Bygg og Bo

Bygg og boV Å R E N E R H E R

Svanger i 11 årCecilie og ArnfredBerntsen ventet i 11 år påbyggetillatelse til enbolig på drømmetomtapå Sogndalsstrand. Dehar bygd et moderne husi fredede omgivelser,med panoramautsiktover ladestedet og havet.SIDE 32-33

Doblerproduksjonen

SIDE 16-17

Hyttedrøm i havgapetpå Ytstebrød

SIDE 16-17

FOTO: ERLING SVENSEN

Trapper opp

kjøkken-produksjonen

Tingbø Kjøkken & Interiør har sålangt i år fått inn bestilling på 15kjøkken. Det er dobbelt så mangesom i hele 2011.SYLVIE A. [email protected] 9932 7490

Eigersundsbedriften som startet opp

våren 2009, har det siste året opplevd

et skikkelig oppsving.

– Showroomet og butikken som ble åpnet for et

snaut år siden i sentrum av Egersund, har hatt

den effekten vi håpet. Der kan kunder se Rolls

Royce-modellen av det vi produserer, men vi gir

også gjerne en omvisning rundt i fabrikken, for-

teller gründer og daglig leder Frode K. Tingbø.

Traff en nerveShowroomet har virket, men det har også to hel-

sides annonser i interiørmagasinet Bo Bedre.

– Leserne av dette interiørmagasinet er kunder

i vår målgruppe. Bestillingene har ikke latt vente

på seg. I 2011 solgte vi sju-åtte kjøkken. Så langt i år

har vi fått bestilling på det doble. Vi har arbeid til

ut august. Da vi gikk inn i det nye året, lå vi cirka

seks måneder bak det som var målsetningen. Nå

ligger vi to år i forkant, smiler gründeren fornøyd.

Tingbø tror de skreddersydde kjøkkenløsning-

ene som firmaet tilbyr, er akkurat det kjøpesterke

nordmenn vil ha. Firmaet tilbyr kjøkkenløsninger

som prismessig ligger fra mellomsjiktet og opp-

over.

Så østoverDet aller meste av kjøkkenet blir produsert ved

virksomhetens lokaler i Lindøyveien i Egersund.

– Jeg er veldig opptatt av at vi kun skal benytte

materialer av beste kvalitet, men det kan dess-

verre være vanskelig å få tak i i de forholdsvis små

kvanta som vi trenger. Mange av de materialene vi

bruker, produseres blant annet i Polen. Vi har der-

for innledet et samarbeid med en polsk kjøkken-

produsent som lager skapstammene for oss.

Stammene produseres for hånd og er like mye

vårt produkt som om de skulle vært skrudd sam-

men i vår egen bedrift. Utformingen, målene og

materialvalget er det vi som bestemmer, presise-

rer Tingbø.

MillimeterkontaktMens kundene tidligere i all hovedsak kom fra

området mellom Stavanger og Oslo, har annon-

seringen bidratt til at bestillingene nå tikker inn

fra hele landet.

– Vi har fått bestilling fra Bardufoss til Bergen og

Trondheim. Kort fortalt; fra hele fjøla, smiler

Tingbø.

Dét betyr imidlertid betydelig mer reiseakti-

vitet på den daglige lederen.

– Vi reiser ut og tar mål av kjøkkenet til kunden.

Det er også vi som monterer det ferdige kjøkke-

net. Men jeg tenker at det er en billig forsikring å

PÅ MILLIMETEREN: Møbelsnekker Hubert Bodynski sørger for at målene matcher. Kvalitet står i høysetet,

INGEN LEKESTUE: Møbelsnekkerlærling Tom ReidarRøyland har travle dager hos Tingbø Kjøkken & Interiør.I framtida blir det mer produksjon av kjøkkenløsningerog mindre pussing av hyller til en dukkesamling, slikhan gjør her. ALLE FOTO: SYLVIE A. SKADBERG

BETYR ALT: At kunden er fornøyd og får detkvalitetsproduktet de har bestilt, er avgjørende i alleledd hos Tingbø Kjøkken & Interiør. Gjermund Vassbø erstødig på hånda når lakken legges på.

«I april flytter vi inn i den tidli-gere lakkhallen til trappefa-brikanten Helvig og Skaara påHellvik.»

Frode K. Tingbø

24 D A L A N E T I D E N D E Onsdag 28. mars 2012

ta turen selv. Det koster mindre å besøke kun-

den i forkant enn å måtte rette opp feil etterpå.

Jeg forsøker imidlertid å samle opp flere opp-

drag på én og samme tur, sier han.

Har skapt seg et navn– Vi kan lage det meste, også hvite, tradisjo-

nelle kjøkken. Vår spesialitet er at vi kan yte

det lille ekstra, og lager kjøkken tilpasset kun-

dens ønsker. Etter tre års drift føler jeg at vi

har nådd en milepæl. Vi har klart å etablere

Tingbø kjøkken som en merkevare. Akkurat

dét synes jeg er litt vanskelig å ta inn over

meg, sier han.

Den økte ordretilgangen har ført til behov for

større plass.

– I april flytter vi inn i den tidligere lakkhallen

til trappefabrikanten Helvig og Skaara på Hell-

vik. Der får vi rundt 800 kvadratmeter å jobbe

på. I tillegg til produksjonslokaler blir det plass

til et større showroom med utstilling av flere

kjøkken. Vi får også muligheten til å leie maski-

ner av Multitre Egersund AS. Jeg har et håp om

at bedriftene våre kan dra nytte av hverandre,

og at vi sammen kan bli et senter for trearbeid,

forklarer Tingbø.

Mer kjøkken, mindre plukkBortsett fra flyttingen ser ikke den daglige

lederen for seg noen store investeringer i nær-

meste framtid.

– Vi er i dag fem ansatte. Produksjonen ligger

på et behagelig nivå, men økende interesse for

kjøkkenløsninger har fått oss til å se nærmere

på alle deler av produksjonen. Vi har bestemt

oss for å trappe ned produksjonen av andre

produkter som hyller og småskap. Drømmen

er å bli enda bedre på kjøkken i framtida og å

utvikle egne serier. Det har vi ikke per nå. I dag

er det kunden som bestemmer. Ofte har de sett

noe som de ønsker seg, sier han.

Fem millioner er måletTingbø Kjøkken & Interiør har hatt en jevn

omsetningsøkning siden starten.

– I oppstartåret omsatte vi for cirka én mil-

lion kroner. Dette steg til to millioner i 2010. I

2011 omsatte vi for cirka fire millioner kroner.

Men selv om vi har doblet antallet solgte kjøk-

ken, så betyr ikke det at omsetningen i 2012 blir

dobbelt så stor. Selv blir jeg glad dersom vi bik-

ker fem millioner kroner i år, sier Frode K.

Tingbø.

FLYTTER: Tingbø Kjøkken & Interiør flytter i løpet av april sin produksjon til den tidligerelakkhallen til trappefabrikanten Helvig og Skaara på Hellvik. – Der får vi nesten dobbelt såstor plass som vi har i dag, forteller gründer og daglig leder Frode K. Tingbø.

FOTO: NILS KRISTIAN TH. EIKELAND/TINGBØ



og avvik på bare noen få, små millimeter tolereres ikke.

«Der kan kunder se RollsRoyce-modellen av det vi pro-duserer, men vi gir ogsågjerne en omvisning rundt ifabrikken.»

Frode K. Tingbø

D A L A N E T I D E N D E 25Onsdag 28. mars 2012 BYGG OG BO

D A L A N E T I D E N D E 27Onsdag 28. mars 2012

Mange boligeiere som i dag har vannbåren varme og som benytter olje eller strøm til oppvarming, kan enkelt installere

en Toshiba kWsmart luft- vann eller Nibe luft- vann / væske- vann varmepumpe. Kostnader til oppvarming og tappe-

vann kan reduseres med inntil 80 %.

Har boligen en dobbeltmantlet varmtvannsbereder kan denne beholdes og investeringen reduseres.

Tilbudsprisen på kr. 59 000,- inkl. mva inkluderer standard montasje av en kWsmart luft- vann varmepumpe mot en

dobbeltmantlet bereder.

Husk, både kWsmart og Nibe varmepumper kvalifiserer til støtte fra Enova på opptil kr. 10 000,- (www.enova.no)

Kun

kr. 59 000,-

inkl. mva

Tilbud på Toshibas kWsmart luft- vann varmepumpe

Sig. Halvorsen AS

Gamle Sokndalsvei 38, 4370 Egersund, Tlf: 51 46 39 90, www.sig-halvorsen.no

Grøne Bråden Terrasse

www.bjerkreim-trelast.no tlf. 51 45 40 50

Besøk oss på våre hjemmesider eller ta kontakt:

➥ ➥

SOLGT

Vi har tomter:

●● Moi

●● Hovsherad

●● Egersund(Leidland)

●● Vikeså

Eneboliger med garasje!

Kontakt boligkonsulent June Skretting, tlf. 480 69 974

Vi hjelper deg å finne bolig

BYGG OG BO


Etter at HenningFeyling fikk klarhytta på Ytstebrød i2004, har hantilbrakt de flestehelgene der.OLAF [email protected] 4000 8531

Feyling flyttet til Stavanger I 1984.

55-åringen er oppvokst på Husabø,

men flyttet til Hafsøy da han var 16

år. Store deler av somrene fra han

var sju år tilbrakte unge Feyling i

familiehytta på Ytstebrød.

– Det var far som bygget hytta tid-

lig på 1960-tallet. Han fikk skilt ut ei

tomt på heimgarden av min farfar

Hans Olsen Østebrød. Og da var det

ikke så nøye verken med byggekrav

eller materialer. Man tager det man

har, var prinsippet. Men hytta var

flittig i bruk, mimrer Feyling.

Sørgelig forfatningEtter som åra gikk, begynte hytta å

bære preg av forfall.

– På slutten av 1990-tallet var den

i en sørgelig forfatning. Da begynte

et nytt hytteprosjekt å ta form i

hodet mitt. Ettersom åra gikk, ble

ønsket om ei ny hytte stadig ster-

kere. Jeg klarte ikke helt å kvitte meg

med de tankene, heldigvis, og i 2004

var hytta klar til å tas i bruk, forkla-

rer Feyling.

Det er han glad for. Feyling bor og

arbeider i Stavanger. Han er på 23.

året ansatt som sikkerhetsrådgiver

innen HMS i Archer, et firma som

driver med boring og brønnvedlike-

hold innen oljerelatert virksomhet.

– I en travel hverdag med en stres-

set jobbsituasjon er det virkelig godt

å kunne sette seg i bilen fredag etter-

middag med kurs for Egersund. Hel-

gene på Ytstebrød er både rekrea-

sjon og terapi. Da er det godt å

komme bort fra byens ståk og trekke

seg tilbake med bare naturskapte

lyder rundt seg. Det er utrolig verdi-

fullt, understreker Feyling.

Nyter hyttetilværelsenDerfor er det sjelden spørsmål om

hvor helgene skal tilbringes. Sam-

men med kona, Margrethe Jernes,

nyter Feyling hyttetilværelsen i

store drag.

