Arbeidstilsynets tilsynskampanje avløp i kommuner 2008 - 2011
Beredskapsplan vann & avløp - Hammerfest · Larsen Maskin & Transport 93 09 30 00...
Transcript of Beredskapsplan vann & avløp - Hammerfest · Larsen Maskin & Transport 93 09 30 00...
Inntaksdammen Glimmervannet
Vestfjelldammen Rundvannet
2015
Utarbeidet av rådgiver: Svein Gamst
10.10.2013
Revidert: Svein Gamst, 26.02.2015.
Godkjent av fagleder Vann og Avløp:
Leif Inge Nilsen, Hammerfest kommune
Dato: 03.01.2014
Beredskapsplan vannforsyning
2
INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING
DEL 1 ............................................................................................................................................... 4
PRAKTISK DEL ............................................................................................................................. 4 Beredskapsnivåer ......................................................................................................................... 4
1. VARSLINGSPLAN/VARSLINGSLISTE ................................................................................. 5 1.2 Liste over mannskap .............................................................................................................. 5
2. OVERSIKT OVER NØKKELPERSONELL .............................................................................. 6 3. RESSURSOMDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT ................................................ 7 3.1 Hovedprinsipper for planlegging og omstilling ......................................................................... 7 4. HANDLINGSPLANER ............................................................................................................... 7 5. Informasjon til publikum/media .................................................................................................. 7
DEL 2 ............................................................................................................................................... 8 ADMINISTRATIV DEL ................................................................................................................. 8 1. Grunnlag ....................................................................................................................................... 8
2. Systembeskrivelse .......................................................................................................................... 8
3. Mål for sikkerhet og beredskap ........................................................................................................ 8
3.1Leveringssikkerhet ved normale driftforhold .............................................................................. 8
3.2 Leveringssikkerhet ved unormale forhold og kriser .................................................................. 9 4. Beredskapssituasjoner, risikoforhold ........................................................................................... 9
4.1 Uønskede hendelser vannverkene ..................................................................................... 9
5 Risikomatrise Risikodiagram for vannverkene ...................................................................... 10 5.1 Sansynlighetsklasser........................................................................................................ 11
5.2 Konsekvensklasser .......................................................................................................... 11 6. Handlingsplaner ......................................................................................................................... 12
6.1 Ledningsbrudd ................................................................................................................. 12
6.2 Brann ............................................................................................................................... 13 6.3 Strømutfall ...................................................................................................................... 14
6.4 Akutt kjemisk forurensing av kilde ................................................................................. 15 6.5 Inntakssvikt Hammerfest................................................................................................. 16
6.6 Inntakssvikt Rypefjord .................................................................................................... 17 6.7 Vannbåren smitte ............................................................................................................. 18
6.8 Desinfeksjon ledning ....................................................................................................... 19
6.9 Trussel om sabotasje ....................................................................................................... 20 7. Unormale forhold og krise ......................................................................................................... 21
8. Øvelser ..................................................................................................................................... 21 9. Oppdatering av beredskapsplan ................................................................................................. 21 10. Krisevannforsyning .................................................................................................................. 21
11. Kokevarsel ............................................................................................................................... 22
12. Klorering .................................................................................................................................. 25
13. Dambrudd ................................................................................................................................ 26 14. Distrubusjon- og fordelingsliste ............................................................................................... 29
3
FORORD Beredskapsplan for vannforsyningen i Hammerfest kommune er utarbeidet som en del av
hovedplan vann.
Planen er basert på Veiledning i beredskapsplanlegging for vannverk
Drikkevannsforskriften krever at vannverket har en beredskapsplan som gjør det i stand til å
håndtere uønskede hendelser.
Figur 1. Hammerfest – vassdraget.
Fra Hammerfest kommune har følgende deltatt:
Sivilingeniør, Trond Nyseth
Fagleder vann og avløp, Leif Inge Nilsen
Virksomhetsleder, Jan Tor Pedersen
Ekstern bistand:
Tore Holm, prosjekthjelpa
4
DEL 1
PRAKTISK DEL
Beredskapsnivåer
GRØNN NIVÅ I: NORMALE DRIFTSAVVIK (Grunnberedskap):
GUL NIVÅ II: HØYNET BEREDSKAP
RØD NIVÅ III: HØY BEREDSKAP
Rådmannen eller ordfører utløser beredskapsnivå III.
Nivå 1: - situasjoner som:
• Mindre vannledningsbrudd • Utfall av mindre kritiske funksjoner
• Strømbrudd
• Svikt i UV
• Tilbakeslag - trykkøkning
• Brudd på telelinje
• Personskade – ulykke i kum
Nivå I håndteres innenfor normal vaktordning med støtte fra Fagleder og
virksomhetsleder.
Nivå 2: - mer alvorlige avvikssituasjoner som:
• Brudd på inntaksledning
• Flom/Oversvømmelse/svikt pumperom
• Brann på vannbehandlingsanlegg
• Brudd på hovedledninger med viktige/sårbare abonnenter.
• Forurensing felleskum
• bortfall av vann på Sykehuset - Polarbase
Nivå II håndteres med assistanse av andre avdelinger/etater utover normal
vaktordning.
Nivå 3: - kritiske situasjoner som:
• Forurensning av vannkilde (kjemiskutslipp, bakteriell forurensing)
• Trusler om sabotasje på behandlingsanlegg eller ledningsnett.
• Radioaktivt nedfall.
• Dambrudd.
Nivå III håndteres med ledelse av fra kommunal beredskap og helsemessig og
sosial beredskap.
5
1. VARSLINGSPLAN
Nivå I
Nivå II
Nivå III 1.2 Liste over personer med drift/ansvar ved Hammerfest kommunale
vannverk
NAVN STILLING MOBIL E-POST Leif Inge
Nilsen Fagleder 91 70 30
Jan Hilmar
Halvorsen
Oppsynsmann 48 29 61
Geir Åge
Hansen Driftsoperatør 91 72 02
Per
Cristian
Valen
Driftsoperatør 95 14 76
Rolf
Hagbart
Brun
Driftsoperatør 454 83
Håvard
Leirvik
Muller
Frank
Driftsoperatør
Driftsoperatør
47 60 31
77
99259630
Overordnet vakt
Vann & Avløp varsler intern organisasjon:
fagleder V & A, virksomhetsleder
og ved behov eksterne rørleggere /
entreprenører.
Fagleder V & A
Varsler: Brannsjef, kommunalsjef, Kommuneoverlege,
Mattilsynet, Rådmann,
Sentralbord/servicekontoret, Politi, de berørte
abonnentene via Gemini varsling - UMS og event.
