Antikke mynter Ancient coins 0424-0551 Mynter Antikke.pdf · 2010. 3. 31. · 66 OslO Mynthandel...

OslO Mynthandel auksjOn nr. 64 63

Antikke mynter

Ancient coins

64 OslO Mynthandel auksjOn nr. 64

424-433 ANTIKKE MYNTER / ANCIENT COINS

GRESKE MYNTER/GREEK COINS

424 luCanIa, Metapont, 530-510 f.kr., stater (8,11 g). kornaks/kornaks inkus s.235 1+/01 5 000 Oslo Mynthandel a/s nr.20 12/3-1988 nr.978

425 BruttIuM, lokroi epizephyrioi, 332-325 f.kr., stater (7,63 g). hode av Zeus mot venstre/Ørn flyvende mot venstre, hare i klørne s.486 1+/01 3 500

426 sICIlIa, akragas, 510-472 f.kr., didrachme (8,35 g). Ørn stående mot høyre/krabbe s.709a 1+ 2 000

427 sICIlIa, syrakus, 485-478 f.kr., tetradrachme (17,32 g). Firspann mot høyre/hode av artemis-arethusa mot høyre, fire delfiner rundt. små stempelsprekker på revers/minor die breaks on reverse s.913 1+ 4 000

428 sICIlIa, syrakus, agathokles 317-289 f.kr., tetradrachme (16,92 g). hode av Persephone mot venstre, tre delfiner rundt/Quadriga mot venstre s.971 01 8 000

429 sICIlIa, syrakus, hieronymus 215-214 f.kr., 10 litrai (8,33 g). hode av hieronymus mot venstre/tordenkile med vinger. advers svakt korrodert/obverse slightly corroded s.994 1+ 2 000

430 sVartehaVsOMrÅdet, apollonia Pontika, 450-400 f.kr., drachme (2,78 g). anker/Gorgoneion s.1655 1+ 400

431 thrakIa, Pantikapaion, 4.årh.f.kr., Æ20. hode av Pan mot venstre/hode og nakke av okse mot venstre. advers skjevt preget/obverse struck off center s.1699 var. 1+ 150

432 thasOs, 463-411 f.kr., stater (7,39 g). satyr bærende kjempende nymfe/Firedelt inkus firkant s.1746 1/1+ 3 000

433 ePeIrOs, ambrakia, 360-338 f.kr., stater (8,62 g). Pegasus gående mot høyre/hode av athene med korintisk hjelm mot venstre s.1960 1+ 1 800

425 426

428 429427

430 432 433


434-442ANTIKKE MYNTER / ANCIENT COINS

434 thessalIa, larissa, 350-325 f.kr., drachme (6,01 g). hode av nymfen larissa trekvart mot venstre/hest gressende mot høyre s.2120 1+/01 3 000

435 MakedOnIa, alexander den store 336-323 f.kr., stater, amphipolis (8,54 g). hode av athene med korintisk hjelm mot høyre/nike stående mot venstre s.6702ff 1+/01 10 000

436 MakedOnIa, alexander den store 336-323 f.kr., stater, Miletus (8,57 g). hode av athene med korintisk hjelm mot høyre/nike stående mot venstre s.6702ff 1+ 8 000

437 MakedOnIa, alexander den store 336-323 f.kr., tetradrachme, amphipolis (17,07 g). hode av herakles i løveskinn mot høyre/Zeus sittende mot venstre s.6713ff 01 2 000

438 MakedOnIa, antigonos doson 229-221 f.kr., tetradrachme (17,02 g). hode av Poseidon mot høyre/naken apollo med bue sittende på skipsstavn mot venstre s.6789 01 5 000

439 lOkrIs OPuntIa, Opus, 369-338 f.kr., stater (12,16 g). hode av Persephone mot venstre/ajax gående mot høyre, holder sverd og skjold s.2326 1+ 4 000

440 euBOIa, histiaia, 3.årh.f.kr., tetrobol (1,56 g). hode av nymfen histiaia mot høyre/nymfen histiaia sittende på skipsstavn mot høyre s.2496 1+ 200

441 attICa, athen, 449-413 f.kr., tetradrachme (17,18 g). hode av athene mot høyre/ ugle stående mot høyre s.2526 1+ 4 000

