Amalie Emmy Noether (1882-1935) [width=3cm]Noether2 · Amalie Emmy Noether Amalie Emmy Noether...

46
Amalie Emmy Noether Amalie Emmy Noether Noethers teorem i teoretisk fysikk Andre resultater Etterord Amalie Emmy Noether (1882-1935) Faglig-pedagogisk dag, UiO 31.10.2013

Transcript of Amalie Emmy Noether (1882-1935) [width=3cm]Noether2 · Amalie Emmy Noether Amalie Emmy Noether...

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Amalie Emmy Noether (1882-1935)

    Faglig-pedagogisk dag, UiO31.10.2013

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    ”The most important woman in mathematical history, since thehigher education of women began.”

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Max Noether

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Erlangen

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    David Hilbert Felix Klein

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Universitetet i Göttingen, v̊aren 1915:

    Filologene ved universitetet forsøker å blokkere ansettelsen aven kvinne:

    ”Hva vil v̊are soldater tenke, n̊ar de kommer tilbake tiluniversitetet og oppdager at de skal undervises av en kvinne?”

    Hilberts svar:

    ”Jeg kan ikke se at kandidatens kjønn er noe argument mot åansette henne som privatdosent. Tross alt er vi et universitet,ikke en badeanstalt.”

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    ”Hun er komplett uegoistisk og helt uten behov forselvhevdelse. Hun krever aldri noe for seg selv, men setter sinestudenters arbeid foran alt.”

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Brym Mawr College, Pennsylvania

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    M. Carey Thomas Library ved Bryn Mawr College,hvor Emmy Noethers aske er begravd.

    ”The most important woman in mathematical history,since the higher education of women began.”

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    En perpetum mobile, det ideelle bildet av en konserveringslov.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Albert Einstein skrev til David Hilbert:

    ”I g̊ar mottok jeg en meget interessant avhandling ominvarianter. Jeg er imponert over at slike ting kan forst̊as p̊a ens̊a generell m̊ate. Den gamle garde i Göttingen burde lære littav Frøken Noether!! Hun kan sine saker!”

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Noethers teorem

    Dersom et fysisk system har en kontinuerlig (differensiabel)symmetri-egenskap, s̊a finnes en tilhørende størrelse som erkonstant i tid (en konserveringslov).

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    ”Lyset beveger seg mellom to gitte punkter langs den kortestevei.” (Pierre de Fermat)

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Pierre-Louis Moreau de Maupertuis (1698-1759), franskmatematiker, filosof og lærd. Maupertuis regnes somopphavsmannen til prinsippet om den minste virkning.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Leonhard Euler (1707-1783)

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Virkningen til et fysisk system er en funksjonal som til en banei rommet som systemet følger tilordner et reelt tall.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Klassisk mekanikk postulerer at ethvert fysisk system vil følgeen bane som gir den minste virkning.Vi beskriver systemet ved en Lagrangefunksjon L, f.eks.kinetisk energi minus potensiell energi, og virkningen er da gittved

    S =

    ∫γ

    L dt

    Prinsippet om den minste virkning gir at systemet vil utvikleseg langs en bane γ som minimerer dette integralet.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Eksempel p̊a bruk av prinsippet om den minste virkning;vertikalt ballkast:Kastes ved tiden t = 0, lander ved tiden t = T .Lagrange-funksjon:

    L = 12 m(ẋ2 + ẏ 2 + ż2)−mgz

    Rand-betingelser: x(t) = y(t) = z(t) = 0 for t = 0 og t = T .Fysisk bane:

    x(t) = y(t) ≡ 0, z(t) = v0t − 12 gt2

    z(T ) = v0T − 12 gT2 = 0

    som gir v0 =12 gT

    og dermedz(t) = 12 gTt −

    12 gt

    2

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Betrakter alternativ bane

    z(t) = 12 gTt −12 gt

    2 + ∆z(t) = 12 gt(T − t) + ∆z(t)

    hvor ∆z(t) måler avviket fra den fysiske banen.

