BLADET FOR FLYINTERESSERT U}.IGDOM

MANE,DE,NS FLY -

CRUSADER (F8U-t)

Produksjorr.' Chance Vorrght, USA.TU pe.' Enseters jager for hangarskip.Motor.' En Pratt & Whitney J-57-P-L2

turbojet med etterbrenner' ( mer enn6 800 kg skyvekruf L ).

Vekt; Ca. 10 tonn.Toppf art : Offisielt 1 634 knr/t., nlen

det hevdes at farten i virkelighetener nær Mach 2, (2 4l-r0 l<nr,t. i 10 000meters høyde t.

Rekkeuidde; 160 nril.Mrtks. ltøyde: 77 000 tttcter'.Vingespentt.' 9,9 trreter'.Lengde.' 15,24 meter'.' Artd.re opplysrtinger.'Crtr.strrler brot

lydmuren på sin forste fltrl<t. i jtrli1955. Det er oppsiktsvekketrde at

et så hurtig fly kan lande på et hangarskip. (Det har lanclet på 265 ntetet'sdekk. ) Grunnen er de korte, sterkt tilbakestrøkne vingene soltl kan be-veges som store flaps ved landing. Bevæpning er 4 httrtigsk.ytende 20 mnrkanoner cig raketter. Av den første bestilling:en på,275 nrillioner clollar' (ca.275 fly) er de første fly levert.

Nr. 5 (25)

Dette er historien om to taprejagerf lyveres innbitte kampmot overmakten, gjenfortaltaY Ioe Hendon.

ILuftkamp.

f) ,d €n, bryt høyrel Brytllr\ Ordene smalt inn i ørene mine,i panisk redsel sparket jeg brutalt tilhøyre sideror. Jeg dio stikka til meg,Spit'en vinglet, jeg ble slengt mot

. siden' så jeg kjente det over helekroppen. I neste øyeblikk så jeg detglimtet sporlysgranater rett forbihooden. En Focke Wulf dundretforbi som en gråsvart skygge. DenYar så nær at jeg kom inn i propel-lerstrømmen. Spit'en min oppførte

Mai 1y.F57

seg helt sinnssvakt. Jeg så tyskerenflikke over i et stup. Jeg skulle akku-rat til å sette i gang selv da en annenSpitfire f.øk forbi ffieg, vrengte segrundt og stupte etter tyskeren forfulle skafter.

Jo, vi var midt oppe i det! Vi varsendt opp fra en flyplass ikke langtfra kysten for å stoppe tyske jageresom kom dryssende over fra Frank-rike. Vi møtte dem over Kanalen.Det ble litt av et møte. Det var minstfem tyskere for hver engelskmann.Det ble *bikkjeslagsmå1.. Og vi varslått, så grundig som noen kunne bli

Med døden i hælene

slått. Tyskerne rev opp formasjonenevåre takket være at det var så flustav dem. OC vi, ja vi mistet slagkraf-ten vår fordi vi måtte slåss hvermann for seg.

Jeg steg opp mot en uendelig blåhøsthimmel. Her gjaldt det å hahøyde hvis en hadde lyst til å leveen stund til. J eg sendte en takk-nemlig tanke til ham som hadde retl-det meg. Det var Ben Humbs. Hanfløy som min toer. Jeg klatret videreog videre. N'lerlinmotoren arbeidctsom en symaskin. Da jeg var kom-met opp i 23 000 fot, flatet jeg ut,og vippet med vingene for å se bedt'e.Det var litt av et syn ! Sporlysgrana-ter f øk overalt. Kondensstriper' kri t-tet seg over himmelen. Nå og dabrøt et fly ov, innhyllet i flammcr,sparrt ned over Katralen og ble til cnosende fakkel før det ntiddc val'ur-flaten. Her og der en kritthvit firll-skjerm med en pendlencle flyvcr un-der. Radioen bråket. Eder, forban-nelser, skrik om hjelp, alt i et enestevirvar.

J eg var sliten, mer sliten enn jegnoen gang kunne huske jeg haddevaert i ct fly. Svetten silte, jeg varvåt helt ned i tærne. Redselen sugeti mellomgulvet . Jeg var kommetlitt utenfor selve kampen nå. J eg

svelget, forsøkte i et hvert fall å gjø-re det. Mttnnen vilr sir tørr som omjeg skullc ha spist ktritsktør'r k.icks ikilovis. .lcg tol< lurl'tlct'c ()ln stil<l<ir,

vrengte flyct 1tt0 gt'ittlcl' ()(-' sirtlc kttt'-sen mot l'lycrrc s()nt vcivt'l t'tttttlt lrv('t'-andre i hissig kitnrp. .lcg sii to flysom kolliderte. filycltc t lc: ltt:ttgt'tttlr:sammen et øyeblikk, sti t'itstc: tlc: ttt:tl-over.

Der dukket en Focke-Wulf oPP,

4

himmelen vet hvor han kom fra, menhan hadde peiling på meg. Jeg drostikka til meg og klatret nesten lodd-rett, så smalt jeg inn i en halv rollmens han lå midt i en sving på 180grader. J eg rettet inn og hadde tys-keren i sikte, rett bakfra. Den førstesalven f ra kanonene mine satt derden sktrllc. .lcg så hooden på det tys-ke flyct f ykc lrortover, små stikk-flarnmcr stirl<k seg plutselig ut, slik-ket scg rtrrrrlt hcle flykroppen.Tys-kcrcn flil<kt:t rurrdt. Et veldig ild-glirnt, I)cn tyskc jageren eksplo-dcrtc

.lcg klirtrct ig.ic:r-r. l-lele kroppenverl<r:1, iurtlllttslt:tt virr icg så jeg måt-te snitl)l)(' r'ttr:r' ltrl't. .l"g skrudde påntct' sut'stoff.

Jcg viu'korrrrrrct ifin høyde igjen.Så n)('( ()n). ll<l<c ct fly var å selIliri'c tlt'tt litrirllt.'lii høsthimmelen.I )r'()n)tr',jt'g'/ .1r''g villltct nted vingene,og lrcvct sltutt'tt pii Spit'en min for å

sc lrctlt't:..lcg lot slrtttct-t synke, ingen-ting L-rak hcllcr'. ltlct kc-rrte minuttetjeg h;rdtle vrcrt ht:lt itlctre var kam-pen blitt flyttet lcngcr vckk, antageligslåss de nå lar-rgt irrne ilandet et-steds. Eller karnskje virr clet ikke flereSpit'er igjen? Bare skurring iradio-telefonen. Jeg anropte karene isvei-ten min, ikk.e svar. Jeg skiftet overpå en annen kanal og an t'opte tly-plassen. Jeg fikk svar, men idetsamnrc så jcg høyt over me[J og tem-nrclig lirlrgt ['rot'tt: clt svcl'ltt svitt'te

1rt'ikl..t't' s()ttt stirtlig vtllislt' s('g str.rt't'c.

Nii s;i .it'll tlt'1. 'l'ysl..t' lroltr[''t'l'lylSvt'it pli svt'il i('l) l't'lilit's()l)r lilis()lllt';rli.k itttt i st'lvt' lrirtrtttt'lt'tt. ( )rrr tlt'tllpii illlt' [''irtt('t' ()fl ltittttt'l' s;i .icg csktlt'te

.j i rg t't't:.

- Røtl ctr hct'! trrr.rlte jeg. - Nettopp

oppdaget tyske bombefly, kurs 91grader. Over.

Surrshine rød enl Takk, vi hardem i rirtlaren, konr det kaldt. - Detser ut sorn om vi får det moro her.Er du alene rød en? Over.

Rr.ld en her. J a, helt, aldri f.øltmeg så alene noen gang. Har duhørt noe til de andre? Over.

- Har hatt forbindelse med rød to.Har bedt ham holde seg vekk fra fly-plassen, det samme må du gjøre,Jerry tar vel en ttrr over oss. Du skalfå melding når du kan komme inn.

O.K., svarer jeg. Men la detikke bli for lerrge. Clem ikke å tapir clcre hjclmene og hold tcctr varmtOvcr og sltrtt t

Jir clct virt'clct. J"g vrrt'vcldig kjckkda .jc:g sni)kl<ct nrctl kc-ltrtrollct'en, mennirr clt Lrl ir hclt etlcrre igj en synkermotct. l)ct cr merkelig slik som dethjelpel t'rare å få snakke med en nåren sitter slik som jeg gjorde det nå.Jeg ser meg om, vrir nesten nakke-hvirvlene av sporet for å kikke ettervenner eller fiender. J eg slår overpå den kanalen hvor jeg skal finnemin egen sveit, men ikke en lyd, althva jeg brøler. lJare jeg hadde fåtttak i rød to, Ben.

Tiden går. Litt for sent, for meg.Jeg setter radioen på kanerlcn sii jegkan høre kontrolleren niir han skalkalle meg inn. Jeg har L'rurc dct crrcste

::.:: at han snart skal anrope nrcs

Meu hva i helsike?!? Jeg får siktetopp ien fart og setter sikringen påild. I-)er, der L-rorte kommer et flylEt rligcrt ett. Jeg kan se at det stadignristcr hoyde, og jeg ser en ting til,del (:r'r't tysk Lrornbefly. Jeg har høy-de nok sii jcU gjør bale en vid sving

og stirrer så øynene holder på åsprette ut i brilleglassene. Jovisst erdet en tysker'! N ir skjae rer han nr inkurs larrgt undcr nrcg. J eg oppdagerenda en tirrg til: I lirrr hirr vålnskelig-heter med hr.tyt'c tnotor. ltctt som deler ser jeg svitt'tc t'r.ll<tlotlcr stlrclle utav eksosl'Øt'et, trir og dir bliltrtlt:t tncdlange ildelimt. Flyct hru' v()l fritt scg

en treffer i motot'en og fot'sr.rkct'ndå karre seg over til frritnliril<c. N{ci'r

den går nok ikke den! .lcg nrcrkcr irt

redselen min er f crsvunt-tct. lltli,r' lr)crdet sugende taket i mellonrgulvr:t.Der dropper tysl:eren, bonrl-rctre s ittr:ned i Kanalen. Himmelhøye virnnsøyler stiger til værs for hver botnLrcson) n år vannflaten. Det h.ie I pe t,flyet stiger litt. Får litt mer fart, la-ter d.1 til.

Jeg gjør meg klar, puster godt ut,merker at hjertet begynner å dunke.Jeg kjenner etter om stroppene på lall-skjermen sitter slik de skal. Om hårrd-taket til utløsersnoren er på plass.

