Bygg for fremtiden

Et annonsebilag fra Magnet Media

bygg forfreMtiden

Vedlikeholdsfritt - designet for 60 års levetid

OBS! Magnorvinduet kan ikke sammenlignes med et vanlig vindu!Hele vinduets fuktsone er laget av 100% fuktbestandig materiale (aluminium og kompositt) som ikke kan råtne. Det samme kan du ikke si om et vanlig trevindu – selv om det er kledd med aluminium!

Utvendig: AluminiumYtterst en pulverlakkert aluminiumskonstruksjon som er en værbestandig, ripesikker og vedlikeholdsfri. Aluminiums-fronten er en fast del av vinduet og kan ikke rives av.

I midten: KomposittEt moderne materiale som gir et 100% stabilt og funksjonelt vindu. Upåvirkelig av fuktighet. Danner også brutt kuldebro.

Innvendig: TreGir interiøret den rette, lune følelsen. Spesialtørket, impregnert og ferdig overflate-behandlet/malt fra fabrikk.

1

2

3

Salgskontor: Krokeideveien 6 PB 126 Fana 5859 Bergen Tlf.: 55 11 29 70 E-post: [email protected]: 2240 Magnor Tlf.: 62 83 19 20 www.magnorvinduet.no

3-lags vinduskonstruksjon gir overlegen kvalitet

1 2 3

3bygg for fremtiden Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Vannbåren gulvvarme uten rør i gulvet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Energisystem for framtida! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Eid kommune satsar friskt på miljøvenleg, fornybar energi . . . . . . . . . . . . 5

Vil du ta fremtidens valg i dag ? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

smi energi & miljø as . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Trondheim bygger for framtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Reguleringsplan; nøkkel ved innføring av nedgravde avfallsløsninger 9

Motivene kan være forskjellige – tilnærmingen blir den samme . . . . . 10

Plikt til å bygge uten de farligste stoffene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Renovasjonsrevolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Rådalslien bofellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Stavanger: Renovasjon med innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Grønne tak: Mer og mer vanlig – ikke uten grunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Miljøorganisasjoner velger betong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Landets første ferdighus i betongelementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Bare rør i Tromsø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Millioner å spare på bruk av moderne belysningssystemer . . . . . . . . . . . 18

Sammen designer vi fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Miljøkartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 [email protected]

Prosjektleder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 [email protected]

Prosjektutvikler: Kristian Ryland Telefon: 56 90 11 30 [email protected]

Prosjektansvarlige:Jørn Kvist Telefon: 56 90 19 57 [email protected] Christian Larsen Telefon: 56 90 19 58 [email protected]

bearbeidelse av tekst: Bjørnhild Vigerust Telefon: 56 90 19 40 [email protected] Friestad Telefon: 56 90 19 56 [email protected]

grafisk utforming:Geir Årdal Telefon: 56 90 19 42 [email protected]

Et annonsebilag fra Magnet Media

bygg forfreMtiden

bygg for freMtidendette er et annonsebilag fra magnet media

trykk: Aller Trykk ASopplag: 12 000distribusjon: Kommunal Rapport

forsidebilde: dreamstime.com

Magnet Media ASTlf.: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

bygg for fremtiden skjer i dag

Mange gode utviklere og leverandører så det allerede i går. Nå har de mange kommet til et vendepunkt. I morgen står etternølerne i fare for å tape eller bli kuttet ut.

Det bilaget du holder i hånden viser gode eksempler på mangfoldet og bredden hos de som forberedte seg i går. Dagen i dag er preget av to behov:

Gjøre synlig forskjellen mellom godt grønt og grått.

Gode arealplaner, bærekraftig arkitektur, miljøeffektive plan- og bygge-prosesser og livsløpsbaserte løsninger avslører seg sjelden visuelt. Det grønne taket gir ikke nødvendigvis økt artsmangfold, overvanns- fordrøyning eller bedre klimatiserte lokaler. Men det kan gjøre det.

I takt med de gode prestasjonene melder behovet seg for å synliggjøre kvaliteten. Et behov som må tuftes på lavere livsløpskost, bedre pant, økte brukskvaliteter eller konkrete bidrag til virksomhetens miljø- og samfunnsregnskap.

Finne råd og veiledning om hva jeg skal gjøre hvorfor.

Mangfold og skaperkraft trenger helhetlig, rettvis og kunnskapsbasert veiledning på kvalitet, – men ikke på løsning. Bilaget «Bygg For Fremtiden» viser nettopp mangfoldet i skaperkraft.

NGBC har lansert BREEAM-NOR for å synliggjøre kvalitetsforskjeller og veilede planleggere og utviklere i å utvikle gode løsninger, basert på god ytelse og gode prosesser.

At hele norsk bygg- og eiendomssektor er blitt enige om alle relevante miljøkvaliteter i det bygde Norge, nedfelt i BREEAM-NOR, borger for at avkastningen på det som investeres i dag skal bli stor. Enten du måler formålet eller økonomien.

Det er vårt mål at Norwegian Green Building Council skal bli stedet hvor alle kan samle seg. Prøv oss!

Sverre TiltnesDaglig leder NGBC

4 bygg for fremtiden Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Hvorfor brukes plasskrevende radiatorer i kommunale bygg? De vanskeliggjør renhold, er en potensiell skadekilde for barn i barnehager og stjeler verdifullt gulvareal. Må vi bryte opp gulvet for å legge vannbåren gulvvarme? Finnes det enklere, bedre og mer effektive alternativer?

Dette er spørsmål som Omsorgsbygg i Oslo kom-mune stiller seg når de nå skal rehabilitere varmean-leggene i flere av sine barnehager og sykehjem. Om-sorgsbygg er nå i full gang med et FOU-prosjekt der de tester ut Best Board vannbåren varmelist i noen av sine barnehager.

Alle radiatorer og panelovner er demontert, og en ny, vannbåren gulvlist varmer nå opp rommene i to barnehager i Oslo. Målet med prosjektet er å teste ut om Best Board er et bedre alternativ enn radiatorer og gulvvarme. Dette gjelder da i alle ledd i prosessen, fra prosjektering via montasje til effektivitet i drift og tilbakemelding fra brukerne. Prosjektet har en varighet på ett år, og endelig rapport skal foreligge vår/sommer 2012. Foreløpige resultater etter fire måneders drift er lovende og tilbakemeldingene fra brukerne er meget positive. Erfaring fra disse pros-jektene med forskning og utvikling av varmesystem vil danne grunnlag for hva de ønsker å benytte på ombygginger og nybygg i fremtiden.

Hva er det som gjør Best Board til en bedre løsning enn radiatorer og gulvvarme?Best Board vannbåren varmelist gjør det mulig å varme rommet og gulvets overflate, uten å røre eksisterende gulv eller stjele verdifullt gulvareal. Dette forenkler arbeidet og dermed kostnader ved rehabilitering og nybygg.

Best Board varmelist er en dekorativ gulvlist som erstatter eksisterende listverk og samtidig gir en unik varmekomfort med rask reaksjon for endring av romtemperatur. Best Board er svært energieffektiv fordi 90 prosent av varmen avgis som strålevarme på og langs gulvet. Varmestrålene varmer alt de treffer, det vil si møbler, gulv, motstående vegg og personer i rommet. 10 prosent av varmen avgis som luftvarme (konveksjon) over lista. Luftstrømmen virker som en varmluftskjold som igjen hindrer kulden fra vinduer og yttervegger å komme ned til gulvet, samtidig som dette hindrer varme fra å lekke ut av bygget. Energiforbruket vil reduseres med 20-40 prosent sammenlignet med vannbåren varme med radiator eller elektriske panelovner.

Varmekilden i dagens bygg bør være energieffektiv, fleksibel, lydløs, og gi en jevn varme i hele rommet. Det er også en stor fordel med et enkelt, hurtigvirk-ende varmesystem som gir varmen ved gulvet og helst da langs yttervegger, hvor kulde kommer inn. Dette gir den beste komforten og varmen i hele rommet uten kalde soner langs vegger og vinduer. Best Board vannbåren varmelist gir deg alle disse fordelene og egner seg derfor ypperlig i alle typer bygg.

www.ener.no

fakta

StrålevarmeStrålevarme er naturens prinsipp for overføring av energi/varme. Sola gir stålevarme til jorda, varme fra en vedovn kan være behagelig stråle-varme om det ikke er for høy temperatur og så videre. Likevel er langbølgede varmestråler lite brukt som oppvarming innendørs i Norge.

