VERDENSØKONOMIEN

Oppturen kommer overraskende SIDE 4-5

Nr. 1 - April 2009

AKTUELLE PROFIL

Jan Peter Sissener

Fra meglerkjempe til fondsarkitekt SIDE 12-13

DERIVATTRADING

Fra olje til grisemager

SIDE 10-11

global banking

Verdi-papirifisert hyperfinans SIDE 14-17

Kjære leser...

Suksessfulle aksjonærer tenker som massene, før massene. Å ri trender, både positive og negative, kan være en inn-bringende beskjeftigelse om du identifi-serer dem tidlig. De kraftigste trendene karakteriseres ved at de er irrasjonelt selvforsterkende, og ved at prisingen til slutt mister rot i substansfylte verdier, som under dotcom-boblen og i kredittin-fernoet vi enda bekjemper. Førstnevnte er drevet av uinnskrenket optimisme, basert på overdreven tillit til markedet, mens mistillit bøyer kurven motsatt vei. Inspirert av Keynes, forklarer atferdsø-konomer slike fenomener med tesen om det dyriske instinktet som ligger latent i menneskenaturen. Denne følelsesladde flokkadferdens innvirkning på kapi-talismen får ny aktualitet med boken “Animal spirits”, av økonomene Robert Shiller og George Akerlof. Denne tanken kan dateres helt tilbake til tidlige filosofer som Hobbes og Hegel, som hevder at vi degraderes vi til dyrenes nivå uten statens disiplinerende hånd.

Markedsaktørene i dag vier uforholds-messig mye oppmerksomhet til den retrospektive sensasjonsjournalistikken og spekulative prognoser (som for øvrig sjelden viser seg å stemme i ettertid). Løsningsforslag får dessverre mindre plass, da de ofte blir for tekniske og lite tabloide. Flombelysning av detaljer, kun av kortsiktig interesse, leder fokus bort fra det som virkelig betyr noe: det fundamentale, fremtidsrettede bildet. Dette bidrar igjen til å forsterke trender. I lys av dagens situasjon er det viktig for oss aksjonærer at det gjennomføres tiltak som oljer maskineriet med tilstrekkelig tillitt til at våre investeringer igjen kaster av seg.

Ledere i verdens 20 største økonomier jobber for tiden intensivt for å koordi-nere tiltak som vil bygge opp tiltroen til markedet, dempe det kortsiktige profitt-jaget, og heller fordele en bærekraftig vekst over lengre perioder. I april møtes de i London for nærmere forhandlinger om hvorvidt det er stimulipakker, eller reguleringer av kreditt, hedging og skat-teparadiser som skal prioriteres fremover.

2

LEDER

Kontrollere dyriske drifter

Redaktør Ann Jessica Lien

EU ønsker en mer solid finanslovgiv-ning, mens USA, Kina og andre tungt forbruksdrevne nasjoner, krever mer omfattende stimuliordninger for å redde sysselsetting og konsum.

Analytikere trekker flittig paralleller til historien, for å finne hva som er likt og hva som skiller dagens situasjon fra til-svarende nedsmeltinger. Verdens dyreste setning predikerer ofte at det er annerle-des denne gangen. Kostbart, eller ei, mye er endret siden sist. Sterke nasjoner, som de eldste EU-landene, karakteriseres ved robuste institusjoner der lokalt lovverk kanaliseres gjennom mekanismer som er modnet og tilpasset over tid. Politik-ken og informasjonsflyten mer effektiv. Finanspolitikk, eierskapsstyring og rentesetting er eksempelvis mer fagstyrte, autonome instrumenter i dag.

Flere land, som de nyintegrerte Østblokk-landene, har åpnet opp for mer markeder etter den totalitære planøkonomiens kol-laps på slutten av 80-tallet. EU-landene har imøtekommet dette med nye tilpas-sede reguleringer etter hvert som endrede behov har åpenbart seg etter kriser. Siste tilskudd av betydning i vårt lovverk,

er unionens MiFID – direktiv tilegnet markeder for finansielle instrumenter, som vever et nytt lag med nødvendig beskyttelse rundt minoritetsaksjonæren. De europeiske børsenes økende markeds-kapitalisering på 90 –tallet og frem til i dag, manifesterer en systemtillitt som er bygget over tid. Selv etter betydelige kri-ser, har likviditeten tatt seg opp. Vi på-virkes alle av de kreative dyrenes atferd, men de som rammes hardest er gjeldstyn-gede stater uten institusjonell kapasitet til å produsere et effektivt rammeverk for markedsaktørene. Her må man skifte ut bærebjelkene og ikke kun pusse på fasaden med stimulipakker. Stemmer fortsatt tesen om at effektiv dyredressur skaper troverdighet, så borger det for at europeiske - og anglosaksiske økonomier vil være de mest attraktive investerings-destinasjonene fremover.

På mikronivå, er det for den private investor fremdeles sunn fornuft og selv-stendig vurdering som gjelder. Vil du få størst mulig læringsutbytte og potensiell profitt, er det viktig at du alltid aktivt søker kunnskap, og går inn med så mye at det betyr noe for deg. Orienter deg om investeringsmulighetene, og ta kun posi-sjonerer i produkter du forstår. Ser man til Østen, og det kinesiske skriftspråk, er symbolet for krise er sammensatt av tegnet for mulighet og tegnet for fare. Hovedtendensen er fremdeles negativ, men det er nettopp mens majoriteten beveger seg i flokk, at nytenkende inno-vatører har tjent på å se mulighetene. Tør å tenke annerledes!

Anbefalt lesning:

Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism (2009). Robert Shiller og George Akerlof.

The Opposable Mind: How Successful Leaders Win Through Integrative Thinking (2007) Roger L. Martin.

State-Building: Governance and World Order in the 21st Century (2004). Francis Fukuyama.

The Gambler (1867). Fyodor Dostoyevsky.

3

INNHOLD

Redaktør: Ann Jessica LienDesign: Grønt gressForsidebilde: Svein Erik Furulund

UTGIVELSER 2009: Nr. 1 - April Nr. 2 - Juli Nr. 3 - September Nr. 4 - Desember

Annonser: AksjonærforeningenPriser: 2. og 3. omslagsside 22.500,- 1/1 side 19.000,- 1/2 side 10.000,- 1/4 side 7.000,-Årsavtale: 1/1 side -15%

Medlemsblad forAksjonærforeningen i Norge

Ansvarlig utgiver:Aksjonærforeningen

Aksjonærforeningen i NorgeBESØKSADRESSE:

Arbinsgate 11

POSTADRESSE:Postboks 1963 - Vika

0125 Oslo

E-POST: post@aksjonaerforeningen.no

TELEFON:24 11 78 62 / 41 60 91 79

Sitater og gjengivelser fra artiklerer tillatt med kildehenvisninger.

Synspunkter og anbefalninger ieksterne artikler er ikke nødven-digvis i overensstemmelse med

Aksjonærforeningens oppfatning.

REDAKSJON:

Aksjonærforeningen er enuavhengig intresse- og

medlemsorganisasjon forprivate aksjonærer.

Vi har i over 30 år arbeidet forbredt og aktivt eierskap.

FAKS:24 11 78 61

Leder 2

innhold 3

VERDENSØKONOMIEN 4-5

AKSJER 7

Tapføring

Studier i utlandet 8-9

London

Aktuelle profil 12-13

Jan Petter Sissener

Sektoranalyse 14-17

Global banking

Selskapsanalyse 20

DnB Nor

Rettigheter 21

Investeringsråd

SAMFUNN 22-23

G20-toppmøte

Konsensus bommerVåre funn viser nemlig at det heller regelen enn unntaket at konsensus blir overrasket av vekstomslagene – på oppsiden som på nedsiden. Overraskelser kan nemlig måles og kvantifiseres, og ikke bare på BNP-nivå. Storebrand Kapitalforvaltning overvåker den globale økonomien og samler systematisk på løpende makroøkonomiske nøkkeltall. Vi samler ikke bare på faktiske tall, men også forventninger som markedet i følge nyhetsbyrået Bloomberg, hadde til de publiserte tallene. Dermed kan vi for alle viktige tall se overraskelsen i form av differansen mellom faktisk og forventet tall. For markedene er overraskelser minst like viktige - som kan være positiv, negativ eller null. Akkumulerer man disse overraskelsene og ser dem mot utviklingen i faktiske tall over tid, kan man rent kvantitativt og objektivt si noe

Verdensøkonomien opplever nå en bråbrems i aktiviteten, og det kraftige omslaget overrasket alle. Oppturen vil utvilsomt komme like uventet.

