2000 april 06 torsdag · 2008-04-16 · journalistikk og propaganda blir salig blandet. SIDE 13...

�� SV vil vite hva norskemyndigheter vet om det globaleavlyttingsnettverket Echelon.Onsdag må justisministerHanne Harlem møte iStortinget for å svare.

�� SVs Hallgeir Langelandfrykter at Echelon kan ha blittbrukt mot Norge, for eksempeltil å sikre amerikanskeselskapers interesser da Norgebestilte nye fregatter.

�� Danmarks justisministernektet i Folketinget i går for noekjennskap til Echelon. 200 EU-parlamentarikere vil ha allefakta om Echelon på bordet.

SIDE 8

Kulturhus på randenFlere av hovedstadensundergrunnskulturhusstår i fare for å bli reveteller omgjort til kontorer.Volapük, som holder til iKrusesgate 7-9 (bildet),har fått tre måneder på åpakke sakene.

SIDE 12 og 13

Fri informasjon?Rektor og administrativledelse ved NTNU iTrondheim ønsker ågjøre den uavhengigeUniversitetsavisa om tilen kontrollert«bedriftsavis», hvorjournalistikk ogpropaganda blir saligblandet.

SIDE 13

Global avlyttingopp i Stortinget

K U L T U R

Vil du bli abonnent?

22 05 95 72

Sentralbord:

22 05 95 00

dagsavisvenstresidas

Torsdag 6. april 2000 • Nr. 82 • Uke 14 • Årgang 32 • Kroner 15 www.klassekampen.noA-avis

SV krever svar om Echelon

Siden 1995 har samtlige vestlige landredusert sin bistand betydelig.Verdensdelens andel av EU-markedethar sunket fra 6,7 til 3 prosent på 25år. På Afrikas horn truer tørken med åskape en ny hungerskatastrofe.

Under det pågående toppmøtetmellom afrikanske land og EU-landappellerte Egypts utenriksministerAmr Mussa om å «fri Afrika fragjeldsbyrden». EUs unnskyldninger ervekselvis at de «ikke har kapasitet» ogat «det ligger under Verdensbanken».

SIDE 10 og 11

EU svikter Afrika

FOTO

: AP

/SC

AN

PIX

Økonomisketterskjelvi Tyrkia

SIDE 9

2 Torsdag 6. april 2000 KLASSEKAMPEN

Historieløs LO-ledelseEn landsomfattende kampanje er i gang for å fåLO-medlemmene til å stemme nei til resultatetav meklinga mellom LO og NHO. Hovedkravfor nei-aksjonistene er at den toårige tariffavta-len ikke skal bli treårig, og at reformen for etter-og videreutdanning skal gjennomføres nå.

Har LO-ledelsen glemt sinegen historie når de så letthar solgt den toårige tariff-perioden? Kampen forlandsomfattende tariffavta-ler var ei fanesak for fagbe-vegelsen fram til 1907. Detvar et gjennombrudd forfagbevegelsen da arbeidsgi-verne godtok dette prinsip-pet. Prisen var at arbeider-ne godtok arbeidsgivers styringsrett. Fram til1921 var det en lang periode med stigende kon-junkturer. Det viste seg da at de landsomfatten-de tariffavtalene med lang bindingstid var et hin-der for å stille lønnskrav i takt med konjunkture-ne. Dette var bakgrunnen for Fagopposisjonenav 1911, som Martin Tranmæl sto i spissen for.Han ville ha bort de landsomfattende tariffavta-lene og i stedet føre lønnskampen fra dag til dagpå den enkelte arbeidsplass.

I dag har Tranmæls metode lite for seg. Kamp-krafta lokalt vil alltid variere i styrke og fungeretilfeldig som hovedmal for lønnsfastsettelse. Etviktig mål for lønnspolitikken bør være lønnsut-jevning og særtiltak for de lavest lønte. De lavt-lønte i privat sektor arbeider som oftest i bran-sjer eller bedrifter hvor det er vanskelig å oppnågode lokale lønnstillegg. De er avhengige av degenerelle tilleggene og minstelønnsbestemmel-sene i overenskomstene. Når tariffperioden nåutvides til tre år og det ikke skal være noen sen-trale tarifftillegg for andre avtaleår, er det de la-vest lønte som taper mest. Hvis avtalen kjøressom blåkopi i offentlig sektor blir bildet enda ty-deligere: lønnsfrys som rammer de lavest lønna,null rom for heving av kvinnelønna.

At lange tariffperioder hemmer arbeidsfolkslønnskamp i oppgangstider forklarer hvorforNHO er så interessert i treårig tariffperiode nå.Mødrelandet går så det suser, og de lavest lønteønsker med full rett sin del av kaka. Sjøl om LO-toppen bedyrer at det skal forhandles om lønns-reguleringer og andre endringer også i det tredjeavtaleåret, kan de ikke snakke seg bort fra sakaskjerne: Et år uten mellomoppgjør er en gavepak-ke til kapitalen.

SISSEL HENRIKSEN

Arbeidsfolk bærerbyrdene ved konkurranse

Høsten 1997 vant Trans-portsentralen en anbuds-konkurranse for to av tre

renovasjonsdistrikter i Oslo kom-mune. Dette medførte at 139 an-satte i det kommunale aksjeselska-pet Miljøtransport ble oppsagt.Transportsentralen vant budet veden dumpingpris – og særlig dum-ping på arbeidsfolks opparbeidarettigheter.

De Facto kunnskapssenter forfagorganiserte har gjennomført etforprosjekt for Norsk Kommune-forbund. En av oppgavene var åkartlegge lønn, arbeidsmiljø, ar-beidstid, ar-beidsforholdog kvalitetssik-ring. Underpresentasjo-nen av rappor-ten i TV2 ogØstlandssen-dingen 7. marssto en ungmann somhadde jobbafor Transport-sentralen eiuke, fram med sin grelle historie –som bare delvis kom fram i media.

Hvem bærer byrdene?Han søkte jobb flere steder, deri-blant i Transportsentralen. Hanfikk en oppringning fra Sentralenom at han kunne få jobb på dagen,blei kobla til en bileier og begyntedagen etter. Han møtte på Storoom morgenen, blei henta av bileierder og så kjørte de til Klemetsru-dområdet hvor ruta var. Dagenlang, opptil ti timer, satt eieren ibilen og kjørte mens hjelpemenne-ne gikk og bar sekker og trilletkasser. Pauser var det ikke snakkom, heller ikke matpause. Det hanfikk av arbeidstøy var ei jakke ogdessuten et par blaute (åpenbartbrukte) arbeidshansker. (Alt ar-beidstøy i denne bransjen er per-sonlig verneutstyr). Når dagenomsider var over blei han satt av inærheten av trikken i Oslo sen-trum og måtte da altså sette seg påden i skitne klær.

Når det gjaldt lønn så var ikkeeieren så ivrig på å snakke om det,men etter sju dager fikk gutten til-bud om å jobbe svart! Da haddehan fått nok. Han sluttet og be-gynte i Miljøtransport dagen etter.Der blei han som vikar i 3 måne-der uten noe tull. Til tross for gjen-tagne henvendelser har han fort-satt ikke fått lønn fra Transport-sentralen/eieren.

Ikke billigereRapporten viser at det ikke er do-kumentert kostnadsforskjeller i re-novasjonen mellom kommuner

som bruker an-bud og kommu-ner som ikke bru-ker anbud i reno-vasjonen. Bådeprofessor RuneSørensen ogKonkurransetil-synet har gjen-nomført omfat-tende undersø-kelser med sam-me resultat: Definner ingen ve-

sentlige forskjeller i kostnadsnivåmellom anbudskommuner ogkommuner som ikke bruker an-bud. Derimot viser brukerunder-søkelser både i Trondheim og Oslo(kommuner med anbud) at publi-kum er mindre fornøyd med reno-vasjonen etter anbudsrunder.

Kommunalt ansatte renovatø-rer har vesentlig bedre pensjons-ordninger enn privat ansatte, ogtjenestepensjoner blir stadig vikti-gere, ettersom folketrygdens ytel-ser blir redusert. På dette områdeter det store forskjeller mellomkommunalt ansatte og privat an-satte renovatører. Kommunean-satte har en god pensjonsordning.I privat renovasjon fins det nor-malt ikke pensjonsordninger. Det-te er en åpenbar konkurransefor-del for private i anbudsrunder ogdessuten et press på de kommuna-le pensjonsordningene.

Renovasjon er et fysisk tøftyrke med store arbeidsmiljøbe-lastninger på den enkelte (særlig

gjennom forurensning og mus-kelskjelettbelastninger). Slikeproblemer kan reduseres ved etgodt arbeidsmiljøarbeid. Men an-budssystemer vil være et hinderfor slikt arbeid. Det skyldes flereforhold. For det første er arbeids-miljø på kort sikt en ren utgifts-post. De økonomiske fordeleneved et godt arbeidsmiljø er lang-siktige og samfunnsmessige,mens anbudssystemer framtving-er kortsiktige og rent bedriftsøko-nomiske løsninger. Foreløpigefunn viser at private utførere leg-ger mindre vekt på arbeidsmiljøetenn kommunale.

