4. år,. I det ingen' lemskap NS STRAFFBART · Det var jubel i dagspressen orJ kringkastinrJen den...

Hel~r~ Jørgen:::; l ver'tsen

Skogn at.

Nr. 34

Major Langeland i Lagmannsretten:

Torsdag 23.

I 1'40 var det ingen' lemskap i NS

De som hjalp fienden i direkte krigsviktig arbeid er gått fri, men en mann som laget knekkebrød

ER BLITT, STRAFFET· " ..

Vi som forstod § 86, ble forbausef over et slikt rettsoppgjør, sier Langeland Den lenge bebudede rettssak I på at landets ungdom skulle gå i krig

m()t direktør Arne Bergsvik og I uforberedt og uten noe å hjelpe seg major Langeland begynte ved med. Jeg har hele mitt liv lest om Oslo Lagmannsrett onsdag 15. krig og studert krigshistorie. Histonovember. rien viser oss, at en okkupant alltid

Etter at aktor hadde hatt søker å utnytte det ,okkuperte land ordet til gjennomgåelse av til- mest mulig .. Landets administrasjol;1stalen fikk major Langeland or- apparat ble i okkupasjonstiden et reddet til et kort foredrag om skap i fiendens hender, etter. min menhensikten med sine to bøker ing, og de som hjelper fienden er ikke «Dømmer ikke» og «For at I de beste. ikke skal dømmes?» Allerede i begynnelsen av krigen «I forordet til min bok «Dømmer tenkte jeg på et kommende rettsopp-

lltke», uttalte Langeland, stilte jeg gjør. Historien kjenner 'mange rettsspørsmålet: Når kommer den neste oppgjør i forskjellige land. Urettvise krig? Dette spørsmål var og er ak- rettsoppgjør har alltid ført til de størtu~lt, og er vi da mentalt 'rustet? ste ulykkene. Og de som har dømt Har Vi klart for oss hvor langt borger- urett er tildels selv blitt dømt. '. nes lYdighetsplikt strekker seg? I 1940 mente jeg at medlemskap i

Det .. "f:ar dette spørsmål i forbin- NS, ikke var straffbart. Og i de deIse m~ det pågående rettsoppgjør første okkupasjons-Irene' traff jeg jeg villeb~yse med min bok, jeg ville ingen som hadde ell annen oppfat-som det IItå:r: i' boken, gi «et innlegg ning. SakførerJorenlngen sendte så-for sannhet og rett», da rettsopp- 'Iedes sine medlemmer et sirkulære gjøret «holdt påå bli en landsulykke». hvori disse stilles ganske fritt om Rettsoppgjøret lfa.r skapt en splittteIse de vil gå inn l NS, eller ikke. Man som er farlig for landet. må derav slutte, at medlemskap

Jeg har veiet alh! hensyn og de ikke var straffbart. argumenter som kun~ anføres mot . Da krigen kom, gikk landets mest

nebu flyplass til hjelp for fiendens luftvåpen og Kongsberg våpenfabrikk ble satt I gang for å produ-sere kanoner 'til fienden. Dette var direkte krigsviktige arbeider. Ingen har ydet fienden større bistand enn å bygge krigsskip og kanoner. Jeg så dette.

Under rettsoppgjøret el' de som gjo~ dette gått fri, menS en mann som laget knekkebrød er blitt dømt. Vi som forstod § 86, ble forbauset over et slikt rettsoppgjør. Det er selve handUngen som betyr.' Jeg har også i min bok pekt på

at dommere i okkupasjonstiden gikk utenom norsk lov. Vi kjempet mot arbeidstjenesten, men i den rettssak jeg har pekt på ,ble en ung dame likevel dømt til 60 dagers fengsel betinget, for å ha unnlatt li møte til arbeidstjeneste. Det ble dømt etter okkupasjonsmalttens ulovlige lov ..

I lnal 1948 skrev je&, til Justisdepartementet om å utgi en oversIkt om hva som var ansett for tillatt i okkupaSjonstiden. Svaret var,

- FQrtaett" auto 5 ....

å utgi boken, men jeg fant utgivelsen kjente menn inn' l Administrasjons-nødvendig. ' rå~t, som også ble ett redskap .·fll iii· .... ··.·"iiI· .. · ;;,;'" _______ iiii

Som soldat har J'eg oppI ... · vet 1905, for,". kkupasjonsmakten. Admfnistra- ..,-======*::, =":===;.::::::=: ~~ y I.. oib6 til Og jeg har med forferdelse sett på sjou,srådet satte l gang ekip8V.l'rf- li ødel~ggelsen av Norges forsv~r \;tttd~~t'?~~""~1i~l7.i~:nI"'~' .. ~~1~~»:8 .. ~g~~ ~; . ~;:'~";'~.~4o;..·Vi' Ui.il6t ... , 'så 'rijj"il~on;; i, !OOU .. ' ........... J[II,D .;.;$.,.,_,ø ..... 0.- .

~", ' ;~~ A.rv' ,;( ~ iI~·\:i?' ,<,-" /

1950

Dr. juris

Gustav Smedals bok: «Patriotisme og LandssviIi»

sendes Dem portofritt mot inn.; sendelse av kr. 12,- til vårt postgironr. 81827 eller direkte til «8. Mai», Kr.sund N.

4. år,.

,om mente at med .. STRAFFBART

nr. 64, bilag 2, ble utdelt I rettsmøte j Bergsvik-Langelandsaken

R DET ET FORSøK på å påke lagmannsrettens medlemmer!

advokat Borgen retter skarpt angrep på

ustisdepartemel1tet

Foss slo fast at st •• jnøIØ1E~ldingen var subjek-'

, handler. Det vakte pinlig op.p- lagrettens medlemmer, hadde merksomhet at «Stortings- ganske sikkert en bevisst hensikt. meldingen» ble delt ut i lag- Og derfor var lagmann Bonnemannsreiten, og den ble til vieS' henstilling om ikke å la seg slutt innsamlet •. Men dens til- påvirke helt på sin . plass. Det stedeværelse førte imidlertid viser' at han fant å måtte skride til at Bergsviks fbrsvarer, ad- inn mot de krefter, som ingen vokat Borgen, straks etter ak- hensyn tar til lov og rett, men tors innlegg i første rettsmøte, hensynslØst søker å gripe inn tok ordet og rettet et kraftig endog i rettens behandling og avangrep på Justisdepartementet gjØreIse. fordi det var gitt tillatelse til Vi går ut fra at lagrettens medoffentliggjørelse av den meget lemmer følger lagmann Bonneomskrevne Stortingsmelding vies henstilling, og ikke lar uten .. nr. 64 med bilag 2. rettslige krefter få noen innflyt

prosederende Dagspressen hadde brukt denne else på deres avgjØrelse. meddelelse på en m~get uheldig Men mere enn frekt er det, at

Aulies. «eventyr- måte: Beretningen og bilaget var påtalemyndighetens partsinnlegg til Justisdepartemen- ikke bare referert men også kom- på denne måte søkes smuglet inn

i høst ble sendt stor- mentert, og enkelte aviser hadde i en sak - hvor påtalemyndig. under navnet Stortings- kommet med sin dom. På denne heten har sin representant, og

nr. 64 med bilag nr. 2 måte, uttalte advokat Borgen, hvis denne er lik de andre anerE~de ved begynnelsen kan det skapes en opinion som «aktorer» som har opptrådt i rett

mot kan påvirke lagretten. Den slags ene siden 1945, så vet han nok og Langeland, utdelt offentlig behandling aven sak å. ordlegge seg slik at han, blir

r>lø ... tt"l"": medlemmer. Bilag som skal Op!? i retten, strider mot forstått på den riktige måten. -'nettopp den våre grunnleggende rettsprin- Det hadde imidlertid vært av stor

lagmanllsretten nå be- sipper. interesse å fått rede på om aktor, Advokat Foss, Langelands for- konstituert statsadvoka~Ryssdal

svarer, ga sin fulle tilslutning til ha<kie kjennskap til .. at Aulies l~~----... -----t'det advokat Borgen hadde sagt. «ev'entyrsamling» ble delt ut og

"'iiEæ;;;:::::====:;, Han slo fast,' at Stortingsmeld- hvem som hadde gitt· ordr,e til var subjektiv og J?loseder- det.}

....' ... ~_, .. " <;~.fl3rl~!je~~?e,t ~~_~ ... ' ....... ' ..... ___ .... .-....... __ ..... " .... ' ... '{ ... ·"'iiiIlfW'.' ...

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

De kastBt Norge • i som Inn A-pukten føler

o

at • na snIp-pen klemmfH" om stilupen Bare de menn med krig fnr øye - er villig

til å gå mea i dette pygmeverk ' , P~..t<\ktør Anders Lange Skri-, «Vi er faktisk i den situasjon at

Vl l avdøde Ole Reistad: vi neppe kan gjenoppbygge vårt «. __ .11 som i alle ting var på- forsvar, hvis vi ikke velger vest

passelig nasjonal - selv etter - -lO .

okkupasjonen, da fremmede Tenk materialmangel i Norge ville bortføre for meget av ,hvor det i fem år ble bygget f-est-Bardufoss' krigsbytte. Da ga ninger og støttepunkter og lagret han bare den beskjed: Kom og &lle tiders militærutstyr og for-ta det om De tør. Og de turde råd til en halv million mann! ikke, men reiste til, kontorlol- Vi har nå valgt vest så det forket i Oslo. Da turde de. Og da slår. Nordmenn fØlger med uro bøyde Ole Reistad igjen nak- «det stille heltemot» hvormed ken for den norske unnfallen- ambassadør Arne Sunde i Lake het i militære spØrsmål.» Success knytter nev~n, angivelig

på det norske folks vegne - til Unnfallenhet er ikke her det vår Østlige nabo, som ikke for len

riktige uttrykk! Men: Avtalt ge siden hjalp til med landets såspill! Krigsmateriellet og forrå- kalte frigjØring. dene som tyskerne etterlot - Hvor mange titusener dØde vil måt t e fjernes eller Ødelegges! disse og liknende kjekkasserier Ellers hadde Norge kunnet velge komme, til å koste vårt folk? De en uavhengig nasjbnal småstats norske vismenn som kastet Nornaturlige linje: Den vepnede nøy- ge hodekuls inn i A-pakten tralitet. uten å sikre seg militær sikkerhet

Og det ønsket Norges nye overhode, føler nok nå at snip«okkupanter» ikke. Bare de menn pen klemmer om strupen! I USA som med krig for øye (se straffe- reiser isolasjonstendensene hodet lovens paragraf 86) er villig til etter valget, og Robert Taft spØr å gå Vestens erende i dette pyg- om det hele tatt er mulig å formeverk. Og disse er funnet ka- svare Vest-Europa! pable til å lede den «norske» for- Oberst Reistad kunne selvsagt svarsmakt! Bare de har den rette ikke bli general i Norges militænasjonale holdning! re «system». En tildragelse som

Eller som oberst Arthur Hauge den på Bardufoss var selvsagt usminket skriver fra sitt stand- mere enn nok. Han var av de kvarter i Mosjøen 8. september menn som hadde nok varme i seg 1949 i Adresseavisen: for den norske vinter. Han kun-

GUSTAV 5MEOAL

PATRIOTISME

LAND, SVIK

H.coar Hovden.' kriver: Cenne bok må kjøpes .. aU. tidlig.,. NS-fGllk!og andre som har fått føle den «gJen ste· ,eull1:ll» på pelsen. Og ikke bare det: • en ml 'pr'" - f. ek •. brll* kes som gave ~mkring. 0, u~n forhånd,.

- ~U .Iekt GI, venner rUA. n ml kjøpe, av enhver $Om stHllng Ol fordommer søker

$CUIn 'fiten om, Qfnoldent I drt land I dag. '~

"~ 'I ,

Boken. kOster ~t Innbund,et Ol'" d,ttraemallltr. f2.-, portofritt tilsendt. fåes hos ml" forhandl.re 0l kommisjonærer samt ved clirekte hen.delat U, IInd,rte,nede. Agenter og forhandlere Clnsettes m~ h,y prov;,iOn eller rabatt ~veralt j Norge hvor jeg tidligere iqt er rtprtten~rt.

KARL SEELANC - ~PPiGA&1;) 5T.

eSkal vi overhode skaffe oss et ne stortrives i snØ, i vinterbivuanoenlunde brukbart forsvar, er ken, og på lette langrennski i den det uomgjengelig nødvendig å rå norske kuperte vinterskog _. bot på den nær sagt katastrofale helst foran en patrulje. ' Det er avtalt at den som innsender ovenstående røde annonse mangel på materiell av forskjel- Lykkelige Reistad, som sluttet sammen med kr 12 _ til KARL SEELAND Oppegård st får Hg art som i dag er tilstede, og sitt langrenn fØr Norge, som det . ". • ' ., som er en av årssakene til at vi ser ut, går inn i den natten, da boken ~Ilsendt portofrItt - samt boken. «Folkedommen over ikke kan utnytte våre verneplikts de levende, skal misunne de dØ- RettsSYlkerne» av Harsem. styrker.» de. Tilbudet'gjelder kun mot innsellCle1øe al' dell fal'VedeallIlouse,

som ikke g~entas.

'l ~ ,

: -. ~:: .'.~

·enae,og na.n KJente tual: a~'(;var S'endt" skrlv'ttl: ··Startmge".J·,uen anledning. , '

Rettens administrator, lagmann Bonnevie- uttalte, at han anså det meget uheldig at denne innberetning var kommet ut. . Han henstilte til lagretten ikke å la seg påvirke utenfra av det som var skrevet, men bare ta hensyn til hva som kommer frem i retten.

* De som, foranlediget Stortings

melding nr. 64, bilag 2 delt ut til

Ulf Breien er argentinsk statsborger.

HANS ARRESTASJON HAR VAKT OPPSIKT I BUENOS AIRES

Det var jubel i dagspressen orJ kringkastinrJen den dagen m'eldingen kom om at Ulf Breien var· plitt arrestert 1 København.

I flere år har Breien nå oppholdt seg , Argentina. Han var nå på vei til Sverige for å hente sin svenskfødte hustru. For en tid siden ble han argentisk borger.

Etter hva det blir meldt oss fra Buenos Aires, regner en der med at Breiens reise til Europa er blitt meldt til de norske myndigheter fra en bestemt klikk der. De norske makthavere har så ikke vært sene med å skride til handling.

Begivenheten har vakt stor oppsikt i Buenos Aires, og en er meget spent på hva danskene akter å gjøre.

Det er imidlertid ikke så like til - hverken for danskene eller de norske makthavere å holde en argentinsk borger bak lås og slå, og særlig hvis ved,kommende kan godtgjøre at han reiser på lovlig vis. -Det er derfor mulig at stortaZerne både 1 Danmark og Norge kommer til å avstå fra å utføre sine hensikter. Norge står fra før av ikke noe særlig høyt hos de argentins1ce myndigheter, og det skal derfor svært lite til for it gjøre situasjonen verre.

-:- ,

Visste den norske re· 'gjering om den ·~ngel. 'ske invasjonsplab allerede jaRuar?

REGJERINGENS INNSTILLING OM IKKE MOTSTAND MOT VESTMAKTENl!! -TVANG TYSKLAND TIL HANDLING

Oslopressensabolerte dr. Scharffenbergs oppsiktsvekkende foredrag i Norges Fredslag.

1 sitt foredrag den 4. oktober i Norges Fredslag, kom dr. SCMrffenberg med så oppsiktsvekken-, de opplysninger, at Oslo-pressen fant at det var best at ol/entligheten ikke fikk rede pd. de kjensgjerninger Scharllenberg la frem. Av den grunn ble også foredraget bare delvis referert av to aviser, nemlig «Friheten~ og «Morgenbladef».

Etter hva det forlYder, ble det referat «Morgenbladet» kom med, bare gjengitt i den første del av opplaget. Da fant ansvarshavende, at det ikke var klok politikk d. la folket f4 vite sannheten.

At det var atskillig sprengstol! det dr. Scharllenberp kom med fremgår av «FrihEiten~s referat.

Scharffenberg uttalte bl. a.: «- at England i 1940 hadde

forsøkt d tvinge Norge ut av nøytraliteten. Alt i januar 1940 foreld det fullt utarbeidEide engelske invasjonsplaner. som ikke forutsatte et tysk angrep først., Regjeringen var fullt klar over Mde Ohurchills ønsker og planer om d trekke, Norge inn' krigen, og tvang vedBin klart ut~ talte innstilling om ikke u"der noen omstendighet «1 gjøre motstand mot Vestmaktene,Tyskland til å forsøke å komme England 1 forkjøpeb.


SNO

2

Utenrikskronikk. .,

Draugen. Hva var det de-egentlig lovet oss, de seiersberuste herrer, som

trodde seg mektige nok til å ordne opp i det kaos, som de hadde skapt under den annen verdenskrig. Var det ikke en verden uten sult og nød, uten frykt og tårer? Det kan da være grunn til å spørre: Har de oppfylt sitt 1.øfte?

Vi ser i dag en verden i kaos, en verden i frykt, en verden med livremmen spent inn til siste hull. Det er den annen verdenskrigs resultater, og en ny og ennå mer forferdelig verdenskrig truer i morgenrøden,.fordi seierherrene knuste de eneste makter, som kunne stanse flodbølgen både i øst og vest.

r panikk søker disse fallerte skjebnetvingere å finne vei ut av elendigheten, nølende overfor kjennsgjerningene og surmulende overfor de innrømmelser som må gjøres, noe som den norske utenriksledelse m. p. p. gir et desillusjonerende uttrykk for.

Det er vel og bra, at de nå - endog før krigstilstanden formelt er opphevet - vil ha Tyskland til å oppruste på ny, og det fremtvinger et medlidenhetens smil at de bukker og skraper for Spania, som har ridd alle stormene av i ensom majestet, det eneste land som har formådd å slå verdensrevolusjonens avantgarder tilbake. Men de formår ikke helhjertet å ta følgene av sine moralske tilbaketog og de vinner ikke dermed det åpne og tillitsfulle vennskap som er en betingelse for enhetsfronten.

Er det galt i Vesten, er det dobbelt galt i østen med krig i Korea og Indokina, med dobbeltspillet i Tibet og på de østindiske øer og med et forpint Fillipinene, som. går og venter på den forsinkede livredder.

MAI' TORSDAG 23. NUV ~1:H:$ER 1950 .8. ~ ___________________ ...;;..;;.;..... _______ _

I

I Saken mot Ny Tid henlagt.

VAR SECRET SERVICE REDD ROR AT SAKEN KOM OPP?

Politimester Østberg og Sørli ville ha blitt stilt ov~rfor pinlige spørsmål.

Statsadvokaten i TrØndelag nfed riksadvokatens samtykke har henlagt saken mot redaktØr Øivind Haugen for den artikkel Ny Tid brakte den 7. febtuar 1946 om Henry Rinnans rømiJ.ing fra fengslet julekvelden 1945, Vi har tidligere omtalt denne sak ganske utfØrlig.

Grunnen til henleggelsen av saken er ganske enkelt den skriver «Friheten» 14. november -.at de to dagers rettsforhandlinger i februar iår viste at en. offentlig rettssak otn Rinnans flukt ville bringe for dagen forhold ikke minst om Secret Servicf:! og dens metoder og planer, ;som helst ikke skulle frem for off.ent· ligheten. Det foregikk i fot;hindeIse med Rinnans flukt ting 1iom ikke tåler dagens lys. Øi~ind Haugen, Som grundig og s~tematisk hadde samlet materiale om saken, var ikke lett å møte foran rettens skranke. Politimester 0sterberg, Kjell SØrli og andre som skulle møtt som vit-. her ville der for offentligheten ha blitt stilt overi't>r spørsmål som nok kunne Være pinlig å måtte besvare. Også lar man altså saken falle og beskyldningene i artikkelen bli stående». '.