Utviklingen av varmesystem (Energiforsk- ningen) viser at strålevarme gir best komfort, er mest energieffektiv og lydløs; en smart og fleksibel metode for oppvarming av rom i våre bygg med varierende behov.

uten rør i gulvet !

Vannbåren gulvvarme


Målsetjing med utbygginga har vore: • Rimelegenergiikommunaleogfylkes- kommunalebygg • Investeringaskalpåsiktgjeinnsparingpådrift avoffentlegebygg • Eitpositivtmiljøstempelforkommunen • Rimelegenergisommiddelfornæringsutvikling

EnøkEid kommune nyttar energien frå sjøen til opp-varming av mellom anna skular, idrettshus, rådhus og barnehage. Energien vert utnytta via varme-pumpe i dei einskilde bygg, eller i grupper av bygg.

For eigne bygg har kommunen redusert energi - forbruket monaleg, innsparinga tilsvarer om lag kr 1.000.000,- pr år. Kommunen vil etter kvart knytte fleire bygg til fjordvarmenettet, dette vil gje ytter-legare innsparingar på dei kommunale budsjetta.

Som ein bieffekt av utbygginga som er gjennom-ført, kan distribusjonsnettet nyttast til direkte-kjøling av ventilasjonsluft. Kommunen har instal- lert «gratis» kjøling i skular og rådhus, og har på denne måten oppnådd eit forbetra inneklima, til langt lågare kostnader enn kva ein ville hatt med tradisjonell kjøling.

Eid invitererUtbygginga på Nordfjordeid har vore forbilledleg. Ved felles innsats og samarbeid, på tvers av etatar og ansvarsområde, har ein oppnått å få ei utbygging som omfattar både fjordvarme, breibandsfiber og naturgass, i tillegg til dei tradisjonelle kabeletatane som televerk og e-verk. Måla for utbygginga er langt på veg oppnådd, og det er ei glede for kom-munen å kunne tilby bustad- og næringsområde med tilgang til rein, fornybar energi.

www.eid.kommune.no

Fjordvarme AS er eit selskap frå Eid kommune som har utvikla ein av dei mest framtidsretta energi- og ENØK-teknologiane i Noreg. Heile Nordfjordeid er etterkvart blitt eit gigantisk demonstrasjonsanlegg som viser at termisk energi frå sjø kan verte eit viktig tiltak i kampen mot global oppvarming.

Bruk av miljøvennleg energi frå sjø- eller fersk-vatn til oppvarming og kjøling er eit klimatiltak som så langt i svært liten grad er utnytta i Noreg, sjølv om energien er lett tilgjengeleg og inves- teringa er økonomisk forsvarleg. Etter fem års drift gjekk drifta av fjordvarmeanlegget på Nord- fjordeid i balanse i 2009, og det gjev no grunnlag for å tilby denne teknologien til brukarar langt utover kommune-, fylkes- og landegrensene!

NOVAP har valt Eid kommune som «Årets Varme- pumpekommune 2011» i Noreg!

Ta kontakt med oss for å spare opp til 50% av kost-nader med energikjøp. Ei investering i termiske energisystem for framtida, vil sikre at du aldri betaler meir enn nødvendig.

Det lønner seg å vere miljøbevisst!

Fjordvarme AS

Tlf.. 57 86 48 23 / 908 26 775E-post: [email protected]

www.fjordvarme.no

Magne Hjelle frå Fjordvarme AS tek imot beviset for at Eid kommune er «Årets varmepumpekommune 2011»

energisystemfor framtida !

fakta

Fo

To

: Jø

Rn

Sø

de

Rh

oL

M /

Rø

RFA

G

eid kommune – satsar friskt på miljøvenleg, fornybar energiI kommunesenteret Nordfjordeid har Eid kommune satsa friskt på utnytting av energi frå fjorden. Termisk energi frå sjøvatn vert nytta til oppvarming av mange store og mindre bygg i bygdebyen.

Les mer på www.bir.no

Fra spann til rør- Visste du at folk før i tiden satte bosset sitt rett ut i gaten?- Gjorde de? Luktet det ikke?- Jo, av og til. Dette er en samtale som ikke har funnet sted. Ennå.

Sentrumsbosset skal under jordenBosshåndteringen i Bergen sentrum har vært uendret siden krigen. Men nå forandres historien - vi fører bergensbosset i rør under bakken. Bergen kommune og BIR er sammen om omleggingen. BossNett AS, som eies av BIR, har ansvaret for utbygging og drifting av bossnettet i bergensgatene.

På 20-tallet kom vannklosettene til Bergen. Overgangen fra kaggedo til vannklosett de neste 30 årene var en historisk forbedring av hygieneforholdene i sentrum. Det at vi nå også fjerner bosset fra sentrumsgatene gir en lignende forbedring.

Bedre kildesorteringBossnettet skal håndtere kilde-sorterte avfallstyper som restavfall, papir og plast. Returpunktene for glass og metall fra husholdninger skal graves ned under jorden. Da slipper vi store containere og boss-beholdere i sentrum.

Andre byer med boss i bakkenGøteborg, København, Barcelona og Almere er eksempler på andre byer som har etablert rørbasert avfallsnett under bakken.

Lei av fulle bosspann? Bossnettet blir aldri fullt.

FORDELENE• Arealer frigjøres til for eksempel parkeringsplasser

• Fortau ryddes for bosspann

• Slutt på forsøpling rundt overfylte bosspann

• Gir færre skadedyr som rotter, kråker og måker

• Fjerner skjemmende bosslukt

• Reduserer brannfare i Bergen sentrum

• Slutt på store, støyende bossbiler i trange sentrumsgater

• Bosset tømmes automatisk med 24 timers service

• Bergen blir en renere og penere by

Areal i bakgårder kan frigjøres til for eksempel parkeringsplasser.

































































































www.bir.no/bossnett www.graveklubben.no


Vil du ta fremtidens valg i dag ?Fremtidens beslutninger tas i dagI professor Jon Bings ord ligger det en visjon om det riktig gode liv. Flere ønsker å leve miljø- og helsemessig godt. Det er også viktig å være med på noe større – leve i respekt for den kloden vi skal gi videre til våre barn.

Dette er mulig.

TrygghetDet viktigste du som kommunal beslutningstaker kan gjøre for innbyggerne, er å velge bærekraftig trygghet når nye boligprosjekter eller barnehage bygg skal realiseres.

Et Svanemerket hus er et slikt valg. Lavt oppvarmingsbehov, lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer, godt inneklima, bruk av bærekraftig trevirke, kvalitetssikring av byggeprosessen og veiledning for beboere og forvaltere er noen av kravene som stilles til svanemerkede småhus, leiligheter og barnehagebygg. Det skaper hus det er godt å leve i – og bli begeistret av.

Du kan ta et valg for fremtiden i dag – tør du la være?Les mer på www.svanemerket.no.

Først når noen klarer å beskrive et miljøvennlig samfunn som vi gleder oss til å leve i, som begeistrer oss, vil ting begynne å skje. Og da kan det skje fort. Jon Bing, 2007

smi energi & miljø assmi energi & miljø as er et rådgivingsselskap innen energi og miljø. På vegne av våre kunder leverer vi lønnsomme prosjekter, som gir reduserte utslipp til luft, grunn og vann, mer effektiv energibruk og økt anvendelse av fornybar energi.

Vi leverer tjenester innen følgende fagområder:• Strategi og planer• Miljøvennlig energiforsyning• Energieffektivisering• Fornybar energi• Miljøstyring og HMS• Forurensning• Avfall

fakta

Prof. Olav Hanssensvei 7A 4021 Stavanger

Postboks 8034, Postterminalen 4068 Stavanger

Sentralbord: 51 87 44 90

www.smigruppen.no


bygger for framtidenDette er Trondheim; miljøby og teknologiby. Her bidrar lokal kunnskap til lokale klima tiltak.

I Trondheim skal utslipp av klimagasser gå radikalt ned. Målene er ambisiøse, men mulige å nå. Miljøpakken for transport reduserer bil trafikken, og flere reiser klimavennlig.