AnsvarspulveriseringAnbudssystemer kan også medfø-re ansvarspulverisering. Formeltligger ansvaret for helse, miljø ogsikkerhet hos utføreren, med detstatlige Arbeidstilsynet som kon-trollinstans. Men Arbeidstilsynethar små ressurser og prioritererikke renovasjon. Kommunene kanimidlertid påta seg mer ansvargjennom formuleringer i anbuds-dokumentene. Hvordan dette fak-tisk vil virke i praksis, er mer usik-kert.

Når renovasjon organiseressom kontraktørvirksomhet kan ar-beidstakere bli tilnærmet rettsløse.Kontraktørvirksomhet betyr at desom utfører et arbeid ikke ansattesi en virksomhet, men registrererseg som selvstendig næringsdri-vende. Dette skjer blant annet i os-lorenovasjonen, der et kontraktør-firma har vunnet flere kontrakter.Arbeidsmiljøloven gjelder ikke sel-vstendig næringsdrivende.

De enkelte bileierne ansetter såhjelpemenn. Rapporten doku-menterer hvordan kontraktøror-ganisering kan gjøre de ansattehjelpemennene tilnærmet rettsløsefordi arbeidsgiveransvaret blir pul-verisert.

Jeg håper at disse små smakebi-tene fra rapporten pirrer lysten tilå sette seg inn i problematikken.Norsk Kommuneforbund vurde-rer å følge opp deler av rapportenmed ytterligere undersøkelser.

Utgitt av Klassekampen AS

Ansvarlig redaktør: Jon MicheletDaglig leder: Marga van der Wal

© Klassekampen A/S Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale.

FAGLIG KOMMENTAR

Rolv RynningHanssen erforbundssekretær iKommuneforbundet

En ny rapport bekrefter det vi lenge har hatt mistanke om: Ogsåinnen renovasjonssektoren er anbud konkurranse på arbeids-folks lønns- og arbeidsnivå, skriver Rolv Rynning Hanssen.

De økono-miske forde-lene ved et

godt arbeidsmiljø erlangsiktige ogsamfunns-messige

“ “

Har LO-ledelsen glemt

sin egenhistorie når de

så lett har solgtden toårige

tariffperioden?

Torsdag 6. april 2000 3KLASSEKAMPEN

�� MMEEDDIIEEDDEEBBAATTTTEin fjernsynsdebattom valdtekt ogærekrenking gir eitinteressant bilete avkva for kjønn som harmest makt i eit landsom er på verds-toppen når det gjeldlikestilling og likeverd.

�� Ingen av dei som deltok i«Holmgang» på TV2 i etter-kant av Volda-saka, sa direk-te at kvinner melder mennfor valdtekt i håp om å få eierstatning på 100.000 kronereller meir. Men den eine avdei to mannlege juristanesom gjorde sitt beste for åprega og ta over styringa avdiskusjonen, gjekk så langthan kunne i å presentera tan-ken om at sjansen til ei slikerstatning kanskje kunneverka motiverande. Det varogså dei mannlege advokata-ne som omtalte valdtekt som«eit tema på hysterifronten»,ei valdtektsmelding som «eitvåpen som kan leggja liv igrava», og som argumentertefor at kvinner kan bruka

«valdtektsvåpenet for å tahemn».

�� Kvinnene i studio repre-senterte kvinneerfaringar ogkvinners kunnskap. Her var eiung kvinne som på sakleg visforklarte kvifor ho aldri haddesnakka om den valdtekta hovar utsett for som femtenå-ring, og kvifor ho framleis vil-le rå sjølv si beste venninne fråå melda ei eventuell valdtekttil politiet. Her var bistands-advokaten som la fram sineerfaringar med kor belastandedet er for dei kvinnene somprøver å bruka rettsapparatet,og her var leiaren for Krise-sentersekretariatet som un-derstreka at ho trur på kvin-ner som fortel at dei har voreutsette for valdtekt. Det vartsagt fleire gonger i løpet avprogrammet at om lag 0,2prosent av valdtektsmeldinga-ne er falske, ikkje ulikt detsom gjeld for meldingar omandre typar brotsverk. Hervar også ein relativt fersk jus-tisminister som sa klart og ty-deleg at det viktigaste politietkan gjera, er å etterforska deivaldtektssakene som blir mel-de. Den som såg program-met, kunne også merka seg ather tedde kvinnene seg somsaklege og høflege debattan-tar, bad om ordet og venta påtur.

Dei to mannlege advokata-ne på si side gjorde sitt bestefor å styra debatten på sitt vis.

Dei argumenterte på ein måtesom gav inntrykk av at om einberre forstår å bruka det juri-diske systemet på rett vis, såer det i grunnen ikkje nokoproblem – bortsett frå dei hys-teriske, hemngjerrige kvinn-folka. Advokat Oscar Ihlebækkritiserte bistandsadvokatanefor at dei ikkje var meir pågå-ande og ikkje i større gradbrukte høvet til å klaga der-som ei valdtektssak vart lagttil side, og argumenterte medat dersom to påtaleinstansarhadde avvist ei sak, skulle detikkje vera meir å masa om.Han var dessutan oppteken avat dei som melde valdtekterburde få betre tilbod om psy-kologhjelp. Det er sjølvsagtnoko det er lett å vera samd i,men samanhengen det komfram i, gjorde at det framleiser noko uklart om psykolog-hjelpa skulle vera eit alternativtil å ansvarleggjera overgripa-ren, og få straffa overgripareni dei tilfella der det har gåttføre seg eit brotsverk.

�� Ingen av dei to svært tale-føre representantanefor mannsmakta varsærleg opptekne avkritikken av politietsin innsats i etterfor-skingsarbeidet, ogingen av dei let seguroa av at etterfor-skinga vil vera sværtavgjerande for kvaein kan ha av tiltru til

påtaleinstansane sine avgjer-der.

Advokat Tor Erling Staffprøvde så godt han kunne åansvarleggjera kvinnerørslafor at det traumatiske i ei vald-tektssak blir så sterkt under-streka, og stilte spørsmålet omkorleis ein skal vera sikker påat det er tale om ei «reell vald-tekt» og ikkje berre ei «misfor-ståing». Han meinte dessutanat det var viktig å skilja mellomto slag valdtekter. Dei somskjer i mørke bakgater medukjend gjerningsmann reknahan som udiskutable, medanhan tydeleg såg eit stort po-tensiale for «misforståingar» idei tilfella der overgriparenkjenner offeret.

�� Staff gav også eit bidrag tilforvirringa med å innføra om-grepet «mjuk valdtekt», utan athan vart utfordra til å forklarakva det inneber. Om vi skaljamføra med andre typar brots-verk, kan vi tenkja oss varian-ten «vennleg drapsforsøk»?

Alt i alt ei skremmandepåminning om at det er ein

lang veg å gå førkvinner som er ut-sette for seksuelleovergrep kan lita påat rettsapparatet ereit nøytralt organder rettferd og like-verd rår.

Av MagnhildFolkvord

Mjuk valdtekt – kva er det?

En russisk soldat ser etter miner foran et pansret personellkjøretøy erobretfra islamister i sør-Tsjetsjenia. Foto: AP/Scanpix

InformasjonDet er ingen tvil om at interessenfor økonomi og finans er økende.Selv VG har stadig mer økonomi-stoff, og for et par uker siden brukteavisen to hele sider på hvordan mankan kjøpe aksjer på internett. Skri-ver Trygve Hegnar i det spenstige

bladet Kapital,som forsøker åopplyse det norskefolk om aksjer,økonomi og de-romkringliggendetema.

Det er bra, me-ner Hegnar. Fordidet tyder på at folkflest er mer inter-essert i økonomi?Fordi det tyder på

at folk flest har fått mer penger mel-lom hendene? Fordi norske aksjeeie-re har begynt å fortelle om hva somegentlig foregår?

Nei. Det er bra fordi det skaperytterligere behov for informasjon ogmer lesestoff om alt fra aksjer og in-ternett til karriere og eiendom.

PsyktUnge Høyres medlemsblad EXTRA,som reklamerer med at de Nøytrali-serer sure sosialistiske syreangreper kanskje ikke den publikasjonenman umiddelbart har mest tillit til.Men så feil kan man ta.

Bladet har nemlig intervjuet lede-ren av Os Unge Høyre om psykiskeproblemer blant ungdom. Hun sier:Det sier jo ganske mye om hvor dår-lig tilbudet er når Unge Høyre-med-lemmer får forespørsel om å hjelpepersoner med psykiske problemer.

PratUnder et besøk på internettsidene tilpartiet Venstre ble vi fristet av avde-

lingen LiberalSmåprat. Skuf-felsen ble tilsva-rende stor når føl-gende meldingdukket opp:

NOTFOUND: Denspesifiserte res-sursen /prat/ bleikke funnet pådenne serveren.

Nok et bevis påat du ikke skal tro på alt du ser.