medier
Rådmann / kommuneledelse varsler: Politi, kommunal beredskapsledelse,
Helsemessig og sosial beredskap,
Sivilforsvaret, Fylkesmann, samtlige
innbyggere via Gemini varsling – UMS,
sosiale medier og NRK
6
Teknisk vakt vann & avløp, Hammerfest kommune: 41 52 50 98
2. NØKKELPERSONELL
Operasjonssentraler Telefon: E-post: 110 Finnmark 78 41 42 61 [email protected]
112 Vest-Finnmark PD 02 80 0 [email protected]
113 AMK 78 97 32 00 [email protected]
Vest-Finnmark Sivilforsvarsdistrikt 24t Vakthavende telefon 78 42 95 30 Primærkontaktpunkt alle henvendelser
Distriktssjef Frode Enoksen 95 12 21 06 [email protected]
Andre
Mattilsynet 06040 www.mattilsynet.no
Kommuneoverlege 99 51 59 99 [email protected]
Virksomhetsleder 45 66 10 55 [email protected]
Rådmann 41 46 77 03 [email protected]
Ordfører 90 52 83 00 [email protected]
Rådgiver 99 40 86 76 [email protected]
Sentralbord / Servicekontoret 78 40 02 00 [email protected]
Hammerfest Energi A/S 95 87 74 88 [email protected]
Hammerfest havn KF 78 40 74 02 [email protected]
Vei & Verksted 90 76 77 38 [email protected]
It – sjef 90 51 96 11 [email protected]
Klinikk sjef Hammerfest sykehus 48 02 82 84 [email protected]
Statoil Melkøya 0313 Meland
Polarbasen 90 55 45 22 [email protected]
Kvalsund Maskin 48 09 84 75 [email protected]
Jonassen Rørservice 90 61 08 48
91 73 32 54
Viggo Eriksen 95 12 21 10 [email protected]
Larsen Maskin & Transport 93 09 30 00 [email protected]
Miljøvernkonsulent 97 19 87 95 [email protected]
NINA – Norsk Institutt for
Naturforskning
73 80 14 00 [email protected]
Klima- og forurensningsdirektoratet
(Klif) akutt forurensing
22 57 34 00
110
Arbeidstilsynet Nord Norge 81 54 82 22 [email protected]
Rørtek 90 64 64 90
Energi nord 78 41 89 00 [email protected]
Vikaren 95 85 41 41
Rørlegger Berntsen 91 30 61 34
TK - Maskin 78 60 77 66 [email protected]
Berntsen Maskin 91 59 93 98 [email protected]
AV-Maskin AS 94 80 53 60 [email protected]
7
3. RESSURSOMDISPONERING OG
OMLEGGING AV DRIFT
3.1 Hovedprinsipper for planlegging og omstilling
Den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvar ved ekstraordinære hendelser. Den
organisasjonen man opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den man har til daglig.
Krisen skal håndteres på lavest mulig nivå.
4. HANDLINGSPLANER
Følgende Handlingsplaner ligger som vedlegg, til Kap 6:
- 6.1 Tiltakskort for Ledningsbrudd
- 6.2 Tiltakskort for Brann
- 6.3 Tiltakskort ved Strømutfall
- 6.4 Tiltakskort for akutt kjemisk forurensing
- 6.5 Tiltakskort for Inntakssvikt Hammerfest
- 6.6 Tiltakskort for Inntakssvikt Rypefjord
- 6.7 Tiltakskort for Vannbåren smitte
- 6.8 Tiltakskort for Desinfeksjon ledning
- 6.9 Tiltakskort for Trussel om sabotasje
5. Informasjon til publikum/media
Informasjon til abonnenter, innbyggere, media etc. vil være er viktig når kritiske situasjoner
inntreffer.
Ordfører har ansvar for nødvendig informasjon eksternt og Rådmann skal sørge for at
sentralbord og egen organisasjon er løpende orientert og satt i stand til å informere i en slik
situasjon.
Beredskapsprinsipper:
Ansvarsfordelingen og beredskapsorganiseringen i Kommunalteknisk prosjekt og drift, Vann &
Avløp, hviler på følgende grunnleggende beredskapsprinsipper:
- Ansvarsprinsippet: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i
en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og
håndtering av ekstraordinære hendelser.
Dette gjelder også ansvaret for å gi informasjon innen eget fagområde.
- Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå.
- Likhetsprinsippet: Den organisasjonen man etablerer under uønskede hendelser, kriser
og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig.
Beredskapslederen gir melding til kommunalsjefer – virksomhetsledere - fagledere
om at kommunens beredskapsplan starter og personell og materiell kan bli
omdisponert til Vann og Avløp. Dette gjelder også for de kommunale foretakene.
8
DEL 2
ADMINISTRATIV DEL
1. Grunnlag
Beredskapsplan vannforsyning for Hammerfest kommunale vannverk gir føringer for kommunen
sin ressursdisponering når det gjelder måloppnåelse på godt vann, nok vann og sikkerhet i
forsyningen. Beredskapsplanen for vannforsyning vil danne basis for den operative del av
beredskapen i den kommunale forvaltningen. En forutsetning for en god operativ beredskap er at
daglig forvaltning, drift og vedlikehold fungerer, inklusive en oppdatert driftsinstruks og et
system på internkontroll, og at gjeldende kontrollsystem og sjekkrutiner inklusive rapportering
følges.
Når avvikssituasjoner inntreffer, vil omfanget eller størrelsen av konsekvensene avhenge av
hvilken beredskap vannverksvirksomheten har for en slik situasjon. I denne beredskapsplanen er
det satt opp oversikt over beredskapsorganisering og beskrevet aksjonsplaner for aktuelle
avvikssituasjoner avdekket i ROS-analyse, ”Hammerfest kommunale vannverk”.
2. Systembeskrivelse
Det henvises til ROS-analyse for Hammerfest kommunale vannverk og internkontroll for
Hammerfest kommunale vannverk.
3. Mål for sikkerhet og beredskap
3.1 Leveringssikkerhet ved normale driftsforhold:
• Under normale forhold har vannverket som målsetting å kunne levere godkjent drikkevann til alle
abonnenter til enhver tid.
• Ved ledningsbrudd eller annen stans i forsyningslinjen skal utbedringsarbeidene startes så snart
feilen er lokalisert.
• Ved svikt eller stans i vannforsyningen som antas å vare lengre enn 12 timer, skal vannverket
kjøre ut vann til aktuelle området eller utgi informasjon om vann kan hentes ved Hammerfest
Brannstasjon.
Dette skal være bekjentgjort for abonnentene og ellers varsles spesielt over Gemeni
Varsling, UMS.
Planlagte avbrudd i vannforsyningen for abonnenter innenfor definerte sårbarhetsklasser
nummer 1 - 4 skal ikke ha lengre varighet enn: Klasse 1 Sykehuset og sykehjemmene........................................ 1 time
Klasse 2 Helsestasjonen, tannleger og vannavhengige bedrifter
som fiskeindustri, Polarbase vaskeri og bakerier......... 5 timer
Klasse 3 Hoteller, restauranter, frisører, skoler og barnehager... 12 timer
Klasse 4 Boliger og lite vannavhengige bedrifter........................ 24 timer
9
3.2 Leveringssikkerhet ved unormale forhold og kriser:
• Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Rypefjord, kan det etableres nødvannforsyning fra
Hammerfest siden.
• Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Hammerfest, kan det etableres nødvannforsyning
fra Rypefjord med bruk av vanntankbrannbil og vannverkets tank.
• Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Kårhamn-, Akkarfjord- og Skakkebakken
vannverkt, kan det etableres nødvannforsyning fra Hammerfest i tanker og transport med båt.
• Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Forsøl, kan det etableres nødvannforsyning fra
Hammerfest med branntankbil.
• Under unormale forhold, slik som f.eks. forurensning av hovedkilde, brudd i
hovedtilførsel og lignende, hvor det er sannsynlig at leveringssvikten vil vare lengre enn 48
timer, skal nødvannsprosedyrer settes i gang. Vannverket skal distribuere vann til sine abonnenter
med branntankbil, vanntanker og vannkanner inntil tilførsel av nødvann er etablert.
4. Beredskapssituasjoner, risikoforhold
Det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for alle kommunale vannverk. Dette er en
egen rapport, som ligger som et separat til beredskapsplanen. ( ROS-analyse, Hammerfest
kommunale vannverk). På bakgrunn av denne ROS-analysen er det gjort en
vurdering av tiltak for å unngå eller redusere hyppigheten av uønskede hendelser ved
vannforsyningssystemet.
Videre er det kartlagt hendelser da skadebegrensende tiltak bør iverksettes. Dette kan gjøres ved å
utarbeide klare aksjonsplaner for håndtering av disse hendelsene og ved å sørge for at
beredskapsorganiseringen er tilfredsstillende i kommunen.
4.1 Uønskede hendelse:
Vannverkene Akkarfjord – Bekkeli – Forsøl – Kårhamn –
Skakkebakken – Rypefjord – Hammerfest
1) Bakteriell forurensing
2) Brann – innbrudd - sabotasje
3) Brudd inntak hovedvannverk
4) Fallulykker og usikker is.
