CITTASLOW-PROSJEKTETFOR LEVANGER

FORSTUDIERAPPORTSEPTEMBER 2002

I n n h o l d s f o r t e g n e l s e :

1. INNLEDNING • Formålet med forstudien • Mandat og organisering

2. BAKGRUNNEN FOR ARBEIDET MED CITTASLOW • Søknad til Landbruksdepartementet om støtte til å utrede medlemskap • Studietur til Italia • Søknad om status som pilotkommune for miljøvennlig byutvikling

3. HVA ER CITTASLOW • Hovedprinsipper / kriterier • Målsettinger for medlemmene i bevegelsen

4. LEVANGER SOM CITTASLOW • Levanger vurdert ut fra hovedprinsippene / kriteriene • Muligheter / utfordringer

5. MEDLEMSKAP I CITTASLOW-BEVEGELSEN • Søknadsprosedyre • Plikter og rettigheter som medlem

6. NORDISK MODELL FOR CITTASLOW • Etablere et nordisk nettverk • Utvikling av en nordisk modell

7. VIDEREFØRING – KONKLUSJON • Medlemskap i Cittaslow-bevegelsen • Forprosjekt for Cittaslow

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 2

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 3

1. INNLEDNINGFormålet med forstudienLevanger formannskap behandlet på møte 08.05.02, sak 55/02, spørsmålet om ”Utvikling av et Cittaslow-prosjekt i Levanger og Cittaslow-bevegelse i Norden”. Formann-skapet vedtok i den sammenheng mandat og organisering av prosjektet. Prosjektet var tidligere vedtatt gjennomført etter PLP-metodikken (prosjektlederprosessmetodikken). Denne er som følger:

Denne rapporten er en samlet tilbakemelding fra arbeidet med forstudien og vil danne grunn-laget for politisk behandling og vedtak om videreføring av prosjektet.

Hovedformålet med forstudien er å vurdere om Levanger skal søke om medlemskap i Cittaslow-bevegelsen og delta med de plikter og rettigheter dette medfører. I tillegg vil forstudien vurdere om Levanger bør ta på seg en ledende og koordinerende rolle for å danne et nordisk Cittaslow-nettverk og delta i utviklingen av en nordisk modell for Cittaslow.

Forstudien skal videre komme med forslag til videreføring av prosjektet, forslag til organisering og nansiering av arbeidet.

Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Linje-organisasjon

Prosjekt-organisasjon

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 4

Mandat og organiseringFormannskapet vedtok 08.05.02 følgende mandat for forstudien:

a. Lage en prosjektplan som viser hvordan forstudiet vil arbeide for å løse oppgaven/mandatet

b. Gjennomgang av Cittaslow-kriteriene for bevegelsen i Italia med en kort vurdering av; - status m.h.t. Levanger - muligheter/utfordringer for Levanger - kriterienes viktighet/overføringsverdi for evt. Cittaslow i Levanger og Cittaslow-bevegelse i Norden

c. Identisere andre aktuelle kriterier for deltakelse i en Cittaslow- bevegelse i Norden

d. Utarbeide forslag til kriterier for deltakelse i Cittaslow-bevegelse i Norden

e. Forslag til navn på den nordiske bevegelsen

f. Opprette kontakter med 3-4 byer/steder i Norden (minst 1 i tillegg fra Norge)

g. Opprette kontakt med forsknings-/fagmiljøer for utvikle en bevegelse i Norden

h. Avklare ”roller” i en evt. videreføring av prosjektet; - kommunen (pol. og adm.) - innbyggerne - næringslivet - lag og foreninger

i. Forslag til organisering av det videre arbeidet for å skape eierforhold til prosjektet og utvikle en Cittaslow-kultur blant; - innbyggerne - næringslivet - lag og foreninger

j. Undersøke mulighetene for prosjektstøtte i det videre arbeid med Cittaslow i Levanger og Cittaslow-bevegelse i Norden med Levanger som koordinator.

k. Forstudie skal avsluttes med en rapport som skal danne grunnlaget for et vedtak i kommunen om Levanger skal bli en Cittaslow-by og med forslag til organisering av det videre arbeid, forslag til forprosjekt/ forprosjekter og nansiering av disse. Rapporten skal også kunne danne grunnlag for søknader om økonomisk støtte til prosjektet.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 5

Det ble vedtatt følgende organisering av forstudiearbeidet:

2. BAKGRUNNEN FOR ARBEIDET MED CITTASLOWSøknad til Landbruksdepartementet om støtte til å utrede medlemskapOrdføreren i Levanger ble av radioprogrammet ”Midt-Nordisk Råd” 18.05.01 utfordret om han ville at Levanger skulle bli en Slow City – kommune. Ordføreren tok i mot utfordringen og stilte seg positiv til Levanger som Slow City.

Sommeren 2001 ble informasjon og artikler om Slow City innhentet. Det ble skaffet til veie et omfattende materiale om hva Slow City sto for og hvem som var deltakere i bevegelsen. Det styrket ytterligere interessen for å gå videre med Levanger som første Slow City-kommune i Nord-Europa.

Etter en viss forhåndskontakt ble det i august 2001 sendt en søknad til Landbruksdepartementet om støtte til å utrede medlemskap i Slow City-bevegelsen. Det ble søkt om tilskudd på kr. 110.000 fra departementet og med en tilsvarende egenandel fra Levanger kommune. Midlene skulle dekke informasjonsinnhenting, studietur og besøk hos Slow City-bevegelsen i Italia, utarbeiding av rapport og oppfølging.

Søknaden ble behandlet etter at Statsbudsjettet for 2002 var vedtatt. I februar 2002 mottok kommunen beskjed fra SND om at det omsøkte beløp var innvilget. Det ble så fremmet en sak for formannskapet 13.03.02 om organisering av arbeidet med Slow City og en foreløpig prosjektgruppe ble etablert.

