UX User experience – skap mer nytteverdi for kUnden med servicedesign/Side 24

frU Bergtar over hos fem byråer

/ Side 18

salgsfremmende app fester grepet om kundene

SpiSS kommunikaSjonen med

/Side 8VIDEO/Side 16

syvtrender for markeds-førere/ Side 20

sponsorship til sUksessPCG Interactives Torger Bjørnstad gir en innføring i sponsing, side 22

Nummer 201301 et magasiN fra PriNfo CommuNiCatioN grouP

Duna av Lievore Altherr Molina från ArperDuna av Lievore Altherr Molina från Arper

– S I d e 3 –

Hovedkontor:Prinfo Communication GroupHolländargatan 21A111 60 Stockholm

tlf +46 8 441 86 91

www.pcgnordic.nowww.prinfo.no

ANSVARLIG UTGIVERAnders AvenbergPrinfo Communication Group

REDAKTØRParasto Sazvar

SKRIbENTERPer Torberger, One Man ShowSara Wilk

ADJohan LionellFru Berg

TRYKKPrinfo Bergs

PAPIRFra AntalisOmslag: Keaykolour 100% Recycled, 300 g, CamelInnmat: Cocoon Offset, 140 g

Prinfo Communication Magazine er et klimakompensert magasin. Vi kjøper klimakvoter sammen med papirgrossisten Antalis, noe som innebærer at vi betaler en ekstra avgift for CO2-utslippene forbundet med produksjonen og transporten av papiret i dette magasinet.

Les mer om klimakvoter på www.antalis.no

Duna av Lievore Altherr Molina från Arper

VELKommEN TIL PRINfo CommUNICATIoN GRoUP

Hos oss finner du spesialister og generalister som sammen utvikler helhetsløsninger innenfor markedskom-munikasjon, fra strategi til produksjon.

Vår arbeidsmodell tar utgangspunkt i en kompetent kundeansvarlig/prosjektleder som tar ansvar for hele prosessen. Vi er i ditt nærområde og vi forbedrer dine forretninger.

Stockholm, april 2013 Nye muligheter ...

Duna av Lievore Altherr Molina från Arper

AkkurAt nå er det i ferd med å skje en endring, som på sikt kan få store konsekvenser, i måten bedrifter og organisasjoner kommuniserer på. De tradisjonelle måtene, f.eks. fysiske utsen-delser og annonser i dagspressen, har det siste tiåret gått tilbake – hvert eneste år. De siste 2–3 årene har tilbakegangen vært kraftig.

Samtidig – og interessant nok – har de totale investeringene i markedskommunikasjon i gjennomsnitt økt mer enn veksten i samfunnet for øvrig. Markedskommunikasjon utgjør altså en stadig større del av den samlede foredlingsverdien av våre tjenester og produkter.

Vi som forholder oss til disse omveltningene til daglig, befinner oss midt i en interessant og spennende utvikling. Dette stiller krav til PCG som organisasjon, og vi må hele tiden utvide kompetansen vår og utvikle arbeidsmetodene våre. Vi har derfor valgt å satse ambisiøst på utdanning: I første omgang er 25 av våre mest sentrale medarbeidere i gang med en ettårig vidareutdanning. Vi har sammen med de to ledende reklameskolene i Norden, Berghs School of Communication i Stockholm og Westerdals i Oslo, utviklet en skreddersydd utdanning som vi kaller PCG Academy.

Denne nye kunnskapen er ikke noe vi har tenkt å holde for oss selv. Planen er å være rause med å formidle videre. Etter bare et halvt år ser jeg at vi har fått nye innfallsvinkler til arbeidet vårt, som er å hjelpe kundene våre med å nå ut med deres budskap.

I dette nummeret av Communication vil vi gjerne dele noe av det vi har lært, med våre samarbeidspartnere og kunder. Jeg håper du som leser dette, får inspirasjon til å utvikle og effektivisere måten din organisasjon kommuniserer på. Hvis du vil, stiller vi selvsagt opp som sparringspartner og samarbeidspartner, slik at du kan få mest mulig igjen for investeringene dine.

Anders AvenbergADMINISTRERENDE DIREKTøR PRINFO COMMuNICATION GROuP

Distributed by

www.arjowigginscreativepapers.com

Artist Ian Wright’s creative and cultural life is the inspiration for a series of artworks which showcase the new Keaykolour collection — now available in 30% Recycled, 100% Recycled and a unique upcycled range.

Explore ⁄ Innovate ⁄ Inspire

www.keaykolourpaper.com

– S I d e 5 –

Nummer 201301

28

selg mer med video ................. 08Video er en smart, smidig og ofte kostnadseffektiv måte å kommunisere med målgruppen. Og interessen er økende. Les om utviklingen, mulighetene og hvordan du kommer i gang.

tenk design – skap Bedre tjenester ...................... 12Hvis du vil skille deg ut fra mengden, er det smart å gi målgruppen noe de virkelig trenger. Dessverre har mange oppdaget det – med varierende resultat.

Servicedesign er en arbeidsmetode som setter brukeren i sentrum og gjør det enklere å lykkes med tjeneste- og produktutvikling. Vi forteller hva det handler om.

smart app skaper salg ........... 16I matbutikken får du ofte smaksprøver av skinke, brød eller andre ting. Målet er at du skal få smaken på produktet og kjøpe det. Men hva gjør du når produktene dine ikke kan prøvesmakes?

PCG Stockholm gav Hellas kunder muligheten til å teste alle selskapets ekstralys på egen bil.

fem søstre Blir én frU Berg ............................. 18Nylig slo fem søsterselskaper seg sammen og dannet det nye reklamebyrået Fru Berg. Flere ansatte og bredere kompetanse er blant endringene som kundene setter pris på.

7 markedsførings-trender i 2013 ......................... 20Vi har samlet de viktigste trendene innen markedsføring i 2013. Er du med?

spons deg til sUksess ............. 22Mange vil ha. Men kan man ha nytte av å gi? Og hva slags nytte snakker vi egentlig om? Sponsing er i verste fall en god måte å kaste bort mye penger – men det kan også være et viktig steg på veien mot økt omsetning.

La Torger Bjørnstad fortelle deg hvordan du lykkes med sponsing.

med BrUkerens opplevelse i sentrUm ............. 24Når neste nettside bare er et klikk unna, er det viktig at din egen lykkes på alle områder. Det er der user Experience Design, eller uX, kommer inn i bildet.

”god reklame tar mottakeren på alvor” ............ 28Maria Luthelius er tekstforfatter hos reklamebyrået PCG Stockholm. Hverdagen hennes består sjelden av skriving – men hun er optimistisk med tanke på alle mulighetene som finnes i dag.

28

24 18 08 22 16 20

Sol. en robåt ved bryggen. Bølgene som klukker mens du ligger og leser. endelig varme. Tid til å tenke, reflektere. JOHAN WIG hos

PCG Stockholm har satt opp en liste over 10 bøker som vil lede deg inn på nye tankebaner

dyrk kunnskap i

vårsolen1

2

3

4

5

– S I d e 6 –

1: Den hemlige kocken: det okända fusket med maten på din tallrik (Pocket), av Mats-Eric Nilsson, pris: 79 kr (299 kr inbunden) Synes du smaksforsterkere, emulgeringsmiddel, natriumglutamat og diverse andre E-stoffer høres ut som naturlig mat?

2: Outliers - The Story of Success, av Malcolm Gladwell, pris: 99 krEn ”outlier” er en person som avviker sterkt fra normen. Hva skyldes det at Steve Jobs, Bill Gates, Beatles mfl. lyktes så til de grader?

3: Thinking, Fast and slow, av Daniel Kahneman, pris: 149 kr Nobelprisvinneren Kahneman klarer med sin populærvitenskapelige fremstilling å vise hvordan hjernen jobber med system 1, som tilsvarer intuitiv og ubevisst tenkning, og system 2, som er vår langsomme, rasjonelle og fornuftige tenkning.

4: The Omnivore’s Dilemma: A Natural History of Four Meals, av Michael Pollan, pris: 114 krPollan forsøker å finne ut hvor maten kommer fra. Hvilke lidelser er dyrene blitt ut-satt for før de havnet på tallerkenen hans? En uvanlig og informativ matreise.

5: Onward: How Starbucks Fought for Its Life Without Losing Its Soul,av Howard Schultz, Joanne Gordon, pris: 114 krEn fascinerende beretning om hvordan Howard Schultz har bygd opp Starbucks til det selskapet er i dag. En svært leseverdig bok!

6: Predictably Irrational, av Dan Ariely, pris: 119 krTror du vi mennesker alltid tar rasjonelle beslutninger? Visste du at det faktisk er mulig å forutsi våre irrasjonelle beslutninger?

7

8

9

10

– S I d e 6 – – S I d e 7 –

7: Positioning (Pocket), av Al Ries, Jack Trout, pris: 117 krVil du forstå varemerkebygging? Begynn med boken som innførte begrepet posisjonering. Lettlest, underholdende og full av aha-opplevelser. Det er nærmest tjenesteforsømmelse å ikke lese den.

8: Made to Stick (Pocket), av: Chip Heath, Dan Heath, pris: 100 krHeath undersøker hva som får en idé til å feste seg. Hvordan og hvorfor sprer f.eks. vandrehistorier seg så raskt? Her er det mye å lære for den som vil skape morgendagens farsott.

9: Om jag var din hemmafru, av: Lotta Lundgren, pris: 299 kr Tekstforfatter Lotta Lundgrens kokebok, der hun byr på et utrolig morsomt språk og inspirerende oppskrifter. En underholdende bok med fare for maratonlesing.

10: The 4-Hour Chef: The Simple Path to Cooking Like a Pro, Learning Anything, and Living the Good Life, av Timothy Ferriss, pris: 299 kr Effektivitetseksperten Tim Ferriss viser her hvordan du på en systematisk måte kan løse nye problemer og i prinsippet lære deg alt, f.eks. bli en dyktig kokk.

– S I d e 8 –

– Som vi Sier i 23: ”Video is taking over the web”. Med det mener vi at det eneste vi kan si sikkert om fremtiden på nett, er at kun-dene kommer til å forvente videomateriale på nettsiden din.

