Brev - Utdanningsforbundet – Norges største … · Web view Saksutredning: Kontingentsats og...

Utskriftsdato: 12.10.2015

Referat ledermøte/HTV-samling nr. 6/2015Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku OahppolihttuMøtetid: 15.-16. oktoberMøtested: Vica Hotell AltaTilstede: Forfall:Lokallagslederne og/eller hovedtillitsvalgte i lokallag i Finnmark.

Representanter fra fylkesstyret.

Se deltakerlisten til samlingen.

Kenneth Nygaard

Referent:Tove Didriksen

Saksliste:L 45/15 Kontaktlærertillegg v/ svangerskapL 46/15 Landsmøtesak 6.1. kvalitet og profesjonsutviklingL 47/15 Landsmøtesak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeidL 48/15 Landsmøtesak 6.3 Lønn og arbeidsvilkårL 49/15 Landsmøtesak 6.4 Organisasjonen i utviklingL 50/15 Landsmøtesak 5 – Profesjonsetisk rådL 51/15 Landsmøtesak 4.1 Kontingent og ressursfordeling L 52/15 Landsmøtesak 4.2 VedtekterL 53/15 ValgL 54/15 Etterutdanning – FinnmarksmodellenL 55/15 Interkommunalt samarbeidL 56/15 Tariff 2016L 57/15 Endringer i møteplanenL 58/15 Aktuelt

Saksfremlegg ledermøte Utdanningsforbundet Finnmark 1

Lm-sak 45/15 Kontaktlærertillegg v/ svangerskap

Dokumenter: Uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) (vedlagt) Saksutredning:Med ujevne mellomrom dukker det opp spørsmål vedrørende kontaktlærertilleggets varighet, særlig i forbindelse med at lærere er i permisjon. Det vi oftest har sett, er at lærere mister kontaktlærertillegget når de er i svangerskapspermisjon. Forklaringene kan være en (eller flere) av følgende:- Når lærere ikke utøver funksjonen, har de heller ikke rett på tillegget- Dette er forhold som ligger under arbeidsgivers styringsrett- Det er til elevenes beste at man ikke bytter kontaktlærer for ofte/midt i året- Det er det pedagogisk mest forsvarlige-

Flere slike saker er blitt oversendt Likestillingsombudet, seinere Likestillings- og diskrimineringsombudet, og også i Finnmark har vi eksempler på at skoleeier har blitt nødt til å etterbetale tillegg.

LDO argumenterer slik:- det er forbud mot å forskjellsbehandle ut fra kjønn- det er forbud mot å forskjellsbehandle ut fra avvikling av lovbestemt permisjon- «Når det gjelder personer som har vært ute i foreldrepermisjon, oppstiller likestillingsloven

særskilte rettigheter for den ansatte og motsvarende plikter for arbeidsgiveren. Dette gjelder både i forhold til hvilken jobb hun har krav på å komme tilbake til, hvilken avlønning hun skal ha, og dermed rekkevidden av arbeidsgivers styringsrett.»

- «Likestillingsloven må tvert i mot forstås slik at arbeidsgiver ikke kan benytte sinstyringsrett til å gi arbeidstaker som kommer tilbake fra foreldrepermisjon enendrede arbeidsbetingelser og dårligere enn det vedkommende hadde da hun gikk uti permisjon. Da hun i dette tilfellet likevel aksepterte endringene i arbeidsoppgaver,måtte det – slik ombudet ser det – være under den uttrykkelige forutsetning at hunbeholdt det tillegget som hun hadde hatt før hun gikk ut i permisjon, og som hun ogsåhadde beholdt under permisjonen.»

Det er grunn til å tro at medlemmer og tillitsvalgte ikke er godt nok kjent med hvor sterkt rettighetene etter likestillingsloven faktisk står. Det er derfor viktig at temaet tas opp på kurs og møter i regi av både fylkes- og lokallag. Der man ser at det er mulige mangler i oppfyllelse av disse rettighetene, ønsker fylkeslaget å bli informert.En problemstilling som vedlagte uttalelse fra LDO ikke dekker, er de tilfellene der lærere ikke tildeles funksjonen som kontaktlærer ved oppstarten av nytt skoleår den høsten de er i svangerskapspermisjon. Selv om de har vært kontaktlærere sammenhengende de sju siste åra, skjer det en endring i forbindelse med oppstart av nytt skoleår akkurat når er ute i svangerskapspermisjon. Det er undersøkt om LDO har behandla slik sak, men det foreligger ikke. Det hadde derfor vært av interesse å be Utdanningsforbundet se på slik sak for oversendelse til LDO.

Momenter fra debatten:

Saksfremlegg ledermøteUtdanningsforbundet Finnmark Side 2 av 38b

- Berlevåg har hatt lignende situasjon. Fratatt funksjon før hun gikk ut i permisjon.-Vardø; en gravid ble spurt av rektor om å bytte med en annen, slik at en annen fikk kontaktlærer ansvaret-Hammerfest har en lignende sak som Kari etterlyser. Fordi hun var gravid og skulle i permisjon, ble hun ikke ansatt som kontaktlærer. -Alta har hatt 2 slike saker i det siste, men dette løste seg på kommunenivå. Problemet er vi ikke har vært oppmerksomme på dette.

Tilrådning:1. Det informeres om rettigheter etter likestillingsloven på kurs og møter i regi av både

fylkes- og lokallag2. Lokallagene følger opp aktuelle medlemmer i forhold til å informere om deres

rettigheter.3. Saken følges opp overfor Utdanningsforbundet sentralt dersom vi får medlem til å ta

opp sak om bortfall av kontaktlærertillegg pr. 1.8. under avvikling av svangerskapspermisjon.

Lm-sak 46/15 Landsmøtesak 6.1. kvalitet og profesjonsutvikling

Saksfremlegg foreligger ikke.

Momenter fra debatten:- Kompetansekrav i alle fag, hva med den gamle utdanninga din- Sør - Varanger viser til stor uro på grasrota, og ber om at vi setter trøkk på dette- Bra at voksenopplæringa er tatt med- Kommer eget skriv på hvordan Udf har jobbet sentralt- Må ha fokus på samisk, avtale med sametinget vedr overføringer fra statsbudsjettet.- Det som står her skal ivareta alle, kan virke sentraliserende. - Man ønsker større lærerutdanningsinstitusjoner, man ønsker å samle store deler av Nord Norge i Tromsø. Tror at Nesna sine dager er talt.- Mastergrad, hva med lærere i yrkesskolene blant annet innenfor yrkesfag. Ikke lett å ta master i slike fag- Dette er også like sentraliseringer. Hvordan er landet rigget? Mange adjunkter med bredde. Passe på at lønnsøkningen ikke bare gis til de med master- Hvordan blir det for oss, vedr master ikke master. Adjunkt og adjunkt 1, dvs stillinger med romertall. - Hva med etter- og videreutdannings for barnehager? Står nå alle profesjonsutøvere. Det er derfor ingen fastlagte rammer for barnehagen. Ingen tiltak, hvor blir vi av?- Barnehagelærer skal også tas med, vi står ikke nevnt på etter- og videreutdanning.- Bekymret for lærere over 60- Førstestillingskompetansen, at folk i fra skoleverket kan jobbe i høgskole systemet. - Ha med noe om barnehagens muligheter for etter- og videreutdanning- UH; kompetansekrav for stilinger gjør at de lettere ansetter forskere fra Asia enn fra Norge.- Kommer forslag om å plassere barnehagelærere i kp 4C, selv om det trolig vil falle- Mastergrad til de fleste lærere, irriterer meg. Hva mener man? Også barnehagelærere? Det ligger liksom i kortene at man kun snakker om lærere


- De lærere med breddeutdanning er liksom ikke noe verdt. - Bra det står bør, og ikke skal vedr mastergrad. - Udf gjør så mye mer enn det som bør være vårt hovedfokus, vi må tilbake til hovedoppgavene- Ikke imot økt kunnskap, forskning er flott, men det oppleves som man viser fingeren til profesjonene. Allmennlærere går igjennom et utdanningsløp hvor en jobber med hele mennesket.- Trend i Udf lenge at man flytte fokuset, mer og mer topp tungt. Sentralt øker. Profesjonsetisk råd er nok en høyt lysende stjerne der opp. Mister fokus på grasrota. Streiken i fjor viste hvor lite de kjenner til grasrota. La de i grasrota sitte i et råd. Dette mangler Udf, ting blir for fjernt.- Mangler vertikal kommunikasjon i Udf- Praksisnær kompetanse, kompetansekrav; vi har lærere med stor praksiserfaring – dette er ikke viktig lengre fordi det er studiepoeng som skal telle. Udf bør jobbe imot en slik trend. - Det alvorlige er at man bryter med rettspraksis – ingen lov skal ta tilbakevirkende kraft. Og det gjør dette her! Vårt krav må være at det må være 100 % statlig finansiering til de «gamle» lærerne. - Stryk fra bombepunkt; avsetning til forskning- Er det plikt til etterutdanning? Men kan bli for å opprette kravene? Viser til rett og plikt i HTA, praktiseres ulikt-- Må komme tydelig frem hvordan dette skal finansieres.- Ikke binde opp forskningsmidlene til ulike tema. Bør være medlemsundersøkelse, vi kan gi ut det vi vil uten å ha et eget forskingsfond.- Trenger forskning, for å få støtte i debatter. - Slik forskning brukes i dag, gis midlene ut fritt- Skal medlemspengene gå til dette, nei. Tror medlemmene ville reist bust om de var klar over dette. - Jo mere penger vi sender sentralt, jo mindre går til grasrota- Må utarbeide et dokument som gjelder samisk.- Vi må være flinkere å få frem hva vi lærere er gode på, det er dette vi kan og ikke politikerne.-Vi må dokumenter at samisk har fått et b-stempel, vi må få heve kvaliteten i samisk barnehage og skole. Vil gjerne ha landsmøte på en slik dokument.

Tilrådning:Momentene i debatten tas med i det videre arbeidet med landsmøtesakene

Lm-sak 47/15 LM-sak 6.2; Styring, leiing og partsamarbeid

Saksutredning:Vår kunnskap og innflytelse er en forutsetning for kvalitet i utdanningssektoren. Mange av Utdanningsforbundets medlemmer opplever i dag at deres faglige autonomi blir innskrenket som følge av detaljstyring utenfra.

Den norske modellen for samarbeid i arbeidslivet er konfliktforebyggende og løsningsorientert. Trepartssamarbeidet legger opp til at arbeidslivets parter sammen med myndighetene kan møtes, diskutere, forhandle og finne tiltak. Dette er med på å sikre økonomi, velferd og utvikling, både for den enkelte og for det norske samfunnet som helhet. Norge har bygd opp et arbeidsliv preget av demokrati og medbestemmelse.

