ARKIV1050 Seminaroppgave H08 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B

1

Seminaroppgave Arkiv1050 Kandidat 7558

Oppgaven ber om en redegjørelse for tiltak for forebygging og utbedring av skader på

arkivmateriale. Bruken av ordet papirkvaliteter tilsier at denne oppgaven er avgrenset til

analoge, papirbaserte medier, herunder fotografier. Med bakgrunn i emnets fokus og

oppgavens lengde, velger jeg å legge størst vekt på forebyggende konservering, siden aktiv

konservering i mange tilfeller ikke kan eller bør utføres uten spesialisert kompetanse innen

papirkonservering, all den tid det finnes uttallige eksempler på at ukyndige forsøk på dette har

medført større forringelse av materialet enn det den opprinnelige skaden utgjorde. Passiv

konservering har også i nyere tid fått større fokus enn aktiv konservering. (Björdal 1999, 148)

Forebyggende konservering kan i korte trekk deles opp i tre faktorer; omgivelser,

oppbevaring, holdninger og rutiner1. Målet med den forebyggende konserveringen er å

forhindre eller redusere forringelse av materialet på grunn av nedbrytning eller ødeleggelse.

I kategorien omgivelser kan man definere arkivlokalets utforming; kravene til

offentlige arkivlokaler er spesifisert i Arkivforskriftens kapittel IV, mens utførlige krav og

anbefalinger er spesifisert i Riksarkivarens veileder Rapporter og retningslinjer 21 – Krav til

arkivlokaler. Hovedpoengene med disse kravene er å sikre at arkivlokalene ikke er utformet

på en måte som påfører arkivmaterialet unødvendig risiko, eksempelvis vannskader fra

rørsystemer i arkivlokalet, eller tap av materiale på grunn av innbrudd eller brann. Generelt

stiger kravene jo lengre ut i arkivenes livsløp man kommer; spesialrom for arkiv har større

krav enn dagligarkiv i et kontorlandskap. Dette har ikke bare bakgrunn i materialets alder og

mengde, men også muligheten til å oppdage og forhindre for eksempel fuktskader på

materiale som sjelden blir ettersett (Riksarkivaren 2007, 5). Merk at §4-1 i arkivforskriften

ikke avgrenser arkivlokaler til spesielle arkivrom, men ”alle rom der ein oppbevarar

arkivmateriale over lengre tid”, noe som også kan omfatte lesesaler, ordningsrom og

utstillingsområder. Her vil også klima og belysning være vesentlig; arkivalier bør helst ikke

utstilles i inngangspartier og andre områder der temperatur og fuktighet varierer stort på grunn

av regn og snø som samler seg på klær og sko, eller trekk fra ytterdører og vinduer. Direkte

sollys på for eksempel en monter der materiale er utstilt i måneder i strekk kan påføre

materialet skade.

I kategorien oppbevaring kan vi se på arkivets mindre enheter; er hyllene for

oppbevaring av kart i rett dimensjon? Er arkivboksen av korrekt type og størrelse? Er den

1 I Privatarkiver side 223 er forebyggende konservering definert med uttrykkene ”[…]omgivelser, oppbevarings-

forhold og håndtering”. Inndelingen i tre kategorier er følgelig min egen.

ARKIV1050 Seminaroppgave H08 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B

2

overfylt, eller ligger papirene i en bue i boksen? Er arkivstykkene for tunge til å kunne

behandles forsiktig? Er det arkivfremmed materiale til stede? Her må man også ta hensyn til

forskjellige typer fysiske egenskaper for arkivmateriale, slik at materiale som har forskjellige

krav til klimaforhold, eller påvirker hverandre negativt ved avgivelse av for eksempel gasser,

oppbevares atskilt.

I forbindelse med alt arkivarbeid er holdninger og rutiner sentrale. Det må foreligge

klare reglement for behandling av materialet i et arkivdepot så vel som en lesesal. Alle

brukere må være kjent med disse rutinene, og sikringstiltak må være på plass. Arkivpersonalet

må utvide respekt og gode holdninger i forbindelse med all behandling av materialet, slik at

dette ikke påføres skader på grunn av skjødesløs behandling. Sett med en annen synsvinkel,

kan man se på arkivarene som de virkelige konservatorene, og konservatorene som

reparatører når førstnevnte ledd svikter (Vaisey 1978, 69). Målet er da å forhindre slitasje som

medfører kostnader og forringelser i kvaliteten ved konservering. Nødprosedyrer vil ved for

eksempel store vannskader vil også være viktige, i tillegg til at brannvesenet og institusjonen

har et samarbeid for å unngå unødige vannskader i forbindelse med brann (Riksarkivaren

2001, 40-42), samt avvikshåndtering og (arkivarenes) rapportering av begynnende slitasje og

skader på materialet til konserveringsavdelingen.

En viktig del av passiv konservering vil også være å minke slitasje ved å kopiere

informasjonen til et annet medium; digitalt eller brukskopier på papir. Dette vil være spesielt

aktuelt for materiale som er skjørt, i hyppig bruk, eller er av stor verdi. (Vaisey 1978, 74)

Papiret, dvs. et skrivemedium basert på cellulose, antas å ha sitt opphav i Kina, mens

den nordiske papirproduksjonen startet opp i Skåne på 1500-tallet. Et viktig skille i

papirproduksjonen er oppdagelsen av prosessen for å utvinne cellulose fra tre i 1844, noe som

skapte et betydelig mindre holdbart papir enn klutepapiret (Noraker 2006, 19). I løpet av hele

denne perioden har ulike produksjonsteknikker og materialet ført til sterkt varierende

papirkvaliteter. Papir er generelt et stabilt medium, som ved optimale forhold og kvalitet antas

å ha en levetid på minst 1800 år (Björdal 1999, 145). Dette avhenger imidlertid av mange

faktorer, blant annet papirets sammensetning, produksjonsmetode, blekk/tonertype og

oppbevaringsforhold.