Referansegrupper• Historielaget -• Naturvernforbundet -• HiNT -• Ytterøyutvalget -• ” Nordens grønne belte”/ Miljøledelse -• Trygge lokalsamfunn -• Politiske partier -• Repr. res.enh.ledere skole/barnehage -• Miljøheimevernet -

Kontaktgruppeforsknings-/fagmiljøer• NTNU - Per Morten Schiefloe

Prosjektgruppe• Prosjektleder - Hans-Fredrik Donjem• Repr. teknisk saksbehandling - Johannes Bremer• Repr. Landbruk - Ingun Sivertsen• Repr. Kultur - Odd Håpnes• Markedsplassen - Lars Edv. Hoff• Handelsstanden - Trond Hattrem• Bondelaget - Liv Hokling Tunset• Lavanger Museum - Line Stallvik• Elevrådet Levanger vgs - Ordfører og prosjektansvarlig deltar påprosjektgruppas møter

OppdragsgiverFormannskapet

ProsjektansvarligAlf Birger Haugnes

StyringsgruppeNæringsstyret

ProsjektlederHans-Fredrik Donjem

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 6

Studietur til ItaliaEtter kontakt med leder av Slow City-bevegelsen, ordføreren i Greve in Chianti, Paolo Saturnini, ble det gjennomført en studietur til denne kommunen 21. – 24. mars 2002. Deltakere på turen var 4 representanter fra Levanger kommune, 1 representant fra næringslivet og 1 representant fra Handelsstandsforeningen. Alle var medlemmer av prosjektgruppen. I tillegg var mediarepre-sentanter fra Nord-Trøndelag til stede for dekke besøket.

Ved oppholdet i Greve in Chianti kk vi en bred innføring i arbeidet med Slow City. Koordinator for bevegelsen, Alberto Montebello, holdt et instruktivt foredrag om idegrunnlaget og hovedprinsippene bevegelsen bygde på. Navnet på bevegelsen skulle være språk-nøytralt og het således ikke Slow City, men Cittaslow. Det blir der-for benyttet i fortsetningen.

Fra Cittaslow-bevegelsen kk Levanger en stor utfordring. Dersom vi gikk inn for medlemskap i bevegelsen, burde vi etablere et nordisk nettverk med 3-4 kommuner som sammen med bevegelsen utviklet en nordisk modell for Cittaslow. Levanger måtte være en på-driver i et slikt arbeid.

Søknad om status som pilotkommune for miljøvennlig byutviklingVåren 2002 la regjeringen frem St. meld. nr. 23 (2001-2002) om ”Bedre miljø i byer og tettsteder”. Stortingsmeldingen gikk direkte inn på samme idegrunnlag som hovedideene med Cittaslow. I meldingen legges det vekt på en helhetlig by- og tettstedspolitikk. Det heter her:

Regjeringen vil legge til rette for: • Trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen • Funksjonelle og attraktive byer og tettsteder for et konkurransedyktig næringsliv • Bystrukturer og bymiljø som stimulerer til helsefremmende livsstil • Et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem med sterkere satsing på kollektiv- transport, sykling og gange • Byer og tettsteder som ivaretar natur- og kulturmiljøet

Det ble tatt kontakt med Miljøverndepartementet og avtalt et møte. Et møte med representanter fra departementet og kommunen ble holdt 07.06.02. Levanger kommune orienterte der om sitt arbeid med Cittaslow og Cittaslow-prosjektet som var startet opp. På møtet ble Levanger oppfordret til å søke status som pilotkommune i miljøvennlig byutvikling.

Et utkast til søknad ble oversendt departementet 19.06.02 og formell søknad ble sendt 08.08.02. I søknaden er det også trukket frem den utfordring vi kk i Italia med å etablere et nordisk nettverk. Det bes her om bistand til kontakt med Nordisk Ministerråd for å løse denne oppgaven.

Sommeren 2002 kk dessuten Levanger kommune forespørsel om å delta som ”Foregangskom-mune i Lokal Agenda 21”. Levanger var en blant 20 kommuner som var plukket ut. Formann-skapet behandlet forespørselen 14.08.02 og vedtok:Levanger Kommune aksepterer invitasjonen til deltakelse i programmet ”Foregangs-kommuner i Lokal Agenda 21” . Arbeidet samordnes med kommunens arbeid med Cittaslow-prosjektet og interreg-prosjektet om miljøsertifisering av kommuner og bedrifter i regionen.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 7

3. HVA ER CITTASLOWHovedprinsipper / kriterier

Cittaslow er ikke en klubb for vakre byer. Det er et nettverk for byer som ønsker å utvikle seg og møte utfordringer med livskvalitet. Man ønsker å reektere over det og drøfte det. Man skal ikke være redd for å gå nye veger.

Man skal se fremover og vidt. Nettverket skal omfatte små og store byer, gamle og nye, rike og fattige, i nord og i sør. Man tar noen skritt fremover ved at byene møtes og drøfter utfordringene.

Logoen overfor er bevegelsens logo. Den har som undertittel:

Internasjonalt nettverk for det gode liv i byer.

Bevegelsen ble stiftet i juli 2000 da 33 byer møttes og skrev under på et medlemscharter som grunnlag for bevegelsens arbeid. Bevegelsen består i hovedsak av italienske byer, men en by i Kroatia og en i Tyskland har sluttet seg til bevegelsen.

