Brev til KD svar på oppdragsbrev 27-09 Mappevurdering

Vår saksbehandler: Trude SlemmenDirekte tlf: 23301223E-post: [email protected]

Vår dato: 19.03.2010

Deres dato:12.03.2010

Vår referanse:2009/27

Deres referanse:

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep0032 Oslo

Oppdragsbrev 27-09 Forslag til utprøving av nye vurderings- og eksamensformer

I oppdragsbrev 27-09 ”Utprøving av nye vurderings og eksamensformer” ber Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet om å prøve ut bruk av mapper som grunnlag for standpunktvurdering og/eller som eksamensform og eventuelt prøve ut andre vurderingsformer som er i tråd med nye former for undervisning og læring. Utdanningsdirektoratet bes om å vurdere hvilke implikasjoner innføring av nye vurderingsformer for sluttvurdering og underveisvurdering kan ha for forskrift til Opplæringsloven og læreplanene for fag som er omfattet av utprøvingen.

Utdanningsdirektoratet gir i dette brevet en vurdering av og tilråding om hvilke vurderingsordninger som bør prøves ut og i hvilke fag. Vurderingene omtaler også praktiske, pedagogiske og juridiske konsekvenser av forslagene til utprøving.

Utdanningsdirektoratet foreslår å prøve ut mappevurdering som grunnlag for en helhetlig sluttvurdering, det vil si med én sluttkarakter i stedet for både eksamenskarakter og standpunktkarakter, slik ordningen er i dag. Dette foreslås i fagene norsk og engelsk på 10. trinn samt engelsk fellesfag på Vg1 SP/Vg2 YF fra høsten 2010.

På yrkesfaglig studieretning, innenfor utdanningsprogrammene Helse og sosial og Design og håndverk foreslås mappevurdering som grunnlag for en helhetlig sluttvurdering å bli prøvd ut i fire fag fra høsten 2010. Utdanningsdirektoratet vil i samråd med de faglige rådene vurdere hvilke fag som vil være best egnet for en utprøving.

Det anbefales også å prøve ut en alternative eksamensordning som ikke er mappevurdering. I Fremmedspråk nivå 1 på 10. trinn og Vg1 foreslås en kombinert skriftlig-muntlig eksamen i stedet for en femtimers skriftlig eksamen som i dag.

Kapittel 1 redegjør for gjeldende regelverk knyttet til sluttvurdering per i dag. Kapittel 2 tar for seg aktuell teori om mappe som vurderingsformer og erfaringer for bruk av alternative vurderingsform. Kapittel 3 redegjør for hvilke alternative vurderingsformer som tilrås prøvd ut. Kapittel 4 inneholder forslag til utprøving og kapittel 5 vurderer de øknomiske sidene ved forslagene i kapittel 4.

1. Gjeldende ordninger for sluttvurdering Elever i grunnskolen og videregående opplæring har rett til vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Retten til vurdering innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og å få opplæringen dokumentert. Underveisvurdering og sluttvurdering har ulike formål, disse er presisert i § 3-2. Det understrekes at grunnlaget for vurdering er de samlede

Postadresse:Postboks 9359 Grønland, 0135 OsloBesøksadresser:Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

Telefon: +47 23 30 12 00Telefaks: +47 23 30 12 99

E-post: [email protected]: www.utdanningsdirektoratet.no

Bankgiro: 7694 05 10879Org.nr.: NO 970 018 131 MVA

Side 2 av 17

kompetansemålene i læreplanene for fag, jf. § 3-3. Dette gjelder både for underveisvurdering og sluttvurdering som standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og karakterer ved fag- og svenneprøve. Ved eksamen vil karakteren bli satt på grunnlag av kompetansen eleven viser i de kompetansemålene i læreplanen for faget som prøves på eksamen. Eksamen skal organiseres slik at eleven får vist kompetansen sin i faget, jf. § 3-25. For lokalt gitt eksamen er det presisert i §§ 3-29 og 3-30 at eksamen skal gi eleven mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig.

Elever som fullfører grunnskoleopplæringen skal ha et vitnemål som dokumenterer opplæringen. På vitnemålet skal elevens sluttvurderinger føres, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-40 første ledd. Sluttvurderinger i grunnskolen er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Eleven skal ha standpunktkarakter i fag slik det er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er i rundskriv Udir-1-2009 fastsatt at elever på 10. årstrinn skal trekkes ut til en sentralt gitt skriftlig eksamen i enten norsk, engelsk eller matematikk samt til en lokalt gitt muntlig eksamen.

I videregående opplæring er kravet for å få vitnemål at eleven eller lærlingen har bestått alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet i utdanningsprogrammet eleven eller lærlingen er tatt inn til, jf. forskriften § 3-42. Dersom eleven/lærlingen ikke får karakteren 2 eller bedre til standpunkt i ett eller flere fag får som hovedregel eleven/lærlingen ikke vitnemål. Det er i læreplanene for fag fastsatt hvilke fag eleven/lærlingen skal opp til eksamen i. Det må her skilles mellom fag som ikke har eksamen for elever, trekkfag og obligatoriske fag som norsk hovedmål (evt. samisk førstespråk). På Vg1-nivå skal ca 20 pst av elevene trekkes ut til én eksamen og på Vg2 skal alle elevene avlegge én eksamen. På Vg3 er hovedregelen at elevene skal avlegge tre sentralt gitt skriftlige eksamener samt en lokalt gitt muntlig, jf. Rundskriv Udir-1-2009.

Eksamen er etter forskriften organisert slik at den enten er sentralt eller lokalt gitt. Ved sentralt gitt eksamen er det Utdanningsdirektoratet som fastsetter hvordan og når eksamen i det enkelte faget skal være og utarbeider eksamensoppgaven, og om det skal være sentral eller lokal sensur, jf. § 3-28 første ledd. Sentralt gitt skriftlig eksamen har et omfang på fem timer og har sentral sensur.

I de tilfeller hvor det er fastsatt at eksamen er lokalt gitt er det skoleeier som har ansvaret for gjennomføringen av eksamen, herunder utformingen av eksamensoppgaver. I grunnskolen er den eneste formen for lokalt gitt eksamen muntlig eksamen på inntil 30 minutter, dette følger av § 3-29. I videregående opplæring kan etter § 3-30 lokalt gitt eksamen være enten:

a- skriftlig eksamen – inntil 5 timerb- muntlig eksamen – inntil 30 minutterc- muntlig-praktisk eksamen – inntil 45 minutter per elev eller privatistd- praktisk eksamen – inntil 5 timer

Læreplanen for faget fastsetter hvilken eksamensform som skal brukes. Skoleeier kan ikke velge å bruke en annen eksamensform eller andre rammer enn de som er fastsatt i forskriften, for eksempel praktisk eksamen istedenfor muntlig eksamen.

Utdanningsdirektoratet kan etter søknad fra kommunen eller fylkeskommunen innvilge forsøk der det blir gitt tillatelse til å gjøre avvik fra opplæringsloven med forskrifter i forbindelse med tidsavgrensende pedagogiske eller organisatoriske forsøk, jf. opplæringsloven § 1-4. Dette innebærer også at Utdanningsdirektoratet kan innvilge forsøk med alternative vurderingsformer som avviker fra kravene som er fastsatt i forskriften kapittel 3 og læreplanene for fag.

Postadresse:Postboks 9359 Grønland, 0135 OsloBesøksadresser:Schweigaardsgate 15B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar




Side 3 av 17

2. Erfaringer med bruk av mapper og alternative vurderingsformer

Mapper som vurderingsform har i noen grad blitt prøvd ut i grunnopplæringen. Før innføringen av Kunnskapsløftet åpnet departementet for en liberal praksis for godkjenning av lokale forsøk etter opplæringslovens § 1-4 (jf. rundskriv F-001-002 og F-016-04). Hensikten var at skolene skulle få anledning til å prøve ut alternativer dersom det var lokal enighet om dem. Utdanningsdirektoratet behandlet og avgjorde søknader om lokale forsøk i videregående opplæring, mens fylkesmennene behandlet søknader som gjaldt grunnskolen. I hovedsak dreide forsøkene seg om tverrfaglighet, underveisvurdering og ulike former for lokalt gitt eksamen. Mappevurdering som eksamen i fag som ut fra læreplanen hadde sentralt gitt eksamen, ble godkjent som lokalt gitt eksamen i disse forsøkene. Det ble ikke gjennomført noen helhetlig evaluering av disse forsøkene, og de var ikke styrt fra sentralt hold med tilhørende evaluering som har gitt dokumentasjon å bygge videre på. Under følger en kort presentasjon av et utvalg forsøk fra R94/L97 som har relevans for dette oppdraget.

