2014-2 (Vel & Bra semesterstart)

Ekstranummer før semesterstart 2-2014

spesial

med hilsen fra:

Sydnes og Nøstet velforening

Nygårdshøyden velforening

Vitalitetssenteret frivilligsentral

Møhlenpris velforening

Nygårdsparkens venner

Nygård velforening

SK Djerv

Utgitt av de lokale velforeningene og SK Djev, med støtte av Universitetet i Bergen, BI Bergen og Bergen kommune

SydneshalvøenEn bruksanvisning for nye studenter - og nye naboer

vel og bra studentnummer dropbox_V&B 11.08.14 12:02 Side 1

lederBergen er unik i Norge, ved atstore deler av universitetet liggeri sentrum. Dette er en berikelsefor byen, men har også ført tilkonflikter.

Studentbyen BergenDet er ingen grunn til å legge skjul på at for-holdet mellom UiB og naboene har vært an-strengt, særlig etter at utdanningseksplo-sjonen mangedoblet studenttallet. Vi naboerføler nå likevel at situasjonen er i ferd med åbedres, noe som synliggjøres ved at UiB ogBI er blant sponsorene som gjør det mulig åtrykke dette lille heftet i et stort opplag.

Det er representanter for de lokale lagenesom har skrevet tekstene i bladet og som vilfremme dette budskapet: Velkommen tilBergen, og en bydel som har hatt bybebygg-else siden 1600-tallet. Du som skal studereog kanskje bo i området Sydnes - Nygårds-høyden - Nygård - Møhlenpris bør derforvite at dette ikke er et campus-område langtutenfor folkeskikken. Selv om mange hus erstudentboliger eller eid av UiB, er det ennåmange tusen fastboende strøkene - og vi harslett ikke planer om å flytte!

Samboerskapet kan være krevende, menmed litt velvilje bør vi kunne ha det hyggeligsammen. Derfor har vi laget dette heftet,som en introduksjon til strøkene. Du vilstort sett møte et liberalt, urbant samfunn,men du vil også oppleve tradisjoner og ritu-aler som kan syntes underlige. Alt dette eren del av Bergens sjel og er medvirkendegrunner til at mange tidligere studenter harblitt fastboende. Det kan godt skje også deg.Start derfor et godt naboskap allerede nå!

Hilsen Sydnes og Nøstet velforening, Nygårdshøyden velforening, Møhlenpris velforening, Nygårdsparkens venner, Nygårdvelforening, Vitalitetssenteret frivilligsentralog Sportsklubben Djerv. ●

Pengesummen er likevel liten sammen-lignet med det stat og kommune skal brukepå rehabiliteringstilbud til de som har værtde faste brukerne av øvre del av parken,rusmisbrukerne som for 40 år siden for-trengte barnepass og barnelek og «okkup-erte» Flagghaugen. Dette er likevel en heltriktig fordeling av pengene.

Og samtidig: Nå vil vi ta parken tilbake, ogla den få tilbake sin gamle betydning forbomiljøet i denne delen av sentrum. Vel-foreningene, SK Djerv, Frivilligsentralenog Nygårdsparkens venner har spilt innmange forslag til kommunen. Om kunstispå Langedammen. Om store lekeapparatersom skal trekke barn fra hele byen til

SPENNEN25. august «stenger» Nygårdsparken bruke noen millioner på parken. Det

Tekst/foto: De medvirkende organisasjonene og stiftelsene.Ansvarlig red.: Tormod Carlsen/SNV. Layout/ann: JanHanchen Michelsen/SNV. Trykk: Bodoni. Opplag: 11 500


parken og sentrum. Om treningsappar-ater rundt om i parken, der folk kan trene,men også øve sosial kontroll. Og vi ønskerarrangementer velkomnme og vil bidravidere, både med den årvise Parkdagen ognye aktiviteter. Du som leser dette erhjertelig invitert til å være med!