Det finnes en rekke eksempler på at det foregår en maktforskyvning fra profesjonsutøvere til arbeidsgivere, politikere eller kommersielle aktører. Profesjonsutøveres skjønn overprøves gjennom standardisering av undervisning, overdreven vektlegging av tester innenfor avgrensede fagområder


og en ukritisk bruk av pedagogiske programmer. Slik kan også muligheten til å realisere barnehagens og skolens samfunnsmandat svekkes. Dette er en del av en større utvikling i arbeidslivet både nasjonalt og internasjonalt.

I Norge ser vi at arbeidstakeres innflytelse blir redusert ved at medbestemmelse etter hovedavtalene blir tilsidesatt. I tillegg ser vi i økende grad organisasjons- og tilsettingsformer som undergraver forutsetningene for partssamarbeid. De folkevalgtes vilje til å prioritere utdanning lokalt og nasjonalt er nødvendig for å sikre profesjonen mulighet til å fremme læring, utvikling og danning. Likeverdigheten i utdanningen blir utfordret ved at det er svært ulik barnehage- og skolefaglig kompetanse i kommunene, og store forskjeller i hvor høyt utdanning blir prioritert. Et styringssystem som sikrer likeverdige ressurser, og som legger utdanningsledelse, og profesjonens kunnskap, erfaring og faglige skjønn til grunn når beslutninger skal fattes, vil gi bedre utdanningskvalitet.

Partssamarbeidet, både lokalt og sentralt, er Utdanningsforbundets viktigste virkemiddel for innflytelse. Et godt samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte vil bidra til at profesjonens totale innflytelse øker. Åpenhet og medbestemmelse bør styrkes, ikke svekkes. «Arbeidstid i endring» fra årsmøte Udf. Finnmark. Vedtak fra Årsmøte i Finnmark 2015:Medbestemmelse som tema tas opp jevnlig i møter med tillitsvalgte. Utøvelse av medbestemmelse vektlegges i konkrete saker, som lønnsforhandlinger, kommunereformen, utforming av styrings- og plan dokumenterUDF fylke utarbeider et styringsdokument om politisk påvirkning på lokalnivå og hvordan skape gode og konstruktive møteplasser med politikerneFelleskolering mellom arbeidstakerorganisasjonen og arbeidsgiverorganisasjonenI samarbeid med KS ta opp praktiseringen av hovedavtalen i kommunene; medbestemmelse på kommunalt nivå når det gjelder budsjett og økonomi.

Vurdering:Det er lite i landsmøtesaken som «snakker til hjertet». Språket i saken må være lett forståelig og mer konkret. Saken er lite konkret. Man må forsøke å dra det ned til realitetene på arbeidsplassene.Denne saken har to perspektiv: Profesjonelle kampen: Hvem skal ha styringen? og Ressurskampen: Nok ressurser til skole og barnehage.

Det settes begrensinger på ledernes profesjonelle handlingsrom. Hvordan kan vi arbeide for å motarbeide dette?

Skal lederne bare utføre kommunestyrenes vedtak, eller skal de utøve mer av sin profesjonelle rolle?

Man må skjele til Ludvigsen-utvalgets konklusjoner: NOU 2015:8 Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser har en rekke forslag til tiltak som utvalget mener vil ruste skolen til å møte kravene fra samfunnet. Utvalget peker ut retningen i skoledebatten fremover, uten å foreslå detaljerte tiltak eller en konkret reform. Likevel anbefaler utvalget noen endringer som vil prege fremtidens skole dersom de blir gjennomført.Hvilke skolefag trenger vi i fremtidens skole?Skal læreren sette karakter på elevens personlighet?Skal næringslivet forme fremtidens skole?Hvilke yrkesgrupper trenger vi i skolen?

I arbeidet med styring, ledelse og partssamarbeid skal vi:


• heve profesjonsbevisstheten i klubben, videreutvikle tillitsvalgtrollen og støtte opp om den tillitsvalgte som talsperson for det profesjonelle handlingsrom

• bruke vår samlede styrke til å støtte medlemmer og tillitsvalgtes rett og plikt til å ytre seg kritisk og delta i den offentlige debatten

• arbeide for å sikre gode rammevilkår for ledelse gjennom å støtte lokale tillitsvalgte i deres arbeid, og ved å påvirke myndigheter sentralt og lokalt

• styrke samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte

• identifisere eksempler på gode lokale systemer for styring, ledelse og partssamarbeid, etablere et felles kunnskapsgrunnlag og spre erfaringer

• gjennom politisk arbeid, medbestemmelse og øvrig partssamarbeid, være pådrivere for å utvikle et alternativ til dagens styringspraksis og øke den politiske gjennomslagskraften ved å inngå i brede allianser nasjonalt og internasjonalt, i og utenfor fagbevegelsen

• bruke vår politiske innflytelse til å sikre en utdanningssektor som gir likeverdig utdanning i hele landet, der styring av økonomiske ressurser, nasjonale standarder i lovverk og et godt utbygd og tilstrekkelig bemannet støttesystem er grunnlaget

• fremme utdanningskvalitet gjennom påvirkning og partssamarbeid ved å bidra med vår faglige kompetanse som grunnlag for politiske vedtak og administrative beslutninger

• forbedre styringssystemet ved å verne, videreutvikle og spre kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen, og ta medbestemmelse og partssamarbeid enda mer aktivt i bruk uavhengig av virksomhetens organisering

• være pådrivere i arbeidet med å videreutvikle utdanningsledelse i tråd med Utdanningsforbundets verdier og prinsipp

• være pådrivere for å sikre fagforeningenes innflytelse når forvaltningsreformer skal utformes og når nye forvaltningsstrukturer trer i kraft

Sentralstyrets innstilling til vedtak: Landsmøtet ber sentralstyret ferdigstille et dokument med tittelen Vi utdanner Norge innen utgangen av 2015.

Dokumentet skal bestå av : 1. Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet, 2. Morgendagens barnehage og skole – visjonsdelen og 3. Utdanningsforbundets politikk og innsatsområder for landsmøteperioden 2016–2019.

Momenter fra debatten:- Sandefjordsaken – Heve kompetansen i klubben osv… Kan dette tydeliggjøres? Kan vi skrive noe om at Utdanningsforbundet skal yte støtte medlemmer som forsvarer profesjonsrommet. Ta tak i innskrenka faglig autonomi- Maktforskyving fra profesjonsutøvere til arbeidsgivere/eiere/kommersielle aktører – enoverstyring- Partssamarbeid er konfliktforebyggende


- Det blir vagt det som står i papirene. Vi må klare å konkretisere punktene slik at det går an å gripe dem i arbeidet videre i lokallag. Det må være mulig å bruke som et redskap.- Partsamarbeidet settes stadig på prøve, dette er noe vi må tak i. Det er et grunnleggende prinsipp som må forsvares.- Kan vi få inn et punkt som handler om å styrke den faglige ledelsen på skole og i bhg. Samt et punkt som handler om å styrke de tillitsvalgtes rettigheter.- Et oppegående og ressurssterkt klubbarbeid, krever at det settes av ressurser. - Blårussen har tatt over rektorstillingene. Når kommuner betaler for å sende ledere til BI, har vi et alvorlig problem i forhold til ivaretakelse av pedagogisk ledelse.- Stilles krav til hva lærere skal ha slags kompetanse, men mindre til hva slags kompetanse ledere skal ha.- Vi har stått på stedet hvil mht å styrke lederrollen i skole og bhg.- Sentralt hold må kommunisere mye bedre ned mot lokalt nivå. Det er her det trengs ressurser.- det må legges til rette for at lokale ledd lettere kan benytte materiell som er utarbeidd sentralt (lær av kommunikasjonsstrategien under streiken)


Lm-sak 48/15 M-sak 6.3 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR – VI UTDANNER NORGE

Saksutredning:Utdanningssystemet i Norge skal være av høy kvalitet, på linje med andre tjenester i et velstandsland som Norge. Skal vi oppnå dette må vi ha krav til lærere og pedagoger på alle nivåer, med gode faglige, didaktiske og pedagogiske kvalifikasjoner. I tillegg må vi ha lærerutdannere med de beste kvalifikasjoner på våre høgskoler og universiteter. Vi trenger et faglig administrativt støttesystem med topp kvalifiserte ansatte som er utstyrt med tilstrekkelige ressurser til å kunne fungere optimalt. Og sist men ikke minst trenger vi profesjonsbevisste og dyktige ledere i hele utdanningssystemet. Ledere som er med på å drive frem og å løfte kvaliteten i hele vår sektor.

Dessverre er virkeligheten i dagens Norge en helt annen. En alt for stor del av personalet i utdanningssektoren er per i dag ansatt uten de nødvendige, lovpålagte kvalifikasjonene. Dette påvirker naturlig nok kvaliteten på utdanningstilbudet fra topp til bunn. Barna, elevene og studentene i barnehage, grunnskole, videregående skole, universitet og høgskole får i mange sammenhenger rett og slett ikke det tilbudet de har krav på. Vi er paradoksalt nok i ferd med å bli et land med en dramatisk mangel på kvalifiserte lærere. Dette er et meget alvorlig problem.

Kvalitet i læringstilbudet henger sammen med flere ting. Det handler om utvikling av gode og progressive fagmiljøer som stadig er med på å løfte og utvikle kvalitetsbegrepet. Det handler om gode og forutsigbare rammer, uavhengig av lokalitet, og på alle nivåer. Det handler i økende grad om likeverdige ordninger og vilkår for ansatte i privat og offentlig del av utdanningssektoren, og det handler om status knyttet til yrkesvalg for fremtidens generasjoner. Sistnevnte henger nærmest


selvsagt og uløselig sammen med gode lønns- og arbeidsvilkår som er konkurransedyktig med det øvrige arbeidsmarkedet.

Utdanningsforbundet er en selvskreven part i alt som omhandler utdanningssystemet, og må selvsagt være aktiv i alle prosesser fremover. Vi må derfor med bakgrunn i landsmøtesak 6.3, klare å skape et politisk dokument som favner hele bredden i utdanningssektoren og som lokaliserer problemstillinger og utfordringer det i særdeleshet er viktig å jobbe med i kommende landsmøteperiode.

