OADM 1001: Casemateriell til seminarundervisningen H-2011(Jostein Askim, 12.8.2011)

Om seminarundervisningen i OADM 1001Seminarundervisningen i OADM 1001 er todelt. Seminarene skal for det første gi studentene mulighet til å benytte teoretiske perspektiver fra pensum og forelesninger til å analysere viktige hendelser i norsk samfunnsliv. Videre skal seminarene gi anledning til å drøfte tema og planlagt opplegg for skriving av hjemmeoppgavene.

Fem seminarer vil bli benyttet til case-løsning, mens fire seminarer vil bli benyttet til presentasjon av skisser og konkrete tips til oppgaveskriving. Totalt er det 10 seminarer i OADM 1001.

Alle skal forberede seg til hvert case-seminar, og være i stand til å diskutere tema og problemstillinger som antydet i dette dokumentet. Til hver uke vil en liten gruppe få ansvar for å forberede en kort innledning til det aktuelle caset, og trekke opp noen problemstillinger og diskusjonspunkter det er ønskelig at hele seminargruppen kan diskutere. Det vil ikke bli lagt opp til bruk av PowerPoint på presentasjonene.

Under følger presentasjon av de fem casene. For hvert case er det gitt en kort presentasjon, hvilke tema og problemstillinger som bør berøres på seminarene, og hva man skal lese av litteratur.

For gruppen som skal presentere caset er det også foreslått alternativ litteratur. I tillegg til litteraturtipsene som er angitt her, kan det være aktuelt å supplere med nyhetsartikler fra internett, artikler fra elektroniske tidsskrifter eller eventuelt låne bøker på biblioteket.

PS: Praktisk informasjon om seminarene, tid og sted, seminarleder etc. fins på emnesiden.

1

Case 1: UDs håndtering av tsunami-katastrofen og organisatoriske reformer

Helt kort om casetUtenriksdepartementet gikk igjennom en turbulent periode etter tsunami-katastrofen i 2004. Departementet fikk blant annet sterk kritikk av Reinås-utvalget som var nedsatt for å granske håndteringen av krisen. I dette caset ønsker vi å se nærmere på hva UD ble kritisert for, spesielt kritikken som omhandler UDs struktur og organisering av departementet, samarbeid på tvers mellom departementer og etater osv.

Tema og problemstillinger: Gi en kort presentasjon av norsk UD (nøkkeltall, oppbygging, struktur osv.) Hvilke strukturelle utfordringer mener de forskjellige forfatterne UD har? Hvilke andre momenter kan ha underbygget de strukturelle utfordringene? På hvilken måte kan UD struktureres på en annen måte for å løse noen av

problemene kritikerne peker på? Hva tror dere om grepene som foreslås? Vil de fungere, eller er det andre ting som

kan gjøres?

Litteratur som alle leser: Del 2 i B&D

UDs hjemmeside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep.html?id=838

Leira, Halvard (2007). Unntaksdepartementet, i Stat og styring, Tidsskrift for politikk og forvaltning, 2/2007/17: s.28-29. Til gjengelig i Fronter.

Neuman, Ivar B.(2007). Gode byråkrater dårlig byråkrati, i Stat og styring, Tidsskrift for politikk og forvaltning, 2/2007/17: s.30-32. Tilgjengelig i Fronter.

Libell, Henrik Pryser (2007). Langt frem til et reformert UD. Stat og styring, Tidsskrift for politikk og forvaltning, 2/2007/17: s.33-35. Tilgjengelig i Fronter.

Stat og styring, tidsskrift for politikk og forvaltning (2007) s.36-37. Mission Impossible, Intervju med Jonas Gahr Støre. Tilgjengelig i Fronter.