Det sier Teddy Falsen Hiis, den norske Sverige-sjefen for den nylanserte videotjenes-ten 23. Selvsagt har hun, som selger en tjene-ste som gjør det enklere for bedrifter å bygge opp et videoarkiv på egen nettside, gode grunner til å fortelle hvor viktig video er i kommunikasjonen. Men det handler ikke bare om å selge. Teddy Falsen Hiis har bærende argumenter for sine synspunkter.

– Det er i ferd med å skje noe i Sverige akkurat nå – en videorevolusjon der bedrifter stadig oftere kommuniserer ved hjelp av video. Mange bedrifter og organisasjoner begyn-ner å forstå hvilke behov de har, og hvordan videokommunikasjon skaper verdier for dem selv. Sverige ligger langt fremme innenfor videokommunikasjon, sier hun.

En som har vært med på denne revolus-jonen lenge, er Björn Falkevik hos Falkevik & Danehav. Han er en av pionerene i Sverige innenfor video på nett. De siste årene har han,

sammen med kollega Robin Danehav, gått i bresjen for en gjør-det-selv-revolusjon innen video i Sverige, og blant annet gjort det til en selvfølge å videooverføre arrangementer.

Han forteller at utviklingen har gått fra dokumentasjon til kommunikasjon.

– For oss begynte det med at vi fikk i opp-drag å filme arrangementer som dokumen-tasjon. Filmene kunne også spres på Internett som markedsføring, sier han.

Björn Falkevik gir mange eksempler på hvordan video kan brukes i en organisasjon. Dokumentasjon er allerede nevnt – ”å ikke filme et arrangement er som å kaste penger ut av vinduet”, sier han – men video kan også bru-kes til for eksempel effektivisering. I stedet for at noen skal skrive instruksjoner for hvordan du fyller ut en timeliste, kan du filme et inter-vju med noen som forklarer. Video er også et alternativ til møter langt borte.

– Nylig hjalp vi bedriften Intellecta med å lansere rapporten Twittercensus i Finland. I stedet for å bare publisere rapporten på en hjemmeside og prøve å få folk til å gå inn og lese den, sendte vi en presentasjon direkte fra studioet vårt. Sendingen hadde over 500

Rik kommunikasjon med video

Fra podcasts til foto og vIdeO. Foregår det en naturlig utvikling som gjør at vi snart vil se meR vIdeOmARkedSFøRING på nettet? det ser slik ut. Her kan du lese hva det dreier seg om.

– S I d e 8 – – S I d e 9 –

seere, som dessuten kunne stille spørsmål direkte via chat. Gjennomslaget ble mye større enn om de hadde leid en konferansesal i Helsinki og presentert rapporten der, sier Björn Falkevik.

Han kommer flere ganger inn på videos funksjon som innhold. På nettet er godt innhold, eller content, gull verdt. I motsetning til vanlig reklame har godt innhold veldig lang levetid, og det skaper oppmerksomhet rundt bedriften lenge.

– Video er et verktøy for å kunne gjøre ting i perioder med lite aktivitet, sier Björn Falkevik. Publisert innhold er tilgjengelig også mellom periodene med aktiv markeds-føring. Det blir en slags ”long tail”-markeds-

føring. – Hvis du

for eksempel bruker YouTube til å publisere

filmene dine, blir det også en utro-lig effektiv plattform for å få kontakt. Mange kjedesurfer og ser på filmer der. Hvis du da har laget videoen på riktig måte og for eksempel

forteller at den hører til et blogginnlegg hos deg, kan det skape trafikk på nettsiden din, forklarer Björn Falkevik.

teddy fAlSen HiiS fremHever filmens styrke som kommunikasjonsmedium.

– Den viktigste fordelen med video er at du kan få sagt mer enn med bare tekst og bilder. Noen ganger er tekst og bilder best, men det som er felles for våre kunder, er at de ser hvilke ting som kan formidles bedre med video, sier hun.

Det handler om å bruke video til å oppfylle de unike behovene hos hver enkelt

organisasjon. For en kommune kan det være å gi innbyggerne mulighet til å holde seg oppdatert ved å streame møter. For en butikk kan det være å gi folk mulighet til å klikke og kjøpe når de stopper avspillingen av et klipp, sier Teddy Falsen Hiis.

Björn Falkevik forklarer at video kan brukes til å posisjonere seg overfor andre og komme langt opp på trefflistene hos Google. Han gir et eksempel.

– Jeg er veldig stolt over kompostbingen min og har laget en liten film om den. Kom-post er noe veldig mange snakker om, men få lager film om det. Derfor havnet videoen min langt opp på listene hos Google, forteller han.

Teknologien er i rask utvikling. Det gjør at de fleste i dag går rundt med et videokamera i lommen. Steget fra å ha en idé til å ha en film på nettsiden sin er kort – veldig kort.

For gjør-det-selv-ambassadøren Falkevik er det et steg alle bør våge å ta. Men fullt så enkelt som å bare ta opp kameraet og filme i vei er det ikke.

– Problemet er at mange i dag er tekst-mennesker. De er ikke vant til å fortelle med film, sier han.

Derfor anbefaler han at du først øver. – Det trenger ikke være så vanskelig. Hvis

du gir deg selv 15 forsøk på å formidle noe seriøst, kommer du til å utvikle deg veldig. Allerede på det tredje eller fjerde forsøket vil du ha blitt mye bedre enn på det første. Men hvor mange tar seg tid til det i dag? spør han retorisk.

En annen viktig ting er manus. Ved å skrive manus og tenke gjennom filmen på forhånd sparer du tid og øker sjansene for et godt resultat.

– Vi lærer i dag opp reportere til å bli mobilvideoreportere. Hvis to personer lager et videointervju, kan det bli veldig, veldig bra, sier Björn Falkevik.

Teddy Falsen Hiis, Sverige-sjef på 23 – den viktigste

fordelen med video er at du kan få sagt mer enn med bare tekst og bilder. Noen ganger er tekst og bilder best, men det somom er felles for våre kunder, er at de ser hvilke ting som kan formidles bedre med video

Teddy Falsen Hiis

– S I d e 1 0 –

Med to personer kan den ene holde kame-raet, mens den andre tar seg av pratingen. Det innebærer at du slipper å tenke på filmen mens du stiller spørsmål, og kan konsentrere deg om hva intervjuobjektet sier.

Et annet konkret råd for filmede intervjuer er å gjennomføre et prøveintervju. Intervju ganske enkelt intervjuobjektet, still de spørs-målene du har tenkt å stille, og lytt nøye til hva personen sier. Deretter slår du på kameraet og stiller de spørsmålene du fikk best svar på.

Glem heller ikke lyden. Vind, venti-lasjonsanlegg og andre bakgrunnslyder

som du ikke tenker over når du står der og skal filme, kan bli veldig tydelige og

forstyrrende i den ferdige filmen. Og er det snakk om et intervju

der du ikke kan gjøre mange opptak, bør du teste inns-

pillingsutstyret før du gjør selve intervjuet. Få ting er mer irriterende enn å

komme tilbake fra et intervju og opp-

dage at innspillingen av lyd eller bilde ikke har

fungert godt nok.

det er en utbredt oppfAtning at video er dyrt. Det stem-mer hvis vi snakker om SVT-kvalitet. Men det trenger ikke å koste så mye.

Mobilvideofilmene Björn Falkevik lager, koster ikke mye mer enn tiden det tar å spille dem inn og publisere dem. Hvis du heve kvaliteten ett hakk, blir det litt dyrere, og så videre, men det er feil å tro at kostnaden for teknisk kvalitet vil hindre deg i å bruke video som kommunikasjonsmedium for bedriften.

– Den tekniske kvaliteten er ikke avgjørende, med mindre du har konkurrenter som har samme materiale, sier Björn Falkevik.

For en markedssjef er det imidlertid ikke produksjonskostnadene som avgjør om noe skal bli virkelighet eller ikke. I stedet handler det om avkastningen: Forsvarer den forven-tede avkastningen investeringen?

For eksempel er en TV-reklame lønnsom hvis kostnadene forbundet med å produsere og sende den er lavere enn inntektene rekla-men genererer.

Det er vanskelig å komme med konkrete tall for avkastningen.

– Det handler om å finne ut hva som er maksimal avkastning for nettopp din bedrift. For noen bedrifter er det antall visninger av et bestemt klipp. For en eiendomsmegler kan det være at noen som ser en film av en bolig, tar kontakt for å komme på visning, forklarer Teddy Falsen Hiis, og fortsetter:

– Mange glemmer at avkastning på inves-teringer ikke nødvendigvis handler om å telle antall klikk, særlig ikke når det gjelder video.

Björn Falkevik poengterer også at kontakt-kostnaden må tas med i beregningen.

– Det tok meg kanskje 20 minutter å lage kompostfilmen min. Jeg hadde ventet meg 2–3 seere, men det ble nærmere 20. Det er ikke mye, men jeg fikk tross alt 20 personer til å se på en kjempedårlig film om kompost. Det betyr at kontaktkostnaden var utrolig lav sam-menlignet med mye annet, sier han.

Både han og Teddy Falsen Hiis tror video på nett har en lys fremtid. Mulighetene blir stadig flere.

– Jeg ser lyst på fremtiden. Teknologien for video på nett er i rask utvikling. Det tror jeg kommer til å føre til enda mer kreativitet fremover, sier Teddy Falsen Hiis.

Teknologien er i rask utvikling. de fleste i dag går rundt med et videokamera i lommen. Steget fra å ha en idé til å ha en film på nettsiden sin er kort – veldig kort.

Björn Falkevik

Björn Falkevik Falkevik & Danehav

Foto: Per Torberger

LeNke:Björns kompostfilm: http://bambuser.com/v/4647

•• Sørg•for•at•kundene•dine•tar•varemerket•ditt•ut•på•gaten•

•• Bæreposer•med•tvinnede•og•flate•håndtak•

•• Luksus•bæreposer•med•snorhåndtak•

•• Spesialproduksjon•i•mange•formater,•design•og•trykk•

•• Leveres•også•uten•trykk

Vi hjelper deg å finne den

bæreposen som passer ditt behov ift.

pris, design og funksjonalitet

Vi hjelper deg å finne den

bæreposen som passer ditt behov ift.

pris, design og funksjonalitet

• Bæreposen•

•• -den•perfekte•reklameplakaten

Bæreposer•med••tvinnede•og•flate•håndtak•••••Produseres•i•hvitt•eller•brunt•kraftpapir

••Papir•90•-•110•gr/m2•avhengig•av•bæreposens•størrelse

••Formater•fra•14•x•21•til•54•x•50•cm.