Momenter fra debatten:- Tariffavtaler for private barnehager, de har en bedre avtale enn KS- Lokal lønn og forskning, skal vi forske og vise at dette ikke fungerer for offentlig sektor- Erfaringer fra Finnmark mht lokale forhandlinger skal tas med til landsmøtet og siden sendes inn som sak - Noe må spisses her i kulepunktene.- Linje 8; her må det stå noe annet. Ellers har vi kjøpt det at lovverket krever….. må få inn ikke utdanna folk.- Hva må vi få inn fra Finnmark, hva er Finnmarks problematikken? Viser til skrivet fra Udf Finnmarks sitt årsmøte. -Gi Finnmarkspedagogene 10 til 15 % mer enn resten av landet. Kan være lurt for resten av landet også; bruke en gruppe for å jekke opp resten av lærerne i landet.- Nei dette er jo det vi er så motstandere av.- Bruke dette som distriktspolitisk virkemiddel og som et rekrutteringstiltak- En vente-og-se-holdning hos politikerne vedr kompetansekrav.- Uheldig å ha en policy hvor en del av landet skal tilgodesees. Må jobbe med å få dette til på hele landet. - Landsmøtesaken er veldig defensiv, den sier vi vil ha det vi allerede har. Udf Finnmark sitt dokument er sterkere. Ordninger vi har i dag, trenger ikke står der, det er selvsagt at det skal være med videre. - Rekrutteringstiltak og Finnmarkspakker: Vil ikke ha dette i noe LM papirer, men få noen samarbeidsparter og jobbe med dette under radaren? Dette må dreie seg om noe statlig.- Rammevilkår, prosesser og resultater; virkemiddelordningen, Finnmarksskatten etc har virket og folk har kommet og blitt- Leder skal være profesjonsbevisst? Hva betyr det? - Bombepunktene nevner ingen, men vi bør nevne barnehage og UH sektor. Pga lønn og midlertidige tilsetninger. - Arbeidsvilkår, ikke bare lønn, som gjør at medlemmer rømmer fra arbeidsplassene sine. Står det noe om å stabilisere elevantall og gruppestørrelser? Et viktig poeng som vi bør stå hardere på. Må stå noe mer konkret, så og så mange barn i en barnehagegruppe, så mye tid til pedagogisk utvikling, så mange elever +++- Kan ikke gi opp motstanden mot lokale lønnsforhandlinger. Må ta et sideblikk på Ludviksensutvalget. Se på lokal lønnspolitikk og samarbeid. Vi må se på grunnbemanning og arbeidsvilkår. Vi må ha en viss formel for å beregne grunnbemanning ved en skole. Fungerer ikke som det er i dag. Må vinkle det slik at det skal være så og så mange elever pr lærer- Utfordringer med fådelte skoler, det gir andre utfordringer og må tas med. - Hva med vikarordninger? Uholdbart at en kommune kan iverksette vikarstopp. Bevisst underskuddsbudsjettering å ikke ha vikarordninger.


- Vi må bruke alle forhandlingshjemlene, men vi har ingen bestemmelser å slå i bordet med, floksebestemmelser som de står nå.- Ta tilbake den ubudne arbeidstiden i barnehagen, den nye avtalen fungerer ikke. Det er ikke blitt mer effektivt.- Vikarordninger; styrer tar ikke inn vikarer. -Må få frem Finnmarksperspektivet- Vi må få inn et bombepunkt som har med samiskspråklige pedagogers arbeidsvilkår og lønnsforhold. Må undervise på to språk- Samiskspråklige lærere som har fire årstrinn i samme time med to forskjellige fag på to forskjellige språk. Ekstremt, men reelt tilfelle!- Må ha inn individuell tid og ikke styringsrett – setningen bør omarbeides. - Ta med det vårt eget årsmøte sier vedr urfolket, dvs samers lønns- og arbeidsvilkår


Lm-sak 49/15 Landsmøtesak 6.4 Organisasjonen i utvikling

Dokumenter: http://lm2015.udf.no/Documents/LM-saker_2015/LM-sak_6.4.15_Organisasjonsutvikling_ver1.pdf

Saksutredning:Denne delen av programsaken til Landsmøtet, handler om organisasjonsbygging og –utvikling. Stikkord fra saksutredninga kan være:

- medlemsdemokrati prega av dialog og samhandling- aktiviteter som gjenspeiler medlemmenes interesser i både arbeidstaker- og

profesjonsutøverperspektiv- beholde bredden i medlemsmassen- ha et godt forankra medlemsperspektiv- utvikle klubben- engasjerte medlemmer som deltar i politikkutforming- attraktiv organisasjon for ledere i oppvekstsektoren- styrke tillitsvalgtrollen- tett kontakt og kommunikasjon mellom nivåa- tillitsvalgt-nettverk som fanger opp alle medlemmer

Landsmøtesaken konkluderer med slik innstilling til vedtak om innsatsområder:

Våre ambisiøse utdanningspolitiske, profesjonsfaglige og arbeidslivspolitiske mål kan bare realiseres gjennom engasjerte medlemmer, skolerte tillitsvalgte med god rolle- og oppgaveforståelse og en organisasjon i kontinuerlig utvikling. Dette ligger til grunn for alle innsatsområdene.

Vi vil derfor • styrke arbeidet med organisasjonsutvikling i landsmøteperioden


http://lm2015.udf.no/Documents/LM-saker_2015/LM-sak_6.4.15_Organisasjonsutvikling_ver1.pdf

• fortsatt satse på kontinuerlig medlemsvekst gjennom aktiv medlemsverving og tilrettelegging for å beholde de som allerede er medlemmer • arbeide for rekruttering av tillitsvalgte på alle arbeidsplasser der det finnes medlemmer • synliggjøre mangfoldet blant medlemmene både når det gjelder faglig ståsted, arbeidssted og tariffområde – og sikre at alle våre medlemsgrupper skal oppleve seg godt ivaretatt gjennom våre ulike satsinger og aktiviteter i perioden. • styrke arbeidet med å få representasjon fra alle medlemsgrupper i fylkesstyrene • videreutvikle bruken av strategisk plan som et felles organisatorisk redskap for å styrke evnen til å drive samstemt påvirkningsarbeid og oppnå resultater på alle nivåer der beslutninger som påvirker medlemmenes arbeidssituasjon fattes • styrke tillitsvalgtrollen for å nå våre mål gjennom partssamarbeid, medbestemmelse og påvirkning på alle nivåer • fortsette arbeidet med å etablere nettverk og møtearenaer for tillitsvalgte og medlemmer, herunder videreutvikle bruken av temabaserte tillitsvalgtkonferanser som arenaer for dialog og samhandling på tvers av organisasjonsleddene for å belyse og diskutere tidsaktuelle og viktige politiske temaer • iverksette en ny tillitsvalgtopplæring som gir gode lærings- og utviklingsmuligheter for alle med tillitsverv, både organisasjonstillitsvalgte og avtaletillitsvalgte • fortsatt gi medlemmene gode tilbud om faglige kurs og konferanser som tar høyde for det faglige mangfoldet blant medlemmene og som bygger opp under vår profesjonsutvikling • sikre teknologi, kompetanse og ressurser til god kommunikasjon, dialog og informasjonsdeling som både er rettet mot medlemmer og mellom alle ledd i organisasjonen • sette i gang et utviklingsprosjekt for å videreutvikle oss som en organisasjon for ledere. Utredningsarbeidet som er gjort i landsmøteperioden 2012–2015, og allerede igangsatte tiltak legges til grunn.

For å realisere deler av innsatsområdene gis sentralstyret og representantskapet fullmakt til å godkjenne utviklings- og endringstiltak gjennom strukturforsøk om det blir nødvendig.

Er det dette som skal til for å oppnå en sterkere, mer samlende organisasjon med større påvirknings- og gjennomslagskraft? Eller vil vi ha andre punkt/endrede punkt?

Saken legges fram uten innstilling

Momenter fra debatten:- Det som er nevnt ifht til UH; tillitsvalgte er i Tromsø, de har ingen lokalt Slik er det også for medlemmer på Statped. Hvordan styrke arbeidet til disse medlemmene? - Vi må ha en type beredskap opp mot medlemmer på ulik campus (Hammerfest, Alta)- Noe gjør vi feil i forhold til klubbarbeid. Det er alarmerende når den største medlemsgruppen begynner å minke så mye- Stadig mere ok å være uorganisert- AT gjør et utrolig viktig arbeid. Vi må derfor styrke AT, det er grunnmuren vår. Skal vi være en sterk organisasjon, må vi også bruke ressurser nede ved grunnmuren.- Udf Finnmark har et godt fokus, men de sentralt må også få vite om dette, måten vi jobber vedr ATV’ene, storkurs etc- Vi må forklare oss bedre på de saker som er viktige for oss, for å beholde medlemmer. Vi ser at små org kommer og sier det som går direkte til hjerte på våre medlemmer. Det er jo VI som må gå ut, tørre å være mer tydelige, gå ut kjappere


- Styrke tillitsvalgts rollen; kursene er ok, men vanskelig å få TV på kurs. Medlemmene er engasjert i det som berører dem i hverdagen, det som er nå. Derfor er ikke høringer så aktuelle for dem, selv om det til syvende og siste berører dem som lærere. - Noen medlemmer sier vi har det for godt. Må se på den historiske bakgrunnen, ting kan endre seg fort.- Hva er det som gjør at noen ikke vil være medlemmer. Hør hva lærerne sier; Vi har ikke tid! Det kan de forske på, noe som lærerne kjenner seg igjen i- Sentralstyret drar rundt Oslo-fjorden og ikke til Nord- Hvilket fokusområde har vi hatt? Arbeidsplass på 6kvm. Bemanningsnorm vil lette alles arbeidshverdag: et enkelt budskap, gjelder for alle på skolen. Skoler bygges, men er ikke i samsvar med bemanningsnorm- Problemer med å få AT, får ingen nye, noen må fortsette i lang tid selv om de vil gå av.- Ivaretakelse av TV som har vært TV lenge – må ha bedre tilbud til dem- Få unge 30-40 åringer til å ta på seg verv og dra på kurs- Bemanningsnormer er nøkkelen til å få opp klubbarbeid- Vertikal kommunikasjon mellom lokallag og fylke, men ikke opp mot sentralstyret. Må ha en mer langsiktig plan. Få til noe vedr lederne.- Vil dere ha sakslister til ulike forum? Ja, må få mulighet til sende inn saker via våre til sentralt.- Hva må til for å få lokallag til å virke bedre: nettverk må opprettholdes, - Møter i arbeidstiden er et veldig godt råd, og er profesjonalisering av det vi gjør i lokallagene. Hjemmelen sier rett til å velge et arbeidsutvalg på tre og disse har rett til møter i arbeidstida - Bra forslag å ha styremøter i arbeidstiden, vanskelig å få til møter på kveldstid – det må da kjøres som kurs. Ta kontakt om dere er i planlegging av slikt. - HA er for svak på permisjon til styremedlemmer- Synligjøre utfordringer som våre medlemsgrupper har- Tørre å fronte en bedre arbeidstidsavtale for førskolelærere, de må tørre å vise klørne mer- Reklamefilmer må kunne brukes mer. Medlemmene ser artige videoer, korte snutter om enkelte tema; Udf mener…. Noe kort og forståelig. Medlemmene leser ikke lange avhandlinger på udf.no, det må være noe kort og greit på sosiale medier (en liten snutt av noe).


Lm- 50/15 Landsmøtesak 5/ 15 Lærerprofesjonens etiske råd

Dokumenter:

Saksbeskrivelse:

Saken presenteres slik i innledningen til landsmøtesaken på Utdanningsforbundets nettsider:LM-sak 5/15: Lærerprofesjonens etiske råd


Vi som arbeider med barn, unge og voksne under utdanning, tar hver dag hundrevis av små og store valg. Vi bestemmer innhold for dagen eller timen, og vi velger ut lærestoff og arbeidsmåter. Vi gjør faglige og relasjonelle prioriteringer, og vi avgjør kontinuerlig hva som er best å gjøre i situasjonen. Det handler om å gjøre profesjonelle valg basert på faglige og etiske vurderinger. Den etiske dømmekraften utvikles gjennom utdanningen og hele yrkeslivet. Etikk som kunnskapsområde har derfor også lenge inngått i lærerutdanningene.