442 attICa, athen, 393-300 f.kr., hemidrachme (2,12 g). hode av athene mot høyre/ugle stående en face. advers skjevt preget/obverse struck off center s.2539 1+ 500

200% størrelse

435 436

437 438

439 441



443 aIGIna, 404-340 f.kr., stater (12,25 g). landskilpadde/Inkus firkant s.2603 1+ 5 000

Skilpadder og internasjonal valutaegina var blant de første byene som utga mynter i sølv. Og de utviklet seg raskt til å bli internasjonale handelsmynter som ble spredt rundt hele middelhavsområdet. hvorfor øyboerne på egina valgte en havskilpadde som motiv for myntene sine i 550 f.kr. vet vi ikke. Men motivet holdt seg uforandret i over hundre år. I 440 f.kr. ble motivet endret – til en landskilpadde.

tidligere satte man endringen i motiv i sammenheng med Peleponneserkrigene (431 - 404 f.kr.), da athen invaderte øya og satte en stopper for eginas storhetstid. Men skattefunn forteller oss at landskilpaddemyntene kom i bruk allerede 440 f.kr., usikkert av hvilken grunn. sikkert er det imidlertid at reversmotivet i klassisk tid var et bevisst valg for å understreke myntenes gamle opphav og lange tradisjon. det geometriske mønsteret var standardisert og lett gjenkjennelig, men pekte samtidig tilbake til mynttypens arkaiske opphav.

Mengden av skilpaddemynter medførte at mange andre byer benyttet samme vektstandard. eginetisk vekt ble vanlig på Peloponnes, på de egeiske øyer og til og med i lilleasia. Myntene sirkulerte vidt, og gjenfinnes i skattefunn fra albania i nord, egypt i sør og så langt øst som til dagens Iran. Men et mysterium mangler fremdeles forklaring: hvordan kunne en liten øy uten sølvgruver forsyne det østlige Middelhav med enorme mengder sølvmynt?

444 COrInthIa, Corinth, 350-306 f.kr., stater (8,47 g). Pegasus mot venstre/hode av athene i Corinthisk hjelm mot venstre s.2630 var. 1+ 1 500

445 OlyMPIa, elis, 363-323 f.kr., stater (11,98 g). hode av Olympia mot høyre/Ørn stående mot venstre innenfor olivenkrans s.2887 var. 1/1+ 6 000

446 kreta, knossos, 320-300 f.kr., stater (10,00 g). hode av demeter mot høyre/labyrinten s.3216 1+ 6 000

Verdens mest kjente labyrintVerdens mest kjente labyrint fantes på øya kreta, og kjennes fra myter knyttet til den minoiske bronsealderkulturen på øya. Mon-steret Minotauros hadde menneskekropp med oksehode og -hale. kong Minos lot daidalos konstruere og bygge en kjempemessig labyrint under palasset i knossos. hvert niende år ofret kong Minos fjorten athenske barn til Minotauros. tredje gang dette skulle finne sted, dro helten Thesevs til knossos for å drepe monsteret en gang for alle. kong Minos’ datter, ariadne, ble forelsket i helten, og forsynte ham med et magisk sverd og et garnnøste da han skulle gå inn i labyrinten. Thesevs rullet ut garnet når han gikk dypere inn i labyrinten, slik at han kunne følge tråden tilbake når monsteret var drept. kong Minos ble rasende for drapet på monsteret og for at helten og de athenske barna unnslapp, og sperret daidalos og sønnen Ikaros inne i labyrinten. de klarte å lage seg vinger som de festet med voks, og unnslapp labyrinten med å fly sin vei. Men som vi vet, Ikaros fløy for høyt slik at voksen smeltet, og han falt i døden da vingene datt av.

Mytens skildring av menneskeofring på kreta vekker kontrovers også i dag. Forskere mener det er belegg for tre tilfeller av mennes-keofringer, blant annet i knossos. andre igjen hevder at bevisene for menneskeofring er usikre.da knossos utga sine første mynter omkring 425 f.kr. var det naturligvis med Minotauros og labyrinten som motiver, og senere fin-ner vi også ariadne og Minos. På sene typer dominerer hera og labyrinten som motiv.

