1

Årsplan

Akasia Sandviken

menighetsbarnehage

2020/2021

2

Barnehagens samfunnsmandat

Barnehagens samfunnsmandat, som fremkommer i Lov om barnehager § 1 og

«Rammeplan for barnehagens innhold og

oppgaver», sier at barnehagen i samarbeid og forståelse med barnets hjem, skal

ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som

grunnlag for allsidig utvikling.

Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og

organisasjonens interne plandokumenter.

Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og

arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Sandviken

menighetsbarnehage med mål for arbeidet vårt i 2020/2021. I forbindelse med

utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens

innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner

årsplanen.

Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine

samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som er

tilsynsmyndighet for barnehagen.

«Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha

barnets beste som grunnleggende hensyn.»

(Rammeplan for barnehager)

3

Akasia Barnehage

Akasia Barnehage er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage eier og

driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500

barnehageplasser.

Akasia sin visjon er «Verdier for generasjoner» og organisasjonens overordnede

verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen.

Akasia Barnehage bygger sin virksomhet på grunnleggende verdier i kristen og

humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger

grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek.

I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og

tilgivelse.

Undring • Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode

samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar

til å gi et godt grunnlag for livslang læring. • Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og

meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag.

• Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er

å oppdage selv. • Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv.

Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser.

Trygghet

• Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. • Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode

relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering

i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling.

Likeverd • Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er

like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby

et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas.

• Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn.

Tilgivelse

• Vi har mot til, og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptabel

atferd og til å invitere den andre inn igjen i relasjonen – slik at vi får mulighet til å starte på nytt.

4

Pedagogisk relasjonskompetanse

Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige

ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens

personale.

Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet

og kunnskap. Gode relasjonelle ferdigheter er en forutsetning for å fungere godt

sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som

utvikles gjennom sosialt samspill. Det å delta i fellesskap og oppleve vennskap

støtter barnets selvfølelse og gir rom for å mestre balansen mellom å ivareta

egne behov og det å ta hensyn til andre.

Ansatte i barnehagen er viktige personer for barna, og det er derfor av stor

betydning at ansatte møter barna med respekt, likeverd og empati. Å anerkjenne

barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde

seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser.

Akasia barnehage tilbyr opplæring for å sikre god relasjonskompetanse hos våre

ansatte. Arbeidet med relasjonskompetanse er med på å bevisstgjøre oss på

våre holdninger og kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen.

KLAR

Akasia Barnehage har et felles utviklingsprosjekt for å heve kvaliteten i

barnehagene våre. Vi ser på endring som en mulighet til å skape det som ennå

ikke har vært. Gjennom utviklingsprosjektet gjør vi oss klar til å møte nye

utfordringer og krav til kvalitet. Målet med prosjektet er å bli bevisst vår egen

praksis, bevare det vi gjør bra og tilføre nytt der det er behov for det.

KLAR handler om;

K – Kvalitet og kompetanse

L – Ledelse for læring

A – Ansvar

R – Relasjon

Tema for årets KLAR prosjekt er livsmestring for dagen og morgendagen. Vi

har valgt dette området fordi det favner bredt og er av stor betydning for livet

barnet lever her og nå, men også for livet deres i fremtiden. Å fremme

livsmestring handler dels om å legge til rette for at barn utvikler en sunn fysisk

og psykisk helse, samtidig som det legger et fundament for fremtidig samfunns-

og arbeidsliv. Barnehagen spiller en viktig rolle i å gi barna erfaringer som legger

grunnlaget for de muligheter de får seinere i livet og som har verdi for deres

videre livsløp og et liv i et komplekst og mangfoldig samfunn.

5

En av barnehagens viktigste oppgaver er å utjevne sosiale forskjeller, samt være

helsefremmende og forebyggende. Vårt mandat er å forebygge, håndtere og

stoppe enhver form for krenkelse eller mobbing.

Vårt arbeid med relasjonelle ferdigheter, og utviklingsarbeidet Livsmestring for

dagen og morgendagen er forebyggende tiltak for å hindre krenkelser og

mobbing. Det er avgjørende at voksne er deltakende i lek og sosialt samspill for

å unngå at barn blir utestengt. Vi er derfor særlig oppmerksomme på å skape et

psykososialt barnehagemiljø som sikrer barnas deltakelse i leken.

Lover og regler som har innvirkning på barnehagedriften

Vår barnehagedrift er omfattet av regler om opplysningsplikt til sosialtjenesten

og barnevernstjenesten, gjennom barnehageloven § 21 og § 22.

Dette innebærer at vi til beste for barn, blant annet har et tett samarbeid med

eksterne instanser som PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), BUP (Barne- og

ungdomspsykiatrien), barnevernstjenesten, politi og Statens barnehus.

