Hjelpekorps · 2012. 3. 28. · HJELPEKORPS | 1 | 2012 5 Nordeca har utviklet en kartserie som...

HjelpekorpsFagblad for Røde Kors Hjelpekorps

Årgang 16 | Nummer 1 | MARS 2012

LeS

oM

• StatusforRØFF - SIDE 4

• Førstegangsopp- levelse i friluft- SIDE 8

• Katastrofeskredøvelse - SIDE 10

• Dennorske redningstjenesten - SIDE 16

• Nyttlandsrådog nyopp- nevnteressursgrupper - SIDE 20

• Vannredning - SIDE 22

• Dokumentasjonisøk- og redningsarbeidet- SIDE 26

3

InnholdPå den andre siden 2

Leder 3

Norge-serien - kart som holder vann 4

Status for RØFF 6

Hvordan legge til rette for gode førstegangsopplevelser i friluftsliv? 8

Utdanning av instruktører for klasse S 13

Katastrofeskred på vinterøvelse i Rogaland 14

Den norske redningstjenesten – en nasjonal dugnad 18

Informasjonssentralen på Golsfjellet 22

Nytt landsråd og nyoppnevnte ressursgrupper 24

Alle hjelpekorpsmedlemmer bør ha kunnskap i vannredning 26

Dokumentasjon i søk- og redningsarbeidet 30

Korpsstafetten 32

Kontaktinfo Landsråd, D-råd og ressursgrupper 34

Når alarmen går begynner også minuttene å bevege seg fremover. Rask. Beredskap er for dem som har tid, tid til å sette andre ting til side for å rykke ut. Mange steder i Norge er hjelpekorpset nærmest når ulykker og kata-strofer skjer. Noen steder er de også de som vet best. De frivilliges innsats får ros fra mange profesjonelle instanser. Og det er ikke kun snakk om de frivilliges vilje til å bidra, deres prioriteringer i forhold til å stille opp og hjelpe. Det går også på deres spesialfaglige kompetanser. Skredgruppa i Rogaland er et slikt tilfelle. De trener og samarbeider med 330-skvadronen – selveste ikonet på norsk redningstjeneste – som skryter av skredgruppa både for å kunne rykke ut raskt og for deres skredfaglige kompetanser. Generalsekretær Åsne Havnelid møtte både 330 og Egil Torpe fra skredgruppa i Rogaland da hun var på besøk i Rogaland i februar.

Men i Rogaland er de ikke kun flinke på skred. De er også gode på å samarbeide med både redningsetatene og de andre frivillige organisasjonene i distriktet. Norske redningshunder, Roverspeidernes beredskapsgruppe, Norsk Folkehjelp – alle deltok de på enten vinterleiren

til Rogaland RK eller den årlige vinterøvelsen. Noen av dem på begge deler. RØFF vokser. Det er over 30 RØFF-grupper i hele landet, og fler kommer til. Noen steder har man valgt å komb-inere RØFF og BARK, andre steder har man funnet ut at RØFF er et glimrende integreringstiltak. Beskjeden fra prosjektleder for RØFF Esben Eyde er klar: det handler først og fremst om å få ungdommer til å lære mer om friluftsliv og førstehjelp. RØFF er metoden. Trenger man innspill til ledelse av RØFF-grupper kan man lese artikkelen om ledelse og gode førstegangs-opplevelser i friluftsliv – et kvalifisert bidrag fra Norges idrettshøgskole.

I oktober 2011 ble det valgt nytt landsråd for hjelpekorps. Nå er ressursgruppene for samme periode oppnevnt og de møttes med landsrådet i midten av februar. Sist i bladet er det oppdatert kontaktinfo for ressursgruppene.

Godleselystoggodpåske!

[email protected]

Når dette bladet gikk i trykken hadde de fleste fylker hatt sin vinterferie, en vinterferieperiode med stor opp-merksomhet i media om snøskredfaren. Sett med et forebyggende blikk var denne oppmerksomhet berett-iget – det gikk flere snøskred i denne perioden, og det ble igangsatt flere søk. Med unntak av en tragisk hendelse endte de øvrige innsatsene godt.

Slike hendelser setter både handlingsevne og kompe-tanse på dagsorden. Med handlingsevne menes her riktig og rask respons på bistandsanmodning – mao. beredskap. Hvor raskt kan vi respondere ved slike hendelser hvor tidsfaktoren er avgjørende for resultatet når noen er begravd i snøen.

Innsatsene i denne perioden viser gode resultat, raske og effektive innsatser. Samtidig har flere regionale og lokale ledere uttalt seg til media med en god balanse mellom å oppfordre folk til å dra på tur og å tenke forebyggende – godt jobbet!

Det andre er kompetanse; innsats i snøskred krever kjennskap til prosedyrer og metoder, fra ledelse til prakt-isk utøvelse. Ressursgruppe skred har i løpet av de siste år utviklet en prosedyre for førsteinnsats i snøskred, en prosedyre som nå er forankret i alle fagmiljø som utøver slik tjeneste. Ressursgruppen arbeider videre med fag- og metodeutvikling. Dette har resultert i kriterier og kompe-tansekrav for en nivå-inndeling av innsatsenheter for skredulykker, et opplegg som er fremlagt for Landsrådet, som har gitt sin tilslutning.

Handlingsevne består også av de forutsetninger vi som enkeltmedlemmer må ha for å utføre aktuelle oppgaver. I forbindelse med et søk etter et par skiturister i et område som hadde fått 50 – 60 cm nysnø, kommenterte politiet at søksmannskapene sannsynligvis måtte gå over fra snøscooter til ski for å komme frem i det aktuelle områd-et. I en egen artikkel i bladet omtales ressursgruppenes arbeid i forbindelse med revidering av kursplanene – bør tidligere diskusjoner om fysiske krav tas opp igjen – og bør forholdet inn i opplæringsplanene? Arbeidstittelen ”kompetanseløftet” som satsningsområde for 2012 vil være gjennomgangstema på Hjelpekorps-konferansen i juni. Bruk muligheten nå til å spille inn meninger om både ovenstående og øvrige kompetanse-forhold gjennom lokal ledelse – distriktsråd til denne konferansen.

Etter fjorårets tragiske hendelse 22/7 gjennomføres nå evalueringer i alle miljø om hvor godt forberedt den enkelte enhet var, om planer og rutiner fungerte. Også i Røde Kors gjennomføres en slik intern evaluering, hvor målet er å avdekke læringsmomenter. Landsstyret får i løpet av våren fremlagt evalueringsrapporten, før den blir tilgjengelig som et arbeidsdokument for evt. forbedringer.

Samtidig ser vi at redningstjenestens grunnfundament ”dugnads-/samvirkeprinsippet” utfordres når politiske myndigheter skal vise handlekraft etter en slik hendelse. Sammen med de andre frivillige organisasjonene i redningstjenesten (gjennom FORF) har vi levert en be-kymringsmelding til Justisdepartementet i forbindelse med den utredning som nå er levert om en evt. endring i den administrative forankringen av redningstjenesten. Hovedbudskapet var at en slik enkelthendelse alene ikke må resultere i en omorganisering som svekker dugnads- og samvirkeprinsippet (og funksjon). Vi argumenterte for at redningstjenesten fortsatt må styres nøytralt, og ikke underlegges en fagmyndighet som i utgangspunktet har en sektoroppgave.

I lederen i Hjelpekorpsbladet i desember skrev jeg litt om Landsrådets og distriktsrådenes funksjon mht. å være pådriver, veileder og i noen grad tilsyn. Det siste utdypet jeg ikke da, og finner det derfor naturlig å følge det opp nå: la oss henge tilsynshatten på distriktsrådet. Den klart viktigste oppgaven er å være pådriver og veileder, både mht. kurs/opplæring og operative rutiner. Noe av denne kvalitetssikringen må imidlertid også utføres gjennom tilsyn, et tilsyn som jeg ønsker å beskrive som veiledende utsjekk av at formelle krav og operative rutiner fungerer i det enkelte Hjelpekorps. Utsjekken alene er ikke nok – og er ikke det viktigste. Hvis det avdekkes avvik, kanskje avvik som medfører at Hjelpekorps tas av alarmlisten, er distriktsrådets viktigste oppgave å veilede og støtte det lokale Hjelpekorpset slik at det hurtigst mulig settes i stand til å utføre de aktuelle, forventede oppgaver i lokalmiljøet. Dessverre får vi innimellom tilbakemeldinger om at Hjelpekorps er tatt av alarmplanen. La oss ha som mål at alle korps skal være operative – ingen skal stå på en annen liste.

Tidligere omtalte gode innstas i tilknytning til vinterferien viser at oppgaver løses, ovenstående situasjonsbeskriv-else er ikke omfattende, men må tas tak i. Derfor er det betimelig å ta opp dette temaet nå – påsken står foran oss, igjen skal vi vise at vi er tilgjengelig som en troverdig og sterk ressurs hvis det oppstår et behov.

GODPÅSKE!

Hilsen

Ole GladsøLandsrådsleder

Enstortakk!

[email protected]

Om bidragsyterne i dette nummer:

• TrondAugestadogJannickeHøyemeruniversitetslektorer/

førstelektorstipendiater i friluftsfag ved Norges idrettshøgskole,

seksjon for Kroppsøving og pedagogikk

• YngveTørrestaderdistriktsstyremedlemiVestfoldogjournalist

i NRK

• NilsJørgenStamlanderhundeføreriTelemarkpolitidistrikt

• KennethPettersenerområdelederiTelemarkRødeKors

Hjelpekorps

• OlaStrømmanermedlemavSkedsmoRødeKorsHjelpekorps

• BjørnMidtskogermedlemavressursgruppevann.

På den andre siden

2

Foto: Sven Bruun

Lede

r

HJELPEKORPS | 1 | 2012

Forside (stort): Fra vinterøvelse i Rogaland. Foto: Martin Alex Nielsen.Små bilder: Foto (f.v.) Nils Jørgen Stamland: Kart over Fyresdal. Martin Alex Nielsen: Vinterøvelse Sirdalen, Vannredning, Tjøme.

HJELPEKORPS | 1 | 2012 5

Nordeca har utviklet en kartserie som ifølge produsenten skal kunne tåle litt av hvert: vann, vin, vinn og vær, vaskemaskin, bli trampet på, kjørt over av en skuter og bli knasket på av hunder. De fleste av disse forholdene vil mange hjelpekorpsere kjenne seg igjen i.

Tekst:MartinAlexNielsenKilder/fakta:NordecaFoto:OlaStrømman

For første gang på over 60 år blir det lansert en norsk landsdekkende kartserie i målestokk 1:50 000 som et alternativ til M711-serien fra Statens Kartverk. Norge-serien består av 195 kart, hvor hvert kart dekker et område på 45 x 62 kilometer og med 2 kilometer over-lapp mellom kartbladene. Til sammenligning består M711-serien av rundt 727 kartblad. Norge-serien har brukt plassen på kartene sine nesten helt ut til kantene samt bruker større blad for å få inn større arealer på et kart. Papirformatet er på 70 x 100 cm, i brettet tilstand 26,5 x 14,5 cm. og leveres i beskyttende pappomslag.Serien er bygget på N50 kartdata fra Statens Kartverk

og inneholder høyder, arealdekke, samferdsel, stedsnavn, bygninger og anlegg, administrative grenser og restrik-sjonsområder og mer enn 350 000 stedsnavn. For sjøområdene ligger forenklet sjøinformasjon fra Statens Kartverk Sjø til grunn. Kart ut over Norges grenser er levert av de respektive lands nasjonale kartinstitusjon-er. Våre naboland er godt dekket der de naturlig ligger innenfor kartrammen. Grenseområder i Sverige, Finland og Russland som faller innenfor kartbladbegrensningen, vises med de best tilgjengelige data.Kartografien er utviklet i samarbeid med Den Norske Turistforening. Kartene har rutenett på 1 km x 1 km, og egner seg godt til bruk sammen med GPS-mottaker. Koordinat-systemet er slik man kjenner det fra M711-serien: EUREF89 (WGS 84)

VærhardeogmobileDet som kanskje skiller kartene mest fra tidligere serier, er hardførheten. Alle kartene i serien er trykket på et tynt plastfibermateriale som tåler vann og er vanskelig å rive i stykker (Tyvek er et materiale som også brukes til å tette hus med). Dette gjør dem velegnet til tur- og fritidsbruk på fjellet, i skogen, langs kysten og til jakt og fiske.Skitne? ”Vask” dem. Vel, selv om de tåler det trenger man kanskje ikke putte dem i vaskemaskinen. Men en fuktig klut tåler det, og så til de grader. I følge produsenten er kartmappe et overstått kapitel. Kartene er landbaserte kart og inneholder noe dybde- og navigasjonsinformasjon hentet fra sjøkartene (lande-merker). Nordeca anbefaler dog at man skaffer seg egne sjøkart, da sjøinformasjon, ifølge produsenten, i langt større grad endrer seg og derfor raskere vil gi utilstrek-kelig informasjon. Alle kartene i Norge-serien vil være tilgjengelig for nedlasting til din mobiltelefon. Applikasjonen gir deg mulighet til å benytte kartene frakoblet mobilnettet.Hele kartserien er utgis og blir komplett i løpet av 2012.

