Prosjektrapport

ӯstfolds kulturhistorie

digitalt formidlet”

Av Stine Malterud

Innhold :

DEL 1 Innledning, bakgrunn for prosjektet …………………………………………………………………………. 4

1

DEL 2 KARTLEGGINGEN …………………………………………………………………………………………………….. 5 Spørreundersøkelsen – resultater og analyse ………………………………………………………….. 5 RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN ………………………………………………………………………….. 7 Kartlegging av digital infrastruktur……………………………………………………………………………. 7 Digitale samlinger …………………………………………………………………………………………………….. 8 Digitalisering ……………………………………………………………………………………………………………. 8 Begrunnelse for digitalisering ………………………………………………………………………………….. 8 Lagring av digitalisert materiale ………………………………………………………………………………. 9 Organisering og sikring av digitalisert materiale ………………………………………………………. 9 Publisering av det digitale materialet ………………………………………………………………………. 10 Produksjon og publisering av digitale fortellinger, artikler, nettutstillinger eller multimediapresentasjoner ………………………………………………………………………………………..11 Samarbeid med andre om digitaliseringsprosjekter ……………………………………………….. 13 Økonomiske ressurser til digitalisering for 2008 og 2009 ……………………………………….. 14 Kompetanse på digitalisering …………………………………………………………………………………. 15 INSTITUSJONENES SAMLINGER ………………………………………………………………………………. 16 Arkivmateriale ……………………………………………………………………………………………………….. 17 Arkivmateriale i elektroniske kataloger, i katalog på internett, m.digitalisert innhold, innhold på internett ……………………………………………………………. 18 Bibliotekmateriale, bøker, sjeldne bøker, andre bøker, aviser ………………………………... 19 Manuskripter, noter, mikrofilm, kart ………………………………………………………………………. 20 Foto, kunsttrykk, tegninger og plakater ………………………………………………………………….. 21 Postkort, maleri/kunstverk, kulturhistoriske gjenstander, naturhistoriske gjenstander, arkeologiske gjenstander …………………………………………… 22 Film, video, lyd og andre gjenstander …………………………………………………………………….. 24 Planer og visjoner …………………………………………………………………………………………………… 25 Plan for digitalisering ……………………………………………………………………………………………… 27 Planlagt form for digitalisering ………………………………………………………………………………. 27 Kriterier som ligger til grunn for en planlagt digitalisering …………………………………….. 27 Planer for formidling av digitalt materiale ……………………………………………………………… 29 Ønsker om digitaliseringssamarbeid ………………………………………………………………………. 30 Kartlegging av historielagene i Østfold …………………………………………………………………… 31 Østfold fylkesbibliotek, kartlegging av digitalisert materiale …………………………………. 34

DEL 3 Distribusjon og formidling av digitalisert materiale …………………………………………….. 35 Nasjonale nettjenester ………………………………………………………………………………………….. 36 Digitalt museum …………………………………………………………………………………………………….. 36 Arkivportalen.no ……………………………………………………………………………………………………. 37 Digitalarkivet …………………………………………………………………………………………………………… 38 Kulturminnesøk ………………………………………………………………………………………………………. 39 Kulturnett Norge ……………………………………………………………………………………………………. 40

2

Digitalt fortalt – kulturminner på nett ……………………………………………………………………. 41 Nasjonalbiblioteket ………………………………………………………………………………………………… 42 Regionale nettsteder ……………………………………………………………………………………………… 43 Kulturnett Østfold ………………………………………………………………………………………………….. 43 Østfoldbibliotekene ……………………………………………………………………………………………….. 44

DEL 4 Materiale som står i fare for å bli forringet/ gå tapt ………………………………………………. 45 Eksempel på bevaring ……………………………………………………………………………………………. 46

DEL 5 Beskrivelse av praktisk arbeid ………………………………………………………………………………… 47

DEL 6 Stortingsmelding om digitalisering og signal fra statlig hold til regionene ……………… 50

DEL 7 Strategi for digitalisering ……………………………………………………………………………………….. 51 Opprettelse av et senter/ sentre for digitalisering …………………………………………………. 51 Behov for utstyr og infrastruktur ……………………………………………………………………………. 52 Strategi for kompetanse ………………………………………………………………………………………… 52 Formidlingsverktøy/ portaler og samsøk ……………………………………………………………….. 53 Målgrupper ……………………………………………………………………………………………………………. 53 Formidling ……………………………………………………………………………………………………………… 54 Organisering ………………………………………………………………………………………………………….. 54 Handlingsplan for digitalisering ……………………………………………………………………………… 54 Avslutning ……………………………………………………………………………………………………………… 55

VEDLEGG 1 Presentasjon av Arkiv, bibliotek, Østfoldmuseene og Østfold Musikkråd ………………. 56 Arkivene ………………………………………………………………………………………………………………... 56 Bibliotekene ………………………………………………………………………………………………………….. 57 Østfoldmuseene ……………………………………………………………………………………………………. 58 Østfold Musikkråd …………………………………………………………………………………………………. 60

VEDLEGG 2 Lokale prosjekter som har formidling som tema …………………………………………………… 61 Prosjektet/ nettstedet ”Arbeidsarven” …………………………………………………………………. 62 Prosjektet ”Digitale arbeidsminner fra Østfold” ……………………………………………………. 62 Prosjektet/ nettstedet ”Folkemusikk i Østfold” ……………………………………………………..64

Del 1. Innledning

Bakgrunn for prosjektet

3

Rundt i ulike institusjoner og private samlinger i Østfold fylke finnes det mengder av spennende materiale som på ulikt vis hører inn under den lokale kulturarven vår. Det dreier seg om boklig materiale, arkivmateriale, foto, lyd, film og gjenstander som har med vår nære eller fjerne fortid å gjøre og som mange kunne tenke seg et nærmere kjennskap til. Data-alderen åpner for mange og nye muligheter, men til nå har man totalt sett kommet relativt kort i arbeidet med digitalisering av denne kulturarven. Det har derfor over lengre tid vært et ønske om et samarbeid om digitalisering og formidling innen ABM-sektoren i Østfold fylke.

Representanter fra bibliotek- og musemssektoren har hatt kontakt siden høsten 2006 med tanke på et slikt samarbeid. (Høsten 2007 ble det arrangert et felles faglig seminar med tema formidling der også arkivsektoren deltok). Våren 2008 lyste ABM-utvikling ut midler til et digitaliseringsprosjekt der ønsket var at 2-3 fylker skulle utarbeide regionale handlingsplaner. Østfold fylkesbibliotek og Østfoldmuseet sendte en felles søknad om prosjektmidler, men fikk senere avslag på grunn av at arkivsektoren ikke hadde vært tilstrekkelig vektlagt. Det skulle imidlertid by seg en ny mulighet da ABM-utvikling også satte av prosjektmidler til ”Utvikling av digitalt innhold og tjenester”. Høsten 2008 ble det avholdt et nytt møte, denne gangen med arkivsektoren representert ved Østfold interkommunale arkivselskap (IKS) og man utarbeidet en prosjektsøknad med tittelen ”Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet”. I dette prosjektet ønsket man å legge et grunnlag for et varig ABM-samarbeid ved å

• Kartlegge hva som er gjort av digitalisering

• Skaffe oversikt over planer for digitalisering

• Prioritere det som det haster mest med å digitalisere

• Velge ut noen sentrale emner som skal gjøres tilgjengelig via Kulturnett Østfold med spredning til andre relevante nettsteder

• Markedsføre dette overfor aktuelle målgrupper etter en fastsatt plan

Målet var å gjøre et utvalg av Østfolds historie, kulturarv og kulturhistorie digitalt tilgjengelig, samtidig som prosjektarbeidet ville kunne danne et solid grunnlag for videre arbeid med en regional handlingsplan.

Man fikk positivt svar på søknaden våren 2009, med bekreftelse på støtte ut 2009. Prosjektleder ble ansatt juni 2009 og i desember 2009 ble det innvilget videre støtte til prosjektet ut 2010.

Del 2. Kartleggingen

4

Spørreundersøkelsen – resultater og analyse

Et viktig utgangspunkt for å kunne legge til rette for en handlingsplan for digitalisering innen ABM-sektoren i Østfold, er å ha god kunnskap om hva som befinner seg av samlinger på de ulike institusjonene, hvilket digitaliseringsutstyr som er tilgjengelig, hvor mye den enkelte institusjon har digitalisert og hvilke planer og ønsker som eksisterer rundt dette temaet. Første del av prosjektarbeidet har derfor i stor grad vært konsentrert rundt en slik kartlegging.

Ettersom fylkene Vestfold, Møre og Romsdal og Nordland fikk prosjektmidler til å utarbeide handlingsplaner for digitalisering innen ABM-sektoren, var det naturlig for prosjektleder å ta kontakt med disse fylkene for å forhøre seg om hva som var gjort der i forbindelse med kartlegging. Det viste seg at disse tre fylkene, i samarbeid med ABM-utvikling, hadde utarbeidet en spørreundersøkelse som var lagt opp som en såkalt Questback. Prosjektet ”Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet” fikk tillatelse av ABM-utvikling til å benytte den samme Questbacken. Dette er hensiktsmessig fordi man da har mulighet til å sammenligne Østfold med de tre andre fylkene. Undersøkelsen var omfattende, med totalt 86 spørsmål med ulike svaralternativer. Man kan i ettertid vurdere relevansen på spørsmålene i forhold til hver enkelt sektor: Tilbakemeldinger fra enkelte institusjoner innen arkiv- og biblioteksektoren tyder på at mange institusjoner fant spørsmålene lite relevante. Svarene viser allikevel at enkelte bibliotek har nokså varierte samlinger. Undersøkelsen hadde såpass mange spørsmål, særlig i forbindelse med samlingenes innhold, fordi museumssektoren har samlinger med veldig stort mangfold. Det at undersøkelsen var lagt opp som en Questback gjorde at den som svarte kunne miste litt av oversikten. En skriftlig utgave ble levert til alle museene i forkant ettersom disse har de største og mest varierte samlingene, men arkiv- og biblioteksektoren måtte svare direkte. Det kan være vanskelig for ett menneske å svare godt på alle spørsmålene alene uten å ha rådført seg med andre i institusjonen. Man kan derfor sitte igjen med et inntrykk av at enkelte institusjoner har svart grundigere enn andre.

Prosjektleder valgte, i samråd med styringsgruppa, å holde historielagene utenfor Questbacken. For det første er det flere av dem som ikke opererer med e-post adresse og man gikk også ut fra at det ville gi en bedre respons dersom man tilpasset undersøkelsen noe og la vekt på de mest sentrale spørsmålene. En slik undersøkelse ble sendt via vanlig postgang i januar 2010, men dessverre har responsen vært noe lav. Av 25 lag som fikk tilsendt en forenklet spørreundersøkelse har kun 11 besvart.

Svarprosenten er bedre når det gjelder ABM-institusjonene : Av 44 institusjoner som mottok Questbacken svarte 30. Av disse er 8 arkiv, 13 bibliotek og 8 museum. Grunnen til at dette sammenlagt er mer enn 30 er at et par av institusjonene har flere funksjoner.

5

Vi må forholde oss til svarene som er gitt av de ulike institusjonene, men ser at noen spørsmål kan være tolket litt ulikt. Svarene i Questbacken gir oss allikevel et bakgrunnsmateriale som sier mye om tilstanden innenfor ABM-sektoren i Østfold når det gjelder digitalisering og formidling av samlingene.

Svarene kom tilbake til prosjektleder i form av en samlet oversikt med grafer og et excel-ark med informasjon. For å gjøre dette mer oversiktlig og håndterlig valgte prosjektleder i første omgang å dele informasjonen i tre. Det ble laget et kort sammendrag av samlede svar, ett sammendrag for hver sektor (arkiv, bibliotek og museum) og ett sammendrag av svarene fra hver enkelt institusjon. Senere, i forbindelse med denne rapporten, ble det utarbeidet tabeller som viser svarene fra hver institusjon. Dette fordi slike tabeller gir en mer kortfattet og visuell oversikt som egner seg bedre i en rapport. Når det gjelder detaljerte svar om det digitaliserte materialet fra samlingene må man allikevel gå til oversikten for hver enkelt institusjon da dette ville bli for omfattende å få med i tabellene.

Kartleggingen dekker prosjektets to første delmål under mål 1 – Utvikle en modell for varig ABM-samarbeid i Østfold ved å :

- Kartlegge hva som er gjort av digitalisering

- Skaffe oversikt over planer for digitalisering

Jeg vil i det videre skissere tilstanden for ABM-institusjonene i fylket ved å gå gjennom spørsmål og svar i undersøkelsen. Jeg velger å ta spørsmål og svar i den rekkefølgen som de har i spørreundersøkelsen.

En nærmere beskrivelse av sektorene som har deltatt og avdelingene ved Østfoldmuseet spesielt, samt Østfold Musikkråd, er å finne under vedlegg 1.

RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN

6

Kartlegging av digital infrastruktur

Av tabellen under vil man se at de fleste institusjonene har utstyr som gjør det mulig å digitalisere for eget bruk. Det kommer imidlertid ikke frem hvilke spesifikke typer og modeller det er snakk om. Det er derfor vanskelig å avgjøre om utstyret egner seg til digitalisering i stor målestokk og høyt tempo.

Institusjoner Dokumentskanner

Fotoskanner

Digitaltkamera

Lyd-utstyr

Film-utstyr

Annet

Askim kommunearkiv XEidsberg kommunearkiv X Fredr.stad komm.arkiv XMarker kommunearkiv XRygge kommunearkiv XRåde kommunearkiv XSkiptvet kommunearkiv XTrøgstad kommunearkiv XVåler kommunearkiv, bibl., museum

X X

Østfold fylkes billedarkiv X XAremark folkebibliotekAskim bibliotek X X X Mikrofilmleser/printerEidsberg bibliotekFredrikstad bibliotek X X ProjectorHalden bibliotek X XHobøl bibliotek XMarker bibliotek XMoss bibliotek X XSarpsborg bibliotek X X X FilmutstyrSkiptvet bibliotek X XSpydeberg bibliotek X X Trøgstad bibliotek X XBorgarsyssel Museum X Skanner /printerFolkenborg Museum X X XFredrikstad Museum X X XHalden Historiske Samlinger XHaldenv. Kanal Museum X XKystmuseet Hvaler X XMoss By-og Ind.Museum X X X XØstfold Musikkråd XTabell 1. Digitaliseringsutstyr hos institusjonene, x markerer hvem som har utstyr

Østfold fylkes billedarkiv har i ettertid opplyst om at de har lydutstyr (mikrofon og opptaker).

Digitale samlinger

Følgende institusjoner oppgir at de har digitale samlinger :

7

Østfold fylkes billedarkiv, Aremark folkebibliotek, Askim bibliotek, Sarpsborg bibliotek, Trøgstad bibliotek, Borgarsyssel Museum, Fredrikstad Museum, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Kystmuseet Hvaler, Moss By- og Industrimuseum og Østfold Musikkråd. Dette betyr at pr. november 2009 har 63,3% av de 30 institusjonene som har svart på undersøkelsen ikke digitale samlinger.

Digitalisering

Følgende institusjoner utfører digitalisering :Eidsberg kommunearkiv, Rygge kommunearkiv, Østfold fylkes billedarkiv, Sarpsborg bibliotek, Spydeberg bibliotek, Trøgstad bibliotek, Borgarsyssel Museum, Folkenborg Museum, Fredrikstad Museum, Halden Historiske Samlinger, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Moss By- og Industrimuseum og Østfold Musikkråd.Samlet svarer 56,7 % av institusjonene at de ikke utfører digitalisering :Dette gjelder 7 av 10 arkiv, 10 av 13 bibliotek og 2 av 8 museer.

Begrunnelse for digitalisering

Institusjoner Tilgjengelig- gjøring

Rasjonalisering, spare betjening

Ønske fra publikum

Bevarings-hensyn

Eidsberg kommunearkiv X X XRygge kommunearkiv XØstfold fylkes billedarkiv X X XSarpsborg bibliotek X XSpydeberg bibliotek XTrøgstad bibliotek X X XBorgarsyssel Museum XFolkenborg Museum X X XFredrikstad Museum X X X XHalden Historiske Samlinger XHaldenv. Kanal Museum X XMoss By-og Industri Museum X X XØstfold Musikkråd X XTabell 2. Begrunnelse for digitalisering

Som vi kan se av tabell 2 er tilgjengeliggjøring viktig for alle institusjonene, bortsett fra Halden Historiske samlinger som ikke har krysset av for dette svaralternativet. Bevaringshensyn er en annen viktig grunn til å digitalisere materiale, - 9 av 13 har krysset av på dette punktet. Enkelte institusjoner anser rasjonalisering og ønske fra publikum som viktige grunner.