BNP-tallene som tikket inn for fjerde kvartal bekrefter nedkjølingen og et kraftig fall i den globale veksten. Finanskrisen har forsterket nedgangskonjunkturen og vi står overfor noe mer enn en vanlig konjunkturbølge. Ifølge det internasjonale pengefondet IMFs siste anslag fra slutten av januar ventes global kjøpekraftsjustert BNP, til å bli på knappe 0.5 prosent for 2009, noe som i så fall er den laveste veksttakten som har vært siden 2. verdenskrig. Konsensus-snittet fra februar ligger enda lavere og økonomene er trolig ennå ikke helt ferdig med å trimme estimatene. De samme prognosemakerne som for ett år siden mente at G7-økonomiene skulle vokse med nesten 2.5 prosent tror nå på et fall på to prosent Alle var overrasket på vei ned. Trolig blir alle også overrasket på vei opp.

4

Av: OlAv Chen, Senior portefølje­forvalter i Storebrand Kapitalforvaltning

om forventningene har ligget for høye eller for lave.

Fallet overrasketDen grønne grafen viser den faktiske utviklingen i makrotallene aggregert for USA, Europa og Japan for siste tiår. Den viser på den ene siden som kjent at makrotallene i det siste har rast ned med uforminsket styrke både i bredde og dybde. Resesjonen i 2001- 2003 ser relativt mild ut i forhold til dagens situasjon og nivå. Den røde grafen derimot er mer interessant og viser overraskelsene akkumulert for de samme makrotallene i forhold til konsensus. Kollapsen i den røde grafen kvantifiserer dermed objektivt det faktum at "alle" er overrasket over hvor dårlig makrotallene har vært den siste tiden. Hadde konsensus vært forventningsrett og sett vekstomslaget komme, burde den rød

Oppturen kommer overraskende

-8.0

-7.0

-6.0

-5.0

-4.0

-3.0

-2.0

-1.0

0.0

1.0

2.0

3.0

-80

-60

-40

-20

0

20

40

60

Faktiske makrotall (ift snitt 00-06) vs. overraskelser akkumulert (ift median konsensus på Bloomberg)

Globale makrotall

Sum makrotall Sum overraskelser makrotall

5

VERDENSØKONOMIEN

grafen ha gått sideveis. Det hadde i så fall betydd at de løpende makrotallene i stor grad hadde kommet inn som ekspertene i snitt hadde forventet.

Mest påfallende er likevel ikke at den røde grafen har falt kraftig (overrasket over dårlige tall) eller at den ikke har gått sidelengs (økonomene har vært forventningsrette). Det kraftige vekstomslaget som ble forsterket av finanskrisen var uventet sterk og noe som ingen kunnet ha forutsett. Det mest iøynefallende er derimot hvor synkront de to grafene har beveget seg i hele tiårsperioden. Samvariasjonen virker tilsynelatende å være veldig høy også tidligere. Alle signifikante perioder - korte og lange - med oppgang i makrotallene har også vært overraskende for konsensus, som var tilfelle i periodene fra 2003 og 2005. Fallet fra 2000 var også overraskende.

Poenget er at man nesten ikke kan skille mellom de to grafene, som ser urovekkende like ut. Eneste periode hvor grafene har beveget seg noe ulikt, var i perioden fra 2007 til midten av 2008. Da falt makrotallene jevnt, mens indeksen med akkumulerte overraskelser gikk rimelig sideveis. Det betyr at det var få overraskelser - med i stor grad forventningsrett konsensus - selv om makrotallene falt.

Krevende analysearbeidPrognosearbeid er med andre ord vanskelig. Noen gjør det selvfølgelig bedre enn andre og har bedre treffsikkerhet, da konsensus er median-anslaget til alle de økonomene og analytikerne som oppgir anslag på makrotallene. Resultatene er likevel oppsiktsvekkende, da dette er oppfølging av et stort antall makrotall med høy frekvens som mange analysemiljøer fokuserer mye

på. Med andre ord ligger det store ressurser bak og mye informasjon i konsensus. For de viktigste makrotallene blir det innhentet prognoser fra over 70 kilder. Omslagene får likevel konsensus sjeldent med seg. Det er altså ikke et markedssyn som ligger til grunn for påstanden. Oppturen vil komme overraskende - når den først kommer.

Noen få eksempler på makrotall som er med: nPMI’er nIndustriproduksjon nDetaljhandel nKonsumenttillitt nArbeidsledighet (motsatt fortegn) nSysselsetting + alle makrotall (unntatt pris/inflasjonstall) det oppgis konsensus for i Bloomberg.

Antall anslag for hvert makrotall varierer, men for de viktigste makrotallene innhentes det opp mot 70 anslag fra analysemiljøene.

Kilde: Storebrand Kapitalforvaltning

cmc_a4mars09.indd 1 09.03.2009 09:56:13

De fleste av oss har måtte realisere tap i 2008. Det er derfor viktig å påse at skatteberegningen blir riktig, slik at vi ikke i tillegg går glipp av skattemessige fradrag.

TapsføringFor de av oss som har aksjehandel som en sidegesjeft til lønnet arbeid, kan motregne netto tap i 2008 mot lønnsinntekt. Realisert gevinst eller tap på aksjer inngår i alminnelig inntekt og skattelegges med 28 prosent. I praksis betyr dette at du kan redusere skatten med 280 kr for hver 1.000 kr som er tapt på aksjer dersom du jobber i en fulltids stilling. Fradrag for tap på aksjer påvirker imidlertid ikke trygdeavgift og toppskatt beregningen. En reduksjon i skatt vil bli utbetalt sammen med vanlig skatteavregning. Om en har realisert tap i 2009 og ønsker å holde deg ute av markedet en stund fremover kan en vurdere å levere et skattekort med lavere trekk og dermed få muligheten til å disponere mer av skattefradraget nå fremfor å vente i over ett år. Imidlertid tilbyr kemneren for tiden en svært god rente.

SkjermingsfradragetPrivatpersoner som handler med aksjer omfattes av skjermingsfradraget.Skjermingsfradraget er laget for å skape en likhet mellom beskatning på renteinntekter og inntekter fra aksjer.Aksjer som eies 31.12 vil legges som grunnlag for skatteberegningen.Skatteetaten kalkulerer hvert år en skjermingsrente som gjen speiler den avkastningen plassering er i bank vil gi

Tapt penger

på børs?

7

AKSjER

Vi har tilbakelagt et turbulent år på børsen. Det er fristende og trolig lurt å tenke fremover i stedet for å bruke mye tid på børsuroens uheldige innvirkning på depotkontoen.

Av: AndreAS rinGen, Samfunnsøkonom og revisjonsstudent

etter skatt.Skjermingsrenten multipliseres med skjermingsgrunnlaget per papir og kan fratrekkes en eventuell gevinst. Skjermingsfradraget kan oppspares over flere år. Har du et nettotap knyttet til en aksje hjelper skjermingsfradraget deg dessverre ikke. Eksempelvis vil en eier av aksjer i et papir for 100.000 kr, med en skjermingsrente på tre prosent, motta 3.000 kr i fradrag på gevinst for dette papiret. Det gir en netto skattereduksjon på 840,-

Investeringer via et selskapDe som har drevet investerings virksomhet i et aksjeselskap har i det siste år vært fritatt beskatning på gevinst fra aksjer i selskapet. Beskatningen har skjedd ved uttak til privat bruk. Nytt fra slutten av 2008 er en mindre endring i inntekt fra aksjer. Høstens endring i fritaksmetoden medfører at tre prosent av netto gevinst fra aksjehandel kommer til beskatning. Effektiv

skattesats på inntekter i aksjeselskap som driver aksjehandel blir da 3 % * 28 % = 0,84 %. Endringene gjaldt fra og med 7. oktober 2008. Det betyr at en må gjøre en egen beregning for aksjer i perioden fra 7. oktober frem til 31. desember. Det er ikke anledning til å motregne netto tap fra aksjehandel mot inntekter av andre klasser.

Fradrag for fondsinvestorenDersom du har investert i norske aksje- eller pengemarkedsfond vil gevinst fra slike fond normalt behandles som om det var en vanlig inntekt. Det betyr at gevinst beskattes med 28 % og at tap gir fradragsrett på alminnelig inntekt med samme sats. Har du investert i et aksjefond får du i tillegg benytte deg av skjermingsfradraget. Mange fond har invester i aksjer og i pengemarkedet. For slike fond anbefales det at en kontakter sin fondsforvalter eller undersøker nettsiden for å få informasjon om skatteetatens opp-fattelse av fondets type.