Men kretas utmyntning startet noe tidligere. Flesteparten av sølvmyntene fra kreta i femte og fjerde århundre f.kr. er overpregninger på sølvmynt fra egina. Men egina ble erobret av athen i 457 f.kr., noe som førte til mindre produksjon av mynt. dette fikk følger for kreta som til da hadde benyttet eginetiske mynter i stort omfang. Ved utbruddet av Peloponneserkrigene i 431 f.kr. opphørte pro-duksjonen av skilpaddemynter helt, og det skjedde også med psevdo-eginetiske mynter preget i kydonia på kreta. kreta startet egen utmyntning ca 450 f.kr. i byene Gortyn og Faistos, og litt senere i knossos og lyttos. rundt 400 f.kr. kom Itanos med, og i tiårne etterpå også sybrita og axos og et titalls andre byer. På 300-tallet f.kr. bragte leiesoldater med mynter fra andre byer enn egina tilbake til kreta også. disse ble også overpreget, med den følge at mynt med andre vektstandarder enn eginetisk kunne sirkulere på øya.

444 445 446



447 kreta, kydonia, 320-270 f.kr., stater (10,53 g). hode av nymfe mot høyre/

kydon stående mot venstre holdende bue s.3249 1+ 5 000

448 lydIa, krøsus 561-546 f.kr., 1/2 stater (5,35 g). Forpart av løve mot høyre og okse mot venstre mot hverandre/Inkus s.3420 1+ 3 000

Kong Krøsus, gull og sølvden legendariske kong krøsus var overhodet for kongeriket lydia, et område i den vestlige delen av dagens tyrkia. lydia lå strategisk til, midt mellom det mektige Perserriket i øst og de gresk befolkede byene langs Middelhavskysten i vest. lyderkongen alyattes, krøsus’ far, var den første som utga mynter. de aller første myntene ble preget i elektrum, en blanding av sølv og gull som forekom naturlig i elveleiene i lilleasia. Problemet med elektrum var at gullinnholdet kunne variere, slik at myntene ikke ble akseptert som betalingsmidler utenfor området der de ble utgitt.

antikke kilder forteller oss om mynter som ble kalt ”krøsider”. nye funn fra sardis, lyderkongenes hovedstad, gir disse myntene ny aktualitet. Gjennom utgravninger har man avdekket et stort ”smelteverk” der lyderne separerte sølvet og gullet i elektrum som de utvant i elven Paktolos. dette ga krøsus muligheten til å utgi mynter i nokså rent sølv og gull. utseendemessig var de identiske, med forparten av en løve og en okse på adversen. Mye tyder på at krøsus innførte denne mynttypen raskt etter han kom til makten i 561 f.kr. Innføringen av gull og sølvmynter medførte at de ble akspeterte som betalingsmidler i hele Middelhavsområdet, og ”krøsider” opptrer i skattefunn så langt sør som i egypt.

lydia ble erobret av perserne i 546. dette var den mektige perserkongens første møte med mynter. etter erobringen fortsatte perserne å utgi ”krøsider” i sardis i nærmere 30 år, helt til darius I innførte egne, persiske mynttyper.På mange måter er det riktig å si at kong krøsus’ gull- og sølvmynter er selve starten på vårt pengevesen.

449 BIthynIa, kalchedon, tidlig 4.årh.f.kr., drachme (5,30 g). Okse stående mot venstre/Inkus s.3738 1+/01 600

450 BIthynIa, nicomedes IV, Philopator 94-74 f.kr., tetradrachme 92/1 f.kr. (16,69 g). hode av nikomedes II mot høyre/Zeus stående mot venstre s.7276 01 3 500

451 MysIa, kyzicos, 3.årh.f.kr., tetradrachme (13,07 g). hode av Persephone mot venstre/apollo sittende mot venstre s.3859 1+ 6 000

452 aIOlIs, Myrina, 2.årh.f.kr., tetradrachme (16,75 g). hode av apollo fra Grynion mot høyre/apollo fra Grynion stående mot høyre innenfor laurbærkrans s.4216 1+ 3 000

453 syrIa, demetrios I, soter 162-150 f.kr., tetradrachme (16,96 g). hans hode mot høyre/tyche sittende mot venstre s.7015 1+/01 1 200

200% størrelse447 448

449 450 451

452 453


454 eGyPt, Ptolemaeus II, Philadelphos 285-246 f.kr., dekadrachme (35,45 g). hode av arsinoe II bærende stephane mot høyre/dobbelt overflødighetshorn. ripe på revers/scratch on reverse s.7770 1+ 18 000

En adelskvinne fra Egyptetter aleksander den stores død i 323 f.kr. overtok det ptolemeiske dynasti makten i egypt og igangsatte utmyntning etter mønster av aleksander og de øvrige hellenistiske kongene. den greskinfluerte Ptolemaios II (281 - 246 f.kr.) holdt et strålende hoff i alek-sandria, med stor aktivitet på mange områder, blant annet omkring byens verdenskjente bibliotek. rikdommen i egypt gjenspeiles også i periodens utmyntning. knapt noe sted ser vi like store mengder gull og store sølvmynter i produksjon.