VaktbikkjePressen kalles av en del menneskerfor den fjerde statsmakt. Det de ofteprøver å si er at pressen har myemakt. Og det kan jo godt stemme.Når pressen skal forsvare at den harmye makt pleier den å henvise til sinrolle som vaktbikkje: vi passer på atde som har makt oppfører seg or-dentlig og at dumheten blant politi-kerne ikke går over alle støvleskafter.

Stavanger Aftenblad går dermed,på sett og vis, inn i en stolt tradisjonnår lederskribenten bjeffer: På noenområder må det være lov å etterlysesunn fornuft.

PÅ TEPPET

Lite pratsom

Håver inn

I FOKUS


Laber tariffmottagelse i Moss– Det er ikke mange fagforeninger som jubler, fortellerMona Hagen, leder i LO i Moss, i en kommentar tilresultatet av tarifforhandlingene.

Det har likevel ikke kommet sterkere signaler frafagforbundene til Hagen. Diskusjonen går fortsatt, ogblant ledelsene i de lokale fagforbundene har det værtstor usikkerhet om hva de skal råde medlemmene til.

Skuffelsen er stor i Moss over at etterutdanningsre-formen ikke ble vedtatt, og den økonomiske avtalenom 75 øre per time kunne blitt akseptert hvis reformenhadde vært på plass.

De to største forbundene i Moss, Bygning og Jern &Metall, er i tvil om hva de skal råde sine medlemmertil. Hagen er også kritisk til den korte tiden forbundenehar til å bestemme seg før uravstemmningen som skalvære avsluttet den 28. april. Hun reagerer ogsånegativt på at avtaleperioden skal vare i tre år. Hagenser imidlertid ett lyspunkt: Den ekstra ferieuken blegodt mottatt.

KEL

Vil ikke stanse salg av Hydro SeafoodRegjeringen vil foreløpig ikke gripe aktivt inn for åstanse salget av Hydro Seafood til det nederlandske

selskapet Nutreco.Næringsminister Grete

Knudsen vil bruke ervervsloven tilå vurdere om alt er gått riktig forseg, men dette vil først skje nårdet foreligger en ferdig kontrakt.

Senterpartiets Morten Lund,som er leder av Stortingetsnæringskomité, tok opp dennesaken i den muntlige spørretimenonsdag og viste til stor uro både ioppdrettsnæringen og påStortinget over utsiktene til atflaggskipet Hydro Seafood skalkomme på utenlandske hender.

Han mente at det finnes kompetente norske gruppe-ringer som vil overta bedriften.

NTB

Møter Viksveen til avhør?Advokat Atle Helljesen vil tilrå sin klient, den spionsik-tede journalist Stein Viksveen, å avstå fra å la segavhøre av påtalemyndigheten 13. og 14. april dersomhan ikke får det begrensede innsyn i sakens doku-menter som advokaten har fått.

– Jeg opplever det som en helt uholdbar situasjon åskulle sitte i avhør uten å vite noe om bakgrunnen forsiktelsen. Dette er en komplisert og alvorlig sak.Påtalemyndigheten har gjort alt som står i dens maktfor å hindre Viksveen i å få innsyn i dokumentene somgir bakgrunn for siktelsen, sier Helljesen.

NTB

NITO opprørt over GiskeNorsk ingeniørorganisasjon (NITO) er opprørt over atutdanningsministeren diskuterer lønn med lærernefem dager før lønnsoppgjøret starter i offenlig sektor.

– Utdanningsministeren beveger seg nå ut i etmeget farlig farvann. Giske får holde seg til å diskutereskolens innhold med lærerne, ikke lønn og arbeidsbe-tingelser, sier forhandlingsleder i NITO, OscarMowinckel.

Tirsdag møtte utdanningsminister Trond Giskelederne i de tre lærerorganisasjonene i Oslo. Ettermøtet understreket Giske at han ikke kunne lovelærerne lønnsøkninger, men han fortalte samtidig athan hadde «snakket åpent» om lærernes arbeidsbe-tingelser under møtet.

NTB

Børsen stengt etter strømstansMens IT-aksjene stuper på Oslo Børs, ble handelensuspendert på grunn av strømstans.

Informasjonssjef Bent Bangstad sier til NTB atstrømstansen ved Verdipapirsentralen førte til at verdipapirnettet varnede fra cirka klokka 12.

NTB

Grete Knudsen

�� IINNNNEENNRRIIKKSS Mener Harlem tar feilAv Tone Foss Aspevoll

– Endringer i injurielovgivningen avdet slaget justisminister Hanne Har-lem foreslår er ikke nødvendig, me-ner advokat Anne Nerland Hovde.

Hun er advokat for kvinnen påSunnmøre som mandag ble dømtfor ærekrenkelser, og må betale 20000 kroner i erstatningskrav tilmannen hun i 1997 anmeldte forvoldtekt.

– Behovet for lovendringer lig-ger heller i bevisbyrdereglene, me-ner Hovde, som understreker atjustisminister Harlem sitt forslag

om å se på endringer i injurielov-givningen, og ta hensyn til at ensom ytrer seg i aktsom god tro,ikke skal kunne stilles til rettsligansvar for sine uttalelser, alleredeligger i det eksisterende lovverket.

Kvinnen ble dømt for ærekren-kelser fordi hun fortsatte å snakkeom saken til venner etter at vold-tektsanmeldelsen ble henlagt pågrunn av bevisets stilling. I rettenvar det opp til henne å bevise athun snakka sant.

Krisesentersekretariatet ersterkt kritisk til denne formen forbevisførelse, og påpeker at risiko-

en ved henleggelse av en sak kanvære at mannen de anmelder forvoldtekt tar ut privat søksmål, ogda må ofrene selv føre bevis forsannheten. Dette vil si at dersomen overgriper greier å gjennomfø-re en voldtekt uten at det er bevist,kan han i tillegg få betalt for detgjennom erstatningssøksmål påbakgrunn av injurier.

Advokat Anne Nerland Hovdemener hennes klient i Volda-sakenikke ble trodd i retten, og anbefalerhenne å anke dommen som falt iSøre Sunnmøres Herredsrettmandag.

Carl I. Hagen tier� BBRRAANNNN– Carl I. Hagen er deneneste av partitoppenesom hverken vil kom-mentere brannen hosHågensen eller uttrykkesympati med LO-lederen,påpeker Henrik Lundeved Antirasistisk Senter.

Av Maria Reinertsen

Politiet etterforsker nå bran-nen i Yngve Hågensens bo-lig. Det er ennå uklart om

brannen har noen sammenhengmed truslene mot LO-lederen.Hågensen har mottatt drapstruslerfra høyreekstreme miljøer. Hanhar også mottatt trusler om brann.

Henrik Lunde griper tak i detfaktum at Carl I. Hagen ikke vilkommentere brannen. Han menerdet skyldes at nynazistenes hold-ning til innvandrere og fagbevegel-se har støtte i bredere lag av be-folkningen som Frp vil sikre segstemmene fra.

Leder i Oslo LO, Kleiv Fiskvik,bruker anledningen til å kritisereFrp.

– Både de rene naziorganisajo-nene og Frp angriper fagbevegel-sen. Fagbevegelsen er de som kanmobilisere massiv motstand motnazismen. Derfor er det viktig forFrp å ta nakkegrep på fagbevegel-sen, sier Fiskvik.

Frp mot KommuneforbundetFiskvik sier Carl I. Hagen har gjortNorsk Kommuneforbund til ho-vedmotstander i de to siste valg-kampene.

– Forbundet er en viktig del avLO og fagbevegelsen. Seinest forto uker siden roste Hagen den nyehelseministeren for å komme medprivatiseringsforslag som møttemotstand i kommuneforbundet.Forbundets motstand var for Ha-gen et kvalitetstempel på forslage-ne, sier han.

Økende nazivold?– Det er mest sannsynlig at det ernazister som tente på huset tilYngve Hågensen, sier Fiskvik.

Både Hågensen, ungdomsse-kretær Mohammed Ashid i LO ogKleiv Fiskvik selv har fått nazistis-ke trusselbrev denne vinteren.Både Ashid og Fiskvik har markertseg sterkt mot nazisme.

Fiskvik vil hverken bekrefte elleravkrefte om flere i fagbevegelsenhar mottatt brev.

– Fagbevegelsen er en tradisjo-nell fiende for nazistene. På denorske nazistenes nettsider finner

vi også konspirasjonsteorier omfagforeningssosialister og jødiskkapital som skal ta over verden,forteller David Sørmark, som ermed i det frivillige nettverket Nazi-watch. Han sier det er ting som ty-der på at norske nazister har blittmer voldelige i vinter.

Både Sørmark og Lunde fraAntirasistisk Senter understrekerat nazistene er en svært liten grup-pe og at lite tyder på at medlem-stallet øker.

I motsetning til i Sverige har deikke klart å skape et musikkmiljøsom kan tiltrekke større grupper.Vervingen av tenåringer som fallerutenfor er heller ikke så aktiv somtidligere.

– De som er med nå, har værtmed en stund. Slik sett er miljøetkanskje blitt hardere. Samtidig sli-ter de med å vinne respekt i det in-ternasjonale miljøet. Dette er etmulig motiv for voldelige aksjoner,undrer Strømmen.