Med hilsen fra (bak, f.v.) Tormod Carlsen,Sydnes og Nøstet vel, Tore Andersen, SK Djerv, Synnøve Fluge, Møhlenpris velforening, Grete Line Simonsen styre-leder Frivilligsentralen, Benedict ErnestPeter, daglig leder Frivilligsentralen, Frode Qvale, Nygårdshøyden vel, SteinarBjørseth, Nygård vel og Svein Ove Bjørnestad, Nygårdsparkens venner. ●

NDE TIDER for «rehabilitering». Kommunen skalser vi frem til.

UiB ognær-miljøetUniversitetet i Bergen har hatt sinrot på Nygårdshøyden siden Wilhelm F.K. Christie grunnlaBergen Museum i 1825.

Siden da har akademia hatt sin naturligeplass i hjertet av byen. I dag er vi mange somjobber for at dette fantastiske området skalvidereutvikles på en best mulig måte. Dettegjøres best gjennom samarbeid. Derfor erUiB svært glad for dette initiativet fra velfor-eningene og frivillige organisasjoner. En slikbrosjyre bidrar til å gi konkret og god in-formasjon om området til alle som bor,jobber eller studerer her.

For første gang velger UiB å ta Ny-gårdsparken i bruk i forbindelse med våråpningsseremoni for nye studenter. Dennenydelige parken fra 1885 har de siste tiårenedessverre vært preget av en åpen russcenesom har vært uverdig for rusavhengige selv,beboerne, studenter og ansatte ved UiB oghele byen. Denne høsten skal denne delen avparken stenges, og vi håper alle det betyrslutten på denne uakseptable situasjonen.

UiB er opptatt av å ha en aktiv rolle i ut-viklingen av nærmiljøet vi er en del av. Dethandler om å ivareta områdets historiegjennom våre bygninger, og ikke minsthandler det om å legge til rette for trygge om-givelser og aktivitet i nærområdet. Et campusi hjertet av byen Bergen er noe av det unikemed UiB. Med dette følger det både et stortansvar, men også store muligheter for frem-tiden. Vi ser frem til samarbeid med bebo-erne i arbeidet med å løse denne oppgaven.

Hilsen Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen ●

FOTO

: LEI

F SK

AAR


4

Det er fest i en leilighet på høyden. Ingenkjenner alle. En trivelig fyr byr på en tjall. Dutror han bor der, eller kjenner de som bor dersiden han virker så hjemmevant. Sannhetener at han har aldri vært der før. Han harsneket seg inn fordi han kunne. Nå har hantre mål: 1. Skaffe kunder. 2. Skaffe langere istudentmiljøet. 3, Og, hvis han får full klaff,skaffe hjemmested for varene.

Ingen proffe dealere vil ha stoff liggendehjemme, der risikerer de at politiet tar alt vedrazzia. Studentleiligheter med høy party-faktor, høyt gjennomtrekk og lite kontroll erperfekte gjemmesteder.

Du trenger ikke ha en stor, støyende fest for åfå en uinvitert langer på besøk. Når nye flytterinn, er de kjapt på døren. Kanskje er det enandreårsstudent med en narkogjeld som erblitt pinlig høy. Så høy at han er desperat, såpinlig at han ikke ber foreldre eller venner om

hjelp. Han er kanskje ikke avhengig, menerhan. Men desperat, joda, om han er aldri såhyggelig og hjelpsom. For ham er nye stud-enter lette ofre og det han tror er en enkel veiut av gjeld.

De fleste som begynner å studere og oppar-beider seg studiegjeld har et mål om en gradsom kan gi en god og meningsfull jobb. Menfire av ti studenter som startet høyere ut-danning høsten 2002, hadde ti år senere ikkefullført noen grad. Dette viser ferske tall fraStatistisk sentralbyrå. Det er mange grunnertil at slikt skjer, men studiehverdagen gir enfrihet mange ikke takler. Og når ting buttermot og man ikke holder tritt med undervis-ningen, er det lett å få dårlige venner og dår-lig vaner.

Det kan fort bli utfordrende i et bofellesskap.Og for et nabolag. Særlig om det er en hushai

Overlev e25. august «stenger» Nygårdsparken. Men når det åpne dopmarkedetvil presset øke desto mer på alle de mer skjulte salgsstedene.