Lagring av digitalisert materiale

8

Alle institusjonene som bekreftet at de utfører digitalisering har svart på spørsmålene om lagring og sikring av dette materialet. De øvrige institusjonene har ikke svart på disse spørsmålene.

Institusjoner På CD/DVD På lokal harddisk

På nettverks- tjeneste

Annet

Eidsberg kommunearkiv På server hos IT-selskapRygge kommunearkiv XØstfold fylkes billedarkiv (X) På server ved Østfold

fylkeskommuneSarpsborg bibliotek XSpydeberg bibliotek XTrøgstad bibliotek X XBorgarsyssel Museum X X XFolkenborg Museum XFredrikstad Museum X X XHalden Historiske Samlinger X Haldenv. Kanal Museum X XMoss By-og Industri Museum X X XØstfold Musikkråd X XTabell 3. Lagring av digitalisert materiale

Her ser vi at 5 av 13 institusjoner har lokale løsninger for lagring av digitalisert materiale. Det dreier seg om lagring på lokal harddisk, og på CD/ DVD i tillegg for de fleste av disse. Når det gjelder hvilke systemer som benyttes kommer ikke dette tydelig frem av svarene. Museene bruker i stor grad Primus og i noen grad Asta og de fleste norske museer er tilknyttet KulturIT. Bibliotekene lagrer i elektroniske kataloger – Mikromarc eller Bibliofil (Høyskolen bruker Bibsys). Arkivene benytter forskjellige sak/ arkivsystemer som følger Noark standarden.

Organisering og sikring av digitalisert materiale

Institusjoner I systematiske dokumentregistre

I egenutviklede databaser

I standard- databaser

I eksterne databaser

Eidsberg kommunearkiv XRygge kommunearkiv XØstfold fylkes billedarkiv XSarpsborg bibliotek XSpydeberg bibliotek XTrøgstad bibliotek X XBorgarsyssel Museum X XFolkenborg Museum X X Fredrikstad Museum X X Halden Historiske Samlinger (Lokal harddisk)Haldenv. Kanal Museum XMoss By-og Industri Museum X X XØstfold Musikkråd FIOL Tabell 4. Organisering av det digitale materialet

Som vi kan se av tabell 3 og 4 er det en del forskjeller i hvordan de ulike institusjonene lagrer og organiserer det digitale materialet. Dette er ikke så uventet ettersom undersøkelsen

9

omfatter mange forskjellige typer institusjoner. Når det gjelder backup-løsninger svarer de fleste (av 13 som har svart ) at de har systematisk backup. Dette gjelder : Sarpsborg bibliotek, Eidsberg kommune, Rygge kommune, Østfold fylkes billedarkiv, Folkenborg Museum, Fredrikstad Museum, Haldenvassdragets kanalmuseum, Borgarsyssel Museum og Moss By- og Industrimuseum. Noen institusjoner har tilfeldig backup-løsning : Østfold Musikkråd, Trøgstad bibliotek (jobber pr. nov. 2009 for å få systematisk backup), Fredrikstad Museum, Halden Historiske Samlinger og Moss By- og Industrimuseum. Spydeberg bibliotek ser ikke ut til å ha backup-løsning.

Publisering av det digitale materialet

Alle kommunene (arkiv) har egne nettsider. Enkelte bibliotek - Eidsberg, Halden, Moss, Sarpsborg og Spydeberg har egne nettsider, mens resten av bibliotekene har egne områder på de respektive kommunenes nettsider. Når det gjelder museene er alle som har deltatt i kartleggingen nå å finne under Østfoldmuseenes nettportal. Haldenvassdragets Kanalmuseum og Halden Historiske Samlinger har i tillegg egne nettsider. Fredrikstad Museum er representert med egne sider på Fredrikstad kommunes nettsider. De to sistnevnte museene har nylig konsolidert med Østfoldmuseene. Østfold Musikkråd har egen nettside og de er også ansvarlige for en ny nettside med folkemusikk fra Østfold.

Som tabell 5 viser er det bare Sarpsborg bibliotek som har alt materiale fra samlingene tilgjengelig på internett. De har over flere år jobbet med blant annet å digitalisere fotosamlingen sin og denne er tilgjengelig for publikum på bibliotekets og kommunens nettsider. Østfold fylkes billedarkiv har Widerøes flyfoto fra flere kommuner tilgjengelig på internett, og flere institusjoner har noe digitalisert materiale tilgjengelig på internett. En del har materiale tilgjengelig ved institusjonen. Spydeberg bibliotek oppgir at de har digitalisert materiale, men det fremgår av svaret at dette ikke er tilgjengelig for publikum.

Institusjoner Alt tilgjengelig på internett

Noe tilgjengelig på internett

Har ikke nettsted

Tilgjengelig ved institusj.

Ikke tilgjengelig

Eidsberg kommunearkiv X XRygge kommunearkiv XØstfold fylkes billedarkiv X Sarpsborg bibliotek XSpydeberg bibliotek XTrøgstad bibliotek XBorgarsyssel Museum XFolkenborg Museum X X Fredrikstad Museum X X Halden Historiske Samlinger XHaldenv. Kanal Museum X Moss By- og Industrimuseum XØstfold Musikkråd XTabell 5. Hvordan blir det digitale materialet publisert

Produksjon og publisering av digitale fortellinger, artikler, nettutstillinger eller multimediapresentasjoner

10

Dette temaet blir tatt opp to steder i undersøkelsen, - først i spørsmål 13 og siden i spørsmålene 68 – 73. I denne rapporten er svarene samlet i en tabell (6).

I Kulturminneåret 2009 åpnet ABM-utvikling i samarbeid med Kultur- og Kirkedepartementet et eget nettsted for digitale fortellinger, - ”Digitalt fortalt”. I løpet av samme år ble det holdt noen kurs for arbeidstagere innen ABM-sektoren i Østfold. På disse kursene lærer man hvordan man kan lage små, digitale historiefremstillinger med lyd og bilde i programmet Moviemaker. Hensikten er at de ansatte skal lære seg teknikken for slik å kunne produsere fortellinger fra institusjonenes samlinger. Satsingen på digitale historiefortellinger fortsetter, og i februar 2010 arrangerte ”Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet” et slikt kurs i digitale historiefortellinger. Representanter for Fredrikstad Museum, Halden Historiske Samlinger, Storedal Kultursenter og Kystmuseet Hvaler deltok foruten medlemmer av lokale historielag og lignende. I løpet av 2009 hadde allerede ansatte fra de fem andre museene deltatt på kurs. Dette betyr at alle avdelingene ved Østfoldmuseene nå har en eller flere ansatte som har laget en Digitalt fortalt - historiefortelling og bør kunne benytte denne teknikken i videre arbeid. Ansatte fra Moss bibliotek, Marker bibliotek og Fylkesbiblioteket har også deltatt på kurs, men arkivsektoren har ikke utvist så stor interesse for å delta med personale foreløpig. Dette henger nok sammen med innholdet i samlingene innen de ulike sektorene. Museene er de som har de største og mest varierte samlingene hvor det vil være lettest å finne materiale til digitale historiefortellinger.Enkelte museer har samarbeidet med andre og i noen grad leid tjenester for å produsere for eksempel nettutstillinger, men ser man på tabell 6 svarer de fleste institusjonene negativt på spørsmålet om digitale produksjoner. Vi ser også at skillet er tydelig mellom de ulike sektorene. Når det gjelder de vanlige arkivene svarer kun Eidsberg kommune positivt på ett spørsmål, - at de har produsert digitale artikler. Østfold fylkes billedarkiv har en litt spesiell stilling i forhold til de andre arkivene. Her jobber man foruten å registrere, katalogisere og samle opplysninger om fotografiene, i hovedsak med å digitalisere fotografier som er samlet inn av arkivet eller levert inn av historielag eller enkeltpersoner. Arkivet er tilknyttet Østfoldmuseene og det er derfor naturlig at denne institusjonen har produsert både digitale fortellinger, artikler og multimediaproduksjoner.Det fremgår ikke av undersøkelsen hvor mange digitale fortellinger, artikler, nettutstillinger og multimediaproduksjoner som er laget ved den enkelte institusjon som svarer bekreftende (se tabell 6, neste side). Inntrykket er allikevel at det ikke er så mange. Dette kan ha flere årsaker : Å leie tjenester til å produsere en nettutstilling er kostbart, personalet har mange andre arbeidsoppgaver, kunnskapen om hvordan man lager digitale produksjoner er for mange av de ansatte mangelfull. Man kan imidlertid håpe at det vil bli en jevnlig produksjon ved institusjonene der ansatte behersker teknikken, forutsatt at forholdene legges til rette.

Institusjoner Dig. fortellinger Dig. artikler Nettutstillinger Dig. multimedia-produksjoner

Askim kommunearkiv Nei Nei Nei Nei

11

Eidsberg kommunearkiv Nei Ja Nei NeiFredrikstad kommunearkiv Nei Nei Nei NeiMarker kommunearkiv Nei Nei Nei NeiRygge kommunearkiv Nei Nei Nei NeiRåde kommunearkiv Nei Nei Nei NeiSkiptvet kommunearkiv Nei Nei Nei NeiTrøgstad kommunearkiv Nei Nei Nei NeiVåler kommunearkiv, bibliotek, museum

Nei Nei Nei Nei

Østfold fylkes billedarkiv Ja Ja Ja JaAremark folkebibliotek Nei Nei Nei NeiAskim bibliotek Nei Nei Nei NeiEidsberg bibliotek Nei Nei Nei NeiFredrikstad bibliotek Nei Ja Nei NeiHalden bibliotek Nei Nei Nei NeiHobøl bibliotek Nei Nei Nei NeiMarker bibliotek Ja Nei Nei NeiMoss bibliotek Nei (Ja) * Nei Nei NeiSarpsborg bibliotek Nei Nei Nei NeiSkiptvet bibliotek Nei Nei Nei NeiSpydeberg bibliotek Nei Nei Nei NeiTrøgstad bibliotek Nei Nei Nei NeiBorgarsyssel Museum Ja Nei Ja NeiFolkenborg Museum Ja Ja Ja NeiFredrikstad Museum Nei Nei Nei JaHalden Historiske Samlinger Nei Nei Nei NeiHaldenv. Kanal Museum Ja ja Nei NeiKystmuseet Hvaler Ja Nei Nei JaMoss By-og Industri Museum Ja Ja Ja JaØstfold Musikkråd Ja Ja Ja NeiTabell 6. Har institusjonen laget / registrert fortellinger, artikler, nettutstillinger eller multimediautstillinger som kommer inn under kategorien ”digital fortelling”. NB! Pr. nov. 2009.

*Moss bibliotek var representert på kurs i digitale historiefortellinger høsten -09, og det ble produsert en fortelling om Moss flyvehavn, Rygge

Samarbeid med andre om digitaliseringsprosjekter

12

Samlet sett har flertallet av institusjonene i undersøkelsen (73,3%) ikke samarbeidet med andre om digitaliseringsprosjekter.

Åtte institusjoner har svart positivt på spørsmålet om de har hatt et samarbeid med andre om digitalisering:

Askim kommune er pr. november – 09 i ferd med å inngå en samarbeidsavtale med Askim historielag som driver med digitalisering.

Eidsberg kommune har hatt et samarbeid med Fredrikstad kommune om digitalisering av kommune- og kommunedelsplaner.

Askim historielag har digitalisert filmer, bilder og lydopptak fra Askim bibliotek sine samlinger.

Borgarsyssel Museum, Kulturnett Østfold og Østfold fylkes billedarkiv har samarbeidet om nettutstillingen ”Borregaardssamfunnet utenfor fabrikkporten”.

Folkenborg Museum har hatt et samarbeid innen Østfoldmuseet (ikke nærmere beskrevet).

Fredrikstad Museum har i samarbeid med E6 Mediaverksted, Anders Vinlund og Pop Media laget en FMV-DVD.

Moss By- og Industrimuseum har hatt tre større digitaliseringsprosjekter de siste årene.

• Samarbeid med tidligere ansatte ved Verven (Vervengruppa) om digitalisering av fotografier og tegninger fra Verven.

• Intervjumateriale av ansatte ved Moss glassverk som ble foretatt i 1968 av Per Edelfeldt er i samarbeid med museet blitt digitalisert. Noe av dette vises i museets utstilling.

• I forbindelse med prosjektet arbeidsarven har man intervjuet tidligere arbeidere ved Helly Hansens fabrikk i Moss med tanke på blant annet Digitalt fortalt historiefortellinger.

Østfold Musikkråd har overført noe digitalisert materiale til Norsk folkemusikksamling ved Universitetet i Oslo.

13

Økonomiske ressurser til digitalisering for 2008 og 2009

Svarene i spørsmål 16 (ressurser til digitalisering for 2008 )og 85 (ressurser til digitalisering for 2009) er samlet i en tabell.

Institusjoner Økonomiske ressurser til digitalisering for 2008 og 2009Askim kommunearkiv Ikke beskrevetEidsberg kommunearkiv 270.000 kr. for 2008, usikkert for 2009 (pr.nov. 2009)Fredrikstad kommunearkiv 0Marker kommunearkiv Vet ikkeRygge kommunearkiv Usikkert for 2008, ingenting planlagt for 2009Råde kommunearkiv 0Skiptvet kommunearkiv 0Trøgstad kommunearkiv 0Våler kommunearkiv, bibliotek, museum

0

Østfold fylkes billedarkiv 600.000 kr. for 2009 (1,4 årsverk)Aremark folkebibliotek 0Askim bibliotek 8000 kr. for 2008, eventuelle midler for 2009 fremkommer ikkeEidsberg bibliotek 0Fredrikstad bibliotek Ingen direkte midler er avsatt, men ansatte produserer artiklerHalden bibliotek 0Hobøl bibliotek 0Marker bibliotek 0Moss bibliotek 0Sarpsborg bibliotek En ikke beregnet personalressursSkiptvet bibliotek 0Spydeberg bibliotek Benytter lærling til å skanne fotografierTrøgstad bibliotek Avsatt 200.000 kr. over to år (2009 og 2010)Borgarsyssel Museum Egeninnsats (ikke nærmere definert)Folkenborg Museum Vanskelig å tallfeste, men det er ikke satt av et eget budsjettFredrikstad Museum 27.000 kr. i 2008 og 25.000 kr. i 2009Halden Historiske Samlinger 0Haldenv. Kanal Museum Ca. 10.000 kr. I 2008, ikke spesifisert for 2009Kystmuseet Hvaler 0Moss By-og Industri Museum Ca. 30% stillingØstfold Musikkråd 150.000 kr. i 2008 og 160.000 satt av for 2009Tabell 7. Økonomiske ressurser til digitalisering

Av tabell 7 går det frem at det hos de fleste av institusjonene ikke har vært satt av direkte midler til digitalisering. Noen benytter personalressurs, men for flere er det vanskelig å definere nærmere hvor stor stillingsprosent dette dreier seg om.

Østfold fylkes billedarkiv har beregnet 1,4 årsverk til dette arbeidet. For å få midler til fotobevaring tar billedarkivet seg betalt for bildebyrå-biten, dvs. fremstilling av kopier og filer. Selve digitaliseringen er gratis.

Det kommer ikke frem om lisenser på utstyr og programvare er tatt med i beregningene fra institusjonene.

14

Kompetanse på digitalisering

Institusjoner Mangelfull Brukbar FullgodAskim kommunearkiv XEidsberg kommunearkiv XFredrikstad kommunearkiv XMarker kommunearkiv XRygge kommunearkiv X XRåde kommunearkiv XSkiptvet kommunearkiv XTrøgstad kommunearkiv XVåler kommunearkiv, bibliotek, museum

X

Østfold fylkes billedarkiv X Aremark folkebibliotek XAskim bibliotek XEidsberg bibliotek XFredrikstad bibliotek XHalden bibliotek XHobøl bibliotek XMarker bibliotek XMoss bibliotek XSarpsborg bibliotek XSkiptvet bibliotek XSpydeberg bibliotek XTrøgstad bibliotek XBorgarsyssel Museum XFolkenborg Museum XFredrikstad Museum XHalden Historiske Samlinger XHaldenv. Kanal Museum XKystmuseet Hvaler X XMoss By-og Industri Museum XØstfold Musikkråd XTabell 8. Vurdering av egen kompetanse på digitalisering.