5) Flom – svikt, sabotasje, radioaktivitet
6) Forurensing felleskum
7) Kjemisk forurensing
8) Nedtapping inntaksdam
9) Strømbrudd
10) Svikt UV.
11) Tilbakeslag
12) Ulykker i kum
13) Brudd sør for Storvannet
14) Brudd Molla – Fuglenes
15) Strømbrudd - trykkøkning
16) Trykkøkning
17) Brudd Molla Sætergamdalen
18) Tørrlegging vassdrag
10
5. Risikomatrise som trekker grensene mellom tre grader av risiko: I figuren nedenfor ser vi at grensene mellom grader av risiko er de samme for alle tre
konsekvensområder. Hvor disse grensene skal gå er en vanskelig verdivurdering. Det er
åpning for at risikomatrisen kan bli justert på bakgrunn av innspill og erfaringer fra
analysearbeidet.
Liv og helse:
Samfunnsviktige funksjoner:
Miljø og materiell:
Samlet risikograderingen av hendelsen: Høyeste risikograd for ett eller flere av de tre konsekvensområdene utgjør risikograden for hendelsen som helhet. Eksempel: Gul risiko for liv og helse + samfunnsviktige funksjoner, rød risiko for miljø og materiell. Samlet risiko blir da rød (høy risiko).
Risikodiagram for:
Akkarfjord – Bekkeli – Forsøl – Kårhamn – Skakkebakken – Rypefjord – Hammerfest
Sannsynlighet Konsekvens
Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt
Svært sannsynlig (10)
Meget sannsynlig
Sannsynlig (11) (13) (14)
(15) 17) (2) (12) (1) (5) (8)
Noe sannsynlig (18) (16) (3) (13) (4) (7)
Lite sannsynlig (9) (6)
11
5.1 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten av uønskede hendelser er inndelt i 5 ulike nivåer (sannsynlighetsklasser). Der en
er tallfestet og den andre beskrivende; SANNSYNLIGHETS-GRAD
TYPE HENDELSE Ikke-tilsiktede hendelser Tilsiktede hendelser
Lite sannsynlig Mindre enn hvert 100. år Ikke uttrykte intensjoner og manglende gjennomføringskapasitet
Noe sannsynlig En gang mellom hvert 25. år og 100. år
Svakt utrykte intensjoner og liten gjennomføringskapasitet
Sannsynlig En gang mellom hvert 5. år og hvert 25. år
Visse intensjoner og en viss gjennomføringskapasitet
Meget sannsynlig En gang mellom hvert år og hvert 5. år
Klare intensjoner og stor gjennomføringskapasitet
Svært sannsynlig En eller flere ganger hvert år Svært tydelige intensjoner og svært stor gjennomføringskapasitet
Det er viktig å påpeke at sannsynlighet/frekvens for de uønskede hendelsene og ”omfang” av
konsekvensene bare i begrenset grad er tatt med i denne studien. Tallverdier knyttet til
sannsynlighet/frekvens i denne typen analyser vil være forbundet med stor usikkerhet og disse
baserer seg på en stor grad av skjønn.
5.2 Konsekvensklasser Konsekvensene av uønskede hendelser er inndelt i 5 ulike nivåer (konsekvensklasser). Disse vil
være ulike innen ulike målområder avhengig av formålet med analysen. I denne analysen opereres
det med følgende konsekvensklasser:
Ufarlig
En viss fare
Farlig
Kritisk
Katastrofal
For en detaljert beskrivelse av disse klassene, i ft. målområdene i denne analysen, dvs. for
menneskers liv og helse, personsikkerhet, samfunnsviktige funksjoner og ytre miljø og materiell
vises det til tabellen nedenfor. KONSEKVENS- GRAD
KONSEKVENS- OMRÅDE
Liv og helse
Samfunnsviktige funksjoner Miljø og materiell
Ufarlig Få og små personskader eller sykdom
Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer.
Ubetydelig skade på miljø og/eller materiell
En viss fare Flere alvorlige personskadde eller syke
Systemet settes midlertidig ut av drift.
Kan føre til skader dersom det ikke
finnes reservesystemer.
Rettesnor: stans mellom 0-6 timer
Skade på miljø og/eller materiell som krever avgrensede tiltak
Farlig Mange alvorlig syke eller alvorlig skadde/ dødsfall kan forekomme
Driftsstans inntil ett døgn.
Rettesnor: stans 3-24 timer
Miljø- og materiellskader som krever umiddelbare tiltak
Kritisk Svært mange alvorlig syke eller skadde/ mange døde
Systemet settes ut at drift for lenger
tid. Andre avhengige systemer rammes
midlertidig. Rettesnor: stans 12-72
timer
Omfattende og langvarige skader på miljø og materiell
Katastrofalt Omfattende antall syke eller alvorlig skadde /svært mange døde
Hoved- og avhengige andre systemer
settes permanent eller langvarig ut av
drift.
Rettesnor: stans mer enn 48 timer
Svært alvorlige og varige skader på miljø og materiell
12
6. HANDLINGSPLANER
Her følger en del sentrale handlingsplaner. Til en vis grad må disse være generelle, og nødvendige
prosedyrer på operativt nivå bør inngå i internkontrollsystemet. Planene er utarbeidet for
eksisterende anlegg, og vil følgelig måtte revideres ved etablering av nyanlegg eller ombygging av
eksisterende.
6.1 Tiltakskort - Ledningsbrudd
1. Melding om svikt
Notèr melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang
og skader.
2. Varsling av driftsansvarlig
Vurder varsling av Fagleder VA eller seksjonsleder VA (og lokalt tilsyn ved vannverk i ytre
område).
3. Befaring og vurdering
Sjekk driftskontroll (SD) for aktuelle mengder, nivå og trykk.
Ved melding om fysiske skader og vannansamlinger, rykkes det ut til antatt skadested for
vurdering av situasjon.
Vurder om sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) eller mer enn 100 personer er berørt.
Vurder om høydebasseng og høyereliggende ledninger står i fare for å tømmes.
Ved fare for dette vurderes behovet for stenging av anleggene.
Vurder behov for alternativ forsyning via omkopling, suppleringskilder og tank.
4. Varsling i Nivå II
Ved redusert eller manglende vannforsyning, eller overveiende sannsynlighet for
dette, varsles brannvesen.
Viktige abonnenter varsles. Dette skal noteres. Dersom mer
enn 100 personer berøres, varsles det i tillegg gjennom media.
Dersom helseinstitusjoner og større forsyningsområder berøres, varsles kommuneoverlege
og mattilsynet (jf fare for forurensing av nettet – prøvetaking).
5. Lokalisering og midlertidig forsyning
Iverksett om nødvendig grovlokalisering av skade ut fra meldinger, forespørsler til
abonnenter, levert mengde fra pumpestasjoner og høydebasseng.
Vurder på nytt behov og muligheter for midlertidig forsyning inkludert provisorisk slangeutlegg
før avstenging av ventiler starter.
6. Utbedring av skade
Skader utbedres omgående dersom sterkt redusert vannforsyning berører sårbare
abonnenter (klasse 1,2,3) eller mer enn 100 personer.
For øvrig utbedres skader så snart som mulig innenfor ordinær arbeidstid, og ved
fullstendig vannmangel startes arbeidet innen 48 timer fra skade ble registrert.
Kabelpåvisning rekvireres fra Hammerfest Energi, Telenor, Finnmark Kabelservice, og evt.
Andre berørte kabelselskap ihht gravemelding.
Det rekvireres om mulig eget personell og maskiner ihht vaktliste. Materiell fås fra
eget lager, rørgrossist eller om nødvendig fra beredskapslager.