Litteraturtips til presentasjonsgruppen: St.meld. nr. 37 (2004-2005). Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. Oslo. Hentet

12.08.2011 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20042005/Stmeld-nr-37-2004-2005-.html?id=198889

Dagens næringsliv (2005). Betydelig svakhet i UD. Hentet 12.08.2011 fra http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article489099.ece?WT.svl=article_title

Dagens næringsliv (2005). Kritiserer Reinås-utvalget. Hentet 12.08.2011 fra http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article503470.ece

Hernes, Tor (2005). Systemet og mennesket. Hentet 12.08.2011 fra http://www.dagbladet.no/kultur/2005/05/02/430440.html

2

Case 2: Valla/Yssen-saken og håndtering av konflikter

Helt kort om casetSaken startet for alvor i januar 2007 da tidligere internasjonal sekretær i LO, Ingunn Yssen, offentliggjorde sitt oppsigelsesbrev i VG. Yssen mente hun var blitt mobbet, trakassert og ydmyket av LO-leder Gerd-Liv Valla. Valla på sin side avviste påstandene om mobbing som ”urimelige, meningsløse og feilaktige”. Valla valgte i mars 2007 å gå av som LO-leder etter at et uavhengig granskningsutvalg konkluderte med at hun hadde trakassert Yssen.

Tema og problemstillinger: Gi en kort presentasjon av Valla/Yssen-saken (hendelsesforløp, påstander, utfall osv) Hva dreide Valla/Yssen-saken seg om? Hva kunne vært gjort annerledes av de ulike aktørene enten før eller etter at

konflikten var et faktum. Hva skal til for at medarbeidere skal trives og fungere godt i jobben? Hvordan håndtere menneskelige relasjoner i en organisasjon? Hvordan håndtere konflikter? Hva kreves av ledere? Hva kreves av medarbeidere?

Litteratur som alle leser: Del 3 i B&D Dagens næringsliv (2007). Veien til Valla rapporten. Hentet 12.08.2011 fra

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1044298.ece?WT.svl=article_title

Litteraturtips til presentasjonsgruppen: Torstein Tranøy (2007): Vallas fall, et innblikk i den skjulte maktkampen. Oslo: Forlaget Manifest. Finnes

på Universitetsbiblioteket: UHS, 331.8809481 Tra.

Fougner-utvalgets rapport. Hentet 12.08.2011 fra http://www.dn.no/multimedia/archive/00114/Hele_Valla-rapporte_114937a.pdf

3

Case 3: Union-saken og mobilisering av pressgrupper

Helt kort om casetI juli 2005 fikk de 380 ansatte ved papirfabrikken Union i Skien beskjed om at ledelsen i Norske Skog ønsket å legge ned fabrikken på grunn av overkapasitet i markedet. Lokalbefolkning, fagbevegelsen og en rekke politikere kastet seg inn i kampen for å hindre nedleggelse. Investorene Petter A. Stordalen og Øystein Stray Spetalen la inn et bud på 100 millioner kroner for fabrikken, og også de ansatte ønsket å kjøpe. Til tross for motstanden valgte styret i Norske Skog å legge ned Union.

Tema og problemstillinger: Gi en kort presentasjon av Union-saken (hendelsesforløp, utfall osv) Hvem var de ulike aktørene i Union-saken, hva var deres mål og interesser? Hvilket maktgrunnlag hadde de forskjellige aktørene? Ta utgangspunkt i omtalen av

maktgrunnlag i kapittel 9 (s. 235) i B & D. Hvorfor endte Union-saken slik den gjorde? Hvordan kan forskjeller i maktgrunnlag bidra til å forklare utfallet av konflikten?

Litteratur som alle leser: Del 4 i B&D

VG (2005). Skal stemme ja eller nei til nedleggelse. Hentet 12.08.2011 fra http://www.vg.no/nyheter/okonomi/artikkel.php?artid=292147

Nationen (2005) Vil ikke vike en tomme i Union-saken. Hentet 12.08.2011 fra http://www.nationen.no/landbruk/article1690843.ece?service=print

Litteraturtips til presentasjonsgruppen:

Dagens næringsliv (2005). Alt om Union saken. Hentet 12.08.2011 fra http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article609586.ece

VG (2005). LO vurderer å ta Union-saken til retten. Hentet 12.08.2011 fra http://www.vg.no/nyheter/okonomi/artikkel.php?artid=292491

4

Case 4: Fra Statens vegvesen til Mesta: nytt navn, nytt image?