– Vi bruker hytta hele året. Det er

flott å oppleve de forskjellige årsti-

dene – fra fine sommerdager når

lufta står og dirrer – til høst og vinter

med storm og uvær. Det er noe eget

og fascinerende å sitte inn i ei varm

og god hytte og studere uværet når

det herjer utenfor. Hytta ligger slik

plassert at det til tider kan være gan-

ske værhardt her ute. Til gjengjeld

får vi det igjen på varme sommerda-

ger når vi kan sitte ute og kose oss i

sola, sier han.

Savner ingentingNoen ganger utvides også helgene.

– Med trådløst nettverk kan vi godt

bruke en dag ekstra på hytta og

arbeide herfra. Vi har også det meste

av andre fasiliteter tilgjengelig innen

lys, lyd og bilde. Blant annet har vi

varmepumpe som kan styres via

mobilen. Derfor er det varmt og godt

når vi kommer – selv om på kald vin-

terdag. Nei, vi savner ingenting. Det

er nesten høyere standard her enn

det vi har i leiligheten i Stavanger,

smiler Feyling.

Hektiske ukedagerDe som tror at Henning Feyling og

kona isolerer seg på Ytstebrød, må

tro om igjen. Det gjør de nemlig

ikke. Ofte har de besøk av venner

og kjente, eller de tar turen til Eger-

sund. Barna, som nå er voksne, tri-

ves også godt på hytta.

– Ukedagene i Stavanger er hek-

Weekend-egersunde

VEGGSEKSJON: Hyllene er byggetinn i veggen. Rattet er for øvrig frafraktebåten «Falken» somHennings morfar Simon Feylingeide. Båten ble kondemnert tidligpå 1960-tallet.

VARME: Selv om hytta harfjernstyrt varmepumpe, er det littekstra kos med vedovnen i stua.

VAKKERT: Rausvågen og omliggende herligheter badet i kveldssol.

KOSER SEG I SOLVEGGEN: – Kan vi ha det bedre? spør Henning Feyling og Margrethe Jernes. I helga koste de seg i flott

FLOTT BELIGGENHET: Ingen over og ingen på sida. Hyttaligger på toppen, med god utsikt over Rausvågen.

UTSIKT: Ragnhild Helland har formidlet sitt inntrykk avutsikten fra kjøkkenvinduet i den opprinnelige hytta.

BEVISST VALG: På værharde Ytstebrød var sprosser enestemulighet når man ønsket store vinduer.

tiske. Derfor er vi lite sosiale der. Fak-

tisk har vi både større omgangskrets

og mesteparten av det sosiale livet i

Egersund. Og så lenge jeg er leder for

Egersund visefestival, passer det bra

å ha Ytstebrød som ferieadresse, sier

Henning Feyling.

– Nei, vi kan knapt ha det bedre.

Og med det været vi hadde denne

helga, har det vært helt fantastisk,

understreker Margrethe Jernes.

Får naboerFram til nå har hytta vært frittlig-

gende. Nå er det imidlertid regulert

inn ni hytter i området, inkludert

Feyling si. To hytter er allerede

under oppføring og blir overlevert

til helga. Einar Håkon Østebrød har

solgt et felt med fem hytter til Hell-

vik Hus.

– Jeg får heldigvis ingen hytter over

meg. Så det skal nok gå bra. Vi har jo

også hatt noen år til å venne oss til

tanken på å få naboer her ute, smi-

ler Feyling.

Henning Feylings hytte har ei

boflate på rundt hundre kvadratme-

ter.

Fire nivåer– Jeg har søkt om å få utvide for å få

litt mer spiseplass. Håpet var å få

utvidet kjøkkenarealet med 15 kva-

dratmeter. Men nå har vi ordnet oss

med å gjøre noen rokeringer inn-

vendig. Litt mer bodplass skulle vi

også hatt, forklarer Henning Fey-

ling.

Ellers inneholder hytta, som er på

to etasjer, men på fire nivåer, stue og

kjøkken, bad med badstu og fire

soverom. Vann får hytta fra brønn.

Feyling ser imidlertid ikke bort fra at

han vil koble seg på det offentlige

nettet når feltet blir bygget ut.


ren

Hellvik Hus AS håpersnart å få solgt sine tosiste hyttetomter påYtstebrød.

På begynnelsen av 2000-tallet

startet omreguleringen av områ-

det ved Rausvågen på Ytstebrød.

Hellvik Hus fikk hånd om fire

tomter til fritidsboliger. Planen

var å selge nøkkelferdige hytter.

Alt gikk ikke etter planen.

– Dessverre kom vi litt for seint

i gang. Da alt var klart, kom

finanskrisa. Dermed var respon-

sen dårlig, forklarer Kim K.

Årstad, selger i Hellvik Hus AS.

Han ser også at begrensingen

på 70 kvadratmeter og hyttenes

høyde og plassering i terrenget

kan ha spilt inn. I mellomtida har

også byggefirmaet løst litt opp på

betingelsene. Mens hyttene i før-

ste omgang skulle være nøkkel-

ferdige, selger Hellvik Hus nå

tomtene med en klausul om at

også byggesettet må være fra fir-

maet. Det åpner for en viss grad

av egeninnsats.

Prisen på de opprinnelige hyt-

tene var 3,4 millioner kroner. Den

sank, naturlig nok, noe da Hellvik

Hus hadde problemer med å få

solgt hyttene. Ifølge Årstad nær-

mer imidlertid prisen seg det opp-

rinnelige igjen.

– Det er en flott plass. Vi har hatt

kjøpere som har stått igjen med

måpende munn etter å ha vært

ute og sett på utsikten, sier

Årstad.

Nå er to tomter solgt. Kim K.

Årstad håper at Hellvik Hus snart

har kvittet seg med de to siste,

tomter på henholdsvis 740 og 810

kvadratmeter. Til helga er de to

første klar for overlevering

vårvær på hytta på Ytstebrød. ALLE FOTO: OLAF OMDAL

Nye hytter klarfor overlevering

GOD PLASS: Salget av fritidsboligtomter på Østebrød har gått tregt,opplyser Hellvik Hus.

PYNT: Dette skjellet, som ble funnet i nærheten, har blittbaderomspynt.

SOVEPLASS: For å spare plass er senga lagt inn underskråtaket. Legg merke til utskjæringene.

SOLID: Den danske snekkeren Jørgen Orloff gjorde et solidarbeid med kjøkkenet.

PÅ BEITE: Villsauene koser seg mellom knausene på Ytstebrød.


Blant mange grå sofaerdukker det også opp eni rødt i MøbelringenPerrongens nyåpnedebutikk. GRO EIA Ø[email protected] 9268 3282

– Det går i dempede farger på selve

møblene. Det er mye svart- og gråto-

ner. Man kan heller piffe opp med mer

farge på puter og tepper. Dermed har

folk mulighet til å skifte inntrykk på

salongen uten å måtte skifte den ut,

forteller daglig leder Tor Gusdal.

Han har rundt 1.300 kvadratmeter å

boltre seg på i de nye lokalene i møbel-

butikken på Jernbaneveien.

Røffere trestrukturGusdal har merket seg at det er blitt

mer nostalgi i bransjen.

– Jeg ser at mye spiller tilbake til 60-tal-

let. Det går mest i duse farger, men vi har

også fått inn en rød salong. Det har jeg

ikke sett på mange år.

Fortsatt går det mye møbler i tre.

Mange av dem er fra norske leverandø-

rer.

– Men jeg ser at trestrukturen er blitt

røffere. Dessuten har vi fått inn en del

eik som er gråbeiset. Mye av det brune

er erstattet av mer gråtoner. Samtidig

ser vi at det blir stadig flere hvite spise-

stuer, forteller han.

Stjerner og tekstMaritim stil sammen med landstil er

det mest framtredende innen interiør i

butikken.

– Det er mye stjerne- og tekst-motiv.

Fargene er lyse, men med innslag av

marine.

Når det gjelder tepper, merker Gusdal

at det er flosstepper som er det store.

– Tidligere gikk det mye i ensfarget,

men nå er det også mønster. Samtidig

ser vi at det også kommer tepper i litt

grovere fabrikater. Ulltepper kommer

tilbake for fullt, sier han.

Flytter stua utPå parkeringsplassen står et stort telt

med hagemøbler.

– Det nye i år innen hagemøbler er

hvit, lys og grå plastrotting. Det var litt av

det i fjor også, men i år har det kommet

for fullt. Folk ser på utearealet som en

del av hjemmet sitt. De lager det koselig

med lanterner, puter og tepper. Og folk

vil ha kvalitet som varer. Vi har for

eksempel utesofa som koster opp mot

20.000 kroner. Mange flytter stua ut i

friluft om sommeren, forteller Tor Gus-

dal, som bare håper at været blir såpass

bra at folk kan bruke uteplassen sin.

Nostalgii gråtoner

NOE FOR ENHVER SMAK: Tremøbler er populære i år også. – Men jeg ser at strukturen er blitt noe røffere,forteller Tor Gusdal i Møbelringen Perrongen. FOTO: ERLING SVENSEN

– Golvene er skeiveog veggeneskakke. Men hvagjør vel det sålenge huset harsjel?FRØYDIS [email protected] 4000 8532

Jane Seglem bor i Årstadgaten

9 i et hus som har vært i slekta

i fire generasjoner. Midt på 90-

tallet overtok hun det lille tre-

huset etter moren, og har ikke

angret en dag.

– Nei, jeg trives veldig godt

med å bo så sentralt, ett minutt

fra «alt», sier hun.

Det begynte med gode beste-

morsminner. Jane, som opp-

rinnelig er bondejente oppvokst

på Eigerøy, var titt og ofte på

besøk hos Mormor i byen.

– Her var det alltid kjekt, og

det var vel kanskje de gode

følelsene fra barndommen som

fikk meg til å satse på et såpass

gammelt hus. Det er fra 1849,

bygd av byggmester Feyling og

ligger i vernesone 1. Dermed er

det strenge restriksjoner på hva

en kan gjøre med det, sier hun.

God støtte fra KlugeIkke det at hun ville ha gjort så

mye mer enn de fornyelsene

som alt er utført. Vinduene ut

mot gata er skiftet, og for at de

Det

MYE BESØK: Jane Seglem ser mange fordeler med å bo i sentrum. En av dem er at det folk ofte stikker innom . I dag er det Kristi Jane Seglem på snart ni årsom er på besøk hos tante og valpen Mira, en irsk softcoated withan terrier. ALLE FOTO: FRØYDIS BREDELI


RØD SOFA LYSER OPP: – Det er lenge siden vi har hatt en sofa i rødt, sier Tor Gusdal. Den lyser godt opp i ellers duse farger. Teppene har ogsåfått flere fargenyanser.

MARITIM OG LANDSTIL: I interiøravdelingen er det duse farger som er trenden. Landstil og maritim stil dominerer.

BYGG OG BO

gode liv i sentrumskulle bli så like originalene

som mulig, måtte de spesial-

bestilles.

