Barna som utfordrer oss Om å snakke med barn. Om å ”se” barn

Barna som utfordrer ossOm å snakke med barn. Om å ”se” barn

BroAschehougv/Emilie Kinge

INNHOLDHVORFOR? SAMTALENS HENSIKT• Besvare indre spørsmål. Selvinnsikt og selvforståelse• Selvbilde

OM MEDVIRKNING

HVORDAN? OM Å SKAPE EN KULTUR BASERT PÅ:• Verdigrunnlaget: Empati og anerkjennelse• Om mentalisering• Med dialogen som samtaleform og om å være en

samtalepartner

NOEN SAMTALEVERKTØY

19.04.23Emilie C. Kinge

Seminarets hensikt er;

• å bidra til å skape en kultur med økt vekt på dialog og redusert behov for annen konflikthåndtering.å inspirere og motivere til å snakke med, - og å lytte til barn

• å skape økt trygghet på hvordan samtaler med barn kan gjennomføres

• Å vekke nysgjerrighet og engasjement om barns egne opplevelser


I rammeplanen (2011):

• Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. (RPBH 2011: 15)


Selvutvikling

• En arena for danning bør utvikle og legge til rette for selvutvikling.

• For å forstå andre, og det som skjer i samspillet med andre, må en forstå seg selv.


Løgstrup, 1991.

”Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gjøre uten at han holder noget av hans liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthet. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej”

19.04.23Emilie Kinge

Om motivasjon

• ”Med andres anerkjennelse i ryggen er det utrolig hvor langt man kan strekke seg. Og motsatt; dersom støtten og anerkjennelsen uteblir, kan selv den minste oppgave oppleves som et ork. Det er i mange tilfeller ikke oppgavene eller utfordringene i seg selv som gjør det vanskelig for oss i livet, men heller fraværet av anerkjennelse og bekreftelse fra menneskene og miljøet rundt oss (Brunstad 2005)

15.08.2013Emilie Kinge

Om å SE barn og om å oppleve seg sett

Om å bli sett i sine behov

Og sett i sine bekymringer,

vansker og følelsesmessige tilstand.

Om å bli sett bakenfor handlinger og væremåte

Om å bli sett for sine intensjoner og for sin

innsats8


Tilgjengelighet og tilstedeværelse…

…er forutsetninger for «å se»Barn; - trenger å vite at reaksjonene de har

er normale

-trenger voksne som er aktive, tydelige og som tar ansvar for å snakke om det som kan oppleves ubehagelig/vanskelig.

Om å skape en trygghetskultur som inviterer til kontakt/dialog


Relasjonen…

…skal kunne tåle de vanskelige temaene. Barn sjekker ut: Er du trygg? Tåler du mine uttrykk og å høre min historie?


Skammen skaper: (Ø. Aschjem)

• Taushet • Usikkerhet • Redsel • Skyld • Fortvilelse • Dårlig selvbilde • Sinne • Hat


Om å skape et klima som gir rom for ulikhet, mangfold og åpenhet

• GENERELT:• gjennom å arbeide med/snakke om/reflektere

og undre seg/utforske.. temaer som: ønsker, behov, følelser, ulike reaksjonsmåter, ulike tilstander osv i ”fredstid”

• SPESIELT: • Kan forenkle kontakten og dialogen og forkorte

prosessen til barn som er spesielt utsatt


Noen kjøreregler:

• Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor• Barn må støttes og stimuleres til å undre seg og

stille spørsmål• De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine

tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk

• Barnehagen må gi rom for barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden

• Gjøre barn trygge på at vi alle er ulike

19.04.23Emilie C. Kinge 13

Grunnleggende holdning i hjelpearbeid (Carl Rogers)

• Kongruens eller genuinitet

• Ubetinget positiv aktelse

• Empati

19.04.23Emilie Kinge 14

Om å føle…..

Nasse Nøff og Ole Brummsatt i gresset og tegnet.”Hvordan staves venn?”spurte Nasse. ”Jeg trengerikke stave det. Jeg føler det.”svarte Brumm


Fra «The Cab Ride»

People may not remember exactly what you did, or what you said but they will always remember how you made them feel.

19.04.23Emilie Kinge 16

Hva er det som gjør at det går bra med noen barn tross vanskelige

oppvekstvilkår?

1) En god person. En som visste om meg

2) Egenskaper ved personen selv. De hadde bl.a. utviklet et godt språk. Dette har de kunnet benytte ved å skrive dagbok, snakke, fortelle osv.

