2003-2 PFN-Kontakten

Jesa

ia 4

2,3

Gode nyheter fraPRISON FELLOWSHIP NORGE

Høstnummer Nr. 2 · 2003 Årgang 15

Toronto:

Refleksjoner fra en spesiell konferanseSe side 4

Olaf Stabell i KosovoSe side 7

Spennende foredragSe side 10

Intervju Finn Kristian MarthinsenSe side 8

Side 2 PFN-KONTAKTEN NR. 2 • 03

Fader Valdmir blir oppringt av direktø-ren for Metallostroyfengslet, og fortellerat de har store disiplinære problemer.I et møte med de innsatte kom de medett spesielt krav. De vil bygge kirke. Oghan ber nå Fader Valdmir om å møtead-ministrasjon og de innsatte. Det totimerlange møtet ga Fader Valdmirmange spørsmål. Organisering, byggekirke på fengselsområdet. Da FaderValdmir sa han var villig utløste det entakstfast klapping. Men nå ble direktø-ren fortvilet, jeg sa du kunne diskutere,men ikke love,Landet lover hadde nå endret forbudmot det kristn initiativ og ble ikke leng-er betraktet som statens fiende. Og nåstartet det bygging av en kirke innenforfengselsmurene, fantastisk.Fangene kjøpte materialer for egnepenger og bygget kirken på dugnad.

Fader Valdmir kjøpte ikoner og liturgis-ke gjenstanderOg det begynte straks med regelmessigegudstjenester og handlinger.Perestrojkaen hadde seiret.

En av de innsatte uttalte: Det var et fel-les ønske fra fangene om å få kirke, forsjelen søker etter det gode, og da må detvære en kirke. Dessuten er det øyeblikki livet som man bare kan overlate tilGud. Derfor trenger man å gå til et stedå skrifte, og man trenger en kirke. Dafangene ba om denne kirken, tenkte deogså på den som en forbindelse til Gudog som et beskyttet sted.

Fra Ingjerd Gilbrandt Kvarmes bok:Bak Russiske Fengselsmurer.

DET VI TRENGER MEST I LIVET, ER NOEN SOM FÅR OSS TIL Å GJØRE VÅRT BESTE

Fangene kjøpte materialer foregne penger og byggetkirken på dugnad

Formannenhar ordet!

Et kalenderprosjekt

Kan det være noe viktig å bruke tidog penger på å trykke en kalendersom gis som gave til alle innsatte iNorge?Etter de gode tilbakemeldinger somvi har fått for 2003-kalenderen, harvi besluttet å lage et ny kalender for2004, trykket i 4000 eksemplarer.Det er jo ikke hvilken som helstkalender vi trykker: Det er et høy-kvalitetsprodukt med flotte farve-bilder, kunstverk fra kjente artister.En av våre medlemmer har lagtutrolig mye arbeid ned i å velge utmotivene og de "kristne budskap"som skal gis til videre inn i de ninn-sattes hverdag. Vi tror det blir enmeget betydningfull farveklatt medmening inn i den enkeltes liv, et lysinn i en deprimerende tilværelsesom innelåst på en celle.Vær med å be om at prosjektet skallykkes og at vi får klarer å finansieredette. Kristiansand Trykkeri har gittoss et meget godt tilbud.Takk for at du husker på oss - og deinnsatte.

Hilsen Ingvald Viken

Den nye frelserkatedralen i Moskva er nok betydelig mer eksklusiv ennFengselskirken som ble bygget av fangene.Men som Ingjerd sier var atmosfære og Ånd såmerkbar at en fornemmet å komme inn i en nyverden.Det er det indre som er avgjørende.

1 Kor 6, 19 Vet dere ikke at deres legemer er et tempel for Den Hellige Ånd som eri dere, og som dere har fått av Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.

«Hvordan bruker vi templet»?

Av journalist Arne Eide

– Jeg var veldig i tvil om jeg skulle tasjansen på å melde meg på Alpha-kurs,for jeg har absolutt ikke tråkket neddørstokkene i kirker og bedehus. Varnærmest bitter på både Gud og de krist-ne etter at jeg mistet en datter i krybbe-død og hun jeg var forlovet med døde avoverdose i ung alder. Svein OddvarThorsen, 37, fra Bergen tenker seg omfør han går videre. Fengselsbetjenten iRingerike fengsel har gitt ham en timetil å bli intervjuet i anledning reportasjei "Alpha Norge". Noen ganger syneshan det er vanskelig å sette ord påfølelser og tanker etter å deltatt på toAlpha-kurs. Det første kurset i fjor høstga mersmak, selv om jeg da var ganskesliten og hadde til tider problemer medå følge med. Men syntes det var artig åfå lov å spørre og komme med innven-dinger til det jeg hørte. Dessuten var detfint å kunne snakke om tro og tvil sam-men med venner jeg har fått her i fengs-let, og så kunne høre hva kursledernemente. Etter det første kurset innrøm-mer Svein Oddvar at han ikke fikk medseg all verden. Han var sliten. Nedkjørt.Lei det meste. Men han hadde tattbeslutningen om å bli med på det nestekurset som startet en tid etter jul. og nå?Jeg har lært og hørt mer om Jesus ogBibelen enn jeg har gjort til sammen ihele mitt liv! stråler 37-åringen. Jeg visteikke hva Palmesøndag var for noe før.Nå ber jeg og tror at det er sant det somstår i Bibelen og det som fortelles, og jegforstår mer av troen til en bror og svi-gerinne som er pinsevenner, sier SveinOddvar som er i ferd med å snakke seg

varm. Men nærmest visker han: Jeg berofte, også for barna mine.

