Bruk av databaser i saksbehandling

Innlegg Miljoslashmila 1722016 Paringl Theodorsen Miljoslashdirektoratet

Dette er Miljoslashdirektoratet

forvaltningsorgan under Klima-

og miljoslashdepartementet

etablert 1 juli 2013

om lag 700 medarbeidere ndash

hovedsakelig i

Trondheim og Oslo

Slik er vi organisert

Resultatomraringder og funksjoner

klima naturmangfold forurensning friluftslivskaffer og formidler

miljoslashinformasjon

utoslashver og iverksetter

forvaltningsmyndighet

styrer og veileder

regionalt og kommunalt

nivaring

gir faglige raringd

deltar i internasjonalt

miljoslasharbeid

samfunnsoppdraget varingrt

Lover vi forvalter

naturmangfoldloven

forurensningsloven

produktkontrolloven

klimakvoteloven

lov om statlig naturoppsyn

lakse- og innlandsfiskloven

friluftsloven

motorferdselloven

genteknologiloven

viltloven

smaringbaringtloven

fjelloven

svalbardmiljoslashloven

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Forutsetninger

Saken kan lokaliseres

Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting

Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks

ndash Plan som skal vedtas av kommunen

ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov

ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn

ndash Tematisk konfliktvurdering

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Dette er Miljoslashdirektoratet

forvaltningsorgan under Klima-

og miljoslashdepartementet

etablert 1 juli 2013

om lag 700 medarbeidere ndash

hovedsakelig i

Trondheim og Oslo

Slik er vi organisert

Resultatomraringder og funksjoner

klima naturmangfold forurensning friluftslivskaffer og formidler

miljoslashinformasjon

utoslashver og iverksetter

forvaltningsmyndighet

styrer og veileder

regionalt og kommunalt

nivaring

gir faglige raringd

deltar i internasjonalt

miljoslasharbeid

samfunnsoppdraget varingrt

Lover vi forvalter

naturmangfoldloven

forurensningsloven

produktkontrolloven

klimakvoteloven

lov om statlig naturoppsyn

lakse- og innlandsfiskloven

friluftsloven

motorferdselloven

genteknologiloven

viltloven

smaringbaringtloven

fjelloven

svalbardmiljoslashloven

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Forutsetninger

Saken kan lokaliseres

Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting

Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks

ndash Plan som skal vedtas av kommunen

ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov

ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn

ndash Tematisk konfliktvurdering

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Slik er vi organisert

Resultatomraringder og funksjoner

klima naturmangfold forurensning friluftslivskaffer og formidler

miljoslashinformasjon

utoslashver og iverksetter

forvaltningsmyndighet

styrer og veileder

regionalt og kommunalt

nivaring

gir faglige raringd

deltar i internasjonalt

miljoslasharbeid

samfunnsoppdraget varingrt

Lover vi forvalter

naturmangfoldloven

forurensningsloven

produktkontrolloven

klimakvoteloven

lov om statlig naturoppsyn

lakse- og innlandsfiskloven

friluftsloven

motorferdselloven

genteknologiloven

viltloven

smaringbaringtloven

fjelloven

svalbardmiljoslashloven

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Forutsetninger

Saken kan lokaliseres

Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting

Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks

ndash Plan som skal vedtas av kommunen

ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov

ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn

ndash Tematisk konfliktvurdering

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Resultatomraringder og funksjoner