Ptolemaios etablerte en lukket økonomi i sitt rike, og la ned lovforbud mot bruk av andre myntslag enn kongens egne. Bevarte pa-pyri gir oss fascinerende innblikk i dagliglivet og utfordringene en slik økonomi kunne gi. 24. oktober 258 f.kr. skriver demetrios til apollonios og klager sin nød. demetrios er ansvarlig for innveksling av utenlandsk mynt, men tydeligvis får han ikke lov å godkjen-ne mange ulike myntslag for innveksling. han skriver at ”handelsmennene og andre er rasende siden banken ikke aksepterer myn-tene deres, og at de dermed taper mye penger. de er også sinte for at deres byers utsendinger blir forhindret fra å handle i egypt”.

Blant de mest imponerende myntene fra Ptolemaios IIs tid er en serie tidrakmer med portrett av hans søster og hustru, arsinoe II. hun var en svært inflytelsesrik kvinne, og delte alle titler med sin mann. en egen kult var dedikert henne, og byer fikk bære hennes navn. Også utenrikspolitisk spilte hun en aktiv rolle, særlig i konflikten med selevkiderkongen i den første syriske krig. hun døde før sin medregent, bror og gemal i 270 f.kr. de store tidrakmene i sølv viser et fint portrett av den erverdige dronningen, men noen ele-menter forteller oss at avbildningen er litt uvanlig. arsinoe er drapert, noe som vanligvis er et tegn på guddommelighet. ser vi nøye etter, stikker det frem et ammon-horn under øret hennes, også. det er åpenbart at mynten ærer den døde dronningen. Vi har altså å gjøre med et posthumt portrett. den greske X-en på adversen var tidligere regnet som årstallsangivelse, men vi antar i dag at det rett og slett er et stempelnummer. de store sølvmyntene representerer uansett et av de fineste kvinneportretter vi kjenner fra gresk tid.

455 BaktrIa, eukratides 171-135 f.kr., tetradrachme (16,46 g). hans hode

med hjelm mot høyre/dioskurene til hest mot høyre s.7570 1+ 3 000

456 BaktrIa, heliokles 135-110 f.kr., tetradrachme (16,69 g). hans hode mot høyre/Zeus stående s.7634 1+ 2 000

GRESKE KOLONIMYNTER/GREEK IMPERIALS

457 eGyPt, alexandria, hadrian 117-138, Æ drachme år 18 (134/35 e.kr.). r: dioskurene stående Milne 1405 1+ 500 Ex. Per Lundgren og Oslo Mynthandel a/s nr.41 25/4-1998 nr.1132

455 456



ROMERSKE MYNTER/ROMAN COINS

458 tIdlIG rePuBlIkk, 225-215 f.kr., quadrigatus (6,66 g). janushode/jupiter og Victoria i firspann mot høyre s.31 1+/01 4 000

459 M.FurIus l.f.PhIlus 119 f.kr., denarius. janushode/roma stående mot venstre kronende trofè. ripe/scratch s.156 1 200

460 P.CrePusIus, 82 f.kr., denarius. hode av apollo mot høyre/ rytter med spyd mot høyre s.283 1+/01 600

461 Q.CassIus lOnGInus, 55 f.kr., denarius. hode mot høyre/ Ørn sittende mot høyre på tordenkile mellom lituus og vase s.391 1+ 500

462 Q.serVIlIus CaePIO Brutus, 54 f.kr., denarius. hode av libertas mot høyre/l.junius Brutus gående mot venstre mellom to liktorer og en accensus. små riper på advers/minor scratches on obverse s.397 1+/01 1 200

463 julIus Caesar d.44 f.kr., denarius, roma feb.-mars 44 f.kr. hans hode i slør mot høyre/Venus stående mot venstre s.1414 1+ 10 000

