Bibliotekarforbundet · 2016-12-27 · Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 22 17 04 95, faks 22 17 04 96....

�� !�"��"

��#��$��$��%��$��&�'

��(��%�)�*�$��$&&��$�+��%

�*��$�,,%-*��./�,+��$��

��(��0

��ISSN 0804-4147

Bibliotekaren utgis av Bibliotekar-forbundet. Tidsskriftet utkommermånedlig.

��$/��%��(��*1Erling Bergan

��(�$-��$�(�$$�1

Runnen 4, 6800 FørdeTlf.(jobb): 57 72 25 19Fax: 57 72 25 01Tlf.(priv.) 57 82 24 09Mobiltlf.: 91 31 80 01Epost: [email protected]

��(�$-��$%2,,1

Anja Angelskår Mjelde (redigerer)Hanne Fosheim (red.sekr.)Sølvi Karlsen (distribusjon)Cathrine AlmaasAgnete GulbraarTina MannaiIngeborg MotzfeldtKlaus Jøran Tollan

��%�/��$�$,��1

Nummer: Deadline: Hos medl.:

1 - 1999 24. des. 13. jan.2 - 1999 20. jan. 3. febr.3 - 1999 17. febr. 3. mars4 - 1999 17. mars 3. april5 - 1999 21. april 5. mai6 - 1999 19. mai 2. juni7 - 1999 16. juni 1. juli8 - 1999 28. juli 11. aug.9 - 1999 25. aug. 8. sept.10 - 1999 22. sept. 6. okt.11 - 1999 20. okt. 3. nov.12 - 1999 17. nov. 1. des.

�3��1

Falch Hurtigtrykk A/S

��.��(1��

��

��

�� !��!��"� �� #

��"��$��%��&��!��!��!��"� �� '

(��!��)�� **

��+!��!��,�,�� *-

.��/�� *-

.��,�,��+��!��,�� *

0��"��,"�� *

�+,��& �&/��+��!�� *�

��11�"�� *2

��,��,+�� *'

��!��/�� -*

3��)�� --

4�� -

4��5��6�+�� -�

.��!� ��-7

&��"�� -'

��,��,+�� 8

��,��,+�� *

��,��,+�� *

�� (��4

�#�&$-��&��1- se bak i bladet.

��&��1

Abonnement på «Bibliotekaren»koster kr. 250,- pr. år. Beløpet beta-les inn til BFs postgirokonto0825.0817062 eller bankgiro6039.05.64093. Merk innbetalingen«Abonnement 98».

Enkelteksemplar av tidligere num-mer selges for kr. 25,- pr.stk. plussporto.

Alle henvendelser om abonnementog salg rettes til BFs sekretariat iLakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 22 1704 95, faks 22 17 04 96.

��$�1

Det er samme pris for stillingsannon-ser som for firma-annonser:

1/1 side kr. 2.500,-1/2 side kr. 1.500,-1/4 side kr. 900,-

Det kan gis rabatt ved bestilling avflere annonser under ett. Alle hen-vendelser om annonser rettes tilBibliotekarens redaksjon, Runnen 4,6800 Førde, tlf. 57 72 25 19, e-post:[email protected].

Annonser sendes redaksjonen, somfiler vedlagt epost-sendinger (attach-ments), som tekst i selve epost-sen-dingen, på diskett eller som vanligbrev (helst ikke faks).

��/��%�/�$��##1

Artikler, annonser og annet stoff sen-des redaksjonen innen deadline.Foretrukket tekst-format er Wordeller WordPerfect. Vi mottar helststoffet som filer vedlagt epost-sen-dinger (attachments), som tekst iselve epost-sendingen eller på dis-kett i vanlig postsending. Men vimottar selvfølgelig også stoff somkommer på papir i vanlig postendingeller på faks.

��(��.��(��

«Fagforeningene er alfa og omega i den norske produksjons-modellen. Forvitrer de, endres arbeidslivet og det politiske syste-met. Blir de sterkere, forandres framtiden.»

Sitatet er hentet fra forordet i Truls Frogners bok «Den nye fag-bevegelsen. Utfordringer for arbeidstakerne,» (NIPA, 1997). Frog-ner - som har fartstid både fra LO og AF - trekker opp de langelinjer og systemendringer som påvirker maktbalanse i forhold til

marked og politikk. Han hevder at fagorganisa-sjonene er de mest utbygde kanalene for vanligefolks innflytelse over samfunnsutviklingen. Bo-ken handler altså også om demokratiets framtid ien tid hvor stadig flere beslutninger tas utenforfolkevalgtes rekkevidde. Fagbevegelsen måkunne møte framtiden på en offensiv måte for åpåvirke endringer som berører alle. Hvis ikke, vilvi få endringer i alle fall og et annet arbeidsliv.

Videre hevder han at de andre hovedorganisasjonene utenfor LO- og utenforstående - bidrar vesentlig til den samlede styrke forfagbevegelsen, og har opprettholdt organisasjonsprosenten i Norgeog Norden. Mens arbeidstakerbegrepet endres, blir forbrukerrollenog ansvaret som miljøbevisst samfunnsborger viktigere. En ut-fordring for organisasjonene blir å velge mellom å opprettholdeden tradisjonelle arbeidstakerrollen med de kjerneoppgaver somligger til denne, eller å ivareta og balansere flere roller. Han stil-ler spørsmålet om et arbeidstakerstyrt Norge er mulig, og konsta-terer at sammenslåing i større enheter «ikke står på dagsorden».Arbeidstakerne ville ha mye å hente på å ta utgangspunkt i fellesverdier, og bruke virkemidler som vil gjøre det mer attraktivt åvære medlem, gjøre det mer attraktivt å forbli medlem, og gjøredet kostbart å melde seg ut. Slike virkemidler kan være tilbud omkvalifisert kompetanseutvikling, investering i kunnskap og kom-petanse for å oppnå lønnsmessige konsekvenser, forhandle frembedre servicetilbud, juridisk og økonomisk rådgivning m.m.

Dette er interessante perspektiver i en turbulent tid forhovedorganisasjonene - med oppsplitting, nye allianser og nyemodeller for sammenslutninger. Når AFs leder, Aud Blankholm,nå overrumpler oss alle med friske fremstøt for å danne en nyhovedorganisasjon sammen med YS, er det nærliggende å tolkedet i nettopp disse perspektivene. Når antall organiserte totalt ikkeøker og ikke er stabilt, mens antallet uorganiserte utgjør største-delen av total arbeidsstokk, er det tid for ettertanke, revurdering,visjoner og handling. Aud Blankholm og Randi Bjørgen vil ha en«moderne, framtidsrettet hovedorganisasjon» - «med et bredt sam-funnsengasjement, som søker innflytelse og tar ansvar». De harsatt sentrale utfordringer på dagsorden og viser vilje til å se destore utfordringene i fremtidens arbeidsliv. Så gjenstår å se omevnen er like stor.

For BF, som for andre profesjonsforbund, er det vesentlig å væretilsluttet en hovedorganisasjon der vi fortsatt kan ivareta våremedlemmers ve og vel, bl.a. gjennom vår forhandlingsrett, ogder vi kan føle oss trygge på at den sentrale fagforeningspolitikkenblir ført med profesjonell tyngde og styrke.

��-2$��2�($��(�

��

��

��

Vi skriver mai og våren har gjort seg gjeldene i store deler avlandet. I Finnmark har vi fått midnattsol, vi kan nyte måse-egg ogde fleste av oss har tatt sesongens siste skitur. Med våren følgerogså nyutdannede bibliotekarer som ønskes velkommen ut i bi-bliotekene.

I februaravholdt BFFinnmarkårsmøte ogmedlems-møte iV a d s ø .O p p s l u t -ningen om

disse møtene var stor, hele 41% av medlemsmassen møtte opp.Ett av punktene under årsmøtet var å vedta handlingsprogram for1999. I handlingsprogrammet står det blant annet at BF Finn-mark skal, i samarbeid med det øvrige bibliotekmiljøet i Finn-mark, arbeide for å rekruttere fagutdannede bibliotekarer til fyl-ket.

Å rekruttere fagutdannede bibliotekarer til Finnmark har til tidervært et problem. Flere av kommunene har biblioteksjefer utenbibliotekfaglig utdannelse og søkermassen til bibliotekarstillingersom lyses ut er sjelden stor. Men nå ser vi fremtiden lysere i møte.Universitet i Tromsø utdanner nå bibliotekarer som er klare forinnsats rundt om i bl.a. bibliotekene. Det har knyttet seg stor spen-ning til om en utdanningsinstitusjon for bibliotekarer i Tromsøvil avhjelpe på bibliotekarmangelen i Nord-Norge.

Spørsmålet vi nå stiller oss her i Finnmark er om vi noe å tilbydisse nyutdannede, entusiastiske bibliotekarene. Kan det væreforlokkende å jobbe i Finnmark?

SE HER alle bibliotekarer som søker utfordring! Velger man åjobbe som bibliotekar i en Finnmarkskommune så velger man enallsidig jobb. Jobben som biblioteksjef i en liten kommune vil siat du er leder, fjernlånsbibliotekar, utlånsbibliotekar, litteratur-formidler, barne- og ungdomsbibliotekar, skolebibliotekar, du fårkatalogisere, drive oppsøkende virksomhet osv. Kort sagt, det erkun din egen fantasi som setter begrensninger.

Mange tror nok at jobben som eneste bibliotekar i en kommunekan være ensom. Finnmark har et lite og oversiktlig bibliotek-miljø. Til tross for lange avstander er det ofte hyppig kontaktmellom nabokommunene eller med fylkesbiblioteket. BF Finn-mark prøver også å holde jevnlig kontakt med medlemmene rundti fylket gjennom informasjonsskriv, telefoner og e-mail.

Dersom skolebibliotek i den videregående skole kan være av in-teresse for jobbsøkende bibliotekarer er skolebibliotekene i Finn-mark å anbefale. For en del år tilbake kom det en gjengnyutdannede bibliotekarer som inntok de videregående skolene ifylket. Disse bibliotekarene la ned mye tid og arbeid i å få biblio-tekene rundt om på skolene til å bli et godt verktøy for elever oglærere. De videregående skolene i Finnmark har gjennom sinebibliotek fått en informasjons- og kunnskapskilde som er helt itråd med hva et moderne informasjonssamfunn krever i dag. Skole-bibliotekarene i Finnmark har også arbeidet fram gode lønns- ogarbeidsavtaler, og ikke minst, de har fått til et Fagforum som fun-gerer. Fagforum er et samarbeidsorgan for bibliotekarene ved de

��

!��"��

Ledighetstallene for februar månedi Danmark viser den laveste gjen-nomsnittlige ledighetsprosent forbibliotekarer i manns minne, nem-lig 4,4 prosent. Selv om tallene ikkeinnbefatter personer påarbeidsmarkedtiltak, så viser dettetydelig at behovet for bibliotekarerer stigende. For det danskeBibliotekarforbundet er dette glede-lig, ettersom de nettopp har kjørt enkampanje for å skape flere arbeids-plasser. Hovedstyret i det danske BFsier: «Bibliotekarer er en etterspurtressurs og næringslivet higer etterpersoner med vår kompetanseprofil.Også innenfor den offentlige sektorviser erfaringer fra BFs kampanje atdet er mange muligheter utenfor detradisjonelle bibliotekene.» Når detgjelder utviklingen påfokebibliotekområdet mener BF atøkningen i antall stillingsannonser iBibliotekspressen (tidsskriftet tildanske BF) taler sitt tydelige språk.Forbundet mener videre at når etter-spørselen etter bibliotekarer snartblir større enn tilbudet, bør dettesmitte over på lønnsforholdene. Le-digheten fordeler seg forøvrig ujevntpå landsplan. Nordjyllands Amt erstadig det amt med størst bibliotekar-ledighet, men også der er den kom-met ned på 8,6 prosent. Lavest le-dighet har Viborg amt med 1,3 pro-sent arbeidsløse.

#$��%� &"'

Den europeiske bibliotekforeningaEBLIDA hadde sin årlige general-forsamling 7. – 8. mai i år. På dags-orden sto fastsettelse av budsjett ogarbeidsprogram for kommende år, itillegg til valg av nytt styre - Execu-tive Committee. Regnskapet for1998 viste et overskudd og budsjet-tet for 1999 ble derfor vedtatt på enoptimistisk bakgrunn. Aktivitetene

�� (

��

��

videregående skolene i fylket hvor bibliotekfaglige spørsmål blirtatt opp.

I løpet av den siste tida har det vært en utskifting av bibliotekarerved flere av de videregående skolene i fylket. Nye bibliotekarermed ulik bibliotekarutdannelse og bakgrunn har overtatt. Vi gle-der oss til å se hva disse vil tilføre skolebibliotekene og bibliotek-miljøet i Finnmark.

Finnmark har også behov for bibliotekarer som kan jobbe i detsamiske kjerneområdet. Den samiske høgskolen i Kautokeino ogSamisk spesialbibliotek i Karasjok er eksempel på arbeidsplasserhvor kjennskap til samisk språk og kultur er en fordel. Samiskspesialbibliotek i Karasjok står overfor store og nye utfordringer.I dag er spesialbiblioteket samlokalisert med folkebiblioteket iKarasjok. Når det nye sametings-bygget står ferdig skal spesial-biblioteket flytte dit, og dermed blien sentral del av Sametinget. Fraå være et bibliotek med ansvar forlitteratur på samisk og litteraturom samiske forhold, vil Samiskspesialbibliotek også blisametingets fovaltningsbibliotek.

Finnmark har tre bokbusser. Alledisse er interkommunale. Den enebussen er det to Finnmarks-kommuner som driver. De to an-dre bokbussene er samarbeids-prosjekter mellom kommuner iNorge og Finland.

Alt dette er smakebiter påbibliotekarjobber som finnes iFinnmark.

Når man søker jobb så betyr også lønn en god del. BF Finnmarkhar gjort en undersøkelse blant medlemmene i fylket og funnet utat gjennomsnittslønna for medlemmene i Finnmark er ltr. 35, sådet er lite som tyder på at bibliotekarer i Finnmark er dårligerelønnet enn andre bibliotekarer i landet. BF Finnmark er klar overat det er biblioteksjefstillinger rundt om i Finnmark som lønnesdårlig. Det er derfor en viktig sak for lokallaget i Finnmark åjobbe for å få alle biblitoeksjefstillingene plassert på et aksepta-belt lederlønnsnivå.