Og Så, så flikker jeg Spit'en min ogstuper nedover for fulle skafter me.ibrølende motor. 650 . 70O . på

et bltrnk er jeg bak tyskcren. F{irrhele flyet i siktct og trykl.rcr 1'rir l<trup-pen. Jcg sittcr og vcntcr pii ut reky-lcn fra clc firc kutrone.nc sktrl t'istc:

Spit'crr trrin. Mc'u tlct l<onrmer ba-

l'c n()cn sllrp;le str'rnt-t fra den konr-

1-rrintc rtc ltrl'tcn. J cg trykker igierr,ingcntitrg, ikke et skudd ! Jeg m itrekke opp og clet litt folt. .l.g kltrt rei'oppover heugende i propelleren. Ty ;

keren skyter med alt det ha n her r,

lnen jeg et' snat't ttte av den farligesektoren og re tter f lyet.

Jeg har skutt meg tom l .leg ser'

langt etter det digre bombeflyet sor]likke viker unna kursen den hirt' lirgt.

Nå griper redselen meg for alvor.Ikke noe å forsvare rneg medt .Ieg erhjelpeløs som en liten unge i et lør-e-bur. Jeg kaller opp stasjonen og for-teller hvordan situasjonen ef.

Vel, tød €o, sier kontrollerenkaldt. - Dtr får i guds navn pelle degned til oss. Men her har det værtvarmt! Det eneste vi ikke har fått ihodet er Gøring personlig. Det blirvanskelig å lande her. Vi har fåttnoen vrak på flystripen. Har du ben-sin nok forsøk en annen flyplass,ovef.

- For lite bensin, svarer jeg. - Jegkommer. Har du hwt noe ti1 deandre?

Han forteller at han bare-har hørtfra rød to som er i samme situasjonsom jeg, uten ammunisjon og lite

drivstoff. Vi slutter og jeg går inn iet svakt stup som vil bringe meg fortmot flyplassen vår. Nå er ieg såsliten og utkjørt at jeg formelig hen'ger i stroppene, jeg klemmer meg li-ten bak frontglasset, nesten redd forå se ut.

Der er kontrolleren igjen.Rød eh, si fra når du næfmef

deg, så ikke gutta peller deg ned.Skynd dcg vi har en liten pause iselskapet hcr, men Jerryene kommernok snart tilbake!

Jeg skyvet' gassen så langt frem jegkan og Mcrlin motoren får en fly,liksom hat'clcrc tc'rne.

Da jcg scr plassen melder jeg megog firr tillatclsc til ii gå ned. Jeg hiverSpit'cn opp nrt'rt virrden. I det sam-me ser jcg cn annen Spitfire flate ut

i landingen. Det må Yære Ben. Jegser flyvrak dernede og en hangarbrenner lystelig. Jo, her har det nokgått for seg !

Men nå gjelder det å komme skik-kelig nedt Jeg får radiatorspjellethelt åpent, drosler ned motoren oghusker merkelig nok på å sette pro-pelleren på fin pitch. Så bakover medhooden og opp med setet i landing-stilling og så begynner jeg innleggetfor landingen. Det lyser rødt på in-strumentbordet, hjulenel Jeg får demned og så var det flapsen da t Jegroter, men får den da ut. Flystripennærmer seg fort.

- Mer bakover med stikka sier jegtil meg selv. Enda mer da gettt

Jeg må snakke til meg selv for åfå hjernen til å virke, enda jeg ikkekan høre min egen stemme. Flyet tarbakken, temmelig hardt, gjør et litethopp men ..settef" seg igjen og rul-ler. Jeg begynner så smått å bremseav, litt med høyre så med venstre oglitt etter litt glir flyet farten av seg.Det beveger seg enda da en hiver segopp på vingen, skriker noe, røsker avmeg stroppene, peker. Jeg. stikker ho-det ut til siclen så langt jcg kan, enannen viser meg hvor jcg skal medflyet.

IIDommedag.

Yi ender i et shelter. De drar megut, får av meg fallskjermen. Jeg lenermeg trett til flyet og ser at mekani-kerne er i full gang med-det. Bensinblir fylt. Der kommer en svettendekar med ammunisjon.

Jeg stolprer ut. Rett utenfor møterjeg Ben. Han er svart i ansiktet aY

kruttrøk og olje med dype hvite svett-' striper, Øynene er rødkantede.

En kar med mange striper kommerbort til oss. En fra flykontrollen.Han skal si noe, mcn ikke et ordkommer over lebenc hans. Han barestirrer forbi oss. I det sarnme røskerBens neve meg ned. Vi ruller overhverandre. Jeg kikker opp. Der kori'mer tre tyske jagere dundrcnclc langtover flystripen, ilden fra kanon-munningene glimter alt i ett, så sti-ger de som raketter. Ben og jeg erhalvt oppreist da tre nye fly kommer,de går enda lavere. Ben og jeg set-ter avsted, hiver oss ned i et bombe-hull som ikke var der da vi startet.

Det blir en liten pause og så setterluftvernet i med alt det de har. Deførste bombene faller.

Helvetel sier Ben. Jeg harmistet sigarettpakken min!

Jeg roter rundt i lommen og fin-ner en stump, får fyr på den. Hansnapper den fra munnen min. Ner-vene er på høykant.

Det er 'min sigarettl Hit medden, ellers . .

Lenger kommer jeg ikke, en bombeslirr necl ikke langt borte, vi blirhalvvcis bcgravd. Halvparten av enflyving cli.rler ned til oss, over ossfyker sementblokker, jord og sten.Gjennom flakkilden hører vi de tyskeflyene komme stupende. Helvete erløs, vi høtet ingen ting mer flå, alter en eneste veldig lyd som øretoppfatter som en eneste fossedur.Det glimter og smeller, det fyker, detfegnef; ild, Det er dommedag. Visitter"i bunneir av granathullet, vi erparalysert. Vi bare sitter der og sermørke skygger av tyske jagere somfyker rett oyer oss, men vi oppfatterTre tyske jagere kommer dundrende ned over

kanonmunnrngene og kulene piper omkring oss

6

---J > t

f lystripen, ilden glimter fra

\\

D

II

-ffiWl/rrl//

-5'--4':----

Jeg syns forresten du var enoverlegen bleil

Og du da, du var pokker ikkenoe bedre. Jeg hadde lyst til å smøredeg opp!

Vi ler. Så rekker vi nevene mothverandre.

Gamle galosj ! sier jeg.

Gode gamle, stygge Bill, sierBen. Du, hva sier du om vi tovinner krigen, sånn helt alene? Vimå gjøre det kvikt, 8i11. Det venter eupike på meg, skjønner du.

- Det samme her, sier jeg. - Her-regud, Ben, tror du virkelig at detblir fred noen gang? At vi kan gå

hvor vi vil? Uten å søke dekninghver gang vi hører et fly? Kan dutenke deg den tanken?

- Nei, sier Ben. Men det kom-mer en gang. Det kommerl

Men så blir vi triste. Kommer vitil å oppleve det. Kommer Ben ogjeg til å høre klokken på TrafalgarSquare slå midnattslagene?

Langt, langt borte hører vi bombe-nedslag.

Så tar søvnen oss, den blir til eteneste mareritt. Jeg drømmer at jeghar tyske fly rundt ffieg, flyet mittstår stille i luften mens tyskernehiver seg rundt meg. Jeg blir vekketav Ben sofn btølet om tyske fly . . .

IIIPatrulje.

Ut på formiddagen neste dag lan-der et par fly fra en flyplass lengerinne i landet. Flystripen er så passat det går an å komme opp og ned

hvis en er heldie og dyktie nok.Ben og jeg blir med tilbake, oB utpå ettermiddagen rett før solnedganglander vi med våre nye Spitfires.

10

Så er det gamle i full gang lgjen.Nye flyvere. Vi har aldri sett dernfør, unge gutter. Ben og ieg holdeross for det meste for oss selv. Deter vel savnet av våre omkomne ka-merater som får oss til det, men'snart er vel alt et vagt minne orn noesom en gang har vært.

Det blir bare noen rutineturer de

første dagene. Vi ligger i telt nå.Det fins ikke en bygning igjen ettertyskernes voldsomme luftangrep. Menarbeidet med nytt kontrolltårn er ifull gang. Vi ser skjeletter av messe-

bygningen reise seg fort.

Ben og jeg deler telt. Det ef sornden siste begivenheten har knyttetoss uløselig sammen. Vi er tildelthver vår sveit. Vi liker det ikke. Hanf.ører rød sveit og jeg blå.

Jeg har vært over Frankrike medsveiten min. Kommer tilbake midt på

dagen og har mistet to'eren. Bens

sveit er ikke kommet tilbake ennå.Jeg er urolig. Slenger meg På Seo'

gen og kjederøker. Endelig hører Jegdur. Jeg hiver meg oPP, kommer meg

ut tidsnok til å se Ben flate ut forlanding. Jeg går inn i teltet igjen og

slenger meg på feltsengen og Pus-ter ut.

Det varer og rekker f.ør han kom-rner, men endelig snubler han inn iteltet.

Disse ungguttene giøt alle de

feil som kan gjøres. Vi kom oPP I enhaug med Messerschmitt og guttene

mine føk til hver sin kant. Tyskernepilte dem ned etter tur. Hva Pokkerer det som feiler radaren her på plas-sen? Vi fikk ikke beskjed om tYsker-ne, de var over oss før vi fikk sagt et

kvekk. Hvordan eikk det med dee?

Han settcr seg og får fyr på ensigarctt.

- Jcg nristet eo, sier jeg.

Fikk du noen?

En, og en som jeg skadet. Jegfulgte ikke etter ham. Jeg tar aldtisjansen på å følge en nedover.

- Samme her. Ben strekker seg påsengen. - Jeg fikk to, de la seg retti siktelinjen for ffieg, det var bare åtrekke av.

Jeg flirer. Jomen sa ieg dettTyskerne legger seg nok ikke i sikte-linjen t

Vi har ingen glede av seirene vårenå. Nervene er for tynnslitte . . .

Vi blir liggende å rØke. En oppas-ser stikker hodet inn. Jeg skal meldemeg hos skvadronsjefen.

Ny jobb, sier Ben. Eller, duskal pinadø se at du blir trukket til-bake, hvile.

- Det tror ds? sier jeg og går.Jeg er hos skvadronsjefen temme-

lig lenge. Det gjelder radaren. Denvirker ikke slik som den skal og tek-nikere er i fullt arbeid. Nå vil de hato fly langt innover Frankrike for å

se hvordan radaranlegget virker.Skvadronsjefen ber meg velge ut enmann som skal bli med. Jeg får enhalv time til å tenke på det. Startklokken 1 8,25.

Da jeg kommer tilbake til teltetstirrer' Ben spendt på meg.

Radargutta vil kontrollere rada-ren, sier jeg. Jeg skal opp en tur,skal ha med en mann.

- Fint! sier Ben. - Bedre det ennligge her Når starter vi?