Oversiktskart, utgivelsesplan og oppdaterte lister med varenummer ligger på hjemmesidene til Norge-serien: www.norge-serien.no

Kartene vil være til salgs i Røde Kors-butikken fra slutten av mars: www.rodekorsbutikken.noIkke alle kart vil være til salgs i RK-butikken fra start, men vil bli tatt inn etter hvert som serien blir komplett fra leverandøren.Veiledense utsalgspris vil bli kr.179,-, men kr.125,-for medlemmer av Hjelpekorpset.

Orient

erin

gNorge-serien –kartsomholdervann

TemaikartetHøyDE: Høydekurve (20 m ekvidistanse), hjelpekurve, forsenkningskurve, trigonometrisk punkt og terrengpunkt.

VANN: Hav, innsjø, elv og bekk, flomløp og tørrfall.

ArEAlDEKKE: Hav, innsjø, elv og bekk, flomløp og tørrfall, tregruppe, skog, myr, åpent område, dyrket mark, bre, by og tettbebyggelse, flyplass, industriområde, idrettsplass, steinbrudd/grustak, kirkegård, park, golfbane, alpinbakke og steintipp.

SAMFErDSEl: Offentlig og privat bilveg, traktorveg, vegbom, sti, merket sti, jernbane, jernbanestasjon, bilferge- og passasjerfergestrekning.

STEDSNAVN: Navn fra Sentralt stedsnavnsregister (SSR) med kartografiske egenskaper.

ByGNiNGErOGANlEGG:Bygninger iht. GAB, campingplass, gruve, tank, mast, tårn, reingjerde, hoppbakke, skytebane, dam, rørgate, kai, molo, taubane, skitrekk, lysløype, kraftlinje, kraftspenn, spesiell punkt- og linjedetalj.

ADMiNiSTrATiVEGrENSEr:Riks-, fylkes- og kommunegrense, grunnlinje og territorialgrense.

rESTriKSjONSOMrÅDEr: Naturvernområde, statsallmenning og skytefelt.

DETSKAKKe STÅPÅKArTET!

4

Arnfinn Opstad i Skedsmo Røde Kors Hjelpekorps finner veien...

Jon-Harald Bråthen, operativ leder i Skedsmo Røde Kors Hjelpekorps med den vordende redningshund “Atos”.

kartene holder til mer enn en regnskur.


Esben Eyde er rådgiver i hjelpekorpsseksjonen. Han kan fortelle at mange lokalforeninger har startet opp med RØFF. -Det er i dag i overkant av 30 RØFF-grupper fordelt over hele landet. Faktisk har alle distrikter i hele landet en RØFF-gruppe, bortsett fra Oslo og Finnmark. De andre distriktene har en eller flere RØFF-grupper, forteller Esben Eyde.

Det er både omsorg, RK Ungdom og RKH som driver med RØFF-aktiviteter. -I Møre- og Romsdal har man slått sammen BARK (Barnas Røde Kors red.anm.) og RØFF, fordi man i det distriktet opplever at de kan supplere hverandre på en bra måte. Omsorg har funnet ut at RØFF er glimrende som et integrerings-tiltak av ikke-etniske nordmenn. I Rogaland bruker man friluftslivet som metode i stedet for å gå på kafé, forklarer Eyde, som mener at dette er ypperlige tiltak.

Han har også opplevd at det har vært noen som har vist interesse for å bruke RØFF som tiltak i forhold til problem-atisk ungdom. -Det er helt irrelevant om man vil bruke RØFF for å drive hjelpekorps eller friluftsaktiviteter for sin egen del. Første prioritering er å få ungdommer til å lære mer om friluftsliv og førstehjelp, understreker Eyde.

RØFF

Status for RØFFDet er litt over et år siden det konkrete arbeidet med å starte opp Røde Kors friluftsliv og første-hjelp for ungdommer startet opp. I løpet av mars har det vært avviklet en nasjonal lansering. Så hva er status for RØFF anno 2012?

Tekst:MartinAlexNielsen| Foto:rødeKorsHjelpekorps

6

Alle nystartet grupper kan søke om

20.000 kr

i etableringsstøtte. Pengene må bruk

es på utstyr

eller tiltak for aktiviteter.

For å søke om støtten kan man henve

nde seg til

rådgiver Esben Eyde i Hjelpekorpss

ekretariatet:

[email protected]

• Først handler det om å finne noen f

riluftskompetente

veiledere, som vil jobbe med frilufts

liv og ungdom.

• Veilederne må lage en plan for a

ktiviteter for den første

perioden. La det være aktiviteter som

er attraktive for

ungdommer. Det vil være naturlig at akti

vitetene varierer

fra hvor i landet det er. Når grupp

a har blitt litt mer trygg

på hverandre utvelges det en leder

gruppe blant ungdommene.

• Husk at hensikten med RØFF er at ungdommene

selv må være

aktive i utviklingen av RØFF. De voksne kan g

jerne hjelpe med

å utvikle videre planer. Men veilederne er,

som ordet tilsier,

veiledere.

• Friluftsliv er som skapt til teambuildi

ng – man blir rett og

slett tvunget til å jobbe sammen.

• Det er et minimumskrav til RØFF-veiledere, men d

et er et

krav alle hjelpekorpsere burde kunn

e leve opp til: de må ha

førstehjelpskompetanse. Det innebæ

rer enten å ha 30 timers

førstehjelpskurs eller bruke førsteh

jelps-kompetente personer.

Hvordan starte opp RØFF

Esben Eyde har en enkel sjekkliste til dem som har

lyst til å starte opp med RØFF i sitt lokalmiljø.

Oppskrift:

OBS!

7


Lede

lse og

frilu

ftsli

v

Som leder i friluftsliv bør en til enhver tid ha en intensjon om å legge til rette for gode førstegangsopplevelser for deltakerne. Dette er like viktig ved korte aktiviteter for barn i nærområdet som ved lengre økter med deltakere på en langtur. I denne artikkelen spør vi: Hvordan kan en leder legge til rette for gode førstegangsopplevelser i friluftsliv?

God planlegging er et stikkord, og i artikkelen gir vi tips til hvordan dette kan gjøres i praksis. Videre må en leder i fri-luftsliv oppøve sin evne til å ”lese” situasjonenes egenart. I dette ligger betydningen av å kunne reagere situasjons-

tilpasset på skiftende forhold i naturen, i en gruppe og hos den enkelte deltaker. Enhver deltaker skaper seg et mentalt bilde av en aktivitet i forkant, og som leder er det hensiktsmessig å avklare og justere dette for å øke glede og mestring. I gjennomføringen bør en legge til rette for kroppslig og følelsesmessig involvering i situasjonen. Vi anbefaler også refleksjoner i etterkant av en aktivitet for erfaringsbygging og læring. Våre eksempler på arbeid med gode førstegangsopplevelser er hentet fra delti-dsstudiene i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole, men kan overføres til ulike grupper innen frivillige organisa-sjoner som Røde Kors, til arbeid i skoleverket og helse-

Hvordan legge til rette for gode førstegangsopplevelser i friluftsliv?En god førstegangsopplevelse kan beskrives som en hendelse du møter, sanser og erfarer for første gang og der du i ettertid gleder deg over dette møtet. I friluftsliv vil dette ha sammenheng med å erfare seg selv, natur og turfølge på en positiv måte som gir erfaringer med å trives og med å mestre situasjonen. Kanskje skapes et ønske om å gjenta opplevelsen og bygge erfar-inger videre. Dette var tema i forrige nummer av Hjelpekorps.

Jannicke Høyem og Trond Augestad, universitetslektorer/førstelektorstipendiater i friluftslivsfag, Seksjon for Kroppsøving og Pedagogikk, Norges idrettshøgskole.

vesenet, i forsvaret og til fritidsfriluftslivet. Utgangspunkt-et for gode opplevelser ligger hos den enkelte.

PlanleggingforgodeopplevelserOpplevelsen kan bare bli god hvis den gir mening innen-for egen referanseramme og i den konteksten personen befinner seg i der og da. Fokus ligger på turglede. Det vil si at opplevelsen skal preges av trivsel, trygghet, mestring og begeistring. Når vi planlegger for gode opplevelser, er utgangspunktet derfor gruppa og den enkelte deltaker. Samtidig vil selvfølgelig god og helhetlig planlegging være en forutsetning for vellykket gjennomføring.

Vi vektlegger turplanlegging på tre ulike stadier av turen. Som leder gjør du vurderinger, tar valg og legger videre planer både før turen, når du er ute i det aktuelle turom-rådet, og i hver enkelt situasjon. På de tre stadiene har du tilgang til ulik informasjon med ulik detaljeringsgrad. Dine valg gjøres til syvende og sist basert på helheten i de tre planleggingsstadiene.

Didaktikk betyr, enkelt forklart, planlegging og gjennom-føring av undervisning. Den didaktiske relasjonsmodell-en fremhever nødvendigheten av å se ulike faktorer i planlegging og gjennomføring i sammenheng, det vil si i relasjon til hverandre.

Modellen fremhever seks punkter: Innholdet henger sam-men med mål for opplegget. Valg av aktiviteter påvirkes av disse igjen. Deltakernes og lederens forutsetninger, slik som tidligere erfaringer og utdanning, men også dagsform og gruppedynamikk, har betydning for innhold og mål, mens andre rammefaktorer som sted, årstid, vær, økonomi, utstyr og tid gir muligheter og begrensninger. Vurdering av opplegg og måloppnåelse foregår både løpende og i etterkant av et opplegg, og vil også være gjensidig påvirket av de andre faktorene. Vi ser med andre ord at disse seks punktene henger sammen. Når et av punktene forandres, må vi ta de andre opp til betrakt-ning. Og i alle disse punktene må vi vektlegge hvordan gode førstegangsopplevelser kan skapes. Den didaktiske relasjonsmodellen er ett blant flere eksempler på nyttige verktøy i turplanlegging. Vi mener at denne modellen er hensiktsmessig i alle de tre stadiene for turplanlegging.

ÅtavarepåsituasjoneneunderveisEn leder i friluftsliv må oppøve sin evne til å ”lese” situa-sjonenes egenart. Lederens oppgave består i å aktivt bruke situasjoner gjennom å søke opp, skape, ta vare på og benytte de pedagogiske muligheter som ligger i rekken av situasjoner vi møter når vi utøver friluftsliv. Det er disse konkrete situasjonene som lederen velger, skaper og benytter, som skal gi mulighet for læring og utvikling.

Tekstogfoto:jannickeHøyemogTrondAugestad.

8


Mange av disse situasjonene vil også gi deltakeren første-gangsopplevelser. Ved å ivareta situasjonen og tydelig-gjøre utvalgte kvaliteter og verdier, kan lederen nå målet om å gjøre disse førstegangsopplevelsene gode.

En leder i friluftsliv kan ikke ha full oversikt og kontroll i enhver situasjon, og lederen må vektlegge åpenhet og sensitivitet - for å ivareta situasjoner som kan gi deltak-erne gode førstegangsopplevelser, og eventuelt for å bidra til å oppnå andre mål for opplegget, eksempelvis læring. Et hjelpemiddel kan være å gi deltakerne mulig-het til å skape sine egne mentale bilder av en aktivitet som skal gjennomføres.