– Har en hus i vernesonen,

går det an å søke støtte til

rehabilitering. På den måten

kan en iallfall få dekket noen

av merkostnadene, sier Jane

Seglem.

Veiledningen fra regionan-

tikvaren var imidlertid like

viktig som den økonomiske

støtten, ifølge huseieren.

– I mitt tilfelle har Kluge

vært en veldig god rådgiver.

Inntrykket mitt er at han

verdsetter denne gata høyt og

blir glad når folk som bor her,

setter husene sine i stand. Det

er det da også mange som har

gjort. Etter hvert er det blitt

veldig fint her, sier hun.

Husdyr i fjøsetSeglem peker på at husene i

vernesonen opp gjennom

åra er tilpasset tidas nyvin-

ninger.

– Det er bra. Jeg kan huske

at Bestefar satte inn et vann-

klosett i kjelleren. I min tid ble

det installerte dusj. For at folk

skal kunne bo her i 2012, må

det være rom for innvendig

modernisering, mener hun.

Opprinnelig hadde Årstad-

gaten 9 både uthus og fjøs

med kyr. De gikk på beite på

prestegårdsjordet. Men det er

lenge siden. Husdyrholdet

var det slutt på forlengst da

familien kjøpte huset i 1949.

– Jeg for min del kan huske

uthuset. Det var ei trapp over

dit, minnes Jane.

Ikke parkeringMed åra måtte uthusene vike

plass for en hage. Ifølge Jane

var det mange forskjellige

frukttrær i hagen da hun var

barn. I dag er uteplassen

med terrassen en av grun-

nene til at hun trives så godt

midt i den tette trehusbebyg-

gelsen.

– Ja, jeg tror kanskje at ute-

plassen er avgjørende for at

jeg vil bo her. Nå har jeg i til-

legg fått meg hund, og da er

det fint å ha muligheten til

lufte den rett ut av kjøkkenet,

sier hun.

Men helt problemfritt er

det ikke å bo i en gammel

bydel. Årstadgaten ble til

lenge før det rullet biler på

veien, og den er ikke dimen-

sjonert for dagens kjøretøy.

– Parkeringen er et minus.

Helt klart. Men en venner seg

til det, selv om en ikke alltid

finner ledig plass utenfor eget

hus, sier hun.

Stille og roligJane mener likevel hun har

funnet sin boform, midt i

byen og i et hyggelig miljø

med greie naboer på alle

kanter.

– Vi bor tett, men det går

greit. Det er faktisk veldig

rolig i denne gata. Vi har ikke

noe av den utelivstøyen som

enkelte sentrumsbeboere av

og til klager over. Det eneste

måtte være salutten på 17.

mai. Den hører vi til gangs,

forteller Jane som alltid har

åpent hus for familie og ven-

ner på nasjonaldagen. Å bo

sentralt har den fordelen at

en ofte får besøk.

– I det hele tatt er det veldig

trivelig, sier Jane Seglem.

«Parkeringen er etminus. Helt klart.Men en venner segtil det.»

Jane Seglem

TRIVELIG MILJØ: Husene ligger tett. Det er bare trivelig sålenge det er kjekke folk som bor i gata, ifølge Jane Seglem.

ORIGINALT: Huset i Årstadgaten 9 har original kledning.Dermed kan den ikke uten videre skiftes.

«Vi bor tett, mendet går greit. Det erfaktisk veldig roligi denne gata.»

Jane Seglem

TollefsenSkeie blir kjedelederEGERSUND: RørleggerkjedenVarme & Bad har nylig ansattMette Tollefsen Skeie som nyregionansvarlig i region vest.Det melder Byggeindustrienbygg.no. Inntil nylig har MetteTollefsen Skeie vært dagligleder hos VoldenTollefsen ASmed avdelinger i Egersund ogpå Hauge. Hun har solid bak-grunn fra VVS-bransjen ogsalgserfaring både fra Volden-Tollefsen AS og tidligere jobbsom salgskonsulent, ifølgenettstedet.Mette Tollefsen Skeie har lengevært en sentral person for kje-den. Som medlem i Varme &Bads styre fra 2009 til 2011 ogmedlem av ulike styringsgrup-per og råd fra 1999 til 2011, harhun bidratt til å utvikle kjedentil dagens VB, heter det i mel-dingen.– Det var mange godt kvalifi-serte og interessante søkere tildenne stillingen hos oss. Dethar vært en krevende jobb åvelge den riktige personen. Detgleder oss at så mange ønskerå jobbe sammen med oss, og atvi har kunnet velge medarbei-der på øverste hylle. Hun vilpasse godt inn i teamet på VBRessurssenter, sier daglig lederØystein Kjellsen til bygg.no.


Retro og minimalisme Fargerike syttitallsroser,store hvite flater og utsikt tilNordsjøen gjør hjemmet tilfamilien Berntsen påSogndalstrand unikt.

GRO EIA Ø[email protected] 9268 3282

– Jeg hadde bestemt meg for én ting. Jeg skulle

ha kjøkkenbenk med utsikt utover sjøen. Det er

helt fantastisk å stå her og bake, smiler Cecilie

Berntsen.

Hun stortrives i huset, og det er ikke vanskelig

å skjønne hvorfor. Hun har en fantastisk utsikt

utover både de gamle husene på Sogndalstrand

og utover havet. Men veien dit har vært lang,

siden huset ligger i vernesonen.

– Det tok 11 år fra vi søkte til vi fikk bygge. I mai

er det to år siden huset sto ferdig, forteller hun.

Sterke føringer fra fylketDet var svigermor som var kamphanen i fami-

lien. Svigerforeldrene bor i nabohuset i verne-

sonen på det gamle ladestedet. De ville gjerne

skille ut to tomter til sønnene sine. Reglene er

strenge, men til slutt gikk saken i orden.

– Vi hadde fått signaler om at det ville ordne

seg. Dermed solgte vi huset vårt i Langdal og flyt-

tet inn i en leilighet hos svigerforeldrene mine.

Der bodde vi i rundt ett år, sier hun.

Utfordringene stoppet ikke opp med byggest-

art. Fylkesmannen har gitt sterke føringer på

hvordan huset skulle se ut utvendig.

– De laget tegningene i Stavanger. Men da jeg så

at de hadde lagt soverom og bad ut mot sjøen og

tv-stue inn mot bakken, da måtte jeg spørre om

de visste hvor huset lå. Da de kom hit, forstod de

hva jeg mente. Vi fikk snudd om på rominnde-

lingen, og nå har vi flott utsikt.

Ville ikke ha sørlandshusHuset er bygget i moderne stil.

– Det var fylkesmannen som ønsket at huset

skulle se ut som om det var bygget i 2010. Heldig-

vis! Jeg var redd for at jeg måtte bygge det i gam-

mel stil, og det ønsket jeg ikke. Jeg sa at jeg ikke

ville ha store vinduer i ytterdørene, og det for-

stod de. Men da dørene kom, så de ut som butikk-

dører. Men nå er jeg vant til det, smiler Cecilie.

Selv om hun har tatt noen fighter med Fylkes-

mannen, er hun godt fornøyd med resultatet.

Hun har fått bestemme selv innvendig. Huset slip-

per mye lys inn gjennom store vindusflater. Veg-

ger og tak er malt i hvitt og de fleste rom har en

kontrastvegg hvor Cecilies sans for retro lyser mot

oss.

– Jeg er nok litt spesiell, men jeg har så sansen

for sterke farger og retro-mønster. Jeg liker det

som er litt annerledes, ler hun.

Lite pyntKjøkkenet er husets hjerte. Fargene går i hvitt,

svart, grått og rødt.

– Det er her vi er store deler av dagen. Vi spiser

alle måltider rundt kjøkkenøya; unntatt når vi har

besøk, da er vi i stua. Jeg stortrives på dette rom-

met. Vi har laget til et lite kontor innenfor, og her

sitter ungene og gjør lekser mens jeg lager mid-

dag, forteller hun.

Det er ryddig på benkene. Kjøkkenmaskiner og

annet er gjemt unna i skap og skuffer.

– Jeg liker ikke å ha så mange pyntegjenstander

– til familiens store fortvilelse. De tør ikke å kjøpe

noe til meg lengre fordi jeg ikke vil ha noe, smiler

hun litt unnskyldende.

Praktiske løsningerSelv om det gikk 11 år før de fikk bygge, var ikke

årene bortkastet.

– Vi har bodd flere steder og jeg har funnet ut

hvordan jeg ikke ville ha det. Jeg er opptatt av at

det skal være praktisk. Vi har laget et eget rom til

klesskap. Her ligger klærne til alle sammen med

egen dør inn fra badet. Dessuten har vi en luke i

SKIFER PÅ TAKET: Det er fylkesmannen som har bestemt form og materialvalg på huset. Det ligger flott til i

Cecilie har valgt å ha én vegg i retro-tapet iflere rom. Fargen på kjøkkenet er rødt. – Detteer hjertet i huset. Her er vi mye. Jeg elsker åstå ved kjøkkenbenken og nyte utsikten mensjeg baker, smiler Cecilie.

KJEMPET FOR TAKVINDUER:Badet var opprinnelig tegnet utenvinduer. – Men det hadde blittveldig trangt her med skråtaket.Jeg kjempet for å få inn vindueneog var glad for at det gikkigjennom. Det gjorde rommet myestørre.

PEIS MELLOM KJØKKEN OG STUE: – Jeghadde sett en slik peis i et tv-program. Det varvanskelig å forklare til håndverkerne hva jegville ha, men etter mye om og men forstod dehva jeg mente. Den var ikke lett å bygge,forteller Cecilie. Og så kommer innrømmelsen:– Vi har ikke brukt den. Huset er så varmt atdet ikke har vært noe behov. Så derfor står detet lys der.

«Jeg liker ikke å haså mange pynte-gjenstander – tilfamiliens store for-tvilelse. De tør ikkeå kjøpe noe til meglengre fordi jeg ikkevil ha noe.»

Cecilie Berntsen


veggen med sjakt ned til vaskerommet. Da går

skittentøyet rett ned. Det er helt fantastisk, sier

hun godt fornøyd.

Hun påpeker at siden alle soverom har skråtak,

er garderoberommet plassbesparende. Man slip-

per store garderobeskap. Lenge var drømmen å

ha ei stor fin trapp opp til andreetasjen i stua.

– Jeg så det for meg, men så kom jeg til å tenke

på alt bråket det ville bli med unger opp og ned.

Dermed flyttet vi den til kjøkkenet. Det er herlig!

Vi har tv-stua rett opp trappa og det er disse to

rommene vi oppholder oss mest i,

Uteområdet står for turDet var et naturlig valg for familien Berntsen å

bosette seg på Sogndalstrand.

– Arnfred er vokst opp her og vi liker oss veldig

godt. Vi har familie rundt oss. Søstera mi bor også

her ute og vi har god utsikt bort til henne. Det er

en fin liten gåtur, smiler Cecilie.

Familien består av fire barn på ett, fire, ni og

tolv år. Det er mange barnefamilier på stranno og

dermed mange å leke med.

