BrukergrupperProsjekt Nordlandssykehuset

Vesterålen - nybygg

Erfaringer fra prosjektetTove A. Kristiansen

Hygienesykepleier NLSH Vesterålen27. november 2008

NYBYGG??

• Uten noe særlig bygningsteknisk innsikt kan det være et ”puslespill” for å klare og sette seg inn i alt omkring et nybygg.

Brukergruppene

• Brukergruppene er delt opp i 3 grupper. Disse består av:

Brukergruppene

• Gruppe 1:Divisjonsdirektør Jan SteffensenMedisinsk områdeleder – leder i brukergruppen og brukergruppekoordinatorFysio/ergo/rehabFelles mottak/kir.poliklinikkLaboratorietMedisinsk avdelingTillitsvalgt – medisinsk områdeVernetjenesten

Brukergruppene

• Gruppe 2:RøntgenavdelingenIntensivavdelingenKirurgisk område – kirurgFødeavdelingenOperasjon/anestesiKirurgisk område – lederVernetjenestenTillitsvalgt - kirurgisk område

Brukergruppene

• Gruppe 3:Medisinsk kontortjenestePsykiatriMedisinteknisk avdelingRenhold/lagerKjøkken – lederHygienesykepleierDriftteknisk avdeling – lederHovedverneombud driftteknisk avdeling

Brukergruppene

• Prosjektleder:Terje Arthur Olsen – NLSH utbyggingsavdelingen

• Arkitekter:Svein Erik Tøyen – BOARCH arkitekter asNagina Malla – BOARCH arkitekter as

• Rådgivere:Marte Lauvsnes – SINTEF HelseAsmund Myrbostad – SINTEF Helse

”Hygienesykepleieren – trenger vi henne med i brukergruppa??”

• Det var jeg selv som måtte ta kontakt med leder i brukergruppa, og spørre om hvordan smittevern og hygiene ble ivaretatt i gruppa.

• Burde jeg være med? Eller hadde de andre som ivaretok smittevern i prosjekt nybygg?

• Dette resulterte i at hygienesykepleier kom sent med i brukergruppa.

Stort ansvar – liten kunnskap…

• Det er et veldig stort ansvar som blir lagt på den enkelte smittevernansatt, som skal sørge for å ivareta smittevern- og hygienedelen ved oppførelse av et nybygg som helst skal ”vare” i minst 50 år.

• Vi bør lære av hverandre og dele på den kunnskapen vi har/får etter hvert.

• Konferansen Helsebygg og Smittevern gav mange gode ”tips” som jeg benytter videre.

• Sykehushygieniker Egil Lingaas hadde mange gode huskeregler fra sine erfaringer med byggingen av Rikshospitalet.

Tomt og ny beliggenhet

• Nytt sykehus vil ligge tett ved det eksisterende sykehuset på sykehuset tomt.

• Behov for å legge om en veitrasé ovenfor sykehuset. Dette ivaretar kommunen.

• Adkomsten vil bli fra øst via eksisterende vei – som må oppjusteres.

• Ambulanseinngangen vil bli fra sørvest.

Bilde over tomten

Skisseutkast

• Det er 2 alternative skisseutkast – 2C og 9C - som vi skal velge mellom.

• Det er vedtatt å gå videre med skisseutkast 9 C.

• Nettoarealet er pr i dag på 7235 m2 der alle delfunksjonene er kommet på plass – rammen er på 7296 m2

Fremdrift

Brukergruppen er nå enig om at typen bygg – utvendig, rom - størrelse og beliggenhet – er tilfredsstillende.

Vedtak fra styretmøtet 13. november 2008:”Nordlandssykehuset HF skal igangsette forprosjektet

umiddelbart, og det skal ferdigstilles innen september/oktober 2009, slik at prosjektet kan realiseres i samsvar med den fremdriftsplan som fremgår av plangrunnlaget, dvs. ferdigstilling i løpet av 2013.

Byggestart beregnet til 2010 og ferdigstilling/innflytting i 2013.

Kostnader

• Kostnadene blir høyere enn tidligere beregnet.• Etter en usikkerhetsanalyse er kostnadene nå ca 950

mill. • Ny gjennomgang av tallene - ny usikkerhetsanalyse – gir

mulighet for reduserte kostnader .• Reell kostnad: ca 850 mill. • I tillegg kommer oppjusteringer – sprekk – brukerutstyr• Gjenbruk av utstyr var forespeilet til 60% - det reelle er

ca. 30%• Endelige kostnadsrammer fastlegges i forprosjektet.

Hva er det som er mest kostnadsdrivende?

• Rivning av gammelt bygg blir å koste mer – ny kunnskap om miljøfarlig byggemateriale, håndtering, destruering

• Sprekk på bruttoarealet:– Mer teknikk enn på forrige tegning– Større krav til og behov for teknikken– Teknikken krever større plass – teknikkarealet går opp– Størst ”sprekk” = teknikk– Større bruttoareal krever nytt skisseprosjekt

– TID – jo lengre tid prosessen tar jo større blir kostnadene

– Prosessen har vart i 13 år……

Isolater

• Det er planlagt 3 komplette kontaktsmitteisolat i det nye sykehuset.– 1 tung overvåkning – 20 m2 + sluse 4 m2– 2 stk. på heldøgnsplassene – 15 m2 + sluse

4 m2 + dusj/wc med dekontaminator 6 m2

– Begrunnelse for isolat: Støttet meg til Helse Nords smittevernplan 2008 – 2011. Viktig å ha en skriftlig begrunnelse for å bli hørt.

Sengerom - heldøgnsplasser

• 48 ensengsrom – 14m2 med dusj/wc – 5 m2 - på alle rom (inkludert barselplasser)

• 2 isolat• 8 ensengsrom med wc/dusj til rehabilitering• 11 ensengsrom på pasienthotellet (blir liggende

som en avdeling i selve sykehuset)• 5 observasjonsplasser (pasienter til observasjon

– 4 for sykehus 1 for legevakt)• 5 overvåknings/intensivplasser + 1 isolat• Til sammen en kapasitet på 72 heldøgnsplasser.

Sengeområder organisert i tun

• Sengeområdene er planlagt organisert i tun, med 1 arbeidsstasjon omkranset av 8 rom.

• 2 spiserom og 1 kjøkken

• 2 medisinrom

• 2 desinfeksjonsrom

• 6 gruppe/pauserom

• 6 oppholdsrom for pasienter

Sengeområde forts.

• 2 undersøkelsesrom

• 2 behandlingsrom fysioterapi

• 2 lagerrom

• 2 avfallsrom

• 1 stellerom spedbarn

• 1 møterom

• 2 kontor for personal

Delfunksjonsprogrammet

• Til nå er vi kommet halvveis i diskusjon/planlegging av om det skisserte funksjonene av rommene vil fungere på den måten arkitektene/SINTEF tenker.

• Vi har enda mange møter foran oss med valg av materialer til vegger, gulv, vasker og andre innretninger.

• Utfordringen for meg videre er å lære og gjøre meg kjent med hva som er forskriftsmessige og godkjente materialvalg til et sykehusbygg, og dette er ei stor utfordring

Studietur

• En del av brukergruppa, arkitektene og rådgiverne fra SINTEF var på studietur på et sykehus på Gotland som hadde erfaring med å organisere sengeområdet i tun.

Sykehus på GotlandFra arbeidsstasjonen med utsyn til alle sengerommene

Sitat

”Den dagen jeg ble lagt inn på sykehus

var en av de viktigste i mitt liv”

”For degvar det en helt vanlig dag”

Odd Sevland

Takk for meg!