DET ER EN JUNGEL DERUTE - OG NÅ STENGER

NYGÅRDSPARKEN

1. Snakk om egne regler for ro ogorden fra dag én. For eksempel atdet må være mulig å sove fra et fasttidspunkt. Ikke la det som skjer ifadderuka få sette en standard somdet senere blir umulig å snu.

2. Tenk hygiene, ha rutiner forvask. Er det kryp på badet ellerkjøkkenet, forsvinner de sjelden avseg selv. Tvert i mot. De blir flereog flere. Be huseier kontakteskadedyrfirma, eller be om å få lovå kontakte firmaet direkte.

3. Hold orden ute. Boss som flyterlokker kråker og rotter. Rotterkommer seg kjapt inn i huset. Duvil bli overrasket over hvor mangesom har en rottehistorie, og de ersjelden gøy når det står på.

4. Hils på naboene! Faste bebo-ere vet mye og har mange tips. Erutleieren en uansvarlig hai kan defastboende bli dine beste allierte.Om du bor i en brannfarlig leilig-het eller har skadedyr er det likealvorlig for naboene som for deg.

5. Ja, hils på naboene! Faste be-boere skaper trygge bomiljø fordide ser etter og reagerer. En somåpner vinduet for å sjekke nårnoen skriker er ofte nok til å endreen situasjon. Voldtekter og over-fall skjer stort sett der gjernings-personen tror at ingen følger med.

6. Gi de innfødte nattero. Ikke lanaboene bli ufrivillige festdeltag-ere. Lukk vinduene før kvelden blirsen, demp musikken og unngåhøylytte røykergrupper i gatedøren.

Her er tipsene for å overleve:


v elsestips!t skal fjernes,

som leier ut og ikkebryr seg om annet ennpengene. Da lukter kjaptandre haier muligheter.Ferske studenter er enkle ofre,men desillusjonerte førsteårs-studenter er enda enklere. Littfor mange ganger har vi settbråkete festleiligheter gå frahøy sigarføring i fadderuken tilå ende opp som tragiske nar-koreir ved påsketider. De seri-øse studentene er forlengst uteog erstattet med personersom i alle fall frem til nå hartatt sin faste, daglige tur iparken. Hvor turengår etter 25. auguster det ingen somvet. Kanskje innomdeg? ●

ILL:

JUN

GLE

COM

ICS

NR 1

28, 1

950.

DIG

ITAL

COM

ICM

USEU

M.C

OM/W

IKIM

EDIA


«Verdens besteby» synger de firejentene i Razika,alle født og vokstopp på Sydnes-halvøen.

De gikk på forfalne Møhlenpris skole, enskole selv foreldrenederes ventet på skulle blipusset opp ... da de varbarn. Til slutt grep stateninn og stengte bygget.(Det er derfor det er brakke-skole ved Johanneskirken.)Nærmeste grønne flekk defire jentene kunne utfolde seg,var Nygårdsparken. Der harrusmiljøet de siste 20 årenevokst til å bli det største iNord-Europa.- Verdens beste by? Medskolebildet på platecoveret.WTF. Er dere ironiske,Razika?- Nei, absolutt ikke. Vi synesselvfølgelig at det er helt påtrynet at vedlikeholdet av Mø-hlenpris skole har blitt ned-prioritert gjennom alle disseårene til det punkt at de fakt-isk måtte stenge skolen. Det erjo helt krise! Allerede da vigikk der hendte det at vi måtte

gå hjem fra skolen pga dårliginneklima og mange var ogsåredd for å gå på do fordi det såså jævlig ut. Men med unntakav dette har vi bare massegode minner fra da vi gikk påMøhlenpris. Det var her vimøttes og ble venner og vi

koste oss og lekte både iskolegården og i nær-miljøet. Når det gjelderNygårdsparken fikk viselvfølgelig beskjed om åvære forsiktige med foreksempel sprøyespissersom vi kunne finne innibusker osv, men ellerstror jeg vi bare har hattgodt av å se at der varmange som ikke haddedet så bra.

ReformbarnaÅ starte i 1. klasse i 1997 be-tydde at jentene var i detførste Reform 97-kullet, deførste som skulle gå 10-åriggrunnskole og de første medSFO-tilbud for alle.