Også gjennom nett verket Framtidens Byer tar kommunen en rekke grep for det felles miljøet vårt. Smarte bygg sparer strøm, og her er tre spennende bygninger i miljøbyen Trondheim.

Ranheimsvegen 149Massivt trebygg som passivhusBofellesskap med sju leiligheter. Inngår i TRE- byen Trondheim, som er kommunens satsing på trearkitektur. Bygd i massivt tre i 2010 som kommunens første bygg med passivhusstand-ard. Bygget har fjernvarme, samt solfangere som dekker deler av behovet for varmt vann. Bygget har også svært lavt energiforbruk og materialer som gir lavest mulig utslipp av CO2. Smart bruk av glass utnytter solenergien og reduserer oppvarmings-behovet og behovet for elektrisk belysning. Opp-varmingsbehovet i Trondheimsklima er 17,3 kWh/pr m2/pr år.

Arildsgate 6Gammel bygård kan bli passivhusArildsgate 6 er en bygård med sju leiligheter oppført i 1906. Bygget er nedslitt og trenger rehabilitering. Med støtte fra Husbanken er det gjennomført et skisse- og forprosjekt sammen med blant andre SINTEF byggforsk. Formål: Finne løsninger for å rehabilitere bygget til passivhusstandard. Yttervegger antas å ha Trondheims-hulmur. En vernet hoved-fasade er en vesentlig utfordring. Planer omfatter sentralt ventilasjonsaggregat med roterende gjen-vinner og kullfilter. Termisk energibehov er tenkt dekket via bergvarmepumpe, med el-kjele som tar unna topper i forbruket.

HusebybadetSvømmehall sparer strømSvømmebasseng er kommunens mest energi- krevende bygningstype. Tekniske anlegg i Huseby-badet ble rehabilitert i 2010, med mål om å bedre kvaliteten på badevann og inneklima, forenkle vedlikehold og redusere energibruk. Resultat: Pros-jektet har en forventet reduksjon i vannforbruk på 15-20 prosent og en reduksjon i energiforbruk på ca. 500 000 kWh/år. Løsningene ved Husebybadet er nyskapende, og NTNU forsker på prosjektet for å kunne utvikle enda mer energigjerrige badeanlegg.

Fo

To

: CA

RL

-eR

iK e

RiK

SS

on

/ T

Ro

nd

he

iM K

oM

Mu

ne

Fo

To

: he

nT

AS

Fo

To

: TR

on

dh

eiM

Ko

MM

un

e

Nærkontakt med teknologimiljøene og nettverket Framtidens Byer betyr mye når Trondheim

former et klimavennlig bysamfunn.


I 2010 vedtok bystyret i Trondheim kommune en handlingsplan for oppsamling av avfall. Ambisjonen er at ca. 50 % av avfallet skal samles opp i nedgravde løsninger innen 2020. Hvordan klarer kommunen å oppnå et såpass ambisiøst mål? For det første må man ha et godt tilbud til ulike løsninger; nedgravde containere, mobile og stasjonære avfallssuganlegg. For det andre må kom-munen sørge for at slike løsninger innføres både ved nybygg og ved rehabilitering.

Bakgrunnen for handlingsplanen var en politisk bestilling om å ta i bruk ny teknologi ved oppsamling av avfall i en stadig mer fortettet by.

Ved nybygging kan man bruke reguleringsbestemmelser som legges inn i hver enkelt reguleringsplan. Dette har miljøvern-departementet bekreftet at kommunene kan gjøre med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ved bruk av en arealnøkkel bestemmes det hvilke utbygginger som skal ha de enkelte løsninger. Dette gjør det mulig å oppnå ca. 80 % nedgravde løsninger i nye utbygginger.

Ved rehabilitering kan ikke slike løsninger pålegges og det må brukes andre virkemidler. Det er derfor gjort grundige under - søkelser av hvilket handlingsrom kommunene har for å bruke økonomisk stimuli for å få eksisterende borettslag, sameier og lignende til å ta i bruk slike løsninger. Bl.a. heter det at kom-munen kun kan gi bidrag gjennom å belaste selvkostområdet for renovasjon.

Ved årsskiftet 2011/12 vil det bli lagt fram en ny modell for finansiering og eierskap til nedgravde avfallsløsninger for politisk behandling i Trondheim kommune. Det legges opp offentlig eierskap og finansiering av sentrale deler av stasjonære suganlegg. For øvrig legges det opp til privat finansiering og eierskap, og at kommunen skal ivareta ansvar for drift og vedlikehold for alt.

REgulERingsplAn;nøkkel ved innføring av nedgravde avfallsløsninger

Avfallssug i Rosenborg Park

Nedgravde avfallscontainere

fakta

Trondheim kommuneTrondheim kommune har ca 170.000 innbyggere og nærmere 80.000 husstander. Prognoser tilsier at innbyggertallet stiger til 220.000 innen 2030.

Fra og med 2000 er det tatt i bruk nedgravde løsninger for oppsamling av avfall. Fram til 2008 ble det kun benyttet nedgravde containere. Fra og med 2008 er det bygd ut mobile avfallssuganlegg og i løpet av 2012 vil det første stasjonære avfallssuganlegget åpnes i bydelen Ranheim.

På slutten av 2011 er det oppnådd ca. 8 % nedgravde løsninger for oppsamling av avfall. Trondheim kommune planlegger og gjennom fører større utbygginger av avfallsanlegg. Øvrige oppgaver innenfor avfallshåndtering er lagt til det heleide selskapet Renholdsverket AS.

www.trondheim.kommune.no


motivene kan være forskjellige – tilnærmingen blir den sammeDet gode kvalitetsbygget skal være like mangfoldig som bygg- og eiendomssektorens mangfold i skaperkraft og behov. Kvaliteten når det gjelder energi og miljø, kost-nadseffektivitet og ikke minst forholdet til bruker og leietaker, kan nå måles på en entydig og troverdig måte. BREEAM-NOR har gjort det mulig for alle å bidra til å høyne miljøstandarden i norske bygg på en effektiv og praktisk måte, uansett om motivet er hensynet til brukers helse og/eller funksjonskrav, egne miljøambisjoner eller kostnadseffektiv forvaltning av eiendomsverdiene.

norske miljøstandarderBREEAM er verdens mest anerkjente miljøklassifiseringsverktøy. BREEAM- NOR er en norsk tilpasning av BREEAM. En tilpasning som reflekterer norske standarder og tradisjon, og som representerer den enighet som er oppnådd mellom ledende virksomheter og organisasjoner i hele verdikjeden bygg – eiendom om rettferdige kriterier. Regi og rettigheter er knyttet til Norwegian Green Building Council og BREEAMs internasjonale rettighetshavere BRE Global Ltd.

Bli med på lagetHar du ikke hørt om Norwegian Green Building Council før? Ikke så rart. Foreningen ble etablert september 2010, og har siden oppstarten hatt hovedfokus på arbeidet med å tilpasse BREEAM-NOR. Derfor er det kun 120 av de mest markert bransjelederne som er medlem i dag. Vi er selvsagt stolt av at Oslo, Bergen og Trondheim er med som byer, i tillegg til noen av verdikjedens viktigste virksomheter.

Nå er tiden inne for alle å bli med, for egen læring og samfunns ansvar, for å kunne påvirke i riktig retning, og ikke minst for å få gjennomslag og støtte.

www.ngbc.no

Sammen skal vi skape bærekraftige spilleregler. Spilleregler preget av ren verdiskapning.

Washington State, USA mener å påvise at skolefravær går ned 15 % og snittkarakteren opp 5 % i grønne skolebygg . Søreide Skole, Bergen er første skolebygg som benytter BREEAM-NOR for å utvikle gode grønne kvaliteter.

Utbredelsen skjer i rekordfart. Mer enn 30 kontorbygg, undervisningsbygg, industribygg og kjøpesenter utvikles nå med en kvalitet og helhetstilnærming ingen har sett før.

fakta

BREEAM(BRE Environmental Assessment Method) er utviklet av Building Research Establish ment i Storbritanina, til å bli verdens ledende miljøklassifiserings-verktøy.

BREEAM-NOR Er en norsk tilpasning av BREEAM International. Knytter alle relevante norske standarder og ordninger (energimerke mm), og måler kvalitet på en praktisk måte, omforent i hele verdikjeden.