Mappevurdering til eksamen i norsk i grunnskolen Forsøket med mapper som alternativ til tradisjonell avgangsprøve i norsk ble gjennomført ved Os skole i Østerdalen våren 2002. Forsøket var forankret i L97 der kravet om å arbeide i prosess med skriving ble gjentatt på alle trinn i fagplanen i norsk.

Hver elev hadde en arbeidsmappe der hun/han samlet alle tekster under arbeid. Alle utkast med vurderinger og tilbakemeldinger fra medelever lå i mappen. Elevene kunne når som helst arbeide videre med en tekst. På slutten av vårsemesteret leverte elevene inn en årsmappe med et utvalg tekster de hadde arbeidet med gjennom året.

Eksamen bestod av to deler, en skriftlig og en muntlig. Den skriftlige delen gikk ut på å velge ut tekster som skulle leveres inn for ekstern vurdering. Det ble altså ikke produsert ny tekst på selve eksamen. I den muntlige delen som ble gjennomført etter at sensorene hadde lest og vurdert tekstene i mappa, skulle elevene begrunne utvalget og vurdere sin egen skriftspråklige kompetanse.

Det ble utarbeidet overordnede rammer for innholdet i utvalgsmappa, blant annet krav til et minste antall tekster, tekster både på bokmål og nynorsk, både skjønnlitterære og sakpregede sjangrer osv. Mappene ble sendt til sensorene for vurdering. Faglærer var sensor for alle 24 mappene, og to eksterne sensorer vurderte 12 mapper hver. En uke etter at mappene var vurdert, gjennomførte skolen den muntlige delen av eksamen.

De samme kriteriene gjaldt for vurdering av tekstene i mappeforsøket som ved tradisjonell avgangsprøve, og sensorveiledningen med blant annet vurderingskriterier i norsk fra 2002 var utgangspunkt for sensorenes vurdering. Sensorene hadde satt en foreløpig karakter på mappa før gjennomføringen av den muntlige delen. Den muntlige delen fungerte som justering av karakteren.

Forsøket sier ikke noe om muntlig eksamen, og en må derfor ta for gitt at den ble gjennomført som en ordinær muntlig eksamen. Den muntlige delen av mappeforsøket gikk på den skriftlige karakteren. Forsøket sier heller ikke noe om grunnlaget for en standpunktkarakter.

Den digitale skoleHovedmålsettingen med prosjektet ”Den digitale skole” var at digitale verktøy skulle bli et naturlig arbeidsverktøy i hele opplæringsløpet, og alle skolene i forsøket skulle i utgangspunktet ha benyttet digital mappevurdering i undervisningen. Den digitale skole prøvde ut tre modeller hvor mappevurdering i en eller annen form inngikk:





Side 4 av 17

- Mappevurdering som grunnlag for termin- og standpunktkarakterer. Ordinær eksamensoppgave og eksamensgjennomføring.

- Mappevurdering og digital læringsbok. Eksamen med læringsbok som hjelpemiddel. - Mappevurdering som grunnlag for standpunktvurdering en utvalgsmappe som utgangspunkt

for eksamensgjennomføringen. Skolen valgte selv eksamensform. En av eksamensformene var muntlig eksamen i kombinasjon med en ekstern sensur av arbeider fra utvalgsmappen.

Den digitale læringsboka var elevens samling av læringsressurser for et fag. Gjennom skoleåret samlet eleven inn de læringsressurser eleven selv mente var relevant for faget, og strukturerte dette fagstoffet i sin læringsbok. I forsøket hadde elevene tilgang til læringsboka under eksamen. Hensikten var å knytte opplæring og eksamen tettere sammen. I forsøket ble det undersøkt om struktur og innhold i læringsboka påvirket elevenes læringsutbytte og karakter, men forsøket gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner på dette området.

Prosjektet Vandreboka - fagopplæringen Prosjektet Vandreboka (mappevurdering som “lim” i det 4-årige yrkesløp) var et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom fire fylkeskommuner; Troms, Oppland, Hedmark og Østfold, som satte sterkere fokus på overgangen og sammenhengen mellom skole og arbeidsliv. Prosjektet var en videreføring av erfaringene fra prosjektet Alternative vurderings- og prøveformer i fagopplæringen, og gjennomførte en mer helhetlig pedagogikk på det 4-årige yrkesløpet.

Konkret gikk prosjektet ut på at elever og lærlinger gjennom de fire årene i opplæringen, fra grunnkurs og helt fram til fagprøven, skulle planlegge, gjennomføre og vurdere egne arbeidsoppgaver. Ved at arbeidsformen ble lik i hele opplæringsløpet, var det et mål at eleven/lærlingen skulle oppleve en større sammenheng mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift. Oppgavene ble vurdert av lærer og instruktør og samlet i Vandreboka, slik at denne ble en viktig dokumentasjonsmappe gjennom opplæringen.

Gjennom prosjektet ønsket man både å hindre frafall underveis og å gjøre lærlingene mer operative på et tidligere tidspunkt. Underveisvurderingen ble tillagt større vekt. Oppgaver i Vandreboka var tellende ved selve fagprøven. Samarbeidet mellom skoleledelse, lærere og bedriftene utgjorde en viktig del av prosjektarbeidet.1

Forskerne ved SINTEF IFIM konkluderte i sin sluttevaluering med at prosjektet har gitt mer systematiske læreprosesser for lærlingene og en generell kompetanseheving innenfor fagopplæringssystemet. Evalueringsrapportene var stort sett samstemmige i at bruk av mapper ved vurderingen underveis og ved eksamen var positivt for læringsmiljøet, og at avvikene mellom vurderingen underveis- og sluttvurderingen ble mindre. Det ble framhevet at eksamen i stor grad ble en forlengelse av opplæringen da den innebar læring. Det viste seg også at denne eksamensformen gav mindre stryk og førte til en heving av karaktersnittet. Tilbakemeldingen fra elevene var i stor grad sammenfallende med tilbakemeldingene fra faglærerne.

Andre forsøk med mapper i videregående skole – norskMalakoff videregående skole gjennomførte forsøk med mappevurdering med ekstern sensur for én klasse i 2005 og 2008. Elevene valgte et utvalg tekster til en standpunktmappe og et annet utvalg til en eksamensmappe, og eksamensmappene ble levert inn til ekstern sensur. Faglærer hadde gitt tilbakemelding på tekstene underveis, men ikke vurdert dem med karakter. Evalueringene etter forsøket viste at elevene opplevde å ha stort utbytte av opplæringen. Men forsøket hadde få eller ingen føringer for hva eksamensmappene skulle inneholde bortsett fra målform, og verken faglæreren eller sensorene hadde utformet vurderingskriterier på forhånd. Derfor mente sensorene at forsøket var vanskelig å vurdere.

1 Les mer om prosjektet Vandreboka på http://www.skolenettet.no/fagopplaring.





http://www.skolenettet.no/fagopplaring

Side 5 av 17

Bodø videregående skole gjennomførte et prosjekt i 2005-2006 med mappevurdering i norsk uten termin- og standpunktkarakterer på grunnkurs. Elevene fikk vurdering uten karakter. Forsøket viste at fritak for karakterer gjorde det lettere å gi læringsfremmende tilbakemeldinger og stimulere til videre arbeid med egne tekster. Forsøket ble evaluert av Høgskolen i Bodø.2

3. Ulike modeller for mappevurdering Mapper er en vurderingsform som er aktuell både i forbindelse med underveisvurdering og sluttvurdering. En mappe kan forklares som en systematisk samling av arbeider og andre former for dokumenter som til sammen gir et bilde av en elevs utvikling og læring innenfor et visst område (Jf Taasen m fl. 20043).

