FORSKNING

Denne artikkelen �nnes også i engelsk utgave. Publiserings dato: 08.03.2018

Hjemmesykepleie Kvalitativ studie Sykepleier–pasient-forhold**

Sykepleien Forskning 2018 13 (65987) (e-65987)DOI: 10.4220/Sykepleienf.2018.65987

Sammendrag

Bakgrunn: Ubehagelig lukt i hjemmet eller fra en person er sosialt uakseptabeltog skambelagt. Hvordan hjemmesykepleiere erfarer og håndterer ubehageliglukt i samhandling med brukere, og hvordan brukerne opplever sykepleierenshandlingsvalg, er per i dag et lite utforsket område.

Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan sykepleiere erfarer oghåndterer luktproblematikk i hjemmet, og hvordan brukere opplever ogvurderer sykepleiernes handlingsvalg.

Metode: Vi foretok en kvalitativ studie med observasjon og intervju av 30sykepleiere og 11 pasienter i 3 hjemmesykepleiedistrikter i en større norsk by.

Slik håndterersykepleiere og brukerevond lukt i hjemmetGrete Breievne

FørsteamanuensisVID vitenskapelige høgskole, Oslo

Kristin Margrete Heggen

ProfessorSeksjon for ledelse, Universitetet i Oslo

Hilde Bondevik

ProfessorAvdeling for helsefag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Resultat: Ubehagelig lukt i hjemmene var oftest forårsaket av sykdom ogsviktende hygiene hos brukerne. Sykepleierne oppfattet lukt i hjemmet somskambelagt. De oppfattet brukerne som dobbelt sårbare fordi både person oghjem var utsatt for andres avsky. De ønsket å beskytte brukerne mot skammen.De vanligste handlingsstrategiene var å fjerne lukt gjennom praktisk handling,unngå å vise kroppslige reaksjoner på lukt og forholde seg tause omluktproblematikk. Brukerne opplevde at luktfjerning gjennom praktisk handlingvar viktig for sosial trygghet. Taushet forsterket skammen og ensomheten ogbidro i noen tilfeller til et svekket behandlingstilbud. Brukerne ønsket størreåpenhet.

Konklusjon: Det er behov for større åpenhet og fagkunnskap omluktproblematikk i hjemmet. Det er viktig å etterspørre brukernes erfaringer ogønsker for å utvikle et adekvat pleie- og behandlingstilbud.

Hjemmesykepleiere må ofte forholde seg tilubehagelige lukter, både fra omgivelsene og på grunnav sykdom. Å lukte vondt eller omgi seg medubehagelige lukter som sjenerer andre, blir gjerneoppfattet som sosialt uakseptabelt. Det medførergjerne lidelse hos pasienter i form av frykt for andresavsky (1–8).

Samtidig er det krevende for sykepleiere å være ipasientsituasjoner som involverer vond lukt. Lukteneskaper kroppslige reaksjoner som grimaser, kvalme ogønske om å fjerne seg fra situasjonen (6, 9, 10). Vondlukt er også et vanskelig tema å snakke om medbrukere (11).

Undersøkelsene vi viser til her, er gjennomførtpå sykehus eller annen institusjon. Det er begrensetforskning på hvordan sykepleiere erfarer og håndtererluktutfordringer i relasjon med brukere i hjemmet.Likedan er det få beskrivelser av brukernes erfaringermed og vurderinger av sykepleierens håndtering avlukt i denne konteksten, og hvordan brukerne ønsker åbli møtt (12).

Hensikten med denne artikkelen er å utforskeluktproblematikk i hjemmet med utgangspunkt ifølgende spørsmål:

•

•

•

Hvilke lukter møter sykepleiere i hjemmet?

Hvordan erfarer og håndterer sykepleierneubehagelig lukt i hjemmet i relasjon med brukerne?

Hvordan erfarer og vurderer brukernesykepleierens handlingsvalg?

Artikkelen er en delstudie i en større studie, derhensikten var å utvikle kunnskap om hvordanluktproblematikk i hjemmesykepleien håndteresoverfor brukere, og hvordan problematikken håndteressom et faglig tema på arbeidsstedene (12).