~ , Kjære «8. Mah>! - Jeg tar stadig for meg og .Ieser opp og opp igjen Deres store artikkel lG.

'mai 1949 om «Grunnlovens Dag.» De skriver der bm Grunnloven innbundet i stive permer, og at' den i dag er en hul bok, hvor bladene blir mer og mer møllspiste. - Jeg har \ senere tenkt meget over dette og i min frykt for framtiden for vårt folk, må jeg gi Dem mer og mer rett. Som et synlig bevis på dette har jeg gitt mine tanker uttrykk i ovenstående tegning, som jeg ber Dem ta inn i Deres blad. Kanskje den kan vekke flere til ettedanke, slik at de slutter opp om Deres ',,: utrett~lige arbeide til vern om grunnlovens blivende verdier i en verden hvor ellers alt flyter. Og så: lykke til med arbeidet for å vekke vårt folk! Ærbødigst

TEGNEREN.

regjeringen Gerhardsen

La oss bare si noen ord om Korea, som er brennpunktet for alles interesser. Jo lengere og dypere amerikanerne enga~jerer .s~g i østen, jo bedre er det sett fra Moskvas synspunkt. Klllas mIllIOnarmeGr kan komme til å gi amerikanerne og deres medhjelpere full syssellietting i årtier fremover og Moskva anledning til å forberede fl'emstøti Europa eller hvor som helst, hvor forholdene er gunstige. Det skulle også synes klart, at det koreanske spørsmål ikke løses ved de såkalte FN-troppenes eventuelle seier. Det vil i hvert f~ll ikke bety en pasifisering av landet i demokratisk ånd. Kommumstene vil alltid være der og ligge på lur for å ta fatt igjen, så snart amerikanerne drar hjem, og amerikanerne vil jo ikke alltid holde siM ka.mpstyrker der uten at Moskva blander seg opp i det store spill. Dermed vil man fra Koreas ask~ og ruiner komme midt opp i vel'densbrannen. Det ville nok ha værtoMre å overlate polititjenest~n til japanerne, som har vist at de kan tukte både russerne og kineserne. Men det lovpriste FN tør vel ikke gi japanerne våpen i hende førde blir tvunget til det av)'en selvoppholdelsesdrift likesom i Tyskland, og da kan det være for sent. Og hi~til har i alle fall amerikanerne og FN ikke hatt megen glede av sme forbundsfeller i Sør~Korea. med det erkereaksjonære godseierregime, og får det vel heller ikke i fremtiden, selv om Koreas Buchenwald arbeider etter de beste forskrifter. - .> k I -I f -Ise r t

Mens FN-folkene speider etter muligheter for å redde sitt ansikt, Og s aO en SV le k' n ... r .. ··! va· virker de kalde og klare hjerner bak mur~ne i Kreml. !Ja, som kan' .' J O

seg til riksrett? erindre Th. Kittelsens bilde av draugen med det faSCInerende øye " uten. følelse og vaktsomt avventende, kan tenke på det store og Etter alt det skreyt 110m før, til. Ore V i g j en fl O m ve r nes k att e nut en altseende øye i Moskva. Den dag, da det blunker, er hundrede og torvs i Nationen for. onsdag den no- - Advokat Gunnar ett ute, fordi demokratienes statiske ubesluttsomhet ikke kan ~eise vember 1950, vU det være oVer dig å legge frem fullstendige opplysninger.·-den enhetsfronten, som formår å beseire uhyret.. BesøkelsestIden å følgen ye opplysninger til den. ge M II b f I t ligger helt tilbake i Casablanca, Jalta og Potsdam. Den ble forsømt liste av superkvaUflkasjoner soll1 bla- F d- hIl Id b e ye or o og derfor må alle lide. Det er bare Dra.ugen som mestrer situasjo· det oppvarter sine læsere tned 1 01'- ~ Ol' sin ver I.' ct og anscc ses Sb.Y . ør " nen, men han er folkedemokrat! 21. 11. 50 ~a~::~~k::!(l~:lle;n:~:~:;to~t:~; ikke Stortillgc~ la regjeringen dø i synde,n rettssalen i dam-

landbrukskandidat Ole Mjelde. .'

«Hjemmefronten» ville myrde høyesterettsadvo-

Vi synes imUddrtid at en Uti!: . bør Ifølge Dagbladet ser det ut til at regjeringen Gerhardsen har pen de , tilstand forhOlde det avMesende publ tun gjort seg skyldig i ~n forsømmelsC' som gjør at «Stortinget for sin . . . j •

enno et par viktige opplysnillge egen verdighets skyld og av hen syn til demokratiets anseelse, tar Herr Ole Mjelde er tidlig.re denne sak opp på den mest alvorlige måte».

lem av N. S. I sin studietid hold Årsaken til Dagbladets bekymring for demokratiet er at re-nazipropagaI\disstiske foredrag gjeringen ikke la fram for stortinget Penge og Finansrådets inn-studentene ved Norges La~t. s· stilling - hvor det ble frarådet å gjennomføre verneskatten. , ---,--.- • a_ ,~. Uten hensyn til den offisielle instanss mening, drev regjer-

• '"'. ,'-- __ L #~ .. l .. 1rlr .. ilfl> dÅrer.

Enkelte personer benyttet «frigjøringen» til l likvidere sine Hildischkomplekser.

Den rettlJlige forundersøkellJe , Hild;.<:r.'h,-1t.()m'nZek~et i Oslo,' under ledtJse


SNO

--- -,----------myrde høyesterettsadvo-kat,overlærerEdm. Haug

;~ , . ".' . " o;. <_~

Byrettssak omkring dette forhold påbegynnes i Oslo byrett torsdag·

HØyesterettsadvokat og overlærer ved Oslo fOlkeskole, Edm. Haug har reist sak mot den. organiserte«hjemlnefront» for å. få mortifisert beskyldninger mot ham under okkupasjonen.

Overlærer. Haug var i 1942 en av de som var med og startet utmeldelsesaksjonen mot Norges Lærersamba.nd. Tilll1gere hadde han ogSå vært en meget aktiv mann i lærerkretser.

Haug fant nok senere at han ikke kunne fØlge «kretsen» i ett og alt. Det el" grunn til å anta at han ikke ville være med å bryte norsk lov og forfatning. Dermed ble han formOdentlig en

«farlig mann». «Hjemmefronten», «kretsen» el

ler hvem det nå var, hadde så bestemt at en måtte forsøke å få ham myrdet.

Det skal ha lyktes Haug å få fram den skrivelse som ble sendt til London og hvori ønsket om å få myrdet Haug, blir framført til rette vedkommende.

Dette Ønske ble aven eller an~ nen grunn ikk~ etterkommet. -Haug er i alle fall 1 dag et levende bevis på at morderne ikke slapp til 1 dette tUfelle.

Saken skal behandles ved Oslo byrett torsdag 23. desember og er imøtesett med stor interesse.

Resultatene Jeg treffer en bonde fra en av ne» på forhånd. SjØl sprer du ik

innlandsbygden'e. «Jo,,, sier han, ke såkornet direkte ut i den my«jeg kunne nok tenke meg å væ- ra du har eslet til nyryddingsre med i Forbundet. Men fØrst jord. Og da skal du heller ikke ville jeg jo gjerne se noen re- vente at andre gjør det. sultater!» I Bevisste resultater krever be-

Jeg har møtt den samme inn- visste forberedelser. Og det er stillingen fØr hos andre. Og den- nettopp til disse forberedelsene ne måten å se tingene .. på gjør som er så over all måte viktige meg noe betenkt. at vi i Forbundet ber våre me-

Men i dette tilfelle det her gjel- ningsfeller om å støtte oss. der, vitner det om en absolutt Hver dag som går bringer oss manglende forståelse av Forbun- noe nytt. Noe nyttig nytt. Vi dets oppgaver når man betinger fØler at vi stadig får fastere seg å få framlagt forhånds kvali- grunn under fØttene. Og ingen

. tetsprøver på «resultatene». Når av oss som helt og holdent har man ikke vil slutte seg til fØr gått inn for denne saken, nærer man får se «åssen det går» og om noen som helst tvil om at vi skal det i det store og hele "går bra». nå fram til det gode resultat.

Det «resultat» som v~ i For- Men - litt tid må man unde bundet for Sosial Oppreisning til- oss. Liit ro til planlegging og forsikter er å kle det såkalte retts- betedende arbeid. Og helst også oppgjøret nakent, og å gi sannhe- litt aktiv støtte - både saklig ten og rettferdigheten den plas- or, økonomisk. Mangler vi redsen som de anstendigvis har krav skap en, nytter det lite med to på. Derigjennom vil vi arbeide tomme hender. oss fram til rettslig, sosial og Ha den tillit til oss i ledelsen at økonomisk oppreisning for alle vi evner å bestemme både retnin dem som i denne tiden har stiftet gen og farten. Gjør som vi gjør: bekjentskap med urett og over- tro på saken, så kommer siden og grep. så vissheten om et heldig utfall.

En slik oppgave krever arbeid. Vær ikke blindpassasjer! Løs lntenst arbeid. Ti-års perioden din billett på anstendige menne-1940-1950 rummer mange «blaut skers vis og følg med som vanlig myrer» der det skal kraftig grØf- passasjer. A måtte snike seg bakting og drenering til fØr en får ,cien ut på endestasjonen fordi fast grunn å stå på. Tar vi ikke en har snytt seg unna betalingen hånd om deUe forberedende ar- gir ingen tilfredsstillelse. En beidet, blir det «blautmyra,. som kommer nok kanskje fram på gjør ende på oss og ikke omvendt d('l1 måten også. Men en kommer

Tenk over dette du som er så ikke fram som et ærlig menneopptatt med å krpve «resultate- ske.

Herr Ole Mjelde er tlauge roeu- ""' ..... '" " .... " "J"J" J"~ ---- ----__ --- - - ~_ lem av N. S. I sin studietid h Arsaken til Dagbladets bekymring for demokratiet er at re-nazipropagai\disstiske foredra gjeringen ikke la fram for stortinget Penge og Finansrådets inn-studentene ved Norges La stilling - hvor det ble frarådet å gjennomføre verneskatten. høyskole i As. Uten hensyn til den offisielle instanss mening, drev regjer-

At nettopp denne JDaIUl f. dr/; ingen skatten igjennom i Stortinget - for lukkede dører.

kvolifise~t t!l, å fo,resl~~~ ("~')'44D\bl ~~., 't"'kk '''1 .• '1 A o til ''--'-t 1_ el 'l~k gen» innenfor Norske Lanu"f'lKSkali- ag a eL eIe. Cl ene om a« ga. .. rl~~. ",an· v .. l~ e' didaters forening i 1945 ermer enn betegne denne fremgangsmåte være nødvendIg:», men bladet nokk til å karaterisere .en. Med for «utilstedelig». Og det er hevder at Stortinget bør si tysann farisæisk selvrettferdighet og grunn til å gjøre det norske folk delig fra hva det mener om formed sadistisk selvtilfredsstilleise fikk oppmerksom på at den regjering holdet. han her full anledning til med stor som i dag sitter med ansvaret for Jo, det er en fin tanke. Stornidkjærhet å .ekskludere sine kolleger landets styre, har etter det som tinget har god trening i sannpåog tidligere arbeidskammerater og foreligger satt seg utover ansvar- strøing. Stortinget har godtatt politiske meningsfeller som medlem- lighetslovens paragraf 9, hvor det så meget - uten å ta hensyn mer av den nevnte forening. heter: til sin egen verdighet, at det og-

At det heller ikke manglet noe i «Unnlater noe medlem av så, gaper over denne «utilstede-retning av nidkjærhet l tjenesten når Statsrådet under behandlingen ligheb. Stortingets anseelse er gjoldt å uskadeliggjøre og r~dde aven sak forsetlig å gi opp- fra før atskillig rokket bla,nt en wma bedre kvalifiserte og farlig . kon- lysninger som han forstår eller stor del av folket slik at .~t k1l1'renter, er ikke vanskelig· å. burde forstå kan ha betydning skritt videre i den retning spil-for den som kjenner mannen. for saken, eller gir han forset~ ler ingen rolle. Det som her er

Det er vel denne nidkjærhe lig uriktige opplysninger, straf- mere viktig, er at folket blir no skal belønnes! fes han med bØter eller hefte gjort kjent med hvilke type men·

Men hva sier Washington! eller fengsel inntil 5 år. nesker som har påtatt seg an· Cand. a Er forgåelsen skjedd av uakt- svaret for landet.

Stortingsmann

har gitt Gundel'

silkesnoren. Professor Chr. C o 11 i n sk .

i sin artikkel om Vitenskap (i

rens Historie): «Det er ikke nok. kjenner og retter oss etter na' lover. Vi må. også. adlydp. de «us lover» som forbyr enhver fo overgrep og urett og hvorom de ake dikter Sofokles har sagt: « bor en stor guddom.»

somhet, straffes den med bØter Folket har krav på å få vite eller hefte inntil 2 år." den usminkede sannhet ~. uten Det ser ikke bra ut for et land forvrengninger og halve hentyd

som under den nåværende situa- ninger. Og hvis regjeringen Gersjon skal være henvist til å la hardsen har innlatt seg på ·en så

n seg styre aven regjering, som alvorlig handling at den etter det kan reises en slik alvorlig an- loven er gjenstand for riksrett, klage mot. bør den, som bagbladet uttryk

Dagbladet mener imidlertid at kar det, «ikke dø i synden~.

«Betingelsesløs kapitulasJon» av Vår tids største krigsforbrytelser var slett

ikk~· alle tyske' «Churchill fortalte under en uten-I alle tyskere ville kjempe til det siste, riksdebatt i Underhuset at rnedde- hvilket til slutt også. kvinner og barn lelsen fra C48ablanca8om inneholdt i de bombede tyske byer har bevist.

«frigjøringen») til l likvidere sine Hildischkomplekser.

Den rettslige forundersøkelse , Hildisen-komplekset i Oslo, under ledtlBe QV denltantthets8økende dommet' BjørnB' !Hm41.\sen, viåir . at' de mektige (. menn , utenk&nd8ke kapitalse18kaper benyttet «frigjøringen» til å likvidere HildiSchkompleksene.

Direktør Fredrik Blom i DJlJNOF A, som Hildisch synes å ha samarbeidet godt med under okkupaajotttn, 91iøtte opp i bakgården i nr. 19, da Hildisch ble innbrakt av Hjemmefronten. . .Hildisch's tidligere underordnede og direktør i DENOF A, dr. ing. h.c. Cart Fred. Holmboe, hadde fått Hildisch

Ije~et Ira DENOF A Ved d, foresld Le8'er Bros. å nekte konsernet kreditt inntil de;t stride Hildisch var fjernet. HoZmboe møtte i Aakebergveiens fengsel for å beskue. sin tidligere 8jef! IIolmboes or116 er bl. a. at han vil '1;ære DJiJNOFA's grunnlegger. Holmboes sønner, Ernst og Carl Fredrik møtte begge ,to ubedt og "kallet opp ; Drammensveien 61, den 9. april 194.5 da en etter en latterlig mtlitc.er omringningog framsprang a la bUllke.rerobring med 10-11, mann trengte inn i 80vevÆrelset og fant - det gamle og syke ektepar i sengett! -Arkitekt Ern8t Holmboe, Branten'veien 3; Ris, 0810, 8a at han kåm for å snakke med Hildisch om hvordaa det gikk folk som ham! lng. C. F. Holmbo~ jr. kom for å fotografere! Hildisch var bitter og hUdde8ctgt til E. H. at han hadde båret hans far på hendene under 'Qkkupasjonen, s4 det Holmboe8ke hat til DENOF A's virkelige grunnlegger ~ har nok dypere Tøtter enn NS-medlemskap. Det er vel nytteløst å sitere

kerne for dagens makthavere. Som å kaste perler for - de uve Men engang vil rettstankenigje me til heder og verdighe>t. g:ans allikevel er noe i det som stor mann fra A-partiet, statsarkiv cob Friis sa i Juristforeningens forleden: «Jeg kan ikke nekte

kravet om Tysklands ubetingede kapitulasjon ble sendt ut al) president Roosevelt uten at han hadde rådført seg med det· britislee kabinett på

forhIlnd».

.. Hildisch's «bobestyrer», advokat Gunnar Mellbye, 80m ettel' krysseksaminasjon forlot rettssalen i damp

og ende tilstand, forklarte at iet var diChurchill i Casablanca som om de var l'ektør Blom i DliJNOF A som hadde

Allikevel handlet Roosevelt

det går an å ha en sivil forsvar inister, ville det 'kanskje heller ikk. være av veien å ha en sivil justismiIiUlter. Det .er alltid farlig med fag i p~tikken.?> - Det fortelles at det var tøange blant de ca. 400 tilhørere som.milte i smugg, selvom de med juri4~mes velkjente skrekk for justisdepartjhentet ikke våget å le åpenlyst over:' dette lille vink om silkesnoren.

Billettkontoret heter Forbundet, og adressen er Kierschows gt. 5, Oslo. Vi avpasser billeJtens kostende etter hva enhver ~ner å betale. Løs din billett straks - gjør det ennå i dag - 0' løs den for reisen helt fram.

GjØl' du dette, da reiser1vi i trygg fellesskap mot de god. re&tdtatcne!

F orbundsscltre tæl'on.

(Aftenposten 22. juli 1949)

agenter for slike makter. At de alene ut fra seg selv fattet beslutningen om å kreve betingeisesløs kapitulasjon eller gikk med på det er nærmest

ringt ham opp og bedt ham være bo-bestyrer. Mellbye hadde aldri talt ,ned Hildiseh.

utenkelig. Saklig er det dog av liten Direktør Blom møtte opp i huset til Var ikke denne i seg selv lite men- vek~ om de kan betegnes som bevisste Hildisch-aksjonens teknt.ske teder, ma

neskelige og i sine følger for vest- eller ubevisste krigsforbrytere. jor Fritjo! Ræder i Ganger Rolfs gate maktene såvel som Tyskland kata- Churchill forsøker nå: å unnskylde :2 D, og fOl'melig instruerte elen der strofale beslutning blitt tatt, da ville sin feil, sikkert den største han i livet forsamlede ledelse for Hild·isch-arreetter Stalingrad, februar 1943, meget har begått. Nuvel, jeg er redd hi- stasjonen. Blom ga uttrykk lor sin vel. Hitler kunne vært styrtet, Russ- sto rien ikke kommer til .. godta hans harme ove1' at Hildisch ikke var taU land kunne vært stanset ved en rime- argumenter. Tyskland, demningen mot før, og ba dem særlig se etter. dolig grense og krigen ha vært slutt før. øst blei all fall ramponert ti ganger kumenter!

utgangen av samme år. mere enn nødvendig var sett fra et Etter kapitulasjonen fikk Rceder DI:tte kan høres som etterpåsnakk, vestens standpunkt og l,rigen ble beskjed fra «vdre myndigheter i Sve

men skulle allikevel gi god grunn til unødig forlenget omlag· halvannet år, rige» at en skulle sikre seg Hildisch. påstand om at vi har med makter å for ikke å tale om all elendigheten. Dessutell fortalte Ræde{ at det var gjøre, som uten minste hensyn tIl Menneskelig sett, takket være hvem? ordre fra h.T.dommer Ferdi;tCJnd menneskeliv og ødeleggelser slett ikke Jeg mener i første linje nettopp Schjelderup (han som har skrevet bare ville stagge Hitler og hans følge, disse to store statsmenn. «Fra N orge3 kamp f01' l'etten») at men Simpelt hen gjøre ende på 'rysI,- Gjort er gjort i Norge hva fest for lli{disch øyeblikkelig måtte uripe~.

land, Vestens vilttigste demning over- Churchill angår. Den overal'beidede politimester Hein-I

for en trusel fra 0St. Men å. sette opp statue i (}slo av rich Meyer mdttc nattt.rliqvis 1:ærc Uten beting~lser for ti slutte krigen Roosevelt, det kunne det ha gått an å enig i dette, men han ·,trerdiget ingen

var det på forhånd klart at ikke bare vente med. 81~'··iftlig pågripe18esol'dre! Det t'ar jo Hitler og hans feller, men stort sett Ivar AI.er. en dynumisl; dag.


