260764 dbe el-sikkerhet.qxd:250670 dbe el-sikkerhet

EL S I KKERHET

73

1 / 0 8 J U N I 2 0 0 8 Å R G A N G 3 7

Informasjon fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

FORORD

Tradisjonen tro er sommerutgaven av Elsikkerhet rettet mot beskrivelser av deelulykker som er rapportert inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap i 2007.

Det lenge så ut til at vi skulle få et ”nullår”. Dessverre skjedde det en tragisk ulykke senhøstes. En person omkom etter at hangglider kom bort i en strøm-førende høyspentlinje.

Når det gjelder strømgjennomgang generelt er vi fremdeles av den oppfatningat det er en betydelig underrapporterting på området. DSB har tatt konse-kvensen av dette og prøver nå å få til en bedre rapporteringsform som senkerterskelen for å sende inn melding om uønskede hendelser. Samtidig er vi i ferdmed å etablere et prosjekt sammen med medisinere som fokuserer, i førsteomgang, på hjerte/kar- problematikk som kan være en relevant problemstillingforbundet med strømgjennomgang hos mennesker. Prosjektet er i en tidlig fasehvor finansiering er en utfordring. Vi håper at prosjektet skal bli til et positivtsamarbeid med bransjen og føre til bedre sikkerhet for både medarbeidere ogandre personer som får strøm i seg.

På regelverksiden registrerer vi stor interesse for utviklingen av en revidertForskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, fke. Status per i dag er at DSB ogJustisdepartementet nylig har startet samarbeidet for å videreutvikle dokumentetsom ble sendt til departementet i begynnelsen av året. Ved denne revisjonen erdet en ny og spennende utfordring i å innlemme EU-direktivet om fri flyt avarbeidskraft innen EØS-området. Dette arbeidet kan være så omfattende at denvidere prosess, i forhold til revidert fke, kan ta noe tid.

Vi kan i disse dager observere i mediene at det tidligere så opphetede arbeids-markedet er i ferd med å roe seg ned. Vår erfaring er faktisk ikke den samme.Tilstrømmingen av søknader fra utenlandske elektrofagarbeidere som ønsker åarbeide i Norge er på samme nivå som i slutten av fjoråret. Bortsett fra at det erutfordrende for oss i DSB å håndtere denne søknadsmassen, er det en positivutvikling for landet vårt.

Det nærmer seg ferietid - håper dere får en positiv ferie og en god sommer.

Sommerhilsen

Torbjørn Hoffstad

ELSIKKERHET NR. 73 (1/08)2

ELSIKKERHET NR. 73 (1/08) 3

INNHOLD:

Forord ...............................................................................................................2

Ny publikasjonen ”Anleggsmaskiner og elektriske anlegg”................................4

Redningspersonells adgang til elektriske anlegg – slokking av brann i og ved elektriske anlegg...................................................5

Jord- og kortslutningssikker forlegning av ledninger på sekundærsiden av spenningstransformatorer .....................................................6

Revidert utgave av NEK EN 60204-1 ”Maskiners elektriske utrustning”. ............7

Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) § 10.Planlegging av arbeid........................................................................................8

Installatørprøver ..............................................................................................10

Instruert person – system for egenkontroll – instruks.......................................12

Blått lys for PCB ..............................................................................................13

Innrapportering av branner og branntilløp som skyldes elektriske produkter ...15

Fokus på komfyrbranner..................................................................................16

Kun 11 av 226 lamper helt uten feil ................................................................17

F-merking og montering av armaturer for innfelling .......................................18

Elulykker meldt til direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i 2007 .....20

Ulykker ved everk ............................................................................................23

Ulykker ved installasjonsvirksomheter ..............................................................29

Ulykker ved industrivirksomheter.....................................................................54

Andre ulykker ..................................................................................................54

Ulykker i og ved hjemmet ...............................................................................65

Elsikkerhet på nett...........................................................................................66


NY PUBLIKASJONEN ”ANLEGGSMASKINER OG ELEKTRISKEANLEGG”

EBL Kompetanse hadde tidligere en publikasjon om anleggsmaskiner og luft-ledninger. Denne er nå revidert og utvidet til å gjelde anleggsmaskiner sombenyttes nær alle elektriske anlegg. Begrepet anleggsmaskiner er også utvidet til å gjelde helikoptre, vanningsanlegg m.v.

Publikasjon ”Anleggsmaskiner og elektriske anlegg” har som formål å gi informa-sjon om faremomenter og forholdsregler som kan bidra til å forebygge ulykkerder maskiner og anleggsutstyr brukes i farlig nærhet av luftledninger, kabelanleggog andre elektriske anlegg.

Det skjer fortsatt mange ulykker i forbindelse med bruk av anleggsmaskiner ogannet utstyr i nærheten av elektriske anlegg. Dessuten skjer det en rekke nesten-ulykker og bare tilfeldigheter gjør at disse ikke forårsaker personskader eller døds-fall. Vårt håp er derfor at publikasjonen vil bidra til å øke sikkerheten ved bruk avanleggsmaskiner m.v. i nærheten av elektriske anlegg.

Publikasjonens virkeområde har som nevnt blitt utvidet til å gjelde alle relevanteelektriske anlegg, ikke bare luftledninger. I publikasjonen er det tematisert ulikeproblemområder ved at det er pekt på mulige beskyttelsestiltak for å unngå ulyk-ker. Publikasjonen er således først og fremst av forebyggende art. Men dessverremå vi regne med at det fortsatt skjer uønskede hendelser. Under den sammetematiseringen er det derfor også beskrevet hvordan man skal forholde seg der-som en ulykkessituasjon skulle oppstå.

Fra 01.01.2001 innførte NVE KILE ordningen som gir nettselskapene økonomisk”straff ” dersom det oppstår avbrudd hos sluttbrukerne. Denne typen avbruddkan forårsakes av anleggsmaskiner. Anleggsentreprenøren vil da kunne bli gjortøkonomisk ansvarlig overfor eier av forsyningsanlegget. I publikasjonen er detgjennom to eksempler forsøkt å synliggjøre hvilke erstatningssummer det kandreie seg om.

DSB forventer at eiere av forsyningsanlegg sørger for at publikasjonen blir gjortkjent blant offentlige organer, byggeplanleggere og entreprenører, brukere avanleggsmaskiner og kraner, skogsarbeidere m.v. I etterkant av denne publika-sjonen vil det bli laget enkle foldere som egner seg for å dele ut til entreprenørersom opererer i forsyningsområdet.

Publikasjonen ”Anleggsmaskiner og elektriske anlegg” er nå tilgjengelig og kan bestilles hos EBL-kompetanse, se www.ebl.no eller bruk [email protected] .


REDNINGSPERSONELLS ADGANG TIL ELEKTRISKE ANLEGG –SLOKKING AV BRANN I OG VED ELEKTRISKE ANLEGG

DSB har mottatt en del henvendelser når det gjelder redningspersonells adgangtil elektriske anlegg både ved brann og ved redning av skadet personell.Spørsmålene har i hovedsak dreid seg om når slikt personell kan gis adgang tilanleggene.

Generelt er adgang til høyspenningsanlegg regulert gjennom forskrift om sikker-het ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) § 9. Anleggseier er pålagt å etablere rutiner som regulerer hvem som gis adgang til elektriske anlegg somikke er beskyttet mot berøring. Det er ikke gitt unntak fra denne bestemmelsen.I praksis vil dette være en oppgave som påhviler driftsleder/sakkyndig driftsleder.Det vil være opp til denne å vurdere hvilke personer som anses skikket til selv-stendig adgang (adgangstillatelse) og hvem som kan gis adgang under ledsa-ging. I en normalsituasjon er dette som regel uproblematisk. Redningspersonell som skal inn i et høyspenningsanlegg må derfor normalt ledsages av personer med ledsagingstillatelse eller de må være gitt selvstendigadgang. Eventuell tillatelse til selvstendig adgang må på forhånd være gitt aveier/driver av anlegget ved driftslederen. Etter hva vi kjenner til er det ikke vanligat nettselskapene gir redningspersonell selvstendig adgang til høyspenningsan-leggene. Det vil ligge flere utfordringer til en slik ordning, blant annet å sikre atmannskapene har tilstrekkelig kunnskap om anleggene samt administrasjon av enslik ordningen.Av dokumentasjon som vi har mottatt fra noen brannvesen og brannskolen gårdet fram at brannmannskapene generelt er instruert i at slokking av brann i høy-spenningsanlegg ikke skal påbegynnes før ”ansvarlig person” fra vedkommendeanlegg (nettselskap, industribedrift etc.) er kommet til brannstedet og gitt klar-signal om at anlegget ikke er ”strømførende”. Begrepet ”ikke strømførende”betyr i henhold til § 14 i nevnte forskrift at det elektriske anlegget er frakoblet ogat det skal være etablert jord- og kortslutning av høyspenningsanlegget før slok-kearbeidet påbegynnes. Så langt har vi ikke fått opplysninger om at noen brann-vesen er opplært i og praktiserer bruk av vann i eller nær ved høyspenningsan-legg under spenning. Arbeid med slokking av brann i eller nær ved høyspen-ningsanlegg der det ikke er etablert sikkerhetstiltak i samsvar med § 14, vil være åbetrakte som AUS-arbeid, og arbeidsmetoder, opplæring etc. må i så fall tilfreds-stille krav til AUS-arbeid.

Det kan i mange sammenhenger være vanskelig å etablere synlig jording vedbrannstedet. Fse § 14 åpner imidlertid for bruk av arbeidsjording/markeringsjor-ding som ikke er synlig fra arbeidsstedet dersom arbeidsjordingen/markerings-jordingen er slik plassert at det på bakgrunn av en risikovurdering kan sannsynlig-gjøres at samme sikkerhet som ved synlig jording oppnås. Eier/driver av høy-spenningsanleggene er ansvarlig for at slik risikovurdering blir gjennomført.

Bruk av nødrett er ikke vurdert i denne sammenheng, da det primære er at fseskal følges. Dersom nødrett skulle komme til anvendelse er det viktig at rednings-personellet gjennom skjønn er i stand til å vurdere sin egen sikkerhet. Kunnskapom faremomentene i anlegget er en vesentlig sikkerhetsfaktor. Eier/driver av


anleggene har best kunnskap om dette. En god dialog mellom eier/driver og redningspersonell på lokalt nivå vil øke den generelle kunnskapen om faremo-mentene, og gjennom gode beredskaps- og innsatsplaner kan risikoen reduseres.

Eier/drivers beredskap vil være avgjørende for når brannvesenet kan starte slok-keinnsatsen og dermed bidra til å begrense omfanget av en eventuell brann ieller nær ved et høyspenningsanlegg.

JORD- OG KORTSLUTNINGSSIKKER FORLEGNING AV LEDNING-ER PÅ SEKUNDÆRSIDEN AV SPENNINGSTRANSFORMATORER

Det har i den siste tiden vært fokus på hvilke krav som gjelder ved forlegning avledninger på sekundærsiden av transformatorer. DSB legger følgende føringer tilgrunn:

Hovedregelen har alltid vært at ledninger/kabler skal sikres mot overstrøm medsikringer eller brytere. Dette kan føres tilbake til forskriftene av 1939 og tidligere.Bestemmelsen ble videreført ved forskriftsrevisjonen av 1964.Unntaksbestemmelsen om ledninger fra spenningstransformatorer ble tatt inn iforskriftene ved revisjon av 1988, jf. § 30410.2.1.

Forholdet omtales i ”Paragrafen” nr. 27/1984, side 452, hvor det fremgår at jord-og kortslutningssikker forlegning kunne godtas, men bare som alternativ til åsikre ledningene. Av dette følger etter vår oppfatning at ledninger uten sikringeller jord- og kortslutningssikker forlegning alltid har vært i strid med forskriftene.

Forholdet har dessuten juridisk sett vært prøvet for Justis- og politidepartementeti form av en ankesak fra et nettselskap. DSBs vedtak om etablering av jord- ogkortslutningssikker forlegning mellom spenningstransformator og første sikringble her stadfestet av departementet. Departementet har imidlertid anmodet omå gi frist for utbedring av disse forholdene slik at utbedringen kan bli gjort sam-tidig med annet forbyggende/forefallende arbeid i anleggene. Det er derfor hittilgitt individuelle frister for utbedring, i enkelte tilfeller fram til 31.12.2011.

Kravene til jord- og kortslutningssikker forlegning er gitt i NEK 400:2006.202.15(side 60), eller forskrifter for elektriske anlegg – forsyningsanlegg 1995, § 22.34.Det kan opplyses at anlegg der det er benyttet dobbeltisolerte enledere (eksempel-vis PNN og NSHXAFØ) i samme rør eller under samme kapsling kan aksepteres.

DSB vil ikke kreve ombygging av eksisterende anlegg som er utført med flerlederuskjermet kabel type PFXP eller tilsvarende, mellom spenningstransformator ogførste vern.


REVIDERT UTGAVE AV MASKINSIKKERHETSNORMEN NEK EN 60204-1 ”MASKINERS ELEKTRISKE UTRUSTNING”

Normen "NEK EN 60204-1 utgave 5 - Maskinsikkerhet - maskiners elektriskeutrusting: Del 1. Generelle krav" omfatter valg og prosjektering av elektrisk utstyrog elektrisk installasjon på maskiner. Dette er en generell norm som kan benyttesfor mange forskjellige typer maskiner der det ikke finnes en dedikert norm.Revidert utgave følger teknologisk utvikling og har mange forbedringer.

Normen er en elektroteknisk norm som er harmonisert med EUs maskindirektivog lavspenningsdirektiv (omfatter også EMC direktivet). Normen ivaretar elektris-ke forhold definert i direktivene inkludert også krav til sikkerhet mot feilfunksjon,fare for utilsiktet start, elektrisk sjokk, dokumentasjon og verifikasjon. Beskyttelsemot mekaniske farer må dekkes ved bruk av andre harmoniserte CEN normer. NEKEN 60204-1 kan benyttes ved konstruksjon, endring og ombygning av f.eks. pakkemaskiner, produksjonsmaskiner, rulletrapper, automatiske dører, ventila-sjonsanlegg og tilsvarende. Normen angir mer enn 100 maskintyper som dennekan benyttes for og vil være aktuell både for maskinbyggere og brukere av maski-ner. Dette gjelder særlig elektrofagpersoner som bidrar med kompetanse i formav design, prosjektering, utførelse, vedlikehold og service.

Definisjonen på en maskin er utstyr der minst en del beveges og drives med enenergikilde og som er tiltenkt et bestemt formål. Maskinbegrepet dekker også engruppe maskiner som fungerer sammen. Det er ikke krav om å benytte normerved konstruksjon av maskiner, men dersom harmoniserte normer legges tilgrunn, vil dette aksepteres av myndighetene i alle EØS land. Det forutsatt at normen er benyttet på riktig måte og at denne er dekkende. Om harmonisertenormer ikke benyttes får maskinprodusenten en meget omfattende jobb med ådokumentere at valgte løsninger oppfyller kravene i maskindirektivet. Det anbe-fales derfor å benytte harmoniserte normer der disse er dekkende.

Fordi normen dekker en stor gruppe maskiner som markedsføres over hele ver-den er normen 60204-1 en av de mest brukte normene i verden. Utgave 5 er nåoversatt til norsk og leveres av Norsk Elektroteknisk Komité. Normen har vesentli-ge endringer når det gjelder utforming av nødstoppsystemer (sikkerhetssertifiser-te PLSer kan nå benyttes), trådløs fjernstyring (kranstyring), metoder for utkob-ling for å hindre uventet start, tiltak mot feilfunksjon som følge av jordfeil, doku-mentasjon, merking og verifikasjon. I tillegg er det nedlagt et meget omfattendearbeid med å gjøre normen lettere tilgjengelig for bransjen ved at det meste avteksten er omarbeidet til en form som bransjen er kjent med.

NEK EN 60204-1 er en svært sentral norm for alle som arbeider med elektriskeinstallasjoner i industri og næringsbygg. NEK EN 60204-1 er tidligere omtalt iElsikkerhet nr. 66, retningslinjer for elsikkerhet ved installasjon av maskiner.Mange i elektrobransjen arbeider med elektriske installasjoner i tilknytning tilmaskiner uten å kjenne til hvilke regelverk som gjelder og risikerer derfor å blisittende med ansvar som maskinprodusent. Også ventilasjonsanlegg regnes sommaskiner i denne sammenheng. Skillet mellom fast elektrisk installasjon ogmaskin går normalt ved tilkoblingsklemmene på maskinen (se figur).


NEK EN 60204-1 henviser til elsikkerhetsnormen IEC 60364 på områder somomfatter fare for elektrisk sjokk, beskyttelse mot overstrøm, utforming av led-ningssystemer, utjevningsforbindelser og verifikasjon. Installasjonsnormen NEK400 er basert på samme IEC / CENELEC norm men det er viktig å merke seg atbruk av NEK 400 ikke gir samsvar med maskindirektivet – det gir bare bruk avnormene som NEK EN 60204-1 henviser til. NEK EN 60204-1 har dessutenmange spesielle krav til elektrisk utførelse for å oppnå dynamisk sikkerhet, det erfå nasjonale avvik. For Norge (og Frankrike) gjelder også at N-leder skal kunnefrakobles ved elektrisk arbeid i maskinen. Dette kan løses med 4- polt hoved-bryter.

I Norge gjennomføres bestemmelsene i maskindirektivet i ”forskrift om maski-ner”. Her er Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) førende myndighet, men for-skriften forvaltes sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) og Petroleumstilsynet (Ptil). Et sentralt krav i forskrift om maskiner er atmaskiner skal risikovurderes mht. alle farekilder. Først og fremst gjelder dettemekaniske farer, men også farekilder som elektrisk sjokk, termiske virkninger,eksplosjonsfare og elektromagnetisk støy skal vurderes.

NEK EN 60204-1 kan kjøpes/bestilles hos NEK, se www.nek.no

Figuren visersammenheng og gyldighetsområde tilaktuelle forskrifter,normer og direktiverfor maskiner og fastelektrisk installasjon.

FORSKRIFT OM SIKKERHET VED ARBEID I OG DRIFT AV ELEKTRISKE ANLEGG (FSE) § 10. PLANLEGGING AV ARBEID

I brukerguiden til forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspennings-anlegg (fsl) ble prinsippet om to sikkerhetsbarrierer innført.

Under arbeidet med de to brukerguidene til gjeldende forskrift om sikkerhet vedarbeid i og drift av elektriske anlegg (fse), som skjedde parallelt med revisjonen


av forskriften, ble det av bransjen vurdert som hensiktsmessig at dette prinsippetogså ble gjort gjeldende for høyspenningsanlegg og for alle tre akseptertearbeidsmetoder. På bakgrunn av dette tok DSB inn en omtale av prinsippet ogen beskrivelse av dette i form av et flytskjema i veiledningen til § 10 i fse.

I ettertid har det imidlertid vist seg at det er vanskelig å legge dette prinsippetfullt ut til grunn for AUS på høyspenningsanlegg og arbeid nær ved spennings-satt høyspenningsanlegg.

Et forsøk på å definere de to barrierene for AUS på høyspenningsanlegg har vistseg vanskelig uten å komme i konflikt med anerkjente metoder for AUS og varmer forvirrende enn avklarende. For AUS på lavspenningsanlegg hvor personligbeskyttelse vil være relevant, vil prinsippet imidlertid kunne legges til grunn forplanlegging av arbeid.

Tilsvarende vil det for arbeid nær ved spenningssatte deler ikke være mulig å etablere anleggsbeskyttelse for spenninger over 45 kV. Her vil avstanden til despenningssatte delene være eneste sikkerhetsbarriere.

Selv om veiledningsteksten ikke er bindende på noen som helst måte så har DSBfunnet det nødvendig å gjøre endringer i veiledningen til fse § 10:

Veiledning til § 10 – Planlegging av arbeid

Et gjennomgående prinsipp i forskriften er at det ved arbeid på eller nær vedelektriske anlegg, med visse unntak, skal etableres minst to sikkerhetsbarrierer.Ved svikt i en barriere skal det fremdeles være en barriere som skal ivaretaarbeidstakerens sikkerhet fullt ut.Nedenfor er forskriftens sikkerhetsfilosofi skjematisk gjengitt, bl.a. med beskrivelseav de tre arbeidsmetodene.For arbeid under spenning (AUS) på høyspenningsanlegg vil ikke prinsippet om

Sikkerhetsbarriere I Frakobling og

spenningsprøving

Sikkerhetsbarriere I Avstander (høyspenning)

Personlig beskyttelse (lavspenning)

Sikkerhetsbarriere II

Sikring mot innkobling

Sikkerhetsbarriere II Anleggsbeskyttelse

Arbeid på frakoblet anlegg

(§§ 14 og 15)

Arbeid nær ved spenningssatte deler

(§§ 17 og 18)

Overordnet planlegging

Planlegging før arbeid Valg av arbeidsmetode

Sikkerhetsbarriere I Personlig beskyttelse

Sikkerhetsbarriere II Anleggsbeskyttelse

Arbeid under spenning – AUS (§ 16)


to sikkerhetsbarrierer være relevant for mange arbeidsoperasjoner. For slikt arbeidvil forskriftens sikkerhetsbestemmelser oppfylles på andre måter, forutsatt at detbenyttes sikkerhetsutstyr som tilfredsstiller anerkjente normer, når arbeidet utføresi samsvar med anerkjente metoder og etter relevante arbeidsprosedyrer og nårmannskapene er gitt nødvendig opplæring, instruksjon og øvelse i den aktuellemetoden.