klima naturmangfold forurensning friluftslivskaffer og formidler

miljoslashinformasjon

utoslashver og iverksetter

forvaltningsmyndighet

styrer og veileder

regionalt og kommunalt

nivaring

gir faglige raringd

deltar i internasjonalt

miljoslasharbeid

samfunnsoppdraget varingrt

Lover vi forvalter

naturmangfoldloven

forurensningsloven

produktkontrolloven

klimakvoteloven

lov om statlig naturoppsyn

lakse- og innlandsfiskloven

friluftsloven

motorferdselloven

genteknologiloven

viltloven

smaringbaringtloven

fjelloven

svalbardmiljoslashloven

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Forutsetninger

Saken kan lokaliseres

Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting

Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks

ndash Plan som skal vedtas av kommunen

ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov

ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn

ndash Tematisk konfliktvurdering

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Lover vi forvalter

naturmangfoldloven

forurensningsloven

produktkontrolloven

klimakvoteloven

lov om statlig naturoppsyn

lakse- og innlandsfiskloven

friluftsloven

motorferdselloven

genteknologiloven

viltloven

smaringbaringtloven

fjelloven

svalbardmiljoslashloven

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Forutsetninger

Saken kan lokaliseres

Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting

Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks

ndash Plan som skal vedtas av kommunen

ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov

ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn

ndash Tematisk konfliktvurdering

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Forutsetninger

Saken kan lokaliseres

Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting

Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks

ndash Plan som skal vedtas av kommunen

ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov

ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn

ndash Tematisk konfliktvurdering

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Forutsetninger

Saken kan lokaliseres

Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting

Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks

ndash Plan som skal vedtas av kommunen

ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov

ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn

ndash Tematisk konfliktvurdering

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Noslashkkelsposlashrsmaringl

Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om

Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres

Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den

Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner

Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Hvorfor vi holder paring med dette

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger

Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet

Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)

Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl

Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form

Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avboslashte

Begrense

Unngaring

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Steg 1 ndash Oversikt

Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven

Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft

Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)

Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven

Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder

I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo

Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data

I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere

Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)

Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet

Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse

Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene

Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre

Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)

Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy

Steg 4 ndash Effekt influens konflikter

Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere

Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter

Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere

Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig

En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno

Steg 5 ndash Avveiing

Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid

Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort

Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette

DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet

Forurenset grunn

bull Datasettet omfatter

eiendommer med forurenset

grunn samt kommunale og

private- industrideponier

bull Punktgeometri ikke omraringder

bull Ikke garantert komplett

bull Nyutvikling er igangsatt

Beholder all informasjon

Tre grunnleggende

objekttyper

ndash Lokalitet en

grunnforurensningssak med

prosess- og overordnet fag

opplysninger

ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende

geografisk informasjon

ndash Proslashvepunkt er et sett med

analyseresultater med gitt

geografi dato og dybde

Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter

Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak

Fra Til

Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder

Statlig sikra friluftslivsomraringder

Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl

Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd

Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt

Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder

Omraringder kartlagt og

verdsatt etter metodikk

i veileder M98-2013 fra

Miljoslashdirektoratet

Klassifisering i

omraringdetype og verdi

Kartlegges heldekkende

pr kommune

Til dels svaeligrt presist der

avgrensing er gjort vha

andre karttema

Naturvernomraringder

Omraringder vernet etter

naturmangfoldloven mfl

Egen forskrift for hvert

verneomraringde

Komplett datasett alle

omraringder skal vaeligre med

Oppmaringling grensepunkt

Kartet som foslashlger

vedtaket er den formelle

avgrensingen

Foreslaringtte naturvernomraringder

Omraringder foreslaringtt vernet

etter naturmangfoldloven

Informasjon om

verneform og verneplan

Kartobjekt overfoslashres

Naturvernomraringder etter

at vern er vedtatt

Datasettet er ikke

komplett

Verdifulle kulturlandskap

Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte

kulturlandskapsomraringder med baringde

biologiske og kulturhistoriske verdier

Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap paring 1990-

tallet med senere supplering

Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte

omraringdene ellers varierende mellom

fylkene

Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet

Forurenset grunn

bull Datasettet omfatter

eiendommer med forurenset

grunn samt kommunale og

private- industrideponier

bull Punktgeometri ikke omraringder

bull Ikke garantert komplett

bull Nyutvikling er igangsatt

Beholder all informasjon

Tre grunnleggende

objekttyper

ndash Lokalitet en

grunnforurensningssak med

prosess- og overordnet fag

opplysninger

ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende

geografisk informasjon

ndash Proslashvepunkt er et sett med

analyseresultater med gitt

geografi dato og dybde

Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter

Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak

Fra Til

Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder

Statlig sikra friluftslivsomraringder

Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl

Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd

Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt

Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder

Omraringder kartlagt og

verdsatt etter metodikk

i veileder M98-2013 fra

Miljoslashdirektoratet

Klassifisering i

omraringdetype og verdi

Kartlegges heldekkende

pr kommune

Til dels svaeligrt presist der

avgrensing er gjort vha

andre karttema

Naturvernomraringder

Omraringder vernet etter

naturmangfoldloven mfl

Egen forskrift for hvert

verneomraringde

Komplett datasett alle

omraringder skal vaeligre med

Oppmaringling grensepunkt

Kartet som foslashlger

vedtaket er den formelle

avgrensingen

Foreslaringtte naturvernomraringder

Omraringder foreslaringtt vernet

etter naturmangfoldloven

Informasjon om

verneform og verneplan

Kartobjekt overfoslashres

Naturvernomraringder etter

at vern er vedtatt

Datasettet er ikke

komplett

Verdifulle kulturlandskap

Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte

kulturlandskapsomraringder med baringde

biologiske og kulturhistoriske verdier

Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap paring 1990-

tallet med senere supplering

Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte

omraringdene ellers varierende mellom

fylkene

Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Forurenset grunn

bull Datasettet omfatter

eiendommer med forurenset

grunn samt kommunale og

private- industrideponier

bull Punktgeometri ikke omraringder

bull Ikke garantert komplett

bull Nyutvikling er igangsatt

Beholder all informasjon

Tre grunnleggende

objekttyper

ndash Lokalitet en

grunnforurensningssak med

prosess- og overordnet fag

opplysninger

ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende

geografisk informasjon

ndash Proslashvepunkt er et sett med

analyseresultater med gitt

geografi dato og dybde

Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter

Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak

Fra Til

Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder

Statlig sikra friluftslivsomraringder

Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl

Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd

Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt

Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder

Omraringder kartlagt og

verdsatt etter metodikk

i veileder M98-2013 fra

Miljoslashdirektoratet

Klassifisering i

omraringdetype og verdi

Kartlegges heldekkende

pr kommune

Til dels svaeligrt presist der

avgrensing er gjort vha

andre karttema

Naturvernomraringder

Omraringder vernet etter

naturmangfoldloven mfl

Egen forskrift for hvert

verneomraringde

Komplett datasett alle

omraringder skal vaeligre med

Oppmaringling grensepunkt

Kartet som foslashlger

vedtaket er den formelle

avgrensingen

Foreslaringtte naturvernomraringder

Omraringder foreslaringtt vernet

etter naturmangfoldloven

Informasjon om

verneform og verneplan

Kartobjekt overfoslashres

Naturvernomraringder etter

at vern er vedtatt

Datasettet er ikke

komplett

Verdifulle kulturlandskap

Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte

kulturlandskapsomraringder med baringde

biologiske og kulturhistoriske verdier

Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap paring 1990-

tallet med senere supplering

Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte

omraringdene ellers varierende mellom

fylkene

Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Beholder all informasjon

Tre grunnleggende

objekttyper

ndash Lokalitet en

grunnforurensningssak med

prosess- og overordnet fag

opplysninger

ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende

geografisk informasjon

ndash Proslashvepunkt er et sett med

analyseresultater med gitt

geografi dato og dybde

Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter

Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak

Fra Til

Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder

Statlig sikra friluftslivsomraringder

Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl

Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd

Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt

Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder

Omraringder kartlagt og

verdsatt etter metodikk

i veileder M98-2013 fra

Miljoslashdirektoratet

Klassifisering i

omraringdetype og verdi

Kartlegges heldekkende

pr kommune

Til dels svaeligrt presist der

avgrensing er gjort vha

andre karttema

Naturvernomraringder

Omraringder vernet etter

naturmangfoldloven mfl

Egen forskrift for hvert

verneomraringde

Komplett datasett alle

omraringder skal vaeligre med

Oppmaringling grensepunkt

Kartet som foslashlger

vedtaket er den formelle

avgrensingen

Foreslaringtte naturvernomraringder

Omraringder foreslaringtt vernet

etter naturmangfoldloven

Informasjon om

verneform og verneplan

Kartobjekt overfoslashres

Naturvernomraringder etter

at vern er vedtatt

Datasettet er ikke

komplett

Verdifulle kulturlandskap

Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte

kulturlandskapsomraringder med baringde

biologiske og kulturhistoriske verdier

Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap paring 1990-

tallet med senere supplering

Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte

omraringdene ellers varierende mellom

fylkene

Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak

Fra Til

Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder

Statlig sikra friluftslivsomraringder

Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl

Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd

Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt

Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder

Omraringder kartlagt og

verdsatt etter metodikk

i veileder M98-2013 fra

Miljoslashdirektoratet

Klassifisering i

omraringdetype og verdi

Kartlegges heldekkende

pr kommune

Til dels svaeligrt presist der

avgrensing er gjort vha

andre karttema

Naturvernomraringder

Omraringder vernet etter

naturmangfoldloven mfl

Egen forskrift for hvert

verneomraringde

Komplett datasett alle

omraringder skal vaeligre med

Oppmaringling grensepunkt

Kartet som foslashlger

vedtaket er den formelle

avgrensingen

Foreslaringtte naturvernomraringder

Omraringder foreslaringtt vernet

etter naturmangfoldloven

Informasjon om

verneform og verneplan

Kartobjekt overfoslashres

Naturvernomraringder etter

at vern er vedtatt

Datasettet er ikke

komplett

Verdifulle kulturlandskap

Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte

kulturlandskapsomraringder med baringde

biologiske og kulturhistoriske verdier

Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap paring 1990-

tallet med senere supplering

Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte

omraringdene ellers varierende mellom

fylkene

Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder

Statlig sikra friluftslivsomraringder

Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl

Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd

Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt

Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder

Omraringder kartlagt og

verdsatt etter metodikk

i veileder M98-2013 fra

Miljoslashdirektoratet

Klassifisering i

omraringdetype og verdi

Kartlegges heldekkende

pr kommune

Til dels svaeligrt presist der

avgrensing er gjort vha

andre karttema

Naturvernomraringder

Omraringder vernet etter

naturmangfoldloven mfl

Egen forskrift for hvert

verneomraringde

Komplett datasett alle

omraringder skal vaeligre med

Oppmaringling grensepunkt

Kartet som foslashlger

vedtaket er den formelle

avgrensingen

Foreslaringtte naturvernomraringder

Omraringder foreslaringtt vernet

etter naturmangfoldloven

Informasjon om

verneform og verneplan

Kartobjekt overfoslashres

Naturvernomraringder etter

at vern er vedtatt

Datasettet er ikke

komplett

Verdifulle kulturlandskap

Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte

kulturlandskapsomraringder med baringde

biologiske og kulturhistoriske verdier

Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap paring 1990-

tallet med senere supplering

Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte

omraringdene ellers varierende mellom

fylkene

Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder

Omraringder kartlagt og

verdsatt etter metodikk

i veileder M98-2013 fra

Miljoslashdirektoratet

Klassifisering i

omraringdetype og verdi

Kartlegges heldekkende

pr kommune

Til dels svaeligrt presist der

avgrensing er gjort vha

andre karttema

Naturvernomraringder

Omraringder vernet etter

naturmangfoldloven mfl

Egen forskrift for hvert

verneomraringde

Komplett datasett alle

omraringder skal vaeligre med

Oppmaringling grensepunkt

Kartet som foslashlger

vedtaket er den formelle

avgrensingen

Foreslaringtte naturvernomraringder

Omraringder foreslaringtt vernet

etter naturmangfoldloven

Informasjon om

verneform og verneplan

Kartobjekt overfoslashres

Naturvernomraringder etter

at vern er vedtatt

Datasettet er ikke

komplett

Verdifulle kulturlandskap

Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte

kulturlandskapsomraringder med baringde

biologiske og kulturhistoriske verdier

Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap paring 1990-

tallet med senere supplering

Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte

omraringdene ellers varierende mellom

fylkene

Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Naturvernomraringder

Omraringder vernet etter

naturmangfoldloven mfl

Egen forskrift for hvert

verneomraringde

Komplett datasett alle

omraringder skal vaeligre med

Oppmaringling grensepunkt

Kartet som foslashlger

vedtaket er den formelle

avgrensingen

Foreslaringtte naturvernomraringder

Omraringder foreslaringtt vernet

etter naturmangfoldloven

Informasjon om

verneform og verneplan

Kartobjekt overfoslashres

Naturvernomraringder etter

at vern er vedtatt

Datasettet er ikke

komplett

Verdifulle kulturlandskap

Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte

kulturlandskapsomraringder med baringde

biologiske og kulturhistoriske verdier

Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap paring 1990-

tallet med senere supplering

Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte

omraringdene ellers varierende mellom

fylkene

Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Foreslaringtte naturvernomraringder