SNO

TORSDAG 28. NOVEMBER 1950 8. ~.~lA~l __________________________________ ~ ______________________ __ ~~~~~==~~---------------------------------- 3

R~degjørelse fra Forbundet for ~osial Oppreisning . ,

(Ilnorgennummel'et 11/9 1950 I botn. Vest-Agd~r: Lilly Kaldestad. har Aftenposten over tre spalter Rogaland: P. Thjømøe. Hordaland o{;l' følg9nde overskrift: «Enhver kan Bergen:'P. Gerh. Berge. Sogn og Fjorfritt kritisere 1arlds!ivikoppgjøret dane: Knut Nore. Møre og Romsdal: i Norge. Men fremstillingen må Nils Vikdal. Sør-Trøndela.g: ~rling være sannferdig og til en viss Okkenhaug. Nord-Trøndelag: Sverre grad fullstendig.» Med andre ord Henschien. Nordland: Johan Fineide. en åpen sanksjon av Forbundets Troms: Otto Tande. Vestfold og Finnoppgave og arbeidsplan!) . mark var ikke reprelSentert på m,f.ltet.

l. HVA ER FOUBUNDET FOR SOSIAL OPPREISNING?

Da okkupasjonen tok slutt den 8. mal 1945, tok de «seirende» øyeblikkelig fatt på avregningen med dem solli i de vanskelige nødens år hadde ofret seg for den oppgave å sikre l~ndets administrasjon og befolknmgens livberging. \

Det var enkelte som i idealistisk tro og tillit tenkte seg at deres landsmenn ved en nøktern vurdering av det som v i r k el i g hadde funnet sted, ville være stote nok til å søl~e å skifte sol og vind på rettferdig. v~s, - j~, endog være i stand bl a yte sm positive anerkjennelse for mangt og meget av det som var utført under de vanskelige forhold vå.rt land hadde vært oppe i. «Frigjøringsdagens» manin$'srop om å vise «disiplin og verdlghet» og de smukke talemå.ter fra ledende hold om «rettsstatens tilbakevende;n» kunne kanskje også berettige en slik tankegang., . . Slik· gikk det ikke. Aldri .har Norge vært mere nedverdiget som rettsstat enn i tiden som fulgte. Aldri noen gang har disiplinen og verdigheten vært mindre hos dem som skulle overvåke lov og' orden. Perioden fra mai 1945 og utover er blitt den mest forstemmende i norsk historie. Rettsmyndighetenes framferd i denne tiden har satt skremmende far etter seg, - endog i den grad skremmende at makthaverne har funnet det best å dekretere den mest absolutte ro og taushet omkring rettsoppgjøret.

Det sier seg imidlertid selv at det ikke lar seg gjøre å nytte taushet og glemsel til å. dekk~ over forføyninge\ som på en sa avgjørende måte har skamstemplet h~ndrede tusener av norske kvinners og menns liv og ære. Disse forføyninger har selv båret spiren til reaksjon i seg, og slik som ~an har latt det ,hele ut-

1, vikle ,seg;! har denne spiren ha~t ;;..,,- 1...._ .... .: ___ 1 ___ Æ!~__ ___ 1_ ...... n..c .... '11_

idet de innkalte hadde meldt forfall. Forbun4et~ sekretær, kaptein Gun

nar Lindblom, leste beretningen om ForbUndets virk!iomhet i tiden 15/10 1949 til 27/6 1950. Styremedlem. O.r.sakfører Lindheim, fremla i foroindelse dermed et forslag fra aroeidsutvalgets mindretall «i henh. t. oppdrag fra samaroeidsmøtet i Oslo 14. og 15. okt. 1949 angående organisasjonsplan og aroeidsprog:ram for 1) Hjelpekontoret. 2) Sosialkontoret og 3) Rettekonto-reb.

Arbeidsutvalgets flertallsforslag til vedtekter ble tatt opp til drøftelee. Til samme tid framlas mindretallets (Lindheims) særforslag.

Etter lengere drøftelse vedtokes flertallets forslag med en del mindre endringer. Samtidig'{ besluttedes: ~Der

nedsettes en lovkomite som utarbeider vedtektene i, detalj til 1. januar 1951 og fremlegger sin innstilling på førstkommende møte i1andsledelsen. Landsledelsen bemyndiger styret- til å oppnevne den lovkomite som er forutsatt nedsatt.» (I styremøte 29. juni 1950 oppnevntes som medlemmer av denne komite: Helge Grønstad, Solveig Stang og Arne Uhl).

De vedtatte vedtekter følger som særskilt oilag.

Under valgene - som ble 4edet av Sverre Henschien, Thomas Norum og Einar Jøntvedt som stemmestyre -ble valgt:

Som formann: kaptein Hroar Hovden med 46 st. (Hafskjo1d 2 st. og Bergsvik 2 st.). Som varaformann: oonde Anders Hafskjo1d med 47 st. (Bergstøl2 st. og 1 seddel blank). Til medlemmer a.v styret: rektor A. Uhl, 0'10, 41 st., oonde Anders Skogstad, Sør-Trøndelag, 42 st., fru Lilly Kaldestad, Vest-Agder, 41 st., ingeniør P. Thjømøe, Rogaland, 42 st., og kjøpmann Oskar Andreassen, Troms, 42 st.

Som va.ramenn til styret: Tore Bergwtøi, Buskerud, o.r.sakfører Kahrs Budde, Oslo, bonde K. A. Vasaasenr

Hedmark og urmaket Reidar Gjessing, Buskerud, samtlige med 39 st.

Alle valg var i samsvar med valgkomiteens enst. innst1lling.

Spørsmålet om direkte medlemsskap ble drøftet. Det ble ,:edtatt å la spørsJ..i.let 'utrede Hf treste møte i

1 il o vare lesere! i

StYret for Forbundet for Sosial Oppreisning ønsker med dette blad å nå fram .'

A. til dem som er rammet av etterkrigsårenes såkalte «retts-oppgjør» og som '!

1. føler trang til å vaske av seg dtn urettferdige beskyldning for å ha sveket sitt land og sl$ landsmenn som har vært reist mot dem ,og som

2. er interessert i gjennom en på~"ett og sannhet by:ggende revisjon av dette «oppgjør» å' •. ,.8 den rettslige, SOSiale og økonomiske oppreishlng som ~ rettelig tilkommer. .

B. til dem utenfor de direkte ra 'edes krets som ut fra sm respekt for historiens sannhetg for rettsutøvelsens. rettferdighet og verdighet mener a, en revisjon av «oppgJøret» er nødvendig. Det er styrets videre ønske at. 'e mennesker som man på

denne måten vender seg til, ved å re Forbundet nærmere å kjenne, vil slutte opp om Forbunde, arbeid og være med å yte sin aktive innsats for at de mål de ar satt seg, kan bli realisert.

Det vil være rimelig at de som å står utenfor Forbundet - før de kan ta. noe personlig sta unkt - vil stille følgende spørsmål:

1. Hva er Forbundet for Sosial ppreisning? 2. Hva er hensikten med Forb dets dannelse? 3. Hvilke virkemidler benytter ol'bundet seg av? 4. På hvilken måte kan man y Forbundet sin tilslutning? Forinnen man går over til p is å besvare disse spørs

mål, ønsker Forbundets sentrallede å slå fast: . Den virksomhet som Forbunde for Sosial Oppreisning har

tatt opp, er i ett og alt en lovlig vir mhet. Ingen vil løpe noen som helst risiko ved å yte Forbund sin støtte. På direkte henvendelse bar eksempelvis ekspedisj ssjefenfor Justisdepartementets lovlwdeling, Finn Hiorthøy ek~eftet at m~dighetene ikke har hverken grunn eller anle g til ~ søke å hmdre For-bundet i dets virksomhet, slik som ne virksomhet e.,r lagt an.

Vår kamp er en kamp for san, et og rett, og Va!e våpen er ærlighet og åpenhet. Det er For . ndets styrke og til samme tid dets beskyttelse. Derfor behøve eller ingen å nære spor av engstelse for å gi sin tilslutning. • ertim~t er d~t. manglende tilslutning som kan gi grunnlag fOfil berettiget kritikk.

Ut fra den samme betraktning r det helt uten grunn ,at mange går i engstelSe for at «de a re» skal få kjeJ?Dskal! til deres innstilling. De som bar vært re for uretten Ville SVikte seg selv og sine feller om de ikke be gelsesløst hevdet ~et som de vet er rett og riktig. Og innenfo Forbundet for SOSIal Oppreisning kan de gjøre det - og gjø det av full kraft - uten å behøve å frykte noe som helst. ovligheten av Forbundets virksomhet og formål er hevet over nhver diskusjon.

Romedalsmøtet - og som forutsatt å skulle gjelde inntil Foroundets endelige vedtekter kan bli forelagt landsledelsens møte 1951 til vedtagelse -har følgende innhold:

Vedtekter for'

.... ORRTTNnF.T FOR SOSIAL

tallet~fastsettes av Forbundsstyret. Se. j oher : Landsledelsen trer sammen til o r

din ai r t møt e minst l gang årlig. ElIlistl'aordinært møte kan

innk*-11ls av Forbundsstyret så ofte dette der 10 av Landsledelsens medle~mE'~' ftl1ner nødvendig. ;~~Qn,l:$e t1\ Landslodelsep,s mø

ter'~k(er ved Fo~undsstyret. Den ut-

eller minst 3 av de øvrige medlem- distribuere spesielle "si~kulærer, mer finner det nødvendig. vil Forbundets kunngJørmger og

Bes 1 u t n ing s d y k t i g het: meddelelser vanligvis bli gitt Styret er oeslutningsdyktig når gjennom bladet «8. Mai». Ikke

minst 5 av medlemmene er tilstede. minst av denne g~lll bør det Avstemningsregler: være en selvfølge at alle som Alle avgjørelser treffes ved almin- slutter opp om. Forbunde~ st~r

nf)lig stemmeflertall. I tilfelle av som abonnent på denne aVlS, slik stemmelikhet gjør formannens stem- at de til enhver tid kan h?lde seg me utslaget. , : ajour. Bladet har redaksJ0t,ls- og

Be m y n d i g e l s e o g o p p - ! ekspedisjonskontor, FløyveH~n 25, g a v er: I Kristiansund N., under .hvllken

Styret ka; innen sin midte velge I adresse abonnementstegnmg ~an et aroeidsutvalg. I sendes. Også Forbundet~ tUhts-

Foroundet forpliktes ved under- menn vil være behjelpehg med skrift av styrets formann og/eller den II slik tegning. Sendt i

o posten koster

det ellers oemyndiger. bladet kr. 16.- pr. ar og kr. 8.Styret ansetter og avskjediger det I pr. halvår.

nødVendige personale fastlegger sek- Som det framgår a v vedtektene retariatets aroeidsop~gaver og fører har man foreløbig ikke fUl!net å gjennom formannen kontroll med det- burde basere Forbundet pa fast tes og underavdelingers arbeide. medlemsskap. Man bygg~r i ste

det på frivillig, sympabser~nde tilslutning. Det blir følgelig Ikke tale om hverken utstedelse av medlemsbevis eller om erleggelse av medlemskontingent. Det som nødvendigvis trenges til Forbundets drift, regner styret med vil

§ 8 Sekretariatet.

Sekretariatet ledes aven sekretær, som arbeider etter direktiver fra Foroundsstyret ved formannen.

§ 9 I gå inn i form av frivillige bidrag, Rettskontoret. ydet etter hver enkelts e~ne.

Rettskontoret er Forbundets juri- l forbindelse med bldrag~-diske underavdeling. spørsmålet vil styret .. forø,vng

Det har som· oppgave på anmod- rette en alvorlig henstllhng bl de ning å gi råd og veiledning til per- bidragsytende om nøye å oversoner som er rammet av rettsopp- våke at de som tar imot penger gjøret. har den nødvendige legitimasjon,

Kontorets juridiske virksomhet ut- det vil si at de er i besittelse av føres i samsvar 'bled derom utferdiget Forbundets kuponghefter. Man instruks. er kjent med at det har vært -

§ 10. og fremdeles er - folk som ut-Tillitsmennene. nytter situasjonen til å samle for

Tillitsmennene er Forbundets rep- seg selv. Disse snyltere som for resentanter på sine respektive steder egen fordels skyld - bevisst eller (i sine respektive distrikter). De har ubevisst - skader Forbundets, som oppgaver bl. a.: sak, må det være i alles interesse 1) arbeide for oppslutning om For- å' sette en stopper for. Det har

bundet og dets formål, vært drevet en tildels helt skam-2) forestå innkassering av pengeoi- melig trafikk ved denne samvit-

drag til Foroundets drift, tighetsløse måte å søke å utnytte 3) formidle meddelelser mellom nødstedtes tillit.

Forbundet og alle interesserte, Forbundet bruker ved sin 4) innsende forslag til videre utoyg- innsamling av bidrag spesielle

ging av tillitsmannsapparatet. kuponghefter. Heftene inne

§ 11 Oppløsning.

Beslutning om Foroundets oppløsning treffes av Landsledelsen når % av møtedeltakerne ytrer ønske om det.

Tillegg I. Enst. vedtak på Landsledelsens møte

27. og 28. juni 1960: Det vedtatte forslag om' vedtekter

er å anse som en foreløpig oeslutning.! Der nedsettes en lovkomite som utar-,_ ~. _'I _ __ 'I.L • • ••••• • ... ~ _

holder nummererte kupongkvitteringer, lydende på 5, 10 og 100 kroner, hvilke kvitteringer tilsvarende bidragsbeløpet avrives kupongheftet ved selve betalingen og overlates til bidragsyteren. Hver enkelt tillitsmann har sitt særskilte kupongregnskap med Forbundets kassakontor, der man kan føre den nødvendige kontroll gjennom de gjenværende talonger. Løse kuponger er ugyldige og må ikke godtas som


SNO

j !Ull. C.J-- ~ .. --... •• ___ 0;;1 ;0: .. _. _ ... _ .. ", ...

stemplet hundrede tusener av norske kvinners og menns liv og ære. Disse forføyninger har selv båret spiren til reaksjon i seg, og sU,k som Jl1an har latt de~heJ.e ut· vikle. seg, har denne splren ha~t

, alle betingelser for en kraftig v&st.

Gjennom grupper og organisasjoner av mer eller mindre lokal art ,- som eksempelvis ~ «Samhold» og «Samhandet for Sosial Oppreisning» - har motstanden mot det politisk· fargelagte «rettsoppgjør» etterhånden krystallisert . seg ut i en samlende, landsomfattende sammenslutning - den som vi i dag kaller

FORBUNDET FOR SOSIAL OPPREISNING

Grunnlage.t tor Forbundet ble lagt på et møt~ Oslo den 14. og 15. oktober 1949, der det møtte ca. 80 representanter fra forsk'jellige kanter av landet. Et arbeidsut,valg fikk i oppdrag å organisere. et fast sekretariat for Forbundet og å påbegynne dets organisatoriske utbygging innen de forskjellige fylker. Dette arbeid ble straks tatt opp. Det ble opprettet et sekretariat med fast kontor. og i tilknytning dertil et rettskontor for ytelse av juridisk bistand. Samtidig nedla utvalget et stort arbeid på å knytte kontakt med tillitsmenn rundt om i landet, likesom det tilrettela det nødvendige materiale for avholdelsen av et konstituerende

~. landsmøte. Et slikt landsmøte ble holdt i

Romedal (Hedmark) i dagene 27. og 28. juni 1950, og fra dette møte ble det sendt ut følgende kommunike:

Beretning om

FORBUNDET FOR SOSIAL OPPREISNINGS LANDS.

LEDELSESMØTE

Romedal den 27. og 28. junf 1950. Møtet ble åpnet med velkomsttale

av formannen, kaptein Hroar Hovden. Det var frammøtt 53 delegerte og

46 inntegnede observatører. Bare d~

delegerte hadde stemmerett. Som møteleder valgtes o.r.sakfører

Helge Grønstad med civiling. E. Grill Fasting som varamann.

Møtelederen redegjorde for dagsordenen, som ble godtatt.

Til møte referent valgtes redaktør Arvid B. Arntzen og til protokollsek. redaktør Johannes Knudsen.

Til valgkomite utpektes følgende: Østfold: Ingvar Tangeland. Akers·

hus: Inge Thune. Oslo: K. Kahrs Bud· de. Hedmark: Grill Fasting sen. Opp· land: P. Lysakermoen. Buskerud: Oddvar Halbostad. Telemark: Einar Jøntvedt. Aust·Agder: J. Kringle.

Buskerud, samtlige med 39 st. Alle valg var i samsvar med valg

komiteens enst. innstilling. SpørsmAlet om direkte medlems

skap ble drøftet. Det ble vedtatt å la spørsmA.1et . utrede .' tii' Ifeste møte i landsledelsen.

I forbindelse med vedtektene § 9 ga advokat Ths. Thorsen en redegjørelse fra Rettskontorets virksomhet og de aktuelle rettsspørsmål.

Forbundets kasserer, S.· E. Sunde, gjorde rede for Forbundets regnskaper, for hvilke det enst. ble meddelt decarge. Etter forslag av bonde Ingvar Tangeland ble det med 22 mot 16 st. vedtatt å n;ctsette et kontrollråd på 3 medlemmer til kritisk gjennomgåelse av Forbundets disposisjoner og med fUnksjon til neste møte

Hiael.ens møte 11:/01 Ul veatagelse -har følgende innhold:

Vedtekter for

FORBUNDET FOR SOSIAL OPPREISNING

(vedtatt på Landsledelsens møte Romedal 27. og 28. juni 1950)

§ 1

Organisasjonens art. Forbundet er en sosial velferdsor

ga,nisasjon. Det står åpent for enhver som - uten hensyn til politisk opp· fatning - e renig i Forbundets formål.

§ 2 Formål.

m fl t il fiUnSt l gang årlig. raordinært møte kan

innkal av Forbundsstyret så ofte dette l er 10 av Landsledelsens med· lem~{, finnet' nødvendig.'

.• • >,. .fIel,se el Landsl~elsens mø· ter: ~kJer . ~ed Forbundsstyret. Den ut. går skriftlig til alle medlemmer av Landsledelsen med 1 mnds. varsel. Alle Forbundets tillitsmenn og dets bidragsytere har rett til å få saken framlagt på Landsledelsens møter.

Imaleggene må være kommet sekretariatet i hende innen 6 uker før møtet.

På møtene kan, med bindende virk-ning, kun avgjøres saker som nevnt'; i innkallelsen.