Barnehagene deltar jevnlig på samarbeidsmøter med bydelens

konsultasjonsteam som består av representanter fra barneverntjenesten, BUP,

kommunal helsetjeneste og barnevernvakten.

Vi er også omfattet av Avvergelsespliktet, som er hjemlet i straffeloven § 139 og

som omhandler plikten til å søke å avverge forbrytelser.

«Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.»

(Rammeplan for barnehager)

6

Innhold

Akasia Sandviken menighetsbarnehage

Omsorg

Lek

Danning

Læring

Medvirkning

Barnehagens satsingsområde

Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Kultur og tradisjoner

Samarbeid

Overganger

7

Akasia Sandviken menighetsbarnehage

I vår rødmalte villa like bak Sandvikskirken, har det lekt barn i mange år. Helt

tilbake til like etter 2.verdenkrig ble det drevet førskoletilbud/barnepark i deler

av huset. Sandviken menighet overtok eiendommen og startet opp barnehage i

1968. Utviklingen har gått fra korttidstilbud 4 t/d, via halvdag til

heldagsbarnehage for barn fra 3-6 år. I 2009 overtok Bergen Kirkelige Fellesråd

barnehagedriften. Huset ble bygget i 1916, og var ferdig renovert i februar 2010.

Da var det også tilrettelagt for at små barna under 3 år kunne innta barnehagen.

I dag har barnehagen 30 barn fra 0-6 år, fordelt på 2 avdelinger. I barnehagen

jobber det totalt 9 ansatte. En stabil personalgruppe skaper en trygg og god

hverdag hvor barna leker og lærer. Denne planen er vår rettesnor for et godt

pedagogisk tilbud til alle barna i barnehagen.

Vi er en liten og oversiktlig nærmiljø-barnehage, hvor alle lett blir inkludert.

Barnehagens flotte beliggenhet gir nærhet både til natur, kultur og byens

historie. Barna er mye ute, både på barnehagens uteområde, og på turer i

nærliggende naturområder eller til kulturtilbud i byen vår.

Akasia Sandviken menighetsbarnehage har følgende særlige bestemmelser for

livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og

opplevelse av kristen tro og tradisjon (se Årshjul bakerst i planen).

I det daglige kommer dette til uttrykk i åpenhet rundt kristen tro og tradisjon. Vi

voksne gir rom for undring og samtale med barna med utgangspunkt i deres

tanker og spørsmål, også rundt tema om tro og religion. Vi formidler sentrale

bibelfortellinger, markerer kristne høytider og synger kristne barnesanger og

bordvers. Vi besøker kirken vår, og blir kjent med de som jobber der. Sverre

prest og menighetspedagogen inviteres også på besøk i barnehagen, og er med

på noen fellesarrangementer med barn og foreldre. I adventstiden deltar vi i

barnehagegudstjeneste, og om våren inviteres presten til samlingsstund i

barnehagen, eller ute. Gjennom å ha Sverre prest som representant for eier i

barnehagens samarbeidsutvalg, har også menigheten god dialog med

barnehagen og barnas foresatte.

I Akasia Sandviken menighetsbarnehage jobber vi for at foreldre og foresatte

opplever at barnas beste blir ivaretatt, og at personalet har god dialog med

foreldre og barn. Vi legger til rette for en variert, aktiv og trygg hverdag

gjennom lek, læring og samhold. For oss er det viktig at barna opplever tiden i

barnehagen som trygg, positiv og lærerik, og at latter og humor preger

hverdagen.

I år er vårt satsningsområde LIVSMESTRING OG HELSE. Temaet belyser hvordan

barnehagen skal fremme barns psykiske og fysiske helse og bidra til barnas

trivsel, livsglede og mestringsfølelse.

8

Solidaritetsprosjekt – Forut:

Gjennom solidaritetsprosjektet til FORUT får vi kunnskap om globale forskjeller,

ulikheter og sammenhenger på et nivå som barn i Norge forstår, og synes er

spennende. Barneaksjonen sprer tanker om medmenneskelighet og solidaritet,

og vekker nysgjerrighet i forhold til andre kulturer og væremåter.

I år blir vi kjent med fem år gamle Nanah fra Sierra Leone. Vi får innblikk i både

hverdagsliv og fest gjennom møte med Nanah, familien og vennene hennes. Vi

får også være med Nanah til sjimpansesskogen, der de truede apene får

beskyttelse.

I oktober vil vi ha en foreldrekafe i barnehagen der foreldre og søsken inviteres.

Vi selger ting barna har laget, kaffe, kaker og artikler fra Forut. Alt til inntekt til

barneaksjonen.