3) De møtte gode fagfolk den dagen de møtte veggen, slik at ”de kunne se lysløypa til et godt voksenliv”

(Magne Raundalen)

1719.04.23

Emilie C. Kinge

”Den ene” Finn Skårderud :

Det kan være nok med ”den ene” som ser og forstår. Men det trengs minst én. Er det én som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet

”Den ene er den som ser forbi den dårlige atferden og mangelen på sjarme, og som tåler de dumme tingene. Deter den ene som ser, men også som tror på forandring. De gir segikke når den unge er i ferd med å gi opp”.


HVORFOR er det så viktig å snakke med barn?

• Redusere bekymringer og frigjøre energi og glede. Dette kan gi håp og framtidsoptimisme

• Delt virkelighet og konkret informasjon, skaper oversikt og forståelse.

– Om gjenkjennelse og fellesskapsopplevelse

• …for å hjelpe barn/unge til økt innlevelse med seg selv, - og andre!


Forts.

• Kan hjelpe barnet til å bli tydeligere for seg selv

• Barn trenger hjelp til å finne ord. Om å gå ”til kilden selv”.

• NB Utvikling av eget

positive selvbilde


http://www.google.no/imgres?imgurl=http://hd.se/multimedia/dynamic/00269/Bild_17_png_269599d.jpg&imgrefurl=http://hd.se/inrikes/2009/01/30/barnmisshandel-tycks-oeka/&usg=__vjyOedxufvpVljXBdKqxgBB0hek=&h=348&w=506&sz=25&hl=no&start=49&zoom=1&itbs=1&tbnid=NeEYW75hQAPS2M:&tbnh=90&tbnw=131&prev=/images?q=barn+som+gr%C3%A5ter&start=36&hl=no&sa=N&gbv=2&ndsp=18&biw=1345&bih=572&tbs=isch:1

Hva kan påvirke samtalen?

• Egne holdninger, verdi- og menneskesyn

• Empati og anerkjennelse vs. moralisme

• Våre holdninger til oss selv og den andre: Subjekt-subjekt eller subjekt-objekt?


Hvem snakker med barna?

Den kompetente voksne

Den engasjerte og villige voksne

Den modige voksne

Den trygge voksne

Den sensitive voksne


HVORDAN?Innlevelse og kommunikasjon

Empati kan beskrives som:1) innlevelse eller

inntonendeog

2) (empatisk) kommunikasjon23


Det motsatte av empati…

….kan sies å være

1) identifisering i betydningen overidentifisering (sympati)

EMpati betyr INN følingSYmpati betyr MED føling.(Noen mener derfor at medfølelse er noe annet enn empati , og at den kan hindre vår innlevelse i andre ved at egne følelser styrer oss)

2) Argumentasjon


Om mentalisering (Finn Skårderud)

Samler begreper som empati/innlevelse, • Selvinnsikt (fordrer selvrefleksjon) = ”det er

både deg, - og meg”. (Hvordan virker jeg på deg)? Dvs:

• ..å se den andre innenfra og seg selv utenfra

• undring og utforskingÅ sette skråsikkerheten i parentesVise genuin nysgjerrighet


Hvordan?

• Gjennom nærvær og tilgjengelighet

• Ved å skape allianse med barnet (være en ”Alfred”)


I dialog med barn….

…bør en ha som mål å

skape en trygg, fortrolig

ramme slik at barnet fritt kan

utforske egne tanker, følelser og

opplevelser uten fare i å bli ”arrestert”,

korrigert eller fortolket av den voksne.


To ulike fokus

• Plan 1: Det rasjonelle, saklige og fornuftige planet

• Plan 2: Det

emosjonelle -,

opplevelsesplanet


Ulike fokus:

•Barns behov

vs.

•Løsninger? Tiltak

Hvordan? • Gi alternativ og la barn få anledning til å

kjenne etter ”hva som passer for meg”

• Ta barn med i egne vurderinger, refleksjoner, oppsummeringer, evaluering. Dele tankene våre med dem.

• Sette klare ord på hvorfor jeg gjør det jeg gjør

• Skape et klima som gir rom for ulikhet, undring og refleksjon. Dette gjør det mer naturlig for barn å komme fram med egne meninger når det virkelig gjelder!


Å dele forvirringen gir ro!

• NB: Å LEGGE INN RO NÅR BARN ER OPPRØRTE OG KAOTISKE

”Nå er du fortvila nå”! ”Nå er visst alt bare rot”. + koble på omsorg: for eksempel ”Nå ser det ut som om dere trenger hjelp?”


Dialog (Helge Svare, i ”den gode samtalen):

I en god dialog preges samtalen av:• At vi har evne til å åpne oss, til å

undre oss sammen, til å trekke i samme retning og til å være tydelige uten å bli dogmatiske.

• Stor ro


dialogen gir oss innsikt… • ….ved at ordene vi bruker når vi snakker, er tanker. Å

snakke er å tenke. Ordene får vekt ved at vi – og noen andre - lytter til dem.