Fokusområder:Energi, Innemiljø og helse, Transport, Arealplan, Material-bruk, Avfall, Forurensning, Vann og Ledelse

Kvalitetsnivåer:Pass – Good – Very Good – Excellent – Outstanding

NOR


For å kalle seg et miljøvennlig bygg, må bygget være bedre enn andre bygg med tanke på alle miljøaspekter i hele byggets levetid. Det betyr at byggherren må ta hensyn til både klima, energi og helse- og miljøskadelige kjemikalier.

Byggevarer inneholder kjemikalierDet er ikke bare maling, lakk og lim som inneholder kjemikalier. Kjemikalier inngår i nesten alle produkter og industriprosesser. De fleste byggevarer, møbler, tekstiler og andre ting som inngår i etbygg, inneholder eller er behandlet med kjemikalier. Noen stoffer er farligere enn andre, og enkelte stoffer er så farlige for helse og miljø at de ikke bør brukes – selv om de ikke er forbudt.

substitusjonspliktenSubstitusjonsplikten er lovfestet i produktkontrolloven. Den påleggeralle virksomheter, både i offentlig og privat sektor, som bruker produkter med helse- og miljøfarlige kjemikalier å skifte til mindrefarlige alternativer så sant de finnes.

Må prioritere de farligsteDet finnes svært mange ulike stoffer som kan være helse- og miljø-farlige. Derfor er det nødvendig med en prioritering av hva som er viktigst å gripe fatt i. Stoffene med spesielt alvorlige egenskaper,står på: •denorskemiljømyndigheteneslisteoverprioritertestoffer •kandidatlisten–EUslisteoverstoffermedsærligalvorlige helse- og miljøfarlige egenskaper

Det er først og fremst stoffene på disse listene som skal erstattes med bedre alternativer.

Kommunene må stille kravDet er viktig at kommunene som byggherrer tar ansvar og stiller krav til utbyggere og leverandører om å velge de mest helse- og miljøvennlige byggevarene. Produkter som oppfyller kriteriene til de offisielle miljømerkene Svanen og Blomsten er gode miljøvalg.

Kontinuerlig prosessKravene som følger av substitusjonsplikten, må dokumenteres og innarbeides i virksomhetens internkontroll. Derfor er arbeidet med substitusjon en kontinuerlig prosess.

Hjelp til å finne framKlima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har laget en temaside om substitusjonsplikten på klif.no for å hjelpe og veilede virksom hetene. Der finnes informasjon om hva substitusjonsplikten inne bærer og praktisk informasjon for hvordan man kan gjennomføre den.

Alle virksomheter skal erstatte produkter som inneholder helse og miljøfarlige stoffer, med bedre alternativer. Som byggherre har kommunene et ansvar for å velge de tryggeste produktene.

Be

GG

e F

oT

o: J

oh

n P

eT

Te

R R

ein

eR

TS

en

Nyttige nettsteder• Om substitusjonsplikten på Klif: www.klif.no/no/naringsliv/Substitusjon-av-kjemikalier

• Om farlige stoffer i byggevarer: www.erdetfarlig.no

• Informasjon om helse, miljø og sikkerhet for kjemiske produkter i Norge: www.pib.no

Plikt til å bygge uten de farligste stoffene


Systemet består av nedgravd betongkum med en bærende plattform i for eksempel aluminium; galvanisert stål; asfalt eller brostein, innkastsøyle i flere utførelser og farger med integrert elektronisk lås, og fyllingsovervåkning. Dette gir maksimal utnyttelse av volumet og dermed reduserte tran-sportkostnader. Bruk av ID kan i tillegg gi kontroll på innkastmengde fra hver enkelt bruker og således sikre en bedre kildesortering.

Containerne leveres med kapasiteter fra 2 til 5 m3, med et arealbehov på 2x2 meter. Det finnes flere typer innkast for restavfall, glass og metall og for papp og papir.

Nedgravde containere er en gunstig løsning ved bygging av nye boligområder eller omstrukturering av eksisterende, hvor løsningen ikke minst kan fri-gjøre sårt tiltrengt areal i urbane strøk.

Enklere, billigere og mer miljøvennlig oppbevaring og frakt av avfall kan bli realiteten også der du bor!Vil du vite mer? Besøk oss på: www.namdalressurs.no.

renoVasjonsreVolusjonen

Lei av sjenerende lukt og rot fra søppelcontainerne i borettslaget? Fremtidens avfallssytem ligger under bakken.

TeKST: BJøRnhiLd ViGeRuST, MAGneT MediA

Namdal Ressurs AS har siden 1991 vært total-leverandør til avfallsbransjen, og leverer nedgravde containerløsninger skjult under bakken, som bidrar til et renere, sikrere og mer estetisk bomiljø. Dette øker både trivselsfaktor og hygiene, og ikke minst kan løsningens iøynefallende, moderne design bidra som et friskt innslag i nærmiljøet. Byer over hele Norge har bestilt og tatt i bruk Villiger undergrunns- containere. I Hetland Boligbyggerlag i Stavanger melder 99 prosent av beboerne at de er kjempe-fornøyd, og Kristianslyst 1 borettslag sparer 30.000 kroner årlig i vaktmesterutgifter med det nye ned-gravde, avfallssystemet.

Rådalslien bofellesskap inneholder 10 leiligheter, pluss personalrom og felles-stue. Det er lagt stor vekt på å få til drifts-gunstige løsninger som også kan gi grunn-lag for et godt bomiljø og arbeidsmiljø.

BBB har fokusert spesielt på fremtidsrettete miljø- og energi - tiltak i dette prosjektet, i tråd med kommunens klima- og miljøhandlingsplan og i samarbeid med Byråds avdeling for byutvikling, klima og miljø. Prosjektet er en del av det stat lige programmet Fremtidens byer 2008-2014. Som hoved-konstruksjon er det benyttet massivtre, for blant annet å oppnå en miljøgevinst i produksjonsfasen.

Et mål med prosjektet er å få frem gode, fremtidsrettede byggeprosjekt som bidrar til en bærekraftig utvikling. Bergen kommune har derfor bygget omsorgsboligene i Rådals lien i passivhusstandard.

Energirammeforboligeriht.TEK07: 120kWh/m2BRAEnergirammeforpassivhus: 80kWh/m2BRA

Energimål: 40kWh/m2BRA

Dette gir et energimål på 40 440 kWh/år. Dokumentasjon av energibehov vil baseres på NS 3700.

For eksempel er isolasjonstykkelsene i tak 500 mm., i ytter-vegger 350-400mm. og i gulv på grunn 350-400 mm.; mens vinduene har U-verdi på 0,7-0,8 W/m2K. Varme gjenvinnerne har virkningsgrad på over 80 prosent.

Anlegget er Bergen kommunes første bygg oppført som passivhus.

Totalkostnadene ved ferdigstillelse i år 2011 er kr. 39,5 millioner, som er i henhold til budsjettet.

Prosjektet er støttet økonomisk av Enova og Husbanken.

rådalslien bofellesskap


Renovasjonen i Stavanger er ikke som andre steder i landet. I tillegg til å være blant de fremste byene med tanke på kildesortering og gjenvinning av avfall,

satses det friskt på nye tjenester og smarte løsninger.

Avfall under bakkenStavanger var sammen med Sandnes kommune først ute med å etablere nedgravde løsninger for innsamling av avfall i tettbygde byområder. Hver av de moderne, estetisk tiltalende innkastsøylene skjuler en fem kubikkmeters container under seg. Containerne er utstyrt med elek-tronisk adgangskontroll, automatisk fyllingsgradsmåling og trådløs dataoverføring, slik at tømmelogistikken kan optimaliseres ved at kun fulle containere tømmes.

Et renere bomiljø uten sjenanse, større trygghet med tanke på brann, redusert trafikk med renovasjonsbiler samt en effektiv arealutnyttelse er grunner til at tilbudet har blitt enormt populært. I Stavanger har antallet nedgravde containere passert 500. Og renovasjonen i byen har satt en ekstra spiss på sin satsing ved å initiere kunstprosjektet «Waste of Art»: Et sett med tre undergrunnsbeholdere er utsmykket med kunst – som kun kan sees noen få minutter i uken, nemlig når kranbilen kommer og tømmer containeren!