Vi benyttet et etnogra�sk design, der et sentraltanliggende er å beskrive hva mennesker sier og gjør isituasjoner som ikke fullt ut er strukturert av forskeren(13). Feltene i den empiriske undersøkelsen omfattettre hjemmesykepleiedistrikter og en privat tilbyder i enstørre norsk by, som fokuserte på palliativ omsorg ihjemmet.

Utvalget av informanter var strategisk. 30 sykepleiereog 11 brukere deltok. Vi rekrutterte sykepleierne etterinformasjonsmøter i de valgte feltene.Inklusjonskriteriene var minst to års yrkeserfaring derluktproblematikk inngikk. Informantene måttedessuten beherske norsk muntlig og skriftlig. Brukerneble rekruttert ved forespørsel fra sykepleierne.

Inklusjonskriteriene for brukerne var at de skulle væreover 20 år og ha hatt en lidelse som medførteluktproblematikk i minst ett år. De måtte forstå norskmuntlig og skriftlig samt være samtykkekompetente.

Vi benyttet deltakende observasjon og semistrukturertintervju som metoder. Observasjonene og intervjueneforegikk i tidsrommet høsten 2009 til våren 2011.Førsteforfatteren hadde hovedansvaret fordatainnsamlingen og analysen, men i nær dialog medmedforfatterne.

Metode og analysestrategi

Observasjonsmaterialet omfattet ni observasjoner ipleiesituasjoner i hjemmet til brukerne. Vi utformetobservasjonsguiden med henblikk på å få frem hvordansykepleiere håndterte luktutfordringer i samhandlingmed brukere. Førsteforfatteren utformet feltnotater,som omfattet nøyaktige situasjonsbeskrivelser. Deinneholdt også re�eksjoner over egne reaksjoner ogmetodiske og etiske spørsmål.

Intervjumaterialet fra sykepleierne omfattet seksfokusgruppeintervjuer og sju individuelle intervjueretter observasjon av sykepleiernes samhandling medbrukerne i hjemmet.

Fokusgruppeintervjuene varte mellom 45 og 75minutter, mens intervjuene etter observasjon vartemellom 15 og 25 minutter. Alle intervjuene foregikk ihjemmesykepleiens lokaler. Vi utformet intervjuguidenfor sykepleierne med tanke på å få frem dereslukterfaringer i hjemmet, handlingsvalg ogbegrunnelser.

Brukerintervjuene var individuelle og omfattet sjukvinner og �re menn i alderen 35–85 år med langvarigluktproblematikk fra sår, infeksjoner og stomier. Kreftvar bakenforliggende diagnose hos �re avinformantene. Intervjuene foregikk i brukernes hjemog varte mellom 15 og 55 minutter. Vi utformetintervjuguiden for brukerne med henblikk på å få fremderes erfaringer og ønsker rundt sykepleierenshåndtering av luktproblematikk.

Observasjon

Intervjuer

Analyse

Alle intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert. Ianalysen benyttet vi en aktørorientert tilnærming medutgangspunkt i informantenes utsagn og forskerensobservasjoner. Idealet er her å utvikle erfaringsnærebegreper som gjenspeiler informantenes perspektiver(13) (tabell 1). I tråd med anbefalinger av studier somomfatter ulike informantgrupper, foretok vi førstseparate analyser av gruppene før resultatene ble sattsammen (14).

Vi startet med en tverrgående analyse av feltnotater ogintervjuer med sykepleiere om hvilke lukter de møtte ihjemmene, og hvordan de erfarte disse. Deretter så vipå hvordan sykepleierne håndterte erfaringene isamhandling med brukere, og hvordan de begrunnethandlingsvalgene. Informantenes svar re�ekterte bådenåværende og tidligere erfaring. Vi sammenfattetsvarene i tekstsammendrag med oppmerksomhet påkjernepunkter, forskjeller, likheter og påvirkendefaktorer.

