User's Guide - ET-5800/ET-5850/ET-5880 · 3 Contents ET-5800/ET-5850/ET-5880 User's Guide..... 15
Årsplan Bakkehaugen Barnehage - ringsaker.kommune.no · Alle avdelingene har i tillegg mulighet...
Transcript of Årsplan Bakkehaugen Barnehage - ringsaker.kommune.no · Alle avdelingene har i tillegg mulighet...
1
INNHOLD
FORORD SIDE 2
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE SIDE 3
PERSONALET I BAKKEHAUGEN BARNEHAGE SIDE 5
VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN SIDE 7
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET SIDE 8
SOSIAL KOMPETANSE, med plan og målsettinger SIDE 10
DAGSRYTMEN VÅR SIDE 16
OMSORG, TRYGGHET OG TILHØRIGHET SIDE 18
SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING SIDE 20
LEK OG LÆRING SIDE 21
BARNS MEDVIRKNING I BARNEHAGEN SIDE 23
MÅLTIDER SIDE 24
RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER SIDE 25
AKTIVITETSPLAN FOR BARNEHAGEÅRET 2012 – 2013 SIDE 29
IKT I BARNEHAGEN SIDE 33
FØRSKOLEGRUPPER SIDE 35
FORELDRESAMARBEID SIDE 37
NYTTIG Å VITE SIDE 39
2
FORORD
Hei alle sammen!
Som barnehageleder for Bakkehaugen barnehage ønsker jeg deg velkommen til å lese denne årsplanen som gjelder for perioden 01.08.12
– 01.08.13
ÅRSPLANEN er skrevet ut fra de retningslinjene som barnehageloven og Rammeplan for barnehager til enhver tid gir.
Den skal gi foreldre og andre interesserte informasjon og innsyn i barnehagens pedagogiske arbeid. Den skal også fungere som et
arbeidsredskap for personalet. Årsplanen vil gi deg viktig informasjon om barnehagens mål, pedagogiske innhold og arbeidsmetoder for
barnehageåret 2012/2013. Årsplanen er godkjent av samarbeidsutvalget september 2012
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver gir personalet i barnehagen en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og
vurdering av virksomheten.
Den gir også foreldrene innsikt i barnehagens virksomhet, og den sier noe om foreldrenes mulighet til medvirkning og medbestemmelse i
henhold til Barnehagelovens §4.
For å ivareta Ringsaker kommunes målsetting om VEKST OG UTVIKLING med tidlig innsats – økt læringsutbytte, jobber Bakkehaugen
barnehage med kunst, kultur og kreativitet som vår pedagogiske ”hovedparaply”.
Vi skal også jobbe med sosial kompetanse som et viktig satsingsområde. Tidlige erfaringer med jevnaldrende barn, har stor betydning
for utvikling av barnets samspillsferdigheter.Barnehagen blir derfor en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av
vennskap. God sosial kompetanse er grunnlegende for å kunne fungere godt i samfunnet, ha positive sosiale relasjoner til andre og evne
til å følge regler og normer for akseptabel atferd.
I følge Rammeplanen skal barnehagens innhold bygge på et helhetlig læringssyn.
Vi legger vekt på å kunne tilby barna et godt, stimulerende og helhetlig læringsmiljø.
Viktige deler av barnehagens læringsmiljø er: omsorg, lek og læring, sosial og språklig kompetanse samt de sju fagområdene.
www.kunnskapsdepartementet.no
Hilsen Line Nordvik, barnehageleder.
3
Barna i fokus Lek ”Jeg kan få være meg”
Humor og glede Anerkjennende relasjoner
Omsorg og trygghet Læring Vennskap
Medvirkning Fellesskap
Personalet i Bakkehaugen barnehage ønsker alle ei god og utviklende barnehagetid!
Hilsen Line Nordvik, Barnehageleder
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE SKAL KJENNETEGNES VED:
4
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE
Vårt mål er at barna skal oppleve en hverdag preget av vennskap, lek, trygghet, omsorg og trivsel - der læring, humor og glede
står sentralt Bakkehaugen barnehage er en moderne 6-avdelings
kommunal barnehage i Ringsaker kommune. Barnehagen ble satt
i drift fra 15.09.2010. Vedtekter for de kommunale barnehagene i
Ringsaker gjelder også for Bakkehaugen barnehage.
Bygget har et bruttoareal på 1200 kvm, der barnas leke- og
oppholdsareal er i henhold til Lov om barnehager; 535,4 kvm.
Arealene ute og inne er universelt utformet og i stor grad
tilrettelagt for barn og voksne med funksjonshemninger.
Barnehagens 1. etg er hovedsakelig leke og oppholdsareal for barna. Dette arealet består av seks avdelinger som kan brukes for barn i alderen 0 – 6
år. Det er hovedsakelig tiltenkt tre avdelinger for barn i alderen 0 – 3 år og tre avdelinger for barn i alderen 3 – 6 år. Alle avdelinger har et stort
oppholdsrom, to små rom, bod, stellerom m/toaletter, toalett, fingarderobe og grovgarderobe. Småbarnsavdelingene har i tillegg oppvarmet vognrom
og kjøkken. Storbarnsavdelingene har et felles kjøkken.
Alle avdelingene har i tillegg mulighet til å benytte et stort fellesareal, et mediatek/bibliotek, et drama-/musikkrom og formingsrom.
Hele 2. etg er beregnet for personalet. Den består av vestibyle, kontorer, garderobe for kvinner, garderobe for menn, møterom, pauserom, kopirom,
rom for renholdssentral og et teknisk rom.
Barnehagen har et stort og variert uteareal som gir barna gode muligheter for fysisk utfoldelse. Småbarnsavdelingene har et eget område med
lekeapparater tilpasset denne aldersgruppen. Alle barna kan leke på et felles uteområde med et stort ”rumpetroll”, amfi, tunnel, akebakke og andre
lekeapparater. Det er et spennende uteområde som innbyr til utforsking, kreativ lek og læring.
Barnehageåret 2012/2013 vil Bakkehaugen fungere med 2 småbarnsavdelinger med fire voksne, og 3 storbarnsavdelinger med tre voksne, samt en
utvidet storbarnsavdeling med 4 voksne.
«Foto: ricardofoto.no».
«Foto: ricardofoto.no».