I april var BF Finnmark representert på et informasjonsmøte iregi av bibliotekarutdanninga i Tromsø. Institutt fordokumentasjonsvitenskap informerte om hva de tilbyr sine stu-denter og de fortalte om hva de ferdigutdannede bibliotekarenekan tilby bibliotekvesenet.

Bibliotekarer utdannet i Tromsø har en utdannelse som er prosjekt-orientert og som vektlegger problemrelatert læring. Denne bak-grunnen gjør bibliotekarene i stand til å se hva som forventes avdem i akkurat DET biblioteket hvor de blir ansatt og dermed til-egne seg den kunnskapen som må til for å få biblioteket til åfungerer. BF Finnmark ønsker disse bibliotekarene velkommenpå lik linje med bibliotekarer med høgskoleutdanning. Bibliote-karer med ulik bakgrunn kan skape et spennende bibliotekmiljømed «nye», ulike bibliotek.

vil i 1999 også i stor grad være kon-sentrert om opphavsrett og vedtakom et nytt EU-direktiv på dette om-rådet. Lobbyarbeidet fortsetter ogarbeidet vil skyte fart igjen når dennye kommisjonen er utpekt og val-get til Europaparlamentet er over-stått. Andre fokus for EBLIDA i1999 vil være støtte til bibliotek iØst-Europa, Europarådets bibliotek-diskusjoner og folkebibliotek-programmet PUBLICAs muligefortsettelse i en eller annen form isamarbeide med EBLIDA. Ny lederfor EBLIDA ble Britt-MarieHäggström, som også er leder forDIK-förbundet i Sverige. MogensDam, leder i Danmarks Biblioteks-forening ble valgt til nestleder.

#��

Under årsmøtet i DanmarksBiblioteksforening nylig ble ÅgotBerger hedret for sin innsats for be-tjening av flyktninger og innvan-drere. Hun mottok «R. Lysholt Han-sens Bibliotekspris» på 10.000 dan-ske kroner. Ågot Berger er ansat påÅrhus Kommunes Biblioteker og ermedlem af faggruppebestyrelsen forIndvandrer- og flygtningearbejde.Hun har bla. skrevet en prosjekt-rapport «Biblioteksbetjening afindvandrere i multikulturelle byer».(7.4.99)

)��!�� !�!��*��

I februar 1999 inviterte Svenskabibliotekariesamfundet (SBS) med-lemmene til å nominere årets sven-ske bibliotek-vevsted. 24 kandidaterble nominert. Disse ble gransket aven jury, som baserte sin bedømmelsepå følgende kriterier: førsteinntrykk,struktur og innhold, tilpasning tilmediet, grafisk form, aktualitet og

��

��

��

��

Vi har spurt noen sentrale aktører på landsmøtet om hvordande i ettertankens klare lys vurderer landsmøtets behandling av

saken omkompensa -sjon forbibliotekarerslesetid. Sakenhar vært om-talt i Bibliote-karen forutfor landsmø-

tet og i reportasjen fra landsmøtet i forrige nummer. Spørsmå-lene vi stilte var:

1) Fortjente lesetidsaken den brede omtalen den fikk på lands-møtet?

2) Synes du debatten var god?3) Påvirket innleggene i debatten ditt standpunkt i saken?4) Er du fornøyd med vedtaket som ble fattet?

Og de fire debattantene fra landsmøtet har svart slik på våre spørs-mål:

+��,�-

1) Ja, det er viktig at man gir tid til de diskusjonene somlandsmøtedelegatene mener er viktige.

2) Debatten var god med det at alle synspunktene «ble bragt tiltorgs», men det var ikke alle innleggene som var like gode.

3) Nei.4) Ja, slik debatten utviklet seg, og med den differensierte

medlemsmassen som Bibliotekarforbundet har, så var detteet riktig vedtak.

��

1) Ja, så avgjort! Detteer jo noe vi harsnakket om i alle deår jeg har værtbarnebibliotekar,og sikkert mange årfør. BF erbibliotekarenesegen fagforening,så hvilken annenorganisajon skulleengasjere seg i altgratisarbeid barne-bibliotekarer. hargjort om ikke BF!

2) Ja, interessant , saklig og allsidig. Dette har det vært «snik-king» og «snakking» om i alle år, så forsåvidt er det greit å«heve» den opp på landsmøtenivå!

3) Nei.4) Jeg synes det ble for diffust!

��.$��/�� 0��1

brukerstøtte. Juryen skilte ut de seksvevsteder de mente var best, og detvar disse medlemmene av SBSkunne stemme over. Og det varLuleå universitetsbibliotek som vantmed klar margin. Juryen sier om vin-ner-vevstedet: «I samma anda somintroduktionssidans vackra fotografiav biblioteksbyggnaden vilar det ettlugn och en måttfullhet över Luleåuniversitetsbiblioteks webbplats.Med stilfull enkelhet ges en godöverblick över den information ochde tjänster som erbjuds.Webbplatsbesökaren får fin servicegenom att erbjudas såväl saklig ochgenomtänkt information om hur mankan utnyttja de fysiska samlingarnasom guidning till webbens resursersamt hur man gör för att komma iåtnjutande av dessa. En oas iwebbens bullriga basar.» Vevstedethar adressa http://www.luth.se/depts/lib/index.html.sv.

2��!��

Interessen for den såkalteHalmstadkonferensen er stor i Sve-rige. Årets utgave var den niende irekka og samlet 280 deltakere, ho-vedsaklig biblioteksjefer. Nedslags-feltet er det svenske bibliotekmiljøet,men også deltakere fra andre nor-diske land var tilstede. Årets temavar «Ökad spårvidd» og de flesteforedragene dreidde rundt spørsmålom menneskelig kommunikasjon ogrelasjoner. Til en viss grad brøt kon-feransen med en mangeårig tradisjonmed fremtidsvisjoner som tema, somfeks. fjorårets konferansetittel«CTRL ALT DELETE. Reload,uppgradering pågår - anslutvärlden». Årets konferanse ble pre-get av fordypning, ettertanke og til-bakeblikk. Og fokus på menneske-utvikling overskygget fokus på IT-utvikling, i følge Ciceron, BTJs fo-rum for bibliotekspørsmål.

�� 3

��

��

��

1) Dette har vært en sak barnebibliotekarer har ønsket å ta opp imange år. Derfor var det positivt at den endelig fikk bredbehandlig.

2) Noen innlegg ble litt lange. Vi barnebibliotekarer føler veldig sterkt for jobben vår, og det hjertet er fyllt av rennermunnen over med. Men alt i alt ble det tatt opp en delmomenter, og flere sider ved saken kom fram. Det var nyttigog nødvendig.

3) Nei. Jeg hadde tenkt mye på denne saken på forhånd, og mittstandpunkt var egentlig klart. Jeg vil ha betalt for den jobbenjeg gjør, og jeg vil primært gjøre den i arbeidstida.

4) Ja. Tid er en knapphetsressurs i vårt samfunn, og jeg ønskerarbeidsforhold som gjør det mulig å ha fri når jeg har fri. Visom har vært barnebibliotekarer en stund har gjort oss selv ogde yngre en bjørnetjeneste med å ta altfor mye arbeid medhjem (lesing av nye bøker/forberedelse). Vi skjuler et behovfor stillingsressurser, på den måten, og det er ikke med på åfremme barnebibliotekarens status.

��

1) Ja! Spørsmål om «lesetid» eller annen form forberedelsestidgenerelt er et viktig prinsipielt spørsmål som fortjener å blidiskutert.

2) Ja – det synes jeg, selvom jeg gjerne skulle ha hatt ennå flereaktører på banen. Bibliotekarstanden er en sammensatt gruppe

og vi har for lite kjennskap tilhverandres arbeidsmetoder.

3) Både ja og nei! Jeg har stor forståelse for barne- og ungdomsbibliotekarenes krav. De leggertross alt grunnlaget for den oppvoksende generasjons bibliotekvaner. Samtidig ser jeg proble-mene med å trekke ut en gruppeblant mange i denne fasen avBibliotekarforbudets utvikling.Nå er det først og fremst viktig atvi samler oss om fellestrekk og fåen skikkelig felles identitet.

4) Egentlig ikke - det ble for tannløst! En typisk demokratiskformulering som kan brukes til å stagge de rabiatesamtidig med at resten av forsamlingen viser sinforståelse for saken.

/2!��0��4��5��!��

Forfatteren Odd Klippenvåg ble 6.mai tildelt «Havmannprisen» forbeste nordnorske bok utgitt i 1998.Klippenvåg får prisen for novelle-samlinga «Body & soul». Dette erKlippenvågs tiende skjønnlitterærebok. «Havmannprisen» deles ut avRana bibliotek og Nordland fylkes-bibliotek. Prisen støttes forøvrig avMo Libris og Sparebanken Rana.Banken gir en prissum på 10.000kroner til vinneren. I statuttene for«Havmannprisen» heter det at pri-sen skal gå til en forfatter med mar-kant nordnorsk tilknytning. Detskal legges vekt på bøker med lit-terære og fortellermessige kvalite-ter kombinert med folkelig appell.

Odd Klippenvåg er født i 1951 ogoppvokst på Laupstad i Vågankommune i Lofoten. Som voksenhar han bodd og arbeidet sørpå somlektor i den videregående skolen.Han debuterte som skjønnlitterærforfatter i 1978 med romanen«Nattbilde» og har hittil gitt ut 8romaner og 2 novellesamlinger.Prisvinneren er ikke blant våre mestleste forfattere, men bøkene hansblir alltid godt mottatt av litteratur-kritikerne, ikke minst i riksavisene.

Juryen uttaler at prisvinneren sta-dig har vært villig til å bruke ogbeherske forskjellige litterære ut-trykksformer. Han er en dyktig for-teller. Og han blir omtalt som enformsikker stilist. «Det er alltid finedetaljer og stor dramatisk kraft ihans prosa. Det gjelder ikke minstprisvinnersamlinga «Body & soul».I prisvinnersamlinga kjenner enigjen motiv fra forfatterens tidligerebøker. Det kan være barns reaksjo-ner på uvennlige omgivelser, fami-lie som ikke fungerer ordentligsammen, en mutt, lite tilstedevæ-rende farsfigur. Det er det mørkeaspektet som er tydeligst, mest

�� 6

��

��

Lederne av Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) og Yrkesor-ganisasjonenes Sentralforbund (YS) tar initiativ til sammen å ut-rede grunnlaget for en ny, moderne hovedorganisasjon. Med ut-gangspunkt i AF og YS ønsker de å danne en ny organisasjon, mednytt navn, nytt organisasjonspolitisk grunnlag og nye organer. Or-

ganisasjonen skal være partipolitisk uavhengig, med yrker,utdanningsgrupper og profesjoner i sentrum.

Det var 20. mai at dette initiativet ble offentliggjort. Forslaget blirbehandlet i ledende organer i AF og YS før sommerferien. Målet er

at den nye hovedorganisasjonen skal være etablert ogi full virksomhet i år 2000. Denne vil basere seg påmedlemsforbundene i AF og YS, og få nærmere 360000 medlemmer - fordelt på 40 medlemsforeninger.

- Målet er å bygge en moderne, framtidsrettet hoved-organisasjon, som har medlemmer på alle viktige om-råder, både i privat og offentlig sektor. Vi ønsker ak-tivt å søke samarbeid med andre arbeidstakerorgani-sasjoner nasjonalt og internasjonalt, sier AF-leder AudBlankholm og YS-leder Randi Bjørgen.

- Norge har nå fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden. Detteer for mange. Oppsplittingen som har skjedd er uheldig. Den fratararbeidstakerorganisasjonene innflytelse og svekker oss i arbeidetfor medlemmenes interesser. Dette er bakgrunnen for at vi somorganisasjonsledere tar initiativ til å utrede grunnlaget for en nyhovedorganisasjon, basert på en samling av AF og YS, sier Blank-holm og Bjørgen.

Arbeidslivet er i sterk endring. Kompetansesamfunnet stiller nyekrav til arbeidstakerne. Utdanning vil stå sentralt inn i et nytt årtu-sen. Morgendagens arbeidstakere vil også ha andre krav og ønskerenn gårsdagens. Fagorganisasjonene må omstille seg for fortsatt åha innflytelse på utviklingen i arbeidsliv og samfunnsliv. En nyhovedorganisasjon, basert på det beste i AF og YS, vil bli en sterkog innflytelsesrik bidragsyter i norsk arbeidsliv, til beste for våremedlemmer og for hele arbeidslivet, mener Aud Blankholm og RandiBjørgen.

Etter det Bibliotekaren kjenner til, er det mange positive reaksjonerpå dette initiativet blant ledere av AF-forbund. Mest kritisk ser detut til at Lærerforbundet vil være. Leder Anders Folkestad sa til Af-tenposten dagen etter «forlovelsen» ikke ønsket et ekteskap mel-lom YS og AF. «Det blir en LO-lignende organisasjon», sa han.Lærerforbundet er det nest største forbundet i AF etter Norsk Syke-pleierforbund. Folkestad sa også at dette initiativet «vil føre til atarbeidet med å danne en stor lærerorganisasjon med 120 000 med-lemmer skyter fart».

I YS vil det nok være Norsk Helse- og Sosialforbund som blir mestkritisk til emn sammenslåing av YS og AF. En hovedsammenslutningsom omfatter både sykepleiere og hjelpepleiere vil nok opplevessom mest vanskelig for hjelpepleierne. Dessuten har Norsk Helse-og Sosialforbund på sett og vis allerede vært regnet som forlovetmed LO etter at forbundsleder Tove Stangnes innledet et samarbeid

��'��7��!��$��!��8��

ubarmhjertig, mest gripende, iprisvinnersamlinga. Her, som ellersi forfatterskapet, er kvinnene etluyspunkt. Et annet motiv i samlingaer homoseksuell tiltrekning og ho-moseksuelle forhold. Dette er dys-ter lesning, det er nesten ubehageligbrutalt. Det er en del av det vanske-lige livet en får leve med i når en girseg i kast med prisvinnersamlinga»,sier juryen.

Juryen for «Havmannprisen» uttryk-ker et ønske om at prisen kan få fleretil å oppdage dikteren Odd Klippen-våg og se det utsøkte i hans prosa.Han regnes som betydelig, ikke barei en nordnorsk, men også i den størrenorske sammenhengen.

9::�:::��&�"#��8��

Mer enn 200 000 norske husstanderhar installert ISDN-linje hjemme,melder Telenor. Til sammen utgjørde digitale kundene nå over 10 pro-sent av selskapets telefonkunder. Defleste nye telefonabonnenter instal-lerer ISDN. – Våre undersøkelserviser at over 50 prosent av de somkjøper iSDN, gjør det for å utnytteinternett maksimalt. Dernest kom-mer fordelen med to linjer og fleretelefonnummer, sier Ole Tom Nome-land, informasjonssjef i Telenor Pri-vat.