37-åringen har fire barn fra åtte til 16år, med to forskjellige kvinner. Når hankommer ut på prøve til sommeren harhan bestemt seg for å bruke mer tid pådem, samtidig som han nok er spent påom dette vil holde, at han kan holde segunna alkoholen og de gamle vennene.Folk flest ville si at Svein Oddvar haddeen dårlig start på livet. Han har ikkehatt det beste utgangspunktet.Storparten av barn- og ungdommen harhan tilbrakt på barnehjem og i foster-hjem. Første gang han kom på barne-hjem var han under året. I alt har hanbodd i kun fire år hos sine foreldre, sombegge var alkoholikere. Det var en delslåssing, noe han selv "arvet" senere ilivet. jeg var kjent for å være aggressiv ogglad i flaska, innrømmer Svein Oddvar.Alkohol og slåssing og tyverier har daogså gitt ham flere års opphold i syv for-skjellige fengsler. Første gang i fengselvar han bare 17 år. Men det ble også endel år i jobb, for et cateringselskap, oggleden ved å lage mat har han beholdtogså på innsiden av fengslene. Dessutenble det noen jobber i fiskeindustrien iBergen. Skoler ble det mindre av. --Myebesøk i fengslet? da jeg satt i Bergen bledet noen. Men her på Ringerike fengseler det kun folk fra Prison Fellowshipsom har besøkt meg, og det er jeg veldigtakknemlig for! Svein Oddvar har i sam-talens løp lett for å komme tilbake til dahan i 1991 mistet datteren Conni, nimåneder gammel. Bare to uker senerevar han døden nær, ved en overdose,etter forloveden døde av overdose. Hanfikk en sterk skyldfølelse. Han følte at

han selv kunne være årsak til at de todøde. --Det har hendt i det siste at jeghar ropt til Gud: .Hjelp meg! Og santskal være sant, jeg føler meg bedre nå.Mye tvil gjør at han ikke kan kalle segtroende, ennå. opphold på evangelie-senter? Det har jeg ikke hatt mot til, dethar virket truende å gå dit. Men etterAlpha-kursene vet jeg ikke… Men detvil jeg si: jeg anbefaler fengselsinnsatte åbegynne på Alpha-kurs, det er det lures-te man kan gjøre, sier Svein Oddvarmed overbevisning. Og så, er det tilba-ke til hverdagen, et fengsels hverdag.Fengselsbetjenten er tilbake på besøks-rommet og tar Svein Oddvar med seg.

FLERE MEDLEMMER – STØRRE MULIGHET!

– Alphakurs viste meg mer omJesus enn hele

mitt 37-årige liv før det

Side 3PFN-KONTAKTEN NR. 2 • 03

Vel nok har jeg deltatt i mer enn 10større PF- konferanser rundt om i ver-den, men Toronto overgikk det meste,både i antall nasjonaliteter, variasjon iseminartilbud, fokus på vår Kristus-avhengighet i tjenesten – og en balansemellom omsorg for fengselsinnsatte ogoffer. Et fullspekket program fra 0730til 2230- men likevel muligheter for åfinne fram til små fellesskap med fredog glede – og forundring over hvaHerren gjør rundt om i verden.

Gamle og nye venner:Egentlig ikke så lett å nevne noen blantde mange, men jeg vil likevel gjøre det,for å fokusere mangfoldet blant dem jeg

fikk stoppet opp ved: Ruanda, et landsom mange kanskje ikke blir estimertsom andre. Nylig et problematisk presi-dentvalg. Men i Toronto var de der fraPF, på tross av folkemord og historiskeuforsonligheter for å fortelle om håp:Daglig leder i PF , Deo Gashagaza,koordinator John Ngabo Segasinde – ogminst styrelederen Biskop JohnRucyahana som på en helt spesiell måtehar fått ledet forsoningsopplegget iRuanda gjennom det lokalt tilpassedeUmuvumu tre –prosjektet, som bringerfamilier av drepte i borgerkrigen i kon-takt med fengslede gjerningsmenn –et«umulig prosjekt» – hvis det ikke var forHerrens medvirkning.

Tilsvarede var jeg innom standen til PFCambodsja.. Er det virkelig mulig atkristne nå så snart etter Pol Pots maseu-tryddelser besøker innsatte i fengsleneder. Jo visst er det sant. Så treffer jeg Offiseren som leder dele-gasjonen fra Mongolia. Kristne i feng-selstjeneste der? Verden blir snudd påhodet for uvitende meg.Og gjensynet med leder for fengslene iEtiopia, et overstrømmende gjensynmed direktør Brhane Melka, som PFNorge hadde god kontakt med da hanvar i Norge i august 2002.Og gjensyn etter mange år med Rev.Billy McFetridge fra Nord-Irland, eteksempel på en som for mange år siden


DET FØRSTE SKRITT TIL ALT STORT ER PÅGANGSMOTET. J. W. GOETHE

Refleksjoner fra en spesiell konferanse i Toronto

Den felles nattverdstund med 700 delegater er en av de sterkeste inntrykk vi har fra Verdenskonferansen. Vi kjente sterke bånd til hverandreog vi ble alle knyttet sterkere til vår felles himmelske Far.

var sterkt engasjert i kampen mot IRA–med alle midler –og som ble helt for-sonet med sine engang så forhatte mot-

standere under egen soning i fengselet. Og et nytt positivt bekjentskap, lederenfor PF Estland, Aare Kruuser. Det skjermye i Baltikum.