••Tvinnede•håndtak•i•forskjellige•farger

••Flate•håndtak•som•egner•seg•til•tungt•innhold•og•som•cateringposer

••Tvinnede•håndtak:•fra•2000•stk.•(avhengig•av•posens•størrelse)••••Flate•håndtak:•fra•5000•stk.

••Trykk•inntil•9•farger•(8•+•lakk)

••Standard•papir•bestrøket•170•gr/m2.••

• Andre•kvaliteteter•kan•også•skaffes

••Matt•eller•blank•overflate

••Offset•trykk•inntil•9•farger

••Preging•og•embossing•er•mulig

••Formater•fra•7•x•9•til•70•x•50•cm.

••Leveres•også•som•flaskeposer

••Snorhåndtak•i•bomull•eller•polyester.•Forskjellige•farger

••Minimum•opplag•100•stk.

••Leveres•også•med•utstanset•håndtak

Luxus•bæreposer••-styrker•det•etterlatte•inntrykket

– S I d e 1 0 –

– S I d e 1 2 –

For å utvikle FøRSTekLASSeS TJeNeSTeR holder det ikke å se på hva bedriften tilbyr. det er minst like viktig å finne ut hva kundene trenger og vil ha. Tjenestedesign en metode for forretningsutvikling som vIRkeLIG setter brukeren i sentrum.

vi leverer bArnA i bArneHAgen og reiser kollektivt til jobben. Vi finner musikk på Spotify og TV-programmer på SVT Play. Noen ganger unner vi oss å spise ute, leier noen til å vaske leiligheten eller bestiller hjem-kjøring av ferdige matkasser. Om kvelden tar vi oss kanskje en tur på treningssenteret eller ringer noen ved hjelp av Skype.

Hverdagen vår er full av tjenester, selv om vi ikke alltid legger merke til dem.

Derfor er det ikke så rart at tjenestedesign – el-ler servicedesign, som det også kalles – vinner terreng. Det er en metode som hjelper bedrif-ter med å konkurrere i takt med at tjenestene blir både flere og bedre.Som navnet antyder, handler det om å designe tjenester, og meningen er at utfor-mingen skal være forankret i tjenestens formål og funksjon – noe som dessuten gjør tjenesten interessant for målgruppen.

– Prosessen vi bruker innen tjenestedesign, tar utgangspunkt i brukeren. Vi sitter ikke og gjetter på hva brukeren vil ha. I stedet gjør vi mye research. Vi går ut og spør målgruppen i stedet for å lage et skrivebordsprodukt, sier Hanna Ydremark, industridesigner i firmaet Ydremark designstudio.

Grunntanken innenfor tjenestedesign er at brukerne selv er best kvalifisert til å bidra til utviklingen av en tjeneste som skal appellere til – ja, nettopp – dem.

Mye handler om å virkelig forstå kundenes faktiske behov, drivkrefter og ønsker, i ste-det for å gjette seg til dem. Derfor involveres brukerne i hele utviklingsprosessen gjennom blant annet intervjuer og observasjoner.

– Tjenesteutvikling handler om å skifte perspektiv og gå fra den tradisjonelle tilnær-mingen med fokus på det som leveres, til å sette brukerne i sentrum og ta utgangspunkt i deres behov. Tidligere var for eksempel et treningssenter bare et sted vi gikk for å trene. I dag handler det å drive et treningssenter om en masse ulike tilbud, om å skape en følelse og en relasjon, forklarer hun.

tjeneStedeSign er en metode for for-retningsutvikling som kan brukes til å utvikle nye tjenester og gjøre eksisterende tjenester enklere å bruke, men også til å forklare tjene-ster på en lettfattelig måte eller til å tilpasse hele prosesser til kundenes behov. Metoden kan brukes av alle.

Da Försäkringskassan gjennomgikk sine nettjenester for foreldrepenger og hadde som mål å gjøre kontakten med myndighe-

Tekst: Sara Wilk Foto: Helene Smedberg Bernstone & Anja Callius

tjen på tjenester

– S I d e 1 2 – – S I d e 1 3 –

tene så enkel som mulig, benyttet de seg av tjenestedesign. Som del av prosjektet gjen-nomførte tjenestedesignbyrået Transformator Design over hundre kvalitative intervjuer med foreldre for å forstå hva som kunne bli bedre. De ville også danne seg et bilde av hva som skjer når foreldre søker om foreldrepenger, og hvordan familiesituasjonen er når et barn blir sykt.

De oppdaget at Försäkringskassan og foreldrene hadde svært ulikt syn på foreldre-penger. Försäkringskassan oppfattet det som et gode – og da kan det være greit å kreve at bru-kerne skal følge kompliserte fremgangsmåter. Foreldrene oppfattet det som en rettighet – og ble frustrerte over rotete skjemaer.

Arbeidsgruppen kom også frem til at foreldrepenger er et spørsmål som angår hele familien. Dette resulterte i en idé om en slags familieoversikt der flere voksne kan følge med på alle sakene som gjelder familien.

Ved å spørre brukerne fikk man altså mye verdifull informasjon som kunne gjøre tjene-stene smidigere og mer brukervennlige.

tjeneStedeSign er ifølge Hanna Ydremark heller ikke bare nyttig for rene tjenestebedrifter. Også tradisjonelle produks-jonsbedrifter leverer ofte tilknyttede tjenester.

En bilforhandler driver ikke bare med salg av biler, men tilbyr gjerne også forsikringer, ser-viceordninger og reservedeler – noe som øker kontakten med kundene og forhåpentligvis også omsetningen.

– I dagens knallharde konkurranse hol-der det ikke å se på en del av virksomheten. Du må se på alt. For meg er tjenestedesign en måte å angripe hele organisasjoner på: å begynne med bedriftens tilbud og så gå mer detaljert til verks for å finne ut hva som kan bli bedre, forklarer hun.

Tjenestene blir dessuten en stadig vikti-gere del av tilbudet, konstaterer hun. Gjen-nomtenkte tjenester har blitt et reelt konkur-ransefortrinn.

– Jo flere konkurrenter det finnes, jo høyere krav stilles det til leverandørene. Det kan ses på som en modningsprosess: Først konkurrerer man på pris, deretter på kvalitet og til slutt på design i form av gjennomtenkt utvikling, noe som også omfatter tjenestetilbud.

Da SVT lanserte SVT Play, hadde de for eksempel tilbudt tilgang til TV-programmer på hjemmesiden sin ganske lenge. Men med den nye satsingen arbeidet de aktivt med bru-kerne sammen med designbyrået Doberman.

Hanna Ydremark, Ydremark Designstudio

Tjenesteutvikling handler om å skifte

perspektiv og gå fra den tradisjonelle tilnærmingen

med fokus på det som leveres, til å sette

brukerne i sentrum og ta utgangspunkt i

deres behov.

Tekst: Sara Wilk Foto: Helene Smedberg Bernstone & Anja Callius

Mycket att tänka på?Nu när du snart ska få barn är det mycket att tänka på. Här får du tips och råd om hur du ska göra och om din rätt att vara föräldraledig. Vi hjälper gärna till.

Vänta barn

ChecklistaFör blivande föräldrar. Skapa din lista >

Information om att

administrera att få barn

Skapa din egen lista

Vad gäller för mig

Information sprids via

hemsida, MVC, BVC informella

nätverk, föräldraforum

Skapa förutsättningar för att

förbereda sig

PERSONLIG CHECKLISTA

Et av konseptene Transformator Design utviklet sammen med Försäkringskassan, var en sjekkliste for blivende foreldre. Den ble lansert nylig.

SVT Play har blitt en bransjestandard for hvordan vi ser på TV på datamaskinen.

– S I d e 1 4 –

De så både på brukernes demografi, på hvor-dan de oppførte seg på Internett, og på hvor vant de var med å se på TV på nettet. Med utgangspunkt i det, og med fokus på tilgjenge-lighet og enkelhet, utviklet de et nytt konsept som skule vise seg å bli en bransjestandard.

Ann-CHArlotte geiSSler, prosjektleder, informatør og eier av firmaet Kalas design och kommunikation, har nylig fått opp øynene for tjenestedesign og hva det kan bidra med.

– Egentlig er det ganske lenge siden første gang jeg kom i kontakt med tjenestedesign, men da visste jeg ikke at det var tjenestede-sign. I organisasjonen der jeg jobbet, samlet vi inn informasjon og kunnskap om brukerne og utarbeidet såkalte personas, oppdiktede brukere som representerer ulike målgrupper. Det er en spennende måte å jobbe på, og det var så enkelt å bruke etterpå. Brukeren var til stede på en helt annen måte, forteller hun.

Selv ser Ann-Charlotte Geissler mange fordeler med tjenestedesign, og hun har nylig begynt å samarbeide med Hanna Ydremark. Hun poengterer blant annet at når man fin-ner ut hva brukeren faktisk vil ha, reduseres risikoen for at bedriften bruker penger på ting som de ikke vil lykkes med på sikt. Dessuten gir det mulighet til å kommunisere direkte med kundene.

– Det som appellerer til meg, er at det er en kreativ prosess. Man vet ikke helt hva som kommer til å skje, hvis man setter seg ned sammen og tenker ut fra de forutsetningene som finnes. Men resultatet blir ofte bedre enn forventet, sier hun og forsetter:

– Dessuten hjelper tjenestedesign oss med å identifisere tjenestens sterke sider. Og et-tersom behovene hele tiden endrer seg, må vi følge med på kundene våre og være i kontinu-erlig utvikling.

Mange store bedrifter jobber allerede med tjenestedesign. Men Ann-Charlotte Geissler ser også at det kan være svært nyttig for både små og mellomstore organisasjoner.

– Den forbedringen som gjøres, fører jo til direkte salg, siden det er noe kundene allerede har gitt uttrykk for at de vil ha. Den bedriften som er tydeligst og har det beste tilbudet, er også den bedriften som appellerer mest til kundene, forklarer hun.

Hanna Ydremark ser at etterspørselen etter tjenestedesign øker, kanskje fordi stadig flere merker at konkurransen blir hardere, og at alle kontaktflater teller.