I skolen brukes mappe om en samling elevarbeider. Det et vanlig å operere med to slags mapper: arbeidsmapper og utvalgsmappe (også kalt presentasjonsmappe). Arbeidene som legges i utvalgsmappen skal danne grunnlag for vurdering. Elevene bruker arbeidsmappene til å videreutvikle sin kompetanse på bakgrunn av kommentarer fra lærer og medelever og refleksjon ved hjelp av blant annet egenvurdering. De versjonene som elevene ønsker skal legges til grunn for karakteren, evt sluttvurderingen, legges i utvalgsmappen. Utvalgsmappen skal vise bredden i elevens kompetanse ut fra gitte kriterier.4 Arbeidene som legges i utvalgsmappen gir grunnlag for vurdering.

Arbeidene i arbeidsmappen er en del av opplæringen der elevene får mulighet til å forbedre seg underveis. Innholdet i arbeidsmappen kan sees i relasjon til underveisvurderingen som gis frem mot sluttvurderingen. Arbeidsmappen skal gi elevene et frirom der det er greit å eksperimentere og å blottlegge svakheter uten å være redd for dårlig karakter. Det skal være lov til å prøve og feile før den endelige sluttvurderingens gis.

Formålet med utprøvingen av alternative vurderings- og eksamensformer er å finne andre måter å vurdere elevens kompetanse som må gi en bedre og mer rettferdig prøving av elevens kompetanse enn gjeldende ordninger. Utdanningsdirektoratet vil i vurderingen av hvilke alternative vurderings- og eksamensformer som foreslås prøvd ut, se nærmere på ulike bruksområder for mappevurdering, og vurdere dette i forhold til erfaringer med bruk av disse og forholdet til regelverket.

Hensyn som må trekkes inn i vurderingen er elevens rettssikkerhet, at vurderingsformen må være egnet til at eleven får vist sin kompetanse i faget og at vurderingsformen er i samsvar med sentrale juridiske og vurderingsfaglige prinsipper. Følgende hensyn er sentrale i vurderingen: - elevens rettssikkerhet skal være ivaretatt - eleven skal få et fullverdig vitnemål - hensikten med denne utprøvingen er ikke å kontrollere lærerens vurderingspraksis, men å

prøve ut ulike måter å vurdere elevens kompetanse på - en bred prøving av kompetanse ved avslutningen av opplæringen av faget - samme arbeid skal ikke vurderes to ganger - grunnlaget for vurdering må avklares. En og samme mappe kan ikke vurderes på to ulike

vurderingsgrunnlag o standpunktkarakterer fastsettes på grunnlag av kompetansen eleven har visst i forhold

til de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget

2 Toril Fiva: Resultater av ekstern evaluering for prosjekt Avvik fra ordninga med to terminkarakterer i norsk, Høgskolen i Bodø 2006 (Udir sak 2005/2138)3 Taasen m fl. (2004). Mappevurdering av og for læring. Med eksempler fra helse - og sosialfag.4 Dysthe, O (2007). Mappevurdering som opplæringsform i Tveit (2007). Elevvurdering i skolen. Grunnlag for kulturendring.





Side 6 av 17

o eksamenskarakterer fastsettes på grunnlaget av kompetansen eleven viser på eksamen

Innretningen på den alternative vurderings- eller eksamensformen avhenger blant annet av hvilke vurderingssituasjoner vurderingsformen brukes i. Den alternative vurderings- eller eksamensformen må være på en slik måte at den ivaretar hensikten med den aktuelle vurderingen. Dette innebærer for eksempel at det er forskjell på bruk av mappevurdering i forbindelse med underveisvurdering og sluttvurdering.

I vurderingen av ulike alternative vurderingsformer skilles det nedenfor mellom bruk av: mappe som underveisvurdering mappe som grunnlag for standpunktkarakter mappe som eksamen mappe som helhetlig sluttvurdering, det vil si én sluttkarakter

3.1 Mappe som underveisvurderingI flere av forsøkene med mappevurdering som er omtalt under punkt 2 ble mappevurdering brukt i underveisvurderingen. Når mapper brukes i underveisvurderingen er det snakk om bruk av arbeidsmapper. Eleven har da en mappe som hun/han legger arbeider i. Hvilke arbeider som legges i arbeidsmappen er det i noen tilfeller læreren som avgjør og i andre tilfeller eleven. Hensikten med å bruke arbeidsmapper i underveisvurderingen er at dette skal fremme elevens læring. Ved bruk av arbeidsmappe kan eleven få relevante faglige tilbakemeldinger fra lærer og medelever underveis. Disse tilbakemeldingene kan hjelpe eleven til å se hva som kan gjøres enten for å forbedre det konkrete arbeidet i mappen eller for å øke sin kompetanse i faget mer generelt. Det finnes forskning som understøtter at mappevurdering kan være hensiktsmessig for elevenes læring og utvikling samtidig som at det kan gi lærere oversikt over elevenes progresjon (Dysthe 2007, Taasen m fl. 2004). En arbeidsmåte som ofte kombineres med bruk av mapper er prosesskriving.

Et viktig element i bruk av arbeidsmapper er elevmedvirkning. Ved hjelp av egenvurdering og dialog om egen utvikling kan elevene få et bedre bilde av hvor de er og hvor de skal i sin læringsprosess (jf. Black mfl. 20065). Egenvurdering er sentralt i mappevurdering og kan styrke elevenes oppfatning av egen læring og faglige utvikling. Mappe kan videre synliggjøre at det viktigste er å sammenligne elevenes egen arbeider for å synliggjøre utvikling, ikke sammenligne ulike elevers arbeider. For læreren kan bruken av mapper gi grunnlag for tilpasset opplæring og kan være utgangspunkt for konkret veiledning til elevene (Dysthe 2007).

Undersøkelser har vist at tilbakemeldinger som gir elevene informasjon om hvor de er i sin læringsprosess har større effekt for læring enn karakter. Når elever får en karakter sammen med en kommentar, fører det ofte til at de regner arbeidet som avsluttet selv om det er meningen at de skal bruke tilbakemeldingene til å arbeide videre (jf. Black m fl 2006).

Bruk av arbeidsmapper i underveisvurderingen er i samsvar med forskrift til opplæringsloven. I forskriften § 3-2 første ledd er det fastsatt at hensikten med underveisvurdering er å fremme læring og gi eleven informasjon om hennes/hans kompetanse i faget. Hensikten med underveisvurderingen er nærmere presisert som å være et redskap i elevens læreprosess, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at hun/han øker kompetansen sin i faget, jf. § 3-2. I underveisvurderingen skal eleven både få tilbakemeldinger om egen faglig kompetanse og om hvordan hun/han kan forbedre sin kompetanse i faget, jf. § 3-11. Det er også mulig å bruke mappevurdering ved halvårsvurdering. Eleven kan i forbindelse med halvårsvurderingen for eksempel legge noen av arbeidene fra arbeidsmappen inn i en utvalgsmappe som læreren fastsetter standpunktkarakteren på grunnlag av, jf. § 3-3.

5 Black, P. m fl. (2006). Assessment for learning: putting it into practice.





Side 7 av 17

Måten underveisvurdering og halvårsvurdering er regulert i forskriften innebærer at det ikke er behov for dispensasjoner fra opplæringsloven med forskrifter for å bruke arbeidsmapper i underveisvurderingen. Dette er tvert i mot en metode som kan være godt egnet til å ivareta forskriftens krav til underveisvurdering. Læreren har metodefrihet innenfor rammene forskriften trekker opp, noe som betyr at skolen/læreren kan velge å bruke arbeidsmapper i underveisvurderingen.

Utdanningsdirektoratet vil derfor ikke foreslå utprøving av mappevurdering i underveisvurdering. Det vil imidlertid være en forutsetning at skolene som deltar i utprøving av mappevurdering som helhetlig sluttvurdering benytter seg av mapper også som en del av underveisvurderingen, slik at underveis- og sluttvurderingen kan sees i sammenheng.

Heller enn å prøve ut mappevurdering som underveisvurdering i denne utprøvingen, vil det kunne være aktuelt å se nærmere på mappevurdering som metode i underveisvurderingen i forbindelse med den fireårige satsingen på Vurdering for læring, jf Tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet for 2010, punkt 1.3.3. Individuell vurdering.

