tema

KLAR TALE nummer 38 – 20126

På vei inn i voksenlivetDenne uka holdes Forsknings-dagene rundt om i landet. Fire forskere forteller om ny forskning på dagens unge. De har blant annet sett på skole, jobb og helse.

Cecilie Bakken Høstmarkcecilie@klartale.no■■ Flere unge sliter med

psykiske problemer. Lien sier at flere kan få problemer med å få jobb i framtiden. – Det blir vanskeligere å få jobb for dem som ikke mestrer teori. Det gjelder også dem som har psykiske problemer. De som slutter på videregående skole, har ofte slike problemer. Det blir mer og mer samarbeid i arbeidslivet. Det er vanskelig for dem med sosial fobi. Det er viktig at de får hjelp så tidlig som mulig, sier han.

Lien mener at det må satses mer på helsesøster på skolene. Skoler bør sørge for at elevene føler at de mestrer fagene. De kan tenke på å ha mer praksis og ikke bare teori. Det er også viktig å jobbe mot mobbing

og for trivsel, og å gi hjelp til foreldre som sliter med å ta vare på barna, mener Lien.

I tillegg bør fastlegene få vite mer om hvordan de ser psykiske problemer tidlig. – Det er viktig at unge søker hjelp. Det er ikke alle som trenger behandling hos psykiatere. For mange holder det med noen timer hos fastlegen, sier han.

Disse tingene blir ikke så dyre for samfunnet, mener han.

– Det som koster mye, er de som tidlig havner utenfor arbeidslivet. Det gjelder dem som får uføre-pensjon i ung alder, ofte på grunn av psykisk sykdom, sier Lien.

– Sliter med psykenLars Lien, forsknings-leder ved Nasjonalt kompetanse-senter for rus og psykisk lidelse

– Ikke klare for å bli voksne

■■ Flere unge sier at de fikk sjokk etter videregående skole. Ingen har pratet med dem om hvor mye livet endrer seg.

– De unge får tips om videre utdanning og besøker messer. Men ingen setter seg ned og spør «Hva er dine sterke og svake sider, og hva vil du?», sier Erstad. Han har fulgt 24 elever fra slutten av videregående skole og på starten av livet i arbeid eller i høyere utdanning.

Noen unge blir deprimerte. Flere tar et år fri fra skolen fordi de ikke vet hva de vil.

– Etter 13 år på skole er elevene ferdig med videregående skole. Det er første gang elevene kan rive seg løs fra de faste rammene som skolen har. Ikke alle takler det like godt. Vi trenger å forstå veien inn i voksenlivet bedre. Blant de elevene vi har fulgt, er mange usikre på hva som venter dem, mener Erstad.

Ola Erstad, professor ved Universitetet i Oslo

nummer 38 – 2012 7KLAR TALE

Illustrasjoner: Istockphoto

På vei inn i voksenlivet■■ Er det genetisk arv som

påvirker hvor lenge barn går på skolen? Eller er det foreldrene som påvirker barna? Rege har sett på familier hvor faren hadde dødd. Så sammenlignet hun med familier hvor foreldrene var i live og bodde sammen.

– De eldste barna i familien hadde levd lengst med pappa før han døde. De gikk i gjennomsnitt ett år lenger på skole enn yngre søsken. Det gjaldt familier der faren hadde fullført videregående skole, sier hun.

For hvert år barnet hadde levd sammen med faren, økte

lengden på utdanningen med 5 prosent. Det ble ikke sjekket hva som skjedde i familier der moren døde. Årsaken er at det skjer mye sjeldnere enn med menn.

– Barna blir tydelig påvirket av noe foreldre gjør. Vi vet at foreldre med høyere utdanning oftere leser for barna. De har ofte strengere disiplin. Ikke alle barn får den samme oppfølgingen hjemme. Det vi fant, viser at politikerne kan gjøre noe med situasjonen. Ting foreldrene gjør, kan legges inn i gode opplegg i for eksempel barnehager, sier Rege.

– Går lenger på skolen

■■ Flere unge slutter på videregående skole. Falch mener at det går for lang tid før unge får noe igjen for utdanningen. Det er krevende å legge planer for først å gå lenge på skole og så være lærling. Falch mener det kunne være bedre å dele opp skolen i kortere grader.

– Da kunne elever fått papirer på en grad etter to år. Deretter kunne de fortsette på skolen i ett til to år for å lære det samme som i dag. Det kan passe for de om lag 70 prosentene som gjør ferdig skolen nå. Det er jo et spørsmål hvordan arbeidslivet ville reagere på de korte gradene. Men alternativet er jo at de som slutter, ikke har noen papirer på det de har lært, sier han.

Det er særlig de elevene som sliter på ungdomsskolen, som også sliter på videregående skole. Det viser forskningen.

I Storbritannia testet de ut å gi unge penger mens de gikk på skolen. – På noen skoler fikk elever mellom 16 år og 18 år opp mot 300 kroner i uka. De fikk penger hvis de var på skolen og gjorde skolearbeidet. Det gjaldt unge med foreldre som hadde dårlig råd. Disse elevene var blant dem som oftest sluttet på skolen. Det virket med pengene. Langt flere gjorde ferdig skolen, sier Falch.

Noen sier at unge burde lokkes av bedre undervisning. – Men hva skal det gå ut på? spør han.

– Blir motivert av penger

Mari Rege, professor ved Universitetet i Stavanger

Torberg Falch, professor ved universitetet NTNU