MtehdeIse:

er

sledeisens møter ledes av for. n eller et annet medlem av

temnin,gsregler: vedtak treffes ved alminnelig

i landsledelsen. Til rådsmedlemmer Forbundet har til formål å gjenvalgtes etter innst. fra valgkomiteen: vinne den sosiale og økonomiske posiO. Lindheim, Gvarv, Inge Thune, Fett- sjon for de' politisk dømte og for sund, og E. Jøntvedt, Notodden. dem som forøvrig uberettiget ,er ram-

Etter at formaannen hadde gjort met av rettsoppgjøret. gjør møtelederens stemme ut-rede for et antydende budsjettforslag, For å oppnå dette vil Forbundet _ slag .

eflertall. I tilfelle av stemme.

vedtokes etter forslag av møtelederen på lovens grunn- V· le som het og o P P g a v er: at «styret får bemyndigelse til å for- a) drive saklig og vederheftig opp- De tilligger Landsledelsen:

Tillegg I. Enst. vedtak på Landsledelsens møte

27. og 28. jUJli 1950: Det vedtatte forslag om vedtekter

er å anse som en foreløpig beslutning. Der nedsettes en lovkomite som utal" beider vedtektene i detalj til 1. januar 1951 og, fremlegger sin innstilling på førstkommende møte ilandsledelsen.

Landsledelsen bemyndiger styret til å oppnevne den lovkomite so mer forutsatt nedsatt.

TlUea-g Il. Enst. vedtak i Forbundsstyremøte

den 29. juni 1950: Antallet av medlemmer i lovkomi

teen fastsettes til 3. Som medlemmer oppnevnes følgende:

Helge GrInstad, Solveig Stang, Arne Uhl.

",u. 1J1U. ... U,6i;JJ "'\"';.1,\";,1.1. ......... ,,""".L ~,UA~,U.

tillitsmann har sitt særskilte kupongregnskap med Forbundets kassakontor, der man kan føre den nødvendige kontroll gjennom de gjenværende talonger. Løse kuponger er ugyldige og må ikke godtas som kvittering. Blir bidrag sendt direkte til Forbundets sekretariat, meddeler kassereren skriftlig kvittering straks etter mottagelsen. Styrets, arbeidsutvalgets og

sekretariatets disposisjoner er til enhver tid gjenstand for ulsyn av et kontrollråd bestående av 3 personer, utpekt under landsledelsens møte og med innstillings plikt til dette.

Sekretariatets kassakontor blir revidert aven statsautorisert revisor.

Det har vært styret maktpåliggende å påse at Forbundets

En går ut fra at de bestem- administrasjonsutgifter holdes

valte Forbundets midler på beste må· lysningsvirksomhet av enhver art a) te til neste møte i landsledelsen, da som finnes tjenlig, man regner med å kunne framlegge b) søke utvirket snarlig frigivelse

meIser som er tatt inn i disse nede på et absolutt minimum, vedtekter vil gi leserne en ori- slik at de midler som går inn akal enterende oversikt over Forbun- komme den aktive innsats til dets organisasjon og ledelse. gode. Sekretariatet med kaasa-

. motta Forbundsstyrets årsbe. ]!'orbWldets sekretariat og kas- ljpntoret og Rettskontoret har sakontor holder til i Kierschows tilsammen bare 4 funksjonærer, tning om dets og Sekretariatets

budsjettforslag». av alle politiske fanger, b) Fru Cathrine Holter brakte en hil· c) søke utvirket at de som ved retts.

sen fra utvandrede feller i Argentina oppgjøret har mistet sitt leve· c)

beide i årets løp. gt. 5, lste etg., Oslo (sporvogn og disse oppebærer alle en lønn la seg forelegge revidert regn· Sagene-Ring til stoppested Sa- som ligger langt under hva de

gene Kirke). Kontoret har tele- etter sine kvalifikasjoner kunne og ga en oversikt over arbeidsforhol· brød snarest mulig gjengis adgang denei dette land. til å utøve sitt gamle yrke på dl

:;~jøre kommende års budsjett fon 37.76.96 og har daglig kon- oppnå på det åpne arbeidsmar-tortid fra kl. 9 til kl. 16 (kon- ked. ,er Forbundsstyrets innstilling. feransetid daglig mellom kl. 11

:foreta valg på Forbundsstyrets Fru Olga :Bjoner framførte en kraf- like vilkår med an9re, tig appell til oppslutning om Forbun· d) inntil så _ som under c) nevnt I det. _ er skjedd, på beste måte å sø-

dl d Og kl. 18). Il. emmer me varamenn, nem. Forbundets Rettskontor har HV A ER HENSIKTEN MED

Bonde Anders Hafskjold redegjorde ke å formidle arbeid og tjenes-for en henvendelse til Norges Bonde· ter mellom personer innbyrdes lag fra et utvalg av feller som hadde som er rammet av rettsoppgjøret vært medlemmer av Bondesamban- eller mellom disse og utenforstå-det. Bonde Hjalmar ~oel, R~medal, ende, samt etter evne yte støtte e) supplerte denne redegJørelse. (hjelp til selvhjelp) til dem som f)

Formaannen ga nærmere opplysnin· ved rettsoppgjøret er kommet i ger om arbeidet med ferieordning for

nød, g) fangers pårørende og bad om bistand e) ta seg av andre viktige oppga. til anbringelse av flest mulig. vel' som måtte' melde seg i for- h)

M. h. t. neste møte vedtokes å opp· bindelse med rettsoppgjøret. fordre styret til å undersøke mulig· heten av å kunne henlegge dette møte til Trøndelag. § 3

Formann og varaformann, styremedlemmer,

c varamenn. ( . m styremedlemmers funkSjons. " jfr. § 7),

'anta en statsautorisert revisor, '. fatte beslutning om avholdelse j.. landsmøte, jfr. § 6, .•. entuel~ å fatte beslutning om

dringer i vedtektene, e;entuelt å fatte beslutning om F'Qrbundets oppløsning, jfr. § 11.

§ 6 S,ete. Landsmøte. Styret framla utkast, til en reso- Forbundets sete er Oslo, med min. "

lus ' n tl'l' myndighetene som ble enst L d l dit b" t l Landsledelsen kan beslutte at det JO . . dre an s e e sen anne ees em mer. skal holdes landsmøte. vedtatt (finnes gjengitt i «8da Mai»).

GjeSsing, Drammen, mintes det ar· § 4 Til dette møte har alle Forbundets beid som var nedlagt i det første sek· I Forbundets oppbygging og ledelse tillitsmenn og bidragsytere adgang. retariat av direktør Arne Bergsvik og I Forbundet har tillitsmenn fordelt Innkallelse til landsmøte skjer ved fru øyvor Hansson, og BergstøI, Nu· utover landet. kunnijøring i pressen.

kontorer i Skippergaten 44, Ill, FORBUNDETS DANNELSE? Oslo (inngang fra Gunnerus ga- Hensikten med Forbundets te). Telefonnummeret er 41.68.03 dannelse ligger uttrykt i vedtekog kontortiden er fra kl. 10 til tenes § 1 og § 2, jevnført med kl. 14. § 9.

Arbeidsutvalget -' som f. t. Dypest sett bunner Forbundets består av 3 av styrets medlem- opprettelse i anstendige og rettmer - har ukentlige møter på sindige menneskers naturlige reForbundets sekretariats kontor. aksjon mot alt som er vrangt og

Det lokale administrasjonsap- forfusket. Ærbare mennesker parat - som i øyeblikket er un- «glemmer»· ikke av hensyn til der utbygging over det hele land sitt øyeblikkelige velvære den in. - er forutsatt brakt i stand et- famerende skjensel som har ter følgende plan: overgått dem. I renslige hjem

Hver fylkeskommune står un- gror hverken skitten eller uretder ledelse aven fylkestillits- ten. Der tyr de både til lutvann mann, som sorterer direkte under og skarp såpe for å få alt til å forbundsstyret. Der hvor det hø- skinne blankt og rent, slik det ver best med forholdene er det skal. Og en tilsvarende reusenkelte fylke delt i distrikter, I ningsprosess er det Forbundet omfattende et visst antall kom- har tatt på seg.

k l d f t d Landsmøtet ledes .av formannen medal, rettet en ta k ti et ra re - Tillitsmennene peker ut landsledel. ende arbeidsutvalg. Forsamlingen slut· sen. ler et· annet medlem av styret. tet seg til ved applaus. I Landsledelsen velger et forbllR(ls-

el· distriktstillitsmann, som står i som "Våre barn er pliktig til å muner. Distriktet ledec aven l Alt i dag kan de historiebøker

rapport med fylkestillitsmannen, nytte i skolen, berette om NS. og ~nnen hver enkelt kommune folkenes «landssvik» og om den fungerer en eller flere kommune- «rettferdige straff» som har

styre. § 7 Forbundsstyret leder gjennom for. Forbundsstyret.

Til møtet innløp hilsningstelegram fra «Landsforeningen 6te Maj» i Kjø· benhavn. Svartelegram ble avsendt, likeledes takketelegrammer for ydet innsats til fru Martha Steinsvik, Oslo og fru Wanda Lilloe-Hansen, Horten.

mannen Forbundets daglige arbeid Sam men s e t n ing: tillitsmenn. Når dette tillits- rammet dem i og med det stor. mannsnett er ferdig utbygd in- stilte «rettsoppgjør». Og gjennen samtlige fylker - hvilket nom de mange 4«anledIi.ingers» man håper skal være realisert ha-stemte festtaler skinner det i løpet av høsten 1950 - skulle tydelig fram hvordan øyeblikkets man ha oppnådd å skape mulig- makthavere har tenkt seg beheten for en grei og lettvint kon- givenhetene lagt fram for den takt mellom dem som/har inte- kommende historieforskning. resse av Forbundet og dettes'. Det er mot ynkelighetens forsentralledelse. i SØk på å berge seg gjennom ved

ved et sekretariat, supplert med et . Forbundsstyret ~estår av 7 med. rettskontor og andre nødvendige un- lemmer.

Formaannen, kaptein Hevden, avsluttet møtet med en kort tale og en takk til alle møtet deltakere.

deravdelinger.

§5

Landsledelsen. Møteprotokollen ble undertegnet av Sam men s e t n ing:

E. Grill Fasting sen., fru Klare An-' Landsledelsen er sammensatt av dersen, Sverre Henschien, P. Gerh. Forbundsstyret og 1-3 representanBerge og Ola Ottoson Grodås. ter fra hvert fylke, alt etter den til.

De vedtekter som ble vedtatt under slutning Forbundet har i fylket. An.

FunkSjonstid: • Formannen og varaformannen vel

ges særskilt for 1 år ad gangen. Sty. rets medlemmer for 2 år. Av styret utgår .første år 3 og neste år 2 medlemmet, første gang ved loddtrek.

Hvor styret eller arbeidsutval- forfalskning av norsk historie at get ikke finner det påkrevd å la Forbundet for Sosial Oppreis

Styret har møte så ofte formannen utarbeide egne brosjyrer eller ning har tatt kampen opp. Og

ning. Møtetider:


SNO

!

den kamp skal bli fØrt så lenge at det skal måtte innsees av hele det norske folk at det har vært fØrt på avveier gjennom svindel.

Forbundets kamp er en kamp for rettferdigheten. Og Forbundets motto er: Gjennom sannhet til rett~

Den dag da man har evnet å sette tingene på rett plass igjen ved at almenheten har fått en fast og h61~r orientering om det som virkelig har gått for seg, den dag vil også nØdvendigheten i:>V å revidere «rettsoppgjøret» og å bøte på 'skaden ligge i dagen.

Det er en hard skjebne som «gode nordmenn» i lØpet litv de siste 5-6 år har beredt hundre tusener av landsmenn. Megen livslykke er bhtt slettet ut, mange skjebner blitt splintret. Mange har ikke tålt presset men har bukket under i dØd eller sykdom. Andre sitter ribbet for alt og øyner bare vanskeligheter på alle hold. Folk som har «gjort opp sitt mellomværende med samfunnet» og «sonet ferdig», mØter motstand og sjikane på arbeidsplassene og blir satt utenfor. Evnerik ungdom må gi opp utdannelse og framtidsplaner. Gamle mennesker - med et strevsomt og aktverdig liv bak seg -- er blitt fraranet sine møysommelig oppsparte skillinger og sitter uten eksistensmulighet overlatt til den svarteste fortvilelse. Pensjons- og trygdeinnretninger overgår hverandre i retning av å legge stein til byrden for folk som har tungt no~ å bære på fra før.

Det er mot disse følger aven feilpenset rettsutØvelse at Forbundet har funnet å' måtte ta kampen opp. Holder man en sterk og ubrutt front i denne kamp.en og fØrer man utelukkende i marken det som er sant og rett, er vi - selv oin det nØdvendigvis vil kreve noen tid -visse på det gode resultat, og det l'esy.ltat· heter rettslig, sosial og pkonomisk oppreisning til alle uskyldig dømte og alle uskyldig rammede.

Som det vil sees av det foranstående er det revisjonen av «rettsoppgjØret» 'med den naturnØdvendige etterfølgende oppreisning som man har ment å burde gjøre til Forbundets hovedoppgave. Det er fØlgelig arbeidet med dette som i fØL'ste rekke stiller krav til vilje og innsats.

Imidlertid - hånd i hånd med dette går selvfØlgelig også - som vedtektenes § 2 uttrykker det -visse oppgaver' av mere Øye,. l ... l':l""t*_l __ ~ ___ L ____ ~ ... , 1 ______ 1_L ___ ,....._

nye linjer, og nærmere underretning herom vil bli gitt senere.

Trc.ss i alt er det dog, som man begynte med å si tanken på revisjon og oppreising som dominerer når det gjelder Forbundets arbeidsplan. Det er disse mål som gir de virkelige og var,ge resultater og derfor må også arbeidet på deres realisering være prioritert i forhold til Øyeblikkets akutte oppgaver.

Den dag da landssvik-stemplet kan slettes ut, vil meget annet revidere seg selv. Det må derfor være selvfØlgelig at det er for dette mål at Forbl.lndet må legge tyngden av sin innsats i vektskålen.

Ill. ' HVILKE VIRKEMIDLER BENYTTER FORBUNDET

SEG AV. Den fØrste oppgave - forinnen

et forbund kan gå lØS på sitt oppstilte mål - må være å bringe selve organiseringen av sall1-menslutningen i orden. Den samme startoppgave står Forbundet for Sosial Oppreisning overfor.

I Øyeblikket er det Forbundets oppbygging rundt om i det hele land som opptar såvel sekretariatet som de allerede fungerende tillitsmenn. FØrst oppmarsj, - så frammarsj!

I Forbundets henvendelse til Stortinget av 20. mars 1950 -senere trykt som brosjyre under titelen «Gi oss rettsstaten tilbake!» - vil man finne en kort utredning angående de krav som Forbundet anser Sig berettiget til å stille.

A SØke disse krav imøtekommet kan naturligvis skje på forskjellige måter. Det er bare maktpåliggende å finne den måten som greiest og sikrest fører fra'Yl, og som samtidig gjør det slik at vi på vår side bevarer vår selvrespekt Og at vi sikrer oss deres forståelse som vi henvender oss til.

Forbundet har ingen interesse av å trekke etter seg en hale av injuriesaker eller av å invitere til motstand der hvor det ikke foreligger noen grunn til det.

I den kamp som forestår akter man å holde Forbundets skjold blankt og plettfritt. Illegale forføyninger, falskhet, løgn og bakvaskelse, rettsfornektelse og le. gemlig og sjelelig mishandling er ting vi vil vite å holde oss unna. Forbundet for Sosial Oppreisning trenger ikke til den slags midler. Dets motto er «Gjennom sannhet til rett», og det motto bestemmer av seg selv de midler ni lrn'Y\ nrr- ,.ri1 1....01"1'11"++0 i"\t"1""! nYT ~r;

8. MAI TORSDAG 23. NOVEMBER 1950 -~---------~ --------------------------, -- --

måtte kunne regne med å støtte seg på materiale som bringes til veie a~ Forbundets sympatiserende tilhengere.

Som alt gjentagende nevnt er våre motstanderes parole: «Ro omkring rettsoppgjøret». Den ro akter ikke Forbundet for Sosial Oppreisning å gi dem. Utrettelig skal vi hamre løs på avguden «Rettsoppgjøret», opp igjen:: ,og opp igjen. Selvom det til en, begynnelse synes som om det pare er småstykker som det lykkes å få til å løsne, så gir vi Utke opp. Vi vet med visshet at en ~~ag når tiden er moden for det ..;.,.. i sannhetens solrenning - $al det lykkes oss med et siste iJiNgjørende bile-slag å smadre ~le avguden. Den dag skal ven~g det norske folket bli like sjokprt som gudbrandsdølene ble de~). or snart 1000 år siden da den h " 'nske husguden i Hundorp " te bite i gresset.

_ Som det vil gå fram av. foranstående er det Forb 1

hensikt å legge sitt arb~id hva ma:n kan kalle det akad ke plan. Overbevisningen l'

bestandig lenger enn knyttn Gjennom direkte mu

henvendelser og ved ut deIsen av sl{riftlige redeg " elser med dokumentarisk ',' nhold vil forbundet søke ' ve sin innflytelse der det e'åkrevd eller ønskelig. I dett ~beid vil det være nødvend ~'at alle o g enhver deltar evne. Innen rekkene av som sogner til Forbundet' nes meget både av retts!i storisk og sO$ial innsik dyktighet. Koordineringe (lisse evner og krefter vil utslagsgivende for Forh resultater. En rekke viktige opplysni

vil etterhånden kunne sk gjennom rettssaker som til præjudikatavgjØrelser, nom offentliggjørelse av cl ker og memoirer fra dem s de forløpne år har hatt a ning til «inside information og endelig - og ikkemi'nst -'ennom opptegnelser av dem om har måttet unngjelde som «r. ttsoppgjørets» ofre. Selv om, det inntil videre bare er for sin' gen skrivebol"dsskuffe man sk 'ver, så har det sin store bety :ning at disse sistnevnte så snar som mulig nedtegner sine op:ijle Iser og erfaringer gjennom (Je ,forløpne 10 års periode. Det r nå mens erindringen om det '&sserte ennå er frisk, at en /3lh: ;pedtegning bør skje. Ha ~t~)'~el1et rede! En dag blir' det B~r det. En "d.~g ,:i~ .~et 7'i8:' ~eg" å

givenheter har vært som ledet til I esserte, samtidig som man holder okkupasjonens år i Norge, vil det selve organisasjonen oppe gjenvære nærliggende også å samle nom et mest mulig forgrenet tilog å støtte seg på. opplysninger litsmannsapparat. Spørsmålet om som kan hentes fra andre land. direkte medlemsskap er forøvrig Forbun9.et for Sosial Oppreisning under utredning av lovkomiteen har derfor ansett det som en opp- og vil bli forelagt til avgjørelse gave å bringe i stand kontakt for neste lands ledermøte. med organisasjoner og privat- Med en eller flere tillitsmenn personer i utlandet, der man og- innen hver enkelt kommune over så har hatt føling med etterkrigs- det hele land vil ledelsen ha betidens «rettsoppgjør». Ved en tingelse for å nå fram til alle gjensidig utveksling av trykt og som den har interesse av å komskrevet stoff og gjennom en me i kontakt med, og på den regelmessig, personlig korres- annen side vil på samme måte de pondanseforbindelse vil man - sympatiserende tilhengere av på begge hold - kunne dra nytte Forbundet gjennom disse lokale av de erfaringer som man hver organisasjonsledd være sikret en for seg måtte ha gjort. I samme kontakt med sentralledelsen, som forbindelse kan nevnes at avis- gir dem anledning til på en lettog tidsskriftovervåkingen 'i inn-, vint måte å kunne gjøre seg gjelog utland inngår som et viktig I dende i Forbundets virksomhet. ledd i forbundssekretariatets , Den lokale tillitsmann vil kunne arbeid. Likeledes tilveiebringel- formidle den gjensidige forbinsen av et sentralbibliotek, om- deIse når det gjelder spredfattende me!>t mulig av den litte- ningen av Forbundets meddeleIratur som har interesse for For- ser eller innsendelse av opplysbundets virksomhet. ninger og forespørsler, han vil

l!'or nærværende har for- fungere som Forbundets lokale bundsledelsen ikke gått til opp- bidragsmottaker og han vil også rettelsen aven egen presse. forøvrig være l::ehjelpelig, f. eks. Inntil videre har Forbundet l med hensyn til tegning av abonmed takk tatt imot et tilbud nement på «8. Mai». fra bladet «8. Mai» om å gløre

inn at de uimotsagt og for all framtid skal kunne slå fast betettigelsen av deres etterkrigspatenterte rettferdighet, og dermed prisgi oppgjØrets ofre til varig fortapelse og v,nære.