Der midlertidig vannforsyning ikke er etablert, sørges det for at naboer (som har forsyning)
kan levere i bøtter/hageslanger eller at vann kjøres ut i tank.
13
7. Oppfølging og rapportering
Arbeidene inkludert midlertidig vannforsyning (inkl utkjøring) følges opp, og det forsikres
at midlertidige tiltak fungerer.
Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er berørt med lavt eller manglende
vanntrykk desinfiseres og spyles ihht egen beredskapsplan.
Skriftlig rapport utarbeides av oppsynsmann VA (i arbeidstida) eller av
kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida).
6.2 Tiltakskort - Brann og eksplosjon
1. Melding om svikt
Noter melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang
og skader.
2. Varsling av brannvesen, politi og driftsansvarlig
Varsling av brannvesen og politi (vær helt sikker på at dette er gjort).
Fagleder VA eller virksomhetsleder VA (og lokalt tilsyn ved vannverk i ytre område)
varsles.
3. Innledende vurdering
Dersom det er grunn til å tvile på melding: sjekk driftskontroll (SD) med vekt på
alarmer, mengder, nivå og trykk knyttet til pumpe- og behandlingsanlegg.
4. Befaring og vurdering
Ved melding om fysiske skader rykkes det ut for vurdering av situasjon.
Vurder om sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) er berørt og om mer enn ca 100 personer kan
være berørt.
Vurder avstenging av områder for å hindre at vann som ikke er desinfisert kommer fram til
abonnentene.
Konferer om nødvendig med kommuneoverlegen og/eller mattilsynet.
5. Varsling av abonnenter
Ved redusert eller usikker vannforsyning eller overveiende sannsynlighet for dette, varsles viktige
abonnenter direkte ihht egen liste. Dette skal noteres. Ved fare for helseskadelig vann eller dersom
mer enn 100 personer berøres, varsles det i tillegg gjennom media.
5. Midlertidig forsyning
Vurder reserve trykkøkning eller reserve desinfeksjon sammen med alternativ forsyning via
omkopling etc. samt utkjøring av vann på tank.
Iverksett eventuelt mobilt pumpeanlegg eller mobilt desinfeksjonsanlegg dersom dette er
fordelaktig framfor bruk av suppleringskilder etc.
6. Utbedring av skade
Skader utbedres omgående dersom sterkt redusert vannforsyning berører
sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) eller mer enn 100 personer.
Det tas kontakt med entreprenører og leverandører for vurdering av mulighet for
midlertidig og permanent utbedring.
Der midlertidig vannforsyning ikke er etablert, sørges det for at naboer (som har forsyning)
kan levere i bøtter/hageslanger eller at vann kjøres ut i tank.
14
7. Oppfølging og rapportering
Arbeidene inkludert midlertidig vannforsyning (inkl utkjøring) følges opp, og det forsikres
at midlertidige tiltak fungerer.
Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er berørt med lavt eller manglende
vanntrykk desinfiseres og spyles ihht egen rutine.
Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA (i arbeidstida) eller av
kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida).
6.3 Tiltakskort - Strømutfall
1. Melding om svikt
Noter melding, tidspunkt og førstehånds opplysninger.
2. Innledende vurdering
Klarlegg om hvilke pumpestasjoner og behandlingsanlegg som kan være berørt av
strømutfall. Sjekk driftskontroll (SD) mht alarmer og reservestrøm.
Det er ikke reservestrøm ved: Vannbehandlingsanleggene Forsøl, Akkarfjord og
Skakkebakken samt pumpeanlegget ved Kårhamn vannverk. Det samme gjelder
trykkøkningsanleggene P6, P7, P8 og P9, i tillegg til pumpestasjonen til
Storsvingen i Hammerfest.
Kontakt netteier for om mulig å klarlegge hvor lenge strømutfall ventes å vare og bruk
dette i vurderingene.
3. Varsling av brannvesen og driftsansvarlig
Varsling av brannvesen der vanntrykket er sterkt redusert (enten pga manglende
reservekraft eller pga svikt i reservekraft).
Vurder varsling av Fagleder VA og virksomhetsleder VA (og lokalt tilsyn ved vannverk i
ytre område).
4. Befaring og vurdering
Ved tvil om reservekraftanlegg fungerer som forutsatt, vurderes det utrykning og bistand
fra spesialkompetanse.
Vurder om sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) er berørt og om mer enn ca 100 personer kan
være berørt.
Vurder avstenging av områder for å hindre innsug av forurenset vann og at ikke desinfisert
vann kommer fram til abonnentene. Konferer om nødvendig med kommuneoverlege
og/eller mattilsynet.
5. Varsling av abonnenter
Ved redusert eller usikker vannforsyning med varighet av betydning, varsles abonnenter. Dette
skal noteres. Ved fare for helseskadelig vann, eller dersom mer enn 100 personer berøres, varsles
det i tillegg gjennom media.
6. Midlertidig forsyning
Vurder reserve trykkøkning eller reserve desinfeksjon sammen med alternativ forsyning via
omkopling etc., samt utkjøring av vann på tank.
Iverksett eventuelt mobilt pumpeanlegg eller mobilt desinfeksjonsanlegg dersom dette er
fordelaktig framfor bruk av suppleringskilder etc.
Sørg for etterfylling av drivstoff på stasjonære nødstrømsaggregat:
15
Stasjon Forbruk, l/ time *Tankvolum, l Tid etterfylling, t
Hammerfest
behandlingsanlegg
Ca 5 Ca 250 Ca 48
Rypefjord Ca 5 Ca 250 Ca 48
Bekkeli Ca 8-10 Ca 250 Ca 25 - 31
P1 trykkøkningsanlegg Ca 15 Ca 250 Ca 17
P2 ” Ca 15 Ca 250 Ca 17
P3 ” Ca 15 Ca 250 Ca 17
P4 ” Ca 7 Ca 250 Ca 36
P5 ” Ca 7 Ca 250 Ca 36
* I hvert anlegg er det i tillegg bærbare kanner med inntil 150 liter drivstoff
7. Oppfølging og rapportering
Arbeidene inkludert midlertidig vannforsyning (inkl utkjøring) følges opp.
Når normal situasjon er gjenopprettet, skal ledningsstrekninger som er berørt med lavt eller
manglende vanntrykk desinfiseres og spyles iht egen rutine.
Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder.
6.4 Tiltakskort - Akutt kjemisk forurensing av kilde
1. Melding om utslipp/forurensing
Noter melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang
og skader.
2. Varsling
Varsle 110 om akutt forurensing (gjelder ikke dersom melding kommer fra brannvesenet).
Overbefalet for brann tar stilling til om IUA skal tre sammen.
Varsling direkte til kommuneoverlege og mattilsyn.
Varsling av Fagleder VA og virksomhetsleder VA og evt. lokal tilsynsmann.
Kommuneoverlege tar stilling til varsel om/oppheving av kokepåbud og behov for varsling
direkte til abonnentene.
Abonnenter varsles. Dette skal noteres. I tillegg varsles det gjennom media. Det varsles
både om mulighet for ujamn vannkvalitet og redusert trykk i en kortere periode, som følge
av bruk av reservekilde.
3. Befaring og vurdering
Ved melding om kjemisk forurensing skal det rykkes ut til skadestedet for vurdering av
situasjonen.
Sjekk driftskontroll (SD) for nivå over inntak.
Sjekk omfanget av forurensingen, utslippsted og evt. fysiske skader.
Vurder størrelse på, og sted for, utslipp i forhold til vannstand og inntak.
Vurder muligheten for ytterligere utslipp/forurensing, og evt. behov for tiltak for å
begrense dette.
Vurder muligheten for og, om mulig, antatt effekt av opprenskningstiltak.