464 julIus Caesar d.44 f.kr., denarius, roma 40 f.kr. hans hode mot høyre/legionørn mellom militærfane og plog s.1427 1+/01 16 000

465 Markus antOnIus & CleOPatra d.30 f.kr., denarius, alexandria høsten 34 f.kr. Byste av Cleopatra mot høyre/hode av antonius mot høyre. noe skjevt preget/struck a little off center s.1515 1+ 35 000

Den vakre Kleopatra, eller?sjelden uttrykker en enkelt mynt mer historisk dramatikk enn denaren som bærer portrettene av Markus antonius og kleopatra. historien som gjenspeiles i denne mynten har inspirert utallige romaner, operaer, teaterstykker og filmer i århundrer, med shakespeare’s berømte antonius og kleopatra som et av høydepunktene. Mynten bevitner historiens kanskje mest sagnomsuste kjærlighetsforhold, og samtidig en av den vestlige verdens viktigste historiske hendelser.

Bakgrunnen for utmyntningen var den stadig mer anstrengte situasjonen mellom Octavian og antonius, begge triumvirer i roma. antonius knyttet av strategiske hensyn tettere bånd til egypt, og han giftet seg med dronningen, kleopatra, i 37 f.kr. kleopatra ble godt begunstiget av antonius, blant annet med store landområder øst i Middelhavet. Videre utrope han hennes tre barn som regenter over store landområder. hendelsene ble ledsaget av mynter der kleopatra ble kalt ”kongenes og barnekongenes dronning”. Mynter med hennes og antonius’ portrett ble nå preget i aleksandria, Chalkis, antiokia og andre østlige myntsteder, både i sølv og bronse.

Men propagandamesteren Octavian utnyttet den tette alliansen mellom antonius og kleopatra til sin fordel. I roma plantet han frykt for at ekteparet i aleksandria planla et gresk-romersk verdensrike, med seg selv som konge og dronning. Octavian fikk massiv støtte, og kunne til sist møte antonius ved actium. Octavian seiret, og antonius og kleopatra begikk året etter selvmord. samtidig erkærte Octavian, som snart skulle ta navnet augustus, egypt som romersk provins. Myntbildene av kleopatra er så uniforme i stil at vi må kunne kalle dem realistiske portretter. Vi står overfor en kvinne vi neppe ville kalt slående vakker i våre øyne – og nesen er også stor!

458 460 461

463 464462



466 auGustus 27 f.kr.-14 e.kr., cistophorus, ephesus 24-20 f.kr. r: seks kornaks buntet sammen s.1586 1+ 3 000

467 auGustus 27 f.kr.-14 .kr., denarius, lugdunum 2 f.kr.-4 e.kr. r: Gaius og lucius Caesars stående. advers skjevt preget/obverse struck off center s.1597 01 2 000

468 auGustus 27 f.kr.-14 e.kr., Æ as, roma 7 f.kr. r: Innskrift rundt sC s.1686 1+ 1 500

469 drusus d.23 e.kr., Æ as, roma 23 e.kr. r: Innskrift rundt sC s.1794 1+ 2 000

470 ClaudIus 41-54, Æ as, roma 41-42 e.kr. r: libertas stående s.1859 1+/01 1 200

471 nerO 54-68, Æ as, roma 65 e.kr. r: janustempelet med lukkede dører s.1974 1+ 1 200

472 nerO 54-68, Æ as, lugdunum. r: Victoria flyvende mot venstre. noe korrosjon på revers/some corrossion on reverse s.1976 var. 1+ 600

473 VItellIus & luCIus VItellIus 69 e.kr., aureus (6,95 g)., lucius Vitellius sittende mot venstre s.2236 1/1+ 40 000

En keiser hedrer sin faraulus Vitellius kjempet om makten i roma i perioden før Vespasian, og var høyt ansett av både Caligula og nero. Og det sier kanskje sitt. han startet med kommando over legionene i Germania som Galba ga ham. ettersom misnøyen med Galba økte, styrket Vitellius sin stilling blant soldatene, og de erklærte ham keiser i 69. etter Galbas død tok Vitellius troppene sørover, der han til sist beseiret Otho utenfor Cremona. snart etter insatte senatet ham som keiser.

