Årsplan 201Årsplan 201Årsplan 201Årsplan 2011111----2020202011112222

MINDE BARNEHAGE

2

INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Omsorg Kap 2 Danning Kap 3 Lek Kap 4 Læring Kap 5 Barns medvirkning Kap 6 Inkluderende fellesskap Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Kap 10 Natur, miljø og teknikk Kap 11 Etikk, religion og filosofi Kap 12 Nærmiljø og samfunn Kap 13 Antall, rom og form Kap 14 Kultur/tradisjoner Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem Kap 17 Vurdering

3

Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i årsplan i kommunale barnehager. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og gjøres for første gang gjeldende fra 1. august 2011. Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling. i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.

BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole

Januar 2011

4

Barnehagens innledningBarnehagens innledningBarnehagens innledningBarnehagens innledning Minde barnehage har som mål å drive barnehagen på en slik måte at barna og foreldrene skal få et godt utbytte av barnehagetilbudet. Barnas trivsel og foreldrenes meninger er en god indikator på om tilbudet er i tråd med våre målsetninger. Våre arbeidsmål og metoder for å gi barna trivsel og utbytte er å fremstå veldrevet, kompetent, engasjert og medvirkende. Vår årsplan er ment å gi en oversikt over den pedagogiske virksomhet og aktivitetene i barnehagen gjennom året. Den skal videre tjene som et bindeledd mellom barnehage og foresatte, og i samarbeidet mellom barnehagen og samarbeidsutvalget. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet. Den omfatter de rammebetingelser og sentrale mål som lover og forskrifter setter. Vår profil:Vår profil:Vår profil:Vår profil: Glade barn som får utfolde seg i lek og aktiviteter i samspill med andre. I Minde barnehage skal personalet bidra til at hvert enkelt barn skal føle seg verdsatt som en del av fellesskapet. Vi skal se hvert enkelt barn og ivareta barnets behov for omsorg og læring. Varme og inkludering er kvaliteter som skal være tilstede i vår daglige kontakt med barn, foresatte og hverandre. Forutsetningen er tilstedeværende voksne. Verdier kommer til uttrykk i det vi sier, i det vi gjør og i det vi ikke gjør. Minde barnehage er "litt av alt". Vi er en tradisjonell avdelingsinndelt barnehage. Vi har mye samarbeid på tvers av avdelingene, både med barna og i personalsammenheng. Vi fokuserer på kvaliteten av små avdelinger. Et erfarent personale som har jobbet sammen lenge gir stabilitet. Sammen med barna skal vi gjennom dagene gjøre litt av alt, samtidig som faste gjøremål og dagsrytme skaper forutsigbarhet og trygghet.

5

Vi er en organisasjon i utvikling: Vi driver internkursing, vi er praksisbarnehage for Høyskolen i Bergen, vi har diskusjoner og samarbeid både internt og med andre fagmiljøer. Det er mangfold i barnegruppen og i personalgruppen. Vi er et flerkulturelt personale. Vi har praksisplasser for minoritetsspråklige, respekt for ulikheter og kunnskap om ulike kulturer. Vi har bred og langvarig erfaring med barn med spesielle behov. Denne allsidigheten og dette mangfoldet kommer alle barna til gode. Vi ønsker at barns lek skal ha en stor plass i vår barnehagehverdag. Vi ønsker en lekende hverdag. Sang og musikk, rim og regler er tilstede hver dag. Dette gir fellesskapsfølelse, glede og mestringsopplevelser. I tillegg til planlagte aktiviteter er vi opptatt av øyeblikket her og nå. Vi lar dagen bli til ut fra de rammer som dagen gir. Vi legger vekt på å skape nære relasjoner, på å skape et sted der alle kjenner tilhørighet. Ved å jobbe tverrfaglig og temabasert, dekker vi de 7 fagområdene. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser, og tema vi tror kan være inspirerende og spennende for barna å bli bedre kjent med. Vi støtter bevisst opp under det enkelte barns utvikling gjennom hverdagsaktiviteter. Personalets kompetanse:Personalets kompetanse:Personalets kompetanse:Personalets kompetanse: Vi er et personale som har arbeidet sammen i mange år, og som kjenner hverandre godt. Vi er mange med lang yrkeserfaring, og etter hvert god formell og uformell kompetanse gjennom kursing og videreutdanning. Assistentene våre er erfarne og velkvalifiserte. Vi opplever oss selv som trygge i jobben vår, og vi håper at vår kunnskap, erfaring og kompetanse skal gjenspeiles i praksis. Det er barnas utbytte, deres ve og vel og utvikling som er vårt hovedfokus, - derfor må vi videreutvikle oss, reflektere over egen praksis, og evaluere vår virksomhet kontinuerlig. Vi liker å jobbe temabasert, slik at vi periodevis har felles tema som vi jobber med på tvers av avdelingene. Vi opplever at vi lærer mye av våre samarbeidspartnere som kommer inn i barnehagen, både spesialpedagoger, logopeder, fysioterapeuter og andre som vi får anledning til å samarbeide med. I tillegg er vi øvingsbarnehage for studenter fra Høyskolen i Bergen, vi tar imot lærlinger, og fungerer også tidvis som praksissted for minoritetsspråklige voksne som trenger arbeids- og språkkvalifisering for å kunne gå videre ut i arbeidslivet.

