPSC is about influencing behaviour in the supply chain to encourage fair competition at the national level and across the sMS. The CoBPSC does not seek to deal directly with the performance of goods and services nor to specify contractual terms for their supply; rather, the CoBPSC will promote transparency and fair competition at the contract and sub-contract level. Relevant administrations of the sMS, and Prime Contractors and other Buyers in the supply chain are expected to adopt practices that will, wherever efficient and practical, encourage an increase in the level of competition.

6. The CoBPSC will also encourage the evaluation and selection of suppliers on a fair and equitable basis. The objectives are to deliver improvements in quality, efficiency, timeliness and consistency in supply chain relationships in defence acquisition business.

7. The CoBPSC should also encourage a positive and co-operative approach by all

stakeholders involved in setting the terms for the supply of goods and services to the relevant administrations; advocating a team approach in all cases, to use best practice to achieve shared goals, while recognising and respecting each other’s interests, by the avoidance of confrontation and the adoption of reciprocal behaviours.

Principles

8. The relevant administrations of the sMS and their Suppliers share the core values of fairness, honesty and openness, efficiency and effectiveness, and professionalism; maintaining the highest levels of integrity, impartiality and objectivity. They will strive to perform their obligations efficiently and to the highest professional standards, treating each other fairly, and with courtesy. The Prime Contractor remains responsible ultimately for the selection and management of its supply chain.

9. The commercial “freedom to contract” in the supply chain is to be maintained except where mandated by law or customer requirement. It is recognised that Buyers must be free to specify terms and performance requirements that meet their acquisition needs; however, those terms are to be clearly state at the outset, drafted unambiguously and implemented in a balanced manner Eventual direction from the contracting authorities of the relevant administrations of sMS for a specific source of supply may result in a reassessment of risk sharing.

10. The CoBPSC is to take account of the following within the supply chain:

a. the relationship between Buyers and their Suppliers;

b. the behaviours expected from all Buyers and Suppliers, large and small;

c. transparent and fair conduct of competition and Suppliers selection by Buyers.

11. The CoBPSC is to promote opportunities, where competition is efficient, practical and economically or technologically appropriate on a level playing-field basis for qualified and competent suppliers (both in-house and external), including SMEs, to participate in competitions. In the interests of both buyers and Suppliers numbers invited to tender could be limited to ensure optimum economy, whilst honouring (and testing, where appropriate) preferred supplier status and strategic alliances where these exist. This will include the identification of contract and subcontract opportunities as soon as practicable by publication in the Contracts Bulletin of the relevant administrations of the sMS, the Agency’s Electronic Bulletin Board or the Suppliers websites as applicable.

12. Buyers will make available the criteria for the evaluation of bids; to evaluate the bids objectively and to notify the outcome promptly to all bidders on the same day, and within the bounds of commercial confidentiality, to debrief winners and losers, upon request, on the outcome of the bidding process and the reasons for not being so selected so as to facilitate better performance on future occasions.

13. In assessing what is economically advantageous in the selection of Suppliers, it shall be taken into consideration that both Buyers and Suppliers need to take strategic sourcing decisions that are wider than individual contract or programme requirements.

14. In evaluating tenders of Suppliers, buyers will consider, amongst other things, the approach undertaken or proposed for the selection of sources of supply (including,

where appropriate, make or buy plans), having regard to the principles of the CoBPSC.

15. It is incumbent on Buyers at each tier to resolve any difficulties or concerns of their supply chain in relation to the CoBPSC; where these matters remain they may be notified for transparency purposes to a Point of Contact of the relevant administration of the sMS.

16. All methods of acquisition implementation should be carried out in the same spirit of good practice. Whatever procurement method is chosen there is a need for transparency, clarity and certainty.

Monitoring

17. Monitoring arrangements will be introduced to assess the extent to which the CoBPSC is being applied. It will be based on Prime Contractors providing information on sub-contract opportunities advertised.

Security of Information Between Subscribing Member States (sMS)

Brussels 20/09/2006

The EDA Steering Board,

Recalling that the implementation by the subscribing Member States (sMS) of the Regime to encourage competition on the basis of the principles of the Code of Conduct on Defence Procurement1 may be associated with the release of classified information to industry located in other sMS

Noting that full effective operation of the Code of Conduct requires that sMS should have full assurance that:

o When opening competition to EU defence companies located in other sMS, their nationally classified information will be protected during the different phases of the procurement procedure;

o When competing for other MS contracts, their defence companies will not be discriminated on a Security of Information (SoI) grounds because of their nationality or because of the duration of the process of release of classified information;

Acknowledging the reasonable interest of defence companies participating in the procurement under the Code of Conduct that the commercial sensitivity and confidentiality of their information provided to sMS government establishments is respected;

Has decided:

Regarding protection of classified information:

subscribing Member States (sMS) will use the EU Council security regulations2 for their national procurement under the Code of Conduct requiring protection of classified information and when use of bilateral security agreements is not possible or not considered as appropriate by the procuring sMS. In that case, classified information generated or exchanged under the Code of Conduct shall be marked with an appropriate EU classification marking with a caveat limiting the release of such information to the EDA and sMS and without caveat discriminating between sMS;

subscribing Member States (sMS) will use the “Common Minimum Standards on Industrial Security” as set out in the Attachment to this Steering Board Decision, for their national procurement under the Code of Conduct requiring protection of classified information and when use of bilateral security agreements is not possible or not considered as appropriate by the procuring sMS. These standards are adapted from the industrial security section3 of the EU Council security regulations;

Regarding protection of commercially sensitive information:

subscribing Member States (sMS) commit themselves, without prejudice to the provisions of the Code of Conduct, in particular those concerning transparency and in accordance with their national laws, not to further disclose information forwarded to them by companies which have designated the information as confidential within the

framework of the Code of Conduct.

