7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2

7/31/2019 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2

1/23

NORSK GRAMMATIKKFOR INTERNASJONALE STUDENTER

Niv 2

SUBSTANTIV

Ubestemt artikkel

I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man m lre artikkelensammen med substantivet.

Predikativ med og uten artikkel

Vi brukerikke artikkel foran substantivet nr substantivet forteller hva subjektet er, vareller vil bli:

Jeg er muslim. Han er inder. Hun vil bli elektriker. Da jeg var barn, . Som muslim mener jeg at . Som barn bodde jeg i USA.

Nr substantivet forteller om en annen person enn subjektet, har vi artikkel:

Jeg kjenner en muslim. Vi mtte en inder. Hun snakket med en elektriker.

Entall - flertall

De fleste substantiv har-eri flertall.

Flertall Entall

snner (en) snn

En del substantiv slutter p -e i entall, og fr bare -ri flertall:

Flertall Entall

jenter (ei) jente

En del substantiv har uregelmessig byning.

Flertall

De fleste substantiv fr-eri flertall: en elev - to elever.De som ender p -e i entall, fr-r: ei jente - to jenter.Intetkjnnsord med n stavelse fr ikke endelse: et hus - to hus.Mange ord formlfr ikke endelse: ei mil - to mil.Ord som slutter p -m med kort vokal foran, fr -mm: en sykdom - to sykdommer.Problem har lang vokal foran -m og fr vanlig endelse: to problemer.Ord som slutter p -ium og -eum mister-um i flertall.Faktum har flertallformen fakta.

Konto kan ha regelmessig form kontoerellerkonti.Alle substantivene skal st i ubestemt form flertall; - etter tall og etter ordene mange, flere, noen,og nr setningene kommer med nye opplysninger: De har ftt problemer

1


2/23

Substantivbyning

Entall Flertall

Hunkjnn : ei skive, ei drue to skiver, noen druer

Hankjnn : en kopp tre kopperIntetkjnn (en stavelse ): et egg, et brd to egg, tre brdSammensatte ord byes slik som siste del av ordet. Ei oste skive byes som ei skive , oget knekke brdbyes som et brd, alts uten eri flertall.Substantivene str i ubestemt form ettertallog noen .

Flertall

Substantiv som slutter p -el, trekkes sammen i flertall: en regel- to regler.Personer som slutter p -er, f -e i flertall: en baker - to bakere.

Bestemt og ubestemt form

Ubestemt form: legeVi har ubestemt form etter ubestemt artikkel (en lege), etter genitiv (barnaslege), ettereiendomspronomen (din lege).Bestemt form:legenVi har bestemt form foran eiendomspronomen (legen min).Vi har ogs bestemt form nr vi henviser til en bestemt person eller rolle:Legen sa at......Hvis vi mener "en eller annen lege", kan vi ha ubestemt form, men da m vi ogs ha artikkel:En lege sa at......

Substantivbyning

Hovedmnster

Entall Flertall

ubestemt bestemt ubestemt bestemt

Hankjnn: en benk benken benker benkene

Hunkjnn: ei dr dra* drer drene

Intetkjnn: et sted stedet steder** stedeneAndre mnster:Intetkjnn, en stavelse:et land - landet - land - landenePersoner p -er:en tysker - tyskeren - tyskere - tyskerneVokalendring i ubestemt form flertall gir ogs vokalendring i bestemt form:bker -bkene.* Hunkjnnsord kan byes som hankjnnsord: en dr - dren - drer - drene.** et steder unntak fra regelen om at enstavelsesord ikke fr-eri flertall.

Substantiv med uregelmessig byning

Noen mnstre:

a - eei natt netter nettene

2


3/23

ei and ender endene

en hovedstad hovedsteder hovedstedene

ei strand strender strendene

ei tang tenger tengene

ei tann tenner tenneneen mann menn mennene

ei hand hender hendene

en far fedre fedreneo -

ei mor mdre mdrene

en bror brdre brdrene

ei bok bker bkene

en fot ftter fttene

ei rot rtter rttene

en bot bter btene

en bonde bnder bndene

- e

ei hnd hender hendenea -

ei datter dtre dtrene

e -

et kne knr knrne

et tre trr trrneet hndkle hndklr hndklrne

et lommetrkle lommetrklr lommetrklrne.