- Visste dere at dette ogsåvar en kulturreform, der«skapende virksomheter oguttrykksformer skal være enviktig del av skolens hverdag isamarbeid med lokale kultur-institusjoner». Stemte det forMøhlenpris-barna? Dere erjo i så fall stjerneeksemplenepå at Reform 97 virket.

- Nei, det visste vi faktiskikke. Men jo, det kan nokstemme. Vi hadde alltidmasse prosjekter, gjerne i for-

VERDENSBESTE BY ...

6

Møhlenpris skole.


7

bindelse med avslutninger. Visatte ofte opp teaterforestill-inger, og «Stjerner i sikte» vartradisjon ved hver sommer-avslutning. I 7. klasse bruktevi to uker på å lage en operasom het Persefones Speil hvorEmbla sang hovedrollen.Maria A var operasjef, MarieM var i PR-gruppen og Maria

i kostymegruppen. Det varskikkelig gøy! På SFO var detogså veldig poplært å lagedanser som man vi viste frempå slutten på dagen.

Oslo – du er ingentingVideoen «Oslo (du er ing-enting)», som er obligatorisk

for alle studenter i Bergen åspille på hvert fall ett vorspieli året, handler om en kar somløper fra Oslo og hjem tilBergen. Han stopper og førstpå toppen av trappen foranJohanneskirken. Nygårds-høyden vel har kjempet i 20 årfor å få rehabilitert trappen,og nå skjer det.

- Neste år blir trappenferdig og blir en av Bergensnye turistattraksjoner med etspektakulært vannspill.Kommer dere til å lage en ny-innspilling av videoen?

- Så bra at trappen blir re-babilitert! Vi kommer nokikke til å lage en nyinnspillingnei, men kanskje vi brukertrappen i en annen video en-gang. Det blir spennede å sehvordan det blir! ●

Marie Amdam (vokal/gitar), Marie Moe(bass), Maria Råkil (vokal/gitar) ogEmbla Karidotter (trommer) startetRazika i 2006. Bandet spiller skadrevetpop/rock og synger på bergensk og eng-elsk. I likhet med flere andre «bergens-bølgeband» nevner Razika de legen-dariske, lokale ska/new wave-bandeneThe Aller Værste og Program 81/82 somsentrale inspirasjonskilder. Sjekk selv!

«Oslo (du er ingenting)». Razika-videoen ligger på You Tube.


8

Blir man bedre elsker av å ha gått ibuekorps? Mange mener det, ogtreffer du en singel student somhar gått i buekorps, øker sjanseneom du vet litt om ka’de’e’de’gåri.Her får du vite litt. Men ikke alt!

Bakgrunnen. De lærde strides, men troligble de første korpsene dannet rundt 1850 avgutter som lenge hadde imitert (og gjerneparodiert) fedrenes ikke alt for imponer-ende eksersis i den såkalte borgervæpn-ingen. Dette var i sin tid en slags byheime-vern som fantes i mange norske byer, ogogså andre steder ble det dannet buekorps. I noen turbulente år kunne det gå hardt for seg i de innbyrdes oppgjørene mellomstrøkene, men buekorpsene ble etterhvertet fritidstilbud på på linje med idrettslag,speider og musikkorps. Slik er det i Bergenanno 2014, i den eneste norske byen dertradisjonen ennå lever. Antropologer hardermed kort vei til gode feltstudier.

Rævedilter. Det begynner gjerne der. En

pjokk som dilter bak buekorpset og glederseg til å bli gammel nok til å være med. Somså mye annet i Bergen kan uttrykket brukesbåde som hedersord; om folk som støtterbuekorps, og som skjellsord; både om duprøver å gi deg ut for mer enn det du er, eller om du bare følger «siste taler» uten videre. Ordet er for øvrig godkjent som parlamentarisk uttrykk i Stortinget, etter atSydnæs-gutten Audun Lysbakken sa «bedreå være fanebærer enn rævedilter».