For hanskemetoden vil imidlertid prinsippet om to barrierer gjelde fullt ut.For arbeid nær ved spenningssatte deler vil heller ikke prinsippet være relevantfor spenninger over 45 kV. For høyere spenninger vil det ikke være mulig å etablere anleggsbeskyttelse og det vil kun være avstanden til spenningssatteanleggsdeler som fungerer som barriere.Forutsatt at alle nødvendige sikkerhetstiltak er etablert, er de tre arbeidsmetodenei prinsippet sikkerhetsmessig sidestilt. Det vil si at det skal være like sikkert å arbei-de på spenningssatt eller nær ved spenningssatt anlegg som på frakoblet anlegg.

INSTALLATØRPRØVER

I henhold til forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (fke) § 11 skal den somforestår utførelse og vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg, ha for-mell teoretisk og praktisk elsikkerhetsutdanning som minst tilsvarer kravene tilelektroinstallatør, og tilleggskompetanse som er relevant for de elektriske anleg-gene vedkommende skal forestå utførelse og vedlikehold av.

Sentral tilsynsmyndighet kan gi en person tillatelse til å forestå utførelse og ved-likehold herunder reparasjon av elektriske anlegg innenfor et begrenset virkefelt. I veiledningen til § 11 er heisinstallatør og automatiseringsleder spesielt nevntsom personer som innehar slik tillatelse.

I dag er det kun etablert formell prøve for det som i veiledningen til fke § 11omtales som elektroinstallatør gruppe L. Alle andre tillatelser til å forestå utførelseog vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg gis av Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på bakgrunn av formell søknad vedlagtdokumentasjon på teoretisk og praktisk bakgrunn. Dette gjelder for heisinstallatørog automatiseringsleder, men også for en person som har bestått prøven for elektroinstallatør gruppe L og som også ønsker å forestå utførelse og vedlikeholdherunder reparasjon av høyspenningsanlegg (omtalt som elektroinstallatør gruppe H).

Sakkyndig driftsleder har adgang til å forestå utførelse av forsyningsanlegg byg-get etter fef og lignende anlegg bygget etter tidligere forskrifter, inklusive elek-triske lavspenningsanlegg i forsyningsanlegget og lavspennings styringssystemer,tilhørende den virksomheten hvor vedkommende er ansatt. Omorganiseringerinnenfor everksektoren de senere år hvor entreprenørdelen hos mange nett-selskaper har blitt skilt ut, medførte at disse plutselig ble tjenesteleverandører i ettredjepartsmarked og hvor en sakkyndig driftsleder ikke uten videre kunne ståsom faglig ansvarlig for samme type elektriske anlegg som hos egen arbeidsgiver.For å møte dette nye behovet så har DSB på bakgrunn av søknad og med hjemmel i fke § 11 andre ledd, gitt personer som har godkjenning som sakkyndig


driftsleder og som kan dokumentere å ha forestått utførelse og vedlikehold avelektriske anlegg tilhørende den virksomheten hvor de har vært ansatt, tillatelsetil å forestå slike tjenester også i det åpne tredjepartsmarkedet. Tillatelsen vilbegrense seg til elektriske anlegg som bygges i henhold til forskrift om elektriskeforsyningsanlegg (fef) og lignende anlegg bygget etter tidligere forskrifter, inklusive elektriske lavspenningsanlegg i forsyningsanlegget og lavspennings styringssystemer.Dette har vært en av årsakene til at det er igangsatt et arbeid med å utvikle enprøve for elektroinstallatør forsyning som vil dekke dette området. Prøven byggesstort sett opp etter samme mal som gjelder for den ordinære installatørprøven.

Innenfor den mekaniske industrien og prosessindustrien vil de elektriske anleg-gene kunne være bygget i henhold til krav i forskrift om maskiner, forskrift omelektriske lavspenningsanlegg og forskrift om elektriske forsyningsanlegg.Eventuelt vil også forskrifter og normer angående eksplosjonsfarlige områder gjelde. En person som skal forestå utførelse og vedlikehold av alle elektriskeanlegg vi finner innenfor industrien vil da normalt måtte dokumentere kompe-tanse innenfor følgende faglige virkeområder:

- lavspenning automatiseringsanlegg/elektriske maskiner- lavspenning bygningsinstallasjoner- lavspenning industriinstallasjoner- lavspenning forsyningsanlegg- elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder

Dette innebærer at vedkommende vil måtte ha bestått prøven for elektroinstalla-tør gruppe L, ha godkjenning som automatiseringsleder, ha dokumentert til-leggskompetanse omfattende lavspenning forsyningsanlegg og eventuelt elektris-ke anlegg i eksplosjonsfarlige områder. Ved denne løsningen er det imidlertidingen formell prøve som avdekker om en person innehar tilfredsstillende kompe-tanse på blant annet automatiserte anlegg, dvs anlegg bygget i henhold til blantannet krav i forskrift om maskiner.

Norsk Industri har gitt uttrykk for at de har behov for en faglig ansvarlig somdekker bredden i de elektriske anleggene de har og hvor forståelsen av hvordanautomatiserte lavspenningsanlegg (maskiner) er bygd opp og fungerer er avgjø-rende for å kunne holde anleggene i drift. For å sikre tilfredsstillende kompetansehos den faglig ansvarlige så ønskes det etablert en installatørprøve som dekkerhele bredden av faglige virkeområder.I denne forbindelse så er det utarbeidet en bransjestandard som beskriver veienfrem til en slik avsluttende prøve. Denne tar utgangspunkt i at kandidatengjennom tilleggsopplæring ved teknisk fagskole samlet sett gis en fagkombina-sjon som dekker både linje for automatisering og linje for elkraft. Den avsluttendeprøven bygges opp og administreres etter de samme prinsippene som gjelder forden eksisterende prøven for elektroinstallatør Gr. L.DSB har gitt aksept for en slik prøve innenfor de rammene som bransjestandar-den gir og det legges opp til at den første prøven gjennomføres i løpet av høsten2008. Erfaringene fra denne vil eventuelt synliggjøre behov for visse justeringer iopplegget.


Denne løsningen er for øvrig i samsvar med tanker DSB har gjort seg om at påsikt bør et definert opplæringsløp innenfor det formelle skoleverket kunne førefrem til avleggelse av en installatørprøve.

I fke § 8 stilles det krav til dokumentasjon av kompetanse herunder ajourhold avkompetanse. Norsk Industri legger gjennom den nevnte bransjestandarden opptil at dette kan skje gjennom en sertifisering og resertifisering. Dette for å sikrekvaliteten på dokumentert kompetanse og for å forenkle vurderingen av om enperson/virksomhet innehar den kompetansen de påberoper seg. En slik ordningvil ikke være forskriftshjemlet, men vil eventuelt være et tilleggskrav som virksom-heter står fritt til å stille overfor tilbydere av slike tjenester.

INSTRUERT PERSON – SYSTEM FOR EGENKONTROLL –INSTRUKS

DSB har fått noen tilbakemeldinger som kan tyde på at elektrobransjen ognæringslivet for øvrig er noe usikker på hva en instruert person er og hva dennekan utføre av oppgaver på et elektrisk anlegg.Instruert person er en person som har fått opplæring (instruert) i å gjøre enkledrifts- og vedlikeholdsoppgaver som å skifte sikringer, resette vern (skifte sik-ring(er) / legge inn en automatsikring) eller et motorvern, i et forsøk på å opp-rettholde nødvendig drift inntil elektrofagpersoner kommer til stedet for å av-dekke eventuelle feil og rette opp i denne / disse.

Definisjon av instruert person En instruert person er en person som er tilstrekkelig instruert og eventuelt overvå-ket av sakkyndig person slik at han eller hun er i stand til å oppfatte risiko og til åunngå fare som følge av elektrisitet.

• Det skal foreligge en skriftlig instruks som klart beskriver omfanget av det arbeidet som den instruerte personen kan utføre.

• Den sakkyndige personen skal forsikre seg om at den som instrueres er i stand til å etterleve kravene som gjelder for instruert person, jfr. definisjonen.

• Den nedfelte instruksen og kravet om å gi instruksjon skal være omfattet av virksomhetens internkontrollsystem eller av andre juridiske avtaler som er bindende for den sakkyndige personen.

• Den sakkyndige personen og den instruerte personen behøver ikke være ansatt i samme virksomhet.

Kartlegging av behov for instruert personellDet er virksomheten/anleggseier selv som gjennom en kartlegging av sitt behovmå avdekke om virksomheten er av en slik art og om virksomheten har elektrisketavler/fordelinger bygget med vern for sakkyndig betjening som gjør det nød-vendig å ha tilgang på instruert personell med kompetanse til å forsøke å opp-rettholde strømforsyningen inntil man kan få bedriftselektriker eller registrert elektrovirksomhet til stedet for å avdekke feil og rette feil som har forårsaketutkobling av strømforsyningen.Det må også understrekes at det er virksomheten/anleggseier som er ansvarlig


for å dokumentere at sikkerhetskrav etterleves. Virksomheten plikter også å utføreen risikovurdering av om betjening av vern over en bestemt størrelse (i A) ogkortslutningseffekter på stedet kan betjenes av en instruert person eller om det ispesielle tilfeller bør påkalles sakkyndige for å gjøre målinger/arbeid på det elek-triske anlegget før vernet kan betjenes.

Behovet for instruert personell skal fremgå av kompetansekartleggingen og opp-dateres årlig. Internkontrollforskriftens § 5 hjemler kravet til slik dokumentasjon.Virksomheten plikter å ha en oversikt over instruert personell, benevnt ved navnog hvilke anlegg vedkommende har adgang til å betjene. Internkontrollforskriftengjelder for alle virksomheter og vil måtte tilpasses virksomhetens størrelse, akti-vitet og omfang.

Fordelingstavler i virksomheter som er bygget for sakkyndig betjening kan, påbakgrunn av det som er skrevet i kapittelet over, i begrenset omfang betjenes avpersonell som har fått tilstrekkelig opplæring av sakkyndig person.

Erfaring fra revisjoner av virksomheter som benytter instruert personell Verifikasjoner avdekker ofte mangelfull opplæring og manglende eller mangelfulleinstrukser for ufaglærte som betjener vern i hovedfordelinger og underfordelingeri f. eks. kommunale anlegg og skoler.

Dør inn til tavler/fordelingsrom mangler ofte skilt om begrenset adgang og medopplysning om hvem som har adgang og de er ofte ulåst. Ordning med ambule-rende vaktmester krever stedfortreder i påkomne tilfeller og når fagfolk ikke er til-gjengelig.

En instruert person skal gis årlig opplæring og følges opp av sakkyndig personmed en grenseoppgang av hva som kan betjenes av hvem og hvordan. Det skalforeligge en instruks som tydelig beskriver omfang og begrensning av de oppga-ver som instruert personell kan utføre uten fare for at dette reduserer person- oganleggssikkerheten. Rutiner for bruk av personlig verneutstyr skal inngå i denneinstruksen.

BLÅTT LYS FOR PCB

PCB står for polyklorerte bifenyler og er en av de farligste gruppene miljø-gifter vi kjenner. Særlig barn er utsatte. Stoffet ble blant annet brukt i elek-trisk utstyr, bl. a kondensatorer i innen- og utendørs belysningsarmatur og ihøyspente strømgjennomføringer.

I perioden 1950 til 1980 ble PCB nærmest regnet som et teknisk vidundermiddel.I denne perioden ble det importert vel 1200 tonn PCB. Ved utgangen av 2007 erdet estimert at det fortsatt gjenstår ca 100 tonn å fase ut.Det handler om mer enn miljøetHensynet til helse og det ytre miljø lå til grunn for forbudet som kom i 1980 motPCB. Imidlertid er det flere sider ved utskiftning av belysning. Selv om man i prin-sippet kun behøver å skifte kondensatoren vil man med nye moderne armaturerkunne kutte energikostnadene vesenlig og levetiden på moderne lysstoffrør er


nærmere fordoblet. Med elektronisk forkobling får man i tillegg umiddelbart lysog unngår flimring som gir stress og ofte hodepine med påfølgende fravær.

Påbudet om å fase ut PCB-kondensatorer i belysningsarmatur er for lengst over-skredet. Men ennå finnes det etternølere. Statens Forurensningstilsyn (SFT) haren sentral rolle med å verifisere at armaturene blir fjernet. Byggeierne hadde fristtil 2005 for å foreta utskiftning. Denne ble så forlenget frem til 1. januar 2008(for utendørs lysrørarmatur er fristen 1. juli 2008). De som fortsatt ikke har tattaffære begår nå et lovbrudd.

Et felles løftSFT har hatt et nært og bredt samarbeid med ulike bransjeforeninger, DSB ogmed det lokale eltilsyn (DLE). DSB og særlig DLE har bidratt på en svært positivmåte med sin informasjonsvirksomhet. De har gode forutsetninger ved ofte å hadirekte kontakt med de som har ansvaret for at utskiftningene skjer.

Treg utfasning av PCB-kondensatorerI 2000 kom kravet om utskiftning innen 2005. Til tross for all informasjon ogpåvirkning hadde hver fjerde byggeier eller -forvalter i 2005 ikke foretatt seg noeved fristens utløp. Utsettelser ble gitt for de som kunne dokumentere en plan forutskiftning. For mange har dette heller ikke vært nok. Anslagsvis regner vi med atdet fortsatt finnes ca 150-200 000 armaturer med PCB-kondensatorer i bruk.

Nå vil det tas i bruk sterkere midler. SFTs rolle vil gå gradvis fra å være informativtil utøvende ved å gi tvangsmult og for værstingene kan det bety politianmel-delse. For bygg- og anleggseiere som har dårlig samvittighet oppfordres det tilrask handling.

Lysrørarmaturer fra før 1980, kan leveres inn gratis til godkjente mottak.Avfallsselskaper skal ikke rapportere til SFT om hvem som leverer inn PCB-kon-densatorer. Ingen risikerer anmeldelse for å levere PCB-kondensatorer etter atutfasingsfristen nå har gått ut.

Nå skal PCB-holdige strømgjennomføringer fases utInformasjonen vi har sier oss at bransjen har faset ut PCB-holdige transformatorerog kondensatorer som inneholdt mer enn ett kilo PCB. Når det gjelder strøm-gjennomføringer, kondensatorer med mindre enn 1 kg PCB, og annen PCB-holdig utrustning er tallunderlaget meget usikkert. Det har skjedd mye i norsk el-forsyning de senere årene når det gjelder organisering og eierforhold som gjørat det er vanskelig å skaffe seg en kvalifisert oversikt. Utgangspunktet for usikker-heten daterer seg tilbake til 1997/98. Da ble energiverkene pålagt å kartleggestrømgjennomføringer og utarbeide planer for utfasing. Hva som har skjedd iårene etterpå og om utfasing er gjort, vet vi lite om. Det som imidlertid står faster at nevnte PCB-holdige strømgjennomføringer skal være utfaset innen1.1.2010. Det er virksomheter som eier høyspenningsanlegg som omfattes avutfasingskravet. Dette vil typisk være kraftprodusenter, nettselskaper og industri-bedrifter.


Det er også uklart om disse virksomhetene har god nok oversikt over andre PCB-holdige produkter i sine anlegg. Da tenkes det spesielt på produkter med mindrePCB-innhold enn ett kilo, og som ikke er underlagt utfasingskravet men som vedutskifting må behandles som farlig avfall.

Virksomheter som ikke har faset ut strømgjennomføringer, eller ikke har oversiktom de har PCB-holdig utstyr i drift må snarest:

o Kartlegge sine anlegg og få oversikt over statuso Avsette nødvendige økonomiske midler for å sikre utfasingen av

strømgjennomføringero Innenfor rammene for kundenes forsyningssikkerhet planlegge og

gjennomføre utfasningen før 1.1.2010o Levere eventuelt PCB-holdig utstyr som står på f eks beredskapslager til

forsvarlig avfallsbehandling, f eks som så kallet EE-avfall.

For mer opplysninger, se www.sft.no eller kontakt:Aksjonsleder i SFT Qno Lundkvist, telefon: 22 57 34 77, mobil: 416 61 820,e-post: [email protected]ør Monika Lahti, seksjon for produktrettet miljøvern telefon: 22 57 35 63, e-post: [email protected]ør Frode Kyllingstad, DSB, enhet for elektriske anlegg, telefon: 33 41 26 47, mobil: 95 17 96 23, e-post: [email protected]

INNRAPPORTERING AV BRANNER OG BRANNTILLØP SOMSKYLDES ELEKTRISKE PRODUKTER

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) driver forebyggendearbeid som baserer seg på risikovurderinger i forhold til elektriske produkter. Forå kunne risikovurdere er DSB avhengige av et godt underlagsmateriale i form avstatistikk. Viktige kilder i dette arbeidet er meldinger og innrapporteringer frablant annet brannvesen, politi, det lokale elektrisitetstilsyn (DLE), fagfolk og for-brukere. DSB vil derfor oppfordre alle til å melde fra om branner og branntilløpsom skyldes elektriske produkter, inkludert elektrisk installasjonsmateriell, ved åfylle ut og sende inn skjema HR-131, som finnes på www.dsb.no. Dette gjelderogså DLE eller andre som har bistått politi eller brannvesen der politi eller brann-vesen rapporterer hendelsen direkte til DSB. DSB jobber med å standardisere ogforbedre innrapporteringen.


FOKUS PÅ KOMFYRBRANNER

DSB har utarbeidet et forslag til tillegg i standarden for å øke brannsikkerheten forkomfyrer. Forslagene ble fremlagt for en europeisk arbeidsgruppe som har fått ioppgave å jobbe med dette. Det norske forslaget fikk støtte fra arbeidsgruppa tiltross for at det hersket en sterk skepsis til endringsforslaget blant de store produ-sentene av slikt utstyr.

I størrelsesorden 10 % av alle branner i norske boliger starter på komfyren påkjøkkenet. Årsaken er da ikke at det tekniske i selve komfyren feiler, men at manglemmer fettgryter og panner med noe i som tar fyr eller antenner gjenstander inærheten når det blir varmt nok.

Forslaget som man nå starter å jobbe med er altså en forsikring for glemske for-brukere. DSB har sett på statistikk og forsøkt å analysere hvordan branntilløpeneoppstår. Selv om det er en overrepresentasjon av berusede personer og andreindisponerte hvor slike hendelser oppstår hos er det også slik at dette typisk hender hos hvem som helst.

Initiativet til dette arbeidet er egentlig flere år gammelt og ble startet av DSBssøsterorganisasjon i Sverige. Problemet kan synes å være spesielt stort i deNordiske landene, og trykket mot den europeiske standardiseringsorganisasjonenhar kommet fra Norden. Saken kan synes å ha vært trenert gjennom flere år ogsvært lite har skjedd fram til nå. I forkant av møtet hadde de Nordiske represen-tantene laget en felles strategi og blitt enige om hvordan dette skulle frontes.Framstøtet nå i vinter kan slik sett, dersom vi lykkes i det videre arbeidet, også blien seier for det nordiske sikkerhetssamarbeidet på elektrisitetssiden.

De foreslåtte endringene er:1. Kokeplata skal automatisk slå seg av etter 2 timer dersom temperaturen er

over 100 °C.2. Etter at man har brukt kokeplata i 15 minutter er det satt krav til at

temperaturen i en spesifisert kasserolle med spesifisert innhold skal reduseres til og seinere ikke overstige 265 ºC (som er godt under antennelsestemperaturen for de vanligste oljene som benyttes).

Arbeidet videre er, gjennom tester å vise at endringene kan fungere og er effek-tive og at man fremdeles har en funksjonell komfyr.Resultatene skal gjennomgås i møte i september, hvor det blir avgjort om for-slaget (evt en revidert versjon av dette) legges fram til avstemning i bestem-mende organ.

Hvilke sikkerhetstiltak kan den enkelte forbruker gjøre fram til innbakte nye”idiotsikringer” foreligger?

Røykvarslere er påkrevd i alle hjem. Dersom man plasserer en optisk seriekobletrøykvarsler med ”hysj” funksjon (for å slå av når man har mye steikeos i kjøkke-net) på kjøkkenet øker sannsynligheten for at du kan bli varslet om et branntilløp.


Se også forskriftskravet om røykvarslere med veiledning:http://oppslagsverket.dsb.no/docweb/viewMain.do?docId=BrannOgEksplosjon-234

Tidsur/timer: det finnes i dag tidsur eller timere som kan kjøpes og kobles til kom-fyren. Slike innretninger vil antakeligvis kunne forhindre en del branner, men envil ikke fange opp antennelser der overoppheting av fett og olje er årsaken tilbrannen.