ForventningerEnhver deltaker skaper seg et mentalt bilde i forkant av en aktivitet. Et mentalt bilde kan beskrives som en forestilling, eller et mer eller mindre konkret bilde av noe som skal skje. Dette bildet er skapt både ut fra den infor-masjonen som lederen har gitt på forhånd, bakgrunnen til deltakeren, egne forutsetninger og historier fra andre. Dette mentale bildet ligger til grunn for deltakerens forventninger til aktiviteten. Disse forventningene kan ofte være ulike fra deltaker til deltaker, slik som også den reelle situasjonen faktisk vil oppleves ulikt. Ved å avklare forventningene i forkant, vil en leder kunne hjelpe en deltaker å justere mentale bilder og forventninger slik at de bedre stemmer med situasjonen en faktisk kommer opp i. Slik vil også graden av mestring kunne bli større. En dialog om en kommende situasjon og forventinger

til denne, kan også gjøre at deltakerne gleder seg mer til den forestående aktiviteten og gi både fokus og god stemning i gruppa.

En metode for å avklare forventinger kan være å la hver enkelt deltaker skrive ned egne forventninger og samtidig skriftlig sette seg mål for egen læring. Da må de på forhånd ha mottatt informasjon om hvilke muligheter som er tilgjengelige, om hvilke rammer som finnes og hvordan dette praktisk organiseres. Ved å få innblikk i forventninger, kan ledere justere opplegget hva som kommer til syne i gruppa. Samtidig vil hver enkelt deltaker føle seg sett av lederen, noe som er viktig både for barn og voksne, og som kan bidra til trygghet. Denne tryggheten ligger til grunn blant annet for en god førstegangsopplevelse. Ved å få et innblikk i deltakernes forventninger og læringsmål, kan lederen også få et innblikk i deltakerens eget utgangspunkt. Lederen skal gi rammene for førstegangsopplevelsene, men disse rammene må ha basis i deltakerens eget ståsted.

EksempeletkantgropVi vil gi et eksempel på arbeid med gode førstegangs-opplevelser, basert på erfaringer fra gjennomføring av deltidsstudier i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole. Studiet er samlingsbasert og målgruppen er voksne som ønsker å benytte friluftslivsfaget inn i sitt daglige arbeid som for eksempel lærere, fysioterapeuter og reiselivs-aktører, og i kombinasjon med tidligere utdanning. Deltidsstudiets femte studiesamling foregår midtvinters på høyfjellet i sør-Norge, nærmere bestemt på Finse. Studentene har i forkant fått detaljert informasjon om studiesamlingens innhold og organisering og om utstyr de må ha med seg. Studiesamlingen har som krav at alle studentene skal ha minst en overnatting ute i snøen i en bolig som de har bygget selv, en såkalt kantgrop. En kantgrop bygges i en snøkant og gir overnattingsplass til to personer.

Flere studenter har ingen erfaring med å overnatte i snø-en og enkelte gruer seg. Et utdrag fra en skriftlig innlever-ing i forkant av studiesamlingen kan være et eksempel på dette: ”Jeg gruer meg, har klaustrofobi og er redd for å overnatte i snøen for første gang”. Studentens mentale bilde tilsier at en bolig i snøen er tung å grave og trang og kald å sove i. Ofte tør ikke de med angst for overnatt-ing i snøen å si fra, for kanskje er de redde for å tape ansikt. Vi ser at skriftlige innleveringer kan fange opp flere nyanser av forventninger og mentale bilder enn en muntlig runde kan gjøre. Deretter har en som faglærer mulighet til å gå i dialog med hver enkelt student på dennes egne premisser. Mennesker er individer. Men-nesker har følelser, og disse skal vi ta på alvor, kjenne på og bidra til å vinkle positivt.

Nærhet til en hytte gjør at terskelen blir lavere for å gjen-nomføre en natt ute i snøen. Studentene er mette, utørste, tørre og varme når de legger seg. Vi toner ned kravet om overnatting ute og vektlegger det å lære det praktiske. Under gravingen får alle tett oppfølging, veiledning og rikelig med ros. Det er viktig at hver og en føler seg trygge på den de overnatter sammen med. Studenten har nå vært med fra start til slutt i byggeprosessen og vet

at taket kun består av et tynt lag av snøblokker som de selv har skåret ut. Gravingen oppleves som trygg, rask og effektiv, den nye boligen er lun og koselig, og de har lært hvordan de skal holde varmen gjennom natta i en bolig i snøen. De har vært med på å utforme hele boligen og har fått et forhold til den, og samtidig er den kvalitetssikret som en trygg overnattingsplass.

Gjennomføring og refleksjonEksempelet viser at selv i komplekse læringssituasjoner bør en som leder trekke tilrettelegging for gode første-gangsopplevelser inn i planlegging og gjennomføring av undervisning i friluftsliv. Vi mener at opplevd trygghet, mestring og glede i det første møtet med en overnatt-ingssituasjon i snøen, innbyr til gjentakelse og legger grunnlag for å bygge positive erfaringer. Eksempelet viser også at det ikke trenger å være en motsetning mellom det å ha et krav om gjennomføring og det å legge til rette for gode førstegangsopplevelser. Forutsetningen for å håndtere dette tilsynelatende paradokset er å hjelpe del-takerne til å ha realistiske mentale bilder av situasjonen de står ovenfor, til å mestre situasjonen og føle trygghet i den. Dette gjennomføres blant annet gjennom grundig planlegging med deltakerinvolvering, avklaring av for-ventninger, tett oppfølging i graveprosessen og lokaliser-ing av kantgropene tett på hytteveggen. Faglærerenes mål for denne aktiviteten er at alle uansett fysisk form, alder og erfaring skal føle at de mestret byggeprosessen og hadde suksess med byggearbeidet, samtidig som det var gøy å leke og forme i snøen. På denne måten vekt-legger vi det kroppslige og følelsesmessige i situasjonen. Den gode opplevelsen kommer umiddelbart og samtidig som byggeprosessen skrider frem.

I etterkant av studiesamlingen leverer studentene reflek-sjonsnotater der de blant annet beskriver egen læring sett ut fra eget ståsted. Mange skriver da at natten i kantgropen var en positiv overraskelse og en god første-gangsopplevelse. Det er viktig at deltakerne får anledning til å bekrefte egne opplevelser og erfaringer, drøfte dem med andre og undre seg over det de opplever sammen. Dette skjer gjennom å ta utgangspunkt i opplevelser og situasjoner, og gi mulighet til å sammenfatte erfaringer og derigjennom utvide perspektivene. Dette er reflek-sjoner som gjøres i etterkant og når opplevelsene har kommet litt på avstand. Slik gis førstegangsopplevelsene en mulighet til å bli et ledd i en erfaringsdanning i stedet for kun en enkeltstående hendelse uten betydning for ettertiden. Her snakker vi om å trene opp evnen til å huske og sette ord på opplevelser for å bidra til erfarings-bygging og læring. Samtidig skapes et felles språk for å omtale egne opplevelser.

ÅleggegrunnlagforetaktivtfriluftslivGode førstegangsopplevelser i friluftsliv kan knyttes til det å oppleve natur og turfølge på en positiv måte og få erfaring med å trives, å mestre situasjonen og kanskje få et ønske om å gjenta opplevelsen og bygge erfaringer videre. For å legge til rette for gode førstegangsopplev-elser for deltakere, må en leder i friluftsliv planlegge så grundig at det gir rom for å improvisere underveis, utvise fleksibilitet og ta vare på og gripe situasjoner som byr seg. En avklaring av forventninger og mentale bilder

hos deltakerne, en gjennomføring der det kroppslige og følelsesmessige i situasjonene anerkjennes, samt reflek-sjon og erfaringsbygging i etterkant av turen, kan bidra til gode førstegangsopplevelser.

Gode førstegangsopplevelser vil, både for ung og gam-mel, nybegynner og erfaren friluftslivsutøver, bidra til å legge grunnlag for å videreutvikle et aktivt friluftsliv. Dette mener vi at er et av de viktigste målene en leder i friluftsliv kan ha i sitt arbeid med mennesker i natur.

Denne teksten bygger på en artikkel i bladet Kroppsøving, nr. 6, 2008, s. 10-15. Det er mulig å kontakte forfatterne på mail: [email protected] og [email protected]

Lede

lse og

frilu

ftsli

v

10

Ut av klasserommet, inn i teltet.

12Sjekk dekningen der du er ved å sende SMS med kodeord <dekning> til 08200. Tjenesten koster 3 kroner.

Et unikt tilbud for deg som er medlem

i Røde Kors Hjelpekorps

Bestill på ice.no/rodekors

Med dekning som omfatter 75% av landarealet er vi enestående i vårt tilbud til de som ferdes ute i Norges vakre natur, enten man er på hytta eller vandrer i fjellet. Nå har vi gjort vår største oppgradering i nettet noensinne og kan tilby enda bedre internettopplevelser enn tidligere.

07 G

rup

pen

Fo

to: M

orte

n H

elge

sen,

ww

w.v

ald

resi

bild

er.n

o

overlegen dekning i Norge

ice dekker 91% av norske husstander,

80% av alle hytter og 75% av landområdet.

Tilbudet til Røde Kors er følgende:Abonnement: Alltid til 269,-/mnd. (vanlig pris: 299,-) og ½ pris i et ½ årModem: R90 Wi-Fi router til 1,- (vanlig pris: 399,-)Tilbudet gjelder til 1. mai og ved 12 mnd. avtaletid

NY KAMPANJE!

Tekstogfoto:MartinAlexNielsen

Med egne godkjente instruktører for klasse S vil RKH kunne yte større fleksibilitet i utdannelsen av med-lemmer og hjelpekorpset vil i mindre grad være avhengig av oppsatte kurs fra kjøreskoler.

NyeforskrifterforsnøskuterkjøringHans Alvin Wahl er sentral i utviklingen av det nye snøskuterkurset tilpasset RKH sine aktiviteter. Han forteller at tidligere kunne alle med førerkort klasse A, A1, B og T få lov å kjøre snøskuter, men fra 1. juli 2006 ble det lovpålagt med obligatorisk opplæring og bestått teoretisk prøve for alle født etter 1988 for å kjøre snø-skuter (klasse S). Kravet til obligatorisk opplæring har medført at Røde Kors arbeider med å bli godkjent som kursarrangør for klasse S. En godkjenning vil gi Røde Kors rett til å drive snøskuteropplæring av egne mannskaper.

UtdanningavinstruktørerforklasseSFor å bli godkjent som kursarrangør for klasse S, må RK ha godkjente instruktører. For å bli godkjent instruktør må en ha tilfredsstillende pedagogisk utdanning og/eller erfaring. I tillegg må en ta et høyskolekurs for instruktører til klasse S og bestå teoretisk eksamen. Instruktørkurset er et ukeskurs (10 studiepoeng) på høgskolen i Nord-Trøndelag.

Det er gått ut en invitasjon til alle distriktene om å melde inn interesserte kandidater til instruktørutdanningen. I alt har 73 kandidater meldt sin interesse, fordelt på 10 distrikter.

Det arbeides nå i samarbeid med områdelederne og distriktene å prioritere kandidater til instruktørkurset samt kartlegge godkjente øvingsområder for snø-skuteropplæringen. Hvis alt går etter planen, håper man å få de første godkjente instruktørene klare før sommeren slik at disse kan kjøre egne snøskuterkurs neste vintersesong under forutsetning av at RK blir godkjent som kursarrangør.

Satser på utdanning av egne instruktører for klasse SSnøskuterkjøring – en aktivitet det er vanskelig å komme utenom når det gjelder hjelpekorpset sin aktivitet utenfor vei. RKH jobber nå for å få utdannet egne instruktører for opplæring i klasse S (førerkort for snøskuter).