Det er mot en slik hån mot all fornuft og all rettferdighet at vi har funnet å måtte mobilisere våre rekker til motstand og kamp. Det er dette som danner den reeelle bakgrunn for vår Cirganisasjon, og det er dette som gjør det til en uavviselig plikt for et hvert rett-tenkende og anstendig menneske, å ta del i vårt arbeid. '

bruk av denne avis for sine utredninger og lmnngjøringer, og i samsvar hermed vil det bare bli i eksepsjonelle tilfeller at Forbundet vil anse det nødvendig å rette henvendelser

Den tillitsmantt som, det Deres tilfelle vil passe best henvende seg til, er:

Forbundet for Sosial Oppreisning har gått inn for å vrenge vrangen rett igjen. Så vergelØse som våre motstandere tror vi er, er vi heldigvis ikke. Og den kommende tid skal vise at vi skal være i stand til å sette tingene' på rett plass. Ikke så at vi på noe vi~ , akter å gå fram etter da~delverdige eller ulovlige linjer. Det trenger vi ikke. Sannheten kan være ubehagelig å hØr~ til sine tider, men ulovlig er den ennå ikke blitt. Og noe annet enn den fulle og rene sannhet er det ikke Forbundet kjemper for. Den skal bane oss veien til rettferdigheten.

i Allerede i starten har Forbunå det gått aktivt inn for gjennom

Navn ....................... .

gjennom særskilte brosjyrer eller sirkulærer. Denne omstendighet gjør det - som alt Adr papekt - til en nødvendighet .. ...................... .

(Utfylles i de ekspl. av bladet som tillitsmennene fordeler).

for Forbundets ti!hengere å abonnere på «8. Mai» såsant de ønslmr å holde seg ajour med Forbundets virksomhet.

Tlf ...... ' .•• ,

Vi ber Dem om snarest enten å settE\ Dem i forbindelse' med

- ,-- 'I denne tillitsmann, som vil kunne 'Det er !e.del~ens absolutte øn- gi Dem den ytterligere oriente-

ske og VIlJe a søke å fr~mr.ne ring om Forbundet som De evenForbundets oppgav~r ad smdl~- ~uelt måtte trenge. Eller også å hetens. og fordrageh~~e~ens ,:vel. 3krive direkte til sekretariatet Trass l al~ det s0!ll. v~ l dIsse are- under adresse Forbundet, Kierne har mattet ga IgJenr~om, har 3chows gt. 5, Oslo. ~an anset~ denne løsnmg. som Det er av største viktighet at aen ~neste bruk.bare. o Å gJerde Forbundet så snart som over ~g mne ~ak plggtrad, ~tenger hodet mulig kan få en samlet tIl begge SIder, og fornuftIge ord oversikt over den tilslutning som har større tyngde enJ.?- de ';1be- dets arbeid har, slik at man kan hers~ede. En dag. vet ~l at ~elren komme over fra organisasjonse: va~. ~g den VIssheten gIr oss stadiet til den direkte aktive rad tIl. a . følge fo!nuftens og gjennomføring av Forbundets overbevlsmngens V~l. oppgaver.

IV. P A HVILKEN MATE KAN MAN YTFj FORBUNDET SIN TIL

SLUTNING?

en propaganda for det faktiske og sanne å lette byrdene for landsmenn som urettferdig er blitt ofre for politiske maktan-siag. Og vi har allerede hatt tilfredsstillelsen av å se at vårt arbeid i så måte blir respektert. Således skriver avisen c Vårt Land~ i en leder den 21. juni d. å. bl. a: følgende:

«- - Denne samlede rettsaksjon fr'a myndighetenes side er imidlertid bare dell. ene side av rettsoppgjøret. Den viktigste må man regne med, vil bli baret fram av organisasjonen «Forbunc!et for Sosial Oppreisning» hvi1 formål er, på lovens grunn, å legge fram sitt syn pil. rettsoppgjøret og forsøke f. oppnp.' at det blir bøtet

pil. urettferdighet og overgrep. I en henvende ise som i mars i år ble sendt Stortingets justiskomite, gjør det på en rolig måte punktvis rede for sitt syn uten at dette er forstyrret ener skjenamet a v personlige anklager og ut-

'fall. «Gi oss rettsstaten tilbake» kaller de sitt skrift.

Vi skal ikke forsøke å gi noen vurdering av dø fremførte menin-gel', men i sin ulastelige form er skriftet tiltalende og tankevekkende og bør leses av alle dena som ønsker «se og lære hvorledes rettsoppgjøret fortoner seg fra den annen side. __ »

Man har allerede i det foregående gjort rede for at man ikke -i et hvert fall foreløbig - har ansett det hensiktsmessig å byg-

Nøl ikke med å melde Dem som åeltaker i, Forl\Jmdets oppmarsj! Gjør det i dag! Forsvinn Ikke i den fallgrupe som neter utsettelse! All oppslutning har Qin be- Det høyeste Ønske hos p.em som tydning. Selvom De er avlkftret står oss i mot, er at vi skal synke fra it kunne yte armen itfnsats hen i slapphet og oppgitthet og / enn Deres blotte erklæring om stilltiende finne ·QSS iqenskjcb-<~

T:'! __ 1~_._ ..... 2. ~1;_ ... 1,.'"_ tilSlutning. så har det vekt. Alt :!€_.~~~ .. e;. ~l~t~ oss b;redt. ~e~-'


SNO

........ "' ... ;o; OE-P:li,U,,\.,.

rekke stiller krav til vilje og innsats.

Imidlertid - hånd i hånd med dette går selvfølgelig også - som vedtektenes §2 uttrykker det _ visse oppgaver" av mere øye~ blikksbetont, sosial karakter. De oppgaver som der er nevnt, vil bli skjøttet så langt man bare har evnen til det og i den utstrekning forholdene over hodet tillater det. Dog må det være like selvfØlgelig at Forbundet - i 'et hvert fall foreløbig fØr det får konsolidert sin økonomi - ikke kan påta seg å spille rollen som en sosial forsorgs- og verneinstitusjon i større utstrekning.Akutte nØdsforhold har man dog søkt å avhjelpe så langt man har råd med det, likesom man siste sommer har fortsatt arbeidet med ferieanbringelse av politiske fangers pårØrende og andre vanskeligstilte.

Forbundet har mottatt en lang rekke anmodninger om støtte -i form av kapital - til dels har det gjeldt betydelige beløp - til ~inansi~ring av eiendomskjøp, til mdustrIelle tiltak eller også til a~kordmessige ordninger av gjeldsansvar. Under de rådende forhold har Forbundet ikke sett seg i stand til å ta seg av disse ting. Ennå er vi i starten. Forbundet som et fmansieringsinstitutt får være et framtidsrnål. ' Arbeidstilvisning har også vært

av de ting som Forbundet har ansett det Ønskelig å kunne ta opp på sitt arbeidsprogram. For å kunne drive vanlig arbeidsformidling kreves imidlertid offentlig autorIsasjon, og en sådan er det~neppe utsikt til at Forbundet kan gjør~ regni!lg, på å oppnå for ØyeblIkket. Foreløbig har man derfor måttet nøyes med å skape kontakt ;ler hvor tilfellet, har gitt en en sjanse for det, og ellers måttet henstille såvel til arbeidssøkende som til arbeidsgivere mest mulig å gjøre bruk av «8. Mahs annonsespalter. Selv om de fortvilte boligforholdspe~ielt i Oslo, - fører uberegnelIge vanskeligheter med seg,

,ha; ma~ge av de forsøk på denne mate som man har hattanlednincr til å fØlge, vist tilfredsstillend~ resultater. Sammen med Rettskontor~t har

Forbundets sekretariat i den forløpne tid tatt seg aven flerhet av sake~ av mere personlig art, der IØsmngen har vært betinget av direkte konferanser med de avgjØrende myndigheter i Oslo. Det har vist seg å være et stort behov for denne formidlende hjelpevirksomhet - spesielt for utenbys boende - og omfanget og antallet av denne art saksbehandling er i stadig tiltakende. Rettskontoret er forøvrig for øyeblikket under utforming etter

u - ----i:j -o ... J'"='''' .... '''.lr.b .u . .lJ.uJ.J.U.1.1UJ.llJg el ting vi vil vite å holde oss unna. Forbundet for Sosial Oppreisning trenger ikke til den slags midler. Dets motto er «Gjennom sannhet til rett», og det motto bestemmer av seg selv de midler vi kall og vil benytte oss av. Vi vet med oss selv at vi er ærlige og ærbare mennesker. Den vissheten ønsker vi å bevare. Og det gjør vi best ved å la våre handlinger og vår opptreden dirigere av vår indre innstilling.

Forbundets virkemiddel nr. l må være o p P l Y s n ing e n. Den som har kjennskap til det som har \ gått for seg i dette land. i de siste 10-15 år, må føle seg dypt beskjemmet på vegne av den nasjonale sanndruhet ved:t- være vitne til hvordan den objektive sannhet er omskapt til en karikatur.

Mot denslags har Forbundet bare ett middel å stiUe opp, men til gjengjell\ et middel som slår tvers igjennom alt: ~nnheten! Den f u Il e og ren e s annh et! Ganske visst blir det fra hold

som har sin spesielle interesse av det, lagt alle mulige vanskeligheter i veien for dem som ut fra ærlige og uselviske forutsetninger ønsker å gå til bunns i tingene. Ennå i dag rummer norske, offentlige arkiver mange dokumenter som det vil være av avgjøre~de betydning å få lagt fram. Det er bare stykke for stykke at man evner møysommelig å få disse ting plasert under almenhetens søkelys.

Ikke desto mindre må det være Forbundets plikt å ta på seg de byrder som følger med et slikt arbeid. Vanskeligheter er til for å overvinnes. Man får ta både tiden. og tålmodigheten til hjelp, bare Ikke gjøre seg selv hjelpeløs ved i oppgitthet 'å underkaste seg parolen om «taushet og ro». Alt som kan tjene til belysning av det som har passert, må vi tvinge ~r3:m i dagens lys. Vi vet at det Ikke har noen hensikt å prosedere en sak før det faktiske materiale, i sin helhet er lagt på bordet. Slik er det også her. Først tilretteleggelse av det faktiske, så prosedyre. Og så dom. Historiens og rettferdighetens dom.

Det· vil formentlig forståes at det er ugjørlig i en henvendelse som denne å gi detaljert beskjed om hvordan man har tenkt seg å legge opplysningsarbeidet an. Uten at det behøver å omgis med hemmelighet på noen måte, tilhører dette allikevel den «interne forretningsteknikk» som foreløbig bør være forbeholdt den sentrale aksjonsstab. Arbeidet er imidlertid stort og omfattende. Det trenges mange hender for å trekke ved til bålet, og forbundsledelsen vil nok på mange måter

og ertarmger gjennom d ror- YTE FORBUNDET SIN TIL-lØpne 10 års periode. De SLUTNING? mens erindringen om det te ennå er frisk, at en s1" tegning bør skje. Ha mat rede! En dag blir det b~:4cr det. En dag vil d~t vise s~g- å vreer viktig kildemateriell for den sanne Norgeshistorien. Tenk bare på hvor heldige vi hadde vært stilt om vi ved skildringen av våre større historiske begiven~ heter i svunden tid hadde hatt samtidige notater å bygge pa.

Så verdensomspennende de be-

Kjenner u

Man har allerede i det foregående gjort rede for at man ikke -;-i et hvert fall foreløbig - har ansett det hensiktsmessig å bygge Forbundet opp på direkte medlemsskap.

Den erfaring forbundsledelsen hittil har hatt anl~dning til å gjøre, overbeviser om at man når vesentlig lenger ved inntil videre å støtte seg på en sympatiserende tilslutning av inter-

plikt? Det har aldri vært

seg. I et hvert fall ikke en innsats. Slik har det er vassent blod i årene d sted i skjelv~nde nysgje kamerater svinger sine redningen ogjå for ham å gjøre felles sak. Han stunrler i nuet.

ig manns ferd å la andre slåss for sant han selv var i shmd til å yte

standig vært, og - slik er det. Det hvor en mann fra sitt sikre skjule

·ghet følger med i hvordan hans .erd.f Han vet at uHallet -kan bety Iv. Likevel drister hun seg il{ke til . er sin ære og sin framtid for usle

Bildet fra de blanke. pens arena lar seg direkte overføre til kumper der våpnene av ~tndelig art. Det er stympere som svikter et felles tak er det gjelder felles interesser. Det må gi en vammel smak ',' munnen å nyte de seit·ens frukter' som andre har tilkjempe eg.

I dag kjempes det h i Norge for alle dem som har lidt overlast gjennom det fa se «rettsoppgjør». Uredde folk har rykket fram på muren,r til dyst, og i stadig stigende om. fang er andre i ferd med' ~trekke rustningeJl på. Kampens mål er oppreisning for a Il e 'ltar vært ute for en forskruet fru J L1stitia, og kampens mi r heter sannhet og rett. Aldri noen gang har en fylking ryk . i kamp med blankere våpenskjold.

Hvor er d u å finne i enne fylkingen? 'Føler ikl{c også d li hvordan harmeQ. og hete : brenuer deg i blodet, over det som har' overgått deg selv og ne? Kjenner ikke også rI li din sam-vittighets kategoriske or om innsats?

Eller har du tenkt d .lure d~g- utenom? Vokte ditt kjøp-mannskap og din aker, He ditt eget arme skinn for sår og skrammer, og så passe hyggelig på - når du anser tiden . moden for det - ff duk ; fram fra det skjulte for å godgjøre deg med kampens resulter. De resultatene som du ikke selv llar noen som helst andel.

Sitt ikke i feighet 0lr spill parasittens rolle! Vær ikke et snyltedyr! Gjør det du e '," er! Slutt opp i dine kameraters rek. ker! Vær aktiv! \:1

Alle kan ikke stå pa ~:firen. Det er så. Men det finnes andre {mnwr for aktivitet. I el 'krig trenges det mange hjelpere. _ Fors;yningstjeJ,lesten er i • e den minst viktige. Sørg for at de i forreste rekke har de v· en som de trenger. Og sørg for at våpnene er gode. :r'.

Kan du ikke være aJtiv på annen måte, så vær med og støtt økonomisk. En krig; koster alltid penger. Har du vært heldig og kunnet skaffe ~eg fortjeneste, så hjelp dem som har vært mindre heldige. La ilJke dille penger brenne deg i lommen. Du får dem ti-fold tilha~. Og dertil har du den beroligende visshet at også d u har vært med å yte.

Forbundet for Sosialpppreisning har reist kampen for vår ~tore oppgave. Gi Forbundet din tilslutning og din aktive støttt'l' Vis at du forstår:at fellesskapet forplikter! Vis at du har æresfølelse!

) dette øyeblikk står:, dine kamerater midt oppe i kampen tor den 'felles sak. F~lle~_de eller bringes fronten til å vakle, kan det skyldes at du svfk og holdt deg borte. Vinner de fram, ~l· du med og deler æren~~såsant du bare har kjent din besøkel-'stid og funnet din pla i rekkene.

Synes valget deg va" skeUg? I

Forbundssekretæren.

uemUicr 1 l' or~n(1ets oppmarsj l Gjør det i dag I Forsvinn ikke i den fallgrupe som neter utsettelse! All oppslutning har sin betydning. Selvom De er avsl{ftret fra å kunne yte annen innsats enn Deres blotte erklæring om tilslutning, så har det vekt. Alt som tilkjennegir en våken og positiv vilje til å se tingene satt på rette plass, teller. Av den grunn står en plass åpen også for Dem!

Svikt ikke fellesskapet! Vær med og øk dets styrke! Slutt opp om Forbundet! ..

TIL MENINGSFELLER!

Forbundet for Sosial Oppreisning ble stiftet i oktober 1949, men fØrst gjennom det den 27. og 28. juni d. å, holdte årsmøte i Romedal har det fått sin organisasjonsmessige utforming fastlagt og sine oppgaver nærmere presisert. Nå er tidspunktet kommet da det gjelder å gjf6-re Forbundet sterkt og slagkraftig gjennom en landsomfattende oppslutning av meningsfeller.

At et rettsoppgjør som man nå holder gående på sjette året, ikke holder mål for en ilØktern, kritisk vurdering, er sikkert de f1este på det rene med. Både med hensyn til omfang, utforming og resultater er det lett angripelig, og deres antall som mener at en revisjon er påkrevet, er i stadig tiltagende. Det lar seg imidlertid på den annen side heller ikke nekte at det på politisk maktbasis holdes en motsta!ldsfront, som tviholder på oppgjørets «rettferdighet og verdigheb og som ikke er villig til å gå med på noe som helst skritt som kan berøre oppgjørets prestisje. Denne front fØrer som devise et imperativt krav om «ro omkring rettsoppgjfjret». Kritikk blir ikke tålt. Selv de mest avslørende ,dodukumentasjoner av oppgjørets :::kjevheter SØker man å omgå ved å kalle påtalemyndigheten til hjelp. l dette Øyeblikk da oppgjøret lakker mot sin slutt, mener dets iscenesettere at de i alt vesentlig har nådd sin hensikt. Våre meningsfeller er i lØpet av de 5 ål' som har gått siden «frigjØringen», søkt satt i en stadig mer hjelpeløs og forsvarsløs stilling. I dag regner øyeblikkets makthavere med at våre folk er blitt så de-sosialisert, så økonomisk Ødelagt og så psykisk underkuet at man ikke lenger har noe å frykte fra den kant. «Landssvikernes» opinionsdannende evne mener man å ha drept i eg med den rettslige og uten-rettslige avregning med dem, og i samme øyeblikk det måtte passe oppgjørets myndigheter å sette sluttstrek, biller disse seg

~o... ... .. ,,"',,< .. S'" og lære hvorledes rettsoppgjøret fortoner seg fra den annen side. __ »

Det høyeste Ønske hos dem som står oss i mot, er at vi skal synke h~n ~ slapphet og oppgitthet og stJlltIe~de finne oss itlen skje&.", u€ som er blItt Oss beredt. Der ... med har de fri bane når det gjelder å forme historien etter'sm' egen oppskrift. Og dermed vil' vi fnl' all ettertid stå stemplet som:, VlI kelige landssvikere. ' "

ldag må det Være enhv.e:r;s plikt - såsant han har personlig æresfØlelse og respekt for deri' ' norske histories' sannhet - å være med på det ~beid som Fotbundet for Sosiå1" Oppreisn~rig har tatt opp og som en eriergisk ~edelse akter å kjempe igjennom. Tvar det ikke svikt i reklt~ne den gang da vi slo ring om vårt lands illteresser, må det hellkr ikke yære det nå. I d,g gjelder det i første rekke oss selv, våre familier og vår etterslekt, men der-' igjennom også denne gang vårt land og vårt hele folk og dets framtid som en respektert rettsog kulturs tat.