Initiativet til dannelsen av Cittaslow ble tatt av organisasjonen ”Slow Food” som ble etablert i1989. Slow Food var en reaksjon mot de raskt voksende Fastfood-kjedene som dukket opp, der maten var standardisert og ensartet. Slow Food skulle derimot ta vare på og markedsføre lokale mattradisjoner. Organisasjonen har i dag over 70 000 medlemmer i 42 land.

For Cittaslow-bevegelsen var utgangspunktet den standardisering og enretning byutformingen etter hvert har tatt, med like fasader, samme butikkjeder, samme vareutvalg og reklame. Byene blir mer og mer ensartet og homogene. Forskjellene blir visket bort, og byenes særpreg blir borte.

Et av målene for Cittaslow-bevegelsen er å ta vare på mangfoldet og det særtrekk hver by har. Hovedmålet er å bedre livskvaliteten til innbyggerne og skape identitet til byen og det stedet byen ligger.

Cittaslow-bevegelsen bygger på nedenstående hovedprinsipper / kriterier som er nedfelt i bevegelsens medlemscharter:

1. Miljø. Det legges et dynamisk miljøbegrep til grunn. Ikke bare bevare ting slik som de er. Man må planlegge noe hver dag, og så må man handle. Det skal være en gjennomtenkt handling, og man skal tenke fremover. Lysforurensningen er et eksempel. Med all lyssetting glemmer man å se på stjernene.

2. Infrastruktur. Vi er stadig opptatt av å skape nye infrastrukturer, for eks. veger. Her bør man imidlertid legge følgende loso til grunn: Utnytte heller det man har, fremfor å skape nye strukturer.

3. Ny teknologi. Man må forholde seg til dette. Det kan både være et problem, men det kan også gi muligheter. Man kan bl. a. benytte internett fremfor annen mer fysisk kommunikasjon. Studier viser at ere nå snakker armensk på grunn av internett. Flere snakker sitt eget språk. Man er ikke for eller mot globalisering. Men man ønsker ikke McDonald. I stedet vies det lokale kjøkken stor interesse. Lokale produkter har vist seg å blomstre opp.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 8

4. Typiske lokale produkter. Mat- og håndverkstradisjoner er viktige for byenes kultur. De skaper identitet. Det gjelder å skape en god fremtid. Det er å skape en verdi for samfunnet.

5. Gjestfrihet. Dette er fundamentalt i Cittaslow – mer som en religiøs forpliktelse. I dag er det ofte spørsmål om kommersialisering og betaling. Vi må bli mer sym- patisk. Møter mellom ulike kulturer er positivt. Det fører til mer rikdom totalt sett.

6. Bevissthet. Hele kommunen må engasjeres. Turisme er en utfordring for alle. Man snakker ikke om turisme og turister, men om gjester som er på visitt. Man må ha hele befolkningen med på Cittaslow.

Målsettinger for medlemmene i bevegelsenDe ovenstående hovedprinsipper / kriterier er generelle for bevegelsen. Disse må derfor for hver enkelt by omsettes til konkrete målsettinger som byen må arbeide for å oppnå. Byene som blir medlemmer må forplikte seg å følge opp disse målsettinger og vil bli kontrollert m.h.t. oppfølgingen av bevegelsen.

Utformingen av målsettinger skjer ved et samspill mellom bevegelsen og medlemskommunene, der man kommer frem til enighet om et sett av målsettinger.

Målsettingene kan gå på ulike ting fra fysiske tiltak til bevisstgjøring og involvering av innbyg-gere, lag og organisasjoner. I intervjuer med bevegelsens leder er det gitt eksempler på slike målsettinger og tiltak. Det kan for eks. dreie seg om forbud mot bruk av neonreklame, forbud mot støyende kjøretøyer og bilalarmer, fysiske tiltak for å bedre grønnstrukturen, bygging av gang- og sykkelveger og bedring av parkeringstilgjengeligheten. Det legges spesiell vekt på økologiske trakksystemer i og omkring byene.

Parkering skal være mindrestressende ved at det er tilrette-lagt for det. Fra parkeringen skal det være lett tilgjengelige gangveger til bykjernen. By-kjernen gjøres mer avslappendeog menneskevennlig med bil-frie områder.

Videre skal man fremmeøkologisk landbruk. Det bør etableres for eks. et besøks-senter for lokale mattradisjoner og lokalt håndverk. Cittaslow-bevegelsen vil også vektleggede rike kulturelle, kulinariske og kunstneriske lokale tradisjoneri hver by.

Målsettingene går således på ulike sider ved det gode liv i by og må altså spesifiseres for hver enkelt medlemskommune.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 9

4. LEVANGER SOM CITTASLOWLevanger vurdert ut fra hovedprinsippene / kriterieneLevanger er den kommune i Nord-Trøndelag med lengst bytradisjoner. Allerede i 1836 kk kommunen bystatus av kong Carl Johan. Byen ble gradvis utbygd som et bysenter på Innherred. Byen ble bygd opp etter kvadraturmønster (Byplan av 1846 av major Sejersted) slik som vi nner det i de eldre større byer. Dette er beholdt etter bybranner på 1800-tallet. Den siste bybrann fant sted i 1897 og la nesten hele byen i ruiner. Etter brannen ble byen bygd opp igjen etter samme bystruktur, men med et gjennomgående parkdrag (branngate) fra sjøen til jernbanen. (Øvre og nedre park og øvre og nedre torg). Flere av bygningene i sentrum består fortsatt fra gjenoppbygningen etter brannen.

Levanger sentrum framstår i dag som idyllisk småby med vesentlig innslag av trehusbebyggelse med en særegen arkitektur: avkuttede hjørner og spir/tårn. Det nnes ere bøker som beskriver særpreget for bebyggelsen i Levanger sentrum. Det er sagt at svenske turister kommer til Levanger for å se hvordan ”småstader” i Sverige tidligere så ut. Levanger har således et unikt bygningsmiljø og en særpreget bystruktur. Sentrum har på den ene side direkte atkomst og beliggenhet til sjøen og Sundet og avgrenses i sør av Levangerelva. Sentrum danner en halvøy mellom Sundet og elva.