Menneskesyn i PFFlere ganger, ikke minst fra selvopp-nevnte eksperter i Norge og Norden forøvrig, hører en at USA på mange måterer umuligst i klassen, og slett ikke kanvære noe eksempel på fornuftig hold-ning til innsatte og offer for forbrytelser.Og PF har jo sin opprinnelse i USA ogledes fra USA. Kan det vel komme noegodt derfra?Og så ser vi at bl.a. styreformann i PFI,Michael Timmis, PFI’s vedrenspresidentRon Nikkel og Visepresident Dan vanNess uredd står fram og forfekter etmenneskesyn som undertegnede ogmange andre kan være stolte av.Lovbrudd skal straffes og gjerningsman-

nen skal ta konsekvensen i form avsoning. Og det skal arbeides for å støtteoffer så godt som mulig. Og all muliganstrengelse skal utøves for om mulig åskape forsoning mellom gjerningsmannog offer. Det jobbes utrettelig for åfremme at prinsippene i RestorativeJustice skal vinne fram på verdensbasissom alternativ til fengsel.PFIs styre og Sekretariat har tatt et klartstandpunkt mot dødsstraff. Dettestandpunkt er basert på respekt formenneskelivets ukrenkelighet fra unn-fangelse til naturlig død og en anerkjen-nelse av at Guds rettferdighet og nådenår ut til alle mennesker uansett hvilkenforbrytelse som er begått.

Ingvald Viken


Av Arne Eide

Alpha-kursene går sin seiersgang verdenover, også i fengslene. I England harman en undersøkelse som viser atomtrent halvparten av Alpha-kursdelta-kerne i fengslene, ikke kommer tilbake ifengsel! Kanskje man snart også kunnegiort en undersøkelse på det samme inorske fengsler, selv om det fortsatt erflere fengsel som ikke har slike kurs.

BuskerudI Buskerud, nærmere bestemt i Ringerikefengsel har Prison Fellowship hatt Alpha-kurs i fem år. Totalt har knapt 150 inn-satte vært innom Alha-kveldene, en ellerflere ganger. Både fengselsledelse, feng-selsprest og innsatte har gitt tilbakemel-dinger om at man ønsker disse kursenefortsatt. Vi har ikke talt dem, men fleredeltakere har for første gang bekjent troenpå vår Herre og frelser. Noen har fortalt atde har startet "bønnegruppe" for å be forsine medinnsatte!

DrammenDen 13. august ble en historisk dag iDrammen. Da ble det dannet en PF-gruppe og valgt dette styret:Inger Weiby, leder, Ola Koppang, nest-leder, Kai Hermansen kontaktperson,Frank Abrahamsen, Kjersti Hermansen.

I begynnelsen av september var det klartfor kontaktmøte i Drammen fengsel,med fengselsledelsen og leder og nestle-der for Røde Kors sin fengselstjeneste iDrammen.Møtet varkonstruktivt, der fengselsle-delsen med daglig leder, Audun Tjore ispissen ga uttrykk for glede over at PFvar interessert i besøk og med muligAlphakurs.Fengselsprest og prost Torstein Lalimkunne ikke være til stede, men til nestemøte som skal innkalles av Tjore, skalLalim møte.Men før nytt møte i fengselyt, skal PF-Drammen, som blir en del av regionBuskerud, med Mary Bjørndalen somleder, ha møte i Drammen den 26. sep-tember.

HasselSiste uker har vært spennende, førstDrammen, så Hassel Fengsel som haråpnet for Alpha kurs for beboere.Kurset har fått mange ledere med, ogførste kveld blir 15.10. kl. 19-20Hassel ligger bare et steinkast fraMisjonskirken.Men også du skal få være med: Be foralle kurs i fengslene,Noen steder er det ikke nok betjenig tilå imøtekomme alle elevene.På Ringerike fengsel har 150 gått kur-sene og fått diplom!

ALPHA-suksess i fengsler

For fire år siden deltok dere på PrisonFellowship Verdenskonferanse i Sofia,Bulgaria.Hva fikk dere til å delta igjen i TorontoCanada i august 2003?

«I vårt besøksarbeid for PF på Ullersmofengsel treffer vi mennesker fra mangeland.De føler seg ensomme, frykter for tidennår de skal ut. På konferansen meddelegater fra 105 land, tar vi kontaktmed landets representant, for at de kanta kontakt med vår innsatte som harbedt om det. De fleste blir jo sendt fraNorge etter soning, og til hva?I talene til flere av delegatene som selvhadde prøvd fengsler, hørte vi hvordankommunikasjon med PF kontakter,hadde ført til frelse og ny kontakt medpositive folk i PF som lot deres erfar-ninger fra fengselstiden brukes til hjelpfor andre.

