• Begrepet kulturpolitikk- hva er det?

• Kulturutredningen

• Dagens regjering og kulturpolitikken

• Spesielle kulturpolitiske utfordringer-Digitalisering, ytringskultur, mangfold, samspill kultur og næring, håndtering av pensjonsutgifter

• Dreier seg om å fastsette rammebetingelser og spilleregler slik at de verdier kunst- og kultur representerer blir håndtert på en god måte

• Omfatter lovarbeid, utforming av finansieringsordninger, budsjettildelinger og verdiorientert påvirkning

• Er et konsensusorientert politikkområde

• Norsk kulturpolitikk startet som et nasjonsbyggingsprosjekt, deretter en ”pynt på kaken politikk” men er nå en integrert av den norske ”velferdspolitikken”

• Politikerne har stor tro på at kunst og kultur kan bidra til å løse en rekke samfunnsutfordringer, som å hindre fraflytting , bedre folkehelsen, skape gode lokale møtesteder og samhandlingsarenaer integrere flerkulturelle og til å fremme økonomisk verdiskapning

• Kultur og kunst vil være viktige virkemidler for at vi som samfunn og enkeltmennesker skal håndtere en fremtid preget av internasjonalisering, globalisering og en dynamisk teknologisk utvikling. Uten en bevistkulturpolitikk blir det vanskelig å bygge ut et samfunn preget av solidaritet, åpenhet mot verden, identitet, livskraft og energi.

2

”Min rolle er ikke kunstnerens. Min rolle er heller ikke å være intellektuell ledestjerne som skal føre landet inn i et kulturparadis. Min rolle som kulturpolitiker er å tilrettelegge for at kulturarbeidere, kunstnere og intellektuelle skal kunne skape kunsten og føre debatten for at kulturen skal drives videre”

Trond Giske 19.08.2006

2

«Er et vanskelig og sammensatt begrep. Kunsten skal være et frirom som får oss til å sanse og tenke på nye måter omkring det som ikke kan formidles med enkle ord «

Olav Njølstad 18/1- 2015

H

• Kvalitet i kunsten oppstår som resultat av et samspill mellom kunstnernes ideer, de kunstneriske utøvernes mestring av de virkemidler de har valgt for å utrykke sin ide og av de reaksjoner som oppstår hos dem kunstverket retter seg mot

• Noen kunstarter stiller større krav til investeringer og infrastruktur enn andre og er derfor mer kostnadskrevende å utføre

• Statlige myndigheter må være svært bevisst på hvordan de skal inngå i tre part samspillet

• Kilde Fred Olav Sørensen-vinner av Morgenbladets essaykonkurranse 2014

Trender i samfunnsutviklingen (teknologiutvikling – digitalisering, internasjonalisering, globalisering, innvandring, det flerkulturelle samfunn). Vi kan ikke velge vekk globaliseringen, det mangfoldige Norge og digitaliseringen, men vi kan velge hva slags flerkulturelt og digitalt samfunn som skal utvikles. Kunsten kan ikke vakle inn i den digitale verden og vi må lære oss å håndtere det mangfoldige Norge.

Endinger i styrings- og ledelsesmodeller (større vekt på resultatstyring, sammenslåing av institusjoner, liberalisering av reguleringsregimer, klarere styre- og lederansvar). Det skjer en løpende prosess med å sikre en mest mulig målrettet bruk av penger og personell

Endringer i publikums etterspørsel og bruk av kulturtilbud (mer beviste brukere, digitaliseringen, flere flerkulturelle brukere ). Publikums etterspørsel avhenger både av trender, verdier og teknologiske muligheter.