Vi foretok deretter en tverrgående analyse avbrukerintervjuene om hvordan de opplevde atluktproblematikken hadde blitt håndtert, og hva dekunne ønske seg annerledes. Svarene ble sammenfatteti tekstsammendrag med oppmerksomhet påkjernepunkter, forskjeller og likheter. Videresammenliknet vi brukernes erfaringer, re�eksjoner ogønsker med sykepleiernes handlingsstrategier.

Vi diskuterte funnene i lys av sosiokulturelle ogsykepleiefaglige perspektiver på hvordan tabu- ogskambelagte problemstillinger håndteres i en vestligkulturtradisjon.

Prosjektet ble meldt til Norsk senter forforskningsdata (NSD) og godkjent av Regionalekomiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk(REK) (søknadsnummer S-09148d, 2009/1953).

Vi innhentet skriftlig informert samtykke frasykepleier- og brukerinformantene. Å lukte vondt ertabubelagt og stiller forskningsetiske krav til å ivaretainformantenes integritet. Da vi forespurte deltakerneom å være med i studien, �kk de et informasjonsskrivsom synliggjorde hvor sykepleierne og brukerne kunnehenvende seg dersom de opplevde at deltakelsen varen belastning. Vi �kk ingen slike henvendelser.

Godkjenning og samtykke

Hjemmets lukter kunne være forårsaket avenkeltstående, gjennomtrengende sykdomslukter, somfor eksempel lukten av forråtnelse ved infeksjoner ellerkreftsår. Den fylte hele hjemmet og maskerte alt annet.Mer vanlig var sammensatte luktkonstellasjoner, derlukt fra sykdom, kropp og manglende renhold ihjemmet inngikk i en ubestemmelig blanding:

«Og noen ganger når du åpner døra inn til leiligheten,så slår det mot deg et sammensurium av lukter, sår,urin, avføring, innestengt, matlukt og litt søppel somligger rundt.»

Sykepleierne oppfattet at vond lukt i hjemmet varskambelagt uansett årsak. De oppfattet også at brukeremed luktproblematikk i hjemmet var dobbelt såsårbare fordi luktene i hjemmet ikke bare berørte demsom personer, men også invaderte stedet deres. Bådeperson og hjem risikerte å bli utsatt for andres avsky.Samtidig fremkalte de ubehagelige luktene kroppsligereaksjoner hos sykepleierne i form av grimaser,brekninger og vemmelse.

De manglet kunnskap om luktens fysiologi og fortolketreaksjonene, i tråd med en allmennkulturell forståelse,som uttrykk for avsky overfor brukerne og hjemmet.Det at sykepleierne reagerte slik, var i sterk kon�iktmed deres yrkesmoralske forpliktelse til å ivaretasårbare brukere. Denne kon�ikten skapte betydeligemoralske kvaler og følelsen av å være uprofesjonell:

ResultaterSykepleiernes erfaringer og handlingsvalg

Lukt i hjemmet

«Sykepleierne oppfattet at vond lukt i hjemmet varskambelagt uansett årsak.»

«Av og til når du åpner kolostomien, så er det en intenslukt … Og det var en katt som surret rundt bena. Og såkastet katten opp kattehår som den hadde spist … Ogdet er den eneste gangen jeg måtte snu meg bort ogbrekke meg. Og pasienten ble forferdelig lei seg, og jegble forferdelig lei meg. For jeg tenker at det må væreille for den personen å se at jeg føler ubehag ved åstelle han. Og jeg tenker at jeg ikke var profesjonelllenger når jeg måtte brekke meg.»

Sykepleierne begrunnet sitt handlingsvalg medet ønske om å gi brukerne adekvat hjelp og beskyttedem og hjemmet mot andres avsky. De benyttet ihovedsak tre strategier:

Den ene strategien var å redusere eller fjerne luktenegjennom praktiske handlinger rettet motsykdomsrelaterte årsaker, for eksempel gjennom sår-og stomistell, eller hjelp til personlig hygiene. Det varmindre vanlig å fjerne det som luktet i omgivelsenefordi de oppfattet det som en utidig inngripen ibrukernes hjem.