Byning av substantiv

Ubestemt formEttermange og noen:

mange venner noen bker

Etter genitiv:

lrerens bok lrerens bker

I oppgaven m det vre entall: lrerens bok, fordi adjektivet nystr i entall:Lrerens bok er ny(Men: Lrerens bker er nye. )Etterhvilken:

Hvilket land(entall) hvilke land(flertall)

3


4/23

Bestemt formForan pronomen:

vennen min boka di

I hunkjnn bruker vi a i bestemt form + mi/di: kona miHvis vi bruker en i bestemt form, har vi min/din: konen min.Bestemt form flertall etteren av: en av vennene mine.

Sammensatte substantiv

Et substantiv som forteller mer om et annet substantiv, skrives sammen med dette.Ordene kan settes rett sammen:

skinnsko dameklr kjkkenbord

+-eEn del enstavelsesord fr-e:

barnesko juletre

+ -sEn del ord fr -s:

sportssko arbeidsklr

Alle ord som ender p - dom,-skap, -hetog -sjon fr-s i sammensetninger.

PRONOMEN

Pronomen, 3. person

Vi brukerhan om personer som er gutter eller menn.Vi brukerhun om personer som er jenter eller kvinner.

Nr vi ikke snakker om personer:Vi brukerden om substantiv som er hankjnn og hunkjnn.Det gjelder ogs byer (en by) og elver (eielv).Vi brukerdetom substantiv som er intetkjnn.Det gjelder ogs land (etland).

Flertall

4


5/23

Vi brukerde bde om personer og ting.Det gjelder ogs stedsnavn i flertall.

Pronomen, subjektform og objektform

EntallSubjekt Objektform

1. person jeg meg

2.person du deg

3.person hun henne (jente, dame)

3.person han ham/han (gutt, mann)

Flertall

1. person vi oss

2.person dere dere3.person de demVi bruker subjektformen nr ordet er subjekt i setningen: De er her.Ellers bruker vi objektformen: Jeg ser dem. Jeg snakker med dem.

Refleksivt objekt

ta p seg varme klrer et refleksivt uttrykk. Subjekt og objekt er samme person.I 3. person (han, hun, de) har vi en spesiell refleksiv form av pronomen, seg.

Entall

1. person: Jeg m ta p meg varme klr.2. person: Du m ta p deg varme klr.

3. person: Han m ta p seg varme klr.Hun m ta p seg varme klr.

Flertall

1. person: Vi m ta p oss varme klr.

2. person: Dere m ta p dere varme klr.

3. person: De m ta p seg varme klr.Hun tar p henne varme klrbetyr at hun tar p en annen jente/dame varme klr.Det er to ulike personer.

Ppekende pronomen

nrme lenger borte

Hankjnn denne den

Hunkjnn denne den

Intetkjnn dette det

Flertall disse de

Ppekende pronomen avhenger av substantivets kjnn og tall, og av om det vi peker p er nross eller lenger borte:Liker du best denne jakka (her hos meg) ellerden (der borte)?

5


6/23

Liker du best disse sokkene (her hos meg) ellerde (der borte)?

Pronomen og substantiv

Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form.

Vi harubestemt form etter eiendomspronomen:

Mi bok Mine bker

Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:

Boka mi Bkene mine

Normalt har vi bestemt form etter ppekende pronomen:

Denne boka Disse bkene

Pronomen og substantiv

Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form.Vi har ubestemt form etter eiendomspronomen:

Min beste venn Mine venner

Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:

Vennen min Vennene mine

Husk flertall etteren av

En av mine venner En av vennene mine

Eiendomspronomen

Min og din byes etter substantivet.