Du, dtr tilhører en annen sveit.

- Kyss meg på manda'n! sier Ben.Jeg har ikke rloen sveit lenger.

Når starter vi? Har du plukket ut en

annen mann enn meg kommer jegtil å brekke nakken på degl

Det er en drittjobb, sier jeg.

- Du er sliten.

- Det vet jeg, mcn jcg er ikke mersliten enn du, når starter vi?

- 18,25, sier jeg matt.

Han velter seg ut av feltsengen ogvi begynner å tømme lommene vårefor alt som kan tØpe oss. Vi tar entur bort i briefingrummet og får dcsiste ordre og værmelding. Og sårusler vi bort til flyene våre som stårklare.

Mens jeg klemmer meg ned i cock-pit'en får jeg en underlig følelse. Fradette toktet kommer du aldri tilbake!synger det inne i meg. Jeg forsøkerå få ristet den tanken av ffieg, mendet nytter ikke. Nervøsiteten leggersin kvalmende hånd over ffieg, sugeti mellomgulvet kommer. Fingrenefamler nervØst etter stroppen, jeg hartrubbel med å få spendt meg fast.Jeg er fullstendig blitt en nybegyn-ner, forekommer det meg. Jeg repe-terer cockpitdrillen. Alt er klart. Enmekanikersersjant klemmer dørenog stikker tommelfingeren i været.Jeg kikker over mot Ben. Ser han eropptatt med ett eller annet.

Kontakt!Jeg våkner likesom, bruker snapse-

pumpen og så trykker jeg på start-knappene. Uhyre langsomt blir detliv i propelleren, det er såvidt deoveiver rundt, men så tenner motorenmed et tordenbrak. Bremseskoeneblir tatt bort. Jeg vinker over til Bensom svarer og sammen kjøter vilangsomt bort mot flystripen.

Så er vi klare, venter bare på til-latelse fra kontrollen. Den kommer.Jeg skyver gassen langsomt frem-

11

over, Spit'en min tar likesom sats,fremover med stikka, mer gass. Teltog ruiner fyker forbi meg på denene siden, på den andre siden harjeg Bens fly, det følger som min egenskygge. Vi letter samtidig. Vi flyr sålavt vi kan for å komme over Kana-len rett over vannflaten så ikke tys-keren skal få os s i radarnettet sittaltfor tidlig. Vi har absolutt radio-taushet. På kartet mitt er det avmer-ket de stedene hvorfra vi skal anropefor at radarkarene kan være sikre påat det er oss de plotter.

Nå klatrer vi som ville pokker, mersurstoff. Det begynner å bli kaldt. Viflater ut i 21, tusen fots høyde, fort-setter på samme kurs. Frankrike lig-ger under oss i en blålig dis. Merlin-motoren arbeider og spinner fint, detsamme er nok tilfelle med Bens også.Han ligger kloss opptil meg. Vi erett i verdensrummet. Ett? Hvor ertyskerne? Jeg ser og ser. Stirrer bareinn i den store tomhet. .

Nå skal vi begynne å svinge, enstor bue og så skal vi hjem igjen.Jeg forandrer kurs, Ben følger. Nåer jeg ved det punktet jeg skal an-rope fra. Jeg gjør det og f br øyeblik-kelig svar.

Vi har fulgt dere hele tidentRadargutta er fornøyd! Du trengerikke anrope oss på tilbaketur. Settrett kurs tilbake så ble det enliten pause, jeg ventet spendt, så komdet hurtig:

Bill! Jemies klokken elleve! Se

opp !

Jeg så kvikt i den retningen ogder, der kom en haug tyske jagerel

Ben hadde også hørt kontrolleren.Jeg betenkte meg et øyeblikk. Så an-ropte jeg Ben.

72

Vi stuperl Kvitt deg med tan-kene !

Slipptanker f.øk ut fra flyene våre.Så flikket jeg over og nedover bærerdet f or fulle skafter. Farten øker.Fartsmåleren kryper oppover. Jordenraser mot ffie g, den blå tåkedisen.Vår eneste sjanse er å stupe vekk fratyskerne, fly slik at de mister oss . .

Nå måtte jeg snart gå ut av stupet.Nå . . jeg drar stikka uhyre lang-somt mot ffieg, det hjelper ikke, flyetfortsetter i stupet, den blå disen erikke langt borte. Jeg trimmer høyde-roret, det hjelper. Mer i stikka, detsvartner plutselig for Øynene, krop-pen blir presset sammen, hakensmetter liksom ned på brystet, endamer svart, plutselig fyker det noenitdglimt foran netthinnen og så bliralt mørkt . .

Jeg kom noenlunde til meg selvigjen og da er jeg på full fart opp-over igjen, jeg henger formelig etterpropelleren. Jeg kjenner at jeg blørneseblod. Det hadde vært en durabelblack-otrt! Jeg våkner helt da jeEhører Ben rope på ffie g, jeg svarerog der ser jeg ham. Han ligger un-der meg og litt til venstre, jeg setteretter. Vi flyr langs tretopene, rundcren landsby i høyde med et halvt ned-sktrtt kirketårn, følger en elv et styk-ke så langt at propellerstrØmmene vå-re pisker opp vannet. Vi lever ennå.Oe det lot til at vi hadde ristet tys-kerne av oss. Det var det viktigste.Men vi kunne ikke ligge her og flysirkus, 'vi kunne dumpe bort i et

flakkbatteri og de ville nok ikke sparepå granatene, karene bak kanonene!Jeg gir IJen ordre til å stige. Det ernoen skyer som ligger fint til på vårkurs. Jeg bestemmer meg til å fly

. . . En tysker i siktet, ieg trykkbr.

under dem og snre tte inn i demeller over hvis vi blir angrepet.

Vi er bare et par tusen meter fraskyene da vi ser tre sveiter FockeWulf stupe ned fra skyen hvor vihadde tenkt å gjemme oss!

De vipper med viugene og gjøi'seg klar til å glefse i oss. Denne gangvil vi forsøke å stige. Vi setter i gang,hiver flyene over og stiger for fulleskafter bare for å oppdage at ogsåfra den kanten kommer tyske jaget'e.

Vi er gått i en sekk som vi ikke kanklare å komme ut av. Mekanisk kjen-ner jeg etter orR fallskjermen sittersom den skal, famler etter utløseren,

/ cutl f

treff, fulltreff, og så . . . . .

jo alt er i orden. Jeg får opp siktetog knappene på oild..

Et øyeblikk etter går tyskerne tilangrep. Jeg ser munningsilden f ravingene der flyene kommer stupende.Jeg ser Ben gjøre en lmmelmann,han vinner høyde og komn'rer bak påen tysker. Det tyske flyet eksplode-rer, biter fyker, svart røk, en vi ngkommer deisende nedover alene. Jeghar tre tyskere mot meg flå, de for-søker å komme i den døde vinkelenMen jeg hiver og kaster Spit'en minalt det jeg kan. Sporlysgranateneblinker ved siden av meg og overffieg, en skrenser så å si på hooden

r\\\-\\$N -*

13

over meg. J.g slenger en kort serieettet en særlig nærgående Focke-Wulf - og treffer! Skjærer av hale-partiet, mer ser jeg ikke for jeg oppda-ger en tysker i ryggen på meg. Jeg drarstikka til meg og gir sideror, kommervekk. En ty sker i siktet, jeg trykker,treff, fulltreff, og så får jeg det selv.Det er som en kjemhånd som drartil meg. Jgg fyker mot ryggpanseret,så blir jeg slengt til den ene siden.Cockpiten blir fylt med røk, denblinder meg, jeg ser små stikkflam-mer. De slikker ved bena mine påsiderorspedalene. Jeg kjemper fo:livet for å få hooden tilbake. Et nytttreff , enda ett. Spit'en min blir slengtsidelengs bortover. Så, der går hoo-den. Jeg får flyet rundt og ut i denløse ltrften bærer det. En tysker farer forbi ffie g, enda e fl, en til. J"gttekker i utlØseren, jeg har ventetnred det så lenge jeg turde. Evighe-ter går før jeg merker rykket Bv fall-skjermen som åpner seg. Det bærerned i et tåkehav. Så husker jeg ikkemer, alt svimlet bort i de lange, dov-ne pendelbpvegelsene.

Fansenr-iJetler...f)a jeg kommer til meg selv igjen

!igger jeg og glaner på noen solstri-f'er som kaster seg inn gj ennom et!ite: virrdu. Det tar en tid før alt gåropp f or meg. Utspranget, kampenrnt-rt tyskerne, tåken.

.reg er tatt til fange! Til fange! Nåkommer forhørene snart, kanskje tor-trr''err for å få meg til å snakke ! J eglir'1rpel' sammen i redsel der jeg liggelr rnc'ler et' ullteppe.

leg vrir på hodet. På en stol sir-

71

ter en kar med ukegammelt skjegg.Han har ikke uniform ! på bordet lig-ger et stengun. J eg sti rrer på fyrenog han smiler. Sier en haug med ordsom jeg ikke kan oppfatte. Han rei-ser seg, kommer bort til meg, jeg vilreise ffieg, men han holder meg nede.

Ta det rolig, sier lran på dårligengelsk. De er i sikkerhet.

Sikkerhet! [ helvete hellerl Jeg vetjo at jeg er landet ett eller annetsted i Frankrike.

Mannen setter seg. Han fortellerat jeg er blitt tatt vare på av denfranske undergrunnsbevegelse. Vi effint skjult her. I en skog.

Vi fant Dem dinglende i et tre,slutter han smilende og haler opp enpakke sigaretter. Jeg tar e fl, røketgrådig. Men Ben? Hva med ham?Jeg spØr om han vet noe om detandre flyet. Han rister på hodet.

Det blir kveld. Hjemmefrontsfolkkommer og går. Det er mange kvin-ner blant dem. De Ejør alt hva dekan for meg. Forsøker å få tankenemine vekk. Jeg tenker stadig på Ben.

Det er natt. På bordet brenner etlitet skjelvende lys. Det sitter et parkarer i;rne hos meg. De har våpneneklare, selv har jeg revolveren minlir encle under hodeputen. En aYkarene reiser seg, lytter. Han griperet stengun. Jeg velter meg opp medrevolve ren i hånden. Han gjøt tegntil meg at jeg skal veere stille. Jegstivner til der .ieg står. Nå hører jegdet også, et fugleskrik. Der kom-mer det isien.

L,yset blir b1åst ut. Jeg hører mitteget h.ierte banke. Nei, det bankerrkke det clundrer som en dampham-mer. Er det tyskerne som kommer?

Nå er fugleskriket kommet nærme-

re, de to karene sier noe, jeg kan ikkehøre hva de sier. Den ene går ut,lukker døten etter seg.

