Byromundersøkelsen 2006

83
Byromundersøkelsen 2006 Norsk Sentrumsforum Molde, 26.september 2006

description

Byromundersøkelsen 2006. Norsk Sentrumsforum Molde, 26.september 2006. Byromundersøkelsen 2006. 25 byer av 39 mulige svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen hadde 92 spørsmål. 2300 spørsmål har blitt behandlet, analysert og laget i presentasjonsform. - PowerPoint PPT Presentation

Transcript of Byromundersøkelsen 2006

Page 1: Byromundersøkelsen 2006

Byromundersøkelsen 2006

Norsk Sentrumsforum Molde, 26.september 2006

Page 2: Byromundersøkelsen 2006

Byromundersøkelsen 2006 25 byer av 39 mulige svarte på

undersøkelsen. Undersøkelsen hadde 92 spørsmål. 2300 spørsmål har blitt behandlet, analysert

og laget i presentasjonsform. Undersøkelsen er ikke løsningsorientert, men

kan brukes som underlag til andre ting.

Page 3: Byromundersøkelsen 2006

Stortorv/hovedtorv 76 % av byene har parkering og offentlig

kommunikasjon i nærheten av Stortorvet.Ligger Stortorvet nær Frequency Adj.percentageParkering 4 16%Offentlig kommunikasjon 2 8%Nær både parkering og offentlig kommunikasjon 19 76%Liger ikke i nærheten av parkering og off. kommunikasjon 0 0%Total 25 100

Page 4: Byromundersøkelsen 2006

Stortorv/hovedtorv De fleste har Stortorvet som handelstorv og

paradetorv, men noen bruker også storstua si til parkering.Blir dette torvet som Frequency Adj.percentageHandelstorv 4 16%Paradetorv 0 0%Både handelstorv og paradetorv 13 52%Other 8 32%Total 25 100

Page 5: Byromundersøkelsen 2006

Stortorv/hovedtorv Omtrent 90 % som leier bodplass har med

egne boder.

På handelstorvet deres, h Frequency Adj.percentageEgne boder 20 80%Må leie av foreningen 0 0%Begge deler 2 8%Other 3 12%Total 25 100

Page 6: Byromundersøkelsen 2006

Stortorv/hovedtorv Dekke på Stortorvet er som regel i brostein

eller granitt, men mange har også kombinasjoner av asfalt, brostein og granitt.

Hva er dekke på Stortorve Frequency Adj.percentageAsfalt 3 12%Belegningsstein (støpt) 6 24%Granittblokker 2 8%Grus 0 0%Brostein (stort sett granitt) 6 24%Gummi 0 0%Other 8 32%Total 25 100

Hva er dekke på StortorveHaugesund:Granittblokker, brostein (stort sett granitt)Bergen: asfalt og skiferheller.Trondheim: asfalt, brostein(stort sett granitt)Askin: asfalt, brostein, granitt.Bryne: granittblokker, brostein (stort sett granitt).Tromsø: asfalt, belegningsstein (støpt).Stavanger: asfalt, granittblokker.Notodden: asfalt, granittblokker.

Page 7: Byromundersøkelsen 2006

Stortorv/hovedtorv Beplantning: Sentrumslederne er egentlig

ikke så fornøyd med beplantningen på sine hovedtorv.

Hvor fornøyd er du med be

Meget fornøyd

Fornøyd

Mindre fornøyd

Ikke fornøyd

Hvor fornøyd er du med be

Page 8: Byromundersøkelsen 2006

Stortorv/hovedtorv 60 % av byene har ikke investert i belysning

ut over vanlig gatebelysning. Allikevel er det positivt at 40 % har gjort det, eller holder på med dette. Her er noen eksempler på mer belysning:

Er det investert i belysnHaugesund : J a, noen flere enn vanlig, men kunne vært bedreSkien: J a, egen belysning, designed til resten av torvet.Drammen: J a, i forbindelse med torgisen og utenfor spisestedene.Porsgrunn: J a, det jobbes med en investering her nå slik at til neste år vil ekstra belysning være på plass. Kongsvinger: J a, lamper langsgående på to sider.