– De fleste bedrifter som jeg snakker med, forstår at de må gjøre disse endringene og er veldig interesserte. Tjenestedesign er en del av merkevareutviklingen, og når bedriftene gjen-nomgår hvem de er, hvordan de oppfattes, og hvem de vil være, blir det tydelig at også tjenestene er viktige.

Designprosessen

Designprosessen følger ikke et fast mønster og varierer fra gang til gang. Litt forenklet kan vi likevel dele den inn i fem ulike deler: utforskende fase (når man gjør research, innhenter informasjon om bedriften, gjennomfører brukerintervjuer og identifiserer problemet), skapende fase (når man jobber med konsepter og ideer), analysefase (når man går gjennom ideene med utgangspunkt i tidligere innhentet informasjon og tester dem), utførende fase (når man lager en prototyp og jobber videre med tester) samt iverksettingsfase.

Kilde: This is Service Design Thinking (John Wiley & Sons) / Hanna Ydremark

Hanna YdremarkArbeidsplass: Ydremark designstudioEksempler på kunder: Teknikföretagen, Tjeders, Rolling Optics, Popomax og Climatewell.

Ann-Charlotte Geissler Arbeidsplass: Kalas design och kommunikationEksempler på kunder: Almega, Future City, Bemanningsföretagen og Järnvägsentreprenörerna.

– S I d e 1 4 –

[ tillväxt ]

Johner.se gillar

Hur ser tillväxt ut för dig? I vår bildbank hittar du mängder av inspiration som hjälper dig att visa uppverksamheten på ett nytt sätt. Med bilder du inte trodde fanns. Som kommunikatör och kreatör kandet vara skönt att få byta perspektiv ibland. Välkommen till en bildbyrå med ett naturligare uttryck.

Tack

Fre

drik

Nym

an fö

r ditt

fina

bild

språ

k.

– S I d e 1 6 –

HiStorien om HellAS mobilApp begynte allerede på slutten av 1990-tallet. Da laget selskapet en CD, der potensielle kun-der fikk se selskapets ekstralys montert på en rekke ulike bilmodeller. Tanken var at kunder og forhandlere skulle få se hvordan en viss type ekstralys ville se ut på nettopp deres bil. Løsningen fikk navnet Prøverom (Provhytten).

Da folk flest hadde fått noenlunde rask Internett-forbindelse, rundt 2005, ble Prøver-om flyttet over på nettet. Der kunne brukeren selv gå inn og prøve alle Hellas ekstralys på sin egen bilmodell.

Det var en god og selgende løsning å kun-ne vise hvordan ekstralysene så ut på kundens egen bil. Men Prøverom var også en veldig dyr løsning, siden de ulike bilprodusentene lanserer stadig nye modeller – akkurat som Hella selv gjør. Å holde nettsiden oppdatert og aktuell var både vanskelig og dyrt.

Man begynte å stille spørsmål ved Prø-verom. Var det virkelig behov for denne løsningen?

– Da foretok vi en undersøkelse blant kunder og forhandlere. Særlig forhandlerne var veldig positive – det var et sterkt salgs-argument å kunne vise kunden ekstralysene på riktig bil. Ofte var det utslagsgivende, forteller Henrik Feldt, art director hos PCG Stockholm.

Da smarttelefonene slo gjennom, oppstod tanken om å lage en app i stedet. Det kunne innebære nye muligheter for Prøverom.

– Vi begynte å se på hva andre hadde gjort. Det viste seg at det fantes en masse såkalte skin-funksjoner, det vil si at en app kan legge til ting på et bilde du har tatt, for eksempel avrundede hjørner eller blide fjes, forklarer Henrik Feldt og fortsetter:

– Jeg kom frem til at man kunne ta bilde av sin egen bil og deretter legge på en skin. Da trengte vi jo bare å legge til ekstralysene.

ideen ble preSentert for HellA, som gav sin velsignelse. Så begynte byrået arbeidet med å utvikle appen.

– Vi begynte med å se på hva appen skulle inneholde. Det er viktig å bestemme det helt fra begynnelsen, for når du har begynt å ut-vikle appen, er det dyrt å gjøre endringer, sier Henrik Feldt.

Hella har mange ekstralysmodeller med ulik styrke og størrelse. Dessuten ville byrået at appen skulle gi svar på vanlige kundespørs-mål, slik at kunden ikke måtte gå veien om en selger.

– Igjen ble kunder og forhandlere inter-vjuet som et ledd i prosessen med å velge ut hvilket materiale som skulle inngå i appen, forteller Henrik Feldt.

Når vi hadde bestemt oss for innhold, begynte reklamebyrået å lage skisser av hvordan appen skulle se ut. Neste steg var å diskutere planene med produksjonsselskapet.

– Der ble det en del frem og tilbake. Pro-duksjonsselskapet, som hadde mye erfaring med å utvikle apper, tenkte litt annerledes enn vi hadde gjort. Det førte til at vi måtte gjøre om på skissene våre og lage tydeligere knapper, færre fliker og så videre, forteller Henrik Feldt.

Det er mange feller man kan gå i når man utvikler apper. Én handler om navigeringen i appen. På en hjemmeside kan du hoppe fra startsiden og langt ned i sidestrukturen, og så tilbake igjen. I en app må du imidlertid gjøre alt steg for steg – og tar du mange steg, blir det vanskelig å finne navigere.

Til slutt hadde appen fått både innhold og form, og produksjonsselskapet kunne sette i gang med sin del av jobben. Deretter ble ap-pen testet, før den ble lansert for iPhone. Det viktigste var å få appen ut til forhandlerne, men den ble også et fast innslag i Hellas re-klame gjennom hele året. Appen fikk en varm mottakelse.

– Med tanke på at det er et lavinteresse-produkt, ble det en suksess. Vi hadde regnet med at noen hundre personer – utenom for-handlerne – ville laste ned appen, men vi kom snart opp i nærmere 10 000 nedlastinger. Det er mye for et så lite produkt, sier Henrik Feldt.

Foto: Johan Larsson

i fokus for appmakere

”There’s an app for that”det var Steve Jobs som sa det i 2009.

Hella produserer blant annet ekstralys til biler. Nå øker de salget ved hjelp av sin app.

Funksjon

– S I d e 1 6 – – S I d e 1 7 –

– Og forhandlerne var veldig glade, for de fikk et nytt verktøy de kunne bruke til å overtale kundene til kjøp.

Til sammen tok det cirka to og en halv måned å produsere Hella-appen. Det er med-regnet 2–3 uker med venting på godkjenning fra Apple.

– Egentlig tror jeg man kan utvikle en app på rundt en måned hvis man ikke regner med venting på Apple. Man da snakker vi om en ideell situasjon, sier Henrik Feldt.

iPhone er heller ikke alt. Hellas app ble også utviklet for Android-telefoner. I alle fall for noen av dem. Siden ulike Android-telefo-ner bruker ulike systemer og ulik teknologi, er det veldig mye vanskeligere å utvikle apper for Android.

– Til slutt måtte vi nøye oss med å lage ap-pen for de vanligste telefonmodellene, fortel-ler Henrik Feldt.

Henrik Feldt tror apper har en lys fremtid. Fremfor alt tror han på stor vekst innenfor to kategorier av apper.

– Den ene er økonomi, med banktjenester, betaling, sikkerhet, koder, kryptering og sånt. Den andre er pedagogikk og spill – at du kan spille spill og samtidig lære noe. Akkurat nå er det veldig mange programmerere som bytter ut Cola med tåteflaske når de får barn, og det tror jeg kommer til å påvirke mye, sier han.

Hvis du vil utvikle en app, bør du legge mye tanke i den. Fremfor alt bør du tenke på hvilken funksjon appen har for folk: Hvis ikke appen har en naturlig funksjon, blir det lett en ”jaså-effekt”, mener Henrik Feldt. utviklingen av appen stiller også høye krav, både til gjen-nomtenkt grensesnitt og andre ting som gjør appen brukervennlig, og til god programmering.

Det er heller ikke slik at alle selskaper må ha en app.

– Mange selskaper har ikke behov for en app. Men hvis du skal lage en, må du sørge for at den har en nyttig funksjon for brukeren, eller at den skaper salg. Det finnes veldig mange tulle-apper som man ikke forstår hensikten med, sier Henrik Feldt.

Dessuten kan det være smart å prøve å underholde.

– I morges, da jeg satt på t-banen, ble jeg sittende og se på de andre i vognen. Av 23 personer satt 21 med telefonen. Kanskje blir det i fremtiden stadig viktigere å gjøre infor-masjonen både tilgjengelig og underholdende?

vi hadde regnet med at noen hundre personer – utenom forhandlerne – ville laste ned appen, men vi kom snart opp i nærmere 10 000 nedlastinger. det er mye for et så lite produkt.

Henrik Feldt

Hellas forside: Appens startside på henholdsvis iPhone- og Android-telefoner. Siden Android-telefoner har ulike spesifikasjoner og ulik ytelse, har Hella valgt å utvikle appen bare for noen av de mest populære modellene.

Hella-forhandlere:Appen har blitt veldig populær blant Hella-forhandlerne, men også blant privatpersoner. Siden appen forteller hvor nærmeste forhandler er, stimulerer den dessuten potensielle kunder til kjøp.

– S I d e 1 8 –

I orden for Fru Berg Foto: Patrik Svedberg & Sara Landstedt

etter mange år i samme konsern, men med ulike navn, har fem PCG-byråer nå valgt å arbeide under samme varemerke. derfor finner du nå kommunikasjonsbyrået Fru Berg i både Jönköping, Oskarshamn, Stockholm, vetlanda og växjö.

Da PCG byrået FRU BERG ble lansert, brukte de foto aktivt. Både av ideer og konsepter. Marie Fernström var ansvarlig.

kreAtivt AnSvArlig i det nye byrået er Marie Fernström. Hun ser mange fordeler ved at kontoret i Jönköping og søsterselskapene endelig har samme navn.

– For kundenes del gir det større trygghet at vi nå er flere ansatte i samme byrå. Det medfø-rer for eksempel at vi får bredere kompetanse, og at vi ikke behøver å leie inn eksterne ressur-ser i travle perioder, forteller hun.