– Det er trygt og godt å bo her. Og så bor vi på

den rette sida. På sommeren og når det er arran-

gementer her, er det umulig å kjøre gjennom

«gado». Det slipper vi. Søstera mi blir litt sur på

meg fordi det er vi som får mest besøk i den tida,

ler hun.

Nå gleder hun seg til endelig å kunne sitte på

flat mark utenfor.

– Det har tatt tid å få gjort noe ute. Vi bor i en

bakke og det har ikke vært enkelt å sitte ute på

sommeren. Men nå fikk vi det flatt her før jul. Pla-

nen er å legge steiner der. Vi venter bare på at fyl-

ket skal bestemme hvilken type vi skal ha, sier

hun.

på Stranno

vernesonen på Sogndalstrand. ALLE FOTO: ERLING SVENSEN

STORE VINDUER: Cecilie Berntsen kan nyte flott landskap fra stua. Store vindusflater gir mye lys.– Det er herlig med mye lys. Men det blir rimelig varmt her inne når sola steiker. Jeg vil helst ikkeha lamellgardiner som stenger for lyset, forteller hun.


Vi gir deg 4000 kr i pantfor den gamle!

Bytt din varmepumpe nå...

Nyåskaivn.1 - 4370 Egersund,www.varme-ventilasjon.no - tlf. 51 46 35 80

[email protected]

Tid for utvendig

SOLAVSKJERMING

...og Gratis Quick Clean støvsugersett (verdi 599 kr) ...og Rentefri betalingsutsettelse til 1. august

Kampanjen gjelder t.o.m. 31.03.12. Kontakt oss for nærmere info.

BBøøcckkmmaannssggtt 1188ttllff.. 5511 4466 1122 8800

tteerrjjee@@eeggeerrbbyygggg..nnooiirreennee@@eeggeerrbbyygggg..nnoo

Grønebråden terrasse

- leiligheter/eneboliger

fra kr. 1 790 000,-

eks. off. avgifter og malerarbeid

Bjerkhaug - leiligheter

fra kr. 1 670 000,-

eks. off. avgifter og malerarbeid


Ordfører Leif ErikEgaas (H) ogvaraordfører UnnTherese Omdal (Ap)fikk i oppdrag å søkeom å få sette opp enlevegg. Det ble enkrevende øvelse.INGVE [email protected] 9520 5050

Planteknisk utvalg i Eigersund

behandler stadig vekk saker der

innbyggere har tatt seg til rette og

satt opp et byggverk på eiendom-

men sin uten å søke. Mange satser

tilsynelatende på at det er enklere

å få tilgivelse enn tillatelse. En

levegg er som regel ikke en spesi-

elt avansert konstruksjon, men

den er i mange tilfeller (se egen

boks) søknadspliktig. Hvor lett er

det egentlig å fylle ut de nødven-

dige papirene? Vi hentet skjemaet

for «Søknad om tiltak uten

ansvarsrett» i seksjon byggesak.

Deretter gikk turen til øverste eta-

sje i rådhuset.

– Hadde vært sjanseløsSiden Høyre og Arbeiderpartiet

samarbeider i eigersundspolitik-

ken, fikk ordføreren og varaordfø-

reren anledning til å fylle ut skje-

maet sammen. Det var en løsning

særlig Unn Therese Omdal var

glad for.

– Jeg hadde vært sjanseløs til å få

dette til alene, sier Ap-politikeren.

Leif Erik Egaas har levert søkna-

der av denne typen før og hadde

derfor et bedre utgangspunkt.

– Jeg har søkt om flere ulike til-

tak, blant annet på hytta. Den gang

fylte jeg ut alt selv, og det gikk vel-

dig greit. Det samme gjorde jeg da

vi bygde ut huset i 1999, husker ord-

føreren.

Men også Leif Erik Egaas fikk

problemer. Det har nemlig kom-

met nye skjemaer siden sist. Den

kanskje største utfordringen var de

mange alternativene.

– Kjære vene, må alt dette fylles

ut? sier Egaas og stusser på alt sek-

sjon byggesak tilsynelatende vil ha

svar på.

Tre meter langLeif Erik Egaas og Unn Therese

Omdal fikk følgende uhøytidelige

oppgave: Søk om å få sette opp en

tre meter lang levegg. Den skal

være én meter høy og på det nær-

meste ligge tre meter fra nabo-

grensa.

Dalane Tidende hjalp politikerne

med adresse, kommune, postnum-

mer og poststed. Første utfordring

ble dermed «Tiltakets art». Levegg

viser seg å ikke være blant alterna-

tivene på skjemaet.

– Da skriver jeg bare «levegg» i

det åpne feltet og satser på at det er

godt nok, sier ordføreren.

Hva er TEK?Men hva med «Dispensasjonssøk-

nad og fravik fra TEK»? Er det

nødvendig å fylle ut feltene i den

seksjonen? Og hva er egentlig

«TEK»?

– Det er et nytt begrep som det

er blitt snakket en del om. Jeg har

hørt det før. Teknisk....? funderer

Leif Erik Egaas.

– Jeg aner ikke hva det er, inn-

rømmer Unn Therese Omdal.

– Jeg mener at det er en ny for-

skrift, sier Egaas.

Reguleringsplan?Ordføreren og varaordføreren

hopper galant over «Dispensa-

sjonssøknad og fravik fra TEK» og

beveger seg over på «Arealdispo-

nering». Der skal det krysses av

for gjeldende plan.

– Det må vel antagelig dreie seg

om en reguleringsplan i dette tilfel-

let. Men det er ikke mange «vanlige

folk» som vet hva den gjeldende

reguleringsplanen i boligområdet

heter. Dette er noe man må få hjelp

til hos seksjon byggesak, fastslår

Leif Erik Egaas, som fører opp

«Havsø 5» som eksempel i skje-

maet. Han fyller også ut at regule-

ringsformålet er bolig.

Ga oppHva så med grad av utnytting? Her

er det, i henhold til beregningsre-

gel angitt i gjeldende plan, fem

ulike kolonner å velge mellom.

Unn Therese Omdal har på dette

tidspunktet gitt opp og overlatt alt

til ordføreren fra Høyre.

– Grad av utnytting i henhold til

gjeldende plan går fram av regule-

ringsbestemmelsene. Men her

måtte jeg ha bedt om hjelp til å

finne bestemmelsene. Byggeom-

råde? Det finner man vel i skjøtet,

sier Egaas.

– Jeg har ingenting å bidra med,

bemerker Omdal.

På spørsmål om «ev. areal som

trekkes fra iht. beregn. regler» får

også ordføreren problemer.

– Kjære vene. Nei, nå stopper det

litt her.

Ingen høyspentDa er det enklere å svare på om

høytspent kraftlinje kan være i

konflikt med tiltaket. Men hva

med vann- og avløpsledninger?

– Det må man finne ut av på et

eller annet vis, sier Egaas.

Han sprinter gjennom den siste

delen av skjemaet – som gjelder til-

knytning til veg og ledningsnett –

og krysser kjapt av for at nabovar-

sel, situasjonsplan/avkjøringsplan

og tegninger vil bli vedlagt.

– Dispensasjonssøknader er der-

imot ikke relevant. Heller ikke utta-

lelse/vedtak fra annen offentlig

myndighet skal være nødvendig,

sier ordføreren og legger ned pen-

nen.

– Burde vært enklereHan er litt overrasket over hvor-

dan skjemaet er utformet.

– Det er mye her man ikke kan

forvente at folk skal forstå, konklu-

derer Leif Erik Egaas.

– Er det forståelig at enkelte hel-

ler satser på å få tilgivelse enn tilla-

telse?

– Ja, det synes jeg. Skjemaet

burde vært mye enklere. For min

del måtte jeg ha innhentet hjelp.

Men neste spørsmål blir da: Hvor

får man den hjelpen man trenger?

Samtidig er det nok riktig å si at min

kompetanse på levegger strekker

seg til ulike nyanser av gråmaling,

svarer Unn Therese Omdal.

Skal passe til altLeif Erik Egaas har et konkret for-

slag til forbedring.

– Det burde ha ligget en mal på

disken på byggesaksskontoret der

det er merket av med gul tusj hvilke

felt det er nødvendig å fylle ut for å

søke om en levegg. Og så burde

byggesaksskontoret ha tatt seg av

resten, mener ordføreren og mer-

ker av hvilke felt han mener er nød-

vendige.

– Jeg antar at problemet er at

dette skjemaet skal passe til alle

typer tiltak som ikke krever

ansvarsrett, legger han til.

– Nei, kjære vene, må alt dette fylles ut?

Tror du søknaden til Egaasog Omdal ville blitt god-kjent av byggesakssjefen ikommunen? Se neste side!

➥

Når må leveggenbyggemeldes?Hvis du skal sette opp enlevegg som er lavere enn 1,8meter, er under 10 meterlang og ligger mindre ennfire meter fra nabogrensa,trenger du ikke sende søk-nad til seksjon byggesak.Hva som må byggemeldes,og hva som er unntatt, erdet lagt ut fyldig informa-sjon om på kommunensnettsider.

Det er mye her som manikke kan forvente at folkskal forstå.

Leif Erik Egaas (H), ordfører

,,

Jeg hadde vært sjanse-løs til å få til dette alene.

Unn Therese Omdal (Ap),varaordfører

,,KOMPLISERT: Leif Erik Egaas og Unn Therese Omdal fikk sitt å stri med da de skulle fylle ut en søknad for levegg. FOTO: ERLING SVENSEN


Byggesakssjef JarleValle blir letterebekymret når hanfår vite at han skalfelle dom overleveggsøknaden tilordføreren ogvaraordføreren.INGVE [email protected] 9520 5050

Ifølge byggesakssjefen hender

det at selv byggefirmaene sliter

med å fylle ut ulike typer søkna-

der. I én av fire tilfeller ender det

med at byggesakskontoret må

innhente flere opplysninger.

Jarle Valle, som vanlig i godt

humør, frykter derfor for lønns-

pålegget sitt når Dalane Tidende

finner fram søknaden fra Leif

Erik Egaas og Unn Therese

Omdal. Valle blir imidlertid snart

beroliget av det han ser.

– Det som gjelder tiltakets art, er

fylt ut helt glimrende. Dette skje-

maet skal passe til alt. Her er det

ikke krysset av i noen av rutene,

men ført på at det dreier seg om

en levegg. Da forstår vi det, selv

om vi jobber i kommunen, spøker

Jarle Valle.

Han legger også merke til at ord-

føreren og varaordføreren har

svart riktig på de innledende

spørsmålene på skjemaet.

– Det har ikke vært avholdt for-

håndskonferanse, så det er helt

korrekt. Dette dreier seg heller

ikke om en dispensasjonssak, fast-

slår byggesakssjefen.

Planer på nettOrdføreren og varaordføreren

lurte veldig på hva «TEK» står for.

Jarle Valle vet, ikke overras-

kende, svaret.

– TEK er tekniske forskrifter.

Enkelt og greit, opplyser han.

Når det gjelder navn på regule-

ringsplaner, er det noe byggesaks-

kontoret finner ut av selv. Dette

feltet er det med andre ord ikke

nødvendig å fylle ut.