Hankjnn: pennen min pennen din

Hunkjnn: veska mi veska di

Intetkjnn: passet mitt passet ditt

Flertall: nklene mine nklene dine

Refleksivt eiendomspronomen, sin

I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin nr subjektet "eier" objektet.Pronomenet sinbyes etter substantivet

6


7/23

"Eier" Hankjnn Hunkjnn Intetkjnn Flertall

Hun selger bilen sin hytta si huset sitt skiene sine

Hun skal selge bilen sin. (Hun eier bilen.) Han skal beske mora si. (Det er hans mor.) Sin kan ikke st i subjektet:

Mora hans er syk.

Eiendomspronomen

Vrbyes etter substantivet:

Vi hjelper dattera vr. Vi hjelper snnen vr. Vi hjelper barna vre.

Sin byes etter substantivet:

De hjelper dattera si. De hjelper snnen sin. De hjelper barna sine.

Vi brukersin nr subjektet er i 3. person (han, hun, de) og "eier" objektet.I subjektet kan vi ikke bruke sin:

Dattera deres spiller fotball. Snnen deres spiller klarinett.

Barna deres gr p skolen.

Pronomen, objektform

Subjektform Objektform

jeg meg

du deg

han ham/han

hun henne

vi ossdere dere

de demRefleksivt objekt glede seg

Jeg gleder meg

Du gleder deg

Han gleder seg

Hun gleder seg

Vi gleder oss Dere gleder dere

7


8/23

De gleder seg

I 3. person (han, hun, de) er refleksivt pronomen seg. Subjekt og objekt er samme person.

Eiendomspronomen3. person

Hun reiser sammen med broren sin. De besker besteforeldrene sine.

Eiendomspronomenet ersin nr subjektet "eier" objektet. Sin byes etter substantivet.

I subjektet bruker vi ikke sin: Hun og broren hennes skal reise. Besteforeldrene deres gleder seg.

VERB

Presens

Presens slutter oftest p rog kan vre verb i en setning:Hun lager mat.

Infinitiv

Etter verbene vil, kan, skal, m, og brhar vi infinitiv: Hun kan lage mat.Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med :Hun liker lage mat. Hun er glad i lage mat.Preposisjonen er del av et fast uttrykk: vre flink til, vre glad i, vre opptatt med.

Infinitiv og presens

Presens

kan vre verb i en setning:Han snakker norsk. Hvilke sprk snakker du?

Infinitiv

Etter verbene vil, kan, skal, m, brhar vi infinitiv: Han kan snakke norsk.Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med :Han pleier snakke norsk. Han har lyst til snakke norsk

Ntid

Nr vi forteller om en situasjon som eksisterer n, bruker vi vanligvis presens.

Nr vi forteller hvor lenge situasjonen har vart, bruker vi perfektum.

8


9/23

Jeg bor her n. Jeg har bodd her i ett r.

Preteritum

Regelmessige verb har disse endelsene i preteritum:-te:

like - likte begynne - begynte

Slik byer vi mange verb med en konsonant fr -e i infinitivog noen verb med to like konsonanter.-et

jobbe -jobbet slutte - sluttet

Slik byer vi mange verb med to konsonanter fr -e i infinitiv.Vi kan ha endelsen -a i stedet for-et:jobbet -jobba, slutte - slutta-de

pleie - pleide

Slik byer vi mange verb med -veller -eiforan -e i infinitiv.-dde

bo - bodde

Slik byer vi noen verb som slutter p andre vokaler enn -e i infinitiv.

Uregelmessig byning

Mange verb har en annen form i preteritum:

g - gikk legge - la se - s selge - solgte skrive - skrev sove - sov st - sto(d) ta - tok

Uregelmessig byning

Mange verb har uregelmessig byning.

