COS-P (og ICDP) på tvers av kultur og landegrenserVED HELEN CHRISTIE, PSYKOLOGSPESIALIST OG SILJE BJØRNSTAD, PSYKOLOG

Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn foreldre fra vestlige land?

Nederland: Tyrkere og marokkanere er mindre sensitive overfor barna enn nederlendere. Lignende trend også i USA.

Kultur, hva er det?

Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn foreldre fra vestlige land?

Fysisk miljøPopulasjonsparametre

Sosioøkonomiske strukturer

Kulturelle modeller

Foreldrestrategier

ForeldreegenskaperF.eks.:Egne erfaringerPersonlighetPsykisk helseKunnskapHoldningerAlderKjønn

Barnets egenskaperF.eks.:TemperamentKjønnUtseendeAtferd AlderHelse

Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorerF.eks.:KulturSosialt nettverkSosial statusArbeidssituasjonNaboskapTradisjoner Religion m.m.

Foreldreskap

ForeldreegenskaperVokst opp med kjærlig bestemorFysisk avstraffetFysisk og seksuelt misbrukt Ble mor som tenåring

Barnets egenskaper

Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorerTradisjonell Xhosa-kulturApartheid familie«politikk»KriminalitetSamfunn med ekstreme forskjellerUsikker arbeidssituasjonSterk tro på gudSterk tilhørighet til naboer og kirkeBarnefar «ikke i bildet»

Nokutholas foreldreskap

ForeldreegenskaperFlyttet stadig som barn«Herdet» av foreldreRespekt og kjærlighet

Barnets egenskaper

Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorerFør migrasjon:Tradisjonell kurdisk kulturKrigs/konfliktpreget samfunnUnder migrasjon:Tidvis manglende tilgang på grunnleggende behov og fasiliteterHøy grad av fareEtter ankomst Norge:Fremtidshåp?Sosial statusNettverk og familie Opplevd kompetanse og «nytteverdi»Ekteskap

Nazdars foreldreskap

Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn vestlige foreldre?Nederland: Tyrkere og marokkanere er mindresensitive overfor barna enn nederlendere. Lignende trend også i USA.

Kultur forandrer seg i takt med sosiale, demografiske, politiske og økonomiskeendringer

Tyrkere i Tyrkia, og marokkanere i Marokko erlike sensitive som Nederlendere i Nederland (Mesman, IJzendoorn, Bakermans-Kranenburg, 2012).

Forskjeller i familiestress forklarer effekten

Tomten huseter bygget på.

Empatiskidentifikasjon

Kulturelle ogpersonlige verdier

Se barnet somperson

Oppfatningen avbarnet

1 Vis at du er glad I barnet

2 Se og følg barnets initiativ

3 Følelsesmessig samtale

4 Ros og anerkjennelse

Grunnmuren:

Den emosjonelledialogen

5 Felles fokus

6 Gi mening

7 Utvid med forklaringEtasjene:

Den meningsskapende

og utvidendedialogen

8a Planlegge steg for sted

Taket:

Den regulerendedialogen;

Foreldrene/omsorgsgiver:

Tryggemosjonell

base,støtte i

utforskning, hjelpe barnetakkurat nok tilå erfare “Jegklarer det”

ICDP husetBuilding trust and good

relationbetween parent

and child8b Gradert støtte

8c Situasjonsregulering

8d Positivgrensesetting

9

ICDPInnhold

◦ – se «ICDP huset», i minoritetsvarianten også temaer som fysisk avstraffelse, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Programstruktur◦ - sensitiviseringsgrupper for omsorgsgivere, 6g profesjonelle, 8 g standardvarianten (foreldre) 12g minoritetsvarianten

◦ - veilederopplæring (ikke mer enn 24 deltakere)

◦ - treneropplæring

Pedagogikk◦ - læringssirkelen /aktivitetspedagogikk, fra ide/tema, til gjenkjennelse/diskusjon,- til hjemmeoppgave (prøv dette) ,- obsevasjonsoppgave (hva

skjer da, med meg, med barnet), -refleksjonsopgaver, dele i gruppen, /felles språk

◦ Mye interaksjon (rollespill, diskusjoner, øvelser, filmer mm) både i sensitiviseringsgruppene for omsorgsgivere og i opplæringen av veiledere/trenere

Opplæring:◦ Nå både standard og minoritetsvarianten 2+2+2dager + hhv 2-3veiledningsdager hvor veilederen

driver gruppe, skriver loggbok som må godkjennes før sertifisering

Treneropplæring: 3d opplæring + 3d veiledning mens man driver veilederopplæring, loggbok, teoretisk oppgave + 15 spm

På begge nivåer videofilming av eget samspill med barn, noen ganger også i sensitiviseringsgruppene for omsorgsgiverne

Hva påvirker vår oppfatning av barnet (ICDP)

Personlighistorie/ff

amiliehistorie Kunnskap

om barns utvikling

Kultur, religion og sosioøkono

misk bakgrunn

Erfaring fraegen

barndom

Barns ogforeldres

personlighet, temperament

og kjønn

Oppfatningen av

barnet

Nåværende livsstiuasjon

11

ICDP’s minoritetsversjon- 12 møter (versus 8 i standardversjon).