9

Omsorg

Med omsorg mener vi de nære situasjonene som oppstår mellom barn og

voksne, og mellom barna i barnehagehverdagen. Rammeplanen påpeker at det å

gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et

viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Omsorg preger alle situasjoner i

hverdagslivet og kommer til uttrykk blant annet når barn leker, lærer, i stell,

måltider og påkledning.

For å ivareta barnas behov for trygghet og omsorg er vi opptatt av en trygg

oppstart i barnehagen. Vi er til stede for barn og foreldre ved å lytte aktivt og

være deltagende i aktivitet og i samtale med barn og foreldre. Vi er bevisst på at

vi er rollemodeller og handler omsorgsfullt overfor barna og hverandre.

Fokus i år:

• Vi bidrar til å sette ord på barns følelser, tanker, handlinger og

behov.

• Vi har evne til intonasjon og justerer oss etter barna.

Lek

Gjennom leken lærer barnet å kjenne seg selv og omverdenen. Lek er med på å

fremme barnas utvikling på det språklige, intellektuelle, sosiale og emosjonelle

området og den påvirker barnets identitet og selvfølelse. Vi legger til rette for et

inspirerende og variert lekemiljø som fremmer likeverd og likestilling uavhengig

av kjønn, kjønnsidentitet og etnisitet.

Vi voksne legger til rette for at barnet utvikler seg gjennom sin kreativitet og

samhandling i lek. Vi er tilstedeværende voksne og oppmuntrer, inspirerer og

støtter barna i deres lek. Ved å være på gulvet støtter vi lekens utvikling og

utfoldelse. Vi voksne setter av tid til leken, og deler barna i mindre grupper. Vi

veileder barna slik at leken ikke medfører utestengelse, krenkelse eller mobbing

på et tidlig stadium.

Fokus i år:

• Vi jobber aktivt for å inkludere alle i leken.

• Vi er tilgjengelig, støttende og løsningsorienterte i forhold til

barnas lek.

10

Danning

Danning er en kontinuerlig prosess som skjer i samspill med

omgivelsene og de menneskene vi møter på veien!

Vi voksne møter barna med respekt og en åpen holdning. Personalet er til stede

for barna ved å lytte, oppmuntre og veilede dem til gode handlingsalternativer

og ved å gi støtte til å sette ord på egne og andres følelser.

I samlingsstundene opplever barna mangfold iblant annet meninger, kjønn og

etnisitet, og her lærer vi å respektere hverandre. Alle har en stemme, og alle er

like viktig. Vi har et ansvar for at hvert enkelt barn opplever seg som verdifull og

unik.

Gjennom samspill, lek og utforskning gir vi barna muligheter til refleksjon over

egne handlinger og væremåte, som er en del av danningsprosessen. Barna får

erfaring med å ivareta seg selv og andre, samt å være en del av fellesskapet. De

får erfare at de må sette egne behov til side, og handle til det beste for andre.

Fokus i år:

• Vi støtter barnas engasjement og deltagelse i felleskapet.

• Vi synliggjør og verdsetter ulike behov, meninger og perspektiver i

felleskapet.

Læring

«Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle

områder barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og

gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesse, kunnskap og ferdigheter»

(Barnehageloven §2).

Barn lærer gjennom erfaringer i hverdagen. Det kan være planlagte

læringssituasjoner som er ledet av en voksen, og det kan være gjennom

uformelle læring. Uformell læring skjer i hverdagsaktiviteter som fri lek, måltid,

påkledning, turer og samspill med voksne og andre barn.

De voksnes rolle er å observere og veilede barnet i dets møte med verden rundt

seg. Vi hjelper barnet med å sette erfaringer inn i nye sammenhenger, skape

mening og fremme lærelyst.

Fokus i år:

• Vi er aktivt lyttende til barns formidling, tilrettelegger for og

inspirerer til lek og samspill.

• Vi oppmuntrer til utforsking og stiller spørsmål.

11

Medvirkning

I vår barnehage er vi opptatt av at barna blir sett, lyttet til og respektert. Barn

uttrykker seg ulikt, og det er vår oppgave å forstå og tolke signalene slik at alle

barn opplever demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens

innhold, uavhengig av alder, modenhet og individuelle forutsetninger.

Alle barn har rett til medvirkning, uansett alder, funksjonsnivå, kjønn, sosial,

etnisk og kulturell bakgrunn. Barna formidler sine synspunkter verbalt, ved

kroppsholdninger og mimikk.

Vi fortsetter å ha dialog i fokus. Gjennom å bruke dialog som verktøy, finner

både voksne og barn gode måter å kommunisere og samhandle på. Vi observerer

barnas kroppsspråk, lek og interesser. Vi lytter til, og tar barnets perspektiv. Vi

justerer oss, gir mening til og setter positive grenser.