Godt over halvparten av institusjonene (63,3%) vurderer det slik at personalet har mangelfull kunnskap når det gjelder digitalisering. Kystmuseet Hvaler har krysset av for to svar og vi må derfor gå ut fra at de føler at de ligger og vipper mellom mangelfull og brukbar, og Rygge kommunearkiv mellom brukbar og fullgod. En del har krysset av for brukbar (36,7%), og bare fire institusjoner føler at de har personell med fullgod kunnskap om digitalisering. Dette gjelder Marker kommunearkiv, Rygge kommunearkiv, Østfold fylkes billedarkiv og Sarpsborg bibliotek. Det er dessverre ikke nærmere definert hva ”fullgod kunnskap” innebærer.

Østfold fylkes billedarkiv er den eneste institusjonen som har fotografisk kompetanse på digitalisering.

Ettersom kompetansen i stor grad ser ut til å være mangelfull, er dette et felt det bør satses på for å øke interessen og styrke digitaliseringsarbeidet innen institusjonene.

15

INSTITUSJONENES SAMLINGER

I dette avsnittet følger en oversikt over institusjonenes samlinger. Hovedtyngden av materialet er analogt, men en del er registrert i elektroniske kataloger. Enkelte steder er opplysningene også tilgjengelige på internett, men samlet sett ikke i så stor grad. Materiale fra samlingene er i liten grad digitalisert og tilgjengelig på internett.

Bortsett fra i tabell 10, som omhandler digitalisert arkivmateriale, fremkommer det ikke i denne rapporten hvilke institusjoner som har digitalisert hva i samlingene. Grunnen er at det ville bli for omfattende å synliggjøre denne graden av digitalisering i tabellene. Samlede svar fra Questbacken står derimot under flere av tabellene slik at det er mulig å se en samlet, prosentvis angivelse av hva som er svart på hvert spørsmål.

Prosjektleder har utarbeidet en oversikt for hver institusjon der det fremgår hva som er digitalisert ved hver enkelt institusjon pr. november 2009. Disse er ikke del av rapporten (vedlegg eller eget hefte?)

16

Arkivmateriale

Institusjoner Statlig Fylkeskommunalt Kommunalt PrivatarkivAskim kommunearkiv Nei Nei Ja NeiEidsberg kommunearkiv Nei Nei Ja NeiFredr.stad kommunearkiv Nei Nei 2500 hm JaMarker kommunearkiv Nei Nei Nei NeiRygge kommunearkiv Nei Nei Nei NeiRåde kommunearkiv 7 hm Nei 620 hm 30 hmSkiptvet kommunearkiv 10 hm Nei 40 hm NeiTrøgstad kommunearkiv Nei Nei Ja JaVåler kommunearkiv, bibliotek, museum

17 hm Nei 50 hm 5 hm

Østfold fylkes billed arkiv Nei Nei Nei NeiAremark folkebibliotek Nei Nei Nei NeiAskim bibliotek Nei Nei 4 arkivskuffer JaEidsberg bibliotek 8 hm Nei Nei NeiFredrikstad bibliotek Nei Nei Nei JaHalden bibliotek Nei Nei 5 hm 1 hmHobøl bibliotek Nei Nei Nei 5 hmMarker bibliotek Nei Nei Nei NeiMoss bibliotek Ja Nei Ja JaSarpsborg bibliotek Nei Nei Nei NeiSkiptvet bibliotek Nei Nei Nei 6 hmSpydeberg bibliotek Nei Nei Ja NeiTrøgstad bibliotek Nei Nei Nei 50 hmBorgarsyssel Museum 19 hm (kopier) Ca. 20 hm 40 hm 1941 hmFolkenborg Museum Nei Nei Nei 2 hmFredrikstad Museum Nei Nei Nei 360 hmHalden Historiske Samlinger Nei Nei 650 hm 1774 hmHaldenv. Kanal Museum 180 hm Ja Nei JaKystmuseet Hvaler Nei Nei Ca. 1 hm Ca. 5 hmMoss By-og Industri Museum Nei Nei 9 hm 52 hmØstfold Musikkråd Nei Ja Nei 0,01 hm/0,5-10tTabell 9. Arkivmateriale, analogt

Statlig arkivmateriale : 23,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 50%. I kataloger tilgjengelig på internett : 50%. Digitalisert innhold 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

Fylkeskommunalt arkivmateriale : 10% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 0%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 50%. Innhold tilgjengelig på internett : 50%.

Kommunalt arkivmateriale : 53,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 30,8%. I kataloger tilgjengelig på internett : 7,7%. Digitalisert innhold : 8,3%. Innhold tilgjengelig på internett : 8,3%.

Privat arkivmateriale : 63,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 42,9%. I kataloger tilgjengelig på internett : 35,7%. Digitalisert innhold : 20%. Innhold tilgjengelig på internett : 7,1%.

Se også tabell 10, neste side.

17

Arkivmateriale i elektroniske kataloger(a), i katalog på internett(b), med digitalisert innhold(c), innhold på internett (d)

Institusjoner Statlig Fylkeskommunalt Kommunalt PrivatarkivAskim kommunearkivEidsberg kommunearkiv Ja, a, b, (c, d?)Fredrikstad kommunearkiv 2500 hm, aMarker kommunearkivRygge kommunearkivRåde kommunearkivSkiptvet kommunearkivTrøgstad kommunearkivVåler kommunearkiv, bibliotek, museumØstfold fylkes billedarkivAremark folkebibliotekAskim bibliotek 4 arkivskuffer,a(c,d?)Eidsberg bibliotek 8 hm, aFredrikstad bibliotekHalden bibliotek 5 hm, a(noe)Hobøl bibliotekMarker bibliotekMoss bibliotek Ja, aSarpsborg bibliotekSkiptvet bibliotek 6 hm, a(noe)Spydeberg bibliotekTrøgstad bibliotek 50 hm, 2/3 aBorgarsyssel MuseumFolkenborg MuseumFredrikstad Museum 325 hm a, bHalden Historiske Samlinger 100 hm, a 200 hm, aHaldenv. Kanal MuseumKystmuseet HvalerMoss By-og Industri Museum 52 hm, aØstfold Musikkråd 0,01 hm, a,b,c,dTabell 10 . Arkivmateriale, elektronisk/digitalisert

Østfold fylkes billedarkiv har mange enkeltbilder, ca.45.000, fra forskjellige kommuner registrert i elektroniske databaser.

18

Bibliotekmateriale, bøker, sjeldne bøker, andre bøker, aviser

Institusjoner Bibliotekmateriale Sjeldne bøker Andre bøker AviserAskim kommunearkiv Nei Nei Nei NeiEidsberg kommunearkiv Nei Nei Nei NeiFredrikstad kommunearkiv Ja Nei Nei NeiMarker kommunearkiv Nei Nei Nei NeiRygge kommunearkiv Ja Nei Nei NeiRåde kommunearkiv Nei Nei Nei NeiSkiptvet kommunearkiv Nei Nei Nei NeiTrøgstad kommunearkiv Nei Nei Nei NeiVåler kommunearkiv, bibliotek, museum

5 eks. (hm.?) Ja Nei Nei

Østfold fylkes billedarkiv 1200 eks. Nei Nei NeiAremark folkebibliotek Ca.12.000 eks. Nei Nei Nei Askim bibliotek 43.664 eks. Nei Nei 25 utg. pr. mnd.Eidsberg bibliotek Ja (ikke oppg. ant.) Nei Nei 2 utg. pr. dagFredrikstad bibliotek 202.000 eks. Ja Nei 48 utg.Halden bibliotek Ja (ikke oppg. ant.) Ja Nei Ja (ikke oppg. ant.)Hobøl bibliotek 20.363 eks. Nei Nei 2 utg. pr. dagMarker bibliotek Ja (ikke oppg. ant.) 5 eks. Nei Nei Moss bibliotek Ja (ikke oppg. ant.) Ja Nei Ja (ikke oppg. ant)Sarpsborg bibliotek Ja (ikke oppg. ant) Nei Nei NeiSkiptvet bibliotek 26.000 eks. Nei Nei Ja (ikke oppg. ant.)Spydeberg bibliotek Ja (ikke oppg. ant.) Nei Nei NeiTrøgstad bibliotek 30.549 eks. Nei Nei JaBorgarsyssel Museum Ca.6000 eks. Ca. 40 eks. 7934 eks. Ca. 50.000 utg. SarpenFolkenborg Museum Ca. 4000 eks. Ja 3000 NeiFredrikstad Museum Ja (ikke oppg. ant.) Nei Ja JaHalden Historiske Samlinger 10.000 eks. 3500 eks. Nei Ca. 150 årgangerHaldenv. Kanal Museum Ja (ikke oppg. ant.) Ja Nei NeiKystmuseet Hvaler Nei 1-3 eks. Ca. 50 eks. NeiMoss By-og Industri Museum 1263 eks. Ja Nei 22.000 utg.Østfold Musikkråd Nei 5 eks. Nei NeiTabell 11. Bibliotekmateriale, sjeldne bøker, andre bøker, aviser, analogt

Bibliotekmateriale : 66,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 73,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 61,5%. Digitalisert innhold : 23,1%. Innhold tilgjengelig på internett : 23,1%.

Sjeldne bøker: 40% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 50%. I kataloger tilgjengelig på internett : 50%. Digitalisert innhold : 11,1%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

Andre bøker : 36,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 88,9%. I kataloger tilgjengelig på internett : 77,8%. Digitalisert innhold : 0% (?). Innhold tilgjengelig på internett : 25%.

Aviser : 40% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 30%. I kataloger tilgjengelig på internett : 22,2%. Digitalisert innhold : 11,1%. Innhold tilgjengelig på internett 0%.

19

Manuskripter, noter, mikrofilm, kart

Institusjoner Manuskript Noter Mikrofilm KartAskim kommunearkiv Nei Nei Nei Ja (ikke oppg.ant.)Eidsberg kommunearkiv Nei Nei Nei Ja (ikke oppg.ant.)Fredrikstad kommunearkiv Nei Nei Ja (lite) Ja (ikke oppg.ant.)Marker kommunearkiv Nei Nei Nei NeiRygge kommunearkiv Nei Nei Nei NeiRåde kommunearkiv Nei Nei Nei NeiSkiptvet kommunearkiv Nei Nei Nei NeiTrøgstad kommunearkiv Nei Nei Nei NeiVåler kommunearkiv, bibliotek, museum Nei Nei Nei Ja (ikke oppg.ant)Østfold fylkes billedarkiv Nei Nei Nei NeiAremark folkebibliotek Nei Nei Nei NeiAskim bibliotek Nei Nei Ja (av aviser) NeiEidsberg bibliotek Nei Nei 20 stk. NeiFredrikstad bibliotek 11 sider 3548 verk 563 stk. 78 stk.Halden bibliotek Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.)Hobøl bibliotek Nei Nei 12 stk. NeiMarker bibliotek Nei Nei Ja (ikke oppg ant) NeiMoss bibliotek Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.)Sarpsborg bibliotek Nei Nei Nei NeiSkiptvet bibliotek Nei Nei Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.)Spydeberg bibliotek Nei Nei Nei NeiTrøgstad bibliotek Ja (ikke oppg.ant.) Nei Ca. 100 stk. 50 stk.Borgarsyssel Museum 52 stk. Ca. 10.000 verk Ca. 132 ruller 339 stk.Folkenborg Museum Nei 40 verk? Nei 5 stk.Fredrikstad Museum Nei Ca. 500 verk Nei 200 stk.Halden Historiske Samlinger Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.) 10 ruller Ca. 600 stk.Haldenv. Kanal Museum Nei Nei Nei Ja (ikke oppg.ant.)Kystmuseet Hvaler Nei Nei Nei Ja (ikke oppg.ant.)Moss By-og Industri Museum Ja (ikke oppg.ant.) 20 verk Nei 7 stk.Østfold Musikkråd 3 sider 25 verk Nei NeiTabell 12. Manuskripter, noter, microfilm, kart, analogt

Manuskripter : 26,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 42,9%. I kataloger tilgjengelig på internett : 28,6%. Digitalisert innhold : 12,5%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

Noter : 26,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 33,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 33,3%. Digitalisert innhold : 14,3%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

Mikrofilm/ mikroformat : 40% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 40%. I kataloger tilgjengelig på internett : 20%. Digitalisert innhold : 0%(?). Innhold tilgjengelig på internett : 11,1%.

Kart : 53,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 36,4%. I kataloger tilgjengelig på internett : 9,1%. Digitalisert innhold : 9,1%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%

20

Foto, kunsttrykk, tegninger og plakater

Institusjoner Foto Kunsttrykk Tegninger PlakaterAskim kommunearkiv Ja (ikke oppg.ant.) Nei Nei NeiEidsberg kommunearkiv Ja (ikke oppg.ant.) Nei Ja (ikke oppg.ant.) NeiFredrikstad kommunearkiv Ja (ikke oppg.ant.) Nei Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.)Marker kommunearkiv Nei Nei Nei NeiRygge kommunearkiv Nei Nei Nei NeiRåde kommunearkiv 4 stk. Nei Nei NeiSkiptvet kommunearkiv Nei Nei Nei NeiTrøgstad kommunearkiv Nei Nei Nei NeiVåler kommunearkiv, bibliotek, museum Ja (ikke oppg.ant.) Nei Nei NeiØstfold fylkes billedarkiv 200.000 (300.000) Nei Nei 10 stk.Aremark folkebibliotek Nei Nei Nei NeiAskim bibliotek Nei Nei Nei NeiEidsberg bibliotek Nei Nei Nei NeiFredrikstad bibliotek Nei Nei Nei NeiHalden bibliotek Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.) Nei Ja (ikke oppg.ant.)Hobøl bibliotek Nei Nei Nei NeiMarker bibliotek Nei Nei Nei NeiMoss bibliotek Ja (ikke oppg.ant.) Nei Nei NeiSarpsborg bibliotek Ca. 6000 stk. Nei Nei Ja (ikke oppg.ant.)Skiptvet bibliotek Nei Nei Nei 25 stk.Spydeberg bibliotek Ja (ikke oppg.ant.) Nei Nei NeiTrøgstad bibliotek Ja (ikke oppg.ant.) Nei Nei NeiBorgarsyssel Museum 767 stk. 116 stk. 25.674 stk. 16 stk.Folkenborg Museum 650 stk. Nei Nei NeiFredrikstad Museum 305.000 stk. Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke oppg.ant)Halden Historiske Samlinger 171.000 stk. Nei 500 stk. Ca. 500 stk.Haldenvassdr. Kanal Museum Ja (ikke oppg.ant.) Nei Nei Ja (ikke oppg.ant.)Kystmuseet Hvaler 286 + Nei Nei Ja (ikke oppg.ant.)Moss By-og Industri Museum 6120 stk. 33 stk. Ja (ikke oppg.ant.) 30 stk.Østfold Musikkråd 30 stk. Nei Nei NeiTabell 13. Foto, kunsttrykk, tegninger, plakater, analogt

Foto : 63,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 35,7%. I kataloger tilgjengelig på internett : 14,3%. Digitalisert innhold : 33,3%. Innhold tilgjengelig på internett : 14,3%.

Kunsttrykk : 13,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 25%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

Tegninger : 20% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 40%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 20%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

Plakater : 36,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 11,1%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

21

Postkort, maleri/ kunstverk, kulturhistoriske gjenstander, naturhistoriske gjenstander, arkeologiske gjenstander

Institusjoner Postkort Maleri/Kunstv.