Jeg står på samme stedet, knuget'revolveren i hånden.

Det er sikkert våre folk, sierfranskmannen rolig. Men vi kanikke være forsiktige nokl Vi kan bliforrådt! Hvis det er tyskerne såspar den siste kulen til Dem selv!Han sier det så rolig som om hanskulle snakke om noe langt anlret.

- Den siste kulen til Dem selv, gjen-tar han og jeg hører han løser sik-ringen på Stengtrnet sitt. Jeg gjør detsamme med revolveren min.

Pltrtselig banker det på dØren.

- Venner, sier franskmannen fort.Mumlende stemmer der borte. Dø-

ren blir slått i, lyset blir tent. Dettar noen sekunder f.øt jeg venner megtil lyset. Jeg blunker. Borte ved dø-ren, jeg kvekker, mellom to hjemme-frontsfolk står, Ben I

Vi stirrer på hverandre. Jeg slen-ger revolveren bort på sengen.

Dæger'n! sier Ben. Nei, såinderlig . . .!

Han raver mot fir€g, ansiktet hanser fullt av skrubbsår. Det ene bukse-benet er flenget, det er det hele.

Vi setter oss på sengen. Vi slårhverandre i ry.qgen. Franskmennenesmiler.

Det er pinadø som å være hjemmeigjen, sier Ben og flirer. - Jeg drattetned, tjukk tåke, jeg svimet rundt også ble jeg plukket opp av disse fol-kene. Spør om jeg er glad over åse det stygge trynet ditt, Billl Deter'ke til å tro I

Franskmennene finner frem enflaske konjakk. Det blir fest i denbortgjemte hytten dypt inne i skogen.

Ben er utslitt, han sovner der hansitter. Jeg velter ham opp i sengen,river av ham noen klær, han soverf ast videre. Det er ingen ting somkan vekke ham nå. Jeg hiver overham et ullteppe.

Franskmennene og jeg blir sitten-de og prate. De fleste drar ut i mØr-ket igjen. Det lysner av dag da jegslenger meg ved siden av Ben . . .

Dagene går. Vi er fremdeles i hyt-ten dypt inne i skogen. Det begynnerå ta på nervene våre, som er så for-dømt tynnslitte fra f,ør. Angsten forat vi skal bli tatt. Tanken på å kom-me tilbake, alt, alt får oss til å spret-te for den minste lille lyd fra denstore, stille skogen.

Det ser ut som det er håpløst å

komme bort herfra. Utenfor skogenhar tyskerne polititropper. Det harvært mange sprenguinger rundt i di-striktet her, og tyskerne er på vakt.

Vi har vært her over en uke nå.En kveld kommer en av lederne. Hanvirker smilende og uberørt. Hankommer fort til saken. Vi skal vekkherfra. Det er ikke sikkert her len-ger. Tyskerne våger seg lenger oglenger innover i skogene. Tyskernetar det grundig, de skyter seg frem,peprer med maskingevær og mitral-jøser foran seg der de rykker frem.

Vi vil ta sjansen på å kommeoss over til England, sier jeg despe-rat. Selv om vi skal svømme overKanalen! Hvorfor kan ikke et engelsltfly plukke oss opp? De har gjort dettidligere. Franskmennene smiler trist.

- Et fly som lander her i distrikteteier ikke en sjanse, min herrel Menjeg har en liten overraskelse til derelGjør dere klar til å dral

Det blir en forferdelig marsj gjen-

15

nom den mørke skogen. Vi snublerog faller, men fremover bærer det da.Mil etter mil. Vi aner ikke i hvilkenretning vi går, vi bare går - og fal-ler. Vi banner og sverger.

Nå er det ikke langt igjen, sieren av franskmennene under en hvil.

Se her her er litt vintVi super i oss den sure vinen og

så går det videre.

Det er mørkt enda da vi kommerfrem. Vi skimter et par htrs, hjemmefrontsfolk dukker opp alle vegne.Vi raver over et jorde. Og kommerbort til en lav bygning. Vi blir for-melig dyttet inn gje:rnom en dør.

Lys blir tent, lommelykter som søker omkring. Farnlende, letende.De stopper på rolige karer, fortsettervidere og da får Ben og jeg sjokket.Et flyl I et hvert fall deler av et fly.Der sto kroppen og der, der lå vin-gene.

En Moth! gurgler jeg.

Pinadø! kom det hest fra Ben.En Tigermoth! Bill I Vi er ' ikke

hjemme igjen, vel? Til gode gamle da-ger da vi trente nred de flyene !

Ja, mine herrer, sa lederen.Der har dere Deres sjanse, mine

hemer! Vi kan sette Mothen i flyklarstand på kort tid. Bruk den, og kofirdere over !

Vi er stumme, en Moth. En Tiger-moth her i den besatte delen avFrankrike !

Vi har greid å holde den skjulthele tiden, forklarer lederen Vihar hatt den liggende under gulvether. Nå har vi den altså her. Vær-meldingen forteller om stygt vær etpar dager fremovef . Da har deresjansen. Vi skal sende melding når

76

dere starter herfra så kan dere fåbeskyttelse av Deres egne jagere.

Det var rene eventyretl Men jegble betenkt.

Hvordan vil det gå med dere?ville jeg vite. Det vil sikkert blihørt og oppdaget at et fly starterherfra og så er tyskerne her.

Lederen smiler.Da er vi ikke her! Dette stedet

ligger ensomt til. Vi har så å si bå-ret del etter del av flyet hit. Før tys-kerne når hit har de store skogeneslukt oss.

VFlukten.

Neste dags ettermiddag er Mothenklar. Den står skjult litt inne i etskogholt, kamuflert med trær og bus-ker. Fra ltrften kunne den absoluttikke ses. Væi:meldingen sier stygg-vicl'. Det var før'ste gang Ben ogjcg glccle t oss over det !

Vi cr klirlc til stat't. Det ville blititt rrv cn tur i clct åpnc, trbevæpnedeflyct. Mcn hvir g.jordc vcl det, barevi konr avstcd?

Startplassel'l er i minste laget. Fårvi et nedpress vil det ende i skogen.Vi setter tid for start og tar avskjedmed de fleste hjemrnefrontsfolkene.Smilende forsvinner de inn i skogen.Bare fire mann er igjen for å hjelpeoss med starten.

- 8i11, sa Ben. - Hvem av oss skalfly? Har du en mynt på deg så av-gjør vi det!

Jeg får en mynt av en av fransk-mennene. Jeg knipser den opp i luf-ten. Ben tar den opp.

- Du, sa han. - Jeg er glad for dettVi flirer nervøst til hverandre.

Vindretningen er litt på skrai, menvi må greie å komme opp! Vi mål!

Ben krabber opp i setet foran meg.Jeg setter meg bak stikka og gjør altklart. Ptøvet rorene med en nervøsbevegelse.

En av franskmennene begynner å

dra på propelleren for innsugning:Motoren tenner med en gang. Fransk-mennene hiver seg mot vingene. Jeggir mer og mer gass. Motoren gårsom eh klokke. Det var nok dyktigefagfolk blant hjemmefrontskarenetEnda mef gass, halen begynner å løf.-

te seg, jeg må ha all den kaft jegkan få presset ut av motoren fra startav. Nå! Jeg vinker. Fratrsktnctrnenekaster seg ned og Mothctr sprcttcr til.Jeg kommer litt skjcvt, nrå t'rrukcsiderorpedalen. Skogkatrtcu komnret'rasende mot oss. J"g drar i stikka.Det er sorn oln f lyet betenker se g,

vil ikke slippe bakken. Vi subber overtretoppene, et vindkast holder på å

velte oss, merf jeg får parert i sisteøyeblikk. Foran meg veiver Ben medarmene i vill glede.

Skydekket var lavt, vindrossenekom med stor kraft. Vi ble slengttemmelig mye hit og clit og flyct had-de vondt for å stigc. Jcg holclt Øye

med *climben>>. Viserctr hirdcle til-bøyelighet til å krype uurlcr null, vimistet altså høyde. Men så gled vi-seren oppover, heldigvis !

Tusen fot. Jeg satte meg bedretil rette. Det er underlig å sitte bakstikka på en Tiger-Moth igjenl Plut-selig faller vi gjennoml En nedad-gående luftstrøm suger oss nedover.Rorene virker ikke. Fullt utslag påstikka, helt dødt. Nedover bærer det.Vi synker som i en hurtiggående ele-Yator. Ben hiver seg rundt, skrikernoe som jeg ikke oppfatter. Jeg ar-

beider som en rasende med rorene,uten at det hjelper. Oe plutselig gårdet rett til værs igjen! Som om enkjempehånd hadde kastet oss opp-over. Så nære et sammenstøt medjorden hadde jeg aldri vært med enMothl

Jeg tvinger flyet oppover. Vi kom-mer inn i en regnskur og regnet pis-ker oss i ansiktet. Jeg må rive aY

meg brillene for å se instrument-brettet.

Vi flyr blindt nå. Ullen tåke, serikke vingespissene. Den som barehadde hatt en radio så vi kunne kal-le pir flylederen vår. Men noe så fintsom en racliotelefon var det ikke iMoth'en. Det ville jo v€rl'e for myeforlangt! 'fimer går. Jeg begynner å

bli temmelig sliten. Vi har arbeidethele natten for å få alt klart til start.Men nå er det heldigvis nokså stillei den høyden vi flyr.

Jo nærmere vi kommer Kanalen jr,bedre blir veeret, merkelig.

Jeg lar Moth'en stige for å kommeut av skydekket. Da vi smetter utav dct får vi Øye på de tyske jagerne.De liggcr på en anlren kurs enn oss.mcn oppdager oss øyeblikkelig ogsntlr. Ben har også sett tyskerne. Jeghiver meg inn i skyen igjen. Gråttomkring oss, vi kommer ut. Der erKanalen! Skyene formelig splittesog viser gløtt av klar, blå himmel.

Jeg stupBr så brått som jeg tør.Det synger i spantene på Moth'en.Her gjelder det å komme ned! Hoppepå bølgetoppene bortover Kanalen.

Ben peker.Der kommer de tyske jagerne ut

aY en sky. Redselen griper ffieg,snører strupen min sammen. Jeghikster etter luft. Ben peker igjen, i

1.7

annen retning. Der stuper Spitfiresfor fulle skafter for å avskjære tys-kernes kurs mot oss. Jeg beregneravstanden. Det vil kanskje gå. Kan-skje . .

De engelske flyverne klarer det.En vill kamp begynner. Men derkommer en tysker seg løs. Hanmanøvrerer sitt fly mesterlig. Det ersom det er ett med ham. Der får hantreffer på en Spit og der legger hanover og stuper mot oss ! Men han erikke alene lenger. En Spit har settmanøvren hans-og stuper etter.