Men Vitellius ble ingen populær keiser. hans ry hadde ubetinget opphav i faren, lucius Vitellius, som var høyt ansett i samtiden. lucius Vitellius utviste store administrative og diplomatiske evner, og bekledde tre konsulperioder, var guvernør i syria og senere censor, det høyeste embed i roma. det var utvilsomt lucius Vitellius prestisje og omdømme som fikk troppene til å akspetere hans sønn så raskt som keiser.

Vitellius var nok klar over dette, og valgte å hedre sin far med en sjelden mynttype der de begge pryder hver sin side av mynten. Farens tittel som censor blir tydelig vektlagt. slik pyntet denne keiseren, som sveton kaller en ”grådig og grusom hersker”, på sitt rykte gjennom faren. uansett er myntene flotte eksempler på høy kvalitet i myntpregningen i det første århundre.

466 467

468

471 472

469



474 VItellIus 69 e.kr., denarius roma. r: Vesta sittende mot høyre s.2200 1+ 1 500

475 dIVus VesPasIanus d.79 e.kr., denarius, roma 80 e.kr. r: skjold støttet av to steinbukker s.2569 1+/01 500

476 dOMItIan 81-96, denarius, roma 90 e.kr. r: Minerva stående mot venstre s.2734 var. 01 700

477 trajan 98-117, aureus (7,20 g)., roma 101-102 e.kr. r: hercules stående. små hakk/minor pecks 1+ 10 000

478 trajan 98-117, Æ as roma r: roma sittende mot venstre 1+/01 1 200

479 dIVa FaustIna (sr) d.141 e.kr., denarius, roma etter 147 e.kr. r: aeternitas stående mot venstre 0/01 1 000

480 MarCus aurelIus Caesar 139-161, denarius, roma 143 e.kr. r: juventas ofrer ved alter s.4785 1+/01 500

481 MarCus aurelIus 161-180, aureus (7,19 g)., roma 168 e.kr. r: aequitas sittende mot venstre s.4870 01 30 000 Ex. Christie`s “Property of a Lady” collection

482 FaustIna jr. d.175 e.kr., aureus (7,17 g), roma 148-152 e.kr. r: Venus stående mot venstre s.4694 1+/01 45 000

483 PesCennIus nIGer 193-194, denarius, Caesarea 193 e.kr. r: Victoria gående mot venstre rIC. - s. - 1+ 12 000

484 julIa Maesa d.225 e.kr., Æ sestertius, roma 218-220 e.kr. r: Pudicitia sittende mot venstre s.7764 1+ 1 200

485 julIa MaMaea d.225 e.kr., denarius, roma 232 e.kr. r: Fecunditas stående mot venstre s.8209 01 600

474 475 476

478 480479

481 482

483 484 485



486 GOrdIan III 238-244, aureus (4,71 g)., roma 239 e.kr. r: Gordian ofrende over alter. har vært anhengt/has been mounted s.8582 var. 1+ 9 000

487 VOlusIan 251-253, Æ sestertius, roma 251-252 e.kr. r: Pax stående mot venstre s.9790 1+ 2 500

488 FlOrIan 276 e.kr., Æ antoninian, ticinum. r: Concordia Militum stående mot venstre s.11852 1+ 250

489 dIOCletIan 284-305, Æ follis, ticinum, 300-303 e.kr. r: Moneta stående mot venstre rIC.43a 01 200

490 MaXIMIanus 286-310, Æ follis, london 307 e.kr. r: Genius stående mot venstre rIC.90 01 250

491 MaXIMIanus 286-310, Æ follis, siscia, 301 e.kr. r: Moneta stående mot venstre rIC.134b 01 200

492 GalerIus Caesar 293-305, Æ follis, treveri, 303-305 e.kr. r: Genius stående mot venstre rIC.596 01 200

493 GalerIus 305-311, Æ follis, antiokia, 309-310 e.kr. r: Genius stående mot venstre. små korrosjons-flekker/minor spots of corrossion rIC.119a 01 150

494 MaXIMInus II Caesar 305-308, Æ follis, serdica, 305-306 e.kr. r: Genius stående mot venstre rIC.13b 01 200

495 MaXIMInus II 309-313, Æ follis, london, 310-312 e.kr. r: Genius stående mot venstre rIC.209b 01 200

496 lICInIus I 308-324, Æ 3, nikomedia 317-320 e.kr. jupiter stående mot venstre rIC.24 0/01 100