16
4. Midlertidig forsyning
Koble ut forurenset kilde og sett reservekilde inn i drift. For Hammerfest
vannverk: Kontakt om mulig Hammerfest energi og gjennomfør snarlig tilkopling av
turbinledning ovenfor behandlingsanlegget ved behov.
Dersom reservekilde også er forurenset skal vannverket stenges av og krisekilde settes i
drift sammen med aktuelle høydebasseng. Forsyning til sårbare abonnenter prioriteres slik
at rene boligområder kan stenges ute.
5. Utbedring av skade
Opprenskningsarbeider initieres og styres av kommunal forurensningsgruppe.
Vannverket vil gjennom denne være representert av Fagleder vann og avløp
(utenom ord. arb.tid) og kommunalsjef kultur og samfunn og virksomhetsleder
kommunalteknisk prosjekt og drift.
6. Oppfølging og rapportering
Arbeidene følges opp, og det sikres manuell oppfølging av at midlertidige tiltak fungerer
som forutsatt.
Når skaden er utbedret, skal det tas vannprøver ved inntak, antatt forurensningssted og ved
utløpet til kilden.
Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA
6.5 Tiltakskort - Inntakssvikt Hammerfest Inntaksområdet er delt av en terskel, der vannverkets inntak ligger i den nedre og minste delen
(ved dammen). Hammerfest Energi AS, har inntak i den største delen, og det er etablert forbindelse
mellom kommunal inntaksledning og turbinledning som kan åpnes.
Inntaket har også funksjon som hovedkilde for Rypefjord, da Hammerfest vannverk og Rypefjord
vannverk er slått sammen. Fremtidig funksjon vil være reservekilde for Vestfjelldammen. Det er
derfor svært viktig å holde eksisterende inntak i Inntaksdammen i god stand.
1. Melding om svikt
Noter melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang
og skader.
2. Varsling av driftsansvarlig
Vurder varsling av Fagleder VA og virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift.
3. Befaring og vurdering
Sjekk driftskontroll (SD) for aktuelle mengder, nivå og trykk
Ved melding om fysiske skader, rykkes det ut til antatt skadested for vurdering av
situasjon.
Vurder om høydebasseng og høyereliggende ledninger står i fare for å tømmes.
Ved fare for dette vurderes behovet for stenging av anleggene.
Vurder behovet for alternativ forsyning via omkopling til Hammerfest Energis
turbinledning.
4. Varsling av brannvesen, abonnenter m.v.
Ved redusert eller manglende vannforsyning, eller overveiende sannsynlighet for
dette, varsles brannvesen.
Abonnenter varsles. Dette skal noteres. I tillegg varsles det gjennom media.
Dersom helseinstitusjoner og større forsyningsområder berøres, varsles Kommuneoverlege
og Mattilsyn (jf fare for forurensing av nettet – prøvetaking).
17
5. Midlertidig forsyning
Kontakt om mulig Hammerfest Energi og gjennomfør snarlig tilkopling av turbinledning
ovenfor behandlingsanlegget.
6. Utbedring av skade
Skader utbedres så snart som mulig, noe som ses i sammenheng med hvordan midlertidig
forsyning virker.
Materiell fås fra rørgrossist eller om nødvendig fra eget beredskapslager. Det rekvireres så
langt som mulig eget personell og maskiner ihht vaktliste.
7. Oppfølging og rapportering
Arbeidene følges opp, og det sikres manuell oppfølging av at midlertidige tiltak fungerer som
forutsatt.
Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er berørt desinfiseres og spyles iht egen
rutine.
Skriftlig rapport utarbeides av oppsynsmann VA (i arbeidstida) eller av kommunalteknisk vakt
(utenom arbeidstida).
6.6 Tiltakskort - Inntakssvikt Rypefjord Med inntaksdybde i nedre Olavann på bare 3m, kan det forekomme nedtapping med påfølgende
skader av isgang og kapasitetsproblemer. Normalt vil det være mulig å øke vannstanden ved
regulering av sluse mellom øvre og nedre Olavann. Rypefjord skal kunne fungere som
krisekilde for Rypefjord, etter at Hammerfest vannverk og Rypefjord vannverk er slått sammen.
Det er derfor uansett viktig å holde inntaket i funksjon.
1. Melding om svikt
Alarm vil normalt komme via sentral driftskontroll. I motsatt fall noteres, tidspunkt, sted og
skademelder sammen med førstehånds opplysninger om situasjon.
2. Varsling av driftsansvarlig
Vurder varsling av Fagleder VA og Virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift.
3. Befaring og vurdering
Sjekk driftskontroll (SD) for aktuelle mengder, nivå og trykk.
Ved usikkerhet rykkes det ut til inntaket for vurdering av situasjon.
Vurder om høydebasseng og høyereliggende ledninger står i fare for å tømmes.
Ved fare for dette vurderes behovet for stenging av anleggene.
Vurder muligheten for å øke tapping (sluse) fra Øve Olavann.
4. Varsling av brannvesen, abonnenter m.v.
Ved redusert eller manglende vannforsyning, eller overveiende sannsynlighet for
dette, varsles brannvesen.
Viktige abonnenter varsles direkte ihht egen liste. Dette skal noteres. I tillegg varsles det
gjennom media.
Dersom sykehjem og mer eller mindre hele Rypefjord berøres, varsles helsesjef
og næringsmiddeltilsyn (jf fare for forurensing av nettet – prøvetaking).
Ved nødvann fra Breidablikkvann, konfereres varsling med kommuneoverlege og
Mattilsyn.
18
5. Midlertidig forsyning
Vurder utkjøring av vann, enten som eneste løsning ved kort varighet eller for sikring av
drikkevann ved lang varighet.
Vurder delforsyning via Leirvika fiskeindustri, som har eget vannverk med UV
desinfeksjon med mulighet for innkopling.
Vurder nødvann fra Breidablikkvann ved mobilt pumpeanlegg inn på nett eller opp i
høydebasseng. Det kan klores i pumpeledning eller i høydebasseng.
6. Utbedring av skade
Undersøk evt. skader på inntakssil og– ledning og start om nødvendig utbedring så snart
som mulig.
Materiell fås fra rørgrossist eller om nødvendig fra eget beredskapslager. Det rekvireres så
langt som mulig eget personell og maskiner ihht vaktliste.
7. Oppfølging og rapportering
Arbeidene følges opp, og det sikres manuell oppfølging av at midlertidige tiltak
fungerer som forutsatt (inkl eventuell nedtapping av Olavann).
Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er har vært trykkløse eller benyttet til
distribusjon av nødvann desinfiseres og spyles ihht egen rutine.
Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA (i arbeidstida) eller av kommunalteknisk vakt
(utenom arbeidstida).
6.7 Tiltakskort - Vannbåren smitte
Kommuneoverlege og Mattilsyn har myndighet over vannverket ved tilfeller av
mistanke om vannbåren smitte, og vannverket må samarbeide med disse instansene.
1. Melding om mulig smitte
Melding kan komme fra Kommuneoverlege og Mattilsynet, gjerne som en mistanke om vannbåren
smitte.
2. Varsling basert på melding
Fagleder VA og virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift.
Kommuneoverlege evt. Kommunalsjef Helse og Omsorg.
Mattilsyn.
3. Hendelser og prøvetaking
Gå gjennom registrerte hendelser i den siste tiden med vekt på lekkasjer, brudd,
oversvømmelser av avløp etc. Bruk også data fra driftskontroll (SD).
Vurder i samråd med helsesjef og næringsmiddeltilsyn om ledninger eller inntak
skal stenges, innføring av kokepåbud eller bruk av reservekilder etc.
Ta i samarbeid med NMT vannprøver i de mest aktuelle områder, relatert til indikasjoner
på sykdom og geografisk tyngdepunkt for sykdomstilfeller.
Det vurderes tiltak som ekstra kloring og tilkjøring av drikkevann fra andre soner eller
andre vannverk.