Jeg siksakker alt det jeg kan forat ikke tyskeren skal få oss i siktet.Jeg ser det ivrige ansiktet til Bennoen korte øyeblikk. Tyskeren harnok beregnet farten vår galt. Han harvel aldri gått til angrep fia en Mothfør. Han får for stor forskuddvinkelog bommer. Han trekker opp for å

Så til nytt angrep men da er Spit'enover ham! Nå blir vi vidne til enkarnp mellom to mesterflyvere, menvi har ikke tid til å se på det lenge.Vi smetter over Kanalen og så er vihjemme igjent Hjemme!!

Bens fjes er et eneste flir der hanvender seg mot meg. Vi finner fly-plassen vår, går en landingsrunde.Der får vi grønt lys fra kontrollen.Jeg sideglir og setter Moth'en pentog pyntelig.

Vi hadde akkurat rullet farten avoss da en stemme brøler:

Få kjærra vekk fra flystripentKviktl For svarte, svingendet

Jeg gir gass og kommer meg vekk.En skadet Spitfire dundrer over plas-sen. Brannbilen og sykebilen kom-mef fresende. Der går Spit'en inn forlanding. Den har ikke hjulene nedeDen skal buklande.

18

Der kliner den seg ned på fly-stripen. Vi holder pusten. Der holderden på å gli sidelengs, men på en ellerannen vidunderlig måte greier den åholde kursen. Det braker og larmer.Brannbilen tar opp jakten etter flyet.Farten tar oV, mer og mer, der, lik-som bråstopper den, vipper halenopp, blir stående rett opp og nedsom om den betenker seg og så tip-per den over, et litet stykke fra oss.

Vi stormer bort til den. Er der f.øtbrannbilen. Vi røsker flyveren ut,Spit'en har tatt fyr. Vi løper medflyveren mellom oss. Der kommerbrannbilen og karene går i gang medskumsprøytene.

Vi stopper. Vi holder enda godttak i flyveren.

Takk for hjelpen, sier han, ogglaner bort mot Moth'en og flirer.

.leg får vel ønske dere velkom-men hjem igjen ! Men går det an åfly med noe sånt noe??

- Neida, sier Ben med et flir. - Vihang under en tysker hit, og så løstevi oss ut over plassenl

Så flirer vi alle tre. Skvadronsjefenkommer. Og alt er slik som det vari *gamle dager" o . .

Vi rusler mot briefingrummet oghar sikkert noen travle timer foranoss. Etterretningsofiserer kan spørrehull i en Spitfire I

På trappen snur vi oss. Spitfirenetar til å lande. Sveit etter sveit, pre-sist og flott, luften er fvlt av motor-dur.

Ben og jeg ser på hverandre. Hanrekker hånden frem.

Takk for turen, Bill l Når dettejævelskapet er over skal jee kjøpemeg en Mothl - Og fly langsomtt

LUFT? O ST25 ganger

havetDen kjente

over Atlanter-i sportsfly

amerikanske sportsfly-veren Max Conrad feiret nylig et sjel-dent jubileum idet han foretok sin

25. Atlanterhavsflukt med småfly.

Den 54 årige amerikaneren planleg-

ger nå en flukt fra Amerika til Spania

i en P-38 jager fra siste verdenskrig.

Deretter akter han å foreta den første

flyvning med småfly fra San Francisco

tit Hawaii.

o

Ny Britannia rekordr,angdistanse-versjonen av det en-

gelske turbo-prop passasjerllyet Bri-tannia tløy nylig fra New York tilRoma i et strekk på t2 timer og 20

minutter. Gjennomsnittsfarten på den

6 550 kilometer lange strekningen var515 kilometer i timen. Rekorden er2 timer og 15 minutter bedre enn den

gamle.

Britannia, som kan ta t20 passa-

sjerer, vil bli satt inn i Atlanterhavs-trafikken i juti iår.

Flyvende forretninger20 000 fty blir idag anvendt av pri-

vate amerikanske firmaer i forskjel-lige forretningsøyemed. Dette talleter 15 ganger større enn det som den

samlede amerikanske passasjerfly-

flåte utgjør. Blant de 100 største ame-

rikanske firmaer er det 90 som brukerett eller flere private fly.

Med henblikk på det markedet som

den amerikanske forretningsverden er

blitt, bygger nå Lockheed et nytt jet-fly med plass for 10 passasjerer. Manmener også at hæren vil være interes-

sert i flyet med henblikk på militæredelegasjons- og andre tjenestereiser'.

Svar på 50 kronerssPørsmål (w)Treplanskissen viste det engelskej agerflyet < GLOSTER JAVEIIN))

Vinner av 50 kroner (eftertrekning) ble:

Torstein Fjær,

Bangsund.

l'

,\

1',

I

SLUTT

19

Verdens største helikopter

p n grupPe engelske flYeksPerterhar føyet et nytt kapitel til histo-

rien om helikopterets utvikling. Re-

sultatet av deres arbeid -

den størsteog mest f remskredne helikopter somverden hittil har sett vil fty f orførste gang i disse dager.

Bak vidunderet står Fairey AviationCompdny, og i saerdeleshet sjefen forfabrikkens helikopteravdeling, Dr.George Flislop, som i de siste tre århar ledet et intenst arbeid med pla-nene. Forleden snakket jeg med den42 årige Dr. Hislop om fordelene veddenne maskinen fremfor de minclre ogmer alminnelige helikoptere.

((På den sivile luftfarts område>, sa

han, <har Rotodyne, med sin fart, stør-relse og yteevne, enorme muligheterfor transport av last til underutvikledeområder. Tenk bare hva en slik ma-skin vil kunne bety for f. eks. et olje-selskap s'om opererer i villt og ulentterreng, langt fra vanlige flyplasser.Atskillige Rotodynes vil kunne ope-rere fra en plass på kun 60 X 100

meter. >

20

Om kort tid vil verdens største og mest fremskredne helikopterbli prøvefløyet. Fairey <Rotodfn€>r, som flyet blir kalt, veiert7 tonn, tar 40-50 passasjerer og er i virkeligheten en blandingav helikopter og vanlig fly med taste vinger. Foruten den storefire-bladete rotoren har Rotodyne to jet motorer montert medpropeller på de korte vingene.

I denne artiklen forteller konstruktøren, Dr. George Hislop, hvor-dan man rned denne maskinen mener å ha løst alle de vanskelig-heter som inntil nå har gjort helikopteret et uøkonomisk fore-tagende.

AV S. t. BYRON

(På det militære område>, fortsatteDr. Hislop, <vil maskinen være uunn-værlig når det gjelder forflytning avtropper og utstyr i f elt. >

<FIva med driftsomkostningene?><Meget økonomisk,> svarte han

<Bare omtrent 13 Øre kilometeren.>>

Når det gjelder driftsornkostning€r,f art, rekkevidde, laste- og stigeevne,så ligger Rotodyne godt over de kravsom det interenasj onale luf ttransportforbund (I.A.T.A.) mener bør stilles tilet stort helikopter. Mens I.A.T.A. an-befaler en marsjfart på 240 kilometeri timen, vil Rotodyne greie 275 km/t,Rekkevidden er 700 kilometer og deter mer enn dobbelt minstekravet somI.A.T.A. anbefaler. Stigeevnen er to ogen halv gang så stor 510 meter iminuttet mot 183 meter, (med full mo-torkraft).

Rotodyne vil videre med letthet tadet anbef alte antall passasj erer40-50 eller tilsvarende vekt i last.Dette €r, s'om Dr. Hislop også sd, avden aller største betydning idet ma-

skinen vil kunne spare flypassasjereren mengde tid i transport fra bysent-rum til flyplass. Som kjent ligger jode fleste flyplasser ganske langt uten-for de store byene og transporten ditut tar nå uf orholdsmess'ig lang tid.Det er f. eks. 13 mil fra Toronto tilBuffalo og denne strekningen vil Roto-dyne kunne frakte 30 passasjerer ogtre tonns bagasje eller last på 35 mi-nutter.

Utilstrekkelig f art.

Vibrasjon og komplisert maskineri.

Manglende evne tit å forbli i luftennår motoren svikter.

<Rotodyne er konstruert med hen-blikk på å overvinne disse svakhetene>, sd Dr. Hislop. (I det vesentligeer den en kombinasjon av et jet-dYe-

vet fly med faste vinger og en heh-kopter. Evnen til å f ortsette flukten

b)

c)

d)

Med den erfaring man har med de

nåværende typer av helikoptere er detforskjellige svakheter som giør heli-kopteret ttegnet til transport av pas-

sasjerer og last, I korthet er disse:

a) Utilstrekkelig lasteevne og rekke-' vidde.

eller lande s'ikkert efter at motorenhar sviktet er li.rsviktig hvis helikop-teret skal brukes i alt slags vær ogover lange streknirlger med sjø.,

Denne sikkerhetsmarginen er en avde store fordelene ved Rotodyne. Hvisen av de to motorene svikter under

27

50 spørsmål(v)

Den 3. oktober 1953 satte James B,

Verdin fra den amerikanske marine

ny hastighetsrekord for fly. Over en

oppmålt strekning . ved Salton Sea,

California nådde han lzt? kilometer Itimen. På bildet over holder Verdinen modell av det flyet han brukte"

HVITKET FLY VAR DET?

Løsning:

Navn:

Adresse:

Send løsningen til LUFTENS HELTER,Oslo 18, INNEN 31. MAI.

start eller landing vil flyet f ortsattkunne holde seg i luften og gjøre . en

sikker landing. Hvis motoren svikterunder vanlig horisontal flukt vil Rotodyne allikevel kunne fullføre flukten.

Den fire-bladete rotoren, som har endiameter på 27,5 meter og er montertpå en mast over kroppen, blir bruktunder start og landing og når flyet<henger> i luften. For vanlig vann-rett flukt har Rotodyne propeller somer montert på de to 3150 Hk. NapierEland gassturbin motorene i forkantenpå de korte vingene.

Ved start eller landing blir kraftenfra de to gassturbin motorene benyttettil å drive hjelpekompressorer sompumper luft gjennom rotorens hulestålblader frem til små jetmotorer iendene. Den komprimerte luften blrrblandet med brennende drivstoff i jet-motorene og den resulterende utblås-ning driver rotorbladene rundt.

Rotodyne løftes altså opp som e[vanlig helikopter ved hjelp av rotoren.Når det så har oppnådd en bestemtfart i horisontal retning kobler flyve-ren hjelpekompressorene ut og motor-kraften overføres til de to forover-pekende propellene på vingene. Rotcl-ren fortsetter imidlertid å rotere, påtomgang, og gir halvparten av det<løft> som er nødvendig. Vingene sør-ger da for den andre halvparten.