Omraringder foreslaringtt vernet

etter naturmangfoldloven

Informasjon om

verneform og verneplan

Kartobjekt overfoslashres

Naturvernomraringder etter

at vern er vedtatt

Datasettet er ikke

komplett

Verdifulle kulturlandskap

Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte

kulturlandskapsomraringder med baringde

biologiske og kulturhistoriske verdier

Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap paring 1990-

tallet med senere supplering

Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte

omraringdene ellers varierende mellom

fylkene

Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Verdifulle kulturlandskap

Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte

kulturlandskapsomraringder med baringde

biologiske og kulturhistoriske verdier

Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap paring 1990-

tallet med senere supplering

Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte

omraringdene ellers varierende mellom

fylkene

Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Viktige naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt

Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Glasskorall Foto Erling Svendsen

Viktige naturtyper ndash marint

Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om

sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for

eksempel naringr kommunene skal

ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved

utbyggingssposlashrsmaringl

ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet

ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre

omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet

Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland

(sluttfoslashres i 2015) og Troms

Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn

skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og

noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er

knyttet til forvaltningsmaringlet for

naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4

NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte

naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN

Subsett av naturtypedatasettet vurdering

paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier

Alle omraringder av Utvalgte naturtyper

finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i

kart faringr man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring

Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl

Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper

Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Villrein ndash leveomraringder

Inngaringr i Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse

Naturbase er primaeligrdatabase

Datasettet viser funksjons-

omraringder for villrein herunder

beiteomraringder og trekkveger

Valdgrenser og andre

administrative omraringder inngaringr

ikke

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Natur i Norge - Landskap

Kartlagt i Nordland

Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune

Resten av Norge modelleres i 2016-2017

Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring

Heldekkende

Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Natur i Norge - Naturtyper

Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010

Basert paring NiN 10

Fra 2015 basert paring NiN 20

Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

NiN db

NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin desktop

Kvalitetssikre

registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Anadrom fisk

Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m

Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer

Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag

Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv

httpwwwlakseregisteretno

Rovdyr - forvaltningsomraringder

Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv

Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor

Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)

Arbeidsmaringter produkter og formidling

Verdikjede for stedfestet informasjon

bullHvem hva og hvorfor

bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes

bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov

bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon

bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling

bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning

bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling

bullKunnskapsgrunnlaget

bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk

UML-modeller som basis

Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden

Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold

Konsulent ndash modeller realisering dokumenter

Formidling av data

Naturbase

Karttjenester

(wms)

KartkatalogGir informasjon om hvordan

brukerne kan ta i bruk

Miljoslashdirektoratets data og

hva de inneholder

Naturbase kartNedlastningsportal

(filnedlastning)

KildenMiljoslashstatusKommunenes

applikasjonermfl ++

wwwgeonorgeno

Dokumentasjon - eksempler

Metadata

Produktark

Produktspesifikasjoner

Nedlastingstjenester

Tegneregler

Dokumentasjon - metadata

Dokumentasjon - produktark

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Arbeidsmaringter produkter og formidling

Verdikjede for stedfestet informasjon

bullHvem hva og hvorfor

bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes

bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov

bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon

bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling

bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning

bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling

bullKunnskapsgrunnlaget

bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk

UML-modeller som basis

Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden

Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold

Konsulent ndash modeller realisering dokumenter

Formidling av data

Naturbase

Karttjenester

(wms)

KartkatalogGir informasjon om hvordan

brukerne kan ta i bruk

Miljoslashdirektoratets data og

hva de inneholder

Naturbase kartNedlastningsportal

(filnedlastning)