Komfyrvakt: Hjelpemiddelsentralen benytter i dag et utvalg av komfyrvakter tilbruk i omsorgsboliger og hos spesielt utsatte grupper. Funksjonsmåten er noe forskjellig men de fleste har en eller annen form for flamme- eller overtemperaturbryter, tidsur / timer og lignende. Slike innretninger vil i stor grad bedre sikker-hetsnivået betraktelig. Dette er dessverre ofte kostbare løsninger.

Ved kjøp av ny komfyr bør man etterspørre innebygd sikkerhet. Mange nye ovnerhar i dag ulike former for innebygd sikkerhet. De mer kostbare modellene hargjerne mer tilleggsutstyr enn de billigste. Som kjøper bør man forhøre seg hvasom tilbys og vurdere om man skal investere litt ekstra i sin egen og familiens sikkerhet.

Kontaktpersoner: Bjørn Nyrud og Tor Øynes i enhet for elektriske produkter, ELP.

KUN 11 AV 226 LAMPER HELT UTEN FEIL

Sluttrapporten fra et felles europeisk markedskontrollprosjekt i 2006 viser at kun 11av 226 kontrollerte flyttbare lamper var helt uten feil. 64 av lampene hadde ingentekniske feil. I Norge resulterte prosjektet i omsetningsforbud for seks lamper. For toav dem var feilene så alvorlige, at lampene ble trukket tilbake fra forbruker.

15 medlemsland i myndighetsgruppen under lavspenningsdirektivet (LVD AdCo)deltok i prosjektet hvor hovedformålet var å få erfaring i forhold til hvordan mar-kedskontroll praktiseres i de ulike landene. De tekniske feilene som ble avdekketvar i hovedsak i forhold til konstruksjon som for eksempel isolasjon, interne led-ninger og manglende strekkavlastning. Det ble også avdekket administrative feilsom manglende samsvarserklæring, teknisk dokumentasjon og CE-merking. I til-legg var det vanskelig å spore produsent eller den som hadde plassert produktetpå markedet. I rapporten anbefales det blant annet å fortsette med felles euro-peiske markedskontrollprosjekter og forsøke å harmonisere vurderingene av alvor-lighetsgraden av avvik.

Lampene som ble trukket tilbake fra forbruker var en stålampe fra Scan-Gifts ASav typen mor/datter med justerbar lesearm, typenummer SJ-992G samt en bord-lampe fra Th. E. Gundersen Engros AS, typenummer 2171.

For mer informasjon om lampene, sehttp://www.dsb.no/fpoversikt.asp?land=N&sikkerhet=eHele rapporten kan leses her:http://ec.europa.eu/enterprise/electr_equipment/lv/report_luminaires.pdf


F-MERKING OG MONTERING AV ARMATURER FOR INNFELLING

Armaturer for innfelling avgir varme og kan være en kilde til brann dersom deikke monteres riktig. Høy temperatur kan føre til misfarging.Monteringsanvisning og merking på armaturen viser om den kan innfelles ibrennbart materiale, og om den kan dekkes med isolasjon.

I gjeldende standard, EN 60598-1:2004 og EN 60598-2-2:1997, settes det ikkekrav til kasse rundt innfelte armaturer, men kasser benyttes blant annet for å hindre at støv, eller andre partikler, legger seg på armaturen. Armaturer for inn-felling har, som andre typer belysning, en tillatt temperatur mot monterings-underlag av brennbart materiale på maksimum 90°C.

F-merket: Standardens tekst: Armaturer for direkte montering på/i normalt brennbart under-lag.Testes i en kasse hvor veggene i kassa er 50-75mm utenfor armaturen. Taket i kassaskal være i kontakt med armaturen.

Armaturer med dette F-merket, skal kun monteres i uisolerte tak, dvs. den skalikke dekkes med isolasjon.

F-merket for isolerte tak:Standardens tekst: F-merke for isolerte tak – Armaturer for innfelling i tak med isola-sjon som vil dekke armaturen. Testes i en tett kasse som berører armaturen på allekanter og som dekkes på utsiden med to lag av isolasjon à 10 cm.

Armaturer med dette F-merket kan monteres i alle typer tak og tildekkes medisolasjon. Fabrikanten skal ikke angi at det skal være åpent rom rundt armaturen.

Montering:Med utgangspunkt i at sikkerheten til armaturen bare er dokumentert med refe-ranse til dagens gjeldende standarder, stilles det ofte spørsmål om armaturer somer merket med og montert i brennbart tak kan overdekkes med isolasjon.

En innfelt armatur med kan ikke monteres i tak med isolasjon. I monterings-anvisningen skal det være en advarsel som sier: ”Armaturen skal ikketildekkes med varmeisolerende materiale” og i henhold til forskrift om elektriskutstyr skal advarselen være på norsk. Brukes innfellingskasse kan ikke denne utenvidere dekkes med isolasjon.


DSB gjør oppmerksom på at ikke alle innfelte armaturer passer til alle innfellings-kasser. Dersom armaturen er ment for å monteres sammen med en bestemt typekasse, må dette fremgå av monteringsanvisningen.

For å kunne montere armaturer merket med i isolerte tak, må det skapeset rom rundt armaturen som er stort nok til at temperaturgrensen ikke overskri-des. For å oppnå dette, må den monteres i en utprøvd kasse som vist på Figur 1.

Bruk av en vilkårlig kasse medfører ikke at kravene til maksimalt tillatte tempera-turer automatisk blir oppfylt.

Dette er en montering som det ikke er tatt høyde for i gjeldende standard.Dette kan løses ved at fabrikanten i monteringsanvisningen oppgir minimumsdi-mensjonene til kassen eller spesifiserer en kasse av en gitt type/modell. Gjennomegne målinger må fabrikken dokumentere at standardens krav til maksimumstem-peratur mot brennbart underlag er oppfylt. Armaturen skal i slike tilfeller ikkemerkes

Alternativt kan montøren selv velge kasse og utføre temperaturmålinger for ådokumentere at standardens krav til maksimalt tillatte temperaturer er oppfylt.

En armatur merket kan monteres i brennbare tak og dekkes med isolasjon.

Brukes innfellingskasse, kan denne også dekkes med isolasjon.

Tilleggsinformasjon:• Vær oppmerksom på at ikke alle tak tåler 90 grader. Plastbelagte takplater kan

bli misfarget allerede ved lavere temperaturer. Misfargingen er i seg selv ikke farlig, men kan være skjemmende.

• Produktet forhåndsgodkjennes ikke av myndighetene. Godkjenningsordningenopphørte tidlig på 1990-tallet. Det er produsentens ansvar å dokumentere atproduktene oppfyller kravene i forskrift om elektrisk utstyr.


Ulykkesstatistikk 2007Ulykker med skadefravær

Tabell 1

Ulykker ved

Everk

Ulykker ved

industrianleg

g

Ulykker

hjemme

Ulykker

installasjons-

virksomhet Andre Sum 2007 Sum 2006 Sum 2005 Sum 2004

Mars,april,mai 1 1 0 14 5 21 11 14 5

Juni, juli,aug 4 1 0 3 2 10 25 14 13

Sept,okt,nov 3 1 0 10 7 21 20 13 19

Des,jan,feb 1 1 0 3 3 8 20 16 12

Matrialsvikt 1 0 0 2 2 5 7 2 3

Brudd på driftsforskr 4 3 0 18 5 30 36 30 26

Feilbetj. 1 1 0 0 0 2 2 0 2

Brudd på tekn.forskr 0 1 0 0 2 3 12 5 6

Uaktsomhet 3 0 0 8 6 17 16 18 12

Uvitenhet 0 0 0 0 3 3 3 2 0

Sykefravær fra 1-15 d 6 2 0 23 16 47 57 45 38

Sykefravær 15 d-3 mnd 2 0 0 5 0 7 9 7 6

Sykefravær over 3 mnd 2 0 0 2 1 5 9 3 4

Død 1 0 0 0 0 1 1 2 1

Skade av strømgjennomgang 4 3 0 17 14 38 46 38 32

Skade av strømgj.gang+fall 0 0 0 0 1 1 6 3 6

Skade av lysbue 4 1 0 10 3 18 21 13 11

Skade av andre el. årsaker 1 0 0 2 0 3 3 3 0

Driftsleder, inst.insp e.l 0 0 0 0 0 0 0 1 2

Montører 5 3 0 24 2 34 39 34 25

Hjelpearb.v/el.anl 2 0 0 5 1 8 17 4 9

Instr.person 1 0 0 0 0 1 1 0 3

Fabrikkpers 0 1 0 0 0 1 1 0 0

Andre over 18 år 1 0 0 0 15 16 15 17 8

Barn og ungdom 0 0 0 0 0 0 3 1 2

Montasjearb 2 3 0 18 1 24 37 29 26

Betjening 0 0 0 3 3 6 8 1 5

Sikringsskifting 0 0 0 0 0 0 1 0 1

Revisjon, måling, insp. 5 1 0 6 2 14 15 5 5

Annet arb. på el.anl 1 0 0 3 3 7 3 9 7

Annet arbeid 0 0 0 0 7 7 7 11 4

Lek, fritidsakt. 1 0 0 0 1 2 5 2 1

Stasjonsanlegg 3 0 0 2 1 6 4 3 3

Kabler 1 0 0 0 1 2 3 2 0

Ledning og ford.trans 3 1 0 0 0 4 13 14 7

Industrivirksomheter, verksteder 0 3 0 5 1 9 14 14 4

Hjemme 0 0 0 0 0 0 2 1 3

Andre steder 1 0 0 22 16 39 40 23 32

Høyspenning over 24 kV 1 0 0 0 0 1 5 0 2

Høyspenning inntil 24 kV 3 1 0 2 3 9 6 12 6

Lavspenning over 250 V 0 3 0 11 3 17 22 14 12

Lavspenning inntil 250 V 5 0 0 16 11 32 40 31 29

Likestrøm, høyfrekv.strøm med mer 0 0 0 0 1 1 3 0 0

Sum ulykker 9 4 0 30 17 60 76 57 49

A.

Tid

på å

ret

B.

Års

ak

C.

Skad

eo

mfa

ng

D.

Skad

eart

E.P

ers

on

er

F. A

rbeid

so

pera

sjo

n,

akti

vit

et

H.S

pe

nn

ing

-str

øm

art

G.

Ste

d

ELULYKKER MELDT TIL DIREKTORATET FOR SAMFUNNS-SIKKERHET OG BEREDSKAP I 2007

Ulykkesstatistikk 2007Ulykker med skadefraværTabell 1


Direktoratet har i 2007 fått melding om èn ulykkemed dødsfall. Ulykken gjelder en mann som fikkstrømgjennomgang ved at paraglideren han førtetraff en 22 kV linje.

De siste årene har DSB valgt å beskrive ulykker somikke har medført skader og/eller sykefravær. DSB gjørdette fordi det ofte er tilfeldigheter som hindrer atnesten-ulykker og ulykker blir alvorlige ulykker ogfordi beskrivelsene kan hjelpe til å forhindre lignendehendelser.

Forkortelser benyttet i beskrivelsene:Forskrift om elektriske anlegg – forsyningsanlegg (fea-f)Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef)Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel)Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse)Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (fke)

Sum 2003 Sum 2002 Sum 2001 Sum 2000

25 7 5 13

15 19 8 12

25 22 7 31

20 13 11 15

11 6 2 7

39 34 24 40

3 1 0 1

15 10 2 14

17 9 3 8

0 1 0 1

63 37 24 44

12 18 4 15

6 3 3 8

4 3 0 4

49 29 11 39

5 6 3 7

29 25 16 25

2 1 1 0

2 1 2 1

51 31 20 42

9 8 3 4

6 3 3 7

1 1 0 0

16 11 1 15

0 6 2 2

42 27 19 29

3 6 0 4

1 1 0 1

18 10 6 18

3 1 1 1

17 9 2 13

1 7 3 5

7 6 2 10

3 0 2 1

18 6 6 13

20 14 11 30

2 3 0 2

35 32 10 15

3 2 0 4

6 9 2 18

21 17 5 17

51 31 20 29

4 3 4 3

85 61 31 71

Tabell 2

Ulykker med skadefravær fordelt på regioner

Region Ant.skadet Død

Øst-Norge 26 0

Sør-Norge 4 0

Vest-Norge 6 0

Midt-Norge 8 1

Nord-Norge 13 0

NSB/Jernbane 2 0

Sum 59 1


Spenning, strømart

Yrke,sted,skadeomfang

Høyspenning over 24

kV

Høyspenning inntil

24 kV

Lavspenning over

250 V

Lavspenning inntil

250 V

Høyfrekv.strøm, med

mer Sum

Driftsl,install,insp,etc 0 0 0 1 0 1

Montører 0 3 12 18 1 34

Hjelpearb. v/elanl 1 1 1 6 0 9

Instruert personale 0 0 0 0 0 0

Fabrikkpersonale 0 0 1 0 0 1

Andre over 18 år 0 3 2 10 0 15

Barn og ungdam 0 0 0 0 0 0

Sum 0 7 16 35 1 60

Stasjonsanlegg 0 3 0 3 1 7

Kabler 0 1 0 1 0 2

Ledning og ford.trans 1 1 0 2 0 4

Industrivirksomheter, verksteder 0 0 5 2 0 7

Hjemme 0 0 0 0 0 0

Andre steder 0 1 14 25 0 40

Sum 1 6 19 33 1 60

Sykefravær fra 1-15 d 1 2 12 29 2 46

Sykefravær 15 d-3 mnd 0 2 3 3 0 8

Sykefravær over 3 mnd 0 2 2 1 0 5

Død 0 1 0 0 0 1

Sum 1 7 17 33 2 60

Tabell 4 pr.15.05.08Arbeidsoperasjon

Årsak

Arbeidsoperasjon/AktivitetMaterialsvikt/Funksjonssvikt

tekniske forskrifter Feilbetjening

Brudd på driftsforskrifter Uaktsomhet Uvitenhet Sum

Montasjearb 1 0 0 20 3 0 24

Betjening 3 0 1 0 2 0 6

Sikringsskifting 0 0 0 0 0 0 0

Revisjon, måling, insp. 1 1 1 4 7 0 14

Annet arb. på el.anl 0 0 0 5 2 0 7

Annet arbeid 0 2 0 1 2 2 7

Lek, fritidsakt. 0 0 0 0 1 1 2

Sum 5 3 2 30 17 3 60

Tabell 3Yrke, sted og skadeomfang i forhold til spenning og strømart

Tabell 4Arbeidsopeerasjon/aktivitet

Tabell 5

pr.15.05.08

Skadeart

YrkeSkade av strøm-

gjennomgang

Skade av strøm-

gjennomgang + fall ol Skade av lysbue

Skade av andre

elektriske årsaker Sum

Driftsl,install,insp,etc 0 0 1 0 1

Montører 17 0 14 3 34

Hjelpearb. v/elanl 7 0 1 0 8

Instruert personale 0 0 0 0 0

Fabrikkpersonale 1 0 0 0 1

Andre over 18 år 13 1 2 0 16

Barn og ungdam 0 0 0 0 0

Sum 38 1 18 3 60

Sykefravær fra 1-15 d 36 0 9 3 48

Sykefravær 15 d-3 mnd 2 0 5 0 7

Sykefravær over 3 mnd 2 0 2 0 4

Død 1 0 0 0 1

Sum 41 0 16 3 60

Tabell 5Yrke og skadeomfang i forhold til skadeart


ULYKKER VED EVERK

Ulykker som har skjedd ved everk, men som har rammet eller har vært forårsaketav innleide installasjonsvirksomheter, er beskrevet under Ulykker ved installasjons-virksomheter.

Energimontør ble skadet av strømgjennomgang/overslag i en 22 kV nettstasjon

15. oktober ble en 36 år gammel energimontør skadet av strømgjennomgangsom følge av overslag i et 22 kV anlegg i en nettstasjon tilhørende et nettselskap.Det hadde tidligere oppstått feil på en 22 kV kabel mellom to nettstasjoner ogenergimontøren hadde fått som oppdrag å inspisere kabelen nærmere og lokali-sere feilstedet.Det var i den forbindelse meldt om glimming i kabelens endeavslutning i denene av nettstasjonene.Kabelen som var en oljekabel med oljefylt muffe i endeavslutningen var i imidler-tid koplet ut og lagt spenningsløs.Energimontøren kontaktet nettsentralen for å utføre denne kontrollen.Da han ville undersøke nærmere om det fortsatt var glimming på kabelen og omdet kunne ha vært overslag i forbindelse med feilen, spenningssatte han kabelenmot åpen bryter i den nettstasjonen hvor det var rapportert glimming fra.Han reiste så til nettstasjonen hvor glimming var rapportert og gikk inn i nett-stasjonen for å observere eventuell glimming. Han åpnet celledøra for å lyse nedpå kabelmuffa med en lommelykt.Han kom da i berøring eller så nær inntil spenningsførende del i cella at det sloover og han ble utsatt for strømgjennomgang.Han varslet selv fra om ulykken. Han ble sendt til sykehus og innlagt og tatt prøver av (blod- og urinprøve) med hensyn til indre skader. Han hadde brannsårpå venstre side av hodet og to små kutt ved venstre øye.Ulykken førte til et skadefravær på 4 dager.Det antas at energimontøren har bøyd seg ned for å inspisere kabelmuffa og athan da har kommet så nær spenningsførende del på bryterkniven i cella medhodet at det har slått over.22 kV anlegget i nettstasjonen var fra 1971 og av NEBB fabrikat og besto forutentrafo av NEBB lastskillebrytere og kabelmuffe. Avstanden fra lukket dør til spissenpå kniven av åpen bryter var ca 20 cm. Med åpen dør sto spissen på kniven avåpen bryter i ca hodehøyde rett innenfor åpningen. Det var ingen bom elleravskjerming som fysisk sperre mot spenningsførende deler innenfor celledøra.Politi og arbeidstilsyn ble varslet om ulykken. Det foreligger imidlertid ikke opp-lysninger om politiet har etterforsket ulykken.Årsak til ulykken anses først og fremst å skyldes uaktsomhet, men det vil ogsåkunne stilles spørsmål ved den tekniske utførelsen av anlegget.Driftsleder har derfor anbefalt at ombygging av denne type anlegg vurderes.


Energimontør utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med kappetestingav 12 kV høyspentkabel

12. september ble en 36 år gammel energimontør ansatt i et kraftselskap utsattfor strømgjennomgang ved kappetesting av 12 kV kabel på trommel.

Kabelen ble testet med megger. Testspenningen var 5000 V DC. Etter testingenble ikke kabelen kortsluttet for utlading (forglemmelse). Da testskruen som lagerforbindelsen til jordskjermen i kabelen ble fjernet, ble kabelen utladet gjennomenergimontøren, fra hånd til kne. Kneet var i berøring med kabeltrommelen.Montøren ble sykemeldt i en dag.

Det kan synes som om virksomhetens rutiner ved kappetesting av kabel ikke blefulgt fullt ut.

Elverksmontør utsatt for skade på grunn av lysbue i 400 V anlegg

9. mars ble en 48 år gammel elverksmontør ved et everk påført 1. grads forbren-ning på håndledd og hals ved kutting av en 400 V kabel.

Montøren skulle koble til kabel i et nytt kabelskap. Kabelen var gravd ned to årtidligere i forbindelse med utbygging av et nytt byggefelt. Montøren måtte kuttekabel før tilkobling i skapet. Han gikk først og kontrollerte at kabelen var fra-koblet i kabelskapet som kabelen gikk ut fra. I følge merking var kabelen frako-blet. En annen kabel i samme kabelskap var i følge merking tilkoblet. Siden denkabelen allerede var tilkoblet, ble det vurdert at det ikke var fare for forveksling.

Da montøren kuttet kabelen oppsto det kortslutning og lysbue og montøren fikk1. grads forbrenning på halsen og et håndledd.

Det ble straks satt i gang førstehjelp med brannhemmende gelé og montørenble kjørt til lege. Montøren var tilbake i arbeid samme dagen etter legebesøket.

Ulykken skyldtes feilmerking og feilvurdering vedrørende forveksling.

Energimontør utsett for straumgjennomgang ved arbeid i lågspenningsstolpe

22. april 2007 vart ein erfaren energimontør utsett for straumgjennomgang fråhøgre hand til venstre underarm ved arbeid i lågspenningsstolpe.

Energimontøren vart utsett for straumgjennomgang frå høgre handbakk til ven-stre underarm ved arbeid i stolpe med spenningssett ex-linje og lågspenning-skabel. Etter rutinane ved energiverket skulle alle koplingspunkt vera fullisolerte.Montøren brukte arbeidskle med kort arm. Det vart ikkje kontrollert om isolasjo-nen på Ex-linja og kabelen var på intakt. I ettertid fann ein at isolerte endehylserikkje var monterte.Under arbeidet kom venstre underarm og høgre handbakk i kontakt med uiso-lerte spenningssette endar på Ex-leidningen. Montøren vart i utgangspunktet låst


med straumgjennomgang, men greidde raskt å frigjera seg. Han klatra sjølv nedfrå stolpen og heldt deretter fram med arbeidet. Montøren blei seinare same dagen sendt til lege som konstaterte eit lite brannsårpå venstre underarm og høgre handbakk. Montøren kjende seg ikkje uvel og vartikkje sjukemeld.