Infinitiv Preteritum Perfektum

be ba(d) har bedt

9


10/23

bli ble har blitt

dra dro(g) har dratt

drikke drakk har drukket

d dde har ddd

falle falt har faltfinne fant har funnet

forst forsto(d) har forsttt

fortelle fortalte har fortalt

f fikk har ftt

gi ga(v) har gitt

gjre gjorde har gjort

g gikk har gtt

ha hadde har hatt

hjelpe hjalp har hjulpet

holde holdt har holdt

komme kom har kommet

legge la har lagt

ligge l har ligget

lpe lp har lpt

mte mtte har mtt

se s har sett

selge solgte har solgtsette satte har satt

si sa har sagt

sitte satt har sittet

skrive skrev har skrevet

sove sov har sovet

st sto(d) har sttt

synes syntes har syntes

ta tok har tatt

treffe traff har truffet

vinne vant har vunnet

vite visste har visst

velge valgte har valgt

vre var har vrt

Fortid

Preteritum bruker vi om fortid.

Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som:

10


11/23

for noen r siden i fjor i 2003 da jeg var liten osv.

Perfektumkan vi bruke om noe som starter i fortida og fremdeles varer.Vi kan ogs bruke perfektum om noe som er skjedd fr, men som har konsekvenser n.

Jeg har studert norsk i flere r Jeg studerer fremdeles norsk Jeg kan norsk n. (fordi jeg studerte det i flere r i fortida)

Framtid

Skal + infinitivbruker vi om framtid nr vi kan planlegge eller bestemme over handlingen.Kommer til + infinitivkan vi bruke om tilstander som vi ikke kan bestemme over.

OrdstillingSubjektet kommer frst i setningen eller like etterskal:

Jeg skal flytte

I neste uke skal jeg flytte

Pluskvamperfektum

Vi lager pluskvamperfektum ved hjelp av hadde + perfektum partisipp av verbet.

infinitiv preteritum perfektumlese leste har lest

skrive skrev har skrevetlestog skreveter perfektum partisipp.Vi bruker pluskvamperfektum for fortelle at en handling var slutt fr en annen handling i fortida:Da vi hadde spist, gikk vi ut. (Frst spiste vi, s gikk vi ut.)

Modalverb

Presens Preteritum

skal skullevil ville

m mtte

kan kunne

br burde

Modalverb i preteritum bruker vi blant annet i indirekte tale etter et annet verb i preteritum:

Hun sier: Jeg vil ikke komme. (presens) Hun sa at hun ikke ville komme. (preteritum)

Passiv

11


12/23

Vi lager presens passiv med hjelpeverbet blir+ perfektum partisipp av hovedverbet:

Presens aktiv Presens passiv

Legen operererpasienten. Pasienten blir operert.

Lreren gjennomgroppgavene. Oppgavene blir gjennomgtt.Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:

Infinitiv preteritum perfektum

behandle behandlet har behandlet

reparere reparerte har reparert

sende sendte har sendt

skade skadet/skadde har skadet/skadd

g gikk har gtt

gjre gjorde har gjortPresens bruker vi om ntid og fremtid.

Passiv, preteritum

Vi lager preteritum passiv med hjelpeverbet ble + perfektum partisipp av hovedverbet:

Preteritum aktiv Preteritum passiv

Legen opererte pasienten. Pasienten ble operert.

De solgte huset. Huset ble solgt.Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:

Infinitiv preteritum perfektum

behandle behandlet har behandlet

reparere reparerte har reparertsende sendte har sendt

legge la har lagt

lage laget har laget.Dersom vi nevner hvem som gjorde handlingen, bruker vi vanligvis preposisjonen av:Lreren forklarte oppgaven. Oppgaven ble forklart av lreren.

ADJEKTIV

Adjektivbyning

FlertallAdjektivene hare i flertall: De er billige. De er utenlandske.IntetkjnnAdjektivene har -ti intetkjnn: Det er kaldt.Adjektiv som slutter pighar ikke t: Det er billig.

Flertall

Adjektivet ender p -e.

Adjektiv som slutter p -el, blir sammentrukket og dobbelt konsonant forenklet:

12


13/23

(gammel) >gamle

Intetkjnn

Adjektivet ender p -t.

Noen adjektiv har-tt.Adjektiv som slutter p -ig, fr ikke -t.