5
PERSONALET I BAKKEHAUGEN BARNEHAGE
Line Nordvik Marie Kurud Aina Heimlund
Barnehageleder Ass. Barnehageleder Merkantil (svangerskapspermisjon til mars 2013)
Inger B. Iversen Anne Kari Saug Mari Sigland Vigdal Siri B. Flobakk Agnete Johansen Elisabeth G. Andersen
Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder
Heidi Martinsen Inger-Marit Jeanett O.Johannessen Ingeborg Furulund
Førskolelærer Lilleaker Førskolelærer Førskolelærer
Førskolelærer Forsterkningsressurs
6
Gerd Eva Onshuus Bente Rustadbakken Heidi K. Johannessen Trine Lise Cocozza Anne S. Marstein Tove Nydal
Barneveileder Barneveileder Barneveileder Barneveileder Barneveileder Barneveildere
Jan Inge Jeanette Olstad Heidi Martinsen Karina Treseng Kristin Tønne Nina Elisabeth Haga
Mistereggen Fagarbeider Fagarbeider Fagarbeider Fagarbeider Barneveileder
Barneveileder
Nipharat Khvuagaw Gunn Kari Pedersen Marianne S.Hundstad Monica Nedgård
Renhold Vikar Vikar Vikar
Vi har i år lærling på Grønn
avdeling fra 1. august.Victoria
Emilsen. Dette er lærling i
barne- og
ungdomsarbeiderfaget.
7
VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN – Våre tanker om barn
I Bakkehaugen barnehage har personalet i fellesskap utviklet et pedagogisk grunnsyn som ligger til grunn for våre tanker om
barn. Dette grunnsynet får konsekvenser for hvordan vi som personale forholder oss til barna og hvordan vi er i
samhandlingen med det enkelte barn.
Vi tenker at:
Hvert barn er et eget individ med ulike behov og
unike muligheter.
Hvert barn er et lærende menneske.
Barn er naturlig nysgjerrige, forskende og skapende.
Hvert barn er et intelligent og kompetent menneske.
Hvert barn kan noe!!
Dette innebærer at vi må:
Være med å skape relasjoner som er preget av viljen til
å lytte, nærhet, innlevelse og evnen til samspill med
hverandre. Øke barn og voksnes sosiale kompetanse.
”Se” og respektere hvert enkelt barn som et eget og
selvstendig individ, med egne tanker, meninger og
følelser.
Behandle barnet som et likeverdig individ.
Være lyttende og vise interesse for det barnet
formidler og er opptatt av.
Bruke positiv grensesetting, veilede barnet på hva det
skal gjøre og si mindre om hva det ikke skal gjøre.
Gi masse tilbakemeldinger på det barnet gjør som er
positivt og styrke disse kvalitetene.
Gi barna tid.
Undre oss sammen med barna, ikke alltid ha fasitsvaret.
Gi barna tilrettelagte aktiviteter og utfordringer som
skaper utvikling og mestringsglede.
La barna være med å prege barnehagens innhold. Deres
interesser må komme ”til syne”. Jfr. barns medvirkning. Være til stede ”her og nå”. Grip dagen sammen med
barna.
Være anerkjennende!
8
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
Kunst, kultur og kreativitet er Bakkehaugens hovedsatsningsområde. Den skal ligge som en paraply over vårt pedagogiske
arbeid, med hensyn til valg av aktiviteter og innhold.
Sang, musikk og dans
Lek
Dramatisering
Antall, rom og form
matematikk
Estetikk ute og inne
Kunst, kultur
og kreativitet!
Engelsk
Turer i skog og mark
Eventyr, litteratur og digitale verktøy
Forming, maling, tegning og klipping
Hverdag, fest og tradisjoner
Uteområdet vårt
9
Noen eksempler på hvordan en kan jobbe i forhold til disse begrepene kan være som følgende:
Eventyr ,litteratur og digitale verktøy: vi tar i bruk både norske og internasjonale eventyr som speiler en viktig kulturarv. Vi
bruker et variert utvalg av bøker av kjente og ukjente forfattere, låner bøker av biblioteket, går på besøk til biblioteket. Vi tar i
bruk digitale verktøy for å finne frem sangtekster og fortellinger, vi skriver ut bilder, lager egne historier.
Sang/musikk og dans: Vi bruker instrumenter, sang, dans og drama i forbindelse med grupper, samlingsstund,
hverdagssituasjoner og lek. Vi kan ta i bruk eget musikk- og dramarom.
Lek: barna kan hente inspirasjon i et ”barnehagerom” som er innredet med kraftfulle farger og et estetisk miljø.
Dramatisering: vi bruker dramarommet til ”små” forestillinger med barn og voksne. Dramatisering vil være en viktig del av
formidling av eventyr, fortellinger og andre språklige aktiviteter. Vi kan bruke bilder, hånddukker og bordteater.
I matematikk: vi kan lete etter matematikken i kunsten, vi kan ta sang og musikk inn som et pedagogisk hjelpemiddel for å
fordype oss i ulike matematiske begreper (tung/lett, lang/kort, telling med mer) Vi dramatiserer og bruker litteratur som har et
innhold som kan knyttes til ulike matematiske begreper (Gullhår og de 3 bjørner )
Utelivet: vi lytter, ser, hører, smaker, lukter, gir barna estetiske opplevelser i naturen og opplever farger og lukter som endrer
seg i takt med årstidene. Vi former i snø og jord, vi bruker naturmateriell til å bygge hytter og lage kunstverk i naturen og i
barnehagen. Vi tar turer til biblioteket og kulturskolen.
Forming: vi har eget formingsrom og avdelinger tilrettelagt for ulike formingsaktiviteter. Det blir viktig å la barna møte et
variert formingstilbud som er tilpasset alder. Småbarna får jobbe mye med tredimensjonalt materiell som plastelina, trolldeig,
leire med mer. Fingrene brukes mye til fingermaling. De eldre barna vil kunne bruke mye av det samme men supplere med
blyanter, sakser, pensler, vev og lim.
I engelsk: vi kan synge engelske sanger, danse til engelsktalende musikk og bruke engelske rim og regler.
Hverdag, fest og tradisjoner: vi pynter til fest, vi tenker estetikk når vi henger opp barnas kunstverker, bilder, beskjeder, og
avdelingene vil få ulike utrykk i forhold til ”deres” farge. Tradisjonene våre skal komme til utrykk på avdeling.
10
SOSIAL KOMPETANSE
Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av
sosial kompetanse.
Dette er prinsipper vi ønsker å jobbe etter i Bakkehaugen barnehage. Vi har i fellesskap drøftet tiltak i forhold til voksenrollen for å
øke barnas sosiale kompetanse. Sosial kompetanse er et vidt begrep. Vi har valgt å dele det inn i følgende kompetanseområder: evne til
samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, empati, ansvarlighet og lek. Dette gjør det enklere for oss å jobbe målrettet i forhold til
enkeltbarn og i forhold til det sosiale miljøet i barnegruppene. Vi ønsker å synliggjøre dette arbeidet gjennom hele året. Her kommer
vår plan for dette viktige arbeidet!!!
Rammeplanen sier at:
”Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser, og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltagelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.”