Kulturhist.gjenstander

Naturhist.gjenstander

Arkeologiskegjenstander

Askim kommunearkiv Nei Nei Nei Nei NeiEidsberg kommunearkiv Nei Nei Nei Nei NeiFredrikstad kommunearkiv Nei Nei Nei Nei NeiMarker kommunearkiv Nei Nei Nei Nei NeiRygge kommunearkiv Ja (ikke oppg.ant.) Nei Ja (ikke definert) Nei NeiRåde kommunearkiv 60 stk. Nei Nei Nei NeiSkiptvet kommunearkiv Nei Nei Nei Nei NeiTrøgstad kommunearkiv Nei Nei Nei Nei NeiVåler kommunearkiv, bibliotek, museum

Nei Nei Ja (ikke oppg.ant) Nei Nei

Østfold fylkes billedarkiv Ja (ikke oppg.ant.) Nei Ja (div. kameraer) Nei NeiAremark folkebibliotek Nei Nei Nei Nei NeiAskim bibliotek Nei Nei Nei Nei NeiEidsberg bibliotek Nei Nei Nei Nei NeiFredrikstad bibliotek Nei Nei Nei Nei NeiHalden bibliotek Nei Nei Nei Nei NeiHobøl bibliotek Nei Nei Nei Nei NeiMarker bibliotek Nei Ja(ikke

opp.ant.)Nei Nei Nei

Moss bibliotek Nei Nei Nei Nei NeiSarpsborg bibliotek Ja (ikke oppg.ant.) Nei nei Nei NeiSkiptvet bibliotek Nei Nei Nei Nei NeiSpydeberg bibliotek Nei Nei Nei Nei NeiTrøgstad bibliotek Nei Nei Nei (rettet fra ja) Nei NeiBorgarsyssel Museum Nei 120 malerier Ca. 20.000 3 stk. 108 stk.Folkenborg Museum 50 stk. 5 stk. Nei Nei NeiFredrikstad Museum Ja (ikke oppg.ant.) Ja (ikke

oppg.ant.)20.000 stk. Nei Nei

Halden Historiske Samlinger Ca. 600 stk. Ca. 250 stk. 25.000 stk. 1000 stk. Ca. 30 stk.Haldenv. Kanal Museum Nei Nei Nei 45 utst. dyr NeiKystmuseet Hvaler Ja (ikke opp.ant.) 1-5 stk. Ukj. ant. 1873 reg. Nei NeiMoss By-og Industri Museum 40 stk. Nei 1800 stk. Nei NeiØstfold Musikkråd Nei Nei Nei Nei NeiTabell 14. Postkort, maleri/ kunstverk, kulturhistoriske gjenstander, naturhistoriske gjenstander, arkeologiske gjenstander, analogt

Postkort : 33,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 28,6%. I kataloger tilgjengelig på internett : 14,3%. Digitalisert innhold : 25%. Innhold tilgjengelig på internett : 12,5%.

Kunstverk : 23,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 20%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

Kulturhistoriske gjenstander : 40% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 60%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 12,5%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

22

Naturhistoriske gjenstander : 10% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 33,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

Arkeologiske gjenstander : 6,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 33,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

23

Film, video, lyd og andre gjenstander

Institusjoner Film Video Lyd Andre gjensanderAskim kommunearkiv Nei Nei Nei NeiEidsberg kommunearkiv Nei Nei Nei NeiFredrikstad kommunearkiv Ja (ikke opp.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) Nei NeiMarker kommunearkiv Nei Nei Nei NeiRygge kommunearkiv Ja (ikke oppg.ant.t.) Nei Nei Ja (ikke definert)Råde kommunearkiv Nei Nei Nei NeiSkiptvet kommunearkiv Nei Nei Nei NeiTrøgstad kommunearkiv Nei Nei Nei NeiVåler kommunearkiv, bibliotek, museum

Ja (ikke oppg.ant.t.) Nei Nei Nei

Østfold fylkes billedarkiv Ca.10-15 timer Nei Ca.10-15 timer NeiAremark folkebibliotek Nei Ca. 30 stk. Ja (ikke oppg.ant.t.) NeiAskim bibliotek Ja (ikke oppg.ant.t.) Nei Ja (ikke oppg.ant.t.) NeiEidsberg bibliotek Nei Ja (ikke oppg.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) NeiFredrikstad bibliotek Nei 3230 timer 2872 timer 6 stk.Halden bibliotek Ja (ikke oppg.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) NeiHobøl bibliotek Nei 500 timer 550 timer NeiMarker bibliotek Ja (ikke oppg.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) NeiMoss bibliotek Ja (ikke oppg.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) NeiSarpsborg bibliotek Ja (ikke oppg.ant.t.) Nei Nei NeiSkiptvet bibliotek Ja (ikke oppg.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) NeiSpydeberg bibliotek Nei Nei Nei NeiTrøgstad bibliotek Ca. 700 timer Ca.20 timer Ca. 800 timer(rettet) NeiBorgarsyssel Museum Nei 1 time 1030 timer NeiFolkenborg Museum 2 timer Nei Nei NeiFredrikstad Museum 30 opptak Ja (ikke oppg.ant.t.) 40 opptak NeiHalden Historiske Samlinger Ca.50 timer Ja (ikke oppg.ant.t.) Ja (ikke oppg.ant.t.) 100 stk.Haldenv. Kanal Museum Ja (ikke oppg.ant.t.) Nei Nei NeiKystmuseet Hvaler Nei Nei Nei NeiMoss By-og Industri Museum 26 timer 2600 timer 55 timer NeiØstfold Musikkråd Nei 0,5 time 10 timer NeiTabell 15. Film, video, bilde, lyd, andre gjenstander, analogt

Film : 53,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 33,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 33,3%. Digitalisert innhold : 33,3%. Innhold tilgjengelig på internett : 18,2%.

Video : 50% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 46,2%. I kataloger tilgjengelig på internett : 46,2%. Digitalisert innhold : 15,4%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%.

Lyd : 56,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 53,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 46,7%. Digitalisert innhold : 20%. Innhold tilgjengelig på internett : 20%.

Andre gjenstander : 10% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 25%. I kataloger tilgjengelig på internett : 25%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%

24

Planer og visjoner

Siste del av spørreundersøkelsen tar for seg institusjonenes planer og visjoner når det gjelder digitalisering.

Av tabellen under kan vi se hvor viktig den enkelte institusjon anser at det er å gjøre samlingene digitalt tilgjengelige. Ikke uventet svarer de fleste at dette er ganske viktig. Så mange som 7 institusjoner føler av ulike grunner at en digitalisering er uviktig, mens Sarpsborg bibliotek, Moss By- og Industrimuseum og Østfold Musikkråd synes at en digitalisering av samlingene er helt avgjørende.

Grunnen til at noen institusjoner svarer ”ganske viktig” og ikke ”helt avgjørende”, kan være at de primært har fokus på litt andre områder, som for eksempel bevaring (gjelder bl.a. Østfold fylkes billedarkiv).

Institusjoner Uviktig Ganske viktig Helt avgjørendeAskim kommunearkiv X Eidsberg kommunearkiv XFredrikstad kommunearkiv XMarker kommunearkiv XRygge kommunearkiv XRåde kommunearkiv XSkiptvet kommunearkiv XTrøgstad kommunearkiv XVåler kommunearkiv, bibliotek, museum

X

Østfold fylkes billedarkiv XAremark folkebibliotek XAskim bibliotek XEidsberg bibliotek XFredrikstad bibliotek XHalden bibliotek XHobøl bibliotek XMarker bibliotek XMoss bibliotek XSarpsborg bibliotek XSkiptvet bibliotek XSpydeberg bibliotek XTrøgstad bibliotek XBorgarsyssel Museum XFolkenborg Museum XFredrikstad Museum XHalden Historiske Samlinger XHaldenv. Kanal Museum XKystmuseet Hvaler XMoss By-og Industri Museum XØstfold Musikkråd XTabell 16. Hvor viktig er det å gjøre samlingene digitalt tilgjengelige

25

Plan for digitalisering

Institusjoner Foto Gjenst. Arkivdok./Protokoller Osv.

Trykket materiale

Lyd Film/Video

Billedkunst Kart/Tegninger

Askim kommunearkivEidsberg kommunearkiv X XFredrikstad kommunearkivMarker kommunearkivRygge kommunearkivRåde kommunearkivSkiptvet kommunearkivTrøgstad kommunearkivVåler kommunearkiv, bibliotek, museumØstfold fylkes billedarkiv XAremark folkebibliotekAskim bibliotekEidsberg bibliotekFredrikstad bibliotekHalden bibliotek X XHobøl bibliotekMarker bibliotekMoss bibliotek X X XSarpsborg bibliotek X XSkiptvet bibliotekSpydeberg bibliotekTrøgstad bibliotek X X (X) X XBorgarsyssel Museum X X X X XFolkenborg Museum X X XFredrikstad Museum X X X X XHalden Hist. SamlingerHaldenv. Kanal MuseumKystmuseet HvalerMoss By-og Industri MuseumØstfold Musikkråd Noter/

tekster X X

Tabell 17. Samlinger som inngår I institusjonenes digitaliseringsprogram

En tredel av institusjonene svarer at de har planer for digitalisering, men det fremkommer ikke tydelig nok om man ved planer mener en skriftlig plan med tidsangivelser eller om man ved planer mener noe man kunne tenke seg å gjøre.

Marker kommunearkiv har ingen plan for digitalisering, men ser ut til å kunne tenke seg å skanne arkivdokumenter. Moss By-og industrimuseum har ingen ferdig plan, men er i gang med å utarbeide en samlingsplan der digitalisering av samlingen inngår.Folkenborg Museum svarer negativt på om de har en plan for digitalisering, men krysser av for foto, gjenstander og billedkunst. Trøgstad bibliotek har i ettertid ønsket å tilføye lyd i planene i tillegg til foto, arkivdok./protokoller, film/ video og kart/ tegninger.

26

Planlagt form for digitalisering

Institusjoner Skanning /fotografering

Konverteringlyd / bilde

Transkribering Annet

Askim kommunearkiv XEidsberg kommunearkiv XFredrikstad kommunearkivMarker kommunearkiv XRygge kommunearkivRåde kommunearkivSkiptvet kommunearkivTrøgstad kommunearkivVåler kommunearkiv, bibliotek, museumØstfold fylkes billedarkiv XAremark folkebibliotekAskim bibliotekEidsberg bibliotekFredrikstad bibliotek XHalden bibliotek X XHobøl bibliotekMarker bibliotekMoss bibliotek X X Prosjekt 2014Sarpsborg bibliotek XSkiptvet bibliotekSpydeberg bibliotek XTrøgstad bibliotek X X (rettet)Borgarsyssel Museum X XFolkenborg Museum XFredrikstad Museum XHalden Historiske SamlingerHaldenv. Kanal MuseumKystmuseet Hvaler XMoss By-og Industri Museum X XØstfold Musikkråd X X Modernisering

av notebildeTabell 18. Planlagt form for digitalisering hos institusjonene

Kriterier som ligger til grunn for en planlagt digitalisering

Her svarer de institusjonene som har planer om digitalisering på hva de synes bør vektlegges, - hvilke kriterier som må ligge til grunn for hvilket materiale fra samlingene som skal digitaliseres.

Ut fra tabell 19, neste side, kan man se at ”Velegnet for formidling” er den rubrikken der flest har krysset av og dette tyder på at mange av institusjonene ser fordeler ved å kunne bruke digitalisering i formidlingssammenheng.

27

Institusjoner Digitalis. alt

Det som er mest brukt

Etter foresp. fra publikum

Velegnet for formidl.

Kost / nytte

Tids- aktuelt

Interne grunner

Annet

28

Askim kommunearkiv XEidsberg kommunearkiv X X XFredr.stad komm.arkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv XSkiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommunearkiv, bibl., museum

Østfold fylkes billedarkiv X X X bevareAremark folkebibliotek X X XAskim bibliotek Eidsberg bibliotekFredrikstad bibliotek X X X X XHalden bibliotek X X XHobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek XSarpsborg bibliotek X Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek X XTrøgstad bibliotek (X) X XBorgarsyssel Museum X Folkenborg Museum XFredrikstad Museum X X X X bevareHalden Hist. Samlinger Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler X X X XMoss By-og Ind.Museum X X X X Østfold Musikkråd X X

Tabell 19. Kriterier som ligger til grunn for å prioritere utvalg

Trøgstad bibliotek har i ettertid ønsket å legge til ”Det som er mest brukt”

Planer for formidling av digitalt materiale

29

Institusjoner Tilgjengeliggjøring på internett

Tilgjengeliggjøring på lesesal

Overlate til andre å publisere

Har ingen planer

Andre planer

Askim kommunearkiv XEidsberg kommunearkiv X X Tilgj. i institusjonFredrikstad kommunearkiv XMarker kommunearkiv XRygge kommunearkiv XRåde kommunearkiv XSkiptvet kommunearkiv XTrøgstad kommunearkiv XVåler kommunearkiv, bibliotek, museum

X

Østfold fylkes billedarkiv XAremark folkebibliotek X XAskim bibliotek XEidsberg bibliotek XFredrikstad bibliotek XHalden bibliotek XHobøl bibliotek XMarker bibliotek XMoss bibliotek XSarpsborg bibliotek XSkiptvet bibliotek XSpydeberg bibliotek XTrøgstad bibliotek X XBorgarsyssel Museum XFolkenborg Museum XFredrikstad Museum X XHalden Historiske Samlinger Katalogopplysn.

i databaserHaldenv. Kanal Museum X I utstillingenKystmuseet Hvaler XMoss By-og Industri Museum

X

Østfold Musikkråd XTabell 20. Hvordan planlegger institusjonen å formidle digitalt materiale

Her ser vi at 17 institusjoner ønsker tilgjengeliggjøring på internett, 4 av disse på lesesal i tillegg. Fredrikstad bibliotek ønsker å overlate til andre å publisere. Så mange som 11 institusjoner oppgir at de ikke har noen planer rundt dette.

Ønsker om digitaliseringssamarbeid

Ganske mange institusjoner kan tenke seg et fremtidig samarbeid, både om digitalisering, langtidslagring og publisering.

30

Institusjoner Ja, - om digitalisering

Ja, - om langtidslagring

Ja, - om publisering

Nei, - vil gjøre alt selv

Askim kommunearkiv XEidsberg kommunearkiv X X XFredr.stad komm.arkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv XSkiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommunearkiv, bibl., museum

Østfold fylkes billedarkiv X X X Aremark folkebibliotek X X XAskim bibliotek Eidsberg bibliotekFredrikstad bibliotek X Halden bibliotek X X Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek X X Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek X X XSpydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek X X XBorgarsyssel Museum X X X Folkenborg Museum X X Fredrikstad Museum X X XHalden Historiske Samlinger X Haldenv. Kanal Museum X X XKystmuseet Hvaler X Moss By-og Ind.Museum X X X Østfold Musikkråd X X Tabell 21. Ønsker om regionalt samarbeid

Kartlegging av historielagene i Østfold

31

Prosjektleder valgte, i samråd med prosjektets styringsgruppe, å utelate historielagene fra Questbacken angående digitalisering som ble sendt til ABM-institusjonene i fylket høsten 2009. Begrunnelsen for dette var at man antok at en så omfattende undersøkelse ikke ville føles relevant nok for lagene, og at svarprosenten derfor ville kunne bli lav.

Historielagene er en viktig ressurs når det gjelder digitalisering av kulturarven og det er derfor viktig å få et innblikk i hva som skjer av slik aktivitet i de ulike lagene i regionen. Prosjektleder utarbeidet derfor et spørreskjema med de mest sentrale spørsmålene fra Questbacken (spørreundersøkelsen) og sendte dette til historielagene i Østfold (25 stk.) Det var problematisk å finne e-postadresser til flere av historielagene og undersøkelsen ble derfor sendt på papir med ordinær postgang.

11 lag svarte på henvendelsen. Selv om det hadde vært ønskelig at svarprosenten var høyere er det allikevel mulig å trekke noen slutninger ut fra dette materialet. Besvarelsene viser at det er stor spredning i hva som er gjort av digitalisering, utstyr, kompetanse, planer og økonomi. Alle historielagene som har besvart undersøkelsen ser allikevel ut til å delta i kulturminneregistreringen i ”Kulturminnekart” i regi av Riksantikvaren .

Nedenfor følger en beskrivelse av digitaliseringen innen de historielagene som sendte svar.

Askim Historielag er godt utstyrt når det gjelder digitaliseringsutstyr : Negativ/ positiv fotoskanner og vanlig fotoskanner, samt to digitale kameraer. De har også 7 PC`er og en server med backup. Laget har til nå digitalisert 6000 bilder, disse er registrert i Fotostation. Dokumenter blir registrert og søkbare på navn/ tema i excel. I samlingene har laget 60 – 70.000 glassplater med portretter fra Askim og omliggende kommuner. De antar å ha digitalisert ca.50% av Askimbilder, ellers er lite av historisk materiale fra Askim digitalisert. Hovedgrunnen for digitalisering er bevaring, men det gjøres også for å lettere kunne finne bilder og lage utstillinger. Noe av materialet er tilgjengelig på egen nettside. Laget eier og driver Askim Museum og har også hatt et omfattende samarbeid med Askim bibliotek om lokalhistoriske bøker og dokumenter. Ser ut til å ha overført lokale filmer til DVD-kopier. Askim historielag har en egen ”digitaliseringsavdeling”, Lokalhistorisk arkiv, som har et årlig budsjett på ca. 30.000 kroner. De har også store arbeidsmessige ressurser: 3 pensjonister arbeider 3-4 dager à 5 timer hver uke med digitalisering av tekst og bilder.