3.2 Mappe som grunnlag for standpunktvurderingMappevurdering kan også brukes i forbindelse med fastsettelse av standpunktkarakterer. Mappevurdering som grunnlag for standpunktkarakter praktiseres allerede i dag ved en god del skoler, på samme måte som mappe som underveisvurdering. Når mappevurdering skal brukes som grunnlag til å sette standpunktkarakter legger eleven frem en utvalgsmappe/ standpunktmappe ved avslutningen av opplæringen i faget. Læreren har fastsatt hvilke typer arbeider som skal legges inn i mappen slik at grunnlaget for å vurdere elevens kompetanse blir bredt nok. Utvalgsmappen kan lages for eksempel ved at eleven velger ut noen av arbeidene i arbeidsmappen og legger disse i utvalgsmappen/standpunktmappen. Bruk av standpunktmapper bør ses i sammenheng med bruk av arbeidsmapper i underveisvurderingen.

Bruk av mapper ved fastsettelse av standpunktkarakter er i samsvar med forskriften § 3-18. Ved bruk av mapper til standpunkt er det ikke et behov for å innvilge forsøk etter opplæringsloven § 1-4. Læreren/skolen kan ta i bruk mappevurdering i forbindelse med standpunktvurdering innenfor dagens regelverk. Dette er en del av metodefriheten til den enkelte lærer. Det forutsettes her at tidspunktene for fastsettelse av standpunktkarakterer og antall standpunktkarakterer i faget i følge læreplanen for fag, ikke endres. Dersom det er ønskelig å prøve ut flere eller færre standpunktkarakterer i et fag enn det som er fastsatt i læreplanen for faget, vil dette kreve et forsøk etter opplæringsloven § 1-4 hvor det innvilges avvik fra opplæringsloven §§ 2-3 og/eller 3-4 herunder blant annet avvik fra forskriften §§ 1-1 og/eller 1-3, læreplanen for faget og forskriften § 3-42.

Utfordringen er i større grad knyttet til om den pedagogiske praksisen er i samsvar med kravene som oppstilles i forskriften kapittel 3 og læreplanen for fag. Her pekes det på noen sentrale punkter som må være oppfylte for bruk av standpunktmapper skal være i samsvar med krav i forskriften kapittel 3. Læreren skal på trinn med karakter ved avslutningen av opplæringen i et fag fastsette standpunktkarakterer i samsvar med det som er fastsatt i læreplanen for faget, jf. § 3-18. Dette gjelder også dersom det brukes en utvalgsmappe/standpunktmappe. Ved fastsettelsen av en standpunktkarakter er grunnlaget for vurdering elevens kompetanse i forhold til de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget, jf. § 3-18 og 3-3. Dette betyr at når faglærer fastsetter en standpunktkarakter kan dette ikke gjøres på grunnlag av noen utvalgte kompetansemål i læreplanen for faget. Standpunktmappen må være sammensatt så bredt at det er mulig for faglærer å vurdere elevens kompetanse i forhold til de samlede kompetansemålene. Dette stiller krav til innholdet i mappen og at det er tilstrekkelig antall arbeider i standpunktmappen til at faglærer har vurderingsgrunnlag. Dersom mappen ikke er sammensatt slik at det er mulig å vurdere elevens kompetanse i forhold til de samlede kompetansemålene i





Side 8 av 17

læreplanen for faget, skal eleven varsles om dette etter § 3-7 og det skal eventuelt fattes et enkeltvedtak om at faglærer ikke har vurderingsgrunnlag, jf. § 3-18 sjette ledd.

Utdanningsdirektoratet vil understreke at en standpunktmappe ikke skal fastsettes på samme grunnlag som en eksamen. Ved eksamen skal karakteren gi uttrykk for kompetansen til eleven slik denne kommer frem på eksamen, jf. § 3-25 tredje ledd. Dette betyr at det ved eksamen er elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene som prøves på selve eksamen som skal vurderes. Dette kan være et utvalg av kompetansemålene i læreplanen for faget. I forbindelse med bruk av standpunktmapper er det viktig at faglærer fastsetter standpunktkarakteren på korrekt grunnlag. Rektor har ansvaret for at standpunktkarakteren er fastsatt på riktig grunnlag, jf. § 3-18 femte ledd. Dette ansvaret kan ivaretas også ved bruk av standpunktmapper. Standpunktkarakteren kan ikke overprøves av en ekstern sensor. Dersom eleven mener at standpunktkarakteren ikke er fastsatt i samsvar med gjeldende bestemmelser om karakterfastsetting kan eleven klage, jf. § 5-12.

To andre prinsipp av betydning ved fastsettelsen av en standpunktkarakter er at karakteren skal baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetanse eleven har i faget og at eleven skal ha mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er satt, jf. § 3-18 annet ledd. Disse prinsippene antas ikke å være problematiske i forhold til bruk av standpunktmapper. Tvert imot kan mappevurdering være egnet til at eleven gjennom å jobbe med arbeidene i en arbeidsmappe i underveisvurderingen, for så å legge noen av disse i standpunktmappen, får en mulighet til å vise økt kompetanse. Dette kan blant annet være et redskap for å sikre at karakteren som fastsettes viser elevens kompetanse ved avslutningen av faget og ikke tidlig på høstsemesteret.

Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å prøve ut mappevurdering som grunnlag for standpunktvurdering, da dette allerede gjøres i utstrakt grad i skolen og da dette ikke krever unntak fra regelverket. Som for mapper som underveisvurdering, jf forrige punkt, vil det kunne være aktuelt å se nærmere på mappevurdering som grunnlag for standpunktkarakter i forbindelse med den fireårige satsingen på Vurdering for læring, jf Tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet for 2010, punkt 1.3.3. Individuell vurdering. Vi vil også kunne få et bedre kunnskapsgrunnlag på dette området gjennom den kartleggingen NIFUSTEP gjennomfører våren 2010, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, om grunnlaget for læreres setting av standpunktkarakterer.

3.3 Mappe som eksamensformEn tredje form for bruk av mapper vil være i forbindelse med eksamen. Bruk av mappevurdering ved eksamen kjennetegnes av at eleven lager en eksamensmappe som sensorene vurderer. Elevens mappe er produsert i løpet av en avgrenset tidsperiode, og arbeidene som ligger i mappen skal ikke ha blitt vurdert i forbindelse med fastsettelse av standpunktkarakterer i faget. Innholdet i eksamensmappen kan variere i forhold til antall arbeider, typer arbeider etc. Eksamen kan enten være grunnlag for skriftlig sensur og erstatte en skriftlig eksamen eller kan brukes i sammenheng med andre eksamensformer, for eksempel muntlig eksamen. Det kan for eksempel tenkes følgende måter å bruke mappevurdering som eksamensordning:

- Eksamensmappe til sentralt gitt skriftlig eksamen. - Eksamensmappe til lokalt gitt skriftlig eksamen- Eksamensmappe som en del av eksamen.

o En del av eksamen er en mappe som inneholder ulike tekster eller andre typer arbeider og en annen del av eksamen er en muntlig prøving som tar utgangspunkt i mappen

o Samme som over, men mappen kombineres med muntlig-praktisk eksamen eller praktisk eksamen.





Side 9 av 17

Bruk av mappevurdering til eksamen er noe annerledes enn bruk av mapper ved fastsettelsen av standpunktkarakterer. Bruk av mappevurdering som eksamensordning vil kreve innvilging av forsøk etter opplæringsloven § 1-4. Det må gis avvik i forhold til opplæringsloven § 2-3 eller 3-4 herunder blant annet forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 eller 1-3, læreplanen for faget, forskriften § 3-25, muligens §§ 3-28, 3-29/3-30 samt § 3-42.

Rammene for eksamen er fastsatt i forskrift til opplæringsloven §§ 3-25 til 3-37. I §§ 3-28 til 3-30 er det fastsatt hvilke eksamensordninger som finnes i grunnopplæringen og rammene for disse. Skoleeier kan ikke ved lokalt gitt eksamen bestemme en lengre tidsramme for eksamen enn de som fremgår av henholdsvis § 3-29 for grunnskolen og § 3-30 for grunnskolen. Hvilke av disse eksamensformene som skal brukes i ulike fag og om eksamen er sentralt gitt eller lokalt gitt er fastsatt i læreplanene for fag. Eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. § 3-25. Bruk av mappevurdering er neppe innenfor disse rammene. Dette gjelder både ved skriftlige og muntlige eksamener. Dette betyr at bruk av mappevurdering vil kreve at det innvilges forsøk etter opplæringsloven § 1-4, jf. over. Dette kan innvilges dersom øvrige krav som behandles nedenfor er ivaretatt.