Henteordning for grovavfallHar du en ødelagt sykkel, en nedslitt sofa eller en gammel tørke trommel du vil bli kvitt? I Stavanger kan du bestille henting av grov avfall på døra. Først etablert som et prøveprosjekt i bydelen Storhaug, blir denne ordningen nå gradvis utvidet. Kunden bestiller på Internett, får tildelt en individuell hentedag og må bare huske å sette ut tingene sine ved veien den dagen. Tilbudet er inkludert i byens renovasjons gebyr, så ingen ekstra betaling tilkommer.

De innsamlede tingene går til materialgjenvinning, ombruk eller for-brenning, alt etter kvalitet. Det er dessuten beregnet at den kommunale henteordningen gir 40 prosent mindre klimagassutslipp enn om alle hadde kjørt grovavfallet sitt til gjenvinningsstasjonen.

Elbil og biogassI Stavanger sentrum med mange smale smug og gater satses det på å minimere tungtrafikken og øke servicegraden. Med støtte fra det statlige selskapet Transnova etableres det nå en ordning der små el biler betjener renovasjonskundene i sentrumsområdet med hyppige hentinger. Hentingen skal skje innendørs eller fra bakgården, så verken avfall eller beholdere skal være synlig i det offentlige rom lengre. Avfallet blir mellomlagret på en underjordisk stasjon i utkanten av sentrum før det kjøres bort.

Alle renovasjonsbilene i Stavanger vil etter hvert kjøre på biogass, og dermed klimanøytralt. Gassen blir produsert lokalt av kloakkslam fra husholdningene på Nord-Jæren. Fire biogassbiler er allerede i drift, resten av bilparken blir omstilt fortløpende. Biogassen leveres via det regionale naturgassnettet og til en lavere pris enn diesel. Her går miljø og økonomi hånd i hånd.

MEd innoVAsJonrenovasjon

Sta

van

ger

:

Fagavdeling renovasjon

www.stavanger.kommune.no


Mer og mer vanlig – ikke uten grunn

Grønne tak er i ferd med å bli et vanlig begrep i Norge – og miljøfordelene er mange

I Norge har vi en lang tradisjon med grønne tak, en tradisjon som holdes i hevd i form av torvtak på hytter i fjellheimen. Denne type grønne tak der man trenger 20 – 30 centimeter torv kalles et intensivt tak, mens den nye typen grønne tak ofte er ekstensive tak, tak med minimal jordtykkelse, svært lave krav til vedlikehold og små eller ingen endringer i kon-struksjonen i forhold til vanlige tak uten vegetasjon.

• Grønne tak absorberer regnvann og fordrøyer dette over en lengre periode enn et tak uten vegetasjon. Dette argumentet kan dokumenteres gjennom forskning fra flere land i Europa, også i Sverige. På kontinentet regner man en tilbakeholdelse på 30 – 50% av regnvannet i ekstensive tak.

• Grønne tak isolerer bygg om vinteren og kjøler om sommeren.

• Grønne tak vil ha god støydempingseffekt da mattene er tunge og myke. De vil også dempe resonans av lyd som ellers kastes mellom harde takflater.

• Grønne tak binder støv som ellers svever rundt på tak og mellom bygninger. Støvet binder seg til plantene og blir en del av jordsubstratet.

•Taktekkingens levetid forlenges fra 20 til 60 år grunnet opphør av uttørkende uv-stråler. Taktekk- ingen beskyttes også mot mekaniske belastninger.

Flere nye store byggeprosjekter får krav om at takene skal være grønne. Dette for å dempe avrenning fra området og/eller for å dempe visuelle inntrykk som store bygg kan gi.

Breeam sertifisering av bygg brer stadig om seg, her inngår ofte bruk av sedum for å tilfredsstille kravene til en klassifisering.

Sedummattene fra Bergknapp AS brukes på tak og i hager over hele Norge. Mattene kommer i størrelse på 1 kvadratmeter og legges på dreneringsmatte direkte på tak. Ønskes en vedlikeholdsfri skråning eller hage, bygger mann opp med 20 cm drenerende masse, legger på fiberduk og sedummatter på toppen.

fakta

Bergknapp ASAdresse: Årsvollveien 213, 4312 Sandnes

Kontakt: mail: [email protected] mob.: 908 45 926

Følg oss på Facebook!

www.bergknapp.no

22.000 m2 sedumtak lagt på Ikea Åsane i august 2011

Blomstring på Bergknapptak på Choice Hotel Two Seasons i Stavanger

Bergknapp-blomstring på et utendørsanlegg i Bergen

Vedlikeholdsfritt uteområde, enebolig i Stavanger


Mer og mer vanlig – ikke uten grunn

fakta

FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening FABEKO er en bransjeorganisasjon for produk-sjon og levering av ferdigbetong og betong-pumping. FABEKO arbeider for å fremme fabrikkbetong som et ledende byggemateriale i Norge. Fabrikkbetong er fersk betong produsert på betongfabrikk og levert på byggeplass.

Tlf.: 22 94 76 48/49

www.fabeko.no

Norsk FabrikkbetongforeningNorwegian Ready Mixed Concrete Association

miljøorganisasjoner velger betongReduserer energibehovetBetong bidrar til at Bellona-huset i Oslo er Norges mest energieffektive kontorbygg og at hovedkvarteret til IUCN i Sveits er kåret til det mest miljøvennlige i Europa. Begge byggene utnytter miljøfordelene av betongens termiske masse og CO2-fordelene av kortreist, plasstøpt betong. Flere forskningsmiljøer, blant annet SINTEF Byggforsk, har beregnet at riktig bruk av betong reduserer behovet for energi til opp-varming med inntil 15 %. For kjøling er besparelsene enda mer markante.

Betong utnytter nemlig solvarme ved å magasinere varmeenergien, og den reduserer dermed behovet for oppvarming på den kalde tiden av døgnet. Likeledes vil betong sammen med ventilasjon om natten føre til mindre behov for kjøling på dagen. Når plasstøpt betong er eksponert og riktig utnyttet, tar det 11 år før energi-gevinsten kompenserer for CO2-utslippet.

Bedre enn det besteBellona venter at deres nye hovedkvarter vil komme under 70 kWh per kvadratmeter. Det er et rekordlavt nivå for kontorbygg og godt under kravene i klasse A i henhold til den nye energi-merkingen av boliger. Snittet for nye, norske kontorbygg er tett oppunder 300 kWh/m2. Bellona- huset er bygd med plasstøpt betong i vegger og etasjeskiller. Innendørs er himlinger i frilagt betong

fordi de termiske egenskapene blir best utnyttet når betongen ikke er dekket av andre materialer. Fasadene er i puss og glass.

Betong best i EuropaDet nye betongbygget til IUCN, The International Union for Conservation of Nature, ble kåret til det

mest miljøvennlige bygget i Europa i 2010 av EEP, en europeisk sammenslutning av miljøtidsskrifter. Bygget, som ligger i Gland i Sveits, ble åpnet av IUCNs styreleder, prins Albert 2. av Monaco. IUCN valgte plasstøpt betong fordi dette materialet er best på energibesparelser, CO2-effektivitet og kostnader i et livsløpsperspektiv.

Betong bidrar til at det nye Bellona-huset i Oslo er blitt Norges mest energieffektive kontorbygg. Huset er bygd med plasstøpt betong i vegger og etasjeskiller. Fasadene er av puss og glass som setter det minste karbonsporet totalt.

Hovedkvarteret til The International Union for Conservation of Nature har mest mulig udekkede betongflater. Det gir den beste utnyttelsen av betongens mulighet til passiv oppvarming og kjøling. 40 % av betongen i huset er resirkulert.

Det nye betongbygget til The International Union for Conservation of Nature er prisbelønnet som det mest miljøvennlige bygget i Europa i 2010. IUCN valgte plasstøpt betong fordi de mener dette materialet er best på energibesparelser, CO2-effektivitet og kostnader i et livsløpsperspektiv.

De mest miljøbevisste velger betong. Norske Bellona og internasjonale IUCN, verdens eldste miljøorganisasjon, har begge fått bygget nye hovedkvarter i betong.