Berg, Rokke og Asak Historielag har en PC. De digitaliserer ikke noe bortsett fra å delta i registreringen av kulturminner i ”Kulturminnekart”. Laget har en samling av CD`er, kassetter, dokumenter m.m. De vurderer sin egen kompetanse som mangelfull. Laget oppgir at de ikke har noen planer for digitalisering, men at det er satt av noe penger (det utdypes ikke hvor mye og hva dette gjelder). Berg, Rokke og Asak historielag har egen nettside.

Kråkerøy Historielag har ikke digitaliseringsutstyr, men bruker private, digitale kameraer. Laget har fotografert gravminner på Kråkerøy som oversendes DIS via internett og

32

registrerer også kulturminner med kamera og GPS for ”Kulturminnekart”. Kråkerøy Historielag eier et par gamle bygninger, noen jordbruksgjenstander og har en liten bok- og fotosamling. Ikke noe av samlingen er digitalisert. Laget vurderer sin egen kompetanse som mangelfull, og har ingen planer om digitalisering utenom kulturminneregistreringen.

Moss Historielag er bare fem år gammelt og har derfor en minimal beholdning av historisk materiale. De har ikke digitaliseringsutstyr, men er med på å registrere kulturminner for ”Kulturminnekart”. De skal også, i samarbeid med kirkevergen, foreta en gravminneregistrering på Moss kirkegård i løpet av 2010. Moss Historielag har etablert samarbeid med Moss Bibliotek i forbindelse med slektsforskning og Moss By- og Industrimuseum i forbindelse med Verket i Moss, samt med arkivtjenesten i Moss kommune med sikte på kilder for slektsforskning. Moss Historielag har egen nettside.

Moss Ættehistorielag ser ut til på ha dokumentskanner, fotoskanner og digitalt kamera. De foretar digitalisering, men bare en liten del av samlingen er foreløpig digitalisert. Noe er tilgjengelig på internett. Laget har egen nettside der man blant annet kan lese medlemsbladet deres med aktuelle reportasjer fra lokalmiljøet, fra Østfold og fra hele landet. De registrerer også kulturminner for ”Kulturminnekart”. Moss Ættehistorielag føler at de har fullgod kompetanse på digitalisering og ønsker å digitalisere alt.

Onsøy Historielag har skanner og GPS. Skal kjøpe inn en ny PC i 2010. Bilder skannes og lagres lokalt. De registrerer også kulturminner i ”Kulturminnekart”. Mange spørsmål er ikke besvart og det er derfor blant annet uklart hva lagets samlinger består av og hvilke planer de har når det gjelder digitalisering. Oppgir at de har en brukbar og stigende kompetanse på digitalisering.

Rygge Historielag. Det kommer ikke frem om historielaget har digitaliseringsutstyr, men de deltar i registreringen av kulturminner til ”Kulturminnekart”. Samlingen deres inneholder en videofilm fra Larkollveien, protokoller, gamle dokumenter og lydbåndintervjuer, men ikke noe av dette er digitalisert. De oppgir å ha brukbar kompetanse på digitalisering, men at tid og vilje mangler. De har heller ingen planer for digitalisering. Rygge Historielag har egen nettside.

Sarpsborg Historielag har en bærbar PC og privat digitalt kamera. De er som de andre lagene med i registreringsarbeidet til ”Kulturminnekart”. Laget har mikrofilm av mange av kirkebøkene i Sarpsborg og mye av materialet er digitalisert. Grunnen til digitaliseringen er et ønske fra publikum om å gjøre kirkebøkene mer lesbare for alle. Det kommer ikke frem om Sarpsborg Historielag har andre gjenstander i samlingene sine enn kirkebøkene. Laget føler at de har en brukbar kompetanse på digitalisering, men har ingen spesielle planer for dette ut over ”Kulturminnekart”. Digitaliseringen av kirkebøkene er for tiden lagt på is.

Tune Historielag har ikke noe digitaliseringsutstyr i sitt eie og utfører ikke digitalisering. De har en stor boksamling samt et medlemsblad, - TuneRuner. Lagets fotosamling ble i sin tid overlevert Østfold fylkes billedarkiv før digitalisering i lagets regi var mulig.

33

Man har ingen oversikt over hva det enkelte medlem har av utstyr og erfaring, og konkluderer med at man har mangelfull kunnskap om digitalisering. Laget har ingen planer for digitalisering og føler ikke at de har kapasitet til å utrede eller planlegge for materiale som burde vært digitalisert.

Rømskog historielag har dokumentskanner og digitaliserer bilder til bygdebok. Dette materialet lagres på en PC. Lagets analoge samlinger ser ut til å bestå av lydkassetter og bilder, men de har ingen nærmere oversikt. Ikke noe av materialet er tilgjengelig for publikum på internett. Laget vurderer sin egen kunnskap om digitalisering som mangelfull. Rømskog historielag har ingen plan for digitalisering og samarbeider ikke med andre om digitaliseringsprosjekter. Noe midler er avsatt til digitalisering (ikke nærmere definert).

Flere spørsmål er ikke besvart. Dette gjelder kompetanseheving, ønsker og mål, materiale som kan stå i fare for å bli forringet / gå tapt og hvor mye av samlingene som er digitalisert.

Varteig historielag har kun digitaliseringsutstyr i privat eie, men utfører digitalisering, - både av bilder og dokumenter samt av gamle, ulike filmformater (16mm, super 8 og dobbel 8). Det digitaliserte materialet lagres på private PCèr, CDèr og eksterne harddisker. Laget har en større analog samling : Protokoller, diverse dokumenter og originalt fotomateriell, - totalt 30 hyllemeter. Anslagsvis 50-100 timer med lydbånd og kassetter og mellom 10 og 40 timer film. En del av materialet er digitalisert (1500 foto av Østfold fylkes billedarkiv og ca.1000 foto i lagets eget arkiv, halvannen til to timer med film). Bakgrunnen for digitaliseringen er ønsket om både bevaring og tilgjengeliggjøring. Digitaliserte produkter blir også lagt ut for salg til inntekt for historielaget. Laget har egen nettside der digitalisert materiale blir presentert. Man anslår at kompetansen på digitalisering er brukbar, men grenser mot noe mangelfull. Tre medlemmer har gjennomgått Østfold Historielags digitaliseringskurs og laget samarbeider med både enkeltpersoner og Østfold fylkes billedarkiv. Det er imidlertid ikke avsatt midler til digitalisering og heller ikke laget noen plan. Ønsket er å bevare og formidle fra samlingene. Filmer og lydkassetter kan stå i fare for å gå tapt og laget har derfor satt i gang med et eget DVD-prosjekt med støtte fra Sarpsborg kommune. Man ønsker også å starte digitaliseringen av lydkassetter/-bånd.

Østfold fylkesbibliotek

Kartlegging av digitalisert materiale

Østfold fylkesbibliotek, som er ansvarlig for prosjektet ”Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet”, burde nok vært med som deltager i Questback-undersøkelsen angående digitalisering, men verken prosjektleder eller styringsgruppe tenkte på dette da

34

spørreundersøkelsen ble sendt ut høsten 2009. Østfold fylkesbibliotek har derfor i ettertid svart på de samme spørsmålene som fylkets historielag og gitt følgende opplysninger :

Institusjonen utfører digitalisering og har flere typer digitaliseringsutstyr som : Scannere, digital opptaker, digitalkameraer og videokamera. Bilder blir scannet og lagt på nett. Man har også digitalisert ca. 5 lokalhistoriske bøker til pdf-filer. Disse er til utlån hos Fredrikstad bibliotek og er lagt ut i den elektroniske katalogen. Østfold fylkesbibliotek har laget flere nettutstillinger av lokalhistoriske bøker, som for eksempel ”Fredrikstadskuter på de syv hav”, ”Gamle arbeiderboliger” og ”Kvinner på kartet”. Institusjonen har vært involvert i digitaliseringen av flyfoto, og ansatte har også laget noen digitale historiefortellinger som er lagt ut på Digitalt Fortalt. Østfold fylkesbibliotek produserer dessuten ”Lydavisen” i DAISY-format som sendes ut til medlemmer av Østfoldavdelingen av Norges blindeforbund.Institusjonens analoge samlinger består av bøker, men nesten ingenting av dette er digitalisert. Begrunnelsen for digitalisering er at materialet skal være tilgjengelig for publikum. Dette skjer ved at det blir lagt ut på internett. Flere i institusjonen har tatt kurs i digitalisering og anser egen kompetanse på området å være veldig bra. Det er ikke satt av øremerkede midler, men bruker når det trengs. Østfold fylkesbibliotek samarbeider med bibliotek, museer, skoler og privatpersoner om digitalisering. Institusjonen har ikke laget noen egen plan for digitalisering, men ønsker å koordinere en felles plan/ strategi for digitalisering av ABM-institusjonene i fylket.

Del 3. Distribusjon og formidling av digitalisert materiale

De ulike institusjonene i fylket må komme frem til gode strategier for hvordan man skal presentere digitalisert materiale for brukerne. Det kan bli behov for drøftinger om

35

samhandling og felles standarder. Et viktig mål må være å komme frem til gode brukervennlige løsninger. Distribusjon og formidling av digitalisert materiale kan for eksempel skje på to måter :

• En felles portal der alt digitalisert materiale kan presenteres.

• Alt digitalisert materiale skal kunne tas ut og presenteres i de løsninger som hver institusjon finner formålstjenelig. Det være seg egne nettløsninger eller nasjonale som f.eks Digitalt Museum. En snakker her om feedertjenester og ikke bare en link.

Det er derfor viktig at de lokale løsningene kan samhandle med både de nasjonale og de internasjonale standardene.

I en del tilfeller vil det være naturlig å benytte nasjonale nettjenester og det er derfor tatt med en kort presentasjon av noen av de mest aktuelle. Sentrale regionale nettjenester vil også bli presentert i dette avsnittet.

Nasjonale nettjenester

Digitalt museum

36

Nettstedet Digitalt Museum ble lansert 19.mai 2009. Målet med Digitalt Museum er å gi museene muligheter til å tilgjengeliggjøre sine samlinger på en enkel og standardisert måte til alle interesserte, uavhengig av tid og sted. Innholdet i Digitalt Museum er hentet fra Primus. Man bygger videre på erfaringene fra primus Web, men har et nytt design og bedre søkefunksjon, mulighet til å bla mellom poster, sende bestilling og tilbakemelding til museene. Ettersom museene i Østfold registrerer sitt materiale i Primus er det naturlig at dette på sikt vil bli tilgjengelig via Digitalt Museum.

Arkivportalen.no ble åpnet våren 2010.

37

Gjennom arkivportalen.no er det etablert et nettsted for felles søk, presentasjon og bestilling av arkivinformasjon i Norge.Håpet er at denne nye tjenesten kan bidra til å løfte frem arkivene og gjøre dem mer tilgjengelige for publikum gjennom en nettkatalog med bestillingsfunksjon.Arkivportalen.no baserer seg på ASTA (arkivsystem til alle) programvare. Alle institusjoner som har en oppgradert versjon av Asta vil derfor kunne publisere sine arkivkataloger i Arkivportalen.

Funksjonaliteten kan oppsummeres i følgende punkter:

1. Publisering foretas ut fra et eget skjermbilde i Asta.

2. Publikum på nett kan søke frem materiale på tvers av arkivinstitusjoner. De kan samle søkene sine på en virtuell arkivtralle.

3. Publikum kan registrere seg som brukere av Arkivportalen. De får da sin egen mappe hvor bestillinger og kommunikasjon med arkivinstitusjoner samles.

4. Bestillingen fra publikum blir splittet opp slik at hver del av bestillingen kommer til den arkivinstitusjonen som sitter med materialet.

5. Gjennom bestillingsmodulen mottar personalet på arkivinstitusjonen bestillingen. De rekvirerer materialet fra magasinene og sender eventuelt melding til bestilleren angående pris på tjenesten.

6. Hvis materialet er bestilt til digitalisering, blir materialet sendt til produksjon.

7. Arkivpersonalet godkjenner så at det digitaliserte materialet stemmer med kataloginformasjonen. Når materialet er godkjent, sendes det digitaliserte resultatet til Arkivportalen.

8. Arkivportalbrukeren vil få en melding om at materialet er digitalisert og vil få tilgang til det bestilte materialet gjennom portalen.

9. Hvis materialet er bestilt til lesesal, vil det etter rekvireringen bli tatt opp på lesesalen. Det blir loggført når der er i bruk og når det returneres.

I tillegg til Arkivportalen har Arkivverket også et nettsted for kildepublikasjoner, digitalarkivet.no, som ble etablert allerede i 1998 i samarbeid med Historisk institutt ved Universitetet i Bergen. Digitalarkivet er Arkivverkets kanal for å publisere digitalt arkivmateriale i bilde, tekst- og databaseformat. Dette gjelder både elektronisk skapt materiale og materiale som er digitalisert fra original, mikrofilm eller fra tradisjonelle papirutgaver. Det digitale materialet blir tilrettelagt i Riksarkivet, statsarkivene og i egne

38

registreringsenheter. Noe blir også produsert i samarbeid med eksterne partnere. Statsarkivaren i Bergen har drifts- og redaksjonsansvar for Digitalarkivet.

Digitalarkivet er også åpent for andre institusjoner, organisasjoner og privatpersoner som ønsker å publisere digitalt arkivmateriale over internett. Disse kan legge ut materialet sitt gjennom Digitalpensjonatet som tilbyr gratis lagringsplass og visningsverktøy for samarbeidspartnere. Gjestene i Digitalpensjonatet har alle rettighetene til sitt eget materiale, og har samtidig ansvar for kvalitetssikring av innholdet.

Digitalarkivet og Digitalpensjonatet bygger på tanken om at arkivbrukerne er tjent med at mest mulig kildemateriale er samlet på ett nettsted, og presentert med et felles søkesystem og brukergrensesnitt. For Riksarkivaren er det viktig at arkivene som informasjons- og dokumentasjonskilder kommer ut til store brukergrupper.

Kulturminnesøk

Kulturminnesøk.no er den første samlete oversikt over fredete kulturminner i Norge. Nettstedet er drevet av Riksantikvaren og er basert på kulturminnedatabasen Askeladden som forvaltning og forskning har brukt siden 2004. Kulturminnesøk.no er åpen for alle og en del fagtunge opplysninger derfor er tatt bort i forhold til Askeladden, mens illustrasjoner, brukervennlige kart og begrepsforklaringer er kommet til.

Mange av kulturminnene er illustrert med fotografier, illustrasjoner og/ eller beskrivende tekst.

39

Pr. november 2009 var det 80.000 kulturminner i Kulturminnesøk : fredete bygninger, fredete kulturmiljøer, verdensarvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner under vann. Hver dag kommer nye til når fylkeskommuner, byantikvarer og Riksantikvaren legger inn nye registreringer. Mange fylkeskommuner har god hjelp av lokale historielag når det gjelder registrering og beskrivelse av kulturminner.

Ved hjelp av et digitalisert kart over Norge kan man gå inn på de stedene det er registrert kulturminner. Her finner man en kort beskrivelse av det enkelte kulturminne og i noen tilfeller et liten, animert videoklipp med en beskrivelse av type kulturminne. Til hvert kulturminne er det mulig for publikum å legge inn kommentarer eller stille spørsmål.

Kulturnett Norge

Kulturnett.no er en satsning fra Kultur- og Kirkedepartementet. Nettstedet ble lansert 8.desember 1998 med redaksjon lagt til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. I starten besto Kulturnett Norge av fire sektornett : Biblioteknett, Arkivnett, Museumsnett og Kunstnett. Siden 2003 har Kulturnett Norge vært drevet som en del av ABM-utvikling og i 2004 ble de fire sektornettene samlet i ett.

40

Kulturnett Norge står sentralt når det gjelder formidlings- og kunnskapsorganisering av kultur på nettet. De leverer for eksempel kulturkalender, temaguide, institusjonsregister med ca.4000 institusjoner og kunstner-/ artistregister med ca. 9000 personer, kultur på kart og søkerfunksjoner.

Kulturnett Norge ønsker et overordnet fokus på organisering av innhold og sømløs navigering slik at brukerne lett kan finne frem.