Minde barnehage har høyt fokus på barnas sikkerhet. Vi jobber systematisk for å ivareta dette. Alle ansatte og vikarer gjennomfører grunnleggende sikkerhetsopplæring minimum en gang i året. På kurset får de opplæring i risikovurderinger, hendelseshåndtering, erfaringsoverføring, førstehjelp, trafikk, brann, forsvinning og forgiftning. Det er et nettbasert kurs som tas individuelt hvor våre ansatte må løse oppgaver underveis. Avslutningsvis må de gjennomgå en test som de må bestå for å få sikkerhetskortet. På denne måten er vi sikre på at alle våre ansatte har den samme sikkerhetsopplæringen.

6

Kap 1Kap 1Kap 1Kap 1 OmsorgOmsorgOmsorgOmsorg

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven § 1) Omsorg, lek og læring er en rød tråd i arbeidet frem mot danning og identitetsskaping. I tilvenningsperioden har vi fokus på å gi tilknytning og oversikt. Etter hvert som barnet blir tryggere, stimulerer vi til gradvis større selvstendighet, og tilrettelegger for gode mestringsopplevelser. For oss betyr omsorg å vise barna at vi bryr oss om hverandre. Omsorg handler om tid, om å bli hørt og sett. Det handler om kommunikasjon mellom foreldre og personale. Den trygge tilknytningen hjemmefra skal utvides til også å gjelde i barnehagen. Dette krever tilstedeværende voksne stabile personer. "Jeg er glad for å se deg ". Barnet skal vite at det alltid kan få trøst og omtanke hos personalet. Omsorg er også å utfordre barna slik at de utvikler seg i forhold til sin alder og modning. Omsorg er en forutsetning for sunn utvikling. Omsorg preger barnehagehverdagen og alle hverdagssituasjonene. Omsorg kommer til uttrykk i lek og læringsaktiviteter, i måltider, stell, og selvstendighetstrening. Gjennom omsorg og nærhet skapes tilknytning og varme. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne til samspill. Å sette grenser for barn er en del av den tydelige voksenrollen, noe vi ser på som en del av det å vise omsorg. En oversiktlig hverdag skaper rom for trygghet. Vi legger til rette for et miljø preget av varme, glede, humor, kreativitet og omtanke. Kap 2Kap 2Kap 2Kap 2 DanningDanningDanningDanning Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er en kontinuerlig prosess som bl.a. handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. (Rammeplan 1.3) Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig er danning alt dette. Danning handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og å reflektere over det en gjør i samspill med andre. Elin Ødegaard sier danningsprosesser kan forstås som: "kontinuerlige prosesser der barna formes gjennom aktiviteter de deltar i, gjennom utforsking av innhold som er gjort tilgjengelig for dem".

7

Slik vi ser det kan derfor ikke begrepet danning løsrives fra annet innhold i barnehagen. Det handler om hvordan vi møter hverandre, holdninger, lek, medvirkning, valg av aktiviteter, ja, alt vi gjør (og ikke gjør) i barnehagen. Temaarbeid: "HER ER JEG - DER ER DU - HER ER VI" Et viktig dannelsesprosjekt for oss her i barnehagen vil være: Oppdragelse til SAMARBEID gjennom SAMARBEID. I oppstartfasen bruker vi mye tid på å bli kjent med hverandre, hvem vi er, hva vi liker å leke, ha gode fellesopplevelser, og sammen prøve å skape et godt samværsklima. Vi ser at barna på hver sitt vis viser "hvem de er" og ønsker å bidra i gruppen, det kan være gjennom valg av aktiviteter, bevegelse, lek, sang og både nonverbalt og verbalt språk. Vi ser at barna liker å hjelpe til med praktiske gjøremål, og vi ser at det å ha lekekamerater betyr mye for barna. Barn kan tidlig vise at de kan samarbeide, bry seg om hverandre, løse konflikter og ta andres perspektiv. Være en venn for andre. Hva innebærer det egentlig? Når vi tidligere har snakket med barna om dette, har de ofte knyttet dette til, "å ha noen å leke med" Det er tydelig viktg for barna. Vi skal øve oss på å være venner for hverandre, ikke bare bestevenner, men være villig til å inkludere alle i vårt fellesskap i barnehagen. Vi er alle forskjellige, men har alle noe å bidra med til fellesskapet! Vi prøver å beskrive, sette ord på handlinger og følelser. Når vi setter ord på begreper som vennskap og samarbeid gjennom praktisk handling, får begrepene en mening for barna. " Nå var du jammen en god venn, nå når du….osv…Jeg tror han/hun ble glad når du…osv…Jeg liker at….osv….Flott at dere samarbeider nå når dere dekker bordet, bygger med klosser,etc. Vi viser anerkjennelse og interesse. Eks. "oj for et høyt tårn dere har bygget! Hvordan har dere bygget det? " Barna ser at "resultatet" blir bedre når vi utfyller hverandre og alle får bidra. Hva gjør deg glad? Når blir du lei deg? Å gjenkjenne følelser både hos seg selv og andre. Vi har positive forventninger til barns adferd, og fokuserer på positivt samspill/ lek. Vi snakker med barna - " Hva vil du leke nå?" Barna lærer normer for samspill ved å ta kontakt med andre barn. "Skal vi leke sammen?" Rollefordeling i leken, utvikle leketema, initiativ, lytte til andres innspill, etc. Vi ler og morer oss. Det er moro å gjøre noe sammen. Men av og til er vi lei oss også, og hvordan kan jeg da være en venn for deg? Dette vil vi snakke om med barna. I konfliktsituasjoner: Hva skjedde? Alle få lov til å fortelle sin versjon. Har barna løsningsforslag? Det er også greit å leke alene en stund for de som ønsker det. Eksempler på måter å jobbe med temaet samarbeid kan være: turtakingsleker, spill, valgmuligheter, vente på tur.