Lørdagskorps. Tradisjonelt de fine. Se påvillaene rundt Nygårdsparken. Nygaards Bataljon rekrutterte her. Guttene trengteikke jobbe lørdager og kunne bruke fridagentil å marsjere. Guttene fra bygårdene på nedre Nygård og sentrale Møhlenpris måttejobbe lørdagene og gikk dermed i Sydnæs,som marsjerte søndager. Altså var de søn-dagskorps. I våre dager marsjerer både Nygård og Sydnæs på lørdager (og på ons-dager) i sesongen, som er fra mars til juni.Sydnæs’ tradisjonelle strøk er fra fra Juss-bygget til HF, mens Nygaards har eksersis påMuséplass og har sin statue i Nygårdsparken.

Bare iDe trommer ikke hele året ...


9

i eksamenstiden!Soldater og offiserer. Guttene starter sommenige soldater. Offiser kan de bli etterhvert, hvis de viser evne til å ta ansvar og giomsorg. De yngste soldatene er ikke mer ennsyv år, små barn som trenger å bli sett ogivaretatt, og få instruksjon med masse tål-modighet. De eldste er rundt 20 år, og da harde mange år bak seg som ansvarspersonerfor de yngste. Med andre ord: Buekorps-guttene er slagferdige, vet hvordan de skal kle seg, holder takten, har et arsenal avrytmer å variere med og er gode på omsorg.Mindre bør man ikke kreve!

Resten av året. Utenom sesongen driver bue-korpsene fritidsklubber og slagertreninger,for både gutter og jenter. Det sosiale er viktigog korpsene har ry på seg for å være inklud-erende. Alle er velkomne, uansett dialekt - eller hudfarge, for den del. Bortsett fra atjentene ikke stiller på linje ... tilsynelatende.

Joda, jentekorps. For de finnes, jentene pålinje. Lungegaardens Buekorps er et rentjentekorps. Jentene samles som regel vedSmålungeren og er dermed - nesten - innen-

for «vårt» område. Merk at Løvstakkens Jæg-erkorps er åpent for både jenter og gutter.

Gamlekarene (og etterhvert - jentene).Svært mange, særlig utflyttete bergensere, vilmene at man alltid er med i buekorps, bok-stavelig talt hele livet. Veteranene er viktigestøttespillere for korpsene og har mangeegne arrangementer.

Trommer. Ikke til å komme utenom. Da UiBåpnet i 1948 hadde de fleste buekorpseneallerede holdt på i hundre år. Eksersisen(treningsøktene) finner sted om våren. Omtrommene faktisk er en plage under eksam-enslesingen, er det bare å sjekke ut ekserser-tidene på korpsenens hjemmesider, ta meddeg laptoppen og søke ly på en av byensmange kafeer en stund. Det er aldeles fåfengt åla seg irritere, nyt heller lokalkoloritten. ●

Les mer: www.sydnaesbataljon.comwww.nygaards.nowww.lungegaardens.com www.buekorps.com


Skal du kaste en sofa må den leveres til en avgjenvinningsstasjonene, for eksempel i Møll-endalsveien 31. Det er gjerne såpass langt atman burde hatt bil. Derfor har BIR en mobilgjenvinningsstasjon. Bilen kommer til fot-ballbanen på Møhlenpris på mandagene ogtil Konsertpaleet (kinokomplekset) tirsdager.Bilen besøker også Nordnes, Sandviken ogLaksevåg, sjekk ut bir.no.

Tar du sjansen på å sette sofaen fra deg etannet sted, gjør du deg til kriminell. Hvert årer det litt for mange studenter som ikkeskjønner at dette er både dyrt og dumt. Fordet første kan - og vil - dette bli anmeldt. Detutløser en saftig bot. Og på toppen av det helekommer regningen for å rydde opp alt bossetsom samlet seg der du satte fra deg sofaen.

Boss tiltrekker boss som tiltrekker kråkerog rotter. Og doplangere. Er det forsøplettyder det på at ingen bryr seg, og hvis ingenbryr seg er det et godt sted å deale. Og et dår-lig sted å bo. ●

Bosshjelpen kommer hver ukeHva gjør du når du skal kvitte deg med sofaer, senger og skrot som ikke fårplass i bossspannet? Den kjappe løsningen, å dumpe ved siden av boss-spannet kan fort bli dyrt. Bruk heller BIRs mobile gjenvinningsstasjon.