Skattereglene er omfattende og det kan derfor være vanskelig å beregne nøyaktig skatt på egenhånd. Har du spesielle forhold knyttet til din økonomi kan det være penger å spare på å innhente en skatterådgiver, har du derimot ikke gjort for mange krumspring og fortsatt lurer på forhold knyttet til din skatteberegning kan en normalt få svar ved å kontakte skatteetaten. Denne løsningen er normalt gratis men en må påregne noe ventetid.

De norske studentene i London observerer finanspensum fra orkesterplass. Når kal-ku latoren og konvensjonellt pensum svikter, er kritisk selvstendighet, uvurdelig.

8

STUDIER I UTLANDET: LONDON

De siste kreditt-traderne har forlatt skyskraperne i City, negative analyser pumpes ut i masser, og fallende indekser velter i sluttleddet over pc-skjermene til finans-studentene Karl Einar Svor og Lars Stenvold Wik. Materialet skal bearbeides og tolkes.-Hvert semester har fire- fem oppgaver som krever Bloomberg eller Reuters for å kunne fremskaffe den nødvendige informasjonen. Det er større fokus på teori i Norge, mens studiene i London i langt større grad har vært fokusert på den praktiske tilnærmingen, forteller Cass-tilknyttede, Stenvold Wik.I tillegg viser han til at det er svært mange dyktige og erfarne bransjefolk som foreleser: det er store forskjeller mellom karismatiske forvaltere med mange titalls milliarder i porteføljen og rene teoretiske professorer uten egen erfaring, men de skal utfylle hverandre.

lærerik kriseI skap kontrast til det larmende City-markedet, omkranses European Business

School-studenten, Svor, av harmoniske Regent Parks grønne, frodige lunger. Rekreasjonsområdene til tross, den depressive stemingen har satt seg i studentene som følger finanssituasjonen tett. Krisen maksimeres, hausses og utbrettes på hver millimeter i britisk media, og når selvsagt informasjonskanalene på campus. -Klart vi er påvirkes av den pessimistiske av markedstrenden. Jeg ble adskillig mer negativ etter at jeg kom til London. Markedet når oss med en helt annen intensitet enn i mer markedsskjermede Norge, observerer Svor. Han mener at han på alle måter får en verdifull erfaring av krisen og studieoppholdet. Man er nødt til å tenke annerledes, og orientere seg mer om alternative løsninger.

Kritiske nordmennStenvold Wik følger en mastergrad i Investment management ved mer urbant-beliggende, Cass Business School. Begge tar mastergraden intensivt over ett år, og det betyr mye lesesal og forelesninger pakket inn i 12-timers-dager. Men til tross for mye tid på skolen, er ikke hverdagen fargeløs, av den grunn.

-Studiemiljøet er veldig internasjonalt, med 35-40 nasjonaliteter fra alle verdenshjørner blant de 120 studentene. Det gir det en spennende blanding av kulturer, samt at det gir muligheter til å knytte kontakter som helt sikkert vil bli nyttige når en kommer ut i arbeidslivet, tror Stenvold Wik. En gang i måneden er torsdagskveldene satt av til utveklsing av visittkort på Norwegian British Chamber of Commerce (NBCC), som har regelmessige seminarer og treff for studenter og bransjefolk. Hva karakteriserer de norske studentene? -Vi er mer aktive med spørsmål til foreleserne og adskillig mer kritiske enn medstudenter fra andre deler av verden, mener Svor.

resultatfokuserte konkurrenterBakgrunnen har begge fra det levende studie- og foreningsmiljøet på Trondheim Økonomiske Høyskole (TØH). Der har de vært svært aktive i den nasjonale børskonkurransen “Studenter på Børs” – med gode resultater i både trading og analyse. Svor vant fjorårets analysekonkurranse med en meget optimistisk analyse av Seadill. Da jurypanelet, bestående av blant annet Gaute Eie, Peter Hermanrud og Kristian Tunaal, fikk analysen - midt i høstens heftigste kurskollaps, hadde oppsiden i selskapet vokst til hele 248 prosent.

-Makro er vesentlig, og det gjør analysearbeid krevende. Med en så radikalt skiftende kredittvilkår og påfølgende negative børstrender ble det avggjørende for de fleste selskapers finansielle situasjon. Arbeidet med analysen, og kommentarene fra profilerte analytikerne, var nok det jeg personlig vokste mest på, formidler vinneren.

Deltakende krakkstudier

Av: ANN JESSICA LIEN

9

Både han og Stenvold Wik er ferdige med studiene til høsten, og satser på jobb innen finans, men drømmestillingen tror han nok det er noen år før han lander.

-Jeg tror det blir vanskelig for nyut-dannede å posisjonere seg en del år fremover, dessverre. Jeg er fornøyd så lenge jeg havner i tilknytning til finansmarkedet, enten innen et selskap eller innen en bank. Mine ambisjoner er nok nedtonet i takt med børsfallet, sier Svor som tidligere har vært innom feriejobber i både Nordea og Handelsbanken.

Frem til da er det fullt fokus på gode resultater i studiene for de utstasjonerte i London.

Kilde: www.ansa.no

Opptak til høyere utdannelse i Storbritannia

Søknadsprosess for bachelor- eller mastergrad: Du må normalt søke gjennom Universities and Colleges Admissions Service (UCAS). Søknadsfristen er 15.januar, men læresteder tar i mot søknader helt til 30. juni. Skal du søke om opptak til medisin, tannlege eller veterinærstudier, eller til universitetene i Oxford eller Cambridge, må du søke innen 15. oktober.Skal du søke deg inn på en master-grad, skal du søke deg direkte til hvert enkelt universitet. Søknadsfrister varierer, men normalt vil de være et sted mellom februar og juni. Søknadsskjemaer kan du vanligvis laste ned fra hjemmesidene til universitetene.

Sommerarbeidere: I fjor sommer fikk Nikolai Nilsen, Anders Dalby, Ola Vilnes og Karl Einar Svor, jobb gjennom internship­ordningen til Studenter på Børs, og tilbrakte sommeren med analyse hos Fearnly Fonds og Handelsbanken Capital Markets.

Studenter på Børs:

Norges største nasjonale forening for aksjeinteressere studenter.

Arbeider for å øke kunnskapen om aksjemarkedet ved å avholde konkurranser og seminarer.

Arrangerer to runder med en tradingkonkurranse og en analysekonkurranse hvert semester, vanligvis med start i februar på våren og september på høsten. Parallelt avholdes også en aksjekonkurranse for elever i den videregående skolen.

Les mer på www.studentinvestor.no / www.elevinvestor.no

I dagens marked kan Oslo Børs være et meget risikofylt sted å investere. Mange daytradere elsker volatiliteten, mens an-dre avskyr uforutsigbarheten den medfører. Utforsk det rike mangfoldet av alternativer til rene aksjeinvesteringer.

Eksotiske muligheter

– fra olje til grisemager

10

TRADING: DERIVATER

Tradisjonelt blir Oslo børs sett på som meget oljefølsom, samt sensitiv for som amerikanske indekser og andre ledende makrorapporter. Oljeprisen har proble-mer med å stabilisere seg og svinger ikke unormalt ti prosent på en intradag. Det at stadig flere velger å handle indekser og sektorer i utlandet.

Trenden hos CMC Markets er redusert eksponering i enkeltaksjer og heller in-vestert i en kombinansjon av indekser der FTSE 100, DAX og Dow Jones som de mest attraktive. OBX er åpenbart den mest populære indeksen for norske kun-der. Svingningene oppleves som mindre og gir en viss trygghet. Man unngår i stor grad også såkalte ”gaps” der aksjekursen faller over natten, samt bekymringer de mange konkursene gir aksjonærene.

Kjøper sektorerVi ser også en tendens til at kunder kjø-per CFD på sektorer. Har man tro på at bankaksjer skal stige i verdi, og man har problemer med å velge ett selskap, kan det være en god idé å kjøpe banksektoren. En sektor er sammenlignbart med et bran-sjefond, men ekstremt mye rimeligere, gjennomsiktig og omsettelig. Fra og med oktober 2008 har shorting i banksektoren

vært en trend. Det var også mange som posisjonerte seg i tobakk, helse og farma-si, da dette er sektorer som historisk sett ikke blir påvirket av konjukturer i samme grad som aksjemarkedet generelt.

Større volumI 2008 var trenden at kundene gjorde mange, hyppige transaksjoner med lavt volum. I år derimot, registrerer vi en klar overgang til færre transaksjoner, men med større volum. En årsak kan være at volatiliteten på børsene tross alt har min-sket siden årsskiftet og det gjør at man er villige til å satse mer kapital på hver enkelt transaksjon.