Moderne er ubyelig. Det hetermoderne i entall og flertall.

Antonymer

Personer er gamle ellerunge. Ting er gamle ellernye. Ting er lette ellertunge. Oppgaver er lette ellervanskelige.

Adjektiv og substantiv

Disse + gode viser at substantivet m vre flertall. Det er vanlig med bestemt form etterdisse:kakeneNoen gode viser at substantivet m vre flertall. Vi har ubestemt form etternoen: kaker.Dette + godtviser intetkjnn entall. Det er vanlig med bestemt form etterdette: brdet.Et godtviser intetkjnn entall. Det m vre ubestemt form etteret: brdEi godviser at substantivet m vre hunkjnn entall. Ubestemt form etterei: kake.Denne + godviser entall hankjnn eller hunkjnn. Vanlig med bestemt form etterdenne: kaka.

Adjektiv og substantiv

ubestemt form bestemt form

ei fin bok den fine boka

mange fine bker de fine bkeneAdjektivet har bestemt form med artikkel foran et substantiv i bestemt form.Nr adjektivet stretteret substantiv i bestemt form str det i ubestemt form:Boka erfin.

Nasjonalitetsord

Adjektivene har ikke -t i intetkjnn ubestemt form.I flertall og i bestemt form har de -e.

Ubestemt bestemt

Hankjnn/hunkjnn: en spansk film den spanske filmen

Intetkjnn: et spansk slott det spanske slottet

Flertall: noen spanske elever de spanske elevene

Bestemt og ubestemt form

Ubestemt form

13


14/23

Adjektivet str i ubestemt form foran et substantiv i ubestemt form: et dyrt hus.Det har ogs ubestemt form etter substantivet og verbet: Huset er dyrt.Adjektivet byes i kjnn og tall:

Hankjnn/hunkjnn en dyrleilighet, ei dyrjakke

Intetkjnn et dyrt hus

Flertall mange dyre klr.

Bestemt form

Adjektivet str i bestemt form foran substantiv i bestemt form: det dyre huset.Adjektiv i bestemt form slutter p e. Artikkelen foran byes i kjnn og tall:

Hankjnn/hunkjnn: Den dyre leiligheten

Intetkjnn: Det dyre huset

Flertall: De dyre klrne

Uttrykk for likhet:

Samme + substantiv:

De betalte samme pris.

Like + adjektiv, adverb

Det erlike kaldt der som her. De kostet like mye.

Komparativ

De fleste adjektiv fr ere i komparativ:

komparativ

varm varmereMange vanlige adjektiv har uregelmessig byning:

komparativ

gammel eldre

god bedre

ung yngretung tyngre

liten mindre

stor strre

ille verreKomparativ byes ikke.

Superlativ

De fleste adjektiv ender p -esti superlativ. De som slutter p -som og -ig, ender p -st. Mange

adjektiv har uregelmessige former:komparativ superlativ

14


15/23

fin finere finest

morsom morsommere morsomst

vanskelig vanskeligere vanskeligst

gammel eldre eldst

ung yngre yngsttung tyngre tyngst

liten mindre minst

god bedre best

ille verre verstForan substantiv i bestemt form fr superlativen - e og artikkel foran. Det gjelder ogs nrsubstantivet ikke nevnes. Nr det ikke er underforsttt et bestemt substantiv, bruker vi intetkjnn:

Hankjnn/hunkjnn: den eldste (personen) i familien

Intetkjnn: det eldste huset i byen, det verste jeg vet

Flertall: de minste fugleneNr superlativen strettersubstantiv og verb, kan vi oftest bruke ubestemt og bestemt form psamme mte:

Denne boka erbest eller: Denne boka erden beste Disse bkene erbest. Disse bkene erde beste.

I ubestemt form byes ikke superlativen

Adjektiv brukt som substantivAdjektiv kan st alene i en setning p samme mte som et substantiv.

Mange unge (mennesker) vil bli . De gamle (menneskene) fr pensjon fra staten.