• Nedsatt for å få et helhetlig kulturpolitisk perspektiv

• Hovedkonklusjon- de fleste kulturpolitiske aktører har fått mer penger

• Dårlig samspill mellom statlig og regionalt nivå- behov for en mer helhetlig statlig kulturpolitikk

• Lokalt kulturløft- og mer formidling

• Sats mer på FoU

• Omlegging av styringssystemer fra måling til vurdering

• Kulturutredningen framhevet begrepet «ytringskultur» og nedtonet det utvidede kulturbegrep

• Kulturutredningen ønsket at begrepet ytringskultur skal være retningsgivende for kulturpolitikken

• Kulturutredningen trakk frem at mye av veksten i bevilgningene til det lokale og regionale kulturliv har gått til virksomheter som ikke fremmer ytringskultur

• Et levende demokrati forutsetter arenaer for kommunikasjon, dialoger og ytringer

• Det er ikke ytringsfriheten som skaper toleranse , det er toleranse som skaper ytringsfrihet

• er et viktig kulturpolitisk virkemiddel. De kan være offentlige og private, og organiseres som stiftelser, aksjeselskaper eller forvaltningsorganer.

• jobber innenfor kompliserte eksterne og interne rammebetingelser.

• krever gode strategiprosesser og godt lederskap for at de skal ivareta samfunnsoppdrag på en god måte

• dreier seg om å være bevisst valgmuligheter og å være aktive på hvordan virksomheter skal håndtere forholdet til omgivelser og interne og eksterne utfordringer

• bygger på mange disipliner og fag og god prosess forståelse. Når mål og planer( for fremtiden) møter daglig drift og mennesker, går det ikke alltid som man har tenkt.

• De fleste tenker først og fremst på hvordan en håndterer flere nasjonaliteter- men begrepet er videre.

• Kulturelt mangfold handler om å fremme mangfold i ideer, tanker og holdninger og om å fremme et estetisk mangfold og om fremme deltakelse på tvers av sosiale og kulturelle skiller.

• Med ytringskultur menes

o kunstnerisk virksomhet

o kulturarvvirksomhet

o den kommunikasjon og sosiale samhandling som knytter seg til denne virksomheten

• Den kulturpolitiske utfordring er å utforme hensiktsmessige spilleregler som klarer å utvikle hele praksisfeltet rundt de forskjellige virksomhetene og samhandlingen mellom dem

• Stor tro på markeder, private løsninger og på å bruke økonomiske virkemidler. Det vil få konsekvenser for de fleste politikkområder

• Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform-fylkeskommunenes fremtid er usikker og de må derfor posisjonere seg

• Mer «høyresideorientert» styring dvs. styring basert på resultater og virkninger til fordel for «venstreorientert» styring der det er budsjetter og bevilgninger som står i fokus.

�«Gullalderen» for store offentlige bevilgninger med utgangspunkt i et tallfestet kulturløft er over.

�Frihetsreform som bl.a. betyr at det skal satses mer på regionale kraftsentra og på spredning av makt på flere personer og miljøer.

�Den private finansieringen skal styrkes gjennom gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser.

«Jeg ønsker en kulturpolitisk debatt om kvalitet og innhold og profil fremfor en ensidig opptatthet av infrastruktur og budsjettstørrelse….Vi ønsker å sette kulturlivet fri fra konkrete føringer og innholdsmessige ønsker fra rikspolitikernes side. Jo mindre konkret makt vi selv får desto bedre har vi faktisk lykkes.

Thorild Widwey 13.11.2013

� handler om klarhet i roller, ansvar og delegering og om hvilke mekanismer de styrende bruker for å påvirke atferden til de som skal styres.

� krever presisjonsnivå i definering av roller og ansvar og at styringsmekanismene virker slik at aktørene treffer «kloke» beslutninger.

� som fag har i utgangspunktet ingen kobling til kunst og kultur, men bygger på selvstendige disipliner og fag.

• Institusjonelle og hierarkiske virkemidler hvor adferd styres gjennom formell autoritet og kontroll av ressurser og regler.

• Økonomiske virkemidler hvor adferd styres gjennom priser og budsjetter.