PF s Fengselskontakter har underskrevettaushets løfte, men kan etter avtale medsin innsatte ta kontakt med PF kontak-ter i sitt land, familier, og de som kanvære med å gi positiv hjelp. Til et nyttliv etter soningen. Så fra å ha vært enbelastning de blitt en ressurs. «Den verste straffen begynner når en erferdig med soning. Da er de fleste dører lukket.»Var det slitsomt Brita? Det var kjempeherlig, kostbar lang reise- kofferter på avveie, alt det negative blirborte. En står tilbake med mange posi-tive erfaringer i møte med menneskermed en enestående kjærlighet til de somer hjelpeløse.Hvor får dere overskuddet fra? Jesus-kommer det kontant.Det viktigste for oss og guttene våre erat vi kan få kontakter som kan gi lys-glimt i cella.For en tid siden kunne kontakten vår iPF Brasil møte en på flyplassen som ble

hjemsendt,. Tilbakemeldingene harbare vært positive. Det siste er viktig.

Norge var representert med 7 delegater.Og i forhold til de store nasjoner er detnoe de respekterte. At vi på vår tur tilNiagara Falls ble jeg spurt av sjåførenom «Hvor ligger Norge»?! Sier litt omOlas plassering!Konferansen inneholdt en mengde til-bud om læring i ALPHA, Justis,Forsoning.Men å rekke alt er umulig, men innhol-det ble jo delt på 700 mennesker, og allehentet noe positivt.

Det har gjennom PF formidlet kontaktså innsatte kan få besøk, akkurat nå enfra Holland som får gjenforening medsine. Men det kan ikke være lett før demå komme på besøk, alt er jo dyrt, menhvordan er mulighetene for å få et«transitthotell» på Kløfta eller i nærhe-

ten som kan gi bedre muligheter forbesøkende. Har du som leser dette for-slag og tanker—bring de til oss!Vi har jo innkvartert mange privat, i lik-het med andre PF grupper, men detbelaster jo unødvendig det arbeidet viprimært ønsker å utføre.

0945 i dag søndag var Brita og Gunnarmed flere på plass for åtilrettelegge nok en gudstjeneste sam-men med fengselsprest Trygve Eriksen.Og etter hvert kommer de fra avdeling-ene, vi synger og spiller, de har somregel forslag på sanger de liker og roensenker seg over opptil 60 innsatte.Når en tenker på at mange er nyfrelsteog de fleste spørrende, kan dette værenoe å tenke på for oss som ser mangetomme stoler i våre forsamlingshus.Husk det sitter over 2000 inne somønsker sang og musikk og et budskapom kjærlighet og frihet.Og spørsmålet fra de innsatte er ofte:Hvorfor spanderer dere tid, mat ogengasjement på oss en tidlig søndagsmorgen? «Vi er gla i dere, vi ønsker dere et nyttliv.»Kommer det fra Brita og Gunnar.

Kåre Roland, ref


VENNLIGHET BESTÅR I Å VÆRE MER GLAD I MENNESKER ENN DE FORTJENER

Intervju 14.9 2003:

Brita og Gunnar i Toronto

The Royal Canadian Mounted Police var tilstede for å være fotobjekt, men både Brita og Gunnar ble tatt godt vare på.

Rom 5, 7 Selv for en rettskaffen mann ville velneppe noen gå i døden. Eller kanskjeville noen våge livet for en som er god.

Hvordan kan en Diakon reise til land,for eksempel Kosovo for å rydde oppetter morderne?Diakon Olaf Stabell er en av dem.Intet hotell, mat som er middels, fritidukjent, mangler vann, usikkerhet, allehater.Brønnvannet er ødelagt.Lik ble slengt ned i brønnene.Nå skal det renses opp.Olaf blir senket ned i den trange dype

brønnen.Oksygenet minker og stanken tiltar.Noe blinker der nede, det er litt vann ogopp stikker en arm. Kurven fylles - hei-ses opp og ned til jobben er gjort

Men å møte de etterlatte var kanskje detvanskeligste. Deres siste minne av enmann eller sønn var festet til nett-hinnen,Ja også de små barna fra 5-6 år husket debrutale overgrep og med skudd, overten-te legemer som ble kastet i brønnene.

Kåre Roland, ref


BE NÅR DU VÅKNER. HVER SOLOPPGANG TREKKER DEG NÆRMERE LYSET

Why me?

Jeg lekte i hagen. Så kom en sol-dat - Vår nabo og lærer-

Han skyter min pappa- river min mamma fra meg, Jeg skriker, hun gråter veldig.Soldaten kaster en ball motmeg, Men hunden vår løper forå ta den.

Jeg våkner - Restene etter hun-den lå rundt omkring.Mamma - jeg har det så vondt,Foten min er nesten borte.Mamma – jeg er så tørst –Huset vårt brenner – å, det er såvarmt.Jeg ser ryggen på Pappa,Men han rører seg ikke. Soverhan?Hvor er Pus og lekene mine?Jeg vil prøve å be, men Gud erborte, Borte i smerte, røyk,vond lukt og uro.Mamma – jeg er så tørst.Du, får jeg se lillebror du har imagen din?Jeg vil prøve å be igjen – jeghåper….

Tanker på Kreta, natten til 29.mai 1999.

«De små ofres i de «stores» krig»!