I reguleringsplan for sentrum og i kommunedelplan sentrum har man lagt opp til å ta vare på og videreutvikle det særpreg sentrum representerer. Dette er også satt som mål og strategi i Strategisk Næringsplan. I handlingsplanen til Strategisk Næringsplan for 2001 er arbeidet med et forprosjekt for søknad om medlemskap i Cittaslow-bevegelsen tatt med som en viktig aktivitet.

Det har i ere år vær arbeidet med gode gang- og sykkelvegforbindelser både internt i sentrum, men også mellom omgivelsene og sentrum. Dette arbeid er kommet langt og det er snart etablert en egen gang- / sykkelvegforbindelse mellom Magneten kjøpesenter – Sentrum og høgskolesenteret på Røstad. En egen elvepromenade langs Levangerelva er etablert. Den vil knyttes sammen med det øvrige gang- og sykkelvegnettet og binde sentrum enda bedre sammen i dette vegnettet.

Kirkegata og Øvre Torg er gjennom de siste år blitt rustet opp. I Kirkegata er det sammen med opprustingen av kjørebanen plantet trær i gata. Øvre Torg er gitt ny belegningsstein.

Ved Sundet er det etablert gjeste-brygge for småbåter. Besøk frasjøsiden kan således nne sted helt inn i sentrum av byen.

Det har også vært arbeidet med åfå til en gågate i sentrum uten at det hittil har lyktes. Arbeidet med å etablere en miljøgate i Håkon den godes gate er imidlertid i gang.Ved enkelte anledninger er imidler-tid enkelte gater og sentrale strøk avstengt for biltrakk. Kirkegata stenges når det arrangeres ”Grønn gate” i juni. ”Grønn gate” er en presentasjon av landbruket i Levanger og byr også på presentasjon av lokale råvarer og matretter. Likeledes er store deler av sentrum fri for biltrakk i forbindelse med de to martnas-arrangementene vi har i Levanger i august og mars.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 10

I denne sammenheng bør især Marsimartnan spesielt trekkes frem. På mange måter er den grunnlaget for at Levanger ble etablert som et handelssted. Levanger var en av de viktigste markedsplasser for øst-vest-handelen mellom Norge og Sverige i ere hundre år, sannsynligvis mer enn tusen år. Det kunne være over 2000 hester som kom med varer over fjellet fra Jämtland som ble solgt og byttet i varer fra Trøndelag, spesielt salt og sk. Det var samtidig et stort heste-marked der hester ble omsatt. Det er bakgrunnen for at hesten er i Levangers kommunevåpen. Markedshandelen fant sted i to perioder på året; i mars og før jul.

Tradisjonen med Marsimartnan ble tatt opp igjen i 1989 etter å ha ligget nede etter krigen. Det har vist seg å være en vellykket satsning, der kontakten medJämtland og forbøndene igjen er etablert. På Marsi-martnan er det lagt vekt på at lokale mattradisjoner og lokalt håndverk.

En spesiell begivenhet under Marsimartnan er Marsi-natt-arrangementet. Da inviteres innbyggerne til å gå i fakkeltog gjennom sentrum. Alle gatelys, reklamelys og lys i bygningene slås da av. Rundt i sentrum langs gatene stiller frivillige lag og organisasjoner opp med tablåer med musikk og drama. Det skjer noe under hele vandringen i fakkeltoget. Ikke minst viktig er det at tiden er satt tilbake til århundreskiftet rundt 1900. Det gjelder både klesdrakter og annet utstyr. Arrangementet samler rundt 4-5000 deltakere totalt. Levanger kommune har også vært oppatt av å få til en skiltplan for sentrum. Store, prangende skilt skal unngås. I samarbeid med gårdeierforeningen er man blitt enig om felles nummerskilt på hus og gater. Det er i dag ingen prangende neonskilt i sentrum.

Vi nner heller ingen fastfood-restaurant i sentrum. Ingen av de større fastfood-kjedene er etablert i Levanger.

Totalt sett skulle mye ligge til rette for å etablere Levanger som Cittaslow.

Muligheter / UtfordringerMålsettingerEt viktig steg på vegen mot medlemskap i Cittaslow-bevegelsen er å utforme målsettinger for Levanger på grunnlag av hovedprinsippene for Cittaslow. Dette arbeid må skje i nært samarbeid med representanter fra bevegelsen og bygge på de erfaringer man har fra andre byer. Målsettingene må omfatte både fysiske og immatrielle forhold. Det kan dreie seg om alt fra gatebruksplaner til engasjementet fra lag og foreninger sett i forhold til Cittaslow.

De målsettinger man fastsetter for Levanger må i neste omgang omsettes til konkrete handlings-planer og tiltak. Det må klargjøres hvordan man skal nå målene gjennom ulike tiltak og når målene skal nås. Det må også fastlegges hvem som har ansvaret for gjennomføringen og samarbeidspartnere i plan- og gjennomføringsfasen.