Tidligere har det å eksponere seg i uten-landske verdipapirer blitt sett på som dyrt, komplisert og lite tilgjenglig. Ved bruk av CFD er det like enkelt å eksponere seg i eksempelvis Sør Afrika og USA som det er i Polen, Japan og ikke minst Norge. Dette bidrar til at en investor i større grad enn tidligere har anledning til å diversifisere porteføljen sin geografisk og motsyklisk. Ulempen og faren ved mer eksotiske in-vesteringer er selvsagt valutarisikoen som følger med. Igjen er det en del som setter pris på den økte eksponeringen, men vi ser en klar økning av kunder som bruker

tilgjengligheten av valuta for å sikre seg mot valutasvingningene, slik at aksjeek-sponeringen blir mer renhårig.

Bygg modellporteføljeMange ønsker å gå fra enkeltinvesteringer til å tenke mer helhetlig porteføljebyg-ging. Alle større investeringsbanker har sine egne modellporteføljer, men Yale-modellen, utarbeidet av Yale University, er vel den mest kjente og aksepterte. Den-ne modellen beskriver hvordan man, ved å diversifisere geografisk og i aktivaklasser, kan få bedre avkastning over tid til en la-vere risiko.

Tidligere har det vært vanskelig, og kan-skje umulig å bygge en slik modellpor-tefølje på egenhånd. Man var som regel avhengig av dyre finansrådgivere med dertil dyre produkter som eksempelvis gearingsertifikater. Nå kan man enkelt ta posisjoner i eksempelvis olje, gull eller til og med grisemager gjennom CFD. Man slipper problematikken med forfallsdato og opplever at det er like enkelt å handle oljekontrakter som ordinær aksjehandel. Ønsker man å tilnærme seg en modellpor-tefølje, kan man også enkelt investere i statsobligasjoner.

Av: PeTer niCOlAY eGer, Adm. Direktør CMC Markets, Norge

RisikoadvarselCFD og valuta handles med sikkerhetskrav, hvilket innebærer en høy risikoeksponering for kapitalen din og at du kan tape mer enn du har investert. Invester kun penger du har råd til å tape.

Disse produktene egner seg ikke for alle investorer, derfor er det viktig at du fullt ut forstår risikoen de innebærer og søker uav-hengig råd ved behov. Du finner mer informasjon om CFD og valu-tahandel på nettsiden til CMC Markets, www.cmcmarkets.no

11

Hvem er CMC Markets?g Verdensledende innen online derivat- handel.g Tilbyr handel i over 25 aksjemarkeder, indekser, råvarer, sektorer, valuta og statsobligasjoner.g 21 kontorer globalt på 4 kontinenter med kunder i over 100 land.g Høsten 2008 ble CMC tildelt pris for beste CFD leverandør av Shares Magazine. I november samme år ble CMC tildelt prisen for beste handelsplattform av Financial Times og Investors Chronicle.g I dag gjøres det ca. 200 000 handler per dag gjennom CMC Markets sin handelsplatt form. I 2009 forventer CMC Markets å ha et underliggende volum på ca. 2000 milliarder US dollar.g I august 2008 åpnet CMC Markets kontor i Oslo og var allerede etter 3 måneder større enn Warrants. I forrige måned omsatte de norske kundene for i underkant av 10 milliarder i norske instrumenter. g CMC Markets driver ikke rådgivning eller forvaltning for kunder. CMC Markets tilbyr en handelsplattform der kunden gjør alt selv, sammenlignbart med en online aksjehandelsløsning. Dersom kunden ønsker rådgivning eller bistand fra megler kan man også bli kunde hos DnBNOR markets som er en av deres samarbeidspartnere i Norge.

Hva er en CFD?g Contract for Difference (CFD) er et instrument som speiler den finansielle avkastningen i et underliggende instrument.g Du er fullt eksponert uten å eie. Du får dermed ikke stemmerett men oppnår tilnærmet samme avkastning. g En CFD på en enkeltaksje handles med samme spread som selve aksjen på den underliggende børsen. CFDe følger de samme kursbevegelsene og gir rett til utbytte. g Du trenger ikke handle hele børsposter, det er heller ingen minsteposter. g Tap og gevinst realiseres som en kontant- avregning på marginkonto. Det vil si at forskjellen mellom kjøp og salg blir lagt til/ trukket fra marginkontoen.g Når du handler CFD er det like enkelt å ta en shortposisjon som en longposisjon i for eksempel i en aksje eller OBX. Du trenger ikke låne inn underliggende instrument for å shorte. g Kan geares fra 0 – 200 ganger innskutt egenkapital.g Forbundet med meget lave kostnader, kurtasjefritt i indekser og tradisjonelt sett ingen gebyrer eller minstekurtasje.

Gode råd ved CFD handel:g Vær forsiktig med gearingen. Vær oppmerk som på at det er totaleksponeringen du får avkastning på men også den du risikerer.g Det er viktig å ha tilstrekkelig kapital på konto for å tåle svingningene i markedet, spesielt hvis du gjør bruk av gearingen.g Ta mindre posisjoner i begynnelsen til du blir vant til handelsplattformen og hvordan CFD fungerer.g Planlegg handelsstrategier og bruk Stop Loss, Limit og OCO.g Ikke sett alt på ett kort. Diversifiser din portefølje.g Husk at CFD er et nytt instrument i Norge men med godt fotfeste og lang historikk internasjonalt. Vær derfor ikke redd for å spørre eller å bruke kundeservice som er åpen 24 timer i døgnet.

12

AKTUELL PROFIL

-Politikk er konflikter, konspirasjoner og konfrontasjoner. Det er irrasjonalitet satt i system. Jeg gav opp tanken på en politisk karriere i 1972, da Norge ikke ble med-lem av EU, forteller en nostalgisk Jan Pet-ter Sissener som mimrer tilbake til tidene som ung idealist.

Det særdeles aktive pro-EU engasjementet i Unge Høyre, som han delte med sin in-vestorvenn Christen Sveaas, måtte legges ned grunnet begrenset tidskapasitet. Og i likhet med Winston Churchills betrakt-ninger om kunnskapsnivået blant borger-ne, gav usaklige, mindre innsiktspregede motargumenter fra debattanter som krys-set Sisseners politiske landskap, avsmak. Han innså at han brukte for mye tid på et manipulativt spill han ikke kunne vinne.-Staten er på ingen måte skikket som for-valter slik demokratiet er utformet i dag. Man må satse på mer kunnskap og infor-masjon til befolkningen, mener han.Han peker på at interessekonfliktene mel-lom ulike grupperinger gir sub-optimalt utfall, og at man mangler en fundamental systemendring med klare fremtidige mål.

Søker målrettede visjonerEks-megleren er fremdeles samfunnsen-gasjert, men mer tilbakelent, da han har slått seg til ro med at begge landene han har røtter fra: Sveits og Norge, er anner-ledes-land hva gjelder ressursrikdom, som muliggjør en overfladisk uavhengighet. Finanskrisen vi nå er inne i viser at vi like-vel ikke er så selvstendige.-Vi er i praksis med. Vi må uansett for-holde oss til de samme lovene. Likevel er

Finansarkitekten bygger

lokale politikere veldig nasjonalt fokusert. De flytter på sandkorn uten videre plan el-ler mening på lengre sikt. De mangler et overordnet perspektiv. Vi må løfte blik-ket, være visjonære på lik linje med ledel-sen i en bedrift, misjonerer Sissener.Han er overbevist om at utdanning og helse er viktige å prioritere i fremtiden, og forteller videre at Norge kan sam-menliknes med et selskap med aktivitet i flere bransjer. Et slags konglomerat, der det gjelder å samordne en mer overordnet strategi, på tvers av kommuner og fylker.

Drives av småtradereHan ser den økonomiske situasjonen i dag som ekstraordinært farget av psykologi, noe som preger børsen fra dag til dag,

og gjør den ekstra sensitiv for nyheter og dommedagsprofeter.-Jeg har aldri sett så mange selvoppnevnte spåmenn som formidler død og forder-velse, sier han lettere uroet.Sissener er av prinsipp ikke tilhenger av strenge markedsreguleringer eller forbud. Men han mener at for mange avgjørelser er fundert på at markedet er perfekt.-Markeder må tilegnes mekanismer som skaper mer langsiktighet. Ser man på bør-sen, kan eksempelvis musklene som shor-ter være svært massive, og drive kursene langt ned. Faller kursen nok på kort sikt er mange nødt til å ta tap grunnet rigide avtaler med bankene, ytrer Sissener som spøkefullt henviser til Nordlandskommu-nene.Han mener også at det ikke hadde vært feil med et shorteregister, men selv har han ikke har store planer om å fokusere den type instrument i fondet.-Vi skal fokusere på bærekraftig avkast-ning, og da er det ingen vei utenom å eie selskaper. Det er der oppsiden ligger nå, understreker Sissener.