11
Vår plan for å utvikle barn og voksnes sosiale kompetanse:
Kompetanseområde Ferdigheter Tiltak i forhold til barn Tiltak i forhold til
voksenrollen
Samarbeid:
Jeg kan vente på tur
Jeg kan dele
Jeg kan hjelpe andre
Jeg kan følge regler og
beskjeder
Spille spill, gratulere vinneren
Store barn hjelper små barn
Voksen deltagelse i lek
m/veiledning i disse ferdighetene
Gi ros
Bruke «timeglass» som hjelp for å
dele på populære ting
Hemmelig venn
Lage «køkultur»
Delta på de ulike
rutinesituasjonene våre
Skape situasjoner som krever
samarbeid
Samarbeidsleker
Gi noe til noen som er lei seg
Være oppmerksomme og «ta
barna i gode gjerninger»
Deltagende og tilstedeværende
voksne
Gi barna gode forklaringer på
hvorfor det er viktig å dele
Viktig med «samkjørte» voksne
i forhold til hvilke
forventninger vi har til barna
Følge opp de barna som ikke
følger de regler og beskjeder
som er gitt.
Selvhevdelse
Jeg kan be om hjelp og spørre
hvis jeg lurer på noe
Jeg kan ta kontakt og initiativ
Jeg tør å ha egne meninger og
standpunkter
Smågrupper i samling med
«jevnbyrdige» barn hvor alle kan
komme til ordet
La barna lære av de større barna
Synge sanger som oppfordrer til
egendeltagelse
Bruke enkle leker, der barnet kan
mestre uten å snakke
Sørge for at alle barna blir sett
og hørt i hverdagen. Særlig i
konfliktsituasjonen.
Være observant og støttende
Lytte og anerkjennelse
Ros og støtte
Skape situasjoner som er
tilpasset og som skaper
mestringsfølelse
Skape trygge rammer som gjør
at barn tør å si ifra
12
Kompetanseområde Ferdigheter Tiltak i forhold til barn Tiltak i forhold til
voksenrollen
Selvkontroll
Jeg klarer å utsette egne behov
Jeg klarer å styre aggresjon,
sinne og angst
Jeg klarer å finne måter å
reagere på som ikke skader
andre eller meg
Snakke om følelser – sette ord på
følelser som sorg, sinne og glede
Øvelse i å bruke språket i stede
for å slå osv.
Hjelp til å «roe» seg ned
Språkstimulering, gi barna et
språk
Rose når barnet løser konflikter
på en «god» måte
Hjelp til å forstå: hva trenger du
når du er lei deg?
Bruke speil: hvordan ser jeg ut når
jeg er lei meg, sint, glad….
Bruke tegning
Snakke om bilder som viser ulike
sinnsstemninger
Anerkjenne barns følelser
Tilstedeværelse og være i
forkant av følelsesutbrudd for
å veilede på gode måter.
Veilede barnet til alternative
måter å uttrykke følelser på
Øvelse i å lese kroppsspråk.
Være kjent med egne følelser
og sårbarheter
Empati
Nasse: Hvordan staver man
kjærlighet, Brumm?
Brumm: Man staver ikke
kjærlighet, man føler det.
Jeg klarer å vise omtanke
Jeg respekterer andres
synspunkter og emosjoner
Jeg klarer å lytte
Jeg klarer å rose andre
Jeg har evne til innlevelse og
forståelse
Bruke bøker og historier med
empati som tema
Gå bak handlingene sammen med
barna: Grete er lei seg, hva tror
dere har skjedd?
Øvelse i å ta andres perspektiv
Gi barna omtanke og trøst
Gi barn mulighet til å trøste
Oppfordre barn til å rose
hverandre
Være empatisk
Være rollemodell i forhold til å
prøve å forstå andres
opplevelse
Være lyttende og
tilstedeværende
Rose empatiske handlinger
Ta seg tid til å gå inn i
konfliktsituasjoner med barn:
hva skjedde nå? Hvordan tror
du «Per» har det nå?
13
Kompetanseområde Ferdigheter Tiltak i forhold til barn Tiltak i forhold til
voksenrollen
Ansvarlighet
Jeg viser respekt for egne og
andres eiendeler og arbeid
Jeg tar ansvar i å utføre
oppgaver
Jeg viser tillit til andre
mennesker
Ta med barna i aktiviteter som
rydding
Aktiviteter som går på å ta vare
på leker og omgivelsene våre
Ordensbarn
Barn som ødelegger må være med
å «rette» opp igjen det de har
gjort
La barna delta i praktiske
gjøremål.
Få arbeidsoppgaver som de
mestrer
Veilede barn på å spørre
hverandre om å låne noe ol.
Være rollemodell
Rose når barn deler med
hverandre
La barn få beholde egne
«byggverk» ikke rive det ned
Vise tillit til det barna og de
voksne gjør
Leke
Lek krever sosial kompetanse hos
barna
Når jeg er i barnehagen har jeg
venner
Jeg leker i barnehagen
Jeg har lekeferdigheter
Jeg sier ja når noen vil leke med
meg
Lekegrupper mer eller mindre
voksenstyrt
Legge til rette for et
stimulerende lekemiljø
Ha spennende leker og
lekearenaer
Ta med barna på opplevelser i og
utenfor barnehagen
Gjennom et godt pedagogisk
tilbud, gi barna kunnskap som
inspirasjon i leken
Tørre å «gi seg henn» i leken
Være med å motivere til lek, gi
inspirasjon
Hjelpe barna inn i lek.
Være «føre var»
Så tidlig som mulig se de barna
som trenger hjelp og støtte
Være med og «drive leken»
fremover
Være observante for å se hva
som utfordrer noen barn i lek
Ha evne til å leke på barns
premisser
14
Høflighetsfraser
Barnehagen har et oppdragermandat, vi skal oppdra barn til sosiale og kompetente individ. Dette klarer vi best gjennom å være lyttende,
tydelige og omsorgsfulle voksne. Vi skal behandle barna og hverandre som likeverdige = like mye verdt.
Alle samfunn er på en eller annen måte styrt av noen sosiale regler. Disse er med på å sette noen rammer for hvordan vi opptrer mot
hverandre og hvordan vi forholder oss i ulike sammenhenger. Å være høflig er en del av dette og en viktig del i utviklingen av sosial
kompetanse. Å være høflig betyr å vise hensyn til andre mennesker.
Høflighetsfraser vi ønsker å lære våre barn:
Situasjon Mål for barnet Mål for den voksne
Mottak
Lære å si: Hei - hallo Si: hei
Være åpen og blid, ha øyekontakt og ha fokus
på barnet
Frilek
Lære å si: Skal vi leke sammen?
Unngå: Jeg vil ikke leke med deg.