Adjektivene byes p samme mte som om de hadde sttt foran et substantiv:en rik (person) - den rike (personen) - mange rike (personer) - de rike (personene)Denne bruken av adjektiv er mest vanlig i flertall

TALL OG MENGDER

Priser

Sju kroner og femti re kan vi ogs si slik: sju femti.Fem kroner og sytti re kan vi ogs si slik: fem sytti.(75 p gammel tellemte m ha ogmellom: fem ogsytti )

Ordenstall

Vi fr ordenstall ved sette -ende (-nde, -de) til grunntallet:Grunntall Ordenstall

15


16/23

8 tte 8. ttende

18 atten 18. attende

80 tti 80. ttiende

16 seksten 16. sekstende

60 seksti 60. sekstiende17 sytten 17. syttende

70 sytti 70. syttiende

Mange og mye

mange + substantiv i flertall: mange lamper

mye + entall, stofford, utellelig: mye lysverb + mye: Det regner mye.

Merog flere

komparativ

Utellelig: mye mer

Flertall: mange flere

utellelig

Jeg drikker mye kaffe. Jeg drikkermerenn fr.

flertall

Jeg spisermange kaker,flere enn jeg br.Flere kan ogs brukes om "ganske mange": Jeg har drukket flere kopper allerede.

Flest og mest

komparativ superlativ

Flertall, tellelig: mange flere flest

Entall, utellelig: mye mer mest

Superlativ i bestemt form

Vi har spist det meste (av maten = utellelig).Vi har spist de fleste (av kakene = flertall, tellelig).

ingen, ingenting, noen eller noe

Utellelig: ingenting ellerikke noe: Jeg s ingenting/ikke noe (generelt).Flertall: ingen ellerikke noen: Jeg s ingen/ikke noen (mennesker).Nr setningen allerede inneholder negasjonen ikke, kan vi ikke bruke ingen elleringenting. Da

m vi bruke noen ellernoe.

16


17/23

Mengdeord med motsatt betydning

Utellelig

Mye ellerlite arbeid

Merellermindre arbeid (komparativ)

Flertall

Mange ellerf eleverFlere ellerfrre elever (komparativ)

Begge

Begge brukes foran et substantiv i flertall, vanligvis i bestemt form.

Bestemt form i flertall ender vanligvis pene.Personer p er fr -neDe som slutter p m foran korte vokal, fr -mm i bestemt form.Barn heterbarna i bestemt form flertall.

Flertall

Ubestemt bestemt

jobber jobbene

lrere lrer ne

rom rommene

barn barna

Alt, all, alle, hele

Utellelig: Vi brukerallog altved stoff som vi ikke kan telle:

Hankjnn/hunkjnn: all matenIntetkjnn: alt letTellelig: Nr det ern av ting som vi kan telle, bruker vi hele:hele eplet, hele kaka, hele klassen.Nr det er flertall, bruker vi alle:alle kakene, alle glassene, alle familiemedlemmene.All, altog alle kan ha substantivet i ubestemt eller bestemt form:

Generelt SpesieltAll mat er god. Vi har spist all maten.

Alt l er dyrt. Vi har drukket opp alt let.

Alle kaker er usunne. Alle kakene er gode.

ingen/ingenting

ingen = ikke noenVi brukeringen/ikke noen om flertall. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingen ellerikke noen:Jeg kjenneringen/ikke noen (personer).Vi haringen/ikke noen lekser.

17


18/23

ingenting = ikke noe

Vi brukeringenting/ikke noe om det vi ikke kan telle. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingentingellerikke noe:Jeg forstringenting/ikke noe.I sammensatt verbform skal ikke st etter frste verb. Noen/noe skal st etter siste verb.Da kan vi ikke bruke ingen/ingenting:Jeg vilikke mte noen.Vi harikke fttnoen lekser.Jeg harikke forstttnoe.Jeg vilikke gjre noe.

PREPOSISJONER OG ADVERB

rstider, hytider og preposisjoner

Om + bestemt formom vinteren: generelt, vanligvis (ntid, fortid, fremtid)Om vinteren er det kaldt her.Om vinteren pleide jeg g p ski.Vi planlegger bo i Spania om vinteren.