En annen strategi var å minimere luktinntrykk for ikkeå reagere kroppslig. Sykepleierne benyttet uliketeknikker som å arbeide raskt, skape fysisk avstand ipleiesituasjonen, holde pusten eller puste gjennommunnen. Munnbind ble sjelden brukt av frykt for atbrukerne skulle bli støtt. Det var også vanlig å fjerneseg mentalt ved å tenke på andre ting.

Teknikkene bidro til at sykepleierne ikke reagertekroppslig, for eksempel med grimaser, brekning ellervemmelse. Observasjonene i hjemmet viste imidlertidat den sterke fokuseringen på å disiplinere kroppen i�ere tilfeller medførte svekket observasjonsevne ogredusert mental tilstedeværelse.

Strategier for lukthåndtering

«Munnbind ble sjelden brukt av frykt for atbrukerne skulle bli støtt.»

En tredje strategi var taushet og bortforklaringer som«jeg kjenner ingen ting, det må du ikke tenke på»dersom brukeren selv kommenterte lukt. Sykepleiernemente det ville være krenkende å initiere en samtaleom lukt. Det at de var i andres hjem, forsterket dettesynspunktet:

«Jeg har aldri snakket med brukere om lukt … Det er joveldig krenkende for pasientene hvis vi snakker myeom det. Jeg føler da at pasientene tror vi ikke har lysttil å utføre den jobben vi gjør. Derfor pleier jeg ikke åta opp det med lukten.»

«Og sånn som for vår del, så kommer vi hjem til folk. Vier gjester i andres hus. Vi kan ikke bare buse frem medlukt der.»

Sykepleierne fremhevet at manglende kunnskap omluktpersepsjon og fravær av et adekvat språk for vondlukt var viktige årsaker til tausheten deres. En uttrykteseg slik:

«Du kan si til en annen at ʻi dag ser du dårlig utʼ, mendu kan ikke si til en annen at ʻdu lukter vondtʼ medempati.»

Brukernes erfaringer med og vurderinger avsykepleiernes handlingsstrategier varierte. Praktiskhandling gjennom sikkert utførte prosedyrer og brukav luktreduserende bandasjer og stomiutstyr gabrukerne trygghet. Frykten for lukt fra stomier,urinlekkasje og sår var stor. At utstyret satt tett oggodt, reduserte angsten og førte til at de i større gradvåget å delta i sosiale sammenhenger.

Flere uttrykte imidlertid en grunnleggende redsel forat det skulle lukte vondt i huset, og ikke bare av dempersonlig. Brukerne hadde sjelden opplevd atsykepleiere fjernet mulige årsaker til vond lukt iomgivelsene.

Brukernes vurdering av sykepleiernes handlingsvalg

Brukerne hadde få erfaringer med og synspunkter påsykepleierens teknikker for å minimere luktinntrykk.De re�ekterte imidlertid rundt situasjoner der dehadde sett sykepleiere reagere kroppslig. I et sårstellhadde en bruker opplevd at sykepleieren skar grimaserog vendte seg bort. Sykepleieren verken forklarte ellerkommenterte reaksjonene. Det skapte usikkerhet isituasjonen og redsel i etterkant:

«For den redselen jeg har nå – åh! For eksempel: Detvar en som satte seg ved siden av meg på trikken. Og såbare reiste han seg og satte seg et annet sted. Og da blejeg helt sånn [viser forferdelse i ansiktet]: ʻHva er det?Er det lukt? Begynner jeg å lukte igjen?ʼ»

Det var ikke de kroppslige reaksjonene i seg selv, mendet at de ikke ble forklart, som skapte problemet.Taushet fra sykepleierne var den strategien brukernehadde størst innvendinger mot. De ønsketgjennomgående større åpenhet. Ingen kunne huske atsykepleiere på eget initiativ hadde snakket med demom luktproblematikk på en faglig måte, eller spurt omderes behov og ønsker. Flere av brukerne sa at dekjente luktene selv. De oppfattet sykepleiernesbortforklaringer som respektløse:

«Nei, men du, nesten alle sykepleierne sier at de ikkekjenner noe … Hvis jeg sier når de skifter på såret: ʻÅh,u� nå kommer luktenʼ, så sier de at de ikke kjenner såmye. Jeg vet ikke om det er for å trøste meg, jeg, eller?[Ler litt.].Hva med min erfaring, da? Er det ikke santdet jeg opplever?»