Leke med barna, være rollemodell
Oppfordre til «gode» måter å snakke til
hverandre på. Det er lov å si: Jeg har ikke lyst
til å leke med deg akkurat nå, men kanskje
senere. Finn alternativer
Konfliktløsning
Lære å si: Unnskyld
Stopp!
Være rolige, lyttende og veiledende
Respektere barns følelser
Måltid Lære å si: Kan du sende
Kan jeg få
Værsågod
Takk
Takk for mat
Være rollemodeller, bruke disse begrepene
aktivt
15
Påkledning
Lære å si: Kan du hjelpe meg?
Takk
Bruke begrepene aktivt
Gi barna tid, være tålmodig
Avskjed
Lære å si: Hade
Takk for i dag
Være rollemodell
Foreldresamarbeid Sammen med barnet, oppfordre til å bruke
disse begrepene
Bruke disse «høflighetsbegrepene» sammen
med foreldre og barn
16
DAGSRYTMEN VÅR
AKTIVITET METODE HENSIKT
Barnehagen åpner
Ankomst
En ansatt møter barnet og foreldrene. Barna skal få en god start på dagen og føle seg velkommen.
Den som følger barnet skal være trygg på at barnet har det
bra.
Lette overgangen mellom hjem og barnehage.
Utveksle beskjeder.
Frokost De som ikke spiser frokost hjemme tar med seg
matpakke og spiser i barnehagen.
Ansatte og barn sitter sammen og skaper et rolig måltid.
Barna opplever fellesskap og samtale ved frokosten.
Barna får næring og energi til aktiviteter utover formiddagen.
Frilek inne/ute Barna velger selv hva og hvem de vil leke med. Barna oppmuntres til egenaktivitet.
Vi tilrettelegger materiale for ulike aktiviteter.
Barna får mulighet til å velge selv.
Barna utvikler sin egen identitet, kreativitet og fantasi.
Barna er sosiale med andre barn og utvikler vennskap.
Planlagte aktiviteter
inne/ute
Vi arbeider med ulike aktiviteter i hel eller delt
gruppe.
Vi jobber ut fra de sju fagområdene i Rammeplanen.
Vi jobber med ulike temaer og prosjekter.
Barna får oppleve variasjon i store og små barnegrupper.
Vi skaper rom og muligheter for konstruktiv lek og aktivitet ved
å fordele barn og voksne.
Samlingsstund Vi sitter samlet og synger sanger, dramatiserer,
lytter, snakker sammen, leser bøker og leker.
Skape samhold og fellesskap i gruppa.
Vi får trening i å bruke språket vårt og kommunisere.
Fange alle barna der de er i sin hverdag, se enkeltbarnet og
gruppen som helhet.
Barna får mulighet til medvirkning i samlingsstundens innhold.
Stell/bleieskift/
dobesøk/håndvask
Barna går på do, eller vaskes og stelles.
Stell er en hyggelig en-til-en situasjon mellom barnet og den
voksne.
Barna lærer gode rutiner og hygiene.
Faste rutiner og gode rammer, skaper trygge barn og en
forutsigbar hverdag. Barna lærer og trives!!
Et viktig bidrag for å kunne utvikle sosialt kompetente barn
17
Måltid Vi sitter sammen og nyter mat i fellesskap. Barna skal spise seg mette, og oppleve sosialt fellesskap rundt
matbordet.
Vi samtaler rundt bordet, og utvikler språk og ordforråd.
Utvikle gode matvaner.
Av- og påkledning Barna oppmutres til å kle av/på seg selv i så stor grad
som mulig, ut fra alder og mestringsnivå.
Barna skal oppleve mestring.
De voksne hjelper til der det trengs.
Vi snakker sammen og utvikler språket vårt.
Barna lærer å hjelpe hverandre og vente på tur.
Hviling/soving Barna sover/hviler i sine egne vogner. Små barn blir slitne i løpet av en lang dag. Da er det godt å hvile
litt.
Hvor lenge barnet skal sove skjer etter barnets behov og avtale
med hjemmet.
Stell/bleieskift/
dobesøk/håndvask
Barna går på do, eller vaskes og stelles.
Stell er en hyggelig en-til-en situasjon mellom barnet og den
voksne.
Barna lærer gode rutiner og hygiene.
Ettermiddagsmat/
frukt
Vi sitter sammen og nyter mat i fellesskap. Barna spiser et lett ettermiddagsmåltid for å ha nok energi og
overskudd frem til middagen står på bordet.
Utvikle gode matvaner.
Spise frukt og grønnsaker.
Frilek inne/ute Barna leker fram til de blir hentet. Barna skal få utvikle seg gjennom lek og samspill med andre
barn.
Barna velger selv hvem og hva de vil leke med.
Barnehagen stenger En ansatt tar avskjed med barnet og den som henter. Gi barnet en fin avslutning på dagen.
Gi barnet mulighet til å glede seg til neste dag.
Skape gode relasjoner mellom hjem og barnehage.
Informere om barnets dag i barnehagen.
Utveksle beskjeder.
18
OMSORG, TRYGGHET OG TILHØRIGHET
En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.
Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Det
ligger mye omsorg i å gi barn varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Samspillet skal preges av gjensidighet, og barna
skal møtes på en omsorgsfull måte.
God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg i barnehagen handler både om relasjoner
mellom personalet og barna, og omsorg barna imellom. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling
av sosial kompetanse. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns
utvikling og læring.
19
Trygghet er viktig for at barna skal kunne utvikle seg positivt i et miljø. For at barna skal føle seg trygge, er det viktig med omsorg og
tilstedeværende voksne. Barn har behov for å knytte seg til en eller flere voksne når de skal etablere en trygghet i tilværelsen. Denne
etablerte tryggheten vil i neste omgang fungere som en slags base som barnet kan vende tilbake til når det utforsker sine omgivelser.
Etter hvert som barnet blir trygg i sine omgivelser vil de stadig sjeldnere trenge denne voksenpersonen i umiddelbar nærhet fordi de
også finner trygge holdepunkter i andre barn, rom, leker etc. Hvorvidt et barn blir trygg og knytter seg til sine omgivelser i barnehagen er avgjørende for dets trivsel og utvikling. At et barn er
trygt og føler tilhørighet i barnehagen viser seg for eksempel ved at barnet uttrykker glede over samværet med barn og voksne, viser
interesse og nysgjerrighet mot omgivelsene sine og at de viser ønske om å delta i det sosiale livet i barnehagen.
Trygghet og tilhørighet danner det viktigste grunnlaget for vennskap mellom barna!
Hvilken betydning har dette for voksenrollen?
Vi må ha voksne som:
Er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling.
Er oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barn og det
unike i situasjonen og i gruppen.