Kåre Roland

Krigens redsler graves opp

PF Norway Supports PF Latvia’s Summer Camp forPrisoner’s Children

PF Norway’s generosity is making it possible for PF Latvia to send 12-15 Latvianchildren to PF Norway’s summer camp. This joint programme began in 2000when four children and two leaders from Latvia were invited by PF Norway toparticipate in their summer camp.

Dette har vært mulig med stor innstats fra Bærum Misjonsmenighet, Tove Stabellog mange givere, takk.

Har du ikke betalt kontingenten, eller ønskerdu å bli medlem?

Bruk konto: 1602.56.83092 Husk tydelig navn og adresse!

Du var jo med den Norske gruppen somdeltok på Prison Fellowships verdenskon-feranse i Toronto 6-11 september, -Hvorfor deltok du på denne store sam-lingen?

Gjennom noen år har jeg fått innblikk idet viktige arbeidet som utføresgjennom PF både i vårt land, men ogsåinternasjonalt. Da jeg fikk en spesiellinvitasjon til å være med til Canada, bledet nokså klart at jeg at jeg ville priori-tere tid til å delta. I min funksjon somjustispolitisk talsmann for KrF har jegbehov for kunnskap om erfaringerandre har høstet på det vanskelige feltetsom omhandler rehabilitering av krimi-nelle. Ut fra temaene i programmet for-ventet jeg å lære noe nyttig.

Ble du noe klokere da?

Jeg fikk i hvert fall bekreftet at fengsels-arbeid krever innsats fra flere enn deinnsatte om vi skal lykkes med å hjelpekriminelle til å bli ansvarlige medbor-gere. Det er helt nødvendig å satse påkompetanse og faglighet hos de ansatte,men i tillegg kommer omsorg og kjær-lighet som viser at den innsatte er verdi-full som menneske. En` innsatt er ikkelik en hvilken som helst annen innsatt;alle kriminelle kan ikke skjæres over enkam. Men det er en ting som alle men-nesker trenger, og som det er stortunderskudd på bl.a. i kriminelle miljø-er: kjærlighet.

Men det er jo en del som hevder at vi iNorge må ha vår egen form, ikke ape etterde metoder man bruker i land underandre himmelstrøk og med annen kultur?

Det handler ikke om å ape etter noeneller kopiere metoder slavisk. Men detdreier seg om å lære av andres erfaring-er. Jeg tror vi må være såpass ydmyke atvi innrømmer at vi i Norge slett ikke har

funnet resepten på den medisin somutrydder kriminalitet. Jeg ble imponertover den store bredde i kompetanse ogyrkesbakgrunn hos deltagerne på konfe-ransen. Fengselsdirektører, advokater,justisministre, fengselsprester, sosialar-beidere, lærere, parlamentarikere, dom-mere i Høyesterett for å nevne noen. Ogjeg tar nok ikke mye feil om jeg sier atresten av yrkeserfaringer fantes blantalle de 700 som representerte den øvri-ge frivillige tjeneste i Prison Fellowshipstor samling.

For meg var det svært nyttig å knyttekontakter så å si over hele verdengjennom disse dagene i Toronto. Ogselv om det var min første deltakelse iinternasjonal sammenheng i PF, føltejeg det som jeg hadde vært der bestan-dig. Åpenhet, interesse og vennlighetledsaget av ekte interesse for meg sommenneske gjorde det godt å være med.Du var ikke bare i Toronto?

Nei, sammen med andre parlamentari-kere hadde jeg gleden å bli invitert avdet canadiske fengselsvesen tilKingston. Vi var 25 personer som iløpet av noen dager besøkte forskjelligefengsler og hadde seminar om arbeidetblant de innsatte i fengsler med høy sik-kerhetsgrad - likesåvel som såkalte åpnefengsler anstalter.

Hvis jeg skal summere opp inntryk-kene fra min deltakelse i Canada, så mådet bli stor takknemlighet for å væremed i en organisasjon som gjør et fan-tastisk arbeid i 105 land, basert på denkjærlighet vi selv har møtt hos Jesus,slutter Finn Kristian,og jeg takker for tiden han avsatte, ogber om velsignelse for hans arbeide forde svakeste!

Kåre Roland, ref


DET MIRAKULØSE ER DETTE – JO MER VI DELER MED ANDRE, DESTO MER HAR VI

PF spør:

Intervju med StortingsrepresentantFinn Kristian Marthinsen

Finn Kristian Marthinsen fant mange nye venner, her med Biskop John Rucyahana i denAnglisaksiske kirke i Rwanda. Med de utallige mord i landet, og utrolig fattigdom, haddede meget å samtale om.


HVA ER ET KALL:FØRST KJENNER DU LYSTEN TIL Å GJØRE NOE SPESIELT,OG SÅ FØLER DU ANSVAR FOR Å GJØRE DET.

Nåla i høystakken!

Under møtene i Toronto blejeg tilkalt til et fjernsyns-intervju. Jeg tok brillene i hån-den og ruslet tilbake, men såtittet jeg på brilla, det ene glasset var falt av!Hvor?? Jeg befant meg i et 44 etasjers hotell, med over1000 gjester, 4 rulletrapper,med mer. Men jeg ruslet tilbake til min oppdragsgiver,vi lette i opptaksrommet, men nei «We chall look after»,sier han. Kl. 2230 ringte han:«we have found your glas!»Kostbare nye briller er det ikkehyggelig å miste. Men Gud måha sett dem!