Å slenge fra seg boss og deler av flyttelasset kanfort bli veldig dyrt. Bruk BIRs mobile gjenvinn-ingsstasjon (under) i stedet.

Bossvett: Bosspannet skal bare stå ute påtømmedagen, da reduseres også sjansen forat fremmede fyller opp spannet eller at noenroter i bosset etter personopplysninger dekan selge til identitetstyver. BIR gir råd ommåter å låse bossspannet. Les mer: bir.no/birprivat/Sider/Laaspaabeholderen.aspx

Bossnett: Barcelona har det, men det berg-enske bossnettet blir mye større. Fra nestehøst skal sugeterminalen i Jekteviken betjenede første delene av det nedgravde boss-rørnettet. Etterhvert forsvinner flere og flerebosspann, og bossbiler i trange sentrumsgaterblir historie. Les mer: www.bir.no/bossnett

10


Etter en svært uheldig hendelse i forbindelsemed fadderuken 2012, bestemte fadderled-erne i 2013 seg for å samarbeide om å gjørefadderuken tryggere. Resultatet av samar-beidet heter i dag «Faddervaktordningen»,og er en versjon av Natteravnene, hvor fri-villige studenter patruljerer sentrumsgatenenattestid under fadderukene.

I fjor fikk prosjektet meget gode tilbake-meldinger fra både politiet, kommunen,studentene og ledelsen ved utdanningsin-stitusjonene, og man vil derfor fortsetteprosjektet i år. Faddervaktene er behjelpe-lige for studenter som trenger følge hjem, tiltaxiholdeplasser eller bare retningsbeskriv-elser til en hybel de knapt har vært innomsiden de ankom byen. Vaktene deler også utvann og enkel mat, og er tilgjengelige hvisnoen trenger et sted å hvile en liten stundeller en hyggelig prat med erfarne studenter.

Faddervaktordningen har base ved Denblå stein, og alle vaktene er uniformert medmerkede refleksvester. Vaktene vil være på

plass fra mandag til lørdag i uke 33 og 34 frakl. 23, og består av studenter fra UiB, HiB,BI, NLA, NHH, Haraldsplass og Sjøkrigs-skolen. Vaktene arbeider etter retningslinjersom er utarbeidet i samarbeid med Politietog Natteravnene, og blir i forkant av vaktenbevisstgjort på sin observatørrolle.

Prosjektet er videreført av fadderuken iTrondheim, og vi er stolte av å ha inspirertandre til å engasjere seg i forebyggende ar-beid i forbindelse med studenters trygghet.

Vi håper Faddervaktprosjektet, sammenmed oppfordringer fra fadderstyrene omkortere vorspiel med lukkede vinduer, vilgjøre fadderuken til en grei opplevelse foralle sentrumsbeboerne. Universitetet iBergen har også invitert en representant forvelforeningene til å snakke på fadderkurshelgen før fadderuken starter. Målet meddette er å øke faddernes bevissthet ovenforsentrumsbeboernes behov, samtidig somman ønsker å skape grobunn for framtidigsamarbeid. ●

11

Faddervaktordningen 2014 Fadderuken er et stort arrangement som skal skape minner, glede, venn-skap og kjennskap til studieby, medstudenter og utdanningsinstitusjoninnenfor trygge og sikre rammer.

FOTO

: MON

A M

ARIA

LØB

ERG


12

❶ Sydnes og Nøstet velforening SNV ble stiftet i 1980 i ren protest mot atUniversitetet i Bergen delte ut løpesedlertil beboerne om at de bare kunne selgehusene, for her skulle UiB overta. Kom-munen var like ille. De fjernet lekeplasserog gjorde de de kunne for å få beboerne til å mistrives. Men lykkes de? Neida. I dag er vi en enkel og forutsigbar velfor-ening. Vil du rive trehus, forurense, fjernegrønne lunger og lekeplasser, da lager vibråk. Resten av tiden lager vi fest og moro,og dugnader for å holde det ryddig. Følg oss på Facebook enten du er på jaktetter en god fest eller en god protest. Slåopp via www.sydnes.no