• ….når man tillates å si noe som ennå ikke er ferdig tenkt, i en sammenheng der man også får tid og rom til å lete etter ordene.

• Tankene blir til underveis, skritt for

skritt, i takt med at vi finner ordene

vi søker


Dialog er initiativ og respons i et rytmisk mønster

• Å være i dialog er ikke bare å følge/lytte, men også å gi, - dvs. utvidelse

• Å benevne situasjoner med få ord og uten krav

• Ut med spørsmål, og inn med beskrivelser. • Om å tankelese seg inn i de spørsmålene

barnet måtte ha. (Haldor Øvreeide)


Hva skal til for å opprette en dialogisk relasjon?

• Fravær av ekspert

• Fravær av makt

• Fravær av autoritet

• Fravær av objekt/subjekt

• Nærvær av subjekt/subjekt


Dialogens idealer

–Kunsten å lytte

–Kunsten å stille spørsmål. Undring

–Sosial årvåkenhet. Hvilke følelser rører seg i den andre?

–Oppriktighet. ærlighet.

–Høflighet, takt og respekt.


Noen praktiske råd

• Unngå generelle spørsmål av typen. ”hvordan har du det?”, ”hvordan har du hatt det i barnehagen?” helgen? ferien? osv.

• Invitere gjerne gjennom konkrete spørsmål som: ”hva skjedde da….”, ”fortell”, ”hva skjer”, hva tenker du?”, hvordan opplevde du..”, ”kan du si noe mer” fortell mer om det…” osv.

3719.04.23

Emilie C. Kinge

forts.

• Gi gjerne følelsesmessige ytringer som ”næh…” ”hmmmm”, ”gjorde du det”?

• Unngå hvorfor spørsmål. (Hvorfor gjorde du det? er spørsmål barn ikke kan svare på, - og som lett vekker følelser av anklage. Vil lede til forsvar)

• Unngå ja/nei spørsmål. Dette er lukkende spørsmål. Det er også spørsmål som krever et eksakt svar. Bør evt. etterfølges av et åpnende spørsmål; ”fortell!”


Forts.• Gi barn ALTERNATIV og muligheter. Gi dem

anledning til å kjenne etter; - ”hva passer for meg”? (eks: Ble du mest sint, redd eller lei deg?)

• Ta barn med i egne vurderinger, refleksjoner, oppsummeringer, evaluering.

• Sette klare ord på hva jeg tenker , observerer og ”by på meg selv”!

• Ro ned via anerkjennelse og normalisering/legitimering av reaksjonsmåter.


Prøv å stille spørsmål som retter seg mot:

• …følelser, reaksjoner og opplevelser

• undre seg spørsmål:

hva ville skje hvis du….

tenk deg at du….

hva skulle du ønske ville

skje hvis…..

4019.04.23

Emilie C. Kinge

Bruken av analoger:Beskriv kort historier fra eget liv, elleret annet barn du har kjent, som ligger tett opp til barnets opplevelse, slik at barnet kan lytte og kjenne seg igjen.

Dette er ofte lurt når barn svarer ”jeg vet ikke…” Dette kan redusere barnet ensomhetsopplevelse.


Setningsutfylling

• det som gjør meg mest glad for tiden er...

• det som gjør meg mest trist for tiden er...

• det jeg savner mest i livet mitt nå er...

• når jeg våkner om natten tenker jeg...• mitt høyeste ønske er.... (Raundalen og Schultz 2006)

• Du kan være redd, glad, trist, sint når…..• Når du blir redd, glad, trist, sint kan det hende

at du….. (Svatun 2007)

42


Fremmende kommunikasjon. Oppsummering

• Anerkjennelse• Inntoning• Åpne spørsmål• Undrende spørsmål• Benevning og beskrivelser• Om å gjette seg inn• Gjentakelse av det barnet sier (som forsterkning

og bekreftelse)• Pauser• Oppsummeringer.


Bjørn Eidsvåg•

Me e kver og ein ei gåtaet lite universikkje lette åbli kloke påme forsøke å forstå osspå kryss og på tversmen har veldig langt igjen å gå

• Det e lurt å væra åpen og rausedet e'kje smart å fella dommar for fortdet kan vær farverikt og flott hos den tauseog den "verste" vær av flottaste sortme e alle mer enn me forstårme ser kunn litt av det som foregårdet e spennande det her:ingen e bare det me ser

•

4419.04.23 Emilie C. Kinge

Barna som utfordrer oss Om å snakke med barn. Om å ”se” barn

Documents

Transcript of Barna som utfordrer oss Om å snakke med barn. Om å ”se” barn