Page 9: Byromundersøkelsen 2006

Stortorv/hovedtorv 72 % svarte at det er lagt opp til både vann

og strøm på Stortorvet. 96 % har i alle fall lagt opp til strøm.

Er det lagt opp til

Vann

Strømuttak

Vann og strøm

Other

Er det lagt opp til

Page 10: Byromundersøkelsen 2006

Stortorv/hovedtorv De fleste foreninger betaler ingenting ved leie

av torvet. Når deres forening skal l Frequency Adj.percentagePlassleie 2 8%Vann 0 0%Strøm 4 16%Gratis leie 4 16%Gratis leie, vann og strøm 13 52%Other 2 8%Total 25 100

Når deres forening skal lBergen: plassleie, vann og strøm.Levanger: strøm, gratis leie.

Page 11: Byromundersøkelsen 2006

Stortorv/hovedtorv Ca 60 % er fornøyde med det estetiske og

kunstneriske uttrykket på Stortorvet. Er torvets estetiske og k Frequency Adj.percentageJ a 11 46%Nei 9 38%Other 4 17%Total 24 100Er torvets estetiske og kTrondheim: til delsLevanger: til dels.

Porsgrunn: delvisStavanger: ikke i dag, men dette er under utbedring.

Page 12: Byromundersøkelsen 2006

Andre torv De fleste byer har flere torv enn bare et torv. Disse brukes stort sett til åpne byrom,

barneaktiviteter og kafeer.

Hva blir disse torvene br Frequency Adj.percentageHandelstorv 1 5%Barneaktiviteter 0 0%Kafeer 0 0%Åpne byrom 4 19%Parkering 2 10%Other 14 67%Total 21 100

Page 13: Byromundersøkelsen 2006

Andre torv Eksempler på bruk av andre torv:

Hva blir disse torvene brOslo: handelstorv, åpne byromHamar: barneaktiviteter, kafeer, åpne byrom, parkering. Krisitiansand: barneaktiviteter, kafeer, åpne byrom.Arendal: barneaktiviteter, kafeer, arrangementer, konserter, utstillinger.Kongsberg: åpne byrom, parkering, festivaler.Skien: busser/parkering.Drammen: handlestorv, kafeer, åpne byrom. Lillehammer: barneaktiviteter, åpne byrom.

Grimstad: kafeer, stands, underholdning under markedsdager etc.Kragerø: handelstorv, barneaktiviteter, åpne byrom.Kongsvinger: barneaktiviteter, åpne byrom.

Tromsø: handelstorv og i perioder til forskjellige.Stavanger: handelstorv, åpne byrom, arrangementer av forskjellig art.Notodden: kafeer, åpne byrom.

Page 14: Byromundersøkelsen 2006

Andre torv Dekke på de andre torvene er som regel

også en kombinasjon av asfalt, brostein og granitt.

Hva er materialvalget på Frequency Adj.percentageAsfalt 2 10%Belegningsstein 2 10%Granittblokker 1 5%Grus 0 0%Brostein (stort sett granitt) 4 20%Gummi 0 0%Other 11 55%Total 20 100

Page 15: Byromundersøkelsen 2006

Andre torv Ca 60 % er fornøyd med de andre torvene i

byene siden.

Er dere fornøyd med disse

Meget fornøyd

Fornøyd

Mindre fornøyd

Ikke fornøyd

Other

Er dere fornøyd med disse

Page 16: Byromundersøkelsen 2006

Andre torv 83 % av byene sier de har uformelle

samlingsplasser. Årsaken til dette nevnes med: sittemuligheter,

stor menneskelig trafikk, beliggenhet og atmosfære.