– For vår egen del betyr det at vi får et nær-mere forhold til våre kollegaer i konsernet. For å velge de rette personene til en arbeidsgruppe og jobbe kreativt – med konkrete resultater for oppdragsgiveren – kreves det at man kjenner hverandre godt. Nå som vi har organisert oss under samme paraply, har samarbeidet blitt både enklere og mer omfattende.

Det nye byrået har allerede fått flere nye oppdragsgivere.

– Det tror jeg skyldes at vi har blitt større, sier Marie Fernström.

Fire av de fem byråene som nå har blitt til ett, holder til i Småland. Selv om det ikke er langt mellom de ulike kontorene, er det viktig at de er representert på disse stedene.

– Den lokale tilstedeværelsen betyr veldig nye. Riktignok kan du i dag sitte hvor som helst og jobbe via Internett, men at vi holder til i nærheten av oppdragsgiverne våre og har god oversikt over både markedet og konkurrentene deres, det er en fordel som er vanskelig å kon-kurrere mot, sier Marie Fernström.

En annen fordel er at det er veldig enkelt for byråene å møte oppdragsgiverne sine. Fysiske møter har fortsatt noen viktige fordeler sam-menlignet med kommunikasjon via videokonfe-ranse, telefon eller e-post.

fru berg HAr i HovedSAk tre spesialområder: livsstil, industri og offentlig sektor.

En direkte merkbar effekt av at byråene nå samarbeider tettere, er en bredere kunnskaps- og erfaringsbase.

– For eksempel har vi nå intern kompetanse på film og digitale medier, forteller hun.

At noen av byråene opprinnelig var trykke-rier, gir Fru Berg ytterligere bredde i tilbudet.

– Vi er et reklame- og kommunikasjonsbyrå som gjerne jobber med strategi og konseptuell markedsføring, men vi kan også fungere som et rent produksjonsbyrå, sier Marie Fernström.

Takket være bredden i tilbudet kan Fru Berg tilpasse tjenestene sine til hver enkelt oppdrags-givers unike behov.

– Vårt mål med alt samarbeid er å skape langsiktige relasjoner til alle våre oppdrags-givere. Vi ser dessuten ofte at bransjekunn-skapen vi har innenfor spesialområdene våre – livsstil, industri og offentlig sektor – skaper spennende synergieffekter hos våre svært ulike kunder. Det er alle parter glade for, sier Marie Fernström.

– S I d e 1 8 – – S I d e 1 9 –

I orden for Fru Berg

Marie Fernström Creative Director

Fru Berg

Fru Berg består av de tidligere byråene Kommunikationsbyrån Vinna (Jönköping), Prinfo Bergs (Vetlanda, Oskarshamn, Växjö) og Raymond Sweden (Stockholm). Til sammen har Fru Berg i dag 19 ansatte. Eksempler på kunder er Mastec, Högskolan i Jönköping, Elmia, Växjö kommune, Erikshjälpen, L2 og Lappset.

Mer informasjonpå fruberg.se

HÖGSKOLAN FÖR LÄRANDE OCH

KOMMUNIKATIONHÖGSKOLAN I JÖNKÖpING 2013

MobiTimeJönköping

I appen väljer du om du ska betala med VISA eller MasterCard eller via Klarnafaktura. Mer information om våra mobiltjänster hittar du på www.jlt.se

”sms” stavas

numera”app”

Från och med 1 februari 2013 försvinner möjligheten att betalasin biljett via SMS. Med vår nya app betalar du enkelt och snabbt

med betalkort eller faktura. I appen hittar du också tidtabeller och andra funktioner som gör resan enklare.

Vi ger 10% rabatt på resor för dig som använder appen! Mer information hittar du på www.jlt.se

Ladda ned på din mobil!

FRÅN LINNÉ TILL TEGNÉR

FRI PARKERING facebook

vaxjocity.se

Noen eksempler fra Fru Bergs portefølje:Högskolan i Jönköping, L2 Design Group, Länstrafiken, Växjö City, Erikshjälpen og Fru Bergs egne interne manifest.

– S I d e 2 0 –

vær deg selv01

det er på tide å oppdatere prognosene igjen. Her er SYv STeRke TReNdeR FOR 2013 som det lønner seg å følge med på.

konkurrentene gjør det, så pass på at du ikke havner i bakleksa.

trender for markedsførere

noe Som er blitt stadig viktigere de siste årene, er at merkevarene må være autentiske. Det nytter ikke å si én ting og gjøre en annen. Det bedriften sier at den står for, må gjelde for hele organisasjonen.

Mange bedrifter sliter med omdømmeproblemer – fra klesprodusenter uten oversikt over hva som foregår på fabrikkene, via helseforetak til matprodusenter som ikke har kontroll over råvarene. Sørg for at bedriften din ikke blir den neste som får negativ presseomtale.

merkevaren tar ansvar

02bedriftenS samfunnsansvar, Corporate Social Responsibility (CSR), er et annet punkt som klatrer stadig høyere opp på markedsførerens agenda. På hvilke måter bidrar bedriften din til samfunnsøkonomien (f.eks. etisk), hvordan arbeider dere for miljøet, hvilket sosialt engasje-ment har dere? Det kan virke urettferdig at bedrifter skal ta ansvar for mer enn å holde hjulene i gang og sysselsette de ansatte. Men faktum er at gjennomtenkt CSR-arbeid ikke bare kommer samfunnet utenfor bedriften til gode – ofte fører det til bedre lønnsomhet ved at ressursutnyttelsen på ulike måter blir mer effektiv. Noe du kan bruke som et argu-ment overfor aksjonærer som bare er opptatt av avkastning.

big dAtA, research, benchmarking, fokusgrupper, personalundersøkelser og alle andre kilder til infor-masjon om merkevarens liv og levnet er gull verd i dag. Takket være alle dataene du kan samle inn, har du mulighet til å skaffe deg mer kunnskap om både kunder, konkurrenter og selve merkevaren. Hva kan du gjøre for å styrke bedriftens tilbud?

Full kontroll over data

03

– S I d e 2 0 – – S I d e 2 1 –

visuelle merkevarer

04 Særlig på Internett blir ulike bildetjenester, f.eks. Pinterest og Instagram, stadig mer populære. Mange bedrifter har allerede vist at det er tjenester som kan bidra til vekst for en merkevare. Men det er ikke alltid åpenbart hvordan en bedrift eller en merkevare kan utnytte en tjeneste som krever fotografier eller andre bilder. Hvordan visualiserer du merkevaren din?

merkevare-opplevelser

05 i uSA jobber bedrifter og merkevarer allerede med å representere opplevelser for sine tilhengere. En foregangsbedrift er Apple, som med sine produkter, lanseringer, butikker og mye annet har skaffet seg en hengiven tilhengerskare.

Det ønsker flere å lykkes med. En av dem er Apples gamle konkurrent, Microsoft, som blant annet åpnet egne butikker i fjor: Microsoft stores.

mobile merkevarer

06 det SkAl ikke være nødvendig å si det. Du er kan-skje allerede lei av å høre det. Og kanskje er du en av dem som ikke trenger å høre det.

Men mobile enheter – telefoner og nettbrett – er i ferd med å bli de viktigste verktøyene for surfing på Internett. Ikke i jobbsammenheng, men privat. Det stiller krav til deg og den opplevelsen du klarer å gi dine besøkende. Klarer du å oppfylle kravene?

Bevegelige merkevarer

07 jAdA, video vokser jevnt og trutt. Som du kanskje allerede har lest i denne utgaven, blir det stadig vanli-gere at bedrifter bruker video på nett i markedsføringen sin. Det er ingen grunn til å tro at utviklingen kommer til å snu med det første.

Så hvis du ennå ikke har fått med video i årets mar-kedsplan, er det på høy tid. Hva kan dere gjøre på video som bidrar til å øke salget i 2013?

torger bjørnStAd er StrAteg hos PCG Interactive i Oslo og har lang erfaring med sponsing. Han har i mange år vært aktiv i ulike organisasjoner og i idrettsbevegelsen, noe som gir ham bakgrunn fra både giver- og mottakersiden i sponsorsammenheng. Hva kan sponsing bidra med for min bedrift?

– Nesten ingenting hvis du ikke selv er innstilt på å gjøre det som kreves for at det skal bli en vellykket investering. Men hvis du er det, kan sponsing bidra på mange ulike måter.

– Hvis du ser på sponsing som en investe-ring, handler det om at du skal få tilbakebetalt for innsatsen med rente. Sponsingen skal øke omsetningen og fortjensten din. Hvilke bedrifter har noe å tjene på sponsing?

– Alle som er innstilt på å legge ned arbeid i sponsingen, kan ha nytte av det. Det kreves at du investerer både tid og penger. I tillegg til selve sponsorbeløpet bruker mange bedrifter mellom én og halvannen gang så mye penger på kostnader knyttet til sponsingen.

– Om ikke annet så kreves det penger for å igangsette og opprettholde sponsingen.

Det kan for eksempel hende at du får intern kritikk for sponsingen – ”vi skal liksom spare, og så bruker bedriften massevis av penger på sponsing”. Da må du kunne vise internt at sponsingen gir noe tilbake, for eksempel ved å invitere dem du sponser, til bedriften i ulike sammenhenger. Men det må være målrettet, i likhet med alle andre aktiviteter i bedriften.

Hvordan lykkes jeg med dette?

– Du må være veldig flink til å identifisere hvilke sponsoraktiviteter som vil gi noe tilbake. Du må sette deg ned og tenke over hvordan du kommer til å tjene på sponsingen. Du kan høste både materielle og immaterielle gevinster.

– Materielle gevinster handler om å øke omsetningen gjennom sponsingen. Sponsing-en bidrar til at du blir synlig for målgruppen, og at de blir bevisste på at du finnes. Da er det også viktig å velge riktig sponsorobjekt.

– Hvis jeg selger merkeklær, for eksempel Gant eller Lacoste, sponser jeg ikke boksing, men heller tennis eller golf.

Finnes det noen vanlige feil som mange gjør?

– Det er vanlig at den som sponses, ser på det som en gave, eller som betaling for å vise frem en

logo. Det er for enkelt, og det fungerer sjelden. – Det fører til kortvarige samarbeid, og det

gagner ingen. Derfor kreves det investering også fra mottakeren av sponsing – innenfor idretten setter vi ofte av mellom 20 og 30 prosent av bidraget til det.