4. Varsling abonnenter m.v.
I samråd med Kommuneoverlege og Mattilsynet gjennomføres første varsling ved
bruk av Gemini Varsling – UMS, internett og sosiale medier og massemedia.
Det utarbeides pressemeldinger som benyttes i forbindelse med konkret varsling og
henvendelser.
19
5. Midlertidig forsyning
I samråd med Kommuneoverlege og Mattilsynet skal det vurderes å utestenge
soner som antas å være forurenset, og det skal tas stilling til innkopling av reservekilder der dette
er mulig.
7. Oppfølging og rapportering
Undersøkelser av vannkvalitet og oppfølging av midlertidig forsyning følges opp inntil
situasjonen er avklart og forurensingsfaren er over.
Ordinær forsyningssituasjon gjenopprettes bare i samråd med Kommuneoverlege og
Mattilsynet. Abonnentene varsles gjennom media.
Når ordinær situasjon er gjenopprettet, utarbeider seksjonsleder VA egen rapport med
bidrag fra Kommuneoverlege og Mattilsynet.
6.8 Tiltakskort - Desinfeksjon ledning
Under reparasjoner eller driftsproblemer kan det trenge avløpsvann inn i vannledningene. Dette
kan være særlig aktuelt nær kummer som både inneholder vann og avløp. Selv tilførsel av små
avløpsmengder i drikkevannet kan føre til omfattende sykdom.
1. Mulighet for forurensing
Avstenging, brudd eller lekkasjer som gir manglende eller lavt innvendig trykk i vannledningene
øker sannsynligheten for inntrenging av smittestoff fra avløpsvann.
2. Avgrensing av omfang
Det skal vurderes hvor mye av ledningsnettet som kan være berørt. Selv ledninger langt unna
brudd etc kan ha betydelig trykktap og dermed fare for forurensing. Ved svikt i behandlingsanlegg
eller sabotasje kan store deler være forurenset.
3 Varsling om desinfeksjon
Ved desinfeksjon av store områder varsles Kommuneoverlege og Mattilsynet for
informasjon og godkjenning av desinfeksjon.
Alle abonnenter må så langt som mulig varsles, både pga ulempene ved bruk av klorholdig
vann og redusert effekt av desinfeksjon.
4. Desinfeksjon av ledningsnett
Ledningsnettet spyles etter egen spyleplan (finnes ikke i dag).
Klordosering ved behandlingsanlegg.
Anlegget stilles inn med fritt klor ca 1,0 mg/l etter oppholdstid 30 minutter.
Klordosering opprettholdes 1 døgn.
Utspyling.
Ev. klorrestmåling og vannanalyser mhp aktuelle smittestoff.
5. Desinfeksjon av ledning
Avstenging av ledningsstrekning.
Ledningsstrekning spyles og om mulig pluggkjøres til nærmeste spylepunkt.
Fylling av ledningsstrekning med klorløsning 10 mg klor/l.
Klorløsning beholdes i 4 timer.
Utspyling.
20
6. Oppfølging og rapportering
Etter desinfeksjon av store områder gjenopprettes forsyningssituasjon bare i samråd med
helsesjef og næringsmiddeltilsyn. Abonnentene varsles.
Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA (i arbeidstida) eller av
kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida).
6.9 Tiltakskort - Trussel om sabotasje Trusler om sabotasje og terror er politiets ansvar, men det er nødvendig at vannverket stiller
med oversikt over sine anlegg, personellressurser og fagkunnskap. Dette inkluderer informasjon
om rollen til Mattilsynet og kommuneoverlege, andre etater etc.
1. Trussel
Notèr melding, tidspunkt og innhold inkludert informasjon om tidspunkt/sted, samt hensikt med
trusselen. Still spørsmål og opphold (telefon) vedkommende.
2. Varsling av politi
Varsle politiet snarest, og få om mulig andre til å gjøre dette mens du kommuniserer
med (oppholder) den som framsetter trusselen.
3. Videre aksjon
Politiet skal lede aksjonen, inkludert varsling. Gjør politiet klar over vannverkets
behov for varsling av egne, Mattilsynet etc.
4. Egen forberedelse
Mens politiet leder aksjon eller etterforskning, klargjøres handlingsplaner og ressurser for mulig
aksjon.
5. Rapportering
Når ordinær situasjon er gjenopprettet, utarbeider Fagleder VA egen delrapport ut over politiets
dokumentasjon.
7. Under unormale forhold og krise Under unormale forhold og krise trer kommunens beredskapsplaner i kraft. Her inngår også
delplanen for kommunalteknisk prosjekt og drift hvor beredskapsplanen for vannforsyning skal
inkluderes.
8. Øvelser Det må gjennomføres øvelser for å få testet ut beredskapsplanen. På den måten kan en finne
svakheter i planen som bør rettes opp. Øvelsene bør gjennomføres minimum en gang hvert år. Det
er da rimelig å ta utgangspunkt i hendelser som står oppført under uønskede hendelser pkt. 4.
For å kunne gjennomføre beredskapsøvelser, er det utarbeides en øvelsesplan.
Det bør i etterkant av øvelsen skrives en kort rapport hvor det oppsummeres erfaringer fra
øvelsen. Erfaringene i etterkant av øvelsen, vil bidra til å forbedre beredskapsplanene, og bør
legges til grunn ved planlegging av neste beredskapsøvelse.
21
ØVELSESPLAN
År Aktivitet Beskrivelse Tiltak Evaluering
2013
Nov
Bortfall av vann til
sykehuset
Ikke
gjennomført!
2014
Februar
Kjemisk forurensing
2014
Oktober
Radioaktiv forurensing
2015
Brudd hovedvannverk
9. Oppdatering av beredskapsplanen Beredskapsplan for vannforsyning skal ajourføres 1 gang i året, før 1.februar eller fortløpende ved
endringer av betydning. Ansvaret for dette ligger hos Fagleder Vann & Avløp.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har satt i gang et prosjekt ”Sikkerhet og
beredskap i vannforsyningen”. Dette vil kunne danne grunnlag for videre utvikling av
beredskapsplanen ved neste revisjon.
10. Krisevannforsyning Ved enhver hendelse som medfører bortfall av vann vil Hammerfest kommune levere alternativt
vann via vannvogner, vanntanker eller vanndunker til berørte abonnenter.
Ved krisesituasjoner der det er sannsynlig at vannet vil være borte i mer enn 48 timer.
Bruk av Olavannet gjøres ved å kjøre vannet direkte på nettet.
Ved forhold som gjør Inntaksdammen ubrukelig kan det være aktuelt å etablere nytt inntak i
Vestfjelldammen og la Inntaksdammen få funksjon som reservekildelegge.
Pumpe og slanger utover eget lager til denne operasjonen skaffes til veie gjennom sivilforsvaret.
Avtale med Hammerfest energi AS om å holde inntaksdammen tilnærmet full, kombinert med
klausulering.
Sammenknytning turbinledning med overføringsledning fra vannverksinntak foran
behandlingsanlegget.
Bakteriell forurensing:
Vannet inneholder både termotolerante koliforme bakterier og intestinale enterokokker, og vannet
må følgelig renses før det kommer til abonnentene. Dersom renseanlegget ikke fungerer og man
benytter Inntaksdammen må det følgelig sendes ut kokevarsel samt advarsel om at vannet ikke
brukes til matlaging, se punkt 11.
Ukentlige manuell inspeksjon og analyse av vannkvalitet ihht forskrifta.
Dersom krise skulle oppstå vil derfor mest nærliggende løsning være levering av vann ved
kommunens branntankbil, henholdsvis 12 000 liter, 3000 liter og vannverkets 1200 liter tank.
Disse fylles ved et at kommunens øvrige vannbehandlingsanlegg og plasseres på sentrale områder.