Aksjer for alleDen notoriske optimisten har byttet side og gått fra selger til kjøpersiden i marke-det i sitt nye forvaltningsprosjekt. -Det er uten tvil billig å gå inn nå. Jeg kan ikke se for meg at det blir særlig billigere å gå inn enn i perioden frem mot som-meren. Selskapene som overlever i dag, dobler seg garantert på en to tre års sikt, bedyrer Sissener igjen.Utspillet underbygges grundig med egne innskudd på solide i det nystartede in-

Etter en intensiv økt på tegnebordet det siste året, er entreprenøren Jan Petter Sissener klar for å gjøre noe

politikere, i følge han selv, ikke mestrer: forvalte verdier.

nHar bakgrunn som aksjemegler fra Alfed Berg og Carnegie International I London på 1980-tallet. nBygde opp den norske Carnegie- avdelingen.nEtablerte Sirius Securities i 1993, som året etter ble kjøpt opp av Orkla Finans.nSjef i Kaupthings norske megler- virksomhet.nAktuell med oppstart av forvaltningsvirksomheten Sissener AS, som starter opp medio april. Blant andre tid- ligere Kaupthing-kollega Lars Henrik Røren er hanket inn som medgründer, og i styret er tidligere Aker-topp Inge Hansen og forretningsadvokat Harald Arnkværn representert.

FAKTA:Av: ANN JESSICA LIEN

Foto: Scanp

ix - Svein Erik Furu

lun

d

13

vesteringsselskapet som skal forvaltes av Sissener AS. Han har en klar formening om at alle personlig egner seg som aksjo-nærer, både med tanke på læringsutbytte og profitt.-Alle bør eie aksjer. Har man et langsiktig mål med investeringen, vil man tjene på å gå inn i dag. Sparer man til pensjoner, er det eksempelvis fornuftig å plassere for-muen i aksjer. På 30 – 40 års sikt er det lite som slår denne spareformen, mener Sissener.

Resultater tellerInvesteringsselskapet skal ut og handle i tiden fremover, og ambisjonen er å ta be-talt proporsjonalt med kundens avkast-ning.-Tjener ikke kunden penger, får ikke vi heller noen belønning. Det er rettferdig, sier den tidligere jusstudenten.

Sissener nye selskap skal rette fokus mot Norden, da det er her de tilknyttede har spisskompetanse. De vil også være åpne for blue-chips i andre regioner, om de kommer over bedrifter med massivt his-torisk rulleblad. Drømmen var imidlertid en gang å starte restaurant, men det ble med tanken for profittorienterte finans-mannen.-Man greier ikke tjene penger på arbeids-intensiv virksomhet i Norge. Vi er rett og slett ikke konkuransedyktige, sukker den ivrige utelivsgjesten, før han traver avsted for å sanke det traderne i dag behandler som gråstein. Sissener ser gull.

Foto: Scanp

ix - Svein Erik Furu

lun

d

Ukontrollert finansiell kreativi-tet og eksplosiv gearing, gjør det vanskelig å tørke opp sølet etter sovende myndigheter.

SEKTORANALySE: GLObAL bANKING

På vei opp igjen med Storebrand VerdiBeste norske aksjefond* søker investorer som vil være med på neste opptur.

Kontakt oss på 08880 valg 2 for mer informasjon i dag!

*Målt etter risikojustert avkastning I/R siste 10 år. Kilde www.oslobors.no. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Av: PETTER SlyNGSTADlI, porteføljeforvalter HolbergFondene

Sommeren 2005, to år før finanskrisen traff oss med all sin gru, slo The Econo-mist kategorisk fast: ”The worldwide rise in house prices is the biggest bubble in history. The whole world economy is at risk. The housing boom was fun while it lasted, but the biggest increase in wealth in history was largely an illusion.” Med halvannet års erfaring med finanskrisens herjinger på både sparepenger, kunder og arbeidsgiver er det fristende å si seg enig med The Economist. Vekten av våre egne hus, knekte den globale økonomien og nesten hele det vestlige bankssystemet med den. Eller var det det?

Opportunistiske lånemeglereEn ting er i alle fall klart, boligmarkedet var rigget for problemer. Sammenbruddet

i insentivstrukturen i boliglångivningen, der lånemeglere solgte boliglån til lite kredittverdige lånetagere uten at de hadde noen interesse av at: 1) lånet ble betjent, og 2) långiver faktisk tjente noen penger på å gi den i utgangspunktet lite kredittverdige låntageren et lån han nok aldri burde fått. Salgsargumentet fra boligselger og låne-megler var de typiske 2-28 lånene, med lave renter og ingen avdrag i to år, før full belastning med avdrag og markedsrenter, og i de påfølgende 28 årene, der låntager ble forespeilet refinansiering etter to år til et nytt tilsvarende lån. Avarter av denne for lånegiver heller begrenset lukrative geskjeften fantes i de fleste ”boligboble-land”, også her hos oss, med de såkalte kreative borettslagene.

Verdipapirifisert hyperfinans, anyone?

15

Likevel skurrer det hele litt. Det ameri-kanske boliglånsmarkedet er kjempestort. Og rundt ti prosent av dette markedet på rundt 1300 milliarder, var lånt ut til Subprime-låntagere med høy risikopro-fil. Nå er det noen mislighold blant andre enn subprimelånetagere også, men likevel skulle Barack Obamas pakker være mer enn nok til å betale banknæringen ut av denne blunderen?

Eksplosiv gjeldsvekstHvor har opplåningen og etter hvert ta-pene oppstått? Dersom en ser på statistikk som analyseselskapet GaveKal har samlet, ser man at utestående gjeld- total gjelds-byrde relativt til verdiskapningen, godt og vel har doblet seg fra ca. 150 prosent av BNP tidlig på 1980-tallet til ca. 330 prosent i 2008. Samtidig har husholdnin-genes andel av dette har vokst fra å ut-gjøre rundt halvparten av BNP til ca. 100 prosent av BNP. Hoveddelen av veksten i gjeldsbelastningen, står likevel finanssek-toren for. Gjelden innen finans, som andel av BNP, var ca. 25 prosent i 1980, men hadde vokst til ca. 125 prosent i 2008, altså femgangeren. Finanssektorens gea-ring har vokst jevnt i hele perioden, men veksten eskalerte etter millenniums-skif-tet. Storbritannia har opplevd en lignende utvikling, gjeldsbelastningen innenfor husholdningssektoren og bedriftssektoren har vokst moderat, mens veksten i finans-sektoren har eksplodert gjennom de siste tyve årene.

Melket lånetakerneGaveKal kaller denne gjeldsoppbyggingen for verdipapirifisert hyperfinans, og i sen-teret ligger investeringsbankenes kreativi-tet i forhold til å skape nye produkter med en fast og tilsynelatende sikker kontant-strøm. Med høy gearing, blir det selv sto-re penger av få basispunkter. Så dermed var det kanskje ikke så nøye for Citigroup om incitaments-strukturen hos boligsel-gerne til banken var på plass, så lenge Ci-

Foto: GettyIm

ages

Verdipapirifisert hyperfinans, anyone?

16

tigroup kunne samle sin portefølje av Sub-primeboliglån i en CDO. Videre kunne de transjere de ut under forutsetningen om at boligmarkedet i Nevada, i New York og Florida var tilnærmet ukorrelert - en for-utsetning attestert av Alan Greenspans ”A nationalwide fall in houseprices is highly unlikely” - og selge transjene ut med en betydelig del som sikre Investment Grade papir. Så kom det et nystartet hedgefund forbi. De hadde gjerne lovet kundene stabil avkasning, ukorrelert med aksje-markedsutviklingen, og en CDO med 50 basispunkter bedre yield enn hedgefon-dets lånebetingelser hos Lehman Brothers var attraktivt, så lenge lånerammene hos Lehman var romslige. Pengene de lånte ut lånte Lehman kanskje i interbankmar-kedet hos Citigroup, som kanskje kjøpte en kredittforsikring på Lehman hos AIG, og slik fortsatte det fra bank til bank. Til sammen skapte dette illusjonen om at alle hadde sikret seg tilstrekkelig, alle var må-telig interessert i at den opprinnelige bo-

liglånskunden betjente gjelden sin, men den lille gjelden en enkelt boliglånskunde hadde, ble tilsynelatende en melkeku for mange ledd i finansnæringen, så lenge man gearet seg godt opp i hvert ledd. Re-sultat: En enorm økning i gearingen i fi-nanssektoren, og i utgangspunktet, først og fremst her.