Dersom mappevurdering tas i bruk som eksamensform vil innholdet i mappen være det som vurderes etter § 3-25 tredje ledd. Innholdet i mappen må være organisert slik at det gir eleven en mulighet til å vise kompetansen sin i faget. Det må derfor avgjøres hvilke krav som skal stilles til innholdet i mappen og hvem som fastsetter disse kravene. Dersom mappen brukes ved sentralt gitt eksamen er det naturlig at Utdanningsdirektoratet, jf. § 3-28, fastsetter krav til innholdet i eksamensmappen. Ved lokalt gitt eksamen vil løsningen dersom ”normalordningen” for lokalt gitte eksamener velges, være at det er skoleeier som avgjør dette, jf. §§ 3-29 og 3-30. Det må vurderes her som i forbindelse med standpunktmapper om Utdanningsdirektoratet skal fastsette innholdet i mappen, dette vil være et avvik fra §§ 3-29 første ledd eller 3-30 første ledd. Eventuelle krav til innholdet i mappen må være slik at den gir eleven mulighet til å vise kompetanse i stor del av faget som mulig, jf. § 3-29 siste ledd og 3-30 siste ledd.

I forbindelse med eksamen er grunnlaget for vurderingen kompetansen eleven viser på eksamen, jf. § 3-25. Dette vil også gjelde for eksamensmapper. Et viktig prinsipp for sammensetningen av mappen er at eksamensmappen ikke skal inneholde arbeider som er vurdert i forbindelse med fastsettelsen av standpunktkarakter. Arbeidene som inngår i eksamensmappen skal være nye. Dette vil i praksis innebære at eleven må jobbe med en eksamensmappe parallelt med arbeidet som er rettet inn mot standpunktkarakterer. Dette vil i praksis innebære at eleven må lage både en eksamensmappe og en standpunktmappe, noe som kan være svært tid- og ressurskrevende for både eleven og læreren.

Utdanningsdirektoratets vurdering er at en slik modell ikke bør prøves ut fordi det vil øke arbeidsbelastningen for mye for både elever og lærere. Mappe som eksamensform vil heller ikke automatisk bidra til å styrke sammenhengen mellom underveisvurdering og sluttvurdering fordi det vil være standpunktkarakteren som vil være knyttet til underveisvurderingen.

3.4 Mappe som helhetlig sluttvurderingEn fjerde form for bruk av mappevurdering er mapper som sluttvurdering, hvor enten eksamenskarakteren eller standpunktkarakteren faller bort. Eleven får her en samlet sluttkarakter, hvor både faglærer og en ekstern sensor har vurdert elevens mappe. Dette blir en form for helhetlig sluttvurdering. Underveisvurderingen og sluttvurderingen ses i sammenheng og arbeidet i løpet av året blir viktig for sammensetningen av mappen. Hvordan mappen settes sammen kan variere. Fordelen ved at eleven ikke har en standpunktmappe og en eksamensmappe er at eleven og læreren ikke må jobbe med to mapper parallelt. Dette er arbeidsbesparende og det er ikke fare for at et arbeid sluttvurderes både i forhold til standpunktkarakteren og eksamensmappen. Det vil også kunne være mulig for eleven å legge arbeider hun/han har jobbet med i løpet av året i mappen.





Side 10 av 17

Det kan i hovedsak tenkes to modeller for helhetlig sluttvurdering, disse redegjøres for under. Modell 1 tar utgangspunkt i at eleven lager en standpunktmappe som først vurderes av faglærer og så sensureres av ekstern sensor. Modell to tar utgangspunkt i at eleven lager en eksamensmappe som sensureres av faglærer og ekstern sensor. Det er stor forskjell på disse modellene i forhold til hva som er grunnlaget for vurdering.

Modell I – sluttvurdering med ekstern sensur av standpunktkarakter Internasjonalt finnes det flere erfaringer med mappe som grunnlag for sluttvurdering enn i Norge. Delstaten Queensland i Australia er et eksempel på et vurderingssystem der mappe brukes som grunnlag for sentralt gitt eksamen. Et mappevurderingssystem som er inspirert av arbeidet på vurderingsfeltet i Queensland presenteres i ”Elevvurdering i skolen - grunnlag for kulturendring” (Tveit 20076). Systemet tar utgangspunkt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og baserer seg på systematisk dokumentasjon av læringsresultater. Her skisseres det et system der et utvalg av de elevarbeidene som inngår i lærernes standpunktvurdering, også trekkes ut til ekstern vurdering som en kvalitetssikring. Lærerne vurderer først elevenes utvalgsmapper. Seks elevers utvalgsmapper som representerer bredden av karakternivåer trekkes så ut til ekstern sensur. To sensorer vurderer lærers vurderinger uavhengig av hverandre og sammenligner etterpå sine vurderinger for å bli enige om karakternivå. Dersom de kommer til at læreren har lagt seg på feil standard informerer de læreren, som så korrigerer karakterene for de resterende utvalgsmappene på bakgrunn den økte forståelsen av karakterstandardene etter å ha studert sensorenes bruk av kriterieskjemaer. Dersom lærer ikke er enig i sensors karaktervurderinger, drøfter en av sensorene karaktervurderingene med læreren, eventuelt sammen med rektor. Ved fortsatt uenighet fastsetter rektor endelig karakter, eventuelt etter instruks fra sensor. Siden mappen også skal inneholde to produkter som elevene produserer ved hjelp av en heldagsprøve, vil dagens eksamenskarakter falle bort, og standpunktkarakteren vil bli elevenes sluttvurdering (Tveit 2007).

Dette er en modell som fastholder standpunktkarakterer og inneholder en eksternsensur av standpunktmappen i tillegg til faglærers vurdering. En utfordring her er hva som skal være grunnlaget for fastsettelsen av sluttkarakteren. Skal grunnlaget for vurdering være elevens samlede kompetanse i forhold til læreplanen for faget (bredt vurderingsgrunnlag) eller skal det være kompetansen eleven viser i mappen (er i praksis et utvalg av kompetansemålene i læreplanen for faget). Faglærer og ekstern sensor må vurdere mappen på det samme grunnlaget ellers vil det ikke være mulig å sammenlikne karakteren som faglærer og eksterne sensorer setter.

Modell II – sluttvurdering med intern og ekstern sensur av skriftlig utvalgsmappe og bred muntlig prøving Denne modellen inneholder også en helhetlig vurdering, men her er det standpunktkarakteren som bortfaller og erstattes av en helhetlig sluttvurdering. Eleven skal lage en utvalgsmappe og mappen skal vurderes av intern sensor (faglærer) og ekstern sensor. Grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse er elevenes kompetanse slik den kommer frem i mappen. Dette innebærer at elevens kompetanse vises i mappen og det er mappen som er grunnlaget for sluttvurderingen som gjøres. Dette vil i praksis være et smalere vurderingsgrunnlag enn dagens standpunktkarakterer. Den skriftlige mappen kan kombineres med en muntlig prøving av elevens kompetanse hvor hele læreplanen i faget kan være gjenstand for eksamen. Dette slik at sluttkarakteren skal settes på et bredest mulig grunnlag. Elevens sluttkarakter er sammensatt av kompetansen som vises i den skriftlige mappen og kompetansen som elevens viser på eksamen.

6 Tveit, S. (2007). Analyse av retningslinjer og praksis for elevvurdering. I Tveit, S. (red.).Elevvurdering i skolen. Grunnlag for kulturendring.





Side 11 av 17

Mappe som helhetlig sluttvurdering setter sluttvurderingen i sammenheng med underveisvurderingen og opplæringen innrettes mot utvalgsmappen. Elevene jobber i opplæringsåret med kompetansemålene i læreplanen for faget. I starten av opplæringsåret må det presiseres hvordan forholdet mellom opplæringen og utvalgsmappen skal være. Eleven skal legge et begrenset antall arbeider i mappen. Arbeidene vil være hentet fra de ulike hovedområdene i faget og eleven kan forvente at det vil bli krav om et arbeid fra hvert hovedområde. Hva slags kompetanseområder som skal være vurderingsgrunnlag for utvalgsmappen vil skolene få informasjon om mot slutten av opplæringsåret (se del 4 for beskrivelse av dette).