– Men det er mulig for publikum

å få med seg en kopi av regule-

ringsplanen for sitt boligområde

når de henter søknadsskjema og

nabovarsel. I mange kommuner

har administrasjonen dessuten

scannet planarkivet sitt og lagt ut

samtlige reguleringsplaner på

kommunens nettside, inkludert

plankart og bestemmelser. Det vil

jeg anbefale også Eigersund kom-

mune å gjøre, sier Jarle Valle.

– Ikke nødvendigHvor stor tomta er, er det ikke

nødvendig å si noe om når man

søker om å få sette opp en levegg.

– Det som betyr noe, er avstan-

den til nabogrensa. Hadde det blitt

søkt om en ny garasje, ville det stilt

seg annerledes. Grad av utnytting?

Det hadde vi heller ikke brydd oss

om. Ordføreren og varaordføreren

har gitt oss en del gode opplys-

ninger på sitt skjema – faktisk mer

enn vi hadde trengt for å behandle

søknaden, påpeker byggesakssje-

fen.

Høyspentledninger og vann- og

avløpsnett kan man lete seg fram

til i kartverket til Eigersund kom-

mune.

– Der kan man også se hvor det

finnes sjeldne blomster, smiler

Jarle Valle.

God attestByggesakssjefen er i tilfellet

levegg heller ikke interessert i

opplysninger om tilknytning til

vei.

– Det er relevant hvis søknaden

gjelder ei ubebygd tomt som skal

få en ny bygning. Veitilknytning

har kun betydning hvis leveggen

skal plasseres midt i innkjørselen –

og det skal den nok relativt sjel-

den, påpeker Valle.

– Så hva blir dommen over søk-

naden til ordføreren og varaordfø-

reren?

– Jeg ville gitt dem en sekser.

Svært bra! Hvis vi hadde forutsatt

at de nødvendige vedleggene

hadde vært på plass, det vil si

nabovarsel og tegninger, kunne vi

ha behandlet denne søknaden i

løpet av tre uker, signaliserer byg-

gesakssjefen.

Ringer ofteDet er et absolutt krav at teg-

ninger må være vedlagt.

– Vi må vite hva vi gir tillatelse

til. Tegningene må være påført

mål, være faglig utført og i måle-

stokk, sier Jarle Valle.

Byggesaksseksjonen setter pris

på at tiltakshaverne oppgir tele-

fonnummer i søknadene.

– Hvis vi lurer på noe, eller

mangler opplysninger, ringer vi

heller enn å sende brev. På den

måten kan vi spare mye tid, for-

klarer byggesakssjefen.

Han kan ikke love publikum for-

enklede skjemaer hos byggesaks-

seksjonen. Heller ikke ordførerens

forslag om å lage en mal for ulike

typer søknader vil bli innført med

det første, dersom byggesakssje-

fen får bestemme.

– Leif Erik Egaas har merket av

de rette tingene når det gjelder

levegg. Men vi er nødt for å bruke

skjemaene vi har tilgjengelig, som

er en norsk standard som brukes

over hele landet. Vi må heller for-

søke å være gode til å forklare, sier

Jarle Valle.

– Nå blir det ikkelønnspålegg på meg

■ Søknadsblankett

■ Gjenpart av nabovarsel. Naboer og gjenboere skal varsles. Dersomdet søkes om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette.Søknaden skal ikke sendes inn før frist for nabomerknader erutløpt.

■ Eventuelle merknader fra naboer, med redegjørelse for hvordandisse eventuelt er tatt hensyn til.

■ Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kom-munen.

■ Gjerdet/leveggens plassering markeres med farge på kartet, ogavstander målsettes.

■ Tegninger i målestokk, for eksempel M 1:100, eller skisse. Teg-ninger må vise høyde og utførelse.

■ Eventuell søknad om dispensasjon

(KILDE: EIGERSUND KOMMUNES NETTSIDER)

SØKNAD OM LEVEGG SKAL INNEHOLDE:

At innbyggere tar seg tilrette og bygger noe deikke har søkt om, er rela-tivt vanlig, ifølge bygge-sakssjef Jarle Valle.

– Enkelte har mye tiltakslyst, for å

si det slik. Mange kjenner nok hel-

ler ikke alle reglene i plan- og byg-

ningsloven. I tillegg er det vel

ingen tvil om at skjemaene kan

være vel kompliserte for «den

vanlige mann». Dette er helt klart

et skjemavelde, sier byggesakssje-

fen.

Ifølge Jarle Valle er det en viktig

del av jobben til seksjon byggesak å

følge opp ulovligheter.

– To av våre ansatte bruker én

dag i uka på dette arbeidet. I fjor

hadde vi 108 tilsynssaker der vi

enten hadde kalt inn firma eller pri-

vatpersoner, opplyser han.

Byggesaksseksjonen har nå fem

ansatte og kontroll på saksmeng-

den.

– Vi har ei lovbestemt maksimal

saksbehandlingstid på 12 uker. Bru-

ker vi mer, reduseres gebyret med

25 prosent for hver uke, forklarer

Jarle Valle.

Bygningsmyndighetene har

ifølge plan- og bygningsloven plikt

til å forfølge overtredelser av loven.

– Dette betyr naturligvis merar-

beid for seksjonen. Ulovlighets-

oppfølging er svært tid- og res-

surskrevende, påpeker Valle.

Han viser til at bygging uten

nødvendig tillatelse er med på å

undergrave plan- og bygningslo-

vens legitimitet og den alminne-

lige rettsfølelsen.

– Et annet problem som ikke er

ubetydelig, er at mange har fått

en feilaktig oppfatning om at det

er lettere å be om tilgivelse enn

tillatelse. Dette er ikke riktig, sier

byggesakssjefen.

Alle tiltak som er oppført etter

1965, skal være omsøkt, og tillatelse

skal være gitt.

– Dersom det ikke er gitt tilla-

telse, er tiltaket ikke lovlig oppført,

og det er i prinsippet ulovlig å

bruke det, påpeker Jarle Valle.

Hva man må søke om, og hva

som er unntatt fra bestemmelsene,

finner man informasjon om på

nettsidene til Eigersund kommune.

Tilgjengelige tre timer til dagenFor å effektivisere saksbehandlingen har byggesakskontoret i Eiger-sund kommune opprettet et eget telefonnummer kalt «byggesakshjel-pen 51468300». Her treffes en saksbehandler daglig mellom klokka08.00 og 11.00.

Her er det ikke krysset av inoen av rutene, men førtpå at det dreier seg om enlevegg. Da forstår vi det,selv om vi jobber i kommu-nen. Jarle Valle, byggesakssjef

Vi har ei lovbestemt maksi-mal saksbehandlingstid på12 uker.

Jarle Valle, byggesakssjef

,,108 tilsynssaker i fjor

KLAR MED RETTEPENNEN: Vi fikk byggesakssjef Jarle Valle til å gå gjennom leveggsøknaden fraordføreren og varaordføreren. Han var bekymret i starten, men ble etter hvert riktig så fornøyd. FOTO: INGVE AALBU,,


Myrbekken, Moi2 FINE PROSJEKTERTE BOLIGER I REKKE

Kontakt Anne Havsø,

Eiendomsmegler1 Egersund

Telefon 48 11 25 84

ente

nelle

rdesig

n.n

o

MODEDERNRNEE OGOG

TIDSSRIR KTK IGIG DDESESIGIGNN

IINNNHOLDSRIKE BOLIGER MED NÆRÆ AVSTAND TIL

MOMOII SESENTN RUUM, SKKOLE OG BBARA NEHAH GE

PRPRISIS K KLAR FOR MALER

KRKR. 1.1 85850.000

MALING - TAPET - GULVBELEGG

EGERSUNDGamle Sokndalsvei 53 (v/Rema 1000)

Tlf. 51 49 71 01

113399,,--

÷÷2255%%Grønske kverkerenLagerført tapet

÷÷2200%%Gulvbelegg

339988,,--NYHETSenco klikk pr. kvm.

229999,,--Vaskekost for bil/båtm/skyveskafttil 2,20 m

111199,,--Tepper pr. kvm. FRA

999988,,--

Butinox interiør

5 lkanne

Vi feirer 1-års jubileum i nye lokaler og 4 år i Egersund!

10 3-i-1

Nå nærmer det seg tid for fjerning av mose og grønske.

Vi har Grønske-kverken på lager!

Butinox husvaskButinox terrassevask

Butinox terrassefornyer

Dørmatter i flere størrelser

Flere gode tilbud i butikken!

Tepper avpassete

160 x 240 - fra KR Pumpekanne 5 ltr.119,-

222299,,--BUTINOX Terrasse-beis 3 ltr.

117799,,--


Nyeveien 49 - tlf. 51 46 33 00www.nodland-ror.no

EuroDesign ”Fast”høykvalitets dusjkabinett90x90cm.Herdet glass/ alu. profiler.

KR.: 6.790,-(Veilendende pris: 14.531,-)

Alt av baderomsmøbler fra EuroDesign 38% RABATTEksempel KR.: 6.535,- (veilendende pris: 10.541,-)

EuroDesign eksklusivt badekar medkrom løveføtterLengde: 170cm. KR.: 4.990,-(Veilendende pris: 14.761,-)

Vi utfører

Varmeanlegg (varmepumper,solfangere ++)

Nybygg (bolig, fritids-eiendom ++)

Oppussing/ rehabilitering.

Servicejobber/reparasjoner.

Alt av baderomsmøbler fra Linn Bad 25% RABATT(Serie Tone og Sara 22% RABATT)

Flere typer dusjhjørner

90x90cm

kr. 2.900,-Tilbudene gjelder

fra mandag 2. april

BYGG OG BO

Trenderi Dalane

GLASSMAGASINET, EGERSUND■ Gaveartikler og vesker

– Jeg ser at nå kommer fargene. Det går i både knallfargerog pastell, forteller Anne Hilde Øgrey.Servisene holdes som regel i hvite og nøytrale linjer.– En frisker heller opp med farger på lys, servietter og duker.Veldig «hot» i år er småblomstrede servietter, sier hun. Øgrey har lagt merke til at folk er opptatt av å følge tren-dene. – De kan endre hjemmet ganske enkelt med å gjøre småting. Vi merker at folk følger godt med på interiørprogram-mer på tv eller at de leser interiørblader.Butikken feirer 165-års jubileum i år. Tross høy alder følgerde godt med på trendene. – Vi vil alltid ta inn nyhetene, men justerer vareutvalgetetter etterspørselen, forteller Anne Hilde Øgrey.

VIKESÅ BLOMSTER OG INTERIØR■ Blomster og gaveartikler

– Det er mye gult nå. Det nærmer seg påske, smiler MetteBull Pedersen.I august åpnet hun dørene til Vikesås eneste gavebutikk.– Det går mest av blomster, men det er stadig flere somoppdager at vi har gaveartikler. Det har ikke vært så mangesom spør etter spesielle trender. Men jeg har tatt inn pynte-ting i litt friskere farger. Nå vil folk ha skarpere farger. Hun har nettopp ansatt en blomsterdekoratør, og vil satsemer på oppsatser.– Dessuten vil vi sette ut mer av det vi har slik at folk kan sehva vi har å tilby. Blant annet har vi tatt inn flere ting til å haute på terrassene, sier hun.