Page 17: Byromundersøkelsen 2006

Nyhavn, København, 2006 Det holder med en bryggekant. Her ferdes

folk, nok å se på, på solsiden.

Page 18: Byromundersøkelsen 2006

Nyhavn, København, 2006 Når bryggekanten er full, setter man seg rett

ned på asfalten.

Page 19: Byromundersøkelsen 2006

Gågate/miløgate Ca halvparten er fornøyd med gågata si. For

å si det på en annen måte; ca halvparten er misfornøyd med gågata si. (Er gågata en suksess?)

Er gågata i byen en sukse

Ja

Nei

Både og / passe

Er gågata i byen en sukse

Page 20: Byromundersøkelsen 2006

Gågate/miljøgate Hva gjør gågata til en suksess:

Hvis ja, hva gjør gågata Frequency

Adj.percentag

ehaugesund: samlingspunkt, a- lokalisering for butikker, frisk luft, tradisjoner, byens handlegate.

1 9%

oslo: butikker og restauranter på hver side, hovedgate mellom koll.knutepunkter

1 9%

kristiansand: passe bredde og lengde, gatemarked (varer utenfor butikkene), uteservering, utleieplasser for kremmere, gatemusikanter, ekstra bra juledekor og sommerblomster på baldakinene.

1 9%

arendal: mange gode butikker, miljø intim og samlet. 1 9%trondheim: den er en suksess som transportetappe og samlingspunkt. se o bli sett. ikke god nok som handlegare. for få høyfrekvens handelsvirksomheter.

1 9%

skien: er slitt, trenger oppgradering. 1 9%drammen: gode butikker - bilfritt - samling av butikker og i tilknytning til bragenes torg.

1 9%

Page 21: Byromundersøkelsen 2006

Gågate/miljøgate De som ikke har en suksess med sin gågate,

nevner at de er altfor få butikker i gågata. Noen gågater har satses på bank og kontorvirksomhet, og ikke på butikker.

Page 22: Byromundersøkelsen 2006

Gågate/miljøgate Hos de som synes at gågata fungerer

”passe”, er det en undertone at de er litt misfornøyd: gågata innbyr ikke til aktivitet, lite aktivitet i området, få spennende butikker (inndragerbutikker), ”jalla-, juggel- og rølaboder”, gammelt og slitt, lite blomster og sittemuligheter. Noen nevner også at kjøpesentrene har endret gågatas posisjon.

Page 23: Byromundersøkelsen 2006

Gågate/miljøgate Selv om det er litt misnøye med suksessen,

sier de fleste allikevel at de er fornøyde med utformingen av selve gågata.

Hvor fornøyd er du med ut

Meget fornøyd Fornøyd Mindre fornøyd Ikke fornøyd

Freq

uenc

y

1614121086420

Hvor fornøyd er du med ut

Page 24: Byromundersøkelsen 2006

Gågate/miljøgate De aller fleste har belegningsstein i gågata si,

eller en kombinasjon av belegningsstein og andre elementer.

Hva er materialvlget på Hamar: asfalt, belegningsstein(støpt), brostein.Trondheim: granittblokker, brostein (stort sett granitt).Halden: belegningsstein (støpt), brostein (stort sett granitt).Levanger: belegningsstein(støpt), brostein (stort sett granitt)Kongsberg: asfalt, brostein(stort sett granitt)Lillehammer: belegnigsstein(støpt), brostein (stort sett granitt).

Porsgrunn: asfalt, belegningsstein (støpt).Kragerø: asfalt og belegningsstein (støpt)Kongsvinger: belegningsstein (støpt), brostein (stort sett granitt).Tromsø: asfalt, belegningsstein(støpt), brostein(stort sett granitt).