8

Barn som ønsker det, får lov til å synge eller fortelle for de andre. Vi har tid til å høre på - og etterpå er der en annen sin tur til å fortelle/ synge/ velge, og da skal de andre lytte. Gode mestringsopplevelser. Barna skal få rikelig anledning til å gjøre aktiviteter de liker eller mestrer godt. Men det er jo ikke nødvendig å være "flink" til alt. Av og til mestrer vi jo ikke alt vi ønsker, og det kan (og må) vi også takle. Prøv gjerne noe nytt også! Daglig lek, aktiviteter og rutine gir en rekke muligheter for barna til å bidra/ medvirke/ vise hvem de er, og delta i og inkludere alle i gode fellesopplevelser. Samarbeid er en forutsetning for å nå målsettingen om et godt samværsklima for oss alle her i barnehagen. Verden er større enn oss her i barnehagen, hjemmet og nærmiljøet. I et dannelsesperspektiv er det også viktig å få kunnskap om, vise interesse for, og solidaritet med mennesker som vokser opp under andre vilkår - både på godt og vondt. Også i høst vil vi delta i Forut sin barneaksjon. Vi møter Indrani fra Bangalore sør i India. Gjennom Indrani møter barn i Norge en helt annerledes verden. Samtidig handler livet også om det samme; mat, hjem, venner, lek og læring. Indrani er fattig og bor i slummen i en storby sammen med familien sin, og går i barnehage. Vi blir kjent med Indrani og India gjennom film, bilder, fortellinger, sanger, spill, aktiviteter og leker. Vi vil avslutte med markedsbod og foreldrekaffe. Kap Kap Kap Kap 3333 LekLekLekLek Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven § 1 ) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven § 2 ) Lek er nedfelt som en rett i FNs barnekonvensjon. Leken er en av barnas viktigste arenaer for samspill, glede og humor. Derfor blir en av våre viktigste oppgaver å legge til rette for at alle barn skal få mange gode lekeopplevelser hver dag. Leken kjennetegnes ved at den er frivillig og at den er lystbetont. Leken har egenverdi. Å leke er et mål i seg selv.

Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlag for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner.

9

Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforskning og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforskning og bearbeiding av inntrykk. Bevisst bruk av naturvitenskapelige arbeidsmetoder i lek og aktiviteter. Barn observerer, beskriver, eksperimenterer, systematiserer o.l. Fantasi, spenning, hengivenhet, kreativitet og utforskning er noen kjennetegn på lek. Lek og allsidig fysisk utfoldelse er nødvendig for normal vekst og utvikling. Lekegrupper er en metode vi bruker for å utvide barnas erfaring i ulike typer lek. Barn leker sammen i grupper over en lengre eller kortere periode. Fokus over tid. Det er alltid en voksen i nærheten for hjelp og inspirasjon. Vi har lekegrupper for at barna skal få ro til å konsentrere seg om lek over lengre tid og for at de skal lære seg / få prøve ut forskjellige typer lek. Samspillet mellom barn og voksne blir godt ivaretatt i disse smågruppene. Det å lykkes i å leke vil ha en stimulerende virkning på barnets oppfatning av seg selv og sin egen dyktighet. Det vil gi økt selvfølelse som følge av at de mestrer og føler seg kompetente. Utelek er en viktig del av barns hverdag i barnehagen. I leken får barna erfaring med kroppens muligheter, og de får øve og prøve ut egne ferdigheter. Målet vårt er at barna skal få en positiv holdning til bruk av egen kropp gjennom varierte og allsidige opplevelser og utfordringer. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Barn som ikke oppsøker leken, ikke klarer å tilegne seg lekekodene, som holdes utenfor eller ødelegger andres lek har vi et spesielt ansvar for å hjelpe og følge tett opp. Kap Kap Kap Kap 4444 LæringLæringLæringLæring Barna skal få utvikle skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. ( Barnehageloven § 1 ) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven § 2 ) Barn lærer av det som gir mening for dem. Utfordringer: Strekke seg - ikke forstrekke seg. I læring og utvikling er barnets lek, initiativ og utspill like viktig som omgivelsenes svar og tilrettelegging. Lærdom er ikke noe vi fyller barnet med, men noe barnet tar til seg i samspill med sine omgivelser.