13HJELPEKORPS | 1 | 2012

Utd

anni

ng


Katastrofeskred i Sirdalen – sannsynligvis 8 tatt! Send inn alt mannskap som det er mulig å få takk i. Når Rogaland Røde Kors inviterer til vinterleir går det ikke stille for seg. Både vinter C, -B og Redning Skred avslutter kursene sine med en fullskala-øvelse. Snakk om eksamen…

Skredet er 3000 m2 stort. Man ser ikke over kulen og løsnepunktet er ikke synlig fra bunnen av bakken. Red-ningsmannskaper blir som små maur i skredet. Men alle vet tilsynelatende hva de skal gjøre, det finns en plan. Politi, luftambulansen, hundeekvipasjer fra både politiet og Norske redningshunder, Norsk Folkehjelp og Rover-speidernes beredskapsgruppe: alle er involvert og blir satt inn etter tur så snart alarmen har gått, og opera-sjonen blir koordinert fra Hovedredningssentralen (HRS). 330-skvadronen skulle også ha vært her, men ble i siste liten kalt ut på oppdrag for å hente ut tom omkomne klatrere på Kjerag. Hadde det ikke vært fordi det var høy sol og rett ved et

skianlegg, arrangert og kontrollert, ville dette ha vært et vinterhelvete av det helt store slaget.

”Kaoset” administreres av øvingsledelsen, som Egil Torpe fra RKH er en del av. Han er oppvokst i et epletre i Hardanger, som han selv uttrykker det, men har i mange år vært medlem av skredgruppen i Rogaland og i dag er han også sikkerhetsleder under øvelsen. Han har tidligere vært en del av ressursgruppe skred i RKH, men har trukket seg for å gi plass til nye krefter. -Øvingsledelsen kan fra her hvor vi står sette nye situasjoner i gang, for eksempel ved å aktivere sender/mottakere som allerede ligger begravd, og dermed gi nye utfordringer for redningsmannskapene, forteller Egil Torpe.

Vinterleir–VinterC,VinterB,redningskredEgil Torpe understreker at en fullskala skredøvelsen er en del av vinterleiren til Rogaland Røde Kors og har vært det i nesten 20 år. -Øvelsen har blitt til som et element i vinterleiren. Ikke omvendt. Vi bruker øvelsen til at de som har gått vinter C, vinter B og skredkurs får mulighet for å teste seg

Vint

erøv

else

Katastrofeskred på vinterøvelse i RogalandTeksogfoto:MartinAlexNielsen

skikkelig. Alle kursene får kjørt seg skikkelig. Deltagere fra skredkurset blir samtidig satt til å lede deltagerne på vinter C og B under aksjonen, forklarer Torpe.

-Samtidig har det blitt en veldig nyttig tradisjon som kommer mange til gode. Redningsetatene får anledning til å få øvd seg i samarbeid med andre FORF-organisa-sjoner. På vinterkursene våre er det med folk fra både Norsk Folkehjelp og Roverspeiderne. Det har kommet medlemmer fra Grimstad RKH for å delta. Norske Red-ningshunder kommer langveis fra for å øve med hundene sine i et reelt miljø med alt som finns av støy. Det er vel få som legger så mange timer i trening som hundefør-erne. Politihelikopteret deltar, fordi det har ryktes at i Rogaland kjøres det fullskala øvelse. Vi i Rogland Røde Kors deler veldig gjerne ut av kunnskapene våre, forteller Torpe.

Han forteller at korpsene i Rogaland RKH er kjent for sitt gode samarbeide med de andre FORF-medlemmene og opplever at fellesskapet gir resultater. De som har vært med på kurs og øvelsen i løpet av helgen oppfordres til å spre budskapet om at Rogaland RK holder kurs og øvelse også til neste vinter, slikk at de som har tatt vinter C kommer tilbake på vinter B, at vinter B vil fortsette på skredkurs osv.

-Det er veldig hyggelig å oppleve at folk er positive og gidder den frivillige delen av redningstjenesten. Dette understøttes også av politiet i Rogaland. De stiller opp på denne øvelsen og lytter til de frivillige. Det gjør at jeg blir litt stolt over dette arrangementet, smiler Torpe og understreker samtidig at det til tross for samarbeidet med andre FORF-organisasjoner er Røde Kors som er primus motor for arrangementet.

Nikolai Austrheim fra Rogaland politidistrikt er en del av øvingsledelsen. Han understreker at denne øvelsen er de frivilliges innsats. -Det er hjelpekorpsene i Rogaland Røde Kors som skal ha æren for at disse årlige øvelsene har blitt så store og vellykket. Tidligere jobbet jeg som hundefører i politiet. Når denne vinterøvelsen ble avholdt ble jeg fløyet inn med helikopter, søkte med hunden min og dro igjen. Men det er hjelpekorpset som virkelig gjør jobben her. Ta bare selve skredet. Medlemmer av hjelpekorpset har brukt to dager på å spade ut dette skred. To dager!, ivrer Nikolai Austrheim.Det er ikke rart at man har fått til et så stort skred. I Rogaland RK har man et eget skredmakerlaug, eller bare Lauget som det omtales til daglig. De rykker ut når det skal lages skred til øvelser. Det gjelder også denne vinterøvelsen.

Skredgruppa i RogalandMedlemmene av Skredgruppa i Rogaland er sentrale som en del av kursingen på vinterleiren. Gruppa har ca. tjue medlemmer, primært medlemmer fra korpsene i Stavanger og Sandnes. -Rogaland er ikke bare flate Jæren-strender. Skred-miljøet i RKH har utviklet søkemetoder. Og i dette arbeidet har det vært tre grunnpilarer med skredgrupp-ene i Ørsta-Volda, Troms/Trømsø og Rogaland, forklarer Egil Torpe.

-Det er en stor styrke for Røde Kors at disse miljøene finns. I Rogaland har det ikke vært dødsfall i forbindelse med skred siden 1992, bortsett fra et enkelt i 2011. Det er fordi vi finner folk og er flinke til å drive forebyggende arbeid. Det er kombinasjonen kursing og forebyggende arbeid som gjør at vi i skredgruppa i Rogaland er flinke. Ikke beredskapen alene.

Egil Torpe mener at skredgruppe i Rogaland har blitt så bra fordi det er et sted hvor man kan stille krav til folk. -Røde Kors kan virke som en magnet på folk som trenger et sosialt nettverk. Men det er ikke alle som er kompetente og ser kanskje ikke sin egen begrensning. De tror de skal ut på spennende aksjoner, men mangler både kompetanse og fysikk. Det må være et visst nivå i skredgruppa. Døren står ikke åpen for hvem som helst. Lukker man inn hvem som helst risikerer man å skremme bort de virkelig gode, under-streker Torpe.

Skredgruppa har et tett samarbeid med HRS og 330- skvadronen på Sola. -HRS har etter hvert fått en lavere terskel for å trykke på knappen og alarmere Røde Kors, fordi de har funnet ut at skredgruppa er flinke. Medlemmene i skredgruppa i Rogaland har alltid en ferdigpakket sekk og ski med seg i bilen når de er på vakt. På den måten kan de være klar for å rykke ut på en halv time Går det skredalarm pakker besetningen på Sea King-helikoptret på Sola en mengde på forhånd merket utstyr, slik at helikoptret er klar til å ta av når medlemmer av skredgruppa kommer frem, forteller Torpe.

Vivian Vestensjø deltok på ”Redning skred”. Her tar hun vare på en av de ”skredtatte” under vinterøvelsen. Det er funnet en skredtatt og det graves på livet løs.

14


ENDAetskred…..En gruppe på 5-6 personer fra både RKH, Norsk Folkehjelp og Roverspeiderne holder på å grave ut en ”skredtatt”. Vedkommendes helsemessige tilstand er ikke bra, men lever fortsatt. En ansatt fra Norsk Luftambulanse kom-mer til. Det iverksettes nødvendig førstehjelp. Midt i det hele spraker det over sambandet med en medling om at det har gått enda et skred i nabodalen, også her er det skredtatte. I en brøkdel av et sekund stopper folk opp. Så fortsetter de jobben de er i gang med. Fra KO skjer det en omorganisering av ressurser og folk blir sendt over til det nye skredet.

Kl. 13.00 avsluttes øvelsen. Av de 8 personer som var tatt av skred (4 levende og 4 dukker) har man funnet 7. Den siste hadde ikke noen form for elektronisk sender på seg og måtte finnes ved hjelp av tradisjonell manngard med søkestenger. Slikt tar tid!

Vivian Vestersjø har vært deltager på skredkurset. -Det er helt vilt å være med på en øvelse som en del av et kurs, forteller hun. Det gjør det ikke mindre krevende at folk har blitt sendt inn i lag uten nødvendigvis å kjenne hverandre. Da må man kunne sakene sine og kunne samarbeide på kom-mando.Deltagerne på skredkurset samt vinter C og B har blitt observert og evaluert under øvelsen og alle står.

Vint

erøv

else

Slik går du frem hvis du ønsker å videreutdanne deg innen skred i regi av Røde Kors Hjelpekorps.

Nivå/Kursnavn

Omkurset Arrangør/instruktører

Etterendtkursskaldeltak-ernekunne:

Tid

1

Ettersøkning/

redning vinter

Obligatorisk kurs for alle mannskaper.

Uten dette kurset får ikke mann-

skapene delta på aksjoner

om vinteren.

Lokalt Korps

Lokale

instruktører

• gjennomføre kameratredning.

• søke med Sender/Mottaker.

• montere søkestang.

• delta i tre punkt grovsøk.

• delta ved framgraving av skredtatt.

• rømme skred i henhold til fluktveg

ved varsel frå skredvarsler.

Helg +

noen

kvelder

2

Ettersøkings

ledelse vinter

Grunnkurs i ledelse av mannskaper i

felt. Vinterkurset nytter flere skred som

øvelser/case for deltakerne. Beregnet

på lagledere/troppsledere.

Distriktet

Distriktets

instruktører

• Lede kameratredning.

• Lede søkelinje.

• Lede framgraving av skredtatt.

• iverksette organisert førsteinnsats

4 døgn

3

Redning

Første rene skredkurs. Går over 4

dager og gir en grundig innføring i

skredvurdering og redning.

Distriktet

Distriktets skredgruppe.

Veiledere bør ha fagkurs

skred.

• Vurdere skredfare.

• Ta våkne veivalg.

• Gjennomføre organisert redning

ved skredulykker.

• Drive opplæring på korpsnivå.

• Delta ved opplæring på

distriktsnivå.

• Delta på førebyggende arbeid.

4 dager

4

Operativ

ledelse vinter

Vårt høyeste operative lederkurs.

Deltakerne får i løpet av den uka

kurset tar grundig trening i å lede

hjelpekorps på aksjoner. Skred nyttes

som scenario på halvparten av

øvelsene

Arrangeres av Norges

Røde Kors

Veiledere har fagleder-

kompetanse og/eller er

svært erfarne operative

ledere med lang instruk-

tørbakgrunn.

• Ivareta tryggleiken.

• Igangsette og lede førsteinnsats i

organisert skredredning

• Ta ut primær søketeig.

• Etablere samleplass mannskap.

7 døgn

5

Fagkurs skred

Vår høyeste fagutdanning i Skred.

Deltakerne på kurset forutsettes å ha

god kjennskap til skred og aksjons-

ledelse fra før av. Kurset er derfor et

rent skredfaglig kurs hvor andre

emner forutsettes kjent. Deltakerne

som består dette kurset har kompe-

tanse til å lede innsats i skredredning.

Kurset arrangeres av

Ressursgruppe Skred

i Norges Røde Kors

Hjelpekorps. Alle instruk-

tører og alle veiledere

har selv gått fagkurset

og må også delta på

årlige veiledersamlinger

og metodeseminar.

• Fungere som fagleder skred.

• Fungere som rådgiver for organisert

redningstjeneste

• Drive opplæring på distriktsnivå.

• Delta ved opplæring på sentralt nivå

• Drive førebyggende arbeid

7 dager

6

Metode-

seminar og

veileder-

samling

Hensikten er

a) å vedlikeholde og oppdatere fagle-

dere i de siste metoder og rutiner for

skredredning og

b) videreutvikle metoder for søk og

redning i skred

slik at

vi til enhver tid har en best mulig søks

og redningsmetode og at metodene

blir spredt ut til hjelpekorpsene.