Page 25: Byromundersøkelsen 2006

Gågate/miljøgate De fleste er fornøyde med kvaliteten på

materialvalget på dekke i gågataHvordan er kvaliteten på

Meget bra

Bra

Mindre bra

Dårlig

Hvordan er kvaliteten på

Page 26: Byromundersøkelsen 2006

Gågate/miljøgate Over 61 % er fornøyde med beplantningen i

gågata. 30 % er mindre fornøyd med beplantningen.

Er gågata rikt dekorert m

Ganske mye

Mye

Lite

Ingenting

Other

Er gågata rikt dekorert m

Page 27: Byromundersøkelsen 2006

Gågate/miljøgate Stort sett er det et spleiselag mellom

kommune, gårdeiere og forretninger når det skal beplantes i gågata, men i noen byer er det også kommunen alene som tar denne kostnaden.

Hvem finansierer beplantn Frequency Adj.percentageKommunen 6 27%Gårdeiere / forretningene 4 18%Spleiselag mellom kommunen og gårdeiere / forretningene 10 45%Other 2 9%Total 22 100

Page 28: Byromundersøkelsen 2006

Smau/passasjer 68 % av byene har smau eller passasjer.

Har din by smau?

Ja

Nei

Har din by smau?

Page 29: Byromundersøkelsen 2006

Smau/passasjer

Page 30: Byromundersøkelsen 2006

Smau/passasje I noen byer er det næringsvirksomhet i disse

smauene.

Er det næringsvirksomhet

Ja, betydelig del av bybildet

Noe

Brukes kun til gjennomgangstrafikk

Er det næringsvirksomhet

Er det næringsvirksomhet Frequency Adj.percentageJ a, betydelig del av bybildet 5 29%Noe 10 59%Brukes kun til gjennomgangstrafikk 2 12%Total 17 100

Page 31: Byromundersøkelsen 2006

Smau/passasjer

Page 32: Byromundersøkelsen 2006

Smau/passasje Dersom det er oppholdssted i smauet, er

dette fordi det er kafédrift, konserter, kunstutstillinger eller pissoar på nattestid.

Smauet gir en hyggelig atmosfære, nærhet til folk, beplantningen kommer til sin rett, trangt, særpreg.

Når smauet ikke fungere er dette fordi det er liten kommersiell aktivitet, lite trivelige smau, mørkt, ingen god standard på smau og bakgårder.

Page 33: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann Her er følgende tabell og oversikt over hvor

byer ligger i.f.t. elv, sjø eller vann: Ligger byen din ved Frequency Adj.percentageElv 5 21%Sjø 10 42%Vann 3 13%Other 6 25%Total 24 100

Ligger byen din vedOslo: elv, vann.Kristiansand: elv og sjø.Halden: elv og sjø.Lillehammer: elv, vann.

Os: elv , sjø.Notodden: elv og vann.

Page 34: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann Mange mente at kaiområdene er ikke spesielt

godt tilrettelagt for ferdsel og oppholdssted. Hvordan har byen invester Frequency Adj.percentageBetydelig investeringer og godt tilrettelagt 8 35%Betydelig investeringer og dårlig tilrettelagt 1 4%Få investeringer og godt tilrettelagt 2 9%Få investeringer og dårlig tilrettelagt 6 26%Ingen investeringer og dårlig tilrettelagt 6 26%Total 23 100

Page 35: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann Det er stort sett betong på kaiområdene, eller

en kombinasjon hvor betong er en av bestanddelene.

Hvordan er dekke på kaiom Frequency Adj.percentageBetong / asfalt 4 20%Betong / asfalt og trebrygger 8 40%Brostein 1 5%Brostein og trebrygger 3 15%Trebrygger 0 0%Other 4 20%Total 20 100

Page 36: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann For øvrig er kvaliteten på dekke på

kaiområdet i svært god stad. Hvordan er kvaliteten Frequency Adj.percentageMeget bra 4 29%Bra 6 43%Mindre bra 4 29%Dårlig 0 0%Total 14 100