- Veileder med samme bakgrunn som deltakerne (evtminoritetsbakgrunn) har hovedansvaret for møtene

- Den norske veilederen bidrar med sin kompetanse på fag og norsk kultur

- Planlegging og etterarbeid skjer i samarbeid

Erfaringer med hhv COS-P og ICDPCOS-P på Modum bads traumepoliklinikk:

«alle vil sine barn vel»……

«vi utøver omsorg slik vi selv ble møtt»…

«being with med Bert Powell»… skummelt

«mean» «jeg brakte deg inn i verden, jeg kan få deg ut» … Flash-backs

«haimusikken» skumlere med solskinn enn faremusikk…

Store forskjeller – til dels ekstreme utgaver- av å bli trigget av barnets signaler på toppen vs på bunnen av sirkelen

ICDP i SørAfrika, Nepal, Kina, Romania:

Sør Afrika- «how to raise a child without a stick»

(sove med mor, bære på ryggen, nær mor )

Nepal – «kulturelle verdier trengs endring, trenger mer initiativ, kreativitet og kritisk tenking». Mye vekt på berøring, babymassasje

Kina: barnet som subjekt? «left behindchildren», ett- barns politikken , nå to

«Warmth and control» hvordan gjør vi det her ?

Sammenligning, ICDP og COS-PCOS-P ICDP

Teorigrunnlag Tilknytningsteori og forskning (først og fremst)

Utviklingspsykologi (inkludert tilknytning)

Struktur Sterkt strukturert (jmf manual, video) Mindre strukturert

Fokus Mye fokus på emosjonsregulering Emosjonsregulering et av flere tema

Fokus på foreldres egne erfaringer i tillegg til barnets

Mer fokus på barnet og hvordan foreldre kan møte disse

Kultur Kultur og kontekstuelle faktorer ikke eksplisitt adressert

Kultur og kontekstuelle faktorer «bakt inn» i programmet

Ikke tilpasset versjon for minoriteter Tilpasset versjon for minoriteter

Siljes studie84 sør-afrikanske foreldre, 50 ICDP-deltagere, 34 i sammenligningsgruppe

Spørreskjema før og etter, pluss kvalitative intervju etter

Forventet: Økt mentalisering og nedgang i negativ foreldreatferd, spesielt fysisk avstraffelse

Fant: Like høy mentalisering før og etter, sterk nedgang i negativ foreldreatferd (inkl. fysisk avstraffelse)

Kan foreldreveiledningsprogram som ICDP «slå ut» kulturelle «regler» for negativ foreldreatferd?

Kultursensitiv kommunikasjon- Hvis tilbudet ikke passer brukerne: Hvem skal tilpasse seg?

- Høykontekst vs. lavkontekstkommunikasjon. (Hall, 1976) . Relasjon vs «sak»

◦ «Andre familier»

◦ Gi tid

◦ Utenomsnakk (?)

- Autoritet og ekspertise

◦ - «Jeg har hjulpet mange foreldre»

Kan ICDP-metodikk berike COS-P i møte med minoritetsfamilier i Norge?

Nysgjerrighet rundt dine «mål» for oppdragelsen, også i lys av kultur: Hvordan ser et «trygt» barn ut i Norge vs i ditt hjemland?

Hva har du med deg av (sosio)kulturell bagasje, som du ønsker å ta med deg videre til barnet ditt, og ikke?

Er uttrykkene for å støtte barnet oppe og nede på sirkelen, og «hendene» forskjellig i ditt hjemland og i Norge?

Hva gjør det med deltagernes utbytte at COS-P grupper ofte ledes av to fra majoritetsbefolkningen?

Oppsummering- Forskjeller i sensitivitet mtp minoritetsfamilier synes å skylde familiestress, ikke kultur

- Kilder til haimusikk: I minoritetsfamilier er økt risiko for både «indre» og «ytre» stressorer som kan gå utover familiefungeringen. Post-migrasjonstressorer ofte viktigst.

- Vær bevisst kommunikasjonsstil (egen og andres) og rammer. Passer det brukerne?

- I COS-P arbeid med minoritetsfamilier kan det være nyttig å utvide begrep i lys av kulturell og kontekstuell bakgrunn (f.eks med inspirasjon fra ICDP)

- Å være seg bevisst egen makt/avmakt som kursleder (fra majoritetsbefolkningen), som bygger på foreldres gode intensjoner er kanskje (enda) viktigere i arbeid med minoritetsfamilier