❷ Nygårdshøyden velforening Vi jobber aktivt for at Nygårdshøyden skal blien hyggelig plass å bo for alle. Det er lett åglemme det når man leser om «pusher hill»og hyblifisering, men Nygårdshøyden er enflott bydel som fortjener å få mer positiv opp-merksomhet. Listen over bydelens positivesider er lang og til tross for store utfordringer,er dette et flott sted å være. Om vi som bor iher samler oss rundt et felles prosjekt, kan detbare bli bedre. Våre målsettinger er omfatt-ende, og sammen står vi sterkere og sammenhar vi bedre muligheter til å «ta bydelen til-bake». Vi er åpne for forslag til aktiviteter ogsaker, vi er her for våre medlemmer og for vårbydel. nygaardshoyden.blogspot.no

Velforeningene påpå Sydneshalvøen

❶ ❷

❸

Sydneshalvøen har lengevært et politisk neglisjertområde med mange og tunge utfordringer. Aktive velforeninger står ennåsentralt i kampen for å redde strøkene fra forslumming.

Merk: Sirklene indikerer foreningenesprimære nedlagsområder, men«grensene» er slett ikke absolutte.


13

❸ Møhlenpris velforeningI Møhlenpris velforening er alle som bor påMøhlenpris medlemmer. Vi arbeider forgode levevilkår i bydelen. Utfordringene ståri kø, vi blir ikke overflødige med det første.Vi er en mangfoldig bydel som ønsker å væreinkluderende og arrangerer derfor også ulikesosiale tilstelninger som skal styrke følelsenav samhold. Vi arbeider tett med andreaktører i nærmiljøet, og opplever at det er enveldig kreativitet i bydelen. Det er ikke foringenting at ungdommer som har vokst oppher har tatoveringer med «Møllaren» ellergatenavnet. Møllaren er nemlig mer en til-stand enn en bydel. Følg oss på Facebook ogTwitter (Møllaren). www.mohlenpris.org

❹ Nygård velforeningNygård Vel er godt etablert på Nedre Ny-gård. Her finnes et mangfold av beboere,folk med et langt liv bak seg i strøket, barne-familier, innvandrere og mange studenter.Den sentrale beliggenheten og et urbantmiljø tiltrekker også veletablerte menneskerfra andre kanter av byen. På Nygård er det etrikt utvalg av koselige kafeer og spisesteder,frisører og eksotiske matbutikker, men ogsånæringsbygg og utdanningsinstitusjoner.Bydelen er i stadig utvikling, og vårt mål erat beboernes interesser blir best mulig ivare-tatt og at vi tross stadige nye utfordringerklarer å ta vare på et trygt og godt bomiljømed plass for alle. nygaardvel.blogspot.no

❷

❸

❹

Nygårdsparkens venner -

se side 14


14

UTOTJENESTER AS

BILVERKSTEDET I SENTRUM

Service, reparasjoner, hjulstilling, klimaservice og eu-kontroller.

Jekteviken 5, 5010 Bergentlf. 55 33 66 90 - www.autotjenester.no

KIWI NØSTET - Nøstegaten 31

7-23 også lørdager

Drop Time-inn bestilling

Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.30Tors: 09.00-17.00 • Lør: 09.00-13.00

Baneveien 3, 5010 Bergen

tlf. 55 90 20 39

www.scandic-hotels.com/bergencity

Velkommen til byens største konferansehotell

Åpningstider:Man-fre: 0700 - 2300Lørdag: 0800 - 2100

Kalmarhuset, Jon Smørsgate 11


15

Ta en nærmere kikk på de lokale aktivitetene

SK DjervSportsklubben Djerv

er vårt lokale idrettslag. Aktivitetene omfatter fotball,

innebandy, badminton og idrettskole,samt turgåing og hytteturer på Ulriken.