497 COnstantIn I 307-337, Æ follis, treveri, 307-308 e.kr. r: Mars gående mot høyre rIC.772a 1+/01 100

498 COnstantIn I 307-337, Æ follis, treveri, 310-313 e.kr. r: sol stående mot venstre rIC.865 01 125

487 489

491 492

494 496 497



499 COnstantIn I 307-337, Æ 3, alexandria 333-335 e.kr. r: to soldater stående på hver sin side av to militærfaner rIC.58 01 100

500 COnstantIn I 307-337, Æ 3, roma 329 e.kr. r: laurbærkrans rundt VOt XXX rIC.318 01 100

501 COnstantIn I 307-337, Æ 3, treveri, 321 e.kr. r: alter med innskrift VOtIs XX rIC.303 01 100

502 COnstantInOPOlIs 330-346, Æ 3, siscia, 330-333 e.kr. r: Victoria stående mot høyre på skipsstavn rIC.224 01 100

503 CrIsPus Caesar 317-326, Æ 3, heraclea, 324 e.kr. r: laurbærkrans rundt VOt X rIC.61 01 125

504 CrIsPus Caesar 317-326, Æ 3, lugdunum 321 e.kr. r: alter med innskrift VOtIs XX rIC.133 01 125

505 COnstantIn II Caesar 317-337, Æ 3, alexandria, 327-328 e.kr. r: Militærleirport rIC.46 01 100

506 COnstantIn II Caesar 317-337, Æ 3, aquileia, 320-321 e.kr. r: laurbærkrans rundt VOt V rIC.75 01 100

507 COnstantIn II Caesar 317-337, Æ 3, london, 321-322 e.kr. r: alter med innskrift VOtIs XX rIC.237 01 125



510 COnstantIn II Caesar 317-337, Æ 3, lugdunum, 330-331 e.kr. r: to soldater stående på hver sin side av to militærfaner rIC.238 01 100

511 COnstantIn II Caesar 317-337, Æ 3, roma 326 e.kr. r: Militærleirport rIC.289 01 100

512 COnstantIn II Caesar 317-337, Æ 3, roma 329-330 e.kr. r: Militærleirport rIC.323 01 100

513 COnstantIn II Caesar 317-337, Æ 3, siscia, 321-324 e.kr. r: laurbærkrans rundt VOt X rIC.182 01 100

514 COnstantIn II Caesar 317-337, Æ 3, siscia, 326-327 e.kr. r: Militærleirport rIC.202 01 100

515 COnstantIus II 337-361, solidus (4,06 g)., nikomedia 355-361 e.kr. r: roma og Constantinopolis sittende holdende skjold rIC.100 1/1+ 3 500

516 COnstantIus II 337-361, siliqua (3,17 g)., Constantinople. r: Innskrift innenfor eikekrans s.3996 1+ 600

517 COnstantIus II Caesar 324-337, Æ 3, antiokia, 325-326 e.kr. r: Militærleirport rIC.66 01 100

503 505

508 515 516



518 COnstantIus II Caesar 324-337, Æ 3, Constantinople, 333-335 e.kr. r: to soldater stående på hver sin side av to militærfaner rIC.75 01 100

519 COnstantIus II Caesar 324-337, Æ 3, lugdunum, 330-331 e.kr. r: to soldater stående på hver sin side av to militærfaner rIC.239 01 100

520 COnstantIus II Caesar 324-337, Æ 3, nikomedia, 330-335 e.kr. r: to soldater stående på hver sin side av to militærfaner rIC.191 01 100

521 COnstantIus II Caesar 324-337, Æ 3, roma, 326 e.kr. r: Militærleirport rIC.290 01 100

522 COnstantIus II Caesar 324-337, Æ 3, roma, 326 e.kr. r: Militærleirport rIC.290 01 100

523 COnstantIus II Caesar 324-337, Æ 3, treveri, 330-331 e.kr. r: to soldater stående på hver sin side av to militærfaner rIC.528 01 100

524 MaGnentIus 350-353, Æ centenionalis, ambianum, 351-352 e.kr. r: to Victoriaer holder skjold med innskrift VOt V MVlt X rIC.20 1+/01 150

525 COnstantIus Gallus Caesar 351-354, Æ centenionalis, Constantinople. r: soldat dreper fallen rytter med spyd rIC.117 1+/01 125