I kapitel 3 ble det gitt noen eksempler på slike målsettinger som er aktuelle for Cittaslow-kommunene. På neste side er det angitt et utkast til en målstruktur for slike målsettinger for Levanger.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 11

MÅLSTRUKTUR FOR LEVANGER SOM CITTASLOW

- Triveligst i Trøndelag -

En kommune preget av en inkluderende kultur

Åpenhet og toleranse i sosiale relasjoner vektlegges. Vise gjestfrihet

Lag og foreninger skal gi rom for bred deltakelse

Skape identitet bygd på deltakelse og kulturarv

Fremme god samhandling mellom næringsliv, organisasjoner ogkommune

Ivareta og utvikle lokale tradisjoner for mat og håndverk

Gjenskape miljø og tradisjon for torghandel

Stimulere til økologisk landbruk

Ivareta og utvikle byens og omgivelsenes særpreg

Ta vare på særpreget i Levanger

Etablere salgssteder og besøks-sentra for lokale mat- og håndverks-produkterLegge til rette for besøkende og

gjester. Synliggjøre tilbudene

VISJON

En kommune med fokus på bedre livskvalitet

Overordnet mål

Delmål

Hovedmål

Synliggjøre tilbudene for besøkende/gjester

Delmål

Hovedmål

Opprettholde og utvikle kulturland-skapet i kommunen

Gode gang- og sykkelvegforbind-elser i hele kommunen

Etablering av bilfrie soner og gågater

Etablere lett tilgjengelig parkering

Utvikle møteplasser, torg m.v.

Gjennomføre tiltak for å dempe trakkstøyen

Gjennomføre skilting som harmo-nerer med byens særpreg

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 12

Den overordnede visjonen for Levanger som Cittaslow er identisk med visjonen i kommune-planen og kvalitetssystemets hoveddokument. Det er en del av kjennetegnet for Levanger og fungerer som en del av kommunens logo.

Det overordnede mål er utledet fra det som er hovedformålet med Cittaslow; nemlig bedre livskvalitet. De målsettinger og tiltak som skal iverksettes for å bli en del av Cittaslow-bevegelsen skal alle tjene til at man bedrer livskvaliteten i kommunen. Som ordfører Saturnini har uttalt skal innbyggerne i Cittaslow leve et sunnere og lengre liv.

Det er satt opp to hovedmål for Levanger som Cittaslow. Det er for det første at Levanger skal være en kommune preget av en inkluderende kultur. Dette går både på en sosial og kulturell dimensjon. Man skal bygge nettverk som omfatter alle i kommunen. Innbyggerne skal sosialt integreres. Dette var et av hovedsiktemålene i Helkul-prosjektet, som er blitt videreført. Den kulturelle dimensjon går på våre holdninger. Det skal være en norm i vår kultur at vi skal ha deltakelse fra alle grupper i lokalsamfunnet.

Det andre hovedmålet går mer på fysiske forhold, men også her er det snakk om holdninger. Det gjelder ikke minst vår oppfatning av estetikk og kvalitet. Det er spørsmål om hva vi oppfatter som gode omgivelser og godt fysisk miljø. Hovedmålet er her utformet til det å ivareta og utvikle byens og omgivelsenes særpreg. Det er spørsmål om en utvikling bygd på tradisjoner og kulturarv.

En inkluderende kultur. Holdningsdannelse og engasjementDet er spesielt viktig å skape engasjement for og identitet til Levanger som Cittaslow-kommune. I medlemscharteret til bevegelsen heter det: Utviklingen av lokalsamfunnene er basert på deres evne til å dele og anerkjenne visse spesifikke kvaliteter ved å skape sin egen identitet som er synlig utad og dypt følt innad.

Det er viktig å nå ut med dette budskapet til innbyggerne, lag og organisasjoner og næringsliv. Innbyggerne må føle identitet til kommunen som Cittaslow og være engasjert i utviklingen av kommunen ut fra de målsettinger som trekkes opp på grunnlag av bevegelsens hovedprinsip-per. Prosjektgruppen og referansegruppen vil her ha en stor utfordring med informasjon og orienteringer på møter m.v. Det er især viktig å satse spesielt på ungdom og utdanningssytemet.

Gjestfrihet er satt opp som en forpliktelse for Cittaslow-kommuner. Det er viktig å nå ut med informasjon om dette til innbyggerne og reiselivsaktører. Det må startes en kampanje for å markedsføre dette. Turister må oppfattes og behandles som gjester som er på visitt. Kommersialiseringen av opplevelser og tilbud for besøkende må dempes.Opplevelses-tilbudene skal være en del av den kultur som preger kommunen og er en del av Cittaslow-kulturen. Den lokale kultur er et vare-merke for Cittaslow. Vi skal vektlegge åpenhet og toleranse i sosiale relasjoner. Møter mellom ulike kulturer er positivt og utviklende. Det giross rikdom totalt sett.

Det er over 300 lag og foreninger i kommunen. De kan fremvise høg aktivitet og stor deltakelsetotalt sett. Målsettingen om at de skal gi rom for bred deltakelse er på mange måter oppfylt, men det er fortsatt muligheter for å øke deltakelsen.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 13

I tillegg til å skape engasjement og identitet til kommunen som Cittaslow, må dette markeds-føres også utad. Kommunen må markedsføres som en nordisk Cittaslow-kommune. I den forbindelse er det viktig å nne frem til et godt nordisk begrep for Cittaslow.

Et sentralt mål for Cittaslow er å ivareta og utvikle lokale tradisjoner for mat og håndverk. Det kan utvikles egne studieopplegg for dette gjennom ulike opplysningsorganisasjoner. I tillegg bør det være mulig å få tilgang til slike produkter gjennom utsalg og på spisesteder. Utvikling av ”Bondens Marked” vil være et viktig tiltak i denne sammenheng. Det bør her etableres et samarbeid med Landbrukssamvirket. Spesielt bør en arbeide for å gjenskape miljø og tradisjon for torghandel for slike produkter.

Innen landbruk er det viktig å få frem lokale produkter og råvarer som kjennetegner kommunen. Ut fra losoen i Cittaslow bør det også stimuleres til økologisk landbruk.