Veiledere på ”årets” fagkurs må delta

på veiledersamlinga før fagkurset.

Arrangeres årlig av

NRKH Ressursgruppe

Skred.

Ressursgruppemed-

lemmer og eksterne

ressurser fra inn og

utland er sammen

med lokale fagledere er

”coacher” og foredrags-

holdere på seminaret og

samlingen

• Fungere som veileder lokalt, på

distrikt og nasjonalt i skred.

• Fungere som ledere av lokale

skredgrupper

• Være ressursperson ovenfor lokale

myndigheter i spørsmål om skred

søk og redning

• Delta i det skredforebyggende

arbeid nasjonalt, regionalt og lokalt

• Delta i utvikling av nasjonale

metoder for søk og redning.

3+2

dager

UtdanningiSnøskredogredningiNorgesrødeKorsHjelpekorps

Sandnes er bare et av korpsene som deltar på vinterleiren til Roga-land RK.

Hundene fra Norske

Redningshunder og

som her fra politiet

er ivrige etter å

komme ut og grave.

En pust mellom leiteøktene. Å søke i skred er hardt arbeid.

Sikkerhetsleder og

medlem av

skredgruppa i Rogaland Egil

Torpe blir intervjuet

til NRK

Rogaland.

Det er bå

de øvelse

og kurs –

så det må

være tid til

en time-

out for å

diskutere

ulike løsning

er.

16

Christer Mikalsen

fra Sandnes RKH

fikk ilddåpen sin

som fagleder skred

i KO i forbindelse

med skredøvelsen i

Sirdalen.

Du finner mer informasjon om RKH sitt arbeid innen skred på Korsveien-Hjelpekorpsportalen-Skred eller på www.rodekors.no/vart-arbeid/hjelpekorps/skred/Her finner du også skredkortet utviklet av ressurs-gruppe skred om hvordan organisere redning i forbindelse med skred.

Dette er den gjeldende utdanningsstige innen skred. Alle hjelpekorpsets opplæringsplaner er under revidering og det vil kunne komme endringer. Dette vil bli annonsert gjennom relevante fora.


Jarle Ødsveen, avdelingsdirektør for HRS Sør-Norge på Sola, beskriver den norske redningstjenesten som en lille organisasjon med store oppgaver. Det er kort og godt den offentlig organiserte virksomheten som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde menn-esker fra død eller skade og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak. -I utlandet er redningstjenesten mange steder 100% profesjonalisert. Til grunn for den norske modellen ligger at man har kartlagt hvilke ressurser man har, og derfra dreier det seg om å organisere dem så bra som mulig. Det er en mye billigere modell. De frivillige organisasjonene –som Røde Kors Hjelpekorps er en del av – bidrar med det største antallet personer til denne modellen, forteller Ødsveen. Generalsekretær Åsne Havnelid er til en presentasjon av HRS Sør-Norge.

Samvirke,integrering,koordineringNår et menneske er i nød stiller man opp for hverandre og rykker ut med alle tenkelige ressurser. Samvirkeprin-sippet står sterkt i Norge. -Det er unikt for landet vårt. Samvirkeprinsippet er en av bærebjelkene innen den norske redningstjenesten og fungere som en ”Nasjonal dugnad”, hvor frivillige organisasjoner som har egnede ressurser deltar, og hvor offentlige etater plikter å delta, forklarer Jarle Ødsveen.Redningstjenesten til vann, på land og i luften i Norge er integrert. Det gir en effektiv og oversiktlig koordinering av redningstjenesten, en koordinering som skjer gjenn-om Hovedredningssentralene i Nord-Norge (Bodø) eller Sør-Norge (Sola/Stavanger) eller en av de lokale rednings-sentraler som er etablert ved landets 27 politidistrikter og sysselmannen på Svalbard. Det er hovedredningssen-tralene som har det overordnede operative ansvaret ved søks- og redningsaksjoner.

Norsk

red

ning

stjene

ste

Den norske redningstjenesten – en nasjonal dugnadSom en del av generalsekretæren sine besøk til distriktene, var Åsne Havnelid i februar på besøk i Rogaland med et tett program. Hun fikk blant annet besøkt Hovedredningssentralen Sør-Norge og 330-skvadronen på Sola og fikk en presentasjon av skredgruppa i Rogaland RKH.


18 19

Generalsekretær Åsne Havnelid og landsråderlederOle Gladsø blir vist rundt hos 330-skvadronen påSola av kaptein Fredrik Jomaas.

Egil Torpe fra skredgruppa i Rogaland forklarer hvordan utstyr i hengeren til skredgruppa er merket. Når skredalarmen går, vet besetningen på Sea King-helikoptret presis hva som skal pakkes med.


Oppfordring til de frivillige: fortsettmedberedskapenHovedredningssentralene stiller ikke krav til kompe-tansene hos de frivillige, det gjør de selv. -Det er ikke nødvendig å stille krav, for den indre justisen hos de frivillige er så sterk at de frivillige faktisk sørger for å heve kompetansene. Fra HRS sin side oppfor-drer vi de frivillige til å fortsette med dette, forklarer Jarle Ødsveen.

Avdelingssjef for 330-skvadroenen på Sola major Fredrik Jomaas, understreker også viktigheten av samarbeidet med de frivillige redningsorganisasjonene. Dagen før generalsekretæren besøkte Sola hadde et av de to Sea King-helikopterne ved basen vært ute på oppdrag for å hente ut to omkomne klatrere fra Kjerag i samarbeid med Rogaland Alpine Redningsgruppe (RAR). -Besetningsmedlemmene ved 330-skvadronene trener jevnlig med flere av gruppene innen det frivillige red-ningsapparatet som RAR og skredgruppa i Rogaland RKH, forklarer Jomaas.

Han mener at samfunnets forventning til redningsappa-ratet og det å bli reddet har blitt større. Dermed er den profesjonelle delen av redningstjenesten blitt avhengig av de frivilliges kompetanse og at de har anledning til å stille opp på kort varsel.

FrivilligberedskappåhøytnivåEgil Torpe er medlem av skredgruppa i Rogaland RKH. Han presenterte gruppas arbeid for Åsne Havnelid og hvordan de jobber opp mot resten av redningstjenesten.Skredgruppa har en egen henger i 330-hangaren på Sola. Her er utvalgt utstyr tydelig markert slik at når det går skredalarm i distriktet pakker besetningen på Sea King-helikoptret utstyret. Når medlemmer av skredgruppa kommer frem er helikoptret da klart til å ta av. -En utfordring for oss frivillige i redningstjenesten er, at vi kjører sivile biler og må følge trafikken. Dette gjør at det kan ta tid for oss å komme frem. Men når vi først er på Sola går det raskt, forteller Torpe. -Det er et bra samarbeid mellom oss og 330-skvadronen, forklarer Egil Torpe. Medlemmene av skredgruppa kjører alltid rundt med ski og en pakket sekk i bilen når de har skredvakt. På den måten kan de være klare til å rykke ut med veldig kort varsel. For generalsekretær Åsne Havnelid gjorde det et stort inntrykk å høre om hvordan samvirket mellom HRS, den profesjonelle redningstjenesten og den frivillige bered-skapen fungerer. -Det er fascinerende å høre om hvordan for eksempel skredgruppa i Rogaland gå foran i kompetanseutvikling-en når det gjelder skred, forteller Havnelid begeistret. -Det er jo en utrolig viktig jobb de frivillige gjør i dette langstrakte landet . Mange steder er det jo de frivillige som er den nærmeste beredskapen, forteller hun.

FormerinformasjonomHovedredningssentraleneogdenorganiserteredningstjenesteniNorgese:www.hovedredningssentralen.no/

Norsk

red

ning

stjene

ste

20

1% av Stormbergs årlige omsetning brukes for å gjøre verden litt bedre. I 2011 ble kr 2 744 076,- brukt til humanitære og samfunnsnyttige prosjekter.

Alle kan søke Stormbergstipendet. Hvert år deles kr 220 000,- ut for at organisasjonen, fotballaget, firmaet, borettslaget eller klassen din skal kunne gjennomføre noen av samfunnsansvarsprosjektene dere gjerne vil gjennomføre.

Stormberg ble som første sportsgrossist tatt opp som medlem av Initiativ for etisk handel (IEH). Vår produksjon utenlandsk skal bidra til sunn sosial og økonomisk utvikling for våre produsenter og det samfunnet de lever i.

25% av Stormbergs medarbeidere skal være rekruttert blant mennesker som har problemer med å komme inn i arbeidslivet, for eksempel ufaglærte, straffedømte og tidligere rusmisbrukere.

Alle Stormbergs produkter er klimanøytralisert med FNs godkjente klimakvoter. Stormberg kompenserer alle utslipp relatert til sine produkter fra produsent til sluttbruker ved å finansiere et vindkraftprosjekt i Nord-Kina.

Stormberg gir pant på alle sine varer. Lever brukt sports- og turtøy inn i en av Stormbergs butikker og få en pantelapp.

Les mer om Stormbergs samfunns- og miljø-engasjement på stormberg.no

Vi vil gjøre verden til et litt bedre sted

Landsrådsleder Ole Gladsø og generalsekretær Åsne Havnelid blir presentert for 330-skvadronen.

Jarle Ødsveen (tv.) og Stein Solberg viser generalsekretær Åsne Havnelid rundt på HRS Sør-Norge.

Fra HRS har man mulighet for å koordinereredningsaksjoner i hele verden.


• Norge-serien er en komplett norsk kartserie - dekker hele Norge med 195 kart• Målestokk 1:50 000 - hvert kart dekker ca 47x64 kilometer - 2 km overlapp• Alle trykkes på et plastf ibermateriale - tåler vann og er rivesikkert• Utviklet med moderne og lett lest kartografi - kartdata fra Statens kartverk• Hele Norge-serien utgis i løpet av 2012 - veiledende utsalgspris kr 179,-

De nye plastkartene kjøper du i Røde Kors Buti kken

eller hos en av de 1500 andre kartf orhandlerne i Norge

www.nordeca.com/kart

Informasjons-sentralen på Golsfjellet 2012Hver påske flyttes Røde Kors sitt informa-sjonsberedskap (nasjonalt og internasjonalt)til informasjonssentralen på Gol. I år er intet unntak. Ale korps oppfordres til aktivt å melde inn aksjoner. I år kan du også følge med på både Facebook og Twitter.

Sentralen ledes av Landsrådsleder Ole Gladsø og er bemannet av medlemmer av Landsrådet for Hjelpe-korpset i perioden 31. mars-9. april. Bemanningen vil få solid faglig bistand fra kommunikasjonsavdelingen i Norges Røde Kors.

Informasjonssentralen vil hver dag forsøke å skaffe seg en oversikt over Røde Kors Hjelpekorps sine aktiviteter over hele landet. Det er derfor viktig at alle Hjelpekorps som blir utkalt på aksjon umiddelbart melder fra til sin distriktssentral (også om forvarsel), og at distrikts-sentralen rapporterer til informasjonssentralen på Gol. Distriktssentralene har ansvar for å holde lokal- og distriktsmedia i eget distrikt oppdatert, mens informa-sjonssentralen på Gol håndterer alle riksmedier.

Uansett type aksjon er det viktig at rapporteringen skjer. I forbindelse med både februar- og marsutgaven av Infobrevet er det sendt ut informasjon om påsken med relevante dokumenter.Informasjonssentralen har døgnvakt. Hver natt sover vaktsjefen på sentralen, og på dagtid er det også minst een informasjonsansvarlig fra Landsrådet og en presse-ansvarlig fra kommunikasjonsavdelingen på sentralen.

Det vil være mye aktivitet og oppdateringer fra informa-sjonssentralen på både Facebook- og Twitter-kontoene til både Røde Kors og Røde Kors Hjelpekorps med opp-dateringer fra påskefjellet. Det trengs et godt samspill med distriktssentralene for å få til dette!

http://www.facebook.com/hjelpekorps

http://www.facebook.com/rodekors

https://twitter.com/#!/rodekorsnorge

Godtpåskeberedskap!