Kreativ destruksjonInnovasjon skaper vekst, verdier og frem-gang. Innovasjon løfter land og regioner. Men av og til sporer innovasjonen av, og gir oss en irrasjonell fremtidstro som igjen forkludrer synet vårt på hva ting virke-lig er verdt. Her er det naturlig å peke på teknologiboblen rundt 2000. Det er imid-lertid farlig når den finansielle innovasjo-nen sporer av; for mens den teknologiske innovasjonen ofte skaper infrastruktur, ødelegger en avsporet finansiell innova-sjonssyklus infrastruktur. Og den øde-legger den infrastrukturen som vi alle på forhånd er avhengig av, nemlig kredittgiv-

ningen, som for eksempel muligheten til å få mellomfinansiering ved boligkjøp til anstendige betingelser.

Og dermed tilbake til Alan Greenspan og hans oppskrift på håndtering av bobler: ”Don’t try to burst bubbles, mop up after-wards”. Dette er en glitrende oppskrift på å håndtere teknologibobler. Problemene med finansiell innovasjonsbobler er at de blåser bort gulvet. Dermed blir det til at sentralbanksjefer med sine mopper, rente-kutt og pengepresse, vifter i løse luften.

Dette er også noe av problemet i dag. Helikopter-Ben med flere bøtter på med pengepolitiske virkemidler, men den økte pengemengden som sentralbankene pø-ser ut, konfiskeres av bankene og legges på balansen, til erstatning for aktiva som smuldrer opp når korrelasjonene og risi-koappetitten endrer seg etterhvert som både svarte svaner og fete haler dukker opp. Likedan blir rentekuttene fra sen-

”The worldwide rise in house prices is the biggest bubble in history. The whole world economy is at risk. The housing boom was fun while it lasted, but the biggest increase in wealth in history was largely an illusion.”

Alltid en boble? 2005: The Economist hevder at eiendom er en boble

Cover-side 18. juni 2005

SEKTORANALySE: GLObAL bANKING

17

tralbankene delvis konfiskert av bankene i høyere rentemarginer til bedrifter og hus-holdninger. Disse er egentligen ikke årsak til problemene, og bedriftenes lånekost-nader, kredittspreadene, holder seg høye fordi risikoaversjonen er høy og visibili-teten er lav.

langvarig innvirkningHvordan skal man så som investor forholde seg til banksektoren? Den ekstreme opplåningen i sektoren vil føre til en lengre periode med nedbygging av balanser, og dette vil ramme inntjenin-gen til bankssektoren i lengre tid. Det er med andre ord ikke her vi vil oppleve den raskeste og sterkeste rekylen i aksjemar-kedet. Likevel ser vi at tidligere brokers – investeringsbanker - som Morgan Stan-ley og Goldman Sachs trives bedre i 2009 enn sine mer konvensjonelle bankkolleger i USA. Dette er fordi at de relativt raskt har fått styrkede balanser, begge er blant de amerikanske bankene med høyest tier

1, og core tier 1 capital ratio, samtidig tjener de penger på transaksjonene som blir ledd i nedbyggingen av gjeldsgraden i banksektoren. Øst Europa-skvisen, med svake statsfinanser, fallende valutakurser, eller devalueringsrisiko, og husholdninger og bedrifter som har lånt i Euro, vil på-virke lønnsomheten negativt i mange eu-ropeiske banker, inkludert de nordiske.

Det hyggelige med krisen er imidlertid at det er først og fremst finanssektoren i USA og Europa som må igjennom en smertefull nedbygging av balansen. Husholdningene har i enkelte land hatt en for stor gjelds-oppbygging, men denne er egentlig gan-ske moderat, så en lengre periode med kraftig gjeldsnedbygging i husholdnings-sektoren generelt, behøves ikke dersom myndighetene lykkes med å få prisveksten noe opp. Og i bedriftene utenfor finans-sektoren, har man kun i veldig begrenset grad deltatt på lånefesten. Gjeldsgraden i bedriftene er fortsatt moderat, og når pa-

nikknivåene i kredittspreader og lånevilje avtar, vil amerikanske og europeiske be-drifter kunne investere og produsere – na-turligvis forutsatt at de finner kunder for produktene sine.

Tapte på sbuprime: Europas største bank målt ved markedsverdi, HSBC, vil hente mer penger etter store tap på den ameri-kanske virksomheten.

Foto: GettyIm

ages

Shippingbank med slagside

18

SELSKAPSANALySE: DNb NOR

Fjoråret var lite hyggelig for DnB NOR-aksjonærene. I fjor sommer sank aksje-kursen som et blylodd på frykt for at en uttakspanikk ville resultere i likviditets-konkurs. Så kom regjeringen til unnset-ning med Bankpakke I, noe som fjernet denne fallgruven. Det gikk imidlertid ikke lang tid før markedsaktørene flyttet fokuset fra likviditets- til egenkapitalsituasjonen. Utover høsten bygget frykten seg opp for en kriseemisjon med katastrofalt resultat for aksjekursen. DnB NOR er en høyt giret bank med en egenkapitalandel på kun 4,5 prosent og kjernekapitaldekning på 6,7 prosent ved utgangen av fjoråret. Dette innebærer at banken har begrenset evne til å absorbere utlånstap før kapi-talbasen eroderes så mye at en emisjon tvinger seg frem. Frykt for massive ut-lånstap påfulgt av en kriseemisjon sendte DnB NOR-aksjen helt ned i 14,90 på det laveste i vinter. Hva kan vi vente oss fremover? Klarer DnB NOR-skuten å ri av stormen, eller vil en råtten utlånspor-tefølje dra den ned i dypet?

Kostnadskutt og økte marginerRapporten for fjerde kvartal var rimelig god i det banken leverte et resultat på 2,15 kroner per aksje. På børsen er det imidlertid fremtiden som teller.For det første venter vi at netto renteinn-tekter vil gjøre et hopp på ti prosent fra 2008 til 2009. Drivkraften bak denne oppgangen vil primært være økte margi-ner. Selv om DnB NOR har satt bremse-ne på i utlånsveksten, venter vi at banken vil benytte den reduserte konkurransen om utlånskundene til å heve marginene sine betraktelig. I 2010 venter vi at denne effekten vil reverseres delvis med et fall på to prosent i netto renteinntekter som resultat. På kostnadssiden har DnB NOR varslet besparelser på 1,4 milliarder kroner per år med virkning fra slutten av 2010. Dette skal oppnå gjennom eliminasjon av 762 fulltidsstillinger. Det er ingen tvil om at dette tiltaket er positivt, men vi ser gjerne at DnB NOR-ledelsen angriper kostnadsbasen enda mer aggressivt. Hovedusikkerheten fremover ligger på

tapssiden. Misligholdte engasjementer utgjorde 1,0 prosent av utlånsmassen ved utgangen av fjoråret. I følge ledelsen vil utlånstapene neppe overstige 9,2 mil-liarder kroner i år og til neste år. Vi er mindre optimistiske og anslår tap på 0,9 prosent av utlånsporteføljen i 2009 og 2010. Det tilsvarer tap på henholdsvis 11,3 og 11,5 milliarder kroner. Alt i alt gir dette en inntjening per aksje (EPS) på 4,32 for 2009 og 3,48 for 2010. Til sammenligning tjente DnB NOR 7,27 kroner per aksje i 2008.

Økt tapsbufferDnB NOR har annonsert at banken ønsker å øke sin kjernekapital fra dagens 6,7 prosent til 8,0 prosent ved utgangen av 2010. I dagens tøffe finansmarked synes den nye internasjonale bransjestan-darden å være en kjernekapital på minst 8,0 prosent. Neste spørsmål er naturlig nok hvor-dan DnB NOR skal oppnå dette. Vårt kjernescenario er at dette vil skje gjen-nom en kombinasjon av kutt i utbytte og

DnB nor er torpedert av likviditetsfrykt og

emisjonsspøkelse de siste månedene. Likevel

sender bankpakker, kostnadsbesparelser og

utbyttekutt positive signaler.

Shippingbank med slagside

19

innhenting av preferansekapital fra den nylig lanserte Bankpakke II. Ledelsen har allerede varslet at det ikke vil bli gitt noe utbytte for 2008, og dersom dette vide-reføres, vil DnB NOR ha en kjernekapi-taldekning på 7,9 prosent ved utgangen av 2010. Kutt i utbytte vil således alene kunne gjøre mye av jobben. Vi venter imidlertid at DnB NOR i tillegg vil øke soliditeten gjennom emisjon av preferanseaksjer rettet mot Staten. Dette vil dels gjøre at soliditeten kan heves raskere. Dernest får DnB NOR økt buffer mot uventede tap. Konklusjonen er uansett at vi ikke

venter noen ordinær aksjeemisjon. Med Bankpakke II tilgjengelig er det lite trolig at ledelsen går til aksjonærene for å be om mer penger. Emisjonsfaren er over i denne omgang.