Kulturnett.no tilbyr også tjenester til kulturinstitusjoner, kommuner og enkeltpersoner. Tjenestene består av : Kulturkalender, egne websider lagret på Kulturnetts filtjeneste, statistikk for disse websidene, mulighet til å integrere søkemotor på sidene, nettutstillingsverktøy og quizgenerator.

Digitalt fortalt – kulturminner på nett

Digitalt fortalt ble lansert 3.februar 2009 og var ABM-utviklings satsning i kulturminneåret 2009. Det er blitt videreført i 2010.

Digitalt fortalt er personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. ABM-utvikling er ute etter de spennende og annerledes fortellingene – der det legges vekt på å

41

være personlig. Man ønsker fortellinger som er oppsiktsvekkende, engasjerende, vanskelige, morsomme eller avslørende.

Målet med satsningen er

• Å lage en omfattende base av fortellinger som viser bredden og variasjonen i begrepene kulturminner og kulturarv.

• Å legge til rette for at mange og ulike stemmer kan komme til orde.

• Økt fokus på og interesse for kulturminner.

• Økt bruk av digitale verktøy og nettformidling i arkiv, bibliotek og museer.

ABM-utvikling ønsker at arkiv, bibliotek, museer, frivillige lag og foreninger og enkeltpersoner tar i bruk Digitalt fortalt for å fortelle sine fortellinger.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har inntatt en viktig stilling når det gjelder digitalisering av kulturarven.

42

Norge har i 20 år hatt en pliktavleveringslov og denne loven stadfester at allment tilgjengelig informasjon som er gjort tilgjengelig utenfor en privat krets, skal avleveres til bevarings-, dokumentasjons- og forskningsformål til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket har derfor i lang tid bygd opp kompetanse og infrastruktur rundt mottak og bevaring av digitale medier.

Nasjonalbiblioteket er mottaksinstitusjon for alle medier, og man vil kunne søke på digitale objekter som aviser, bøker, tidsskrifter, musikkopptak, nettsider, lydopptak, radio og film.

Den fysiske boksamlingen består av 450.000 titler og alt skal digitaliseres.

Nasjonalbiblioteket har digitalisert rundt 100.000 bøker for bevaring de siste to årene. ’

Deres nettsted bokhylla.no regner med at de i løpet av 2010 vil komme opp i 50.000 bøker som publikum gratis kan få tilgang til på nettet.

Nasjonalbibliotekets visjon er å være nasjonens hukommelse ved å være et multimedialt kunnskapssenter innrettet både på bevaring og formidling. Brukeren skal oppleve å få tilgang til et mangfold av digitalt innhold der brukeren er, og når brukeren ønsker det.

Regionale nettsteder

Kulturnett Østfold

43

Kulturnett Østfold ble som det første regionale kulturnett offisielt åpnet i oktober 1998, og i mai 1999 fikk det status som regionalnett under Kulturnett Norges paraply. Nettstedet har fra 2001 blitt drevet av Østfold fylkesbibliotek som fast oppgave, med Heidi Ryan som redaktør og ansvarlig redaktør, fylkesbiblioteksjef Svein E. Nilsen.

Redaksjonen ønsker at Kulturnett Østfold skal være et samlingssted for østfoldkultur på internett og man har som mål å utvikle nettstedet i samarbeid med institusjoner/ organisasjoner, aktører og interesserte besøkende. Kulturnett Østfold ønsker å følge brukeradferden på nettet og utvikler kulturnettet hele tiden for å tilpasse dette. Kulturnett Østfold var for eksempel det første kulturnettet i landet som tok i bruk web 2.0-teknologi. Kulturnett Østfold samarbeider med bibliotekene og museene om Digitalt fortalt og kulturkalender, samt med bibliotekene om lesetips. De har også samarbeid med historielagene/ DIS om kurs i Digitalt fortalt og med fylkeskommunen, Østfold reiseliv, og Visit Oslofjord om nyheter og kulturkalenderen. Kulturkalenderen blir også brukt av andre virksomheter i fylkeskommunen. I 2008 ble det innført et samarbeid med Kultur- og næringsprogrammet i Østfold fylkeskommune. Kulturnett Østfold har pr. i dag ikke samarbeid med noen arkivinstitusjon, bortsett fra med Østfold fylkes billedarkiv.

Kulturnett Østfold er en viktig kanal for presentasjon av Østfolds kulturliv og kulturarv. Den mest populære tjenesten er kulturkalenderen, som samler alt av kulturarrangementer i hele fylket på ett sted. Det er et mål for 2011 å videreutvikle denne, for eksempel med mobile teknologier (apps),

Østfold - bibliotekene

44

Alle offentlige bibliotek i Østfold har inngått et samarbeid. Dette innebærer blant annet at fylkets innbyggere kan benytte seg av samlingene til samtlige bibliotek i fylket, uavhengig av kommunegrenser og bosted.18 folkebibliotek, 5 høgskolebibliotek, 11 bibliotek i videregående skoler og 1 medisinsk bibliotek i Østfold ønsker å framstå som ett biblioteknettverk med felles verdier, holdninger og retningslinjer.

Gjensidig lånesamarbeid: Alle innbyggerne i Østfold har tilgang på bibliotekenes samlede materiale, uansett hvilket bibliotek de besøker. Lånt materiale kan leveres i det bibliotek du selv ønsker. Publikum kan søke i alle samlingene i bibliotekene samtidig, http://ostfold.samsok.no/cgi-bin/samsok-ostfold. Et felles lånekort som kan brukes i mange bibliotek tilbys publikum. Målet er at de som etter hvert får felles lånekort skal kunne bestille, reservere og fornye på nettet.

Bibliotekene går sammen om å formidle litteratur og leseglede i form av lesekampanjer, forfattermøter, utstillinger m.v. Eksempler er leseuker, prosjekter i samarbeid med ”Leseløft 2010-2014” og ”Den kulturelle skolesekken”.

E-dikt for barn og voksne: Publikum kan abonnere på et dikt pr e-post. Det koster ingen ting. Tjenesten har også egne diskusjonsgrupper på facebook.

Nasjonale bibliotektjenester: Har du et spørsmål? Send spørsmålet til Biblioteksvar – bibliotekarer over hele landet hjelper deg gratis: e-post, SMS eller chat.

Informasjonen er hentet fra forsiden til www.bokflyt.no. Nettstedet er for tiden under revisjon (desember 2010).

Del 4. Materiale som står i fare for å bli forringet/ gå tapt

45

Ved mange ABM-institusjoner kan det befinne seg materiale som på ulikt vis risikerer å bli forringet eller gå tapt. Dette kan skje ved fysisk slitasje og uhell, men også lagring over lang tid kan for enkelte medier forårsake skader. Som eksempler på slikt materiale kan nevnes kassetter og videoer som over tid kan avmagnetiseres, foto og fim som er lagret ved feil temperatur og fuktighet, glassplatenegativer som kan knuses.

Det er derfor viktig at det blir registrert hva som befinner seg av materiale som er i faresonen og i hvilken forfatning dette er. Det er også viktig at institusjonene lager en plan for digitalisering av slikt materiale.

Prosjektleder har foretatt en registrering av materiale i denne kategorien. Alle institusjoner samt historielag som deltok i kartleggingen fikk spørsmål om de hadde materiale i samlingen som sto i fare for å bli forringet eller gå tapt. Noen svarte utfyllende, andre svarte ja uten å gå nærmere inn på innhold, mens andre unnlot å svare. Det betyr at det sannsynligvis finnes en del mer materiale som er i denne situasjonen enn det som nevnes under.

Borgarsyssel Museum :

• Gamle kassetter med lokalhistoriske intervjuer, 1030 timer.

• Lysbilder/ dias og negativpermer med gjenstandsfoto.

• 4 VHS-kassetter med krigshistorie. Lokale intervjuer

Moss By- og Industrimuseum :

• Parkteatret, diverse nitratfilmer 16 og 35 mm. format (141 stk.). Det arbeides med å få til en avtale om overføring, oppbevaring og digitalisering i MO i Rana i samarbeid med Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket.

• Museet har en stor samling VHS-filmer (ca. 3000 stk.) fra Moss Mediatjeneste.

• Ukjent antall 8mm.filmer fra bedriftene Il-O-Van og Helly Hansen. Bedriftshistorie.

Halden Historiske samlinger

• Museet har rundt 200.000 bilder (negativer, positiver, glassplater m.m.) Museet har ingen nøyaktig oversikt pr. i dag over hvor mange av disse som er glassplater, men anslår noen tusen bilder. En god del av bildene er også på nitratfilm.

46

• Ca. 50 gamle filmer.

Fredrikstad Museum

• 40 lydopptak, lokalhistorisk materiale

• 30 filmopptak, lokalhistorisk materiale

Halden bibliotek (finnes også en egen, mer detaljert oversikt)

• 53 kassetter med lokalhistoriske intervjuer utført av Ole Ulsrød

• 60 kassetter fra Halden Røde Kors Lydavis fra tidsrommet 1981,-82 og -83. (usikkert om dette er digitalisert)

• 8 gamle bånd ”magnetic tape” med lokalhistorisk materiale fra Halden.

• Ca. 39 videokassetter med lokalhistorisk materiale (usikkert om noe er digitalisert).

• 28 kassetter med materiale fra nærradio (usikkert om dette er digitalisert).

• 1 kassett av Einar Lundeby : Østfoldmål ( usikkert om denne er digitalisert).

• Halden bibliotek har også to glass-skap med gamle bøker, den eldste er fra 1500-tallet, resten er fra 1600-tallet og fremover.

Fredrikstad kommunearkiv

• Oppbevarer en videokassettsamling etter Fredrikstad Nær-TV. Denne utgjør ca. 3 hyllemeter og dekker tidsrommet 1990 – 2000. Innholdet har et klart lokalhistorisk preg. De ansatte ser for seg at en del av disse kassettene er bevaringsverdig, men en kan ikke lese av påskriften hva innholdet er i sin helhet. Noen av de mange kassettene bærer preg av å ha vært oppbevart under feil temperaturforhold, og en gjennomgang av disse er derfor nødvendig for å avgjøre hva som bør bevares digitalt for fremtiden.

• Kommunearkivet oppbevarer også en samling flybilder fra Kråkerøy som burde vært digitalisert.

• Fra pedagogisk senter har kommunearkivet overtatt en samling undervisningsfilmer fra den tidligere skolefilmsentralen. Personalet ser for seg at et lite antall av filmer kan være av interesse å få bevart digitalt ut fra et skolehistorisk synspunkt.

47

Eksempel på bevaring

Som et eksempel på hva man kan gjøre for å bevare denne typen materiale har prosjektet valgt å benytte midler til å digitalisere 150 timer (av 1030) opptak av gamle intervjuer fra Borgarsyssel Museums samlinger. Se Del 5. Beskrivelse av praktisk arbeid.

DEL 5. Beskrivelse av praktisk arbeid

Ett av prosjektets mål var å ”velge ut noen sentrale emner som skal gjøres tilgjengelig via Kulturnett Østfold med spredning til andre relevante nettsteder”.

Dette er blitt gjort både ved at prosjektleder har laget noen egne produksjoner og ved at det er blitt plukket ut noen samarbeidspartnere og leid inn profesjonell hjelp. De som har vist interesse for et slikt samarbeid med prosjektet er Østfoldmuseene, Halden bibliotek og Moss bibliotek. Arkivsektoren har dessverre ikke sett seg i stand til å bidra med materiale.

Digitale historiefortellinger

Østfoldmuseene hadde et ønske om en digital formidling av enkelte gjenstander og en bygning ved museene. Dette dreier seg om Sørnesuret og Wegnerbrakka ved Borgarsyssel Museum, Folkegassmasken fra Helly Hansen ved Moss by- og industrimuseum og Hvalerskøyta ”Takaka”ved Kystmuseet Hvaler. I tillegg ønsket prosjektleder at det ble laget en digital historiefortelling om teglverksdriften i nedre Glomma-regionen. For å få et best mulig resultat ble det bestemt at prosjektet skulle leie inn hjelp fra Jazzmontør AS. Disse forpliktet seg til å lage fem digitale historiefortellinger av høy kvalitet på grunnlag av råtekst og bilder som var utarbeidet av museets personale og prosjektleder. Som en utvidelse av denne kontrakten er det senere blitt lagt til en avtale med Moss bibliotek der Jazzmontør i samarbeid med biblioteket og Per Edfeldt skal lage fire digitale historiefortellinger knyttet til Mossekonvensjonen av 1814. De digitale historiefortellingene vil bli tilgjengelige på henholdsvis Østfoldmuseenes og Moss biblioteks hjemmesider, og de er også tenkt publisert på digitaltfortalt.no.

Prosjektleder har ved en tidligere anledning laget en digital historiefortelling som har fått navnet ”Spinnehjulet”, og vil også bidra med en digital fortelling om den gamle Hvalerbåten.

48

Det er også blitt arrangert et kurs i digitale historiefortellinger med Jazzmontør der personer fra museum og historielag deltok. Av ulike grunner er ikke alle historiene herfra publisert enda, men håpet er at de resterende kommer etter hvert.

Skanning av lokalhistorisk materiale

I forbindelse med at prosjektleder besøkte Halden bibliotek for å registrere materiale som står i fare for å bli forringer eller gå tapt, kom biblioteksjefen, Eliszabeth Arendt, inn på at de hadde en del materiale som var mye etterspurt og som det kunne vært fint å få skannet inn. Prosjektleder tilbød seg å bruke noe arbeidstid til å utføre den praktiske jobben da dette kunne være en grei måte å synliggjøre hva institusjoner selv kan foreta av småskala digitalisering. Halden bibliotek kjøpte derfor inn en billig, men absolutt brukbar skanner og fikk laget et eget område for dokumentene. Det ble bestemt at det skulle skannes inn en del avisutklipp om Sofie Johannesdatter, samt en del gamle manntallslister og matrikler fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som det er jevnlig etterspørsel etter. Disse var til dels ganske slitt og av bevaringshensyn var det derfor også viktig å få disse digitalisert. Det ble i tillegg skannet inn noen kart, men på grunn av at de fleste overskred A3 format ble det ikke så mange.

Manntallslister, matrikler og avisutklipp om Sofie Johannesdatter vil bli tilgjengelige via bibliotekets nettside.

Digitalisering av gamle kassetter

Borgarsyssel Museum har en samling gamle kassetter (ca. 1030 timer) med lokalhistoriske intervjuer. Disse er forsvarlig lagret, men på grunn av tidsaspektet og faren for avmagnetisering, vil det være nødvendig å få dette materialet digitalisert. Som en start på dette arbeidet besluttet prosjektet å bruke noe midler til å få digitalisert 150 timer av materialet.

Selv om hovedhensikten i denne omgang er bevaring, vil noe av materialet kunne være interessant å få publisert på nettet. Dette gjelder for eksempel gamle sanger som befinner seg enkelte steder i materialet. Før dette kan skje må imidlertid personvern og rettigheter avklares.

Nettutstillinger

I løpet av første halvår laget prosjektleder nettutstillingene ” I rosens Navn”, ” I rosens navn, elevarbeider” og ”Bli lys”. Utgangspunktet var utstillinger som ble vist på Borgarsyssel

49

Museum. Til disse produksjonene ble Kulturnett Norges nettutstillingsgenerator benyttet. Dessverre er denne i løpet av prosjektperioden lagt ned, så nettutstillingene er forsvunnet og muligheten til å lage nye finnes ikke lenger. Prosjektleder laget også en større artikkel/ nettutstilling som omhandlet gamle juleskikker i Østfold. Denne ble lagt ut på Østfoldmuseenes nettsider julen 2009.

Digitaliseringsseminar

Som en avslutning på prosjektet og for å få belyst temaet digitalisering av kulturarven i Østfold, arrangerte prosjektleder, i samarbeid med Østfold fylkesbibliotek, Østfold interkommunale arkivselskap og Østfoldmuseene, et digitaliseringsseminar den 30.november 2010. Hensikten var å få formidlet noe om hva som er gjort av digitaliseringsarbeid i fylket, hvilke muligheter vi har og dessuten ønsket man en mulighet til å diskutere tanker rundt veien videre.