Til+ bestemt form

til vinteren: framtid, den vinteren som kommer.Jeg skal lre g p ski til vinteren.

I+ ubestemt formi vinter: denne vinteren, den nrmeste.Det er mye sn i vinter.Det var mye sn i vinter.Jeg skal flytte i vinter.

Jul/pske

Ved hytider som jul, pske, pinse er systemet annerledes:I+ bestemt form (i julen/ i jula, i psken/i pska) kan brukes bde om fortid, ntid og framtid. Detkan dreie som om det som vanligvis skjer i lpet av denne perioden, eller om en spesiell

jul/pske:Hva gjorde du i psken? Hva pleier dere gjre i psken? Skal dere reise bort i psken?Til+ ubestemt form kan brukes om framtid: Barna kommer hjem til jul.

Tidsuttrykk

for siden forteller om et tidspunkt i fortida.om forteller om et tidspunkt i framtida.i beskriver en periode, noe som varer en viss tid.p bruker vi om et resultat, nr man blir ferdig med noe i lpet av en viss tid.

PDet er vanlig brukep om egenskaper ved ting.

18


19/23

Preposisjonsuttrykk

Preposisjonen er en del av et fast uttrykk og henger sammen med ordene foran.

Preposisjonsuttrykk

Dette er faste uttrykk:

ved siden av i nrheten av til hyre for til venstre for p grunn av til tross for

Preposisjoner

Dette er en vanlig bruk av preposisjonene:

Tiloss betyr at vi mottar noe, fr noe. Foross betyr at det gjelder oss. Fra forteller om retning; komme fra et sted.

Avforteller om rsak; d av tuberkulose. Av forteller om en basis, et grunnlag; laget av fisk, og til fortelle hvem som har gjort

noe: laget av Per.

Uttrykk forhensikt

Nr vi fortellerhvorfornoen gjr det de gjr, kan vi brukefor + infinitiv:Han begynte p kurs.Hvorfor?Han ville lre norsk.Han begynte p kursfor lre norsk.

Adverb

Adverb kan knytte setninger sammen og fortell hva slags forhold det er mellom setningene.Verbet kommer p plass nummer to.

Tid: Frst gikk de tur. S kom de hjem. (S betyretterp nr det er adverb)

rsak: Det var kaldt. Derforville de ikke g ut. Motsetning: Det var kaldt. Likevel gikk de ut. Tillegg: Det var kaldt. Dessuten regnet og blste det.

Lang, langt, lenge

Adverb

Tid: lenge

Hvor lenge har du vrt her? I to timer.

De har ikke bodd herlenge (bare i noen uker).

Distanse: langt

19


20/23

Hvor langthar du reist? 200 kilometer. Det erlangttil sentrum ( mange kilometer).

Adjektiv

Foran et substantiv har vi adjektivet lang:

Hvorlang vei er det? To kilometer. Hvorlang tid tar det? To timer.

Ved verb som ha, ta og bruke m vi adjektiv+substantiv:

Vi har lang vei. Det tar lang tid. Vi brukte lang tid

Gradsadverb

Noen adverb kan st foran adjektiv og adverb.Noks, temmeligog veldighar ulik styrke:

Det ernoks vanskelig. (svakest) Det ertemmelig vanskelig. Det erveldig vanskelig. (sterkest)

Heltbetegner noe fullstendig, noe absolutt:

Det erhelt riktig/galt/fantastisk. De erhelt utslitt.

Mye og enda str foran komparativ, enda er sterkere enn mye:

Sprket ditt ermye bedre n, men det kan bli enda bedre.

Mye bedre kan bety at det var ganske bra eller ganske drlig fr.Enda bedre kan vi bruke nr det var bra fr ogs.

SETNINGER

Ordstilling i hovedsetning

Ordstillingen i hovedsetninger flger et fast mnster med verbet p plass nummer 2:

1 verb subjekt adverb verb

Jeg bor ikke der n.