PRESANGEN, SOKNDAL■ Gaveartikler, kosmetikk og gullsmedavdeling

– Det er mye pastellfarger som kommer nå til våren og som-meren. Petrolblå er også en populær farge, forteller SigneLorentzen.Hun mener at det skal være noe for enhver smak.– Blonder er på vei inn. Det er fortsatt mye sølv i pyntegjen-stander. Også i glass, og gjerne en blanding av disse. Det vir-ker som om folk på Haua følger med på hva som er in. Meddet utvalget jeg fører, kan jeg nå mange stilarter.Signe har holdt på i 11 år. Hun forteller at driften har gått ibølgedaler, og tar en sesong om gangen. – Nå er det påsken som står for døren, og det er flere somkommer innom for å finne noe nytt i friske vårfarger tilåpynte opp med.

SKRIK OG SKRÅL, EGERSUND■ Gave og interiørprodukter

– Det går mest i sterke far-ger for dem som holder segtil den minimalistiske sti-len. Fargen i år er grønn ogden ser vi går igjen i ulikenyanser. Jeg ser at folk erute etter noe annet ennbrunt og de tonene der, for-teller Stine Uthaug. Butikken fokuserer på detstilrene og enkle. Sidenbutikkene åpnet i midten avnovember, har de merket enøkende interesse. – I tillegg til sterke fargerselger vi mye gaveartikler istål, sier Uthaug. Hun forteller at butikkenønsker å finne leverandørersom ikke selges andre ste-der i byen. – Vi ønsker å holde på detsærpreget vi har i butikken.Vi ønsker også å fornye oss.Det gjør vi ved å bytte ut enleverandør i ny og ne, fortel-ler Stine Uthaug.



HE SEGLEM, EGERSUND■ Interiørartikler

– Kunden er opptatt av at de finner forskjellige stilarter hososs. Det er mange som tar det industrielle inn i shabby chic-en. Fortsatt er det mange som holder seg til denne stilar-ten, men sterke farger, retro og natur er også populært, sierGro Skjelbred.Hun forteller at trendene i år spriker i flere retninger. – Det er alt fra sterk turkis til det mer duse romantiske.Brunt er en farge som går igjen. Vi har produkter som ser utsom om de er laget av drivved. Det er hjerter av pels oghekla lyslykter. Det er noe for enhver smak, smiler hun. Butikken har drevet innen interiør i over 25 år. – Vi holder fortsatt koken, men merker at konkurransen harblitt større både her i byen og gjennom netthandel. Vi satserpå å opprettholde det vareutvalget vi har. Det viktigste er åyte service og å gi kunden en god opplevelse i butikken. Deter avgjørende i dagens nettsamfunn, sier Gro Skjelbred.

BLOMSTERBUTIKKEN MOI AS■ Blomster med tilbehør

– Det går mye i grønt og lilla for tida, forteller daglig lederAnne Berit Helleren.– Noen vil ha det tradisjonelle mens andre vil ha noe nytt ogannerledes. Vi merker at det er veldig individuelt hva folk vilha. Erfaring viser at folk ikke nødvendigvis vil ha det sammei de ulike kommunene i Dalane. Butikken på Moi satser på å ha friske og sterke farger, samti-dig som de også følger årstidene. – Vi har som visjon å fornye oss hele tiden. Dessuten vil viprøve å skille oss litt ut fra andre butikker. Vi lager selv tingog tang som vi selger. Det siste er sitteunderlag som jegopprinnelig laget til pynt i butikken. Men så var det noenkunder som ville kjøpe, og da må jeg lage flere. Vi følgerselvfølgelig trendene, men prøver samtidig å lage en ekstravri. Butikken åpnet i november i fjor. – Det har gått over all forventning. Det var nok riktig tids-punkt å starte opp rett før jul, smiler Anne Berit Helleren.

MARIA & MAIKEN, EGERSUND■ Interiør og klær

– Det er veldig mange elementer av natur, både som fargeog material. I klær er det mye trykk av insekter som gårigjen og det er flere linprodukter. Grønt er årets farge og denkommer igjen i alle nyanser, men spesielt i flaskegrønn, for-teller Maria Hovland.Marinestil med stjerner, striper og i blåfarger er også in i vår.– Det samme er knallfarger som oransj og cerise. Dessutenser vi at kundene begynner å tenke på å pynte utenfor. Detgår i store korger, lys, lykter og servietter, sier Hovland.Stilmessig merker hun at kundene vil ha en litt mer røff stil. – Samtidig går det også en del innen shabby chic. Men viopplever at folk blander stilene. Det er lov med det meste,smiler hun. Butikken hadde nyåpning i februar i år. Da skiftet de navn fraNoa Noa til Maria & Maiken. – Vi har hatt et veldig oppsving. Vi satser på hele tiden åoppdatere oss på det folk spør etter. Trendene går igjen ibåde interiør og klær. Vi vil gjerne gi kundene en helhetligopplevelse når de kommer inn i butikken, forteller hun.

MIN LILLE BUTIKK, EGERSUND■ Interiør og klær

– Det kommer inn masse farger, både i neon og pastell. Mendet vil også være duse farger, forteller Maiken Park. Det er roligere nå etter en hektisk førjulstid i den lille butik-ken på Hauen som åpnet i begynnelsen av desember. – Folk er alltid på leit etter det som er annerledes. De er vel-dig flinke til å lage sin egen stil. De plukker litt fra forskjel-lige stilarter og setter det sammen slik de selv ønsker. Jegsatser på den industrielle stilen, men tar jo inn det jeg serselger, sier Park. Hun satser på å holde et bredt utvalg innen både klær oginteriør i den lille butikken sin.

LYS OG MILJØ, SOKNDAL■ Lamper og elektriske småvarer

– LED-lamper er det store i år. Det nye er at en har mulighet tilå skifte pære i mange av lampene. Det kunne en ikke tidligere.Dessuten har selve lyset fått en finere fargetone, fortellerSonja Stenberg.Det er ikke lenge siden hun var på lampemesse. – Formmessig er det mye av det samme som i fjor. Det er myekrom med prismer og lyse farger. Men det er også noen lampermed litt farge på, sier hun. Sonja merker at folk bruker lampene på en annen måte nå enntidligere.– Før hadde en prismer i stua. Nå henger lampene gjerne på

soverommet, badet eller kjøkkenet. Folk er mer opptatt av å hapynte- eller koselys siden stadig flere har spotter i huset.Lys og miljø hadde oppstart i 1998. Sonja Stenberg ogAgnes Aamodt forteller at det ikke har vært noen storesvingninger i omsetning.– Vi er en butikk i ei lita bygd med alt det innebærer. Folk skifternaturlig nok ikke ut lamper hele tiden. Men vi har mange somkommer innom her. Spesielt mye hyttefolk. De synes det erhelt unikt at de kan låne lampene med hjem for å se om de pas-ser, før de bestemmer seg for å kjøpe dem, forteller AgnesAamodt.

HENRIKSEN EFT, MOI· Maling, tapet og interiørartikler

– Alt er lov for tida. Trendforskerne sier at det kommer inn myemer farger. Men vi vet jo at folk er forsiktige. Det går fortsatt myei lyse toner som grå og beige, forteller Anne Lise Henriksen.Hun har hatt butikken i 19 år. I 2004 flyttet hun inn i dagens loka-ler i Stasjonsveien, og i høst ble butikken med i Nordsjø-kjeden. – Lunddølen kan gjerne være litt mer sprelsk når det gjeldertapet. Vi har en strikketapet som er veldig populær. Den raste utav butikken og produsenten gikk tom på lager. Men de la opp enny produksjon og den går unna den også. Tapet som ser ut sombetong eller drivved, er også veldig populær, forteller hun. Henriksen har noe for enhver smak. – Vi har ikke lagt oss på en spesiell stil. Folk er kanskje mer indivi-dualistiske nå enn de var før. De lager heller sin egen stil i stedet

for å følge en bestemt stil. Vi har fått inn interiørartikler med littmer farge på. Spesielt lime og turkis. Det ser jeg på som en befri-else, og det er mange som kommenterer at det er godt å se friskefarger. Men de må nok ha litt mer tid på seg før de kjøper det ogdet må nok våres litt mer før det tar helt av, mener hun. Butikken går veldig bra. Tida framover blir travel for innehave-ren. – Vi satser videre på det vi holder på med. Da vi gikk inn i kjeden,utvidet vi til også å forhandle belegg til gulv. Det er mye somskjer i kjeden og snart er det kurs, forteller Anne Lise Henriksen.



Kvalitet til rett pris

Jeg kan anbefale PAD Tre når du har et byggeprosjekt! Jeg har allerede gjort det til mange av mine venner og kolleger

En avtale er en avtale for PAD Tre. Det kom hyggelige og dyktige folk til avtalt tid, noe som var viktig for oss siden vi bodde i huset mens arbeidet pågikk. Jeg satt pris på de gode forslagene de kom med, og arbeidet bærer preg av et øye for detaljer. Alt ser tipp topp ut!Jeg sammenlignet priser med andre firmaer, PAD Tre hadde det beste totaltilbudet. - Jone Tengesdal

PAD TRE A/S, Kvellurveien 1, 4370 Egersund - Tlf. 415 99 959, [email protected], åpent 07.00 – 15.30

Prosjektering - nybygg - påbygg

Sentrale leiligheter under prosjektering. Kom innom for en uformell prat!

Tips oss om nye kunder, * få gavekort på kr 5000,-!* gjelder husbygging


komplettvindu.no tilbyr:

Elegante trapper i alle varianter

Vinduer, dører og glassbaldakiner

Rekkverk i glass og stål WPC terrassegolv - godt utvalg til knallpriser!"

Rimelige priser

Kort leveringstid

Kvalitetsprodukter

komplettvindu.noTlf. 52 90 92 30

[email protected]

51 47 22 00 - vb.no

Vi er energiske!Vi er energiske!

HAR DU vannbåren varme, radiatoreller gulvvarme?

OPPVARMET med el-kjele,oljekjele eller dobbelmantletbereder?

DA KAN VoldenTollefsenhjelpe deg med å kutte pådine varmeutgifter.

VI HAR fokus påvarmepumper forvannbårnevarmeanlegg og hjelperdeg med varmepumpe

for luft/vann, jord ellerbergvarme.

VI LEVERER og montererkomplette Alpha-InnoTec

varmepumpeanlegg så du harvarme til å stole på.

www.alpha-innotec.no

Vi selger og utfører alt innen

HAGEARBEIDVi selger og utfører alt innen

HAGEARBEID

FERDIG-PLEN

60,-pr. kvm.

Thuja 85,-

Bark,duk stein...

Mange sorter

trær og planter!

Rhododendron,

rosebusker..

OPPGRADER HAGEN OG FÅ

HAGEMØBELSETT PÅ KJØPET.