    Vi skal vise at prinsippet for den minste virkning gir at∆z(t) = 0.

    Vi har

    ż = 12 gT − gt +d∆z

    dt= 12 g(T − 2t) +

    d∆z

    dt

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Virkningen er gitt ved

    S =

    ∫ T0

    12 m(ẋ

    2 + ẏ 2 + ż2)−mgz dt

    =

    ∫ T0{12 m[ẋ

    2 + ẏ 2 + (d∆z

    dt)2 + g(T − 2t)d∆z

    dt

    + 14 g2(T − 2t)2]−mg∆z − 12 mg

    2t(T − t)}dt

    Det fjerde leddet kan integreres ved delvis integrasjon

    S =

    ∫ T0

    12 mg(T − 2t)

    d∆z

    dtdt

    = 12 mg(T − 2t)∆z∣∣∣T0

    +

    ∫ T0

    mg∆z(t) dt

    =

    ∫ T0

    mg∆z(t) dt

    som kanselleres mot sjette ledd i S .

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Dette gir

    S =

    ∫ T0

    12 m[ẋ

    2 + ẏ 2 + (d∆z

    dt)2]dt

    +

    ∫ T0

    12 mg

    2[ 14 (T − 2t)2 − t(T − t)]dt

    Minste virkning gir: ẋ = ẏ = (d∆zdt ) = 0

    Vi har x(0) = y(0) = ∆z(0) = 0

    Det følger at x(t) = y(t) = ∆z(t) = 0 overalt.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Noethers teorem

    Dersom et fysisk system har en kontinuerlig (differensiabel)symmetri-egenskap, s̊a finnes en tilhørende størrelse som erkonstant i tid (en konserveringslov).

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Noethers teorem

    La S [x ] =∫ 1

    0 L(x , ẋ) dt være en virkning for kurverx = (x1, x2) : [0, 1]→ R2, og anta at L er invariant undervirkningen av 1-parametergruppa {φs}. Da er størrelsen Idefinert ved

    I =n∑

    i=1

    ∂L

    ∂ẋi

    ∂φs(x)

    ∂s

    ∣∣∣s=0

    konservert, dvs. dIdt = 0 langs fysiske baner.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    La x(t) = (x1(t), x2(t)) : [0, 1]→ R2 være en kurve i planetslik at x(0) = P og x(1) = Q. Lengden av kurven er gitt vedintegralet

    S =

    ∫ 10

    L dt =

    ∫ 10

    √(ẋ1)2 + (ẋ2)2 dt

    Vi sier at φ : R2 → R2 er en symmetri forLagrange-funksjonen L dersom

    L(ẋ1, ẋ2) = L(ẏ1, ẏ2)

    hvor y = φ ◦ x .

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    To eksempler p̊a familier av symmetrier:

    Translasjoner:

    φs((x1, x2)) = (x1, x2) + s(v1, v2)

    Den euklidske metrikken L er invariant under dissesymmetriene, med konserveringslov T · (v1, v2) = konstant.Rotasjoner:

    φs(x1, x2) =

    (cos s sin s− sin s cos s

    )(x1x2

    )med konserveringslov T× (x1, x2) = konstant.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Dersom begge disse konserveringslovene skal være oppfylt, måkurven være en rett linje.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Variasjonsregning

    For å bevise Noethers teorem trenger vi variasjonsregning. Enfunksjonal er en avbildning som til en funksjon tilordner et reelttall. Variasjonsregningen har som mål å finne en funksjon slikat funksjonalen antar sin maksimale eller minimale verdi.Variasjonsregningen ble introdusert av Johann Bernoulli, ogutviklet av Euler.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Et standard eksemplet p̊a et variasjonsregnings-problem er åfinne den korteste vei mellom to punkter. Normalt vil dettevære den rette linja, men dersom vi skal løse problemet p̊a enmer generell flate enn i planet, er ikke løsningen s̊a opplagt.