– I dagens Norge vil nazistenealdri bli noen massebevegelse. Deer henvist til å skaffe seg oppmerk-somhet gjennom trusselbrev og vol-delige aksjoner, sier Kleiv Fiskvik.

Han er ikke redd for at naziak-tiviteten skal kneble fagbevegel-sen.

– Jeg venter heller en kraftigmotreaksjon. Kamp mot frem-medfiendtlighet, nazisme og rasis-me blir en av hovedparolene i årets1. maitog, sier han.

Yngve Hågensen returnerte raskt fra Sør-Afrika til hjemmet i Ski utenfor Oslo etter at han mottok nyheten om at huset bletotalskadd av brann. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix


Kontantstøtta rammarungar i barnehage�� SSØØKKJJAARRTTAALLTalet på søkjarar tilbarnehagane går nedpå grunn av kontant-støtta. Dermed blirtilbodet til dei som er attdårlegare. I Oslo er einav konsekvensane atungar må skifta barne-hage.

Av Magnhild Folkvord

Mette Hoseth, mor til Inepå tre, snart fire år, eropprørt når ho ser at

innføring av kontantstøtta førertil eit dårlegare barnehagetilbod ibydelen der ho bur. Av dei unga-ne som no går i Vestliskogen bar-nehage, må tjueto skifta til einannan barnehage det siste åretfør dei begynner på skolen.

For dårleg informasjon?– Kontantstøtta er ein viktig år-sak til at talet på søkjarar til bar-nehagane i bydelen går ned, seierMette Hoseth. Ho meiner det blirgjort for lite for å informera for-eldra både om kva barnehagenhar å tilby, og kva som kan fin-nast av tilbod for dei som ikkjefår plass i den aller næraste bar-

nehagen. Ho undrest også på omdet kan vera foreldre som pågrunn av språk- og kulturbak-grunn ikkje får tilgang til den in-formasjonen dei burde hatt.

Ine har vore i barnehage sia hovar eitt år, til å begynna med to tiltre dagar i veka, så tre til fire da-gar, og no er ho der stort sett firedagar i veka. Mette Hoseth erovertydd om at inga dagmamma-ordning kunne ha erstatta barne-hagen. Her er fagfolk, eit peda-gogisk tilbod, og ungane får eitsosialt tilbod ingen einskild per-son kan gi dei.

Vestliskogen er dessutan deneinaste naturbarnehagen i byde-len. Tre dagar i veka er unganeute heile dagen, dei leikar ute, etute, og dei som skal sova, søv ute.Dette er dermed eit spesielt godttilbod som blir borte for dei ung-ane som må flytta til andre barne-hagar.

ForeldreskolenMette Hoseth har også oppdagaat barnehagen er ein god «opplæ-ringsanstalt» for foreldra.

– Eg har ingen annan plass egkan gå for å få opplæring i denmest alvorlege jobben eg har på-tatt meg nokon gong, det å veraforelder. Her treffer eg fagfolksom kjenner ungen min, som kanforklara meg kva som er «heiltnormalt», kva som «går over», ogkva eg eventuelt bør gjera nokomed, av alt det småbarnsforeldrelurer på og undrar seg over. Ho-seth synest også at barnehagenhar vore ei langt meir positiv

oppleving enn det stress-og-kav-biletet media ofte teiknar av ung-ar som blir skyssa i veg til barne-hagen grytidleg om morgonen oghenta seint på ettermiddagen.

63 plassar i barnehagane iStovner bydel blir lagde ned, i til-legg til at 22 blir leigde ut til Nit-tedal kommune.

I lag med andre foreldre harMette Hoseth aksjonert og de-monstrert, både for å protesteramot bydelsutvalet sitt vedtak omnedlegging av barnehageplas-sar, og for å marknadsføra bar-nehagetilbodet overfor andreforeldre. Det førte til nokre flei-re søknader, men ikkje nok til åunngå dei planlagde kutta.

– Kva meir kunne gjerast for åfå fleire til å søkja barnehage-plass?

– Eg meiner kommunen ogbydelen har eit ansvar for å gjeraalle foreldre kjent med kor godteit tilbod barnehagen kan vera,og det må leggjast betre til rette.Det held ikkje å berre byggja nedtilbodet når søkjartala går litt til-bake. Meir fleksible opningstiderog betre høve til å dela plassarkan ha mykje å seia.

– Og så burde barnehagensjølvsagt vore rimelegare. Når igjennomsnitt 75 prosent av deisom har barn i aktuell alder tarimot kontantstøtte, er det berre25 prosent att. Kunne ein ikkjelike gjerne tenkt seg at penganevart brukt til å gjera barnehagenbillegare, eller betalt ut til alle,slik at dei faktisk kunne velja,spør Mette Hoseth.

– Det er heilt urimeleg at kontantstøtta skal føra til dårlegare tilbod for dei somønsker barnehageplass, seier Mette Hoseth, her i lag med dottera Ine iVestliskogen barnehage. Foto: Rebekka Westgaard

Ministeren vil ikkje talfesta full dekkingDen nye regjeringa vil ikkje trek-kja den barnehagemeldinga somsentrumsregjeringa la fram førjul.

Barne- og familieminister Ka-rita Bekkemellem Orheim forkla-rer dette med at det ville føra tilstore forseinkingar om ein skulletrekkja denne meldinga for å lagaei ny.

– I den førre barnehagemel-dinga i 1988 sette Ap målsetjingatil 90 prosent dekking. Er dusamd med sentrumsregjeringa i at70 prosent er godt nok som defini-sjon av «full barnehagedekking»?

– Alle som ønskjer det, skal fåeit tilbod i sin kommune. Eg sy-nest det blir kunstig å hengja segopp i ein bestemt prosentsats.

Ein må sjå på dei køane som erder, seier barneministeren.

– Norsk Lærerlag har peikt påat etterspurnaden også er avheng-ig av kva tilbod som finst?

– Både tilbod og økonomi av-gjer kva som blir den reelle etter-spurnaden.

I den barnehagemeldingasom sentrumsregjeringa la fram,blir det slått fast at driftskostna-dene skal fordelast med 40 pro-sent på staten, 30 prosent påkommunane og 30 prosent påforeldra.

– Foreldrebetalinga i norskebarnehagar er dramatisk mykjehøgare enn i dei andre nordiskelanda. Kva skal gjerast med det?

– Det er ei klar målsetjing å fåned foreldrebetalinga. Her måStortinget leggja eit løp. Vi vil ut-fordra dei andre partia, og det vilvera avgjerande for å få foreldre-betalinga ned på eit akseptabeltnivå.

– Kan det gjerast noko i sam-band med revidert nasjonalbud-sjett for å redusera foreldrebeta-linga?

– Det vil eg ikkje kommenteraenno, seier Bekkemellem Or-heim.

Karita Bekkemellem Orheim (t.v.) vil ikkje hengja seg opp i prosentsatsar.Tilvenstre tidlegare minister Valgerd Svarstad Haugland.

Foto:Terje Bendiksby, Scanpix

Færre søkjer barnehageBarnehagekonsulent Kari Rogn-ved i Stovner bydel stadfestar atfærre søkjer barnehageplass etterat kontantstøtta vart innført, i til-legg til at barnetalet i bydelen hargått noko ned. I Stovner bydel erdet 61 prosent av foreldra medbarn i aktuell alder som tar i motkontantstøtte, noko høgare enngjennomsnittet i Oslo.

– Er informasjonen til foreldraom barnehagetilbodet god nok?

– Vi kan nok bli betre, vi bur-de kanskje gått meir direkte utvia helsestasjonane, seier Rogn-ved.

I Stovner bydel finst om lag900 barnehageplassar i alt, og deter ulike tilbod, både heildagsplas-sar, delte plassar og såkalla «mi-nibarnehage» som er berre 3,5 ti-mar per dag og kostar 350 kro-ner i månaden. Heile det sisteåret har det vore nokre ledigebarnehageplassar.

Opptaket for neste barnehage-år er no i gang.

– Vil det vera nok plass til allesom søkjer?

– Eg håpar vi kan gi tilbod tildei fleste, seier barnehagekonsu-lenten.

I Bjerke bydel, som ligg litt

lenger sør i Groruddalen, er detstor mangel på barnehageplas-sar.Totalt har denne bydelen vel eitttusen plassar, noko som ifølgjeseksjonsleiar for barnehagar DagEngelberg er altfor lite.

– Halvparten av dei som sø-kjer kommunal barnehageplass iår, vil få avslag, opplyser han.Engelberg meiner å sjå klareverknader av kontantstøtta. I1998 vart det søkt plass for veleitt hundre toåringar, i år er detberre søkt for 84 toåringar. Idenne bydelen veit vi at vi harfleire barn i denne aldersgruppaenn det var for to år sia, seierEngelberg.

I Oslo kan foreldre berre søkjabarnehageplass i den bydelen derdei bur, om dei ikkje tilhøyrerspesielle yrkesgrupper det ermangel på, slik som sjukepleia-rar.