Hvordan er kvaliteten

Meget bra

Bra

Mindre bra

Dårlig

Hvordan er kvaliteten

Page 37: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann

Page 38: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann Omtrent halvparten er fornøyd med

utformingen av kaiområdene sine. Er du fornøyd med utformi Frequency Adj.percentageMeget fornøyd 3 14%Fornøyd 8 38%Mindre fornøyd 9 43%Ikke fornøyd 1 5%Total 21 100

Er du fornøyd med utformi

Meget fornøyd

Fornøyd

Mindre fornøyd

Ikke fornøyd

Er du fornøyd med utformi

Page 39: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann

Page 40: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann Vann bruker å trekke til seg publikum. Slik

ser det også ut i undersøkelsen. 59 % svarte at denne delen er et naturlig samlingssted.

Havneområdene har blitt populære pga kafé, restauranter, butikker, promenade, sitteplasser, se på båt eller ferjetrafikk.

Page 41: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann

Page 42: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann De som ikke er fornøyd, forklarer dette med

lite tilrettelegging for sitteplasser, få kafeer og restauranter, lite publikumsvennlig uterom, få investeringer for publikum generelt.

Page 43: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann 79 % av byene som svarte har gjestebrygger. Gjestebryggene er tilrettelagt med følgende:

Gjestebryggene er tilrett Frequency Adj.percentageVann, strøm, dusj, WC og vaskemuligheter 13 68%Vann og strøm 3 16%Kun fortøyning 2 11%Other 1 5%Total 19 100

Page 44: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann Mange byer greier seg med den kapasiteten

som er tilrettelagt, mens noen byer kan oppleve at det kan bli i det trangeste laget i høysesongen. Har byen god kapasitet me Frequency Adj.percentageJ a, det er alltid plass 9 47%I høysesongen kan det være et problem å finne plass 10 53%Nei, det er svært dårlig kapasitet for handlende 0 0%Total 19 100

Page 45: Byromundersøkelsen 2006

Elv, sjø eller vann

Page 46: Byromundersøkelsen 2006

Kunst og utemøbler Det er stor variasjon fra by til by for hvordan

byene er godt eller dårlig representert med kunst og utemøbler.

Er byen godt representert Frequency Adj.percentageGanske mye 6 24%Mye 4 16%Passe 6 24%Lite 8 32%Ingenting 1 4%Total 25 100

Page 47: Byromundersøkelsen 2006

Kunst og utemøbler Mange byer synes kommune kjøper inn altfor

lite kunst og utemøbler. Hvor ofte handler din kom Frequency Adj.percentageGanske mye 1 4%Mye 2 8%Passe 6 25%Sjelden 14 58%Ingenting 1 4%Total 24 100

Page 48: Byromundersøkelsen 2006

Kunst og utemøbler I de fleste tilfeller er det spleiselag når det

kjøpes inn kunst og utemøbler. Kommunen er stort sett en hovedaktør.

I ”other” på 33 % er det også spleiselag mellom ulike aktører. Hvem finansierer utemøble Frequency Adj.percentageKommune 6 25%Gårdeiere / forretninger 0 0%Legater / gaver 0 0%Spleiselag mellom kommunen og gårdeier 9 38%Reklamefinansierte møbler 1 4%Other 8 33%Total 24 100

Page 49: Byromundersøkelsen 2006

Kunst og utemøbler Noen har masseproduserte møbler, andre

byer har både masseproduserte møbler og design.

Hvordan er utformingen på Frequency Adj.percentageMasseproduksjon 11 44%Design 2 8%Både masseproduksjon og design 12 48%Other 0 0%Total 25 100

Page 50: Byromundersøkelsen 2006

Kunst og utemøbler

Page 51: Byromundersøkelsen 2006

Kunst og utemøbler 76 % synes at utemøblene passer til

omgivelsene. (”other” er ”til dels” fornøyd. Da er det ca. 88 % som mener utemøblene passer til omgivelsene.)