<Overgangen fra drift ved hjelp avjetmotorene på rotor-bladene til pro.pellene på vingene eller omvenClnår flyet skal lande er like enkeltsom å skifte gir i en bil>, sa Dr. Hislop.<Samspillet mellom propeller, rotor;blad-jetene, vingene og den selvrote-rende rotor er et nytt begrep innenforhelikopter industrien som gir storemuligheter. Vi tror at denne løsninger.

kroners

vil gjøre det mulig for RotodYne å

overvinne de vanskeligheter som hit'til har begrenset anvendelsen av heli-kopteret. >>

Uten radar og annet spesialutstYrvil Rotodyne koste mellom 4 og 4tlz

million kroner. Prisen er ikke av'skrekkende når man sammenligner den

med prisen på en Vickers Viscount.som er på omtrent 6 millioner kroner

oooLuftskipet kommer tilbake

Amerikansk luftskip har satt nY

rekord med 11 døgn i luften.

Et luftskip fra den amerikanske ma-rine, en Goodyear ZPG-2, landet den

15. mars i Key West, Florida, efter å

ha vært i luften i 264 timer og t4minutter i et strekk uten efterfylling.Flukten begynte den 4. mars fra SouthWeymouth, Massachusetts, og gikkover Portugal, I(anariØene og vest-kysten av Afrika.

Målet for flyvningen var å prøveluftskipet som varslingsmiddel underall slags vær mot fly og undervanns-båter.

Den gamle rekorden lød på 200 ti'mer 12 minutter og ble satt i 1954 og'så av en ZPG-2. En uoffisiell distanse-rekord ble satt i 1929 av det tyskeluftskipet GRAF ZEPPELIN og var påt0 271 kilometer.

Luftskip av typen Zpg-2 er fylt medhelium og har et volum på 248 500 ku-bikkmeter. Lengden er 104,2 meter.Det er to motorer av typen WrightR-1300-2A Cyclone 7, hver på 800 Hksom gir skipet en fart av over 130 ki-lometer i timen. Mannskapet er på

t4 mann.

MODELLFLY{ra t(ik &rcg elh ard.t-O bu-

Skandinavias mest moderne, og

Norges eneste spesialfabrikkpå Fetsund, har all levering av

modellfly-byggesett og materi-

aler til hobby-forhandlere overhele landet. E. E-O. er ene-

leverandør til skoler og mili-tære velferdsavdel,nger o. l.

Alt i: Balsa- og furuplater oglister, byggesett av fly ogbåter, motorer m. m. samt

, tegninger.

,rrr,ll,i?r?r,l:Lrrr.rr,rr.rrrrrrrrrrrrrrrrrrrrtrtrrrrrrrttrttttrtrrrr,

lllustrert katalog sendes mot inn-

sendelse av kr. 0,50 i frimerker.

Navn

Ad resse

Send denne kupong til:ERIK ENGELHARDT-OLSEN

FETSUND - NORGE 10

<<Haien>> - pris kr. 13.50

ooo23

Norsk topp-scorer | 2. verdenskrig.

f tter realartium og et halvt år tilLt sjøs reiste Svein Heglund tilSveits for å studere flyteknikk vedden tekniske høyskole i Zfuich. I{aner født i Oslo i 1918.

Aprildagene i '1940 satte en fore-løpig stopper for hans flytekniskeutdannelse. Htrrtigst mulig kom hantil Canada og meldte seg for de nor-ske myndigheter. Han kom med pådet f ørste kull av norske flyeleversom sammen med kanadierne fikksin utdannelse ved Moosejaw. Heg-

lurrd gikk ut som nr. 1 blant de ka-nadiske og norske flyelever.

Hner som flyver ble Svein Heglundogså under operativ tjeneste på 331skvadronen i England. Han var aktivjagerflyver fra september 1941, til de-sember 1,943. Det ble mange turerover kanalen til Kontinentet i kampmed Focke Wtrlf 190 og Messerschmitt109. Den største påkjenning for denorske skvadroner 3 31 og 332 pådenne tid var Dieppe-operasjonen.Den 19. august 1,942 fløy skvadrone-ne f ire turer hver. 3 31 skvadronentapte en mann men skjøt ned syvfiendtlige fly.

I 1943 fortsatte de alliertes fly-styrker å tilintet gjøre det tyske fly-våpen. Svein Heglund som da varløytnant tok del i kampen for fullt.på foråret var de norske skvadrone-ne 331 og 332 de eneste som ope-rerte over Frankrike - Belgia og Sør-

. Holland. Den tyske motstand varderfor kraftig, de var jevnt over over-legne med hensyn til antall fly. Idenne tid var det at løytnant Heg-lund fikk vise sine f erdigheter somjagerflyver og leder. Det virket somom han skjøt ned alle de tyske flYhan kom over og da krigen sluttet,var' han topp-scorer innen den nor-ske flyvåpen. Han hadde l4rle ned-skutt, 6 sannsynlig nedskutte og 5rlzskadet. I tillegg til disse skjøt Heg-lund ned 7 V-r eller flyvende bom-ber.

For sin innsats er oberstløYtnantSvein Heglund tildelt Krigsmedaljen,Håkon VII 7o-års medalje, Distin-

Oberstløytnant

Svein Heg lu nd

MANEDENS PORTRETT I NUMMER 2

24

guished Flying Cross med bar, Krigs-korset med sverd og stjerne.

Etter krigen fortsatte Heglund sinutdannelse som flyinge niør i Sveitsog tjenestegjør nå ved Flyvåpnetsforsyningskommando, Kje1ler.

oFTYVENDE PRINSER

Efter sin fire måneder lange turndog s jøreise jorden rundt har PrinsPhilip gjenopptatt sin store hobbyflyvning. For tiden øver han seg inattf lyvning med et av dronningensfly, en [feron.

oUnder sitt besøk i Amerika nylig

gikk Prins Bernhard av Nederland forannen gang gjennom lydmurendenne gangen med en Convair TF-102A,som er et toseters treningsfly.

FLYVENDE KANONER

Et helikopter, bevæpnet med en57 mm rekylfri kanon og tre maskin-geværer er tatt i bruk av franskmen-nene mot terroristene i Algeriet. Heli-kopteret har en besetning på to fly-vere og tre kanonmenn og benyttestil å støtte landstyrkene og tit å es-kortere andre helikoptere.

Franskmennene har også, som deførste, tegnet et hangarskip spesiel tberegnet p+ helikoptere. Skipet er på10 000 tonn og vil bli bygget i Frank-rike. Vecl siden av at det vil kunnetjene som base for tZ store helikop-tere vil det bli kraftig bevæpnet medtolv 4 tommers kanoner.

Besetningen blir på 1 050 mann, far-ten blir 26rlz knop og rekkevidden900 kilometer.

Litt om seilflyvning oAlt i alt har man nå 18 glide- og seilfly her hjemme. Fra Tysklandkommer det i sommer f ire fly, 3 Bergf alker og det avbildete seilflyet< Spatz>, €D ny type f or norske seilflyvere.Det blir to seilflyleirer i sommer. På Jarlsberg flyplass blir det leir fra216 til 24lB med fire kurser for nybegynnere og fire for instruktør-aspiranter (dog under f orutsetning at Flyvåpnet gir tillatelse tilå bruke plassen). På Øysandflyplass, et par mil syd f orTrondheim, blir det leir fra30/6 til 3 1/8.

Fullstendig plan for begge lei-rer kan f åes fra Norsk Aero-klubb. Vi nevner at eventuelledeltagere må være fylt 15 årog oppfylle krav som til bil-s'ertif ikat. Det blir også ut-delt stipendier ef ter spesiellsøknad.

2s

På grunn av plassmangel kan vldessverre ikke her behandle spørs-mål som nylig er besvart i dennespalte eller annet sted i bladet.Innsendte spørsmål blir besvart Itur og orden dessverre kan viikke svare leserne direkte pr. brevunntatt i særlige tilfeller.

DE SPØRIU SVARER1. Flviike fabrikker har bygd disse

fly: Ambassador, Firebrand, Sea.fire, Shackleton, Viking og Way-farer?

2. a) Hvilke fly har det danske fly-våpen ?

b) Det nederlandske?

SVAR:l. Airspeed Ltd. bygget Ambassa-

dor. Seafire ble bygget avVickers Armstrong Ltd.likeså Viking. Firebrand blebygget av Blackburn. BristolAeroplane Co. Ltd. bygger Bri-stol 170 som enten kalles May-f arer som passasierfly ellerFreighter som f raktfly.

2. al Danske flyvåpen har GlosterMeteor F-84 HawkerHunter.

b) F-84 F Thunderstreak, F-84 EThunderiet, RF-84 F Thunder-flash, F-BO K Allværs Sabre,F-100 Super Sabre, F-4 FokkerHunter, Meteor 4 og B, og tre-nerne: T-33 Shooting Star, S-14Fokker, T-11 Kansas.

1. Hadde maskinen som brasiliane-ren Santos Dumont fiøy med i1906 motor? Hva var den ho-vedsaklig laget av?

2. Blir de som blir opptatt på fly-veskolen med bare folkeskolenog uten engelsk sendt til Ca-nada?

H. 14 år.SVAR:

1. Santos Dumont fløy sin kontrol-lerte f lukt i Frankrike den 23.oktober 1906 med sitt motorfly.Det var hovedsaklig stålrør medvinger dekket av duk.

2. Flyelever med bare folkeskolemå lære engelsk og matematikko.s.v. tilsvarende realskolenspensum. De blir etter et ni må-neders kurs og uttagningsprøvesendt til Canada.

Hvilken flyfabrikk fabrikerer jet-jageren F-90, er den satt i produk-sjon, kan dere gi meg noen opp-Iysninger om flyet.

Hilsen Mach Jet.

SVAR: Lockheed F-90 er ikkekommet i produksjon.

Vi mangler opplysninger om det.

1. Hva brukes den lange tynnesnuten som er på de fleste ja-gerflyene til?Hva er flyverdrakten som jet-flyverene bruker laget av?Hvilke ror bruker flyverne veden roll?

H. A., t4 år.SVAR:

l. Den lange snute er radarantenne.2. Flyverdrakten er i de fleste tit-

felle laget av nylon eller nylon-blanding.

3. Balanseror brukes under <rolb.

Vil dere sig meg alle data til:I . < Gloster Javelin> ?

2. <Lockheed Super Constellation>(Passasjerfly)?

Hilsen J. E. P.SVAR:

1. Se L.ff. nr. 15. Maks. fart t 111km./t. Marsjlart ca. SOO km./t.

2.

3.