Fokus i år:

• Vi legger til rette for å kunne endre de pedagogiske planene, for å

følge barnas interesser.

• Leker og utstyr er tilgjengelige for barna.

12

Barnehagens satsingsområde

LIVSMESTRING OG HELSE

I år har vi valgt å jobbe med satsningsområdet:

Sosial kompetanse og bærekraftig matforbruk.

Barn og unge stiller sosiale krav til hverandre. Å være sosialt kompetent i forhold til jevnaldrende dreier seg om å mestre og tilpasse seg bestemte miljøer med

sosiale verdier, krav og normer på lik linje med det som finnes i sosiale miljøer mellom voksne. Vi tilrettelegger for at det skal utvikle seg gode relasjoner mellom barna, men også mellom barn-voksen og voksen-voksen. Vennskap er

viktig! Og det er i samhandling med andre at vi mennesker lærer aller mest, både om oss selv og om livet. I barnehagen fokuserer vi mye på vennskap, og vi

har nulltoleranse for mobbing!

I relasjoner med andre prøver barna ut ulike sider ved samspill, felleskap og vennskap. Og det er nettopp i samspill med andre det kan bli vanskelig og

konflikter oppstår. Barna får støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.

Rammeplanen sier at barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke

kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Vi skal også bidra til at barna får en

forståelse for at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. Bærekraftig

utvikling handler om at mennesker som lever i dag får dekket sine

grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å

dekke sine. Dette sammenfaller også med Akasias egen visjon: «Verdier for

generasjoner». Gjennom dette satsingsområdet ønsker vi at barna skal få

erfaring med å ta vare på seg selv, men også ta vare på omgivelsene sine.

Gjennom utforsking og eksperimentering i lek og aktiviteter legger vi til rette for å gi barna innsikt og forståelse for matens opprinnelse, produksjon og

veien fra mat til måltid. På den måten kan barnehagen også bidra til å gi begynnende bevissthet rundt bærekraftig matforbruk. Måltidene i barnehagen

har også en viktig pedagogisk funksjon som omfatter det sosiale samspillet, det å lære om mat og dens opprinnelse, matkultur og om ens egen smak og opplevelse. Vi bidrar til at barna våger å prøve ut nye smaker og vi stimulerer og

utvikler barns nysgjerrighet for mat. Vi benytter oss av ulike arbeidsmetoder, både tilrettelagte og spontane aktiviteter.

Mål for prosjektet:

Hovedmål:

• Alle barn blir inkludert i lek.

• Barna får innsikt og forståelse for matens opprinnelse, produksjon og veien fra

mat til måltid.

• Barna får kjennskap til Bergens historie

13

Gjennom dette prosjektet får barna blant annet innsikt i:

Bærekraftig matbruk:

• Vi sår frø og dyrker frem urter, bær, sukkererter etc. Vi observerer

spireprosessen og lar barna se spirens behov for lys og vann.

• Barna blir med ut i naturen for å sanke og høste for eksempel: bær, frukt og

sopp.

• Barna inkluderes i bearbeiding, og tilberedning av matvarer.

• Vi lager «kjøkkenhage», har egen bærbusk eller frukttre.

• Barna blir med på butikken for å handle og utforske ulike mat- og

drikkevarer.

• Barna lærer om matens opprinnelse.

• Barna får gode matopplevelser.

• Vi studerer matvareemballasje sammen med barna. Den viser ofte bilder som

sier noe om matens opprinnelse. For eksempel bilde av kyr på melkekartong og havreaks på havregrynpakken.

• Sortere og gjenvinne.

14

Sosial kompetanse:

• Kjenne igjen følelser hos seg selv og andre.

• Vise omsorg og hjelpe hverandre.

• Løse konflikter.

• Ta andres perspektiv, og vise medfølelse.

• Få en sunn selvhevdelse.

• Vente på tur og sette egne behov til side.

• Ta imot beskjeder.

• Få impulskontroll og løse problemer.

• Få kompetanse til å skaffe seg venner.

15

Miniprosjekt «Bergen fyller 950 år i 2020»!

Bergen fyller 950 år i 2020, og dette ønsker vi i Akasia Sandviken

menighetsbarnehage å markere. Verdiene for jubileet er identitet, demokrati og

bærekraft, noe vi i barnehagen også er opptatt av. Temaene er hentet fra Bergen

Kommune.

Gåmann, Bergen

Barnehagen vår ligger fantastisk til med kort vei til sentrum der vi går gjennom

koselige bergenske smau og parker, eller vi spaserer en tur opp i Fjellveien. Vi

går på statuejakt, eller på bekkalokkjakt.