Energimontør utsatt for skade på grunn av lysbue i 230 V anlegg

4. juli ble en 47 år gammel energimontør ved et everk utsatt for sterkt lys i øynene som følge av lysbue i et 230 V anlegg.

I forbindelse med jordfeilsøking skulle energimontøren koble til en lekkasjestrøm-stang under en sikringslist. Under tilkoblingsarbeidet oppstod kortslutningmellom 2 faser i underkant av sikringslisten. Dette medførte en kraftig lysbue.Kortslutningen ble automatisk frakoblet av forankoblet 630 A kurssikringer.

Energimontøren brukte hjelm med visir, flammesikker bekledning og hansker daulykken skjedde. Han var sykemeldt i 1 uke på grunn av lysrelaterte øyeskader.

Elverksmontør skadet av lysbue ved kutting av Ex-hengeledning

5. juli ble en 55 år gammel elverksmontør skadet av lysbue i forbindelse med aten Ex-ledning skulle fjernes/demonteres. Montøren fjernet sikringer for utgåendekurs i et sikringsskap der det gikk ut flere Ex-ledninger, men hadde tatt ut sikrin-ger for feil kurs.

Da han skulle kutte Ex-ledningen med baufil oppstod det kortslutning og lysbue,og montøren ble utsatt for forbrenning i ansikt, hender og på overkropp.Temperaturen var denne dagen 20-25°C. Montøren var lett kledd uten forskrifts-messig verneutstyr. Han var innlagt 2 døgn på sykehus og ble sykemeldt i 2 uker.Det synes ikke som om montøren har fått noen varige skader etter ulykken.Ulykken skyldes etter det en kan se brudd på fse.

Anleggsarbeider skadet under kutting av en spenningssatt 11 kV kabel

11. juni ble en anleggsarbeider ved et entreprenørfirma skadet da han kuttet enspenningssatt 11 kV kabel.Arbeidet som var igangsatt omfattet fjerning av eldre høyspenningskabler fra enkabelgrøft for å gjøre plass til en ny 132 kV kabel.Netteier hadde satt bort oppdraget til en installasjonsvirksomhet som igjenhadde satt bort gravearbeid og fjerning av gamle kabler til en anleggsentre-prenør.Det var utarbeidet prosedyre for hvordan fjerning av kablene skulle utføres. Blantannet skulle leder for sikkerhet sørge for utkopling av gamle kabler som skullefjernes, ”skyte” disse og sørge for kutting av kablene nær det stedet de var”skutt”. Leder for sikkerhet var en utpekt fra mannskapet til installasjonsvirksom-heten som hadde påtatt seg oppdraget. Etter at kablene var skutt og kuttet skulleså anleggsentreprenøren overta for å fjerne kablene fra kabelgrøfta. Dette fore-gikk på den måten at anleggsentreprenøren da tok tak i kablenes løse ender i


grøfta, løftet dem opp i en lengde av 10 – 15 meter og så kuttet kablene pånytt. På den måten mente man å ha godkontroll på at riktige kabler ble kuttet.I dette tilfellet ble ikke denne prosedyren fulgt.Muntlig instruks til anleggsentreprenøren gikk dessuten ut på at bare kabler somde så enden på kunne fjernes.Hvis ikke det var tilfelle skulle leder for sikkerhet kontaktes.Det var dessuten utarbeidet sikker jobbanalyse for oppdraget av prosjektansvarligfra installasjonsvirksomheten.Dagen før ulykken skjedde hadde to 11 kV kabler blitt frigjort (”skutt” og kuttet)og skulle så kuttes opp stykkevis av anleggsentreprenøren etter hvert som de blegravd fram og synliggjort i grøfta.Det oppsto imidlertid problemer med gravemaskinen og i ventetiden haddeanleggsarbeideren som ble skadet satt i gang med å kutte en kabel i grøfta ca 10– 15 meter fra det stedet hvor de to 11 kV kablene var kuttet og uten å ha til-strekkelig kontroll med at det var riktig kabel han kuttet.I dette tilfellet kuttet han en feil kabel som viste seg å være spenningssatt.Han brukte en motordrevet kutter og fikk nok et lite forvarsel om at han haddetatt feil kabel i det han fikk kastet seg vekk før like før det smalt.Han ble kjørt til sykehus for kontroll og hadde tilsynelatende ingen synlige skader.Han fikk imidlertid et skadefravær på 4 dager.Den skadde brukte en delvis isolert kabelkutter samt personlig verneutstyr sombriller, hansker og hjelm.Han hadde dessuten jobbet med tilsvarende oppgaver med kabelkutting i desiste 2- 3 månedene før ulykken og skulle kjenne prosedyrene med hensyn tilkontroll før kutting.Årsak til ulykken må derfor i dette tilfellet først og fremst tilskrives en umotiverthandling.

Energimontørlærling skadet av strømgjennomgang i forbindelse med strek-king av ny gjennomgående jordline i en 22 kV høyspenninglinje

13. mars ble en 18 år gammel energimontørlærling ved et nettselskap lettereskadet av strømgjennomgang fra en gjennomgående jordline i en 22 kV høy-spenningslinje.Det skulle strekkes ny gjennomgående jordline med innlagt fiber (OPGW) i enbestående 22 kV linje.Strekkingen skulle foregå med spenning på 22 kV linja.Under strekkinga skulle den gamle jordlinen benyttes som strekketråd.Den gamle jordlinen inneholdt en del skjøter/skjøtehylser. Noen av disse ble byt-tet til nye skjøter for å være sikker på at linen hadde tilstrekkelig mekanisk styrkesom strekketråd.Under arbeidet sviktet en skjøt/skjøtehylse i den gamle jordlina. Det var en av denye skjøtene/skjøtehylsene som sviktet. Dette medførte at jordlina kom i berøringmed spenningsførende ledning i 22 kV linja samtidig som den falt ned mot bak-ken.En lærling som satt på en snøscootertilhenger som akkurat passerte under 22 kVlinja da dette skjedde, kom i berøring med den nå spenningsførende jordline og


ble utsatt for strømgjennomgang fra finger på venstre hånd til innsiden av ven-stre legg som var i berøring med metall på snøscooter tilhenger.Lærlingen merket smerte i finger og i armhule, men var hele tiden ved bevissthetog i ”god form”.Han ble umiddelbart brakt til lege og sykehus hvor det ble gjort undersøkelser ogtatt EKG.Han ble utskrevet fra sykehus den påfølgende dag og var tilbake på jobb dagenetter.Han fikk således et skadefravær på 1 dag.Nettselskapet hadde utarbeidet skriftlig instruks for arbeidet som skulle utføres.Det synes å fremgå at denne instruksen er blitt fulgt.Under evaluering av ulykken viste det seg imidlertid at den nye skjøten/skjøte-hylsen som sviktet på jordlina, ikke skulle vært benyttet.Jordlina som ble benyttet som strekketråd var Feral 25 – 8/1.I 1999 – 2000 endret produsenten av den skjøtehylsa som i dette tilfellet ble

benyttet spesifikasjonene for skjøtehylsa, slik at den ikke lenger var godkjent forFeral 25- 8/1.Dette fremgikk ikke av den katalog fra produsenten som ble benyttet ved nett-selskapet, slik at nettselskapet ikke var kjent med denne viktige endring somhadde funnet sted.Det fremgår at leverandør av skjøtene/skjøtehylsene ville ta kontakt med produ-senten av disse for å få sendt ut informasjon om de endringer som har skjedd,samt rette opp feil i katalogen.Ulykken er blitt meldt til politiet og Arbeidstilsynet som begge anser at det ikkeer grunnlag for strafferettslig etterforskning.

Målekontrollør ble skadet av lysbuekortslutning under spenningstesting aven måleromkopler

11. oktober ble en 62 år gammel målekontrollør fra et everk skadet av lysbue-kortslutning under spenningstesting av en måleromkopler på en barneskole.Anleggets systemspenning var 230V IT-system.Måleromkopleren var av en eldre type uten sikringer. Nærmeste forankoplede sik-ringer var lastsikringene for anlegget på 710 A, noe som innebærer at kortslut-ningsytelsen i anlegget var høy.Under spenningstestingen oppsto det en kortslutning med lysbue og målekon-trolløren ble skadet med brannskader i ansikt og på hender. Målekontrollørenklarte selv og kontakte en elektriker som var på stedet,som igjen fikk tilkalt ambu-lanse. Straks ambulansen ankom ble målekontrolløren tatt under behandling somfortsatte etter at han var kommet på sykehus.Brannskadene han ble påført omfattet 1. grads forbrenning i ansikt og 2. gradsforbrenning på tre fingre.Målekontrolløren ble utskrevet fra sykehuset dagen etter ulykken og sykmeldtforeløpig til og med uke 43.Av opplysninger som er gitt senere fremgår at han var sykmeldt ut året, sominnebærer at skadefraværet ble på 80 dager.Det er ikke opplyst om i hvilken grad personlig verneutstyr ble benyttet.


Skadene kan tyde på at bruk av personlig verneutstyr var mangelfull.Det fremgår at politiet har etterforsket ulykken. Resultatet av etterforskningen erikke kjent.

På bakgrunn av de opplysninger som foreligger anses ulykkens årsak å værebrudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og driftav elektriske anlegg (FSE).

Elektriker utsatt for kortslutning i forbindelse med feilsøking

18. juni ble en 28 år gammel elektriker som gikk i lære for å bli energi-montør, utsatt for kortslutning da han skulle feilsøke og reparere feil på kabel.Lavspenningskabel var skadet ved graving og skulle repareres. Det ble målt ikabelskapet som kabelen forsynte, og man fant at der var spenningsløst. Vedberøring av kabelen i forbindelse med måling, oppsto kortslutning med påfølgende lysbue, og vedkommende fikk brannskader på begge hender og oppheting i ansiktet.Vedkommende ble borte fra jobb i flere måneder for behandling av brann-skadene.Hendelsen kunne vært unngått dersom det hadde blitt brukt mer tid i forkant avmålingen. Ved kontroll i nettstasjonen som forsynte kabelen, fant man ingendefekte sikringer. Det betyr jo at kabelen var under spenning. Spenningskontrollble heller ikke utført på arbeidsstedet. Dette er brudd på gjeldene forskrifter (fse)og direkte årsak til ulykken. Det var også mangelfull risikovurdering.

Materielle skader forårsaket av kortslutning på lavspenningssiden av en800 KVA transformator i en nettstasjon ved innkopling av transformator-bryter

5. desember oppsto det kortslutning på lavspenningssiden av en 800 KVA trans-formator (10 kV/400 V) i forbindelse med at netteier koplet denne inn/sattedenne i drift.På lavspenningssiden av transformatoren var systemspenningen 400 V TN-systemhvor en skinnepakke var tilkoplet.Under innkopling av transformatorbryteren (10 kV) oppsto en kraftig smell medmomentan utkopling av bryteren (siklast bryter).Det oppsto ingen personskade, men det ble en del materielle skader med en delbrennmerker på skinnepakken.Årsak til hendelsen viste seg å være feil tilkopling av skinnepakka hvor PEN-lederut til installasjonen var tilkoplet faseleder på transformatoren. Årsak til hendelsen må således betraktes som brudd på tekniske forskrifter.


ULYKKER VED INSTALLASJONSVIRKSOMHETER

Lærling utsatt for strømgjennomgang

9. februar ble en 21 år gammel lærling utsatt for strømgjennomgang ved arbeidi et kjøpesenter.

Lærlingen arbeidet sammen med en montør på nødlysanlegget over himlingen påkjøpesenteret. Dette anlegget var frakoblet. Under arbeidet oppdaget lærlingen enløs ledning som han på eget initiativ ville avslutte i en koblingsboks. Han foretokikke spenningstesting. Denne ledningen tilhørte imidlertid ikke nødlysanlegget,men det ordinære 380 V-anlegget. Da lærlingen kuttet ledningen, ble han utsatt forstrømgjennomgang fra hånd til fot. Han fikk ingen synlige skader, men ble sendt tilsykehus for observasjon. Hendelsen resulterte ikke i sykemelding.

Årsaken til hendelsen er manglende spenningsprøving, og dermed brudd på fse.

Utenlandsk elektromontør skadet av strømgjennomgang

2. mai ble en 49 år gammel utenlandsk elektromontør ansatt i et innleid entre-prenørfirma skadet ved arbeid på et nybygg ved et skipsverft. Montøren arbeideti en underfordeling som var frakoblet dagen før. Det ble imidlertid ikke sikret motinnkobling av kursen som forsynte fordelingen.

Ulykken skjedde da den gjeldende fordelingen allikevel ble innkoblet. Montørenble utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd og besvimte. Han ble sendt tilsykehus for overvåking og var sykemeldt 3 dager.

Den direkte årsaken til ulykken var manglende sikring mot innkobling av utkobletanleggsdel ved merking og eventuelt låsing. Dette er brudd på fse og bedriftensegne instrukser for arbeid på elektriske anlegg.

Elektromontør alvorlig brannskadet ved kortslutning i hovedtavle

6. oktober ble en 48 år gammel elektromontør gruppe L alvorlig skadet ved kobling i hovedtavle i et kontorbygg.

Ulykken skjedde da montøren skulle legge ut en 3 x 63 A sikringsskillebryter(220V) i hovedtavla i kjelleren i bygget. Det oppsto da av foreløpig ukjent årsakkortslutning og påfølgende eksplosjon i tavla. Arbeidstøyet til montøren tok fyr,og han klarte på egen hånd å komme seg opp fra hovedtavlerommet. Han fikkvarslet sine kolleger og det ble gitt førstehjelp på stedet.

Elektromontøren ble innlagt på sykehus med omfattende brannskader. 70 % avkroppen fikk 1. og 2. grads forbrenning, i tillegg til 3. grads forbrenning på hen-dene. Han var innlagt på sykehus i 3 uker, og er i februar 2008 fremdeles sykmeldt.

Saken er under etterforskning av politiet.


Elektromontør skadet av strømgjennomgang ved arbeid i koblingsboks

19. oktober ble en 36 år gammel elektromontør utsatt for strømgjennomgangved arbeid på bestående anlegg i et kontorbygg. Spenningen på anlegget var400 V TN-system.

Montøren skulle legge om installasjonen på et kjøkken, og måtte i denne forbin-delsen foreta omkobling i en koblingsboks plassert over himlingen. Montørenhadde først lagt ut kursen som forsynte koblingsboksen. Da han arbeidet medomkoblingen ble han likevel utsatt for strømgjennomgang, og kom seg på egenhånd ned fra gardintrappa han sto i, før han svimte av et øyeblikk. Montøren bletatt hånd om og sendt til sykehus, der han var innlagt ett døgn. Han hadde mus-kelsmerter i høyre arm, og var sykmeldt i 18 dager.

Ulykken er ikke ferdig etterforsket, så det er uklart hvorfor det var spenning ikoblingsboksen etter at kurssikringen var utkoblet. Det kan skyldes fremmedspen-ning fra en annen kurs. Montøren foretok ikke spenningsprøving på arbeids-stedet, noe som er brudd på fse.

Elektrikerlærling utsatt for strømgjennomgang i 400 V anlegg

29. oktober ble en 19 år gammel elektrikerlærling hos en elektroentreprenørutsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd ved arbeid i et 400 V anlegg pårøntgenrommet i et tannlegekontor som var under utførelse.

En annen håndverker i bygningen klaget over dårlig arbeidslys. For å bedre lys-forholdene la en elektriker og en lærling, som arbeidet på bygget, inn 2 lyskursersom de mente var ferdig monterte. Etter at de hadde kontrollert at lyset var tenti alle rom, skilte elektrikeren og lærlingen lag. Omtrent 10 minutter senere blelærlingen utsatt for strømgjennomgang. Han hadde tatt i en uisolert ledning innei en bryterboks. Ledningen var blitt spenningssatt, men var ikke forskriftsmessigtilkoblet i bryterboksen.

Samtidig som lærlingen berørte den uisolerte ledningen med en hånd, berørtehan en vegg i rommet med den andre hånden. Siden det var et røntgenrom, varveggene kledd med bly som var jordet. Lærlingen ble dermed utsatt for strøm-gjennomgang fra hånd til hånd.

Lærlingen var til overvåkning på sykehus i 24 timer og var sykemeldt i 3 dageretter ulykken.

Ulykken skyldtes blant annet manglende sluttkontroll før spenningssetting (fel § 12) og manglende planlegging av arbeid i lavspenningsanlegg (fse § 10).

Lærling utsatt for strømgjennomgang

12. desember ble en lærling utsatt for strømgjennomgang ved utskifting av lys-armatur i et 230 V anlegg.


Før arbeidet startet ble 2-polt bryter foran lysarmaturen lagt ut. Etter spennings-kontroll mente en at anlegget var uten spenning på arbeidsstedet.

Da lærlingen klippet ledningen til lysarmaturen, samtidig som han holdt i lysar-maturen ble han utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd.

Lærlingen ble straks kjørt til sykehus for kontroll. Han ble utskrevet samme daguten at det var funnet skader.

Undersøkelser på ulykkesstedet viste at ledningen bare hadde 1-polt brudd i den2-polte bryteren. Målepinnene på måleinstrumentet som ble brukt ved spen-ningskontrollen, var for tykke, og det ble derfor ikke oppdaget at det var spen-ning på den ene fasen.

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang under arbeid med å lete etteren kabel

5. januar arbeidet en 23 år gammel elektriker med ferdigstilling av et elektriskanlegg i en bygning.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.I den forbindelse skulle han finne en kabel til en bevegelsesdetektor som ennåikke var montert for lys i en korridor.Han sto da på en bukk og tittet over himlingsplatene i korridoren og så da kabe-len han skulle ha tak i ca 1,5 himlingsplate lenger borte fra der han sto.Kabelen var innen rekkevidde og han grep tak i kabelen med høyre hånd samti-dig som han støttet seg til et avløpsrør av ledende materiale med venstre hånd.I det han dro kabelen til seg kom uisolert ende på kabelen i berøring med høyrehånd og han ble utsatt for strømgjennomgang fra høyre hånd til venstre håndsom var i berøring med det ledende avløpsrøret.Det fremgår at elektrikeren på forhånd var klar over at kabelen var spenningssatt.Berøring med den uisolerte kabelenden var kortvarig, antydet til under ettsekund.Elektrikeren ble således ikke utsatt for noen langvarig strømgjennomgang oggreide selv å stige ned fra bukken han sto på.Han dro selv til legevakt og sykehus og ble lagt inn til observasjon til dagenetterpå.Utover legebesøk er det ikke rapportert om skadefravær.Ut fra de opplysninger som foreligger synes det å fremgå at ulykken skyldesbrudd på bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang ved arbeid i en eltavle på enbyggeplass

5. mars ble en 21 år gammel elektriker ved en installasjonsvirksomhet utsatt forstrømgjennomgang under arbeid i en eltavle på en byggeplass.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Opplysningene om ulykken er sparsomme, men det fremgår at arbeidet foregikkmed spenning på anlegget.


Under arbeidet kom en avmantlet jordleder bort i en spenningsførende klemmepå en kontaktor i tavlen og elektrikeren som var i berøring med jordleder ogledende konstruksjoner i tavla ble utsatt for strømgjennomgang.Ulykken førte til et skadefravær på en dag.Det fremgår at politi, DLE og Arbeidstilsynet har vært involvert i etterforskningenav ulykken.Resultatet av denne etterforskningen er ikke kjent.Til tross for sparsomme opplysninger anses det sannsynlig at ulykken skyldesbrudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og driftav elektriske anlegg (FSE).

Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang under arbeid med ålegge varmekabel i et baderom

I februar holdt en 25 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetpå med å legge varmekabel i et baderom.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Arbeidet var på forhånd planlagt og skulle utføres i spenningsløs tilstand. Det vilsi at lærlingen under arbeidet ikke skulle være i nærhet av spenningsførendeanleggsdel.Ansvarlig for arbeidet var leder av installasjonsvirksomhetens serviceavdeling.Under arbeidet oppdaget lærlingen helt tilfeldig en kabel som var løsnet meduisolerte ender som stakk ut fra veggen. Da han skulle isolere endene på kabelenble han utsatt for strømgjennomgang gjennom armene.Det synes å fremgå ut fra opplysningene som er gitt at lærlingen ikke har værtkjent med denne kabelen og at denne har vært løsnet av ”andre”.Ulykken førte til forstyrrelser i lærlingens hjerterytme og et skadefravær på totimer.Antatt årsak er oppgitt til å være hendelig uhell, men det kan vel også stillesspørsmål ved om ikke bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og driftav elektriske anlegg (FSE) også er blitt brutt.Opplysninger om etterforskning er ikke oppgitt.