I øyeblikket bygges Forbundet organisasjonsmessig ut over det bele land med tillitsmenn i alle fylker og alle kommuner. Vardene er tendt og bUdstikkeI).e satt i omløp. NØl ikke et Øyeblikk når varslet når fram til deg. _ Slutt opp i disse meningsfellers rekker. På hvilken måte du vil gjøre det står til deg selv, enten det skal skje ,gjennom direkte, aktiv innsats eller ved at du s,ikrer arbeidet et ~ikonomisk !5runnlag gjennom bidrag. En !lver deltar etter evne. Hovedsaken er at vi kan mønstre en front som det står alvor og respekt av.

Vi holder i dag vår skjebne i vår egen hånd. Vi har bare oss selv å stole på. Men står vi i samlet fylking er de gode resul. , tater oss visse. Sannheten kan gjemmes og fornektes. Men drepes kan d,en ikke. Det er en uomtvistelig historisk sannhet. Og den sannhet skal dullettopp du og dine - i dag være med å bekrefte.

Oslo i juli måned 1950.

Forbundet for Sosial Oppreisning Hroar'Hovden

formann. -_. __ ._---Helge GrØnstad

Erobreren Livet har den halstarrige Vane sjøl å brøyte Forlengelsens Bane Og visst kan du sinke som på-

skynne ,Farten, du innbHdske Barn av Menneske

arten, -JUen Livets Erobrer blir bare den der for Livets 'Herre gir Livet

hen.


SNO

T_0_R_S_n_A_G_T2_3_,N __ OV_E_J}_Æ~B=E~R~1~95~O ________________________________________ ~8~. MAI ) '.

.

Ftedakh:r Forretningsfører Arvid 8. Arntzen Per Kvendbø

Kontor: Fløyveien 25, KriStiansUnd N. Telefon 1330 Abonnementspris kr. 16,00 pr, år Utgitt av lnteressentska.pet 8. Mai

Broen må bygges fra begge sider Forbundet for Sosial Oppreisning ble grunnlagt 15. okt{)ber 1949.

Dets mål er å samle de spredte krefter til felles arbeide for li. bringe de politisk dømte og straffede NS-folk tilbake til samfunnet, gi dem deres uavkortede borger- og menneskerettigheter tilbake gjennom full æresoP!lreisning og slettelse av strafferegistret og samtidig gjøre godt igjen, hva der ble brutt ned i sosial og økonomisk henseende i de fem lange år. I løpet av de måneder som er gått har Forbundet fått en stadig ølmnde tilslutning og er i dag landsomfattende i sin virksomhet. Det er likefrem imponerende, hva Forbundet med små midler har forruådd å gjØfe, og vi tar hatten av for de ltvlnner og menn, som gikk l brodden, og for dem, som i dag fortsetter arbeidet for felles sak og felles mål.

Om arbeidets gang henviser vi til Forbundets redegjørelse lom er inntatt i «8. Mal» i dag og som vil komme med kortere mellomrom. Og vi maner alle dem, som på ett eller annet vis er rammet av det politiske rettsoppgjør, til å slutte opp om Forbundet for å gjøre dets arbeide ennå mere effektivt' og dets innflytelse emlå !tierre.

Både FOl'htmdets og vårt arbeide er et brobygge.rarbeide. Men her er å merke, at en bro må bygges fra. begge liider, og derfor må også de på den annen side av de~ avgrunn, som vitterlig ennå ekliisterer, vise mere vilje enn i dag til å møte oss på halvveien. De, som har makten, har fått den ved velgermassens mytologiske luner, men vi er ikke så sikker på, at de er på det rene med, hva velgermassen mener i dag. Ute i folket er det slik, at de nesten har glemt eller hel8~ vil glemme det som skjedde under den opphissede stemning i 1945 og tiden som fulgte. Og vi har det inntrykk, at de som l'år for makten og avg.jørelsene i dag, helst vil at de politisk dømte og deres livsskjebne skal være glemt. Men det skal ikke lykkes. Dertil er det for mange titusener, ja hundrede tusener av menneskeskjebner, som er knyttet til de tragiske begi\'enheter som avløste okkupaSjonen.

Vi må. derfor bygge videre, bygge og bygge. Og her skal man merke seg - selv om det er noen som tviler på resultatene -, at det .er bedre å bygge på. sand enn ikke å bygge. Enkelte mener og sier bnskj.J, at vi får bøye oss for det uunngåelige og det skjedde og tute med ulvene. Da vil vi svare med. en av de store mestere: Vokt deg for ydmykhetens hovmot! Vi må {)g skal bygge videre tross motstanden, hamre inn i 'alle sinn, at vi på lovens grunn vil erobre tilbake, hva de provisoriske anordnlngers tjenere har ranet fra oss. Denne erobring er i realiteten en vinning for land og folk, fordi den innebærer en ny samling om felles mål, nye hundrede tusener som intet heller vil enn fullhjertet å tjene landets interesser, nå og i fremtiden som før, da det knep som verst.

Vi speider etter ny lysning og vi fortsetter vårt arbeide uten !itans. Det er kanskje ennå mange stener' på veien og mange hånens ord å høre. Men da sier vi med. Henrik Wergela.nd: «Som insekts sUkk i muslingen avler fOnUermelser kun perler i vårt sinn». Derfor:, Fremad for felles sak, det er en sak til vårt fedrelands gavn.

ty t_ 3 * Ai , • .1 .L

Statski rkens a df e rd .I!.:-I _R_E_F_L E_1 l_i S_J_O_N E_~ R~n Noen bemerkninger til Alfred Dales artikkel ERSTATNINGSDIREKTORA'l'E'l' tes som en nujonalsosialiatisk orga-

er utrettelig når det gjelder l inn- IJ.lSaR50n, hvor meget vi enn med NS-

W ' kreve penger fra de pOlitiSk d0tIite, prog~'amtIiet i hind kan motbevise det. Av Thorger . ilk lIlttn hM' det klart A. tappe detIi for Vel, NS-tolkene er vant t11 l være

155,2 mill. kroner, som fordeler seg samfunnets utstøtte og bærer det nok, "a.' Mai» nummer 30 for 5. drog S'flmen til at Frelsesar- med 48,5 mill. kroner i bøter, 58,1 men hva skal vi si om medlemmene av

oktober d. å. er inntatt en artik- meen ~ngikk å bli oppløst og mill. i inndragninger og 53,8 i erstat. Clarte, Mot Dag og Norsk-SOVjet· kei av herr A. Dale med oven- dens eiebdom inndratt. ninger. Men det er langt fram Ul russisk samband? De kan ikke få vlstående titel. Med red. tillatelse Hva tkk vedk. sykepleierske sluttsummen som går opp i 269,8 sum, sier Aftenpostens korrespondent vil jeg få lov til å komme med og hen~s far for sin innsats? Jo mill. kroner, og meget av dette må. i New York. Hva betyr så det, kan noen bemerkninger til samme. hun fikl dom på tre og et halvt avskrives som uerholdelig. Stortinget man spørre. Justisminister Gundersen

Det som herr Dale anfØrer om år på B1;edtveit, men noen takk har nå vedtatt innstillingen fra jU- var i tredveårene både i Oslo og statskirkens forhold til oss lands- fra armØen er ikke kommet til t' k 'teen om ettergivelsen av inn- Trondheim en av de fremste Mot-

~~ s 1S om1 ~ Id' Aa~ svikere i den tiden vi satt fengs- henne, ,,,,,kesålitt so:tn til hennes dragninger og bøter til statskassen i Dag-ister, Arnulf Øver ~ 110m l "'G6

let, kan jeg selv stort sett under- far. De#i1 mistet hun sin mann straffesaker i tiden 1. juli 1948 til 31. el' hans tro beredskapstJener var en skrive. Denne kirk, e har såvisst som i f)Jl, ',' gslet ble smittet av tub. desember 1949 og den går ut på at av redaktørene i tidsskriftet Mot Dag. jkke gjort seg fortjent til at vi og død'_ der. Hun sitter igjen kongen får fullmakt til A. avgjøre al- Statsråd Langhelle var medlem aV' skal ha den og dens prester i med e, ~l~iten gutt som hun tross le andragender om ettergivelse inntil C1arte, og Torolf Elster ~om, nettopp takknemlig erindring da vi som- en n rudt helbred, forsørger. utgangen av 1952. Så lenge regner h~ ~ær~ på studiereise 1 USA ette~ meren og høsten 1945 satt fengs- Hva ommandØr Myklebust og de altså. med å holde det gående. off1s1el mnbydelse, synes ogsA. 1 væ let og avskåret fra enhver forbin- frue f' ',som lØnn for sin innsats re kommet i faresonen. Hvorledes deIse med våre pårørende, i hvert var at an ble skubbet vekk fra I EN TALE I STORTINGET amerikanerne skal løse denne floke fall ikke vi som satt på Ilebu, det sin stil g ved «frigjØringen» av 's ptember måned lanserte statsmi- vet vi ikke, men de lukker vel øynene tidligere Grini. svensk Tobias Øgrim der selv ni~te; Gerhardsen ideen om en nasjo- nå når disse fhv. augurer er blitt tro

Jeg vil kort nevne en tildragel. inntok jefstillingen. Han skal, nal holdningskampanje. Han la vekt tjenere under stjernebanneret. Hva Se som hendte på «bua» den som- etter s" ende, ha fått god hjelp å at man ikke måtte skyve den opp- skal vi så si om alle de store gutta, meren: , . . av pe nert oberst Breien. Og ~aven fra seg å vinne de norske kom- Som i de hektiSke dager va: medlem-

En fange som satt «hait" fikk det fin ar at det ble satt i verk munister tilbake «til rettssamfunnet mer a.v Norsk-SovjetruslIlSk Sambrevkort fra sin voksne datter og etter; , e fra London, etter hva og demokratiet». Han ville ha bMe band? De har riktignok trukket seg som var hans eneste pårØrende, der bl ,agt. At det også var en enkeltpersoner, de forskjellige politi- tllba.ke i god orden, ~en .porene der hun forteller at hun er blitt alm. ing inn!!n 'Frelsesar- ske partier, pressen og kulturorgani- skremmer. Vi rår dem hl A. gjøre som jaget ut av hjemmet deres og slo at kommandøren easjonene til å gå sammen om et slikt italienerne 110m allerede har sendt tre viste ikke hvor hun skulle gjøre burde 'rne sine barn fra hjem~ tiltak Senere har han innkalt endel protestnoter til USA for urettferdig av seg. Det gikk så hart inn på met f . at disse var NS, taler personer fra forskjellige leirer til behandling av itallener~ som ønsker faren at han sØndag morgen for- for seg Iv. drøft Ise av hvorledes en slik kampan- A. besøke dollarlandet. Deo aier at USA sø~te ~ berøve seg livet ved over- ,En er iFrelse~ar:tn.een som je sk:l1e settes ut i livet. Så nA. får tar med anderledes smidighet og mild. skJæring av pulsårene. Det ble var N le fratatt SIn stilling og vi se! _ Vi noterer at statsministeren het pl medlemmer aV' det spanske fa.oppdaget og hans liv reddet. - så vid jent fremdeles går uten ikke sa et ord om samfunnets utstøt. langistparti. Men' det er annen histo-Heldigvis. beskj gelse. ~ ei, Frels~sar. te, de politisk dømte NS-folk. Han rie.

, Samme søndag form. ble holdt meen, slo skall hvert fall ikke ville visst helst ikke tale om dem og "gudstjenestelo i friluft for fang~ frikje ' 'for «folkedomsinne· deres bitre Skjebne, som nok i stille DB 'l'BBT'l'BN MBDL1I1MMBR AV ene, som v~r ute i leiren, aven lag». stunder faller ham litt tungt for brys- Bl1BOPAIUDBT8 MINISTBB· prest hvis navn jeg skal unnlate Hvo pinsevennene andre tet. Kommunistenes femtekolonne, ca. KOMIIJ'E å nevne. Jeg holdt meg av prin· steder ar tatt det overfor sine 110000' stemmeberettigede, hVis tall har 4. november på sine regjeringer. S!PP borte fra disse så~alte «guds- :nedI er som var NS, kan jeg stadig vokser, står hans hjerte nær- vegne underskrevet en overenskomst t~el1ester», men en. mnskyteise Ikke ale :tneg om. Men fra mere, og det later til at han er så om opprettelse aven høyesterett for fIkk :tneg den gang til å :tnøte. Oslo jeg nevne et tilfelle naiv at han tror å kunne vinne dem menneskerettighetene. Vi glI' ut fra

Til min forbauselse b~gynt.e . e er noe smigrende for for sin politikk. Er det da ingen som at den norske regjering vil forelegge presten med en oppfordrmg bl mem ten i «Filadelfia». En kan hviske ham et referat i øret fra en så viktig salt for stortinget, selv sine tilhørere o:tn å delta i for· eldre nn som i mange år hadde store møter etter lønnsforhandlin- hvor enerådende den enn er. Og da bønn for fangene&; pårørende?? de re i vårt land som forkyna gene eller fra klubbmøtene Om bered- må det vel finnes en motig mann som ~ eg f~rtalte etterpå denne 'som sådan besøkt strek· skapslovene. Der har det falt "harde spør hvorledes det henger sammen

:pl~ode bl en ~edfange, en prest fra Lindesnes til Vardø, ord cm regjeringen og dens framferd, med be8temmelsen~ om forbud mot, lo· : gaseøyne - Ja,. bemerket han . nsette som vaktmester i og de lover ikke godt for den påtenkte ~er med tUbakevU'kende kratt. Rik-~{ort, de ber for sme ofre. amenighetens eiendom i holdningskampanje. Hva. de tidligere bgnok er det sA. at uUandet lite eUer

Den norske kirke av idag er i s gt. I denne stilling sto NS-folk angår er det overflødig for intet vet om det som har hendt i Nor-sannhet et mørkt blad i dens han, sidt jeg erindrer i 10 a 12 A-regjeringen med dens fortid f. eks, ge etter verdenskrigens slutt, men sA. hist~rie, dens inspirator var og år. Så om oppfordringen til å i forsvarsspørsmålet å. granske deres uvitende kan da ikke Selv statsmenn er biskop Berggrav.' melde g til tJeneste som prester nasjonale holdning for de har i gjer- av dagens type være at de ikke for·

Hva herr Dale forteller om at da di streiket og nektet å ut- ning Vist at de både kunne ofre og stil" at det er noe muggent her. EUer tre fanger ble opptatt som kon- føre s' embetsplikter. Mannen handle da de andre stakk av for å skal vi betrakte alt dette snakket om vertiter i den katolske kirke, er ful~t~ .ppfordringen og lot seg redde ~ltt eget skinn etterat de plan- menneSkerettighetene som noe 10m

kun et bevis på at vedkommende ordme~ På den tid var han ikke meS!!ig hadde lagt landet åpent for ikke angår andre enn dem som soler vendte seg bort fra datteren og NS og tod utenfor bevegelsen overfallsmenn. Men disse andre bruk- seg i de stores samvær på våre skattil moren. Som om den katolske lenge. ',' ter å ha sonet en dom på te taktikken om stopp tyven og klarte tebetaleres bekostning? kirkes historie skulle være et 2Y2 år, 'har han gått uten lønnet å narre et forvirret folk ved å appel-lysere blad i kirkens historie enn beSkje!,~, Ise og med sviktende lere til de sletteste instinkter. Kom EN MEDDELELSE den Lutherske kirkes. ~else y han heller ikke utsikt sA. å snakke om nasjonal holdning! som kanskje er gått de fleste for-

Så nevner Dale Frelsesarmeen tIl så ", ~Forsøk på å sette seg bi kan bringe mange refleksjoner med og spØr i den forbindelse: Tyder igang nt. yforsIqellige småarbei- NASJONAL HOLDNING JA Iseg. Den stammer fra Seul, sørkorea-dette på at Frelsesarmeen har der hat" jærlige medmennesker Tføll"l' til'n nve amerikanske bctred_lnernes hovedstad og forteller Qm en


SNO

. . I lysere Dlao l KlrKens mStOrle enn ueB.ltJe.l~.l e.ll!fe og mea SVIKtenae lere til de sletteste instinkter. Kom J!ilV JYlJ!iJ.JJ.JJ!ilJJ!ilJ"lJi

stikk lmusllngen avler fornærmelser kun perler i vårt sinn». Der- den Lutherske kirkes. helse h han heller ikke utsikt sA. å snakke om nasjonal holdning! som kanskje er gått de fleste for-

for:_ Fr. erna. d for felle. s sak. ' det er en sak til vårt .. f. edre .. 13. n. ds gavn. S. å nevner D. ale F. reIses. armeen. ~il s ... åda .... F.~ ... sø~ p~ å .sette se~ bi kan bringe mange refleksjoner med . og spør i den forbindelse: Tyqer Igang ~ forskjellIge småarbeiM NASJONAL HOLDNING JA. seg. Den stammer fra Seul, sørkorea-

.... ' . . '.. J. . I .. -.. dette på at Frelsesarmeen har der har: 'ki~l'li~ medmenn.esker d rik kbered nernes hovedstad og forteller om en d d h . Ifølge en nye ame ans e - voldsom reaksjon motSyngman Rhee I Det var engang - og det er ikke vist et cfolkedomsinnelag?,. sta ig hin retam i på mange skapslov skal alle tidligere og n/l.væ- . h gje ing som uten varsel

så lenge siden - da det var hø~'este Her vil jeg få stanse litt og gå måter. Har så menigheteh i Fila- rende medlemmer av kommuni~tiske, ;fkte~:ra ~ove~taden, d nordkorea,-. mote å være medlem av Norsk-Sov- tilbake til okkupasjonstidens delfiagjort noe for å komme ham lacsistiske og nazistisk!'! orgamsasjo- y .

Sikre Dem et godt fotografi av

KNUT HAMSUN Send inn kr. 10,- til 8. Mai's e~ll>. og oppgi hvilket bilde be ønsker. Bildene leve:res i format 18X24 cm, i mappe, fritt tilsendt.