Første innlegg var prosjektleder som presenterte resultater og tanker fra ”Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet”. Anne Berit Brandvold fra Østfold fylkesbibliotek fortalte kort om Kulturnett Østfold. Deretter var Jan Aakvik og Ragnar Albertsen invitert for å snakke om digitaliseringsarbeidet i Møre og Romsdal. Der har de utarbeidet en handlingsplan og opprettet et senter for digitalisering. Neste innlegg var av ABM-utvikling ved Hildegunn Bjørgen og Bjørn Olav Tveit og omhandlet henholdsvis Digitalt fortalt og skoleverket og stortingsmeldingene om digitalisering. Østfoldmuseene ved Hege Hauge Tofte, Espen Nordenhaug og Hege Steen Langvik fortalte senere om ulike digitaliseringstiltak ved museet. Siste innlegg var av Per Erik Gjesvold fra Kulturminneseksjonen i fylket og han tok for seg Askeladden og Kulturminnesøk og fortalte om samarbeidet med de lokale historielagene. Seminaret ble avsluttet med et kort gruppearbeid der hver gruppe fikk et spørsmål om digitalisering av kulturarven og svarene ble deretter presentert i plenum.

50

Del 6. Stortingsmelding om digitalisering og signal fra statlig hold til regionene

Stortingsmelding nr.24 (2008 – 2009) har tittelen ”Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv” og setter fokus på hvilke ønsker og forventninger staten har for fremtiden når det gjelder digitalisering innen ABM-sektoren.

Planen har som overordnet perspektiv å være med på å utvikle det digitale samfunnet. Dette dreier seg om å ta vare på kulturarv for kommende generasjoner, fremme demokrati, identitet, opplevelse, læring og kunnskap. Enten det dreier seg om digitalisering av materiale eller om digitalt skapt materiale.

Det vil være et hovedmål ved digitaliseringen å gjøre kultur- og kunnskapskildene lettere tilgjengelige for brukerne og legge til rette for at kulturarvsinstitusjonene innenfor lover og regelverk kan stille til disposisjon i digital form så mye som mulig av det kildematerialet som institusjonene forvalter.

Det vil også være et mål at digitalisert materiale (av gjenstander som eksisterer) skal behandles i et langtidsperspektiv, - ikke måtte digitaliseres på nytt og på nytt.Sikring av digitalt materiale bør skje med gjensidig lagrede kopier på minimum to forskjellige lagringsteknologier på geografisk adskilte steder.

Det er tenkt at Nasjonalbiblioteket skal være hovedaktør i digitaliseringsarbeid på bibliotekfeltet men vil samtidig være en mottaksinstitusjon for alle medier. Arkivverket skal ha tilsvarende operativt ansvar på arkivsiden. ABM-utvikling skal ha koordinerende og tilretteleggende oppgaver for museer og privatarkiv utenfor Arkivverket, men ingen direkte operative oppgaver i digitaliseringssammenheng.Meldingen peker på behovet for etablering av felles, nasjonale standarder for innhenting, registrering, lagring og formidling.

51

Meldingen har en sterk fokusering på den sentral-statlige delen av kultur- og kunnskapsressursene, men mindre på regionalt og lokalt perspektiv.

Regjeringens politikk for digital sikring og tilgjengeliggjøring av samlingene i arkiv, bibliotek og museum er avgrenset til institusjoner med tilskudd fra Kultur – og Kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Del 7. Strategi for digitalisering

Strategiene tar utgangspunkt i regionale og nasjonale målsettinger uttrykt i stortingsmeldinger i tillegg til informasjonen som kom frem gjennom den lokale kartleggingen.

Praktisk arbeid

• Styrke satsningen ved å bygge opp et sentralt tilbud i fylket med ansvar for utføring av digitalisering. Et slikt senter må ha sterk fagkompetanse på skanning, lagring, kommunikasjon og opphavsrettslige spørsmål.

• Småskala digitalisering utført lokalt bør skje med rådgivning fra den større digitaliseringstjenesten for å sørge for sammenfallende standarder etc.

Kompetansebygging

• Stort fokus på kompetansebygging innen digitalisering og formidling.

• Sørge for kommunikasjonslinjer mellom den sentrale digitaliseringstjenesten,

ABM-institusjonene og lokale aktører i fylket.

• Arrangere regionale samlinger med kurs og temamøter for å informere og drive kompetansebygging.

Opprettelse av et senter/ sentre for digitalisering

Situasjonen for digitaliseringsarbeidet i fylket i dag bærer preg av å være sporadisk og til dels lite gjennomtenkt med tanke på (lagring og) formidling. For å få i gang en ønsket utvikling må en ta et skritt videre og få en planmessig satsning der en har et samspill mellom lokalt, regionalt og nasjonalt arbeid. Det er også viktig at ABM- sektoren samarbeider med tanke på

52

et felles søk. For å kunne delta i en tjeneste som felles søk (med evt. bestillingsfunksjon for bibliotekene og for fotografier) er det en forutsetning at institusjonene kan legge sine katalogdata til rette for automatisk innhenting til en felles nasjonal base over metadata.

Det bør derfor etableres en profesjonell digitaliseringstjeneste regionalt. Et slikt ressurssenter vil det være naturlig å knytte opp mot Østfold fylkesbibliotek eller mot Østfoldmuseene, eventuelt i samarbeid med Østfold interkommunale arkivselskap. Senteret bør allikevel fungere som en løsrevet enhet i forhold til institusjonene. Dette senteret må være et service-organ og blant annet drive rådgivning i forhold til de ”småskala” digitaliseringsoppgavene som kunne bli utført lokalt.

En må ha et langsiktig perspektiv på satsningen, og bør legge opp til en driftsmodell som etter hvert blir delvis selvfinansiert gjennom oppdrag fra aktørene : Fylke, kommuner, ABM-institusjoner og privat næringsliv i regionen, men et fast tilskudd til drift vil nok være nødvendig.

Behov for utstyr og infrastruktur

Sannsynlige behov :

Bibliotek : Utstyr som kan digitalisere av bøker i vanlig format, samt gamle tidsskrift og eldre aviser i storformat (A0).

Museum : Skanner som tar bøker og fotografier. Storformat (A0) for aviser, kart, protokoller, arkitekttegninger etc. Digitalkameraer.

Man kan også tenke seg at museene kan ha bruk for mer spesialisert utstyr som 3D skanner for digitalisering av fysiske objekter, fotoutstyr for 360 graders fotografering, mikroskopisk fotoutstyr og utstyr for digitalisering av alle typer filformater, lydkonverteringsutstyr.

Arkiv : Skanner for digitalisering av bøker og protokoller, samt A0 skanner for kart og tegninger.

Digitaliseringsutstyret kan deles inn i tre kategorier :

• Storskalautstyr . Mye av utstyret er så kostbart og kompetansekrevende at det ikke er aktuelt for innkjøp i den enkelte institusjon, og må derfor tenkes plassert i et større, sentralt kompetansesenter. Dette vil også gjelde utstyr som er ønsket av flere institusjoner, for eksempel skanner av storformat. Dette vil også kunne gi stordriftsfordeler i forhold til produksjon.

• Småskalautstyr . Utstyr av slik karakter at det bør finnes i de ulike institusjonene, for eksempel fotoutstyr, men som vil kreve god kompetanse for å kunne utnyttes på best mulig måte.

53

• Spesialutstyr . Utstyr for en spesiell type digitalisering, for eksempel til lyd.

Strategi for kompetanse

Digitaliseringsinstitusjonen må ha kompetanse på teknologi og utstyr, lagring, standarder, trygghet og regelverk, åndsverkslov m.m. Institusjonen bør samarbeide med nasjonale kompetansemiljøer som Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og andre.

En slik digitaliseringsinstitusjon bør også drive kompetansebygging i ABM-sektoren i fylket. I forhold til formidling til sluttbruker, publikum, er for eksempel program knyttet til bruk av sosiale medier viktige satsninger for å gjøre institusjonene i stand til å gå nye veier i formidling og kommunikasjon. I tillegg vil personale som utfører konkrete digitaliseringsoppgaver lokalt, ha behov for utvikling av kompetanse for å ivareta kvalitet og kontinuitet.

Formidlingsverktøy/ portaler og samsøk

Alt digitalisert materiale bør kunne trekkes ut igjen og formidles gjennom en felles portal, og det samme må kunne gjøres av de lokale portaler/ nettsider til hver enkelt institusjon.

Verktøyene og portalene skal gi brukeren enkel og oversiktlig tilgang til kulturrelatert materiale (i Østfold). Formidlingen bør bygge videre på allerede eksisterende og nye regionale/ nasjonale løsninger og verktøy. Eksempler på slike relevante eksisterende løsninger er beskrevet i del 3.

Målgrupper

Et eventuelt digitaliseringssenter skal forholde seg til to ulike målgrupper :

1. Produsenter. Brukere som har behov for digitalisering av materiale.

2. Konsumenter. Brukere som ønsker tilgang til digitalisert materiale.

Målgruppene vil til dels gå over i hverandre. Målet må være å benytte formidlingsløsninger som gagner begge målgrupper. Behovene og valg av løsninger for disse to målgruppene må til en hver tid balanseres.

Produsenter. Brukere som har behov for digitalisert materiale.

ABM-institusjonene Den mest sentrale målgruppen i fylket er ABM-institusjonene. Digitaliseringen vil kunne

54

styrke institusjonenes formidling av unike og verdifulle samlinger og nå ut til et bredt publikum.

Private bedrifter og organisasjoner En annen målgruppe er private bedrifter med ønske eller behov om digitalisering av ulike typer materiale. (For eksempel arkitekttegninger, skipstegninger m.m.) Mye arkivmateriale fra nedlagte virksomheter og organisasjoner har stor historisk verdi og bør gjøres tilgjengelig ved digitalisering.

Privatpersoner En tredje gruppe er privatpersoner som av ulike grunner har et ønske om å få et materiale digitalisert. I første omgang bør et slikt senter prioritere materiale fra private som på grunn av størrelse, dårlig forfatning etc. ikke lar seg digitalisere på hjemmebane.

Konsumenter. Brukere som ønsker tilgang til digitalisert materiale.

Dette er en uensartet gruppe med svært varierende behov. Eksempler på brukere i denne gruppen er:

Privatpersoner Skole – og forskningsmiljø Reiseliv Bibliotek Media Historielag Kommuner Fylkeskommunen

Man skal sørge for å favne flest mulig brukergrupper. Utfordringen er her å følge med i skiftninger i brukermønster, teknologi og arenaer for formidling og andre faktorer som fremmer tilgang til materiale.

Formidling

• Arrangere årlige ABM-samlinger i fylket med stort fokus på digitalisering og formidling.

• Bruke Kulturnett Østfold og Østfoldmuseenes nettsider aktivt som ”utstillingsvindu” for det som skjer i fylket av digitalisering av kulturarven.

Organisering

55

For å sette strategiene ut i livet er det behov for en trinnvis opptrappingsplan. Dersom konklusjonen er at man har behov for en sentral, profesjonell digitaliseringstjeneste regionalt må etableringen av denne få førsteprioritet. Dette vil gi mulighet til å komme raskt i gang med viktige og store digitaliseringsoppgaver i fylket, og ellers sørge for nødvendig kvalitet på det arbeidet som vil skje parallelt ute i ulike institusjoner, gjennom faglig og kompetent veiledning.

Handlingsplan for digitalisering

Det er mulig at det bør satses på å utarbeide en handlingsplan for digitalisering innen Østfold fylkeskommune. En slik plan vil kunne forplikte til videre samarbeid og utvikling når det gjelder digitalisering av kulturarven i Østfold. Før noen kan sette i gang med et eventuelt planarbeid må det imidlertid fremmes et forslag om dette overfor politiske myndigheter. Det vil være naturlig at et slikt forslag blir utarbeidet av ABM-sektoren ved Østfold fylkesbibliotek, Østfold interkommunale arkivselskap og Østfoldmuseene.

Avslutning

Prosjektet ”Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet” har flere ulike målsettinger (se s. 1) som prosjektleder etter beste evne har forsøkt å nå gjennom prosjektperioden.

Prosjektet kunne, slik prosjektleder ser det, deles i tre hovedbolker: Kartlegging, praktisk arbeid og rapport (skriftlig materiale som kan danne grunnlag for en handlingsplan). I tillegg var det ønskelig med en markedsføring av prosjektet overfor aktuelle målgrupper.

Fra prosjektets styringsgruppe var det et uttalt ønske at prosjektleder skulle produsere et skriftlig materiale som kunne danne grunnlag for en fremtidig handlingsplan for digitalisering innen Østfold fylkeskommune. Prosjektleder valgte derfor å legge prosjektrapporten tett opp til en handlingsplan når det gjelder form og innhold, og håper på denne måten at mye av arbeidet som er gjort kan brukes direkte eller videreføres i en eventuell handlingsplan.

Kartleggingen bør gi en god oversikt over situasjonen for digitalisert materiale innen ABM-sektoren og historielagene selv om det nå er ett år siden den ble gjennomført.

Resultatene av det praktiske arbeidet har selvfølgelig blitt farget av prosjektleders bakgrunn og kunnskaper og ikke minst av initiativ (eller mangel på dette) fra ulike institusjoner.

Markedsføring av prosjektet har skjedd underveis ved at prosjektleder har oppsøkt de fleste av museene i fylket og fortalt om prosjektet og også presentert prosjektet på møter for bibliotekledere og lokalhistorikerne. Å arrangere kurs i digitale historiefortellinger må også betraktes som en del av markedsføringen. Størst markedsføringsverdi knytter det seg nok allikevel til digitaliseringsseminaret som ble arrangert som et samarbeid mellom Østfold fylkesbibliotek, Østfoldmuseene og Østfold interkommunale arkivselskap. Hensikten med

56

dette var blant annet var å markedsføre prosjektet overfor ulike grupper, deriblant fylkespolitikerne. Rapporten og en kortversjon av denne vil også bli distribuert i etterkant av prosjektet med tanke på markedsføring og støtte til videre arbeid.

Prosjektleder håper at samlet arbeid har gitt et bidrag til digitalisering av kulturarven i Østfold og at deler av prosjektarbeidet vil kunne benyttes som et grunnlag for videre planer.

VEDLEGG 1

Presentasjon av Arkiv, Bibliotek, Østfoldmuseene og Østfold Musikkråd

Arkivene

Følgende arkiv besvarte spørreundersøkelsen : Askim kommunearkiv, Eidsberg kommunearkiv, Fredrikstad kommunearkiv, Marker kommunearkiv, Rygge kommunearkiv, Råde kommunearkiv, Skiptvet kommunearkiv, Trøgstad kommunearkiv, Våler kommunearkiv og Østfold fylkes billedarkiv. Et par av institusjonene har krysset av for ”annet”, men fremstår som arkiv i undersøkelsen.

Kommunearkiver

Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 ble det bestemt at ordførere hadde arkivansvar for kommunale arkiver. Dette er starten på de kommunale arkivene som inneholder enkeltpersoners og kommunenes sosiale, økonomiske, tekniske og kulturelle utvikling over lang tid. Det kan også finnes arkivmateriale i kommunene som er eldre enn 1837 som f,eks materiale fra skole og fattigvesen.

Eksempler på hva man kan finne i kommunale arkiver er innenfor disse områdene:

• Folkevalgte organ og sentraladministrasjon

57

• Folkeregister• Økonomiforvaltning • Kirke og kultur • Undervisning • Sosiale oppgaver • Tekniske oppgaver • Rettsstell • Nærings- og ressursforvaltning • Krise- og reguleringstiltak • Kommunal næringsdrift • Eventuelle fotosamlinger

Arkivene som blir tatt vare på er unike og ofte originaler. I formålsparagrafen i arkivloven står det at formålet med loven er: å tryggja arkiv som har monaleg kuturelt eller forksningsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida.Gjennom arkivene vil vi få kunnskap om tidligere tider og forståelse for lokal kulturarv. Arkivene kan være kildemateriale for forskning og de kan ha rettslig dokumentasjon for å bevise f.eks skolegang, eiendomsrett og lignende.

Bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiv er nedfelt i arkivloven med forskrift samt en rekke andre lover. Kommunene har selv plikt til å oppbevare arkivene og gjøre dem tilgjengelig. or innsyn i kommunale arkiver kontaktes den enkelte kommune.

Bibliotekene

Bibliotekene som har deltatt i undersøkelsen består av 13 større og mindre institusjoner : Aremark folkebibliotek, Askim bibliotek, Eidsberg bibliotek, Fredrikstad bibliotek, Halden bibliotek, Hobøl bibliotek, Marker bibliotek, Moss bibliotek, Sarpsborg bibliotek, Skiptvet bibliotek, Spydeberg bibliotek, Trøgstad bibliotek, Våler bibliotek (også arkiv og museum).