10

Forutsetninger for god læring er et tilrettelagt miljø for vennskap og gode relasjoner. Læring skjer gjennom både formelle og uformelle læringssituasjoner, og fagområdene er knyttet til begge disse. Vi vektlegger å ta utgangspunkt i barnas interesser og initiativ og sammen undre oss videre til ny kunnskap. Barns undring og spørsmål danner grunnlag for læreprosesser og temaer i barnehagen. Det er vårt ansvar å vekke alle barns interesse for læring, og gi dem troen på egen kompetanse, og lysten til stadig å lære noe nytt. Hva barnet lærer er individuelt og henger sammen med en rekke ulike faktorer som evner, modenhet og motivasjon, og tidligere erfaringer. Det viktigste vi som voksne kan gjøre i barnehagen er derfor å sikre hvert enkelt barn gode, nyttige og meningsfylte erfaringer. Samtidig som vi må akseptere barns ulike forutsetninger for å lære av disse erfaringene. Lytt til hva barnet sier - og prøv å forstå hva de forstår. Læring i førskolealder er forbundet med opplevelsen av egen kompetanse, vurdering av seg selv, og følelse av selvtillit. Holdninger til seg selv er viktig for lysten til å leke og lysten til å lære. Kap Kap Kap Kap 5555 Barns medvirkningBarns medvirkningBarns medvirkningBarns medvirkning Barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. ( Barnehageloven § 1 )

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet ( Barnehageloven § 3 ) Hvordan kan dette gjøres i vår barnehagepraksis og hva innebærer begrepet medvirkning? Handler det om å bestemme, eller innebærer det så mye mer enn det? Og i så fall, hvilke valg skal vi gi barna, og hva er vårt ansvar som voksne? Skal barn få lov å velge bort noe de egentlig ikke ønsker å velge bort, fordi de ikke kan se konsekvensene av egne valg? Vi ønsker ikke at barna skal velge bort viktige fellesopplevelser, eller viktige læringssituasjoner. Så det er helt klart den voksnes ansvar å gi barn valgmuligheter de kan mestre, og ikke tvinge barn til å ta valg de egentlig ikke kan klare å ta. Og er det lov å ombestemme seg for eksempel? Vi tenker at i stedet for å fokusere for mye på at barna skal få anledning til å velge og å bestemme, må vi ta ansvar for at det skapes et fellesskap, og invitere barna til å være aktive deltakere i det, i stedet for at barna skal bestemme alt selv. Et eksempel kan være en tur. Vi spør ikke om barn vil være med på tur. Vi spør heller hva vi kan gjøre på denne turen, hva vi kan oppleve. Og så må vi akseptere at min opplevelse ikke alltid er den samme som din opplevelse. Som voksen har vi ingen rett til å definere hva et barn opplever, men vi vil lytte, prøve å forstå, og på den måten lære noe av barnet. Medvirkning innebærer mye mer enn medbestemmelse. Det handler bl.a. også om barns opplevelse av anerkjennelse. Dette