Kåre Roland

Mer stoff fra Toronto

Her er Delegatene fra NorgeFra venstre: Ingvald Viken, Brita og Gunnar Skattum, Lena Fredhammar, Walter Jarwson, Finn Kristian Marthinsen og Kåre Roland

Vi starter Limousin-tur til Niagara!Niagara – betyr: Vannets torden. På begge sider av USA og Canada ligger et av verdens største vannfall, på USAs side erdet 322 m bredt mens det i hesteskofallet er 915 m bredt. Toronto tårnet ble bygget i 1976 og er 553 m høyt og etutsiktspunkt 342 m over bakken. På 360m er det en restaurant som roterer.

Hotellet var på 44 etg! Hotellet som var leid, gikk konkurs bare 3 uker før Start dato. Men på en enestående måte bleden flyttet til Sherathon, ikke dårlig bytte for oss.

Det viste seg å være rimeligere å leie en limousin enn å ta turistbussen, og nå var vi virkelig storfolk. Og vi hadde gjestermed oss. I limosine ble vi trygt fraktet fra Toronto til Niagara falls. Og det var en glede at vi også kunne invitere vårevenner fra ledere fra Island PF Johann og Lara` Gudmmundsson med en fartstid på 34 år i Islands fengsler!Og en venn fra Østauropa. Men litt forundret ble jeg da den flinke sjåføren spurte meg :»Hvor er NORGE»?

En blomsterengIngen verdensomfattende organisasjon ermer økumenisk enn Prison Eellowship,men mangfold er også et stikkord når folki Prison Fellowship Norge setter hveran-dre stevne. Her var folk fra mange menig-heter og med de mest forskjellige bak-grunner, og mange kunne fortelle hvor-dan Jesus hadde forandret deres liv.Uttrykksformene varierte fra gitar- ogfelespill, tungetale og kveding, diktles-ning og sang. Og så tale da, selvfølgelig.«En blomstereng» kalte styreleder IngvaldViken forsamlingen.

Stor interesse vakte foredragettil Ingjerd Kvarme lørdag formiddag.

Celler i kjellerenInnledningevis for-talte hun spøkefulltat hun og mannen,biskop Ole ChristianKvarme, delte kjelle-ren hjemme. Husethadde tidligere værtpolitistasjon, og ikjelleren var det glattceller. Flere veggerhadde blitt revet ut og gitt plass til etkapell, men fortsatt var noen celler igjen.«Jeg har cellene, og Ole-Christian harkapellet», smilte Ingjerd.

Stolt over å være en del avPrison Fellowship Denne hennes interesse for fengslerhadde blitt vakt tidlig, så hadde hunstudert kriminologi, og i februar varhun i Washington og deltok i NationalPrayer Breakfast, den kjente årlige bøn-nesamlingen for parlamentarikere ogspesielt innbudte gjester fra hele verden,som representant for Prison Fellowship.«Jeg er stolt over å være en del av PrisonFellowship», sa Ingjerd, «for jeg tror detarbeidet dere gjør er viktig».

Finnes det noe godt å si omfengselet? Dette var ordlyden på foredraget hen-

nes. Allerede tittelen avslørte at hun sapå fengselet som noe meget problema-tisk. Dette synet hadde bade bakgrunn ihennes eget møte med fengselet i St.Petersburg og i den allmenne krimino-logiske forståelse av fengselet som hunhadde tilegnet seg gjennom studiet.

Kriminologi og tro Kriminologien setter ord pa bade desamfunnsmessige vurderinger og demenneskelige prosessene som skjer nårlover vedLas og lovbrytere straffes ogfengsles. Men troen i fengeelet er et for-sømt område i kriminologien, et områ-de hun personlig hadde vært megetopptatt av. Den kristne tro representereret annerledes menneskesyn enn det vimøter i strafferetten. Troen gir mulighettil gjenopprettelse og en ny begynnelse.

Troen som forandret fanger i St. Petersburg I Metallostroyfengselet i St. Petersburghadde hun sett at midt i dette grå, for-ferdelige fengselet hadde trosdimensjo-nen frembrakt et annerledes sted, enhelligdom i tid og rom. Fangene haddeselv bedt om en kirke og bygget den tilen liten perle av en bygning smykketmed ikoner. Ikonmaleren haddegjennom sin kunst funnet Kristus,andre hadde andre historier, men fellesfor dem var dette at livet hadde blitttotalt forandret der innenfor murene imøte med Guds tilgivelse. Og kirkenvar apen hele tiden for dem som villesøke dit.

Hvorfor straffer vi? Ingjerd Kvarme tok oss med på en reisei historien. Fra gammelt av var straffenreligiøst begrunnet: Fangene skulle ha etbehov for oppgjør oq tilgivelse. Også fordødsstraffen gjaldt en slik «positiv»begrunnelse.

Moderne straffeteorier kan deles i to:• De absolutte straffeteorier som ser

bakover og har gjengjeldelse og gjen-oppretting som siktemål (E. Kant).

• De relative straffeteorier som serframover og har forbedring av lovbry-ter og befolkningen for øvrig sommålsetting.