– Vi kan heller ikkje gjera ossnytte av ledige plassar i naboby-delar. I så fall måtte vår bydel be-tala for desse plassane. Det gårikkje, så lenge vi manglar pengartil å driva dei barnehageplassanevi har i eigen bydel, seier Engel-berg.


Av Line Schou

Åskape flere arbeidsplasserer blitt utropt som et vik-tig mål for EU. Med sosi-

aldemokrater som Schröder,Blair og Jospin i spissen, skal ar-beidsløsheten ned og godt underti prosent-grensen, som den harligget over på det meste av 1990-tallet.

En felles arbeidsmarkedspoli-tikk er allerede på plass, i form avretningslinjer som ikke er abso-lutt bindende for de nasjonale re-gjeringene. Like fullt følger fi-

nansministrene opp oggir karakterer til med-lemslandene etter hvorflinke de er til å følgeopp. Det diskuteresogså om det skal inn-føres flertallsavgjørel-ser også på dette om-rådet. Men hva slagsmedisin er det EU harmot arbeidsløsheten?

Herman Schmidsitter i EU-parlamen-

tet for det svenske Vänsterparti-et, og er med i komiteen for sosi-al- og sysselsettingspolitikk. Hanfrykter tap av viktige arbeidsret-ter.

– EUs mål om å få ned ar-beidsløsheten er for så vidt etsympatisk mål, men spørsmåleter hva slags jobber som skapes,sier Schmid.

Han mener EUs sysselset-tingsstrategi vil skape en storsektor av utrygge og underbetalte«skit-jobber» i servicebransjen,og undergrave rettighetene forarbeidere i alle bransjer.

– Resultatet kan bli et A- og B-arbeidsmarked, slik som i USA,frykter Schmid.

Stormaktene bestemmerFor det er ikke bare «den nye øko-nomien» som skal gi jobb til fettbetalte IT-konsulenter, sysselset-tingsstrategien er også rettet mottjenestesektoren. Behovet vil økeenda mer for vaskehjelper, servi-tører og burgerstekere. Særlig

hvis de kan sies opp på dagen el-ler leies inn for en uke av gangen.

Den høyreorienterte fleksibili-serings- og vekststrategien stårsammen med mange vakre ordom å bekjempe fattigdom og so-sial utestenging. Schmid forkla-rer dette med motsetningene in-nad i EU.

– Dokumentene er jo kom-promisser mellom ulike grupper.Liberalistene får sine målsetting-er om fleksibilitet mot at sosial-demokratene får inn sine formu-leringer om sosial trygghet, sierSchmid.

Retningslinjene for sysselset-tingspolitikken bestemmes avEUs finansministre i samarbeidmed «the social partners», densåkalte sosiale dialogen mellomden europeiske fagorganiasjonenEtuc og den europeiske arbeids-giverforeningen Unice.

– Etuc er veldig preget av in-dre motsetninger. Her er bådeakademikere og LO-liknende or-ganisasjoner fra alle medlems-landene. Politisk er organisasjo-nen veldig dominert av sosialde-mokrater, men også den kristnefagbevegelsen er representert.Det er i tillegg et lite innslag avkommunister. Stormaktene,særlig de store tyske forbundene,har mest makt i Etuc, menerSchmid.

Nord mot sørDet er likevel de nasjonale mot-setningene som er de sterkeste.Hovedmotsetningen går mellomde sør-europeiske forbundene,som vil ha politisk union og ar-beidslover på EU-nivå, og denordiske, som kjemper mot dettemed nebb og klør.

– Nordiske land har tradisjo-ner for at slike forhold blir regu-lert av kollektive avtaler. Dessu-ten vil det føre til at EF-domsto-len får det siste ordet i forhold tilhvilke rettigheter arbeidere har.Streikelovgivning på EU-nivå vilfor eksempel føre til at den nor-diske arbeidsretten ikke lengervil være autonom, EF-domstolen

FISKESANG

Å GudMine hender mangler styrkeTil å senkes i vannetOg bassengets fiskLengter mot havet

Mansour Koushan

Den iranske forfatteren Man-sour Koushan fikk eksil Nor-ge under dramatiske omsten-digheter for litt over et år si-den. Fredag førstkommendeforlater han Oslo for å bosetteseg i Stavanger. Han har blittadoptert av byen, og har fått etsåkalt «friby»-stipend for åskrive der de neste to årene.Med dette vil det kulturellemiljøet i Oslo miste en sjeldentstor ressurs. Og det i selve ju-bileumsåret sitt! Hvorfor be-holder ikke Oslo en slik kapa-sitet? La oss høre hvilket inn-trykk han sitter med etter et åri Norge.

– I begynnelsen av opphol-det ditt i Norge, MansourKoushan, sa alle massemediaat du kom til å bli i Oslo. Hvahar skjedd? Hvorfor drar dunå til Stavanger?

– Jeg vet ikke stort mer enndet dere vet. Det har ikkekommet noe konkret ut av altpratet om at jeg skulle bli iOslo.

– Hvordan har det vært å boi Oslo?

– De første månedene bod-de jeg som gjest hos en vennsom er representant for deniranske forfatterforeningen ieksil. Deretter fulgte noenmåneder på studenthybel, førjeg havnet på hospits i regi avOslo kommune. På hospitsethadde jeg ikke kokemulighe-ter. De siste månedene i ho-vedstaden har jeg bodd i en li-ten spartansk ettroms hybel-leilighet.

– Det må ha vært en tøff pe-riode?

– Hadde jeg ikke turnertsom foredragsholder påmangfoldige konferanser ogseminarer i Europa, haddeskyggen av denne ustabilehjemløsheten vært minst likestor som dødsskyggen jeg harflyktet fra, sier Koushan.

Liten prostestvilje– Hvordan vil du vurdere kul-turens vilkår i Norge?

– Jeg har dessverre ikke fåttmuligheten til å opprette kon-takt med intellektuelle nord-menn. Det har begrenset segtil dem jeg har arbeidet sam-men med i Det Norske Men-neskerettighetshuset i Oslo,først og fremst Met-te Newth. Hun lederarbeidet med opp-slagsboken om sen-sur i verden. Mitt bi-drag har vært å skri-ve om sensur i Iran.

– Du har myekunnskap om sensurav forskjellig slag.Ser du sensur i Nor-ge?

– Det er litt for tidlig å sinoe kategorisk om dette. Menpå bakgrunn av det jeg trossalt har sett, mener jeg at viljentil protest og bevegelse mot enutvidelse av horisonten i detnorske kulturelle og intellek-tuelle miljøet er svært liten. Pådette området mener jeg å seen skjult sensur i Norge. Dendekker alle lag av samfunnet.Intellektuelle, forfattere ogkunstnere i et hvert samfunn,har som hovedoppgave å vars-le om sensur. I Norge manglermange av kulturbærerne inn-sikt i dette alvorlige proble-met. Og de som har denneinnsikten, handler ikke.

– Hva er forskjellen mellomsensur i Norge og i Iran?

– De i Norge og verden forøvrig som engasjerer seg motsensur i Iran, er vekket av denbrede protesten blant iranskekulturarbeidere. Dette tyderpå at det iranske samfunnetkjenner godt til både skjult ogsynlig sensur. Paroler som de-mokrati, frihet, religion ellerideologier for øvrig, har ikke,i motsetning til i Norge, klartå skjule sensuren i samfunnet.

Vil være brobygger– Likevel drar du til Stavanger.Godtar du ikke med det Nor-ges sensur av deg?

– Sensur har forskjelligeepoker. Takket være Norgesgeografiske plassering i Euro-pa, er grensen for sensur iNorge på et mye høyere nivåenn i Iran. Her til lands finnesikke den brutale sosiale ogideologiske sensuren. Denskjulte sensuren jeg vil settesøkelyset på, befinner seg påNorges kulturelle arena. Detdreier seg om begrensningenesom hindrer et perspektiv moten mer strålende og verdifullverden. Fordi jeg tenker somen forfatter, vil jeg, uansetthvor jeg måtte befinne meg,alltid strebe etter å oppnå det-te perspektivet.

– Tror du at du øker dinemuligheter til å bli hørt ved ådra til Stavanger?

– Det er umulig å si. Jeg ergjest i byen fordi den Euro-peiske organisasjonen av for-fatterforeninger har anbefaltmeg. Og Stavanger har invi-tert meg. Min hovedmotiva-sjon for å flytte til Stavanger,er å få stabilisert livssituasjo-nen min. Det er helt nødven-dig for å fortsette arbeidetmitt. Dersom forutsetningeneer til stede, kan jeg kanskjeogså få laget teater og film.Med cirka tretti års erfaringfra disse områdene, tror jeg at

jeg har mye å bidramed. Og er Norgevelvillig, kan jeg kan-skje være kulturellbrobygger mellomiransk og norsk kul-tur. Hvem vet hvilkefrukter det kan bære ifremtiden?

Amir [email protected]

Oslo en forfatter fattigere

AMIR

Klassekampens EuropaEUs ledere vil gjøreEuropa konkurranse-dyktig ved å deregulerearbeidsmarkedet og«modernisere» velferds-statene. Vi undersøkerklassekampen bak reto-rikken: Hva er planene,hvor fins motstanden - hvem vinner og hvemtaper i «dennye øko-nomien»?