Utdanningsforbundets sentralstyre vedtok høsten 2012 Lærerprofesjonens etiske plattform. Dermed var en viktig milepæl i organisasjonen og profesjonens historie nådd. Samtidig var alle klar over at det var nå den viktigste og vanskeligste delen av arbeidet startet opp. Derfor fremmet sentralstyret saken Profesjonsetikk i praksis for landsmøtet i 2012. Landsmøtet støttet de fleste av tiltakene, men ønsket ikke å opprette et etisk råd på det tidspunktet. Landsmøtet ønsket et bredere kunnskapsgrunnlag og at mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd skulle utredes før ny landsmøtebehandling i 2015.

Saken om Lærerprofesjonens etiske råd har vært diskutert på alle nivåer i organisasjonen. Debattene har vist at det er ulike syn på opprettelse av et råd, og på hvordan mandatet og sammensetningen av et eventuelt råd bør være. Disse debattene har hatt betydning for utviklingen av denne saken. Sentralstyret har i denne prosessen kommet fram til at Utdanningsforbundet bør ta ansvar for at Lærerprofesjonens etiske råd blir opprettet, med det mandatet og den sammensetningen som framgår av innstillingen til vedtak i landsmøtesaken. Sentralstyret har tro på at vi som fagforening og på vegne av profesjonen vi organiserer, vil være tjent med et råd som ytterligere kan styrke og støtte arbeidet med profesjonsetikk. Sentralstyret mener at et profesjonsetisk råd, med rett mandat, oppgaver og sammensetning, kan gi kraft og styrke til en videreutvikling av profesjonsetikken. Det er en viktig oppgave for Utdanningsforbundet å holde fast ved ansvaret for profesjonens etikk. Dette er bakgrunnen for saken som sentralstyret nå legger frem for landsmøtet.

Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Utdanningsforbundet skal i neste landsmøteperiode være en pådriver for en etisk forsvarlig praksis, og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Ett av tiltakene i videreføringen av dette utviklingsarbeidet, er at Utdanningsforbundet oppretter Lærerprofesjonens etiske råd med følgende mandat:

Mandat for Lærerprofesjonens etiske råd Formål

Lærerprofesjonens etiske råd skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform. Rådet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar og verdier, i samfunnet og i profesjonen. Rådet skal løfte fram profesjonsetiske utfordringer i faglige, pedagogiske og politiske sammenhenger der det er relevant for profesjonen. Rådet skal uttale seg fritt og være et rådgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Rådet skal bidra til debatt, og øke forståelsen for profesjonens unike bidrag i samfunnet.

Oppgaver


Lærerprofesjonens etiske råd skal løfte profesjonsetiske spørsmål av prinsipiell karakter inn i profesjonen og i samfunnsdebatten, ved for eksempel:

• å løfte fram og uttale seg om spørsmål fra profesjonen som er av prinsipiell karakter • på selvstendig grunnlag uttale seg om profesjonsetiske spørsmål i utdanningssektoren • å skrive kronikker, artikler og holde foredrag, og foreslå relevant forskningsbaserte artikler til

www.utdanningsforskning.no (Utdanningsforbundets forskningsformidling på nett) • å være en ressurs i lærerutdanningenes arbeid med profesjonsetikk • å gi råd til Utdanningsforbundet om innhold til kurs for medlemmer og tillitsvalgte • å gi Utdanningsforbundet forslag til revideringer i Lærerprofesjonens etiske plattform

Sammensetning

Rådet består av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger, og fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av en fra profesjonen.

Organisering

Utdanningsforbundets sentralstyre har ansvar for å opprette Lærerprofesjonens etiske råd med mandat og sammensetning. De andre lærerorganisasjonene kan inviteres til å delta i prosessen med å opprette rådet. Rådets åremål er fire år. Rådet avholder møter fire ganger per år.

Evaluering

Rådets arbeid evalueres i perioden 2016–2019. Evalueringen ferdigstilles før neste landsmøte.

Årsmøtet i Utdanningsforbundet Finnmark behandlet saken, og vedtaket ble som følger:1. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Finnmark mener det bør opprettes et profesjonsetisk råd.2. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Finnmark mener «Mandat B» må danne grunnlaget for

rådets mandat.3. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Finnmark mener «Sammensetning B» må danne grunnlaget

for rådets sammensetning. Praksisfeltene må være representert.4. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Finnmark mener rådets «Organisasjonstilknytning B» må

danne grunnlaget for rådets organisasjonstilknytning.5. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Finnmark mener rådet «Organisasjonslandskap B» må

danne grunnlaget for rådets organisasjonslandskap.

Mandat BEtikk i samfunnsdebatt og profesjonsutvikling

Være et rådgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål.Belyse etiske perspektiver i saker av faglig/pedagogisk karakter, for å forankre arbeidet med profesjonsetikk og Lærerprofesjonens etiske plattform ved å initiere etiske debatter i offentligheten og i profesjonen.OppgaveeksemplerEget nettsted med tips og råd. utarbeide materiell, initiere kurs, opplæring og konferanser.Samle og formidle aktuell faglitteratur. Uttalelser/råd i aktuelle etikksaker/tematikk.


Revidere Lærerprofesjonens etiske plattform.Krever tettere samarbeid og arbeidsfordeling mellom lærerorganisasjoner og råd.

Sammensetning BRådsmedlemmer fra forskjellige fagfelt/akademiske disipliner og/eller sektorer(f.eks.: barneombudet, FUG/B) – med særlig god etikk-kompetanse og kunnskap om utdanningssektoren. Rådsmedlemmer fra praksisfeltet/profesjonen med særlig etikk-kompetanse Rådsmedlemmer fra lærerutdanninger.Forutsetter et noe større råd.Sterkere tilknytning til profesjonen.

B. SamarbeidsmodellRådet opprettes med mandat og sammensetning av Utdanningsforbundet, eventuelt i samarbeid med de andre lærerorganisasjonene. Mandat og sammensetning forutsetter samarbeid og oppgavefordeling mellom råd/lærerorganisasjoner. Sterkere tilknytning til profesjonen, men ikke nødvendigvis sterkere tilknytning til lærerorganisasjonene

B. Organisasjonslandskap Utdanningsforbundets landsmøte vedtar å opprette et råd. Landsmøtet overlater til sentralstyret å realisere mandat og sammensetning av rådet. Sentralstyret forpliktes av landsmøtet til å invitere de andre lærerorganisasjonene til et samarbeid om rådet. Dette kan for eksempel skje ved at det inviteres til et samarbeid om rådssammensetningen.FinansieringUtdanningsforbundet ev. i samfinansiering.

Fra debatten:- Utfordring; skal vi si ja eller nei? - Noen fylkeslag har sagt klar og tydelig nei, mens andre har sagt ja- Kan hende det er lurt å ha et slikt råd, men bør vi bruke penger på det? Det er mye som er lurt, men er det vi som må finansiere dette? Opplever at de skal ta fra lokallag og gi ressurser til sentralt.- Blir provosert. TV gjør masse gratisarbeid, likevel skal de ta mere fra lokalt og gi til sentralt – NEI- Brukt mye penger på det uansett.- Hvor langt er vi kommet i Alta vedr profesjonsetikk plattform? Med tanke på at vi har to stillinger sentralt til dette?- Når vi har kommet så kort, kan vi bare avslutte det- Hvordan skal vi nå ut til medlemmene med det arbeidet de gjør sentralt-Dersom det ikke er blitt jobbet med profesjonsetikk plattform, så må vi ta kritikken selv. Dette er jo noe som har vært i mange år. Om vi får et slikt råd, så er det bra, for jeg savner mange av de gode argumenter, noen som har tid til å jobbe med dette og gjort meg mer profesjonsetisk bevisst. - Det som er foreslått av sentralstyret er rimelig likt det vi foreslo på vårt årsmøte. - Tar vi bort makten fra sentralstyret? - Sekretariatet er avhengig av distriktene. Imot å bygge opp mer i Oslo. Må ta fra det vi har.- LM delegatene kan stemme fritt- Legeforeningen tar fra sitt budsjett


- Om maktforskyvning; se på vedlegget vedr sammensetningen. Ingenting som ikke sier at det kan være folk fra ulike steder i Norge, kontra tidligere hvor det kun var folk i H17. Derfor ingen sentralisering eller maktforskyvning.- Profesjonsetikken er ment å være en hjelp og støtte i det daglige arbeidete. At vi ikke har kommet lengere, er ingen grunn til å stoppe opp med deg.


Lm-sak 51/15 Landsmøtesak 4.1 Kontingent og ressursfordeling

Dokumenter: http://lm2015.udf.no/Documents/LM-saker_2015/LM-sak_4.1.15_Kontingent_og_ressursfordeling_ver1.pdf

Saksutredning:Kontingentsats og friåret etter avslutta utdanning foreslås videreført. Forslag om redusert kontingentsats vil etter all sannsynlighet bli lagt fram på Landsmøtet.

- Hvordan stiller vi oss til det?

For medlemmer som har lavere kontingent foreslås ingen annen endring enn indeksregulering (Fra 85,- til 94,- pr måned som minstekontingent og fra 39,- til 43,- for pensjonister)

Det foreslås endringer i kontingent- og ressursfordelinga:0,9 % trekkes før fordeling: forsøk med avsetning av midler til forskning og utviklingDeretter foreslås slik fordeling mellom nivåa:

2012-15 2016-19Fylkesnivå 26,2 25,3Lokalplan 27,0 26,0Lokalplan jf endringer SPK 1,4Sentralplan 42,8 41,3Fondet 4,0 6,0

Omregna til 2015-kroner har man i saksframlegget regna ut at endringene vil betyr 4,4 % mindre i overføringer til fylkeslaga, for Finnmarks del; 400.000

De 1,4 % skal kompensere for at SPK ikke lenger refunderer arbeidsgiverandel for frikjøp og blir altså en post sentralleddet disponerer – på samme måte som at lokallagsfrikjøpet håndteres der. Fylkeslaga får samme inntektstap, men dette omtales ikke i landsmøtesaken. For Finnmark vil det utgjøre omkring 280.000 i året.

- Hvordan skal vi håndtere dette?

For lokallaga foreslås videre en begrensning på egenkapital satt til 30 % av kontingentinntektene, mot 45 % nå, - dog med ei nedre grense på 40.000, mot 25.000 nå. Dette vil nok være håndterlig, men at regelendringa skal gjøres gjeldende fra 31.12.2015 vil nok komme overraskende på mange.


http://lm2015.udf.no/Documents/LM-saker_2015/LM-sak_4.1.15_Kontingent_og_ressursfordeling_ver1.pdf

http://lm2015.udf.no/Documents/LM-saker_2015/LM-sak_4.1.15_Kontingent_og_ressursfordeling_ver1.pdf

At det for øvrig legges til rette for at fagforeningspenger skal brukes til aktivitet og ikke settes på konto, er ei hensiktsmessig målsetting.