Før straffen ble fengselDe grusomste straffer, den mest bestial-ske tortur ble brukt: Brenning, halshug-ging, drukning, koking i vin, vann ellerolje, levende begraving. For de mindresaker pisking, amputering, brennemer-king, gapestokk, landsforvisning etc.Usedelige kvinner måtte bære parykk avflettet strå og dårlige musikere fikkubrukelige blåseinstrument låst fastrundt halsen.

Fra 1700 tallet kom den moderne straf-feformen fengsel. Tanken var at den merhumane straffen ikke bare skulle værehevn, men også føre til forbedring.

De første fengsler Kirkens plass i samfunnet gav den i star-ten stor innflytelse på utformingen avfengselsstraffen. Mønsteret skulle nåvære klosteret. Fangene skulle sitte iso-lert og gjøre bot. Men fangene haddeikke valgt dette frivillig. Kirkens rolleble en del av straffesystemet, og prestenble en del av sikkerheten.

Kirkens rolle Det er viktig å forstå kirkens rolle dengang som en del av straffesystemet. Idag er kirkens rolle helt annerledes. Idag er presten ikke en del av straffesy-stemet, og prestens taushetsplikt er vik-tig for fangene. Gudstjenester er frivil-lig. Fanger setter ofte stor pris på preste-tjenesten. En sa det slik: «Det er farlig åføle, vi må stenge for følelsene, for alt erså forferdelig her at du ikke klarer deghvis du føler. Den kristne forkynnelsenåpner opp for følelsene, men vi er ikkealene med det da, for prekenene hengersammen med de personlige samtalene.»

Hva gjør fengselet med et menneske?Isoleringen fører ikke bare til enavstandstaking til den gale handling,men en utstøting av selve mennesket.Straffen har satt opp en grense mellomdem og oss.Etter soningen følger straffen gjernesom en slags utpeking av den straffede.


ET MENNESKE SOM LURER PÅ HEVN, HOLDER SINE EGNE SÅR FRISKE

Langs Glommas bredde på Sanngrunn 29.-31. august:

Fengslende dager i en «blomstereng»

Å få arbeid og bolig og del i vanlig sam-funnsfellesskap er problematisk. Fa trori virkeligheten at straffen har forbedretden tidligere innsatte. Den utstøtte fåren slags forbryteridentitet.

Kirkens og jusens begreper Kirken har en del begrepapar som heng-er sammen: · Skyld og tilgivelse · Rettferdighet og nåde · Soning og forsoning I strafferetten er bare de negative ordenebeholdt. I kirken er skyld et eksistensieltproblem som bare kan løses ved tilgi-velse. I teologien er det ikke bare snakkom blind rettferdighet som i jusen.Rettferdighetsbegrepet er noksa kom-plisert, men det må konfronteres mednåden. Soning handler i jusen om åutholde straffen, i bibelen er det enaktiv handling med Jesus som offerlam isentrum. Og det fører til forsoning.

Evangeliet i fengselet Fengselet er stedet der mennesket erblitt identisk med det gjør, ikke med deter, og slik et nokså håpløst prosjekt.Evangeliet kommer inn i fengselet somnoe diametralt motsatt av straffen: Etannerledes og positivt menneskesynhvor likheten mellom oss er større ennforskjellene, et tilbud om en ny begyn-nelse og en oppfatning av hvert men-neske som uendelig verdifullt og elsketav Gud.

En russisk fange som utsmykket kirke-rommet på Ila skrev som forklaring tilsin kunst: «Jesusbarnet plasserer jeg medhensikt nede ved døren, i skyggen undergalleriveggen - for Kristus møter vi dervi minst venter det»

Foredraget utløste en samtale om vikti-ge sider ved straffemetoder. Stor enighetså det ut til å bli om at det var viktig åskille rollene slik at straff og omsorg-stenkning for fangene ikke ble sammen-blandet.

Andre innslag På Sanngrunn fikk vi ellers en engasjertinnføring ved Arne Eide om Alpha-arbeidet i fengselet. Eric Olsson fortal-te levende på norsk om sitt siste og 54.besøk i russiske fengsler i Murmansk-

området. Mange mennesker hadde blittberørt av Den Hellige Ånd og haddeblitt frelst.

Voldsofferets situasjon sjokkerteArbeidet med å gjøre Sycamore Tree, etprogram som handler om at et offer ogen gjerningsmann skal møtes, tilpassetnorske forhold går sin gang. Vi fikkhøre om hvordan Tove Stabell , TommyGjøberg og Jarle Klungrehaug haddehatt kontakt med lederen for voldsoffer-foreningen i Norge. Å høre hva hun for-talte hadde sjokkert dem, og de forstodgodt hvorfor det var så vanskelig a fåvoldsoffer til å melde seg til et oppleggsom handlet om forsoning.

Samfunnet gir altfor liten støtte tilofrene for kriminalitet. Politiet harfokus på gjerningsmannen, og offeretmå ofte bare ordne opp for seg selv i ensituasjon der hun er fysisk og psykiskskadet. Ofte fører skadene til et penge-sluk. Noen må selge huset. All behand-ling skal det betales egenandeler på.Kommer forsikring inn i bildet, ma denskadde ordne opp selv. Voldsoffer-erstatning må du søke innen 5 dageretter hendelsen, ellers får du den ikke.Det hjelper ikke om du ligger i koma.Få vet jo om dette. Offeret har bare retttil bistandsadvokat i 7 timer. Og hansfunksjon er bare å sørge for at rettsakenikke går for hardt ut over offeret.Offeret har rett til å vite når gjernings-mannen kommer ut av fengsel. Detskjer bare i 5% av tilfellene. Angst ogfortvilelse blir lett offerets følgesvenn.43% av alle som har opplevd vold, for-søker å ta sitt eget liv. Hjelpeinstanserfor offer er sjeldne, som en dråpe ihavet.