Havbyen, Bergen

Fra barnehagen vår ser vi sjøen! Og vi hører ofte store og små båter komme

tutene inn til havnen i Bergen. Det er store turistbåter, små fiskebåter eller

Beffen. Vi besøker Norges Fiskerimuseum, eller rusler oss en tur til Bryggen i

Bergen for å se på båter eller livet på Fisketorget.

Syng ut, Bergen

Å synge skaper felleskap! Og synge kan vi i Akasia Sandviken

menighetsbarnehage! Vi øver på gamle sanger og regler fra Bergen, og ikke

minst den nye bergenssangen «Vi e`Bergen»!

Nabolaget, Bergen

Viste du at Sandviken ble skilt ut fra Bergen i 1561? Heldigvis for oss ble

Sandviken innlemmet i Bergen igjen i 1876 Det er mye spennende historie i

Bergen som vi blir kjent med. Tenk bare på vår egen barnehage! Huset ble

bygget i 1916, og her har det gått mange barn. Sandviken har også fem

buekorps; Sandviken bataljon, Skutevikens buekorps, Wesselengen bataljon og

Mathismarken bataljon og Skansen bataljon! Disse lærer vi mer om!

Dyrk, Bergen

Dette tema faller inn under satsningsområdet vårt. Vi planter våre egne vekster i

barnehagen, og vi går ut sammen i nærmiljøet for å sanke og høste.

Spis, Bergen

Bergens historie er sterkt knyttet til kyst og hav. Bergens næringsliv ble bygget

på tørrfiskhandel, og sjøen, fisken og havet har vært sentral i utviklingen av

dagens Bergen. Det er klart vi går til bryggen, og handler sjømat!

16

Gjennom prosjektet skal vi innom alle 7 fagområdene på følgende måte:

Kropp, bevegelse, mat og helse:

• Vi legger til rette for at barna utvikler gode vaner for hygiene. • Vi vektlegger et variert og sunt kosthold. Vi tør å prøve og

eksperimenterer med nye smaker. • Måltidene er en god opplevelse.

• Vi lærer om matens opprinnelse. • Barna inkluderes i bearbeiding, og tilbereding av mat.

• Vi bruker nærmiljøet aktivt, og går tur året rundt.

Kunst, kultur og kreativitet:

• Sanger, rim/regler, dans og bevegelse.

• Vi blir kjent med buekorpsene i Sandviken. • Vi lager selvportrett og «mitt hus». • Vi bruker sansene gjennom aktiviteter som forming, turer,

samlingsstunder der barna får kjenne forskjell på ulike materialer. • Vi ser på skulpturer av ulike mennesker, kunstbilder, maleri, går på jakt

etter bekkalokk m.m. • Vi gir rom for skaperglede. • Bearbeidelse av inntrykk og følelser gjennom kreativ aktivitet.

Natur, miljø og teknologi:

• Vi sår og høster i egen hage eller i nærmiljøet.

• Vi sorterer og gjenvinner. • Gode naturopplevelser som styrker samholdet i barnegruppen.

• Ferdaråd: Et ferdaråd er et naturlig samlingspunkt i begynnelsen av dagen. Her skal alle, både voksne og barn, delta og bidra med sine innspill. På

den måten får man en følelse av nærhet og tilhørighet i en gruppe. Ferdarådet kan brukes til følgende: informasjon og

spørsmål, veivalg og møtested, markering av tur/aktivitet, sang, fortellinger og vitser.

• Samtale om det man har erfart og

opplevd. • Opplever glede og mestring i naturen.

17

Etikk, religion og filosofi:

• Vi legger til rette for at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre, og respekt for hverandres ulikheter og ulike evner.

• Vi respekterer barns undring og spørsmål.

• Samlinger med kristent innhold, etikk, -og filosofisamlinger. • Vi undrer oss over skaperverket.

Nærmiljø og samfunn:

• Barna får kjennskap til nærmiljøet. • Utvikler tillit til å tørre og delta i felles aktiviteter. • Alle barn får like muligheter til å velge aktiviteter uti fra interesse.

Antall, rom og form:

• Videreutvikler forståelse av matematiske begreper, former og mønster. • Telling, måling, vekt, størrelse.

• Aktivt bruker «Mattesekken». • Stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger.

Kommunikasjon, språk og tekst:

• Høytlesning

• Sang, rim og regler • Samlingsstund – fortelle og undre seg

• Spill (Lotto) • Språkgrupper • Bruk av konkreter

• Voksne er språklige rollemodeller Vi bruker aktivt «Snakkepakken». Dette er et pedagogisk verktøy til hjelp i

språkutvikling i barnehagen

18

Arbeidsmetoder:

Prosjektarbeid

Prosjektene som gjennomføres i barnehagen forankres i barnas perspektiv. For å

få innblikk i hva som er barnas spesielle interesser, observerer vi barnas lek og

samspill for å kartlegge hva som engasjerer dem. Vi har også fokus på

barnesamtaler, der barna er med å lage prosjektskisser. Ut ifra dette avgjør vi

hvordan vi arbeider videre med prosjektet. Valg av tema kan også velges på

bakgrunn av hva vi mener at barnegruppen har et felles behov for å lære.