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang ved montering av stikkontakt iet klasserom

23. januar skulle en 20 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet mon-tere en stikkontakt for tilkopling av ”Smartboard” i et klasserom i en skole.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Arbeidet skulle utføres på spenningsløst anlegg og det man mente var tilhørendekurssikringer (skrusikringer) ble frakoplet. Det ble ikke foretatt spenningskontroll fase – jord .Det viste seg at feil sikringskurs var frakoplet og elektrikeren ble utsatt for strøm-gjennomgang (arm-arm) mellom fase og jord under monteringsarbeidet.Ulykken førte til et skadefravær på en dag.Ut fra de forelagte opplysninger synes det klarlagt at ulykken skyldes brudd påbestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg(FSE).Det foreligger ikke opplysninger om etterforskning.


Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang under arbeid med åbytte reaktor i en lampe

9. januar skulle en 18 år gammel elektrikerlærling bytte reaktor i en lampe.Spenningen i lampen var 230V IT-system.I den forbindelse ble det glemt å trekke støpslet for lampen ut av stikkontaktenslik at det sto spenning på lampen da reaktoren skulle byttes.Under bytte av reaktor kom lærlingen i berøring med spenningsførende deler ilampen og ble utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd.Det er ikke rapportert om personskade.

Elektromontør utsatt for strømstøt i forbindelse med arbeid i fordelingstavle

22. mars 2007 ble en 37 år gammel elektromontør utsatt for strømstøt i forbin-delse med arbeid i fordelingstavle, 230 V anlegg. Vedkommende brukte uisolertskrutrekker og kom med denne i berøring med chassis i fordelingstavle.Vedkommende fikk ingen synlige skader. Han var borte fra jobb en dag.Ulykken skyldes bruk av ikke egnet verktøy.

Lærling utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med kabellegging

18. oktober 2007 ble en lærling på 22 år utsatt for strømgjennomgang da hanskulle legge kabel på bro over himling.Ved fjerning av himlingsplate, fikk vedkommende strømgjennomgang hånd – fotvia uisolerte ledninger over himling.Vedkommende var borte fra jobb en dag.

Ulykken skyldes manglende kapsling.

Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang under tilkopling av lysarmatur

15. april ble en 19 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgang under tilkopling av en lysarmatur.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Opplysningene om ulykken er sparsomme, men det fremgår at ulykken skjeddemed spenning på anlegget og at lærlingen ble utsatt for strømgjennomgang idet han var i kontakt med fase og jord samtidig.Ulykken førte til en dags skadefravær.Opplysninger om hvem som var ansvarlig elektriker på stedet foreligger ikke.Det synes imidlertid å fremgå at lærlingen ikke hadde fått den nødvendige opp-læring for det arbeidsoppdraget han skulle utføre.Det anses således at ulykken skyldes brudd på en eller flere bestemmelser i for-skrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).Opplysninger om etterforskning foreligger ikke.


Elektriker ble skadet av lysbuekortslutning under arbeid i hovedtavle

26. januar ble en 34 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet skadet avlysbuekortslutning under arbeid i en hovedtavle i et større kjøpesenter.Spenningen i tavlen var 400 V TN-system.I forbindelse med et entreprenøroppdrag i kjøpesenteret skulle det etableres byggestrøm og i den forbindelse ble en kabel forlagt midlertidig inn i hovedtavlen for tilkopling til en ny bryter somvar montert der, men ikke tilkoplet.Elektrikeren skulle tilkople kabelens N-leder til N-skinna i hovedtavla. Til dettearbeidet ble det benyttet en skralle for å skru en bolt inn i N-skinna. Det er blittopplyst at det i den delen av tavla som elektrikeren arbeidet ikke var spennings-førende deler, men at det var hull i tavlekonstruksjonen inn til spenningsførendedeler i tavla.Under arbeidet med å skru bolten inn i N-skinna har skrallens arm kommet i kontakt med en spenningsførende faseleder gjennom hullet som var laget i tavle-konstruksjonen. Det oppsto da en kraftig lysbuekortslutning mellom faseleder ogjord/N-leder i tavla.Elektrikeren fikk alvorlige brannskader på venstre hånd/arm og skrallens bevegeli-ge deler ble sveiset sammen.Ulykken førte til et skadefravær på en måned fra jobben og deretter ukjent tidmed aktiv sykmelding.De forelagte opplysninger om ulykken viser at flere bestemmelser i forskrift omsikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) er blitt brutt. Det er ogsåblitt antydet at en vesentlig faktor til dette skyldes mangler i installasjonsvirksomhetens sikkerhetsarbeid.Politiet har etterforsket ulykken. Resultatet fra denne etterforskningen foreliggerikke.

Energimontørlærling ble utsatt for strømgjennomgang under montasje avny stikkledning i lavspenningsmast

31. januar ble en 21 år gammel energimontørlærling fra en installasjonsvirksom-het utsatt for strømgjennomgang under montasje av ny stikkledning i en lav-spenningsmast.Anleggets systemspenning var 230V IT-system.Lærlingen var på vei ned i masta etter endt arbeidsoppdrag og hadde på segarbeidstøy, hansker og hjelm.Det regnet og arbeidstøyet var vått. På vei ned kom han i berøring med en fase-ledning samtidig som han var i berøring med en gammel gytekabel som gikkopp i masta.Han ble da utsatt for strømgjennomgang.Han ble sendt til legekontroll, men det ble ikke påvist personskade.


Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang under arbeid på spennings-førende anlegg

13. februar ble en 22 år gammel elektriker ved en installasjonsvirksomhet utsattfor strømgjennomgang under arbeid på spenningsførende anlegg.Anleggets systemspenning var 400V TN-system.Elektrikeren arbeidet sammen med en lærling i et rom i en bygning og oppdra-get gikk ut på å utbedre avvik etter en internkontroll. Blant annet omfattet detteå sette en gumminippel korrekt på plass i en plastkoplingsboks.Da elektrikeren presset denne nippelen på plass i koplingsboksen forsvant plutse-lig lyset i rommet.Elektrikeren oppsøkte det tilhørende sikringsskap og konstaterte at sikringene fortilhørende kurs ikke hadde koplet ut. Sikringene ble deretter koplet ut ogkoplingsboksen ble nærmere undersøkt. Det viste seg da at ledninger på til-koplingsklemmene i koplingsboksen ikke var skikkelig tilskrudd og at ledningenehadde løsnet fra klemmene da nippelen ble presset på plass i boksen og at dettevar årsak til at lyset forsvant.Ledningene ble deretter skrudd på plass i tilkoplingsklemmene i boksen og spen-ning påsatt fra sikringsskapet. Lokket på koplingsboksen ble ikke påsatt da en ville vente med dette til en haddefått gumminippelen på plass.I det gumminippelen ble presset på plass spratt en av lederne (entrådet) ut av tilkoplingsklemma og traff elektrikeren på tommelfingertupp. Da han samtidigholdt seg i en nærliggende kabelbro ble han utsatt for strømgjennomgang.Han slapp taket umiddelbart etter strømgjennomgangen.Sikringen ble deretter koplet ut av lærlingen og arbeidet ble sluttført med tilskru-ing av leder til klemme i spenningsløs tilstand i lys fra en lommelykt.Elektrikeren ble lagt inn på sykehus til observasjon, men ble utskrevet sammedag. Han hadde noen brannskader på fingertupp, men var elles uskadet. Ulykkenførte ikke til skadefravær utover dette.Installasjonsvirksomheten har etter ulykken iverksatt tiltak med sikte på å hindregjentagne hendelser/ulykker av denne art. Ulykken har vært tatt opp med de ansatte på et fellesmøte i installasjonsvirksom-heten.

Lærling utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med feste av stikk

26. november 2007 ble en 20 år gammel lærling utsatt for strøgjennomgang iforbindelse med feste av stikk. Deksel måtte skrus løs, og lærlingen kom da bortilederne med begge hender. Han fikk strømgjennomgang hånd – hånd. Det var itillegg jordfeil på anlegget.Vedkommende ble sendt til lege og deretter til sykehus for observasjon.

Ulykken skyldes dels uhell, dels brudd på fse. En risikovurdering ville kanskjeavdekket at utkoblet anlegg var beste arbeidsmetode.


Elektriker skadet i ansiktet etter ha boret inn i spenningssatt 400 V kabel

24. april ble en 21 år gammel elektriker ansatt i installatørbedrift skadet i ansiktetetter boring inn i spenningssatt kanel. Spenning på kabelen var 400 V TN-system.

Elektrikeren skulle bore gjennom en murvegg. Boret traff en spenningssatt kabelpå andre siden av veggen, og forårsaket kortslutning. Elektrikeren ble utsatt forsteinsprut og en gnist, og fikk små sår i ansiktet og på øyet. Skaden medførteogså at han fikk hodepine. Han ble sykemeldt i en dag.

Årsaken synes å være mangelfull planlegging av arbeidet, og dermed brudd påfse.

Montør ble skadet av lysbue etter kortslutning

20. april ble en 29 år gammel elektromontør ansatt i installatørbedrift utsatt forlysbue da han kortsluttet to faser under avslutning av et arbeid. Anleggets spen-ning var 230 V IT-system.

Etter fullført arbeid med utskifting av en leder ble verneutstyr tatt av. Montørenoppdaget da at en papirbit var blitt liggende i sikringsskuffen. Denne ble forsøktfjerne med en isolert skrutrekker. Det oppsto kortslutning med lysbue. Montørenble brannskadet, og var sykemeldt i 5 dager.

Årsaken til ulykken synes å være brudd på fse.

Ulykken er etterforsket av politiet med bistand fra DSB.

Elektrikerlærling ble utsatt for lysbueskade ved spenningsmåling påavgravd 230 V kabel

30. mai ble en 20 år gammel elektrikerlærling ansatt i installatørbedrift utsatt forlysbue i forbindelse med at han skulle måle spenning på en avgravd kabel.Kabelens spenning var 230 V IT-system.

Lærlingen skulle måle spenning på en avgravd jordkabel. Han kortsluttet medmåleprobene, og det oppsto lysbue. Han fikk annengrads forbrenning på enhånd i et område på 2 cm2. Skaden medførte en sykemelding på en dag.

Skaden ville sannsynligvis vært unngått ved bruk av riktig verneutstyr. Årsakensynes å være brudd på fse.

DSB har i ettertid fulgt opp ulykken overfor virksomheten der lærlingen varansatt.


Elektromontør utsatt for strømgjennomgang ved koblingsarbeid om bordpå fartøy under bygging ved skipsverft

9. juni ble en 42 år gammel elektromontør ansatt i en installatørbedrift utsatt forstrømgjennomgang ved koblingsarbeid. Anleggets spenning var 400 V.

Elektromontøren arbeidet med koblingsarbeid. I den forbindelse ble han utsattfor strømgjennomgang ved berøring fase – jord. Han fikk smerter i brystet. Detopplyses at det var trangt og dårlig belysning på arbeidsstedet. Skaden medførteen sykemelding på 7 dager.

DSB har i ettertid fulgt opp saken overfor virksomheten der elektromontøren varansatt.

Lærling ble utsatt for strømgjennomgang ved demontering av elektriskutstyr i kraftverk

3. desember ble en 21 år gammel lærling ved et kraftselskap utsatt for strøm-gjennomgang ved demontering av elektrisk utstyr. Spenning han ble utsatt forvar 230 V.

Ved demontering av el.vifte på maskintopp (generator), ble tilførselsledningenefrakoblet uten at anlegget ble gjort spenningsløst. Ved et uhell kom den enelederen i berøring med venstre tommelfinger, samtidig som høyre hånd kontaktmed maskintoppen (jord). Dette medførte strømgjennomgang. Lærlingen blesykemeldt i to dager.

Årsaken synes å være brudd på fse.

Energimontør ble skadet av strømgjennomgang og lysbue da han skulle inni en nettstasjon og avlese et merkeskilt på en transformator

18. april ble en 53 år gammel energimontør fra en installasjonsvirksomhet skadetav strømgjennomgang da han skulle avlese merkeskiltet på en transformator i ennettstasjon.Anleggets spenning var 22 kV.Montøren skulle sammen med en annen montørkollega foreta en inspeksjon inettstasjonen på oppdrag fra netteier.I nettstasjonen var det installert både oljeisolerte og tørrisolerte fordelingstrans-formatorer.De tørrisolerte transformatorene har høyspenningsviklingen som ytterste viklingog er ikke berøringssikre.Det var ingen advarselmerking på de tørrisolerte transformatorene om at de ikkevar berøringssikre.Montøren skulle inn mellom transformatorene for å lese av merkeskiltet på en avde oljeisolerte transformatorene.For å komme til merkeskiltet som skulle avleses måtte montøren gå sidelengs innmellom en oljeisolert transformator på ene siden og en tørrisolert transformatorpå den andre siden.


Det var en trang passasje inn mellom transformatorene og det ble diskutertmellom de to montørene om de skulle foreta avlesning av skiltet. De var førstenig om ikke å avlese skiltet. Imidlertid ombestemte den ene montøren seg og gikk inn mellom transformato-rene.Han kom inn og fikk avlest skiltet, men på veien ut måtte han bøye seg ned pågrunn av noe hinder over hodet og kom da med baken i nærhet av høyspent-viklingene på den tørrisolerte transformatoren og det slo over. Det oppsto kort-slutning med lysbue og vernet for kortslutning løste ut.Montøren ble utsatt for strømgjennomgang gjennom høyre rumpeballe og venstre lår og falt om på gulvet.Hans montørkollega fikk dratt han fram. Det ble videre umiddelbart varslet omulykken og tilkalt ambulanseMontøren ble sendt til sykehus med ambulanse. Det ble konstatert brannskadermed 2. og 3. grads forbrenning på de skadde kroppsdeler og det måtte senereforetas hudtransplantasjon.Montøren hadde flammesikkert arbeidstøy på seg og dette begrenset mye av for-brenningene.Det ble ikke påvist skade på hjerte eller nyrefunksjoner eller andre indre skader.Ulykken førte til et skadefravær på 34 dager.Den direkte årsak til ulykken anses å skylde en feilvurdering fra montørens side.Imidlertid har han blitt forvirret av et 400 V skilt som sto på transformatoren oghan trodde umiddelbart etter at ulykken hadde skjedd at han hadde vært utsattfor 400 V berøringsspenning.Han hadde imidlertid også liten fagkompetanse på tørrisolerte transformatorer.Etter ulykken har alle ansatte i installasjonsvirksomheten fått opplæring i fare-momenter vedr transformatorer og spesielt vedr tørrisolerte transformatorer.Fra netteier er det iverksatt tiltak for å få inngjerdet tørrisolerte transformatorersom ikke allerede er inngjerdet.Politiet har vært anmodet om å etterforske ulykken. Resultatet av denne etterforskningen er ikke kjent.

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang under arbeid med å skifte etsikringsskap/elskap i en leilighet

19. april ble en 24 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsatt forstrømgjennomgang under arbeid med å skifte et sikringsskap i en leilighet.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.I avslutningsfasen av arbeidet ble spenning påsatt. Det var da ikke påsatt avdekning rundt sikringsmateriellet i skapet.Elektrikeren skulle tilrettelegge noen kabler i skapet og kom da i kontakt fra spen-ningsførende fase til jord og ble utsatt for strømgjennomgang fra venstre arm tilhøyre albue.Elektrikeren ble sendt til legeundersøkelse.Det ble ikke påvist skade og ulykken førte ikke til skadefravær.Til tross for sparsomme opplysninger anses det sannsynlig at ulykken/hendelsenskyldes brudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid iog drift av elektriske anlegg (FSE).


Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang ved skifte av lyspære

21. februar ble en 59 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsattfor strømgjennomgang da han skulle skifte en lyspære.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Opplysningene om hendelsen er sparsomme.Det fremgår imidlertid at i utgangspunktet skulle lysbryteren være avskrudd, menpå grunn av problemer ble denne skrudd på.Under pæreskiftet har elektrikeren kommet i berøring med gjengene på lyspærasom har vært spenningsførende og derved blitt utsatt for strømgjennomgang.Det blir opplyst at den nye pæra var en ny type med mindre kontaktflate i bunnav pæra enn den gamle pæra som hadde sittet der fra før.Ulykken/hendelsen førte til et skadefravær på 4 timer.

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med feil på målepinner

21. mai ble en 22 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsatt forstrømgjennomgang i forbindelse med at han foretok måling med målepinner ien installasjon på et hotell.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Opplysningene om ulykken er meget sparsomme, men det fremgår at det var feilpå målepinnene/måleledning og elektrikeren ble utsatt for strømgjennomgangfra høyre til venstre arm til en jordet kjøkkeninnredning.Det er ikke rapportert personskade.

Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med trekking av kabler

25. juni ble en 36 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgang under arbeid med å trekke kabler på en kabelbru.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Lærlingen arbeidet sammen med en elektriker og de sto i en lift mens de trakkkabler.Lærlingen holdt i liften samtidig som han var i berøring med annen utsattanleggsdel.Han ble da utsatt for strømgjennomgang.Det viste seg etterpå at liften hadde jordfeil.Lærlingen ble sendt til legevakt for kontroll:Ulykken/hendelsen førte ikke til skadefravær utover legebesøk.

Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med montering av stikkontakter i kanaler

7. november ble en 18 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgang da han skulle montere stikkontakter i kanaler i enbygning.Opplysningene i saken er sparsomme.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.


Det synes å fremgå at han skulle foreta spenningstesting av anlegget før hanbegynte å arbeide. Dette har han imidlertid unnlatt å gjøre i det han antok atanlegget var spenningsløst.Det viste seg at anlegget ikke var spenningsløst og han ble utsatt for strømgjen-nomgang fra hånd til hånd.Han ble sendt til lege og observasjon på sykehus.Det ble ikke påvist personskade.Hendelsen/ulykken førte således ikke til skadefravær.På bakgrunn av de opplysninger som foreligger anses hendelsens/ulykkens årsakå være brudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid iog drift av elektriske anlegg (FSE).Politi og Arbeidstilsynet skal ha etterforsket hendelsen. Resultatet av denne etter-forskningen foreligger ikke.

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang i forbindelse kopling av en benkarmatur på et kjøkken.

27. oktober ble en 23 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsattfor strømgjennomgang da han skulle foreta tilkopling av en benkearmatur i etkjøkken.Opplysningene i saken er sparsomme.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Det ble ikke kontrollert om den kursen han skulle arbeide på var spennings-førende.Det viste seg at kursen var spenningsførende og elektrikeren ble utsatt for strømgjennomgang, i det han var i berøring med spenningsførende ledning iarmaturen og ledende del av kjøkkenbenken.Han ble sendt til lege for undersøkelse, men det er ikke rapportert om personskade.

Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang under kabeltrekking påen kabelbro

12. desember ble en 19 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgangunder kabeltrekking på en kabelbro i en industribedrift.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Under kabeltrekkingen kom lærlingen i nærhet av noen uisolerte ledninger somstakk ut av en koplingsboks.Disse hadde ikke noe å gjøre med den jobben som lærlingen utførte.Lærlingen sto i en jerntrapp og kom i berøring med de uisolerte ledningene ogble utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd.Det fremgår at det var en del omstendigheter med å få sendt lærlingen tillegeundersøkelse. Men etter å ha vært innom både akuttmottak og fastlege hav-net han til slutt hos legevakten for nærmere legeundersøkelse.Hendelsen/ulykken førte ikke til personskade med skadefravær.Årsak til hendelsen/ulykken anses først og fremst å være brudd på tekniske for-skrifter (uisolerte ledninger).


Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang under arbeid i sikringsskap

12. desember ble en 21 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsattfor strømgjennomgang under arbeid i et sikringsskap i en leilighet.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Arbeidet ble utført med spenning på anlegget.Det fremgår at i henhold til bedriftens rutiner skulle det vært arbeidet på spen-ningsløst anlegg.Under arbeidet kom han samtidig i berøring med en spenningsførende styrekabelog gods i skapet.Han ble derved utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd.Hendelsen førte ikke til personskade eller skadefravær.Det foreligger heller ikke opplysninger om legeundersøkelse.Årsak til ulykken anses å være brudd på en eller flere bestemmelser i forskrift omsikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) samt brudd på egnebedriftsrutiner.

Elektrikerlærling ble skadet av strømgjennomgang under kopling av et takpunkt i et soverom

6. desember ble en 21 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetskadet av strømgjennomgang under arbeid i et takpunkt i et soverom.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Arbeidet ble utført med spenning på anlegget.Under arbeidet kom han bort i metallet på avbiteren samtidig som denne var iberøring med faseleder og ble utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd.Han fikk smerter i brystet og hodepine etter strømgjennomgangen og ble sendttil bedriftslegen hvorfra han ble sendt hjem igjen etter bare en time uten å havært til observasjon.Arbeidsgiver kontaktet imidlertid lærlingen etter at han var kommet hjem ogsendte han omgående til legevakt for observasjon over natten. Det fremgår athan satt på legevakten i 2 timer før han ble tatt til behandling.Arbeidsgiver finner den lange ventetiden kritikkverdig.Ulykken førte til et skadefravær på 2 dager.Årsak til ulykken anses å være brudd på en eller flere bestemmelser i forskrift omsikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).Det foreligger ikke opplysninger om etterforskning.

Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang under lyspæreskifte

7. desember ble en 18 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgang under skifting av lyspære utendørs.Det er ikke opplyst hva slags lysanlegg dette var, men det synes å fremgå at det

var gatelys montert i stålrørmast.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Det var regnvær da pæreskiftet foregikk og anlegget sto under spenning.Den gamle pæren som satt i holder/sokkel var knust. Lærlingen brukte en isolerttang for å skru ut sokkelen.


Han kom da bort i spenningsførende deler samtidig som han var i berøring medstålrørmasten og ble derved utsatt for strømgjennomgang.Det er ikke rapportert om personskade.Årsak til hendelsen anses å være brudd på en eller flere bestemmelser i forskriftom sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang under demontering av elektriskanlegg

16. november ble en 51 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsattfor strømgjennomgang under demontering av et elektrisk anlegg i en bygning.Anleggets systemspenning var 400 V TN-system.Elektrikeren holdt på med å fjerne kabler i et rom og i den forbindelse skulle hankutte ledningene i kabelen.Arbeidet skulle foregå på spenningsløst anlegg. Alle stikkontaktkurser i rommetvar således ”slått av”, men en hadde glemt å gjøre det samme for kursen til lyset.Dette hadde trolig noe sammenheng med at lysbryteren var ”slått av” og at detderfor var mørkt i rommet. En kunne derfor lett bli forledet til å tro at også lys-kursen var frakoplet.Da elektrikeren kuttet ledningene i en kabel som tilhørte lyskursen ble han utsattfor strømgjennomgang fra fase til jord.Elektrikeren regnet ikke denne hendelsen som alvorlig og fortsatte å arbeide utdagen som var en fredag.Han oppsøkte imidlertid lege på mandag hvor han ble undersøkt og prøver bletatt.Personskade ble ikke påvist og hendelsen/ulykken førte ikke til skadefravær utoverlegebesøk.Det oppsto heller ikke materielle skader.Årsak til hendelsen/ulykken anses å være brudd på en eller flere bestemmelser

(spenningsprøving) i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriskeanlegg (FSE).

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang under montering av stikkontakti et kjøkken i en bolig

12. oktober ble en 17 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgang under arbeide i et elektrisk anlegg. Anleggets systemspenning var 400 V TN-system.Opplysningene om hendelsen er sparsomme, men det fremgår at lærlingen skulle demontere en stikkontakt.Det ble ikke foretatt spenningskontroll før demonteringen ble påbegynt.Det viste seg at stikkontakten sto under spenning og lærlingen ble utsatt forstrømgjennomgang.Det foreligger ikke opplysninger om at hendelsen/ulykken førte til personskadeog om lærlingen var til legeundersøkelse.Hendelsens/ ulykkens årsak å være brudd på en eller flere bestemmelser (spenningskontroll) i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriskeanlegg (FSE).


Elektriker utsatt for kortslutning/lysbue i forbindelse med skifte av motorstarter

3. november 2007 ble en 31 år gammel elektriker utsatt for kortslutning/lysbueda han skulle skifte en motorstarter. Han hadde koblet fra kablene da to avkablene kom i kontakt med bakplate av stål og det oppsto kortslutning og lys-bue.Elektrikeren fikk brannskade på hånd samt skade på øyne. Vedkommende bleinnlagt på sykehus for behandling.Firmaet han arbeidet for, har ikke lenger oppdrag for virksomheten hvor uhelletskjedde.Ulykken skyldes brudd på fse. Elektrikeren trodde det var strømløst, men detteble ikke sjekket, verken visuelt på sikringer eller ved spenningsprøving. Hanhadde visstnok spurt en kollega. Saken er av politiet henlagt som intet straffbart forhold.

Elektriker ble skadet av lysbuekortslutning under reparasjon av effektbryter

3. september ble en 40 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet skadetav lysbuekortslutning da det ble utført reparasjonsarbeid på en effektbryter somhadde vært utsatt for varmgang, i en hovedtavle i en industribedrift. Anleggets systemspenning var 400 V TN-system.Opplysningene om ulykken er sparsomme, men det synes å fremgå at elektrike-ren har arbeidet med spenning på anlegget.Det fremgår heller ikke klart hva som skjedde, men det antas å ha skjedd en lys-buekortslutning i og med elektrikeren er påført alvorlige brannskader på henderog i ansikt. Det oppsto også skade på effektbryteren han reparerte.Ulykkens årsak opplyses å være brudd på bestemmelser i forskrift om sikkerhetved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).Ulykken førte til et skadefravær på antatt 130 dager (til medio januar 2008).Politiet og DLE har etterforsket saken.Opplysninger om resultatet fra etterforskningen foreligger ikke.

Elektriker ble skadet av lysbuekortslutning under demontering/fjerning avet fordelingsskap

20. april ble en 27 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet skadet vedlysbuekortslutning under demontering av et fordelingsskap i et elektrisk anlegg.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Ved demontering av et gammelt elektrisk anlegg skulle et fordelingsskap fjernes. Skapet var spenningssatt med en kabel inn og en utgående kabel til et annetskap som måtte være i drift.Elektrikeren hadde åpnet skapdøra og demontert avdekninger i skapet med spenning på.Under demontering av avdekninger har han så laget kortslutning med tilhørendelysbue på bunnskinnene i skapet med en skrutrekker.


Det fremgår at elektrikeren etterpå ikke visste hvorfor han arbeidet i skapet daskapet skulle saneres og slik jobb ikke var relatert til det oppdraget han egentligskulle utføre.Lysbue kortslutningen forårsaket at han fikk brannskader.Skadefravær er oppgitt til 4 uker 100% og 2 uker 50% sykmelding.Opplysninger om legeundersøkelse foreligger ikke.Det fremgår at politiet har etterforsket saken.Opplysninger om resultatet fra denne etterforskningen foreligger ikke.

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang under montering av stikkontakti et kjøkken i en bolig

26. november ble en 21 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsattfor strømgjennomgang under montering av en stikkontakt i et kjøkkenskap i enbolig.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Elektrikeren skulle arbeide på spenningsløst anlegg og i den sammenheng måttehan foreta spenningsmåling på en tidligere forlagt PR-kabel for å forvisse seg omat han hadde tatt ut riktig sikring.I den forbindelse måtte han avmantle lederne i PR-kabelen for å få målt. Hanholdt PR-kabelen i venstre hånd og berørte da også jordleder i kabelen mens hani høyre hånd holdt i en håndtaksisolert avmantlingstang.Under avmantlingen kom han imidlertid bort i metallet på tanga og ble dervedutsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd (fase – jord). Jordfeil på tilhø-rende transformatorkrets medførte at spenningen mellom fase og jord i dette tilfellet var tilnærmet 230V.En 100 mA jordfeilbryter koplet imidlertid ut anlegget.Elektrikeren ble sendt til lege og sykehus, men ble utskrevet etter 4 – 5 timer.Utover legebesøk førte ikke ulykken til skadefravær.

Elektriker ble skadet av strømgjennomgang under montasjearbeid i et sikringsskap

26. september ble en 35 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet skadet av strømgjennomgang under montasjearbeid i et sikringsskap.Anleggets systemspenning var 400 V TN-system.Sikringsskapet var spenningssatt og elektrikeren holdt på med tilkopling av PE-leder (jordleder).Imidlertid var det ikke påmontert isolerende endestykker på samleskinnene, slik at spenningsførende del av samleskinnene således var tilgjengelig.Under arbeidet med å tilkople PE-leder kom elektrikeren bort i uisolert ende påsamleskinnene med den ene hånden samtidig som han var i berøring med”gods” med den andre hånden.Han ble derved utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd.Han fikk noen brannsår som følge av ulykken og et skadefravær på 1 ½ dag.Det foreligger ikke opplysninger om legeundersøkelse.På bakgrunn av de opplysninger som foreligger anses ulykkens årsak å værebrudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og driftav elektriske anlegg (FSE).


Det fremgår at politi og arbeidstilsyn har etterforsket ulykken. Resultatet fra etter-forskningen er ikke kjent.

Heismontør ble skadet av strømgjennomgang i forbindelse med at han skulle kontrollere at et printkort var riktig ”plugget”

7. september ble en 55 år gammel heismontør fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgang da han skulle kontrollere om et printkort var riktig”plugget” i et elektrisk anlegg i heis i en bygning.Opplysningene om hendelsen/ulykken er sparsomme.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Det fremgår at heismontøren utførte feilsøking i anlegget. I den forbindelse skullehan kontrollere om et printkort var riktig plugget inn.I den forbindelse berørte han bak på printkortet med venstre hånd samtidig somhøyre arm/albu var i kontakt med jordet del i anlegget.Han ble da utsatt for strømgjennomgang fra venstre hånd til høyre arm.Det ble konstatert at han hadde brent seg på fingertuppene og han ble sendt tillegevakt for undersøkelse.Ulykken førte til en dags skadefraværDet foreligger ikke opplysning om etterforskning.

Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med feilsøking i et elektrisk anlegg

22. oktober ble en 20 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgang da han skulle foreta feilsøking i et elektrisk anlegg.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.I den forbindelse måtte han demontere en avdekning i anleggets sikringsskap.I det han skulle fjerne avdekningen kom han i kontakt med spenningsførendefase samtidig som han var i berøring med annen ledende del i skapet.Han ble utsatt for strømgjennomgang fase – jord fra arm til arm.Han ble sendt til lege for undersøkelse og observasjon.Det ble ikke påvist personskade.Hendelsen førte således ikke til skadefravær utover legebesøk.På bakgrunn av de opplysninger som foreligger anses ulykkens/hendelsens årsakå være brudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid iog drift av elektriske anlegg (FSE).

Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang underkopling av nødlys iet terminalbygg

19. oktober ble en 17 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgang da han skulle kople en nødlysarmatur i et terminal-bygg.Anleggets systemspenning var 400 V TN-system.Opplysningen i saken er meget sparsomme, men det fremgår at koplingen bleutført med spenning på anlegget.Under arbeidet med avmantling gled isolasjonen på avmantlertanga av tanga oglærlingen ble utsatt for strømgjennomgang.


Hendelsen førte ikke til skadefravær og det er heller ikke opplyst noe om lege-besøk.Årsak til hendelsen skyldes brudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang under montasjearbeid i en bygning på en flyplass (lufthavn)

10. oktober ble en 32 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsattfor strømgjennomgang under montasjearbeid i en bygning på en flyplass.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.I følge de sparsomme opplysninger som er gitt skulle elektrikeren foreta en kopling i et takpunkt.Spenningen var imidlertid ikke frakoplet.Dette medførte at elektrikeren kom i berøring med spenningsførende fase i takpunktet samtidig som han var i berøring med annen ledende del og ble utsattfor strømgjennomgang.Det er ikke rapportert om verken legebesøk eller personskade.Hendelsen skyldes brudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikkerhetved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).

Elektrikerlærling/elev ble utsatt for strømgjennomgang i forbindelse meden elevøvelse

5. oktober ble en 19 år gammel elektrikerlærling/elev utsatt for strømgjennom-gang da han skulle gjennomføre en elevøvelse i et klasserom.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Øvelsen gikk ut på kopling av et øvelsesstativ for praktiske oppgaver i lysanlegg.Lærlingen/eleven kom da i forbindelse med spenningsførende fase i stativet medden ene hånden samtidig som han var i berøring med jordet anleggsdel i stativetmed den andre hånden. Han ble utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd. Anlegget hadde forankoplet jordfeilvern som løste ut.Stativet skulle imidlertid ha vært spenningsløst og hadde en forankoplet topoletbryter som var slått av. Imidlertid hadde denne bryteren en feil slik at det fremdeles sto spenning på denene fasen.Det ble heller ikke foretatt spenningskontroll av stativet etter at bryteren var slått av.Lærlingen/eleven ble kjørt til lege for kontroll og observasjon.Det er ikke meldt om skadefravær utover legebesøk.På bakgrunn av de opplysninger som foreligger anses ulykkens/hendelsens årsakå være en kombinasjon av brudd på tekniske forskrifter og brudd på en eller flerebestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg(FSE).

Nestenulykke ved skifting av strømtransformatorer i et 300 kV anlegg veden innføringsstasjon

20. august holdt et arbeidslag fra en installasjonsvirksomhet på med å skifte utstrømtransformatorer og effektbryter


i et felt i et 300 kV anlegg i en innføringsstasjon tilhørende et nettselskap. Arbeidet ble utført etter oppdrag fra netteier og leder forsikkerhet var fra installa-sjonsvirksomhetens mannskaper. Leder for kopling tilhørte nettselskapets drifts-sentral.For utførelse av arbeidet skulle det benyttes kranbil.Frakopling, sikring og jording av anlegget var foretatt på forhånd. Det ble i til-legg samme dag lagt på en ekstra endepunktsjording.Etter å ha løsnet den første strømtransformatoren fra anlegget skulle denne løftesvekk med kranbil. I utgangspunktet var kranbil tenkt plassert utenfor selve apparatanlegget, men da det så viste seg at kranarmen ikke var tilstrekkelig lang ble kranbilen i stedet istedet plassert under 300 kV samleskinne (B-skinne) i anlegget i det de var avden oppfatning at B-skinnen var spenningsløs.Samleskinnen (B-skinnen) var imidlertid spenningssatt og under løfting av strøm-transformatoren kom kranarmen så nær den spenningsførende B-skinnen at detble overslag fra samleskinne til kranarm. Videre strømbane gjennom kranbilen ogut i støttebeina, gjennom et tynt jordlag ned til jordingsanlegget i innførings-stasjonen.Det ble et krater i jordlaget ved støttebeinet.Krana var imidlertid fjernstyrt slik at operatøren som betjente krana ikke var ifysisk kontakt med denne da overslaget oppsto.Overslaget førte til samleskinnekortslutning/jordslutning og førte til utkopling avbegge samleskinnene i stasjonen.I tillegg falt to transformatorer i en annen innføringsstasjon ut og dro med segutkopling av flere transformatorstasjoner.Det oppsto således et større strømutfall som berørte 108.000 abonnenter. Ikkelevert energi på grunn av utfall utgjorde 142 MWh og KILE-kostnader utgjorde7,6 mill kroner.Ingen personskade oppsto.Hendelsen skyldes brudd på forskrift om sikkerhet ved arbeid og drift av elektris-ke anlegg (FSE), men de bakenforliggende årsaker synes sammensatt.Netteier har etter nestenulykken iverksatt tiltak for å hindre at lignende hendelserskal skje i fremtiden.

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang under kontroll av en brent lysarmatur/taklampe

10. august ble en 38 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsatt forstrømgjennomgang da han skulle kontrollere en lysarmatur som hadde brent.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Da elektrikeren skulle løsne et deksel på armaturen over tilkoplingsklemmene faltjordledningen ned på hånden hans og han ble utsatt for strømgjennomgang fraden ene til den andre hånden.Hvordan jordledningen kan ha blitt spenningssatt foreligger det ikke opplysning-er om, men det kan ha sammenheng med at armaturen hadde brent.Elektrikeren ble sendt til legevakt for kontroll og lagt inn til observasjon. Det bleikke påvist helseskade.Ulykken/hendelsen førte således ikke til skadefravær utover legebesøk.


Elektroinstallatør ble utsatt for lysbuekortslutning under kopling i enhovedtavle

11. juli ble en 51 år gammel elektroinstallatør fra en installasjonsvirksomhet utsattfor lysbuekortslutning da han foretok gjeninnkopling av etoverbelastningsvern/effektbryter i en hovedtavle.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Under spenning av fjæra på effektbryteren har det oppstått rystelser som førte tilat ledende deler som skrev seg fra tidligere arbeider i tavla falt ned på strøm-skinnene i tavla foran effektbryteren og forårsaket lysbuekortslutning.Foranstående transformator var på 500 KVA og sikret på høyspenningssiden (10 kV) med 40 A sikringer.Kortslutningen opphørte da høyspentsikringene løste ut.Elektroinstallatøren brukte hjelm med heldekkende visir, hansker, hel bekledningog vernesko.Utover såre øyne og noe øresus etter lysglimt og smell kom han uskadd fra ulykken/hendelsen.2 andre som var i hovedtavla da kortslutningen skjedde ble heller ikke skadet.Av materielle skader ble det en del svimerker på tavlestativ og i tavlefeltets bakvegg.

Elektriker ble skadet av lysbuekortslutning under arbeid i en hovedtavle ien bedrift

10. juli ble en 21 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet skadet avlysbuekortslutning ved arbeid i en hovedtavle i en bedrift.Anleggets systemspenning var 400 V TN-system.Arbeidet som elektrikeren utførte da ulykken skjedde var å rette opp et dekselover et hull som var skåret ut i sokkel på tavla for å trekke inn flere inntakskabler.Dekslet var festet med 6 skruer, men var blitt montert skjevt og arbeidet gikk utpå å rette denne skjevheten.Dekslet over hullet var opprinnelig utført og montert av en mekaniker.Dekslet ble rettet opp ved at 5 av skruene ble skrudd av og den 6. skruen løsnet.Dekslet ble deretter rettet og de 5 skruene ble skrudd inn.Da den 6. skruen som bare var løsnet skulle skrus til, oppsto det en enpolet kort-slutning med lysbue (fase – jord).Det viste seg etterpå at den 6. skruen var så lang at den gikk inn i en av fasele-derne på innsiden av tavla.Tavla var strømforsynt rett fra transformator med 5 stk 4 x 240 mm² Al . kabler.Det var inn i en faseleder på en av disse kablene skruen ble skrudd.Nærmeste foranstående vern på 3 x 1800 A ved transformator løste ikke ut.Trolig slukket lysbuen da faselederen som skruen traff, brant av.Elektrikeren fikk betydelige brannskader på hender og armer av lysbuen somoppsto ved kortslutningen.Han lå på sykehus i 3 uker hvor det blant annet ble foretatt hudtransplantasjon.Han må dessuten gå med vernestrømper på armene i ca 7 måneder.Skadefravær antas å ha vært minst 35 dager (ikke helt avklart da elektrikeren slut-tet og påbegynte skolegang).


Det fremgår at arbeidet var risikovurdert og at en i den sammenheng ikke haddefunnet det nødvendig å bruke spesielt verneutstyr.Elektrikeren var iført vanlig arbeidstøy, T-skjorte og vernesko.De materielle skader på anlegget var minimale med en avbrent faseleder og noesmeltet isolasjon.Årsak til ulykken synes i denne sammenheng å være noe sammensatt. Noe avarbeidet i tavla er tydeligvis utført av ufaglærte (mekaniker) samtidig som det kanstilles spørsmål ved om det skulle vært innhentet flere opplysninger om det elek-triske anlegget før arbeidet ble påbegynt.

Hjelpearbeider ble utsatt for strømgjennomgang under trekking av datakabel under datagulv.

27. juni ble en 30 år gammel hjelpearbeider fra en installasjonsvirksomhet utsattfor strømgjennomgang under arbeid med å trekke datakabler fram til en gulv-boks under et datagulv.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Av opplysningene fremgår at hjelpearbeideren hadde lagt seg ned på gulvet mereller mindre oppå en kabelbru, for å dytte datakabelen inn under datagulvet.Han kom da bort i en spenningsførende sterkstrømskabel med høyre arm og bleutsatt for strømgjennomgang fase – jord.Han lå/satt imidlertid så keitete til at han hadde vanskelig med å komme seg løsog ble derfor utsatt for strømgjennomgang i antatt 2 – 3 sekunder.Etter ulykken/hendelsen følte han seg kvalm og slapp og ble sendt til legevaktenfor undersøkelse. Han hadde urytmisk puls og ble liggende der til overvåkning i11 timer.Han var imidlertid på arbeid igjen dagen etter slik at skadefravær utover legebe-søk ikke oppsto.Det fremgår at politi, DLE og Arbeidstilsynet skal ha etterforsket ulykken.Opplysninger om resultatet av etterforskningen foreligger ikke.

Elektriker ble skadet av lysbuekortslutning i et kabelskap

13. juni ble en 60 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet skadet vedkortslutning i et utendørs kabelskap.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.I forbindelse med at sikringene i kabelskapet skulle betjenes, ble det benyttet feilbetjeningshåndtak.Dette medførte at det oppsto kortslutning med lysbue mellom to faser.Elektrikeren ble skadet i det han fikk sveiseblink på øyet.Det foreligger ikke opplysninger om i hvilken grad personlig verneutstyr blebenyttet.Det fremgår at DLE har etterforsket saken.Opplysninger om resultatet fra etterforskningen foreligger ikke.


Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang da han skulle foreta en koplingi stikkontakten på en skjøteledning

15. mai ble en 62 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsatt forstrømgjennomgang da han skulle foreta en kopling i stikkontakten på en skjøte-ledning.Opplysningene i saken er meget sparsomme.Anleggets systemspenning var 400 V TN-systemHan hadde imidlertid glemt å dra pluggen i andre enden av skjøteledningen utav stikkontakten, slik at skjøteledningen sto under spenning.Han ble derved utsatt for strømgjennomgang.Han ble sendt til legevakt for undersøkelse.Ulykken/hendelsen førte ikke til skadefravær utover legebesøk.

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang under tilkopling av en ekstrastikkontakt i en bolig

13. juni ble en 23 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsatt forstrømgjennomgang da han skulle tilkople en ekstra stikkontakt han hadde montert i en bolig.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Stikkontakten skulle tilkoples i en takboks.Tilkoplingen ble utført med spenning på anlegget.Under tilkoplingsarbeidet kom elektrikeren med den ene hånden bort i den enefasen og med den andre hånden var han i berøring med jordleder.Han ble derved utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd.Han ble sendt til legevakten for kontroll uten at skade ble påvist.Ulykken/hendelsen førte ikke til skadefravær.

Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang under reparasjon avnødlyslampe i en bedrift

12. juni ble en 19 år gammel elektrikerlærling fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgang under reparasjon av armatur for nødlys i en bedrift.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Selve reparasjonsarbeidet ble utført på spenningsløst anlegg i det tilhørende kurs-sikringer ble tatt ut.Da nødlyset skulle testes ble imidlertid spenningen satt på igjen.Det ble imidlertid glemt at spenningen var påsatt og da han skulle gjøre noeettertrekking med skrutrekkeren i armaturen ble han utsatt for strømgjennom-gang fra den ene hånden som holdt i skrutrekkeren til den andre hånden somvar i berøring med jordede konstruksjonsdeler i bygningen.Lærlingen ble sendt til legevakt for kontroll.Ulykken/hendelsen førte ikke til skadefravær utover legebesøk.Installasjonsvirksomheten har tatt opp ulykken/hendelsen med sine ansatte ogiverksatt tiltak for å hindre lignende hendelser, blant annet at lærlinger ikke skalarbeide alene.


Energimontør ble utsatt for strømgjennomgang under måleroppsetting ogspenningssetting av nyanlegg

16. mai ble en 22 år gammel energimontør fra en installasjonsvirksomhet utsattfor strømgjennomgang under målermontering og spenningssetting av et nyttanleggAnleggets systemspenning var 400 V TN-system.Det sto spenning inn på kortslutningsvern i anlegget.Montøren satt opp måleren og klippet deretter en og en fas på målersløyfen ogavmantlet kablene/ledningene i målersløyfen. Da montøren skulle tre kabelen-dene opp i måleren fikk han kontakt fra hånd til hånd mellom to faser.Hvordan dette kunne gå til er noe mangelfullt forklart.Han ble hengende fast, men falt bakover etter ca 2 sekunder i følge han selv ogkom seg løs.Montøren ble sendt til sykehus hvor han ble liggende til observasjon i 7 timer.Ulykken førte til et skadefravær på 5 dager.Det fremgår at montøren ikke brukte nødvendig personlig verneutstyr eller utstyrfor AUS-arbeid.Det anses således at ulykken skyldes brudd på en eller flere bestemmelser i for-skrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).Ulykken er etterforsket internt i virksomheten og tiltak for å forebygge lignendeulykker er foreslått, bl.a. å fjerne kortslutningsvern, spenningsprøve og kortslutteanlegget før arbeidet igangsettes.

Elektriker ble utsatt for lysbuekortslutning under arbeid i en hovedtavle i etbygg

7. mai ble en 31 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsatt for lysbuekortslutning under arbeid i en hovedtavle i et kommunalt bygg.Anleggets systemspenning var 400 V TN-system.Arbeidet gikk ut på å skifte ut pluggbare sikringsskillebrytere med nye på grunnav varmgang i de gamle.Arbeidet foregikk med spenning på anlegget som hadde en 800 A effektbrytersom hovedvern til bygget.Under demontering av de gamle sikringsskillebryterne oppsto det plutselig kort-slutning med lysbue på primærsiden av sikringsskillebryterne. Kortslutningenførte til at hovedvernet (effektbryter på 800 A ) løste ut.Årsak til kortslutningen har en ikke klart å finne ut av.Elektrikeren slapp imidlertid uskadet fra ulykken/hendelsen.Det er grunn til å understreke at elektrikeren brukte personlig verneutstyr somhansker, hjelm, visir og flammehemmende arbeidstøy og at dette trolig hindrethan i å bli alvorlig skadet.Elektrikeren var imidlertid til rutinemessig legesjekk hos legevakt etterpå.Materielle skader oppsto bare på de sikringsskillebrytere som skulle skiftes ut.Det fremgår at politiet har etterforsket ulykken.Resultatet av denne etterforskningen er ikke kjent.


Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang ved pærebytte i lysarmatur

23. april ble en 39 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsatt forstrømgjennomgang under pærebytte i en lysarmatur i en verkstedhall.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Opplysningene om ulykken er sparsomme, men det fremgår at arbeidet foregikkmed spenning på anlegget.Elektrikeren sto i en lift og kom i berøring med spenningsførende deler i sokkelsamtidig som han var i berøring med jordede konstruksjonsdeler og ble utsatt forstrømgjennomgang fra arm til arm.Han ble øm i armmusklene etter ulykken og fikk et skadefravær på 2 dager.

Elektriker ble skadet av strømgjennomgang under service på en elektrotaljei en driftsbygning

16. mars ble en 22 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsatt forstrømgjennomgang under servicearbeid på en elektrotalje (silotalje) i en drifts-bygning i landbruket.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Arbeidet ble utført med spenning på anlegget og elektrikeren sto i en stige.Under arbeidet kom elektrikeren bort i en spenningsførende styreledning på elektrotalja med den ene hånden samtidig som han med den andre hånden var iberøring med jordet gods på talja.Han ble derved utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd og falt ned av stigen (ca. 3 meter).Han ble sendt til legeundersøkelse/sykehus og ble lagt inn til observasjon, mendet ble ikke påvist skade verken av strømgjennomgang eller fall fra stigen.Ulykken førte til et skadefravær på 1 dag.Årsak til ulykken skyldes brudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).Det fremgår at DLE og Arbeidstilsynet har etterforsket ulykken.Det er ikke oppgitt noe om resultatet av denne etterforskningen.

Elektriker ble utsatt for strømgjennomgang ved arbeid i automasjonstavle ien bedrift

20. mars ble en 26 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsatt forstrømgjennomgang ved arbeid i en automasjonstavle i en bedrift.Anleggets systemspenning var 400V TN-system.Elektrikeren skulle tilkople en frekvensomformer. Arbeidet skulle utføres på spenningsløst anlegg.I bunnen av tavla lå det fire PN-ledninger som var lite synelige. En av disse var spenningsførende.Det antas at elektrikeren har kommet i berøring med denne samtidig som hanhar vært i berøring med jordede konstruksjonsdeler i tavla og blitt utsatt forstrømgjennomgang fase – jord fra hånd til hånd.Elektrikeren ble sendt til legeundersøkelse og lagt inn på overvåking på sykehusmed sjokkskader.Skadefravær er oppgitt til 5 dager.


Årsak til ulykken skyldes brudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikker-het ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).Det fremgår at politi og Arbeidstilsynet har etterforsket ulykken.Resultatet av etterforskningen er at saken er henlagt.

Serviceelektroniker ble utsatt for strømgjennomgang ved bytte av lysrør inødlysarmatur

26. mars ble en 25 år gammel serviceelektroniker fra en installasjonsvirksomhetutsatt for strømgjennomgang da han skulle bytte lysrør i en nødlysarmatur.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Serviceelektronikeren støttet seg til en metalldør med den ene hånden og skrud-de av dekselet på armaturen med den andre.Han ble da utsatt for strømgjennomgang fra den ene hånden til den andre.Det ble etterpå målt 110 V mellom metalldør og armaturdeksel.Hendelsen førte ikke til skadefravær.Årsak til hendelsen/ulykken skyldes jordfeil/isolasjonsfeil på armaturen.

Elektromontør utsatt for berøring av spenningsførende anleggsdel i forbindelse med måling

21. mars ble en 38 år elektromontør utsatt for berøring av spenningsførendeanleggsdel da han skulle gjøre noen målinger i et 1000 V anlegg (AC). Det blebrukt et måleinstrument som ikke var egnet for formålet. I tillegg ble det ikkebrukt verneutstyr.Vedkommende fikk andre grads forbrenning på høyre hånd, og ble dermedborte fra jobb.Hendelsen skyldes brudd på FSE. Mangelfull risikovurdering og manglende brukav personlig verneutstyr.

Elektriker ble utsatt for lysbuekortslutning ved arbeid en eltavle

6. mars ble en 36 år gammel elektriker fra en installasjonsvirksomhet utsatt forlysbuekortslutning under arbeid i ei eltavle.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Det ble arbeidet med spenning på anlegget og foranstående gruppesikring på125 A ble ikke koplet ut.Elektrikeren skulle demontere en sikringsautomat. I det han skulle ta ut/løsne sik-ringsautomaten oppsto det kortslutning med lysbue på de spenningsførendesamleskinnene i tavla.Elektrikeren som ikke benyttet personlig verneutstyr ble påført ”sveisblink” påøyet.Elektrikeren ble sendt til legevakt.Ulykken førte til et skadefravær på 2 dager.Det oppsto ikke materielle skader.Årsak til ulykken skyldes brudd på en eller flere bestemmelser i forskrift om sikker-het ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).Det er blitt opplyst at avvik fra forskriftens krav i tilknytning til ulykken er i møte


tatt opp med elektrikeren og en vil også ta det opp med de andre ansatte iinstallasjonsvirksomheten.Det fremgår at elektrikeren hadde vært igjennom FSE-opplæring 22. februar.Opplysninger om etterforskning foreligger ikke.

ULYKKER VED INDUSTRIVIRKSOMHETER

Bedriftselektriker utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med feilsøking

8. januar ble en 32 år gammel bedriftselektriker utsatt for strømgjennomgang dahan skulle feilsøke i en 230 V fordeling. Han kom i berøring med ledende del påmotorvern som var plassert over enheten som han jobbet på. Han fikk håndenløs først da han kom borti bunnen av skapet med leggen.Vedkommende ble øm i skulder, arm og fot og fikk et lite brannsår på leggen.Han var borte fra jobb i 2 dager. Hendelsen skyldes i all hovedsak ubetenksomhet.

Elektrikerlærling ble utsatt for strømgjennomgang under skifte av lyskilderi et tørkeskap

26. april skulle en 20 år gammel elektrikerlærling skifte lyskilder i et tørkeskap påen tørkemaskin i en papirfabrikk.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Lyskilden/lysarmaturen var tilkoplet over et støpsel som ikke var lett synlig.Utskiftingen skulle skje i spenningsløs tilstand og lærlingen dro derfor ut støpsletfra kontakten.Han ble da utsatt for strømgjennomgang fra den ene hånden som holdt i støpse-let til den andre hånden som var i kontakt med jordet del.Det viste seg at støpslet var defekt og spenningsførende deler var tilgjengelig,men lite synlig.Lærlingen ble umiddelbart sendt til legeundersøkelse ved bedriftshelsetjenestenhvor prøver ble tatt uten å finne noe antydning til helseskade.Utover legebesøk førte ikke ulykken til skadefravær.Årsak til ulykken/hendelsen anses først og fremst å skylde brudd på tekniske for-skrifter (defekt støpsel).

ANDRE ULYKKER

Elektriker skadet kneet under legging av antennekabel i en bolig

11. september skulle en 35 år gammel elektriker installere en antenne kabel frastue til soverom i en leilighet.Under arbeidet var han uheldig og fikk en vridning i kneet som førte til at skade ikneet oppsto.Ulykken har således ikke noen direkte sammenheng med det elektriske anleggetpå stedet å gjøre og er således ikke en elulykke .


Ulykken førte imidlertid til et lengre skadefravær på hele 55 dager.Ulykken viser at det også kan være andre farer enn elektriske farer en kan bliutsatt for ved arbeid i elektriske anlegg.

Togelektrikerlærling utsatt for strømgjennomgang under arbeid på hjelpe-strømretter for lokomotiv

24. januar ble en 19 år gammel togelektrikerlærling utsatt for strømgjennom-gang i forbindelse med arbeid på en hjelpestrømretter for lokomotiv i en fjellstallfor lokomotiver/tog.Spenningen på hjelpestrømsretter var 500 V likestrøm.Arbeidet foregikk med spenning på anlegget.Opplysningene om ulykken er sparsomme, men det fremkommer at lærlingenhar kommet bort i en spenningssatt kabel og derved blitt utsatt for strømgjen-nomgang.Lærlingen ble sendt til legevakt for kontroll av hjertefunksjon.Han lå inne til observasjon i 2,5 timer.Det ble ikke påvist personskade eller skadefravær utover dette.

Kjølemontør utsatt for strømgjennomgang ved montering av kjøkkenbeslag

5. september ble en 27 år gammel kjølemontør ansatt i VVS-firma utsatt forstrømgjennomgang ved montering av kjøkkenbeslag. Spenning han ble utsatt forvar 230 V.

Nær montasjeplassen hang kabelen til lysskinna løst over kjøkkenbenk.Ledningen var uisolert, og det sto full spenning på den. Ved montasje av benk-beslaget kom kjølemontøren i berøring med strømkabelen med venstre hånd, oghan fikk et kraftig elektrisk støt i hånda. Han ble sykemeldt i 8 dager.

DSB har fulgt opp saken overfor VVS-firmaet og ansvarlig elektroinstallatør.

Renholder ble utsatt for strømgjennomgang ved grovrengjøring på et toalett

21. september ble en renholder ansatt i rengjøringsfirma utsatt for strømgjen-nomgang ved grovrengjøring av et toalett.

Renholderen kom i kontakt med en koblingsboks som var åpen (koblingsboksenmanglet kappe), og ble utsatt for strømgjennomgang. Renholderen ble syke-meldt i 5 dager.

Forholdet ble fulgt opp av politi, Arbeidstilsynet og DLE.


Hjelpearbeider (forskalingssnekker) ble utsatt for strømgjennomgang underarbeid med branntetning i betongdekke

2. november ble en 29 år gammel utenlandsk hjelpearbeider (forskalingssnekker)utsatt for strømgjennomgang på et 400 V anlegg da han skulle anordne proviso-risk arbeid for branntetning i et betongdekke under et sikringsskap.Hjelpearbeideren brukte stålwire for å feste forskaling til branntetningen. Hanbrukte verktøy til å åpne sikringsskapet og ville bruke skapet til å feste stålwirenei. Under dette arbeidet kom stålwirene i kontakt med faseskinnene inne i skapetog forårsaket en kortslutning. Dette medførte at han fikk 2.grads forbrenningska-der i den ene hånden. Ulykken/hendelsen medførte 14 dagers skadefravær.Det var klar instruks / prosedyre for arbeidslaget om å ikke arbeide med noe elek-trisk arbeid, eller arbeide i og ved sikringsskap. Ulykken/hendelsen kan anseessom brudd på denne instruks / prosedyre, men det sies ikke noe om denne varskriftlig formidlet til arbeidslaget. Det lokale el-tilsyn er varslet i saken. Saken erikke ferdig etterforsket.

Tømrer utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med ombyggingsarbei-der på skole

28. februar ble en 20 år gammel tømrer utsatt for strømgjennomgang i forbin-delse med ombyggingsarbeider på en skole. Vedkommende kom i berøring medventilasjonsanlegget og tok samtidig i et opphengsfeste. Oppheng for ventila-sjonsanlegget var skrudd gjennom Eswa i taket og ventilasjonsanlegget var der-med spenningssatt. Det hadde stått slik noen år. Jordfeilvarsler var justert opp.Vedkommende tømrer fikk en blåflekk på underarmen i tillegg til hodepine ogkvalme. Han var borte fra jobb i en dag.Ulykken skyldes brudd på tekniske forskrifter (fel).

Vaktmester utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med skifte av trafopå lysarmatur

5. november ble en 42 år gammel vaktmester utsatt for strømgjennomgang dahan skulle skifte trafo på en lysarmatur. Det fungerte ikke å skifte lysrør, så han bestemte seg for å prøve å skifte trafo.Det var i forbindelse med dette at uhellet skjedde. Den skadelidte ble innlagt på sykehus. Ulykken skyldes brudd på fke. Vedkommende var blant annet ikke sertifisert til åutføre slikt arbeid.Politiet ble koblet inn i saken, men saken er foreløpig ikke ferdig etterforsket.

Signalmontørlærling ble utsatt for strømgjennomgang ved frakopling av enkabel i et relérom

15. september ble en signalmontørlærling utsatt for strømgjennomgang underarbeid med å frakople en kabel i et relérom til jernbanen.Det elektriske anlegget på stedet hadde systemspenning 230 V IT-system.Det var planlagt at det skulle arbeides på spenningsløst anlegg og man mente åha foretatt utkopling av anlegget.


Det ble imidlertid ikke foretatt spenningskontroll.Da lærlingen skulle frakople kabelen viste det seg at kabelen var spenningsfø-rende og lærlingen ble derved utsatt for strømgjennomgang.Lærlingen ble sendt til lege for undersøkelse, men personskade ble ikke påvist.Årsak til hendelsen/ulykken skyldes brudd på en eller flere bestemmelser i forskriftom sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).Hendelsen/ulykken er etterforsket internt og i den sammenheng er det under-streket nødvendigheten av spenningskontroll.

Skoleelev på videregående skole ble utsatt for strømgjennomgang underelevøvelse

22. oktober ble en 16 år gammel skoleelev på videregående skole utsatt forstrømgjennomgang under en elevøvelse.Det elektriske anlegget på stedet hadde systemspenning 230V IT-system.Skoleeleven skulle foreta noen frakoplinger på et automasjonsstativ og gjordedette med spenning på stativet.Han kom da bort i spenningsførende leder i stativet og ble derved utsatt forstrømgjennomgang fra hånd til hånd.Det er ikke rapportert om personskade i tilknytning til hendelsen.

Tømrerbas ble utsatt for strømgjennomgang da han forsøkte å fjerne enkabelstump som stakk opp fra bakken i en barnehage

11. desember skulle en 23 år gammel tømrerbas flytte noe søppel ved en container i en barnehage.Han fikk da se en kabelstump som stakk opp av bakken og som han regnet medvar frakoplet.Han tok tak i kabelen og ble utsatt for strømgjennomgang.Det er ikke opplyst hva slags systemspenning det var på kabelen, men det antaså ha vært 230V IT-systemDet ble etter på konstatert at kabelen fikk sin tilførsel fra en nettstasjon og denble umiddelbart avblendet og siden frakoplet.Det viste seg at kabelen hadde hatt tilknytning til anlegg/bygg som var blitt fjernet/revet, men kabelen hadde ikke blitt frakoplet.Årsak til hendelsen/ulykken anses å være brudd på tekniske forskrifter.Det er ikke rapportert om skadefravær, men det foreligger opplysninger omsmerte i arm og skulder.

Stillasmontør ble utsatt for strømgjennomgang under montasje av ”tung-stillas” på en gavlvegg i nærhet av en inntakskabel/inntaksledning til ethus

21. februar holdt en stillasmontør på og monterte et stillas til gavlveggen på enbygning.På samme gavlvegg var bygningens inntakskabel/inntaksboks montert.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Lokket på inntaksboksen manglet imidlertid og tilkoplingsklemmene i boksen varderfor tilgjengelig utenfra.


Under montering av stillaset har stillasmontøren kommet i berøring med spen-ningsførende klemme i inntaksboksen og blitt derved utsatt for strømgjennom-gang.Det er ikke rapportert at hendelsen/ulykken førte til personskade med skadefra-vær.Det ble umiddelbart iverksatt midlertidige sikkerhetstiltak. Blant annet ble detlagt isolérduk (1000 V) over den åpne inntaksboksen og isolerklemmer for tilkop-ling til stikkledning som manglet propp ble byttet til isolerklemmer med propp.Generelt kan en si at inntaket med inntaksboks og inntakskabel og tilhørende til-koplingsklemmer var i dårlig forfatning. Det fremgår at disse mangler vil bli fulgtopp.Årsak til hendelsen/ulykken skyldes først og fremst brudd på tekniske forskrifter.På bakgrunn av saken kan det kanskje stilles spørsmål ved om den tekniske til-standen på en del eldre inntak holder forsvarlig mål.

En mann ble utsatt for strømgjennomgang under dugnadsarbeid for en flyklubb

5. mars ble en 32 år gammel mann utsatt for strømgjennomgang i forbindelsemed at det ble utført noe dugnadsarbeid for en flyklubb.Anleggets systemspenning på stedet var 230 V IT-system.Opplysningene om ulykken er sparsomme, men det fremgår at i forbindelse meddugnadsarbeidet hadde mannen tilkoplet ei kabelsnelle i et bygg og bar med segkabelsnella til nabobygget. I det han tok i dørklinka til nabobygget ble han utsattfor strømgjennomgang.Han dro til legevakt for undersøkelse hvor det ble påvist att han hadde pådrattseg en muskelstrekk.Ulykken førte til et skadefravær på 4 dager.Etter ulykken ble det påvist jordfeil i tilhørende transformatorkrets. Det må ogsåha vært en teknisk feil på kabelsnellen eller eventuelt tilkoplet utstyr som mannenhar vært i berøring med.Ulykken er etterforsket av DLE. Opplysninger om resultatet fra etterforskningen foreligger ikke.