11

handler derfor mye om våre holdninger til barn. Det handler om at vi i vårt møte med barna viser at vi ønsker å anerkjenne hver enkelt som den spesielle personen "du" er. Med din humor, din latter, din vilje, din fantasi, dine følelser, dine tanker, dine interesser, osv. Du har mye å bidra med - og det setter vi pris på! For å nå en målsetting om barns medvirkning er det viktig også å sette fokus på voksenrollen. Vi vil være tilgjengelig for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre dem i deres lek. Vi vil sikre at alle barn får gode erfaringer og en følelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Vi vil være deltakende og lydhøre voksne som er aktivt tilstede, som støtter og viderefører leken ved behov, og som samtidig ikke dominerer og styrer. Dette krever at vi setter av tid til å delta aktivt i barns lek. Personalet skal ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Noen barn er aktive og oppsøker stadig nye læringsarenaer selv. De utforsker og eksperimenterer og søker nye utfordringer selv, og spør voksne om hjelp når de trenger det. På den måten kommuniserer de tydelig sine interesser og sin nysgjerrighet. Andre barn er ikke så tydelige. De er mer forsiktige og oppsøker ikke så mange nye situasjoner på eget initiativ. Disse barna skal også støttes i sine læreprosesser. Å kunne medvirke handler om å bli sett, hørt og forstått. Vi vil at barna skal oppleve at det de gjør og sier blir sett på som viktig. Det er godt å kunne påvirke sine omgivelser, og oppleve å kunne bidra med noe positivt til fellesskapet. Samtidig må barna lære å lytte til andre og ta imot deres innspill. Medvirkning handler på denne måten også om turtaking og felles fokus. Lek er en viktig del av barns uttrykk, og vil derfor være en del av barns rett til ytringsfrihet. Kap Kap Kap Kap 6666 Inkluderende fellesskapInkluderende fellesskapInkluderende fellesskapInkluderende fellesskap Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( Barnehageloven § 1 )

Barnehagen skal ta hensyn barnas etniske og kulturelle bakgrunn, og at de får oppleve at de er en del av fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Barnehagen skal gi alle barn uansett kulturell bakgrunn tilhørighet til lokalsamfunnet og livet som leves der. Barnehagen tar opp tradisjoner både i den norske kulturen og de andre kulturene som finnes representert i barnehagen. Personalet har et stort ansvar for at møtet med forskjellige kulturer utvikler seg til positiv samhandling for alle.

12

Vi har et mangfold i barnegruppen og i personalgruppen. Vi er et flerkulturelt personale. Vi har praksisplasser for minoritetsspråklige. Vi har respekt for ulikheter og kunnskap om ulike kulturer. Vi har bred og langvarig erfaring med barn med spesielle behov. Denne allsidigheten og dette mangfoldet kommer alle barn til gode. Tilrettelegging og særskilt oppfølging kan gjelde både pedagogisk, fysisk og sosialt. Kap Kap Kap Kap 7777 Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon, språk og tekst

Dette er et fagområde som inkluderes i det meste vi gjør i barnehagen. Det er derfor viktig at vi gjennom vår dagsrytme og alle daglige rutinesituasjoner er bevisst hvordan barnehagen best mulig kan bidra til en god språkutvikling. Vi gir konstruktiv respons, bruker kroppsspråk, talespråk, tegn og nonverbalt språk (latter, smil, gråt, tårer). Barna møter ordbilder og tegn. Vi bruker visuelle hjelpemidler som flanellograf, dagtavle og bilder av barn og voksne. Vi har god tid til samtale, lytting og lesing. Vi leker med lyd, rim og rytme. Barna møter symboler, bokstaver og tall daglig. Vi teller og sorterer, lekeskriver og leser. Vi tilbyr et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale. Å stimulere barns bruk av talespråket er en av de viktigste oppgavene i barnehagen. Gjennom aktiv bruk av språket fremmes barnets totale utvikling. Førskolealderen er den viktigste utviklingsperioden for talespråket.. Etter hvert som barna nærmer seg skolestart vil den spontane interessen for tegn og symboler i kommunikasjonen øke. Å øke barns ferdigheter i å forstå og benytte talespråket står som et sentralt mål. Der er tett sammenheng mellom barns språklige evne og deres evne til kontakt og samspill. Sosiale relasjoner av alle typer øker og forbedres samtidig med utviklingen av språket. Språket læres ved å bli brukt. Barns egen interesse og nysgjerrighet er den viktigste drivkraften bak utviklingen av språket. Alle aktiviteter som barn deltar i med engasjement og interesse kan benyttes til å fremme talespråket. Barn som ikke selv tar aktiv språklig kontakt vil trenge de voksnes bevisste oppmerksomhet som en oppfordring til å benytte språk. I arbeid med de minste barna er det viktig at de voksne bruker språket aktivt i alle dagliglivets gjøremål, som stell og utøvelse av omsorg overfor barna. Etter hvert blir lek med andre barn stadig viktigere i språkutviklingen. TRAS – tidlig registrering av språk er et arbeidsredskap for personalet i kartlegging av språkutvikling. Kap Kap Kap Kap 8888 Kropp, bevegelse og helseKropp, bevegelse og helseKropp, bevegelse og helseKropp, bevegelse og helse

13

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.

Vi tilrettelegger for fysisk lek og lystbetonte aktiviteter i natur og nærmiljø, inne og ute. Vi gir barna rom for kroppslig lek som løpe, hoppe, danse, klatre, turne på madrass. Vi bygger med klosser og legger puslespill. Ute gir vi barna muligheter for utfordringer de mestrer, som sykle, klatre, spille ball. Vi går tur i skog og mark. Vi samtaler med barna om sunn mat og god hygiene. Vi har rutiner for håndvask. Vi øver på av- og påkledning. Noen barn sover, og da snakker vi om viktigheten av hvile mellom alle aktivitetene. Kap Kap Kap Kap 9999 Kunst, kultur og kreativitetKunst, kultur og kreativitetKunst, kultur og kreativitetKunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna: Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse.