Tilbyr barn et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for
fellesskapet.
Gir barna varierende utfordringer ut fra hvert barns behov.
Gir barna positiv oppmerksomhet.
Gir barna klare og trygge tilbakemeldinger.
Gir barna en følelse og opplevelse av å være betydningsfull.
20
SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.
Barnas evne til å kommunisere med andre spiller en stor rolle i
utviklingen av sosial kompetanse.
Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utviklingen av språket. I Bakkehaugen barnehage vil vi vektlegge det å skape et
språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytmer og å fabulere med hjelp av språk og
sang. Vi skal støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har noe forsinket
språkutvikling. Vi skal la barn møte symboler som bokstaver og tall i daglige sammenhenger og støtte barns initiativ når det gjelder å
telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst. Vi har også som målsetting å gjøre barna kjent med at det finnes ulike språk og lære dem engelske ord og sanger. I Bakkehaugen barnehage kan vi gjennom formell og uformell kartlegging av barnas språk, planlegge aktiviteter og lek, stimulere og
veilede barna i tråd med barnas motivasjon og utvikling. Ikke minst har leken med de jevnaldrene en enorm betydning for barnas
språkutvikling. Vi bruker konkrete figurer og bilder til å støtte historier, sanger, rim og regler som vi bruker i barnehagen. Vi griper
fatt i barnas interesser og samtaler om det vi ser, vi kan gå inn på internett og benytte oss av andre digitale verktøy for å lære mer om
eller konkretisere det vi holder på med. I det daglige beskriver den voksne det som vi opplever sammen med barna, og vi oppfordrer
barna til å bruke språk i konfliktløsning. Av respekt for barnet er det også viktig at vi vektlegger likeverdighet i relasjonen mht tonefall
og at vi setter oss på huk og prater med barnet på en måte som samsvarer med barnets eget språknivå. Vi irettesetter ikke barnets
språklige svakheter men er selv gode rollemodeller og svarer med presist språk.
Rammeplanen sier blant annet:
”Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke
språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne
tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.”
21
LEK OG LÆRING
En av personalets viktigste oppgaver er å legge til rette for at barna skal utvikle seg gjennom lek. Leken er barnas dominerende
virksomhet og viktigste læringsarena. Derfor er det viktig at alle barn får lik mulighet til å delta på denne arenaen.
I leken sosialiseres barna. De lærer blant annet mye om det å forholde seg til andre mennesker, ta hensyn til hverandre, samarbeide
mot felles mål, og de lærer noe om hvilke sosiale spilleregler som gjelder i et felleskap. Leken er kreativ og fantasifull, den utfordrer
fysiske ferdigheter og den utvikler barnas språk og kommunikasjonsevne. Lek gir rom for mestringsglede hos hvert enkelt barn, noe som
er viktig for utviklingen av et godt selvbilde.
Dessuten: Barn leker fordi det er gøy, og for barnet er leken et mål i seg selv!
Når barn leker, utforsker og bearbeider de inntrykk og impulser fra omgivelsene sine. Leken gir dermed barnet ny kunnskap og utvikler
barnets ferdigheter. Barns lek skal tas på alvor, og fokuset skal være å gi barna allsidige opplevelser og erfaringer slik at vi stimulerer
og gir næring til barnas lek. I Bakkehaugen Barnehage legger vi derfor vekt på å ta barna med på ulike aktiviteter i hverdagen slik at vi
på denne måten kan stimulere og berike lekens innhold (dette kan være kjøkkenaktiviteter, handleturer, stellsituasjoner osv).
Rammeplan for barnehager sier følgende om lek:
”Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek.
Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse.
Personalet må være tilgjengelige for barna for å støtte, inspirere og
oppmuntre dem i deres lek.”
22
Hvilke betydning har dette for voksenrollen i barnas lek?
Vi må ha voksne som: Er til stede både fysisk og mentalt i barnas lek
Tilstreber oss å komme på ”innsiden” i barnas lekeverden, forstå hva og hvordan de leker
Ser og tolker barnas ulike uttrykksmåter
Hjelper og støtter hvert enkelt barn slik at det kommer inn i leken og klarer å bli i leken over tid
Gir barna stadige impulser til videre utvikling av lekens innhold
Lærer barna å benytte seg av de hjelpemidler som til enhver tid er tilstede i hverdagen rundt dem
23
BARNS MEDVIRKNING I BARNEHAGEN
I lov om barnehage §3 Barns rett til medvirkning står som følger:
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet”
Barn uttrykker meninger, tanker og følelser på ulik måte avhengig av alder og modningsnivå. For at personalet skal kunne gi barna
medvirkning i hverdagen, må vi lære oss å tolke og forstå barnas ulike uttrykksmåter. De voksne i barnehagen må ta barnas uttrykk på
alvor og vise at deres meninger og ønsker er av betydning. Barna vil på denne måten føle seg betydningsfulle, og de erfarer å bli sett av
de voksne. Å bli bekreftet og sett gir også god selvfølelse. På en småbarnsavdeling hvor barna enda ikke har et fullt utviklet språk, er
det viktig å innta en støttende og forståelsesfull holdning til deres uttrykksmåte, enten det er verbalt eller non – verbalt.
Hvordan kan barn i ulike aldre gi uttrykk for sine syn og meninger?
BARNS
MULIGHET FOR
MEDVIRKNING!
2. Språklige uttrykk:
Si sine meninger
Uttrykke sine tanker og
følelser verbalt
Stille spørsmål ved
Undre seg over
1. Kroppslige uttrykk
Estetiske uttrykk
Kroppsholdning
Mimikk
Følelsesuttrykk
Handlinger
24
MÅLTIDER
Vi i Bakkehaugen barnehage har valgt å vektlegge et sunt og variert kosthold.
En gang i uka har vi varmmåltid, de andre dagene spiser vi brødmat. På ettermiddagen serveres frukt og knekkebrød.
Under et måltid foregår det mye læring og utvikling. Barna får finmotorisk trening ved å smøre på brødmaten selv og får øve på å spise
med kniv og gaffel. Under måltidet stimuleres språket i stor grad ved at barna må spørre om å få sendt ulike pålegg, be om mer melk,
brød osv. I tillegg er måltidet en rolig og god situasjon som gir unike muligheter for gode samtaler mellom voksne og barn.
I Bakkehaugen barnehage legger vi vekt på at barna skal få en positiv opplevelse av å spise i et fellesskap rundt bordet. Et hyggelig
måltid skal være preget av god tid, gode samtaler og voksne og barn som gir hverandre positiv oppmerksomhet. De voksne skal gi barna
små utfordringer slik at hver enkelt får oppleve mestringsglede ved å klare ting selv.