Passer utemøblene til ong

Ja

Nei

Other

Passer utemøblene til ong

Page 52: Byromundersøkelsen 2006

Kunst og utemøbler

Page 53: Byromundersøkelsen 2006

Kunst og utemøbler 71 % mener de mangler flere utemøbler De fleste som manglet ”noe”, så ut til å

mangle det meste; søppelkasser, sneipekasser, lekeapparater, toaletter, ”grønt” og kunst.

Noen byer manglet ”alt”.Mangler sentrum flere ute Frequency Adj.percentageJ a 17 71%Noe 7 29%Ingenting 0 0%Total 24 100

Page 54: Byromundersøkelsen 2006

Kunst og utemøbler 72 % har offentlig toaletter i sentrum. 7 byer svarte at de ikke hadde offentlige

toaletter i byen! En by hadde offentlig toalett; et pissoar!!! 44 % hadde ettersyn med toaletter mer enn

en gang om dagen. 11 % hadde flere ganger daglig, 22 % hadde sjelden ettersyn.

Page 55: Byromundersøkelsen 2006

Narkotika Ikke uventet var det 88 % narkotrafikk i de

fleste byer. Dette var synlig på følgende steder:

Hvor i byen er dette synl Frequency Adj.percentagePå torvet 2 10%På brygga 0 0%I parken 1 5%I smauene 0 0%Områder rundt offentlig kommunikasjon 2 10%Other 15 75%Total 20 100

Page 56: Byromundersøkelsen 2006

NarkotikaHvor i byen er dette synlHaugesund: På torvet, i parken, områder rundt offentlig kommunikasjon og P- hus.Oslo: på og nær hovedgaten.Kristiansand: i parken og områder rundt offentlig kommunokasjon.Bergen: på torvet, i parken og områder rundt offentlig kommunikasjon.Arendal: på torvet, på brygga, i parken, i smauene og områder rundt offentlig kommunikasjon.Halden: på brygga , i parken.

Skien: på torvet, på brygga, i parken.Drammen: på torvet, i parken.

Askin: på torvet, i parkenOs: på torvet, i parken, områder rundt offentlig kommunikasjon.Grimstad: på brygga, områder rundt offentlig kommunikasjon.Porsgrunn: på brygga, i parken.Kragerø: på torvet og områder rundt offentlig kommunikasjon.

Tromsø: overalt, men spesielt i gågata og kaiområdet.Stavanger: i parken, områder rundt offentlig kommunikasjon. De er synlige der hvor de ferdes.

Page 57: Byromundersøkelsen 2006

Narkotika Årsaken til narkotrafikk på disse områdene

var: dagsenter for narkomane er i sentrum, mye folk, lite kontroll med ”gjengen”, de trekkes mot sentrum, de henger rundt apoteket.

Page 58: Byromundersøkelsen 2006

Narkotika Mange synes politiet er lite synlig blant denne

gruppen.

Er politiet ofte synlig p

Ja

tildels

Nei

Er politiet ofte synlig p

Er politiet ofte synlig p Frequency Adj.percentageJ a 2 10%tildels 8 40%Nei 10 50%Total 20 100

Page 59: Byromundersøkelsen 2006

Ungdom 57 % av byene mente at kommunen ikke har

tilrettelagt for ungdom.Har kommunen tilrettelagt

Ja

Nei

Other

Har kommunen tilrettelagt

Page 60: Byromundersøkelsen 2006

Ungdom De som hadde tilrettelagt for ungdom, hadde

gjort det stort sett på et eget torv eller i en park. Noen hadde lagt dette til litt utenfor sentrumsområdet.

Page 61: Byromundersøkelsen 2006

Ungdom I 56 % av byene hadde ungdommene selv

tatt affære og inntatt et byrom. Stort sett var dette på et eller annet torv, men også i en park.