Brukerne beskrev videre sine egne lukterfaringer medsterke bilder: «Når jeg kjenner lukten, ser jeg for megdet grusomme som er meg», «lukten fra såret minnermeg om likhuset» eller «jeg og hjemmet mitt luktersom råtten �sk». Alle brukte banneord når de snakketom luktproblematikk.

Ble usikre av sykepleiernes taushet

Hensikten med denne studien var å utforske hvordansykepleiere erfarte og håndterte ubehagelig lukt irelasjon med brukere i hjemmet. Vi ville ogsåundersøke hvordan brukerne erfarte sykepleierneshandlingsvalg.

Funnene viser at hjemmets lukter var varierte. Dekunne være forårsaket av sykdom eller en blanding avsykdom, kroppslukt og uhygieniske forhold iomgivelsene. Blandingsluktene ble rapportert sommest vanlige. Det er få slike kontekstuelleluktbeskrivelser både fra hjemmesykepleie oginstitusjon. Det er derfor vanskelig å relatere funnenetil annen forskning.

Beskrivelsene er ikke vakre og bryter markant medsosiale og kulturelle normer for hvordan det skal lukteog se ut i hjemmet. Hjem skal være rene og lukte godtog friskt. Sosiokulturelle luktstudier viser at vond luktfra person og hjem er assosiert med moralskevurderinger. Vellukt er forbundet med det gode ogskjønne – ubehagelig lukt med det vonde, frastøtendeog umoralske (15, 16). I studien til Waskul og Vanniniblir vond lukt i hjemmet og fra personer beskrevet somlavstatus og sosialt ekskluderende (17).

Når sykepleierne oppfattet brukere som bor iilleluktende hjem, som dobbelt sårbare fordi bådepersonen og hjemmet var utsatt for andres avsky, erdet i tråd med allmennkulturelle vurderinger.Sykepleieforskeren Liaschenko betegner sårbarhetensom berører både personen og vedkommendes sted,for «spatial vulnerability» (spatial = romlig,vulnerability = sårbarhet) (18). Det �nnes ingen norskoversettelse av selve begrepet, men det dekker godtsykepleiernes og brukernes erfaringer som erpresentert i denne studien.

Diskusjon

«Hjem skal være rene og lukte godt og friskt.»

Taushet som beskyttelse mot skam

Det var styrende for sykepleierens handlingsvalg åhandle slik at brukerne og hjemmet ble beskyttet motandres avsky. De fjernet luktene gjennom praktiskhandling i taushet, uten å la seg merke kroppslig. Dissemåtene å håndtere skam- og tabubelagte forhold på, erallmenne og konvensjonelle (19).

De inngår også i sykepleiens faglitteratur somanbefalinger for hvordan helsepersonell skal utøve sittfaglige og moralske ansvar i pleiesituasjoner medkulturelt skam- og tabubelagte problemstillinger (20,21). Praktisk handling koplet med kroppslig disiplin ogverbal tilbakeholdenhet i møte med skambelagtekroppslige problemstillinger har lang tradisjon isykepleie. Å ha en indre fornemmelse for hva denandre trenger uten at brukeren må si noe, har værtbeskrevet som et uttrykk for respekt, innlevelse ogomsorg (20–22). Sykepleierne handlet slik sett i trådmed faglige anbefalinger.

Brukernes erfaringer viste at sykepleierneshandlingsstrategier fungerte ulikt når det gjaldt åbeskytte brukerne og hjemmet mot andres avsky.Praktisk handling i form av godt sår- og stomistell oghjelp til personlig hygiene var grunnleggende for atbrukerne skulle føle seg trygge i møte med andre. Flerestudier viser til liknende resultater (3–5, 23–25).