KildenMiljoslashstatusKommunenes

applikasjonermfl ++

wwwgeonorgeno

Dokumentasjon - eksempler

Metadata

Produktark

Produktspesifikasjoner

Nedlastingstjenester

Tegneregler

Dokumentasjon - metadata

Dokumentasjon - produktark

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Verdikjede for stedfestet informasjon

bullHvem hva og hvorfor

bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes

bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov

bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon

bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling

bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning

bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling

bullKunnskapsgrunnlaget

bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk

UML-modeller som basis

Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden

Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold

Konsulent ndash modeller realisering dokumenter

Formidling av data

Naturbase

Karttjenester

(wms)

KartkatalogGir informasjon om hvordan

brukerne kan ta i bruk

Miljoslashdirektoratets data og

hva de inneholder

Naturbase kartNedlastningsportal

(filnedlastning)

KildenMiljoslashstatusKommunenes

applikasjonermfl ++

wwwgeonorgeno

Dokumentasjon - eksempler

Metadata

Produktark

Produktspesifikasjoner

Nedlastingstjenester

Tegneregler

Dokumentasjon - metadata

Dokumentasjon - produktark

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

UML-modeller som basis

Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden

Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold

Konsulent ndash modeller realisering dokumenter

Formidling av data

Naturbase

Karttjenester

(wms)

KartkatalogGir informasjon om hvordan

brukerne kan ta i bruk

Miljoslashdirektoratets data og

hva de inneholder

Naturbase kartNedlastningsportal

(filnedlastning)

KildenMiljoslashstatusKommunenes

applikasjonermfl ++

wwwgeonorgeno

Dokumentasjon - eksempler

Metadata

Produktark

Produktspesifikasjoner

Nedlastingstjenester

Tegneregler

Dokumentasjon - metadata

Dokumentasjon - produktark

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Formidling av data

Naturbase

Karttjenester

(wms)

KartkatalogGir informasjon om hvordan

brukerne kan ta i bruk

Miljoslashdirektoratets data og

hva de inneholder

Naturbase kartNedlastningsportal

(filnedlastning)

KildenMiljoslashstatusKommunenes

applikasjonermfl ++

wwwgeonorgeno

Dokumentasjon - eksempler

Metadata

Produktark

Produktspesifikasjoner

Nedlastingstjenester

Tegneregler

Dokumentasjon - metadata

Dokumentasjon - produktark

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

wwwgeonorgeno

Dokumentasjon - eksempler

Metadata

Produktark

Produktspesifikasjoner

Nedlastingstjenester

Tegneregler

Dokumentasjon - metadata

Dokumentasjon - produktark

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Dokumentasjon - eksempler

Metadata

Produktark

Produktspesifikasjoner

Nedlastingstjenester

Tegneregler

Dokumentasjon - metadata

Dokumentasjon - produktark

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Dokumentasjon - metadata

Dokumentasjon - produktark

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Dokumentasjon - produktark

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata

Byggesaksbehandling

Behandling av plansaker

Utredninger

Landbrukssposlashrsmaringl

Samferdsel og VA

Friluftsliv og naturforvaltning

Forvaltning av kommunal eiendom

hellip

I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom

bull Plan- og bygningsloven

bull Naturmangfoldloven

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Eksempel paring bruk av miljoslashdata

Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune

bull Forslag til nytt hytteomraringde

i kommuneplan for Lillesand

bull Registrert flere viktige

naturtyper i omraringdet

bull Kartbildet viser potensielle

konflikter som maring belyses i

konsekvensutredningen

bull Miljoslashdata maring brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Kunnskap ndash hva tilbyr vi

Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging

ndash databaser

Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning

ndash Miljoslashovervaringking

ndash Areal- og miljoslashstatistikk

ndash Rapportering

Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno

Foto Kim Abel naturarkivetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Miljoslashkommuneno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

Viktige kartverktoslashy

Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt

Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse

Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

wwwnaturbaseno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

httpkartkatalogmiljodirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno

wwwmiljoslashdirektoratetno