&��!��

En koalisjon av 133 utviklingslandber FN om å bruke radio og andretradisjonelle medier som informa-sjonskanaler, framfor kun å basereseg på internett. En overgang til detglobale informasjonsnettet vil gi derike landene urettferdige fordeler,ifølge utviklingslandene.

- Introduksjonen av moderne infor-masjonsteknologi har i økende gradfavorisert rike land, mens befolknin-

!��"�#��$%�� &�#��&��'�(��)��

��

��

��

med LO-forbundet Norsk Kommuneforbund i fjor.

Forsker Torgeir Aarvaag Stokke ved forskningsstiftelsen FAFO siertil Aftenposten at han ser det som nå skjer som et skritt i retning aven organisasjonsstruktur mer lik den svenske. I Sverige har man trehovedsammenslutninger med LO og akademikerne på hver side ogen stor mellomgruppe som omfatter funksjonærene.

��8.��;��-

&��!��!��$��!��8��

Lederne av AF og YS tar med dette initiativ til at AF og YS sammenutreder grunnlaget for en ny, moderne hovedorganisasjon. Med ut-gangspunkt i medlemsorganisasjonene i AF og YS ønsker vi å skapeen ny hovedorganisasjon, med nytt navn, nyttorganisasjonspolitisk grunnlag og nye organer.

Vår visjon er en moderne, framtidsrettet hovedorga-nisasjon, som har medlemmer på alle viktige tariff-områder i privat og offentlig sektor. En ny hovedor-ganisasjon skal bestå av selvstendige medlems-foreninger, være partipolitisk uavhengig, og ha yr-ker, utdanningsgrupper og profesjoner i sentrum. Viønsker en organisasjon med et bredt samfunnsenga-sjement, som søker innflytelse og tar ansvar. Organi-sasjonen vil samarbeide aktivt med andre arbeidsta-kerorganisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.

De to lederne vil før sommeren legge fram forslag for sine styrendeorganer om at AF og YS sammen utreder grunnlaget for å danne enny hovedorganisasjon..

En ny hovedorganisasjon, basert på medlemsforeningene i AF ogYS, vil få mer enn 350 000 medlemmer, fordelt på 40 medlems-foreninger. Vi ønsker å skape et alternativ som er interessant ogsåfor frittstående organisasjoner.

2!��1

Et forandret arbeidsliv krever nyorientering fra arbeidstakerorgani-sasjonene. Etterkrigstidens industrisamfunn, der mannen var hoved-forsørger, er avløst av et service- og kunnskapssamfunn, med høytkvalifiserte arbeidstakere, og høy yrkesdeltakelse blant både kvin-ner og menn. Økonomisk globalisering og teknologiske endringerlegger nye føringer for virksomhetene i både offentlig og privatsektor. Mangfoldet er større enn tidligere; i arbeid, familie og fritid.Fagorganisasjonene må omstille seg for å ha innflytelse på utviklin-gen i arbeidsliv og samfunnsliv. Morgendagens arbeidstakere vil haandre krav og ønsker enn dagens. Fagorganisasjonene må fornyeseg for å ivareta interessene til nye generasjoner arbeidstakere.

Norge er et for lite land til å ha 4 hovedorganisasjoner på arbeidsta-kersiden. Fragmentering og splittelse fremmer særinteresser. Dette

gen i den tredje verden er blitt ska-delidende på grunn av mangel påadgang til avansert teknologi, sierambassadør Samuel Insanally fraGuyana, leder for 77-landsgruppen,en løs sammenslutning av u-landsom i dag teller 133 stater.

- Det store gapet når det gjelder ad-gang til informasjonsteknologi vilkunne påvirke mellomstatlig samar-beid på en rekke områder, inkludertkommersielle og økonomiske for-hold, hevdet Insanally overfor FNsinformasjonskomité på et møte i for-rige måned. Han la til at FN må si-kre mer rettferdige tjenesteytelser tilutviklingslandene.I følge Insanallyhar FNs generalsekretær Kofi Annaninnrømmet at rundt 90 prosent av allebesøk på FNs hjemmesider kommerfra industrialiserte land.

<$��!��8. !��

«Bibliotekaren» har helt fra starten i1993 blitt trykket hos Falch Hurtig-trykk. De har nå miljømerket heleproduksjonsprosessen. Miljø-merkingen tilfredsstiller de stren-geste krav til levering avsvanemerkede trykksaker, i henholdtil retningslinjer gitt av StiftelsenMiljømerking i Norge. Materialetsom brukes for å fremstille bladet,som kjemikalier, filmer, plater ogpapir, er miljøgodkjente etter de kravsom gjelder for svanemerking avtrykksaker. Dessuten blir alt avfallfra produksjonen kildesortert og le-vert godkjente deponeringssteder.

��8��"�=��

Som et eksempel på én (av flere) si-der ved hvordan offentlig sektor iUSA skaffer seg midler til investe-ringer og drift, kan vi nevne at

��$%��&��%��"��&�� *��&�+�(��

�� *:

��

��

fører til ustabilitet og svekker arbeidstakernes innflytelse på utvik-lingen i samfunns- og arbeidsliv. Gjennom samling av politisk kraft,organisatorisk bredde, faglig kompetanse og økonomisk tyngde vilvi møte denne utfordringen. Fellesskap og samling vil gjøre osssterkere - derfor ønsker vi å gå sammen. En ny hovedorganisasjon,basert på det beste i AF og YS, vil bli en sterk og innflytelsesrikbidragsyter i norsk arbeidsliv. Dette vil være til beste for våre med-lemmer og for hele arbeidslivet.

2!��8��1

Utfordringene framover løses ikke av eliteorientering og oppsplit-ting i eksklusive organisasjoner. Det nye kunnskapssamfunnet for-drer en bredere tilnærming, med fokus på fag, utdanning og kompe-tanse. Bredde og tyngde er nødvendig for å vinne fram i interesse-kampen og skape helhetlige løsninger som gagner bredere enn egnegruppeinteresser.

Vår visjon er en moderne, framtidsrettet hovedorganisasjon, medselvstendige medlemsforeninger. En hovedorganisasjon med et bredtsamfunnsengasjement, som er partipolitisk uavhengig. En hoved-organisasjon som søker samarbeid og innflytelse, og som tar an-svar.

En samling av de krefter som her foreslås vil favne bredt. Det vil gien organisasjon med betydelig tyngde på alle tariffområder, både iprivat og offentlig sektor. Gjennom bredde, tyngde og kompetansevil den nye hovedorganisasjonen være en aktiv bidragsyter i utvik-lingen av arbeidslivet framover. Vi mener det er viktig å styrkehovedorganisasjonenes plass i norsk arbeidsliv. Oppsplitting frem-mer særinteresser og fratar på sikt arbeidstakerne innflytelse overutviklingen i arbeidslivet. Innflytelse krever også vilje til å ta an-svar. Den nye organisasjonen vil delta aktivt i et forpliktende inn-tektspolitisk samarbeid.

Aktivt samarbeid med andre arbeidstakerorganisasjoner, både na-sjonalt og internasjonalt vil stå sentralt. Bare gjennom samarbeidkan arbeidstakerorganisasjonene få nødvendig innflytelse på utvik-lingen i arbeidsliv og samfunnsliv. En ny hovedorganisasjon vil ønskeå være en aktuell hovedorganisasjon også for frittstående arbeidsta-kerorganisasjoner.

En ny hovedorganisasjon vil bygge videre på det beste i de organi-sasjoner som går sammen. Prosessen videre vil avklare nærmeregrunnlaget som en ny hovedorganisasjon vil bygges på.

<��

Lederne for AF og YS vil allerede før sommeren legge fram forslagfor de ledende organer i henholdsvis AF og YS om å utrede grunn-laget for en ny hovedorganisasjon. Dersom styrene slutter seg tilledernes forslag, vil det bli etablert en prosjektorganisasjon, somskal utrede grunnlaget for etablering av en ny hovedorganisasjonog legge en samordnet tidsplan for behandling av saken i AF ogYS.

Målet er at en ny hovedorganisasjon skal være etablert og i fullvirksomhet i år 2000.

Aud Blankholm Randi Bjørgenleder i AF leder i YS

Leonardo DiCaprio for noen måne-der siden donerte 35.000 dollar tilbiblioteket i Los Feliz i California.Pengene skal brukes til å bygge oppet nytt data-senter i biblioteket.DiCaprio bodde i Los Feliz i tenår-ene. Senteret skal kalles «TheLeonardo DiCaprio ComputerCentre» og det vil tilby arbeids-stasjoner med pedagogisk program-vare for å hjelpe ungdom til å forbe-dre seg i matte, språk og studie-metodikk. Et Walt Disney-fond harfor øvrig også donert penger til detsamme biblioteket. For LeonardoDiCaprio er donasjonen småpenger.Samme uka som han skrev ut sjek-ken til Los Feliz-biblioteket på rundt250.000 norske kroner, kjøpte hanet landsted i Italia for rundt 19 mil-lioner kroner.

�$��8.��

Hvem sier at bibliotekarer er tilbake-trukne, kjedelige og usynlige? Ihvert fall ikke de som har lest Dag-bladet 3. mai i år. Over to sider kanvi nyte kjempebildet av Tina Mannaiog Johnny Snapa i het kyssing i so-faen! Tina Mannai er bibliotekar ogkjent bl.a. som møteleder på et avBFs landsmøter, mangeårig medlemav BFs kontrollkomité, medlem avredaksjonskomitéen i «Biblioteka-ren», m.m. Til daglig er hun biblio-tekar på Matematisk bibliotek påBlindern. Johnny Snapa er mannensom designet BFs logo! Oppslaget iDagbladet dreidde seg om at ungepar ønsker å unngå foreldre-generasjonens fallgruver, medsamlivsproblemer og skilsmisser.Billedteksten under det hete kyssetforteller at Tina og Johnny med ut-bytte har gjennomført et samlivs-kurs, og at de etter det har blitt flin-kere i «ulike diskusjonsteknikker».Vi ønsker Tina Mannai velkommentilbake som møteleder på BFs nestelandsmøte. Det kan bli artig.

�� **

��

��

Oslo BF er i en noe spesiell situasjon om dagen. Som dereser av referatet fra BFs landsmøte, ble det her vedtatt å slåsammen lokallagene Oslo og Akershus. Forslaget om sam-menslåing var lagt frem av lokallagene selv, og bakgrunnenfor det er at det synes mer praktisk - slik geografien og de-mografien er i Oslo/Akershus området.

Som alle vet l iggerAkershus rundt Oslo, detnaturlige møtepunkt forAkershus lokallag er der-for Oslo, og Akershus av-holder også sine møterher. Lokallagene har ogsålang tradisjon på å arran-gere medlemsmøtersammen. Videre ligger fylkene så tett at de er åregne som ett arbeidsmarked, det vil si at folk oftebytter jobb over fylkesgrensene. Det er også van-lig å bo i Oslo, jobbe i Akershus og omvendt.

Alt i alt synes det som unødvendig og en smuleineffektivt å opprettholde to separate lokallag, ogpå begge lokallagenes årsmøter var detoverveldene flertall blant medlemmene å fremmesak om sammenslåing. Når BFs landsmøte sluttetseg til dette, og danne lokallag Oslo/Akershus erdet formelle grunnlaget i orden, og det som gjen-står er å innkalle alle medlemmer i regionen til ek-straordinært årsmøte og dannelsesmøte for det nyelokallaget. Styrene i de to lokallagene arbeider nå med dette,og inntil det nye lokallaget har avholdt sitt årsmøte og et nyttstyre er valgt, fungerer disse styrene.

Oslo er altså ikke uten styring :-) men som dere forstår er vii en noe merkelig situasjon, og det er absolutt med en følelseav å være «imellom» - in between - at Oslo ennå-fungerende-men -snart-forhenværende- leder sitter å skriver dette i vår-sola i Tigerstaden. Og når noen spør oss hva vi driver med, ersvaret: «Vi jobber med å oppløse oss» (- og det er en noe særfølelse), men vi jobber også med å rede grunnen for noe nyttog bedre.

Vi gleder oss til å gjenoppstå sammen med Akershus på sen-sommeren som aktivt og engasjert lokallag med over 300 med-lemmer. Og inntil vi gjør så, har vi ikke mer å melde fraOsloregionen, annet enn at siste ord ikke på noen måte ersagt.

Oslo ønsker alle venner og kollegaer en sommer med sol,skog, hav, varme, mye penger og nok vin!

��,�"�� 4��

%��!��4��>

"&5 �?��.��!��!��

Kulturminister Marita Ulvskog iSverige har mottatt et forslag tilny og tydeligere biblioteklov avlederne for DIK-förbundet og Sve-riges Allmänna Biblioteksförening(SAB). Hele lovteksten trenger re-visjon, hevder Brit t MarieHäggström (DIK) og JonetaBelfrage (SAB), som spesielt po-engterer betydningen av at grunn-og videregående skoler har vel-utrustede bibliotek med profesjo-nell ledelse. De setter også søke-lyset på behovet for kommunalebibliotekplaner.

«Från regeringens sida ser vi po-sitivt på arbetet med en förnyadbibliotekslag och vi kommer frånvårt håll att fortsätta driva fråganmot en mer komplett och tydliglagtext», har kulturminister MaritaUlvskog replisert til organisasjo-nenes utspill.

�&� '��

Vår internasjonale biblioteksam-menslutning IFLA hadde ved sisteårsskifte 1654 registrerte medlem-mer. Av disse var 141 nasjonalebibliotekforeninger, 1121institusjonsmedlemmer, 322 per-sonlige medlemmer, 18 internasjo-nale foreninger, 38 sponsorer og14 enheter med konsultativ statusi IFLA. Disse 1654 medlemmenefordelte seg på 153 land.

Ellers er det jo tankevekkende åmerke seg at IFLAs gruppe for«Information Technology» haddehele 437 medlemmer, mens gruppafor «Reading» hadde skarve 56medlemmer.