Fo

To

: ho

LC

iM F

ou

nd

AT

ion

Fo

To

: Be

LL

on

A

Fo

To

: ho

LC

iM F

ou

nd

AT

ion


Betongelementforeningen (BEF) startet i 2009 arbeidet med et boligkonsept basert på betong - elementer, med mål å utvikle et nøkkelferdig alternativ i boligmarkedet for ferdighus. Resultatet ble Tbox, som er Norges eneste i sitt slag.

Tre varianterTbox leveres i tre varianter, med inngang fra første etasje eller kjellerplan. Huset har et bruksareal på 232 m2, og ca. 93 m2 for hver av de to laveste etasjene, mens halvparten av arealet i toppetasjen er terrasse. Ytterveggene – som òg er byggets bærende konstruksjon – og klimaskall føres opp i Sandwichelementer, som betyr tre lag med henholdsvis betong, isolasjon og betong. I etasjeskiller er det benyttet hulldekke; bygget er altså uten innvendige bærevegger og gir full frihet med tanke på romprogram og endringer senere i byggets levetid. Tbox kan føres opp på tomter helt nede i 14 meters bredde. Som frittstående villa er minimum tomtebredde 23,5 meter.

EnergiytelseBygget har en U-verdi på 0,16, også tetthetskravet er godt ivaretatt med en luftutskiftning på under 1/h (kravet er 1,5/h for bolig). Uten solavskjerming og mekanisk kjøling tilfredsstiller Tbox kravene til maksimalt (tilført) energiforbruk, med enkle tiltak kan energiytelsene bli enda bedre. BEF har nå igangsatt et arbeid som tar sikte på å utvikle en versjon av Tbox som tilfredsstiller kriteriene for passivhusstandard. Dette arbeidet gjennomføres i 2012 og er støttet av Husbanken.

www.betongelement.no

AL

Le

Fo

To

: Fin

Se

RC

K-h

An

SS

en

landets første ferdighus i betongelementer

Betong brukes - der fremtiden bygges

FerdigbetongBetongvarerElementer

www.olenbetong.no

Ølen Betong er etablert 20 steder i Norge fra sør til nordVåre mobile blandeverk rigges - der landet bygges

5582 ØLENSVÅG - TLF 53 77 52 00

Broer - Kaier - Tunneler - ByggAvløpssystemer - Mur - Belegg

Nor Element AS er en ledende betongelement-produsent med over 100 dyktige medarbeidere fordelt på avdelinger i Mandal, Marnardal og Kristiansand. Våre produkter blir konstruert og produsert med det mest moderne utstyret på markedet. Dette er med å sikre kvaliteten på våre leveranser.

Vi kan tilby:• Isolerte og uisolerte veggelementer•Alle typer bjelker og søyler•Hulldekker•Brobjelker og broer•Balkonger og svalganger•Trapper i alle utførelser•Komplette råbygg

Vil du vite mer? Besøk oss på: www.norelement.no

Din totalleveranDør av betongelementer


Fremtidens Tromsø har ingen søppel dunker eller containere som må tømmes, men søppel nedkast til avfallssug både for private husholdninger og for nærings livet. I løpet av de nærmeste 20 årene vil dette være på plass fra Sydspissen i sør og til Breivika i nord, spår konsernsjefen for Remiks Miljøpark AS, Bård Jørgensen.

– Får vi dette til kan jeg vel heller kalle meg suge - sjefen i Tromsø, fleiper han.

Men det ligger en særdeles alvorlig tanke bak initia-tivet som nå er tatt både overfor kommunen og nye utbyggere. Stikkordene er samordning av teknisk infrastruktur.

samrør– Vi ser for oss at vi i framtidens bygg legger all teknisk infrastruktur i bakken i en og samme kulvert, med avfallsløsninger som en naturlig del av dette sammen med elektrisitet, vann og avløp og annet.

Allerede er tankene satt ut i konkret handling. Utbyggingen av Kræmer Brygge som foregår nå, samordner all teknisk infrastruktur. I framtidens løsning ser Remiks for seg at nær sagt alt av teknisk infrastruktur kan repareres uten graving. Kulvertene kan legges store nok til at det er mulig å reparere de ulike installasjonene i «tunnelene» under bakken.

– Stadig flere skjønner at avfalls løsningene har stor betydning for hvordan et område kan utnyttes. Kan vi få til en samordning av den tekniske infra-strukturen unngår vi også stadige gravemeldinger og kan fjerne kommunevitsen om at den ene etaten nesten ikke får fylt igjen gata før en ny kommer og graver den opp. Bergen har allerede klart denne samordningen gjennom graveklubben.no, men vi vil altså ta steget lenger.

Estetisk løsningFilosofien bak ideen er enkel: Arealet i byområder blir knappere, samtidig som det både estetisk og praktisk er skjemmende med de mange containerne i bakgårdene og på fortauene rundt omkring.

– Nedkast for avfallssug er ikke bare penere å se på, du slipper trafikk av tunge biler inn som skal inn for å tømme, og du slipper måsefest og rotteplage i overfylte containere. Oppgraderingen av avfall-systemet er for Remiks Miljøpark like selvfølgelig som at Vann og Avløp bytter ut gamle rør, sier Jørgensen.

RådgiverRemiks Miljøpark AS sitter på den nødvendige kompetansen for å kunne planlegge og gi råd i prosessen med å utvikle en ny avfallstandard for Tromsø.

– Jobben er godt i gang. Samtlige borettslag fra Håloga-land Teater og til Syd spissen, Tomasjordnesset og andre har allerede avfallssug. Til sammen får ca. 15 prosent av husholdningene i Tromsø hentet sitt avfall via underjordiske rør – en absolutt Norgesrekord. Nå gjelder det bare å samordne framtidige planer og grave oppdrag i Sentrum slik at et felles under jordisk rørsystem kan bygges der hvor dette er teknisk mulig, sier Jørgensen.

Egen standardMen før den felles rørdrømmen kan skyte fart må det vedtas en standard for rør systemene, slik at alle produsenter kan levere inn i denne standarden.

– Denne jobben er kommunen allerede utfordret på. Og med den bygge aktiviteten som er i gang i Tromsø akkurat nå bør planprosessen for teknisk infra - struktur intensiveres, understreker Jørgensen.

– Ikke noen gang tidligere har vi hatt så mange sam-tidige prosjekter som påvirker sentrum. Øyeblikket for å gjøre noe er her og nå!

Bård Jørgensen, konsernsjef for Remiks Miljøpark As

Får vi dette til kan jeg vel heller kalle meg suge sjefen i Tromsø

bare rør i tromsøAllerede har Tromsø en unik rørløsning mellom Stakkevollan-feltet og Remiks Miljøpark. Bård Jørgensen tror ikke det blir aktuelt med flere slike «direktesug» fra boligområder, siden dette er av hengig av kort avstand til sorterings anlegget. Derimot vil alle nye boligutbygginger i Tromsø av en viss størrelse etableres med avfallssug som løsning, slik som her i Strandkanten borettslag.

Om 20 år er alt bare rør i Tromsø, spår Bård Jørgensen. Han sikter selvfølgelig til avfallssystemet.


millioner å spare på bruk av moderne belysningssystemer

Hvert år bruker vi i Norge omlag 16 terrawattimer (TWh) til belysning. Av dette brukes rundt 10 TWh av bedrifter og offentlige virksomheter. Hvis disse bytter til moderne armaturer, lyskilder og styringssystemer, ville vi redusert forbruket med 45 prosent og spart 4,5 TWh. Det tilsvarer det årlige forbruket for rundt 225.000 norske husholdninger, eller enda flere om også husholdningene går over til mer effektive belysningsløsninger. Om den fri-gjorte kraften eksporteres vil det bety en reduksjon av Europas CO2 -utslipp med nær 2 millioner tonn per år. Forklaringen er enkel. Et 10-15 år gammelt belysningsanlegg bruker ofte fire ganger så mye energi som et nytt anlegg. Fortsatt finnes det mange gamle systemer i drift, noe som medfører et høyt og uønsket forbruk.