    Men det klassiske problemet i variasjonsregningen erbrachistochron-problemet.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Brachistochron-problemet

    Johann Bernoulli addresserte brachistochron-problemet i ActaEruditorum i juni 1696. Problemet dreier seg om å finne kurvensom gir den raskeste veien, friksjonsløst og under konstantgravitasjon, mellom to punkter, det ene høyere opp enn detandre.

    Vi skal komme tilbake til løsningen av dette problemet littsenere.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Bevis for Noethers teorem

    La L = L(t, u(t), u̇(t)) være en Lagrangefunksjon og

    I =∫ ba L(t, u, u̇)dt en funksjonal. Vi skal finne en funksjon

    u = u(t) som minimerer integralet.

    Definisjon

    Den første variasjonen av I langs en ”liten” funksjonh = h(t) med h(a) = h(b) = 0 er gitt ved

    δI = lim�→0

    1

    ∫ ba

    L(t, u + �h, u̇ + �ḣ)− L(t, u, u̇)dt

    =

    ∫ ba

    (∂L

    ∂uh +

    ∂L

    ∂u̇ḣ)dt

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Ved partiell derivasjon har vi

    d

    dt(∂L

    ∂u̇h) =

    d

    dt(∂L

    ∂u̇)h +

    ∂L

    ∂u̇ḣ

    og kombinasjonen av disse gir oss

    δI =

    ∫ ba

    (∂L

    ∂uh +

    d

    dt(∂L

    ∂u̇h)− d

    dt(∂L

    ∂u̇)h)dt

    =

    ∫ ba

    (∂L

    ∂uh − d

    dt(∂L

    ∂u̇)h)dt

    =

    ∫ ba

    (∂L

    ∂u− d

    dt(∂L

    ∂u̇)) · h dt

    siden ∫ ba

    d

    dt(∂L

    ∂u̇h)dt =

    ∂L

    ∂u̇h(b)− ∂L

    ∂u̇h(a) = 0− 0 = 0

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Det betyr at for at δI = 0 (som betyr at vi har funnet enminimal løsning) må L tilfredsstille Euler-Lagrange-likningen

    ∂L

    ∂u− d

    dt(∂L

    ∂u̇) = 0

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Et eksempel

    La L(t, x , ẋ) = 12 m(ẋ)2 − U(x), (kinetisk + potensiell energi).

    Euler-Lagrange-likningen gir

    ∂L

    ∂x− d

    dt(∂L

    ∂ẋ) = −U ′(x)−mẍ = F −ma = 0

    som er presis Newtons andre lov.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Brachistochron-problemet

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Startpunkt (0, 0). Hastigheten er gitt ved 12 mv2 = mgh, dvs.

    v =√−y (n̊ar vi dropper konstanter).

    Vi hards

    dt=

    d

    dt

    √1 + (

    dy

    dx)2dx

    som med likningen

    Tid =

    ∫ b0

    s

    vdt

    gir Lagrangefunksjon

    L =s

    v=

    √1 + (y ′)2

    −y

    Euler-Lagrange-likningen gir en differeniallikning

    1 + (y ′)2 = −2yy ′′

    som har sykloiden som sin løsning.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Hudre̊aret fra Galois sin skjebnesvangere duell i 1832 tilNoethers død i 1935 revolusjonerte flere omr̊ader avmatematikk, men kanskje spesiet algebra. Fra å dreie seg ompraktiske metoder for løsning av likninger og konstruksjoner avregulære mangekanter med passer og linjal, utviklet algebra segtil en teoretisk teori, abstrakt algebra. Evereste Galoisintroduserte permutasjonsgrupper i 1832, William RowanHamilton oppdaget kvaternionene i 1843, og i 1854 ga ArthurCayley den mer moderne definisjonen av en gruppe.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Nathan Jacobson sier i innledningen til Noethers samledeverker: Utviklingen av abstrakt algebra, som en av de mestsærpregede oppfinnelsene i det tjuende århundre, er i hovedsakNoethers fortjeneste, gjennom sine publiserte arbeider, sineforelesninger og sin personlige innflytelse over sine samtidigefagfeller.