• Verdiorienterte og faglige virkemidler hvor adferd styres gjennom påvirkning av normer og verdier

I all form for styring kan en falle i to grøfter:

• styringen blir for «tøff» og stiller så tydelig krav og

belønner så «effektivt» at tilpasningsdyktig ledelse

forvitrer

• styringen blir for «myk» uten konsekvenser , slik at de

styrte ser at de kan gjøre hva de vil.

• Regjeringen har vedtatt å etablere et forskningsprogram for kultur- og mediesektoren under Norges forskningsråd. Programmet skal gå over 5 år med en årlig bevilgning på 15 millioner kr. Programmet starter i 2014

• For å skape god politikk trenger vi mer forskning om kultur og mediefeltet. Forskning kan aldri erstatte politisk skjønn, men forskningsbasert kunnskap kan legge grunnlag for gode kulturpolitiske avgjørelser. Forskning kan dessuten utfordre og nyansere etablerte kulturpolitiske sannheter og tydeliggjøre alternative kulturpolitiske veivalg, sier kulturminister Thorild Widwey

Pressemelding Kulturdepartementet 20.12.2013

• Frihetsreformen skal bety at det legges færre føringer på kulturvirksomheter

• Siden vi tiltrådte har vi gått gjennom alle tilskudds- og tildelingsbrev. Vi stryker alle formuleringer som ikke er forenlig med kulturens frihet og den store kompetanse som finnes ute i miljøene(Widvey 10 april 2014)

• Kulturlivet skal selv ha et hovedansvar for å skape gode resultater

• Utfordringen er å få til gode dialog- og læringsprosesser mellom eiere, styrer og ledere

• Mediepolitiske spilleregler – stortingsmelding om NRK som må stå imot konkurransen fra globale aktører som Netflix, Google og HBO

• Utforming av bibliotekstrategi som bl.a. må håndtere økt bruk av e-bøker og gjøre bibliotekene synlige i forhold til kommunereformen

• Håndtering av økte pensjonsutgifter spesielt i Den Norske opera & ballett og i symfoniorkestrene

• Kulturrådets rolle – maktforhold mellom politikere og rådet

• Talent Norge- talentprogram innen musikk, scenekunst og visuell kunst

• Kulturnæringer vil få økt betydning , spesielt knyttet til turisme og digitalisering

• I en globalisert opplevelsesøkonomi vil innovasjon og konkurranseevne i økende grad være knyttet til immaterielle produkter/ aspekter- den politiske utfordring er å utforme spilleregler som gjør kulturnæringer mer lønnsomme og som bidrar til at flere kunstnere kan leve av eget arbeid.

• Det nasjonale kunnskapssenteret vil jobbe med å fremskaffe opplysninger om hvordan en får verdiskapning i kulturnæringer

• Fylkeskommunene må utvikle regionale prosjekter- få med seg regionale og lokale næringslivsaktører.

• Buskerud fylkeskommune må velge ut noen prosjekter i grensefeltet kultur- næring som er viktige for regionen

• Opplæring i kulturbevissthet – bevisstgjøre om rasisme og opplæring i antirasisme og mangfoldsarbeid.

• Krav til praksisfeltets ulike aktører og institusjoner.

• Stimulere til langsiktig og forpliktende samarbeid mellom kunst- og kulturinstitusjoner , kunstneriske virksomheter og mangfoldsaktører om konkrete prosjekter og formidlingstiltak

• Stimulere til kultur og kunstopplevelser for personer med nedsatt funksjonsevne

• Kultur , kunst og kulturpolitikk blir et stadig viktigere

felt med mange utfordringer(digitalisering, mangfold

og i skape kommunikasjon og sosial samhandling)

• Kulturpolitiske aktører må legge større vekt på å

dokumentere resultater og på å skape gode dialog- og

læringsarenaer

• Det må jobbes systematisk på mange nivåer for å

innfri de krevende målene vi har om et mer

mangfoldig og ytringsorientert kultur og kunstliv.