- Hvordan skal vi stille oss til disse forslaga?

For fylkeslaga legges det opp til at de overtar alle ut- og innbetalinger for lokallaga fr 1.1.2017. Den forrige endringa var å overføre regnskapet. - Hvordan skal vi håndtere dette forslaget?

Også for fylkeslaga foreslås en ytterligere begrensning i adgangen til egenkapital: fra 45 % nå til 20 % fra og med 31.12.2015. Dette er i dårlig overensstemmelse med interne retningslinjer og rutiner. I forbindelse med årsavslutninger får fylka hvert år beskjed om at det som ikke er kommet inn/registrert innen månedsskiftet november/desember, ikke blir med på årets regnskap. Etter denne datoen har vi i Finnmark tradisjonelt en del aktiviteter, og refusjonskrava fra arbeidsgiverne kommer etter dette. Det er med andre ord relativt store beløp vi må ha dekning for å utbetale i begynnelsen av januar. Skal vi løse dette på en annen måte, vil det bety mye manuell føring og altså en tidkrevende måte å arbeide på for regnskapsmedarbeider.20 % av årets kontingentinntekter betyr 1,8 millioner for fylkeslaget. - Anser vi endringsforslaga som greie å gjennomføre?

Saken slik den er lagt fram, betyr spleiselag på tre områder:1. de 0,9 til forskning og utvikling2. økt avsetning til streikefondet3. opprettholdelse av frikjøpet lokalt til tross for høyere kostnader

Alle tre nivå er med på å finansiere dette.- Hvordan vurderer vi dette?

Saken legges fram uten innstilling

Momenter fra debatten:- Riktig å ikke ta fra lokalt, folk kan ikke gjøre dette gratis. I vårt fylke går det reise- og overnattingskostnader- De sender signaler nedover som ikke er bra- «Se og bli sett» må tas i betraktning, vi må se på hvor vi gjør jobben – men det må være midler til å gjennomføre dette. Bør tas ennå mere penger fra sentralt og nedover, fylke og lokallag samarbeider bedre. Lokalnivået må styrkes.- Streikefondet; vi må nok streike ved hvert oppgjørAvsetning til forskning; da må pengene tas fra sentralt- Lokale forhandlinger og skolering krever mye på lokalplan, nå også arbeidstidsforhandlinger. Masse arbeid er lagt lokalt, da må pengene også komme dit- Gå for KS-modellen, gå hardt ut, så får vi kanskje litt igjen. - Hva skal vi med alle temanotatene? Så mye fjas, ingenting nytt i det.

- Grense for egenkapital - med virkning fra nå?- Overføringsregelen fjernes trolig også (fra ett år til et annet – eks datakjøp)- De vil ta pengene inn for deretter gi de til annen aktivitet evt til streikefondet- Hvor går disse pengene til fylket eller til sentralt?

Til fylket er ok, men ikke til sentralt- Kan føre til «panikk-bruk» av penger lokalt.


- Dette er ikke god økonomi. Noen prinsipp vi bør kunne ta tak i, bedre å ha penger på bok, og deretter bruke penger på noe fornuftig- Lokalt bør ha mulighet til å samle litt penger og deretter holde noen større arrangement- Hvordan få til å omfordele midlene innad i fylkeslagene?


Lm-sak 52/15 Landsmøtesak 4.2 Vedtektsendringer

Dokumenter: http://lm2015.udf.no/Documents/LM-saker_2015/LM-sak_4.2.15_Vedtektsendringer_ver2.pdf

Saksutredning:Noen utplukkete tema (endringer markert med rødt):

1. Skal formålsparagrafen endres til å omhandle også «pensjon» - til «..ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår…» og ta inn et styrka forsvarlighetsbegrep: «..arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud..» Fylkesstyrets vedtak: Nei + ja

2. Tillitsvalgtes fungeringsperiode på fylkes- og landsplan var tidligere maks ni år. Nå er en årsmøteperiode på fire år og dette må tilpasses: til tre perioder, tolv år eller noe annet? Skal regelen gjelde for både organisasjonstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte? (Forslag om at dette ikke skal gjelde for HTV). Fylkesstyrets vedtak: Ja, men uenighet om HTV

3. Pensjonistorganisering: Oppnevning av pensjonistråd på lokal- og fylkesplan, en representant herfra innkalles med tale- og forslagsrett i styret. Et styremedlem skal ha ansvar for pensjonistarbeidet. Fylkesstyrets vedtak: Ja

4. Kontaktpersoner: Forslag om at fylkesårsmøte og landsmøte skal gjennomføre særskilte valg på kontaktpersoner for de ulikemedlemsgruppene, avvises. Fylkesstyrets vedtak: Ja (til avvisning)

5. Kvoteringsordninga kommer kanskje opp til debatt igjen; vi har «minst 50 % kvinner i valgte organisasjonsledd» - ulikeendringsforslag: minst 40 % fra begge kjønn, følge likestillingsloven o.a. Disse er foreslått avvist. Fylkesstyrets vedtak: Ja (til avvisning)Kvotering av medlemsgrupper foreslås endra til «Alle medlemsgrupper skal så sant det er mulig, være representert i fylkesstyret». Fylkesstyrets vedtak: Ja

6. Forslag om endring i note til regelen om fordeling av kontingentmidler mellom nivåa: «Forut for fordelingen kan landsmøtet foreta avsetninger tildekning av kostnader knyttet til felles innsatsområder for hele organisasjonen» (Tidl.: …dekning av IKT-kostnader som er felles for sentralplan og fylkesplan, og internasjonalt prosjektarbeid.) Fylkesstyrets vedtak: Nei

7. Forslag om omgjøring fra sentralstyre til landsstyre, da med endring fra 13 representanter til 19 representanter + ledelse, foreslås avvist. Fylkesstyrets vedtak: Ja (til avvisning, men er villig til å jobbe videre med tanken)

8. Lokale valg av revisorer: Paragraf og note som åpner for at lokallag kan velge revisor blant egne medlemmer, foreslås strøket. Fylkesstyrets vedtak: Nei


http://lm2015.udf.no/Documents/LM-saker_2015/LM-sak_4.2.15_Vedtektsendringer_ver2.pdf

Saken om vedtektsendringer omfatter alle innsendte forslag og sentralstyrets vedtak om innstilling til landsmøtet. De 8 punktene ovenfor er ment å fange opp de temaene som er mest interessante for lokalledda.

Momenter fra debatten:Pensjonistorganisering:- Representant fra pensjonist som vil delta i FST med tale og forslagsrett, forelås at det også skal være slik i LL- Fordi pensjonistene føler at de ikke har fått den plassen de bør ha i LL og FST- Pensjonistene er valgbare til alle verv unntatt HTV- Trenger ikke vedtektsfeste det. - Hvor stor innflytelse skal ikke yrkesaktive ha? Ikke naturlig at de har fulle rettigheter, men kan komme på møter. - Ok at de har egen gruppe, og link via LL til FST- Kan jo stille på årsmøter til LL og velges inn der det er mulighet for det. Derfor ikke bruke mere krefter på det - Noen pensjonister melder seg ut fordi udf ikke gjør noe for dem- Hvilke forventinger har pensjonister til udf? - Styret kan innkalle dem man vil. Dvs LL og fylket kan innkalle om de ønsker. Blir det vedtektsfestet MÅ man innkalle- Medlemsregisteret er veldig seine med registrering. Vi vet jo ikke om pensjonister har betalt kontingent og er medlem- Hvilke oppgaver skal en pensjonistkontakt i lokallaget ha? Send inn det spørsmålet til pensjonistutvalget.- Svært få pensjonister er på mail. Sender info via avisen, opplever påmelding fra folk som ikke er medlemmer – derfor viktig å ha oppdaterte lister

Om gjenvalg:- Det er jo et valg. Om noen fungere bra, er det synd å ikke kunne velge de inn pga antall år- Det er både og – fare for å miste kontakt med grasrota dersom du sitter for lenge i verv.- Medlemmene må få bestemme dette, via valg!

Kontigentfordelign mellom nivå.- Ikke fratrekk før fordeling- Ikke svekker lokale ledd- Viktig for lokallag at vi har fylkeslag som støtter, skolerer, gir råd

Utkast til tilrådning:Momentene i debatten tas med i det videre arbeidet med landsmøtesakene


Lm-sak 53/15 Valg LM 2015

Dokumenter: Valgkomiteens innstilling. SAKSUTREDNING:

VALGrunnlag for valkomiteen si innstillingValkomiteen starta arbeidet 26.09.14. Med utgangspunkt i § 36 i vedtektene og gjeldande retningslinjer for valkomiteen sitt arbeid, drøfta valkomiteen formelle rammer for arbeidet. Gjennom dette hadde vi gode diskusjonar om arbeidsmetodikk og prosessar for valkomiteen sitt arbeid. Valkomiteen sitt oppdrag er å innstille kandidatar til:

1. Sentralstyret2. Representantskapet3. Kontrollkomiteen

Valkomiteen har arbeidd etter prinsippa som er nedfelte i Retningslinjer for forslags- og nominasjonsprosedyre forut for landsmøtevalg. Vi har søkt å gjere heile forslags- og nominasjonsprosessen så open og demokratisk som mogleg. Valkomiteen har fått inn framlegg til kandidatar frå medlemmer og klubbar via ein nettportal, med frist 27.03.15, og forslag via organisatorisk handsaming på lokallags- og fylkesårsmøta, med frist 01.06.15. Valkomiteen har og funne fram til kandidatar på eiga hand. Alle kandidatar som er føreslegne til sentrale verv, og andre som har desse verva i dag, er spurde om dei stiller til val, med svarfrist 01.07.15. Frist for endeleg nominasjon frå fylkesstyra var 15.09.15.

Valkomiteen har gjennomført samtaler med kvart enkelt medlem og varamedlem i sitjande sentralstyre, for å skaffe oss kunnskap om kva det inneber å ha ei rolle i eit sentralstyre og kva kompetanse det er viktig å sjå etter. I tillegg har representantar frå valkomiteen delteke på møte og kurs. Etter at lista over aktuelle kandidatar låg føre 15.08.15, er det gjennomført samtalar med nye aktuelle kandidatar og valkomiteen har og hatt samtaler med leiar- og nestleiarkandidatane i etterkant av nominasjonane frå fylkesstyra.

Moment til samtale med sentralstyret og vararepresentantar våren 2015:

1. Kva ser du som dei viktigste utfordringane for Utdanningsforbundet i framtida?2. Kva slags kompetanse meiner du det er viktig at sentralstyret har?3. Kva har fungert godt i det sitjande sentralstyret, og kvifor?4. Kva har ikkje fungert så godt, og kvifor?5. Organisasjonsdemokrati, lagarbeid og kommunikasjon:

gjere kvarandre gode/teamarbeid – kva tankar har du om dette? SST som drivkraft og arbeidslag?


to eller tre i leiinga? organisasjonsdemokrati? vertikal kommunikasjon i organisasjonen; SST si rolle?

