1gamle.levanger.kommune.no › tjenestetorg › rapporter › … · Web view1.1 Rådmannens...

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 1

1.1 RÅDMANNENS INNLEDNING 3

OM ÅRSRAPPORTEN 3HOVEDTALL FRA REGNSKAPET 3VIKTIGE HENDELSER I ÅRET 4HOVEDUTFORDRINGER VIDERE 5

1.2 HOVEDTALL FRA REGNSKAPET 6

DRIFTSREGNSKAP 6DRIFTSINNTEKTER 7DRIFTSUTGIFTER 8KAPITALUTGIFTER 9FONDSAVSETNINGER 11INVESTERINGER 11KOMMUNALE KRAV 11BALANSE 12NØKKELTALL 13

1.3 ANDRE VIKTIGE HOVEDTALL FOR LEVANGER KOMMUNE 15

BEFOLKNINGSUTVIKLING 15ARBEIDSLEDIGHET 15BOLIGBYGGING 15

1.4 FELLESOMRÅDER/STØTTEAVDELINGEN/INGEN ETAT 17

BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 17RESSURSINNSATS 18RESULTATVURDERING OG AVVIKSANALYSE. 18SENTRALE STYRINGSORGANER 19STØTTEAVDELINGEN (DE ENKELTE SEKSJONER) 20BOSETTING AV FLYKTNINGER 21INTEGRERINGSARBEIDET 21PLAN- OG UTVIKLINGSSEKSJONEN 22INGEN ETAT 25

1.5 UNDERVISNINGSETATEN 27

BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 27RESSURSINNSATS 28RESULTATVURDERING OG AVVIKSANALYSE 31KONKLUSJONER 35

1.6 HELSE- SOSIAL OG OMSORGSETATEN 36

BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 36


RESSURSINNSATS 38RESULTATVURDERING OG AVVIKSANALYSE 40KONKLUSJONER 41MÅL OG UTFORDRINGER 43

1.7 KLM-ETATEN 44

BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 44RESSURSINNSATS 45RESULTATVURDERING OG AVVIKSANALYSE 47BIBLIOTEKET 48KONKLUSJONER 48MÅL OG UTFORDRINGER 48

1.8 TEKNISK ETAT 49

BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 49RESSURSINNSATS 50RESULTATVURDERING OG AVVIKSANALYSE 52Mål og utfordringer 59


1.1 Rådmannens innledning

Om årsrapportenÅrsrapporten er en sentral del av det kommunale plansystemet. Den er kommuneadministrasjonens melding til Kommunestyret og befolkningen om gjennomføringen av foregående år. Rapporten gir samtidig startsignalet til arbeidet med rullering av økonomiplanen. Årsrapporten må ses i sammenheng med årsregnskapet, og inneholder rådmannens analyser og kommentarer til regnskapet.

Den kommunale organisasjonen ble endret radikalt fra 1.1.2002. Denne årsrapporten er den siste som avgis etter den gamle etatsstrukturen. Årsrapporten for 2002 vil måtte få en helt annen form. Vi har ikke prioritert å bruke så mange ressurser på sammenstilling og layout av rapport for 2001. Den bærer nok delvis preg av å være laget av personer som ikke lenger har de stillingene de hadde i 2001. Det er likevel å håpe at rapporten gir et forsvarlig bilde av aktiviteten i foregående år.

Hovedtall fra regnskapetÅret startet med et akkumulert underskudd på 42,1 mill kr, og med en plan om å dekke inn 7,2 mill av dette i løpet av 2001 og resten i løpet av 2002 og 2003. Likviditeten var selvsagt svært dårlig i starten av året, og vi var også i 2001 avhengig av fylkesmannens velvillighet for å kunne holde driften i gang.

Driftsinntektene økte med 88 mill kr, eller 16,4 %, mens driftsutgiftene økte med 64,7 mill kr (13,3%). Tallene er ikke helt sammenlignbare pga nye regnskapsforskrifter. Brutto driftsresultat ble således 72,5 mill, hvilket er en økning på hele 47,4%.

Etter fradrag av kapitalutgifter på 58,6 fikk vi for første gang på svært mange år et positivt netto driftsresultat på 14 mill kr. Etter dekning av budsjettert underskuddsdekning og avsetninger ble det et positivt regnskapsresultat på 6,5 mill kr. Dette foreslås disponert som følger:

Avsetning ubrukt statstilskudd (1 mill) Etterbevilgning ”sparte” midler (1 mill) Økt avsetning lønn/pensjon 2002 (4,5 mill)

Rent økonomisk kom 2001 ut betydelig bedre enn fryktet, noe som gjør den økonomiske snuoperasjonen kommunen er inne i noe lettere i 2002 enn den ellers ville blitt. Krevende vil den likevel være, i det i 2002 skal dekkes inn 25 mill kr av tidligere underskudd. Samtidig er det grunn til å frykte høye lønnskrav og økte pensjonskostnader. Det er derfor svært viktig å fortsette med å satse på god økonomistyring, systematisk oppfølging og resultatvurderinger.


Viktige hendelser i åretOrganisasjonsutvikling – Forny 2001Siden høsten 1997 har det pågått en organisasjonsutviklingsprosess i kommunen. Som et ledd i godkjenningen av budsjettet for 2000, stilte fylkesmannen som forutsetning at kommunen gikk videre med organisasjonsutviklingen. I den sammenheng ble det bevilget ekstra skjønnsmidler for 2001.

Prosjektet har vært kjørt etter Prosjektlederprosessen (PLP) og med følgende faseinndeling:

Forstudie Forprosjekt HovedprosjektForstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Prosjekt-

organisasjon

Linje-

organisasjon

Behov, idè forankring

EvalueringDrift

1

3 42

5

Fase 1 og 2 ble gjennomført i 2000, mens Fase 3, forprosjektet ble gjennomført i 2001. Ved hjelp av hele 16 delprosjekt ble det i løpet av 1. halvår laget en plan for omstillingene i Levanger. Planen ble vedtatt i kommunestyret i september og er nå under gjennomføring. Følgende tiltak fra planen kan nevnes:

Ny organisasjon (politisk og administrativt) Endring i kjøkkenstrukturen Omlegging av arbeidet opp mot sosialhjelpsmottakere Boligmassen skilles ut og legges inn i et nystartet foretak Renholds- og vaktmestertjenesten omlegges og effektiviseres Reduksjon i bemanning i støtteavdeling, landbruk og teknisk saksbehandling Økt avkastningskrav kommuneskogene Ytterligere reduksjon i felleskostnader Lavere driftstilskudd til næringsselskapet Nedleggelse av 3 skoler Økning i SFO-satsene Økt barnehagesatser Nedleggelse av 2-3 barnehager Oppsigelse av driftsavtale St. Eystein Effektiviseringstiltak innen helse- og sosialsektoren Sammenslåing av Staupshaugen verksted og LevaFro AS. Effektiviseringstiltak, mer inntekt Festiviteten Sammenslåing av kultur og bibliotek til en resultatenhet


Økte gebyrer Redusert nivå vegvedlikehold Omgjøre maskinforvaltningen til utførerenhet Nytt styringssystem

I forkant hadde vi omorganisert Helse-sosial og omsorgsetaten med bl.a endring fra 5-2 PLO-distrikt.

Det ble praktisk talt enstemmig oppslutning om alle tiltak i kommunestyret. Dette sammen med en enestående innsats og dugnadsånd fra de ansatte er hovedgrunnen til at Levanger kommune nå er på veg ut av den økonomiske hengemyra vi har vært i!

Hovedutfordringer videreRegnskapstallene viser at vi har klart å snu trenden fra tidligere år med overforbruk og stadig økende oppsamlet underskudd.Den viktigste utfordringen for 2002 og de nærmeste påfølgende år blir å fortsatt holde trykket på effektivisering av drift, brukertilpasning av tjenestene våre, og etter hvert kvalitetsforbedringer uten at vi går i ”gamle feller”. Forhåpentligvis har den fornyings-prosessen vi er inne gjort dette mulig!

Levanger, 02.04.2002

Ola Stene Meier Hallanrådmann økonomisjef


1.2 Hovedtall fra regnskapetDriftsregnskap

Regnskapsresultat drift (1000. kr.)

UTVIKLING INNTEKTER /UTGIFTER

100.000

200.000

300.000

400.000

500.000

600.000

700.000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Sum driftsinntekter

Sum driftsutgifter

Netto kapitalutgifter

Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Som det framgår av tabellen, er brutto driftsresultat 23,3 mill. bedre enn i 2000 og 30 mill. bedre enn i 1999.

Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at netto kapitalutgifter( renter og avdrag) er dekket. Levanger Kommune fikk et netto driftsresultat i 2001 på 13,9 mill. kroner mot –5,9 mill. kroner i 2000.

Beløp i hele 1000 kr Endring 2000-011993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 1000 kr %

Sum driftsinntekter 370.095 435.787 432.781 475.681 482.324 501.030 518.014 535.635 623.698 88.063 16,4 %Sum driftsutgifter 359.648 393.127 402.080 441.681 457.984 488.348 475.643 486.452 551.179 64.727 13,3 %Brutto driftsresultat 10.447 42.660 30.701 34.000 24.340 12.682 42.371 49.183 72.519 23.336 47,4 %Netto kapitalutgifter 26.086 25.443 26.058 23.317 29.320 36.527 50.250 55.137 58.566 3.429 6,2 %Netto driftsresultat -15.639 17.217 4.643 10.683 -4.980 -23.845 -7.879 -5.954 13.953 19.907Netto avsetninger -5.712 17.217 4.643 10.683 -1.200 1.908 -2.922 -995 7.501 8.496Regnskapsresultat -9.928 -3.780 -25.753 -4.957 -4.959 6.452 11.411


Regnskapsresultatet etter avsetninger og bruk av fond kom på 6,452 mill. kr. mot –4,959 mill. kroner i 2000.(Det må bemerkes at i 1999 ble det inntektsført forskudd på rammetilskudd på 11 mill. kroner som ble trukket inn i 2000. I realiteten er derfor resultatet isolert sett positivt også i 2000)

Ved utgangen av 1999 hadde kommunen et akkumulert underskudd på 37,2 mill. kroner. I tillegg kommer omtalte forskudd på rammetilskuddet for år 2000 på 11 mill. kroner. Underskuddet må dekkes inn i løpet av økonomiplanperioden. Akkumulert underskudd ved begynnelsen av året 2001 var på 42,1 mill. kroner. I vedtatt budsjett/økonomiplan er dette vedtatt dekket opp slik som figuren under viser, med 7,2 mill. kroner i 2001, 25 mill.kroner i 2002 og 9,9 mill. kroner i 2003, se figur nedenfor:

-60,0

-50,0

-40,0

-30,0

-20,0

-10,0

0,01988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 B-

2002B-

2003

Mill

kr

UTVIKLING AKKUMULERT UNDERSKUDD (inkl. forsk.ramme) LEVANGER KOMMUNE

Driftsinntekter

SkatteinntekterNetto skatteinntekter på inntekt og formue utgjorde i 2001 195,9 mill. kroner mot 180,6 mill kr i 2000. Skatteinntektene ble 3 mill. kr. lavere enn budsjettert.Eiendomsskatten for verker og bruk, som ble innført fra 2000 ble økt fra 0,2% til 0,4% i 2001, og fra 1.1.2001 også innført generelt med 0,2%, innbrakte i 2001 15,3 mill. kroner mot 4,1 mill. kr i 2000.

RammetilskuddRammetilskuddet (inkl. inntektsutjevning) fra staten utgjorde i 2001 187,2 mill. kroner mot 162,6 mill. (fratrukket forskudd på 11 mill.kr) i 2000


DriftsutgifterTabellen nedenfor viser hvordan kommunens totale driftsutgifter og inntekter var fordelt etter art i 2001, sammenlignet med budsjett 2001.

Driftsregnskap (1000 kr.) Regnskap Buds(end) R2001 i % av Levanger kommune samlet 2001 2001 B-2001 100 Lønn samlet 384.316.116 361.569.418 106,3 110 Kjøp av varer og tjenester 108.160.965 98.837.620 109,4 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 20.175.846 20.864.500 96,7 140 Overf. uten motytelse 42.424.629 35.824.000 118,4 150 Finansutgifter 129.552.125 125.514.322 103,2

Sum utgifter 684.629.680 642.609.860 106,5

160 Salgs- og leieinntekter -95.279.421 -91.743.813 103,9 170 Refusjoner -101.460.602 -81.194.619 125,0 180 Overføringer -431.107.967 -414.380.000 104,0 190 Finansinntekter -56.781.690 -55.291.428 102,7

Sum inntekter -684.629.680 -642.609.860 106,5

T O T A L T - -

Lønn og sosiale kostnader som er den største enkeltkostnaden er 6,3 % høyere enn budsjett.Antall årsverk for 2001 er beregnet til 983 (1029 i 1999 og 994 år 2000), en reduksjon på 11 årsverk. Utviklingen i årsverk siden 1996 er vist i diagrammet nedenfor (I sammenligningen over år må det tas hensyn til at renholdsfunksjonen i all vesentlighet ble overført til teknisk etat fra 2001, samt overføringer mellom etater og fellesfunksjoner tidligere, i forbindelse med etableringer av støttefunksjonen)


Utvikl. i årsverk 1996-2001

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Teknis

k

Helse-

og so

sial

Underv

isning

199619971998199920002001

KapitalutgifterSammenlignet med 2000 har netto renteutgifter økt med ca. 2,1 mill. kroner (8,3%). Renteutgiftene er økt pga. høyere gjennomsnittlig rentesats i 2001 enn i 2000, samt høyere pantegjeld og finansiering av akkumulert driftsunderskudd.

Netto avdrag har økt med 1,3 mill. kr. fra 2000 (4,4%).

Kapitalutgifter (1000. kr.)

KAPITALUTGIFTER Endring1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 00-01

Renteutgifter 22.442 20.115 18.191 17.893 15.858 19.913 30.329 32.248 32.954 2,2%renteinntekter 6.103 7.504 6.981 6.102 4.665 7.509 7.060 6.464 5.029 -22,2%Netto renteutgift 16.339 12.611 11.210 11.791 11.193 12.404 23.269 25.784 27.925 8,3%Avdrag på lån 15.706 16.196 17.282 15.044 20.860 27.131 30.238 32.920 31.070 -5,6%Mottatte avdrag 5.959 3.363 2.433 3.517 2.733 3.008 3.257 3.567 428 -88,0%Netto gjeldsavdrag 9.747 12.833 14.849 11.527 18.127 24.123 26.981 29.353 30.642 4,4%Sum kapitalutgifter 26.086 25.444 26.059 23.318 29.320 36.527 50.250 55.137 58.567 6,2%


RenteutviklingenKommunen hadde i 2001 en bankavtale hvor renten på bankinnskudd og deler av lånene var relatert til 3- måneders flytende rente. Gjennomsnittlig 3- måneders NIDR rente for 2001 var 7,31 % mot 6,89 % året før. Utviklingen i de totale rentekostnader er vist i diagrammet nedenfor (1000 kr):

UTVIKLING RENTER 1993-2001

0

5.000

10.000

15.000

20.000

25.000

30.000

35.000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

RenteutgifterrenteinntekterNetto renteutgift

Utviklingen i de totale avdragskostnader er vist i diagrammet nedenfor (1000 kr):


UTVIKLING AVDRAG 1993-2001

0

5.000

10.000

15.000

20.000

25.000

30.000

35.000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Avdrag på lånMottatte avdragNetto gjeldsavdrag

Fra 1.1. 2001 er bevegelser vedrørende formidlingslån, i tråd med forskriftene, ført i investeringsregnskapet og i balansen. Dette påvirker kurven ovenfor, men linjen for netto avdrag vil ikke være påvirket.

Fondsavsetninger

Fondsavsetninger (1000. kr.)

EndringFondsavsetninger drift/kapital 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 00-01Avsetning disp.fond/ubundne kap.fond (54) 2.481 10.496 3.660 3.181 165 0 2.572 2.302 2.857 555Avsetning bundne drifts- og kap.fond (55) 7.827 4.993 6.234 5.113 4.377 4.420 4.871 2.547 6.741 4.194Bruk av disp.fond/ubundne kap.fond (94) 1.880 5.218 6.811 5.014 1.140 340 7.720 2.284 1.476 -808Bruk av bundne drifts- og kap.fond (95) 20.485 3.226 2.635 7.423 4.888 2.171 7.622 3.593 4.643 1.050Sum fondsavsetning 10.308 15.489 9.894 8.294 4.542 4.420 7.443 4.849 9.598 4.749Sum bruk av fonds 22.365 8.444 9.446 12.437 6.028 2.511 15.342 5.877 6.119 242Netto fondsavsetning -12.057 7.045 448 -4.143 -1.486 1.909 -7.899 -1.028 3.479 4.507

Som det framgår av tabellen ble netto avsetning 3,5 mill. kroner til fond i 2001, mens det i 2000 netto ble brukt 1,0 mill. kr. av fond.