    Fra 1920 begynte Noether for alvor å jobbe med abstraktalgebra og det er fra denne tiden innholdet i begrepetNoethersk ring ble klargjort.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Definisjon

    En partielt ordnet mengde Λ tilfredsstiller oppadstigendekjedebetingelse dersom enhver kjede

    λ1 ≤ λ2 ≤ · · · ≤ λn ≤ . . .

    av elementer i Λ er stasjonær, dvs. λN = λN+1 = λN+2 = . . .for en N.

    En struktur som tilfredsstiller oppadstigende kjedebetingelsekalles Noethersk.Kjedebetingelser finner sine anvendelser innen mange omr̊aderav matematikk, og kan, ved første øyekast, virke harmløse ogikke egnet til å bevise dype resultater. Noether viste imidlertidhvordan man kunne utnytte denne egenskapen.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Aritmetikkens fundamentalsats

    Aritmetikkens fundamentalsats sier at ethvert heltall større enn1 kan skrives som et entydig (opp til permutasjoner avfaktorene) produkt av primpotenser,

    N = pn11 pn22 . . . p

    nrr

    Sentralt i beviset er Euclids lemma, som sier at dersom etprimtall p deler et produkt ab av to tall a og b, s̊a deler penten a eller b.

    Eksempel

    1200 = 24 · 3 · 52

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Algebraens fundamentalsats

    Algebraens fundamentalsats sier at enhver polynomial likninghar en løsning over de komplekse tallene C. Konsekvensen avdette er at ethvert polynom f ∈ C[x ] kan skrives som etprodukt

    f = (x − a1)n1(x − a2)n2 . . . (x − ar )nr

    der ai er løsningene og ni den tilhørende multiplisitetene.

    Eksempel

    x4 − 4x3 + 5x2 − 2x = x(x − 1)2(x − 2)

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    I 1904 viste Emanuel Lasker et tilsvarende resultat for vilk̊arligepolynomer. Ringer med denne egenskapen, dvs. at de har enprimærdekomposisjon, kalles Laskerringer.

    Emanuel Lasker (1868-1941) var en tysk matematiker ogfilosof, men best kjent som kanskje verdens gjennom alle tiderbeste sjakk-spiller. Han var verdensmester i sjakk i 27 år, fra1894 til 1921. Han er ogs̊a opphavsmannen til et mer ukjentstrategispill, Lasco.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Lasker-Noethers teorem

    Enhver Noethersk ring er en Lasker-ring, dvs. ethvert ideal kanskrives som et endelig snitt av primære idealer.

    Resultatet generaliserer aritmetikkens fundamentalsetning,algebraens fundamentalsats og Laskers teorem, og er en avpilarene i kommutativ algebra og derfor ogs̊a i algebraiskgeometri.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Noethers arbeider er fortsatt svært relevante for utviklingen avmatematikk og teoretisk fysikk, og hun er udiskutabelt en avdet tjuende århudredes største matematikere. B. L. van derWaerden sier at hennes matematiske originalitet var absoluttutenfor et hvert sammenlikningsgrunnlag, og Hermann Weylskrev at at Noether gjennom sine arbeider hadde forandretalgebraens ansikt. Noether har av flere ledende matematikereblitt karakterisert som den største kvinnlige matematikergjennom alle tider. (Alexandrov, Weyl, Dieudonnè)

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    I et brev til The New York Times skrev Albert Einstein:

    In the judgment of the most competent living mathematicians,Fräulein Noether was the most significant creativemathematical genius thus far produced since the highereducation of women began. In the realm of algebra, in whichthe most gifted mathematicians have been busy for centuries,she discovered methods which have proved of enormousimportance in the development of the present-day youngergeneration of mathematicians.

  • Amalie EmmyNoether

    Amalie EmmyNoether

    Noethersteorem iteoretiskfysikk

    Andreresultater

    Etterord

    Amalie Emmy NoetherNoethers teorem i teoretisk fysikkAndre resultaterEtterord