Hvordan velger jeg hvem jeg skal sponse?

– For å velge riktig må du forberede deg godt og forsøke å finne et sponsorobjekt som du kan ”eie”, noen du kan være en dominerende eller eneste sponsor for. Hvis du blir en av mange sponsorer, får du mindre selvfølgelig effekt av sponsingen.

– Dessuten må du velge et sponsorobjekt som representerer den posisjonen du ønsker at varemerket ditt skal ha. Hva regnes som et godt resultat av sponsing?

– Som et minimum bør du få tilbake 1,5 ganger det investerte beløpet. Da snakker jeg ikke om fancy eller symbolske ting som reiser til Nice eller tilfeldig plasserte reklamebannere, men om ren omsetning. Dette må komme i tillegg til økt kjennskap til sponsorens langsiktige budskap eller logo.

– S I d e 2 2 – – S I d e 2 3 –

lønsomt – men det kreves en strategi med engasjement.

det er i hovedsak TO grunner til at en bedrift SPONSeR: enten gjør de det fordi HJeRTeT forteller dem at det er riktig. eller så

gjør de det fordi det er en SmART INveSTeRING. PCG Interactives Torger Bjørnstad gir her en innføring i sponsing.

– Jeg synes også du kan kreve at sponsor-objektene på en eller annen måte engasjerer seg i bedriften i sponsorperioden. Og det handler om mer enn å holde et foredrag.

– Arbeidet mitt består ofte i å gi kreative råd om hvordan en sponsoravtale kan synlig-gjøres eller brukes internt. Blant annet kan det virke direkte inn på omsetningen.

– La oss for eksempel si at jeg sponser skiløperen Petter Northug, og at han kommer til bedriften min og sier: ”Hvis alle tar trappen i stedet for heisen i to måneder, får en av dere bli med meg til Hawaii på treningsleir”. Hvis det fører til at flere tar trappen, kan bedre kondisjon og oksygenopptak føre til økt effekti-vitet og kreativitet, noe som blir lønnsomt for bedriften.

– Hvis du ved hjelp av slike tiltak kan redusere sykefraværet i bedriften med så lite som 0,5 prosent, kan du spare veldig mye penger hvis bedriften er stor.

– For B2B-bedrifter finnes det en annen god mulighet: Den som sponses av flere ulike B2B-bedrifter, bør tilby sponsorene møteplasser. Slik kan de komme i kontakt med nye kunder eller leverandører – og sponsingen går direkte fra å være en kostnad til å bli en investering.

Sponsing gjør at du kan bli synlig for riktig målgruppe, men det kommer ikke av seg selv.

Torger Bjørnstad

– S I d e 2 2 – – S I d e 2 3 –

Red Bull

Energidrikkprodusenten Red Bull har lenge vært storsponsor av actionsport. Så snart det arrangeres skating, snow-cross, utforsykling eller annen idrett for våghalser, er Red Bull på plass.

Gjennom denne sponsingen har Red Bull gjort actionsport til sin egen plattform. Selvfølgelig finnes det andre sponsorer, og selvfølgelig finnes det arrangementer de ikke sponser, men det er klare koblinger mellom selskapet og denne typen idrett.

Nike

Nikes sponsing av sørafrikanske Oscar Pistorius førte til negativ publisitet etter at han ble mistenkt for å ha skutt og drept kjæresten sin.

Plakaten med Pistorius og teksten ”I am the bullet in the chamber” – ”Jeg er kulen i kammeret” – ble ekstra uheldig fra et PR-synspunkt etter den tragiske hendelsen.

Godteksempel!

Oops!

Tandem utvider kontaktnettet gjennom sponsing

PCG-byrået Tandem Reklame i Trondheim har valgt å sponse en av kundene sine: nyetablerte Senter for tidligmusikk.

Tandem Reklame sponser senteret med kreative tjenester. Blant annet har de jobbet med kommunikasjonskonsept og grafisk identitet.

Gjennom sponsingen får Tandem Reklame kontakter innenfor universitets- og forskningsmiljøet i Trondheim, noe som er verdifullt for reklamebyrået.

UX, eller User experience design, ligger som begrep nær service-design. men mens servicedesign handler om helheten og om å ut-vikle tjenester fra bunnen av, er UX mer spesifikt. det dreier seg ganske enkelt om å skape gode digitale brukeropplevelser.

det er imidlertid vAnSkelig å si nøyaktig hva uX er.

– User Experience er et paraplybegrep. Hva det betyr eller omfatter, har folk ulike oppfatninger om. For enkelte kan det være å lage wireframes, eller det kan handle om brukervennlighet, tilgjengelighet, grensesnittet mellom menneske og datamaskin, interaks-jonsdesign, grafisk design og andre ting, sier James Royal Lawson, digital strateg og uX-ekspert i Beantin Webbkommunikation.

Sammen med Per Axbom, digital rådgiver med vekt på uX i Axbom Innovation, driver han UX Podcast, en podcast som handler om nettopp design av brukeropplevelser. Med den bakgrunnen har sikkert James måttet definere uX mange ganger, og vi ber ham derfor om å gjøre det igjen.

– Jeg pleier å si at uX er det som vises på skjermen og møter menneskene. Det er noe som inngår i alle definisjoner av uX, sier han.

Deretter understreker han at det ikke bare er det som synes, som er viktig.

– Også back end-programmeringen spiller en viktig rolle, for eksempel tiden det tar å laste inn en nettside, eller at en digital app-likasjon fungerer like godt på dataskjermen som på mobilen og nettbrettet, forklarer James Royal Lawson.

Per Axbom tar ordet og nyanserer yt-terligere.

– For meg betyr uX brukerbasert utvikling. Til syvende og sist handler det om å forstå mennesker og menneskers atferd, sier han.

Målet er, ifølge Per, på best mulig måte å oppfylle brukernes behov med de ressursene som er tilgjengelige.

– Nytteverdi, prosess og budsjett er alle viktige faktorer for uX. Det gjelder å finne ut hva som er mulig å gjøre ut fra forutsetnin-gene. Alle kan ikke gjøre alt, og da gjelder det å velge den løsningen som gir mest effekt for pengene, forklarer Per Axbom.

det vrimler Av begreper og moteord innenfor markedsføring og design. Spørsmålet er derfor hvorfor vi skal bruke tid og krefter på uX.

Kanskje er det ganske enkelt fordi uX faktisk kan måles i penger.

– Målet med uX er at du skal levere et bedre produkt til brukeren. Hvis du tenker uX når du utvikler digitale tjenester, kan du for eksempel unngå at det oppstår behov for å gjøre om nettsiden hvert tredje år, sier James Royal Lawson.

Det kan også redusere kostnadene i ut-viklingsfasen.

– Hvis du bruker uX-prinsipper når du utvikler en ny nettside eller tjeneste, kan mange problemer være løst før selve utvikling-en – kodingen – begynner. Det er veldig dyrt å bygge om en ferdig løsning hvis du har gjort noe feil. Med uX slipper du det, forklarer Per Axbom.

Per nevnte brukerbasert utvikling. For uX-spesialisten handler det om grundige forundersøkelser.

– Målet er finne ut hva brukerne ønsker å oppnå, og hvordan de tenker. Før utviklet man ofte en nettside ved å snakke med folk i egen bedrift. Men du kan ikke skape en opp-levelse på samme nivå for brukerne hvis du ikke snakker med dem, forklarer James Royal Lawson.

Ideelt sett kommer uX-spesialisten inn tidlig i prosessen og er en del av prosjektet inntil det er ferdig.

Foto: Charlie Drevstam

– S I d e 2 4 –

Ux gir BrUkeren makten over nettsidene

Målet med UX er at du skal levere et bedre produkt til brukeren. Hvis du tenker UX når du utvikler digitale tjenester, kan du for eksempel unngå at det oppstår behov for å gjøre om nettsiden hvert tredje år.

James Royal Lawson

– Ofte dukker det opp uforutsette problemer under utviklingen, og da er det viktig å kunne håndtere dem, sier Per Axbom.

– Men, legger han til, hvis du skal leie inn en uX-rådgiver, må du sørge for å få klare og tydelige svar på hva nettopp denne rådgiveren faktisk leverer til kunden.

– Det varierer veldig hva rådgiverne til slutt leverer fra seg. Derfor er det viktig å være enige om det før man inngår en avtale om samarbeid, sier han.

Netflix er et eksempel på vellykket uX, ifølge James og Per.

– Tjenesten fungerer like godt på ulike enheter, for eksempel TV, mobil og nettbrett, sier Per Axbom.

– Hvis jeg for eksempel begynner å se en film på mobilen på vei hjem fra jobben og senere kommer hjem og slår på TV-en, kan jeg fortsette der jeg slapp på mobilen, forklarer James Royal Lawson.

Fra et uX-perspektiv finnes det mange gode apper. Men også mange dårlige nett-sider.

– Alle tidsrapporteringssystemer, for eks-empel. Men generelt er det vanskelig å trekke frem gode og dårlige opplevelser. De gode tenker jeg jo ikke over, de er bare gode, avslutter Per Axbom.

– S I d e 2 4 – – S I d e 2 5 –

Ux gir BrUkeren makten over nettsidene

For meg betyr UX brukerbasert utvikling. Til syvende og sist handler det om å forstå mennesker og menneskers atferd.

Per Axbom

– S I d e 2 6 –

Betalingsappen Swish er i ferd med å erobre det svenske bankmarkedet. Med denne appen kan du sende penger fra din

egen bankkonto til en annen persons konto, ganske enkelt ved å taste inn personens mobilnummer i appen. Mange svenske banker har allerede begynt å tilby tjenesten. Appen finnes

for både iPhone og Android.

Swish – enkel betaling via mobilen

Sundsvall Elnät har ca. 28 000 kunder. Likevel er kunnskapen om hva man egentlig betaler for, veldig begrenset.

Mange vet ikke forskjellen på strømleverandør og nettleverandør. Accidens fikk mot slutten av 2012 i oppdrag å lede arbeidet

med å informere om Sundsvall Elnäts kjernevirksomhet: å transportere strøm. I forbindelse med dette fikk byrået også

ansvar for å oppdatere logoen samt utvikle en grafisk profil med tilhørende budskapsplattform.