14

Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Barna får tegne og male, får lytte til musikk og sang og de får bevege seg til musikk. Vi gir barna erfaring med bruk av ulike formingsmateriell, bruk av ulike instrumenter og deltakelse i enkel dramatisering. Vi gir barna kunst og kulturopplevelse i form av teaterforestillinger, musikk, drama, litteratur og dans. Vi sørger for at barna daglig har tilgang til bøker, cd, instrumenter og varierte materialer for skapende virksomhet. Nærmiljøet er viktig for barna. Vi besøker, og ser på byggekunst, håndverk, kulturlandskap, kulturminner i lokalmiljøet (Brann stadion med statue, Christieparken med statuer og møllehus, Tveitevannet med keramikkskulptur og gamle grunnmurer etter hus, Kristianborgvannet , vaskehallen på bensinstasjonen osv.) Kap Kap Kap Kap 10101010 Natur, miljø og teknikNatur, miljø og teknikNatur, miljø og teknikNatur, miljø og teknikkkkk Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna: Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet. Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon. Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Barna skal lære gode vaner og holdninger i forhold til å ta vare på og verne om miljøet rundt seg. En del av dette arbeidet involverer barna direkte og gir gode muligheter for barns medvirkning. Vi har fokus på å innarbeide gode vaner og bevisste holdninger i forhold til kildesortering, energisparing og vern om miljø og ressurser. Vi sorterer avfall. Vi slår av lyset når vi går ut. Vi skrur igjen springen etter håndvask. Vi bruker mindre papir når vi tørker oss etter håndvask. Vi bruker matboks i stedet for matpapir. Vi benytter kollektive kommunikasjonsmidler. Vi ønsker å ha fokus på å forbruke minst mulig og tar gjerne i bruk verdiløst materiale som barnas fantasi omgjør til kunstverk eller bruksgjenstander i leken.

15

Vi mener at barn som tidlig får kunnskap om naturen og hvordan denne påvirkes, og som samtidig har voksne som gode rollemodeller, får styrket sin evne til å vise respekt for all natur, både seg selv, andre mennesker, dyr, planter og annet liv. Barna er ute hver dag gjennom hele året. For de yngste barna kan det være nok å være i barnehagens uteområde. Her får de utforske alt som er rundt seg, og bruke alle sanser, for å erfare hvordan ulikt materiale oppleves. Barna smaker på vann, kjenner og former i sanden. Lytter og ser på alt som er rundt seg. Det å bevege seg i terreng er en ny opplevelse for de små barna. Etter hvert som barna blir eldre øker behovet for flere utfordringer. Da har avdelingene faste turdager, hvor barna blir tatt med til naturområder utenfor barnehagen. Steder vi går til er Leaparken, Tveitevannet, Christieparken og Storetveitskogen. Her får barna gå i ulendt terreng, klatre i trær, og utforske alt det naturen har å by på. Det er spennende å lytte til fuglesang, lete etter nøtter til ekornet, utforske planter og små dyr som lever i skogen. Vi mater fuglene ved Tveitevannet. Det er alltid en spennende aktivitet. Barna samler naturmateriell som tas med til barnehagen og blir brukt til ulike aktiviteter. Vi voksne er tilstede og setter ord på det barna opplever og vi undrer oss sammen med dem. Vi tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet og forutsetninger Leken ute gir barna daglige erfaringer med de forskjellige årstider og det som skjer med naturen. Dette er noe vi samtaler med barna om gjennom hele året. Vi legger til rette for læring innen teknikk ved å benytte Lego, Jovo, Duplo, bygge med klosser, konstruere, sette sammen togskinner, bygge veier, broer, demninger og elver i sandkassen. La barna få erfaringer med bruk av digitalt kamera og pc. Kap Kap Kap Kap 11111111 Etikk, religion og filosofiEtikk, religion og filosofiEtikk, religion og filosofiEtikk, religion og filosofi Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna:

Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen. Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner. Får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Blir kjent med religion, etikk og filosofi som en del av kultur og samfunn.