Investeringer

De største investeringer i 2001 er sammenfattet i nedenforstående tabell. Enkelte investeringsprosjekter er kommentert under Teknisk etat’s kommentarer.


Investeringer 2001| TotaltVann 11,7 mill krSkoler 6,8 mill krInfrastruktur felles 5,1 mill krKloakk 2,7 mill krVeg inkl. rehab. 3,8 mill krInstitusjoner/oms.boliger mv. 21,8 mill krIT-investeringer 1,9 mill krNæringsbygg Røstad 0,3 mill krDiverse 0,5 mill krByggnmessig invest. 0,8 mill krKirkeorgel 0,5 mill krBrannsikring 2,8 mill krAvlastningsboliger 0,4 mill krENØK/Inneklima 2,1 mill krInventar og utstyr 0,2 mill krFestiviteten 1,5 mill krSum 62,9 mill kr

Kommunale kravRestansemassen for kommunale krav har det siste året blitt redusert med ca. kr 500.000,-. Når det gjelder restanser kommunale avgifter og eiendomsskatt var disse høyere ved årsskiftet enn de var året før. Dette skyldes i hovedsak at arbeidet med innfordringen av disse krav ble forsinket, delvis stoppet, pga. at klagebehandlingen vedr. eiendomsskatt tok lengre tid enn antatt.

I 2001 tapsførte vi kr 267.554 som uerholdelige. Av dette gjaldt kr 125.730 sosiallån.

UtlånFra september 1996 har Lindorff AS (tidligere Creditreform Norge AS) bistått med administrasjon av videreutlån av husbankmidler. Restansesituasjonen er tilfredsstillende.

Restansemassen for sosiallån har de siste årene blitt redusert en god del, noe som skyldes bedre oppfølging og forarbeid av saker.

Tabellen under viser utviklingen av videreutlån og sosiallån de 4 siste årene.

Kommunens videreutlån

Tall i 1000 kr 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001Videreutlån 39.091 32.383 32.882 31.911 32.153 28.977 30.498Sosiallån 1.568 1.498 1.467 1.349 1.157 1.015 1.041

Balanse


Balanse pr. 31.12.2001

Eiendeler 2001 2000 Gjeld og egenkapital 2001 2000Omløpsmidler 90,8 91,1 Kortsiktig gjeld 92,8 99,3 herav kortsiktige fordringer 31,1 48,1 Langsiktig gjeld 540,8 515,8Anleggsmidler 721,2 669,4 Egenkapital 178,4 145,4 herav utlån, aksjer, andeler 73,4 59,3 herav fond 22,8 19,3

likviditetsreserve -54,0 -50,3 akkumulert underskudd -34,9 -42,1 årets overskudd 6,4 kapitalkonto 238,1 218,5

Sum eiendeler 812,0 760,5 Sum gjeld og egenkapital 812,0 760,5Balanse pr. 31.12 (mill. kr.)

OmløpsmidlerOmløpsmidlene er omtrent som forrige årsskiftet.

AnleggsmidlerAnleggsmidlene har økt med 51,8 mill. kr, og utgjør aktiveringer investeringer i året med fradrag av årets avskrivninger samt økning på utlån formidlingslån .

Kortsiktig gjeld/kassekredittKortsiktige gjeld 31.12.01 var 6,5 mill kr lavere enn ved forrige årsskifte.

Langsiktig gjeld Langsiktige gjeld økte med 25 mill kr (6,3 %). Det var 63,7 mill i ubrukte lånemidler ved siste årsskifte, mot 65,0 mill forrige årsskifte.

Egenkapital Egenkapitalen ble økt med 33 mill kr. (tilsvarende årets overskudd samt endringer i fonds og likviditetsreserve mv.)

Endring av arbeidskapital.1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Endring betalingsmidler 22,8 24,8 -5,6 12,8 -1,8 -26,8 -1,2 16,9Endring kortsiktige fordringer 9,5 -5,8 1,2 0,5 0,0 2,8 21,1 -16,9Endring materialbeholdning 0,0 -0,1 -0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3Endring Omløpsmidler 32,2 18,9 -4,5 13,3 -1,8 -24,0 19,9 0,3Endring kortsiktig gjeld -12,7 -0,9 -0,7 -11,7 -10,6 -14,1 -8,6 6,6Endring arbeidskapital 19,6 18,0 -5,2 1,6 -12,4 -38,1 11,3 6,9

Endring arbeidskapital

Tabellen over viser endring i arbeidskapital de siste årene.

Nøkkeltall

Gjeld pr innbyggerTabellen viser langsiktig gjeld og garantiansvar pr innbygger de siste årene.


1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001Langsiktig gjeld pr.1.1. (mill kr) 243,2 258,5 267,8 298,9 335,6 391,3 439,8 485,1 515,8Låneopptak i året (mill kr) 31,0 25,5 48,2 54,2 76,6 85,2 77,6 68,0 58,9Innbetalte avdrag i året (mill kr) 15,7 16,2 17,0 17,5 20,9 29,0 32,3 37,3 33,8Lån overført Levanger/Verdal Havn 7,7Lånegjeld pr. 31.12. (mill kr) 258,5 267,8 298,9 335,6 391,3 439,8 485,1 515,8 540,9Lånegjeld pr.innbygger (kr) 15.037 15.587 17.268 19.308 22.428 25.137 27.715 29.474 30.910Nedbetalingsrate (avdr/gjeld) % 6,1 6,0 5,7 5,2 5,3 6,6 6,7 7,2 6,2Gjennomsnittlig nedbet.tid (år) 16,5 16,5 17,6 19,2 18,7 15,2 15,0 13,8 16,0Garantiansvar pr.31.12. (mill kr) 112,7 108,6 101,1 94,5 99,0 94,0 93,1 94,9 98,7Lån- og garantiansvar pr innbygger 21.595 21.906 23.270 24.745 28.102 30.509 33.033 34.896 36.550

Gjeld og garantiansvar

LikviditetTabellen viser utvikling i likviditetsgrad 1 og 2 de siste 9 åreneLikviditetsgrad

Type beregning 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001Likviditetsgrad 1 0,3 0,8 1,2 1,1 1,1 0,9 0,5 0,4 0,6Likviditetsgrad 2 0,9 1,3 1,6 1,5 1,5 1,2 0,8 0,9 1,0

Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 1 er forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse, bank og postgiro) og kortsiktig gjeld. Beregningen forteller i hvilken grad kommunen evner å finansiere sine kortsiktige gjeldsforpliktelser. En tommelfingerregel sier at Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1. Siste år viser en klar bedring i likviditeten. Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 er forholdet mellom totale omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 bør være større enn 2 for å kunne si at kommunen har god likviditet. Som det går fram, har kommunen hatt en betydelig forverring av sin likviditet, men tallene viser nå en klar forbedring. Dette har sammenheng med det store akkumulerte underskuddet som har vært og fortsatt er finansiert av driftslikviditeten.

Skatte- og rammetilskuddsgrad Skatte- og rammetilskuddsgraden er forholdet mellom summen av skatteinntektene og rammetilskudd og driftsutgiftene eksklusive kapitalutgiftene. Jo lavere skatte- og rammetilskuddsgraden er, desto mer avhengig blir kommunen av andre inntekter.

Tabellen under viser utviklingen i disse nøkkeltallene de siste årene

Skatte- og rammetilskuddsgrad 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Skattedekningsgrad 35,6% 39,9% 35,6% 41,7% 37,7% 36,2% 37,4% 35,7% 38,7%Skatte- og rammetilskuddsgrad 59,6% 63,6% 62,3% 63,8% 65,9% 64,3% 70,7% 67,8% 75,7%


Resultatgrad Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og summen av driftsinntektene eksklusive kapitalinntektene. Dette betyr at resultatgraden viser hvor mye som er disponibelt til å dekke annet enn kommunens driftsutgifter eksklusive renter.Resultatgraden er redusert fra 7,1% i 1996 til 5% i 1997 og ned til 2,5% i 1998. I 1999 økte resultatgraden igjen til 5%, i 2000 var den 5,5% og siste år økte den til 8,1%.Resultatgrad

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001Resultatgrad 2,9 % 9,8 % 7,1 % 7,1 % 5,0 % 2,5 % 5,0 % 5,5 % 8,1 %


1.3 Andre viktige hovedtall for Levanger kommune Befolkningsutvikling

Utvikling folketall Levanger 1992-2001 (Tall pr. 31.12)

1713317186

1731017369

1744617504 17501

17457

17570

16900

17000

17100

17200

17300

17400

17500

17600

17700

1992 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

(Tallet pr. 31.12.2001 er foreløpige tall fra SSB. Antall fødte siste år var 222, antall døde 154, innflyttinger 775, utflyttinger 730 som gir en netto folketilvekst på 113)

ArbeidsledighetArbeidsledigheten ved utgangen av 2001 var 3,0 % mot 4,0 % ved utgangen av 2000.Variasjonen over året vises i figuren under. I gjennomsnitt for året er arbeidsledigheten 3,2 % mot 3,4% for 2000.Utvikling arbeidsledighet, slutten av hver mnd Levanger 1998-2001

-1,02,0

3,04,05,0

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov desArb

.ledi

ghet

i %

ved

slu

tten

av m

nd (h

elt l

edig

e)

1998199920002001

BoligbyggingDet ble i gangsatt kun 62 nye boliger i kommunen i 2001. Tilsvarende tall i 2000 var 124. Følgende oversikt viser nybyggingen de siste åra.


92114

98 107

60

153

93

134111

5878

110124

62

020406080

100120140160180

1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Antall nye boliger pr år ( i gangsatt)

Boligbygging i Levanger 1988-2001


1.4 Fellesområder/Støtteavdelingen/Ingen etat

Beskrivelse av virksomheten

Ny organisasjonsplan trådte i funksjon fra 01.01.2002. I 2001 hadde vi følgende organisering:

Rådmannens ledergruppe besto av lederne for de 4 etatene og leder av støtteavdelingen.Økonomisjefen, som har den administrative ledelse av støtteavdelingen, var rådmannens faste stedfortreder. Fellesenheter inkluderer all politisk virksomhet (inkl. formannskapssekretær).

Ingen etat omfatter Næringsmiddelkontroll, kommuneskogene, Den norske Kirke, øvrige trossamfunn og diverse felleskostnader for Levanger Kommune (Rådmann, tillitsvalgte, felleskostnader rådhuset, forsikringer mv.).

Støtteavdelingen består av følgende seksjoner: Økonomi, Kemner Informasjonen, Flyktn./Asylmottak, Plan- og utviklingsseksjonen, IKT-seksjonen og Personal-seksjonen.

Økonomi-seksjonen

Kemneren Informasjonen Flykningearb/Asylmottak

Plan- ogutvikl. seksjonen

IKT-seksjonen

Støtteavdeling (leder)

Personal-seksjonen

Støtteavdelingen har i 2001 hatt følgende hovedoppgaver: Overordna planlegging og økonomistyring. Personalforvaltning og organisasjonsutvikling.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 19 IKT-utvikling og drift. Overordna ansvar for flyktningearbeidet. Driftsoperatør for Leira Asylmottak. Administrasjonen av følgende kommunale aksjeselskaper: Utleiebygg A/S, Kontorbygget

A/S, Levanger Næringsselskap A/S. Føring av Kommuneregnskapet og Skatteregnskapet. Føring av Regnskapet for A/S

Jernbanegt. 14 b, A/S Levanger Tomteselskap, Næringsmiddeltilsynet i Sør-Innherred, Levanger overformynderi, Søndre Innherred revisjonsdistrikt, 9 legatregnskap samt regnskap for Senter mot incest

Ressursinnsats

Totalt sett for hele fellesområdet inklusive ingen etat, er det i 2001 utført 67.6 årsverk.

Resultatvurdering og avviksanalyse.

Regnskap Budsjett R-2001 i % av2001 2001 B-2001

Ansvar: 10 Støtteavdeling/felles 100 Lønn samlet 25.292.086 24.987.042 101,2 110 Kjøp av varer og tjenester 16.975.095 15.238.000 111,4 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 256.190 1.223.500 20,9 140 Overf. uten motytelse 8.040.678 3.775.000 213,0 150 Finansutgifter 2.207.200 2.107.671 104,7

Sum utgifter 52.771.249 47.331.213 111,5

160 Salgs- og leieinntekter -1.151.087 -1.104.000 104,3 170 Refusjoner -28.433.532 -22.158.000 128,3 180 Overføringer -423.625 -439.000 96,5 190 Finansinntekter -2.884.578 -2.107.671 136,9

Sum inntekter -32.892.822 -25.808.671 127,4

Sum ansvar: 10 Støtteavdeling/felles 19.878.427 21.522.542 92,4

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 20Regnskap Budsjett R-2001 i % av

2001 2001 B-20011000 Politisk virksomhet 2.711.736 2.548.000 106,4 1005 Overformynderi 100.731 57.000 176,7 1010 Forliksråd -149.374 -23.000 649,5 1015 Funksjonsh. råd 12.104 22.000 55,0 1020 Eldres råd 30.622 30.000 102,1 1030 Ungdomsråd 5.088 30.000 17,0 1100 Valg 150.107 100.000 150,1 1200 Støtteavdelingen 64.662 165.000 39,2 1201 Økonomiseksjonen 2.989.613 3.297.500 90,7 1202 Kemneren 1.840.168 1.921.000 95,8 1205 Informasjonen 3.897.441 3.969.500 98,2 1210 Flyktningearbeid -1.903.810 1.288.000 -147,8 1211 Alt. innt.sikring flyktn./invandr. - -2.200.000 - 1220 Leira asylmottak - 22.000 - 1221 Rinnleiret asylmottak - - 1240 Sysselsetting 531.386 626.000 84,9 1250 Plan- og utvikling 1.268.555 1.282.042 98,9 1252 Boligsosial handlingsplan 4.211 - 1260 It-drift 4.634.713 4.958.000 93,5 1270 Personalpolitiske tiltak 3.392.297 3.365.500 100,8 1275 Amu/akan 53.329 64.000 83,3 1280 Ressurs- og stillingsbank 244.850 - Totalt felles 19.878.429 21.522.542 92,4

Sentrale styringsorganer

Kostnadene vedrørende de sentrale styringsorganer er ført under ansvarsområdene 1000-1100 og består av kommunestyre, formannskap, komiteer, diverse råd og utvalg, samt lønns- og personalkostnader for ordfører i hel stilling, varaordfører i 1/3 stilling og formannskapssekretær i 90% stilling. Utviklingen i antall møter de siste år er vist i tabellen nedenfor:

Antall møter 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001Formannskap 27 27 27 28 34 28 26 21Kommunestyre 9 10 11 12 12 11 9 10Komiteer:HSK 9 8TKO 12 10UVK 7 6KML 11 6Klagenemnda 3

Tabellen nedenfor viser antall saker i de forskjellige utvalgene:


Antall saker 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001Formannskap 354 304 283 290 243 237 230 155Kommunestyre 134 132 130 132 104 98 79 73Komiteer:HSK 41 37TKO 90 95UVK 45 50KML 87 54Klagenemnda 13 1 5 10

Støtteavdelingen (de enkelte seksjoner)

ØkonomiseksjonenSeksjonen har i 2001 bestått av 11,8 årsverk fordelt på : økonomisjef, fagområde regnskap (3 årsverk), Fakturering/innfordring (3 årsverk), mens 4,8 årsverk ivaretar etatenes behov for økonomikompetanse (innkjøp, drift av rådhus, budsjett, analyser, øk. utredninger m.v.). Nå utfører seksjonen, på vegne av rådmannen og de enkelte etater, de fagoppgaver som er lagt til ansvarsområdet.

KemnerenKemneren forestår kommunens skatteinnkreving og foretar i tillegg regnskapskontroller. Seksjonen bestod i 2001 av 5,6 årsverk.

Informasjonsseksjonen

I OU98 ble det vedtatt at det skulle opprettes servicetorg i Levanger Kommune. Den nye seksjonen ble opprettet som en del av Støtteavdelingen i april 2000. Oppstarten skulle skje i 2 faser.I fase 1 ble alle eksp. med unntak av helse- og sosialekspedisjonen lagt ned, og arbeids- oppgavene overført til den nye seksjonen. I juni 2001 ble fase 2 gjennomført, dvs. helse- og sosialekspedisjonen overflyttet. Dette var en langt større utfordring enn fase 1. Det var en stor utfordring å ivareta personvernet i en åpen løsning. Det er i alt 12,5 årsverk ved seksjonen

Det er i Forny2001 stilt krav om at det skal satses på kommunens ”servicetorg” og at vi skal ha som mål å kunne besvare hele 75 % av alle henvendelser. Dette vil kreve et godt samarbeid med etatene, og gjennomføring av en opplæringsplan.