Golsf

jelle

t

Tekst:MartinAlexNielsen

Påskekampanjen til Røde Kors er nært knyttet til påskeberedskapet på Golsfjellet. Påskekampanjen har til hensikt å sette fokus på sikkerhet og bered-skap, og i den forbindelse deles ut Fjellskikkprisen. Hele Norges befolkning har hatt anledning til å melde inn kandidater, og vinneren av Fjellskikkprisen vil bli offentliggjort i forkant av påsken samt få

utdelt fjellskikkprisen. Nøyaktig sted og tidspunkt vil bli annonsert på Korsveien og på

www.rodekors.no

samt på Facebook:

http://www.facebook.com/hjelpekorps

22

Fjellskikkprisen 2012


To av landsrådets sentrale aktiviteter for 2012 har begge kompetanseutvikling som hovedtema. Hjelpe-korpskonferansen 1.-3. juni er en av dem. Den andre aktiviteten ble avholdt helgen 10.-11. februar: felles-samling for ressursgruppene, landsrådet og sekretariatet. Målet med samlingen var å planlegge (sam)arbeidet fremover for både dette året, men også for resten av treårsperioden.

OmorganiseringavnyoppnevnteressursgrupperMed nytt landsråd følger også en nyoppnevnelse av ressursgruppene. Hensikten med ressursgruppene er at landsrådet gjennom gruppene skal ha et verktøy for ved-likehold og videreutvikling av hjelpekorpsenes fagom-råder, samt at ressursgruppene skal levere faglige innspill og utarbeide faglige anbefalinger til bruk i kursinnhold, operative metoder og prosedyrer for bruk i Røde Kors Hjelpekorps.

Ressursgruppenes arbeid med fagområdene skal ha som siktemål at resultatet av gruppenes arbeide skal være anvendbart i de lokale hjelpekorpsenes utøvelse av sine tjenester. Dessuten er ressursgruppene rådgivere for landsrådet innen sine respektive fagområder.

Nytt i retningslinjene for ressursgruppene i Norges Røde Kors Hjelpekorps er, at Landsrådet oppnevner et medlem eller varamedlem av landsrådet som gruppens leder.

Landsrådet kan etter en innstilling fra gruppen oppnevne en faglig leder, hvis det er naturlig for fagområdet og i forhold til gruppens kompetanse totalt sett. Den faglige leders nærmeste overordnede er leder av ressursgrupp-en. Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom ressursgrupp-elederen og den faglige leder defineres i gruppen.

Oppgavenetillederenavgruppenerå:

• innkalleogledegruppensmøter

• tainitiativtilfag-ogmetodesamlingerinneneget fagområde, samt innstille til Landsrådets AU kursledere og faglig leder på de sentrale kurs og samlinger.

• sørgeforatgruppenfølgeroppvedtatte handlingsplaner

• initierearbeidetmedutarbeidelseavforslag til årlige handlingsplaner og budsjetter

• utarbeideårligerapporterogstatusforarbeidet i gruppen

For en alltid oppdatert oversikt over medlemmene av ressursgruppene, se fagsidene på Hjelpekorps-portalen på Korsveien.

rKH–bedreennsittrykte?FortellomdetVisste du at Røde Kors har en egen mediaseksjon? Sjefen heter Jon Martin Larsen. Etter å ha pratet i halvannen time fredag kveld satt forsamlingen av ressursgruppemedlem-mer og medlemmer av landsrådet som tente lys. Jon Martin Larsen har suksess som mediesjef i Røde Kors. Og det har han i høy grad på grunn av hjelpekorpset.

Land

sråd

og

ressu

rsgr

uppe

rNytt landsråd og nyoppnevnte ressursgrupperNytt år, nye muligheter. Med valg av nytt landsråd i oktober 2011 er tre nye administrative år i Røde Kors Hjelpekorps satt i gang. Mye nytt, men i henhold til gamle statutter innebærer dette også oppnevnelse av nye ressursgrupper. Så hva betyr det for DITT korps?


Engasjerte tilhørere på en fredags kveld.

Mediaseksjonen avholder har i løpet av de siste tre årene avholdt over 1000 talspersonkurs. Hjelpekorpset har vært mottaker av over en tredjedel av alle disse kursene. Slik hjelper mediaseksjonen hjelpekorpset på å bli bedre til å fortelle historien om de aktiviteter hjelpekorpset driver med. Og ved å være flinke på å fortelle historien om hjelpe-korpsets aktiviteter er hjelpekorpset en svært viktig grunn til at Norges Røde Kors scorer så høyt på om-dømme, spør du Jon Martin Larsen. Hjelpekorpset gjør det bra når de er ute på aksjoner. Dette genererer positive historier i media. Eksempler på store aksjoner som media har fortalt om, hvor hjelpekorpset har gjort en bra jobb er fjorårets flomkatastrofe, ulykken på Nordlys (Hurtig-ruta), drukneulykkene på Tjøme i sommer, terrorhen-delsene 22/7 samt i forbindelse med flere skredulykker – alt sammen historier som bidrar til omdømmearbeidet til Røde Kors i Norge og dermed også for hjelpekorpset.

SammenblirvidyktigereMediene vil gjerne fortelle om hjelpekorpsets aktiviteter og tar ofte kontakt med mediaseksjonen. Men for at media skal få mulighet for å fortelle historiene må de vite om dem. Jon Martin Larsen understreket viktigheten av å tipse mediaseksjonen – kanskje er nettopp din historie fra nettopp ditt hjelpekorps mye mer interessant enn du faktisk tror…Det som beveger deg, beveger kanskje også andre. Jon Martin Larsen understreket hvordan de historier som hjelpekorpset kan fortelle ofte er rett foran oss. Det er ikke noe galt i å fortelle om det vi er flinke på, og Røde Kors generelt gjør det bra. Organisasjonen har flere oppslag enn mange av de andre humanitære organisa-sjoner i Norge til sammen. Vi er dyktigere sammen – slik sett kan både hjelpekorpset og kommunikasjonsavdel-ingen i Røde Kors bidra til å gjøre hverandre bedre, rett og slett en positiv sirkel.

KompetanseløftogstrukturerplanleggingHans Alvin Wahl presenterte opplæringsplanen for Røde Kors Hjelpekorps.Ressursgruppene sitt arbeid er relevant for den generelle opplæringsplanen til Hjelpekorpset. Opplæringsplanen skal bidra til at alle korps får en helhetlig og grunnlegg-ende opplæring, og ressursgruppene sitt arbeid er viktig for at denne utdanningsplanen alltid er mest mulig opp-datert rent faglig. Opplæringsplanen består av tre trinn: introduksjon til Røde Kors og grunnopplæring for RKH er minimums-kravene for å være aktiv hjelpekorpser. Øverst på stigen kommer videregående og/eller spesielle fagkurs, som for eksempel snøskuterkurs, ATV-kurs, ulike kurs inne skred, søk/redning og vannredning. Ressursgruppene er de øverste faglige ansvarlige for innhold innen sine fagområder og sammen med landsrådet ansvarlige for at medlemmene i hjelpekorpsene får den nødvendige faglige kompetansen.

Kjetil Brænna fra distriktskontoret i Vestfold kom med gode råd til hvordan man kan lage brukbare handlings-plan som fører til konkrete resultater. Dette er viktig når ressursgruppene skal planlegge sitt videre arbeid. Det er enkelt å sette opp mål for hva man vil oppnå, men

samtidig er det viktig å ha tenkt igjennom hvordan man faktisk når målet, hvilke ressurser man har, at man har en ansvarlig person for ulike delmål og evt. kvantifisere målene for ikke å nevne et realistisk tidsperspektiv. Det er nyttig for ressursgruppene, hvis de skal komme i mål med det arbeidet de påbegynner. Og det er viktig for de faktiske korpsene, som skal dra nytte av den konstante utviklingen innen de ulike fagområdene skred, bratt lende, samband, førstehjelp, transport & ambulanse, vannredning, RØFF og ettersøkning.Deretter er det viktig å bryte det ned slik at man faktisk kan overføre det til de konkrete prosjekter. Resten av tiden på samlingen var tiltenkt at ressursgrupp-en skulle påbegynne det faktiske arbeidet med å utar-beide handlingsplaner for sine respektive områder med støtte fra ansatte fra sekretariatet. Flere ressursgrupper utnyttet også muligheten til å påbegynne eller fortsette arbeidet med prosjekter.

Hans Alvin Wahl gjennomgikk opplæringsplanen for hjelpekorpset.

Mediesjef Jon Martin Larsen forteller til omdømmearbeidet til Røde Kors.

BlibedrekjentmedregelverkettilRøde Kors Hjelpekorps

Finn svar på regler for uniformering, opplærings-krav, ressursgrupper og mye mer i Regelverk for Hjelpekorps. Du finner hele regelverket på Hjelpekorps-portalen på Korsveien: ”Administrativt for hjelpekorps – nyttige lenker” www.korsveien.no/humanitaertarbeid/hjelpekorpsportalen

Pressehåndtering,kursellerengodhistorie? Har korpset ditt vært på aksjon? Vil dere lære mer om håndtering av pressen i forbindelse med aksjoner? Mediaseksjonen i Røde Kors bistår med kontakt til media og kan komme til ditt korps for tals-personkurs, mediatrening, krisehåndtering.Kontakt mediaseksjonen i Røde Kors:

Telefon:94872999 (døgnbemannet vakttelefon)Mail:[email protected]

FAK

TA

24 25


Røde Kors hjelpekorps har et vedtatt mål om å være best på redning og søk fra fjord til fjell, og å være den foretrukne samarbeidspartner til den offentlige redningstjenesten. Med vannrespons og utdanning av mann-skap i vannrelatert redning, er Røde Kors Hjelpekorps på vei til å nå målet. Da må hjelpekorpsmannskapene være villig til å lære om søk og redning på og ved vann.

Tekst:yngveTørrestadFoto:BjørnMidtskog,MartinAlexNielsen

Det handler om søk og redning på og i vann i videste forstand. Det handler om hav og kyst, innsjøer, fossestryk, elver, bekker, myr- og sumpområder. Det handler også om islagt vann.Det har tidligere ikke vært en helhetlig og samlet satsing blant hjelpekorpsene i Norge innen dette feltet, på lik linje med de fleste andre områder Røde Kors Hjelpe-korps gjør innsats. Det har vært satset enkeltvis og svært forskjellig. Med det tilbudet hjelpekorpsmedlemmene nå får, blir også denne delen av tilbudet Røde Kors har til rednings-

tjenesten, kvalitetssikret med en felles opplæring og innsatsplan og dermed lik kompetanse.

Norges Røde Kors Hjelpekorps har nasjonale ressurssen-tre i vannredning der kursene holdes. Sentrene er ulikt utstyrt og med ulike ansvars- og innsatsområder.Hjelpekorpsenens region øst, som omfatter Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold, er Norges tettest befolkede område. Aktiviteten er stor hele året. Regionens mange hjelpekorps deltar i svært mange aksjoner. Ikke rent få av disse har elementer av vann i seg. Mannskaper i søk på land møter ofte en bekk, elv eller vann. Langs kysten er det mange aksjoner i sommer-halvåret.

Regionledelsen spurte seg selv i 2011 –hvorformeldtedetsegsåfåtilvannredningskursatdetmåtteavlyses?

Kunnskap om opptreden ved, på og i vann er like viktig som all annen kunnskap hjelpekorpsmannskapene har.

”Vidriverikkemedvannvi,” sa en korpsleder en gang . Da glemte han at han hadde sendt fem lag ut på søk i skogen og at den savnede ble funnet omkommet i en elv etter en tid. Nei,dedrevikkemedvannidetkorpset………………..

BjørnMidtskogvedressurssenterforelveredningsierdetviktigsteetkorpsmedlemlærerpåetvannred-ningskurseråbrukeredningsvest!!Han spør hvorfor det i Norges Røde Kors fortsatt ikke er et påbud om at mannskaper skal bruke redningsvest. Ofte ser vi det samme blant egne mannskap som blant mange som bruker båt i fritiden: Vesten er om bord, men den brukes ikke. Hjelpekorpsere bør vite bedre. Vest bør også være obligatorisk utstyr i alt arbeid ved og på vann.Offentlige forskrifter sier at det må være vest til alle om-bord. Røde Kors burde gå lengre og ha et påbud om at mannskaper MÅ bruke vest.Det er åpenbart at det gir en dårlig signaleffekt når egne medlemmer ikke har vest på i slike situasjoner.