Klubbhuset ligger mellom Ny-gårdsparken og ærverdige Møllaren sta-dion. Inndørsarena er hallen i Vitalitets-senteret. Djerv har særlig fokus påintegrering og sportslige aktivitetstilbudsammen med Frivilligsentralen. Vi hartilbud alle, du er velkommen om du viltrene, utvikle deg som trener eller harlyst til å starte aktiviteter. Programmet eromfattende, her kan kun noe nevnes. Lesmer: www.sk.djerv.no

Har du barn? Idrettsskolen har oppstart 4-6 år, 1-4 trinn 27/8. Fotball, alders-bestemte lag: Oppstart gutter og jenterfødt 2008, 28/8. Djerv minicup: 21/9.

Tur og friluftsgruppe: Oppstart 31/8, turtil Ulriken.Turdager videre er søndager,oppmøte kl. 09.30 ved Vitalitetsenteret. Itillegg blir det sendt ut turalarmer om for-holdene ligger til rette. Hovedintensjon ihøst er å bli bedre kjent med Ulriken, Løv-stakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn.

Turmarsj: «Over de 7 broer». Oppstart1/9 kl. 18 ved Vitalitetssenteret. Turenegår mandager og torsdager hver uke. ●

NYGÅRDSPARKENSVENNER

Velforeningene i bydelene tok sammen med Djervinitiativ til å etablere en venneforening for Nygårds-parken, slik at noen kunne ta et særlig ansvar for en parksom virkelig trengte gode venner. Det har vært mange,lange motbakker, men nå står parken foran en ny ogspennende epoke. Les mer: www.nygaardsparken.no ●

Bli med på fri-villigheten!

Gleden av å se noenmestre noe du har hjulpet

de med å få til, er stor, givende ogminnerik.

Vitalitetssenteret Frivilligsentral holderhus i Vitalitetssenteret på Møhlenpris ogble stiftet av velforeningene i strøket ogSK Djerv. Vi har mange studenter og an-dre frivillige som hver uke opplever dengleden, enten det er leksehjelp til unge,datakurs for eldre eller som besøksvenn.

Ta en titt på www.frivillighet.org ellerkom innom kontoret i Vitalitetssenteret.

Fra høstens aktiviteter: • Internasjonalkvinnegruppe • Zumba • Sjonglerings-kurs • Leksehjelp • Yoga • Norsktrenings-gruppe • Arbeidssøkergruppe • Danse-kurs for barn/voksne • Kunstworkshopfor hele familien • Kunstworkshop • Mo-bil/data/photoshopkurs • Sy/strikkekurs• Juleverksted • Juleball for eldre • Juletre-fest • Halloween • Seniorsurf-dagen.

Husk også Møllaren Filmklubb: Filmvisning for alle på Vitalitetssenteretmed servering av snacks, kaffe og te. Oppstarten blir søndag 28. september.Deretter er det filmklubb hver siste søn-dag i måneden kl 16.00 - 18.00. Gratis adgang. ●


«Bosspoliti» og byvektereByens vektere driver ettersyn av byrom i forhold tilforsøpling i sentrumsnære områder. Dette gjelder overfylte bosspann, tilgrisende fortauer, reklame-stativer på fortau etc. Telefontid: Kl. 07.30 - 15.00: 55 56 88 50 - trafikketaten @bergen.kommune.no

Med politivedtektene for Bergen i ryggen, ilegger vekterne gebyrer for all for-søpling av offentlige uterom. Vedtektene har klare formuleringer om bådehuseiers og andres plikter i forhold til renhold av byen, og disse blir fulgt opp!

HENG MEG GJERNE OPP!

Mobil gjenvinningstasjonHusk bosshjelpen kl. 15–19 disse dagene: • Mandager: Møhlenpris mellom

fotballbanen og Vitalitetssenteret.• Tirsdager: Ved kinoen (KP). • Onsdager: Ved Klosteret på Nordnes. • Torsdager: Sandviken, i Breistølveien..

BIR: 815 33 030 • www.bir.no

Ser du narkosalg? Plaget av nattebråk? Ring politiet:02800. Du kan også anmelde på nett: www.politiet.no

Nødnummere brukes kun ved akutt nød! Andre henvendelser:• Brannvesenet: 53 03 00 00 • Politiet: 02800 • Legevakten : 55 56 87 60


2014-2 (Vel & Bra semesterstart)

Documents

Transcript of 2014-2 (Vel & Bra semesterstart)