Vond lukt i hjemmet skyldtes også uhygieniske forholdog dårlig luft i omgivelsene. Brukerne ønsket atsykepleierne i større grad skulle snakke med dem omdette og komme med løsningsforslag. Sykepleierne varmer tilbakeholdne. De begrunnet valget ved å henvisetil brukernes autonomi og at de var gjester i andreshjem.

Brukerne ønsket åpenhet

Retten til selvbestemmelse i hjemmet er forankret iden vestlige kulturen (26–28) og gjenspeiler seg ilovverk (29) og sykepleiens verdigrunnlag (30).Vektleggingen av brukerens autonomi i lovverk ogfagtradisjon kan bidra til å forklare sykepleiernestilbakeholdenhet, men det er grunn til å spørre omderes moralsk begrunnete handlingsvalg forsterketbrukernes sårbarhet i hjemmet med tanke på andresavsky.

Strategien minimering av luktinntrykk bidro til atsykepleieren unngikk å reagere synlig på luktene, menden medførte svekket observasjonsevne og reduserttilstedeværelse. Nøyaktige observasjoner ergrunnleggende for adekvat behandling, ogtilstedeværelse er sentralt for å skape gode relasjoner(22). Det å disiplinere kroppen for å beskytte brukerenmot opplevelsen av skam og avsky kunne dermedredusere muligheten for behandling og for å utviklevelfungerende relasjoner.

Sykepleieren benyttet taushet og bortforklaringer forikke å krenke brukerne og hjemmet. Brukererfaringeneviste imidlertid at denne strategien fungerte motsatt.Tausheten forsterket skammen og ensomheten,svekket tilliten til egne erfaringer og redusertemuligheten for hjelp. Brukerne etterlystegjennomgående større åpenhet.

Brukererfaringer og ønsker om åpenhet vedluktproblematikk er lite systematisk tematisert i andrestudier. Det er derfor vanskelig å vurdere hvordan vårefunn relaterer seg til luktproblematikk i andresammenhenger. Taushet kan forsterke skam ogensomhet og redusere muligheten for hjelp. Det erdokumentert ved andre kulturelt skam- og tabubelagteproblemstillinger enn lukt, for eksempel psykisksykdom, aids og overgrep (31, 32).

Strategier virket motsatt

«Brukerne etterlyste gjennomgående størreåpenhet.»

En grunnleggende utfordring knyttet til åpenhet omvond lukt er språket, slik funnene i studien vår ogsåviser. Årsakene er �ere. Fremveksten av det modernesamfunnet med o�entlige sanitærprosjekter harbidratt til å fjerne lukt av søppel, forråtnelse, urin ogavføring fra det o�entlige og henvist luktene til detprivate rom. Privatisering av denne typen lukter betyrat de i liten grad er en del av et kollektivt språkforråd,og de ordene som �nnes for å beskrive dem, ernegativt ladet. Det �nnes heller ingen o�entligakseptert diskurs om hvordan man samtaler om detekle og uestetiske (2, 33).

Denne tabuiseringen gjør det utfordrende for den somkommer utenfra, i denne sammenhengen sykepleieren,å tematisere luktproblematikk. Risikoen for å brukeord som vil kunne oppfattes som respektløse ogstigmatiserende, er betydelig. I slike situasjoner blirbrukernes egne beskrivelser av luktene svært viktige.De gir innsikt i hvordan man kan språksette kulturelttause skam- og tabubelagte problemstillinger på enmeningsbærende måte. Det fordrer imidlertid atsykepleiere bryter tausheten og etterspør brukerneserfaringer.

Språk er også relatert til kunnskap. Sykepleiernemanglet grunnleggende kunnskap om luktpersepsjon,der reaksjoner på ubehagelig lukt kan forklares somautonome, fysiologiske reaksjoner på lukten, og ikkesom uttrykk for avsky for personen (34, 35). Det erviktig med kunnskap om fysiologiskeårsaksforklaringer. Den vil kunne bidra til å redusereskammen hos sykepleieren som reagerer, ogopplevelsen av avsky hos den som utsettes forreaksjonene. Det kan gjøre det mulig med en mer åpenog ekte samhandling.