J-etrussisk samband. I 1946 lladde sam- hl·storl·e. og han. s hustru til hJ'elp? Intet så l tTSA N . nal nerne trykket på. NasJonalforsarnlin-ner nekte!! adgang ti . aSJo. . bandet 31 avdelinger, idag er tallet Tilfeldigvis er jeg i besittelse vidt jeg kjenner til, og jeg tror San.lIng er ikke uttrykkelig nevnt, gen har :iktlgnolt med .46 mot 24 stem 7. I 1946 var det tusener av indi- aven del papirer som viser at å være bra inne i disse to menne- Il b ktal l h l t til t den mer avvlst en resolusjon som krever

k f h Id men a a e se ar ør a Rh h . rin viduelle medlemmer, mange med lan- visse aktivister i Rikskommisar- s ers or o . av de ukyndige amerikanere betrak- akt ~~yngkman teeUb~kg ans reg kle en g dets beste navner og hundre tusener iat arbeidet med planer om å På Ilebu den tiden han satt der s .... tre ke seg ... e, men sa er av kollektivt tilmeldte mclilemmer. - opplØse både Frelsesarmeen og . var det 4~nne mann fangene gikk ikke stanset med det. Det vil bU tor-Idag er det ca. 30,000 kollektive og visstnok også noen andre kriste- ~il m~ sine sjelelige anliggender, eller tale sammen med en NS, nyet avstemning og da får vi se. '-'-1300 individuelle medlemmer, hvorav lige organisasjoner. En kjent sy- Ikke bl fengselsprestene. når andre «gode» var innen syns- Dette minner oss om 1940 1 Norge Oslo har de 800. Formannen i Trond- kepleierske som var NS og hadde t . Kunne ha lyst til å avlegge en vidde. Da stakk de straks av. Og da regjeringen drog sin vei ut~n å heimsavdelingen, som nå er betydelig ikke liten innflytelse på visse viss metodist i Oslo en visitt jeg vil ikke slutte dette før jeg varsle før alt var forsent. Det var redusert, opplyser, at «folk ikke våger hold, fikk nys i dette og satte alt mens jeg er i farten, men skal har føyet til, at jeg har fØrste~ stor bitterhet i landet over denne flukt å undertegne StOCkhOlmsappellen og inn på å hindre disse planer, innskrenke meg til det foran an~ håndskjennskap til personer med og de fleste var på, det rene med at heller ikke å lese bestemte aviser av hvilket også lyktes henne etter førte .. Det klarer seg lenge med en særdeles høy kristelig bekjen· den flyktede regjering aldri ville frykt for sine omgivelser». møye og med god støtte av sin det religiøse skittentøy jeg her neIse som ved synet av snau- kunne komme tilbake til taburettene.

Slik er det altså i landet uten fryltt fat, der var en kjent mann 1nnenhar kastet frem til.beskuelse. Min klipping av unge piker i '"frigjØr. Dette ga seg også utrykk i stortingsog tårer. Naboterroren herjer slik kirkelige kretser, planen ble konklusjon er at ingen av de re- ingstiden», kunne se på med mennenes forhandlinger, men det er som den for alvor begynte å herje i droppet etter ordre fra Berlin: UgiØse organisasjoner, likesålitt skoggerlatter. • noe som de i dag ikke vil tale heyt 1945 overfor NS-folkene og alle på· Dette i forbindelse med kom- som statskil'ken med dens preste- Vi NS har sannelig lite å takke om. Regjeringen kom tilbake som om rørende. De, som satte d~n igang -- mandØr Myklebust og hustrus skap og lemmer har holdt mål, I disse folkene for, la oss derfor intet var hendt o galt var fryd og dels for å skjUle egne synder - for- kloke opptreden og ledelse av på enkelte sjeldne unntakelser, sky dem og gå langt utenfor gammen. iVer ikke sl sikker pl at stOd kanskje ikke at de dermed løsnet armeen under okkupasjonen, bi .. de har tvert imot vist seg som de deres vei for ikke å få dom sam~ sørkoreanerne vil glemme så lett og

;.. ____________ - et skred, som kan rive hvem SOTI1 mest fanatiske forfølgere. Om men med dem. handle så slett. Men sA. har de ogsl

H k· k t· t helst med seg Vi kan være fristet til hæren»: «Stol ikke pA. me, tro minst ikke på annen rnåte, aå har de Oslo i oktober 1950. kjempet for livet, og det teller ogd US·· on InJ:jen en å si med det bergenske blad «Folke- mUlig og bO helst pA høyfjelleb.· hittil omhyggelig unngått å se på Thorgeir Wiik. med.

Kronikk

En stor sjel på enecelle Petter Moen's dagbok

Av Potemkln PETTER MOENS DAGBOK

bØr leses av alle. Han var ingen sibylle av den type som gråter over seg selv og som vi av og til ser eksempler på også i' «8. Mai". Med en nål tatt fra blendingsgardinet prikket han på toilettpapiret de funn han gjorde i sitt eget indre. Så slapp han straks rullene ned i en rist i sellegulvet. Det som var skrevet før og etter tortur og i sellens ensomhet, i nederlagenes rensler og i seierrike slag, uten publikum - det stod og kunne Ikke forandres. Det stå r også i dens bevissthet som leser Petter Moen med et åpent sinn. Det største spørsmål som disse selsomme confessions etterlater er: Hva ville Petter Moen ha gjort hvis han hadde opplevet «frip-jøringens» Norge?

Sett de" krefter som da satte seg i salen! Ville han ha skutt seg, eller ville han med et bittert smil filosofisk fortsatt som aktuar i Idun? That's the question. Hamlet opptar ham sterkt i sellen .....•

PETTER MOENS DAGBOK HANDLER om et stort menne· skes kamp med seg selv, etterat illegalismens syslen er stoppet med at selledøren lukker seg bak ham og kaller på de uhyre reserver i Petter Moens sjel. Etter dØden vil denne store ensomme sende sine selsomme divisjoner inn i menneskesinnene, hvor kampen står, der hvor det ikke dreier seg om kjØnn, behov og den Gundersen~ke angst. . ...

MOEN KJEMPET IKKE BARE mot «Gestapo og nazi-ånden», men mot det De vet i sin egen natur. Men han forstod enna ikke meget av de nordmenn som «gikk erobrerne tilhånde» som de så sørgelig uredelig er fremstillet i Fellesprogrammet av 1945, visstnok av den ellers eIegode Herman Smitt Inge bretsen .... ?

PETTER MOEN SKRIVER at han ble underkastet tortur på Victoria Terrasse. Det er ikke grunn til å tvile på hans sannhetskjærlighet. Denne store· dø-

de i fedrelandets have er Sannelig ingen gasskammerskriver av typen Sylvia Salvesen, han skjuler - med rette - ikke sin forakt. for de undertiden effektivE' avhØrsmetoder, som demokratene har adoptert? Moen var dk han ble arrestertnyUg tilsatt av «ko-ordinasjonskomiteen» som øverste leder av alle iliegale aviser i det besatte Norge. Han var visstnok en av dem som sto bak Aulabrannen, dette formentlig britiske påfunn som skulle «piske opp hatet mot okkupasjonsmakt1m og naziste-

ne», og som brakte mange norske studenter i ulykke.. kfr. brannstifteren, kulturkveldsanger Svein Wilhelm Bruun's vitneprov i saken mot .professor Adolf Hoel.

DEN 10. FEBRUAR 1944 SKRIVER MOEN BL. A.: cHar vært i to forhør. Ble pisket. Røpet Vie (tor). Er svak. Fortjener forakt. Er fryktelig redd . :for smerte. Men ikke redd for å dø • • • • » Dette dypt rørende notat gir Moens store usminkede men neskelighet i et nøtteskall.

14.-2. 1944: -Har aldri vært 1,ykkelig i mitt liv - ikke en meste dag. Men ulykkelig har :ieg vært mange ganger til randen av selvmord .... ,.

16~3 1944: cDet isner i mitt sinn ved tanken på aU .den tomhetens kval jeg har lidt i årenes lØp - alle de gangene jeg har

sagt .tll meg selv: -Nei - nå skal det fan ta meg være slutt. J eg skyter meg,.. Men ·fan tok meg ikke, Det gikk til bryggekanten mange ganger, men ikke utfor. Så grep jeg begjærlig et· ter spenningen i det illegale arbeid .Jeg var fast besluttet på aldri å.rømme. Jeg tenkt~ Hvis du bUl" skutt eller endog pint ihjel -- hva gjør det? Så er du endelig ferdig med hele livets tortur ... '

23. f_bruar skriver han noe vesentlig med utgangspunkt i sin mening om tyskerne: cEn må bare riste på hodet av tYM skernes manerer. De er alltid uhøflige. Nordmenn vil ikke være slik overfor fangerikke overfor kriminelle og absolutt ikke overtor politiske fanger. Jaja, - bare ikke bli slik selv - That's the point. -Det er uhyre fristende å tenke: Like for like. Men seiren ligger i dette: Vi ble oss selv. De kuet oss ikke, og de besmittet oss ikke. A himmel - den sorn fikk

. leve den dagen!!! - Var skjebnen allikevel

barmhjertig med Moen? Han lengtet fælt etter sin

elskede Bella, som han ville være så uhyre snild og kjærlig mot, hvis han bare slapp. ut. -Noe som er felles for alle fanger! Men han fikk ikke oppleve «frigjøringen lt , seiren som ble det mest redselsskapende ne-

derlag i Europas historie, bl. a. fordi menn som Petter Moen ikke var med og bestemte. -Petter Moen er aldri med og bestemmer. Han skriver for evig~ heten. Tildels! På vei til Tysk* land med «Westphalen» gikk han under 8-9 1944. Den undergangen er et kapitel for .seg.

I sin politiske holdning synes han å være lovlig enkel. Det er germanernes tragedie, som kan· skje vil slette oss ut av jordens overflate, at vi ikke lenger kan kjempe mot hverandre med det lille gemytlige blink av forstand og selvbevarelse i øyen· kroken ....

4·3 1944: «Nazi-tyranniet er en realitet for oss politiske «forbrytere". Vi vet hva det betyr og nettopp derfor er vi villige til å ofre meget i kampen mot det. DØden er en bitter men renslig konsekvens. Hva jeg og antagelig alle nazi-fanger frykter mer enn dØden er mishandlingen» .

Først idag hadde Moen sett hva kampen gjaldt. Det nest~ største spørsmål som boken reiser er: Ville Moen hvis han hadde levet, på bakgrunn av kampens, nå for alle synlige. perspektiver, ha tilgitt at hans motstandere begikk store misgrep i sin strid for Europas kanskje siste sjanse?

Eller ville han fortsatt være synkvervet av Vansittart-men-

taliteten hos herrefolket på øya, av den såkalte Pax Britanniea ? ,

Når den tildels tomme, larmende, skrytende og etterpåkonstruerte norske okkupasjons litteraturen er glemt vil kanM skje Petter Moens dagbok lyse med en klarere flamme enn idag. Ingen av oss som på den annen side sto i kamp for Nor g e og som Moen nok ikke ~ikk anledning til å lære å kjenne - det sørget hans oppdragsM givere for! - ingen av oss vil innkassere hans nedenstående bemerkning som en billig triumf. Vi vil alle sammen senke vår kårde overfor en så ærlig og derfor så betagende motstander. Moen skriver i en tung stund kvelden 15. lebruar 1944 i sellen på MØllergaten 19:

.. JEG ER BARE BUNNLØST ULYKKELIG. Av forfengelighet og vinnesyke søkte Jeg en stilling som jeg ikke var voksen og førte mange i ulykken. Forferdelig!!» Petter Moen er her sikkert

urettferdig mot seg selv. Iallfall Ære være hans minne og den impuls han har gitt oss alle til å gå vårt eget heroiske og retthaveriske Jeg etter i sØmmen! Som i den brune frontskjorten skjuler det seg endel lus d e :r også.

Potem1dn.


SNO

•

I AVERTER I Torsdag 23. november 1950 Nr. 34 - 4. årg. I ABONNER I Fra rettens og urettens jungel. I mot en avgjØrende innsigelse:

«Forsvareren mener at tiltalte ikke kan straffes etter anordningen, da den ikke setter straff for medvirkning, og tiltalte bare har medvirket som kommisjonær ved salgene. Anordningen rammer

Sørreisa Betongv31"cfabrilili -SØRREISA -

Spesialitet: V;IBROBLOKK

Under okkupasjonen solgte flere a~ksjonsforrefninger bes I a g lag t gods imidlertid også den som har hatt ~===========================~ beslaglagt gods i sin besittelse,

så tiltalte iallfall forsåvidt (!l!) Men bare en auksJ' onar,.ius er d,ømt - o.g han var med'lem a~J NS kan straffes etter anordningen, , '" da ,det ikke er tvil om at han har

hatt· de forskjellige eiendeler l sin besittelse. Retten er imidler-

Mot siktedes protest oppnevnte Dorenfeldt adv. Ivar Vik til bestyrer av. boet tid av den oppfatning at tiltalte . også kan straffes, når ha;n selv

Ad k V·k b ·1 k· . d" A M V·k NN II k fr har solgt dem på sine auksjoner.» VO at I er ror ti au sJonånus, IT. • • I, som var ,$ spesie e, on,urrent H v i s dette hadde vært sik-

'I ker norsk rett, og ikke bare IØs-A. M. Vik var en energiSk auksjonarius både under okkupaspnen aktig krisejus mot antatte tfoli-

og «frigjøringen», solgte bl. a. Hlldlsch's eiendeler ~. tiske 'motstandere under krisen I~ etter makthavernes hJ' emkomst

Av Alexander. Lange I' i fra London - hadde det selv-i",) sagt vært anlagt straffesaker

. mot alI e som vitterlig og i sto-han mot sm protest av re en ved re mengder _ under voldsom

I herr DORENFELDT P, vunget tilstrØmning av et kjØpelystent et;J- «bobestyrer», advok} I:rar publikum solgte beslaglagt gods VIk, som er bror. av NN.sl'jpesle}- under okkupasjonen. Men det er le konkur::ent g)e~nom. ,hge ar ikke skjedd! og energIsk auksJonan under I

Komplette lysanlegg for fiskerbåter. Opptar ordres på Radiotelefoner, Telefonisendere og Ekkolodd.

Agentur - Assuranse. o. ANDREASSEN, Mohamn

«Murene ramler» Ny oppsiktsvekkende bok av P. HAR SEM,

Smestad pr. Oslo. Pris kr. 1,50 inkl. porto. UTROLIG, MEN SANT»

Restopplaget selges for kr. 4,00 inkl. porto.

post box 23,

Enestående, tilbudl Vi har anledning til å by Dem følgende bokpakke til den uhørt

lave pris av kr. 6,- fritt tilsendt. Pakken inneholder: Gene'ralkonsul P. Harsems 3 bøker:

«Utrolig men sant»~ «Folkedommen over Rett8svikeme» og «Murene ramler».

Beløpet kr. 6,- kan sendes vår postgirokonto nr. 81827 ener direkte til: «8. Mai», Kristiansund N.

. Det avgjørende i «rettsoppgjøret» i Norge er ikke den s'vakere eller sterkere gmd at' faktisk og' praktisk, rettsstridig bistand til fienden ~ elle1' riktig sagt: ti! okkupasjonsmakten. Konstmksjonen «bistand til fienden» er brukt mot bedre vitende for 1. kunne anvende strl. § 86 og for a dølge det faktum, at den norske statsmyndighet ved å tiltl'e Haag-lwnvensjonen av 1901 og kunngjøre den i Norsk Lovtidende, har forpliktet Norges befolkning overfor en eventuell okkupani, bl. a. til en viss lydighet og et omfattende samarbeid. Straffbarheten for f<lffndssvik» er 1 alminnelighet knyttet til en et-ikett, til medlemSkap i Nasjonal Samling som var et av det Kgl. Justis- og Politidepartement godkjent, lovlig parti. Denne godkjennelse er aldri opphevet.

, GrelIt vises denne ulikhet for loven 1 det frigjorte Norges behandling, bl. a. av offentlige .auksjonsforretningc,l', som under okkupasjonen solgte beslaglagt gods - det såkalte flyktningegods - i henhold til ok7~upasjons-

og etter okku~asjonen, s ger av I Ikke med ett ord drØfte~ d:nHildisch-eiendeler . dire r A.l ne do~st?l re e.l t de subJektive M. Vik ..... N. N. var . edlem I og objektive betlOg. else~ fodr stra~f av NS og hadde under - 'kupa- Ikke ~ed ~n stavelse gIr en o -sjonen' skrevet en artik "1 på kupasJons.tidens bydende og evt ---------------------------anmodning fra ensvenskYis om I s~raffbefnend~ bakgrunn for d.en Vil spansktalende

. hv' orda·'n han' ·an·skuet fo Idene It.lltaltes hand. hnger. Ikke en l~n- kr.

styrets forordninger, bestemmelser og bej'aUnget.

i det besatte Norge, ... ·Han Je om den. l dette tema avgJØ- dame eller herre som Ønsker å emigrere til Syd-Amerika, S lYe.

mente at de ikke var s"a' f' ,e som rende lovstoff og de a,:" norske til bill. mrk. «Gjensidig hjelp ell. samarb. nr. 435». Opplysninger Okkup,asjonsrlwkten kan etter folkeretten forby innbyggere av det

okkllperte land å rømme til utlandet fOl' å sette seg i forbindelse med okkupasjonsmaktens tiender, og den fortrengte '(rømte) regjering.

t t d' h t k t b om utd., arb.planer og interesser Ønskelig. Person med kjennskap påstått av ,norske emlo-hter i SD. smy).1 19 e er uml~Jor e e- til chilenske forh. har intro

Befolkningen skal i7c7æ ta noen skritt mot besettelsesmakten og dennes folkerettslige rettighetm',' ikke engang til støtte for den fortrengte ·statsmakts 7.r'igsførsel. Adgangen til videre 7c1'igføring hadde Norge at'~kåret seg i kapUulasjonsavtalen av 10. juni 19"0. Avtalen gj~ntar TysklandS 7crav til Norge av 9. april

Sverio-e /')', stemmeiser om befolknmgens ly-I So~ 'deandre auksjo orret-I dighetsplikt ~~t okkupanten, og ninger i Oslo formidlet ., N. på d~h).1eS rett tl~ a forordne n~ttopp " ~yndighetenes anmodni . også I pa dette omrade, hva den tlltalte salg av det såkalte fly inge- ha.d<ie rettet seg etter. t

Kommunikasjonsforbudet med utlandet ble presisert i denne avtales § 5, hvor det bl. a. heter:

gods. Han anslår for ;it ',vedk.' :Dommerne ~uldbran?se.n. og antallet av slike boer til a 80. Ryen bØr vel mm nes u-JurIdlske 12000 hovedpersoner va ' u~der k?njunktur-galopper, . med en B V 'okkupasjonen berØrt av' onfis- v~ss rØdme på sine klOner? Og- ... Iiørner igerust kasjoner. Salgssummen som så den a,:, 2~. d.esember 1945 - 'J

Vår kjære

"---' - Den norske overlmm- 2'er, og såvidt vites solgte alle med fradrag av den. vanli . pro- den ~or Eldslva~lOg lagmannsr7tt d ~ be~kJ mende dom mot auk"Jo døydde stilt og fredeleg en mando skal videre straks av- disse flyktningegods. Men sik- visjon ble innbetalt til det ffent- ',. em '" -

holde seg fra å bruke de for- kert ikke .medglede! Pu- lige, belØp seg til ca. 900 00 kr. naDrIUsl N. Nd· . k t 6/11, nær 70 år. h o d ] b d 'd bl'k t'l t" . t'l" k' .. NN' t'lf ., . e ege ommere l sa en mo an enværeUGe sam an sml - l 'ums l s rl"mmngen var l - l au sJonanus .s .le e. I NN b . t t b b . d D ler til å kommunisere med ut- dels så enorm at, det måtte ut- Denne sum dukket opp Eidsi- Ør m e. e reI es. eres an-landet, og sørge for at det hel- stedes adgangskort! vating lagmannsretts la' ssvik- tatt rettsbeYlsstløshet ~g ford oms

Vart gravlagd frå Dovre

::yrkje -'måndag 20/11.