Fysiske forholdDet vil være fysiske forhold og forbedringer av de i Levanger sentrum som settes i fokus selv om Cittaslow som sådan omfatter hele kommunen. Sentrum er kommunens ansikt utad og er tettbebyggelsens sentrale arena. Forbedring av de fysiske forhold må gå på målsettinger om å gjøre sentrum mer menneskevennlig og mindre miljøbelastet. Miljøbegrepet må her tolkes vidt fra trakk til skilting og støy i vid betydning.

Det vil derfor være aktuelt å starte med en kommunedelplan / miljøplan for Levanger Sentrum. Nåværende kommunedelplan for sentrum omfatter et betydelig større område og er i første rekke en plan for nye utbyggingsområder i sentrale deler av kommunen. Det er under sluttføring en kommunedelplan for Sundet som tar for seg forholdet byen og sjøen og bruk av havneområdene. Denne vil danne et viktig grunnlag for en kommunedelplan / miljøplan for Levanger Sentrum.

Kommunedelplanen / miljøplanen for Levanger sentrum må ta for seg en trakkplan og gate-bruksplan for sentrumsområdet. Det må fastlegges gågate-område, bruk av torgarealer, evt. bilfri sone i bykjernen, gang- og sykkelveger, grøntarealer og parkeringplasser. Planen må munne ut i en handlingsplan som fastlegger gjennomføring av de ulike handlinger / tiltak.Videre må det klarlegges behovet for egne vedtekter til plan- og bygningsloven for eks. for skilting og reklame. Bestemmelser i politivedtektene må også vurderes bl. a. med hensyn til støy.

Etablering av gågate har lenge stått på kartet. Det er etablert begynnelse på miljøgate i Håkon Den Godes gate. Dette bør danne et utgangspunkt for gågaten. Øvre Torg er i dag hovedsakelig benyttet til parkering. Det bør vurderes om dette kan endres slik at torget blir en plass for handel, lek og opphold. Videre bør det stimuleres til åpning og bruk av bakgårder i sentrum. Gjenfylling av rivningstomter bør også stimuleres.

Gjennomføringen av tiltak må inn i kommunens økonomiplan. Tiltak knyttet til gateopprustning knyttes sammen med ledningsutskifting. Det er under planlegging føring av en fjernvarmeled-ning til Levanger sentrum. Legging av denne ledningen må knyttes til opparbeidelse av gågate.

En god del av tiltakene vil skje gjennom forhandlinger med bl. a. gårdeiere. Det må i arbeidet med kommunedelplanen / miljøplanen etableres et nært samarbeid med Sentrum gårdeier-forening, Levanger Handelstand forening og Levanger Vel, samt andre som har interesser i planleggingen.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 14

Utviklingen av sentrum må ses i forhold til omgivelser og miljø ellers i kommunen. Det er viktig å opprettholde og utvikle kulturlandskapet og ta vare på de kvaliteter det representerer. Sammen med sentrum danner kulturlandskapet en helhet som gir et totalbilde av Levanger kommune som sted.

Opplevelse av Levanger må dessuten bygge på den kulturarv vi har og de tilbud som nnes i kommunen for opplevelse og utfoldelse. I denne sammenheng er det viktig at det legges til rette for besøkende og gjester. Utvikling av såkalte opplevelsespakker vil her være et viktig tiltak.

Det er også viktig at det legges til rette for bruk av ny teknologi i kommunen. Bredbåndnettet må bygges ut slik at det blir tilgjengelig i alle deler av kommunen. Dette er ikke minst viktig for informasjon og dialog mellom kommunen og innbyggerne.

Det må også legges til rette for at lokale mat- og håndverkstradisjoner blir mer synliggjort. Det bør etableres bedre muligheter for omsetning av slike produkter bl. a. i Levanger sentrum. Det initiativ som Norsk Landbrukssamvirke har tatt gjennom ”Bondens Marked” er en viktig satsning i så måte. Det må følges opp og realiseres. Erfaringene fra tilsvarende i England og Sverige er positive.

I tillegg må det etableres besøkssentra for lokale mattradisjoner og lokalt håndverk. Dette kan gjerne etableres utenfor sentrumgjerne i tilknytning til gårdsmatutsalg eller håndverksutsalg. Det kan for eks. knyttes til Lynum Gårdsmat, Skallstuggu ogÅsenvogga eller andre etablissementer.

5. MEDLEMSKAP I CITTASLOW-BEVEGELSEN

SøknadsprosedyreCittaslow er et internasjonalt nettverk for det gode liv i byer. Til grunn for dette nettverket ligger de hovedprinsipper som vi har redegjort for over. Dette er nedfelt i medlemscharteret til bevegelsen. Ved å søke medlemskap i bevegelsen må man i utgangspunktet akseptere og gå inn for de hovedprinsipper som er nedfelt i charteret.

Slutter man seg til disse og søker medlemskap i bevegelsen, skjer det etter følgende prosedyre: 1. Man presenterer byen / kommunen. 2 Kommunen får besøk fra bevegelsen. 3. Dersom man kommer frem til enighet, starter man arbeidet. 4. Det pekes ut 3 – 4 personer til opplæring for å sette seg inn i de målsettinger som skal legges til grunn. Målsettingene settes opp sammen mellom søkerkommunen og bevegelsen og skal beskrive byen / kommunen ut fra målsettingene. De utpekte personer blir operatører for Cittaslow. Dette arbeidet med beskrivelse av målsettinger for kommunen, blir kontrollert og fulgt opp av en kontrollgruppe. På bakgrunn av det blir det tatt stilling til om man kan delta i bevegelsen.