�� *9

��

��

%@��

I 1992 ble det kjørt et prosjekt i høg-skolesektoren for å få etablert inter-nett-tilgang til alle de (dengang) 120høgskolene. Prosjektet het SAM-SON og maskinene som ble instal-lert fikk derfor kallenavnene SAM-SON-maskiner. Disse maskinenebegynner nå å bli gamle og trengeroppgradering for å overleve årtusen-skiftet. Men UNINETT finner detikke økonomisk forsvarlig å gjen-nomføre en slik oppgradering og fa-ser derfor ut SAMSON-maskinene.Som erstatning blir høgskolene til-budt kjøp av nye «SAMSON2-mas-kiner». Den enkelte databruker påhøgskolene vil neppe merke særligtil en slik oppgradering.

Den store SAMSON-satsinga i 1992var for mange høgskolebibliotekarervannskillet mellom databasetilgangmed direkte oppringte linjer ogdatabasetilgang over internett. Detvar også innfallsporten til epost ogetterhvert til den kortvarige web-for-løperen Gopher.

#��5��!��

Foreningen «Norsk Katalogforum»er under etablering, og bibliotekfolktror selvfølgelig at dette er et organtrygt plassert i vår bransje. Menegenomtalen forteller noe annet:«Foreningen er et organ for samar-beid mellom informasjons-leverandører og informasjons-brukere innen offentlig, privat ogkommersiell aktivitet innenfor om-rådet elektronisk adgang til adresserog beslektet informasjon, så som te-lefonnummer, telefax, mobil-nummer, Internet-adresse og lig-nende tjenester og produkter.» Merinformasjon kan man finne på http://www.katalogforum.no/.

Det svenske DIK-förbundet organiserer yrkesgrupper innendokumentasjon, informasjon og kultur. Både fag- og folke-bibliotekarene er organisert i DIK-förbundet. Nå har forbundet

gjennomført en undersøkelse avlønnsnivå blant medlemmene. Denviser at gjennomsnittslønna pr. må-ned for hele medlemsmassen i 1998var på 19.439 svenske kroner. Forbibliotekarene var gjennomsnitts-lønna 18.206 svenske kroner i 1998.Den totale individuelle lønnsøknin-

gen for hele medlemsmassen i perioden 1995-98 var på 19 pro-sent. Forbundet vurderer dette som positivt, ettersom tariffavta-len bare garanterte 10 prosent lønnsøkning i perioden. Men deføler selvsagt ikke at de har fått et rimelig og relevant lønnsnivåfor medlemmene sine ennå.

.��!��!��

Ved inngangen til april i år bodde det nær 8000 mennesker i destatlige mottakene for asylsøkere. I underkant av 2000 av demhadde fått oppholdstillatelse og ventet bare på å bli bosatt i en

kommune. Over halvpar-ten av de 6000 flyktnin-gene fra Kosovo somNorge skal motta, har al-lerede kommet. I tilleggtil flyktningene fraKosovo, er det sværtmange flyktninger fraandre katastrofeområder

i verden som har søkt asyl i Norge det siste halvannet året. Tilsammen vil det være behov for å bosette nærmere 13 000 flykt-ninger i år. Dette vil være den største bosettingen som noensinneer gjennomført i Norge.

Ønsker du å følge med i hva den offisielle norske politikken over-for flyktninger er til enhver tid, kan det lønne seg å sjekke «Nyhets-brev om norsk flyktning- og innvandringspolitikk», utgitt av re-gjeringa. Det finnes på nettet på adressa http://odin.dep.no/krd/publ/nybrev/. Utlendingsdirektoratet (UDI) har også informa-sjons- og nyhetstjenester på nettet, for tida svært oppdatert ognyttig. Adressa er http://www.udi.no/.

Ellers finnes det vevsteder om flyktningspørsmål på nettet somikke er produsert av det offentlige. Et eksempel er http://www.angelfire.com/ab/kirkeasyl/, som inneholder stoff fra en støt-tegruppe for en kirkeasylant i Bergen. Et annet eksempel er denantirasistiske organisasjonen Regnbuen i Tromsø, som har adressahttp://www.student.uit.no/regnbuen/. Organisasjonen SOS Ra-sisme har adressa http://home.sol.no/~sosau/. Skulle du være in-teressert i vedtaket om kirkeasyl fra Kirkemøtet i 1996, finner dudet på http://www.nettvik.no/kirkebakken/kirken/Aktuelt/asyl_aktuel.html.

Og til sist kan vi nevne et fulltekst-eksempel: Thomas HyllandEriksen har lagt ut på nettet hele boka si «Veien til et mer ekso-tisk Norge : En bok om nordmenn og andre eksotiske folkeslag»fra 1991. Den trykte utgaven er utsolgt. Adressa er http://www.uio.no/~geirthe/Exotic.html.

#�� $��$��

�� *A

��

��

�!��8��.��

Den svenske kulturministeren Ma-rita Ulvskog inviterte nylig til etmøte med kommuner, organisasjo-ner og fagforeninga DIK-förbundet. Tema var bl.a.biblioteksituasjonen, og kultur-ministeren var uroet over rappor-ter fra ulike deler av Sverige omplaner, og alledere fattede vedtak,om nedlegging av bibliotekfilialerog skolebibliotek.

Slike tendenser syntes Ulvskog varspesielt urovekkende, ettersomstaten satser på bibliotekene på et«ambitiöst och tydligt sätt», somhun uttrykte det. Hun var ikke imotat man satset på store, sterkebibliotekenheter i kommunene,men det måtte ikke gå utover fi-lialene. For da går det i sin tur utover store grupper i samfunnet.Folkebibliotek skal ha geografiskspredning og de skal også ha sterksosial spredning, presiserte kultur-minister Marita Ulvskog på møtet,der altså en rekke kommuner varrepresentert.

DIK-förbundets leder Britt MarieHäggström og Bibliotekarie-förbundets leder Ingrid Kjellkvistdeltok begge på møtet, der ogsåbehovet for revisjon av bibliotek-loven ble lagt vekt på. Häggströmfikk den avsluttende kommenta-ren, der hun la vekt på at bibliote-karer snart er en mangelvare og atsmå kommuner må betale godt forå få dyktige bibliotekarer til ådrive virksomheten, i følge DIK-forum.

For tredje året på rad gjennomføres en felles nordisk bibliotek-uke arrangert av PR-foreningen for nordiske biblioteker og For-eningen Norden. Prosjektet støttes av Nordisk Ministerråd og denordiske bibliotekforeningene: Danmarks Biblioteksforening,Sveriges Allmänna Biblioteksförening, Norsk Bibliotekforening,Finlands Biblioteksförening og Islands Biblioteksforening.

Under temaet SAGN OG MYTER FØR OG NÅ vil vi i løpetav bibliotekuken 8. - 14. november fokusere på den felles nor-diske kultur-arven, som blantannet avspeiles iden nordiske lit-teraturen og for-tellerkunsten.

Vi oppfordrer alle nordiske bibliotek til å delta i den felles mani-festasjonen mandag 8. november kl. 1900: de elektriske lyseneslukkes og stearinlys tennes. I skinnet fra dette lyset leses desamme tekster over hele Norden.

I år skal to tekster (valgfri lengde) leses. Den ene er sang 44, linje1-62 fra Kalevala og vandrehistorien «Rotta i pizzaen» fra Bengtaf Klintbergs bok «Den stjålne svigermor». Tekstene avspeilerårets tema og bør gi rike muligheter til ulike arrangementer, fore-drag og aktivitet knyttet til gamle sagn og nåtidens myter og fore-stillinger om de nordiske land og folk, men også om våre nyelandsmenn. Kalevala er valgt fordi det i år er «Kalevalajubileum».Bibliotekene oppfordres til å kontakte lokalavdelingen av Foren-ingen Norden for samarbeid.

NB! Det er også i år kun påmeldte bibliotek som vil mottakampanjemateriellet.

Påmeldingen sendes enten som e-post til [email protected],faks til +358 9 454 20 820 eller brev Pohjola Norden, Sibeliusgatan9 A, 00250 Helsingfors, Finland eller til Live Gulsrud, Askerbibliotek, Boks 370, 1372 Asker. «Skumringstime» får hjemmsidepå internett og denne skal åpnes ca. 15. juni. Adressen er:www.nordiskbiblioteksvecka.org.

#��!��$��

"��8��$�8.��

I 1998 deltok 205 nordiske bibliotek i markeringen av denInternasjonale teddybjørndagen. Aktiviteten i bibliotekene var storog pressedekningen var meget god. PR-for-eningen for nordiske biblioteker invitererogså i 1999 alle bibliotek som ønsker det tilå delta i markeringen.

Bibliotek som ønsker å delta bes melde segpå. Vennligst oppgi bibliotekets adresse,kontaktperson i biblioteket, telefaks, telefon og e-postadresse.Ytterligere informasjon vil bli tilsendt deltakerne.

Påmelding sendes: Live Gulsrud, Asker bibliotek, Boks 370, 1372Asker, telf. 66 90 96 17, faks 66 90 96 10 eller e-post:[email protected].

�!��+��'��

��

I begynnelsen av 1998 startet et kurstilbud som gårunder betegnelsen ISFI. Bak denne forkortelsen skju-ler seg «Informasjonssøking og -formidling via inter-nett». Over 270 bibliotekansatte har meldt seg på dettekurset siden det startet. Men alt har ikke gått som detskulle med dette tilbudet. Og sentrale aktører kan ikkeenes om ansvarsfordelingen. Et sentralt ankepunkt motISFI-kurset, er at de lovede vekttall uteblir.

ISFI drives nå somet fjernunder-visningskurs vedjournalistikk, biblio-tek- ogi n f o r m a s j o n s -studiene ved Høg-skolen i Oslo. Det erberegnet på ansatte if o l k e b i b l i o t e k -sektoren. Kursethandler om søkingog formidling, derinternett brukes som

ressurs. Alt kursstoffet ligger på nettet. Kurs-deltakerne sender inn oppgaver etc. via nettet.

Kurset er delt inn i fire hovedemner:

Del A - Generell innføring i internettDel B - Ressurser på internettDel C - Publisering på verdensvevenDel D - Internett og biblioteket som

formidler

Kurset leder frem til en skriftlig eksamen, deren får graderte karakterer. De som ikke ønskerå gå opp til eksamen, kan i stedet få et kurs-bevis.

��

Bakgrunnen for å sette i gang et slikt kurs, var et øn-ske om et etterutdanningstilbud i internettkompetansefor folkebiblioteksektoren. Journalist, bibliotek- oginformasjonsstudiene (JBI) ved Høgskolen i Oslo ogStatens bibliotektilsyn (SB) var sentrale aktører underutviklingen av kurset. Bibliotekaren har fått to sværtforskjellige versjoner av hvordan og hvorfor kurset blesatt i gang.

��

Studieleder Inger Cathrine Spangen ved JBI fortellerat idéen om et fjernundervisningskurs ble unnfanget idesember -96 på et møte JBI hadde med NKS fjernun-dervisning . I begynnelsen av 1997 tok JBI så kontaktmed SB, der det ble fremlagt et forslag om å utvikle etslikt kurs, og en pris for hva slikt utviklingsarbeideville koste. I følge Spangen fikk JBI en postiv reak-

sjon på kursidéen, men det var uenighet om hva prisenskulle være for å utvikle kurset.

- Først i midten av august fikk vi et «ja» fra SB, medtilføyelse om at midlene stod til rådighet bare frem til1. desember. Dette tolket vi slik at kurset var forventetferdigstilt til den datoen, sier Spangen til Biblioteka-ren.

JBI anså dette for å være en så spennende og lærerikoppgave, så selv om tidsfristene var knappe og prisenvar blitt presset, ble betingelsene akseptert. JBI haddeheller ikke økonomi til å dekke utviklingskostnadeneselv og var avhengig av den eksterne finansieringen. -Det var derfor viktig å innfri de betingelser som varsatt, sier studieleder Inger Cathrine Spangen.

��

Assisterende direktør Ellen Hjortsæter ved Statens bi-bliotektilsyn har en helt annen versjon av hendelses-forløpet. I 1997 bevilget Stortinget 5 millioner kronertil IT-satsing i folkebibliotek. Disse pengene er det SBsom forvalter. En av betingelsene for bevilgningen varat noen av midlene skulle brukes til opplæring avbibliotekansatte for målrettet bruk av IT i folke-bibliotek.

SB henvendte seg derfor til JBI med spørsmål om dekunne utvikle et internettkurs som var rettet mot per-sonell i folkebibliotek, der SB kunne bidra finansielt.SB hadde møter med JBI og NKS i begynnelsen av1997 der en skisserte opp rammene for kurset. For SBvar det et poeng at kurset skulle være praktisk rettet,og at en skulle få grunnleggende innføring i søking ogformidling på internett. Kurset skulle være rettet motalle ansatte i folkebibliotek, ikke bare fagutdannedebibliotekarer. SB mente derfor at et arbeidsomfang påkurset tilsvarende tre vekttall ville være hensiktsmes-sig, siden en ved et større kursomfang vanskelig villenå målgruppen.

Videre sier Hjortsæter at opprinnelig var avtalen medJBI at kurset skulle være ferdigstilt til 1.desember 1997.Da det ble vanskelig, inngikk SB en avtale med JBIom at tre av modulene skulle være ferdige fra 1. januar1998, mens den fjerde modulen skulle tilbys fra 1.mars.

��

Under utviklingen av kurset ble det opprettet enreferansegruppe bestående av tre personer. De skullerepresentere fagmiljøet, SB og NKS, som hadde kunn-skap om fjernundervisning. Etter at kurset kom igangble denne gruppen nedlagt og en ny gruppe opprettet.Denne gruppen kalles ISFI-ressurgruppa og består nåav Thomas Brevik (Hordaland fylkesbibliotek), Carolvan Nuys (Østfold fylkesbibliotek), Øystein Høivik

��

��!��"��#��$

�� %

(Rogaland fylkesbibliotek), Kathrine With-Eielsen(Troms fylkesbibliotek), Michael Preminger og JofridHolter (begge fra JBI).

Gruppens mandat er å tilpasse kurset til brukernes be-hov. Etter hvert har ressursgruppa blitt svært involverti arbeidet med kurset. De tilbyr hjelp til fylkesbibliotek-ene som ønsker å komme igang med lokale samlingerfor kurdeltagerne, og har også redigert kraftig på delA og C i kurset. Dette ligger utenfor mandatet, menhar dessverre vist seg å være nødvendig.

��

Alt har nemlig ikke gått knirkefritt etter at de førstekunne melde seg på i begyn-nelsen av 1998.Et problemsom raskt viste seg, var atstudieprogresjonen ikke varså rask som forventet. Før-ste eksamen skulle avholdesi desember 1998, men ble av-lyst fordi for få av deltagernevar kommet langt nok i kur-set. Neste eksamen blir sann-synligvis ikke avholdt før idesember -99.