Tabu i språket

Studiens begrensninger

Utvalg av felter og informanter er for lite til å trekkenoen generelle konklusjoner. Feltene har dessutenbegrenset geogra�sk spredning. Det er mulig atsykepleierens sårbarhetsvurderinger og handlingsvalghadde vært annerledes hvis vi hadde gjennomførtstudien i landbruksområder eller sterkt industrialiserteområder der ubehagelig lukt i større grad er en del aven o�entlig luktkontekst enn i denne studien.

Studien gir et innblikk i hvor kompleks lukthåndteringer i hjemmet. Funnene indikerer at vond lukt ihjemmet gjør brukerne dobbelt så sårbare fordi bådeperson og hjem er utsatt for andres avsky. Etablertesykepleiefaglige handlingsvalg som praktisk handling,disiplinering av kroppen og taushet fungerte ulikt nårdet gjaldt å gi brukerne adekvat hjelp. De oppfattetpraktisk handling som viktig, men utfordret taushetenog ønsket større åpenhet.

Manglende kunnskap om luktpersepsjon og fravær avet adekvat språk var sentrale årsaker til sykepleiernestaushet. Studien indikerer at det å styrke sykepleierneskunnskapsgrunnlag om luktpersepsjon, etterspørrebrukernes erfaring og samtale om lukterfaringer ikollegafellesskapet er viktig for kunne utvikle fullgodehjelpetilbud til brukere med luktproblematikk. Det erbehov for ytterligere forskning innenfor dette feltet.

Vi takker Lovisenberg diakonale høgskole og Det medisinskefakultet, Universitetet i Oslo for å ha �nansiert ogtilrettelagt studien.

1. Isaksen LW. Om angsten for den andres avsky.Inkontinens som et sosialt og kulturelt fenomen. I:Wyller T, red. Skam: Perspektiver på skam og ære i detmoderne. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke;2001.

Konklusjon og implikasjoner for praksis

Referanser

2. Isaksen LW. Om lukten og skammen. Enhistorie om kroppens uorden. I: Gressgård R, Meyer S,red. Fanden går i kloster: Elleve tekster om det andre.Oslo: Spartacus Forlag; 2002.

3. Lund-Nielsen B, Muller K, Adamsen L.Qualitative and quantitative evaluation of a newregimen for malignant wounds in women withadvanced breast cancer. J Wound Care.2005a;14(2):69–73.

4. Lund-Nielsen B, Muller K, Adamsen L.Malignant wounds in women with breast cancer:feminine and sexual perspectives. J Clin Nurs.2005b;14(1):56–64.

5. Lindahl E. Striving for purity. Interviews withpeople with malodorous exuding ulcers and theirnurses. Umeå: Umeå universitet; 2008.

6. Alexander SJ. An intense and unforgettableexperience: the lived experience of malignant woundsfrom the perspectives of patients, caregivers andnurses. Int Wound J. 2010;7(6):456–65.

7. Lindahl E, Norberg A, Soderberg A. Themeaning of living with malodorous exuding ulcers. JClin Nurs. 2007;16(3a):68–75.

8. Akhmetova A, Saliev T, Allan IU, Illsley MJ,Nurgozhin T, Mikhalovsky S. A comprehensive reviewof topical odor-controlling treatment options forchronic wounds. J Wound Ostomy Continence Nurs.2016;43(6):598–609.

9. Wilkes LM, Boxer E, White K. The hidden sideof nursing: why caring for patients with malignantmalodorous wounds is so di�cult. J Wound Care.2003;12(2):76–80.

10. Lindahl E, Norberg A, Soderberg A. Themeaning of caring for people with malodorous exudingulcers. Journal of Advanced Nursing. 2008;62(2):163–71.