Har ungdommene selv innta

Ja

Nei

Har ungdommene selv innta

Page 62: Byromundersøkelsen 2006

Ungdom Underlaget varierer der ungdommene

oppholder seg. ”other” har kombinasjoner av ulike typer. Dekke er av stort sett god kvalitet. Hvordan er dekke på dette Frequency Adj.percentageAsfalt 5 33%Belegningsstein (støpt) 4 27%Granittblokker 1 7%Grus 0 0%Brostein (stort sett granitt) 0 0%Gress 0 0%Gummi 0 0%Other 5 33%Total 15 100

Page 63: Byromundersøkelsen 2006

Ungdom Kun 6 byer svarte at dette torvet/parken er

tilrettelagt med ramper til scate board og sykler, bord og benker. Som hovedregel er det ikke tilrettelagt for ungdomsaktiviteter i byene.

Også utemøblene var stort sett av god kvalitet (der hvor dette var tilrettelagt.)

Page 64: Byromundersøkelsen 2006

Ungdom Det var ulike meninger om byrommet

fungerte etter intensjonen og tilrettelegging for ungdommen. Stort sett var sentrumslederne litt lunkne med tilretteleggingen. Hvor fornøyd er du med ti Frequency Adj.percentageMeget bra 0 0%Bra 5 31%Middels 4 25%Lite 3 19%Dårlig 4 25%Total 16 100

Page 65: Byromundersøkelsen 2006

Ungdom I de byer hvor møteplasser for ungdom ikke

fungerer: er dette fordi det ikke er tilrettelagt noen andre steder, vrimleplass for ungdom.

I analysen så det ut til at det var vanskelig å bestemme hvorfor det ikke fungerer med ungdom i byene. Kjenner vi de for lite?

Page 66: Byromundersøkelsen 2006

Barn Det var 50 % som svarte av det ikke var

tilrettelagt for barn i sentrum. De som svarte ”other” hadde en ”delvis” tilrettelegging.

Har kommunen tilrettlagt

Ja

Nei Other

Har kommunen tilrettlagt

Page 67: Byromundersøkelsen 2006

Barn Stort sett var det tilrettelagt for barn i parken. Noen få byer hadde både i park og på torv.

Hvis ja, er dette byromme

I en park

På et torv

Other

Hvis ja, er dette byromme

Page 68: Byromundersøkelsen 2006

Barn Underlaget hvor barn hadde tilrettelagt

aktiviteter var stort sett en kombinasjon mellom gress og grus. Noen få hadde også gummi.

Kvaliteten på dekke var stort sett bra.

Page 69: Byromundersøkelsen 2006

Barn Kun 5 byer svarte at det var tilrettelagt med

klatrestativ, sandkasser samt bord og benker i små høyder.

5 byer svarte at det var tilrettelagt med bord og benker i normal størrelse.

Gledelig var det at det utstyret som sto der var stort sett av grei kvalitet.

Page 70: Byromundersøkelsen 2006

Barn

Page 71: Byromundersøkelsen 2006

Barn

Page 72: Byromundersøkelsen 2006

Barn

Page 73: Byromundersøkelsen 2006

Barn De fleste synes det er lite tilrettelagt for barn i

sentrum. Hvor fornøyd er du med

Meget bra

Bra

Middels

Lite

Dårlig

Hvor fornøyd er du med

Page 74: Byromundersøkelsen 2006

Barn Årsaken til at byrom for barn ikke fungerer er

fordi: dårlig vedlikeholdt, ikke tilrettelagt i riktig høyder, har ikke vært prioritert av utbygger og arkitekter.

Page 75: Byromundersøkelsen 2006

Barn og ungdom De fleste byene har ikke vinterrelaterte

aktiviteter i sentrum. Oslo, Kr.Sand, Drammen og Askim har skøytebane.