22
11. Råd om kokevarsel ved forurensning av drikkevann med E. coli eller
intestinale enterokokker
Kokevarsel skal ikke gis på bakgrunn av funn av koliforme bakterier, kimtall eller Clostridium
perfringens alene. Det er bare E. coli og intestinale enterokokker som er sikre indikatorer på at
vannet er påvirket av avføring fra dyr eller mennesker, og funn av slike bakterier gjør at
umiddelbare tiltak må vurderes. Kokevarsel er ett slikt mulig tiltak, i tillegg til de tiltak som
vannverket gjennomfører for å rette opp vannkvaliteten.
Fosskoking vil drepe smittestoffer i vann
Et kokevarsel er normalt et hastetiltak når drikkevannet er bakterielt forurenset. I det følgende to
flytskjemaer for å illustrere hvilke vurderinger man bør gjøre når enten råvannet (figur 1) eller
vannet i ledningsnettet (figur 2) er forurenset. Flytskjemaene består av flere trinn, som til slutt
ender i enten kokevarsel eller at vannet friskmeldes. De vurderingene som den ansvarlige må gjøre
på disse trinnene, er ofte komplekse, og flere av boksene i flytskjemaet inneholder derfor
numre som viser til den følgende teksten, hvor disse vurderingene gis en fyldigere omtale.
Hvilke vurderinger gjør man når råvannet er bakterielt forurenset?
1. Unormalt høye verdier i en råvannsprøve
Alle vannverk skal ha minimum to hygieniske barrierer, og ved godkjenningen av vannverket kan
tilsynsmyndigheten akseptere at godt sikrede overflatevannkilder utgjør én slik barriere. Mer
informasjon om hygieniske barrierer:
Vannforsyningens ABC
Vannkvaliteten i en vannkilde varierer. Dersom verdiene for E. coli eller intestinale enterokokker
er unormalt høye, eller disse bakteriene forekommer oftere enn sporadisk, er barrieren brutt. Da må
tiltak som utvidet kildesikring, styrket vannbehandling eller kokevarsel vurderes. Dersom det er
innbygd minimum to hygieniske barrierer i vannbehandlingen, trenger man ikke legge like mye
vekt på variasjoner i råvannskvalitet.
Figur 1: Flytskjemaet illustrerer vurderinger som bør gjøres når vannverkets råvann inneholder
unormalt høye verdier av E. coli eller intestinale enterokokker
23
2. Er årsaken kjent?
Årsaken til dårlig vannkvalitet er viktig for risikovurderingen og hvilke tiltak som bør iverksettes.
Et ukontrollert utslipp fra et avløpsanlegg vil som regel være mer alvorlig enn dårlig vannkvalitet
som skyldes flom i et relativt jomfruelig nedbørfelt. Det bør straks vurderes om vannbehandlingen
er tilstrekkelig, se punkt 4.
3. Bekreftes funn av ny analyse?
Dersom årsaken ikke kan påvises, er det mulig at de forhøyete verdiene skyldes feil håndtering av
vannprøven eller tilfeldigheter knyttet til en enkelt vannprøve. Det kan derfor være fornuftig å
avvente situasjonen til man med en kontrollprøve har fått bekreftet at problemene er reelle. En slik
kontrollprøve må tas umiddelbart, og det er derfor viktig at vannverket har avtalt med sitt
analyselaboratorium at slike analyser kan utføres alle dager i uka. Dersom verdiene er svært høye,
samtidig med at man er trygg på at vannprøvene er representative og korrekt håndtert, er det ingen
grunn til å vente på en bekreftelse av resultatet før man vurderer om tiltak bør iverksettes
umiddelbart.
4. Er vannbehandlingen tilstrekkelig?
Når man har fastslått at problemene med E. coli eller intestinale enterokokker er reelle, må man
vurdere om vannbehandlingsanlegget er tilstrekkelig dimensjonert og består av de rette
behandlingstrinn til å takle den aktuelle vannkvaliteten. Hvis svaret er nei, må man gi kokevarsel/-
påbud. Alternativet kan være at man fokuserer på bedring av driften, for eksempel ved at man øker
klordoseringen eller kobler inn reservekloranlegg der man normalt bare bruker UV-desinfeksjon.
Det at en barriere har sviktet, bør også føre til at man tar en ny gjennomgang av om vannverkets
hygieniske barrierer er gode nok.
5. Kok vannet
Vann til drikke og matlaging bør fosskoke for å bli trygt. Det kan gis påbud om koking av vannet
til virksomheter som driver frambud av næringsmidler, mens til private husholdninger kan det gis
anbefaling/varsel. Det er viktig å få informert alle abonnentene så raskt som mulig, for eksempel
ved bruk av Gemeni Varsling UMS(telefon), radio, Hjemmesiden/internett/ Facebook, oppslag,
dør-til-dør-aksjon eller lokalavis, og man må passe på at man også når eventuelle hytteabonnenter.
Spesielt sårbare abonnenter som næringsmiddelindustri, sykehus, aldershjem etc. må varsles
direkte, og vannverket må derfor ha oversikt over slike abonnenter.
6. Oppfølgende prøver
Et kokevarsel/-påbud bør ikke oppheves før man har minst to påfølgende prøver av råvannet som
viser at forurensningssituasjonen er over, da en enkelt prøve kan vise et tilfeldig gunstig resultat.
Forurensninger i ledningsnettet vil kunne være der i lang tid etter at tilførselen er stanset og
spyling igangsatt, så et kokepåbud kan bli langvarig.
24
Hvilke vurderinger gjør man når behandlet vann eller nettvann er bakterielt
forurenset?
1. Funn etter vannbehandling
E. coli eller intestinale enterokokker skal ikke påvises i behandlet vann eller nettvann, siden disse
regnes som sikre indikatorer på at vannet er påvirket av avføring fra mennesker eller dyr. Da
vannet i ledningsnettet når forbrukeren uten videre vannbehandling, må situasjonen vurderes
umiddelbart (se pkt 2). Feil i prøvetaking og analyse er også her en mulighet, men det må
umiddelbart foretas en vurdering av om noen deler
Figur 2: Flytskjemaet illustrerer vurderinger som bør gjøres dersom man påviser E. coli eller
intestinale enterokokker i vannprøver av behandlet vann ut fra behandlingsanlegget eller ute på
distribusjonsnettet
2. Har vannbehandlingen sviktet eller er vannkvaliteten ellers unormal?
Det kan være at behandlingsanlegget ikke fungerer som det skal, på grunn av teknisk svikt, eller
fordi det ikke er dimensjonert for den aktuelle vannkvaliteten. Dersom man ikke får rettet
problemet umiddelbart, skal man gi abonnentene kokevarsel når vannet er forurenset. Kokevarsel
bør også gis når man kjenner til en unormal forurensning av råvannet, samtidig som vannprøver
viser at denne passerer behandlingsanlegget.
3. Bekreftes funn av ny analyse?
Dersom man ikke kjenner noen mulig årsak, er det mulig at de forhøyete verdiene skyldes feil
håndtering av vannprøven eller tilfeldigheter knyttet til en enkelt vannprøve. Det kan derfor være
fornuftig å avvente situasjonen til man med en kontrollprøve har fått bekreftet at problemene er
reelle. En slik kontrollprøve må tas umiddelbart, og det er viktig at vannverket har avtalt med sitt
analyselaboratorium at slike analyser kan utføres alle dager i uka. Men dersom verdiene er høye,
bør man varsle umiddelbart uten å vente på en bekreftelse av resultatet.
25
4. Kok vannet i hele eller deler av forsyningsområdet
Vann til drikke og matlaging bør fosskoke for å bli trygt. Det kan gis påbud om koking av vannet
til virksomheter som driver frambud av næringsmidler, mens til private husholdninger kan det gis
anbefaling/varsel. Det er viktig å få informert alle abonnentene så raskt som mulig, for eksempel
ved bruk av Gemeni varsling UMS (telefon), radio, Hjemmesiden/internett/facebook, oppslag, dør-
til-dør-aksjon eller lokalavis, og man må passe på at man også når eventuelle hytteabonnenter.