\20

2, Lockheed t-1049 G SUper Con-stellation har fire 3 250 HkWright 972-TC-18DA3 motorer.Vekt: 33 tonn (tom). Toppfart:600 km,/t. Rekkeviddez 7 850 km.Spenn:37,49 meter. Lengde:34,62 meter. 63-99 passasjerer,

1. Om det svenske flyvåpen hardet engelskbyggede HawkerHunter?

2. Hvor mange F-86 K har den nor-ske flyvåpen?

SVAR:l. Nei.2. To skvadroner.

1. Kan jeg få oppgitt navnene påfabrikkene som har laget føl-gende fly: 1) Superfortress B-29,2) Blenheimbomberen, 3) Libera-tor, 4) Halifax, 5) Mosquito, 6)Republic XF--91, 7) Airspeed,Ambassador, B) Shooting Star.

2. Er det noe spesielt navn påNorth American YF-93 A?

Hilsen K. R., Eidsvoll.

SVAR:l. 1) Boeing Airplane Co., [J.SA.,

2l Bristol Aeroplane Co., Eng-land, 3) Consolidated. LJ.S.A.,1) Handley Page Ltd., England,5) De Havilland Aircraft Co.,England, 6) Republic AircraftCo., [J.S.A., 7l Airspeed Ltd.,England, B) Lockheed AircraftCorp., IJ.S.A.

2. Ikke det vi vet.

a) Er der en seilflyskole her i Nor-ge? I tilfelle hvor?

b) Er det en fordel å ha 1. og 2.framhaldsskole (teknisk linje)når en vil inn på en flyskole?

J. \M. H.

SVAR:a) Norsk Aeroklubb holder selllly-

skole på Jarlsberg flyplass hversommer.

b) For seilflyskole ia. FlyvåPnetkrever minimum realskole. (For-søksvis tar Flygeskolen opP ele-ver med bare folkeskole, mendisse må ta kurs i spesielle lagfor å oppnå realskolestandard.)

1. Jeg vil gjerne vite farveskje-maet til en North American F-100 Super Sabre?Hvor l;røyt kan en F-100Sabre fly?Hvor mange fly av typenSuper Sabre har IJ.S.A.flyvåpen.

Super

F-100i sitt

N. K. Kolstad.

SVAR:1. Aluminiumsfarve hele flyet, med

sorte bokstaver: LJ.S. Air Forcepå nesen, med kjennemerke bakpå kroppen, hvit skjerm på blåbunn.

2. Tjenestehøyde angis til 15 250meter.

3. Ukjent.

a) Hvor fort går en DC-3, hvormange passasjerer tar den oghvor stor er rekkevidden ogmotorkraften.

b) Samme opplysninger ønsker jegom DC-4.

H. Etterstad.

SVAR:a) 1. Maks. hastighet 378 km./t'

2. 2l-28 passasjerer.3. 550-2 420 km.4. Varierer. (DC-3G har to 1200Hk. Wright Cyclone motorer.)

b) 1. Maks. hastighet 460 km./t.2. 44 passasierer.3. 2 600-3 500 km.4. Fire 1 540 Hk. Pratt & Whit-ney motorer.

Kan 101 A Voodoo ta lette bom-ber? \M. \M.

SVAR:Ja" Den kan ta med atomvåPen.

2.

3.

27

N,-.%AV,

t.

f]n grå og trist høstdag ifjor gikk-L-t et begravelsesfølge gjennom ga-tene i Toronto, Canada. Foran kistenmarsjerte en æresvakt til takten avdempede tromlner. Aller forrest i densorgfulle prosesjonen bar en mann enstander med de høyeste militære ut.merkelser fra en rekke land. Victoria-korset, lE"reslegionen og alle de andreordenene glitrer og klirret mot hver-andre mens mannen som hadde vun-

98

net dem ble båret til siste hvilested.Canada viste en av sine store helterden siste ære. Bitty Bishop var død62 år gammel, mannen som skjøt ned72 tyske fly og ble den største jagerflyveren i 1. verdenskrig. Han bledekorert med Victoriakorset, C.B.,D.S.O. and bar, M.C.. D.F.C. og Krigs-korset med palme, og ble ridder avÆ-reslegionen.

Bitly Bishop var en av de tusener

av unge menn som gikk opp i lufteni spinkle, Iivsfarlige flymaskiner forå redde verdens frihet. Disse ungemennene døde i sine brennende, fly-vende likkister av tre og duk, fordifallskjermer var et ukjent begrep ide dager. Men på tross av motorersom sviktet og vinger som falt avf ortsatte de å fly, og selv ikke entapsprosent på 50 kunne stoppe dem.De var alle tapre, og Billy Bishop varden største av dem alle.

I løpet av syv korte måneder i I9l7og I 918 ble den unge canadierensnavn en legende både for de allierte'og tyskerne. Da var Bishop den fryk'tede jegeren hvis jaktmarker varhimmelen over Frankrike, og hvis vå-pen var et Lewis maskingevær. MenBishop var ikke noen kaldblodig mor-der. Riktignok hatet han tyskerne,men kampen i luften var for ham

først og fremst et spill, det største av

dem alle spillet om liv og død.

Og fordi det var et spitl var han en

glad og varmhjertet mann, som blirhusket av de av sine gamle kameratersorn ennå lever. De kjente ham somen omgjengelig skøyerfant, men like-vel først og fremst som en usedvanligtapper flyver.

Ilddåp.

Da Bitly Bishop dro over havet forå gjøre sin innsats i den store kam-pen var han i kavalleriet. Han klarteimidlertid snart å bli forflyttet til detnyopprettede Royal Flying Corps, ogble stasjonert i Frankrike som obser-vatør i et bombefly. Det viste seg

straks at <bombeflyet> ikke var detdet skulle være, for når den 500 pundsbomben det skulle ta ble lastet inn,klarte ikke maskinen å heve seg frabakken! Bishop søkte på ny om å btiforflyttet, og nå ville han bli jager'flyver. I november 1916 begynte hanopplæringen, og under så primitivef orhold at de ville fått våre dagersflyvere til å blekne. Det fantes ikketrenings'fly med dobbelstyring i dedager. Eleven satt bokstavelig taltpå fanget til instruktøren i den trangeen-mannscockpiten, og etter noen ti-mer i luften måtte han så fly solo.

Etter 15 solo-timer ble Billy Bishopsendt tilbake til fronten som fullt ut-lært jagerflyver! Det var i mars 19t7,og han ble stasjonert i den berømte60. squadron som hadde deltatt i 1500

luftkamper og mistet 126 av 278

flyvere. '

Det varte ikke lenge f.ør den ungecanadieren fikk sin ilddåp. Den 25.mars oppdaget han to tyske Albatrossspeiderfly, og på tross av at han godtvisste de var raskere enn hans egenNieuport og dessuten to mot en, gikkhan til angrep. Han fikk et av de

fiendtlige flyene i siktet på maskin-geværet sitt, og brente løs. Alba-tross'en rullet over på rygg€tr, og gikki spinn ned mot jorden. En dyp følelseav triumf grep den nybakte jagerfly-veren og så sviktet plutselig mo-toren på flyet hans.

Men Bishop var født under en lyk-kestjerne. Han gled tilbake til alliertområde, og crashlandet noen få meterbak de engelske linjene. Natten til-brakte han i et bombekrater!

På syv-måneder skiøt Billy Bishop ned 72 tyske fly og bled"q største jagerflyveren i verdenskrigen 1914 -1 8.

29

Patruljeleder.

Det varte ikke lenge før Bishop blePatrol Leader og fikk kommandoenover seks fly, og han var en god le-der. Kaptein Rutherford, en av de somtjenestgjorde under ham, sier: Bishopvar som en påpasselig høne-mor. HanIedet oss aldri inn i kamper vi ikkekom godt fra, og han utarbeidet enkamptaktikk som gjorde at vi alltidf ikk overtaket i luftkampene. LltenBilly ville ikke jeg vært i live i dag

To ganger reddet canadieren livettil Giadstone Murray, og vi lar hamfortelle hvordan det skjedde:

Mitt første møte med Bitly Bishopvar i luften over Frankrike, mellomLille og Armentieres i Lgt7. Jeg varpå en foto-rekognoseringstur og bleangrepet av seks tyske fly. Som vedet trylleslag dukket plutselig en Nieu-port opp, vippet to ganger med denhøyre vingen, og gikk tii angrep påtyskerne. Et øyeblikk etter falt to avdem brennede til jorden. Et par dagersenere ble jeg presentert for BillyBishop, og oppdaget at det var hansom hadde reddet meg . .

Omtrent to måneder senere var jegpå en ny rekognoseringstur helt vedRhinen, og på tilbaketuren ble jeg an-grepet av fire tyske jagere. på nydukket en Nieuport opp og vippetmed den høyre vingen, og jeg forstostraks at det var Billy Bishop. De firetyskerne ventet ikke på å bti angre-pet, men fjernet seg øyeblikkelig, forpå den tid var Bishop fryktet mer ennnoen annen alliert flyver.

Det var sant at tyskerne fryktetBishop. Ikke bare fordi han var enmester i luftkailp, men like mye fordidet virket som om han alltid var r

luften. Tre ganger daglig ledet han

30

de reglementerte patruljeflyvningene,og i tillegg fløy han ut alene opptiltre ganger om dagen på jakt etterfiendtlige fly. Det var når han varalene han var lykkeligst. Det varteikke mange ukene f,ør Nieuport'enhans, med blåmalt snute , rØd-, hvit-og blåstripet motordeksel og den trefot lange Patrol Leadervimpelen påhalefinnen, ble fryktet og hatet avalle tyske flyvere. Dristig og frykiløskastet han seg uten betenkning inn ikamp med tallmessig overlegne fiendt-lige styrker, og når han fikk dem inni siktet på Lewis maskingeværet sitt,bommet han aldri. Bishop var nemligen usedvanlig sikker skytter, som sågodt som aldri behøvde å fyre av merenn en salve for å gjøre det av meden motstander.

Victoriakorset.Historien om hvordan den unge ca-

nadieren vant Victoriakorset, denhøyeste militære utmerkelse i det bri-tiske verdensriket, f orteller tydeligom hvor totalt blottet for frykt hanvar.

Om kvelden den 1. juni I9IT be-trodde Bishop kaptein Rutherford athan aktet å angripe en tysk flyplasslangt inne på fiendtlig område og øde-legge maskinene som var stasjonertder. Han hadde allerede fått tillatelsetil toktet av sine overordnede.

Du er gal, Billy! Du vil aldriklare det! sa Rutherford.

Klokken tre om morgenen ble denunge canadiske kapteinen vekket, oghan kledde seg raskt. Uten å gi segtid til å spise frokost klatret han oppi Nieuport'en sin. Han var helt alenepå flyplassen. Ingen var der for å

trykke ham i hånden og ønske hamlykke til, men likevel nølte han ikke.