Det har blitt utviklet to standarder for permanent og arkivbestandig papir – ISO 9706

og ISO 11108. Kravene til disse omfatter en PH-verdi mellom 7,5 og 10 (altså basisk), en

bestemt mengde buffer-materiale som kan motvirke forsuring av materialet, rivestyrke og en

maksimal mengde oksidertbart materiale, for eksempel lignin. ISO 11108 stiller i tillegg krav

til at papiret skal være basert på bomull, hamp eller lin, noe som gjør dette mer slitesterkt enn

ARKIV1050 Seminaroppgave H08 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B

3

ISO 9706 som kan tilvirkes av tremasse. (Sveriges Forskningsinstitut u.d.). Riksarkivarens

krav til lagringsmedium i offentlige arkiv følger imidlertid ISO 9706 (Riksarkivet 2005).

Papir, pergament, lær, voks og treverk bør oppbevares i lokaler med temperatur på ca.

16-18° med en relativ luftfuktighet på ca. 50-55%. Klimaet bør være stabilt, med svingninger

på maks 3 graders temperatur og 5% luftfuktighet. Fotografier på papir bør oppbevares i ca.

16° med en luftfuktighet på 30-40%, mens fargefilm (herunder dias) kan gjerne lagres under

frysepunktet med en luftfuktighet på ca. 25%. For sistnevnte vil akklimatisering være spesielt

viktig, slik at filmen ikke tas rett ut av en iskald arkivcelle til en varm lesesal (Riksarkivaren

2001, 251). Praktiske hensyn kan derfor tilsi at oppbevaringstemperaturen må være høyere

enn det som er optimalt, siden en akklimatiseringsprosess vil kunne ta lang tid.

Protokoller og bøker består gjerne av papir innbundet (sydd/heftet, stiftet, limt) i et

omslag av papp, pergament, skinn, eller tekstiler (Riksarkivaren 2001, 230). Protokoller bør

oppbevares tettpakket, dog ikke tettere enn at man kan ta de ut av hylla ved å klemme

fingrene rundt ryggen og dra de ut (for ikke å rive av bokryggen). Disse kan også bokslegges

(Björdal 1999, 150) og må ved bruk og kopiering behandles med spesielle teknikker, for

eksempel avfotografering ovenifra.

Aktive konserveringsteknikker involverer overflaterensing med børster eller viskelær,

våtbehandling, avsyring for å nøytralisere papiret, restaurering av skader og forsterking av

papiret med japanpapir. I alle tilfeller skal man bruke arbeidsmetoder og prosesser som er

reversible, og man skal ha kunnskaper og erfaring innen papirkonservering. Konserverings-

arbeid skal videre dokumenteres for framtiden, slik at framtidens konservatorer vil vite hvilke

teknikker, kjemikalier og materialer som har blitt brukt, og har muligheten til å reversere

prosesser, eller utføre videre konservering med bakgrunn i dette. I tillegg bør minst mulig

gjøres, og man skal ikke tilføre materialet opplysninger (retusjering) i forbindelse med

konserveringsprosessen.2 Vannskadet papir kan i små mengder tørkes i rom med god

luftsirkulasjon, mens større mengder kan frysetørres. Ved brann kan den mest aktuelle formen

for konservering være kopiering av informasjonen, med mindre det dreier seg om særlig

verdifulle dokumenter. (Riksarkivaren 2001, 235-241)

Jeg har i denne oppgaven forsøkt å synliggjøre viktigheten av forebyggende og aktiv

konservering. I denne sammenhengen har den forebyggende konserveringen vist seg å være

den viktigste, herunder arkivarens egen rolle i behandlingen av arkivmaterialet.

2 Kristin Ramsholt fremhevet tre prinsipper ved omvisning i konserveringsverkstedet 08.11.08 – ”Minst mulig”,

”ingen retusjering” og ”reverserbare teknikker”.

ARKIV1050 Seminaroppgave H08 – Kandidat 7558 (Magne Haagen Grøtting) – resultat: B

4

Bibliografi

Björdal, Lars. Tidens tand, Förebyggande konservering. Stockholm: Riksantikvarieämbetet,

1999.

Noraker, Anne Marit. «Papirets historie: Papirproduksjon i Kristiania.» Tobias 1/2006, 2006:

14-24.

Riksarkivaren. Privatarkiver - bevaring og tilgjengeliggjøring. Oslo: Kommuneforlaget,

2001.

—. Rapporter og retningslinjer 21: Krav til arkivlokaler - En veiledning for offentlige

organer. Oslo: Riksarkivaren, 2007.

Riksarkivet. «Permanent papir.» 07 01 2005.

http://www.arkivverket.no/arkivverket/lover/krav/papir.html (funnet 10 29, 2008).

Sveriges Forskningsinstitut. «ISO 9706 och ISO11108.»

http://www.sp.se/sv/index/services/paper/Sidor/default.aspx (funnet 10 29, 2008).

Vaisey, D.G. «The Archivist as a Conservator.» Journal of the Society of Archivists 6 (2),

1978: 67-75.