Forsamlingen reagerte sterk pa det defikk høre. I kommentarene til dettekom det fram at flere mente at offernessituasjon burde tas opp politisk. I allefall skal det lages en voldsofferkonferan-se 23. til 25. november i år.

GudstjenesteEtter mange tankevekkende innslag vardet godt å komme sammen søndag tilen nattverdgudstjeneste med takk tilHam som kan forandre menneskeliv.


AKTIV TJENESTE I PF NORGES FENGSELSARBEID. TAR DU UTFORDRINGEN?

PFN-kontaktenInformasjonsblad for Prison Fellowship NorgeISSN: 1501-9969

Prison Fellowship:PRISON FELLOWSHIP NORGE er et tverrkirkelig kristent fengselsfelleskap tilsluttet Prison FellowshipInternational. PF har som formål åhjelpe innsatte, eks-innsatte og deresfamilier og pårørende over hele landet.

Organisasjonsnr.: 979 658 184

Daglig leder: Kåre RolandTlf: 32 12 50 95 Faks: 32 13 93 12Postadresse: Stasjonsveien 46, 3533 TyristrandE-post: [email protected] webside:http://www.prison-fellowship.no

Formann: Ingvald VikenTlf: 69 14 24 08/911 22 533E-post: [email protected]:Solveien 12, 1710 Sarpsborg

Sekretær/PR: Arne K EideTlf: 32 70 06 68/918 65 074E-post: [email protected]

Ajourhold adresser/medlemmer:Prison Fellowship NorgeBoks 491662 RolfsøyE-post: [email protected]

Kontingent: Bankkto. 1602.56.83092

Gaver til arbeidet:Bankgiro 1627.10.63974postgiro 0531.33.8661

Kasserer: Arvid Kolstad

Regnskapsfører: Rolf LarsenPrison Fellowship NorgePostboks 2121319 Bekkestua

Bønnekontakt: Gillian HolbyTelefon: 32 15 89 88/901 64 311E-post: [email protected]

Vår revisjon: REVICO Sandvika ASStatsautorisert revisor Sturla Olsen,Pb. 455, 1301 Sandvika

Redaktør: Kåre RolandLay out og trykk:Caspersens Trykkeri AS, Vikersund.

Returadr.: Prison FellowshipStasjonsveien 463533 Tyristrand

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres til avsenderen med opplysning om ny adresese.

BPF

N-k

onta

kten

2/0

3

Navn:_________________________________________

Adresse:________________________________________

Postnr.:_____________ Tlf.:____________________

Sted:__________________________________________

Aktiv tjeneste i

PRISON FELLOWSHIP NORGEsfengselsarbeid: Tar du utfordringen?

Jeg vil være medlem i Prison Fellowship – kr 200,- per årFamilie kr 300,- per år

Jeg vil delta i bønn for arbeidet

Jeg vil være brevvenn med en innsatt

Som innsatt ønsker jeg en brevvenn

Jeg vil kunne delta i følgende tjeneste:

_______________________________________________________(Spesifiser)

Jeg vil dyktiggjøre meg til tjeneste gjennom kurs

Jeg vil støtte økonomisk

Medlemskap regnes til skriftlig oppsigelse

Feiret 80 år i september

En blid oppgående 80åring Hans Rasmussen,Nakkerud feiret 80 år 20. september.Hans ble med på «fengslende dager» fornoen år siden, og fant fellesskapet så godt at hantok kurs som fengsels-kontakt, og det har blittmange besøk. Men Han er mangfoldig, som bondesnekker og medmenneskemakter han å være noe foralle. Venner hyllet han,men pengene, kr 3.500sendte han til PF til utgivelse av kalender. Vi takker deg og ønskerdeg god helse og mange år i tjenesten Hans !

Fengslende dager

Tove, Jarle og Tommy var en flinke!

Arrangementet i år var så vellykket at det blir«fengslende dager» på Sanngrund 3. 4 og 5. september 2004. Merk deg tiden NÅ! Ring for å sikre deg hytte!Kom med forslag på emner og talere!

Jon spør «Jarle, kan du forklare meg……»

Utsnitt av forsamlingen

Kalender

Vår gode venn og skaper av kalenderen som ble gittde fleste innsatte i 2003, er blitt etterspurt fra inn-satte, fengselsprester og flere. Nå har Odd Bever-fjord laget nytt oppsett, men vi er i behov for mid-ler til trykk og sending. I fjor kom venner og tro tili siste øyeblikk. Nå har en menighet lovet et beløp.Kanskje kan du påvirke din menighet, eller andre.Det arbeides med stor interesse fra PFI om utgivelsepå Spansk og Engelsk. Da kan hundretusen blimøtt med en kristen kalender, Bli med du også!

2003-2 PFN-Kontakten

Documents

Transcript of 2003-2 PFN-Kontakten