Herman Schmid

EU skal ta opp konkurransen med USA og bli verdens sterkeste økonomi.Med fleksibilisering og liberalisering skal det skapes nye jobber i et gjennom-integrert indre marked. EU-parlamentariker Herman Schmid mener viktigearbeidsrettigheter står i fare. – En logisk konsekvens av fri flyt vil bli atarbeidsløse pålegges å flytte til andre EU-land, sier han.

EU med «starsstripes» i blikk


vil i stedet bestemme, fortellerSchmid.

Han mener det er et tankekorsat undergravingen av de kollekti-ve avtalene gjør det stadig mernødvendig og ønskelig å få ar-beidsrettigheter lovbestemt, ikkebare avtalebestemt. Spørsmåleter bare om de ulike europeiskefagorganisasjonene vil prioritereå få lovverk på nasjonalt nivå, el-ler på EU-nivå.

Sjøl om det foreløpig bare erretningslinjer for arbeidspolitik-ken som blir bestemt på EU-nivå,har EU samtidig slått fast at ar-beidspolitikken henger uløseligsammen med finanspolitikken ogsosialpolitikken. EU-kommisjo-nen kaller det for et uløselig tri-angel. Med felles valuta og sen-tralbank har finanspolitikkenkommet opp på EU-nivå.

Flyttetvang– Retningslinjene for arbeidspoli-tikken vil sammen med finanspo-litikken legge sterke føringer påmedlemslandene. Resultatet kangodt bli at arbeidspolitikken i storgrad blir bestemt av EU, mensden formelt ikke er blitt overna-sjonal. Men samtidig er det ikkealle land som er like flinke til å føl-ge opp det de lover i Brussel, me-ner Schmid.

Men det indre marked og detsfelles arbeidsmarked forutsetteren samordning på området.

– Den logiske konsekvensen avfri flyt av arbeidskraft vil bli at folkkan bli pålagt å ta jobber i andreEU-land, at arbeidsløse rett ogslett blir truet til å flytte for ikke åmiste trygden, mener Schmid.

Han sammenlikner med hvor-dan svensker fra Norrland blirtvunget til å flytte til Stockholmfor å ta jobb i dag. Og konse-kvensene av en slik ordning kanbli fryktelige.

– Ingen nasjonale ledere harennå turt å si rett ut at dette måinnføres, men jeg er ikke i tvil omat det ligger i kortene. Hvordanskal man ellers få gjennomført friflyt av arbeidskraft, spør Schmid.

Han frykter sosial isolasjon ogstore språkproblemer for de sommå flytte, og splitting av familier.Den voksende høyreekstremis-men i mange EU-land tilsier hel-ler ikke at utlendinger vil bli øn-sket velkommen.

– Sysselsettingspolitikken somble bestemt på EU-møtet i Lisboabesto av to hovedpunkter: Fordet første en satsing på «den nye

økonomien», e-økonomien somTony Blair kaller den. Her skaldet settes inn forskning og tilret-telegges for vekst. For det andrekamp for full sysselsetting, motfattigdom, forteller Schmid.

På tross av disse tilsynelatendeprogressive målene, var det storedemonstrasjoner utenfor topp-møtet, arrangert av den portugi-siske fagbevegelsen. IfølgeSchmid demonstrerte 50.000mennesker, og de fleste av demhadde gått ulovlig fra arbeidet ogmistet én dags lønn.

Vil privatisereEUs oppskrift på nye arbeids-plasser kan sammenfattes i tonøkkelord: vekst og fleksibilise-ring. Målet for sysselsettingspoli-tikken og finanspolitikken ersammenfallende, de nye jobbeneskal komme med vekst av privatsektor. Og denne veksten skalsikres gjennom å virkeliggjøre vi-sjonen om et fullstendig fritt in-dre marked, der kapi-talen kan fosse frittover nasjonale gren-ser. EU skal bli kon-kurransedyktig ved åsenke skattenivået, let-te på ufleksible ar-beidslover og redusereoffentlige utgifter.Ifølge EUs finanspoli-tiske retningslinjer erdet et mål at blant an-net post, telekommu-nikasjon og strømforsyning pri-vatiseres. Reglene for offentligeanbud skal endres slik at nasjo-

nale selskaper ikke skal få forde-ler.

Entreprenørskap skal opp-muntres med lavere bedriftsskattog enklere regler. Økt fleksibiliteti arbeidslivet skal angivelig senketerskelen mot å ansette folk.Fleksibilitet kan for arbeidernebety blant annet dårligere oppsi-gelsesvern, flere korttidskontrak-ter, mer arbeidsleie og mer ure-gelmessig arbeidstid.

Må bli som USAKommissær for det indre mar-ked, Fritz Bolkestein, legger ikkeskjul på at det er USA som er ide-alet når han skisserer de endring-ene EU trenger.

– Vår vekstrate er betydelig la-vere enn den amerikanske, og vihar uakseptabelt høy arbeidsløs-het. Vi henger etter USA i å ta ibruk ny teknologi, som for ek-sempel internett. I den nye kunn-skapsøkonomien vil vekstenkomme ved hjelp av denne tek-

nologien. Den euro-peiske økonomien måbli mye mer dyna-misk. Våre markederer fremdeles for frag-menterte, vi har 33børser i Europa, mensUSA har to, sa Bolke-stein i en tale til engruppe næringslivs-folk i Noordwijk 27.mars.

Den økonomiskeveksten i EU har de siste ti åreneligget på omtrent to prosent,mens den i USA har vært på tre

og halv prosent. USA har ogsåhatt halvparten av EUs arbeids-løshet, rundt fem prosent. Bol-kestein går videre med å trekkefram eksempler på det han menerer håpløsheter i den europeiskeøkonomien, som snarest må ret-tes opp.

– Offentlige innkjøp står foren stor del av økonomien, tolvprosent av BNP i EU. Likevel erandelen av offentlige innkjøpsom går på tvers av nasjonalegrenser fremdeles svært lav.Markedene for offentlige innkjøphar med andre ord forblitt nasjo-

nale, på tross av det indre mar-ked. Det betyr at den europeiskeskattebetaleren betaler mer ennhan trenger for offentlige tjenes-ter. Vi må bryte ned alle de gam-meldagse og proteksjonistiskestengslene som omgir offentligeinnkjøp, sa Bolkestein.

EU skal hevde seg i den nyekunnskapsbaserte økonomienved å fortsette å fjerne barrierer idet indre marked og gjøre detmest mulig reellt. Et «dynamisk»og frittflytende kapitalmarkedskal sikre at de nye IT-bedriftenefår de investeringene de trenger.

Den nye vektleggingen av sosial-og arbeidspolitikk kan bli brukt tilå framstille EU som et progressivtprosjekt. Å få ned arbeidsløshetener jo definert som et mål. EU-par-lamentariker Herman Schmid fradet svenske Vänsterpartiet fortel-ler at mange sosialdemokratiskepolitikere allerede bruker dettepoenget.

– Det fins også progressive ele-menter i EUs arbeidspolitikk, foreksempel vektleggingen av likemuligheter i arbeidslivet for kvin-ner. Det kan bety en bedring i delandene som ligger lengst etter pådette området. Men den sosialde-mokratiske gruppa i EU-parla-mentet høres ofte ut som om detskal skapes en slags velferdsstatpå EU-nivå, og det tror jeg ikke

før jeg ser det, sier Schmid. Detsies mange vakre ord om den sivi-liserte europeiske kulturarven ogden europeiske sosiale modellen.EU blir også forsøkt framstilt somet sivilisasjonens bolverk mot fas-cismen. Dette var tydelig etter atEU hadde vedtatt sanksjoner motØsterrike og den nye Haider-re-gjeringa.

– Nå har EU fått en sjel, uttaltePierre Schory, leder for de sven-ske sosialdemokratene i EU-par-lamentet.

Demokrati, menneskeretter oglikestilling gir ingredienser til enideologisk overbygning, som gjørEU til sosialdemokratenes union.Kamp mot arbeidsløshet og EUsom pådriver for velferd passerperfekt inn i dette bildet.

EU – nå med sjel

Folk står i kø utenfor arbeidskontoret i Wedding i Berlin. EU håper nå at økt fleksibilitet i arbeidslivet skal senke terskelen mot å ansette folk. Men det kan også betydårligere oppsigelsesvern, flere korttidskontrakter, mer arbeidsleie og mer uregelmessig arbeidstid. Foto: AP/Scanpix

Fritz Bolkestein

rs andkket


Ikke noe dansk vetoDanmark kommer ikke til å nedlegge veto mot en nyEU-traktat hvor det blir skrevet inn grunnleggenderettigheter på det politiske og økonomiske området,opplyste justisministre Frank Jensen overforFolketinget i forrige uke. Den såkalte Nice-traktatensom etter planene som vedtas på EU-toppmøtet iNice i desember etter regjeringskonferansen som nåpågår, får dermed karakter av å være en EU-forfat-ning.