I måltidssituasjonen vil vi vektlegge det å trekke inn prosjektene våre. Det er mye matematikk i en måltidssituasjon. Vi kan telle antall
barn som skal spise og finne dekketøy i forhold til dette (en til hver osv). I tillegg er det mange ulike former representert på et
oppdekket bord. Tallerken er rund, koppen er formet som en sylinder osv. Når det gjelder engelsk kan vi i måltidssituasjonen bli kjent
med en del ord og begreper. Vi kan for eksempel benevne matvarer med engelske ord, og vi kan lære ord som thank you, please osv.
25
RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER
For sikre at barnehagen har et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn i sju fagområder som er sentrale
for opplevelse, utforskning og læring. Fagområdene er i stor grad de samme som barna senere møter som fag i skolen. Barna skal ha
gjort erfaringer med alle fagområdene i løpet av den tiden de går i barnehagen. Flere fagområder vil ofte være representert samtidig i
forbindelse med hverdagsaktiviteter og prosjekter.
Rammeplanen sier bla:
”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter”. Barnehageloven § 2:
”Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø.”
Kommunikasjon, språk og tekst
Rammeplanen sier:
”Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk.”
God og tidlig språkstimulering og sosial utvikling henger nøye sammen og er en viktig del av barnehagens innhold. Barnet må kunne kommunisere med
andre for å få til et godt samspill.
Det å snakke sammen i hverdagen er en svært viktig del av dette fagområdet. Vi voksne vil være gode rollemodeller og prater til hverandre på en god
måte, både verbalt og nonverbalt. Det kan være så enkelt som å si ”hei”, ”takk for i dag” eller det å le sammen. Vi legger også vekt på å
beskrive/sette ord på det vi ser og opplever sammen med barna. Vi har samlingsstund hver dag der vi synger, prater sammen, forteller historier og
danser, lytter osv. Vi har også som målsetting å gjøre barna kjent med at det finnes ulike språk og lære dem engelske ord og sanger.
Viktige sider ved kulturoverføringen og barns kulturskaping er også knyttet til språk, tekst og kommunikasjon. Formidling av fortellinger, poesi, dikt,
rim, regler og sang er noen av sjangrene som går under tekstdelen.
26
Kropp, bevegelse og helse
Rammeplanen sier:
”Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.”
Fysisk aktivitet er viktig for utviklingen av den sosiale kompetansen og for de motoriske ferdighetene. Derfor må vi voksne legge til rette slik at
barna får utvikle disse ferdigheter og får prøve igjen og igjen.
Når vi er ute, går vi turer i ulikt terreng og bruker også mye tid på uteområdet i barnehagen. Barna er fra 0 til 6 år, og aktivitetene legges til rette
etter alder og modningsnivå.
En annen del av dette fagområdet handler om kosthold. Dette er vi bevisste på gjennom det vi spiser i barnehagen. Hver dag får barna frukt til
ettermiddagsmåltidet. Vi tar oss alltid god tid ved matbordet, og ingen skal føle at de trenger å skynde seg. Barna må bevisstgjøres i forhold til sin
egen og andres kropp. Dette gjør vi gjennom bruk av sansene våre og ved å se på, føle på og bruke de ulike kroppsdelene våre, og ved å bruke kroppen
vår allsidig.
Kunst, kultur og kreativitet
Rammeplanen sier:
”Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design.” Vi har valgt å la dette fagområdet være et bærende grunnlag for hele barnehagen. Vi skal gi barna muligheten til å oppleve kunst og kultur og til å
stimulere utviklingen av sin kreativitet. De skal få mulighet til å uttrykke seg på andre måter enn gjennom talespråket. Vi ønsker å legge vekt på, at
ved å få anerkjennelse for det vi skaper, legger vi grunnlag for utvikling av et godt selvbilde. For å få til dette må vi gi barna kunnskap, tid, rom,
utstyr og inspirasjon.
Vi skal gi barna utfordringer slik at de utvikler sine ferdigheter i dette fagområdet.
27
Natur, miljø og teknikk
Rammeplanen sier:
”Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen gir en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk.” Naturfag er et teoretisk, praktisk, kreativt og estetisk fag. Naturfag for barn er lukter, farger, synsinntrykk og opplevelser og undring over
hvorfor verden er som den er.
Barna skal få utvikle sin forståelse for planter og dyr, landskap, årstidene og været. Det er et mål at de skal få forståelse for samspillet i
naturen og dens mangfold. Vi går på turer og ser på alt fra planter, insekter og døde mus til regnbuen og skyene.
Innsikt i miljøvern er også en del av dette fagområdet, og barna er med på å sortere søppel og kaste i riktig søppeldunk…
Vi ønsker å lære barna verdien i å ta vare på naturen og miljøet rundt oss!
Etikk, religion og filosofi
Rammeplanen sier:
”Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning.”
Vi ønsker å formidle grunnverdier i vår kulturarv med vekt på anerkjennelse, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Vår måte å oppfatte
verden og mennesker på preger våre verdier og holdninger. Barnehagen skal respektere og reflektere over det mangfoldet som er representert,
samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.
Det er viktig at vi gir tid og rom til undring over essensielle spørsmål. Barna må få filosofere over det som opptar dem, som for eksempel
hvorfor er sola gul, hva er å være død, hvor kommer jeg fra, etc. Det kan være utfordrende å svare på spørsmål om livssyn og filosofi. Vi voksne
må da være i stand til å hjelpe barna til selv å komme fremover i prosessen, stille de riktige spørsmålene og drive tankerekken videre.
28
Nærmiljø og samfunn
Rammeplanen sier:
”Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet.”
Fagområdet innebærer kunnskap om, og medvirkning i samfunnet rundt seg – både livet i barnehagen og i lokalsamfunnet. Det er viktig å bli
kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer. Vi er mye ute, og nærmiljøet blir benyttet når vi er på tur. Turmål velges
da ut fra alder og modenhet. Vi kan blant annet besøke blioteket, gjenvinninga, skolen, skogen, postkontoret eller andre barnehager.
Det er viktig å gi barna opplevelser som er med på å skape hvert barns identitet. Vi prøver derfor å skape et demokratisk miljø i barnehagen.
Alle har rett til å bli hørt! Dette innebærer at vi som voksne hele tida må vurdere, avveie og ta stilling til ulike problemstillinger.
Antall, rom og form. Rammeplanen sier: ”Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.”
De fleste barn er opptatt av tall, telling og mengder. Vi ønsker at barna skal få mulighet til å bli kjent med målenheter, mengder, ulike former
og mønstre, sortering, gruppering, likheter/ulikheter, størrelser etc. Barna må også få mulighet til å fundere rundt avstander, vekt, volum og
tid. Det blir da viktig for oss og ikke å undervurdere barnas evne til forståelse.