Gjennom prosjektet arbeider vi med de ulike fagområdene som er beskrevet i

rammeplanen. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og engasjement, og

prosjektet blir formet av dette. I prosjektene jobber vi både i store grupper, og i

mindre grupper. De voksne har ansvar for at prosjektet har et mål, en plan og

fremdrift. Prosessen er viktig!

Progresjon i prosjektarbeid:

Progresjon innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang.

Det betyr at vi legger til rette for varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter.

I Akasia Sandviken menighetsbarnehage legger vi til rette for progresjon

gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og

utforming av fysisk miljø. Det kan for eksempel bety at barna får kunnskap blant

annet via bøker, nettbrett/data, besøk på kunstmuseum, og i samlingsstund.

Barna introduseres for nye perspektiver, opplevelser og erfaringer.

Tema barna jobber med er tilpasset alder og modning, og de vil møte mange av

de samme temaene senere med nye oppgaver og læring ut fra deres ståsted.

Barna får utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og

ferdigheter. De voksne kjenner barna godt slik at de kan bidra til at barna

opplever mestring, og samtidig har noe å strekke seg etter. Progresjon skal

følge barnet, og ikke en bestemt aldersgruppe.

I barnehagen vår legger vi vekt på å:

• Oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av.

• Bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke

seg etter.

• Planlegge og legge til rette for progresjon i barnehagens innhold for alle

barn.

19

Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Observasjon:

Å observere handler om å bruke øre og øyne, ja – egentlig alle sanser, for å

fange opp det barna prøver å formidle oss. Det å observere er ferdigheter som

må trenes på.

I Akasia Sandviken menighetsbarnehage tar vi bilder av lek og aktiviteter. Vi har

mindre fokus på selve bilde av barnet, vi er mer opptatt av selve aktiviteten i

bilde. Dette gir oss en gylden mulighet til å reflektere over det vi ser. Hva er

barnet opptatt av? Hvor har de blikket? Hvordan holder for eksempel barnet

blyanten? Disse observasjonene er gode i planleggingen og fremdriften av

prosjektet, men de er også nyttige i for eksempel foreldresamtaler.

Det er viktig for oss at barna får mulighet til å påvirke sin hverdag. Barna vet at

deres mening betyr noe og blir tatt på alvor, selv om det ikke nødvendigvis betyr

at de kan bestemme alt. I planleggingen kommer de med innspill til hva de

ønsker å gjøre, og hva de interesser seg for. Gjennom smågruppepedagogikk får

alle mulighet til å uttale seg i liten gruppe, de blir hørt og tatt på alvor i dialog

med en voksen, og slik får de være med å forme hverdagsaktiviteter og

prosjekter.

Pedagogisk skriv:

Hvordan vi konkret jobber med prosjektet vil komme til uttrykk i månedlige

pedagogiske skriv. Her forklarer, beskriver og begrunner vi våre valg av tema og

arbeidsmetoder. Bilder understøtter teksten.

Barnesamtaler og prosjektskisse:

Som en del av den pedagogiske dokumentasjonen gjennomfører vi blant annet

barnesamtaler, der barna får formidlet hva de er opptatt av.

Hver avdeling lager hver sin prosjektskisse. En prosjektskisse er et

tankekart/grovskisse der barna får assosiere fritt, komme med ideer til

prosjektet. Dette er et flott utgangspunkt til videre planlegging for oss voksne.

MyKid: Vi bruker Mykid foreldreportal som et kommunikasjonsverktøy som

sørger for god informasjons- og kommunikasjonsflyt mellom barnehagen og

foreldre. Alt fra aktiviteter, bilder, «dagen i dag», nyhetsbrev, infoskriv og

dokumentasjon av vårt pedagogiske arbeid publiseres på MyKid.

20

Vurderingsområde:

Årets vurderingsområde er «Smågruppepedagogikk/kohorter»

I barnehagen vår jobber vi med å skape et miljø som gir trygge, glade og

selvstendige barn med god selvoppfatning som fungerer godt med hverandre.

I forbindelse med koronautbruddet vinteren 2020, har vi blitt «tvunget» til å dele

barnegruppene i smågrupper. Vi ser helt klart store fordeler med en slik

inndeling.

• Smågrupper skaper mer ro og konsentrasjon for det enkelte barn i forhold til

lek og aktivitet.