Vann

redn

ing

Alle hjelpekorpsmedlemmer bør ha kunnskap i vannredning

Redning av druknet med flyteplagg (øvelse).

Vannskuter på elv.

Vannredning og bratt lende .

26

VannredningskurseneeralltidmorsommeC-kurset handler om søk ved vann og det er der de fleste hjelpekorpsmedlemmer får utfordringen. Ved vann er det samme som ved bekk og elv. Mange savnede er gjennom tidene funnet i og på vannet eller i umiddelbar nærhet.

B-kursene handler om søk og redning PÅ vannet, mens A-kursene handler om å lede aksjoner.Lars Jacob Hagen ved ressurssenteret på Ferjeodden på Tjøme sier det slik: -På vannredningskursene lærer korpsmedlemmene om det forebyggende arbeidet, først og fremst i forhold til seg selv som redningsmannskap. Man lærer også hvordan oppføre seg på en fornuftig måte i båt; å bruke rednings-vest og å være edru. Innerst inne vet vel de fleste som ferdes på sjøen dette, men er faktisk ikke bevisste på det. Mange har omkommet på sjøen som følge av alkohol og eller mangel på bruk av vest. Hjelpekorpsmedlemmer bevisstgjøres på dette fordi en annen viktig hjelpekorps-oppgave, ut over å søke og å redde, er å forhindre at ulykker skjer. Det gjøres gjennom forebyggende tiltak og informasjon.Ved å ta kurs kvalitetssikres medlemmene i korpsene til søk og redning på og ved vann. Om ikke lenge smelter snø og is. Skiene legges bort. Båtpussen er i gang. Også den store båttrafikken langs kysten, i innsjøer og elver. Da kommer også ulykkene dessverre, helt sikkert!

Da må våre mannskap være rustet til innsats og inneha kompetanse til å løse oppgaven.

CKUrSDato Sted Merknad

25-27/5•Fredag-Søndag Voss Flerkurshelg/regionkursEgen påmelding

8-10/6•Fredag-Søndag Sjoa Påmelding: [email protected]

NBNyDATO17-19/8•Fredag-Søndag

Nord-Norge/Bodø området Påmelding: DK Nordland

31/8-2/9•Fredag-Søndag Sogndal Påmelding: Sogndal RKH

21-23/9•Fredag-Søndag Mandal Påmelding: Mandal RKH

Kun 18 kursplasser pr. kurs. Hvis nok interesse og tilgang på veiledere kan deltagerantall økes.

B KURSDato Sted Merknad

21-24/6•Torsdag-Søndag Sjoa Påmelding: [email protected]



Kurset avholdes kun i Sjoa. Kurset har 10 plasser og deltagere må ha elv C før kursstart.

Fullstendig kursplan for høsten 2012 vil bli annonsert på et senere tidspunkt.

Oversiktkursivannredning

VannredningC

Dato Sted

16-18/3•fredag-søndag Karmøy

20-22/4•fredag-søndag Stavanger

27-29/4•fredag-søndag Suldal

A-kursDet planlegges gjennomført et A-kurs Elv i løpet av august 2012. Nærmere info rundt dette vil bli annonsert kommer på hjemmesiden til ressurssenter Sjoa www.sjoa-elv.no

Følg også med på Facebooksidene til ressurssenteret: http://www.facebook.com/NresjoaKurset vil også bli annonsert vii Infobrev for Hjelpekorps og ”Hjelpekorps”

Vann

redn

ing

Åttetall.

VannredningB

Dato Sted

22-25/3•torsdag-søndag Hordaland

25.-28/5•torsdag-søndag Karmøy

SJØ

ElV

VannredningA

Dato Sted

24/8-2./9•fredag-søndag Karmsundet


Demonstrasjon av kasteline.


Dokumentasjon i søk- og rednings-arbeidet

Temaet i artikkelen er trolig noe mange har en mening om. Forfatterne påberoper seg ikke spisskompetanse på området, men ønsker å spille inn noe som kan være gjen-stand for en diskusjon i forhold til rednings-arbeid og dokumentasjon av dette.

Tekstogfoto:NilsjørgenStamland,Hundetjenesten,TelemarkpolitidistriktKennethPettersen, Telemark Røde Kors

Jeg har fått være med på noen rednings- og ettersøk-ningsaksjoner de siste årene. Både som mannskap i søketeig, men også som en del av et lokalt KO og aksjons-ledelse. Gjennom dette arbeidet har jeg sett at det er en utfordring å fortløpende dokumentere den jobben som blir gjort. Mye av kommunikasjonen blir muntlig overført mellom ulike etater og frivillige organisasjoner. Røde Kors har sine systemer og politiet har sine systemer.

Artikkelen er ment som grunnlag for en drøfting av hvorvidt vi er i stand til å innhente et dokumentasjons-grunnlag i forbindelse med redningsaksjoner i de enkelte politidistrikt. Er vi gode nok på å dokumentere det arbeidet som blir gjort? Hvilke krav skal det stilles til en slik dokumentasjon? Grunnlaget må være så godt at vi kan gjenoppta en aksjon i ettertid dersom det skulle være behov for det. Politidirektoratet har i rundskriv bedt om en innskjerping av det dokumentasjonsgrunnlaget som blir etablert på de enkelte redningsaksjoner, med tanke på å kunne gjenoppta en ettersøkning i ettertid.

Hovedredningssentralen er satt til å lede redningsak-sjoner over en viss størrelse. Stein Solberg på hoved-

redningssentralen i Sør-Norge opplyser at de samar-beider med flere etater hva gjelder søk og redning, og de aller fleste av disse etatene har systemer som elektronisk kommuniserer direkte med systemene til HRS. HRS kan motta elektronisk kartverk sporlogger og annet av interesse, og legge dette direkte inn i sine systemer. HRS benytter MARIA, mens politiet har sitt GEOPOL. Politiet har, ifølge Solberg, i mindre grad verktøy som utveksler informasjon med deres systemer. Kommunikasjonen her er ofte muntlig, pr. faks eller på mail. Slik jeg oppfatter ham, etterlyser han en felles plattform og en felles stand-ard for utveksling av informasjon og en plattform for hvordan man skal dokumentere det arbeidet som blir gjort.

Som hundefører og politimann har jeg hatt gleden av å samarbeide med frivillige organisasjoner i rednings-arbeid. Mitt inntrykk er at de i hovedsak opptrer svært profesjonelt. I forbindelse med en konkret aksjon opp-levde jeg at vi satt med vårt system for å sette ut søke teiger, mens Røde Kors satt med sitt system. I Telemark har vi benyttet Map Source som verktøy for å tegne teiger og overføre til GPS. Det samme programmet blir også benyttet til senere å dokumentere det arbeidet som er gjort. Her savner jeg en mal for hvilke krav som stilles til nettopp en slik dokumentasjon. En slik mal er kanskje vanskelig å lage fordi enhver redningsaksjon har såpass ulik karakter. Allikevel mener jeg det bør være et mini-mumskrav, dersom det er gjennomført et søk, at alt av teiger og tracklogger skal samles og lagres slik at det kan finnes tilbake til det i ettertid. Et slikt system er så vidt jeg kan se mangelvare pr. i dag.

Ozi Explorer er ett interaktiv kartprogram som benytter de fleste typer kart. Man har mulighet til å skanne inn egne kart, samt benytte kart via internett (lastes direkte fra statens kartverk).

Søk

og r

edni

ng

Fra KO.

Ozi egner seg godt til bruk i Kommandoområdet (KO) til tegning av teiger, markering av hendelser/observasjoner. Ozi skaper også en enkel og oversiktlig fremstilling av situasjonen i søksområdet. Ozi er ingen ny oppfinnelse, og har blitt brukt blant annet på Svalbard tidligere.Ozi kommuniserer med de fleste typer GPS’er og kan overføre teiger, punkter av interesse (waypoints) og andre data slik at hundeførere/søkelag kan ”få med seg teigen ut”. I tillegg kan sporloggen lett overføres tilbake etter endt søk, som dokumentasjon på at teigen faktisk er søkt av.

Ozi kommuniserer også med de fleste andre typer kart-program, som MapSource, Google Earth osv. Slik kan data lett flyttes/overføres til og fra andre programmer. Man kan få utskrift av kart i aktuelt søksområde med kartgrid, teiger og punkter av interesse. Lagene/hunde-førere kan alltid få med seg siste oppdatering på vei ut i teig. Samtidig kan man fortløpende sende informasjon fra et fremskutt KO og inn på operasjonssentralen og eventuelt til HRS dersom det skulle være ønske om det. Dette vil forenkle arbeidet for operasjonssentralen og samtidig minske sannsynligheten for at det skal oppstå missforståelser.Det blir lett å dokumentere hva som er gjort på en oversiktlig og grei måte. Man kan lett lage oversiktskarti både PDF- og JPEG-format. Ozi bør dermed være et godt grunnlag for å kunne benyttes i en BL rapport.

En av utfordringene i dag er at hundetjenesten bruker Map Source, Røde Kors bruker Ozi og operasjonssentralen bruker GEOPOL. Dette gjør at man må ha forståelse for flere systemer for å få det totale bildet under en aksjon. Ved bruk av ett felles program, for ekspempel Ozi, er det lett for flere å jobbe sammen, overføre data og samle in-formasjonen på ett sted. Vi tror at ett samarbeid på dette området vil kunne effektivisere leteaksjoner og rednings-

oppdrag, samt at alle involverte vil sitte med en bedre situasjonsforståelse.

Slik situasjonen er i dag gis vi kurser og opplæring på det meste av de systemene vi benytter. Jeg har til gode å være på et kurs der jeg blir instruert i bruk av Map Source. Kenneth Pettersen mener, at man gjennom et kurs over to dager skal bli i stand til å benytte ozi explorer. Mitt forslag er at politi-Norge enes om ett system til bruk på redningsaksjoner, og samkjører dette med HRS. Hvorvidt dette systemet skal være ozi explorer ønsker ikke jeg å ta stilling til, men jeg tror i hvert fall det kan være et alternativ. Jeg håper også at det kan komme på plass en mal for dokumentasjon av ettersøkningsaksjoner, samt at man definerer hva som skal være et minstekrav i så henseende. Jeg håper hundetjenesten rundt om kan være en pådriver i dette arbeidet.

Fra øvelse. Fra fyresdal.

Spor.

30


I Sortland Røde Kors Hjelpekorps har man gitt det lokale hjelpekorpset aktiv førstehjelp og dermed nytt liv. Sortland RKH er et eksempel på et korps som har gått fra 0-48 medlemmer på kun få år.

Det nærmer seg påsken. Har dere alt dere trenger før påskefjellet fylles av turister?

Zodiac Proline+Radioen for deg der kvalitet og ytelse er det viktigste. Radioen er fullt programmerbar slik at du kan få den tilpasset til dine ønsker.

www.zodiac.no [email protected] Tlf: 22 79 68 00

Kontakt oss i dag å få et godt påsketilbud!