Ressursgruppen forklarerden dårlige studie-progresjonen med at det an-tageligvis ikke var så stortsamsvar mellom forventetforkunnskap om internett ogreell forkunnskap som enkunne ønske.

Men hvilke forventningersatte en så til kursdeltagerne?«Det vil ikke bli stillet spe-sielle krav til forkunnskaper- når en ser bort fra noenbasiskunnskaper i tekstbe-handling, filbehandling ogelektronisk post», het det i etbrev fra JBI til SB 10. juni1997.

De som utarbeidet kursetkunne altså i utgangspunktetikke forvente at deltakerne skulle kunne noe spesieltom internett når de startet kurset. Når så studie-progresjonen gikk svært tregere enn det tempoet kur-set optimistisk la opp til, kan en derfor stille spørs-målstegn ved det pedagogiske opplegget. Ressurs-gruppa sier også at de etter hvert skjønte at deler avkurset «bommet» på målgruppen, og har derfor omar-beidet kraftig på del A og del C.

��

Studieprogresjonen blir nok heller ikke raskere av atdet arbeidet fylkesbibliotekene skal gjøre i forhold tildeltakerne ikke har fungert som planlagt.Fylkesbibliotekene skal holde samlinger for deltakernei fylket, der en skal prøve å følge opp den enkelte stu-dent for å sikre en progresjon i arbeidet.

Etter det Bibliotekaren erfarer, har ikke dette fungertoptimalt. Et problem har for eksempel vært atfylkesbibliotekene ikke har tilfredsstillende oversiktover hvor mange deltakere som «sogner» til fylket. Tiltross for løfte i brev datert 20.4.98 om at regelmessigeoppdateringer av medlemslisten skulle sendes til fyl-kesbiblioteket, har ikke dette blitt fulgt opp av JBI. I

stedet for er det nå opp tildeltagere selv å melde fra tilfylkesbiblioteket om at de tarkurset. Dette gjør det selv-sagt ikke enklere å følge oppstudentene regionalt.

Det er heller ikke urimelig åanta at fylkesbibliotekenesegen kompetanse på område-tet er varierende. En harprøvd å bøte på dette ved atSB har finansiert kursavgif-ten for én representant frahvert fylkesbibliotek, Deich-manske bibliotek og Long-yearbyen folkebibliotek.Ressursgruppa tilbyr ogsåpraktisk hjelp til å arrangereførste samling, som en dra-hjelp. Men i skrivende stunder det likevel tilfeldig hvil-ken oppfølging kursdelta-kerne kan vente seg fra sitteget fylke.

&��

Mange av kursdeltakerne hartrodd at dette kurset ga vekt-tall. Formuleringen «kursetsomfang tilsvarer tre vekttall»ble tolket slik at en faktiskfikk tre vekttall for å gjen-

nomføre kurset. Dette stemmer ikke. De tre vekttalleneer nevnt for å illustrere hvor stor arbeidsmengde det eri kurset.

I utgangspunktet må likevel JBI ha hatt store forhåp-ninger om å få godkjent kurset som kompetansegivendevekttallskurs. For i brev fra JBI til SB av 10. juni 1997står det at «de personer som har studiekompetanse, og

(forts. neste side)

�� !��"��#��$%%&��'��"��(��)

��

ønsker å avlegge eksamen, vil få 3 vekttall når eksamener bestått.»

JBI gjentar dette poenget i et senere brev til SB (10. juli1997), selv om tonen ikke er fullt så optimistisk lenger:«Godkjennelse av kurs.Dette kurset som ethvertannet kompetansegi-vende kurs skal godkjen-nes av høgskolens styre,i noen tilfelle også av de-partementet. Vi vil sørgefor at slik godkjennelseforeligger. Normalt kre-ves det at et kurs skalvære på minst 5 vekttall.Vi håper imidlertid atstyret i dette tilfellet vilgodkjenne et kurs avmindre omfang.»

JBI søkte høgskolensstyre om å få godkjentkurset som et tre vekt-talls kompetansegivendekurs, noe de naturligvis ikke fikk. Høgskolen i Oslo god-kjenner nemlig ikke enkeltstående kurs som kompetan-segivende når de er på mindre enn 10 vekttall. IngerCathrine Spangen sier om dette:

- Tilbakemeldingen fra HiO sentralt var at vi kunne ori-entere deltagerne om at arbeidsomfanget tilsvarte 3 vekt-tall. Det har vi gjort. Vi har aldri lovet deltagerne vekt-tall, men her kan det ha vært feillesinger og ha oppståttmisforståelser, hevder Spangen.

'�"��

Selv om kurset altså ikke gir vekttall, tror ikke arrangø-rene at det vil oppstå noen stor «flukt» fra kurset. JBIhar flere andre fjernundervisningstilbud som følges selvom det ikke gir vekttall. Spangen mener at folk tar kur-sene ganske enkelt for å øke egen kompetanse og kvali-fisere seg bedre for jobben.

Så enkelt er det likevel ikke. Erfarne tillitsvalgte Bi-bliotekaren har vært i kontakt med, sier at i forhold tillokale lønnsforhandlinger er det en stor fordel å kunnedokumentere at etterutdanningskurs man tar gir vekt-tall. Kurs som gir vekttall blir oppfattet som mer kom-petansegivende og seriøse av arbeidsgiver, enn kurs som«bare» tas for å øke egen kunnskap. Den man forhand-ler med har naturligvis ikke mulighet til å sette seg inn ikursbeskrivelser og lignende, og da blir vekttall oppfat-tet som en grei, allmenngyldig måte å kvantifiserearbeidsmenge og innhold på.

(forts fra forrige side)

��*��"�� #��+��

�� (

Natt til lørdag 1. mai ble partene i statlig sektor ogOslo kommune enige om nye tariffavtaler for nesteperiode. I de øvrige kommunene, KS-området, brøt AFforhandlingene. Det samme gjorde LO og YS. Akade-mikerne godtok arbeidsgivers siste tilbud også i kom-munal sektor.

Arntsen-utvalget, hvor også AF deltok, hadde tidligereslått fast at det var svært lite penger å hente i åretsoppgjør. Med dette utgangspunktet må vi si oss rela-tivt fornøyd med resultatet i staten og Oslo kommune.Men Kommunenes Sentralforbund kom under forhand-lingene aldri med noe tilbud som det var mulig å ak-septere, og dette oppgjøret gikk derfor til mekling. 20.mai kom riksmeklingsmannen med en skisse som tilslutt ble godtatt av partene, og dermed var også KS-området kommet i havn.

Nedenfor presenterer vi elementene i oppgjøret i deulike sektorene.

��

Det er foretatt endringer av begynnerlønnen i allelønnsrammene. Vi gjengir de som er mest aktuelle forBFs medlemmer. Endringene gjelder fra 1. august

Lønnsramme 13

Her er kodene 1074 Bibliotekar og 1064 Konsulentplassert.

År 0 1 2 3 4 5Gml 19 20 20 21 23 24Ny 21 21 21 22 23 24År 6 7 8 9 10 24Gml 25 26 27 28 29 30Ny 25 26 27 28 29 30

Alternativ 13.2 og 13.3 endres tilsvarende, de direkteplasserte alternativene 13.4-13.10 endres ikke.

Lønnsramme 17

Her er kodene 1213 Bibliotekar og 1065 Konsulentplassert.

År 0 1 2 3 4 5 6Gml 21 22 22 23 24 25 26Ny 23 23 23 24 24 25 26År 7 8 9 10 16 24Gml 27 28 29 30 32 33Ny 27 28 29 30 32 33


Lønnsramme 22

Her er kode 1212 Konsulent plassert

)��#��

År 0 1 2 3 4 5Gml 26 27 28 29 30 31Ny 28 28 29 30 30 31År 6 7 8 9 10Gml 32 33 34 35 36Ny 32 33 34 35 36


Det er avsatt 1,0% av lønns-massen til sen-trale justeringer pr 1. august. Disse forhandlingene vilforegå i uke 24. Partene er enige om følgende sentraleføring:

«Hensynet til virksomhetens rekrutterings- ogkonkurransesituasjon, samt grupper med særlig svaklønnsutvikling, skal ivaretas i disse forhandlingene.Lavtlønte prioriteres samtidig som kvinner skal ha enstørre andel av lønnsmassen enn en prorata fordelingtilsier.»

BF har tidligere sendt inn justeringskrav. Vårt hoved-krav er at kode 1074 Bibliotekar fjernes og at alle somer i denne koden flyttes til kode 1213 Bibliotekar. Vivil i stedet ha en ny kode Spesialbibliotekar som kanbenyttes til bibliotekarer som har spesialoppgaver, utenpersonalansvar. BF har i tillegg fremmet krav om en-dret lønnsplassering på de øvrige bibliotekarkodene.

Det er avsatt 0,5 % til lokale forhandlinger pr 1. sep-tember.

Staten kom også med et tilbud om Etter- ogvidereutdanningsreformen. Dette tilbudet har de flesteav elementene fra det som ble akseptert av partene iprivat sektor. Det skal settes av 3 mill. kroner for åarbeide videre med reformen innen statlig tariffom-råde.

'�""��*'� �"+��,

Som sagt innledningsvis ble det brudd i KS-sektoren.Underveis i forhandlingene ble AF, LO og YS enigeom å samordne sine krav. Med de ytterst små rammenesom vi visste var til disposisjon mente AF det villevære en fordel å samkjøre kravene våre med de andreorganisasjonene. På denne måten håpet vi å nå framhos arbeidsgiver på i hvert fall noen punkter. Men dettegikk altså ikke, og AF valgte, på samme måte som LOog YS, å oversende lønnsoppgjøret til meklings-mannen.

Også i meklingen hadde AF, LO og YS samordnet sinekrav. En halv dag etter fristen la Riksmeklingsmannenfram en skisse som ble godtatt av alle partene i mek-lingen.

��'��-��#��

��$

�� .

Lederlønningen har vært sterkt fokusert både i forhand-lingene og i meklingen. Det var derfor gledelig at det blegitt noe til disse. Minstelønnen for ledere i lønnsstrukturto ble hevet fra lønnstrinn 28 til 30. For BFs medlemmergjelder dette kode 7027 Avd.leder bibliotek, som nå altsåhar en minstelønn på lønnstrinn 30. Så mange som entredjedel av BFs medlemmer i kommunal sektor er idenne koden, og nærmere halvparten av disse har lønns-trinn 28 eller 29. Denne hevingen vil derfor slå positivtut for BFs medlemmer. Endringene skal ha virkning fra1. august.

Det er også innført en sikringsbestemmelse for ledere.Denne gir garanti for at ledere som en hovedregel skaltjene minst to lønnstrinn mer enn de som de er satt til ålede.

Det er skjedd endringer med begynnerlønnen på lønns-ramme 2-12. BFs medlemmer er i hovedsak plassert ilønnsramme 7, 8 eller 9. Vi gjengir derfor endringen idisse.

Lønnsramme 7

År 0 2 4 6 8 10Gml 19 20 20 21 23 26Ny 20 20 21 21 23 26

Alternativ 7.2 og 7.3 endres tilsvarende, de direkte plas-serte alternativene 7.4-7.10 endres ikke.

Lønnsramme 8

År 0 2 4 6 8 10Gml 19 21 21 23 25 29Ny 21 21 21 23 25 29

Alternativ 8.2 og 8.3 endres tilsvarende, de direkte plas-serte alternativene 8.4-8.10 endres ikke.

Lønnsramme 9

År 0 2 4 6 8 10Gml 20 22 23 25 27 29Ny 22 22 23 25 27 29

Alternativ 9.2 og 9.3 endres tilsvarende, de direkte plas-serte alternativene 9.4-9.10 endres ikke. I tillegg harlønnsramme 9 fått samme formulering som i dag finnesi lønnsramme 7: «Etter 16 år lønnsansiennitet går LK9.1 til LK 9.2.» Dette betyr at de med lengst ansiennitetfår ett lønnstrinn mer enn tidligere.

Endringene på lønnsrammene skal ha virkning fra 1.august.

Det skal avsettes 0,05 % av lønnsmassen på årsbasis tillokale forhandlinger, med virkning fra 1.12.1999. Detteer identisk med siste tilbud fra KS under forhandlingene.

Når det gjelder Etter- og videreutdanningsreformen hardenne også i KS-området de fleste av elementene fra det

som ble akseptert av partene i privat sektor. Det skal set-tes av 8 mill. kroner for å arbeide videre med reformeninnen kommunal sektor. Da det i kommunal sektor ikkefinnes fond eller lignende hvor disse pengene kan hen-tes fra, skal utgiftene finansieres av partene i fellesskap,med en halvdel på arbeidsgiver og en halvdel på arbeids-takere. Arbeidstakersidens andel finansieres gjennom etengangstrekk i lønn på kr 12,- fra alle ansatte dette året.

-��""��

Oslo kommune pleier å følge det som kommer i KS-sektoren. Svært ofte er siste tilbud fra arbeidsgiver nær-mest avskrift fra det som kommer fra KS. Årets oppgjørbrøt denne tradisjonen, Oslo kommune kom med sistetilbud før partene i resten av kommunesektoren haddesluttført sine forhandlinger. Det er meget positivt at Oslopå denne måten viser en vilje til å forhandle selvstendig,ut fra de utfordringene som finnes innen dette tariff-området.

Det ble avsatt 32 mill. kroner til sentrale forhandlinger,med virkning fra 1. mai, samt 28 mill. til lokale forhand-linger, også med virkning fra 1. mai.

Det er lagt noen sentrale føringer for forhandlingene:Stillinger/stillingsgrupper/områder hvor kommunen harproblemer med å rekruttere/beholde kvalifisert arbeids-kraft skal prioriteres.

Til tross for at Oslo kommune dette året forhandlet påselvstendig grunnlag, uavhengig av det som skjedde iKS-området, kom følgende protokolltilførsel:

«Dersom det i tariffområdet Kommunenes Sentralfor-bund foretas avsetninger til sentrale og/eller lokale for-handlinger, vil samme prosentvise andel bli avsatt i Oslokommune med virkning fra 1.5.1999 …»

Dette betyr at 0,05 % av lønnsmassen skal komme i til-legg til de 28 mill. som er avsatt til lokale forhandlinger.

I de sentrale forhandlingene forutsettes gjennomgåendeog generelle problemstillinger omhandlet. Videre vur-deres bl.a.- stillinger/stillingsgrupper på ulike nivå innen helse-

og omsorgssektoren- forhold knyttet til likelønn- lavtlønnsrelaterte spørsmål

De sentrale forhandlingene skal gjennomføres innen 1.juli, de lokale forhandlingene skal være sluttført innen1. oktober.