Opptak som medlem skjer altså gjennom et tett samspill mellom søkerkommunen og Cittaslow-bevegelsen. Gjennom oppfølging av kontrollgruppen blir medlemskapet kvalitetssikret.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 15

Plikter og rettigheter som medlem

Byer som slutter seg til bevegelsen forplikter seg til: - å fremme Slow City-initiativer og gjøre de kjent for å nå bevegelsens mål - å delta, ut fra spesifikke lokale særpreg, i felles beslutninger og tillate delegater fra bevegelsen å sjekke om de målsettinger som er satt opp for kommunen blir fulgt opp - å bidra, der det er mulig, til å ta initiativ for felles interesser og bidra til å koordinere bevegelsen

Byer som blir tatt opp i bevegelsen vil få lov til: - å bruke bevegelsens logo og tittelen Slow City eller Cittaslow - å gi tillatelse til bruk av logoen til alle initiativ og aktiviteter, både offentlig og privat, som bidrar til oppnåelsen av bevegelsens mål - å delta i de tiltak og initiativ som bevegelsen gjennomfører og benytte bevegelsens modeller og strukturer ut fra det man har blitt enig om

Bevegelsens aktiviteter vil bli styrt gjennom årlige møter som vil bestemme over følgende: - mål og retningslinjer for det kommende år og fastsetting av målsettinger og hvordan de skal måles - initiativ av generell interesse og budsjett for å opprettholde aktiviteten - oppnevningen av en Koordineringskomite, der også Slow Food er representert sammen med medlemsbyene, og valg av formann i Koordineringskomiteen, samt en utøvende koordinator.

Møtene holdes årlig på omgang mellom byene. Møtene vil også være anledninger for debatterom livskvalitet i byer og danne grunnlag for rapporter om Cittaslow.

6. NORDISK MODELL FOR CITTASLOW

Etablere et nordisk nettverk Ved studiebesøket i Italia ble det understreket at man ikke direkte kunne overføre den italienske modellen for Cittaslow til Levanger. Man måtte oversette modellen til skandinaviske forhold og utvikle en egen nordisk modell. Levanger kk derfor denne utfordringen i Italia: Vi bør nne frem til 3-4 byer i Skandinavia som er interessert i å delta i bevegelsen og danne et nordisknettverk.

Etter studieturen har man vurdert aktuelle samarbeidspartnere i Norden. I Norge har vi hatt en foreløpig kontakt med Røros om å delta i nettverket. Dessverre har det ikke vært mulig å få til en avklaring om de vil delta. Vi har derimot hatt direkte henvendelser fra Sokndal kommune i Rogaland som ønsker å delta. De ønsker at det eldre bevaringsverdige, lille tettstedet Sokndals-strand blir med i Cittaslow. De ønsker å markedsføre stedet under Cittaslow-paraplyen. Men det er heller tvilsomt om det er dette som er tanken bak Cittaslow-bevegelsen.

I Sverige har Cittaslow fanget større interesse. Det har vært både TV-reportasjer og ere avis-artikler bl. a. i Dagens Nyheter om Cittaslow. Levanger har mottatt ere henvendelser fra Sverige både fra enkeltpersoner og kommuner. Spesielt har Strängnäs kommune vært aktiv og ønsker å delta i et nordisk nettverk. De uttaler at ” vi vil engagera oss snabbt och kraftfullt förideen”. Det er tatt kontakt med kommuneledelsen i Strängnäs og de vil absolutt delta i det nordisk nettverket. De vil avlegge en visitt til Levanger i oktober i år.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 16

Strängnäs er en kommune med knapt 30.000 innbyggere, hvorav 14.000 i selve byen Strängnäs. Byen ligger ca 8 mil vest for Stockholm i Mälardalen. Næringsmessig er Strängnäs et bioteknisk kraftsentrum i Sverige med ere farmasøytiske bedrifter.

Av andre svenske kommuner som har uttrykt interesse for å delta i et nordisk nettverk er Levangers vennskapsby Kramfors og Östersund. Foreløpig er det uklart om de vil delta. Dette må avklares nærmere i forprosjektet. Vi har også hatt en del kontakt med Per Frykman som har en bedrift i Härnösand kalt Framtidsstrategen. Han har nær kontakt med Kommunens Sentralfor-bund i Sverige og holdt foredrag for kommuner om temaet. Han var en av initiativtakerne til at Strängnäs ble interessert. Han arbeider for at Härnösand også skal fatte interesse for Cittaslow.

Hvilke byer som endelig skal delta i det initierende nettverk i arbeidet med å utvikle en nordisk modell må som sagt avklares i forprosjektet. Det bør imidlertid ikke være ere enn 4 byer i tillegg til Levanger. I tillegg til Norge og Sverige burde man også fått med en by fra Danmark. Handelsstanden i Levanger gjennomførte i 1996 en studiereise til Køge sør for København. Hensikten med turen var å se på gateromsplaner og bruk av gårdsrom. Inntrykket fra turen var positivt. Det hadde derfor vært interessant å få de med.

Utvikling av en nordisk modellUtviklingen av en nordisk modell må altså skje gjennom et samspill mellom det nordiske nettverket ogCittaslow-bevegelsen. Hver kommune i nettverket må plukke ut 3-4 personer som får opplæring i å utforme målsettingerut fra hovedprinsippene. I tilleggbør det knyttes universitets- / fagfolk til nettverket. Sammen medkommunene og Cittaslow-bevegelsenmå det skje en utforming av hvilkemålsettinger som skal legges til grunn for den nordiske modellen utfra bevegelsens hovedprinsipper.