11. Aranda S. Silent voices, hidden practices:exploring undiscovered aspects of cancer nursing. Int JPalliat Nurs. 2001;7(4):178–85.

12. Breievne G. Lukt og lidelse: fortolkning oghåndtering av ubehagelig lukt i hjemmesykepleie. Oslo:Institutt for helse og samfunn, Det medisinskefakultet, Universitetet i Oslo; 2014.

13. Fangen K. Deltagende observasjon. 2. utg. Bergen:Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke; 2010.

14. Malterud K. Kvalitative metoder i medisinskforskning. En innføring. 3. utg. Oslo:Universitetsforlaget; 2011.

15. Corbin A. The foul and the fragrant. Odor and theFrench social imagination. Cambridge/Massachusetts:Harvard University Press; 1986.

16. Classen C, Howes D, Synnot A. Aroma. Thecultural history of smell. London / New York:Routledge; 1997.

17. Waskul DD, Vannini P. Smell, odor, and somaticwork: Sense-making and sensory management. SocialPsychology Quarterly. 2008;8(No. 1):53–71.

18. Liaschenko J. Ethics and the geography of thenurse-patient relationship: Spatial vulnerabilities andgendered space. Sch Inq Nurs Pract. 1997;11(1):45–59.

19. Go�man E. Interaction ritual: Essays in face toface behavior: Chicago: Aldine Transaction; 2005.

20. Lawler J. Bak skjermbrettene. Sykepleie,somologi og kroppslige problemer. Oslo: GyldendalNorsk Forlag; 1996.

21. Martinsen K. Løgstrup og sykepleien. Oslo:Akribe; 2012.

22. Nightingale F. Notater om sykepleie. Samledeutgaver. Oslo: Universitetsforlaget; 1997.

23. McKenzie F, White CA, Kendall S, Finlayson A,Urquhart M, Williams I. Psychological impact ofcolostomy pouch change and disposal. Br J Nurs.2006;15(6):308–16.

24. Getli�e K, Fader M, Cottenden A, Jamieson K,Green N. Absorbent products for incontinence:ʻtreatment e�ectsʼ and impact on quality of life. J ClinNurs. 2007;16(10):1936–45.

25. Kelechi TJ, Prentice M, Madisetti M, BrunetteG, Mueller M. Palliative care in the management ofpain, odor, and exudate in chronic wounds at the endof life: a cohort study. J Hosp Palliat Nurs.2017;19(1):17–25.

26. Martinsen K. Huset og sangen, gråten ogskammen. I: Wyller T, red. Skam: Perspektiver påskam, ære og skamløshet i det moderne. Bergen:Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke; 2001.

27. Angus J, Kontos P, Dyck I, McKeever P, Poland B.The personal signi�cance of home: habitus and theexperience of receiving long‐term home care.Sociology of Health & Illness. 2005;27(2):161–87.

28. Molony SL. The Meaning of Home. A qualitativemetasynthesis. Research in Gerontological Nursing.2010;3(4):291–307.

29. Forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet ipleie- og omsorgstjenestene for tjenestetyting etter lovav 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten ikommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 omsosiale tjenester m. v. Tilgjengelig fra:https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-27-792 (nedlastet 21.02.2018).

30. Oresland S, Maatta S, Norberg A, JorgensenMW, Lutzen K. Nurses as guests or professionals inhome health care. Nurs Ethics. 2008;15(3):371–83.

31. Zerubavel E. The elephant in the room: Silenceand denial in everyday life. Oxford: Oxford UniversityPress; 2006.

32. Lauveng A. Unyttig som en rose. Oslo:Cappelen; 2006.

33. Skårderud F. Prestens løgn. Vårt Land; 2013.

34. Hawkes CH, Doty RL. The neurology of olfaction.Cambridge: Cambridge University Press; 2009.

35. Rouby C, Bensa� M. Is there a hedonic dimensionto odors? I: Rouby C, Schaal B, Dubois D, Gervaris R,Holley A, red. Olfaction, taste and cognition.Cambridge: Cambridge University press; 2005. s. 140–59.