Når det gjelder etter- og videreutdanningsreformen vilOslo kommune følge den ordning som avtales i Kom-munenes Sentralforbund med de nødvendige tilpasnin-ger.

Det er ikke skjedd endringer på lønnstabellen i detteoppgjøret.

��

��'��-��#��

��$

Det har vært et stort savn at vi ikke har hatt god noklønnsstatistikk for BFs medlemmer. I etterkant avlønnsoppgjøret i 1998 har derfor sekretariatet arbeidetfor å få oppdaterte lønnsopplysninger på alle medlem-mene. Nedenfor vil vi presentere noen av de dataenevi har registrert.

Av BFs 888 yrkesaktive medlemmer har vi oppdaterteopplysninger på 745. Dette utgjør 84 % og burde der-for gi oss et godt bilde av medlemmenes lønnsforhold.De resterende 16 % har vi enten ikke opplysninger omi det hele tatt, eller det er opplysninger som er foreldeti forhold til siste lønnsoppgjør.

Siden dette er første gangen vi har pålitelig lønns-statistikk for våre medlemmer har det vært umulig åsammenligne med tidligere år. Vi kan derfor ikke sepå utviklingen av lønnen over tid. Vi har imidlertidsett på den offisielle statistikken for ansatte i statligtariffområde og i kommuner tilsluttet KommunenesSentralforbund for 1995, og sammenlignet med denne.Grunnet til at vi har valgt 1995 er at det var første åretBF var med i lønnsforhandlingene. Vi kan dermed sepå økningen i gjennomsnittslønn fra 1995 til 1998.

I statlig og privat sektor har BF relativt få medlemmeri forhold til det totale antallet bibliotekarer innenforsektoren. Her vil tallene si mest om lønnsnivået til BFsmedlemmer, mer enn det totale lønnsnivået for biblio-tekarer i sektoren.

I oversikten over totalt lønnsnivå i de ulike sektorenehar vi tatt med alle medlemmer, uavhengig av hvilkenstilling de innehar. Her vil vi altså finne medlemmer

som er ansatt i helt andre stillingskoder enn de for bi-bliotekarer. Vi mener imidlertid det er viktig at disseer med, da dette er en statistikk for BFs medlemmer.Den spesifikke statistikkene for bibliotekarstillingenefinner vi på hver enkelt kode.

Vi har oppgitt lønnen i kroner pr år. Spesielt når viskal oppgi gjennomsnittslønn er det vanskelig å oppgidette i lønnstrinn, selv om det er dette mange forhol-

der seg til. Vi tar derfor med et utsnitt av lønnstabellenhvor dere kan se hvordan de ulike summene plassererseg i forhold til lønnstrinn (se under).

Vi bruker ulike forkortelser i tabellene. Betydningenav disse har vi samlet her:

KS = Kommunenes SentralforbundOK = Oslo kommuneSt = Statlig tariffområdePr = Privat sektorAnt = Antall medl. som er med i statistikkenGj.lønn = GjennomsnittslønnLav.lønn = Laveste lønnHøy.lønn = Høyeste lønn1995 = Gjennomsnittslønn i 1995, basert på

offisiell statistikk

)��/��/��

Ltr. Lønn Ltr. Lønn25 216.500 29 230.90026 220.100 30 234.50027 223.700 31 238.10028 227.300 32 241.700

Ltr. Lønn Ltr. Lønn33 245.300 37 260.60034 249.000 38 264.80035 252.700 39 269.00036 256.400 40 273.600

Ltr. Lønn Ltr. Lønn41 278.100 45 298.30042 283.100 46 303.70043 288.000 47 309.10044 293.200 48 314.700

0��

��+��

Sektor Ant Lav.lønn Høy.lønn. Gj.lønn.KS 663 194.100 414.500 238.125St 62 205.000 391.000 252.803OK 71 208.700 283.100 237.910Pr 9 223.700 331.900 273.578

Gjennomsnittslønnen for alle BFs medlemmer er 239.555.

��-��""��

Stillingskode Ant Lav.lønn Høy.lønn Gj.lønn6130 Bibl. 40 208.700 245.300 228.8686357 Spes.bib 15 234.500 252.700 239.0736140 Avd.led. 9 238.100 278.100 254.667 (forts. neste side)

�� 12

��""��*'� ��,

Stillingskode Ant Lav.lønn Høy.lønn Gj.lønn 19957026 Bibl. 150 194.100 260.600 220.996 185.1607593 Bibl.I 57 205.000 252.700 232.704 Ny kode 19967027 Avd.l.b. 229 227.300 283.100 237.000 198.2047439 Bibl.sjef 96 223.700 363.500 256.306 205.1766112 Distr.b. 41 212.600 256.400 239.439 201.4686576 Fy.b.sjef 5 283.100 320.300 297.660 Ikke oppgitt

��

Stillingskode Ant Lav.lønn Høy.lønn. Gj.lønn. 19951074 Bibl. 15 220.100 252.700 237.153 195.3431213 Bibl. 22 205.000 260.600 233.505 205.9681178 Avd.bibl 10 252.700 278.100 259.660 220.9471077 H.bibl. 5 278.100 338.000 308.940 249.307

Tallene i statistikken kan tolkes og kommenteres påmange måter. Statistikk kan tolkes feil ut fra at ikkealle bakgrunnsopplysninger er kjent, nedenfor ernoen «feiltolkninger» forsøkt ryddet unna.

Gjennomsnittslønnen for bibliotekarer i statlig sek-tor er høyere enn i Oslo kommune og i KS-områ-det. Dette er ikke overraskende, og gjelder ogsåøvrige stillinger i offentlig sektor. Selv om antalletprivate medlemmer i denne statistikken er lavt,mener vi at den er representativ når den viser atavlønning i privat sektor er høyere enn i offentligsektor.

Gjennomsnittslønnen i Oslo kommune er litt lavereenn i KS-området. Statistikken her påvirkes av atdet ikke er mange sjefskoder i Oslo kommune, mensdet er mer enn 100 biblioteksjefer / fylkesbibliotek-sjefer med i statistikkgrunnlaget for KS. Vi antarderfor at det ikke er noen reell forskjell mellom disseområdene, laveste lønn i KS er betydelig lavere enni Oslo kommune.

Ansiennitet påvirker statistikken, spesielt på de treoffentlige tariffområdene. Gjennomsnittslønnen forkode 1213 Bibliotekar i staten er lavere enn kode1074 Bibliotekar, selv om 1213 har en høyere lønns-ramme. Det er tilsatt mange i 1213 i de siste årene,sannsynligvis mange nyutdannede, mens de som eri 1074 antas å ha høy ansiennitet og har vært plas-sert i koden i noen år.

(forts fra forrige side)

Laveste lønn er ikke nødvendigvis identisk med be-gynnerlønn for nyutdannede bibliotekarer. Medbibliotekvesenets mange små enheter begynner oftenyutdannede bibliotekarer i lederkoder, ikke igrunnkoder.

Statistikken for kode 7439 Biblioteksjef viser enforskjell på nærmere 140.000 kroner mellom lavesteog høyeste avlønning. I tillegg til personlige kvali-fikasjoner og tillegg har kommunestørrelse og an-tall ansatte på biblioteket betydning for lønns-fastsettelsen for disse stillingene. Generelt er for-skjellen mellom laveste og høyeste lønn i KS-sek-toren større enn i de øvrige, dette har sammenhengmed stor forskjell på kommunene og at KS-sektorkun har definert minstelønn for hver enkelt stillings-kode.

�� 1�

��3��4��3��

��/��

I løpet av denne årgangen vil tolv biblioteka-rer bli invitert til å presentere fem favorittstederpå verdensveven. Hva synes de er informa-tive, interessante eller flotte nettsteder, og hvor-for synes de det? I dette nummeret er det SveinArne Tinnesand sin tur. Han er avdelingslederved Rogaland fylkesbibliotek

Den første gang jeg surfet på internett var sommeren1995. Den gang fantes det én PC i hele Stavanger kul-turhus som var koblet til nettet ved hjelp av modem. Ålaste ned en tegnesirestripe med «BloomCounty» tok så pass lang tid at det varmulig å gå ut å ta seg en røykepause mensjeg ventet på at dataene skulle bli over-ført. Det som slår meg er hvor fort dettemediet har utviklet seg og hvor fort dethar fått fotfeste i bibliotekene. Når vi fornoen få år siden diskuterte bruk av internett i folke-bibliotekene, så svært mange for oss en langvarig pro-sess av samme type som den prosessen som gikk i overti år før flertallet av bibliotekene hadde digitalisert ka-talogen sin. Innføringen av internett på folke-bibliotekene har tatt under halvparten av den tiden.

Det tristeste en nettsurfer kan støte på er lenker somtilsynelatende virker ok, men egentlig er døde. Jeg skalderfor i anstendighetens navnla være å oppgi adressen tilmine kulturkolleger i NOKU-Rogaland sin hjemmeside. Detsom derimot er gøy med nett-surfing er ofte denne Askelad-den på tur i cyberspacefølelsen«jeg fant, jeg fant». Somredaksjonsmedlem i«BibliotekknettNorge» (http://bibliotek.kulturnett.no/)brukte jeg i fjor svært mye tidpå nettet med å finne fram til ulike lenker, mye kan siesom biblioteknettet og det bør det også men det er ikketvil om at det inneholder meter på meter med nyttiginformasjon.

Selv arbeidet jeg ganske mye med å finne fram tilbibliotekfaglige lenker. Under dette arbeidet kom jegogså over mine nye «venner» de anarkistiske bibliote-karene (http://burn.ucsd.edu/~mai/librarians.html).Legg merke til at det er kommet en norsk forfatter medpå lista over anarkistenes favorittbøker. Viktigere ennfavorittbøker og favorittporno er likevel testen avsensurprogrammer på nettet. Muligheten til å spre in-formasjon på en billig måte er betydelig utviklet vedbruk av internett.

Første gang jeg kom over det svenske tidskriftet ETCprøvde redaktøren å spre bladet i masseomfang ved ålegge det ut til en pris av 5kroner i alle konsum-daglig-varebutikkene i Sverige. I våre dager har alle mulighe-ten til å lese ukeutgaven av bladet på (http://www.etc.se). I tillegg til bra artikler prøver også ETCut mediets muligheter. Her er det mulig å høre uutgittesanger av Mikael Wiehe eller genere dine egnetabloidavisløpesedler.

I all beskjedenhet har jeg selv også forsøkt meg sommedredaktør for et nettidskrift (http://www.sv.no/fyl-ker/rogaland/oppsving/). Har noen lyst til å vite hva

stortingsrepresentant Hallgeir Langeland drev på medfør media utropte han til Kristin Halvorsens hovedfi-ende, eller hvis noen har sterk trang til å finne ut hva

undertegnede mener om politikk på internett el-ler Kjartans Fløgstads essaysamling «Antipoder»finnes det altså her. Når det gjelder SVs hjemme-sider må jeg samtidig få utrykke min beundringovenfor lenkesamlingen «Det røde surfebrett».Samlingen blir redigert av Ivar Johansen som ogsåtidligere er berømt for sin gode evne til å settesammen informasjon til ny kunnskap.

I Stavanger finnes etsted jeg ofte oppsøker,men heller i det «virke-lige» liv enn icyberspace. Det er stam-puben. Cementen er enpub som er innredet medbokhyller og bøker somdekor og med utsikt overStavanger havn. Lyrike-ren Anne Karin Torheimhar skrevet hyllestdikt til

plassen og flere av byens unge og lovende forfatterebruker stedet som stamsted. For et par år siden fantesdet egen internettmaskin plassert i publokalet menkombinasjonen av masse folk, masse drikke og elek-tronisk utstyr var nok ikke den beste. Det finnes ogsået virtuelt Cementen på (http://home.sol.no/~sorstad/cementen.htm). Akkurat nå foregår et en langsom ogtil tider meningsløs pubsamtale på siden. Et klikk påwebredaktørens 1ste mai plakat vil likevel føre deg uti virkeligheten igjen og til det virkelig meningsløse.

Siden Øystein Høivik som er nettredaktør for våreegne, etter mitt syn svært elegante, hjemmesider (http://www.rogaland-f.kommune.no/bibliotek.html) blepappa i går (4.5.99) vil jeg i denne artikkelen gratu-lere ham med en bukett markblomster fra dagens funnpå nettet (http://linnaeus.nrm.se/flora/index/welcome.html). En virtuell flora kan være vanskeligå ha med seg i lomma når du går tur, men pen er deniallefall.

��"�/�� 5

�� 11

,��Jeg viser til tidligere artikler her i bladet ang.

bibliotekarutdanninga ved Universitetet i Tromsø ogforslaget til nye forskrifter til folkebibliotekloven, medminstekrav på bekymringsfulle 40 bibliotekrelatertevekttall i cand.mag. graden - i motsetning til Bibliotek-

skolen i Oslosine 60 vekt-tall.

Noe av skep-sisen blantetablerte fag-folk synes åligge i detfaktum at vi i

Tromsø faktisk ikke! pugger det tradisjonelle bibliotek-faglige håndverket katalogisering. Det er heller ikkelagt opp til at vi skal pugge og kunne på rams ulikeandre grundige, detaljerte og fastspikrede bibliotek-regler. Men vi lærer prinsippene og ABC’en.

Jeg for min del kan ikke skjønne hvorfor man skal brukeunødvendig mye læringsressurser på å pugge detaljertkunnskap som vi strengt tatt ikke blir å anvende når vikommer ut i arbeidslivet; det er jo utviklet utallige au-tomatiserte databaser og andre biblioteksystemer somer programmert for å gjøre den jobben. Den teknolo-giske utviklinga har gjort det slik at ressursene kanoverføres til andre bibliotekfaglige oppgaver.

Jeg vet ikke hvordan undervisninga er lagt opp innen

��!��6��/��0�4�

4�"��"��!��-��"��7

DET ER ALDRI FOR SENT Å BLIKUNDE HOS TRONSMO!