6. Handtering av usemje og konfliktar?7. Har du tankar om maktbalansen mellom sekretariat og sentralstyret/det politiske systemet i

organisasjonen?8. Frikjøp?

Spørsmåla vart sende til representantane på førehand. I tillegg følgde valkomiteen opp med spørsmål under samtalen. Då var vi særleg interessert i representantane sine refleksjonar kring «strekken i laget» som kom tydeleg fram i samband med tariffoppgjeret i 2014. Dei vart og utfordra på kva saker dei er særleg opptekne av og korleis dei vil arbeide for å oppnå resultat.

Tilleggsmoment til samtale med leiar og nestleiarar:

1. Kva slags leiing treng Utdanningsforbundet?2. Kvifor er du eit godt val for Utdanningsforbundet? Kva støtte føler du at du har blant

medlemmene?3. Når du ser tilbake på denne perioden er det noko du ville gjort annleis? …er det noko du er

spesielt fornøgd med?4. Fullmaktene til sekretariatet; korleis bruke/samarbeide med sekretariatet på ein best mogeleg

måte?

Samtalane med nye aktuelle kandidatar hausten 2015, tok utgangspunkt i tilsvarande spørsmål som skissert over der følgjande moment vart sende til kandidatane på førehand:

1. Kva ser du som Utdanningsforbundet sine utfordringar framover?2. Kva slags kompetanse meiner du det er viktig at sentralstyret har?3. Kva forventningar har du til vervet du har stilt deg disponibel for?4. Kva eigenskapar har du som vil vere ein styrke for Utdanningsforbundet?5. Er det nokre saker du er særleg oppteken av? Korleis vil du jobbe for desse?6. Korleis vil du forvalte vedteken politikk (Landsmøtevedtak)?

I tillegg følgde valkomiteen opp med spørsmål knytt til tariff, organisasjons- og utdanningspolitikk, refleksjonar kring «strekken i laget», politikarrolla og reiseverksemd.

Valkomiteen har også gjennomført samtaler med sitjande kontrollkomite for å få eit godt grunnlag til å innstille kandidatar til ny kontrollkomité. Moment til samtale med kontrollkomiteen:

1. Kva kompetanse meiner du det er viktig at kontrollkomiteen har?2. Kva har fungert godt i den sitjande kontrollkomiten? Kvifor?3. Kva har ikkje fungert så godt? Kvifor?4. Handtering av usemje og konfliktar?5. Har du tankar om kontrollkomiteen sin rolle i organisasjonen?


6. Er det noko du ikkje synest har kome fram i samtalen, men som du gjerne vil belyse?

Valkomiteen har lagt vekt på å ta rimeleg omsyn til geografisk fordeling, kontinuitet, mangfald og nyrekruttering av kandidatar, i tillegg til erfaringsbakgrunn, alder og kjønn. Vi har teke omsyn til forslags- og nominasjonsprosessen i fylkeslaga, og vi har hatt høve til sjølve å finne fram til eigna kandidatar. Valkomiteen har gjort følgjande vurderingar for:

SentralstyretVi har sett saman framlegg til sentralstyre med kandidatar som vi meiner vil bli ei god politisk drivkraft for organisasjonen. Kandidatane har stor breidde i erfaringsbakgrunn frå yrkesliv og ulike tillitsverv i organisasjonen, og dei kjem frå 10 ulike fylke. Valkomiteen si innstilling er i tråd med vedtektene § 15. Vi har vurdert både evne til sjølvstendig arbeid og teamarbeid. Det viktigaste for oss har vore å få dei beste politikarane.

Det er landsmøtet som avgjer om det skal veljast ein eller to nestleiarar, og vi har difor utarbeidd to alternative innstillingar. Når det gjeld samansetjing av leiinga, har vi i tillegg lagt vekt på kompetanse og erfaring i å tenke heilskap og breidde.

RepresentantskapetRepresentantskapet består av sentralstyret og dei 19 fylkesleiarane. I tillegg vel landsmøtet ytterlegare 19 representantar. Desse skal representere ulike medlemsgrupper slik at representantskapet reflekterer breidda i organisasjonen og slik at § 15 i vedtekten blir ivareteken. Ut over dette regulerer ikkje vedtektene korleis representantane skal veljast. Valkomiteen har oppfatta at det har vore gode erfaringar med dagens samansetting der det er ein representant frå kvart fylke. Nominasjonane frå fylkeslaga speglar også dette, og det har valkomiteen valt å ta omsyn til.

Etter ein prinsippdiskusjon har valkomiteen komme fram til at vi ikkje innstiller fylkesnestleiarar til representantskapet, då desse allereie er vara for fylkesleiarane.

For å sikre ei samansetting av representantskapet som er i tråd med vedtektene § 15.2, har det vore naudsynt å sjå kva medlemsgrupper dei valde fylkesleiarane og dei føreslegne kandidatane til nytt sentralstyre kjem frå. Fylkesleiarane kjem frå medlemsgruppe grunnskule og vidaregåande skule, noko som får konsekvensar for samansetting av dei 19 representantane som skal veljast på landsmøtet. Valkomiteen har vore oppteken av at representantskapet skal spegle alle medlemsgruppene i organisasjonen. Dette meiner vi vil styrke politikkutviklinga og meiningsutvekslinga i representantskapet. Vi har difor valt å innstille to kandidatar frå FAS og to kandidatar frå UH til fast plass i representantskapet. I tillegg har vi styrka representasjonen frå medlemsgruppe barnehage. Det har og vore viktig å sikre ei breidde der både privat-, kommunalt- og statlig avtaleområde, og ulike skuleslag inkludert yrkesfag og vaksenopplæring, er representerte. Vi har og lagt vekt på å få med kandidatar som har verv på ulike nivå i organisasjonen og som er i praksisfeltet til dagleg.

KontrollkomiteenDet skal veljast fem medlemmer (inkludert leiar og nestleiar) og to varamedlemmer til kontrollkomiteen. Samansettinga av kontrollkomiteen skal vere i tråd med § 15.1, medan varamedlemmene skal veljast fritt i særskilt val.

Valkomiteen har sett saman framlegg til kontrollkomité med kandidatar som har god kjennskap til organisasjonen.


Valkomiteen legg fram ei samrøystes innstilling med dei kandidatane som vi meiner vil representere organisasjonen på ein best mogleg måte.

Godt val!

SentralstyretValkomiteen si innstilling til nytt sentralstyre 2015–2019; éin nestleiar

2.1 Val av leiar:Verv Navn FylkeLeiar Steffen Handal Oslo

2.2 Valg av nestleiar:Verv Navn FylkeNestleiar Terje Skyvulstad Østfold2.3: Øvrige sentralstyremedlemmer

Medlemsgruppe Navn FylkeG Kolbjørg Ødegaard Møre og RomsdalG Siri Skjæveland Lode RogalandG (L) Tore Fjørtoft HedmarkG (L) Turid Buan Øfsti Sør-TrøndelagB Hege Valås Sør-TrøndelagB Ingvild Aga AkershusB Ann Mari Milo Lorentzen TromsV Thom Jambak BuskerudV (L) Tormod Korpås ØstfoldFAS Gro Hartveit HordalandUH Bjørn Christian Nilsen Nordland2.4: Møtande vara

Medlemsgruppe Navn Fylke1. G Stine Christensen Holtet Oslo2. V Terje Vilno Oslo3. B Mette Berg Nielsen Aust-Agder2.5: Ikkje-møtande vara

Medlemsgruppe Navn Fylke1. V (L) Gunn Lisbeth Nordstrøm Nord-Trøndelag2. B Arnt-Holger Jensen Finnmark3. UH Hanne Fehn Dahle Oslo4. FAS Hilde Lein Nord-Trøndelag5. G Asle Jaren Aknershus


Valkomiteen si innstilling til nytt sentralstyre 2015–2019; to nestleiarar

2.1 Val av leiar:Verv Navn FylkeLeiar Steffen Handal Oslo

2.2 Val av 1. nestleiar:Verv Navn Fylke1. nestleiar Terje Skyvulstad Østfold

2.2 Val av 2. nestleiar:Verv Navn Fylke2. nestleiar Hege Valås Sør-Trøndelag2.3: Øvrige sentralstyremedlemmer

Medlemsgruppe Navn FylkeG Kolbjørg Ødegaard Møre og RomsdalG Siri Skjæveland Lode RogalandG (L) Tore Fjørtoft HedmarkG (L) Turid Buan Øfsti Sør-TrøndelagB Ingvild Aga AkershusB Ann Mari Milo Lorentzen TromsV Thom Jambak BuskerudV (L) Tormod Korpås ØstfoldFAS Gro Hartveit HordalandUH Bjørn Christian Nilsen Nordland2.4: Møtande vara

Medlemsgruppe Navn Fylke1. G Stine Christensen Holtet Oslo2. V Terje Vilno Oslo3. B Mette Berg Nielsen Aust-Agder2.5: Ikkje-møtande vara

Medlemsgruppe Navn Fylke1. V (L) Gunn Lisbeth Nordstrøm Nord-Trøndelag2. B Arnt-Holger Jensen Finnmark3. UH Hanne Fehn Dahle Oslo4. FAS Hilde Lein Nord-Trøndelag5. G Asle Jaren Aknershus


Representantskapet2.5: Valkomiteen si innstilling til representantskap 2015–2019; 19 medlemmer

Nr. Navn Medlemsgruppe Fylke1 Asle Jahren GRS Akershus2 Renee Christin Røyneland BHG-P Aust-Agder3 Kari Rusten BHG-K Buskerud4 Arnt Holger Jensen BHG-K Finnmark5 Inger Marie Kleppan Georgstad GRS Hedmark6 Torunn Herfindal UH Hordaland7 Gerd Botn Brattli VGO-Y Møre og Romsdal8 Frank Helge Olsen FAS Nordland9 Hilde Lein Fas Nord-Trøndelag10 Terje Lerberg VGO-Y Oppland11 Atle Danielsen BHG-K-L Oslo12 Rita Ødegård BHG Rogaland13 Anita Holm Cirotzki BHG Sogn og Fjordane14 Agneta Amundsson GRS-L Sør-Trøndelag15 Ida Oterholt BHG Telemark16 Morten Rennemo GRS Troms17 Tor Anders Råbu GRS Vest-Agder18 Cathrine Iversen BHG Vestfold19 Dag Sørmo UH Østfold


2.6: Valkomiteen si innstilling til personleg 1. vararepresentant for perioden 2013–2015