16

MÅL: Barna skal erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlig, ved at det gis anledning og ro til undring, tenking, samtaler og fortellinger. Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og å prege verdier og holdninger. Barna kan oppleve nestekjærlighet, toleranse og respekt for hverandre ved å bli møtt med omsorg. Vi samtaler med barna om vennskap, og vi jobber med å utvikle toleranse og interesse for hverandre. Vi vil være åpne og lyttende og svare barna på en aksepterende måte. Det er ikke alt vi har svar på, men vi kan undre oss sammen. Vi løser konflikter, og setter ord på følelser. Være glad, lei seg, nysgjerrig, trist, osv. Vi er fadderbarn for hverandre. Rammeplanen sier at barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål, samtidig som det skal gis rom for ulike perspektiv. For å få dette til skal barnehagen legge opp til "tid og rom for å lytte og samtale" Vi har en åpen, undrende og aksepterende holdning til våre barns tanker og ideer. Og vi oppfordrer til å undre seg over det vi ser og opplever, til å være nysgjerrig. Vi lytter til hverandre. Vi snakker om tema som fremstår i bøker vi leser. For eksempel om vennskap, liten og stor, om å være glad, redd, lei seg etc. Kap Kap Kap Kap 12121212 Nærmiljø og samfunnNærmiljø og samfunnNærmiljø og samfunnNærmiljø og samfunn Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna:

Utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn. Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. Barna er med på turer i nærmiljøet, og noen ganger drar vi lengre, oppsøker kulturinstitusjoner som bibliotek, kirke eller museum. Vi samtaler med barna om familie, venner og bomiljø. Barna ser at de er viktige og verdifulle for fellesskapet ved at de er gode lekekamerater, og at alle trengs når vi skal gjøre noe sammen.

17

Minde barnehage er en del av et flerkulturelt samfunn. Vi har mange nasjonaliteter knyttet til vår barnehage. Vi får innblikk i en helt annen verden gjennom FORUT's barneaksjon som vi er med på hver høst. Kap Kap Kap Kap 13131313 Antall, rom og formAntall, rom og formAntall, rom og formAntall, rom og form Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna: Opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. Erfarer, utforsker og leker med form og mønster. Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Vi møter matematikk i våre daglige rutiner. Vi teller og lærer om mengder. Vi lærer begreper som større, mindre, flere, færre, like mye. Vi går på rekke 2 og 2, danser i ring, klatrer opp og ned, kryper under osv. Vi fyller og tømmer bøtter. I den daglige leken er det mange muligheter til begrepsinnlæring. I formingsaktiviteter klipper vi og limer, lager former og modeller, perler mønster, teller og sorterer. Vi synger sanger og sangleker med bevegelse og antall, lytter til lyder (hvor mange ganger klappet vi nå?), vi leser bøker med tallbegreper, lærer rim og regler med tall. Arbeid med fagområdet antall, rom og form er også et gjennomgående tema knyttet til daglig lek, rutine og aktiviteter hele året. Kap Kap Kap Kap 14141414 Kultur/tradisjoner Kultur/tradisjoner Kultur/tradisjoner Kultur/tradisjoner Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven § 2) Kultur er beskrevet i rammeplanen som kunst og estetikk, som felles adferdsmønstre, som kinnskaper, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur inneholder arv og tradisjoner, og det handler om å skape og fornye. Derfor er kulturen i stadig utvikling. I barnehagen er det fokus på barn som skapere av egen kultur, og på at hver enkelt får utvikle sin kulturelle identitet. Barn har forskjellige kultur- og tradisjonsbakgrunn, og det er viktig at dette ivaretas, samtidig som dette også skal utvikles og fornyes. I Minde barnehage har vi etablert tradisjoner som er med på å gi oss et særpreg, og å skape innhold i barnehageåret.

18

Tradisjoner: Bursdagsfeiring:

Vi lager krone, og barnet får på en bursdagskappe. Denne dagen er bursdagsbarnet i fokus hele dagen. De er ordensbarn, får velge bordsanger, bestemmer hvilket eventyr som skal fortelles i samlingen, og får velge en middag eller noe godt til frukten.

Forutprosjekt om høsten: Se kap. 2: Prosjektet blir avsluttet med en markedsdag til inntekt for FORUT.

Desember og jul: Vi ønsker at førjulstiden skal være preget av ro og harmoni. Det viktigste er å ha tid til hverandre. Vi har adventsamlinger med levende lys, kristne, og norske tradisjonelle julefortellinger og et stort utvalg varierte julesanger. Vi baker julekaker og lager julepynt. Form og innhold bestemmes av barnas alder og modning. Hvert år inviterer vi til teater i desember. I år skal vi se forestillingen " Kelner, en kopp kaffe, takk." Luciadag: Et høydepunkt for førskolebarna er å få lede an i Luciatoget. Det er stemningsfullt når hele barnehagen er mørklagt og det bare er barnas elektriske Lucialykter som lyser opp. Alle har bakt Lussekatter som førskolebarna deler ut. Vi avslutter felles med sangstund hvor vi synger julesanger. Juletrefest/ nissefest: Vi pynter oss i finklær, eller som nisser. Vi har felles gang rundt juletreet. Kanskje kommer nissen? Han har med gaver til alle avdelingene. Vi spiser julegrøt.