Flyktningearbeid Pr. 01.01.01 hadde kommunen totalt 95 flyktninger som vi mottok integreringstilskudd for. Kommunen bosatte 45 nye flyktninger i 2001. 22 flyktninger har flyttet. Pr.31.12.01 var det totale antallet 118 flyktninger. I alt hadde vi 12 forskjellige nasjonaliteter. De kom fra Somalia, Bosnia, Kosovo, Kroatia, Irakiske arabere, Irakiske kurdere, Syria, Usbekistan, og Kongo, Libanon, Pakistan, og Afghanistan.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 22Bosetting av flyktningerBosetting 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Overføringsflyktninger 0 0 4 6 4 14 11 7Opphold på humanitært grunnlag

19

23

8

8

12

15

18

20

Familiegjenforeninger 9 13 2 5 13 11 1 8Tilflyttet fra andre kommuner

0 1 1 2 0 1

1

0

Midlertidig beskyttelse 38 6 1 0 0 0 10 10Totalt 66 43 16 21 30 41 41 45

Flyttet til andre kommuner

43 24 11 21 34 9 21 22

Retur til hjemlandet 5 0 0 2 2 0

De som flytter fra kommunen, tar med seg integreringstilskuddet til tilflyttingskommunen. Arbeid/utdanningsmuligheter har vært årsaken til at de fleste flytter fra kommunen

Integreringstilskuddet:Arbeid/utdanningsmuligheter har vært årsaken til at de fleste flytter fra kommunen.Vi mottar 365.000 for hver flyktning - enten det er barn eller voksne - over en 5 års periode. Det utbetales et særskilt tilskudd på 93.000 pr person for enslige mindreårige flyktninger til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. I tillegg kan det søkes om ekstramidler for de som er funksjonshemmede, inntil 255.000, og personer over 60 år 105.000. Integreringstilskuddet gjør det mulig å gi flyktningene et botilbud, livsopphold, en tolketjeneste og et helsetilbud. Integreringstilskuddet blir fordelt til ulike etater i kommunen som konkret gjør en jobb i forhold til flyktningene. Skoletilbudet for voksne og grunnskoletilbudet for barn finansieres gjennom statlige øremerka midler.

IntegreringsarbeidetIntegreringsarbeidet drives av mange personer og ulike instanser i kommunenKommunen har vært en av 16 forsøkskommuner som prøver ut en ny modell ved bosetting av flyktninger. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av året 2001. (Sluttrapport foreligger på kommunens hjemmeside under flyktningetjenesten). Vi kan vise til gode resultatet både økonomisk og resultatmessig. Det økonomiske overskuddet bør overføres resultatenheten, innvandrertjenesten, for å imøtekomme utfordringene vi står ovenfor som ny enhet.

Leira mottak.

Leira mottak er bosted for asylsøkere mens de venter på å få svar på søknad om oppholdstillatelse i Norge. Gjennomsnittlig botid er på ca. 14 måneder.

Kommunen driver mottaket på bestilling fra Staten ved Utlendingsdirektoratet (UDI). Vi fikk i 2001 ny driftsavtale som gjelder for 7 år framover; en gledelig avtale med uvanlig langt tidsperspektiv.

Antall beboere.Vi har for tiden avtale om inntil 140 beboere, fordelt på 4 boligblokker på Leira og i tillegg bruk av kommunale leiligheter, Vårtun hybelhus og boliger på Staup. Beboerne i 2001 har

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 23vært fra 31 nasjonaliteter og 4 verdensdeler. De fleste er enslige yngre menn, men det er også til en hver tid 7 - 10 enslige kvinner og 7 - 8 familier.

Hovedoppgaver.Hovedoppgavene er å administrere og vedlikeholde boligtilbudet, ordne med penger til livsopphold, organisere informasjon og aktiviteter og medvirke til at beboerne får tilgang til helsetjenester, norskundervisning og andre typer tilbud.

Egen avdeling for enslige mindreårige.Av de totalt 140 plassene ved mottaket er 18 forbeholdt enslige mindreårige asylsøkere. Dette er ungdom som kommer alene til Norge som asylsøkere uten sine foreldre. Ungdommene bor i en egen blokk hvor vi har tilnærmet døgnkontinuerlig bemanning, og omsorgsarbeidet står i fokus. I år 2001 hadde vi ungdommer fra 13 nasjoner. Arbeidet ved denne avdelingen er svært krevende, men også interessant. En av hovedoppgavene er å introdusere ungdommene til livet i Norge.

Antall stillinger.Mottaket har en bemanning på 13,3 årsverk, fordelt på 18 personer. Ca. halvparten av årsverkene brukes i turnusarbeidet for de enslige mindreårige.

Samarbeidspartnere.Et asylmottak er helt avhengig av andre samarbeidspartnere, både private og offentlige. Eksempler er overformynderi, politi, helsetjeneste, flere skoler, barneverntjeneste, Røde kors. Vi er avhengige av samarbeidspartnere fordi asylmottaket hovedsaklig er et boligtilbud, mens andre organiserer tilbud som gir trygghet, mening og vekst i tilværelsen for den enkelte. Mottakspersonalets oppgave er da å veilede og tilrettelegge for ulike tilbud.

Viktige utfordringer videre.Som kjent har vi fra år 2002 blitt en felles resultatenhet sammen med flyktningetjenesten og Sjefsgården voksenopplæring. Det er en stor utfordring å utforme denne samdriften slik at vi driver effektivt og forsvarlig.

Plan- og Utviklingsseksjonen Beskrivelse av virksomhetenSeksjonen har ansvaret for kommuneplanen – og arbeidet med arealdelen i kommuneplanen samt ansvaret for samordning og veiledning innen strategisk planlegging. Generell saksbehandling og forvaltning av legater, fond, stiftelser, forsikringer og lignende er en del av seksjonens virksomhet også. Seksjonen driver med utviklingsarbeid innen IKT med tilhørende veiledning i hele organisasjonen. Redaksjonelt arbeid med kommunens hjemmeside er en del av IKT – arbeidet. Saksbehandling i forbindelse med omsetting av kommunale eiendommer er en del av seksjonens virksomhet. Inn under dette hører arbeidet med festeavtaler. Beredskapsplanlegging og skjenkebevilling er også lagt til en av saksbehandlerene på seksjonen.

PersonalressurserI 2001 har det vært 3 årsverk på seksjonen .

Nøkkeltall/ produksjonsdata/produktivitet

Av de viktigste oppgavene som seksjonen har arbeidet med i 2001 nevnes særskilt:

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 24 Kommunedelplan Skogn Nytt plansystem Plan for kommunal krisehåndtering – evakuering og forpleining ROS - grovanalyse Klima- og energiplan Div oppfølging og saksbehandling i forbindelse med planene for gasskraftverket Melding om utredningsprogram for PM4 Avklaring av definisjon bykjerne – avlastningsområde Kommunedelplan Sundet – Havna Kommunens hjemmeside, redaksjonelt arbeid Sentrumsutvikling Fylkesplanens arealmelding Tekniske data og kartbase for beregning av eiendomsskatt Sekretærfunksjon for legater, fond, stiftelser og klagenemda

Resultatvurdering og avviksanalyseOppnådde resultater:I 2001 brukte seksjonen en del ressurser på overordna planarbeid. Kommunedelplan Skogn krevde betydelige ressurser og ble fremmet til politisk behandling i oktober. Denne planen vil danne et godt grunnlag for den videre arealdisponeringen i Skogn. Industrikraft Midt- Norge sine planer for gasskraftverk på Skogn krever nærmest kontinuerlig oppfølging fra kommunens side. Seksjonen har viet dette betydelig oppmerksomhet. Videre fremmet seksjonen forslag til kommunal klima- og energiplan. Dette har vært et ”nybrottsarbeid” og planen vil danne et godt grunnlag for lokal handling for å forbedre klimasituasjonen. Klima- og energiplanen er til sluttbehandling nå. Arbeidet med kommunedelplan Sundet – Havna og boligsosial handlingsplan ble oppstartet høsten 2001. Til det sistenevnte planarbeidet er det innhentet kr 100 000,- i tilskudd fra Husbanken.

Arbeidet med kommunens hjemmeside må karakteriseres som en suksess. Informasjon til kommunens innbyggere er blitt vesentlig forbedret siste året nettopp ved stadig utvikling av hjemmesiden. Det siste er at vi legger opp til å kommunisere med kommunens innbyggere via internett i viktige plansaker. KonklusjonerTatt i betraktning seksjonens knappe ressurser karakteriseres de oppnådde resultatene som gode. Dog må det bemerkes at en rekke oppgaver er skjøvet til side som følge av den sterke prioriteringen av de overordnede planoppgavene som er løst. Generell saksbehandling krever også mye ressurser. Dette kan ikke forskyves i tid da mange saker krever politisk behandling innen gitte frister Mål og utfordringerI 2002 vil følgende være de viktigste utfordringene for plan- og utviklingsarbeidet som fra årsskiftet er flyttet til rådmannens stab:

Følge opp plan- og bygningslovens bestemmelser om utarbeiding av planer på overordnet nivå.

Utvikle interne planprosesser med basis i plansystemet Samhandling med statlige- og fylkeskommunale etater. Generell saksbehandling/ forberede saker til politisk behandling. Sekretærfunksjon for legater, fond, stiftelser og klagenemda

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 25 Utviklingsarbeid innen IKT Redaksjonelt arbeid med kommunens hjemmeside. Kommunedelplan Sundet – Havna Plan for informasjon/ evakuering/ forpleining i en krisesituasjon Gasskraftverket på Skogn, div. oppfølging, ringvirkninger m.m. Boligsosial handlingsplan fullføres i 2002. Pådriverrolle i beredskapsplanlegging

IKT-seksjonen

Ikt-seksjonen er en del av Støtteavdelingen som ble opprettet fra 01.01.00. Seksjonen har som hovedmål å tilrettelegge og hjelpe etatene og resten av støtteavdelingen med et best mulig ikt-verktøy innenfor de gitte rammer. I 2001 har fokuset vært på følgende:

Skifte av plattform for database og mailsystem . Oppkobling av ytre enheter via tynne klienter. Ny infrastruktur. Er nå med i samarbeid med 9 andre kommuner.Generell oppgradering.

Bemanningen i avdelingen er 5 årsverk. Året har gått med til å få de nye systemene opp og gå på den nye plattformen. Dette er bare første trinn av fornyelsesprosessen. I 2002 må prosessen fortsette før vi er à jour med ”infrastrukturen” slik resultatenhetene krever.

Levanger kommune har tidligere investert betydelige beløp i ikt. Nå har investeringene vert på et minimumsnivå i noen år, noe som gjør at vi ikke klarer å holde ”ikt-utstyret” på det nivået som det burde. I 2001 tok vi første løftet for å komme opp på den nivået som kreves. Utfordringen blir derfor å fortsette arbeidet i 2002.

Personalseksjonen

Fra 2001 ble lønningsseksjonen og personalseksjonen slått sammen til en seksjon.Lønn- og personalseksjonen utførte i 2001 9.9 årsverk

Følgende møter i adm.utvalg og AMU er avholdt:

1997 1998 1999 2000 2001Adm.utvalgsmøter komm.tariffomr.1 12 12 11 18 5Adm.utvalgsmøter statlig tariffomr.II 3 3 8 2 5Adm.utvalgssaker komm.tariffomr.I 65 37 41 19 13Adm.utvalgssaker statlig tariffområde II 3 3 8 0 13Ansettelser 304 217 213 199 95AMU-møter 5 6 5 5 2AMU-saker 31 33 18 33 12

Ressurs og Stillingsbank ( R-S bank )kom i gang fra 01.01.00.R-S bank er et virkemiddel i stedet for oppsigelser for følgende grupper.

Stilling opphører på grunn av virksomhetsinnskrenkning eller omorganisering

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 26 Omplassering er nødvendig på grunn av forhold på arbeidsplassen Omplassering er nødvendig av attføringshensyn Ansettelse er vedtatt av adm.utvalget p.g.a at engasjement er foretatt i strid

med aml § 58 a.

Pr 01.01.01 var der 3 personer i RS bank , i løpet av året ble det meldt inn 8 personer p.g.a virksomhetsinnskrenkning eller omorganisering. Ved årets utgang er det 6 personer i RS bank. Av disse er det 3 som er i stilling til 01.08.2002.

Ved utgangen av året har vi 56 personer som har gått ut sitt sykepengeår , og som går på midler fra Trygdekontoret eller Aetat . Disse personer kan være i aktiv sykmelding – tiltak gjennom Aetat – venter på medisinsk behandling – sykmeldt.

Lærlinger : Levanger kommune har i 2001 hatt 7 lærlinger av disse har 2 tatt fagbrev 2 lærlinger har sagt opp sine avtaler. 3 lærlinger i gang med sin læretid .

Ingen Etat


1300 Næringsmiddelkontroll 1.159.342 1.108.000 104,6 1350 Kommuneskogene -464.792 -253.000 183,7 1400 Kirker mv. 4.990.558 4.990.000 100,0 1500 Felleskostn.lev.kommune 24.698.124 12.416.070 198,9 1501 "forny 2001" 891.336 1.500.000 59,4 1502 Næringsarbeid 1.106.972 1.679.113 65,9 1900 Reserverte tilleggsbevilgn. 192.165 10.000 1.921,7 Totalt ingen et. 32.573.705 21.450.183 151,9


Ansvar: 15 Ingen etat 100 Lønn samlet 13.707.649 2.170.183 631,6 110 Kjøp av varer og tjenester 14.601.983 13.781.000 106,0 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 2.539.070 2.508.000 101,2 140 Overf. uten motytelse 5.690.821 6.288.000 90,5 150 Finansutgifter 366.320 325.000 112,7

Sum utgifter 36.905.841 25.072.183 147,2

160 Salgs- og leieinntekter -2.116.667 -1.819.000 116,4 170 Refusjoner -1.802.591 -1.460.000 123,5 190 Finansinntekter -412.878 -343.000 120,4

Sum inntekter -4.332.136 -3.622.000 119,6

Sum ansvar: 15 Ingen etat 32.573.705 21.450.183 151,9


Kommentar til ansvarsområde 1500 Felleskostnader:Under dette ansvarsområde ligger rådmannens lønnsmidler, samt lønn/godtgjørelse for tillitsvalgte, husleiekostnader, felleskostnader som porto, frakt, annonsering, forsikringer, kopieringsutgifter. Vi har fått stor overskridelse på ansvarsområdet pga. at de ekstraordinære regningene fra KLP på 12,4 mill. kroner inkl arbeidsgiveravgift ble ført her. Fra 01.07.01 ble portoutgiftene momsbelagt slik at disse utgiftene økte mye.


1.5 Undervisningsetaten Beskrivelse av virksomheten

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 29Virksomheten ved undervisningsetaten er styrt av Opplæringsloven m/forskrifter, Lov om barnehager m/forskrifter, statlige skriv og forordninger, avtaler og kommunale vedtak.

Etatens hovedoppgaver er: pedagogisk tilrettelagt omsorgstilbud for aldersgruppen 1-6 år opplæringstilbud til barn i grunnskolealder, funksjonshemmede førskolebarn,

fremmedspråklige barn og voksne, og voksne med mangelfull grunnskoleopplæring.