Bytt lysModerne belysningssystemer er mye mer energi-effektive enn eldre systemer, sier Petter N. Haug, administrerende direktør i Lyskultur – Norsk kunn-

Petter N. Haug, administrerende direktør i Lyskultur – Norsk kunnskapssenter for lys


skaps senter for lys. Ifølge Haug ligger den store besparelsen i å bytte ut eldre lysarmaturer med moderne lysarmaturer. De moderne armatur-konstruksjonene er forbedret sammenlignet med eldre varianter, og ny optikk reflekterer mer lys. Nye lyskilder er dessuten mer effektive og gir mer lys per watt, noe som gjør at man trenger færre lyskilder og armaturer per rom. De nye lyskildene varer også lenger, og er i tillegg mer miljøvennlige.

Petter N. Haug fremhever også at i dag kan belys-ningen enkelt behovsstyres, noe som bidrar til ytterligere energisparing. Det mest moderne systemet bruker hele 82 prosent mindre strøm enn gamle systemer. Til tross for dette har alt for mange norske kontorer, skoler, varelagre og andre bygg fortsatt de gamle systemene både innendørs og utendørs. Utskiftingstakten for belysningsanlegg er i snitt 33 år. Sammenligner man dette med datamaskiner, telefoner og annet kontormateriell, forstår man hvor umoderne belysningen er mange steder.

spar pengerDet finnes sterke økonomiske argumenter for å bytte ut eldre anlegg med moderne teknikk. Med et moderne belysningsanlegg kan el-kostnadene ofte reduseres med 70-80 prosent. Det er et enor-mt besparingspotensial både i privat og offentlig sektor. Mange bedrifter er fortsatt uvitende om hvor mye energi som går til belysning. I virkeligheten dreier det seg om rundt 20-30 prosent av det totale el-forbruket. Erfaring fra ulike prosjekter viser at en stor andel av bedriftene har eldre belysnings - anlegg. Ved å bytte til energieffektive lyskilder og armaturer, samt styresystemer som justerer belysningen etter behov, kan de redusere el-forbruket med over 80 prosent.

Bedre arbeidsmiljøGod belysning er også veldig viktig for et bra arbeidsmiljø. Studier viser at god belysning har stor innvirkning på trivsel, velvære og effektivitet på arbeidsplassen. Erfaringstall fra Lyskultur viser at

halvparten av brukerne mener at belysning er et område man bør satse ekstra på, men kun et fåtall opplever at det blir gjort. Feil belysning bidrar blant annet til tretthet, hodepine og spenninger i nakke og rygg. Godt og tilpasset lys kan motvirke dette. Dessuten bidrar god belysning til en hyggelig atmosfære. Et stort problem er at individuelle behov ikke blir tatt hensyn til rundt den enkeltes arbeidsplass. I dag er det en selvfølge å kunne velge regulerbare skrivebord og stoler, og det burde være like selv følgelig å ha individuelt tilpasset lys, avslutter Haug.

Fo

To

: hA

LVo

R G

ud

iM


20 gode miljøgrunner for å bygge i stål1 - resirkulerbartStål er 100% resirkulerbart, noe som fører til lavere uttak av naturressurser og mindre påvirkninger på miljøet. Stålproduksjon basert på resirkulert stål reduserer utslipp av CO2. 2 - multisirkulerbartStål er ikke bare resirkulerbart. Det er også 100% multisirkulerbart. Stålet kan brukes igjen og igjen i det uendelige med minst like god kvalitet. 3 - gjenbrukVed å konstruere med hensyn på effektiv montering og demontering, kan stålkom-ponenter enkelt gjenbrukes. Behovet for ny stålproduksjon kan dermed reduseres kraftig. 4 - mindre transportStål har en meget høy styrke i forhold til vekt, noe som gjør det til et lett materiale. Vektbesparelsen fører til mindre tung-transport og mindre belastning på miljøet. 5 - energieffektiv monteringByggeprosessen påvirker miljøet min-dre fordi stålets lette vekt øker kranens rekkevidde. For samme spennvidde kan entreprenøren bruke mindre kraner og annet løfteutstyr. 6 - nøyaktig monteringPrefabrikkerte stålelementer med høy kvalitet og små toleranser gir en nøyaktig konstruksjon som sikrer en rask montering og fører til minimale eller ingen tilpas-ninger av tilstøtende byggematerialer. 7 - stille byggeplassRask montering minimerer støy og forstyr-relser i byggetiden og reduserer faren for forsinkelser pga værforhold. Dette gir en mer forutsigbar framdriftsplan.

8 - ren byggeplassStål er et støvfritt materiale som ikke forurenser. Prefabrikkerte stålelementer levert i rett tid for montering minimaliserer behovet for lagringsplass og bidrar til en ryddig og sikker byggeplass. 9 - mindre avfall Avfall fra fabrikasjon og montering av stålkomponenter er redusert til et mini-mum og er for det meste resirkulerbart. 10 - bestandigEn stålkonstruksjon er eksepsjonelt bestandig, med lite eller ingen behov for vedlikehold. Dette fører til minimale miljøpåvirkninger i konstruksjonens levetid. Stål er dessuten et ubrennbart og flammesikkert materiale som ikke trekker vann, sveller, krymper, sprekker eller vrir seg.

11 - tilpasningsdyktigEn stålkonstruksjon kan tilpasses ethvert krav til termisk og akustisk isolering og kan enkelt tilpasses nye funksjonskrav gjen-nom byggets levetid. 12 - fleksibeltLange bjelkespenn fører til søylefrie arealer som er fleksible for bruksendringer. Med stål er det enkelt å utføre forsterkninger og ombygninger. Lette stålkonstruksjoner kan enkelt bygges oppå eksisterende bygninger uten å overbelaste fundamen-tene.

13 - bra for HelsenStål krever ingen bekjempelsesmidler eller andre kjemikalier mot skadedyr, mugg eller råte ettersom det er et uorganisk og tørt materiale. Stålprodukter avgir ingen gasser, flyktige kjemikalier eller radon og binder ingen andre helsefarlige eller allergifremkallende stoffer.

14 - lett er energivennlig Lette stålkonstruksjoner reduserer be-hovet for store fundamenter. I kalde klima-soner vil bygninger med lette materialer og liten termisk masse forbruke mindre energi til oppvarming. 15 - tette byggFasader av isolerte stålkassetter og stålplatetak, samt samvirkedekker av stål og betong, er bestandige og har en høy isoleringsgrad og tetthet. 16 - lite varmetapKaldformede tynnplateprofiler i vegger og tak gir mye mindre varmetap som kuldebro enn andre materialer på grunn av perforeringer i steget. 17 - energieffektiv designMed energieffektiv design kan energifor-bruket reduseres. Stål er meget fleksibelt og formbart og egner seg godt til utven-dige sjalusier, pergolaer, doble fasader (naturlig ventilasjon) og installasjoner for solceller, vindmøller etc... 18 - mindre volumIntegrerte dekkebjelker i etasjebygg fører til mindre etasjehøyder og dermed mindre volum å varme opp eller kjøle ned. Det gir også mindre veggareal. 19 - mindre materialbruk I en samvirkekonstruksjon er de ulike materialkomponenter koblet sammen på en slik måte at man får en kostnadseffektiv konstruksjon. 20 - bra mot jordskjelvEn lett stålkonstruksjon får mindre lastpåvirkninger fra jordskjelv enn en tung konstruksjon. Stål er også best egnet mhp design og løsninger av duktile knutepunk-ter og avstivninger som vil bedre sikker-heten, miljøet og økonomien i prosjektet.for mer informasjon se: www.stalforbund.com

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål1 - resirkulerbartStål er 100% resirkulerbart, noe som fører til lavere uttak av naturressurser og mindre påvirkninger på miljøet. Stålproduksjon basert på resirkulert stål reduserer utslipp av CO2. 2 - multisirkulerbartStål er ikke bare resirkulerbart. Det er også 100% multisirkulerbart. Stålet kan brukes igjen og igjen i det uendelige med minst like god kvalitet. 3 - gjenbrukVed å konstruere med hensyn på effektiv montering og demontering, kan stålkom-ponenter enkelt gjenbrukes. Behovet for ny stålproduksjon kan dermed reduseres kraftig. 4 - mindre transportStål har en meget høy styrke i forhold til vekt, noe som gjør det til et lett materiale. Vektbesparelsen fører til mindre tung-transport og mindre belastning på miljøet. 5 - energieffektiv monteringByggeprosessen påvirker miljøet min-dre fordi stålets lette vekt øker kranens rekkevidde. For samme spennvidde kan entreprenøren bruke mindre kraner og annet løfteutstyr. 6 - nøyaktig monteringPrefabrikkerte stålelementer med høy kvalitet og små toleranser gir en nøyaktig konstruksjon som sikrer en rask montering og fører til minimale eller ingen tilpas-ninger av tilstøtende byggematerialer. 7 - stille byggeplassRask montering minimerer støy og forstyr-relser i byggetiden og reduserer faren for forsinkelser pga værforhold. Dette gir en mer forutsigbar framdriftsplan.