Maler ble utsatt for strømgjennomgang under arbeid med maling av gulv idriftsrom

3. juli ble en 21 år gammel kvinnelig maler utsatt for strømgjennomgang på et230V anlegg under arbeid med maling av gulv i et driftsrom. Under arbeidetkom forulykkede i berøring med avisolerte kabler som lå i gulvplan på en delvisødelagt kabelbane. Dette medførte ett kraftig elektrisk støt i den ene hånden.Forulykkede ble sendt til sykehus og lagt inn til overvåking på hjerteavdelingen.Politi og arbeidstilsynet ble koblet inn i saken, arbeidstilsynet utferdiger egne rap-porter på hendelsen. Det lokale el-tilsyn ble også koblet inn i saken og foretok ettilsyn/kontroll av virksomheten. Dette avdekket manglende vedlikehold av deelektriske anleggene, virksomheten ble pålagt å utbedre manglene. Virksomhetenhadde tilsynelatende gode og systematiske rutiner for kontroll og vedlikehold avde elektriske anleggene. Denne hendelsen tilsier at dette ikke har blitt fulgt godtnok opp fra virksomhetens side.


Barnehageansatt fikk ”elektrisk støt” ved berøring av en oppvaskmaskin

4. januar skulle en 44 år gammel kvinne ansatt ved en barnehage skylle kopperved en oppvaskbenk hvor det også var en oppvaskmaskin. Hun ble da utsatt for”elektrisk støt” i det hun tok med høyre hånd i krana på oppvaskbenken samtidigsom hun var i berøring med oppvaskmaskinen. Det er ikke opplyst om oppvaskmaskinen var i bruk da dette skjedde.Anleggets systemspenning er ikke oppgitt, men antas å ha vært 230V IT-system.Det er også rapportert om en lignende hendelse i samme barnehage på sammedag, samt en tilnærmet lik hendelse i en annen barnehage. I det siste tilfellet fikkvedkommende ”elektrisk støt” i forbindelse med at vedkommende åpnet enskapdør for å tømme søppel i nærhet av oppvaskmaskinenDet lokale eltilsyn har utført kontroll av de elektriske anlegg ved begge barneha-ger uten å finne feil på anleggene.Det antas derfor at det ”elektriske støtet” som kvinnen ble utsatt for kan skyldesstatisk elektrisitet.Eier av barnehagene har imidlertid i etterkant av disse hendelsene sørget for atdet er blitt lagt en utjevningsforbindelse mellom oppvaskmaskin og kran på opp-vaskbenk.Det lokale eltilsyn (DLE) har imidlertid overfor eier av barnehagene på bakgrunnav disse hendelsene, påpekt behovet for bedre systematisk kontroll med de elek-triske anleggene i barnehagene.Det oppsto ingen personskade.

Maskinist utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med arbeid om bord ibåt

12. september ble en 44 år gammel maskinist utsatt for strømgjennomgang dahan skulle skifte ei vifte om bord i en båt. Den gamle vifta var defekt og skulleerstattes ev ei ny. Han slo av vifta på bryteren. Det var ikke sikringer på vifta, ogdet ble aldri sjekket om ledningene var strømløse. Etter å ha bøyd seg ned for åhente noe verktøy, reiste han seg opp igjen og traff da ledningene med hodet.Han fikk et kraftig strømstøt og ble slått til gulvet av støtet. Vedkommende ble lagt inn på sykehus til observasjon i et døgn.

Det kan se ut som om hendelsen er et resultat av brudd på fke. Saken er anmeldttil politiet, men er ennå ikke ferdig etterforsket.

Maler fikk andre grads forbrenning som følge av kortslutning

20. mars skulle en 36 år gammel maler fjerne limrester på veggbelegg. Det blebenyttet klut med rødsprit til denne jobben. I samme rom var en reflektorovn ogbelysning demontert. Ledningsendene var ikke sikret mot berøring/kortslutningog sikringene sto inne. Maleren kom borti ledningsendene med kluten, det opp-sto kortslutning og kluten tok fyr. Han kastet kluten fra seg, og denne traff rød-spritkanna med det resultat at det oppsto en eksplosjonsartet brann. Han forsøk-te å slukke brannen ved å trampe på flammene, og han fikk da forbrenning avandre grad på bena. Det oppsto også brannskader i rommet.Vedkommende ble sykemeldt i 2 uker.


Vedkommende maler havnet uforskyldt i en ulykke med elektrisk årsak.Hendelsen skyldes brudd på tekniske forskrifter (fel).Saken er ikke ferdig etterforsket.

Mann omkom etter at han traff ei 22 kV linje med en paraglider

24. oktober omkom en 22 år gammel mann da han traff ei 22 kV linje med enparaglider.

Mannen omkom ved paraglideren han førte traff høyspentlinja. Trolig har skjermen gått over linja, mens mannen ble hengende under. Ulykken skjedde iforbindelse med skoleaktivitet.

Saken er politietterforsket, men er nå henlagt.

Jente klatret opp i en 50 kV høyspennings gittermast

24. april oppdaget tilfeldigvis en billist en 10 år gammel jente som klatret i en 50kV høyspenningsmast (gittermast).Etter å ha forsøkt å snakke til jenta og forklart henne hvor farlig det var det hundrev med, ringte han til politiet.Det ble deretter umiddelbart gitt beskjed til netteier om å kople ut linja. Jenta varpå det tidspunkt kommet nesten til toppen av masta og i nærheten av spen-ningsførende ledninger som hadde en spenning på 47 kV.Brannvesen og ambulanse ble også tilkalt.Brannvesenet la ut en hoppepute under masta i tilfelle hun skulle ramle ned.Jenta kom seg imidlertid ned via brannvesenets lift som ble heist opp. Hun bleumiddelbart kjørt til barnevernsvakta for samtaler.Høyspenningsmasta som sto i en hage like ved en barnevernsinstitusjon haddeikke 2,5 m klatrefri sone.Netteier var imidlertid ikke klar over at det lå en barnevernsinstitusjon i nærhetenav masta som således lå i et område hvor barn ferdes.Det er etter denne hendelsen, som ikke kan betraktes som ulykke, iverksatt tiltakav netteieren for å hindre klatring både i denne masten og i nabomasten.Årsak til denne hendelsen oppgis å skylde at jenta var frustrert i tilknytning til enkrangel i forkant av klatringen.


Mann ble utsatt for strømgjennomgang under nedsetting av gjerdestolpe

19. mai holdt et arbeidslag fra en gjerdefabrikk på med å sette opp et gjerde og iden forbindelse slå ned gjerdestolper. For nedslåing av gjerdestolpene som var avjern ble det benyttet maskinelt utstyr.Gjennom området hvor gjerdet skulle settes opp, gikk det en kabeltrase for en132 kV kabel (besto av 3 enledere). I den forbindelse hadde de innhentet kartfra Geomatikk som er et firma som har landsdekkende tjenester for gravemeldingog kabelpåvisning. En hadde imidlertid vurdert ut i fra kartet at en ville gå klar av kabeltraseen ogderfor ble ikke kabelpåvisning bestilt.Under nedslåing av en gjerdestolpe traff denne høyspenningskabelen (enleder)og ødela isolasjonen på denne.Dette medførte bryterfall i begge ender av kabelen.Vedkommende som utførte den maskinelle nedslåingen av gjerdestolpen ble iden sammenheng utsatt for strømgjennomgang.Han ble sendt til legevakt for undersøkelse og innlagt til observasjon.Det er ikke rapportert om at ulykken/hendelsen førte til personskade med skade-fravær utover legebesøk.Hendelsen viser hvor viktig kabelpåvisning kan være.

Matroslærling ble skadet av strømgjennomgang under tilkopling av en varmevifte om bord på en bilferge

20. mai ble en 19 år gammel matroslærling utsatt for strømgjennomgang da hanskulle tilkople en varmevifte i båtsmannsjappa på et bildekk om bord i en bilferge.Anleggets systemspenning var 380 V (400 V) TN-system.Forut for ulykken hadde drencheranlegget på bildekket vært testet og dette medførte at det hadde kommet vann inn i båtsmannsjappa.Etter at alt vannet var fjernet skulle matroslærlingen tilkople en varmevifte.Varmevifta med kabel og plugg hadde ligget i vannet. Pluggen ble tørket menikke åpnet og sjekket før tilkopling.Da matroslærlingen tilkoplet vifta ble han utsatt for strømstøt fra arm til arm.Det anses at dette skyldes fuktighet som hadde trengt inn i pluggen.Ulykken førte til et skadefravær på 2,5 dager.

Betongbil kom nær ved/i berøring med 22 kV ledning under levering av ferdigbetong

5. september kom en betongbil under levering av ferdigbetong i berøring med/nær ved en 22 kV ledning slik at en fikk overslag fra ledning til bil.Det fremgår at sjåføren av bilen ikke ble gjort oppmerksom på strømførende ledninger i nærheten og han så heller ikke disse under tilrigging av bilen:Under utlegging av transportbåndet skjedde det ikke noe. Først da han var i ferdmed å legge sammen transportbånd og utstyr, merket han en fresing og så etgulaktig lysblink. Sjåføren mente selv at det ikke var noen direkte berøring med22 kV ledningen som fikk utkopling.Han kjørte deretter ut av området samtidig som han prøvde å kontakte netteiersdriftssentral pr. telefon for å fortelle om hendelsen.


Han fikk imidlertid ikke kontakt med driftssentralen, men fikk via en svarmeldinghan mottok, det inntrykk at feilen var meldt. Senere varslet han hendelsen via enbil til den installasjonsvirksomheten netteier benytter.Hendelsen førte ikke til personskade eller materielle skader.Firmaet som leverte ferdigbetong har imidlertid vært involvert i lignende hendelser tidligere som blant annet resulterte i en dødsulykke i 2003.Arbeidstilsynet ble varslet om hendelsen.

Servicetekniker ble utsatt for strømgjennomgang under bytte av tempera-turregulator på en plaststøpemaskin

6. september skulle en 37 år gammel servicetekniker (utdannet elektriker) fra etmaskinfirma som bl.a. tilbyr salg og service av utstyr til plastindustrien, bytte entemperaturregulator på en plaststøpemaskin i en bedrift.Anleggets systemspenning var 230V IT-system.Ved først å trykke på nødstoppen gjorde han temperaturregulatoren spennings-løs. I tillegg til dette måtte han også kople ut en timeteller. Han var imidlertidusikker på om det sto spenning på timetelleren.Ledningen som var tilkoplet timeteller så ut til å være tilkoplet via en isolertkabelsko.Det viste seg imidlertid at ledningen ikke var tilkoplet over isolert kabelsko, men istedet var loddet til timetelleren med en påtrukket krympestrømpe over lodde-punktet. I det han dro litt i det han mente var den isolerte kabelskoen, røk led-ningen av i loddepunktet og han ble stående med den uisolerte ledningsendensom viste seg å være spenningsførende i den ene hånden, samtidig som han vari berøring med jordet del på maskinen med den andre.Han ble utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd.Han ble hentet av ambulanse og kjørt til sykehus hvor han ble lagt inn til overvåking i noen timer.Utover sykehusbesøk er det ikke meldt om skadefravær.

Gravemaskinfører kortsluttet 22 kV ledning under flytting av gravemaskin

13. september fikk en netteier utkopling av utgang til en 22 kV linje i en under-stasjon.Før endelig utfall av linja hadde det også vært en prøveinnkopling (GIK).Ca. 13 minutter etter utkopling fikk driftssentralen melding fra en representantfor eier av et gravemaskinfirma om at en av hans gravemaskinførere hadde vært iberøring med linja og kortsluttet denne med skuffen på gravemaskinen.Det hadde ikke blitt personskade.Linja var også lite skadet og ble innkoplet igjen ca 40 minutter etter utkopling.Av de forelagte opplysninger fremgår at det ikke hadde pågått graving underlinja, men at føreren hadde glemt å senke skuffen under flytting av maskinenunder linja.Eier av gravemaskinen har etter denne hendelsen innkalt alle sine ansatte til etmøte om saken.


Kortslutning på kontaktledning 16 kV i jernbaneverksted

5. september skjedde det en kortslutning mellom kontaktledning (KL) og jord ien vognvaskemaskintunnel ved et jernbaneverksted.KL-anleggets spenning var 16 kV og frekvens 16 2/3 Hz .Opplysningene om hendelsen er sparsomme, men det synes å fremgå at underforutgående vedlikeholdsarbeid på et tog hadde kontaktledningen vært frakopletved en skillebryter og jordet.Da kjørestrømmen skulle legges inn igjen på kontaktledningen, glemte en imid-lertid å fjerne jordingen før bryteren ble lagt inn. Dette førte til kortslutning.Det oppsto ingen personskader, men det ble materielle skader på jordingsutsty-ret.Det anses at hendelsen først og fremst skyldes menneskelig svikt.

Ventilasjonsmontør ble skadet forårsaket av strømgjennomgang ved arbeidi et ventilasjonsanlegg

10. mai ble en ventilasjonsmontør utsatt for strømgjennomgang under arbeid iet ventilasjonsanlegg i et bygg.Anlegget på stedet hadde systemspenning 230V IT-system.Under arbeidet kom en ventilasjonskanal han arbeidet med bort i en avmantletløs ledning som var spenningsførende.Han ble utsatt for strømgjennomgang som forårsaket at han falt ned en trapp ogskadet skulderen.Dette førte til et skadefravær på 2 dager.Årsak til ulykken anses å være brudd på de tekniske forskrifter forårsaket av slur-vet utført installasjonsarbeid.

Automatikkmekanikerlærling ble skadet av strømgjennomgang under repa-rasjonsarbeid på en T-banevogn

20. september ble en 20 år gammel kvinnelig automatikkmekanikerlærling skadetav strømgjennomgang under feilsøking og demontering av et varmeapparatunder passasjersete mot førerrommet i en T-banevogn.Anlegget spenning var 750 V likespenning.Varmeapparatet besto av varmeelementer kombinert med en vifte som skulleblåse varmluft inn i førerrommet.For å teste varmeapparatet og vifta ble strøm tilkoplet over en kabel (sveipe). Detviste seg at varmeapparatet ikke virket som det skulle og det ble besluttet å skiftedette. Nytt varmeapparat ble hentet på lageret.En glemte imidlertid å frakople sveipa. Anlegget var således spenningsførende.Arbeidslaget som skulle utføre jobben besto av to mannlige montører og enkvinnelig lærling.En av montørene begynte demontering av det gamle varmeapparatet, men detteble så overlatt til den kvinnelige lærlingen.Da skjedde ulykken og hun ble utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd.


Ambulanse ble tilkalt og hun ble kjørt til sykehus for kontroll og observasjon.Hun hadde pådratt seg brannskader på hender og fingrer.Skadefravær er oppgitt til 9 dager.Arbeidstilsynet og politiet ble tilkalt sammen med representant fra DSBs regions-kontor.Politiet har opplyst at de ikke vil forfølge saken videre.Årsak til ulykken kan synes å ha sammenheng med rutinesvikt/menneskelig svikt.

Tømmerbil kom i berøring med kontaktledningsanlegget til Jernbaneverketunder kryssing av jernbanen på en planovergang nær en tømmer terminal

10. oktober krysset en tømmerbil med ikke nedrigget overbygg over jernbanenpå en planovergang.Overbygget sto ca.1,5 meter over bilens normale høyde og kom således i berø-ring med Jernbaneverkets kontaktledningsanlegg (16 kV).Hendelsen førte til at bilen punkterte på to hjul.Det oppsto ingen personskade, bare mindre materielle skader på kontaktled-ningsanlegget.Hendelsen må derfor betegnes som en nestenulykke.Planovergangen var skiltet med fri høyde 4,5 meter.Etter hendelsen har Jernbaneverket satt opp galge foran overgangen i begge kjø-reretninger for å hindre at lignende hendelse skal gjenta seg.

Tømmerbil kjørte opp i kontaktledningsanlegget til jernbanen på en planovergang.

23. oktober krysset en tømmerbil med ikke nedrigget kran over jernbanen på enplanovergang og kom berøring med Jernbaneverkets kontaktledning (16 kV). Bilen punkterte på alle 4 hjul.Det oppsto ingen personskade, men en del mindre skader på kontaktlednings-anlegget.Planovergangen var skiltet med fri høyde 4,6 meter.Hendelsen må derfor betegnes som en nestenulykke.

Driftstekniker ble skadet av strømgjennomgang under bytte av lysrør i enbygning

13. november ble en driftstekniker skadet av strømgjennomgang da han skullebytte lysrør i 14. etasje i en høyblokk. Opplysningene om ulykken er sparsomme.Anleggets systemspenning var 230 V IT-system.Under arbeidet med å bytte rør løsnet plutselig endestykket i lysrørarmaturen.Det ble forsøkt å sette dette på plass igjen. Han kom da i berøring med en løsledning i endestykket og ble utsatt for strømgjennomgang.Det fremgår ikke opplysninger om legeundersøkelse etter ulykken.Det fremgår imidlertid at ulykken førte til et skadefravær på 2 dager.


Betongbil kjørte inn i 22 kV BLX høyspenningslinje.

4. oktober fikk et everk melding om at en betongbil hadde kommet bort i en aveverkets høyspenningslinjer under levering av ferdigbetong.Da dette var en linje med isolerte ledninger (BLX) hadde det ikke skjedd overslagtil bilen.Høyspenningslinjen ble koplet ut og en måtte ha korgbil for å få løs bilen.Det var en erfaren sjåfør som hadde kjørt bilen og han hadde rygget litt vekk frader han opprinnelig sto for å vaske transportbåndet. Han kjørte da transportbån-det inn i høyspentlinja som gikk like i nærheten.Sjåføren trodde at det var en lavspenningslinje han hadde kjørt inn i og prøvde åkjøre ut igjen. Dette resulterte i at transportbåndet viklet seg skikkelig fast i led-ningene og han ble sittende fast. En av everkets montører som var i nærheten ble varslet for å få hjelp til å få bilenløs.Da han kom til stedet virket det som om de som til stede ved bilen ikke haddeskjønt alvoret i situasjonen.At det i dette tilfellet ikke skjedde overslag og følgelig en alvorlig ulykke kan baretilskrives flaks.En liten skade på BLX-ledningens isolasjon kunne i dette tilfellet ha fått alvorligefølger.Fra everkets side konkluderes det med at vedkommende betongbilsjåfør ikkehadde de ringeste kunnskaper om hva han var borti. Everket peker også på atdet i kjøreopplæringen til slike sjåfører burde stilles krav til kunnskap om sikkerhetved arbeid nær el-forsyningsanlegg.

ULYKKER I OG VED HJEMMET

Kvinnelig hjemmesykepleierassistent ble utsatt for strømgjennomgang dahun skulle skifte lyspære for en bruker av hjemmesykepleien

20. mai skulle en 25 år gammel kvinnelig hjemmesykepleierassistent ansatt i denkommunale hjemmesykepleien skifte lyspære hos en bruker.Anleggets systemspenning var 230 V IT-systemUnder pæreskifte ble hun utsatt for strømgjennomgang som kjentes som et støt ivenstre hånd gjennom fingrene og oppover i armen.Hun følte seg uvel etter en stund og dro til legevakten hvor hun ble lagt inn tilobservasjon i 7,5 timer.Det foreligger ikke opplysninger om personskade.


ELSIKKERHET PÅ NETT

Tidligere utgaver tilbake til nr. 55 av bladet Elsikkerhet ligger tilgjengelig på DSBsnettsider under Elektriske anlegg og utstyr. Disse er gratis og kan fritt lastes ned.Se www.dsb.no.

Et søkbart samledokument i pdf-format er også tilgjengelig og kan være praktisknår man søker etter noe spesielt. Dette er ofte nyttig for de som driver med tilsyns- og kontrollvirksomhet samt kurs og undervisning.

rednin

g o

gsiv

ilfors

var

og e

lsik

kerh

et

DIR

EK

TO

RA

TET

FO

R S

AM

FU

NN

SSIK

KER

HET

OG

BER

ED

SK

AP


Utgitt av:Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapPostboks 20143103 Tønsbergwww.dsb.noTrykk: LOS Grafisk

ElsikkerhetRedaktør:Torbjørn R. HoffstadRedaksjon:Frode Kyllingsstad

Opplag: 18 800

Retur:EBL KompetanseBoks 7123 Majorstuen0307 OSLO

260764 dbe el-sikkerhet.qxd:250670 dbe el-sikkerhet

Documents

Transcript of 260764 dbe el-sikkerhet.qxd:250670 dbe el-sikkerhet