(Avhengig av jobbens størrelse.)

Vi utfører gravejobber, drenering, støtte-murer, klargjøring til asfalt, belegningsstein

Møt oss på vår stand på Hagedagen

i Egersund sentrum 19. mai kl. 10-14

BYGG OG BO


Ny plan for gammel Nyvollsveien er en trivelig plass å ha til-

hold. Det synes åpenbart også mosen. Den

har vært den dominante arten i hagen i

mange år. Tidlig på våren legger mosen et

mykt dekke over den lett skrånende ple-

nen. Etter hvert som plenen klippes, og

gjødsels med meget ujevne mellomrom,

tar graset mer og mer over. Det er imidler-

tid først i september vi kan snakke om en

grasplen og ikke et mosedekket område.

For noen år siden bestemte vi oss for å gå

radikalt til verks. Et av de stedlige firmaene

som driver med opparbeiding av hager, ble

kontaktet. De ble bedt om å komme med et

forslag. Resultatet ble det de kalte en kom-

plett beplantningsplan og et opplegg med

endevending av plenen. Kostnaden var ikke

ubetydelig. Like fullt bestemte vi oss for

gjøre et forsøk. Utlignet over mange

sesonger med flott plen, kunne utgiftene

forsvares.

Nå skal det skjeBeplantningen holder seg fortsatt rimelig

godt. Plenen er som den var før den ble

endevendt og opparbeidet på ny av kvalifi-

sert personell. Det skyldes helt sikkert ikke

dårlig arbeid av gartneren, men systema-

tisk vanstyre av plenens eier.

Men i år skal det bli annerledes. Det er i

alle fall målet. Og skal vi nå målet, må vi

begynne nå. Det vil si; vi skulle antakelig ha

begynt for lengst, så snart jorda var tint. Det

skjedde sikkert allerede før jul.

Vi bestemte oss for å konsultere fagfolk.

Reidar Sirevåg er banemester og har ansva-

ret for grasmatta i Idrettsparken. Det er få

fotballbaner som holder samme høye stan-

darden. Reidar Sirevåg må ha gode råd å gi,

tenkte vi og tok turen til Husabø.

Vårt ærend ble forklart, og Reidar Sirevåg

var velvilligheten selv.

– Du må starte med riva for å få bort gam-

melt, dødt gras og mose. Dersom det bare

er mold igjen noen steder der mosen er fjer-

net, må du så i på nytt. Så kan du starte med

kalking og gjødsling, var Reidar Sirevåg sin

anbefaling.

Start litt forsiktigHans råd var at vi startet forsiktig med

mindre mengder gjødsel, for så å øke på.

Én gang i måneden bør plenen gjødsles.

Når en så begynner å klippe plenen, bør

den ikke klippes for lavt. Sirevåg anbefaler

at graset ikke blir kortere enn 3,5 til 4,0

centimeter. Da vil graset kvele mosen.

Reidar Sirevåg ble bedt om å gi enkle råd

til en enkel pleneier. Selv går han mer avan-

sert til verks når fotballbanene på Husabø,

Hellvik, Helleland og Slettebø stelles.

– I fjor var det tid for dyplufting. Vi fore-

tok vertikalskjæring, resåing og sanddres-

sing, forteller banemester Sirevåg. Vi tror i

alle fall det var i den rekkefølgen han for-

klarte at det hadde foregått. Notatene ble

litt omtrentlige under denne delen av sam-

talen. Selv skal vi ikke dyplufte plenen, i alle

fall ikke i år.

– Det er god drenering på banen her på

Husabø fordi det er så mye sand i grunnen.

Derfor kan vi gjødsle tett. Nå bruker vi for

øvrig gjødsel importert fra England, avslut-

ter Sirevåg, før vi setter kursen for hagesen-

teret på Tengsareid. Det er tid for å få de

nødvendige remedier på plass.

– Har du tatt pH-test av jorda for å finne ut

hvor sur den er, spør Grete Hetland Hansen

når vi spør etter kalk og gjødsel på Eger-

sund Hagesenter.

Svaret er nei, og vi gjør det klart at vi hel-

ler ikke er innstilt på å finne ut akkurat det.

Det vil være å gå for langt å oppsøke et apo-

tek for å få utstyret som trengs for å ta lak-

mustest på jorda i hagen.

Jorda er mindre surNå er det mindre vanlig enn før at jorda er

sur. Mye har skjedd siden daværende mil-

jøvernminister Thorbjørn Berntsen skjelte

ut sin britiske kollega John Gummer fordi

han nektet å diskutere årsakene til den

sure nedbøren som falt over Norge.

Utslippene av svoveldioksid og nitroge-

noksider har blitt radikalt redusert. Derfor

er det mange steder at jorda har en pH-verdi

rundt 5,5. Da er det ikke behov for kalking.

Kalking kan tvert i mot stimulere til mose-

vekst, kunne Grete Hetland Hansen fortelle.

Vi velger å legge til grunn at den vest-

vendte hagen i Nyvollsveien fortsatt får litt

sur nedbør fra Storbritannia, og derfor bør

kalkes. Vi plasserer en 20 kilos sekk med

granulert hagekalk i bagasjerommet. Ideelt

sett skal vi kalke to uker før plenen gjødsles.

Ettersom vi har kommet litt sent i gang, lig-

ger det imidlertid an til at det blir kortere

opphold enn det.

– Skal du ha hønsegjødsel, fullgjødsel

eller algegjødsel? spør Grete Hetland Han-

sen. Det var et spørsmål vi ikke hadde forbe-

redt oss på. Vi lurer på hva hun anbefaler.

– Det er akkurat som med kostholdet.

Variasjon er det beste. Start med hønse-

gjødsel. Det er mindre problematisk med

lukt nå enn i sommer. Fortsett med fullgjød-

sel og avslutt med algegjødsel i sommer.

Den sistnevnte varianten kan du bruke uten

at plenen svir, forteller Grete Hetland Han-

sen.

Vi velger hønsegjødselDette rådet velger vi å følge. Vi ber om to

sekker med hønsegjødsel. Da dukker

spørsmålet om hvilken type hønsegjødsel

vi vil ha opp. Vi velger den som ikke er

helt økologisk, uten at vi vet hvorfor.

Vi spør etter råd om hvor ofte plenen bør

gjødsles og klippes.

– Den peneste plenen jeg har sett, er på

Flor & Fjære sitt anlegg. Der slår de plenen

tre-fire ganger i uken og gjødsler like mange

ganger. Da kan graset klippes så kort som to

centimeter, forklarer Grete Hetland Han-

sen.

Det er like før vi takker for tilliten. Å

bruke plenen til Flor & Fjære som utgangs-

punkt for å gi oss et råd, er en tillitserklæ-

ring ingen andre før har gitt oss når hages-

tell har stått på dagsorden.

Vi gjør det imidlertid klart at Reidar Sire-

våg sitt råd nok var bedre tilpasset spørre-

rens evner og behov.

Nå er sekkene med hønsegjødsel plassert

i behørig avstand til huset og det mest

brukte utearealet. Den og kalken skal snart

brukes. Men først må dødt gras og mose tas

bort med rive. Det er vi i gang med, men

mye gjenstår. Det var mer arbeid enn vi

trodde. I bakhodet kviner ordene fra den

agronomutdannende journalisten Egil

Mong.

– Kutt ut å fjerne gras og mose. Gå rett på

gjødslingen, var hans råd. Det bærer preg

av at han kjenner oss bedre enn både Sire-

våg og Hetland Hansen.

GUNNAR KVASSHEIM

«Du må starte med riva forå få bort gammelt, dødtgras og mose. Dersom detbare er mold igjen noensteder der mosen er fjer-net, må du så i på nytt.»

Reidar Sirevåg

Det er akkurat som medkostholdet. Variasjon er detbeste. Start med hønsegjød-sel. Det er mindre problema-tisk med lukt nå enn i som-mer. Fortsett med fullgjød-sel og avslutt med algegjød-sel i sommer.

Grete Hetland Hansen

BORT MED MOSEN: Det er ikke gjort i en

FIN MATTE: Hva må til for at plenen skal bli slik? spurtevi Reidar Sirevåg (til høyre). ALLE FOTO: ERLING SVENSEN

FØLELSE: Reidar Sirevåg har ei god hånd med graset.Kan kontormannen Kvassheim få det?

GOD HJELP: Grete Hetland Hansen var til god hjelp nårkalk og gjødsel skulle kjøpes inn.

VALGTE HØNSEGJØDSEL: Tross lukt ble gjødselenlempet inn i bilen med liv og lyst!


plen

fart å få bort gammelt, dødt gras og mose, slik Reidar Sirevåg anbefalte.

www.nordsjoidedesign.noPERRONGEN INTERIØR AS: Jernbaneveien 22, Egersund.

Tlf: 51 46 18 50. Åpent: 9–17 (Tors 9–19, Lør 9–15).

DIN IDÉ – VÅR DESIGN!

Färgerna som skapar lugn i livet.Nytt farge-kart!

FÅ EN PERFEKT OVERFLATE MED MALINGENInova Silk, 2,5 ltr. i alle farger. Ord pris 360,-.

260,-

ww

w.ra

ktpa

.se

VINYLCOMFORTSlitesterk og lettholdt overfl ate av vinyl.Flytende installasjon med Corkloc-klikklegging som gir rask og enkel installasjon.

399,-/pr m2

BYGG OG BO


• BOLIGFORNYELSE - vi planlegger ogutfører jobben for deg.

• NYTENKING OG MODERNISERING– vi har smarte ideer til romløsningerog plassutnyttelse.

• FRA GAMMELT TIL NYTT – innven-dige og utvendige vegger, gulv og tak.

Byggmester Ronny Hognestad

• BOLIGFORNYELSE - vi planlegger ogutfører jobben for deg.

• NYTENKING OG MODERNISERING– vi har smarte ideer til romløsningerog plassutnyttelse.

• FRA GAMMELT TIL NYTT – innven-dige og utvendige vegger, gulv og tak.

Sokndalsvn. 22, 4370 Egersund, www.rett-bygg.no, tlf. 416 76 171

Montér EgersundSokndalsveien 140, 4370 EgersundTlf. 47 65 20 00. Åpningstid 7-17 (tors 19) 8-14

Velkommeninnom for enkjøkkenprat.

Mange nye og flottemodeller!

Dansk design og kvalitet!

N Y T T A U B O - K J Ø K K E N ?

M & G Elektro ASKvellurveien 1A4370 EgersundTlf : 51 49 49 10 (24 t vakttelefon)[email protected]

Åpningstider butikk: Mandag - Fredag: 9 - 15.00 - Lørdag: Stengt

Du sjekker bil, helse og tenner,men hva med boligens el-anlegg?

- Et gammelt sikringsskap med skrusikringerkan være en indikasjon på at el-anlegget iboligen din ikke er tilpasset dagens forbruk- og da kan det være fare på ferde.

- Utstrakt bruk av skjøteledninger ogforgrenere er direkte farlig. De kan starte enbrann eller ødelegge dyrt utstyr.