Tilstrekkelig utbombetSelv om aksjekursen har steget nærmere 20 prosent så langt i år, heller vi mot at minste motstands vei fortsatt er opp. Nøkkeltallene er rimelig attraktive med en pris/bok-faktor på 0,5 og en P/E på 7,2 for inneværende år. Med bakgrunn i ulike verdsettelsesmodeller som DDM, EEV og gjennomsnittlige bransjemulti-

Av: STIG MyRSETH, analysesjef, og AuRElIjuS BuRDA, bankanalytiker, Orion Securities

pler, mener vi at DNB NOR fortjener en aksjekurs på 37. Opp dit er det 12 prosent, og det er nok til at vi lander på en svak kjøpsanbefaling. På lengre sikt kan oppsiden være større. Under normale omstendigheter skal banker være verd minst den bokførte egenkapitalen. Dersom bankkrisen gir seg i løpet av 2010, indikerer det at en kurs på 65 bør være innen rekkevidde på to års sikt.

SELSKAPSANALySE: DNb NOR

Bli medlem i Aksjonærforeningen!– den private aksjonærs støttespiller

Som medlem får du:

Medlemsmagasinet AksjonærenVårt medlemsmagasin Aksjonæren gis ut fire ganger i året. Vi legger mye vekt på fundamentale analyser av selskaper og markedet, og er stolte av å ha noen av de mest fremtredende aktørene som skribenter og kommentatorer.

investorkvelderVi avholder jevnlige investorkvelder, og arrangerer kurs og konferanser over hele landet i samarbeid med Oslo Børs og utvalgte meglerhus.

Analyser og kommentarerAnalyser, kommentarer og rapporter presenteres jevnlig på våre lukkede medlemssider.

Hjelp oss å utvikle en slagkraftig forening som ivaretar dine interesser – bli medlem i Aksjonærforeningen du også!

elektronisk nyhetsbrevI tillegg til Aksjonæren gir vi ut et elektronisk nyhetsbrev - @ksjebrevet - hvor vi oppdaterer våre medlemmer på hva som skjer i foreningen og hvordan vi forholder oss til aktuelle saker.

MarkedsovervåkningVi holder et våkent øye med aksjemarke-det og påpeker konsekvent forhold der allment anerkjente prinsipper for minoritetsvern, eierstyring og selskapsledelse tilsidesettes.

registrer deg som medlem på

www.aksjonaerforeningen.no eller send en melding til

post@aksjonaerforeningen.no

Du kan også ringe oss på telefon 24 11 78 62

Kontingent: nOK 410,00*

* Gjelder personlig medlemskap.Aksjonærforeningen i Norge er

en uavhengig medlemsorganisa-

sjon for aksje – og fondssparere.

Foreningen har i over 30 år

ivaretatt aksjonærenes interesse

ovenfor myndigheter og selskaper,

og vært initiativtager til å øke

forståelsen for og betydningen av

å spare i aksjer.

Foreningen er partipolitisk

nøytral, og er høringsorgan for

Stortinget og regjeringen.

Trading og informasjonsverktøy:The Online Trader med full informasjonspakke er den beste for små og mellomstore tradere.Større Institusjoner bruker Bloomberg, men det er veldig kostbart, og kapitalbasen skal være stor for å rettferdigjøre kostnader på flere hundre tusen i året.

http://www.theonlinetrader.com/nor/

Websider og finansblogger:Financial Times, Wall Street Journal er premissleverandører innen finansnyheter, og er blitt svært gode på web med et nett av kvalitetsblogger og videokommentarer det er verdt å få med seg. De med betalingsvillighet subsidierer de uten, en vinn-vinn situasjon der du som leser alltid servers oppdateringer fra inspirerende meningsmaskiner.

RealMoney.com er Jim Cramer sin betaltjeneste, der mange større seriøse tradere diskuterer markedet fortløpende.

SeekingAlpha; samling av ulike finansrelaterte blogginnlegg.

Andre anbefalte bloggene med originale markedssyn; Ritholtz.com, MacroMan og tradermike.net.

Essensielle bøker og finanslitteratur:Reminiscences of a Stock Operator og Market Wizards; Intervjuer med historiens største og mest interessante tradere.

Hedgehogging og Wealth, War and Wisdom av hedgefondforvalteren Barton Biggs; formidler hvordan man kan lære av historien, sikre verdier i dårlige tider, og alltid være beredt på det verste.

Fagbøker som Maritime Economics og Merchants of Grain gir en grundig innføring i shipping og råvarer. Noe enhver traderspire bør ha kjennskap til.

The Confessions of a Street Addict av Jim Cramer og Trading with the enemy Nicholas W. Maier er lettleste bøker av den underholdende varianten.

Bøkene kan kjøpes hos fagbokhandlere– eller billigst – bestilles på www.amazon.com

AksjeSpekulanten anbefaler

Av bloggeren: http://aksjespekulanten.blogspot.com

20

ANbEFALER

AksjeSpekulanten er aksje-megler i et verdiapirforetak regulert av kreditttilsynet.

Kravene til god forretningsskikk, angitt i verdipapirhandelloven § 10-11, innebærer som et overordnet prinsipp at kundens in-teresser og markedets integritet ivaretas på beste måte. Dette gjelder både forut for og under rådgivningsprosessen. I til-legg innholder loven mer detaljerte krav som supplerer reglene om god forretnings-skikk, og som er ment å sikre at ikke-profesjonelle kunder gis sterkere grad av investorbeskyttelse. For å oppnå ønsket investorvern stilles det store krav til fore-takenes organisering, kompetanse og rol-leforståelse.

Egnethetstest Det påhviler et betydelig ansvar hos råd-giveren for hvilken investering som er eg-net for kunden. Foretaket har en plikt til å foreta en egnethetstest før rådgivning gis. Det skal innhetes nødvendige opplys-ninger om kundens kunnskap om og erfa-ring fra det aktuelle investeringsområdet, kundens finansielle stilling og investe-ringsmål. Disse opplysningene skal sette verdipapirforetaket i stand til å anbefale de finansielle instrumenter eller de inves-teringstjenester som er formålstjenelig for kunden, ut fra risikovillighet, finansiell tåleevne, investeringsmål, samt forståelse av produktet. Dersom foretaket ikke får slike opplysninger som påkrevd, eller opp-lysningene er mangelfulle, skal foretaket avstå fra å gi råd til kunden.

Kredittilsynet er generelt skeptisk til at ikke-profesjonelle kunder anbefales å oppta lån i friverdien i bolig. Når det gjel-der spareprodukter, som er satt sammen

av en innskuddsdel og en derivatdel der kundens avkastning er knyttet til indekser eller lignede, mener Kredittilsynet at disse produkter ofte har så komplekse og om-fattende kostnadselementer innebygd at produktet ikke kan foreventes å gi positiv avkastning. Dette gjelder ikke minst ved lånefinansierte investeringer i slike pro-dukter. Her vil investorens erfaringsbak-grunn, økonomi og risikoprofil etc. være avgjørende momenter i de enkelte sakene, for om rådgivningen kan anses forsvarlig.

HensiktsmessighetstestI tilfeller der kunden selv tar initiativ til kjøp av et finansielt instrument uten at det skjer noen forutgående rådgivning, skal foretaket vurdere hvorvidt investeringen er hensiktsmessig for kunden. Det skal innhetes opplysninger om kundens kunn-skap om og erfaring med å forstå risikoen ved tilsvarende produkter. Dersom testen viser at investeringen ikke er hensikts-messig for kunden, skal foretaket fraråde kunden i å investere i produktet. Dersom investor ikke er villig til å gi de påkrevde opplysninger, skal foretaket advare kun-den om at ikke vil være mulig å vurdere hva som er hensiktsmessig for investoren. Vi kan nevne at ren netthandel, som er ren gjennomføring av ordre, ikke foranlediger noen plikter til å innhente informasjon om kundens erfaring eller investeringsmål.

Investorinteresse må ivaretasVed markedsføring av finansielle instru-menter, plikter foretaket å gi en balansert informasjon: klar, korrekt og ikke ville-dende, slik at kunden settes i stand til å

fatte en velinformert investeringsbeslut-ning. Foretaket skal altså prioritere salg av produkter som ivaretar kundens inter-esse i å oppnå en så god investering som mulig, selv om dette går på bekostning av foretakets interesser for høyest mulig fortjeneste. Derfor må foretaket gjennom-føre en selvstendig undersøkelse når det gjelder hvilke produkter som er tilgjenge-lig i markedet, og hvilke produkter som gir de beste betingelser for kunden.