Saker som har preget arbeidssituasjonen i 2001: økonomistyring, herunder ressursfordeling og kontroll med ressursbruk innenfor svært

snevre rammer personalsaker tverretatlig samarbeid bedring av inneklima i skolene og barnehagene kompetanseutvikling (kurs/nettverk, lederopplæring m.m.) videreføring av «GR-97» nærmere samarbeid om opptak med private barnehager tverretatlig samarbeid om ENØK utbyggings-/restaureringssaker av skolene i kommunen for å tilfredsstille de nye krav i L97 arbeid med tilrettelegging av norsk og morsmål for barn og voksne fremmedspråklige strukturendringer å bidra til å utvikle trivelige og trygge oppvekstmiljø i kommunen gjennom satsing på

skadeforebygging i skole og barnehage samarbeid om kompetanseutvikling for kommuner i sørregionen

Ressursinnsats

Økonomiske ressurser u-etaten (tall i 1000 kr)

Regnskap Budsjett1999 2000 2001 2001

Brutto driftsutgifter 173.685 179.511 186.075 177.906Driftsinntekter 52.690 56.885 65.234 58.970Netto Driftsutgifter 120.995 122.626 120.841 118.936Personalressurser u-etaten

Regnskap1999 2000 2001

Årsverk 441 416 386


2001 2001 B-2001Ansvar: 20 Undervisning 100 Lønn samlet 148.421.393 142.831.938 103,9 110 Kjøp av varer og tjenester 14.215.155 13.464.950 105,6 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 4.288.755 3.931.000 109,1 140 Overf. uten motytelse 12.248.919 11.735.000 104,4 150 Finansutgifter 6.900.795 5.943.515 116,1

Sum utgifter 186.075.017 177.906.403 104,6

160 Salgs- og leieinntekter -11.686.709 -11.468.000 101,9 170 Refusjoner -35.568.812 -30.568.413 116,4 180 Overføringer -11.677.294 -10.990.000 106,3 190 Finansinntekter -6.301.453 -5.943.515 106,0

Sum inntekter -65.234.268 -58.969.928 110,6

Sum ansvar: 20 Undervisning 120.840.749 118.936.475 101,6


2001 2001 B-20012000 Adm. undervisning 2.690.560 2.644.321 101,7 2001 Ppt-tjenesten 1.944.978 1.825.552 106,5 2002 Utviklingsavdelingen 370.237 424.747 87,2 2010 Styrking av ppt-tjenesten - -44 - 2100 Ufordelt,felleskostnader -1.974.105 -2.096.000 94,2 2101 Mule oppvekstsenter, skole 5.304.279 4.770.611 111,2 2102 Okkenhaug oppvekstsenter, skole 3.232.170 2.784.869 116,1 2103 Hegle skole 9.040.975 8.897.268 101,6 2104 Halsan skole 8.478.232 7.681.691 110,4 2105 Levanger barneskole 6.632.195 6.864.525 96,6 2106 Nesheim skole 10.568.046 11.010.298 96,0 2108 Lysaker skole 9.437.639 9.558.431 98,7 2109 Markabygda skole 2.260.400 2.108.175 107,2 2111 Tuv oppvekstsenter, skole 2.719.583 2.571.870 105,7 2112 Ekne skole 3.183.343 3.418.532 93,1 2113 Åsen barne- og ungdomsskole 9.325.088 8.834.847 105,5 2115 Ytterøy skole 3.337.640 3.577.628 93,3 2116 Frol ungdomsskole 12.066.022 11.792.560 102,3 2117 Nesset ungdomsskole 7.899.498 7.738.011 102,1 2118 Skogn ungdomsskole 9.682.295 9.506.673 101,8 2130 Musikkskolen 1.217.988 1.227.761 99,2 2601 Spesialavdeling,hegle(toa) 2.287.912 1.977.068 115,7 2602 Logopeder 713.267 740.500 96,3 2603 Tiltak førskolebarn 2.167.128 1.981.020 109,4 2604 A-skolen 1.408.919 1.394.706 101,0 2605 Voksenopplæring 680.710 676.401 100,6 2610 Sykehusskolen 1.919 -16 -11.993,8 2620 Karienborg ungdomsheim - 15 - 2700 Ufordelt,felleskostneder 513.673 514.500 99,8 2701 Åsen barnehage 110.338 138.318 79,8 2702 Ekne barnehage 12.450 146.255 8,5 2703 Tuv oppvekstsenter,barnehage 261.741 213.189 122,8 2704 Momarka barnehage 832.424 866.215 96,1 2705 Frol barnehage 663.020 1.011.437 65,6 2706 Leira barnehage 274.247 225.779 121,5 2707 Levanger familiebarnehage 490.716 553.051 88,7 2708 Okkenhaug oppvekstsenter, barnehage 64.751 67.385 96,1 2709 Mule oppvekstsenter, barnehage -8.127 107.673 -7,5 2710 Ytterøy barnehage 229.808 143.318 160,3 2720 Private barnehager 1.516.839 1.670.000 90,8 2902 Fremmedspråk,barn 945.776 908.284 104,1 2903 Fremmedspråk, voksne 152.802 345.600 44,2 2904 Eksamensrettet gr.skole for innvandrere 103.376 113.451 91,1 Totalt undervisn. 120.840.752 118.936.475 101,6

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 32Netto driftsutgifter pr. ansvarsområde/programområde (tall i 1000 kr)

Ansvarsområde/ Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Avvik EndringProgramområde 2000 2001 2001 i kr i % fra -00 (%)1.2 Undervisning 122.626 120.841 118.936 1.905 1,6% -1,4%2000 Administrasjonen 2.316 2.691 2.671 46 0,8% 16,2%PPT2001 PPT 1.485 1.945 1.826 119 6,5% 31,0%Utviklingsavdelingen2002 Pedagogisk senter 432 370 425 -55 -12,9% -14,3%Grunnskoleavdelingen2100 – 2118 Grunnskoler 104.185 100.428 97.649 2.779 2,9% -3,6%2100 – 2118 SFO 990 765 1.371 -606 -44,2% -22,7%2130 Musikk- og kulturskolen 1.325 1.218 1.228 -10 -0,8% -8,1%2601 Spesialavdeling Hegle 1.708 2.288 1.977 311 15,7% 34,0%2602 Logopeder 631 713 740 -27 -3,6% 13,0%2604 A-skolen 1.128 1.409 1.395 14 1,0% 24,9%2605 Voksenopplæring 450 681 676 -4 0,7% 51,3%2900 – 2905 Flyktningeunderv. 292 1.202 1.367 -165 -12,1% 411,7%Førskoleavdelingen2603 Tiltak førskolebarn 1.934 2.167 1.981 186 9,4% 12,1%2700 Barnehager, felles 457 514 515 -1 -0,2% 12,5%2701 - 2710 Kommunale bhg. 3.685 2.931 3.471 -540 -15,5% -20,5%2720 Private barnehager 1.606 1.517 1.670 -153 -9,1% -5,5%


Undervisningsetaten hadde i 2001 et overforbruk på 1,9 millioner kroner. Det største negative avviket mellom budsjett og regnskap finnes på ansvarsområdet for grunnskoler. Kommunale grunnskoler gikk i 2000 med knapt 2,2 millioner kroner i underskudd totalt. Dette skyldes hovedsakelig overforbruk på lønnspostene på bakgrunn følgende to forhold:

På bakgrunn av endringer i lærernes arbeidstidsavtale ble det ved utarbeidelsen av budsjettet for inneværende år lagt inn en innsparing på 1,0 millioner kroner i effektiviseringsgevinst. I ettertid viser det seg at dette ikke er mulig jfr. skriv fra KUF (datert 10.01.01) hvor det heter at kutt i bevilgningene ikke kan begrunnes i avtales staten og lærerorganisasjonene ble enige om våren 2000.

Årets tildeling av t-timer medførte en budsjettoverskridelse på knapt 1,0 mill. kroner. Det er tildelt drøyt 1500 timer pr. uke mens budsjettert forbruk var 1350 timer pr. uke.

Størst positivt avvik i forhold til budsjett hadde ansvarsområdene for kommunale barnehager. Dette skyldes hovedsakelig høyere statstilskudd enn forventet.


Resultatvurdering og avviksanalyseGrunnskoleavdelingenResultatvurdering Grunnskoleavd.

Produkt/ RegnskapTjeneste 1999 2000 2001Antall grunnskoler 18 16 15Antall elever 2.595 2.609 2.602Antall lærerårsverk 248 228 214Antall assistentårsverk 17,1 14,2 15,8Årsverk øvrige still. 36,2 33,8 2,9Klassestørrelse b-trinn 17,4 19,3 18,6Klassestørrelse u-trinn 22,8 22,2 24,2Tall hentet fra GSI-statistikk pr. 01.10.

PRODUKTIVITET 1999 2000 2001Elever pr. lærerstilling 10,5 11,4 12,2Bto. driftskostn. pr. elev 44.483 45.557 46.278Nto. dr.kostn. pr. elev 38.466 39.932 38.597

År 2001 har vært et turbulent og spennende år i grunnskolen i Levanger kommune. Den stramme økonomien og den uttrekkende og slitsomme strukturdebatten har gitt frustrasjoner med til tider islett av resignasjon. Stram økonomi gir lite handlingsrom for skolene, det er et stort gap mellom uttrykte behov og realistiske muligheter når det gjelder f.eks. ekskursjoner, innkjøp av læremidler, kompetanseheving, bygningsmessige tilpasninger m.v. Ressursbruken på delingstimer; 1,5t pr. klasse på barnetrinn og 2t pr klasse på u-trinn, har gitt skolene litt handlingsrom, men mangelen på delingstimer er en begrensende faktor når det gjelder L97s bærende intensjoner om tilpasning til lokalmiljøet og tilpasning til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Bortfall av ressurs til teamledere og it-kontakter har bremset både utvikling av teamarbeidet, og til å holde skolene noe à jour på it-siden. Strukturdebatten som del av Forny 2001 har avlet stort engasjement, frustrasjoner og optimisme om hverandre. Debatten har tatt mye tid, både fra foreldre og ansatte, noe vi har vært nødt til å akseptere har "stjålet" tid og oppmerksomhet som skulle vært elevenes. Når nå strukturen er endelig lagt for en tid framover, er det å håpe at så vel foresatte og ansatte kan konsentrere seg mer om kvaliteten på skolens innhold. Innenfor feltet spesialpedagogikk/tilpassa opplæring har vi i 2001 høstet erfaringer med en omlegging av tildeling av ressursene. Intensjonen har vært å forenkle byråkratiseringen, gi skolene i større råderett over ressursene og å få mer undervisning ut av pengene. Vi har høstet jamt over gode erfaringer med denne modellen. Vi bruker ca 20% av etatens ressurser knyttet til spesialundervisning / styrkingstiltak, og flyttet i 2001 vel en hel stilling fra administrasjon av dette til undervisning. Modellen innebærer større ansvar for den enkelte enhet, noe som samsvarer med omleggingen til resultatenheter fra 010102 av. vi har ikke vært dyktig nok til å diskutere modellen med elever og foresatte, noe vi må ta mer på alvor i 2002.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 35Samtidig fortsetter skolene å imponere med sin utviklingsiver og sitt pågangsmot i trange tider. Som de siste år, opplever vi stadig initiativ til nye prosjekt og andre utprøvinger av bedre (?) måter å drive opplæring på. De fleste skoler er i gang med, eller har under planlegging, spennende utviklingsprosjekt. "SAMTAK - skolene" hever sin kompetanse innenfor sammensatte lærevansker, sosio-emosjonelle vansker og lese & skrivevansker for å kunne bli kommunale "lokomotiv" innen sine felt. Flere skoler har rettet et kritisk blikk på organisering av skoledagen i timer, klasser og fag med sikte på opplegg bedre tilrettelagt L97s tema/prosjektorienterte skole. Vi har også prosjekt gående innenfor enkelte fag/fagområder, innenfor forholdet skole - nærmiljø, uteskole med mer. Det blir med andre ord riktig å gi ansatte i skolene våre stor honnør for pågangsmotet som stadig vises. Elevtallet holder seg stabilt oppunder 2600 elever. Behovet for mer plass er følgelig fremdeles påtrengende ved mange av våre skoler. På ressurssiden er utsiktene ikke lyse ved inngangen av år 2002. Dette gir grunnskolen i Levanger kommune et ufortjent negativt omdømme, som ikke står i forhold til det arbeid som utføres og den ressursutnytting vi står for. Levangerskolen er langt bedre enn sitt rykte!Vi har en god og velutdannet lærerstab, som tar sitt arbeid alvorlig, og søker å gjøre det beste ut av de ressurser vi stiller til rådighet. Vi har et dyktig og motivert skolelederkorps. Lederne viser initiativ og kreativitet, og skaper ut fra de forutsetninger som er, en kvalitativt god skole for våre elever. Vår bekymring ligger i at skolelederne har for mange ulike arbeidsoppgaver å ta seg av, slik at den administrative og organisatoriske del av arbeidet legger beslag på tid og krefter som gjerne skulle vært brukt på pedagogisk ledelse. Med den omfattende omorganiseringen av vår kommune, er det å frykte at dette vil kunne fortsette også i år 2002, nå når alt skal på plass i løpet av kort tid. På sikt regner vi imidlertid at to-nivå-modellen vil medføre større kreativitet og bedre ressursutnyttelse på hver enkelt enhet, slik at vi får enda bedre kvalitet på opplæringa Norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere

I løpet av 2001 har det vært ca. 200 elever på Sjefsgården voksenopplæring. Det ble satt i gang norskkurs for nybegynnere 4 ganger i året. De som hadde gått på norskopplæring før, fikk starte opp umiddelbart i eksisterende grupperDisse ble fordelt på 8 grupper vår 2001 og 10 grupper høst 2001. Det ble opprettet grupper for A løp og B løp med både skoleretta og praktisk retta løp. Gruppene hadde et timetilbud på 9t per uke for praktisk retta løp og opp til 23 timer per uke for de andre løpene. Elevene har hatt tilbud om språkpraksis som en del av norskopplæringa når de kom til modul 2. Språkpraksisen utgjorde ca. 5/6t. per uke i en periode. 1 time per uke er også blitt gitt som valgfag på tvers av gruppene. Det ble gitt grundig innføring i data og de som gjennomførte fikk et kursbevis. Alle nye nyankomne fikk starte opp innen 3 måneder etter ankomst og de fikk maksimalt tilbud om timer per uke.Det ble tatt en inntakssamtale med hver enkelt elev ved oppstart slik at de fikk et tilpasset opplæringstilbud.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 36 I forhold til opplæringsplanen lyktes vi bra med å få kontakt med innbyggerne i Levanger. Alle grupper hadde en "venneklasse" fra andre skole som de hadde kontakt med flere ganger i løpet av året. Skolen har en egen skoleavis, "Nordlige regnbue", som gis ut som en del av lokalavisa, Levanger-avisa, en gang per uke. Dette ses på som et viktig bidrag til integrering av innvandrere i Levanger kommune. Skolen ga også veiledning og råd i forhold til godkjenning av utdannelse fra heimlandet og hjelp til å søke arbeid eller videre utdanning i Norge.

FørskoleavdelingenProdukt/ RegnskapTjeneste -98 -99 -00 -01Totalt antall bhg. 29 27 28 27Kommunale bhg. 10 10 10 9Andre barnehager 19 17 18 18Antall barn i bhg* 815 820 825 828Tot. dekningsgrad (%) 69.7 71.7 75.8 69.1Dekn.grad under 3 år 37.3 38.8 40.4 35,2Dekn.grad over 3 år 91.3 90.8 96.2 88,3*) Tall pr. 15.12 hvert år

(Tall før 01 er beregnet ut fra at 90% av årskullene er regnet som full behovsdekn. Inkluderer ikke 0-1 år. Tallene for 2001 er beregnet ut fra 100% etter at Fylkesmannen nå ønsker beregningen foretatt slik.)

Nye tilbud: Gjemble barnehage åpnet 01.08.01. Barnehagen har også åpnet SFO tilbud og tilbud om

åpen barnehage. Enheten er lokalisert i tidligere Gjemble skole. Austvoll familiebarnehage fikk godkjent endret driftsform til gårdsfamiliebarnehage. Mossingan familiebarnehage ble godkjent for 10 plasser fra 01.08.02. Barnehagen har

inngått en samarbeidsavtale med Åsen barnehage som blant annet stiller styrer/faglig veileder for barnehagen.

Nedlegging/endringer. Levanger familiebarnehage ble administrativt lagt inn under Momarka barnehage.

grendehus. Tobias og Raffen barnehage ble nedlagt

Full barnehagedekning/overkapasitet.Fødselstallene gikk ned. Kombinert med fortsatt stor interesse for kontantstøtte førte dette til at flere barnehager hadde ledige barnehageplasser. En privat barnehage måtte permittere ansatte på grunn av mange ledige plasser. Situasjonen bedret seg utover høsten, og like før jul var situasjonen igjen normalisert.

Samarbeid med private barnehager.Kommunal driftsavtale for private barnehager ble revidert. Det ble inngått avtaler med 4 nye barnehager. Kun 2 private barnehager som har ønsket avtale har fått avslag på sin søknad. Det vil ikke bli inngått driftsavtaler med flere barnehager uten at etterspørselen etter barnehageplasser endres vesentlig.


Alle nyetablert barnehager valgte å delta i kommunens fellesopptak.

Økonomi:Ekstra statstilskudd fra 01.08.01 gjorde at de fleste barnehagene kom ut med et bra resultat.Det er ellers fortsatt stor avstand mellom uttrykt behov i søknadene fra barnehagen og disponible midler når det gjelder tildeling av øremerket tilskudd til funksjonshemmede i barnehagene. Musikk- og kulturskolen (MKL)

Resultatvurdering Musikk- og kulturskolen

Produkt/ Regnskap MålTjeneste 1999 2000 2001 2001Antall elevplasser 590 440 275 260Antall underv.stillinger 7,1 5,5 4,5 4,1Rammetimetall 170 134 110 100Årstimer/underv.timer 4950 5100 3149 2870Kostn. pr. elevplass 2.397 2.986 4.429 4.722

Høsten 2001 var det 20 ansatte og 290 elever i den ”ordinære drift”. Regnskapet for 2001 viser et forbruk på 99 % i forhold til budsjett. I prøveperioden med utbygging av musikkskolen til musikk- og kulturskole (1995-1997) økte aktiviteten i MKL slik at 20% av kommunens grunnskoleelever hadde et tilbud i musikk- og kulturskolen. På grunn av økonomiske innstramminger falt deltaker-prosenten ned til 14% i 1998 og i løpet av 2000 og 2001til 9 %. Stortingets målsetting er 30 %.

MKL samarbeider med grunnskolen, barnehager og frivillige lag/organisasjoner og har vært aktivt med i prosjektene Kulturforum, Helkul og Forny 2001.