Vi har valgt å ha fokusord i matematikk, som går over 3 måneder.Her prøver vi gjennom hverdagsaktiviteter og andre planlagte aktiviteter å gi
barna varierte erfaringer og opplevelser knyttet til begrepene. Se vår aktivitetsplan for nærmere opplysninger.
29
AKTIVITETSPLAN FOR BARNEHAGEÅRET 2012 – 2013
Her kommer en grovskisse på hvordan vi ønsker å jobbe opp mot de 7 fagområdene i rammeplanen.I tillegg kommer litt praktisk
informasjon ulike tradisjoner og arrangementer i løpet av kommende barnehageår.
Fokusord i antall, rom og form: mål, vekt og størrelser.
Fokusord i engelsk: Hilse, høflighetsfraser, måltid, mat og dyr. Hello, goodbye, please, thank you. Bread, milk, cheese, apple, pig and wolf.
Periodens eventyr: De tre små griser. Tematikken i dette eventyret tar for seg betydningen av å stå sammen og være del av et fellesskap. Sammen er vi sterke.
Periodens sanger og vers:
Tre små gris
Med krøllet hale
Fantorangvennsangen
En ring av gull
Tradisjoner og arrangementer Ting å huske
30
Fokusord : Jul, gaver, juletre, julenek, glede andre og omsorg.
Fokusord i engelsk: : Santa Claus, Christmas and gifts.
Periodens fortellinger: Juleevangeliet Fortellingen om Lucia Jul med Prøysen
Periodens sanger og vers:
Julekveldsvisa
Når nettene blir lange
Jeg er så glad hver julekveld
Jingle Bells
Santa Lucia
Nå tennes tusen julelys
Tradisjoner og arrangementer Ting å huske
Tenne julegrana 3. desember Luciatog med foreldre, 13. desember Kirkebesøk med fire og femåringer Nissefest, 19. desember Julebord med julemat, avdelingsvis Felles Adventstund hver mandag
Juleferielapper leveres ut 23. november Leveres inn 30. nov. Avdelingene slår seg sammen i romjula.
31
Fokusord i antall, rom og form: Form, tall og mengder
Fokusord i engelsk: : Tall fra 1 til 10, Klær, Årstider og vær
Periodens eventyr: Skinnvotten Tematikken i dette eventyret tar for seg vennskap. Hvordan vi inviterer venner inn og behandler dem godt. Vi deler selv om det er «trangt»
Periodens sanger og vers:
Vi rekker våre hender
Sang om Fantorangen
Tuppen og Lillemor
Så lager vi en sang
Jo mere vi er sammen
Og alle er her
Fru Nitters datter
Kalle og molo
Reven og rotta og grisen
En venn som deg skulle alle hatt
Tradisjoner og arrangementer Ting å huske
32
Fokusord i antall, rom og form
Posisjon og plassering
Fokusord i engelsk: Familie, kropp og følelser
Periodens eventyr: Den stygge andungen Tematikken i dette eventyret er mobbing og erting, og det å være annerledes. Om håpet og om å snu noe negativt til noe positivt.
Periodens sanger og vers:
Lillebrors vise
Kjenner du Lotte min venn?
Lille Trille, Humpty Dumpty
Her kommer vennen min
My Bonnie
Blomster små
Tuppen og Lillemor
Vi er alle venner
Jo mere vi er sammen
Tradisjoner og arrangementer Ting å huske
33
IKT I BARNEHAGEN
Teknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT) en
sentral plass. Mange barn kommer til barnehagen med kunnskaper om og erfaringer med IKT. Barn er nysgjerrige, vil gjerne prøve å
forstå hvordan ting fungerer. IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barnas utvikling og læring og tilby nye
uttrykksformer. JF temahefte om IKT I barnehagen.
I Bakkehaugen barnehagen har vi et eget mediatek hvor barn kan få erfaringer med bruk av ulik informasjons- og
kommunikasjonsteknologi. Alt fra pedagogiske spill, laste ned egne bilder fra kamera til pc, tegneprogram, være med på kopiering,
utskriving av dokumenter/bilder, samt bruk av pc/internett til å forske og hente informasjon rundt ulike temaer sammen med en voksen.
Hver avdeling har internettilgang. Vi kan da utforske ulike temaer på internett i sammenheng med det fagområdet eller temaet vi
jobber med. Vi kan møte barnas lærevillighet med raskt å gi svar på det de lurer på. For eksempel kan vi finne et lite dyr ute, finne ut
hva slag det er, og skrive ut bilder og informasjon fra internett. Deretter kan vi ha dyret i terrarium, og vite hva det trenger for å ha
det bra.
Vi bruker IKT til dokumentasjon ved hjelp av å vise bilder på skjerm. Vi bruker PC sammen med barna, og ser på bilder fra de var små.
Dette er viktig for flere sider av barns utvikling: Det hjelper barna å huske tilbake, og kunne hente fram historier, bearbeide
opplevelser, og bli klar over personlig framgang.
IKT- hjelpemidler er gode arbeidsverktøy for alle barn, men kanskje særlig for barn med spesielle behov. Dersom utfordringene til
barnet er knyttet til utholdenhet og oppmerksomhet, er det fint at opplæringsspillet er klart på sekunder, slik at barnet kan bruke
energi på selve oppgaven, og ikke på å vente. Enkelte brettspill krever mye tid til forberedelse i form av å finne fram, blande kort, og
snu brikker rett vei.
34
I Bakkehaugen Barnehage har vi fem ipad`er. Disse er svært mobile, og enkle i bruk. Dette legger forholdene godt tilrette for å kunne
trekke seg tilbake med en liten barnegruppe, og trene på fredigheter innen enkeltbarnets behov. Her ligger det spill som utfordrer
hukommelse, språk, logisk tenking, humor og glede. Det er også lydbøker med bilder og noe bevegelse. Det kan være med på å øke
nysgjerrigheten på bøker, og ønske om å lære å lese selv i framtida. IKT i barnehagen har vi glede og nytte av i arbeid med alle de syv
fagområdene.
35
FØRSKOLEKLUBB
Dette er fokusområdene for klubb 2012/2013:
ADL- ferdigheter
Å være selvstendig vil si å kunne ta vare på seg selv. Skal vi ha et godt selvbilde og oppleve god livskvalitet, er det viktig at vi mestrer
de ulike gjøremålene i dagliglivet. For å kunne ta vare på oss selv må vi ha ADL-ferdigheter. ADL-ferdigheter er kort sagt de
ferdighetene vi må ha for å kunne utføre daglige aktiviteter og gjøremål. Vi skal blant annet øve på å holde orden på egne klær og sko,
rydde etter oss, gå på do selv, kle seg selv og kunne snakke alene foran andre barn og voksne.