N bor jeg ikke der.

Men jeg skal flytte snart.

Snart skal jeg flytte.Ogog men str foran selve setningen.

20


21/23

Et trykklett objekt kan komme p samme plass som subjektet:

Jeg liker meg ikke her.

N liker jeg meg ikke her.

Ordstilling i sprsml

Sprsml med sprreord har fast ordstilling:

Sprreord verb(1) subjekt adverb verb(2)

Nr kommer dere?

Hvorfor kommer du ikke?

Hvorfor vil dere ikke komme?

Hva har du gjort?

SetningsadverbDisse adverbene str vanligvis etter (frste del av) verbet.

De kommer nok i morgen.

Hun har ikke studert norsk.Dessverre og heldigvis kommer foran ikke, alltidog aldri:

Hun kommerdessverre alltid for sent.

Vi kan starte en setning med dessverre og heldigvis, men da kommer verbet etterp:

Dessverre kan hun ikke komme. Heldigvis klarte jeg eksamen.

Det er ogs mulig skille heldigvis og dessverre ut med en pause og komma:

Dessverre, jeg kan ikke komme

Ordstilling i leddsetninger

I leddsetninger kommer subjektet foran verbet:

Subjunksjon subjekt verb

Da han var liten,

Selv om det er kaldt,

Verbet i hovedsetningen kommer rett etter leddsetningen:

Da han var liten, bodde han i Spania. Selv om det er kaldt, gikk de ut.

Det skal vre komma etter leddsetningen

Ordstilling i leddsetninger

Subjunksjon subjekt adverb verb

21


22/23

Hvis han ikke kommer, .

Hvis han ikke har klart prven, .Adverb som ikke, alltidog aldrikommer foran verbet i leddsetninger

Forog S

Forog S knytter sammen to hovedsetninger. P samme mte som ogog men har disse ordeneingen betydning for ordstillingen.

1 verb subjekt., for hun er flink

., s hun vil gjerne studere.

., og hun vil gjerne studere.

., s n vil hun gjerne studereDerforer et adverb. Nr vi begynner en setning med derfor, kommer verbet etterp:

1 verb subjekt

derfor vil hun gjerne studere

For

Etterforkommer en hovedsetning: for han var ikke frisk.

Likevel, derfor

Likevelog derforer adverb som kan st frst i en hovedsetning. Etterp kommer verbet:Likevelvar han ikke frisk. Derforvar han ikkefrisk.

Hovedsetning

1 verb subjekt adverb

for han var ikke frisk.

likevel var han ikke frisk

selv om, fordi

Etterselv om og fordikommer leddsetning: selv omhan ikke varfrisk.

Leddsetning

subjunksjon subjekt adverb verb

selv om han ikke var frisk

fordi han ikke var frisk

Da eller Nr

Da innleder leddsetninger som forteller om en hendelse eller en tilstand i fortidaNrinnleder en leddsetning som forteller om framtid, og om hendelser som gjentar seg n fortida, eller gjentok seg i fortida.

22


23/23

Indirekte tale

En fortellende leddsetning starter med at(som kan slyfes).En sprrende leddsetning starter med om eller et annet sprreord.Nr vi innleder med verb i preteritum, er det vanlig bruke preteritum ogs i leddsetningen - i det

frste verbet. Ogs pronomen m ofte forandres. Leddsetning

- Jeg vil ikke dra. Hun sa at hun ikke ville dra

- Har du flyttet? Hun spurte om jeg hadde flyttet.

- Hva sier de? Hun spurte hva de sa.

Som-setning

Som-setninger er leddsetninger som forteller mer om et substantiv som str foran.

et hus som er nytt.

et hus som ikke ligger i sentrum.

et hus som vi liker godt.

et hus som du m se.

et hus som vi nok m pusse opp

Ordet som str i stedet for ordet deti setningen i parentes.

7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2

Documents

Transcript of 7540772 Norsk Grammatikk for Internasjonale Studenterniv 2