Karneval: Alle kler seg ut! Vi har felles sambadans rundt omkring i hele huset. "Katten i sekken" inneholder leker til avdelingene.

Påske:

Påsken er starten på nytt liv. Våren nærmer seg, og vi sår frø og lager påskepynt. Hvor stor vekt det blir lagt på det religiøse avhenger av barnas alder, modenhet og religiøs tilknytning. Barnas egen interesse er også viktig. Årstad kirke inviterer til påskevandring, og dette er det mange som har vært med på. De siste dagene før påske dekker vi bordet med alt det fine vi har laget av påskepynt.

19

Naturvett/ ryddedag: I begynnelsen av mai har vi en ryddeaksjon på lekeplassen og i umiddelbar nærhet av barnehagen. Vi samarbeider med BIR om dette, og barna får is som avslutning. 17-mai:

Vi tegner flagg, og lærer om landet vårt. Dagen før dagen går vi i tog i nærområdet, og spiser is når vi kommer tilbake. Aktivitetsdag:

I månedsskiftet mai- juni har vi aktivitetsdag. Da blir alle (barn og voksne) delt i grupper for å samarbeide om å løse oppgaver. Sykkelløp, ballkast, hamre spiker, spille bowling, krype i tunnel, barnehagequiz og annet gøy. Det hele avsluttes med sang og is. Sommertur:

De siste årene har vi besøkt Bergens kjente komponister. Vi har vært på Troldhaugen, på Lysøen og på Siljustøl. Kap Kap Kap Kap 15151515 Plan for overgang barnehage Plan for overgang barnehage Plan for overgang barnehage Plan for overgang barnehage ---- skoleskoleskoleskole Rammeplanen vektlegger og krever en plan for barns overgang fra barnehage til skole. Dette er et arbeid som har som formål å sikre de nye førsteklassingene en god skolestart. Barnehagen vil samle førskolebarna i en førskolegruppe det siste året før skolestart. Gruppen vil arbeide videre med de ulike fagområdene, der skrive- og leseforberedelse vil inngå sterkere. I tillegg vil det bli fokusert på å ha felles fokus, kunne ta imot fellesbeskjeder, utholdenhet i aktiviteter og selvstendighet. Bergen kommune har utarbeidet et eget skjema som fylles ut på våren av barnehage/ hjem for å støtte overgangen. Kap Kap Kap Kap 16161616 Samarbeid barnehage Samarbeid barnehage Samarbeid barnehage Samarbeid barnehage –––– hjem hjem hjem hjem

Målet for samarbeidet er å skape et åpent og tillitsfullt forhold mellom barnehage og foreldre. Foreldrene er barnas viktigste medspiller, fordi de kjenner barna best. Foreldrene skal føle seg velkommen i barnehagen. For at personalet skal få informasjon om hvert enkelt barn er det viktig at foreldrene er delaktige. Vi må ha en dialog der vi kan spørre, kommentere og gi hverandre tilbakemeldinger. Dette oppnår vi best ved en åpen, positiv holdning, god orientering og informasjon, faglig kontakt, oppslag, foreldremøter og årsplan.

20

Den viktigste formen for samarbeid skjer gjennom den daglige kontakten mellom barnehagens personale og foreldrene. For at den skal fungerer på en god måte må både personalet og foreldrene være gjensidig ansvarlig for å gi hverandre informasjon. Barnehagen tilbyr foreldresamtaler med pedagogisk leder to ganger i året. Foreldremøter holdes 1-2 ganger i året. Disse møtene kan inneholde presentasjon av avdelingene, diskusjon om barnehagens innhold, praktiske opplysninger og ellers spesielle tema. Kap 17Kap 17Kap 17Kap 17 VurderingVurderingVurderingVurdering Barnehagens virksomhet skal systematisk vurderes for å sikre kvalitet og utvikling. Vurderingen er utgangspunkt for barnehagens videre arbeid med planer og for utvikling av barnehagen som organisasjon. Vårt mål er å sikre kvalitet og utvikling av barnehagens virksomhet. Kontinuerlig vurdering er viktig for å nå dette. For å ha et godt grunnlag for vurdering, er det nødvendig å arbeide systematisk med dokumentasjon. Dokumentasjon brukes som grunnlag for diskusjon og refleksjon og er et verktøy for det videre arbeidet og for eventuelle endringer av praksis. Barnehagens arbeid skal vurderes i forhold til kriterier gitt i barnehagelov og rammeplan. Metoder vi bruker er TRAS, observasjoner, praksisfortellinger, loggbok, trivselsundersøkelser, medarbeidersamtaler, og arbeid med vurdering på møter og på planleggingsdager.

21

Minde barnehage Bendixensvei 49 5067 Bergen

tlf:55 57 77 30

www:bergen.kommune.no Søk på Minde barnehage

e-post: minde.barnehage@bergen.kommune.no