Motoren hostet, fusket litt, og tenteså med et brøL, Farten økte rasktmens han trillet avgårde mellom de

osende oljeblussene som markertestartstripen, og så var han i luften.Den blå snuten på Nieuport'en pektemot øst, mot fienden.

Ved daggry var Bitly Bishop overmålet. Den tyske flyplassen 1å underham, og han så hvordan fienden var-met opp flyene sine og gjorde demklare til aksjon. Som en hevnens en-gel dukket han ut fra mørket, og ma-skingeværet spredte død blant de in;tetanende tyskerne. Et fly gikk oppfor å ta opp kampen med ham, menble sktr.tt ned f.ør det var femten me-ter over bakken. Et annet kom litthøyere, men oppnådde bare å crasherett i et tre da det ble gjennomhulletav en salve fra canadierens maskin-gevær. Et tredje fly gikk rett i bak-ken like ved, og flyveren i det vardød før han tok bakken.

Verdens største j agerflyver var I

aksjon, og først da han slapp opp forammunisjon satte Bishop kursen hjem-over igjen. Tyske .

jagerfly forfulgteham, og luf tvernet konsentrerte seg

om det f orhatte engelske flyet medden blå snuten. For en gangs skyldhadde ikke Bishop full kontroll oversituasj onen,

Jeg følte meg litt rar på turenhjem, fortalte han selv senere.

- Jeg

hadde ikke spist frokost, og følte rneg

slapp og likeglad.Det var nok reaksjonen som meldte

seg. Utmattet kom han seg tilbake tilsine egnes lin jer, og landet på fly-plassen. Og nå var han seg selv igjen.Han løp inn i forlegningen, og her låkameratene hans ennå og sov! Bishopropte og hujet til de våknet, og da

han hadde fortalt dem hva han haddeutrettet mens de sov, fikk de på seg

klærne. Alle gikk ut og så på flyethans, og det var virkelig litt av etsyn. Utallige kuler hadde lagd storeflenger i duken og splintret spante-verket, men Billy Bishop's spesiellelykkestjerne hadde vernet om ham.Ikke en kule var kommet nærmerecolcpiten enn to fot! Det var typiskfor Bishop at han alltid var heldig.En annen gang kom han tilbake fraen luftkamp med 2I0 kulehull i ma-skinen, men selv var han uskadd!

For sin nattlige bedrift ble Bishoptildelt Victoriakorset, og 60. squadronfeiret begivenheten på sin spesiellemåte. Etter den store middagen somble gitt f or canadieren gikk karenei fakkeltog tit de forskjellige squadro-nene som var stasjonert på flyplassen.I samlet flokk og ikke s'å helt lett be-livet stemning gikk de til angrep påen mess€, og her begynte de å kastealt og alle ut gjennom vinduene! Der-fra f ortsatte de til neste squadron, ognå var det blitt så sent på kvelden

Under den annen verdenskrig stegBilly Bishop til Luft Marskalk i detCanadiske Flyvåpen. Da han dødevar han 62 år gammel og orn de 7månedene han tilbrakte ved frontenunder 1. verdenskrig sa han: <Detvar de beste dager i mitt liv>.

31

at flyverne her var gått til køys. Deble imidlertid raskt vekket og kastetut, og messen deres ble bombardertmed signallys! Det gjaldt å klare å

skyte, lyspatronen inn gjennom et vin-du og ut igjen gjennom et annet!

- Etter at vi hadde underholdt dis-se karene litt dro vi tilbake til våregen messe, f orteller kaptein Moles-worth. Her danset og sang vi tildagen grydde. Jeg har ennå et litetøystykke på en 15 tommer. Det varde eneste rester av uniformen til enav karene våre !

Richthofen.Disse unge flyverne kunne slappe

av mellom sine kamper på liv og dødi luften. Ofte bilte de 6-T mil tilBouloqne for å spise middag, og komikke tilbake til flyplassen før de måtteskifte på seg flyverhabitten og gå opp.

Det skjedde ting i denne krigen somvar utenkelige i alle kriger før ogetter. Immelmann, den berømte tyskeflyveren, angrep aldri et fiendtlig flysom var skadet. Han vinket bare tilfl1'veren, og fløy så sin vei igjen !

Gladstone Murray, mannen som Bishopto ganger reddet livet til, var stadigi forbindelse med baron von Richtho-fen, den mest kJente av de tyske ja-gerflyverne. Murray fløy ofte overRichthofens'flyplass i rekognoserings-flyet sitt og slapp ned såpe, som tys-kerne hadde svært lite av, og baronengjengjeldte det med å slippe ned kas-ser med tysk øl på Murrays flyplass !

Mannfred von Richthofen ble kalt<<Den røde djevelenr, fordi han fløy ethelt rødmalt fly. Han ska! ha skuttned B0 allierte fly, og regnes somtoppscorer i 1. verdenskrig. Bishophadde bare forakt til overs f or den

32

måten Richthofen fikk sine seire på.Han pleide å holde seg utenfor kamptil de andre karene i squadronen hanshadde gj ort klar et bytte f or hamHvis et alliert fly ble skadet, dukketstraks <Den røde djevelen> opp, skjøtned den hjelpeløse motstanderen, ogsikret seg en ny seier. på denne må-ten ofret han livet til mange av ka-meratene sine, f ordi han aldri toknoen sjanser selv og hjalp dem.

En gang møttes Richthofen og Bishopansikt til ansikt. En lang stund f or-søkte de å ødelegge hverandre, meningen av dem klarte å f å overtaketpå den andre. Flyene danset rundt ogrundt mens de to mesterflyverne for-søkte å overliste hverandre. En kulefra Richthof ens maskingevær gikkgjennom Bishop's flyverjakke ogsplintret frontgl asset hans, men kam-pen endte uavgj ort.

Den siste kamp.

Den 2. mai 1917 angrep Bishop alene23 tyske fly, oq klarte å skyte ned toav dem. Da han hadde lanclet igjenpå sin egen f lyplass, f alt sicleroret a i,Nieuport'en hans ! Det hadde b litt såpepret med kuler at de t bokstaveliEtalt hang i en tråd, men holdt altsåakkurat lenge nok.

I september hadde canadieren sktrttned 47 fiendtlige fly, og fikk permi-sjon lenge nok til å dra hjem til Ca-nadr en tur. Da han dro gjennonrLondon bes'økte han kong George V,og kongen sa til ham: De er den ene-ste mann jeg har dekorert med Vic-toriakorset, D.S.O. og M.C. på engang' ,

I mai 1918 vendte Bishop tilbake tilf ronten, og nå f ikk h an kommand oenover en hel squadron. I løpet av I')

dager skjøt han alene ned 25 tyske flyf ire mer enn amerikanernes topp

scorer, Rickenbacker, skjøt ned på

hele den tiden han var i aksjon! I junible Bishop beordret til hovedkvarteret.Hans dager som flyver i alitiv tjene-ste var forbi - men han ville gi dem

t.en verdig avslutning.Med forflytningspapirene i lommen

klatret han for siste gang opp i cock-piten på Nieuport'en sin, og for sistegang, dro den store flyvoron ut på

tokt. Da han ltrnrlct ir;jcn haddc hatrsktrtl nccl ft.rn tyskt: lly!

Att i alt lrtrtlrlt: harr rrå skutt nect

72 fiendtlige maskiner, i løpet av syvkorte måneder.

Billy Brshop vil alltid bli husket somet av de største navn i flyvningenshistorie. Han og hans kamerater ut-eksperimcntcrte den taktikk som krigs-flyvere benyttet seg av i slaget omStorbritannit, og delvis r Korea. Meni dag er den foreldet. Aldri nter vilflyvere slåss mann mot mann, fly molfly. De dagene er forsvunnet på grunnav takti ske endringer f orårsaket avhastigheter større enn lydens.. Så Bil-ly Bishops navn står ensomt på euEverest som aldrr mer vil bli besteget.

ru)

Hovedfortellingen i neste nummer heter <Den flyvende cowboyu og hand-

ler om den eventyrlige Wiley Post, cowboyen fra Oklahoma som begyntesom fallskjermhopper og endte sorn jordomflyver.

(LUFTENS HELTER,, utkommer hver måned. Magasinet koster7 5 øre i løssalg og abonnementspris er kr. 9,- pr. år, kr. 4,50

pr. halvår. Utgitt av Bladkompaniet A/S, redaktør Claus lluit-feldt, M.A. Redaksjon og ekspedisjon, Storclaten 31, Oslo.Trykt i boktrykk hos Otto Stenersens Boktrykkeri, Oslo.Bladet må ikke lånes eller leies ut i erhvervsmessig øyemed.

33

BEST VI LANDFR./JE6 V'L SNAhKEMED VlSEl@Ml'lAN-'

LNEI/ FLORA.JEG TPOR ATBASEN ER BESATT

AV FIENDEN.'

rco.ØLGFPNE SÅ I.'IEøIT\KE,/ STAI<I<AR' FIORA,DE ER RETT 3AK NÅ...-

ax7

ATTER EN^FHMHETUNGE ]REFFERvtNGEN pA plor?As rr_V.-.

GTASSKUTEI{

Raca og Floraer på vei hiemtil Atlantidemed de hem-melige <Gale-or>r tabellene

da de plutselig blir angrepetav fly fra øen <StrålenD, sornstår under oberst Joto's kom-mando...o

- DU OVERTAR STYRIN6EN.'JEG MÅ F'Å TABELLENF TIL

116ALEOP'' I SIHKEPHET.'

JE6 HOPPER I HAVET.MÅTts sKJEBNEN 5TÅ O55

FiEæE BI !

' tEG M^ LANDE pÅ DENFLYTENDE ØVA "6AMMA':.

DA.FÅg JTO VEL BEbE..PÅ JOTOSVANYITTIGE PÅFUNN

LVKI{E TIL,FLORA. .g,ÅP-, DET \BRA TREFFES VI I ATI-ANTIDE.HVIS I KKE ...FCPSY'NNER

IABELLENE ...

\l4

lr

>--f'\

G)ENgVN, PACA./LYKKE TIL./

A, oeDeE TIL HAN6ARI@I'4I.,IANDANTEN :

ARRESTEP PILOTEN oG BESLqC2LE9øALLE MKUMENTER /

lfoøttts lnacta nunnør, )

Danmørk

NasjonalitetsmeFkeP

Notge

Finne KroPP og Vinger

Frønkrike

Kropp og Vinger

Kropp og Vinger

U.S,A.

A5^EKropp og Vinger

lll-inne

Soefige

Kropp og Vinger

Holland

oIJIr.

rI

SiderorKropp og Vinger

fetsømseldet

Sideror

Soe

Kropp og Vinger

rbritønniø

Sideror

Sto

Kropp og Vinger Sideror, Kropp og Vinger