Har kommunen din tilrette

Ja

Nei

Har kommunen din tilrette

Page 76: Byromundersøkelsen 2006

Parker 92 % av byene har parker i sentrum. Parkene er stort sett til glede for alle. Ca 71 % er fornøyde med utformingen, og de

fleste var også fornøyde med tilrettelegging. Hamar og Kragerø har ”park til pynt”. En park fungerer fordi: fungerer som

rekreasjonsområde, beliggenheten til sentrum, opplevelser, nær andre friområder/grøntområder, nær vann eller elv.

Page 77: Byromundersøkelsen 2006

Parker 67 % av byene synes at parkene fungerer

etter intensjonen. Dvs 1/3 synes de ikke gjør det. Fordi: innbyr ikke til aktivitet, dårlig vedlikehold, mørke lamper, mye innsyn, lite interessant å tilbringe tid der, for lite barnevennlig.

Page 78: Byromundersøkelsen 2006

Tagging Litt over halvparten (58 %) av norske byer

har ikke problem med tagging. Til dels klarer man å holde dette på avstand

fordi: man fjerner tagging raskt, nulltoleranse i enkelte byer, få taggere i noen av de mindre byene.

Page 79: Byromundersøkelsen 2006

Skilt 60 % av byene har en bevisst holdning til fasadeskilt

i sentrum. Motsatt betyr dette at 40 % av byene ikke har en

bevisst holdning til fasadeskilt Men, ca 53 % sier det ikke er evne til å gjennomføre

en endring på fasadeskilt som ikke er i tråd med eventuelle skiltvedtekter/planer.

Årsaken til dette er: for mye krangling, gamle skiltvedtekter, gammel vane er vond å vende, vilje og økonomi fra drivere, tror det må en stor happening til som for eksempel OL for å tenke helhetlig, reglene håndheves dårlig.

Page 80: Byromundersøkelsen 2006

Skilt 68 % sier det er både gode og dårlig skilt i

sentrum, men at det jobbes med saken.

Hvordan er kvaliteten p.. Frequency Adj.percentageByen vår har hatt en stram skilt- politikk, og vi er stolte av en ensartet skilting 1 4%Det er stort sett i tråd med skiltvedtektene, og vi jobber ikke videre med saken 6 24%Det er både gode og dårlige skilt, og vi jobber med saken 17 68%Det er svært ille y byen vår, og vi skal gjennomføre et skiltprosjekt i nær fremtid 0 0%Other 1 4%Total 25 100

Page 81: Byromundersøkelsen 2006

Belysning 60 % sier at fasade- og flombelysning ikke er et tema i byene

deres. 32 % sier dette er et satsningsområde. Haugesund: fasadebelysning i hele gågata. Kr.Sand: prøveprosjekt på Torvet og parken. Bergen: Vågsallmenningen og festplassen. Halden: Flombelysning på Fredriksten festning. Skien: ”Morild” – lysprosjekt hvor landemerker ble lyssett.

Fontener i havnebassenget belyst. Drammen: Belysning av tårnbygningene, Rådhuset og andre

sentrale bygårder. Fasadebelysning av bybrua vil komme. Grimstad: Felles belysning på ulike områder.

Page 82: Byromundersøkelsen 2006

Belysning 32 % svarte at de hadde ekstra belysning av elv, sjø

eller vann. Haugesund: Broene. Oslo: Punktvis i elva, bryggekanter som for

eksempel møbel med design. Kongsberg: Broen. (planlegger belysning av elven) Drammen: En vannskulptur er lyssett. Kr.Sund: Byfoss Bryne: Indirekte belysning av skulpturer i Fritz Røed

skulpturpark m.m.

Page 83: Byromundersøkelsen 2006

Belysning 46 % er passe fornøyd med vanlig

gatebelysning i sentrum.

Hvor fornøyd er du med va Frequency Adj.percentageMeget godt fornøyd, lampene står i stil til byens fasader 9 38%Sånn passe 11 46%Ikke fornøyd, lampene står ikke i stil til byens fasader 4 17%Total 24 100