Hvis du trenger en bokhandel som kanlevere bøker som er litt utenom det vanlige,

så trenger du oss. Vi har bl.a. :

norsk og utenlandsk skjønnlitteratur *filosofi * politikk * feminisme * homse/lesbe-bøker * filmbøker, manus &video * historie* irland * balkan * mat & makt * indianere

* reiseskildringer * midtøsten * afrika *asia* latinamerika *

og en hel kjeller full av knalle tegneserier

den tradisjonelle systemorienterte bibliotekar-utdanninga i Oslo, men vi bibliotekstudenter i Tromsøblir grundig orientert om blant annet ulike problem-stillinger og utfordringer mht brukeren og denskunnskapskontekst og informasjonsbehov - med sær-lig vekt på lokalsamfunnet og brukernes egne premis-ser. Dette gjelder bibliotekpolitikk og informasjons-formidling såvel som brukeropplæring.

Jeg vil tro at både vi i Tromsø og de i Oslo er tilnæmetlike grønne og uerfarne når vi alle går rett fra skole-benken og ut i arbeidslivet. Jeg antar at bibliotekareneutdannet fra Oslo får sin spesifikke yrkesrettede skole-lærdom bekreftet når de begynner å arbeide i feltet;det de lærte på skolen viser seg å stemme overens medvirkeligheten hva regler og systemer angår, men myeav dette trenger de likevel ikke å bry seg noe videremed siden det finnes automatiserte bibliotekverktøysom gjør disse arbeidsoppgavene. Vi som utdannes fraTromsø har trolig en mer teoretisk tilnærming som ut-gangspunkt; et slags bibliotekfaglig fugleperspektivsom forsøker å finne sammenhenger i dette vårt så mo-derne og komplekse informasjonssamfunn. Med etbrukerorientert og problembasert begrepsunivers i ba-gasjen entrer vi den bibliotek-faglige arena; kunnskapsom forhåpentligvis vil gjøre vår arbeidsdag både ut-fordrende, kreativ og utradisjonell.

For det er ikke til å unngå: Nye tider har ført med segen ny type bibliotek, og dette skaper behov for en nytype bibliotekarer.

&��!��/��8

«Bibliotekaren» er en månedlig nød-vendighetsartikkel for svært mangebibliotekarer i Norge. Er du medlemav Bibliotekarforbundet får du bladetgratis. Andre kan abonnere. For kun250 kroner får du 12 nummer sendthjem til deg. Kontakt BFs sekretariatfor medlemskap eller abonnement.

�� 19

��

3.-4. Oslo Litteraturdager Høgskolen i Oslo-JBI 1.5.

-��

:��"��15.-16. Oslo Sannhetens øyeblikk: Strategisk bruk av

førstelinjetjenestenForum for offentlig informasjon (FOI) *

�4�� 3��"�� 3�� ;+"��/��

<��

-./�,��"��

3��

25.-27. Oslo Kurs for tillitsvalgte, kommunalsektor - del B

AF-forbundene i Lakkegata 16.4

��"��1.-3. Oslo Kurs for tillitsvalgte, statlig sektor - del A AF-forbundene i Lakkegata 13.8

22.-24. Oslo Kurs for tillitsvalgte, statlig sektor - del B AF-forbundene i Lakkegata 13.8

27.-29. Oslo Videregående kurs for tillitsvalgte,uavhengig av sektor.

AF-forbundene i Lakkegata 8.10.

11. Oslo Multimedia i biblioteket Biblioteksentralen *

* Kontakt arrangør

7.-8 Trondheim Det selvbetjente bibliotek NVBF

20.-28. Bangkok 65. IFLA-konferanse «Libraries asGateways to an Enlightened World»

IFLA

11.-13. Narvik Nordnorsk bibliotekkonferanse Nordland fylkesbibliotek

14.-15. Reykjavik Abonnementer på elektroniske midler NVBF

12.-13. Bergen Offentlighetsloven-praktisk anvendelse Forum for offentlig informasjon (FOI) *

9. Trondheim Seminar om arbeidsmiljø og bedriftskul-tur

NBF Tidsskriftformidlingen ogSwets Norge

10.5

16. Fredrikstad Kurs om service og kundebehandling Høgskolen i Østfold og Østfoldfylkesbibliotek

*

15.-20. Ljungby Fortellerfestival Berättarnätet Kronoberg *

11. Oslo Sommerseminar: Fagbiblioteket somkompetansesenter for internett i egenorganisasjon, del 3: Praktisk webdesignog visuell kommunikasjon

Norsk fagbibliotekforening 1.6.

17.-18. Oslo Kurs: Verden i biblioteket, internasjo-nal politikk - Norge i verden

Høgskolen i Oslo-JBI 30.4

�� 1�

<��"�=��!�� Grethe Hauge døde den 29. april etter en sykkelulykke på vei til sitt arbeid som bibliotekar vedRosenvilde videregående skole. Hun var bosatt på Rykkinn.

Vi, kolleger på de andre videregående skolene, har mistet en kjær og erfaren medarbeider. Grethehadde vært på Rosenvilde i 21 år, helt siden skolen flyttet inn på Hauger i 1978. Der bygget hun oppet aktivt skolebibliotek for elever og lærere. Hun var opptatt av pedagogikken og å få biblioteket tilå fungere som støttespiller i undervisningen. Den siste tiden var hun veldig engasjert i planleggin-gen av nytt bibliotek i forbindelse med utbygging av skolen.

Blant kolleger var Grethe en engasjert deltaker i samtaler og diskusjoner. Hun var aldri redd for åkomme fram med sine meninger og nøt stor respekt for det. Hun hadde vært tillitsvalgt på fylkes-planet for KFO og deltok nå aktivt i Bibliotekarforbundet og Spesialgruppen for bibliotek i skolen.Grethe var katalogsjef på Bærum bibliotek fram til 1978. Ved siden av skolebibliotekarstillingenbestyrte hun Lommedalen avdeling av Bærum bibliotek til den ble nedlagt. Det siste året hadde hunoverskudd til å lese til historie grunnfag, ved siden av en travel hverdag.

Det var et sjokk for oss alle at en sykkelvelt skulle kunne få slike konsekvenser, at magrinenemellom liv og død egentlig er så små. Våre tanker går til Grethes mann og barn. Vi vet at hun vil blihusket lenge blant oss, og at hun vil bli dypt savnet.

På vegne av skolebibliotekarene i devideregående skolene i Asker og Bærum

Kirsten Grøtte

=��!�� "��Det er med sjokk og vantro vi mottar meldingen om at vår skolebibliotekar Grethe Hauge er død.Det er så vanskelig å forstå at Grethe, så frisk, sporty og til stede for oss, ikke er mer. Grethe varlevende opptatt av arbeidet sitt på skolen og hele tiden hjelpsom og blid både mot elever og lærere.Nå når hun er borte, er det et stort tomrom etter henne. Hun betydde så mye for hver enkelt av oss.

Grethe Hauge var den ideelle bibliotekar, Hun var glad i jobben sin, og ville yte service, men hunville ikke ha oppgaven å skulle overvåke elevene. Det passet ikke hennes personlighet. Henneslevende interesse for pedagogikk og elevenes læring gjorde henne meget velegnet som skole-bibliotekar. Hun hadde både profesjonalitet og yrkesstolthet, mild i formen, men visste nøyaktighvordan hun ville ha det i biblioteket.

Grethe Hauge var kunnskapsrik, men hadde ennå kunnskapstørst. Hun var i ferd med å ta eksameneri historie, ved siden av full jobb ved Rosenvilde videregående skole. Grethe gikk med liv og sjel innfor oppgaven med å planlegge biblioteket i det nye, utviderte Rosenvilde som snart skal bygges. Detskulle bli sentrum i skolen, «skolens hjerte», med nye medier for kunnskapssøkning.

Våre tanker går til familien hennes, vi er mange som deler sorgen over Grethe Hauges tragiskebortgang. Hennes idéer og ånd vil leve videre i det nye Roisenvildes nye mediatek.

Vi lyser fred over Grethes minne.

Venner og kolleger ved Rosenvilde videregående skole.

�� 1%

:��"

��

Frode Bakken (bildet),tidligere leder av Norskbibliotekforening og bi-blioteket i Tønsberg, er an-satt som nyfylkesbiblioteksjef i Bus-kerud. Den nyefylkesbiblioteksjefen erbosatt i Skien og er idag le-der av informasjonstjenes-ten ved Hydro Porsgrunn.Han begynte i Drammen1.juni.

Bente Bråten er ansatt som bi-blioteksjef i Ringerike bibliotek.Hun er nyutdannet fra JBI.

Kjetil Monsen ble ansatt sombiblioteksjef i Askøy kommunefra 1. juni. Han har vært biblio-teksjef i Luster.

Mona Hedèn har begynt å jobbe i Norsk system-utvikling. Hun har vært ansatt i Manpower, og harogså tidligere arbeidet som skolebibliotekar i Finn-mark.

Anne Siri F. Bruteig (bildet)er ansatt som bibliotekar vedÅrdal folkebibliotek. Hunkommer fra en jobb ved Eidfolkebibliotek

Vibeke Saltveit har sluttet iJernbaneverket og begynt åjobbe i biblioteket på Sogn vi-deregående skole

Eli Seim har begynt som bibliotekar ved St. Svithunvideregående skole. Hun har tidligere jobbet vedStavanger bibliotek.

Signy Børsheim jobber nå ved Bergen offentligebibliotek. Hun kommer fra en jobb ved Vestland-ske kunstindustrimuseum

Lise McKinnon (bildet)har begynt å arbeide vedGriegakademiet i Bergen.Hun kommer fra en stillingved Bergen offentlige bi-bliotek.

Vegard Krog Petersenhar begynt som avdelings-bibliotekar/biblioteklederved Tune område bibliotek. Han kommer fra enstilling ved Skien bibliotek.

Bli distriktsbibliotekar iNord-Trøndelag!

Nord-Trøndelag fylkes geografi spenner frafjellbygder inne ved svenskegrensa til øysamfunn ute vedkysten. Det bor i underkant av 130.000 innbyggere i fylket,fordelt på 24 kommuner, med Steinkjer som fylkets «ho-vedstad». Steinkjer er en høgskoleby, er handelssentrumfor fylket og har et aktivt kulturliv.

Nord-Trøndelag fylkesbibliotek holder til på Dampsagakulturhus i Steinkjer, sammen med Steinkjer folkebibliotek,kino og musikkskole. Fylkesbiblioteket har totalt 6,5 stil-linger. Vi har felles boksamling og datasystem med Stein-kjer folkebibliotek.

Nord-Trøndelag fylkesbibliotek :

Utfordrende stilling somdistriktsbibliotekar/førstekonsulent(Andre gangs utlysning)

Nord-Trøndelag fylkesbibliotek har ledig 100% stilling somdistriktsbibliotekar/ førstekonsulent. Til stillingen liggerutviklingsoppgaver knyttet til bibliotektjenester overforbarn og unge. FOU-prosjektet «Ungdom og bibliotek» vilbli et viktig arbeidsområde. Prosjektet er støttet av Statensbibliotektilsyn, og starter høsten 1999. I forbindelse meddette prosjektet er Nord-Trøndelag valgt som forsøksfylkeav Norsk bibliotekforening. Hensikten er å få utviklet/prøvdut modeller knyttet til kultur- og verdiformidling i biblio-tek. Stillingen omfatter også råd og veiledning overfor bi-bliotek i fylket, samt saksbehandling og daglige drifts-oppgaver ved fylkesbiblioteket.

Vi søker en kreativ medarbeider som har samarbeidsvilje,evne til utadvendt virksomhet, og som kan arbeide selv-stendig. Det er gode muligheter for faglig utvikling, og forpåvirkning av stillingens innhold. Det må påregnes noereisevirksomhet i fylkets kommuner, samt deltakelse påmøter og kurs. Det er en fordel om du disponerer bil.

Det kreves godkjent bibliotekarutdannelse. Nyutdannedeoppfordres til å søke.

Stillingen lønnes som distriktsbibliotekar, st.kode 6112, ltr.29-33, eller som førstekonsulent, st.kode 6514, min. ltr.33, avhengig av kvalifikasjoner. Ansettelse skjer på de vil-kår og plikter som følger av lovverk, reglement og tariff-avtaler. Pensjonsordning (KLP).

Nærmere opplysninger kan fås hos fylkesbiblioteksjef Kris-tin Storvig, tlf. 74 16 93 50.

Søknad med CV og relevante attester sendes Nord-Trøn-delag fylkeskommune, Regional utviklingsavdeling, Pb.2518, 7701 Steinkjer. Søknadsfrist: 18. juni 1999.

��

Rogaland fylkeskommuneRegionalutviklingsavdelingen - Fylkesbiblioteket

FØRSTEKONSULENT - BIBLIOTEKARI Rogaland fylkeskommune, fylkesbiblioteket er det ledig stilling som førstekonsulent.

Rogaland fylkesbibliotek er et service- og utviklingsorgan innen biblioteksektoren i Rogaland. Fylkesbiblioteket er en del av regional-utviklingsavdelingen, der bibliotekets hovedvirksomhet er kunnskapsformidling, kompetanseheving, skriftkultur. Fylkesbiblioteket er fyl-keskommunens forvaltningsorgan på biblioteksektoren.

Til stillingen ligger prosjektansvar for fylkeskommunens barne- og ungdomslitteraturkonferanser, kursvirksomhet, forfatterturneér, saksbe-handling, rådgivning i biblioteksaker og deltakelse i fylkesbibliotekets daglige drift. Stillingen kan bli tillagt andre oppgaver etter avtale.

Stillingen er interessant og selvstendig, med svært gode muligheter for faglig utvikling.

Vi søker etter en utadrettet person som kan arbeide systematisk og målrettet. Søkeren må ha bibliotakrutdannelse, gjerne også utdannelseinnen litteratur og mediefag. Erfaring med prosjektarbeid og kjennskap til barne- og skolebibliotekarbeid vil bli vektlagt.

Stillingen lønnes som førstekonsulent, lønnsramme 12.3 (ltr. 25 - 37) - 12.4 (ltr.37) avhengig av kvalifikasjoner. For særskilt kvalifisertesøkere kan høyere avlønning vurderes. Ansettelsen skjer på de vilkår og med de plikter som følger av gjeldende lovverk, reglementer ogtariffavtaler.

For nærmere opplysninger om stillingen kontakt fylkesbiblioteksjef Leikny Haga Indergaard tlf . 51 50 74 64 eller avdelingsleder SveinArne Tinnesand, tlf: 51 50 77 39, e-post: [email protected]

Søknad med kopi av relevante vitnemål og attester sendes Rogaland fylkesbibliotek, p.b 310/320 4002 Stavanger innen 12.6.99

Kristiansund folkebibliotek har 7 ansatte hvorav to går ut i fødselspermisjon høsten 1999. Biblioteket benytter Mikromarc,har internett for brukerne og vil få internett knyttet mot den enkelte arbeidsplass i løpet av våren 99.