I Vesterålen finns det tre hjelpekorps (Hadsel, Øksnes og Sortland) fordelt på 5 kommuner og sammenlagt ca 70-80 RKH-medlemmer.Sortland Røde Kors Hjelpekorps har hatt en dødperiode i flere år. Høsten 2010 begynte Arne David Storåker og Aina Bygdnes å ”gjenoppbygge” korpset. Arne David var da hjelpekorpsleder og Aina var operativ leder. De var da 3 medlemmer!Dagens fungerende leder for korpset, Mats Rødsand, overtok høsten 2011 etter Arne David Storåker. Da hadde korpset ca. 25 medlemmer. I dag består det av ca. 48 medlemmer – både aktive og passive.Ifølge Mats Rødsand, har det vært viktig å gjenoppbygge hjelpekorpset fordi Sortland er et sentrum for de andre kommunene. Å ha et oppegående hjelpekorps er en stor hjelp for eksempel med å bistå ambulansen som ikke har mulighet for å komme seg ut i Marka. Hjelpekorpset kommer frem de fleste stedene og det har hele lokalsam-funnet nytte av. Det er også inntrykket at politiet finner det nyttig å ha et oppegående hjelpekorps, som de kan dra nytte av når det trengs.

rekrutteringMats Rødsand jobber selv på den lokale ambulansesta-sjonen og driver med opplæring innen førstehjelp, men kunne egentlig ha jobbet med hjelpekorps på fulltid. Det var ham og en kollega fra ambulansetjenesten som tok utfordringen med videre rekkruttering og oppbygging av korpset. Rekrutteringen begynte med å snakke varmt om korpset till venner og kolleger – å være med i et hjelpekorps kan fort bli en spennende aktivitet. Utover oppmuntring ved munn-til-munn har det vær redaksjonell omtale i lokalav-isen om medlemsmøtene til korpset. Det begynte med et opplysningsmøte om hva RKH egentlig er. Operativ leder fra Hadsel RKH fortalte hva det innebar av forpliktelser å være med i et hjelpekorps, om kursing for å opparbeide kompetanse og hva hjelpekorpset driver med i forhold til assistanse og aksjoner. I forlengelse av dette hadde man en kompetansekartlegging av de som ønsket å være med. Det var mange som kunne være operative med en gang på grunn av bakgrunnen deres som ansatte innen ambulanse og helsevesen.

Ny som korpslederSærlig i startfasen var det mange formaliteter som hvilte på Mats Rødsand: han måtte vite om dem han sendte ut

på aksjon. Så det handlet også om å bli kjent med folk i korpset. For Mats har veien blitt til mens han gikk; han var ukjent med lederrollen i et hjelpekorps og han hadde aldri vært med i et hjelpekorps tidligere. I etterkant har han vært med på både grunnkurs i ledelse og organisasjon. Det opplevde han som veldig nyttig: man lærer mer om organisasjon, å håndtere medlemmene rundt seg, praktisere ledelse og et godt innblikk i VOVV’en, som har vært et nyttig verktøy i forhold til å lage handlingsplaner for korpset.Kurset ble holdt i Bodø i regi av Nordland Røde Kors med både hjelpekorpsere og folk fra andre grener av Røde Kors sine aktivitetsområder.

lokalkorpsstøtteogkompetansehevingI prosessen rundt oppbyggingen av Sortland RKH har korpslederen fra Hadsel RKH og tidligere leder i SRKH, Arne David vært gode støttespillere. I tillegg har Sortland RKH hatt en bra dialog med Øksnes RKH og rådført seg i forhold til kursing. Sortland RKH skal avholde 30 timers førstehjelpskurs. Det er grunnleggende for hjelpekorpsets aktivitet og mange trenger oppfriskning. I tillegg er det kravet for å ta HJK-prøven. Øksnes, Sortland og Hadsel RKH skal samarbeide om å avholde kurset. Dessuten er det fort-satt mange i korpset som avventer å ta kurs innen skred. Her er det viktig å få brukt de personer som er gode på det området. Sortland RKH har varierte typer aksjoner. I fjord i en periode på 14 dager opplevde de tre snøskred. 1 person mistet livet, en annen overlevde, mens to andre skred gikk uten at noen personer var involvert. Nylig var det en aksjon hvor man måtte utføre strandsøk etter en fisker som hadde falt i havet. Utover dette har korpset en del ambulanseoppdrag og må ut i Marka på skuter for å assistere turgåere. I to av tilfellene dreide det seg om hjertestans.Korpset tar også på seg sanitetsvakter på konserter, idrettsarrangement og er i beredskap med skuter og hjertestarter ved Langøy-løpet. Hjertestarteren har korpset fått kjøpe billig av et idrettslag i nabokom-munen Bø, som hadde fått sponset to hjertestartere, men kun hadde bruk for en. Det gjør det også enklere å takke ’ja’ til sanitetsoppdrag. For 2012 har korpset satt opp en plan med mye bra aktivitet: sambandskurs, førstehjelp, skredkurs, vakt på

Korpsstaf

ette

nRK-hytta i påsken og det planlegges et barmarkskurs til sommeren.Dessuten jobbes det med en oppgradering av gammelt utstyr. De mangler blant annet en depot-henger, som kan brukes til å transportere utstyr. For tiden holdes det på med kronerulling i forhold til privat næringsliv. De bedrifter som bidrar til hengeren får logoen sin på hengeren. De bedrifter som gir litt mer får også et 3 timers første-hjelpskurs til medarbeiderne – det er enkelt å undervise i for er det et sted folk kan førstehjelp er det i hjelpe-korpset. Mange av medlemmene er instruktører innen førstehjelp, har sykepleierbakgrunn eller lignende kompetanse. Mats Rødsand opplever at det er enkelt å spørre nærings-livet om økonomisk støtte, fordi mange i korpset allerede kjenner folk i bedriftene i lokalmiljøet. Det jobbes for å ha et fast medlemsmøte en gang i måneden. Da vet folk også hva de kan forvente seg. Møtene inneholder informasjon fra tidligere aksjoner. Det er bra at alle medlemmene vet hva som har skjedd, også de som ikke var med på de aktuelle aksjonene. Selv om fokus til korpset er å få opplært folk innen eget korps, så har korpset vokst og de håper på å kunne gi noe tilbake til de andre korps ved en senere anledning.

Sortland Røde Kors Hjelpekorps – korpset som fikk nytt liv

FortalttilMartinAlexNielsen

32

lANDSrÅDFOrrøDEKOrSHjElPEKOrPS2011-2014 TElEFON(A) TElEFON(P) MOBil

Leder ole Gladsø 909 87 0367232 Lundamo [email protected]

Nestlederlars-Ottolaukvik 23 00 58 39 32 85 42 66 908 80 799Rosev 2, 3408 [email protected]

regionlederNord,(Nordland, Troms, Finnmark) 41 51 21 58OddvarBettenNyborg, 9840 Varangerbotn [email protected]

VaraNord,(Nordland, Troms, Finnmark) 77 05 71 03 990 16 869Trond Henningsen Vikaveien 7, 9402 Harstad [email protected]

regionlederMidt, (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) 990 95 113Svein-EricBolland Landstadveien 17, 7052 [email protected]

VaraMidt,(Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) 916 88 520odd Arne Rikardsen Øvertun 1, 7860 Skage i Namdalen [email protected]

regionlederVest,(Hordaland, Sogn og Fjordane) 901 34 959OddbjørnBratthole5713 Vossestrand [email protected]

VaraVest,(Hordaland, Sogn og Fjordane) 57 79 20 6 952 11 690Asbjørn Sande Furuvegen 3, 6723 Svelgen [email protected]

regionlederSyd,(Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) 38 07 44 01 900 50 647MartinHaugeHellemyr terasse 9, 4628 [email protected]

VaraSyd,(Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) 941 414 52SveinArneCorneliussenLyngholen 41, 4340 [email protected]

regionlederøst,(Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) 906 02 644Helge Andersen Stockfleths gate 51A, 0461 [email protected]

Varaøst,(Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) 477 54 370 KjetilPettersenTangkleiv 33, 3731 [email protected]

regionlederMjøs,(Oppland, Hedemark) 61 15 77 61 61 18 14 27 9517 64 70UnniSletvolSkulhusvegen 48, 2836 [email protected]@sykehuset-innlandet.no

VaraMjøs,(Oppland, Hedemark) 62 34 44 44 970 71 341larsMolstad2380 Brumunddal,[email protected]

landsrådforrødeKorpsHjelpekorpsD-rÅDHjElPEKOrPS Oppdatert27.mai2011 TElEFON(A) TElEFON(P) MOBil

(Ved endringer husk å melde inn til sekretariatet)

østfoldrKH-Jonny Mortensen

Vesterheimveien2,1712Grålum•[email protected] 97194893

AkershusrKH- Jørn S. Bjørnstad

Tangenterr.13A,1450Nessoddtangen•[email protected] 48271640

oslo RKH - Kai Roger Vatne

Vestlandsveien69D,0685Oslo•[email protected] 99394350

Hedmark RKH - Magnus Kvaal

Ringsakerveien950,2380Brumundal•[email protected] 90915317

oppland RKH - Håkon Gilberg

Moarustua13,2647Sør-Fron•[email protected] 97022499

Buskerud RKH - Carl Søderstrøm

RoaldAmundsensvei18,1472Fjellhamar•[email protected]

VestfoldrKH- Tom Ivar Samland

Roberglia5,3123Tønsberg•[email protected] 91552035

Telemark RKH - Vegard Slaattedahl

Greteslund9,3830Ulefoss•[email protected] 41467451

Aust-AgderrKH- Siw Kvam (fungerende)

Kjennaveien20,4818Færvik•[email protected] 992 28 512

Vest-AgderrKH- Øyvind Andersen

Høversland,4720Hægeland.•[email protected]•[email protected] 91692219

Rogaland RKH - Svein Petter Svendsen

Dusaviksvingen10A,4028Stavanger•[email protected] 90780002

Hordaland RKH - Geir Helleve

Pb.85,5701Voss•[email protected] 93443350

Sogn og Fjordane RKH - Stian Antonsen

Pb.320,6901Florø•[email protected] 91589866

Møre og Romsdal RKH - Arne Brandzæg Fausa

Pb.38,6039Langevåg•[email protected] 92095726

Sør-Trøndelag RKH - Tor Rambraut

Lundamostasjon,7232Lundamo•[email protected] 41512020

Nord-Trøndelag RKH - Ketil Kjerkreit

Kjerkreitveien17,7790Malm•[email protected] 93430388

Nordland RKH - Espen Haugerstuen

Pb.18,8459Melbu•[email protected] 45024778

Troms RKH - Knut J. Nilsen

Landhagaveien20,9475Borkenes•[email protected] 90621322

Finnmark RKH - Gunnar Olsen

Strandveien191B,9790Kjøllefjord•[email protected] 95061097

lEDErEirESSUrSGrUPPENE2011–2014

Ettersøking - MartinHauge•[email protected] 99016869

Førstehjelp - TrondHenningsen•[email protected] 99016869

Krevende lende - SveinArneCorneliussen•[email protected] 94141452

Samband - LarsMolstad•[email protected] 97071341

Skred - Svein-ErikBolland•[email protected] 99095113

TransportogAmbulanse - OddvarBetten•[email protected] 41512158

Vann - KjetilPettersen•[email protected] 47754370

rødeKorsFriluftslivogførstehjelp(røFF) - OddArneRikardsen•[email protected] 91688520

E-POSTliSTErFOrHjElPEKOrPS

E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epost ca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva som skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrer

Listen kalt [RKH] sender ut viktig informasjon fra Landsrådet rundt driften av hjelpekorpsene samt det månedlige infobrev for hjelpekorps.Den er organisert pr distrikt og d-råd, korpsledere og andre i ledelsen av alle landets hjelpekorps er medlem her. I tillegg er distriktsansatte med. Påmelding skjer til: [email protected]


Godt påskebere

dskap

til alle hjel

pekorpsere!

rETUrADrESSE:Røde KorsPostboks 1 Grønland0133 OSLO

B

HjelpekorpsFagblad for Røde Kors Hjelpekorps

UtgiverNorges Røde Kors HjelpekorpsPostboks 1 Grønland, 0133 OsloTelefon 22 05 40 00E-post: [email protected]

AnsvarligredaktørLandsrådsleder Ole Gladsøole.gladsø@online.noTlf.: 909 87 036

redaktørMartin Alex Nielsene-post: [email protected] 22 05 41 79

Grafisk formgivningPro-X as opplag XXX

Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps.

Foto:MartinAlexNielsen

Bidratil ”Hjelpekorps”? Send inn leserinnlegg, tekst, bilder eller nyheter.Materialfristsommer-utgaven:7. mai. Materialfristhøst-utgaven: 1. oktober

Hjelpekorps · 2012. 3. 28. · HJELPEKORPS | 1 | 2012 5 Nordeca har utviklet en kartserie som...

Documents

Transcript of Hjelpekorps · 2012. 3. 28. · HJELPEKORPS | 1 | 2012 5 Nordeca har utviklet en kartserie som...