526 ValentInIan I 364-375, solidus (4,12 g)., antiokia. r: Valentinian stående s.4088 1/1+ 2 700

527 Valens 364-378, solidus (4,35 g)., nikomedia. r: Valens stående. små merker/minor marks s.4104 1/1+ 3 200

528 theOdOsIus II 402-450, solidus, Constantinople, 408-420 e.kr. (4,43 g). r: Constantinopolis sittende mot høyre rIC.202 0/01 4 000

529 lot 40 stk. småbronser Maximinus II (309-313) til arcadius (383-408) Vk 4 000

518 520 521

525524

526 527 528



BYSANTINSKE MYNTER/BYZANTINIAN COINS

530 anastasIus I 491-518, solidus, Constantinople (4,15 g). r: Victoria stående mot venstre s.3 1+/01 2 000

531 anastasIus I 491-518, solidus, Constantinople (4,40 g). r: Victoria stående mot venstre s.5 0/01 3 000

532 justIn I 518-527, tremissis, Constantinople (1,41 g). r: Victoria gående mot høyre. s.58 1+ 500

533 justInIan I 527-565, solidus, Constantinople (4,43 g). r: engel stående s.140 01 2 500

534 tIBerIus II COnstantIn 578-582, solidus, Constantinople (4,29 g). r: kors på fire trinn s.422 1+/01 2 500

535 MaurICe tIBerIus 582-602, solidus, Constantinople (4,33 g). r: engel stående s.478 1+/01 1 500

536 FOCas 602-610, solidus, Constantinople (4,44 g). r: engel stående s.620 0/01 2 500

537 FOCas 602-610, consular solidus, Constantinople (4,51 g). r: engel stående s.622 01 6 000

538 heraClIus 610-641, solidus, Constantinople (4,45 g). r: kors på to trinn s.730 01 2 000

539 heraClIus 610-641, solidus, Constantinople (4,48 g). r: kors på tre trinn s.749 01 2 000

540 heraClIus 610-641, solidus, Carthago (4,43 g). r: kors på to trinn s.867 01 3 000

541 COnstans II 641-668, solidus, Constantinople (4,41 g). r: kors på tre trinn s.959 01 2 000

200% størrelse

200% størrelse

530 531 532

533 534 535

536 537 538

539 540 541



542 COnstans II 641-668, solidus, Constantinople (4,36 g). r: kors på tre trinn mellom heraclius og tiberius s.964 01 2 500

543 COnstantIn IV 668-685, solidus, Constantinople (4,35 g). r: kors på tre trinn mellom heraclius og tiberius s.1153 0/01 3 000

544 MIChael II 820-829, solidus, Constantinople (4,40 g). hode av Michael en face/hode av Theophilus en face s.1640 1+/01 4 000

545 COnstantIn VIII 1025-1028, histamenon nomisma (4,34 g). hode av kristus en face/Byste av Constantin en face s.1815 01 3 500

546 rOManus III argyrus 1028-1034, histamenon nomisma (4,37 g). kristus sittende en face/jomfruen kronende romanus s.1819 01 1 800

547 COnstantIn IX Monomachus 1042-1055, histamenon nomisma (4,00 g). Byste av kristus en face/Byste av Constantin en face s.1832 01 3 000

548 COnstantIn X ducas 1059-1067, histamenon nomisma (4,24 g). kristus sittende en face/jomfruen kronende Constantin s.1848 01 1 800

549 rOManus IV diogenes 1068-1071, histamenon nomisma (4,31 g). kristus, romanus og eudocia stående/Michael, Constantius og andronicus stående s.1861 01 1 800

550 MIChael VII ducas 1071-1078, histamenon nomisma (4,34 g). kristus på trone en face/Byste av Michael en face s.1869 01 1 800

551 jOhn II Comnenus 1118-1143, electrum aspron trachy (4,62 g). kristus på trone en face/john og st.George stående s.1941 1+ 1 000

543 544542

545 546 547

548 549


Antikke mynter Ancient coins 0424-0551 Mynter Antikke.pdf · 2010. 3. 31. · 66 OslO Mynthandel...

Documents

Transcript of Antikke mynter Ancient coins 0424-0551 Mynter Antikke.pdf · 2010. 3. 31. · 66 OslO Mynthandel...