Nr. Navn Medlemsgruppe Fylke1 Franciska Vigstad BHG Akershus2 Anne Cathrine Fodstad VGO Aust-Agder3 Grethe Hultgren GRS-L Buskerud4 Tove Didriksen FAS Finnmark5 Steinar Laberg UH Hedmark6 Åse Opheim BHG-P Hordaland7 Hilde Holmeide Aandahl BHG-P Møre og Romsdal8 Karen Strandenes GRS Nordland9 Gunn Lisbeth Nordstrøm VGO-L Nord-Trøndelag10 Eivind Skeie GRS-VO Oppland11 Eirik Bäcklund FAS Oslo12 Margareth Rønningsen VGO-Y Rogaland13 Hilde Kvamsås Aa VGO Sogn og Fjordane14 Ole Edvard Antonsen VGO-Y Sør-Trøndelag15 Morten Kleiv VGO Telemark16 Nina Bolle BHG-K Troms17 Berit Stolpestad VGO-Y Vest-Agder18 Øyvind Lohne GRS Vestfold19 Mari Bjerke GRS Østfold


2.7: Valkomiteen si innstilling til personleg 2. vararepresentant for perioden 2013–2015

Nr. Navn Medlemsgruppe Fylke1 Petter Moen GRS-L Akershus2 Kåre Mortveit GRS Aust-Agder3 Stian Hofvind GRS Buskerud4 Anette Berger GRS Finnmark5 Rudi Syversen VGO Hedmark6 Frank Hansen FAS Hordaland7 Mette Spange GRS-VO Møre og Romsdal8 Viggo Albertsen VGO Nordland9 Bjørn Tranås VGO Nord-Trøndelag10 Geir Moen GRS-L Oppland11 Stine Sund BHG-K Oslo12 Janne Sagland GRS Rogaland13 Stian Jakobsen GRS Sogn og Fjordane14 Trond Preben Pettersen Uthus GRS Sør-Trøndelag15 Anne Wangensten Nordstrand UH Telemark16 Lene Kristin Berglund BHG-k-L Troms17 Line Margrete Drange Neset BHG Vest-Agder18 Marianne Wiborg VGO Vestfold19 Cathrine Eide BHG-K Østfold

Kontrollkomité2.8: Valkomiteen si innstilling til kontrollkomité 2013–2015

Verv Navn FylkeLeiar Lars Bleie HordalandNestleiar Oddny Andreassen HedmarkMedlem Tor Egeberg ØstfoldMedlem Trude Jakobsen Aust-AgderMedlem Kari Sletten NordlandVaramedlem John Torsvik HordalandVaramedlem Randi Lohndahl Frestad Vest-Agder

Momenter fra debatten:- i sentralstyret har de plukket ut folk som ikke sitter i fylkesstyret

Utkast til tilrådning:Momentene i debatten tas med i det videre arbeidet med landsmøtesakene


Lm-sak 54/15 Etterutdanning - Finnmarksmodellen

Dokumenter: Strategisk plan for videreutdanning for lærere i Finnmark (vedlagt)

Saksutredning:23. oktober har Utdanningsdirektøren innkalt til møte i Gnist-nettverket. Tema vil bli oppfølging av Finnmarksmodellen for videreutdanning for lærere. Forut for møtet har Utdanningsdirektøren utfordra kommunene/skoleeierne til å melde inn kompetansebehov/kompetanseutviklingsplaner. Dette har forhåpentligvis vært drøftingssak på kommunenivå i alle kommunene.

I bakgrunnen for diskusjonene rundt prioriterte fag for videreutdanning, ligger selvfølgelig de nye kompetansekrava. Hvordan skal skoleeierne agere for at alle elever i Finnmark, uavhengig av skolenes størrelse og beliggenhet, skal få sin undervisning gitt av lærere med kompetanse etter forskrift? Dette har med likeverdig skoletilbud å gjøre.

Tiltak for å kunne oppfylle kompetanseforskriftens krav, er det kortsiktige. Utvikling av kompetanseutviklingsplaner over noe lengre tid, er den mer langsiktige delen av den jobben som må gjøres i forbindelse med Finnmarksmodellen.

Leder-/HTV-samlinga inviteres til å diskutere organisering og innhold i Finnmarksmodellen

Momenter fra debatten: - Matematikk var vel lagt til et lyd/bide-studium? Kommunen setter egne begrensinger som

ikke fremkommer i avtalen. Frikjøpsmodellen er umulig å få- Alta; lesing hadde bra oppmøte og har hatt 2 samlinger. Lesing 1 i Hammerfest bra.

Opplegget er veldig bra, - Finnes det videreutdanning hvor de praktiseres likt Kristiansund? Tar utdanning på egen

kappe, men får 100 000 når de har fullført. - Må få frem de typer kompetanseordninger som finns.- Kompetansekartleggingen; i Alta la hver enkelt inn kompetansen i et program. Men dette har

ligget nede, vi får ikke ut noen rapport, programmet er ikke bra nok. Har noen et system som fungerer bra? hvordan gjennomfører dere dette ?

o Sør-Varanger har Visma unik hvor alle i kommunen er pålagt til å gå inn der å registrere -men det fungerer ikke.

o Vadsø gjør lignende som sør Varanger og det fungerer ikke. Evaluerer kompetanseplanen hvert år, får innblikk i hva man har og hva som trengs.

- Må legges mer penger i Finnmarksmodellen- Øke antall studiepoeng på videreutdanninga/etterutdanninga-

Utkast til tilrådning:1. Utdanningsforbundet Finnmark støtter videreutdanningsmodellen utarbeidd for

Finnmark våren 2015: Finnmarksmodellen

2. Utdanningsforbundet i Finnmark vil bidra til utvikling av kompetanseutviklingsplaner som tar utgangspunkt i de ansattes kompetanse sett i sammenheng med kompetansekrava i forskriftens kap 14.


3. Utdanningsforbundet i Finnmark mener at videreutdanning for å oppfylle nye kompetansekrav fra 01.08.15 må finansieres utenom Finnmarksmodellen. De nye kompetansekravene må gi rett til videreutdanning.

Lm-sak 55/15 Interkommunalt samarbeid

Dokumenter: Sak sendt lokallagene Saksutredning:Problemstillinger som dere skulle ta opp med rådmannen. Dere skulle be om et drøftingsmøte, samt skissere hvilke saker dere ønsker å ta opp:

Problemstillinger:1. Hvilke interkommunale samarbeid deltar kommunen vår i/har kommunen vår deltatt i (siste 5-10 år)?

a. Med hvem?b. Innenfor hvilke felt?

2. Hvorfor gikk man inn i dette samarbeidet? Evt.: hvorfor har man avslutta samarbeidet?3. Hvordan vurderer man de samarbeid man er inne i?4. Hva skjer i/med vår kommune i forbindelse med Kommunereformen?

Så langt har vi fått inn svar fra ett lokallag.

Momenter fra debatten:- Alta: Interkommunalt samarbeid, RSK kursing og skolering. Har ikke innenfor barnevern, men PPT.Rådmannen vil jobbe med skoleutvikling med Harstad, er usikker på dette når man vet at Harstad har lagt ned mange skoler.Pvc jobber med prosessen og legger frem en rapport i november, Kvænangen og Kautokeino er lunken, samt loppa er linken. Alta er åpen for å gå inn i et samarbeid, dersom noen andre vil gå inn med dem.

Loppa:-har PPt som samarbeid, ellers ingenting. Kommunesammenslåing ønskes av Høyre, de andre partiene ønsker ikke det. Samarbeid med RSK-vest, feier med Hasvik. PPT, BUP, Vefas, Politi samarbeid med Alta. Jordmor, Regnskap/lønn, dataserving med Hammerfest. Tannhelsetjeneste med Hasvik.

Hasvik: regionalt innenfor skolesektoren, rådmannen. Ppt samarbeider med Hammerfest. Feiertjenesten i samarbeid med loppa, ordføreren sier nei til sammenslåing.

Hammerfest: er i Tromsø i dag

Porsanger: PPD samarbeider med flere kommuner; Berlevåg, Mehamn. Fellesskolekrets med Kvalsund, men påtroppende partier sier de skal endre dette. Var inne i et AVJOVARRE samarbeid, og kommer kanskje inn igjen. Sammenslåing


Måsøy: Samarbeider med RSK vest, leier inn barnevern og ppt, felles regionråd, feiertjenesten. Kommunesammenslåing Nordkapp og Hammerfest er aktuell. Interkommunalt samarbeid med jordmor, søppel, oljevern

Lebesby: PPT med forsanger, felles BVT med Gamvik, rsk midt, Honningsvåg havn, polititjeneste med Gamvik, legesamarbeid med Gamvik. Kommunesammenslåing møte i forrige uke, vet ikke utfallet fra det møtet. Snakk om sammenslåing med Gamvik.

Tana: samarbeid med Nesseby; barnevern og VO, felles legetjeneste, flyktningetjenester, lennsmannstjeneste, Øfas, Varanger kraft, arkivtjenesten. En skole har samarbeid med Utsjok i Finland (Sirma skole). Selger tjenester til Berlevåg innenfor miljø

Nesseby er enig med Tana

Båtsfjord: barnevern samarbeid med Berlevåg, samt feietjeneste. Jobbes med felles oppvekstsjef/pedagogisk sammenslåing. Ordfører negativ til sammenslåing.

Sør-Varanger; fått til møte med ny rådmann, men ble haste avlyst pga flyktningestrømmen – vi har derfor ikke hatt noen møter. Men vet at det jobbes med Varanger Kraft, felles i Øst kommune forvaltningsrevisjon, avfallshåndtering, ingen RSK, ingen stemning for sammenslåing.

Berlevåg: Øfas med andre i øst, Varanger kraft, kommunerevisjonen, felles plan med Tana (leier tjenester fra Tana) leier brann fra Sør-Varanger, bvt , ppt Lakselv, utrede pedagogisk rådgiver i rådmannens stab, ingen ordfører/rådmenn ønsker sammenslåing – folkeavstemning før evt vedtak.

Kautokeino: Ole Einar, men er syk i dag, RSK men fungerer lite,

Nordkapp: ingen møte med rådmannen pga vi har vært en del borte, jobber med RSK vest, gikk ut fra midt Finnmark fordi det ikke fungerte, Finnmark miljøtjeneste, interkommunal havn, mangler oppvekstsjef i kommunen – fordi oppvekst har vært tappet for folk, oppgaver delt på rektorer, FAVU

Kvalsund: kjøper tjenester fra PPD Porsanger, har samarbeid på næring med Hammerfest, samt innenfor brann og psykisk helse, samtale med Hammerfest vedr kommunesammenslåing

Vardø: øst Finnmark regionråd, interkommunalt arkiv, Varanger kraft, Finnmark kommunerevisjon IKS, Interkommunalt arkiv Finnmark IKS, nora senteret, KS, Øfas, Styret og representantskapet Varanger Museum IKS

Vadsø: Varanger kraft, øfas er avsluttet i 2012, Varanger museum, nora senteret, øst Finnmark kommunerevisjon, kontrollutvalgene IS, Rsk øst – kompetansekoordinator øst, interkommunalt arkiv, jordmor, jordbruksfag, oljevern,

TilrådningLokallagene orienterer om interkommunalt samarbeid kommunen deltar i, eller har deltatt i. Innspillene tas med i det videre arbeidet fram mot kommunereformen.