St. nr. 5026 - 100% vikariat som bibliotekar vesentlig ved barneavdelingen fra 30.08.99 til 20.08.2000.St. nr. 5025 - 75% vikariat som bibliotekar ved voksenavdelingen fra 21.09.99 til 18.09.2000 med mulighet for forlengelse.

Fleksibilitet i forhold til arbeidsoppgaver er nødvendig. Begge stillinger inngår i kvelds- og lørdagsvakter etter oppsattvaktplan. Søkerne må ha bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfageller tilsvarende godkjent utdanning. Årets studenter oppfordres til å søke.

Bibliotekar, still.kode 7026, lønnsrammekode 7.1. Grunnlønn i 100% st. f.t. kr 194 100 - kr 223 700 pr. år. Tilsetting skjer ih.h.t. gjeldende lover, reglement og tariffavtaler.

Spørsmål om stillingene kan rettes til biblioteksjef Rannei Husby Furre, tlf. 71 58 67 50 eller e-post: [email protected].

Søknad med oppdatert CV og kopi av attester og vitnemål sendes Kristiansund kommune, Kultur- og utdanningsetaten,Kongens plass 1, 6509 Kristiansund.

Søknadsfrist: 16. juni 1999

OPPGI I SØKNADEN HVILKEN STILLING DET SØKES PÅ

Kristiansund kommune

Vikariat ved Kristiansund folkebibliotek

��

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE

FYLKESBIBLIOTEKSJEF

HAR DU LYS T PÅ UTFORDRINGER?

Ved Aust-Agder fylkesbibliotek er det fra 01.08.99ledig stilling som fylkesbiblioteksjef.

Aust-Agder fylke har 15 kommuner og ca. 100 000innbyggere.

Fylkesbiblioteket har samarbeidsavtale med Aren-dal bibliotek, og har lokaler i nytt og funksjoneltbibliotekbygg sentralt i Arendal. Felles datasystemer Bibliofil.

Aust-Agder fylkesbibliotek har 10 ansatte, og dri-ver fylkeskommunal bokbussvirksomhet.

Aust-Agder fylkesbibliotek har som målsetning åvære kompetansesenter for bibliotekrådgiving oginformasjonssøking i fylket. Stillingen vil by påstore og interessante utfordringer, der planleggings-og utviklingsarbeid står sentralt. Søkeren må hagodkjent bibliotekarutdanning.

Det legges spesielt vekt på:

• selvstendighet og initiativ• evne til samarbeid• administrativ erfaring• evne til å motivere og utvikle medarbeidere• evne til resultatorientert tenkning

Lønn etter avtale i stillingskode 6576.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til fyl-keskultursjef Per Norstrøm, tlf. 37 01 73 52 ellerfylkesbiblioteksjef Ágúst Magnússon, 37 01 39 26.

Søknad sendes :Aust-Agder fylkeskommuneRegionalutviklingsetatenKulturavdelingenFylkeshuset4800 ARENDAL

innen 10.06.99

Rygge kommune

Rygge bibliotek flyttet inn i nye ogmoderne lokaler i Bredsand-sente-ret i 1998. Aktiviteten har økt og bi-

blioteket er inne i en omstillingsperiode med nyeog interessante oppgaver. Vi har en aktiv venne-forening som arrangerer kulturkvelder og det leg-ges vekt på aktiviteter i og rundt biblioteket. Detnye servicetorget i kommunen er plassert i biblio-teket. For å møte disse utfordringene er følgendestilling ledig:

Bibliotekar 100% stilling

med tiltredelse 11.08.99. Stillingen vil bestå avvarierte oppgaver med hovedvekt på publikums-arbeid. Vi søker en person med spesiell interessefor informasjonsarbeid. Det vil være er nært sam-arbeid mellom biblioteket og servicetorget.

I stillingen inngår også vanlige bibliotekar-oppgaver og det må påregnes 2 ettermiddags-vakter pr. uke og lørdagsarbeid hver 4. lørdag.

Det vil bli lagt vekt på:

- Publikumsrettet serviceinnstilling- Fleksibilitet og samarbeidsevne- Interesse for offentlig informasjonsformidling- God IT-kompetanse

Søkere må ha eksamen fra Høgskolen i Oslo, avd.for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfageller tilsvarende godkjent utdanning.

Stillingskode 7026, lønnsramme 7. Ansettelseskjer etter gjeldende lover, reglement og avtaler.

Nærmere opplysninger ved biblioteksjef SveinBendik Hansen tlf. 69 26 44 20.

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendesRygge kommune, kulturetaten, Larkollvn. 9, 1570Dilling.

Søknadsfrist:14.06.99

��

Trondheim folkebibliotek er byens best besøkte kultur-tilbud. Biblioteket har vel 60 ansatte og består avhovedbibliotek, 6 filialer og bokbuss. Åsvang filial dek-ker Strinda distrikt og har 3 ansatte.

BIBLIOTEKARVed Trondheim folkebibliotek, Åsvang filial, er det ledig 75%fast stilling som bibliotekar snarest. Kvelds- og lørdagsvakter.

Arbeidets innhold:Stillingen rettes mot barn, dvs. samarbeid med skoler, klasse-undervisning, bokvalg og oppsøkende virksomhet i tillegg tilpublikumsvakter. Noe faglig bistand til andre filialer.

Krav til søkeren:Bibliotekfaglig utdanning fra universitet eller høgskole.Samfunnsinteressert, med god kjennskap til barnekultur og in-teresse for nye medier. Utadvendt og flink med barn. Vi leggervesentlig vekt på personlig egnethet.

Stillingen er plassert i lønnstrinn 19-26. Relevant tilleggs-kompetanse kan gi høyere plassering ved lokale forhandlinger.Kvelds- og lørdagstillegg.

Vi tilbyr et stimulerende arbeidsmiljø, gode muligheter for fag-lig utvikling og for påvirkning av jobbinnhold. Vi tilstreberkjønnsmessig balanse i personalgruppa.Spørsmål om stillingenrettes til: Trond Minken, tlf. 72 54 75 02, epost:[email protected].

Søknaden sendes: Trondheim folkebibliotek, Peter Egges plass1, 7004 Trondheim. Søknadsfrist: 18.06.99.

«Bibliotekaren» har etablert seg som et ri-melig og effektivt alternativ for annonseringav ledige stillinger. Vi er alene om å kommeut hver eneste måned året rundt. Vi er aleneom å ha så kort produksjonstid. Vi er aleneom å ha så lave priser.

Ta en titt på vår utgivelsesplan på side 2 ogvåre annonsepriser på side 3. Neste gang duskal jakte på en bibliotekar kan du trygt takontakt med oss!

��

BibliotekarLedig engasjement som bibliotekar i 60% stilling for skoleåret1999/2000. Tiltredelse 01.08.99 eller etter avtale.

Kannik skole er en sentrumsnær ungdomsskole med ca. 500 eleverog 18 klasser. Skolebiblioteket er i dag fordelt mellom et nyop-pusset mediatek/bibliotek og en eldre bibliotekavdeling. Skolener i ferd med å innføre datasystemet Mikromarc og bibliotket ertilknyttet internett.

Arbeidsoppgavene for bibliotekaren vil være drift og utvikling avbiblioteket, samarbeid med lærerne om integrering og bruk av bi-blioteket i undervisningen. Stillingen krever selvstendighet ogsamarbeidsevne og byr på spennende utfordringer.

Skolen søker en person med bibliotekfaglig utdanning eller til-svarende. Lønns- og arbeidsvilkår etter gjeldende avtaler.

Nærmere informasjon fås ved henvendelse til rektor John SigmundSkjeldal på tlf. 51 51 72 50.

Søknad vedlagt CV, attester og vitnemål sendes Kannik skole,Prinsensgt. 40A, 4009 Stavanger.

Søknadsfrist 11. juni 1999.

Stavanger kommuneKommunalavdeling undervisning og barnehagerKannik skole

��

�� !"#�"�$%&��%%'��&�%(� � ��'!

Postnr. Poststed

Adresse

Navn Født

Tlf.

Yrkesaktiv

Student

Ikke yrkesaktiv

Godkj. Bibliotekareksamen (År)

Arb. giver

Adresse

Postnr. Poststed

Stilling

Sektor (Komm/Stat/Fylke/Priv)

Tlf.

Ansiennitet fra

��

)��*+��,-��)��*��.

Dato Signatur

Innbo Ja / Nei

Virkning fra (måned:)

Forsikringer

Grunnfors. Ja / Nei

Virkning fra (måned):

Stillingskode Lønnstrinn Stillingsandel

Faks.

/��+��

Roger DyrøySør-Fron bibliotek2647 HundorpTelefon: 61 29 60 00Telefaks: 61 29 67 22E-post: [email protected]

0,�1��

Anne WojeFredrikstad bibliotek,Boks 100, 1601 FredrikstadTelefon: 69 38 34 33Telefaks: 69 38 34 34E-post: [email protected]

�,��

Monica DeildokDeichmanske bibliotek, Henrik Ibsengt. 10179 OsloTelefon: 22 03 28 46Telefaks: 22 11 33 89E-post: [email protected]

!��,2*,

Birgitta Lund-GrønbergValler videregående skoleBrynsveien 46, 1300 SandvikaTelefon: 67 80 57 50Telefaks: 67 80 57 51E-post:[email protected]

��*��,��

Torun TorsteinsrudHøgskolen i OsloAvd. for JBIPilestredet 52, 0167 OsloEpost:[email protected]

#��+�

Marit Slungård RushfeldtFinnmark fylkesbibliotek, avd. VadsøBoks 615, 9811 VadsøTelefon: 78 95 34 00Telefaks: 78 95 36 24E-post: [email protected]

��+,

Helga Amdal StensenKvæfjord bibliotek9410 BorkenesTelefon: 77 09 34 44Telefaks: 77 09 34 44E-post: [email protected]

%��

Kjersti SvendsenNorsk luftfartsmuseumPb. 1124, 8001 BodøTelefon: 75 50 78 63Telefaks: 75 50 78 51E-post: [email protected]

�3��

Guri Sivertsen HauganLevanger bibliotekBoks 113, 7601 LevangerTelefon: 74 08 21 00Telefaks: 74 08 22 00E-post: [email protected]

'3��"�+,��

Rannei Husby FurreKristiansund folkebibliotekPostboks 163, 6501 Kristiansund N.Telefon: 71 58 67 50Telefaks: 71 58 67 59E-post: [email protected]

��#-��

Anja Angelskår MjeldeHøgskulen i Sogn og FjordaneBiblioteket Vie, 6800 FørdeTelefon: 57 72 25 20Telefaks: 57 72 25 01E-post: [email protected]

/��

Kristin SætreStord folkebibliotekBoks 264, 5402 StordTelefon: 53 49 69 70Telefaks: 53 41 59 51

"��

Elisabeth DyvikAS Norske ShellUndersøkelse og produksjonBoks 40, 4056 TanangerTelefon: 51 69 34 29Telefaks: 51 69 30 30

!��

Ingebjørg AagreAust-Agder fylkesbibliotekServiceboks 617, 4809 ArendalTelefon: 37 01 39 23Telefaks: 37 01 39 75E-post: [email protected]

��+�

Turid SamsetTelemarksbiblioteket3745 UlefossTelefon: 35 94 47 33Telefaks: 35 94 48 70E-post: [email protected]

4�,�1��

Hanne Ottoson ØhreVestfold fylkesbibliotekStorgt. 16, 3126 TønsbergTelefon: 33 31 93 03Telefaks: 33 31 33 25E-post: [email protected]

�*,��*�

Wenche LøverKongsberg videregående skolePostboks 424, 3604 KongsbergTelefon: 32 73 13 46Telefaks: 32 72 10 70E-post: [email protected]

��1��*��,��5

��5Siri SjursenHordaland fylkesbibliotek,Fylkeshuset,5020 BergenTelefon jobb: 55 23 93 74Faks: 55 23 93 79Telefon privat: 55 93 21 83Epost-adresse: [email protected]

��1��*��,�,�6�5

��6�+��++�5Kirsten Leth Nielsen, Deichmanske bibliotekMona Magnussen, Norsk PolarinstituttRichard Madsen, Sørfold folkebibliotekGro Heidi Råmundal, Kristiansand folkebibliotekMonica Nævra, Drammen folkebibliotek

%�,��5Hanne FosheimFylkesbiblioteket i AkershusPostboks 852027 KjellerTelefon jobb: 63 80 10 20Faks: 63 81 09 26Telefon privat: 63 83 41 15Epost-adresse: [email protected]

��1��*��,�,��5Leder: Siri Sjursen

Organisasjons-sekretær: Sølvi Karlsen

Adresse: Lakkegt.21,0187 Oslo

Telefon: 22 17 04 95Fax: 22 17 04 96

Elektronisk post: [email protected]: http://www.bibforb.no

��

4+��++�5Lillian Rushfeldt, Vadsø bibliotekOla Eiksund, Arendal bibliotekElisabeth Dyvik, Norske ShellGuri Haugan, Levanger bibliotekKari Elin Røyrane, Høgskolen i Bergen

"��*��,,�5

��1��*��787��,��

�� !&

��

«Ok, sure. We’ve all got our little preconceived notions aboutwhat librarians are and what they do. Many people think of themas diminutive civil servants, scuttling about «Sssh-ing» people andstamping things. Well, think again buster.

Librarians have degrees. They go to graduate school for Informa-tion Science and become masters ofdata systems and human/computerinteraction. Librarians cancatalogue anything from an onion toa dog’s ear. They could catalogueyou. Librarians wield unfathomablepower. With a flip of the wrist theycan hide your dissertation behindpiles of old Field and Streammagazines. They can find data foryour term paper that you never knewexisted. They may even point you toward new and appropriatesubject headings.

People become librarians because they know too much. Theirknowledge extends beyond mere categories. They cannot be confinedto disciplines. Librarians are all-knowing and all-seeing. Theybring order to chaos. They bring wisdom and culture to the mas-ses. They preserve every aspect of human knowledge. Librariansrule. And they will kick the crap out of anyone who says otherwise.»

Fra Erica Olsens hjemmeside på internett,slik den kunne bli sett 14. mai 1999 påhttp://www.msu.edu/~olseneri/library.html

Bibliotekarforbundet · 2016-12-27 · Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 22 17 04 95, faks 22 17 04 96....

Documents

Transcript of Bibliotekarforbundet · 2016-12-27 · Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 22 17 04 95, faks 22 17 04 96....