Barokken• Barokk betød absurd, grotesk. • Navnet ble satt av kritikere på 1700-tallet som

mente at dette var beskrivende for det som brøt med de klassiske arkitektur-regler.

• Betegner perioden fra ca. 1600 til ca. 1750, men med glidende overgang i begge ender (huskeregel er barokk = 1600-tallet).

• I malerkunsten er der ingen klar overgang fra renessanse til barokk. Malerne dro gjerne til Roma og tok med seg en av ”skolene” hjem.

Barokken• Den reformerte kirke konsoliderer seg.• 30-årskrigen 1618 – 1648.• Galilei, Newton, Molière, Bach, Händel…• Innvandring til Amerika.• Frankrike er Europas mektigste stat.• Sveriges storhetstid (slutt 1709).• England og Holland vokser frem som

handelsmakter.

Tidlig barokkirke: Il Gesù I Roma. Tegnet av Giacomo della Porta (1541 – 1604), ca. 1575.

Rep.: ManierismeVenstre: TintorettoHøyre: El Greco

Tilbake til renessanseidealene

Annibale Caracci (1560 – 1609): Jesu salvelse, 1603/04.

Mal skikkelig, men ikke idealiser!

Michelangelo da Caravaggio (1573 – 1610): Den vantro Thomas, ca. 1600

Caravaggio:

St. Matteus martyrium, 1600

Caravaggio: Avkuttingen av Johannes Døperens hode, 1608

Caravaggio: David med Goliats hode, 1609.

Men Caravaggios dramatikk kunne jo bli i meste laget...

En ”klassisistisk” klassiker…

Nicolas Poussin (1594 – 1665): Et in Arcadia Ego, 1638 - 39

Naturen er skjønn (glem de deler som eventuelt ikke er det)

Claude Lorrain (1600 – 1682): Landskap med borg.

Claude Lorrain: Landskap med Apollo som vokter Admetus buskap, 1645.

Claude Lorrain: Havn, 1638.

Peter Paul Rubens (1577 – 1640)

Rubens: Sta. Katharinas trolovelse, Skisse til altertavle, ca. 1628.

Rubens: Barnehode (antagelig Rubens’ eldste datter, Clara Serena, ca. 1616.

Rubens: Allegori over fredens velsignelser, ca. 1630.

Rubens: Landsbyfesten.

Anthony van Dyck (1599 – 1641): Charles I av England, ca. 1635.

Diego Velazquez (1599 – 1660), selvportrett, 1643

Diego Velasquez (1599 – 1660): Vannselger i Sevilla, ca. 1620.

Velazquez: Pave Innocent X, ca. 1650.

En digresjon: Francis Bacon (1909 – 1992): Pave Innocent X, 1950

Velasquez: Las Meninas (Hoffdamene), 1656

Velázquez: Prince Felipe Próspero. 1659.

Velázquez: Prince Felipe Próspero. 1659. Detalj.

Jan van Eycks hund fra ”Arnolfinis forlovelse”, 1434

Tizians hund fra ”Venus av Umbrino”, 1538

Naturens speilHolland på 1600-tallet

• Den overdådige barokken hørte hjemme i de katolske land.

• I det protestantiske frie Holland var markedet anderledes; kundene var kjøpmenn.

• Portretter, landskap og stilleben.• Malerne var som regel genremalere;

spesialister på en type motiv.

Frans Hals ( 1580 – 1666): Bankett for offiserene i St. Georgs militskompani, 1616.

Detalj av forrige

Frans Hals: Pieter van der Broecke, 1633.

.

Frans Hals: Soldat

Frans Hals: Sigøynerpiken, ca. 1628 – 30.

Simon de Vlieger (1601 – 1653): Et Hollandsk krigsskip og andre fartøyer i vind, ca. 1642

Jan van Goyen (1596 – 1656): Vindmølle ved elven, 1642.

Rembrandt van Rijn (1606 – 1669): Selvprotrett 1640.

Rembrandt: Nattevakten, 1642

Rembrandt: Jan Six, patrisier fra Amsterdam, 1654.

Rembrandt: Hendrickje bader i en elv, 1654

Jan Steen (1629 – 1679): Barnedåpen, 1664

Jan Steen (1629 – 1679): Krangel

Jacob van Ruisdael (1628 – 1682): Dam omgitt av trær, 1690-årene.

Willem Claez Heda (1594 – 1680): Stilleben med laugspokal, 1635

Willem Kalf (1619 – 1693): Stilleben

Jan Vermeer van Delft (1632 – 1675): Melkepiken, ca. 1660.

Jan Vermeer: Kvinne skriver brev med sim tjenestepike, 1669

Jan Vermeer: Geografen, 1668 - 69

Jan Vermeer: Musikktimen, 1662 - 65

Jan Vermeer: Kvinne med vannmugge, 1664 - 65

Jan Vermeer: Pike med perleøredobb. 1665

Tilbake til den katolske verden • Stadig rikere utsmykning og sterke effekter.• Spesielt ser vi dette i arkitektur og interiør.• Tendens til ”prosjektgrupper” av arkitekter og

kunstnere.• Ved midten av 1600-tallet var barokken fullt

utviklet som stil.

Høybarokkirke: S. Carlo Alle Quattro Fontane, 1638 – 1641. Tegnet av Francesco Boromini (1599 – 1667).

Lorenzo Bernini (1598 -1680): Sta. Theresias visjon. Alter i Sta. Maria della Vittoria, Roma. reist mellom 1644 og 1647.

Giovanni Battista Gauli (1639 – 1703): Tilbedelsen av det hellige navn Jesus. Taket i jesuitterkirken Il Gesù I Roma. Mellom 1670 og 1683.

Francesco Guardi (1712 – 1793): San Michele nær Murano, Venezia

Barokkslott: Versailles. Louis Levau og J. Hardouin Mansrad fra 1655 til 1682. Finansiert av Ludvig XIV (hans skattebetalere…)

Kapellet i Versailles. En av de mest ”barokke” salene.

Klosteret Melk ved Donau. Tegnet av Prandtauer 1702. Bygget 1702 – 1736.

Klosteret Melk: Marmorhallen. Prandtauer, Beduzzi og Munggenast

Klosteret Melk: Alteret i klosterkirken

Senbarokk rokokko • Streben etter praktfull helhet fører til at den

individuelle spesialisten forsvinner.• Kun maleren Jean-Antoine Watteau (fra fransk

Flandern, men bosatt i Paris) rager opp.• Han betegner overgangen til rokokkoen.• Spesiell med sine drømmeaktige og

romantiske scener.

Jean-Antoine Watteau (1684 – 1721): Les Champs-Elysées (1718)

Jean-Antoine Watteau: Gilles (1718 – 1720)

Opplysningstid og revolusjon• 1700-tallet viser ingen dramatiske endringer i

malerkunsten.• Kunstutstillingen ble funnet opp.• Man stilte spørsmål ved alle gjengse

oppfatninger, også innen kunsten.• Omtrent fra den franske revolusjon (1789 –

93) blir det bevegelse i retning av ”friere” kunst.