Elevfordeling i 2000 (totalt 375 inkludert salg av tjenester):- Ca. 275 elever i gjennomsnitt over hele året.- Ca. 100 elever i lag/organisasjoner og skoleverket som ukentlig ble undervist av MKL-

ansatte.

Skolefritidsordningen

Produkt/ RegnskapTjeneste 1999 2000 2001Antall kommunale SFO 13 10 9Antall heldagsplasser 355 325 309Årsverk 19,7 18,8 17,2Mange familier har behov for tilsyn med sine barn før og etter skoletid, og våre sfo'er gjør ut fra sine ressurser en meget god jobb i så måte. Samarbeidet med skolen forøvrig er under utvikling, og eleven opplever forhåpentligvis sammenhengen mellom skole og SFO mer og mer tydelig. Samtidig presiseres at SFO er en del av elevens fritid, noe som skal gi store valgmuligheter for den enkelte. Innholdet i de enkelte sfo'er vil dermed også være forskjellig fra skole til skole, ut fra intensjonen om å tilpasse aktivitetene til elevenes interesser og ønsker, samt skolens målsetting.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 38Nedgangen i antall brukere henger sammen med færre kommunale sfo'er, samtidig som antall 1.-klassinger i år er lavere enn på lenge, dette er tradisjonelt den gruppen som er de største brukerne av SFO.

PPT/LogopedtjenestenAvdelingen har i 2001 vært fullt bemannet bortsett fra høsthalvåret da logopedene hadde blitt redusert med en halvstilling – full stillingsnorm: 7,5 fagstilling og 1 kontorsekretær. Fra høsten -99 fikk tjenesten tildelt 4 nye stillinger på øremerkede statsmidler, og de er foreløpig øremerket til 2004. De 4 betjener sør-regionen i fylket med kompetanse- og utviklingsarbeid på psykososiale vansker rettet på systemnivå. Alle stillingene er besatt. For ytterligere presentasjon og informasjon henvises til kommunenes hjemmeside/ tjenestetorget/ PPT og årsmeldingen for 00/01. Resultatvurdering PPT/logopedtjeneste

KonklusjonerEtatens mål er å skape et best mulig tilbud innen våre arbeids- og ansvarsområder ut fra budsjettrammen. For å nå dette målet har etaten i 2001:

I størst mulig grad samordnet tildelte ressurser for å oppnå ønskede pedagogiske og økonomiske resultater

Arbeidet for å videreutvikle skolefritidsordningene med bl.a. tilrettelegging for funksjonshemmede.

Satset på skolering av ledere og andre tilsatte med tanke på L97 og andre endringstiltak herunder innføring av IT i skolen.

Arbeidet mot større grad av selvstyrte enheter med resultatansvar. Justert skole- og barnehagestrukturen for å nå budsjettrammen Investert i ut- og ombygging av skole- og barnehagelokaler for bl.a. å bedre inneklimaet . Forsøkt å skape stabile forhold for spesialundervisning i kommunens skoler og barnehager Arbeidet for kompetanseutvikling generelt for lærere, førskolelærere og administrasjonen Tilpasset skole- og barnehagebygg for funksjonshemmede Ført stram budsjettdisiplin i etaten

98/99 99/00 00/01Henvendelser , PPT 702 695 766

- " - logopedene 141 139 210


1.6 Helse- sosial og omsorgsetaten Beskrivelse av virksomheten

Kommunens helsetjeneste skal i følge lov, sørge for nødvendig helsetjeneste, barnevern og sosialtjeneste, til enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. De fleste av de etablerte tjenestene i helse- sosial og omsorgsetaten er lovpålagte tjenester. Etatens tjenester er forsøkt tilpasset hva som er nødvendig. Helse- sosial og omsorgsetaten arbeider over et bredt spekter av tjenester med mange ulike faggrupper ansatte.

Virksomheten er inndelt i tre målgrupper, barn og unge (0-18 år), eldre (67+) og befolkningen for øvrig. Ved utarbeidelse av årsrapport er disse slått sammen.

Et satsningsområde som etaten fortsatt har fokus på, er videreføring av erfaring med HELKUL-prosjektet. Her har kommunen en sentral funksjon bl.a. som ”vert” for Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse og er deltaker i prosjektet folkehelse og kultur i et distriktsfylke. Begge prosjektene setter Levanger kommune på det nasjonale sakskartet. Generelt så har etaten hatt en meget stor aktivitet gjennom året. Viser her til Forny 2001 og til økt etterspørsel etter de fleste tjenestene.

Viktige endringer i 2001Organisatorisk så var arbeidet med å endre distriktsstrukturen innen pleie- og omsorgstjenesten arbeidskrevende. Likeså etatens arbeid med FORNY 2001, hvor flere av avdelingen ble gjennomgått og foreslått endret.

Arbeidet med handlingsplan for psykisk helsevern ble gjennomført i tett samarbeid med andre etater og brukergruppen.

Medisinsk rehabilitering mistet 2 medarbeidere i 2001. Dette har medført store vakanser i fastlønnsressursen, som igjen har ført til lengre ventetid og nedbygging av fysio- og ergoterapeuters engasjement opp mot Rehabiliteringsenheten på Breidablikktunet og helsetuna. Prioriteringsprosessen har gitt oss erfaringer som vil være nyttige i videreutvikling av tjenestetilbudet. Medisinsk rehabilitering har i 2001 videreført arbeidet innenfor ”Barn og bevegelse”. En ny samarbeidspartner i 2001 er Integreringskonsulenten på Idrettskretsen, dette har vært fruktbart for videreutviklingen. Kommunalt ansatte fra flere etater har i prosjektet fått økt sin kompetanse når det gjelder ansvarsgruppen som arbeidsmetode. Rapport fra prosjektet vil danne grunnlag for den videre kvalitetssikringen av arbeidet med individuell plan og koordinering omkring enkeltpersoner. I forbindelse med

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 40revisjon av avtale med Hjelpemiddelsentralen, fikk kommunen utvidet ansvar m.h.t. transport av hjelpemidler.

Helsesøstertjenesten har vært organisert i helse og sosialavdelingen i kommunen. I 2001 ble det satt i gang et betydelig arbeid for å omorganisere hele kommunen til resultatenheter. Det ble besluttet å organisere helsesøstertjenesten i en forebyggende og oppvekstenhet.

Når det gjelder personalmessige endringer ble barneverntjenesten skilt fra sosialtjenesten i 2001, og sosiallederstillingen gikk ut. Det ble derved overført flere administrative /lederoppgaver til seksjonsleder.

Ved Skogn helsetun ble arbeidet med bygging av 10 nye sykehjemsplasser for demente påbegynt. Det ble også bestemt hvor den nye framtidsretta sykeheimen i sentrum skulle ligge. Et arbeid som er kommet godt i gang. Ellers så bar året preg av store endringer innen avdelingen. Først en reduksjon i antall distrikt. Så ble den ny distriktsstrukturen gjenstand for tilpasning. Dette har ikke mulig uten den innsats som ansatte og ledere har vist.

Staupshaugen Verksted har ikke prioritert å utvide tilbudene på noen områder. Det har ikke vært økonomisk handlerom for dette. Imidlertid har det vært høy aktivitet på produksjonssiden, noe som har gitt positive utslag på inntektssiden. Det har også ført til mange nye kunder inn til Verkstedet og økt oppmerksomhet rundt tilbudet.

Viktigste årsak til etterspørsel etter tjenester

Innen pleie- og omsorgstjenesten ser det ut til at etterspørselen fortsatt øker. Det som er spesielt å bemerke, er at behovet for hjemmetjenester til mennesker med omfattende behov øker. Dette gjelder i alle aldersgrupper, også barn. Avdelingen har fortsatt mange korttidsopphold som er i tråd med de vedtak som er gjort. Det arbeides aktivt med å finne bomuligheter for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi registrere også at behovet for tilpassa arbeid for mennesker med psykisk utviklingshemming øker. Her også står vi overfor ei stor utfordring.

Situasjonen for barneverntjenesten som har et særlig ansvar for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid er under endring hvor flere og flere saker meldes. Dette igjen understreker behovet for å satse forebyggende og tverrsektorielt. Barneverntjenesten har hatt en økning i antall nye meldinger fra 107 i år 2000 til 153 i 2001. Barneverntjenesten jobber med familier med omfattende rusproblematikk og psykiske problemer, alvorlig omsorgssvikt, og familier med særlige behov for bistand for å klare omsorgsoppgavene, og også med tiltak for barn og ungdom med psykososiale vansker/ adferdsproblemer. Barneverntjenesten har store utfordringer i forhold til å møte aktuelle behov for barnevernfaglig bistand for

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 41flyktningefamilier og enslige, mindreårige asylsøkere.


3000 Fellesavdelingen h/s 1.337.938 1.380.000 97,0 3110 Helsesøstertjenesten 3.150.860 3.313.000 95,1 3120 Miljørettet helsevern 194.131 193.512 100,3 3130 Skadeforebyggende tiltak -4.917 - 3140 Legetjenesten 6.608.494 6.017.000 109,8 3150 Legevakt-tjenesten 991.998 1.045.000 94,9 3170 Osteoporose-prosjektet 446 - 3300 Medisinsk attføring 3.800.454 3.955.000 96,1 3500 Sosialavdelingen 5.175.363 5.536.000 93,5 3510 Økonomisk sosialhjelp 7.435.548 7.000.000 106,2 3520 Tiltak mot rusmiddelbruk 682.149 620.000 110,0 3521 Rusforebygg. arbeidsgruppe - - 3600 Barne- og ungdomsvern 8.338.491 5.720.000 145,8 3700 Staupshaugen verkst.-dagsenter og syssel 4.186.061 4.277.000 97,9 3710 It-prosjekt for funksjonshemmede -4.019 - 3711 Et selvstendig liv al -2.469 - 3800 Pleie-og omsorgstjenesten-fellesutgifter -12.689.418 -12.211.000 103,9 3805 Avlastningstiltak 5.321.695 5.169.000 103,0 3810 Nesset pleie-og omsorgsdistrikt 26.800.791 26.485.000 101,2 3811 Nordsiveien 3.889.145 3.669.000 106,0 3812 Verdandes vei 3.259.457 3.709.000 87,9 3813 Marknadsveien 4.524.004 4.553.000 99,4 3830 Skogn pleie-og omsorgsdistrikt 17.486.863 17.929.000 97,5 3831 Åsveien(skogn) 3.961.466 4.106.000 96,5 3832 Nattpatruljen 1.972.207 1.915.000 103,0 3840 Åsen pleie-og omsorgsdistrikt 11.337.940 11.650.000 97,3 3850 Ytterøy pleie-og omsorgsdistrikt 6.548.297 6.597.000 99,3 3860 Frol pleie-og omsorgsdistrikt 13.625.578 13.277.000 102,6 3861 Boligtiltak frol 4.355.815 4.170.000 104,5 Totalt HOS 132.284.368 130.074.512 101,7

Ressursinnsats Ressursforbruk i helse- sosial og omsorgsetaten (alle tall i hele 1000 kr)

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 42Regnskap Budsjett Avvik

Millioner kr. 1999 2000 2001 2001Driftsutgifter 181,8 186,7 198,0 186,1 6,4 %Driftsinntekter 53,4 59,3 65,7 56,0 17,3%Netto 128,4 127,2 132,3 130,1 1,7 %

Kommentarer til regnskapet 2001:

Regnskapet for helse- og sosialetaten viser et nettoforbruk på 132,2 mill kroner, mot budsjettet på 130,1 mill kroner, som gir et prosentvis forbruk på 101,7 %.Fellesadministrasjonen kommer ut med et underforbruk på 42.000 kr.

Helsesøstertjenesten kom ut med et samlet underforbruk på 162.000 kr, noe som i hovedsak skyldes sparing i forhold til innleie av sykevikarer ved fravær av fast ansatte i avdelingen.Legetjenesten hadde et samlet overforbruk på 591.000 kr, en overskridelse som i hovedsak hadde sin årsak i innføring av fastlegeordningen i 2001, som ble vesentlig dyrere enn budsjettert.Seksjon for medisinsk rehabilitering hadde et underforbruk på 155.000 kr, noe som skyldes vakante stillinger som fysioterapeut (100 %) og ergoterapeut (70 %) på slutten av 2001,samt noe merinntekt på fastlønnstilskudd fra Staten.

Sosialtjenesten inkluderer sosialavdelingen, økonomisk sosialhjelp samt tiltak mot rus.Samlet kom disse tjenestene ut med et overforbruk på 137.000 kr.Sosialavdelingen har et underforbruk på 360.000 kr, økonomisk sosialhjelp et overforbruk på 435.000 kr men ruskapitlet kom ut med et overforbruk på 62.000 kr.Ser vi på økonomisk sosialhjelp, bidragsposten isolert, hadde vi her et forbruk på 11,85 mill.kroner, en nedgang på 75.000 kr i forhold til i 2000.

Barnevernstjenesten, som i 2001 ble skilt ut som egen avdeling fra sosialtjenesten, kom utmed et betydelig overforbruk i 2001, med hele 2.618.000 kr mer enn budsjettert. Situasjonen i barnvernet i Levanger er dramatisk forverret fra 2002 til 2001, og økningenav utgifter har skjedd både på forebyggende tiltak og særlig på opphold ved barnevernsinstitu-sjoner. Årsaken til denne store økningen av barnevernsutgifter i 2001, ligger både i antall økte barnevernssaker, og at avdelingen har tatt unna en del ”gamle saker”, som da har blitt liggende av ulike årsaker. Antall barn med tiltak økte fra 116 barn i 2000 til 182 barn i 2001, mens antallet Fylkesnemndsaker økte fra 4 i 2000 til 8 i 2001.

Staupshaugen verksted, som også er en selvstendig enhet, under helse- og sosialetaten, hadde et regnskapsmessig ”overskudd” på 91.000 kr.Årsaken til overskuddet er sparing ved inneleie av sykevikarer for fast ansatte, samt merinntekter på salgssiden. Salgsinntektene ligger vel 100.000 kr over budsjett.

Distrikt Nord omfatter følgende ansvarsområder: Leira Avlastningsbolig, Breidablikktunet, Boligtiltak Nordsiveien, Boligtiltak Verdandes vei, Boligtiltak Marknadsveien, Ytterøy helsetun, Levanger Bo- og aktivitetssenter og Boligtiltak Frol.

Det samlede overforbruket i Distrikt Nord i 2001 er på 696.000 kr, som tilsvarer 1 % avtotalbudsjettet på 68.323.000 kr. Distrikt Nord med alle avdelinger, blir for omfattende til å kunne gå i detalj på postnivå på hver enkelt ansvarsområde.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 43Det er likevel en budsjettpost som går igjen på de fleste ansvarsområder. Det er ekstrahjelp(1.031) som viser et samlet merforbruk på 710.000 kr. Årsaken til merforbruket på denneposten, er ekstra innleie i forhold til ressurskrevende enkeltbrukere i Distrikt Nord.

Distrikt Sør omfatter Skogn helsetun inkl. hjemmetjenesten, Boligtiltak Åsveien, Nattpatruljen og Åsen helsetun inkl. hjemmetjenesten.Regnskapstallene for distrikt sør viser et usedvanlig godt resultat, med et samlet underforbrukpå hele 841.000 kr. I forhold til et totalbudsjett på 34.758.000 kr, utgjør dette en innsparingpå 2,4 % av nettobudsjettet. Inkludert i dette sparebeløpet, var en merinntekt på 206.000 kr i kompensasjonstilskudd fra Husbanken i forbindelse med Holmegården omsorgsboliger.Distrikt Sør må berømmes for god budsjettdisiplin, ved at distriktet holder budsjettrammeneog klarer innsparinger over flere år.

Personalressurs helse sosial og omsorgsetaten.1998 1999 2000 2001:

Årsverk 406,0 412,5 403,90 393,40 Antall årsverk i tabellen ovenfor inkluderer foruten alle faste stillinger, engasjement- støttekontakter, omsorgslønn, fosterheimer bistillinger, samt driftstilskuddshjemler for leger og fysioterapeuter.