DU HAR ANSVARETFire av ti boligbranner har elektrisk årsak,enten ved at det er oppstått feil på detelektriske anlegget, eller at anlegget ellerelektrisk utstyr brukes feil. Som boligeier erdet ditt ansvar at det elektriske anlegget er iorden. Det gjelder enten du har en litenleilighet eller en stor enebolig. Ansvaret forel-anlegget kan du bare ivareta ved hjelp aven faglært elektriker. Det er megetbegrenset hva du selv har lov til å gjøre.

GI BOLIGEN DIN EN FASTELEKTRIKERVåre fastelektrikere hjelper deg med å utøveansvaret for det elektriske anlegget i boligendin, enten el-anlegget er nytt ellergammelt. Det eneste du forplikter deg til er at vår fastelektriker gjennomfører en el-kontroll og utbedrer det som er farlig.

Etter el-kontrollen vil vi fortelle deg hva dumå gjøre noe med, fordi det er farlig og hvadu bør gjøre fordi det kan være lønnsomtog gir en ekstra trygghet. Vi gir deg ogsågode råd om energisparing, belysning ogandre installasjoner som kan gjøre boligenenda mer funksjonell og trivelig. Ta kontaktmed oss for et tilbud om fastelektrikeravtaleog el-kontroll. Les mer på www.fastelektriker.no

FOTO

: HU

GO L

ÜTC

HER

ATH


Se mer på: www.el-experten.noAdresse: Gamle Sokndalsvei 38, 4370 EgersundÅpent: Mandag - Fredag 07.00 - 15.00

Telefon: 51 49 60 00 E-post: [email protected] Snakk med Charles

SpSpSpSS ørørørø o ossssssssssssssssssssss oooo oo o ooom m m m m mmm mopooopoppgpgpgpgrararaadededderingngng aa aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaav v vv vv v vv vvvvv

sisisisikrkrkrkrininingsgssskskskapapp

Kampanjepris på EL-SJEKK!

Ditt hus kan ha livstruende sykdommer...

La Dr. Hus oppdage dem før det er for sent. Jordfeil, løse stikkontakter, slitte ledninger eller overbelastning. Dette er noen av de typiske sykdommene ditt elektriske anlegg kan ha - uten at du selv er klar over det. La oss ta en el-sjekk, og vær trygg på at din bolig er frisk.

elektromiljøBesøk vårt...

p

2.500,-kun

inkl.mva

PÅÅpningstider:Man-fre 10-19Lørdag 10-16

Tlf. 41 43 77 33

Se prisen!

SITTEGRUPPE MED 4STOLER

INKL. PUTER

BORD: 100 CM.

6990,-KUN

MEGET GOD

SITTEKOMFORT

6990,-KUN

KAN PAKKES SAMMEN

TIL EN PALL

MEGET GOD

SITTEKOMFORT!

PPPPRRRRIIIISSSSFFFFEEEESSSSTTTT!!!!

15490,-

Se prisen!

Se prisen!

Sofa 290x233,stol 84x87,bord 135x75

Kostbart stoff i putene!

STOR HJØRNESALONG+ STOL + BORD I HØY KVALITET

SPISEBORD + 4 STOLER+ 2 PUFFER, PUTER INKL.

KUN

Bord 114x114xh74,stol 55x55xh68,puff 46x46xh36

BENYTT SJANSEN NÅ

Lagervarer - som kan leveres på dagenFerdig monterte møbler

Vikeså tlf. 51 45 40 50 Hauge tlf. 51 47 65 20

TerrasseTIL PÅSKE?

28x120 terrassebord

1. sort, kun 1290

GODE TILBUD PÅ ALT IMPREGNERT!

BYGG OG BO


Godt i godstolen




RASMANN POLDEN (79), HellelandStol: Ein stressless som er eit par år gammal

– Når sit du der?– Fleire gonger til dagen. – Kva gjer du i stolen?– Eg liker å ha noko å gjera når eg set meg ned,så eg les aviser og eller ser fjernsyn. – Slepp andre til?– Ja, me har fleire stolar og vekslar på dei. Det erikkje noko problem.

SVEIN NARVE VESHOVDA (50), VeshovdaStol: Ein stol i velur. Var det første møbelet Svein Narve Veshovda kjøpte somvaksen. Står i pauserommet, som ligg rett ved sida av fjoset. Herfrå har han eiveldig utsikt.

– Når sit du der?– Der sit eg når eg ikkje arbeider. – Kva gjer du i stolen?– Eg planlegg det som skal skje på garden den neste timen eller den neste veka, oghar sosialt samvær med naboar og greie folk elles. På armlenet har eg ein berbar pc.På den følgjer eg med på dyra, som eg har kamera på. På nettet har eg tilgang til alt avnyheiter innan landbruket, den viktigaste næringa i verda.– Slepp andre til?– Stort sett ikkje. Det må i tilfelle vera nokon som ikkje kjenner opplegget. Dei flesteveit at det er min stol, og dei jagar eg vekk.

BODIL ARNESEN (44), HauaStol: Sett saman med resten, blir stolen ein del av ein sofa. Har vore i BodilArnesen sin heim i to år, og ho er veldig glad i han. Møbelet er i mørkt skinn,og blir dermed ikkje skite – snarare finare dess meir det blir brukt.

– Når sit du der?– Både om dagen og kvelden. Han er god å søkka ned i. – Kva gjer du i stolen?– Lyttar til musikk eller ser tv. Eg har eit bord til, og der står det ofte ein kopp te. – Slepp andre til?– Å, ja! Sofaen har ein sentral plass i stova og er svært populær. Alle liker han.

MERETE [email protected] 4000 8534

«Dei fleste veit at det er minstol, og dei jagar eg vekk.»

Svein Narve Veshovda

VANLIG HAGESLANGE: Spyl av vaskemiddelet meden vanlig hageslange.

VANNET TRENGER INN: Stående kledning er ikke sågod som liggende. Vannet har lettere for å trenge innbak bordene og kan i verste fall gjør stor skade. Huskå ikke spyle med høytrykkspyler når en vasker huset.

IKKE BRUK STIGE: – Stå heller i en lift hvor du står trygt. Dessuten får du mer kraft når du skal vaske, råderEgil Wetteland. ALLE FOTO: ERLING SVENSEN


ERLING SKÅTØY (70), EgersundStol: Ein ti-tolv år gammal grøn stol i stoff med høgrygg. Fotskammel kan løysast ut.

– Når sit du der?– Når eg er heime. Er eg heime, sit eg der, anten det erkveld eller føremiddag. Det begynner eg å bera preg av òg. – Kva gjer du i stolen?– Eg ser fjernsyn, les bøker og aviser og løyser kryssord. Også hender det eg tar ein middagslur. – Slepp andre til?– Tja. Barnebarna får lov å sitja i han. Elles er det bare meg.

HOGNE SKJERPE(53), UalandStol: Ein 15 år gammal recliner, som blei kjøpt på Bohusi si tid. Fotskammel kan vippast fram. Armlena er heiltutslitne, og skumgummien tyt ut. Madamma truar sta-dig med at stolen skal ut. Hogne Skjerpe har vore rundtog testa nye stolar, både dyre og billige, men ingen kanmåla seg med stolen heime.

– Når sit du der?– På kveldstid, stort sett. Frå åttetida, cirka, og utover. – Kva gjer du i stolen?– Eg sit og ligg i han når eg når eg les politiske dokumenteller dokument frå domstolen, og når eg ser på HistoryChannel. Eg kviler i han òg. Stolen er så god at eg fort kansova der i eit par timar. – Slepp andre til?– Så vidt. Det er nokon som yppar seg, men dei merkar fortnår far blir utålmodig.

INGVAR HOVLAND (57), EgersundStol: Ein tre år gammal kontorstol kjøpt hos HelgeSunde Rasmussen. Stolen er veldig god i ryggen.

– Når sit du der?– Når eg vil ha fred. Me har kjøpt ein annan stol på Odhelis,som er betre til å kvila i. Men det er ein dronningstol, somkona seier. – Kva gjer du i stolen?– Er er på nettet, arbeider eller lener meg tilbake for å fin-tenkja. – Slepp andre til?– Jaaa. Men det er sjeldan. Stolen står på mitt rom; i detaller heilagaste.

Tips for vask av husSkal du vaske eller male huset utvendig i år? Da bør du lese dette.


Egil Wetteland fra Miljøservice har

lang erfaring med både vasking og

maling av hus. Siden 1985 har han

drevet Miljøservice og jobbet med

vedlikehold av hus både inn- og

utvendig. Han innrømmer at det er

mye rart som skjer når folk skal

drive vedlikehold på huset sitt.

Han oppfordrer huseiere til å

vaske huset sitt hvert år. Her kom-

mer gode råd og tips:

Husvask1. IKKE stå på bakken med en høy-

trykkspyler for å vaske huset. En

høytrykkspyler gir for kraftig stråle.

Dersom det er liggende kledning,

vil vannet legge seg under kled-

ningen. Dersom du i tillegg maler

oppå dette, blir vannet innestengt.

Da kan vannet blande seg med iso-

lasjonen og i verste fall kan det bli

muggskader.

2. Stå helst ikke i stige for å vaske

veggene. Dersom du har mulighet,

bruk heller en lift hvor du står trygt

samtidig som du får skikkelig tak til å

vaske skikkelig. Du skal skrubbe godt

for å få av grønnalger og annen

møkk.

3. Bruk en skurekost til å vaske

med. Som vaskemiddel kan du bruke

vanlig klorin (en halv dl til 10 liter

vann) eller kraftvask. NB! Klorinen

matter ned malingen og bør dermed

ikke brukes dersom du kun skal

vaske huset.

4. Spyl med en vanlig vannslange.

Denne gir ikke så kraftig trykk som

en høytrykkspyler.

5. Dersom du skal få bort grøn-

nalge kan du enten bruke soppvask

eller klorin. Det siste brukes kun der-

som du skal male huset. Spray på

soppvasken med en sprøyte og la

den virke litt før du spyler veggen.

Det bør ikke regne når du gjør dette.

Da får nemlig ikke middelet tid til å

virke før det renner av igjen.

6. Husk på å ikke vaske huset for

tidlig på året. Det bør være rundt 10

til 12 grader ute og ikke for kaldt om

natta.

Maling1. Det bør gå minimum to uker fra

du vasker huset til du maler. Det

avhenger litt av hvor varmt det er.

Husk at vind tørker bedre enn kun

sol. Men du bør ikke la det gå lengre

enn to måneder. Da er prosessen

startet på ny, og du må vaske huset

nok en gang.

2. Sjekk været før du setter i gang

med malingen.

3. Man bør helst male i perioden

fra slutten av mai til begynnelsen av

august. Da er det lite fuktighet om

natta.

4. Ved ny kledning må det ikke

være for kaldt når du tar første strø-

ket. Temperaturen bør ligge rundt 15

grader.

5. Første strøk på ny kledning skal

være grunning.

6. Dersom du skraper huset, husk

at om du kommer helt inn til treet,

må du huske å grunne før du maler.

Bygg og Bo

Documents

Transcript of Bygg og Bo