• Det fremmer kontakt og stimulerer til vennskap mellom barn.

• Personalet ser hvert enkelt barn.

• Barn med sammenfallende interesser får leke/aktivisere seg sammen.

• Vi tilrettelegger for arbeid med spesifikke områder som språk, motorikk

og/eller sosiale ferdigheter.

• Ansatte oppdager lettere mobbing.

• Å dele barna i mindre grupper er støyreduserende.

• Å dele i smågrupper er et godt smitteforebyggende tiltak.

Vi vurderer jevnlig om vi opprettholder en slik gruppestruktur, og ser på hvilke

fordeler dette gir barna og de ansatte.

Hva vurderer vi? Når vurderer vi? Hvem vurderer?

Deler vi barna inn i

smågrupper/kohorter?

Vi vurderer i desember og

i mai.

Pedagogisk leder med

sine ansatte har

hovedansvar for å dele

barna inn i grupper, og

gjøre vurderingen av

disse.

Hvilke fordeler gir det å

dele barna inn i

smågrupper/kohorter?

Vi vurderer i desember og

i mai.

Pedagogisk leder med

sine ansatte har

hovedansvar for å dele

barna inn i grupper, og

gjøre vurderingen av

disse.

21

Kultur og tradisjoner

De fleste av våre tradisjoner går igjen til omtrent samme tid hvert

år og er en forutsigbar del av vår hverdag. Dette skaper et fellesskap og en

tilhørighet og knytter bro mellom barnehagen og samfunnet ellers, spesielt

nærmiljøet. Dette er med på å gi barna en kulturidentitet og verdier som vi

ønsker å videreføre.

Tradisjoner i løpet av et barnehageår:

• Foreldremøte i september og mai (for nye barn)

• Besøk i kirken

• Markering av FN dagen, 24. oktober

• Luciafeiring 13. desember

• Nissefest

• Julegudstjeneste, juletrefest i menighetshuset etterpå.

• Samefolkets dag 6. februar

• Karneval

• Fastelavn

• Barnehagedagen

• Påskefrokost

• Besøk av presten

• Sommerfest i regi av FAU

• Idrettsdag for førskolebarna

• Førskoledager

• Avslutningsfest i barnehagen

Samarbeid

Den daglige kontakten danner grunnlag for et godt samarbeid. Vi jobber for at

samarbeidet preges av åpen og god kommunikasjon, gjensidig respekt og

forståelse. I barnehagen legger vi vekt på å ta imot alle, både barn og voksne,

på en imøtekommende og inkluderende måte hver dag. Det er flott om foreldre

kommer innom på avdelingene sammen med barna. Det gir barna en god

trygghet å se at det som skjer i barnehagen også interesserer foreldrene.

Oppstartssamtaler gjennomføres med nye foreldre når barna starter i

barnehagen. Er det behov for tolk, sørger barnehagen for det.

22

Foreldresamtaler er viktig for at vi i barnehagen lærer det

enkelte barn bedre å kjenne. Foreldrene er eksperter på sitt barn,

og bidrar gjennom samtaler til at vi ansatte kan følge opp hvert

enkelt barn på en god måte i barnehagen. Foreldre gir oss ansatte innblikk i

hvordan barnet fungerer hjemme, og pedagogisk leder forteller om barnet i

barnehagen. Ikke alle samtaler kan tas opp i nærvær av med barna, og alle

foreldre får tilbud om foreldresamtale to ganger i året. Slike samtaler foregår om

høsten (oktober/november) og vår (april/mai). Ved behov avtaler vi flere

samtaler.

Foreldremøter blir avviklet en til to ganger i året. Foreldremøte om høsten er

gjerne en presentasjon av barn, foreldre, personalet og av planene for

barnehageåret. Foreldrene får her bidra med tanker og ideer til barnehagens

planer. På dette møtet velger foreldrene foreldrerådsleder/representanter i

barnehagens samarbeidsutvalg, samt foreldrenes arbeidsutvalg.

Arrangementer med foreldrene: Foreldrene er sammen med barnehagen med

på å arrangere familiesammenkomster. Hver advent arrangerer foreldreutvalget

fest etter julegudstjenesten, hvor familien kan delta. Før påske inviterer vi

foreldrene til påskefrokost i barnehagen. I juni arrangerer FAU og barnehagen

sommerfest med familiene. Alle bidrar til festen på ulike måter (kurvfest).

Evaluering av barnehageåret skjer underveis i året, og foreldre får mulighet til å

delta i dette arbeidet gjennom blant annet brukerundersøkelse hvert vår. Dette

er nyttig informasjon for oss i personalgruppen når vi foretar den helhetlige

vurderingen og justerer kursen videre.