Resultatvurdering og avviksanalyseProduksjon 1999 2000 2001 ResultatindikatorTot.ant. i aldersg pr. 1.1.Antall førstegangs konsult. jordmorAntall fødselsmeldinger

150223

136230

161228

Oppslutning om helsestasjon 100 % 100 % 100%Legekonsult. 46000 2,63/innbygger inkl. legevakt

Oppslutning om vaksinasjonspr.Ant. Konsult grunnskole helsesøsterAntall konsult. v.g.skole helsesøster

1315275 295 1952

330

Dekningsstatistikk – vaksiner:2-åringer: 92(81/99tall) %6-åringer: 100(99/tall) %16-åringer: 98(90/99tall) %

Antall barn i kontakt med fysioterapeut 119

Antall barn i kontakt med ergoterapeut 35

Antall barn på tiltak barnevern Se egen tabell underMottatte meldinger barnevern ”Barn under omsorg ”Overtatt omsorg for barn ”Opphevet omsorg for barn ”Ant. Barn plassert utenf.hj./foreb. Parag.4-4 ”

Antall døde i institusjon 74 77 89Antall brukere i avlastningsbolig 20 20Mottakere av omsorgslønn 17 24 22Antall brukere avlastningsfamilier funksj.h. 26 34 42Antall brukere av støttekontakt 28 34 59Antall trygghetsalarmer 253 305Antall utskrivninger fra institusjonene 315Antall som får bringt mat til hjemmet 177Antall som mottar hjemmespl. og praktisk bistand 415 421 543


Produksjon Sosialtjenesten 1998 1999 2000 2001Stønadsmottakere med ytelser fra sosialtj. *

544 491 480 472

- herav nye **) 128 196 165Antall vedtak om økonomisk sosialhjelp

1843 2075 2173

Behandlede klagesaker 22 18 20 16Økonomisk sosialhjelp 11 982 000 12 449 000 11.925.781 11.849.631Herav til flyktninger (1995 – 1999) 3 003000 4 289 000 3.203.448 2.176.767Antall nye klienter – økonomisk rådgivingstj.

95 99 120

Produksjon Barneverntjenesten 1998 1999 2000 2001Mottatte meldinger barnevern 143 99 107 153Avsluttede undersøkelser i alt 75 48 60 141Antall barn med tiltak barnevern 150 127 116 182Nye barn ( ikke reg. året før) 37 29 32 62Ant. Barn plassert utenf.hj./foreb. § 4-4.5-ledd 1 8 10 19Antall foreldre/barn mødrehjem § 4-4.5.ledd 0 0 2 1Barn under omsorg 39 30 29 43Overtatt omsorg for barn 2 4 2 5Opphevet omsorg for barn 2 3 1 1Ungdom 18-23 år med barneverntiltak 0 5 4 8Antall fylkesnemnd/rettssaker 3 4 4 8 + 1 rettssak

(+ 1 trukket)

KonklusjonerOgså 2001 har vært et år med krav til reduksjoner. Alle deltjenestene innen etaten har arbeidet for at etaten skulle holde tildelt ramme. Regnskapet viser at de fleste greide dette.

For barnevernet har 2001 vært et krevende år med stor pågang, flere akuttsaker og mange sammensatte og krevende saker. Barnevernet har hatt store fristoverskridelser på saksbehandlingen i løpet av året og har derved bare delvis klart å gi hjelp til rett tid. 2001 har samtidig vært et positivt år med stabilitet i personalgruppa, høy arbeidsinnsats og stort engasjement, og et felles løft for å komme à jour med saksmengden og for å få videreutviklet samarbeidsforhold og barnevernfaglige tiltak. Barneverntjenesten var à jour med fordeling og undersøkelse av nye saker innen utgangen av året.

Den store pågangen i 2001 har medført vansker med å overholde fristene i undersøkelse av barnevernsaker, og barneverntjenesten har fått frist fra Fylkesmannen til utgangen av 1. kvartal 2002 på å komme à jour. Barneverntjenesten var à jour med fordeling og undersøkelse av barnevernsaker innen utgangen av 2001. Når det gjelder økonomiske rammer lyktes det ikke å forutsi tidlige nok hvor stort utslag endringer i refusjonsordningene medførte, og det lyktes heller ikke å anslå omfanget av kostnader ved økt antall barn med tiltak. Tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser har hatt stor prioritet i 2001, og det har vært faste månedlige møter med lensmannsetaten, deltagelse i skolehelseteam på 6 skoler, månedlige møter på Leira asylmottak, deltagelse i Psykiatrisk Ressursbase og gjenoppstart av teamet ”Barn i krise”. ”Kontakten” har fungerer godt, men det er fortsatt behov for å bekjentgjøre tilbudet.


Bortsett fra et økende antall bilsaker, ingen vesentlige endringer i forhold til aktuelle diagnoser/problemstillinger som fører folk til fysio-/ergoterapeut. Stadige prioriteringsrunder i forhold til fastlønnsressursene har vært nødvendig. Arbeidet med kvalitetssikring av individuell plan og ansvarsgrupper er en kontinuerlig prosess. Vi er ikke i mål, men opplever at vi er kommet lengre enn de fleste kommuner!

Helsesøstertjenesten har i 2001 fulgt veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste. I de fleste distriktene er det gitt tilbud om 4 ukers nettverksgrupper. Åsen helsestasjon har samarbeidet med jordmor ved legekontoret og hatt god erfaring med det. På Ytterøy har de fått tilbud om åpen helsestasjon, noe som er populært. Det har vært stor pågang ved vaksinasjonskontoret. Asylsøkerne synes å ha et umettelig behov for helsetjenester. I dag har tjenesten en 60% stilling som helsesøster ved Leira asylmottak. Kommunen har auka inntaket av asylsøkere. På slutten av året kom det mange enslige mindreårige. Behovet for informasjon og helseopplysning er stort. Helsestasjon for ungdom er åpen en gang pr. uke i 2 timer.Ved mange skoler har de opprettet skolehelseteam. Helsesøstrene har vært pådrivere for å få til dette. Helsesøstertjenesten har fått være med å planlegge ny helsestasjon på Skogn, noe som har vært positivt.

Staupshaugen Verksted er inne i en periode med spennende prosjekter. Vi kan her nevne følgende :Tegn til Tale. Dette er et pilotprosjekt i samarbeid med Trøndelag kompetansesenter. Prosjekt Sanserom. Prosjektet har blitt forskjøvet i tid. Vi har imidlertid fått arbeidet godt med kompetanseheving, samt informasjon overfor fremtidige samarbeidspartnere. Vedrørende tilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming må vi forvente en økning i etterspørselen av arbeid og aktivisering. Den store etterspørselen vil komme i fra 2002/03 og utover. Bygningsmassen ved Staupshaugen er nedslitt. Innenfor alle avdelinger i etaten oppleves fortsatt presset som meget stort

Det ble også i 2001 registret en økning av antall saker innen sosialtjenesten til tross for nedgang i antall klienter. Utfordringen framover vil være å etablere samarbeidsrutiner mot bl.a Aetat og trygdekontor. Målet er å jobbe ytterligere tiltaksrettet i den første tiden klienten mottar ytelser fra sosialtjenesten. Det skal i større grad enn tidligere utarbeides individuelle handlingsplaner i samråd med den enkelte klient.

Prosjektet ”Kvalifisering og alternativ inntekt” med det formål at flyktningene som bosettes i kommunen gis kursstønad som inntektssikring i stedet for sosialhjelp har hatt en positiv utvikling. Fortsatt har sosialtjenesten ansvaret for økonomisk bistand til flyktninger som er bosatt før prosjektet startet opp og for de som ikke greier å følge prosjektet.

Boutgifter utgjør en stadig økende andel av sosialhjelpsutgiftene. Boutgiftene til flyktninger er redusert som en følge av prosjektet, mens vi ser en klar økning for den resterende del av stønadsmottakerne. Det er derfor med bekymring vi ser at husleien også i 2001 øker betydelig. Resultatet vil vi se i økte sosialutgifter til dekning av bokostnader. Bidrag til dekning av strømutgifter viser en tilsvarende økning, dvs 5%.

Selv om legevakta flyttet over til nye lokaler i Meierigården, fortsatt presset på vakthavende lege. I året registrerte vi også trusler, samt forholdsvis stort sykefravær i vaktordningen. Dette ble så ”ille” før jul at vi måtte ty til beordning. Derfor ble det før jul på nytt tatt kontakt med sykehuset for å får til en avtale med flytting av legevaktslokalene. Det ser ut til at dette nå vil lykkes. Dette er på sikt en avgjørende faktor for en stabil legetjeneste i kommunen.


Også i 2001 har Etaten har mange ansatte som gjennomfører kompetansehevende opplæring.

Mål og utfordringer

Vi er i en situasjon med økt arbeidspress innen alle av kommunehelsetjenestens lovpålagte tjenester. I en situasjon der det er stort behov for økonomisk innsparing, blir det ekstra viktig å gjøre de rette tingene: De store utfordringene/mulighetene for effektivisering/kvalitetsforbedring ligger i 1)utvikling av brukermedvirkning på individ- og systemnivå, 2)ytterligere samordning av tjenestene i den kommunale organisasjonen, 3)videreutvikling av tilbud der brukere kan støtte hverandre, lære av hverandre og utvikle nettverk, 4)videreutvikling av samarbeid med aktuelle instanser utenfor kommunen, - innbefattet interkommunalt samarbeid.

Hovedmålet og utfordringen kan stikkordsmessig oppsummeres slik:

Sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge Overholde frister i forhold til barnevernloven – nødvendig hjelp til rett tid Gi nødvendige barneverntilbud innenfor økonomiske rammer Tilfredsstillende oppfølging av hjelpe- og omsorgstiltak Rusforebyggende arbeid Fokus på forebyggende psykososialt arbeid overfor utsatte barn og unge Styrke tverrfaglig samarbeid for å gi et helhetlig hjelpetilbud Metode- og tiltaksutvikling for å redusere bruk av eksterne tjenester Kompetanseheving og økt ressursutnyttelse ved satsing på prosjekt innenfor

interkommunalt barnevernsamarbeid Utvikling av tiltak/samordning av ressurser i rehabilitering/forebygging og

helsefremmende arbeid (kultur – helse) – spesielt i forhold til barn og unge. Stadig forbedring av brukermedvirkning som metode og holdning. Bevare/videreutvikle et godt arbeidsmiljø/læringsmiljø. Fokus på sykefravær og nødvendige tiltak. Staupshaugen Verksted kommer nå inn i en periode hvor flere med store

bistandsbehov søker om plass. Dette fører tilstore utfordringer når det gjelder ressurser, kompetanse og plass.

I gangsetting av underprosjekt til prosjekt Sanserom. Transporttjenesten vil få nye utfordringer overfor nye enheter. Sikre en trygg legevaktsordning. Planlegge framtidens rehabiliteringstjeneste. Revidere tjenestetilbudet til aldersdemente. Planleggingen av ”nye Breidablikktunet”. Foreta nødvendige endringer som vedtatt i Forny 2001.


1.7 KLM-etaten Beskrivelse av virksomheten

Organisering

KLMN-etatens hovedoppgave er å stimulere til et mangfoldig kultur- og miljøarbeid i kommunen, og å drive kommunens landbruksforvaltning. En sentral del av virksomheten er kultur- og kunnskapsformidling gjennom Biblioteket og Festiviteten. Samarbeid med private lag og foreninger er en viktig del av virksomheten. Etaten har også ansvar for viltforvaltninga, og nærmiljøtiltak.

KulturavdelingaAvdelinga har i året vært uten avdelingsleder, og enhetene har fungert direkte under etatsjef.

Arbeidet med kulturstrategier i FORNY 2001 og gjennomføring av hovedpunkta i disse har vært i fokus, og det er med glede en ser at de to viktigste punkta med egen kulturenhet i organisasjonen og erverv av nye biblioteklokaler allerede er gjennomført.

Avdelingen har ansvar for drift av kulturbyggene, Festiviteten kino- og kulturhus, Skognhallen og Lysaker svømmehall. Det ble gitt økonomisk støtte og bistand til fritidsklubbvirksomhet i Skogn, Åsen, og Ekne. Kr. 130.000 er gitt i tilskudd til lag og foreninger.

Rådgivning og informasjon i kulturspørsmål er en sentral del av virksomheten. Her utgjør veiledning ved behandling av søknader om tippemidler til idretts- og nærmiljøanlegg og lokale kulturbygg en vesentlig del.

Levanger Kommune er av Sosial- og helsedepartementet gitt hovedansvaret for videreføringen av Regjeringens kultur og helsesatsing. Arbeidet er organisert som en nasjonal knutepunktsfunksjon i en 3-årsperiode, fra 2000 og ut 2002.

Biblioteket I tillegg til oppgavene med litteratur-, kunnskaps- og informasjonsformidling, fungerer biblioteket som en viktig kulturell og sosial møteplass for mange grupper i befolkningen, ikke minst flyktninger og asylsøkere. Hovedbiblioteket hadde ca. 22 brukerorienteringer for

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 48skoleklasser, 37 arrangement (hvorav 30 for barn) og 1 utstilling i året som gikk. Biblioteket lager kulturprogram vår og høst i samarbeid med flere lag og foreninger.Levanger bibliotek har i dag kun en fast avdeling, hovedbiblioteket i Levanger sentrum. Filialene på Skogn og Åsen ble lagt ned pr. 1.7.2001. Stillingshjemlene på til sammen 40% er lagt til hovedbiblioteket og øremerket til omorganisering og registrering av skolebibliotekene i kommunen. Mediabudsjettet for filialene går til å leie bokbuss fra Verdal kommune som skal besøke skolene i Levanger. Ordningen ble igangsatt fra skolestart 2001, og 4 skoler fikk besøk 1 gang pr. måned fram til jul.Miljøoppgavene er fordelt ut i organisasjonen eller lagt i bero. Viltarbeidet er ved miljø, men sekretariatet er ved landbruksavdelinga. Etatsjefen har hatt ansvar for motorferdsel i utmark.

Landbruksavdelinga.

Avdelingas viktigste arbeidsoppgaver ligger innenfor næringsutvikling og forvaltning knyttet til lov- og regelverk i landbruket. Avdelinga er slik sett et redskap for sentrale myndigheter i gjennomføring av landbrukspolitikk, bygdepolitikk og arealforvaltning.

Ressursinnsats Tabellen nedenfor viser hovedtallene i økonomien for etaten.


Ansvar: 50 Kultur/landbruk/miljø 100 Lønn samlet 8.945.198 9.013.725 99,2 110 Kjøp av varer og tjenester 5.585.827 4.108.500 136,0 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 32.254 1.150.000 2,8 140 Overf. uten motytelse 2.504.842 1.906.000 131,4 150 Finansutgifter 803.108 522.980 153,6

Sum utgifter 17.871.229 16.701.205 107,0

160 Salgs- og leieinntekter -3.013.805 -2.702.000 111,5 170 Refusjoner -2.853.497 -2.274.500 125,5 180 Overføringer -1.261.155 -960.000 131,4 190 Finansinntekter -1.020.639 -522.980 195,2

Sum inntekter -8.149.095 -6.459.480 126,2

Sum ansvar: 50 Kultur/landbruk/miljø 9.722.133 10.241.725 94,9


2001 2001 B-20014510 Landbruksvikarordningen 106.362 118.500 89,8 4530 Landbrukskontoret 1.520.228 1.632.500 93,1 5000 Kulturadministrasjon 983.870 938.000 104,9 5100 Folkebibliotek 3.052.956 3.154.000 96,8 5101 Bokbuss 25.409 - 5200 Kulturvernarbeid 300.000 304.000 98,7 5220 Falstadskogen 18.717 20.000 93,6 5240 Falstad museum 99.900 100.000 99,9 5300 Festiviteten 1.066.778 1.094.000 97,5 5350 Kulturmidler 204.659 170.000 120,4 5400 Idrettsarbeid 897.000 925.000 97,0 5420 Skognhallen -238.605 -164.000 145,5 5440 Skogn svømmehall 175.044 372.200 47,0 5470 Åsen fritidsklubb 17.642 20.000 88,2 5471 Skogn fritidsklubb 15.846 20.000 79,2 5472 Ekne fritidsklubb 20.001 20.000 100,0 5473 Momarka fritidsklubb - 20.000 - 5480 Kultur- og helsetiltak 289.163 280.000 103,3 5490 Barn og ungdom 263.681 334.400 78,9 5491 Ungdommens kulturmønstring 65.204 49.000 133,1 5510 Lokale kulturbygg 28.000 - 5520 Funksjonshemmede 638.027 550.125 116,0 5530 Flyktningearbeid - -222.000 - 5541 Nasjonalt knutepunkt hel/kul - - 5700 Administrasjon natur og miljøvern 9.419 288.000 3,3 5750 Friluftsområder 92.304 135.000 68,4 5830 Div.natur-og miljøverntiltak 58.902 96.000 61,4 5840 Kulturlandskapstiltak 6.561 16.000 41,0 5845 Kulturminnevern 1.859 16.000 11,6 5860 Viltforvaltning 3.206 20.000 16,0 5861 Kommunalt viltfond - -65.000 - 5862 Jegerprøven - - Totalt KLM 9.722.133 10.241.725 94,9

Personalressurser. Tallene er ant. årsverk (ant.ansatte), både hel- og deltids.

ÅRSVERK KLM-ETATEN 2001

Årsverk Antall ansatteLandbruksvikar 1,00 1Landbrukskontor 4,80 5Kulturkontor 2,00 2Bibliotek 5,60 8Festiviteten 4,80 6Svømmehall 2,05 3Barn/unge 0,70 1Funksjonsh 1,50 2

22,45 28

*Bemanninga totalt i etaten er ca 4 årsverk mindre enn i 2000. Dette skyldes overføring av 2,3 årsverk til næring, støtte og ellers mindre nedbemanninger, bl.a. årseffekt av miljøvernsjef og nedbemanning landbruksvikar.