Juridisk vurdering av modell I og II

Bruk av mappevurdering som sluttvurdering er den mest ytterliggående modellen og vil uavhengig av om alternativ I eller II velges kreve avvik fra opplæringsloven med forskrifter.

Nedenfor vurderes først modell I og deretter modell II.

Modell I – sluttvurdering med ekstern sensur av standpunktkarakterModell I inneholder som nevnt en ekstern sensur av elevens standpunktmappe. Hovedproblemet med denne modellen er knyttet til grunnlaget for vurdering. Når faglærer skal sette en standpunktkarakter er grunnlaget for vurdering, jf. §§ 3-3 og3-18, de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. Dette betyr at faglærer vurderer elevens kompetanse i forhold til et bredt vurderingsgrunnlag og også skal se på elevens utvikling i faget. For å ha grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i forhold til de samlede kompetansemålene vil det være nødvendig med tilstrekkelig antall arbeider til dette. Elev og faglærer vil gjennom året kunne arbeide med det som skal i mappen og for faglærer vil det kunne legges forholdsvis mange arbeider i mappen. Utfordringen med denne modellen er knyttet til hva som skal være grunnlaget for vurdering når ekstern sensor skal vurdere mappen. For at modellen skal være gjennomførbar må mappen ha et begrenset antall arbeider ellers vil det bli svært dyrt og arbeidskrevende å sensurere en slik mappe. Det betyr også at innholdet i mappen som faglærer har satt standpunktkarakteren på grunnlag av og innholdet i mappen som ekstern sensor vurderer, ikke vil være det samme. Siden mappene ikke har det samme innholdet vil det prinsipielt sett være umulig å sammenligne karakterene. De har ikke vurdert de samme arbeidene og det kan være arbeider som ikke ligger i mappen ekstern sensor har sett, og som har medvirket til at faglærer har satt sin karakter. Dersom karakteren til ekstern sensor og faglærer skal kunne vurderes mot hverandre og elevens rettsikkerhet skal være ivaretatt, må innholdet i mappen være det samme. Det er ikke mulig i standpunktmodellen.

Standpunktmodellen er også problematisk fordi ekstern sensor i sin vurdering ikke bare vil ha et annet innhold i mappen, men fordi ekstern sensor ikke kan vurdere mappen på samme grunnlag. Det at mappen må være begrenset i forhold til antall arbeider som inngår betyr at det ikke vil være mulig å sette sammen en utvalgsmappe som ekstern sensor kan vurdere i forhold til de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget, jf. §§ 3-3 og 3-18. Ekstern sensor må sette karakteren på grunnlag av kompetansen slik den fremkommer i mappen (tilsvarende grunnlag som eksamenskarakter fastsettes nå, jf. § 3-25). Dette er problematisk siden faglærers karakter er basert på kompetansen eleven viser i forhold til et bredt grunnlag; de samlede kompetansemålene, mens ekstern sensor i realiteten vurderer elevens kompetanse på et smalere grunnlag; kompetansemålene som er prøvd i mappen. Karakterer som er fastsatt på ulike vurderingsgrunnlag er ikke sammenliknbare og kan ikke være grunnlag for at ekstern sensor skal kunne kvalitetssikre faglærers vurdering. Vurderingsgrunnlaget må være det samme for alle vurderere.

Problemet med ulikt innhold og vurderingsgrunnlag kan ikke løses ved at eleven på sitt vitnemål får en karakter fra faglærer og en annen fra ekstern sensor. Den siste løsningen vil stride mot





Side 12 av 17

prinsippet om at et arbeid kun skal sluttvurderes en gang. Dersom et utvalg arbeider skal trekkes ut av standpunktmappen til eleven for så å vurderes av ekstern sensor vil arbeidene i utvalgsmappen bli vurdert to ganger.

Modellen er også problematisk i det at den har en grunnleggende mistro til faglærer. En av hensiktene med modellen er å kvalitetssikre faglærers vurdering og gi faglærer tilbakemelding i forhold til om hans/hennes karakter er ”korrekt”. Utdanningsdirektoratet vil understreke at faglærers standpunktkarakter kan kvalitetssikres på andre måter enn slik det skisseres her. Videre vil ikke en utvalgsmappe være et tilstrekkelig grunnlag for denne kontrollen, jf. over, siden verken innhold eller vurderingsgrunnlag vil være likt. Dette vil ikke gi en pålitelig kontroll.

Direktoratet foreslår ikke å prøve ut modell I. Modellen har en rekke svakheter som ikke kan løses ved å innvilge forsøk etter opplæringsloven § 1-4. Her er det store juridiske og vurderingsfaglige innvendinger.

Modell II - Sluttvurdering med intern og ekstern sensur av skriftlig utvalgsmappe og bred muntlig prøving Modell II avviker fra modell I ved at vurderingsgrunnlaget her er det samme for alle som skal vurdere utvalgsmappen og at faglærer og ekstern sensor vurderer samme mappen innholdsmessig. Dette er en modell som tar utgangspunkt i en form for eksamensmappe, ikke i en standpunktmappe. Mappen vil her bestå av et utvalg av arbeider som dekker de ulike hovedområdene i læreplanen for faget. Innholdet i mappen og oppgavene bør gis sentralt. Mappen skal i denne modellen vurderes på grunnlag av kompetansen slik den fremkommer i mappen, jf. 3-25. Det betyr at det er kompetansemålene som inngår i oppgavene slik de er gitt av den som har fastsatt innholdet i mappen som skal vurderes. Dette vil som oftest være et utvalg av kompetansemålene i læreplanen for faget. Dette innebærer at problemet i modell I med ulike vurderingsgrunnlag og ulike innhold her er løst.

For å sikre at vurderingen av elevens kompetanse blir bredest mulig, og at også elever med gode muntlige ferdigheter kan få vist sin kompetanse slik, bør den skriftlige mappen suppleres med en muntlig del. Den muntlige delen kan enten være en eksamen som for eksempel teller 50 pst av sluttkarakteren, en korrigering av mappekarakteren eller inngå som et av arbeidene i utvalgsmappen sammen med de skriftlige arbeidene. Dette må avklares på forhånd for de ulike fagene, og det vil være mulig å innvilge avvik fra opplæringsloven med forskrifter som muliggjør dette, jf. Opplæringsloven § 1-4. Den muntlige prøvingen vil også gi en mulighet til en bredere prøving av elevens kompetanse. Her bør sensor kunne prøve elevens kompetanse i alle deler av læreplanen for faget, ikke bare arbeidene i mappen. Dette vil være i samsvar med prinsippet i §§ 3-29 og 3-30 siste ledd. Sensorene for den muntlige prøvingen skal være de samme som før utvalgsmappen, altså faglærer og ekstern sensor. For å sikre at elevenes opplæring ikke blir begrenset til bare noen av kompetansemålene i læreplanen for faget, og at opplæringen blir en form for ”teach to the test”, er det viktig med sentral styring. Utdanningsdirektoratet må fastsette kravene til innhold i mappen og oppgavene. Dette blir følgelig en form for sentralt gitt eksamen, jf. § 3-28. Fag som bør prøves ut bør være fag som i henhold til læreplanen for faget har sentralt gitt eksamen. For å muliggjøre modellen må mappen sensureres lokalt. Dette vil være et avvik i forhold til hvordan sentralt gitt eksamen gjennomføres for grunnskolen og for de fleste fag i videregående opplæring. Den muntlige prøvingen må være både lokalt gitt og lokalt sensurert.

For at eleven og faglærer ikke skal måtte jobbe parallelt med en standpunktmappe og en eksamensmappe innebærer modellen at faglærer ikke skal fastsette standpunktkarakter i faget. Det må derfor innvilges avvik fra dette. Eleven skal ha halvårsvurdering, jf. § 3-13.

For å sikre at det blir en sammenheng mellom opplæringen som gis, underveisvurderingen og sluttkarakteren, er det viktig at Utdanningsdirektoratet ved oppstarten av opplæringsåret





Side 13 av 17

tydeliggjør rammene for forsøket for de involverte. Det må her presiseres at det i mappen skal legges arbeider fra alle hovedområdene i læreplanen for faget, antall arbeider som skal legges i mappen, om arbeidene skal være skriftlige eller muntlige (for eksempel video av en muntlig presentasjon) og annen informasjon som er nødvendig. Det vil også antagelig være behov for at Utdanningsdirektoratet gir noen eksempeloppgaver som lærer og elev kan jobbe med i opplæringen. Selve arbeidsoppgavene bør komme mot slutten av semesteret som sluttkarakteren skal gis. Elevene må da vurdere om noen av arbeidene hun/han har jobbet med i løpet av året kan legges i mappen eller om nye arbeider må produseres.