Spesielt sårbare abonnenter som næringsmiddelindustri, sykehus, aldershjem etc. må varsles
direkte, og vannverket må derfor ha oversikt over slike abonnenter. Et kokevarsel/-påbud kan
avgrenses til deler av forsyningsområdet dersom man vet at det kun er disse områdene som er
berørt av problemene, for eksempel ved innsug av forurensninger i ledningsnettet i forbindelse
med ledningsbrudd eller branntapping.
5. Oppfølgende prøver
Et kokevarsel/-påbud bør ikke oppheves før man har minst to påfølgende prøver som viser at
forurensningssituasjonen er over, da en enkelt prøve kan vise et tilfeldig gunstig resultat. For
behandlet vann og nettvann kreves to påfølgende prøver uten innhold av E. coli eller intestinale
enterokokker. Forurensninger i ledningsnettet vil kunne være der i lang tid etter at tilførselen er
stanset og spyling igangsatt, og perioden varselet/påbudet skal gjelde, må bli like lang. Et
kokepåbud er ofte et resultat av sviktende hygieniske barrierer, og man bør derfor følge opp
kokepåbudet med å ta en ny gjennomgang av om de hygieniske barrierene fortsatt er tilstrekkelige.
12. Klorering Krav til hygieniske barrierer mot mikrober.
Dersom klorering brukes til desinfisering, skal dette foregå etter følgende retningslinjer:
1. Kloreringen utføres med tilsetning av natriumeller kalsiumhypokloritt med doseringspumpe,
eller ved elektrolyse av natriumklorid i vannoppløsning. Klorering med klorgass er forbudt.
2. Beholder for hypoklorittoppløsning skal være utstyrt med nivåbryter som ved for lavt nivå i
beholderen skal hindre at uklorert vann kan pumpes ut i forsyningsnettet.
3. Kontakttiden mellom kloreringsmidlet og vannet skal være minst 30 minutter.
Kontakttiden er den kortest mulige tid det tar for vannet å passere mellom
kloreringsmidlets tilsetningspunkt og stedet for deklorering (f.eks. inntaket til
dekloreringsfilteret), eventuelt til første forbrukssted hvis deklorering ikke gjennomføres.
4. Kloreringsmiddel skal tilsettes i særskilt kontaktbeholder. Kontaktbeholderen skal innkoples
før hydrofortanken og ha et volum tilpasset hydroforpumpens kapasitet slik at man får 30
minutters kontakttid for kloret.
5. Kloreringsmidlet skal tilsettes i slik mengde at en oppnår et fritt kloroverskudd på mellom
0,1 – 0,5 mg pr. liter vann etter 30 minutters kontakttid.
Viktige årsaker:
Klorering er vanligvis en effektiv desinfeksjonsmetode overfor bakterier og virus.
Kloreringsanlegg har vanligvis høy driftssikkerhet.
Kloreringsanlegg som bruker Natriumhypokloritt (NaOCl):
26
Enkelt å oppnå tilfredsstillende arbeidssikkerhet.
I vann med lavt innhold av organisk dannes lite biprodukter med mulig helseskadelig
virkning.
Bruk av flere desinfeksjonstrinn og desinfeksjonsprinsipper styrker den samlede
desinfeksjonen i anlegget.
Årstidsvariasjoner som påvirker desinfeksjonen:
Nedbør gir:
– Økning i innhold av organisk stoff som fører til økt klorbehov på vannet.
– Tilsatt mengde klor - klorbehov = klor til desinfeksjon
– Erfaringstall for klorbehov: Fargetall 10 0,4 mg/l. Fargetall 50 1,0 mg/l. Fargetall 25 0,7 mg/l
Klorbehovet kan variere mye avhengig av humustype, jerninnhold, samt en rekke andre faktorer.
13. Dambrudd Oppstrøms Inntaksdammen
I dette området av vassdraget er det ingen fast bosetting, men det ligger spredte fritidseiendommer
i tillegg til en privateid vei som er sperret for fri bilferdsel med bom nedenfor Inntaksdammen.
Det er kun to fritidseiendommer som ligger i umiddelbar nærhet til vassdraget og i så måte
potensielt kan bli berørt av en bruddflom; én nedstrøms Glimmervatn (”rød hytte 1”) og én
nedstrøms Vestfjelldammen og Rundvatn (”rød hytte 2”). Ellers går elveleiet i ubebygd område, og
et dambrudd vil ikke gi konsekvenser på disse strekningene.
Figur 3
Mellom Inntaksdammen og Storvannet
To nybygde leilighetskomplekser ligger 3-4 meter høyere enn elven, og i tillegg fra skråningen ned
mot ”hus ved rasskråning” er ustabil. I tillegg kan det ved vannføringer av størrelsesorden 300
m3/s ikke utelukkes at elva vil erodere i fyllingen som leilighetskompleksene er fundamentert på.
27
Fyllingen består imidlertid av stor stein, slik at den er vesentlig mindre utsatt enn skråningen på
motsatt side.
Under broen over elven går vann og kloakk i rør, noe som gjør at faren for tilstopping er relativt
stor. Effektivt tverrsnittsareal på lysåpningen er oppmålt til 13 m2. Kapasiteten under broen er
beregnet for tidspunktet da vannet begynner og stue mot infrastrukturen som er lagt under broen.
Helningen ble målt som et gjennomsnitt over strekningen fra nybyggene på elvens høyre side og
ned til campingplassen ved Storvannet.
Storvatnet og videre ned til sjøen
Nedstrøms ligger campingplassen ved Storvatnet. En bruddflom fra ovenforliggende magasin vil
føre til vannstandsstigning i Storvatnet, men på grunn av at det er en viss størrelse på
overflatearealet (0,25 km2), så vil kortvarige bruddflommer dempes vesentlig gjennom vannet.
Campingplass
Kraftstasjon
Hus
Leilighetskompleks
Veibro
28
Storvannet ligger i et tett bebygget område, og i den vestre enden av vannet ligger det en skole, en
barnehage og to bolighus; høyden over vannstanden på befaringsdatoen ble målt til hhv. 1,9 m, 1,5
m og i 1-2 m for de to husene. Under rutingen av bruddflommen vil det derfor bli vurdert hvorvidt
noen av disse berøres av en bruddflom fra noen av dammene. Avløpet fra Storvatnet går under en
gangbro.
Kapasiteten under gangbroen er relativt stor, pga. rett elveleie med lite friksjon. Videre langs
elvestrekningen ned til sentrum vil ingen boligenheter berøres, men riksvei 94 krysser elven ved
utløpet i havet.
Beregningene viser at ved en vannstandsstigning på 1,6 m, når vannet tar oppi gangbroen, så er
kapasiteten under broen ca. 115 m3/s.
14. Distribusjon og fordelingsliste for Beredskapsplan Vann og Avløp
Veibro
Boliger
Gangbro
Skole og
barnehage
29
Ansvaret for ajourføring og distribusjon av beredskapsplan for vannforsyning ligger til stillingen
som Fagleder VA. Ved endringer i planen skal det snarest sendes ut endringsmelding med
korrigering. Beredskapsplanen i sin helhet skal bare være levert ut til adressatene i tabellen
nedenfor:
Adressat: Beredskapsleder ved Rådmann: [email protected]
Kommuneoverlege:
Ass. kommuneoverlege / smittevernlege:
Virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift: [email protected]
HMS – coordinator: [email protected]
Brannsjef: [email protected]
Vann & Avløp: [email protected]
Beredskapsrådgiver: [email protected]
Vest Finnmark politidistrikt: [email protected]
Mattilsynet: [email protected]