De har alle det til felles at deres hovedoppgave er å låne ut bøker, lydbøker og filmer til publikum. Besøkende har som regel også mulighet til å benytte bibliotekenes PC-er med nettverkstilgang ved institusjonen. Tidsskrifter og aviser er vanligvis også tilgjengelig for dem som måtte ønske å se i det.

Bibliotekene er en møteplass for lokalbefolkningen og har jevnlig ulike arrangementer for små og store.

Man finner alle bibliotekene i undersøkelsen på nettet, men i to kategorier, - de som har egen hjemmeside og de som har sider på hjemkommunens nettsider. Ved å ha egen nettside får biblioteket i større grad profilert seg selv og sine tilbud. Halden og Moss bibliotek er gode

58

eksempler på oversiktlige og gode nettsider. Her gir forsidene et ryddig inntrykk og publikum har mange muligheter til valg når det gjelder søk og informasjon, både om biblioteket og om andre relevante institusjoner og nettsteder.

Eget nettsted, Moss bibliotek Sider på kommunens nettsted, Marker

Østfoldmuseene er en konsolidert museumsstiftelse bestående av Borgarsyssel Museum, Folkenborg Museum, Moss By- og Industrimuseum, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Kystmuseet Hvaler, Fredrikstad Museum, Halden Historiske samlinger, Østfold fylkes billedarkiv og Museumstjenesten.

Den 8.desember 2009 ble stiftelsen Østfoldmuseene stiftet på Rød Herregård i Halden, med virkning som konsolidert museum fra 01.01.2010.

Kort presentasjon av museene (hentet fra Østfoldmuseenes nettsider)

Borgarsyssel Museum ble stiftet i 1921 og ligger ved ruinen etter Nikolaskirken fra omkring 1115. Museet dokumenterer og formidler kulturhistorie fra hele Østfold fra middelalderen og frem til nå. Borgarsyssel har fylkesomfattende samlinger fra Østfold, og er et friluftsmuseum med et 20-talls antikvariske bygninger. Museet har ansvar for: 36 bygninger, omkring 20.000 gjenstander, 2000 hyllemeter med privatarkiver, mer enn 1500 lydbånd.

59

Folkenborg Museum ligger i et område preget av lange historiske linjer. Det var kirkested i middelalderen, og her ble kong Håkon Håkonsson født i 1204. Museet er et friluftsmuseum med gårdstun og husmannsplass og om sommeren har museet husdyr. Folkenborg Museum har tilflyttede hus fra hele Indre Østfold-regionen, med hovedvekt på Eidsberg, og en stor samling hestekjøretøyer, samt eldre og nyere landbruksredskaper, maskiner og traktorer.

Moss By- og Industrimuseum holder til i restaurerte lokaler i Kloster og Galla møller mellom Fossen og Lille-elv i Moss. Museets permanente utstillinger omhandler mølleindustri, vannkraft, glassemballasje og papirindustri. Skiftende utstillinger og samtidsdokumentasjon tar opp temaer knyttet til byens bedrifter, foreningsliv og kulturelle aktiviteter. Samtidig ønskes det å fokusere på de naturgitte forutsetningene for dannelsen av Moss by.

Haldenvassdragets Kanalmuseum ligger i Ørje i indre Østfold. Museet formidler kunnskap om det biologiske mangfoldet i skog og vassdrag, og ønsker å fremme vern av naturen. Museet formidler også historie og kultur fra skogsdrift, tømmerfløting og treforedling. Sentralt står kanalbygger Engebret Soot og hans sluseanlegg fra 1849, - Norges første, og stiftelsen D/S Engebret Soot`s gamle dampbåter.

Fra 2006 har Kystmuseet Hvaler vært en del av Østfoldmuseene. Foreningen Hvaler Bygdesamling ble etablert i 1971 og i 1973 ble Nordgården Dypedal på Spjærøy kjøpt inn og danner nå hovedsete for museet. I 1991 slo foreningen seg sammen med Hvaler historielag. Museet har utstillingslokale i låven og man ønsker å sette fokus på den gamle kystkulturen med kombinasjonen av jordbruk og fiske, losvirksomhet, rederivirksomhet og annen næring knyttet til sjøen, samt stenhoggervirksomheten som ble drevet på stedet.

Fredrikstad Museum ble grunnlagt i 1903, og er i dag et museum med kunst- og kulturhistoriske samlinger. Museet holder til i Tøihuset i

60

Gamlebyen der de også har sin faste byhistoriske utstilling. Museet forvalter også Elingaard, Isegran, Kongsten Fort og fotballmuseet. Fredrikstad Museum ble del av Østfoldmuseene med virkning fra 01.01.2010.

Halden Historiske Samlinger ble etablert i 1974 og holder til på Rød herregård i Halden. Stiftelsen forvalter flere arkiver og mindre museer, samt Stiftelsen Rød herregård og Stiftelsen De Ankerske Samlinger. Museets formål er å samle og formidle Haldens historie ved å bevare museumseiendommene, gjenstandssamlingene og arkivene. Virksomheten drives på sju steder i Halden : Rød Herregård, Fredriksten festning, Berg Bygdetun, Fredrikshald Teater, Bomuldsspinderiet, Kulissemagasinet og Gamle politistasjonen. Halden Historiske samlinger ble en del av Østfoldmuseene med virkning fra 01.01.2010.

Østfold fylkes billedarkiv er en avdeling av Østfoldmuseene og er fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon i Østfold. Arkivet inneholder ca. 200.000 fotografier (repronegativ og originalmateriale) fra perioden 1860 til 1980. Av disse er ca. 58.000 registrert og tilgjengelig for publikum.

Arkivet inneholder flyfotosamlinger fra de fleste kommuner i Østfold. Dette er de eneste bildene som ligger ute på nett og er søkbare. Ellers har arkivet portrettarkiv etter fotografer i Moss og Sarpsborg, negativarkiv etter amatørfotografer, dokumentasjon av bedrifter m.m. Men største bredde har de reproduserte enkeltfotografiene som er samlet inn via innsatsen til historielag, bibliotek og kulturkontor i fylket. Alt materiale lagres i klimastyrt magasin etablert i 2002. Billedarkivet jobber kontinuerlig med å digitalisere bilder fra samlingen og de ansatte holder også kurs i digitalisering og fotobevaring for eksempel for fylkets historielag.

Publikum kan bestille fotografier fra arkivet, men grunnet større bevaringsprosjekt er ikke billedarkivets fototjeneste tilgjengelig på vanlig måte. Publikum må også betale for å hente ut digitale fotografier fordi disse inntektene regnes inn i driftsmidlene. Eventuelle bestillinger må påregne opp til 5-6 ukers behandlingstid. Arkivet har 2.5 stillinger - arkivleder, fotograf og arkivassistent.

61

__________________________________________________________________________________

Østfold Musikkråd

Østfold Musikkråd ble etablert i 1982 og er en paraplyorganisasjon for ulike musikkorganisasjoner. De er en faglig og musikkpolitisk interesseorganisasjon samt et musikkfaglig studieforbund. De er nå fylkesavdeling av Musikkens studieforbund.

Østfold Musikkråd har eget nettsted : www.musikk.no/ostfold, der de presenterer aktuelle begivenheter, har informasjon om opplæring, tilskuddsordninger, prosjekter og en konsertkalender. Det er også en rekke lenker og adresser til aktuelle nettsteder.

Østfold Musikkråd har også startet et møysommelig arbeid med å arkivere og dokumentere folkemusikk fra Østfold, og i den forbindelse har de opprettet et eget nettsted, www.folkemusikkiostfold.no (Se egen beskrivelse s.61)

VEDLEGG 2

Lokale prosjekter som har formidling som tema

Samarbeid mellom Østfoldmuseene ( Moss by- og industrimuseum og Borgarsyssel Museum) og Kirkeparken videregående skole.

I 2009 fikk Østfoldmuseet midler fra ABM til et pilotprosjekt for å se på samarbeidsformer mellom videregående skole og museet. Målet er å kunne skaffe kunnskap om hvordan kulturarv kan formidles til denne brukergruppen, og erfaringene skal blant annet brukes i arbeidet med å skape tilbud fra museet gjennom den kulturelle skolesekken. Prosjektet innlemmer Moss by- og industrimuseum og Borgarsyssel Museum, og samarbeidspartneren er seksjon for formgivningsfag ved Kirkeparken Videregående skole. 90 elever har besøkt museet i 2009. Prosjektet blir nå videreført i det nye Østfoldmuseene, og prosjektperioden er frem til ut 2010.

Læreplanene for faget Design og arkitektur forutsetter at elevene skal bli kjent med formkultur fra 1900-tallet og frem til i dag (VG1) og hovedtrekk i vestlig gjenstandskultur frem til 1600-tallet (VG2). Moss by - og industrimuseums utstillinger passer godt til pensum for VG1 mens Borgarsyssel Museum i større grad kan dekke pensum for VG2.

Prosjektet har flere deler, men en del er tilbudet til VG2 i faget Design og arkitektur. Der får elevene en dag med undervisning og egen utforskning av formkultur før 1600 på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Etter museumsbesøket lager de manus og setter sammen egne bilder og tegninger til digitale historier. Elevene får veiledning både fra lærerne og

62

museet i prosessen, og man jobber med å finne gode samarbeidsformer. Målet er at elevene skal lage filmer som holder en slik kvalitet at de kan publiseres på Digitalt Fortalt og på museets egne nettsider. Man er nå i prosessen med å evaluere om den ekstra innsatsen museet og lærerne har lagt ned i prosessen med manus og film i år har løftet prosjektet. Både museet og skolen håper at man kan bruke erfaringene og utvikle tilbudet videre.

• Gjennom å ta i bruk DF ville museet vise at elevene kunne skape noe selv som ble en del av museets formidling.

• Å følge opp arbeidet med filmene har tatt mye tid. Kvaliteten på filmene er heller ikke så god som man kunne håpe på. Særlig er lyden et problem. Teknologien er enkel og elevene er vant med å fikse og ordne selv – noe som er flott, men de er ikke alltid så kvalitetsbevisste. Skal tilbudet videreføres man nok legge mer av ansvaret på lærerne som på sin side må få tilført kompetanse og mer tid.

• Museet er skeptisk til mulighetene for å få solgt inn et undervisningsopplegg som dette med DF i den kulturelle skolesekken. Det er ressurskrevende prosjekter som ikke uten vanskeligheter kan tilbys mange nok og billig nok.

Prosjektet / nettstedet ”Arbeidsarven” (teksten er hovedsakelig hentet fra en artikkel i Fredrikstad blad)

Målet med prosjektet Arbeidsarven er å samle inn minner og dokumentasjon om arbeid fra ca 1950 og fram til i dag, men også arbeidslivsminner fra tiden før er av interesse. Materialet vil bli brukt til å utforske historiske endringer i folks arbeid, samt å illustrere historiske framstillinger om det samme. Et overordnet mål med prosjektet er å skape kunnskap og forståelse for det arbeidet folk har levd med i ulike yrker, næringer, samfunnsgrupper og sosiale sammenhenger. I tillegg er det et mål med prosjektet å samle inn fotografisk dokumentasjon om arbeid. Prosjektet er landsomfattende og ledes av professor Ingar Kaldal ved Universitetet i Trondheim.Moss by- og industrimuseum har en aktiv rolle for gjennomføringen av innsamlingen av arbeidsminner i Moss. Historie fra arbeidslivet er verdifull, og arbeidsfolk ved tidligere og nåværende industribedrifter i Moss er samlet i arbeidsgrupper som skriver ned og sender inn sine minner. På den måten bidrar man til at det vil finnes kunnskap i framtida om det arbeidet mange andre har fylt sine liv med. Hvis det ikke passer å skrive ned minner, kan man også sende materiale inn i form av lydopptak av egen fortelling eller samtale. Det er dannet arbeidsgrupper for syv bedrifter i Moss. Historiene som blir samlet inn, blir lagt ut på nettstedet Arbeidsarven, http://www.arbeidsarven.net/. Prosjektet bidrar på denne måten til å gjøre deler av Østfolds kulturhistorie digitalt tilgjengelig.

63

Digitale arbeidsminner fra Østfold

Østfoldmuseet hadde i 2008 en tid vært i gang med en omfattende innsamling av immaterielle minner fra arbeidslivet og ønsket å videreføre dette i forbindelse med Kulturminneåret 2009 og temaet Dagliglivets kulturminner. Museet søkte derfor ABM –utvikling om midler til et formidlingsprosjekt som skulle bygge på og støtte opp om Arbeidsarven-prosjektet.

Pensjonister og arbeidsaktive informanter fra mange ulike bedrifter og næringer har bidratt med sine fortellinger. Målet var digital tilgjengeliggjøring og digital formidling av kunnskap og kulturarv ved å publisere og formidle dette minnematerialet gjennom Digitalt fortalt.

I 2009 publiserte Østfoldmuseeet 9 digitale fortellinger knyttet til prosjektet Digitale arbeidsminner fra Østfold. Ved årets utløp var tre nye under arbeid, og fire under planlegging. Prosjektet vil bli videreført i det nye Østfoldmuseene. Målet skissert i søknaden om å levere seks historier om arbeidsliv i 2009 ble altså oppfylt. Dette skyldes ikke minst det rike tilfang på minner som alt var samlet inn i Moss. Enkelte av de ansatte hadde alt litt kompetanse på verktøyet, og museet fikk arrangert kurs i Digitalt Fortalt i april 2009 der 9 medarbeidere deltok. Et delmål var å få etablert arbeidsarven grupper ved alle avdelinger,

64

men dette ble ikke oppnådd i 2009. Arbeidet fortsetter inn i Østfoldmuseene. Prosjektets delmål om å bidra til felles arbeidsmetoder og samordning av formidlingsarbeidet ble nådd.

Prosjektet har vist at det å lage et produkt og publisere minner på nettet, trolig gir den ønskede effekten på engasjementet rundt minneinnsamlingen man ønsket seg. Tempoet og spredningen på ulike miljøer skulle selvsagt gjerne vært høyere, men man ser at informantene og gruppen rundt dem blir stolte og inspirerte.

Prosjektet har også vist at prosessen fra innlevert skriftlig eller muntlig historie i form av lydopptak til ferdig historie gjerne er både lang og kronglete. Ettersom målet med minneinnsamlinga i Arbeidsarven ikke er ”egne” Digitale historier, men bidrag til en større forskningsbase, må minnene være ”åpne”. De får gjerne form av livshistorier med mange avstikkere, mens de digitale historiene bør være korte og handle om en avgrenset periode, en hendelse, fenomen eller anekdote. Hvordan man går frem for å avgrense, klippe, forme eller redigere må avpasses med hver enkelt, og er avhengig av informantens evne til å se sin egen historie ”utenfra”. Det er de museumsansatte som lager historiene, og det er en utfordring å nå målet om at de digitale fortellingene skal være så personlige som mulig. Man hadde i utgangspunktet ingen ambisjoner om at informantene selv skulle lage dem, og man ser at det nok heller ikke er realistisk ut fra hvilken it-kompetanse de eldre informanter sitter med.

Selv om de involverte i prosjektet ikke har erfaring nok ennå til å konkludere, tror de at denne nye formidlingsformen vil gjøre historiene mer interessante for den brukergruppen man fremfor alt ønsker å nå – nemlig ungdom.

Prosjektet / nettstedet ”Folkemusikk i Østfold”

Med prosjektstøtte fra Østfold fylkeskommune og Norsk Kulturråd arbeider Østfold musikkråd for å opprette en kunnskapsressurs innenfor folkemusikk / tradisjonsmusikk i Østfold. Nettsiden www.folkemusikkiostfold.no der publikum har mulighet til å høre musikk, se gamle noter og lese om musikktradisjoner i Østfold, er en del av dette arbeidet.

Bakgrunnen er at man har sett en økende interesse for folkemusikk i hele Norge, ikke minst blant unge musikere, og ønsket er at dette materialet skal leve videre i mange generasjoner. Det er viktig å ta vare på den lokale kulturarven og vise at østfoldingene har mye å være stolte av. Dette handler om røtter og identitet og er viktig for alle mennesker.

Østfold musikkråd ønsker å bidra til at denne musikkskatten blir mer kjent igjen i tida fremover, i første rekke blant østfoldingene selv, men også utenfor fylkets grenser. Arbeidet med å etablere et folkemusikkarkiv er i gang. Tilgjengelig materiale blir nå lagt inn i en database slik at alle som er interessert kan få tak i det materialet som nå foreligger. Noen smakebiter fra dette arkivet ligger ute på nettsiden.

65

66