Overganger

Når barnet begynner i barnehagen

I Akasia Sandviken menighetsbarnehage er vi svært opptatt av barnas behov for

trygghet og omsorg, spesielt når barnet begynner i barnehagen. Vi setter av god

tid, følger tett opp og vi tilpasser rutiner slik at barnet får etablere gode

relasjoner til oss voksne og til de andre barna.

Vi er til stede for barn og foreldre ved å lytte aktivt, og ved å være deltakende i

aktivitet og i samtaler med både barn og foreldre. Vi har informasjonsmøte for

nye foreldre i juni, og før oppstart får foreldre et informasjonsskriv om

barnehagen. Når barnet begynner i barnehagen tilbys de oppstartsamtale med

pedagog og blir tildelt en kontaktperson i starten. Denne personen er sammen

med barnet den første tiden til barnet er trygg. Vi ser verdien av å bruke god tid

på tilvenning for både barn og foreldre.

23

Overganger innad i barnehagen

Vår fordel som en liten og oversiktlig barnehage er at alle barna får

godt kjennskap til alle ansatte på tvers av avdelingene. Allikevel

setter vi av tid til besøk, slik at barna og personalet blir ekstra godt kjent før de

bytter barnegruppe. Der deltar vi i lek, samling og etter hvert måltider. Barna får

treffe både barna og voksne og knytte nærere bånd til dem de skal være

sammen med til høsten.

Overganger mellom barnehager og skole

Målet er å gjøre overgangen fra barnehage til skolen så trygg som mulig. Det

siste året før skolestart legges det opp til egne aktiviteter gjennom en

førskolegruppe. Her jobbes det med konsentrasjon og utholdenhet, kunne ta

imot felles beskjeder, oppgaver av ulik art som for eksempel går på

tallforståelse, rom og tid, kunne mestre blyantgrep, klippe, lime etc.

Skolen i nærmiljøet har en fadderdag på våren hvor barnehagens personale

følger barna på skolebesøk. I forkant er det møte mellom skole og barnehage. I

juni har skolen førskoledag hvor barn og foreldre får møte skolen og lærerne.

For å lage overgangen best mulig brukes observasjonsverktøyet «ALLE MED».

Dette skjer i samarbeid med foreldrene. Overlevering av informasjon til skolen

skjer kun ved foreldrenes samtykke.

24

Årshjul

Aktiviteter året rundt 2020-2021

MÅNED SATSNINGSOMRÅDE TEMA

August Trygghet og trivsel Sosial kompetanse

Håndhygiene

Skapelsen. Ta vare på skaperverket

– miljøvern, gjenbruk

September 7. september planleggingsdag.

Barnehagen er stengt.

Trygghet og trivsel Sosial kompetanse Håndhygiene

Brannvernsuke

Den barmhjertige Samaritan. Bry seg om hverandre –

inkluderende felleskap.

Oktober 9. oktober

planleggingsdag. Barnehagen er stengt. Høstferie uke 41

Bærekraftig matbruk Sosial kompetanse

Håndhygiene Solidaritetsprosjekt

Josef og brødrene. Sakkeus –

Tilgivelse

November

6. november planleggingsdag.

Barnehagen er stengt.

Bærekraftig matbruk

Sosial kompetanse

Noahs ark –

Starte på nytt

Desember

Mat og -Juletradisjoner

Juleevangeliet:

Reisen til Bethlehem, fødsel i stallen og

Engelen og de tre kongene med gaver.

Januar Miniprosjekt Bergen

Sosial kompetanse

Jesus i tempelet som 12

åring. Jesus og barna – Vennskap

25

MÅNED SATSNINGSOMRÅDE TEMA

Februar 5. februar

planleggingsdag. Barnehagen er stengt.

6. februar Samefolketsdag

Miniprosjekt Bergen

Vi markerer Samefolketsdag

Jesus og den lamme mannen.

Jesus stiller stormen.

Mars

Vinterferie i uke 9

Påskeferie i uke 13

Miniprosjekt Bergen Jesus metter 5000.

Såmannen.

Vi skal dele.

April Påskeferie tom 5. april

Bærekraftig matbruk Sosial kometanse

Påske. Skjærtorsdag, Langfredag,

Påskeaften og påskemorgen.

Mai

14. mai planleggingsdag. Barnehagen er stengt.

Bærekraftig matbruk

Sosial kompetanse

Kristi Himmelfartsdag.

Juni

Bærekraftig matbruk

Sosial kompetanse

Sommeravslutning

Pinse: tre K-er.

Kunnskap, kall og kraft.

Juli Sommerferie

26

Akasia Sandviken menighetsbarnehage

Adresse: Kirkegaten 1 A,

5036 Bergen

Tlf: 55597835

E-post: Sandvikenmenighetsbhg@akasia.no