Resultatvurdering og avviksanalyse

Kulturavdelinga. Mye av aktiviteten innen etaten kan ikke tallfestes. Det er vanskelig å måle opplevelser, trivsel, engasjement og deltakelse som følge av kultur- og miljøtiltak som kommunen, lag, foreninger og andre står for. Mye av etatens virksomhet skjer i samarbeid med det øvrige kulturlivet, der Martnasnatta kan stå som eksempel. Arbeid med kultur som en del av opptrappingsplan for psykisk helse har vært en videreføring av Helse/kultur- arbeidet.

Ungdommens Kulturmønstring er et av kommunens største ungdomsarrangement med ca. 200 deltakere.

Festiviteten kulturhus- og kino I ”festsalen” er det nå bygget fast amfi, det er montert nye komfortable stoler, nytt gulvbelegg, ventilasjonen er lagt om og vegger og interiør har fått nye behagelige farger. På senhøsten supplerte vi manglende lydutstyr. Festiviteten har med dette godt lydutstyr til store forestillinger og spesielt mange trådløse mikrofoner som etterspørres mer og mer.Festiviteten var stengt en måned pågrunn av restaureringsarbeidet.Utført vedlikehold var nødvendig på grunn av slitasje, men også for å sikre inntekten på huset.De resterende ni månedene etter oppussingen fikk vi en formidabel økning på flere hold:

Kinoinntekten økte med 72% Kinobesøket økte med 37% Andres/egne kulturarrangement

og kurs/møter til sammen økte i antall med 13%Det har vært god pågang fra leietagere både lokale og tilreisende til kulturarrangement og annet. Fast amfi og gode stoler har så lange ikke blitt noen ulempe heller tvert om.Endringen til fast amfi har ført til at vi kan drive huset hele året med noe mindre bemanning. Festiviteten har totalt 4,83 årsverk. fordelt på 6 personer. Det er en reduksjon på 27% i forhold til for et par år siden.

Lysaker svømmehall er kommunens ene badetilbud. Drifta har vært god i året. Besøket er totalt 27289, av dette 15266 fra skoler, 10347 fra idrettslag og grupper og 1676 fra off. bading.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 51Biblioteket

1997 1998 1999 2000 2001 EndringUtlånTotalt utlån 75.161 81.193 82.710 79.566 84.700 6.5%Barnebøker 24.433 24.718 25.081 25.250 27.200 7.7%Voksenbøker 32.992 33.903 32.583 31.029 30.880 -0.5%Andre medier 15.601 21.572 23.529 23.191 26.625 +14.8%Utlån / innbygger:Levanger 4.3 4.7 4.7 4.54 4.85 +0.3Fylkesgj.snitt 5.2 5.4 5.5 5.55 ?Landsgj.snitt 5.0 5.2 5.2 5.21 ?Besøk 88.000 100.000 100.000 130.000 130.800*Bemanning 5.6 5.6 5.6 5.6 5.6*besøk i bokbussen ikke medregnetTotalt var utlånet på 84.700 (inkludert filialene og bokbussen). Dette er en økning på 6,5 % fra året før. Utlån av bøker til barn og unge har økt, mens utlån av bøker til voksne har gått ned. Den største økningen i utlån er for andre media enn bøker. Levanger ligger fremdeles under landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i fylket når det gjelder utlån pr. innbygger. Nødvendigheten av å ha tilgang til gode bibliotektjenester er økende. Skolereformer, livslang læring og informasjonsflommen i samfunnet, medvirker til en økende aktivitet i alle landets biblioteker. Også i Levanger. I de travleste periodene av året er det et voldsomt press på de ansatte. 116.000 mennesker var i fjor innom dørene på hovedbiblioteket. Det gir et gjennomsnittsbesøk pr. åpningsdag på 418. Biblioteket har hatt samme bemanning i flere år, og den stadig økende aktiviteten begynner etter hvert å bli vanskelig å håndtere.

Miljøavdelingen er ved årsskiftet ubesatt og oppgavene fordelt eller lagt i bero. Det er i året felt 227 elg og 374 rådyr. Det var i året en irregulær avgang på 22 elg. Viltarbeidet har i året fungert bra.

Landbruksavdelinga har hatt et år ”på det jevne”. Selv om antall bruk i Levanger går nedover, og dermed forutsetningsvis også antall produksjonstilskottssøknader o.l, gir ikke det merkbar virkning på arbeidsbehovet. Arealforvaltning, både som enkeltsaker som fradeling og konsesjon og medvirkning i planprosesser har vært viktige arbeidsfelt.

KonklusjonerKulturavdelinga driver på en smertegrense. Det er ønskelig at kommunen blir i stand til å bruke større ressurser på dette feltet i åra framover for å møte samfunnets behov, ikke minst for barn og unge.

Landbruksavdelinga. Landbruksavdelinga hadde generelt sett et normalt år i 2001. Fra 1. juni ble det ansatt utmarkskonsulent. Det gjorde at skogbrukssjefen fikk normal og akseptabel arbeidsmengde. Arbeidsfordeling og funksjoner skog/utmark fungerer godt. Det har vært en fulltidsansatt landbruksvikar hele året. Det har vist seg å fungere godt, og forholdet mellom tilbud og etterspørsel har vært bemerkelsesverdig i balanse.

Mål og utfordringerEtatens arbeidsfelt er fra 2002 delt i flere resultatenheter, og mål og utfordringer videre vil gå fram av styringskort og målsettinger for de ulike enhetene. Slik kan ikke etaten som enhet gå inn i vurdering av dette nå.


1.8 Teknisk etat

Beskrivelse av virksomheten Organisering fra 01.01.01

Ny organisering:

Etaten ble omorganisert fra 01.01.2001. Bygg og eiendom ble skilt ut fra bygningsavdelingen i en ny avdeling. Dette som et resultat av OU 98. Alt renhold (alle kommunale bygg) ble også samlet inn under den nye avdelingen. Resterende del av bygningsavdelingen samt planavdelingen (1,6 årsverk) ble slått sammen i den nye avdelingen Teknisk saksbehandling. Avdelingen fikk ansvar for så og si all lovforvaltning innenfor teknisk sektor med unntak av utøvelse som eier.

Teknisk etat ivaretar:

Lovforvaltning av plan- og bygningsloven, delingsloven, konsesjonsloven, lov om eierseksjonering, lov om brannvern, forurensningsloven, vegloven, vegtrafikkloven, vass- og kloakkavgiftsloven m.m., samt tilhørende forskrifter.

Behandling av husbanksaker og bostøtte.

Ansvar for utarbeidelse av reguleringsplaner.

Ansvar for planlegging og utbygging av bolig- og næringsområder

Oppmåling og utarbeidelse av målebrev og skjøter for alle grunneiendommer.

Forvaltning, drift og vedlikehold og utbygging av kommunaltekniske anlegg, veg-, vann- og avløpsanlegg samt parker.

Anleggsvirksomhet innenfor kommunalteknisk sektor i egen regi.

Forvaltning drift og vedlikehold og utbygging av kommunale bygninger.

Forvaltning drift og vedlikehold av kommunens boligmasse samt utleie av boliger i Stiftelsen

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 53 Drift og kontroll av egne parkeringsplasser samt parkeringsplassene ved Innherred

sykehus og HINT.

Brannberedskap samt forebyggende arbeid av brann- og feiervesen

Ressursinnsats

Driftsregnskap totalt for etaten pr. artsgruppe (tall i 1000 kr)


Ansvar: 61 Teknisk etat / var-området 100 Lønn samlet 5.807.379 5.643.865 102,9 110 Kjøp av varer og tjenester 8.432.755 9.278.000 90,9 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 221.635 401.000 55,3 140 Overf. uten motytelse 179.339 - 150 Finansutgifter 28.128.927 25.372.400 110,9

Sum utgifter 42.770.035 40.695.265 105,1

160 Salgs- og leieinntekter -33.888.670 -32.194.313 105,3 170 Refusjoner -216.826 -75.000 289,1 190 Finansinntekter -8.664.540 -8.425.106 102,8

Sum inntekter -42.770.035 -40.694.419 105,1

Sum ansvar: 61 Teknisk etat / var-området - 846 -


Ansvar: 60 Teknisk etat - eksl. var-området 100 Lønn samlet 34.537.847 35.820.153 96,4 110 Kjøp av varer og tjenester 26.753.983 24.258.170 110,3 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 319.176 264.000 120,9 140 Overf. uten motytelse 1.171.064 906.000 129,3 150 Finansutgifter 9.191.610 8.941.756 102,8

Sum utgifter 71.973.679 70.190.079 102,5

160 Salgs- og leieinntekter -26.200.113 -25.752.500 101,7 170 Refusjoner -3.720.459 -2.075.706 179,2 180 Overføringer - - 190 Finansinntekter -3.872.496 -3.523.156 109,9

Sum inntekter -33.793.068 -31.351.362 107,8

Sum ansvar: 60 Teknisk etat - eksl. var-området 38.180.612 38.838.717 98,3


2001 2001 B-20016187 Sivilforsvaret 75.894 103.000 73,7 6402 Bygg- og eiendomsavdeling 11.431.867 11.639.551 98,2 6403 Renholdstjeneste 12.290.156 11.750.028 104,6 6404 Vaktmestertjeneste 5.034.634 5.393.681 93,3 6405 Bygningsavdeling 590.694 834.860 70,8 6406 Egenandeler forsikring 3.011 - 6410 Trygdeboliger -2.361.128 -2.412.075 97,9 6411 Gjennomgangsboliger -1.421.615 -1.167.800 121,7 6412 Leiegårder og personalboliger -161.014 -187.713 85,8 6413 Presteboliger -22.595 - 6470 Røstad næringsbygg -88.789 -4.700 1.889,1 6602 Teknisk etat-fellesavdeling 661.060 780.442 84,7 6606 Oppmålingsavdelingen 396.774 462.010 85,9 6616 Maskinforvaltning -224.421 -160.676 139,7 6617 Maskinforvaltning avg.pl. - -53.065 - 6620 Vannverk - - 6630 Kloakker - - 6703 Driftsavdelingen 377.092 523.242 72,1 6717 Verksteddrift -584 -571 102,3 6744 Parker 745.775 906.392 82,3 6761 Fylkesveger -7.227 - 6762 Kommunale veger 5.969.357 5.841.620 102,2 6765 Parkering -1.237.369 -1.208.851 102,4 6766 Veilys 915.828 900.000 101,8 6781 Offentlig toalett - - 6850 Brannvesen 5.213.212 4.899.342 106,4 6851 Feiervesen - 846 - Totalt Teknisk 38.180.612 38.839.563 98,3

Personalressurser i årsverk teknisk etat.

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001Årsverk 77,9 101 102 102 95 92 90 84 115

I forhold til 2000 har antall årsverk gå ned. Økningen skyldes overføring av renholderne til etaten.

Produksjon/ressursbruk teknisk etat.

Produkt/tjeneste 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001Byggesaker 565 532 537 611 610 493 518 536 553Byggesaker i FUP 68 27 20 29 23 24 18 25 95Igangsatt boligbygg 153 95 134 111 58 78 110 124 62Målebrev/kartfor. etc. 218 220 215 225 234 228 205 217 233Vegvedlikehold kr/m 19,70 20,50 22,50 22,70 24,00 25,00 26,40 26,80 27,60Investeringer mill kr. 17,8 27,3 39,1 50,9 50,1 57,5 98,0 60,0 62,9Bostøttesaker/Botilsk. 428 / 427 453 / 475 267/361 234/385 ca. 550 ca. 650 711Husnemndsaker 104 90 150 112 98 100 82

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 55 Resultatvurdering og avviksanalyse

GenereltNetto regnskap viser et overskudd på kr. 660.000 i forhold til budsjett. Det er med stor bekymring at den største overskridelsen er på 6403 Renhold (540.000 kr.), for det meste er budsjettert og overført til bygg- og eiendomsavd. fra andre etater/virksomheter. Dette med bakgrunn i at rammene for 2002 i utgangspunktet ble fordelt ut fra disse beløp. I tillegg viser regnskapet for 6850 Brannvesen et overforbruk på 314.000 kr. Dette skyldes i hovedsak stor økning i antall utrykninger.

Det er ellers vist svært god budsjettdisiplin også for 2001 ved teknisk etat.

Bygge- og anleggsaktiviteten har også i 2001 vært svært stor. Dette har medført at gebyrinntektene har vært større enn budsjettert.

Teknisk saksbehandling (tidl. planavd. og bygningsavd.)Det var generelt stor aktivitet på bygge- og anleggsfronten i 2001. Dette førte til mange henvendelser og dermed også mange saker både når det gjelder byggesaker og plansaker.

Fra 1. desember har det vært 0,6 årsverk fast på plansaksbehandling. En av saksbehandlerne på byggesaker har vært overført til plansaker med den følge at det har blitt lengre saksbehandlingstid på byggesaker.

Avdelingen ble fra årsskiftet 2000 – 2001 tillagt større oppgaver når det gjelder forurensningsloven. Dette er oppgaver som tidligere har vært tillagt fylkesmannens miljøvernavdeling. Når oppgavene ble overført til kommunene fulgte det ikke med ressurser. Dette har ført til at avdelingen ikke har hatt muligheter til å ivareta forurensningslovens bestemmelser i samsvar med de nye oppgavene.

Når det gjelder den økonomiske siden ble det et svært godt år. Inntektssiden ble en god del høyere enn budsjettert samtidig som utgiftssiden ble holdt ned på et minimum.

Byggesaker:

Bygningsavdelingen mottok i 2001 flere saker enn i 2000. 122 saker var meldingssaker. 431 saker ble behandlet som administrative saker.

Teknisk komité ble forelagt 20 saker som dispensasjons- eller klagesaker.

Det ble oppstartet bygging av 62 boligenheter og ferdigstilt 62 enheter. Dette er en tilbakegang i forhold til foregående år.


Plansaker:

Antall innkomne plansaker har økt i forhold til tidligere. Det ble totalt behandlet 27 planer i løpet av året. Av større sakes kan nevnes:

Sjøgt. 21, Reguleringsplan.

Stabelvollen. Bebyggelsesplan.

Kolsum Steinbrudd. Reguleringsplan.

Langåsdammen Steinbrudd. Reguleringsplan.

Frol Videregående skole. Reguleringsplan.

Breidablikk – Hoberan. Reguleringsplan.

Undlien Nordre. Reguleringsplan.

Innherred Sykehus Bebyggelsesplan.

Øvre, Ytterøy. Bebyggelsesplan.

Fergeleiet Levanger sentrum. Reguleringsplan.

Steinbrudd Valan. Reguleringsplan.

Steinbrudd Hotran. Reguleringsplan.

Hynne pukkverk. Reguleringsplan.

Norske Skog. Bebyggelsesplan.

Teknisk komité behandlet totalt 95 saker i løpet av 2001. Av disse var 42 plansaker (reguleringssaker, plansaker) og 15 klagesaker.

Husbanksaker.

Det er mottatt 14 søknader om oppføringslån som omfatter 41 boenheter (store prosjekt), samt 15 søknader om kjøpslån som er oversendt Husbanken til behandling. I tillegg er det oversendt 3 søknader om lån til utbedring av bolig og 5 søknader om prosjekteringstilskudd.

I tillegg har adm. utvalg for husbanksaker behandlet 82 saker om etabl.lån, utbedr.lån, boligtilskudd til etablering og tilpasning. Utvalget har disponert kr. 483.000,- i boligtilskudd til etablering, kr. 420.000,- i boligtilskudd til tilpasning og kr. 5.000.000,- i etableringslån.

For 2001 er ca kr. 11.794.440,- tildelt 711 bostøttesøkere i kommunen; tiltransport til kommunen kr. 2.046.572,-.

Bygg- og eiendomsavdelingenBygg –og eiendom ble for budsjettåret 2001 skilt fra den opprinnelige bygningsavdelingen til en egen avdeling med påfølgende fordeling av budsjettet mellom bygg og eiendom og teknisk saksbehandling. Avdelingen har vært bemannet med 4,5 årsverk og derav 0,5 årsverk til boligtildeling.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 57For budsjettåret 2001 har bygg og eiendom hatt ansvaret for alle renholdere og renholdstjenesten ved kommunenes bygg med noen få unntak. Videre er ansvaret for kommunale avgifter, brøyting etc. overført til bygg og eiendom.

Med andre ord, avdelingen har ivaretatt området innen FDVUS i kommunens bygningsmasse. I tillegg har avdelingen ivaretatt ansvaret for friluftsområdene.

Avdelingen har fra 01.03 01 hatt en person engasjert som renholdsleder, og midler til denne stillingen er tatt fra midler tilført avdelingen i forbindelse med prosjektadministrasjon. Arbeidsområdene har økt vesentlig fra år 2000 og noe av dette er selvsagt dekt opp av renholdsleder. Det er som nevnt tilført 0,83 årsverk for renholdstjenesten.