For ætta

Jacob og Martin Vigerust

ler ikke gjennom sivile myn- Auksjonariussene fant å måtte avdelings barbariske d. over fullhet er apenbart blItt styrk~t ~ dlgheter eller P r i v a t p c r so- bØye seg for myndighetenes på- ham av 19. desember 1945.i form av de rettslærte do~rlI~ere, deri-I ,Il c r finner sted noen radio-, bud om salg. hvis de ville behol- av - «erStatning»! Rette~ anslo b191B.4not en st?krknokr~k lJUrIst fra fØ dr

l f Il l fk d b '11' ' D t 'kk' h ~'t f t'l "1' k som gl . nse ovens æren te e on- e cr te egra orrespon e eVI lOgen. e er l e opp- ans n o ormue' l com ag r. å .'·tt r' . t (t danse med de stater som Det lyst at noen nektet. Hvis de 40000. an ble likeså godt idØmt n l Sl IVS SlS e oppspur ..... !.---------~---.; T'yske Rike er i krig med. hadde nektet var det beslaglag- en bot på kr. 25 000 og inndrag~ DOMMEN V AR ENSTEMMIG

k oraklet i Oslo, herr advokat og Grenseforbindelsen med te gods sannsynligvis blitt ført ning r. 36000. Samt n~ten al- Hør denne lagmannsrett, for B Sverige og Finnland opprett- til Tyskland og solgt der, og hva le de tillitstap og rettig," hetstlap i det strenge men rettferdige opp- ;~~~-o;i~:r~:nd~:'Yd~~lf som U~! holdes i det omfang som de da med emigrantenes sjanser til som syke (eller sinte? sje er,gjØr og sammensatt etter tidlige- mange av «proletariatets'» fhv. ø kon o m i s k e forhold kre- å få se regnskapene og. til å f~ hadde utspekulert i den prov. re kst. statsråd Riisnæs' opskrift '

, d . 5 d ' , forkjempere visstnok aldri har vel' det." noe igjen? . an- og u-or nlO .. g av 'l·'" esem-ytre seg om det åpenbart viktig-D d' h t b 1944 I Id" ~'ln vært plettet med manuelt ar-et ser ut til at myn 19 e ene er . -. ·.an e .' mn .'. l l s- ste av alt, i disse det europeiske beid? Denrie bjeffende lille halv-

, Det var. i Oslo under. okkup.a. -\ har unnlat. t retts.fOrf.Ø.lg. ning o.v .. er I tap.. må jeg ..... s. itere he .. r ..•... r '.' ivind I menn .. eskes vente år på den selv-, , ~ d kk d B f d . l-. Il h dd ' gud i den mermanente jUbilering I sJonen 12-14 auksJonsrorretnm- !o~ de me o, .~pas}on~~~I]-~_~~- _ge;,gf,~a: _.~_:.. ~~,n~~~~L_ a un: fOf~kyl,d~e unde:~~~~ & -=-_ J~:_ h!': med offe;t1ige, midler! i Oslos

•

Julens gavebok er

«Angrer du ikke» av -" -:-.; ..

BIRGER KVITTING

Kjøp denne inter.essante og avslørende roman fra okkupasjonens og etterkrig$tldens ~orge. .

Les den selv og send den som julegave til yenner og kjente i inn- og utland.

Ved innsendelse av kr. 7.sendes boken portofritt.

Bestillinger mottas av

«8. MAI» Boks 41 - Kristiansund N.

GRIP AR FORLAG

Meddelelse til mine kunder . . . på nysaltet uer

Qr1,lnnet sto, ordreintlgang' på nJI-


SNO

Det ser ut til at myndighetene. ber 1944 .. - I an1edni. tillits- ste av alt i disse det euro eiske va:rt plettet. med ma~uelt ar-I Meddelelse til mine hunde; , Det var i Oslo uJ?-der okku~a- har unnlatt rettsforfØlgning over tap må· jeg sitere. her Eivind· menneske~ venteår å denP selv- beld ~ Denne bJeffende ~lll~ ha.lv-

IHue IgJen: . I au- Ul;; .U-U~ U'HU~ Cl V ~!u~:.t:lU-1 ytre seg om aet apen bart vlktIg- _. • . L

sjonen 12-14 auksJons!orretnm- for de med ok~upasjonsmy~dig- ne~g~rav fra den~ang h, ,hadde! forskylP.te undergan~ _ ja, hør gud I den we~mane~te JU~llermg .. på nysaltet uer ______________ hetene . samarbel~en~e auksJons- rå~ t~l.åv~re snIll og 1kke var retten tale om, s t raf fen for en m~d offentlIge" mIdler. l Os~os Grunnet stor ordreinngang på ny-

forretnmger, hVIS mnehaveren blItt bIskop:. . 65-årig hjertesyk k' . glImrende kommunale liigh Llfe saltet uer, ble der vanskelig ti skafle

I t 840 _ ikke var medlem av NS. Dog ble «- - og så denne bar. bariske I som u~der okkupa ~~ SJOna~l~s, i Rådhusets saler og kabinetter, mindre emballasj~. . . :, k .. 'kk . 1'0' o ff tI' . .. t'll"t D" sJ nen so g e, Ak h . Heftye villaen Jeg har derfor l samråd med flskerne

en ~u sJo~arlUs .som l e var o ars o en Ige mls 1 l ~. en i likhet med up åt alte laugsbrØd- ers us og .. - - først lalcesaltet fisken i 8 dager i tøn-NS l all stillhet Ilagt en bot. At star dessverre alt for godt I sam· re skrev salgssummene nØ e inn han hadde l~tt spIll. 1 denne sa- ner, hvoretter den er p!1kket i passElr. det skulle v~re skjellig grunn til klang med et ynkelig folkehyste. i ~tore sva t t k l. ken! Ikke mmst ford l lagmannen N~ i den kalde årsti.d skullev!1ren 'bli

at det ikke var aktuelt å. utgi noe å behandle ham strengere enn de ri. Men staten skulle i det minste sendte 'penge~ etil SPtraOteOn°s"o€mI , aOllg for dette bruk hadde skapt en ny kPrlmat' Den blesklagtltlttønsnlet~ ved fredm-

- FOTtsatt fra side l -

d d . of' off" ,- kl' k t ff . . d oms en og a esa e. a mgsgra en forsvar for landssvikerne. Og jus- an .re «go e nordmenn» 1 lauget ga· oran l. a være o~nu hg ... (Se tid er og blir selvom statsmenn ~ o e l n?rs s ra eprose~s,. me avhenger av hvor lang tid den skal tismln;st('ren uttalte i et intervju er Ikke opplyst. Fangens SJel - og Val' egen, side rØmmer!! a kombmere dommerstIl1mgen lagres fremover. Det viser seg at med «Morgenbladet», at dokumen- Jeg skal fØrst ta et eksempel 66.) < « __ Tiltalte er en eld med anklagerens (og med «lov- frakten blir. latl:gt . billigere i kasse:, tf'ue val' framlagt. Etter dette var på hva en auksjonarius ~ustraffet De~suten hadde denne~inne. sykeUg mann som det ik~: n:i~ giverens» ). ~!r:~b~~~d:~ e:,J0 ~!~~rm:~e~~~~t det umulig. å samarbeide med jus- kunne foreta seg, som Ikke var verdIge lagma!lnsr~tt for, a ram· Være hensiktssvarende (!!!) å Lagmannen ~lo straks ?en rette billigere fisk enn ellers, mens arbeids-tIsminister Gundersen. medlem av NS. Overlege Carl me NN.s a .. uksJo~svIrkson\het mv~ idømtne. tvangsarbeide. Han vil tone an med a karakter~sere det omkostningene het .. blir ves.entlig Jeg v'sst t f h dl' t k Sem b dro aven eller annen under okkupasJo. nen, d kr. eten: derfor bli d"'mt tl'l f sIt ff beslaglagte gods som «tJuegods». stølTe. Jeg takker fot Deres ordre, og

I e a or an lngspro o 01- grunn til Sverige i mars 1943 følg. viduuderligheter so '. mulig Fo kUVlt deng e ss rka..» - Fant De det riktig at politi- ønsker Dem en god' lUQttakelse av lene for «Nemnda for industri og o'··. . . ". r en e e ommere - ~an-. d d ? varen. Jeg hører gjem, fra Dem. omsetning» manglet. Jeg ble da nødt Sommeren samme .' ar .oppret~et ens vedk. fagdommere ha e bh~t skje smigret under berusende et stjal. D~res lan smenns go S. senere ved behov av fi~k~rer. til å utgi de dokume'nter jeg kunne han såkalte helseleIre l SverIge mentalundersøkt for, hVIS samv~r med seirende og gullga- - Stjal. O A...~DREASSJtN skaffe meg. I Danmark har myndig- for norske emigranter. Disse lei- de hadde prestert noe li ende i lonnert beaumonde og skremt av - Kall det beslag da! - (Fra Mohamn, Espenesbopn hetene offentliggjort en rekke doku- rer hadde et· milit~rt tilsnitt og sine eksamensopPfaver . juri. rettsbevisstlØshetens skrik som Morgenpostens referat 20. desem-menter som ble av verdi for retts- ble forlØperen for den militære diettm? .I( lØd inn i rettssalene fra den ber 1945.) A oppgjøret der. ?rg~nisaajon Rikspoli~iet som Kjære leser,. hør nå pl lØyer kotiserte almue _ var det å~:~: Sanneli~ var det ."walk over» genter

De embetsmenn' som har underteg- 1 sm makt og herhghet - so~ for den tI.ltalte og. ..... s fa- b.art. ikke nok å bringe en tiltalt for .aktor l denne skmnprosessen ansettes for salg av lettselgelige _ net departementskriv i okkupasjons~ t~ng~ rus~e.. - sa.mmen me~ mll~e var blodig a1v:or l 1 enne- tIl tIg~rstaven og berøve ham -:- l en stat s?m ellers har o~-I artikler til forretninger og priva-tiden går jeg ut' fra er enige i at vlserI~spohtIsJef, bIlkjØrer, krI- skeJaktens gyldne tid 1 muligheten for å ernære seg i gJerdet den o SIktede 0!5 den til-I te. Kapital unødvendig. Oppgi skrivene ble offentliggjort. Det er ut- selovglver Olaf Svendsen etter stert av fØlgende herrer: sitt fag ja overhode' Nei men talte med sa mange fendere og salgsdistrikt. merl,ede menn som har gjort det den tyske kapitulasjon vendte form., lagm~n Erik Sol ,som måtte fØlge disse dag~rs og t- kautel er i straffeprosessloven av Bill. mrk. «ENeO» nr 428 jeg har pekt på. Mitt angrep er ikke tilbake til et beundrende folk. ytterst ubetimelig er gåt til en ters trang ltos seierherrer somn~k 1887, at denne er blitt kalt lov- ' . . rettet mot disse menn, men mot selve Disse helter ble satt til å cbe- bedre verden. Meddomm: .' .: lag- ke hadde kjempet og ikke haJd~ overtr~derens fribrev. rettsoppgjøret. vokte» NS-fanger og ble av disse dommer G. Guldbrandsfttl, lag- seiret! . - Da tiltalte etter gammel retts-

Jeg vil altså at det skal anvendes kalt for csmørgås». I VAR TID's dommer Halvard RyenJ,Så var Han måtte fortsatt innesp skikk tilslutt reiste seg og trodde oktobernommer 1946 finnes over- det d'herrer doms .. menn !' .. e. d det alle disse mao tte I'nnspe erres han - tross alt - var i 'en norsk

samme mål på alle. Det er ikke gjort f rres og l d Det er anvendt straff for relativt ube- lege Semb_ på omslagsbildet og riske blikk: Prokurist K,. toffer bringes til taushet lenge _ ~ _ rE~ttssa og holdt i hen ene et pa-tydelige bistandshandlinger. De kyn- 'Pete~nes her som o.ber.st og sani- ~rog, kontorsj:f AndreaIS~':' agen, En tanke ga augst: Hvor lenge? pIr n:ed .noen ord han ha?de skre dige er gått fri, mens de ukyndige te. tssJe.f. (FOrm.enthg 1 den. nor- klrk .. egårdsarbe ... l.d.er G .. eor .•.... i ....•. :.J .. acob-. Ette.r e.a. 4 timers r. et.tSfO h d- vet tIl SItt forsvar, «ur SItt svenog de mange ubetydelige er blitt ~ke Sverige-hæren?) Overlegens sen, friSØr Georg Syver '. ling dØmte de ham enstem~tntil ska hjartans djup», da smalt dis-straffet. mnbo ~g lØSØre var etter de den- Den som kan ha hat~ ' .. t gle-' 7 - syv _ års fengsel. A~tor se ord fra den store dommers se-

I en avis leste jeg nettopp at i gang gJeldende regler for en be- de av det var kanskje .1søren, hadde nedlagt påstand på 8 _ åt- te: . . Trøndelag gikk de ledende menn i tydelig dels vedkommende, solgt for sannelig ble auksjon 'ius N. te - år. Så gikk de hjem og' VI skal Ikke ha' noe foredrag 1940 med en følelse av at de hadde fra City Auksjon, innehaver herr N. barbert! . I" . te oksebryst med løksaus ~~~; her! , l. t' t'l lå disp. EivI.·nd Rølles. Dette frem- TI KJENN. ES. FOR .....•.... TT må hvile hodet bar' n F' h Den av angina pectoris lidende Ive I ns. Det skal forklare hvor- o ., • ar ar t'lt It ffI gar aven annonse fra overlege c. - - Retten skal be .. rke at vært i retten og dØmt e f l' l a e avsto ra sin or svars ta e

for de gjorde det okkupanten krevde. l ' n ar 19 k Semb, som etterlyser sitt lØSØre a le. salgene. av beSlaglfti''' ... gods land.ssviker som har solgt t t og sa en ble opptatt til doms. Men i krig, sa Langc:and ,skal uskutte ' an e L Th' S .og innbo, i Arbeiderbladet 18. ex: straffbare etter stra ..... A.lovens Rebekkas. radl·o,. I kveld skal far agmann inn s, lagmann al. 0-menn ha livet til låns. Etter hvert § 86 'r' f J Sk som sannheten og dokumentene er mars 1946. (!!!), m~n bare de s~g som i stor fest på Slottet..,.. ~onsens og p~o essor on 71es kommet fram her i landet, er dOm_Herr RØlles er ikke straffet, og har funnet sted etter 18,'desem- Var det da ikke andre t' . and -lo,:ens and - hadde glIm-mene blitt mildere. vel er det! ~e~ er ikke straffen ber 1942 rammes av fotordnin- denne manns sak enn auksl~~s= ~et !l1e.d Sl~t fravær' atter en gang

som er det vlktIgste, men at gren gen av samme. dag.» (!!!.> .. ,Dette salg? Joda det var det' m J . _ l Eidsivatmg lagmannsrett etter Jeg har opptrådt for å gjøre oss Il ' 'd' k ,. en In f" . kampberedt til neste krig. sen me om o rett og ur~tt blir U-JU~I IS e sammen.suri~ ~aget genting var dekket av og beskre- «ngJønngen». Rettsoppgjøret har splittet oss. Og t:ukket Opp pa ~n rettferdIg, lov- ~v smte, nors~e emlgraD:tJurI~ter vet i noensomhelst paragraf i Alexander Lange.

jeg har uttalt at vi må se å finne hg og ~utorItahv måte. . ~ London var JO fullstendIg UkJent straffeloven .... Såvidt jeg kan ______________ -. Retsfomektelsen og ulikheten for l Norge under okkupasjbn.. en - skJ' ønne. ..

en form for amnesti, for å hele disse I f 'kk l k store sår.» oven mani esteres i saksbehand- 1 e ovlig un~gjort - og er Aktor' i saken en ekte ling og Eidsivating lagmannsretts bare, av de. n. grunn en ·straffe- -farlig i medv'l'nd og foPrYtgl'dmeen'

Etter Langeland fikk direktør d t l Bergs.vik ordet til sin tale, og som om av 19. desember 1946 over re ts Ignulhtet. Men retten fort- full av stillinger og av fortid i auksjonarius N. N. setter uanfektet: cEtter de opp- å undergrave det han nå n _

vi på grunn av plassmangel ikke kan Denne auksjonarius _ fØdt og lysninger som foreligger. om til- latende støtter opp ~ RlodsYhne_ offentliggjøre før i neste nummer. oppvokset i Sverige _ fikk be- taltes omsetning, antar retten at _____ .:... __ ..::.:.._.:.::a==u:s...!==============

Sørreisa

H. I-Iausmal1l1"

JULEGAVEN l ar er boken «Urolig blod». Samfunnsroman, 200 sider, innb. m. forfatterens dedikasjon, for kr. 5.'-.

O. O. FURUSETH, Steinvik Postgiro nr. 41098

Elghundhvalper , årsgamle til elgjakta 1951. stamme i generasjoner, jaktsikre dyr.

STAVSETRA KENNEL (B) Bjørkmyr

Fhv. offiser,

Ren med

lensmann og sveitf. i AT u. okkp. ø. arb. Kontor, regnskap, arb.-. leder, formann, sjåfør (off.pb.). Skogs-, jordbruks-, snekkerkyndig m. m. Tar gjerne forpaktning. Bill. mrk. «Altmuligmann nr. 417».

PASS PÅ! Som første vitne møtte sorenskri- 'Il' l o å VI mg ti a drive auksjonsforret- en omsetning p ·mi.nst kr ... 800000 H . k

ver Ole P. Harbek. Aktor, statsad- . . Osl . 20 odd . d·d lE' nmg l O l -arene, etter ti - rammes av anor·nmgen.» . US In eg.en posta.', resse nerglske selgere, agenter og .vokat Rolf Ryssdal, åpnet med å .,.; l' o h d k' ed' F b t' . f h dl ... Igere a a revet s Ipsr en og orsvareren, en egave Jurist, • or an ere søkes mot meget Harbek en orientering om hva Lan- k' f . O o d l" h f h dt au sJons orretnmg. g sa rev men mu 1gens' emIhet av rykt. øy go gjøreIse for Dr. jur. geland og Bergsvik hadde uttalt kort han sin store, velanskrevne auk~ for represalier for eget forholci Forbundets sekretariat mottar. meget ofte brev hvori av-, Gustav Smedals berømte bok forut., sjonsforretning fram til den an- under okkupasjonen som ·.sikkert senderen ber .om omgående svar, men hvor han helt har glemt å I Patrio~sme og Landssvik

Advokat Borgen grep inn og på- nen verdenskrig. var lovlig, legger et rettslig sy- opplyse on,t sm postadresse. Vanligvis oppgis det et gårdsnavn, Utsalgspris kr. 12,00 fint innb. talte den irreg1llære fremgangsmåte Hvorvidt hans konkurrenter _ re-element inn i den SQlemske men av shke k~n det .være hundrede enslydende rundt om i lan-, Kommisjonslager mot referanse. som aktor benyttet seg av og ut- eller spesielt en _ fØlte hans for- krisejus som fortærer den! det, og sekret~rl~te~ bhr tross alle anstrengelser dessverre hyppig; Skriv straks. talte bl. a.: «Jeg har aldri hørt noe retning som en torn i kjØttet vet Selv i medvinden anno 45 må ute ay stand bl a gl noe svar. - Husk derfor på at du under ditt KARL SEELAND slikt i en rett!» "kk" . tyd l' . l e jeg. Men på basis av det som det ha vært pinlig for herrene navn gjør elg greIe for hvilket poststed du sogner til. Oppegård st.

Lagmannen erklærte seg enig i kri- siden skjedde kan en jo ha sine Solem, Guldbrandsen og Ryen å " FOR il U ND E T tikken. tanker. Etter «frigjØringen» ble samle seg om fØlgende «forsvar» Kierschows gt. 5, Oslo. Tlf. 37 76 96 Nordmørspostens Trykkeri


SNO

4. år,. I det ingen' lemskap NS STRAFFBART · Det var jubel i dagspressen orJ kringkastinrJen den...

Documents

Transcript of 4. år,. I det ingen' lemskap NS STRAFFBART · Det var jubel i dagspressen orJ kringkastinrJen den...