8 - ren byggeplassStål er et støvfritt materiale som ikke forurenser. Prefabrikkerte stålelementer levert i rett tid for montering minimaliserer behovet for lagringsplass og bidrar til en ryddig og sikker byggeplass. 9 - mindre avfall Avfall fra fabrikasjon og montering av stålkomponenter er redusert til et mini-mum og er for det meste resirkulerbart. 10 - bestandigEn stålkonstruksjon er eksepsjonelt bestandig, med lite eller ingen behov for vedlikehold. Dette fører til minimale miljøpåvirkninger i konstruksjonens levetid. Stål er dessuten et ubrennbart og flammesikkert materiale som ikke trekker vann, sveller, krymper, sprekker eller vrir seg.

11 - tilpasningsdyktigEn stålkonstruksjon kan tilpasses ethvert krav til termisk og akustisk isolering og kan enkelt tilpasses nye funksjonskrav gjen-nom byggets levetid. 12 - fleksibeltLange bjelkespenn fører til søylefrie arealer som er fleksible for bruksendringer. Med stål er det enkelt å utføre forsterkninger og ombygninger. Lette stålkonstruksjoner kan enkelt bygges oppå eksisterende bygninger uten å overbelaste fundamen-tene.

13 - bra for HelsenStål krever ingen bekjempelsesmidler eller andre kjemikalier mot skadedyr, mugg eller råte ettersom det er et uorganisk og tørt materiale. Stålprodukter avgir ingen gasser, flyktige kjemikalier eller radon og binder ingen andre helsefarlige eller allergifremkallende stoffer.

14 - lett er energivennlig Lette stålkonstruksjoner reduserer be-hovet for store fundamenter. I kalde klima-soner vil bygninger med lette materialer og liten termisk masse forbruke mindre energi til oppvarming. 15 - tette byggFasader av isolerte stålkassetter og stålplatetak, samt samvirkedekker av stål og betong, er bestandige og har en høy isoleringsgrad og tetthet. 16 - lite varmetapKaldformede tynnplateprofiler i vegger og tak gir mye mindre varmetap som kuldebro enn andre materialer på grunn av perforeringer i steget. 17 - energieffektiv designMed energieffektiv design kan energifor-bruket reduseres. Stål er meget fleksibelt og formbart og egner seg godt til utven-dige sjalusier, pergolaer, doble fasader (naturlig ventilasjon) og installasjoner for solceller, vindmøller etc... 18 - mindre volumIntegrerte dekkebjelker i etasjebygg fører til mindre etasjehøyder og dermed mindre volum å varme opp eller kjøle ned. Det gir også mindre veggareal. 19 - mindre materialbruk I en samvirkekonstruksjon er de ulike materialkomponenter koblet sammen på en slik måte at man får en kostnadseffektiv konstruksjon. 20 - bra mot jordskjelvEn lett stålkonstruksjon får mindre lastpåvirkninger fra jordskjelv enn en tung konstruksjon. Stål er også best egnet mhp design og løsninger av duktile knutepunk-ter og avstivninger som vil bedre sikker-heten, miljøet og økonomien i prosjektet.for mer informasjon se: www.stalforbund.com

Hjellnes Consult as er et ledende rådgivende ingeniør-firma som arbeider tverrfaglig innen markeds-områdene bygg og eiendom, energi og miljø, industri og infrastruktur, og som har vært i virksomhet i over 65 år. Vi påtar oss, alene eller i nært samarbeid med eksterne partnere, ansvaret for helheten i prosjekter. Hovedområdet for vår virksomhet er Østlandet og Osloregionen, men vi skal også betjene kunder og gjennomføre oppdrag i øvrige deler av Norge. Oppdragsgiverne våre er såvel offentlige som private aktører.

BREEAM-sertifisering ble utviklet i Storbritannia av BRE (Building Research Establishment) i 1988 og lansert første gang i 1990. Det er verdens eldste og Europas ledende miljøklassifiseringsverktøy. BREEAM NOR kom i oktober 2011. BREEAM har høy troverdighet, først og fremst fordi det er et hel-hetlig system som evaluerer alle aspekter ved et bygg. BREEAM-sertifisering krever dessuten tredjeparts godkjenning. Slik sikrer man god kvalitet i bygge-prosessen i alle ledd.

Hjellnes Consult har godkjente BREEAM-revisorer og har erfaring fra store BREEAM-prosjekter. Hjellnes Consult kan både sertifisere bygg og være rådgivere underveis i prosessen. Vi kan også oppfylle rollen som teknisk integrator, og sertifiserer så vel eksisterende bygg som nybygg.

Referanser: • Schweigaardsgate 21-23 i Oslo, kontorbygg ca. 30 000 m2

•Hagaløkkveien 28, Asker kontorbygg ca. 15 000 m2

•Toneheim folkehøyskole, Hamar, internater ca. 3000 m2

For mer informasjon, se www.hjellnesconsult.no

sammen designer vi fremtiden


Molab er en av Norges største laboratoriebedrifter. Vi tilbyr analyser, prøve taking og rådgivning innen materialtesting, analytisk kjemi og miljøovervåkning.

Molab har i flere tiår utført miljømålinger i både ytre og indre miljø, og vi er akkreditert for prøvetaking og analyser av en lang rekke komponenter, blant annet i utslipp til luft og vann.

Vi tilbyr en rekke tjenester innen:- Arbeidsmiljø og inneklima- Miljøkartlegging av bygg- Kartlegging av forurenset grunn- Luktkartlegging- Målinger av nedfallsstøv og svevestøv- Avfallskarakterisering- Emisjon: utslipp til luft og vann

Vi tilbyr også hurtige, kvalitetssikrede bestemmelser av PCB, asbest, ftalater og andre parametre i blant annet bygningsmaterialer og andre matrixer.

Miljøkartlegging – analyser og rådgivning fra en av landets største laboratoriebedrifter

fakta

Molab ASDatterselskap av SINTEF Har i overkant av 70 ansatteAvdelinger i Glomfjord, Mo i Rana,

Oslo og Porsgrunn, og betjener kunder over hele landetHar et miljøledelsessystem som fyller

kravene i ISO 14000Akkreditert av Norsk Akkreditering

i henhold til ISO 17025Pre-kvalifisert i henhold til Achilles,

Sellicha, TransQ og StartBank

Telefon: 75 13 63 50E-post: [email protected]

www.molab.no

Byggrelaterte kurs på Kursdagene 2012• Fremtidens bygninger • Bedre brannsikkerhet • Plan- og bygningsloven -TEK10 • Praktisk anbudsrett, og de nye totalentreprisestandardene • Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning • Byggeledelse -NS 8403

3.-6. januar 2012, Trondheim Registrering og informasjon: www.kursdagene.no

ww

w.h

elli.

no

Arrangører

15403 194,5x121mm Byggindustrien.indd 1 09.11.11 15.40

tenk nytt!

skill deG ut. Bli laGt merke til.

Magnet Media lager troverdige og interessante reportasjer på dine premisser, og tilbyr redaksjonell markedsføring i både print og digitale media. Vi forteller de gode historiene, om hvem som skaper verdiene i samfunnet vårt, og finner aktuelle vinklinger. Gjennom et stort antall temamagasiner publiserer vi interessante historier som får frem både kompetansen, tjenestene og produktene til våre oppdragsgivere.

Positiv omtale | www.magnetmedia.no

UPO_ann_IQ_NO_215x278.indd 1 11-12-02 09.17.49

Energi- og klimaplangrønn rente

MILJØGEVINST

Mer om grønn rente på www.kommunalbanken.no

+=

Bygg for fremtiden

Documents

Transcript of Bygg for fremtiden