Lm-sak 56/15 Tariff 2016

Dokumenter: Forhåndsinformasjon om storkurs sendt lokallaga 2.10 fra ØRoFylkesinfo 17/2014 (vedlagt) Saksutredning:Evalueringene etter Tariff 2014 var rimelig entydige i forhold til å vurdere prosessen fram mot oppgjøret som positiv. Det var stor aktivitet i organisasjonen, og denne aktiviteten virka organisasjonsbyggende og mobiliserende.

At organisasjonen er mobilisert, er ytterst viktig foran ethvert tariffoppgjør. I 2016 kan dette være mer viktig enn noen gang tidligere, da vi kan få inn store tema i oppgjøret; økonomisk ramme og fordeling, lønnssystemet i KS-området, lønns- og forhandlingssystemet i staten, arbeidstid, pensjon i både offentlig og privat sektor.

Pga at vi har Landsmøte høsten 2015, legger Sentralstyret ikke opp til en like omfattende prosess foran hovedtariffoppgjøret i 2016 som den organisasjonen gjennomførte foran 2014-oppgjøret.

Januar: sentralstyret vedtar overordna kravJan/feb: 4 regionale tariffkonferanser (HTV-ene + repr. fra FST)Primo feb: møte i RepresentantskapetMedio feb: vedtak om forhandlingsfullmakt Primo mars: UDF-krav pr forhandlingsområde oversendes UnioMedio mars: Unio vedtar inntektspolitisk uttalelse

Det er skissert slike milepæler for arbeidet: Innen 20.11.2015: problemstillinger som skal være utgangspunktet for den

organisasjonsmessige behandlinga sendes fylkeslag og lokallag etter Landsmøtet 12.1.2016: Frist for fylkeslaga til å oppsummere innspilla fra lokallaga og sende inn Medio januar: SST vedtar overordna krav Jan/feb: De oppsummerte innspilla fra fylkeslaga presenteres som grunnlag for diskusjon på

tariffkonferansene Medio feb: Rep.skapet behandler overordna krav Februar: SST vedtar forhandlingsfullmakt for de ulike forhandlingsdelegasjonene Primo mars: SST oversender krav for de ulike forhandlingsområda til Unio Medio mars: Unio vedtar sin inntektspolitiske uttalelse Medio april: forhandlingsutvalga i Unio vedtar konkretisering av krav

Dersom vi skal oppnå at fylkeslaget vårt er (minst) like godt mobilisert fram mot Tariff 2016, må større del av jobben gjøres i regi av fylkeslaget denne gangen sammenligna med 2014. Fylkesstyret vedtok derfor i sitt møte 29.-30.9.2015 å gjennomføre et «Storkurs» for alle tillitsvalgte 25.-26. november med kurs for små medlemsgrupper som oppstart ettermiddagen 24. november. I begrepet «alle tillitsvalgte» ligger det her tillitsvalgte fra alle medlemsgrupper, alle arbeidsplasser og lokallagsleder og hovedtillitsvalgte. Fylkesstyret håper på å kunne samle 150-160 deltakere til dette kurset.

Sentralstyremedlem Kolbjørg Ødegard er engasjert som innleder onsdag 25. november og vil gi bakgrunnsinformasjon for tariffoppgjøret og utfordre på problemstillinger/dilemmaer som


sentralstyret ønsker medlemmenes mening om. Det vil bli satt av god tid til diskusjon, både i grupper og i plenum.

Etter storkurset må det legges til rette for aktivitet i lokallaga; klubb- og medlemsmøter, slik at det enkelte medlem får muligheten til å uttale seg om Tariff 2016. Innspill fra disse møtene må oppsummeres av lokallaget og sendes fylkeslaget innen tirsdag 8.desember. Da får vi oppsummert og behandla saken og sendt inn til sentralleddet innen den fristen de har satt (12.januar). Oppsummeringa sendes også lokallaga, slik at den er med og danne bakgrunn for diskusjonene som kommer på tariffkurset i månedsskiftet januar/februar. (4.-5.2. er foreslått dato for Finnmark).

Momenter fra debatten:- vil ha grasrota med, men en slik tidsplan i november /desember går ikke- tillitsvalgte som kan få permisjon- passe på at alle TV får tilbud om å delta.- lurt å sende ut til AT allerede nå, og få de til å tidfeste klubbmøter – så er det lettere for HT/LL å stille opp

Tilrådning:1. Lokallaga kontakter alle aktuelle tillitsvalgte og informerer om storkurset i uke 49 til 502. Lokallaga følger opp innkalling og påmelding til storkurset og bidrar også til samordning når

det gjelder reise.3. Lokallaga legger til rette for klubb- og/eller medlemsmøter i løpet av uke 49-50

Lm-sak 57/15 Endringer møte- og skoleringsplan

Dokumenter: Møte- og skoleringsplan – revidert - vedlagt

Saksutredning:Justeringer/endringer:

* Modul 4 – 19.-20. november – holdes i Alta.

* Storkurs 24.-26. november – alle tillitsvalgte (ATV, HTV, lokallagsleder, fylkesstyret). Her er det viktig å understreke at målgruppen gjelder alle avtaleområder. Det betyr at lokallagene også må hjelpe til å få tillitsvalgte på avtaleområdene stat, Virke, Pbl, Spekter, KA, FUS også deltar i størst mulig grad.

* Kurs små medlemsgrupper som var planlagt i november utgår. Dette kurset kombineres med storkurset.

* Lokallagsleder/HTV-samling som var planlagt 30. november – 1. desember foreslås flyttet til en dagssamling 3. desember.

* Temakurs 14.-15. desember arrangeres i Tromsø. De som ønsker det kan eventuelt bruke helg i forkant til privat tur.


Momenter fra debatten:- Modul 4 holdes i Hammerfest-

Tilrådning:Endringer i møte- og skoleringsplanen tas til etterretning.


Lm-sak 58/15 Aktuelt

Dokumenter:

Saksutredning: Statsbudsjettet – lokalt arbeid med kommunebudsjetta

- Tall utarbeidd av Jan Mønnesland for tre år siden ble delt ut, tall pr kommune- Disse kan brukes som utgangspunkt for drøftinger på kommunenivå når det gjelder budsjetta for 2016

Landsmøte; profilering under leders tale/åpning:- leder fra grunnskolen, kvinne med et utsagn om forventninger til LM: Janne Sandnes og Hilde Fagerhaug, inspektør H-vågBerit Ranveig Nilsen, rektor sameskolen i TanaMarion Midthau fagleder Vadsø ungd.skole Sølvi Rushfeldt, VadsøAnne Marit Fredriksen, FjortunskoleHege Tajana Pedersen, TanaVeronica Johansen, inspektør, Øvre Alta skoleBeate Manndal, BreiliaNina Martinsen, Vardø

Vold mot lærere;- 8 åringer utøver mest vold mot lærere- Vi anmelder ikke barn, men atferd. Alltid skolen som anmelder. Saken overføres da barnevernet. - Arbeidsmiljø, systemjobbing, - Sør-Varanger har kickstart på problematikken. Rektor ved Gran skole Furuset, hadde for noen år siden et flott foredrag. - Lærere som tar opp temaet, blir ofte flirt av- Alta har et arbeid i gang med dette nå. Ingen system som tar disse avvik. Havner i en skuff og som ikke blir gjort noe mer med- §9A skal det meldes inn der?- Elever med ulike diagnoser, i helsevesenet har de en egen lov for disse. Reglene gjelder ikke i skolen, derfor viktig å få dette frem i skolen. - Når går nødverge over til tvang? Verneombud kan gå inn og stoppe arbeidet på en skole der en lærer blir utsatt for vold. Anders: venter på skjema fra Oslo, skal få det sendt ut når de kommer.- Ta opp temaet i en bredere sammenheng – fylkeslagskurs?

Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft.- Brev fra UDF-ledelsen til fylkeslaga ble delt ut; viser argumentasjon mot endringene i kompetanseforskriften- Regjeringen, notat som EHH videresendte 14.10.15 viser til 10 år på å gjennomføre videreutdanninga. Ingen lærere mister jobben sin pga de nye kompetansekravene. - Hvordan skal små skoler håndtere dette? Skal de «eldre» lærere før de nytilsatte pga de nye kompetansekravene dersom det blir overtallighet?


- Udf må være med i drøftingen over hvilke kriterier som skal ligge til grunn ved overtallighet. Se eget skriv fra udf Finnmark. Kari tar kontakt med jurist for å oppdatere dette skrivet. - Krampeholde på den gamle ordningen, så lenge vi har 10 år å gå påat- Hvorfor fikk bare grunnskolen tilbakevirkende kraft og ikke videregående også- Vgs har andre krav for undervisningskompetanse ved tilsetting. - Mange har fått dette i klubbene, men de har nok ikke forstått alvoret i kompetansekravet. Vi må derfor bistå klubbene og få frem motstanden. Vi må gjøre noe lokalt, vi kan ikke vente på de sentralt.- God ide å ta tak i lokalt. Se til andre jobber, endrer de jobben din, så får du automatisk krav på å bli oppgradert til det nye. Bare hos lærere at det ikke skjer automatisk. - Full statlig finansiering av kompetansekravet, videreutdanningen.- Hvordan skal vi klare å få det til innen 10 år? - Viktig at vi tar dette ned på klubbnivå, og at det ikke bare er media som løfter dette frem. - Blir et utrolig trøkk på skole-Norge i 10 år fremover, når mange skal ta videreutdanning og ingen vikarer kommer inn.- Vi må også anerkjenne de som har jobbet som matematikklærere i over 10 år, men som ikke har master/etterutdanning. Hvordan kan vi ta vare på denne type yrkeserfaring- Lærere må jobbe på trinn de tidligere ikke har vært på, dette for å oppfylle kompetansekravene- Et viktig tema til kommende AT samling- Bare studiepoeng og vekttall som teller- Hva har udf gjort for å avverge dette? Vise til høringssvaret- Vi må vise at vi ikke finner oss i dette!- Enda en grunn til ikke å stå lengere i jobb!

Tilrådning:1. Tema om vold mot lærere må tas opp i kurssammenheng2. Det jobbes videre med kompetanseforskriften; lokallag sender in eksempler på uønska konsekvenser, fylkesleder videreformidler til forbundsledelsen, samt kontakter andre relevante parter

Alta 16.10. 2015

Kari Lium Tove Didriksen, Kari Lium, Arnt JensenFylkesleder Referent

Saksfremlegg ledermøteUtdanningsforbundet Finnmark Side 38 av 38

Brev - Utdanningsforbundet – Norges største … · Web view Saksutredning: Kontingentsats og...

Documents

Transcript of Brev - Utdanningsforbundet – Norges største … · Web view Saksutredning: Kontingentsats og...