KostnadsstrukturPrinsippet om at kundens interesse skal ivaretas på beste måte innebærer at det ikke kan anbefales unødvendig kompli-serte og kostbare løsninger i forhold til al-ternative investeringer. Kravet til god for-retningsskikk fremhever at kunden skal informeres om alle aktuelle omkostninger knyttet til en investering, også kostnader knyttet til ytterligere eksponering gjen-nom f.eks. gearing.

Betydelige kostnadselementer vil kunne innebære en svekkelse av avkastnings-potensialet og at kundens mulighet til å oppnå rimelig avkastning reduseres. Kre-dittilsynet har også understreket at for-tjenestemarginene for rådgiverne må stå i et rimelig forhold til den merverdi som tilføres produsent og distribusjonsledd. Dette synet er blitt bestridt, idet mange har hevdet at så lenge opplysninger om kostnadene og kostnadsnivået er opplyst, kan ikke Kredittilsynet ”sensurere” kost-nadsnivået. Det foreligger med andre ord avtalefrihet, hevdes det.

21

RETTIGHETER: INVESTERINGSRåD

Finansrådgiveren skal kjenne dine behovDu har rett på å få skredder-sydd dine investeringer med basis i din bakgrunn og kunnskap.

FAKTAInvesteringsrådgivning ble konsesjonspliktig tjeneste i november 2007. Sentralt i Kredittilsynets overvåking og tilsyn med verdipa-pirmarkedet i 2008/2009 har vært kontroll nettopp med investeringsrådgiverne. I den forbindelse avdekket Kredittilsynet grove og systematiske brudd på reglene om god forretningsskikk, hvilket har medført at flere foretak har fått inndratt tillatelsen til å yte investeringstjenester. Foretakene hadde gjennomgående prioritert salg av de produkter som gav foretaket høyest mulig fortjeneste.

Av: TORE jARl HjElSETH, og TONy STØKKEBO,Advokatfirmaet Hjelseth, Kilstad & Borgen DA

G20 –møtet i London vil avgjøre ver-denssamfunnets neste trekk i kampen mot de dårlige tidene. De skal konstruere et nytt overstatlig reguleringsregime: Et nytt Bretton Woods, eller for å trekke paralleller til det som enkelte hevder løf-tet USA ut av depresjonen – en revidert ”New Deal”. Spørsmålet blir hvem som deler ut kortstokken, og setter premis-sene. Politiske resultater måles i intervaller mellom hvert valg. Det borger, i likhet med nærigslivets opsjonspakker og tra-dervirksomhet, for kortsiktig tenkning. For mange statsledere dreier det seg uof-fisiellt om hvor egoistisk man kan være, uten å miste profitable handelsrelasjoner. Og forhandlingskraften betinges av hvor sterk staten er, om den er beriket med eksempelvis solide inntekter fra natur-resursser, kan man velge å stå alene. Selv om det ikke lønner seg på lengre sikt, er håpet om at det holder til neste valg tilstedeværende.Markedsliberalismen er midlertidig lagt på hyllen for å stimulere innnen-landsk sysselsetting. En nødvendighet for å forhindre massearbeidsledighet og opprør mot sittende makthavere. På sikt er det som forskeren Francis Fukuyama påpeker i sin bok “State building”, ram-meverket: det institusjonelle landskapet som bestemmer hvor uavhengig man kan være. De velutrustede småstatene Norge og Sveits, har klart alenegang over tid. Men klarer Venezuela, Russland, Kina og andre nyrike stater å holde på velstands-veksten, uten massive nasjonalistiske inn-grep? Det er usannsynlig. Institusjonene

Lysene fra finansdistriktet langs Canary Wharf funkler enda matt etter mørkets frembrudd. På innsiden er kredittsjonglørenes håp om massiv profitt like nedtonet som den dunkle som nattehimmelen som omsvøper bygningsmassen.

Kreativ nasjonalisme

G20 - TOPPMØTET

er for svake og underutviklede. De må ty til subsidier og andre proteksjonistiske tiltak for å hegne om sine posisjoner. Utviklingsstater med ustabile maktappa-rat fortoner seg som udetonerte bomber, der ledene er tjent med økonomiske samarbeid og kunnskapsutveksling, da myndighetsapparatet i svake stater ofte ikke er utrustet med et kyndig byråkrati, etter årelang vanstyre og favorisering av nettverk, fremfor evner og talent, også kjent som “crony-capitalism”.Men det er ikke bare i utviklingslandene, man ser en gryende nasjonalisme. USAs president Barack Obamas ulne red-ningsplan med handel i front, fremstår ikke som troverdig når han tidligere har initiert reforhandling av NAFTA, oppfordringer om å kjøpe amerikansk, samt bidrag til kunstig åndedrett til bilindustrien. Politics og policy avviker. Bilproduksjonen i USA får tildelt gigant-pakker, selv om industrien i Japan, Kina, Frankrike og Tyskland også skriker etter kapital. Det er en grov konkurransevrid-ning, og maner til subsidiekrig, som ikke overenstemmer med den synkende etterspørselen i markedet,. Symbolpo-litikk selger, det er Obama, det fremste eksempelet på.

Av: FREDRIK julIAN lIE-HAGEN, samfunnskommentatorog ANN jESSICA lIEN

23

For å booke et møte eller mere informasjon, kontakt Mathias Hoffenberg eller

Bjørn-Terje Elgetun tel: +45 3977 6235 e-post: kunde@saxobank.com

Du kan gå både lang og short med aksje- derivatet CFD direkte gjennom SaxoTrader. Vi tilbyr mer enn 30 CFDer på norske aksjer og

5500 på globale aksjer.

Saxo Bank er en global investerings bank med hovedsete i København. Vi tilbyr integrerte online handelsløsninger.

Gjennom våre handelsplattformer har våre kunder tilgang til å handle aksjer, valuta, CFDer og futures.

Nå KaN Du HaNDlE OSlO BørS iNDEKSET MED 20

GaNGEr GEariNG

NO.SaXOBaNK.COM

©Ti

m D

e W

aele

/TD

Wsp

ort

G20 - TOPPMØTET

Ser man på historien til det mest vellyk-kede integrasjonsprosjekt, EU, åpnet man grensene og utsatte nasjonal produksjon for relativt mer konkurransedyktige naboers industrielle lokomotiver. Det gav spesialisering, men også avhengighet, og tillitt. I skarp kontrast kollapset Folke-forbundet, i sin tid, grunnet manglende kompromissvilje mellom steile fronter av motstridende interesser, og ut av asken reiste Forente Nasjoner (FN) seg. Ikke like handlekraftig, men selv med varier-ende suksess er de blitt et nyttig forum for kunnskapsutveksling og kulturforstå-else. Utviklingsland med skjøre statsap-parat er redd for avhengighet, og åpner seg derfor ikke mer enn nødvendig. Hes-tehandlene blir rett og slett for kostbare, og avkastningen for diffus, derfor blir G

20-møtet vil først og fremst bli et FN for finans-sektoren.Det er liten tvil om at overnasjonal ko-ordinasjon og mer avhengighet gjennom handel er nøkkelen til et bedre organi-sert verdenssamfunn. Likevel er det kun drømmende idealister som tror på denne visjonen i dag. Krisen og nasjonalise-ringstrenden skaper flere realister. Polii-kere selger en vare de ikke kan levere, og statene er blitt mer innovative på veien mot å finne unnskyldninger for å redde lokale arbeidsplasser. Demokratene red-det bilindustrien i 1979, og gjør det igjen. Historien gjentar seg, men den retoriske innpakningen skifter. Det er ikke kun innen finans de sel-ger strukturerte produkter de færreste forstår innholdet av. Politikere gjør det daglig.

Derfor skal du koble deg på Pareto Online:• Du kan handle aksjer og andre verdipapirer over nettet,

samtidig som du får tilgang til din egen kontaktperson.

• Du kan få tilgang til våre realtidsapplikasjoner og vår nye tradingløsning med mulighet for avansert ordreinnlegging.

• Du kan ta del i Paretos unike investeringsunivers med fond, emisjoner, private equity-produkter og forvaltningstjenester.

• Du kan få tilgang til analyser, markedsrapporter, nyheter og mer via våre nett- og mobilløsninger.

• Du kan få tilgang til Pareto Gruppens uvurderlige kompetanse om norske næringer med analyser, emisjoner og mer.

Kontakt oss i dag for en skreddersydd løsning. Telefon 24 13 39 39, e-post online@pareto.no

New

ma

rk

etiNg

www.paretoonline.no

Eftersendes ikke ved varig adresseendring, men sendesilbake til senderen med opplysninger om den nye adressaten.

AKSJONÆRFORENINGENv/Jon Peter TollefsenPostboks 1963 - Vika0125 Oslo