Accidens samarbeider med Sundsvall Elnät

For mange svensker bød årets Oscar-utdeling på en hyggelig overraskelse, da filmen ”Searching for Sugar Man”, med den svenske regissøren Malik Bendjelloul, vant Oscar for beste dokumentar. Men årets Oscars-utdeling inneholdt også en annen nyhet: For første gang ble nemlig en film basert på nettdugnad (crowdsourcing), kortfilm-dokumentaren ”Inocente”, belønnet med en Oscar.

Det er første gang en film som er delfinansiert gjennom nettdugnad, via nettsiden Kickstarter, har vunnet en Oscar. Også to andre dug-nadsfinansierte filmer var nominert, men de vant ingen priser.

CrowdsourcingDokumentar-Oscar med ny vri

Så stor andel av nettbrukerne har en skjermoppløsning på over 1024 x 768 piksler per tomme.

Dette ifølge statistikk fra W3Cschools.com

Det nyetablerte reklamebyrået PCG Malmö satser stort med mye kraft og entusiasme. Nyrekruttering pågår og målet er å raskt bli en strategisk kompetent arbeidsgruppe som kan hevde seg i den harde byråkon-kurransen i regionen. ”Vi er ikke bare et byrå i Malmö. Vi jobber på tvers av grenser, og Öresundbroen binder oss sammen med kontinentet”, sier Daniel Karlsson, prosjektleder og strateg hos PCG Malmö.

Slide shark er et smidig verktøy for den som vil lage presentasjoner og vise dem på iPad eller iPhone. Du laster ganske enkelt opp en PowerPoint-presentasjon via en nettleser til kontoen din hos tjenesten, og så kan du vise presentasjonen på iPad eller iPhone. Smidigere blir det faktisk ikke.

Slide Shark – smidige presentasjoner på iPad

Norwegian

90%Ikke bare et byrå i Malmö

Kort sagtnyheter i korthet

– S I d e 2 6 – – S I d e 2 7 –

3D-skrivare er på full fart inn. De siste årene har utvikling av denne typen skrivere, som altså kan skrive ut tredimensjonale objekter, gått

i rasende fart. I dag kan du få en avansert hjemmeskriver til rundt 12 000 svenske kroner, men hvis du velger en enklere variant, slipper

du unna med betydelig mindre. 3D-skrivere vekker stor interesse, og det dannes til og med klubber og foreninger som kjøper inn

skrivere som flere deler på. Men det er også mørke skyer i horisonten: Den samme skriveren som kan skrive ut legoklosser til barna, kan

også skrive ut deler som kan brukes til å bygge våpen.

Skriv ut barnas presanger Stadig flere nettbrukere velger nettleseren Chrome, hovedsakelig i stedet for Internet Explorer og Firefox.

I 2013 økte Chromes brukerandel med nesten 10 prosent, mens IE og Firefox opplevde en nedgang på henholdsvis 5 og 6 prosent.

Chrome fortsetter å vokse

Designeren Tobias van Schneider, som holder til i Stockholm, er opphavsmannen til en ny værapp – en app han kaller ”den ærligste og mest menneskelige værappen” som finnes.

Appen er helt klart laget med glimt i øyet og passer neppe for den som har ambisjoner om å bli TV-meteorolog, men morsom er den.

I første omgang finnes ap-pen bare for BlackBerry, men ifølge van Schneider er den sendt inn til godkjenning hos Apple. Forhåpentligvis kan du altså snart laste den ned på din iPhone. Det er usikkert om den vil bli tilgjengelig for Android.

En fucking værapp...

Antall brukere som besøkte nettjenesten Pinterest, ble mangedoblet i 2012. Tjenesten har også blitt en viktig trafikkilde for mange bedrifter, siden brukerne ofte klikker seg frem til e-handelssider og andre bildekilder via Pinterest.

9 millioner i desember 2011 > 48 millioner i desember 2012

Hvem lager mest effektiv reklame – private selskaper eller offentlige virksomheter. Da KAMPANJE gjennomførte sin undersøkelse, ga de Norwegians webreklame toppkarakter med

45 poeng i ”liking”. Kunnskapsdepartementets ”Bli lærer”-kampanje kom på 2. plass.

Norwegian

Reklamebyrået Reklamehuset Stjørdal bytter navn til Tandem Reklame. Bak navnebyttet ligger det en ny, ambisiøs satsing på å styrke byrået og dets tjenestetilbud.

– Vi vil bli det nye nordiske byrået i Trøndelag. Det skal vi bli ved å styrke vår egen kompetanse og ved å samarbeide med resten av PCG, forteller Trude J. Arntsen, byråleder hos Tandem Reklame.

Tandem Reklamehuset Stjørdal blir Tandem Reklame

mest populære i Norge!

Kort sagtnyheter i korthet

Foto: Johan Larsson

– S I d e 2 8 –

maria LutheliusNavn: maria LutheliusTittel: Tekstforfatter og prosjektlederArbeidsplass: PCG StockholmÅr i bransjen: 25eksempler på kunder: Svenskt Näringsliv Försäkringsinformation, Skandia, Previa, Prebad, djurgårds-linjen, Ahlsell.Utenom jobben: Gjerne i ridehuset, der hun henter ny energi.morsom anekdote: maria delfinan-sierte stallplassen til hesten sin ved å skrive månedlige kronikker for Hästmagazinet. Nå skriver hun i Hästmagazinet bare fordi det er gøy.

Problemløser med kvass penn

– S I d e 2 8 – – S I d e 2 9 –

Hei, maria Luthelius! du er tekstforfatter hos PCG Stockholm. Hva driver en tekstfor-fatter egentlig med?

– Jeg er den i arbeidsgruppen på reklamebyrået som skriver tekster. Men før jeg kommer så langt, er det mye annet som må gjøres. Jeg sit-ter i møter med kunden, gjør mye research og utarbeider forslag til mulige kreative løsninger på kundens problem sammen med de andre i arbeidsgruppen.

Hva innebærer ”kreative løsninger”?

– Ofte er det de løsningene som ikke er de mest åpenbare. Å være kreativ handler om å se et problem fra andre vinkler enn forventet.

– La oss si at en kunde kommer til oss og har en idé om å lage en brosjyre. Når vi så gjør vår research og diskuterer ideer, oppdager vi kanskje at det ville være mer lønnsomt å satse på opplæring av selgerne i bedriften.

– En kreativ løsning kan også handle om måten noe presenteres på, i tekst og form. Du kan si ting på ulike måter, og noen er mer ef-fektive enn andre.

Hvordan kommer du frem til disse løsningene?

– En viktig del av jobben min er å stille spørs-mål. Ved å gjøre det går det an å komme frem til det jeg kaller det virkelige problemet – og det er ikke alltid det samme problemet som kunden selv ser.

– Dette er noe mange kunder ikke er forberedt på. De kommer som regel og sier at de vil ha en brosjyre, i stedet for å legge frem problemet og be om en løsning.

Hva gjør deg til en god tekstforfatter?

– Jeg er nysgjerrig, nøye og tåler stress. Det viktigste er å være nysgjerrig på kunden og kundens verden.

– For å bli en god tekstforfatter må du dessuten kunne skrive. Det er en kontinuerlig læreprosess. Da jeg for mange år siden gikk ut

av reklameskolen Berghs, kunne jeg egentlig ikke så mye, men i løpet av årene har jeg lært mer. Og jo mer jeg jobber, jo mer lærer jeg.

Hva betyr ”å kunne skrive” – hva er det du kan som andre ikke kan?

– Mye handler om å forenkle og å gjøre tek-sten tiltalende. En god tekst vekker interesse og kan føre til at leseren tenker ”dette skal jeg jammen gjøre”.

– Dessuten tror jeg det er som med mu-sikalitet. De fleste har det i seg, men for å bli veldig flink må du øve. Jeg har øvd i 25 år.

– Noe annet som kjennetegner en god skribent, er at det finnes en personlig stemme i teksten, et personlig språk.

Hva er god reklame?

– God reklame er smart og tar mottakeren på alvor. Som reklameskaper handler det om å løse oppgaven på best mulig måte. Hva som er den beste måten, vil variere. Vi må ikke gjøre ting av gammel vane, det må ligge en tanke bak hver løsning og hver del av en løsning.

– Å gjøre ting av gammel vane innebærer at du ikke tar kunden på alvor. Jeg mener det er viktig å ta kundene på alvor, og jeg ønsker virkelig at de skal fremstå på best mulig måte.

Hvordan har reklamen endret seg i senere år?

– På én måte er det vanskeligere i dag. Da jeg begynte med reklame, var det ofte side 3 i Dagens Nyheter og en reklametavle som gjaldt. Det var nok til å synes og til at folk skulle snakke om det. I dag finnes det så mange flere kanaler og et enormt tilbud.

– Samtidig finnes det også mye større mu-ligheter. Du kan for eksempel sende direkte reklame til alle som har en rød Volvo og bor i en bestemt gate.

– Til sammen stiller dette større krav til oss som skaper reklame. Vi må ha kunnskap til å håndtere alle kanaler og tilbud og samtidig dra nytte av alle nye muligheter.

Ofte er det de løsningene som ikke er åpenbare – som gir det beste resultatet. I den kreative prosessen må vi se utfordringen fra uventede vinkler.

Moramast ville oppdatere produktkatalogen sin. – Nja, tenkte vi, som visste at de snart skulle feire 40-årsjubileum. Ville det ikke vært morsommere å lage en bok? De så spørrende på oss – og hva skulle den så handle om? Belysningsstolper, selvfølgelig!

Prosjektleder: Ellinor AlicessonAD og fotograf: Johan LarssonTekst: Maria Luthelius

Svenskt Näringslivs hjemmeside med forsikringsinformasjon til arbeidsgivere trengte å fornyes og få mindre fokus på kurs. Det ble en helt ny side: ny form, ny teknologi og nye tekster. Nå får arbeidsgiverne matnyttig informasjon om hva de må gjøre og tenke på når det gjelder forsikringer for de ansatte. – Det var virkelig et omfattende manusarbeid. Jeg tror jeg skrev rundt hundre sider, forteller Maria Luthelius.