Det ligger utenfor forbeholdene som Danmark fikkpå et EU-toppmøte i Edinburgh etter at danskene satil Maastricht-avtalen i 1992. Den danske regjeringaser derfor helst at spørsmålene om sosialpolitikk ogarbeidsmarked blir skrevet ned i et politisk dokumentsom blir lagt ved siden av Nice-traktaten for å unngåen folkeavstemning om hele traktene i Danmark.

PMJ

Fallet fortsetter på Wall StreetDe viktigste indeksene på New York-børsen pektevidere nedover da handelen med verdipapirer åpnetigjen onsdag.

Industriindeksen Dow Jones gikk ned 0,7 prosent(76,6 poeng) til 11.088 poeng.TeknologiindeksenNasdaq fortsatte fallet med 3,3 prosent (134,8poeng) og dukker rasket under 4.000-merket. Deførste minuttene av handelen sto indeksen i 4.014.

I mars brakte den opphetede handelen med tekno-logiaksjer Nasdaq over 5.000-merket.

NTB

Sharif risikerer dødsstraffPakistans avsatte statsminister Nawaz Sharif risi-kerer dødsstraff, når antiterrordomstolen i Karachifeller sin dom torsdag.

Sikkerhetstiltakene er kraftigskjerpet i millionbyen førdommen.Væpnet politi ogsoldater er utplassert både rundtfengselet der Sharif sitter, ogrundt rettsbygningen. Sharifsparti, Pakistans muslimske liga,har varslet «naturlige, spontanereaksjoner» dersom han blirdømt, og takkebønner dersomhan blir frikjent.

En bombeeksplosjon i enrettsbygning i Hyderabad onsdag

morgen bidro til å øke spenningen i forkant avdommen. Sju mennesker ble såret i eksplosjonen.

NTB

Rekordtynt ozonlag over ArktisOzonlaget over Nordpolen er kraftig redusert i år,viser et omfattende forskningsprosjekt.Ozonødeleggelsen øker faren for hudkreft, og påske-turister risikerer rask solbrenthet.

– Dette er alvorlig, og verre enn vi trodde, sierforskningssjef Geir Ole Braathen ved NILU, Norskinstitutt for luftforskning. Han er selv koordinator for toav de seks prosjektene i forskningsprogrammet.

Europeiske og amerikanske forskere har i vintergjennomført en rekke eksperimenter fra Kiruna ogforskjellige steder i Arktis for å få mer kunnskap omozonlaget i nordområdene. Resultatene viser over 60prosent lokal svekkelse av ozonlaget 20 kilometerover bakken.

NTB

Iran setter fri 2.000 krigsfangerIran skal sette fri 2.000 irakiske soldater som harvært fengslet siden krigen mellom de to nabolandenefra 1980 til 1988.

Det opplyste regjeringsavisen Iran onsdag. Iranskemyndigheter har bestemt seg for å løslatekrigsfangene etter forhandlinger med Den internasjo-nale Røde Kors-komiteen. Fangene vil bli overleverttil irakiske myndigheter ved grensa neste uke.

Utspillet fra Iran kom bare to dager etter at Irakspresident Saddam Hussein anklaget Iran for å tortu-rere og drepe krigsfanger. Irak mener at 13.000irakiske soldater fortsatt sitter fengslet i Iran, mensiranske myndigheter på den andre siden sier at 2.806iranske soldater holdes i irakiske fengsler.

NTB

Nawaz Sharif

�� UUTTEENNRRIIKKSS

Lav valgdeltagelseAv Aina Gerner-Mathisen

Bare 16 prosent av 15.480 stem-meberettigede flyktninger og inn-vandrere stemte tirsdag da Århuskommune arrangerte valg på sittnyopprettede Integrasjonsråd.

– Selvfølgelig hadde vi håpet påstørre valgdeltagelse, sier PiaAmdi, sekretær for Integrasjons-rådet.

Integrasjonsrådet skal egentligbestå av 15 flyktning- og innvan-drerrepresentanter, samt fire re-presentanter oppnevnt av DA, LO,og kommunen. Men rådet vil bareha 13 innvandrerrepresentanterfordi plassene forbeholdt repre-sentanter fra Vietnam og Polenforblir ubesatt da polakker og viet-

namesere ikke stilte med kandida-ter.

– En så lav valgdeltagelse viserbare at innvandrere ikke er inter-esserte i å delta fra sidelinjen idansk politikk, sier Sohail Ibra-him, palestinsk flyktning, oggrunnlegger og leder av IDFAD,Dansk Antidiskrimineringsfore-ning.

– Flyktninger og innvandrere vildelta i dansk politikk på lik linjemed andre dansker, fortsetterIbrahim.

2615 flyktninger og innvandre-re stemte tirsdag på 13 kandidater.Ved siste Byrådsvalg stemte over2700 innvandrere to kandidatermed innvandrerbakgrunn inn i By-rådet.

Avlytting skal opp i Stortinget�� EECCHHEELLOONNNeste uke må justismi-nister Hanne Harlem tilStortinget for å forklarehva norske myndighetervet om Echelon. Over200 EU-parlamentarikerkrever en undersøkelses-kommisjon om Echelon-systemet.

Av Line Schou

Ispørretimen neste uke må jus-tisminister Hanne Harlem sva-re på hva den norske regjeringa

vet om det globale overvåkingssy-stemet Echelon. SVs HallgeirLangeland vil også vite om det eraktuelt å be om en forklaring fraUSA. Langeland viser til uttalel-sene fra tidligere CIA-sjef JamesWoolsey, som i Wall Street Journalgikk ut og forsvarte overvåking avEuropa. Woolseys begrunnelse erat europeiske selskaper var kor-rupte.

– Nå må justisministeren leggekortene på bordet, så vi får klarheti hva norske myndigheter vet. Der-etter må vi sammen med andre in-volverte land slå i bordet overforUSA, mener Langeland.

Han mener Norge bør kreve åbli informert om hva som skjer, ogom Echelon er blitt brukt til å ska-de Norge.

– I spørsmålet om hvem somskulle bygge de nye fregattene fordet norske forsvaret kan jo Eche-lon ha vært et nyttig redskap forUSA. Det samme gjelder Norgesvalg mellom amerikanske Lockhe-eds jagerfly og de europeisk-pro-duserte Eurofighter, sier Lange-land.

Han synes også det er et tanke-kors at USA går i spissen for om-fattende frihandel gjennom WTO,mens landet samtidig har et hem-

melig middel som gir det fordeler ihandelskonkurransen.

Nektet I går var spørsmålet oppe i detdanske Folketinget. EnhedslistensKeld Albrechtsen vil at Danmarkskal sette ned en egen undersøkel-seskommisjon om Echelon, menfikk ikke tilslutning fra justismi-nister Frank Jensen. Derimotholdt den danske justisministerendøra på gløtt for å støtte en under-søkelseskommisjon i EU-regi.Spørsmålet skal diskuteres på EUsjustisministermøte i mai.

– Danske myndigheter vet ikkenoe mer om Echelon enn det vikan lese i avisene, sa justisministe-ren i Folketinget.

Han avviste påstanden fra En-hedslisten om at det fins noen et-terretningsavtale mellom Dan-mark, Storbritannia og USA, ognektet for at Danmark på noenmåte er delaktig i Echelon.

Samarbeid med USA?Keld Albrechtsen er ikke fornøydmed svaret, men er tross alt gladfor at regjeringa kanskje vil gå innfor en undersøkelseskommisjonpå EU-nivå.

– Vi vil arbeide videre for å få enundersøkelseskommisjon i Dan-

mark. Jeg er sikker på regjeringavet mer enn det justisministerensier. I fjor ble det avslørt er lytte-stasjon på øya Amager, som haddekapasitet til å ta ned signaler frasatellitter. Jeg er sikker på at For-svarets efteretningstjeneste samar-beider med USA, sier Albrechtsentil Klassekampen.

Etter at lyttestasjonen på Ama-ger ble avslørt, innrømmet for-svarsminister Hans Hækkerup iFolketinget at Danmark hadde etsamarbeid med «et stort demokra-ti» i forhold til lyttestasjonen. Al-brechtsen kan vanskelig tenke segat det er snakk om noe annet landenn USA.

Dansk næringsliv har nå ogsåengasjert mot trusselen fra Eche-lon. Avisa Politiken meldte i går atden danske regjeringa likevel viltillate fri bruk av sterk kryptering.Etter press fra dansk næringslivsnudde regjeringa i spørsmålet.Bruk av sterk kryptering, som vil siå kode meldinger, har også værtEU-kommisjonens foreløpige løs-ning på problemet. I EU-parla-mentet har over 200 av de 626 re-presentantene skrevet under påkravet om en undersøkelseskom-misjon på EU-nivå. Spørsmåletskal diskuteres på justisminister-møtet i mai.

På den danske øya Amager er det blitt oppdaget en lyttestasjon som har kapasitettil å hente ned signaler fra satelitter. Foto: AP/Scanpix

Pia Amdi

Torsag 6. april 2000 9KLASSEKAMPEN

Økonomisk etterskjelv�� TTYYRRKKIIAAMidt i den politiskestriden om å tillate presi-denten å sitte en nyperiode, kommer deøkonomiske tallene forTyrkia med et smell: Ifjor ramlet BNP medhele 6,4 prosent.