Direktoratet foreslår at modell II bør utprøves. For å prøve ut modellen må det innvilges forsøk etter opplæringsloven § 1-4 med avvik fra opplæringsloven §§ 2-3 eller 3-4 herunder blant annet avvik fra forskriften §§ 1-1 eller 1-3, Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 3-2 femte ledd, 3-3, 3-7, 3-17, 3-18, 3-25, 3-28 til 3-30, 3-33, 3-34, 3-40, 3-42 og muligens §§ 3-45 og 3-46.

3.5 OppsummeringPå bakgrunn av gjeldende regelverk, pågående oppdrag og satsinger samt erfaringer som er gjort tidligere, anbefaler Utdanningsdirektoratet å prøve ut bruk av mapper som helhetlig sluttvurdering; modell II samt å prøve ut en skriftlig-muntlig eksamensform. Mappe som underveisvurdering og mappe til standpunktkarakter er tillatt innenfor dagens regelverk og forslås derfor ikke prøvd ut her. Mappe som eksamensform i tillegg til standpunktkarakter anses som svært ressurskrevende for elever og lærer og foreslås derfor ikke. Nærmere forslag til utprøving redegjøres for i kapittel 4.

4. Forslag til utprøving – fag, trinn og antall skolerUtdanningsdirektoratet foreslår å prøve ut mappevurdering som eksamensform og andre alternative vurderingsformer i følgende fag på følgende trinn og med antall skoler:

Årstrinn Høst 2010 Forslag til utprøving Antall skoler

10. trinn Norsk Mappe som helhetlig sluttvurdering

3 skoler

10. trinn, Vg1 SP/Vg2 YF Engelsk fellesfag Mappe som helhetlig sluttvurdering

6 skoler

Vg2 yrkesfag, tverrfaglig eksamen

Helse og sosial (to fag) Mappe som helhetlig sluttvurdering

4 skoler

Vg2 yrkesfag, tverrfaglig eksamen

Design og håndverk (to fag) Mappe som helhetlig sluttvurdering

4 skoler

10. trinn og Vg1 Fremmedspråk nivå 1 Alternativ eksamensordning

6 skoler

Til sammen 23 skoler

Fagene er foreslått på grunnlag av tidligere erfaringer samt de faglige og juridiske vurderingene som er redegjort for i dette brevet. Utdanningsdirektoratet vil i samråd med faglige råd foreslå hvilke to fag som foreslås til utprøving innenfor programområdene Helse og sosial og Design og håndverk.

Det legges opp til at totalt 23 skoler deltar i utprøvingen. I utvelgelse av skoler må det vurderes om alle elevene som har faget deltar, eller om det eventuelt gjøres et utvalg av klasser. Det må vurderes om skolene som deltar også kan prøve ut flere av fagene i forsøkene dersom de ønsker det. Det legges opp til to sensorer i alle utprøvingene, en intern sensor/faglærer og en ekstern sensor.

Det er ønskelig å få en fordeling av deltakerskoler mellom ulike regioner. Fylkesmennene vil bli rådført for i samråd med skoleeier å finne egnede forsøksskoler ut fra deres lokale kunnskap om skolenes interesse, erfaring og motivasjon. Elevene som deltar i utprøvingen skal gjennomføre





Side 14 av 17

eksamen i det faget de er med på å prøve ut, og vil bli fritatt for ordinær eksamen. Elevene vil få sluttvurdering etter forsøksmodellen.

Nedenfor redegjøres det for hvordan utprøvingen vil foregå for de ulike fagene som er foreslått.

4.1 Mappe som helhetlig sluttvurdering Utdanningsdirektoratet foreslår å prøve ut modell II der elevene kun får én avsluttende karakter i stedet for både standpunktkarakter og eksamenskarakter.

Modell II kan skisseres slik for fagene norsk og engelsk:

- Elevene jobber med mapper som metode i underveisvurderingen frem til ca 20. mai.

- Skolene som deltar får et brev fra Utdanningsdirektoratet der det står hvor mange arbeider som skal trekkes ut og hvilke kompetanseområder de skal vurderes opp mot og dokumenteres. Fire til seks arbeider vil bli trukket ut der halvparten av arbeidene skal være skriftlig og halvparten skal være valgfrie for elevene (skriftlig eller muntlig).

- Denne mappen leveres til ekstern sensur ca 30. mai.

- Det blir så en tre ukers sensurperiode (lokal modell).

- Helhetlig sluttvurdering skal avslutningsvis inneholde en muntlig del der eleven får mulighet til å utdype arbeidene i mappen og til å vise sin bredde i faget som prøves ut (lokal modell).

For yrkesfag vil det bli lagt opp til en modell der sensuren gjøres lokalt. Arbeidene som trekkes ut for yrkesfag kan bestå av dokumentasjon av praktiske oppgaver fremfor skriftlige oppgaver.

Praktiske og pedagogiske implikasjoner for modell IIDet har vært praksis i skolen å skille opplæringen og sluttvurderingen. I gjennomføringen og planleggingen av opplæringen er det lærerne som er sentrale. I gjennomføringen av eksamen er det administrasjonen som overtar det meste av ansvaret (jf. Taasen m fl 2004). Dersom elevene begynner å arbeide med mappene som skal gi grunnlag for en helhetlig sluttvurdering vil underveis– og sluttvurdering i større grad kunne sees i sammenheng.

Siden det alltid vil være et element av profesjonelt skjønn i vurderingen av arbeider, kan både usikkerhet og uenighet oppstå. Da er det viktig at begrunnelsen for vurderingen blir tydelig og gjort til gjenstand for tilbakemelding fra og i samarbeid med andre lærere. All erfaring tilsier at det tar lang tid å opparbeide et ønsket tolkningsfellesskap. Det er mulig ved hjelp av etterutdanning og oppdatering av lærere og samarbeid i vurderingsarbeidet (jf KAL-undersøkelsen Ungdommers skrivekompetanse bind 1 og 2, Universitetsforlaget 2005) ). Det blir nødvendig at lærerne og sensorene får en skolering som bidrar til kompetanseheving i forhold til vurderingsarbeidet.

Et sentralt element i denne utprøvingen vil derfor være utarbeiding av tydelige rammer for innholdet for mappene og kjennetegn på måloppnåelse for vurdering av mappene. Retningslinjer for innholdet i utvalgsmappene må utarbeides i samarbeid med kyndige faglærere. De fleste fylker har nettverksledere som arbeider opp mot et kompetansemiljø. Det bør både sentralgitte og lokalgitte oppgaveprodusenter ha. Dette kan sikre en erfarings- og teoribasert forankring for retningslinjene på alle nivå.

I retningslinjene som utarbeides av Utdanningsdirektoratet vil det inngå hvilke kjennetegn/vurderingskriterier som mappen og en eventuell eksamen skal vurderes på bakgrunn





Side 15 av 17

av. Det vil bli gjennomført samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet som vil være obligatorisk for de som deltar i prosjektet samt sensoropplæring.

Juridiske implikasjonerDersom forslaget til utprøving ønskes gjennomført som skissert over, vil dette kreve at det innvilges forsøk etter opplæringsloven § 1-4. Det må gjøres avvik fra opplæringsloven § 2-3 eller 3-4, fra forskriften §§ 1-1 eller 1-3, avvik fra Læreplanverket herunder læreplaner for fag, forskriften §§ 3-2, 3-3, 3-7, bestemmelser knyttet til sluttvurdering i §§ 3-17 og 3-18, unntak fra eksamen etter §§ 3-25, 3-28 til 3-30, 3-33 og 3-34, føring av dokumentasjon etter §§ 3-40, 3-42 og muligens §§ 3-45 og 3-36.

Deltakelse i forsøket vil kreve skriftlig samtykke fra eleven/foreldrene.