Prosjektleder: Björn MelinAD: Jimmy FridsénTekst: Maria Luthelius

Installasjonsselskapet Incoord trengte nye medarbeidere, samtidig som de ville styrke sitt image, både internt og eksternt. Vi foreslo at Incoord burde henvende seg til folk på t-banen, siden kontoret lå i Mörby Centrum. Incoord var ikke på jakt etter hvem som helst, så det måtte bli en tøff kampanje. Temaet ble: Har du det som kreves?

Prosjektleder: Bosse ErikssonAD: Johan WigTekst: Maria Luthelius

Noen eksempler fra porteføljen:

Problemløser med kvass penn

Still følgende SpørSmål til en administrerende direktør, en markedsfører, en reklameskaper eller en medierådgiver: Hvis målgruppe er svaret, hva blir da spørsmålet?” Svaret du får, er garantert av typen ”Ehh, hva da?”. Få ting i markedsføringens verden er så selvsagte og tas så for gitt som målgrupper. Målgrupper, det er bare noe man har. Det er som å spørre fisken om vann. Den kan ikke

svare på hvordan man kan forstå vann, siden den lever i vannet. Man kan ikke vurdere et system man selv er en del av.

Du kjenner deg sikkert igjen i følgende: ”Tenk, pappa, at så mange hermer etter oss!” sa familiens yngs-temann for noen år siden. ”Etter at

vi kjøpte en Hyundai Santa Fe, er det mange andre som også har gjort det.” En smigrende tanke, men det var vel strengt tatt ikke slik det hang sammen.

Et annet eksempel, denne gang en uttalelse fra min svigerfar: ”Det er helt utrolig. Dagen etter at jeg prøvde en seng fra Hästens,

så begynte Hästens med an-nonsering.” Jeg svarte: ”Tror du virkelig at det stemmer?”. ”Tja, hva vet vel jeg? Men jeg

har i alle fall ikke sett reklamen før!” Er det ikke ofte også slik at alle mager du ser, blir veldig gravide i det øyeblikket du ser den blå streken på Clearblue-testen, eller hvis streken ikke dukker opp? Det disse eksemple-ne tydelig viser, er at: Vi ser ikke det vi vil se, vi ser det vi kan se. Det vi ser av alt det som tref-fer netthinnen vår, er ikke styrt av viljen vår. Det som påvirker hva vi ser, er hva som opptar oss. Hvis vi hele tiden tenker på å bli gravide, legger vi merke til andres mager. Hvis vi har kjøpt oss en Santa Fe, ser vi andre slike biler. Svigerfars øyne har nok blitt truffet av lyset fra mange av Hästens’ annonser, men han så dem ikke før han hadde prøvd sengen selv. Vi ser ikke med øynene. Vi ser med hjernen, og hva vi ser ved hjelp av hjernen, avhenger av hva som opptar oss. Det er akkurat slik det er.

Dette får, eller burde få, konsekvenser for oss som jobber med markedsføring.

Det er ikke hvor mye vi tjener, som avgjør hva vi ser. Ei heller vår sivilstand, eller hvilken utdanning eller hvilket postnummer vi har. Det spiller ingen rolle om vi foretrekker viner fra den nye verden, om vi er kollektivister eller individualister, hvilke verdier vi har, om vi helst spiser vegetarisk, eller om vi kjører BMW eller Volvo. Heller ikke jobben vår sier noe om hva som opptar oss. Personalsjefer ser ikke bedriftens utfordringer på samme måte bare fordi de er personalsjefer, eller fordi de er ”beslutningstakere i økonomiske spørsmål”. Det er som sagt hva som opptar oss og tankene våre, som avgjør hva vi kan se. Derfor må vi tenke annerledes når det gjelder målgrupper. I stedet for å dele inn mennesker etter formelle kriterier, for eksempel sosioøkonomiske eller demografiske faktorer, verdier, livsstil eller psykografiske variabler, må vi komme nærmere kundene våre eller rettere sagt markedet vårt. De vi som markedførere må finne ut noe om, er de personene vi vil at skal bli våre kunder.

Kanskje er det så enkelt som at vi må begynne å forstå menneskers resonnementer og motiver i stedet for å spørre hvilke biler de kjører, og hvilke partier de stemmer på. Vi må forstå dem – hva de ønsker i livet, hvilke ver-dier de prøver å skape – kanskje med hjelp av oss og/eller konkurrentene våre. Vi må skaffe oss denne forståelsen, men det gjør vi ikke gjennom tradisjonell kartlegging eller spørre-undersøkelser. Vi må gå ut og møte dem, lytte til dem, stille spørsmål av typen ”Hva mener du, da?”. Gjør vi det, kommer vi til å se nye mønstre og en ny type målgrupper. Det er va-riasjoner i de kommunikative forutsetningene vi må prøve å fange opp. Jeg velger å kalle dem kommunikative målgrupper. Men det krever at vi tar oss tid til å møte menneskene i markedet vårt, i stedet for bare å måle dem. Det er gjennom å møte dem – og fremfor alt å lytte til dem – at forståelse er mulig. Det er gjennom denne forståelsen vi selv vil kunne skille mellom hva vi vil si, og hva vi bør si.

kronikkSigge BirkenfalkDoKToRGRADSSTUDENT VED HANKEN SVENSKA HANDELSHöGSKoLAN, HELSINKIsigge.birkenfalk@hanken.fi

– S I d e 3 0 –

Hvis målgruppe er svaret, hva blir da spørsmålet?

– S I d e 3 0 –

norge

Bergen PCG Bergen Skuteviksboder 17 +47 92 43 43 00Brønnøysund Prinfo Rønnes Havnegata 32 +47 75 00 91 50Haugesund DHR Saga Oasen Storsenter 3 etg. Austbøveien 16 +47 52 84 54 84Haugesund PCG Skarpsinn Oasen Storsenter 3 etg. Austbøveien 16 +47 98 45 81 00Haugesund Nils Sund Trykkeri Fjellveien 1A +47 52 70 33 70Horten Prinfo Unique Bromsveien 5 +47 33 02 01 00Kongsberg Prinfo Vanberg Myntgaten 9 +47 32 72 51 50Larvik Prinfo Unique Borgejordet 21 +47 33 13 22 00Mosjøen Prinfo Rønnes Kirkegata 22 +47 75 17 53 00Nordfjordeid InMedia Øyane 11 +47 57 88 56 80Oslo PCG Interactive Sagveien 21A +47 22 38 70 58Oslo PCG Oslo Sagveien 21A +47 22 38 70 50Rosendal Prinfo Media Kyrkjevegen 50 +47 53 47 02 40Sandvika Prinfo Profflink Hamang Terrasse 55 +47 67 55 03 92Sofiemyr Prinfo Kolbotn Sofiemyrveien 4 +47 66 89 29 80Stjørdal Tandem Reklame Teglgata 5 +47 92 62 93 97Stord Ibox Reklamebyrå Bjellandsvegen 92 +47 53 45 67 50Ølen Grafisk Idé Sentrum +47 53 76 60 80

Sverige

Alingsås BlowUp Verkstadsgatan 4 +46 322-194 02Anderstorp Prinfo Anderstorp Allégatan 47 +46 371-58 89 00Bollnäs Prinfo I&N Skidvägen 5 +46 278-63 65 00Gävle PCG Gävle Drottninggatan 34 +46 26-420 68 00Jönköping Fru Berg Brunnsgatan 24 +46 36-30 51 20Malmö Prinfo Grafiskt Center Stortorget 8 (Lejonetpassagen) +46 40-650 97 00Malmö PCG Malmö Stortorget 8 (Lejonetpassagen) +46 40-650 97 13Oskarshamn Fru Berg Varvsgatan 14 +46 491-76 96 50Stockholm PCG Stockholm Holländargatan 21A +46 8-441 86 80Stockholm Fru Berg Östgötagatan 67 +46 70-728 28 22Sundsvall Accidens Östra Långgatan 3 +46 60-64 70 70Vetlanda Fru Berg Östra Nygatan 19 +46 383-56 61 10Virserum Prinfo Bergs Verkstadsgatan 3 +46 495-24 94 80Vårgårda Prinfo Vårgårda Parkgatan 16 +46 322-66 70 60Vårgårda Studio´81 Parkgatan 16 +46 322-64 40 80Växjö Fru Berg Kungsgatan 6 B +46 470-57 13 10Örebro Prinfo Welins Dialoggatan 10 +46 19-25 44 00

danmark, Finland & lettland

Helsingfors Kaktus Sjömansgatan 26 +358 9 681 18 20Köpenhamn Integral Bredgade 20 +45 33 11 26 00Riga Balthaus Poligrafija Lauvas street 9 +371 67 28 38 39

Reklamebyrånettverket PCG har som ambisjon å være ledende innen mar-kedskommunikasjon i Norden. Sammen med våre kunder bidrar vi hver dag til å skape varige verdier. Med lokal forankring og et integrert kompetansenett-verk er vi din beste partner – uansett hvilken bransje du tilhører, eller hvilken del av Norden du definerer som ditt marked.

Du finner våre PCG-kontorer i byer som København, Stockholm, Malmö, Oslo og Bergen, men også på mindre steder som Jönköping, Gävle, Nordfjor-deid, Haugesund og Stjørdal.

Les mer om Prinfo’s nettverk av Reklamebyråer www.pcgnordic.no

Prinfo Communication Group er Nordens største nettverk av kommu-nikasjonsbyråer. Vi kan hjelpe deg med alle dine markedsføringsbehov, og vi behersker alle typer produksjon, innenfor både trykte og digitale medier. De fleste av kundene våre er mellomstore bedrifter som dekker noen av eller alle sine markedsføringsbehov via oss.

Vi er der du er – og der kundene dine er.

Les mer om Prinfo Communication Groupwww.prinfo.no

Det er vi som sender ut magasinet:

HÖGSKOLAN FÖR LÄRANDE OCH KOMMUNIKATION (HLK) är en av fyra fackhögskolor vid Högskolan i Jönköping. På HLK finns utbildningar för dig som vill arbeta som lärare, med information, marknadsföring och journalistik, inom internationellt arbete eller med personalfrågor. Välkommen till oss! Läs mer om HLK.

Läs mer påhlk.hj.se

LUST ATT LÄRA

HÖGSKOLAN FÖR LÄRANDE OCH

KOMMUNIKATIONHÖGSKOLAN I JÖNKÖPING

Fru

Ber

g