The Steering Board also notes that the provisions of this Decision ands its Attachment are subject to national law.

1 Code of Conduct on Defence Procurement of the EU Member States participating in the European Defence Agency, Attachment to the EDA Steering Board Decision N° 2005/09 on an intergovernmental regime to encourage competition in the European Defence Equipment Market, 21 Nov 2005. 2 Council Decision 2001/264/EC of 19/03/01 adopting the Council’s security regulations (amended by Council Decisions 2004/194/EC of 10/02/04, 2005/571/EC of 12/07/05 and 2005/952/EC of 20/12/05). 3 Section XIII of Part II of the Annex to Decision 2001/264/EC of 19/03/01 « Security regulations of the Council of the EU ».



Framework Arrangement for Security of Supply Between Subscribing Member States (sMS) in Circumstance of Operational Urgency

Brussels 20/09/2006

The EDA Steering Board,

Recalling that the implementation by the subscribing Member States (sMS) of the Intergovernmental Regime to inject transparency and to encourage competition in the European Defence Equipment Market (EDEM) on the basis of the principles of the Code of Conduct on Defence Procurement is associated with the important aspects of the Security of Supply;

Noting that full effective operation of the Code of Conduct requires that sMS should have full assurance that when placing contracts with suppliers on the territory of other sMS they are entitled to expect that these suppliers are and remain dependable and competitive sources of supply;

Has decided:

1. subscribing Member States (sMS) to the voluntary Intergovernmental Regime to encourage competition in the European Defence Equipment Market (EDEM) being operated on the basis of the principles and practices of the Code of Conduct on Defence Procurement, have agreed that they will do everything possible, consistent with national law and international obligations – and having particularly regard to Title V of the Treaty on the European Union (TEU) – to assist and expedite each others’ contracted defence requirements, particularly in circumstances of pressing operational urgency.

2. The sMS will work to increase the level of mutual confidence amongst themselves, in particular by improving the predictability of their policies. All sMS will support efforts to simplify amongst them intra-community transfers and transits of defence goods and technologies.

In furtherance of these mutual commitments sMS have agreed as follows:

3. If in times of emergency, crisis or armed conflict one or more sMS request(s) defence goods or services from one or several other sMS, this or these Member States will engage in immediate consultation with the requesting sMS based on the principles of cooperation and solidarity, with the aim of ensuring that the need is met as expeditiously as possible.

4. In addition to taking all possible steps to expedite its administrative processes, each Member State will also, if so requested by another sMS:

engage with suppliers on its territory to help ensure that an appropriate priority is given to the needs of the requesting sMS in matters of ordering, re-allocating supplies of defence goods or services or modifying existing defence goods. The requesting sMS will meet any additional cost falling to the assisting sMS or to the company supplying the goods or services;

acknowledge and consider urgently and sympathetically any request for provision of defence goods, mainly on a re-imbursement basis, from its own stocks.



The Royal Norwegian MinIstry of Defence

European Defence AgencyIndustry and Market DirectorateRue des Drapiers 17-231050 BrusselsBelgium

Your ref Our ref2005/00445-31/FD V/GSV

Date

2 1 DES 2007

NORWAY'S POSSIBLE PARTICIPATION IN EDA'S CODE OF CONDVerSECURl1Y OF INFORMATION

Relteratmg Norway's mterest m Jommg the Code of Conduct (CoC) we are pleased toelaborate on our pOSItion wIth respect to the Secunty of InformatIOn (Sol) part of the Code ofConduct:

In the event that Norway Joms the CoC, we hereby notify that Norway wIll ahgn Itself wIththe modahtles defined m EDA Steenng Board deCISIOn 2006118 on the Sol betweenSubscribmg Member States (sMS). Furthermore, the Framework prOVIded by Paragraph IIof the EDAINorway Admlmstratlve Arrangement (AA) WIll also apply to Norway'sprotectIOn of claSSIfied mformatJon m connection WIth CoC (Paragraph II AA refers to theAgreement between the Kmgdom of Norway and the EU on the Secunty procedures for theexchange of classified mformatlOn). Accordmgly, thIS framework will be used for the purposeof offenng sMS the appropnate guarantees regardmg the protectIOn of EU ClaSSIfiedInformation (EUCI) exchanged under the CoC as described m the EDA Steenng Boarddecision 2006/18, should Norwegran industrials be mvolved in a national procurementprocess covered by the CoC wlthm sMS.

Presupposmg that eqUIvalent modahtles WIll apply to Norway m cases when natIOnalprocurement processes necessItate the release of Norwegian claSSIfied mformatlOn, we ask theEDA Steenng Board to endorse the above approach to the Sol part ofCoC.

Q2:Colonel

Postal addressPO Box 8126 DepN-0032 Oslo Norway

Office dddrcsbMyntgata IOrg no 972 417 823

Department of Fmance andManagementTelephone +47 23 09 65 10Telefax +47 23 09 65 05

ReferenceGard SveenTelephone +47 23 09 65 67

DEL 26 Vedlegg, forkortelser og definisjoner · (doc) Blankett 5301 "Spesifikasjon av pris" (med...

Documents

Transcript of DEL 26 Vedlegg, forkortelser og definisjoner · (doc) Blankett 5301 "Spesifikasjon av pris" (med...