4.2 Utprøving av alternativ eksamensordning i fremmedspråk nivå 1, 10. trinn og videregående opplæring

Begynneropplæring i fremmedspråk skjer etter læreplanen i fremmedspråk nivå I.Fremmedspråkselever på 10. trinn kan trekkes ut til lokalt gitt muntlig eksamen. Elever i videregående opplæring kan trekkes ut til sentralt gitt skriftlig eksamen (uten forberedelsestid) og/eller lokalt gitt muntlig eksamen. Læreplanen i fremmedspråk nivå I skiller seg fra andre læreplaner i gjennomgående fag fordi de samme kompetansemålene dekker opplæring både i grunn- og videregående skole.

Forslag til utprøving Forslaget omfatter fremmedspråk nivå I, 10. trinn og videregående opplæring. Det utarbeides et forslag til en eksamensvariant som inneholder både en muntlig og en

skriftlig del. Denne erstatter nåværende eksamensordninger. Forslaget omfatter en kombinert skriftlig-muntlig eksamensoppgave hvor det er klare sentrale

føringer, men hvor det åpnes for lokale tilpassinger. Sensuren er lokal.

Målsetting for utprøvingenLæreplanen sier at ”Opplæringen i fremmedspråk skal tilrettelegges praktisk”. Utdanningsdirektoratet ønsker derfor å vurdere om en annen eksamensordning støtter opp under denne intenderte praktiske tilnærmingen på en bedre måte enn dagens eksamensordning med en fem timers skriftlig eksamen i videregående opplæring. Læreplanen legger ikke opp til at elever etter to års opplæring i et helt nytt språk skal kunne være i stand til å lese eller produsere lange, omfattende tekster. Dagens skriftlige eksamensoppgaver i videregående opplæring har flere deloppgaver for å kunne belyse elevenes kompetanse grundig nok til å oppnå solid validitet, men det er et spørsmål om rammene rundt eksamen kan føre til en akademisering som ikke er i tråd med læreplanen.

En kombinert skriftlig/muntlig eksamen skal gi elever/privatister mulighet til å vise sin kompetanse innen alle de tre hovedområdene i læreplanen (språklæring, kommunikasjon og språk, kultur og samfunn). Kompetansemål innen språklæring har vært vanskelig å prøve til sentralt gitt skriftlig eksamen. Kompetansen omfatter både bruk av strategier/hjelpemidler og det å kunne reflektere over egen språklæring på et metanivå. I en muntlig samtale vil en kunne la elever reflektere over egen språklæring og egne strategier på en bedre måte enn det som er mulig i en skriftlig eksamen.

Kompetansemålene innen kommunikasjon er knyttet både til skriftlige og muntlige språkferdigheter. Lesing og skriving prøves innenfor rammen av en sentralt gitt, skriftlig oppgave, mens en ren muntlig eksamensform som i grunnskolen i hovedsak vil knyttes til lytting og muntlig produksjon/samhandling. Direktoratet vil foreslå en løsning der den skriftlige prøven er mindre





Side 16 av 17

omfattende enn dagens eksamen i videregående skole. Lytting og tale bør prøves lokalt som en del av den kombinerte prøven, evt med sentrale føringer. Kompetansemålene innen språk, kultur og samfunn er i stor grad knyttet til et innholdsaspekt. Imidlertid er det stor variasjon i hvilke temaer elever har arbeidet med. Dette gjør det utfordrende å vurdere elevenes kompetanse i en sentralt gitt skriftlig eksamen. Utdanningsdirektoratet foreslår at det legges opp til en utprøving hvor en sentralt gitt oppgave legger rammer for hvilken kompetanse som skal prøves til eksamen, men at det overlates til lokalt nivå å fylle oppgaven med konkret innhold. Kompetanse innen dette området kan vurderes både muntlig og skriftlig.

En relativt kort skriftlig prøve vil sannsynligvis bedre kunne avdekke den delen av elevenes kompetanse som kommer umiddelbart til uttrykk i møte med målspråket enn dagens femtimers skriftlige prøve. Samtidig passer en kort skriftlig prøve til praktiske, handlingsorienterte utfordringer. Dette er i tråd med at fremmedspråk er et praktisk fag. I den muntlige delen vil eksaminator og sensor kunne følge opp elevenes skriftlige besvarelse og få belyst elevens kompetanse fra en annen side. Vi foreslår at det utarbeides sentrale føringer både for den muntlige delen av eksamen og for den helhetlige lokale sensuren. Dette vil kunne føre til et sterkere tolkningsfellesskap blant fremmedspråkslærere. Dette er spesielt interessant i og med at fremmedspråk nivå I har identiske kompetansemål i grunnskolen og i videregående skole. Det vil måtte diskuteres med fagmiljøene hvilken form de sentrale føringene bør ha.

Det finnes flere fagmiljø man kan involvere i et eventuelt arbeid med alternative vurderingsformer i fremmedspråk. Høgskolen i Telemark i samarbeid med Fremmedspråksenteret sitter på høy kompetanse og et stort nettverk av skoler som arbeider med kursopplegg rundt det europeiske rammeverket for språk. I arbeidet med rammeverket og språkpermen har Utdanningsdirektoratet allerede lagt ned en del ressurser. I tillegg kan det nevnes at Universitetet i Stavanger har arbeidet med vurderingsprosjekter i grunn- og videregående skoler i Rogaland og at Oslo kommune har utviklet en egen modell for muntlig eksamen i fremmedspråk.

Forskriften §§ 3-29 og 3-30 regulerer lokalt gitt eksamen, herunder hvilke eksamensordninger som kan fastsettes i læreplanene for fag. Skriftlig-muntlig eksamen er ikke en av disse formene. En utprøving av skriftlig-muntlig eksamensordning i fremmedspråk innebærer at det må innvilges forsøk etter opplæringsloven § 1-4 og avvik fra opplæringsloven med forskriften herunder blant annet avvik fra § 3-4, forskriften § 1-3, Læreplaner for fag, forskriften §§ 3-25, 3-30 og muligens § 3-42.

Deltakelse i forsøket vil kreve skriftlig samtykke fra eleven/foreldrene.

5. Økonomiske rammer for utprøvingenDet er avsatt 1 150 000 kroner for 2010 på kap 226 til utprøvingen. Det legges til grunn et økt beløp i 2011 samt midler til å gjennomføre en ekstern evaluering av utprøvingen. Dette må vurderes i forbindelse med årlige budsjettprosesser.

Utgifter i forbindelse med utprøvingen av mappevurdering vil primært omfatte honorar til eksterne sensorer og midler til kompetanseutvikling for deltagerskolene, blant annet gjennom egne samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet og sensorskolering. Utgifter til sensur vil gå utenom den ordinære gjennomføringen av sentralt gitt eksamen og sensur, det vil si at sensorene som er med i forsøket bør ha egen avtale og midlene belastes prosjektet. Mappevurdering vil være mer ressurskrevende å vurdere enn en sentralt gitt eksamen på fem timer. Det må derfor være rom for å justere satsene for sensur ettersom man vinner erfaringer i utprøvingen.





Side 17 av 17

Utdanningsdirektoratet legger opp til at totalt 23 skoler vil delta i utprøvingen. Av disse vil seks skoler prøve ut alternativ eksamensordning i fremmedspråk på 10. trinn og Vg1. Eksamensordningen som her foreslås erstatter dagens ordning, og det forutsettes derfor at forsøket på disse skolene ikke medfører ekstra kostnader i vesentlig grad når det gjelder gjennomføring og vurdering av eksamen.

Det legges opp til at 17 skoler deltar i utprøvingen av mappevurdering som helhetlig sluttvurdering i de fagene som er foreslått i dette brevet. For disse skolene må det legges opp til egne satser for de sensorene som skal vurdere elevenes mapper. Det må foretas en vurdering av om hele skoler eller utvalgte klasser skal delta i utprøvingen, dette vil gjøres i en dialog med de aktuelle skolene i prosessen med å utvelge deltakere i utprøvingen. Dette må også vurderes i forhold til budsjettmidlene som er avsatt til formålet.

Utdanningsdirektoratet forbereder en utprøving som foreslått i dette brevet og ber om en tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Med vennlig hilsen

Hege Nilssen Siv Hilde Lindstrømdivisjonsdirektør avdelingsdirektør





Brev til KD svar på oppdragsbrev 27-09 Mappevurdering

Documents

Transcript of Brev til KD svar på oppdragsbrev 27-09 Mappevurdering