Helt kort om casetMesta er Norges største entreprenørselskap innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Selskapet som springer ut fra den tidligere produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen, har blitt en sterk merkevare blant norske veientreprenører. Selskapet har bygget opp denne merkevaren gjennom en tydelig kommunikasjonsstrategi.

Tema og problemstillinger: Hvilke aspekter i det symbolske perspektivet har relevans for hvordan en

virksomhet/organisasjon oppfattes (omdømme). Hvordan ønsker Mesta å fremstå, og hvilke verdier ønsker man å representere. Dette må gjerne kobles til poenger i noen av de relevante kapitlene i pensumboken

(kap 12-14). Hva har Mesta gjort for å endre sitt omdømme? Har man rettet seg inn spesielle

målgrupper? Hvorfor gjør Mesta disse tiltakene, og hva ønsker de å oppnå? Ta utgangspunkt i

egne vurderinger og/eller utsagn fra Mesta selv, for eksempel fra deres nettsider. Har dere, med utgangspunkt i kapitlene i boka eller egne erfaringer, forslag til andre

”symbolske tiltak” Mesta kan gjøre for å nå sine mål?

Litteratur som alle leser: Del 5 i B&D

Litteraturtips til presentasjonsgruppen: http://www.mesta.no/

Forskning.no (2009). Nøkkelen til gull i omdømme. Hentet 12.08.2011 fra http://www.forskning.no/artikler/2009/november/234794

Forskning.no (2010). Vinner på å være ekte. Hentet 12.08.2011 fra

http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251073

5

Case 5: Omleggingen fra Televerket til Telenor

Helt kort om caset:Med Tormod Hermansen i spissen gjennomgikk Televerket i perioden rundt 1990-tallet en omfattende endringsprosess. Mens Televerket var en tradisjonsbundet og til dels tungrodd organisasjon , fremsto nye Telenor kun få år etter som en moderne og omstillingsdyktig organisasjon.

Tema og problemstillinger: Gjør rede for de forskjellige trinnene i overgangen

fra statlig etat til konkurranseorientert statlig aksjeselskap med frie fullmakter.

Hva gjorde Tormod Hermansen for å få Telenor til å fremstå som en moderne organisasjon?

Hva var årsakene til at Hermansen og hans medarbeidere lykkes med denne omleggingen?

Finn mulige forklaringer med utgangspunkt i de forskjellige perspektivene, og hva som kreves for effektiv ledelse i endringsprosesser.

Litteratur som alle leser: Del 6 i B&D Thue, Lars (2005). Nye forbindelser, Norsk telekommunikasjonshistorie bind 3, 1970-2005. Oslo:

Gyldendal Fakta, s.9-24. Tilgjengelig i Fronter.

Litteraturtips til presentasjonsgruppen: Eilertsen, Roar & Stein Stugu (1997). Telenor. fra verk til Børs eller fra forvaltning til pengemaskin.

Oslo: De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte. S.15-19, hentet 12.08.2011 fra http://www.elogit.no/asset/8880/1/8880_1.pdf

Thue, Lars (2005). Nye forbindelser, Norsk telekommunikasjonshistorie bind 3, 1970-2005. Oslo: Gyldendal Fakta

Zimmermann, Inger Johanne (1996). Omstillinger i Televerket. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap. Hovedoppgave. S.24-41 (Finnes på Universitetsbiblioteket)

Askim, Jostein & Claes, Dag Harald (2011). Part Hare, Part Tortoise – Explaining patterns in Norwegian public utilities reforms 1990–2010. Utilities Policy. ISSN 0957-1787. 19(2), s 87- 94 . doi: 10.1016/j.jup.2010.12.001. Særlig om telesektoren.

6