Førskolegruppa
Førskolegruppa vil ha klubb 1 til 2 ganger i uka.
I klubben vil vi ha fokus på ulike temaer i løpet av året
som er forankret i Rammeplan for barnehager. Vi skal
leke på tvers av avdelingene, knytte nye vennskapsbånd,
ha fokus på sosial kompetanse og i tillegg øve på
ferdigheter det kan være nyttig å kunne til skolestart.
Barnehagebarn lever i nuet og det skal de også få gjøre
i klubben. Ser vi noe spennende eller opplever noe,
griper vi fatt i det! Dette er barns medvirkning!
36
Trafikk
I løpet av våren vil klubben ha enkel trafikkopplæring. Vi avslutter med en sykkeldag hvor barna tar med seg sykkelen sin hjemmefra.
Skrivedans
Skrivedans er en modell som er utviklet av Ragnhild Oussoren og bygger på skriftpsykologisk viten. Dette er en skriveforberedende
aktivitet. Barna blir kjent med RUNDE og RETTE bevegelser, akkurat som våre bokstaver er bygd opp av. Vi bruker store bevegelser i
lufta til musikk, for så å bruke de samme bevegelsene på store ark. Alt etter musikk, som skal hjelpe barna til flyt og rytme i
bevegelsene. Vi er innom ulike tema, der fantasi og fabulering skal inspirere til bevegelse. Vi vil også jobbe med ulike leker/øvelser som
stimulerer til et godt blyantgrep.
Vi vil ha 10-12 samlinger med skrivedans fordelt på høst- og vårsemesteret.
IKT
Førskoleklubben vil også fordype seg i bruk av digitale verktøy. Blant annet har vi lyst til å forsøke å lage vår egen animasjonsfilm!
Musikkførskole
Førskoleklubben er påmeldt på musikkskole på Kulturskolen. Det vil være på tirsdager fordelt på høst og vårsemesteret.
Avslutning
I løpet av mai/juni vil vi ha en avslutningstur hvor vi drar ett eller annet sted i nærmiljøet og blir borte en hel dag.
I tillegg har vi en høytidelig markering med foreldre og barn i barnehagen.
37
FORELDRESAMARBEID
Vi i Bakkehaugen barnehage ønsker at dere som foreldre skal ha størst mulig grad av medvirkning og innsikt i barnas hverdag. For å få
til dette er kommunikasjon og samarbeid mellom hjem og barnehage av sentral betydning. Barnet er foreldrenes og personalets felles
interesse, og det er derfor viktig at vi hele tiden utveksler informasjon som kan ha betydning for barnets trivsel og utvikling i
barnehagen.
Barnehagen skal være et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Hvert barn er unikt og forskjellig, og det er dere som foreldre
som kjenner barnet deres best. Dialogen med foreldrene er en forutsetning for å skape kontinuitet mellom hjem og barnehage. Sammen
kan vi gi barnet de beste forutsetninger for en trygg og harmonisk oppvekst og utvikling!
Foreldresamarbeid er for oss en helhet som består av samarbeid, innflytelse og deltakelse i noe felles, nemlig barna!
Foreldresamarbeidet skal preges av gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet.
Som personale ønsker vi at dere skal oppleve at det er lett å ta opp ting med oss.
Det er viktig for oss at eventuelle problemer/spørsmål blir tatt opp direkte med den avdelingen det gjelder, og aller helst med
pedagogisk leder. Dersom det er nødvendig kan også barnehageleder involveres.
Personalet er underlagt taushetsplikt. Informasjon fra foreldrene kan begrenses til én person, eventuelt avdelingen, men vil uansett
gjelde innenfor barnehagen.
Foreldrenes samspill med barna er av stor
betydning for at barna skal utvikle sosial
kompetanse. Viktig blir det også at
foreldrene i fellesskap med barnehagen
jobber for at barna skal oppleve mestring i
sosiale ferdigheter. Dette krever at barna
får erfaring med og deltakelse i
fellesskapet.
38
Våre kanaler for foreldresamarbeid:
Daglig kontakt i hente- og bringesituasjoner Den daglige kontakten er en av de store fordelene i barnehagen. I den daglige kontakten kan vi gi hverandre jevnlige tilbakemeldinger på
de tingene som opptar oss. Når dere leverer og henter barna deres, er det viktig at dere spør om ting som opptar dere.
Foreldremøter Det holdes to foreldremøter i løpet av barnehageåret. Her informeres det om barnehagens innhold og arbeidsmetoder i tillegg til
evaluering og annen informasjon. Disse møtene har alltid et ”eventuelt-punkt” til foreldrenes disposisjon.
Foreldresamtaler Alle får tilbud om to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. Dette er et møte mellom pedagogisk leder og foreldre hvor det
samtales om barnets situasjon i barnehagen. Foreldresamtalene skal preges av dialog mellom ped.leder og foreldrene.
Månedsplaner Det gis ut månedsplan hver måned hvor innholdet i barnehagen dokumenteres. Her kan foreldrene sette seg inn i hvilke aktiviteter,
sanger og temaer barna skal oppleve og komme med tilbakemeldinger eller spørsmål rundt dette.
Dagsrapport/ bildetavle Dokumentasjon av det vi gjør i barnehagen er viktig i foreldresamarbeidet. Ved å se bilder og lese på whiteboard-tavla kan foreldrene
få et utgangspunkt til samtale med sine barn om de opplevelser barnet har fått gjennom dagen. Spesielt er dette viktig på
småbarnsavdelinger hvor mange av barna ikke har språklige evner til å fortelle så mye fra dagen sin.
Brukerundersøkelser Ringsaker kommune sender årlig ut brukerundersøkelser hvor foreldrene anonymt svarer på spørsmål om barnehagetilbudet. Resultatet
av brukerundersøkelsene blir sendt ut til de ulike barnehagene slik at personalet kan sette seg nye mål ut fra resultatene.
39
Nyttig å vite:
Barnehagens adresse:
Bakkehaugen barnehage
Fagerlundveien 39 b
2380 Brumunddal
E.mail:
Barnehageleder: Line Nordvik
Anropsnr.: Avdeling/stilling:
47 62 75 97 Hovednr. Bakkehaugen barnehage.
47 60 72 88 Leder, Line Nordvik
47 60 74 66 Ass. Leder, Marie Kurud
47 60 53 31 1. sekretær, Aina Heimlund
90 22 09 39 Oransje
47 60 49 66 Rød
47 61 74 33 Gul
99 10 19 82 Grønn
47 60 41 60 Turkis
90 47 62 26 Blå
Ps.: for ytterligere informasjon gå til vår hjemmeside: http://www.ringsaker.kommune.no/
Under menypunktet Barnehage, finner du nyheter med bilder, vårt informasjonshefte mm.