Avdelingen har oppnådd gode resultater både for drift og investeringer. Når det gjelder drift har alle ansvarsområder med unntak av 6403 som gjelder renhold blitt avsluttet innenfor budsjettramma. For ansvarsområdene 6402,6403 og 6404 ( bygg og eiendom, renholds- og vaktmestertjeneste) er det samlet til gode kr. 27.203,- For boligkapitlene 6410, 6411,6412 og 6413 er overskuddet kr. 176.169,- større enn budsjettert.

Røstad Næringsbygg har et ”overskudd” på kr. 88.089,- som er kr. 84.089,- større enn budsjettert.

Friluftsområder har et tilgodebeløp på kr. 44.746,-, men dette skyldes i hovedsak at avdelingen har hatt for lite tid til å jobbe med prosjekter her.

Av investeringsprosjekt har vi løpet av året så godt som fullført utbyggingen ved Skogn Helsetun, fullført tilbygg ved Nesheim skole, oppført ny bolig i Marknadsvegen, installert nytt ventilasjonsanlegg ved Mule skole, samt ivaretatt kommende prosjekt som utbyggingen på Breidablikktunet og Hegle skole m.m.

Det har vært et brukbart men hektisk år. Vi er blitt klar over at overtakelsen av renholdet vil kreve en betydelig innsats og vi har store utfordringer her for å bl.a får ned sykefraværet som for 4. kvartal var oppe i 22,8 %.

Vaktmestertjenesten skal omlegges til fire soner der en i hver sone har meransvar. Vi skal kjøre to servicebiler der disse etter behov skal ”ta” med seg vaktmestre fra byggene etter behov. For renholdstjenesten er vi av arbeidstilsynet pålagt å utarbeide en handlingsplan for bl. a å sikre HMS og få ned sykefraværet.

For forvaltningsdelen er det et mål å fremskaffe alle ”nødvendige” areal for bygg og eiendommer i løpet av året.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 58OppmålingsavdelingenAll oppmålingsvirksomhet kommer inn under avdelingens arbeidsområde , for eksempel makeskifte , jordbruksareal , tilleggsparseller, grenseoppganger og boligtomter. Oppmålingsavdelingen er et servicekontor for alle de andre avdelingene i kommunen , samt for publikum , og dette merkes på aktiviteten. Det er stor etterspørsel etter bl. a. div. kartmateriale og eiendomsopplysninger. Antall henvendelser om eiendomsopplysninger har økt betraktelig.

En innførte i siste halvdel av 2000 gebyr på eiendomsopplysninger utlevert til Eiendomsmeglerne. Det var stor aktivitet når det gjelder eiendomsomsetninger i Levanger kommune i 2001, og dette tiltaket ga en del ekstrainntekter.

Oppmålingsavdelingen hadde i 2001 et meget godt inntektsår. Vi fikk inn større gebyrinntekter enn budsjettert . Stor aktivitet som tok seg opp utover høsten gjorde sitt til at mesteparten av gebyrinntektene kom på slutten av året.

Satsingsområdet på digital kartlegging har vist seg å være riktig. Flere og flere brukere har innsett nytteverdien av digitale kartdata , og etterspørselen har etter hvert tatt seg opp. Oppmålingsavdelingen selger digitale kartdata til konsulentfirma, arkitektkontorer, byggfirma, privatpersoner m.v. En har i løpet av 2001 fått komplette nye digitale kart over arealer og hytteområder i sørøstre deler av kommunen, Okkenhaug- Buran- Frolvulusjøen . Dette er et resultat av meget godt Geovekstsamarbeid med bl. a. Statens Kartverk. Dette samarbeidet fortsetter også inn i år 2002. Geovekstprosjektene som er et samarbeid mellom flere statlige etater bl.a. Statens Kartverk, gjør sitt til at kommunen får kartlagt store områder til en rimelig kostnad.

Data i målebrevsproduksjonen er et nyttig redskap, og det ferdige målebrevsproduktet er pr. i dag forbedret og meget bra presentert. En har fremdeles også i 2001 hatt stor nytteverdi av Mabygg-registreringen som er foretatt tidligere.

Ny versjon av Norges eiendommer på CD er lagt inn på data og oppdateres hver 4. måned.

Boligadresseprosjektet i forbindelse med den store folketellingen i Norge høsten 2001 ble et arbeid som krevde mye tid. Dette sammen med et stort hyttefelt i Åsenfjord, gjorde sitt til at det ble en travel høst og avslutning av året 2001.

DriftsavdelingenAvdelinger har ansvar for drift og nyanlegg innen områdene:

Veier, gatelys, parkering, vannverk, kloakker, renovasjon, maskinforvaltning, verksteddrift og parkvesen. Resultatet for driftavdelingen adm. del kr. 146.151,- bedre enn budsjett.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 59Under denne administrasjonen ligger:

Maskinforvaltningen

Maskinforvaltningen har ansatt 8 fagarbeidere og forvaltningen har i alt 6 store maskiner / kjøretøyer.

Det har vært full beskjeftigelse ved avdelingen. Noen langtidsykmeldninger har gitt mindre gangtid på enkeltmaskiner. For øvrig har forvaltningen en effektiv arbeidsstokk og ledelse, og maskinforvaltningen har samme krav til kvalitet og effektivitet som private firma. Maskinforvaltningen holder konkurransedyktige priser og er prisdempende i markedet.

Disse investeringsoppgavene er utført i egen regi:

Sørveien – Storøra Kloakk

Jernbanegata Vannledning

Heir Avløp

Elberg – Karienborg VA

Sørveien / Engveien VA

Konvalveien VA

Leirabekken Avløp

Alosavegen Kloakk

Verksteddrift (6717)

Verkstedet er en del av uteetaten og er bemannet av 2 personer. Foruten arbeidet i verkstedet, deltar verkstedpersonalet i annet arbeid for å ta toppen fra andre avdelinger.

Budsjettet for år 2001 var satt opp med kr. 571 Da alt er gått etter planen er overskuddet på kr. 583.

Timeprisen var i år 2001 kr. 260,- pr. time.

Driften har en liten dreining til flere interne tjenester p. g. a. mannskapsmangel på andre avdelinger.

Veg, parkering og gatelys

Virksomheten har ansvar for drift og vedlikehold av 216 km kommunale veger, herav 85 km fast dekke. Drift av ca. 2000 gatelyspunkter og drift/kontroll av 1600 parkeringsplasser. Av ”vegpakken” på 3 mill. er 1 mill. benyttet til asfalteringsarbeide. Det er i 2001 fornyet /lagt nye faste dekker på Ulvesvegen, Eidsbotnvegen, Jacob Schives veg Okkenhaug boligfelt (utført for tomteselskapet). Jernbanegata opprustet og forsterket i.f.m. vannledningsarbeider. Olai Olsens veg er forsterket og asfaltert samtidig med nye ledningsarbeid. Arbeid med forsterking og opprusting til 10 tonn på vegen Bjørkheim-Høyslo har fortsatt og som er i tråd

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 60med hovedplan. Arbeidet er ikke ferdig og vil pågå også i 2002. Det er i tillegg brukt ca. en halv mill. på mindre utbedringer som punktvis forsterking og stikkrenne/kumutbedringer. Budsjettposten trafikksikringstiltak på kr. 150 000,- er benyttet til fartsdempere og opphøyde gangfelt, bl.a. i Høgberget, Eidsbotnvegen og Gjemblevegen ved Nesset Ungdomsskole .

Stort sett alle budsjetterte anlegg er gjennomført. Innen gatelys er det investert for 0,2 mill kr. som er i.h.t. budsjett. Det meste av dette er brukt til ferdigstillelse av gatebelysning i Ulvesvegen. Etter en forholdsvis snill vinter med lite snø fikk vi utført en del sårt tiltrengt sommervedlikehold som grøfting og grusing. Vi har også satset mye på siktsonerydding, men her er ennå en stor jobb å gjøre.

Parkeringsbetjentene fører kontroll med ca. 1600 p-plasser, hvorav 250 på sykehusområde og ca. 400 plasser på høgskoleområde. Det er skrevet ut over 1300 parkeringsgebyr og ca. 250 anmerkninger.

Regnskapet er oppgjort i balanse for veg, gatebelysning og parkering.

Vann

Virksomheten omfatter drift og vedlikehold av 3 stk. kommunale vannverk med tilhørende transportsystem 260 km. De vannverkene er Levanger, Torhaugen, og Ytterøy. Gåssjøen har status som nødvannkilde for Levanger. Totalt er det 4329 abonnenter tilknyttet vannverkene.

Utbyggingen av Lello renseanlegg, ledningsanlegg og tilknyttingsledninger har gitt stor aktivitet på nyanleggssiden. Forbruk på vanninvesteringer kr. 11.670.969 er fordelt på:

Jernbanegt

Elberg – Karienborg

Sørveien / Engveien

Konvalvegen

Gjemble (trykkøkningsstasjon)

Lello RA

Målsettingen er å levere vann i tilstrekkelig mengde, trykk, kvalitet og pris, med god sikkerhet i forsyningen. Vann Torhaugen vannverk desinfiseres med klor, og resultatet av prøver viser effektiv drift, som forhindrer bakterier på nettet. Større investeringer i Lello RA og Byåsen høydebasseng har ført til reint vann og mer stabile leveringsbetingelser. Vann fra Lello er ved gangkjøring godt innenfor EU – og de nye drikkevannforskriftens krav.

Avløp

Virksomheten omfatter drift og vedlikehold av kommunens avløpsnett inkl. pumpestasjoner, silanlegg og renseanlegg. Det er 4179 abonnenter tilknyttet avløpsnettet.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 61Driftsbudsjettet for avløp viser økt inngang på årsavgifter og lavere driftsutgifter enn forutsatt. Til tross for høyere kalkulerte renter har dette gitt større fondsavsetning.

I forbindelse med Fylkesmannen gjennomgang av internkontrollen på avløpssektoren ble det utarbeidet egen FDV-håndbok for avløp. Den øvrige kontroll gikk greit og de merknadene som fulgte er besvart.

Følgende anlegg på kloakksiden er fullført med samlet sum: kr. 6.266.094

Sørveien – Storørveien

Heir

Elberg – Karienborg

Sørv./Engv./Alosav.

Konvalvegen

Levanger RA (prosjektering)

Målsettingen med disse anleggene er å sikre god drift på et avløpsssystem som kan samle og transportere avløpsvannet for å lede det til renseanlegg for tilfredsstillende behandling. Likeledes at et lignende system tar seg av overvannet på en tilfredsstillende måte.

Ombygging til separatsystem fortsetter. Dette for å redusere tilrenningen til pumpestasjonene og for å redusere utslipp via overløp til elver, bekker og innsjøer. Utbygging i henhold til fylkesmannens krav blir prioritert. Derav vil mye av investeringsbudsjettet for 2002 gå til Havna RA.

Ledningskartverket

Registreringer av endringer i løpet av året er noe på etterskudd. Dette har sin årsak i at andre oppgaver har vært prioritert høyere.

Innlegging av stikkledninger ligger en del på etterskudd. Innleveringen av ferdigmeldinger følges generelt sett dårlig opp av rørleggere og entreprenører. Purringer på ferdigmeldinger har gitt lite resultat. Hendelser (avvik, kamerakjøring osv.) på nettet er ikke à jour.

Parkvesen

Parkvesenet har bestått av 2 faste stillinger. 1 fagarbeider og kommunegartner som faglig ansvarlig. P. g. a. langtidssykmelding har 1 mann vært innleid fra maskinforvaltningen. Parkvesenet har ansvaret for vedlikehold av store offentlige parkområder, samt vedlikehold og snørydding av gang og sykkelstier i Levanger sentrum.

Det er i løpet av 2000 innkjøpt redskapsbærer. Denne investeringen har gitt positive resultater for avdelingen i 2001.

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 62Driftsbudsjettet er oppgjort med kr. 160.617,- bedre en budsjettert.

Å leve opp til målet om triveligst i Trøndelag med bevilgning til bare 2 stillinger er vanskelig. Avdelingen gjør en meget god innsats som greier dette såpass bra. Vi ser lyst på fremtiden når vi får utnytte den nye redskapsbæreren som gir større inntjening.

Brann- og feiervesenetBrannvesenet.

For driftsåret 2001 hadde brannvesenet et merforbruk på ca. kr. 314.000,-. Dette på tross av at store deler av året var "bremsene" satt på.

I 2001 hadde brannvesenet totalt 145 utrykninger mot 96 i 2000. Dette kommer også til uttrykk ved at lønn totalt utgjør en merkostnad på ca. kr. 205.000,-.

På driftssiden er det et merforbruk på ca. kr. 109.000,-. Dette skyldes i all hovedsak økte kostnader ved el.forbruk, felleskommunale tiltak og rep. eget verksted.

På den forebyggende siden ble det gjennomført 100 % tilsyn i § 22 objektene. I tillegg ble det arrangert brannvernlederkurs og brannøvelse ved sykehuset hvor ca. 900 ansatte deltok. Videre har brannvesenet deltatt i sentrale markeringer innenfor forebyggende arbeid som brannvernuke, brannsikkerhet i hjemmet etc.

Feiervesenet.

Aktiviteten for 2001 har vært positiv. Feiertjenesten er gjennomført etter vedtatt plan. Vi ligger imidlertid litt etter når det gjelder tilsyn i boliger. Dette skylder at feierne har hatt fravær i.f.m. sykdom og opplæring for brannvesenet.

Regnskapet viser en positiv utvikling.

Sivilforsvaret.

Regnskapet her viser et overskudd i forhold til budsjett på ca. kr. 27.000,-.

Mål og utfordringerFra 01.01 er ansvarsområdene innen teknisk sektor organisert i følgende resultatenheter:

Levanger kommune Årsrapport 2001 Side 63Organisering pr. 01.01.02

OPPMÅLING(& GEODATA)

BYGG & EIENDOM

TEKNISK SAKSBEHANDLING

BRANN-& FEIERVESEN

BOLIGFORVALTNING

DRIFT & ANLEGG(MASKINFORVALTNING)

VANN & AVLØP

VEG, PARK &PARKERING

KOMMUNALT FORETAK

Resultatenhetene Vann & Avløp og Veg, Park & Parkering – Drift & Anlegg skal ut fra den nye organiseringen fungere innenfor en Bestiller-/Utfører-modell. Denne omorganiseringen har medført en besparelse på ca. 0,5 mill. kr. i administrasjon innenfor området. Samordningen innenfor området setter derfor store krav til resultatenhetene. Organiseringen forutsetter at resultatenheten Drift & Anlegg etter hvert vil kunne dokumentere de reelle utgiftene på de oppgaver som blir utført. Skal resultatenhetene kunne videreutvikle seg som en ”konkurransedyktig” aktør innen drift- og anleggsektoren, må rammebetingelsene legges til rette bl.a. gjennom fornying og innkjøp av anleggsmateriell. Det forutsettes selvsagt at kostnadene dekkes av resultatenheten. 2002 må brukes som et år for både utvikling av dette, tiltak for effektivisering (gjøre de riktige tingene på en riktig måte til en riktig pris)og prøve ut samhandlingsmåter mot ”bestillerne” – Vann & Avløp og Veg, Park & Parkering.

Bygg & Eiendom vil også som en utførerenhet, måtte igangsette tiltak for å effektivisere sin tjenesteproduksjon og utvikle samhandlingsmåter mot KF Boligforvaltning og andre kommunale brukere som bestillerenheter.

De innsparingskrav som er stilt til Bygg & Eiendom i Forny 2001 (2 mill. kr.), setter store krav til enheten. Dette også sett i lys av at de midler som ble overført fra andre etater/virksomheter innenfor renholdsområdet, viste seg å være for knappe i 2001 (overforbruk på 540.000 kr.).

Resultatenheten Oppmåling står også for store utfordringer innenfor oppmålingsarbeider. Disse vil med stor sannsynlighet bli fullt ut konkurranseutsatt. Enheten bør se nærmere på sin oppgave som kartverkforvalter og kobling av kart og data – temakart/GeoData. Levanger kommune har store utviklingsmuligheter og behov på dette området.

Blir gasskraftverket på Skogn realisert som planlagt, vil resultatenheten Teknisk saksbehandling stå foran meget store oppgaver både innenfor byggesaksbehandling (bl.a. gasskraftverket) og planlegging og planbehandling. Det er beklagelig at kommunen ikke har kapasitet til å drive planlegging i egen regi i en slik situasjon. Styrking av enheten må derfor vurderes.


Brann- og feiervesenet har engasjert svært aktivt i både holdningsskapende og forebyggende arbeid innen sitt område. I 2002 er det spesielt satt fokus på gårdsbranner. For enheten er det svært viktig at antall utrykninger kommer ned på 2000-nivået for at budsjettet skal kunne holde.

1gamle.levanger.kommune.no › tjenestetorg › rapporter › … · Web view1.1 Rådmannens...

Documents

Transcript of 1gamle.levanger.kommune.no › tjenestetorg › rapporter › … · Web view1.1 Rådmannens...