På orienteringen i Italia ble det reist spørsmål om hvem som skal lede og ha ansvaret for arbeidet med en nordisk modell. Det er Cittaslow-bevegelsen som vil ta beslutningom dette.Det mest naturlig vil være at Levanger søker medlemskapførst og deretter formelt etablerer det nordiske nettverket.Medlemskap fra Levanger vil være en prøvestein på til-pasning av Cittaslow til Norden. Det vil være en verdifullerfaring å bygge på i arbeidet med en nordisk modell.Levanger ville da naturlig bli tildelt ansvaret med å ut-vikle og lede arbeidet med en nordisk modell. Uformelt kunne nettverket fungere parallelt med søknads-behandlingen for Levanger.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 17

7. VIDEREFØRING – KONKLUSJONMedlemskap i Cittaslow-bevegelsenEt hovedspørsmål for videreføringen av Cittaslow i Levanger er om man skal søke medlemskap eller ikke. I søknaden om midler fra Landbruksdepartementet var det også dette som var utredningstema. Man skulle klarlegge hva som ble krevd for å gå inn i Cittaslow-bevegelsen og hvilke forpliktelser og rettigheter det innebar å bli medlem. Dette synes i store trekk avklart gjennom denne forstudien.

Ut fra en totalvurdering vil man anbefale at Levanger søker medlemskap i Cittaslow-bevegelsen. Det vil være en naturlig oppfølging av det arbeid som er gjort opp til nå. Det vil innebære en stor utfordring for Levanger og samtidig sette fokus på utviklingen i kommunen og sette Levanger på kartet.

Alternativet med ikke å søke medlemskap vil representere et antiklimaks for det arbeid som er nedlagt. Selv om man kan overføre deler av hovedbudskapet for Cittaslow til fremtidig utviklingsstrategi for Levanger, vil engasjement og entusiasme for ideene være borte. Helhetsbe-traktningene vil også lett forsvinne i forhold til enkeltsaker.

Søknad om medlemskap vil også være konsekvens av deltakelse i programmet ”Foregangskom-muner i Lokal Agenda 21”. Det er forutsatt at Cittaslow-prosjektet samordnes med dette. Videre bygger søknaden til Miljøverndepartementet om å få status som pilotkommune på at vi går inn som medlem i Cittaslow-bevegelsen og tar initiativ til dannelsen av et nordisk nettverk for utforming av en nordisk modell.

Medlemskap i Cittaslow-bevegelsen vil medføre en del kostnader. Det gjelder spesielt deltakelse i ulike nettverksmøter. I søknaden om status som pilotkommune vil det bli tatt høgde for at disse kostnader vil bli innarbeidet. Det må allikevel regnes med en viss egenandel. Dette må veies opp i mot de gevinster deltakelse vil ha for kommunen. Dette gjelder ikke minst økt oppmerksomhet og besøk til kommunen.

C I T TA S L O W - P R O S P E K T E T • L E VA N G E R S E P T - 2 0 0 2 18

Forprosjekt for CittaslowArbeidet med Cittaslow i Levanger videreføres i tråd med PLP-metodikken gjennom et for-prosjekt. Forprosjektet startes opp umiddelbart etter behandlingen av forstudierapporten ikommunestyret. Det legges følgende premisser til grunn for forprosjekt-arbeidet:

Mandat: a. Lage en prosjektplan som viser hvordan forprosjektet vil løse oppgaven / mandatet b. Utarbeide en formell søknad om medlemskap i Cittaslow-bevegelsen c. I samarbeid med bevegelsen utarbeide målsettinger for Levanger som både bygger på Cittaslow-kriteriene fra Italia og som kan danne norm for en nordisk modell d. Velge ut samarbeidskommuner i Norden og etablere et nordisk nettverk e. Sammen med bevegelsen og det nordiske nettverk utarbeide en nordisk modell for Cittaslow f. Forslag til nordisk navn for Cittaslow g. Skape involvering og eierskap til prosjektet lokalt ved å arbeide aktivt opp mot - innbyggere - næringsliv - lag og foreninger h. Ta initiativ til fysiske tiltak som synliggjør arbeidet med Cittaslow, eks. stenging av gater for trakk og bruk av Torget i. Følge opp søknadene om prosjektstøtte fra Miljøverndepartementet og Nordisk Ministerråd. j. Koordinere forprosjektet med ”Foregangskommuner i Lokal Agenda 21” og Miljøsertiseringsprosjektet k. Forprosjektet avsluttes med en rapport som danner grunnlaget for videreføringen av prosjektet gjennom et hovedprosjekt der en kommunedelplan / miljøplan for Levanger sentrum inngår

Organisering:Det foreslås at forprosjektet organiseres på samme måte som forstudien. Imidlertid kan det være aktuelt at prosjektarbeidet deles opp i ere delprosjekter som tar for seg ulike temaer. Det kan være fysiske tiltak, holdningsskapende tiltak og tiltak for spesielle grupper som for eks. ungdom. Delprosjektene bør organiseres som arbeidsgrupper under prosjektgruppen for forprosjektet og koordineres av denne.

Finansiering:Forprosjektet vil som for forstudien være hovedsakelig basert på egeninnsats i form av prosjekt-arbeid i prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Finansiering av eventuelle tiltak må skje gjennom ordinære bevilgninger og i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere.

Den mer utadrettede virksomhet ved deltakelse i konferanser / kursvirksomhet og ekstern informasjonsinnhenting må skje gjennom midler som stilles til disposisjon som pilotkommune for miljøvennlig by utvikling. Etablering av nordisk nettverk og utvikling av en nordisk modell for Cittaslow må nansieres på samme måte. Det kan her vær snakk om nansiering fra Nordisk Råd. Dette er tatt opp sammen med søknaden om status som pilotkommune. Informasjon og inspirasjon kan også hentes ut gjennom deltakelsen i program-met ”Foregangskommuner i Lokal Agenda 21” og i ”Miljøsertiseringsprosjektet”.