Av Peter M. Johansen

Et trehodet troll hjemsøkerTyrkia: Landet er igjenpreget av intense politiske

motsetninger om hvorvidt presi-dent Süleyman Demirel (75) skalfå lov til en sitte en perioden til.Statsminister Bülent Ecevit hartruet med å oppløse nasjonalfor-samlingen dersom han for andregang taper gårsdagens avstem-ning, som ikke var klar da Klas-sekampen gikk i trykken. Tyrkis-ke soldater og fly er igjen på jaktetter kurdiske geriljasoldater iNord-Irak og bekrefter dermedat konflikten fortsatt vil ri landet ilang tid framover. Og så kommerfjorårsregnskapet på bordet:Regnskapet får det til å riste iøkonomien, som etterdønningeretter fjorårets to store jordskjelv.

BNP sank med hele 6,4 pro-sent i fjor. Regjeringa har værtraskt ute med å vise til nettoppjordskjelvene og den russiske fi-nanskrisa for å forklare raset. Fi-nansminister Sumer Oral, som nåi fire måneder har styrt etter detøkonomiske direktivene til Detinternasjonale pengefondet (IMF),spår optimistisk en vekst på 5,5prosent for året, nok til å ta igjendet tapte fra jordskjelvsåret.

Krever reformMen næringslivet og fagbevegel-sen slår seg ikke til tåls med slikeforklaringer på det største øko-nomiske tilbakeslaget i landet på55 år. Striden rundt presidentDemirel kommer derfor på etfryktelig dårlig tidspunkt og børløses umiddelbart, mener lederenfor handelskammeret i hovedsta-den Ankara, Sinan Aygun, ifølgeTurkish Daily News (TDN).

Han peker på at den produkti-ve sektoren hadde et ras på 6,8prosent i fjor, mens finanssekto-ren derimot kan skilte med en

vekst på 5,3 prosent. Han kreveren reform som skal få bankene tilå lån penger til industrien, til«den reelle økonomien», slikbankene tradisjonelle og avgjø-rende rolle er, ifølge Aygun.

Heller ikke industriforbundetsleder i Ankara, Zafer Caglayan,kjøper Orals forklaring. Han pe-ker på det samme misforholdetmellom den spekulative finans-sektoren og mangelen på pro-duktive investeringer og slår fastat Tyrkia i dag har blitt et fattigereland, ifølge TDN.

MagertI fjor tapte hver tyrker 377 dollar,rundt 3.200 kroner, i BNP perinnbygger. Den fordelte BNP-inntekten falt fra 3.255 til 2.878dollar. Tyrkia er derfor ikke påvei opp i den økonomiske første-divisjonen, men rykker ned i tre-

dje, mener Caglayan. Han spilleren skarp pasning over til politi-kerne som han beskylder for åforkludre det hele med sine inter-ne politiske strider.

– La oss være realistiske. Veddenne alder kan Demirel død imorgen, så det å insistere på athan skal fortsette som president,er ikke direkte logisk, mener Zey-nep Türkeri, leder for forsknings-avdelinga ved Türk EkonomiBank. Det er et stikk til den 74-årige statsministeren som harkjørt spørsmålet om at Demirelskal fortsette hardt. I økonomiskekretser mener en at Ecevit i stedetburde konsentrere seg om måletom å få inflasjonen på 67 prosentned under ti i løpet av 2003.

Lønnsøkningene har de sisteåra vært magre angivelig for å slåned inflasjonen. Men det har ikkeført til økonomisk vekst eller la-

vere arbeidsløshet. Selv ikke infla-sjonen har falt, konstaterer lede-ren for landsorganisasjonen Turk-

Is, Bayram Meral. Det kan derforbli aktuelt med nye aksjoner motregjeringas IMF-politikk.

En av de overlevende fra jordskjelvet i Tyrkia i høst. Økonomiske problemer kommer nå i tillegg til, og delvis på grunn av, ettervirkningene fra jordskjelvet.Foto: AP/Scanpix

Looking for

Join the Z Sustainer Program

current views from noted left thinkers?

Look no further!Get ZNet commentaries- from

www.zmag.org

Chomsky Zinn Ehrenreich Bernard

and manymore - inyour e-mailevery day!


At minst et av ti barn fra den aus-tralske urbefolkningen, aborigi-nerne, ble tatt fra sine foreldre, erikke nok til å snakke om «enbortrøvet generasjon», menerJohn Herron. Dermed utløstehan rasende reaksjoner som kanbølge helt fram til OL i Sydney.Herron er nemlig urbefolknings-minister i den konservative koali-sjonsregjeringa til John WinstonHoward.

Det er vanlig å omtale den om-

fattende statlige barnerovpolitik-ken på 40- og 50-tallet som «thestolen generation», den bortrøvedegenerasjonen. Aboriginerbarn bletatt fra sine foreldre for å tvangs-assimilieres i det hvite australskesamfunnet. Men det er slett ikkeHerron enig i, og det står han fastpå midt i proteststormen.

– Noen ganger gjør sannhetenvondt. Vi kommer ikke til å be omunnskyldning for handlinger oghendelser som skjedde i en tidli-gere periode og som den gangenble ansett som lovlige, fortalte

Herron nasjonalforsamlinga iCanberra tirsdag som behandletet dokument hvor han avviser«stolen generation»-henvisninga.

Trenerer tiltakDet blir reist spørsmål ved de tal-lene som Herron opererer med,hvert tiende barn. Det er et min-stetall; anslagene varier helt opp ihvert tredje barn.

Herron har helt rett i at tiltake-ne ble ansett som lovlige på 40-og 50-tallet. Det som opprørerdagens aboriginerledere er at han

trekker opp en semantisk stridom det mørkeste kapittelet i aus-tralsk historie på en tid hvor re-gjeringa Howard har fått et langtrulleblad for å trenere stadfes-tinga av aboriginernes rettighe-ter, et arbeid som ble dratt i gangav den sosialdemokratiske stats-ministeren Paul Keating på be-gynnelsen av 90-tallet.

Myndighetene forsøkte i denlengste å holde barneroveneskjult. Først gjennom en rapport i1997 ble omfanget av «den bort-røvede generasjonen» brettet ut,

omtrent på samme tid som denrettslige og politiske kampen til-spisset seg over aboriginernelandrettigheter, som berører vita-le jordbruks- og gruveinteresser.

Aboriginerne i Australia ogmaoriene i New Zealand har vedflere anledninger benyttet stats-besøk og internasjonale begiven-heter til å aksjonere for sin sak.Sentrale aboriginerlederen harvarslet at OL i Sydney i septem-ber kan bli en slik anledning der-som ikke Herron snur eller Ho-ward griper inn.

Strid om stjålne aboriginerbarn


To måneder for Afrikas HornSå kommer de uhyggeligebildene igjen fra sulten iEtiopia. De vandrende skje-lettene. Alarmen har gått for16 millioner mennesker påAfrikas Horn og i Øst- ogSentral-Afrika. Det hengerpå to måneder med å få innen million tonn mat.


Forvarslene har kommet titt ogoftere. Men seindrektigheten harvært drepende. Timeglasset er

nå nede i to måneder. I mellomtida harantallet sultrammede steget til 16 mil-lioner.

To måneder er alt det internasjonalesamfunnet har for å få inn 940.000

tonn i matvarehjelp, ifølge CarolynMcAskie i FNs matvareprogram(WFP). 12,4 millioner er rammet i Eti-opia og Eritrea, Djibouti, Somalia, So-maliland og den nordlige delen av Ke-nya, Sudan og Uganda. Ytterligere firemillioner er i fare i Tanzania og denennå borgerkrigsrammede landeneRwanda og Burundi.

Nylig ble nærmere en million men-nesker hjemløse under flomkatastro-fen i Mosambik og over 200.000 iZimbabwe. I Kongo er flere hundre tu-sen, kanskje opp mot en million, fort-satt internt fordrevne mens den regio-naliserte borgerkrigen ulmer videre.Mange av disse landene har knapthentet seg fra de alvorlige tørkeårenefor to-tre år siden, og i flere land er be-folkningen sosial og fysisk svekket avden omfattende hiv-epidemien. 280 avAfrikas vel 600 millioner lever i abso-lutt fattigdom.

Ille uteEtiopia ser ut til å være verst stilt. I fle-re området i Etiopia ble det knapt deltut mat i mars. Bildene strømmer nå ut

av de vandrende skjelettene som bring-er tankene tilbake til sultkatastrofen i1984-85. Situasjonen er alarmerende,men det fins positive forskjeller i for-hold til 1984-85. Etiopiske myndighe-ter har denne gangen ikke forsøkt åskjule forholdet, slik keiser Haile Se-lassie gjorde det i 1974 og slik militær-diktator Mengistu Hailemariam gjordei 1984-85. I slutten av mars var stats-minister Meles Zenawi på nytt ut meden inntrengende appell om hjelp.

– Nær åtte millioner etiopiere er tru-et av sult, og i noen områder, særlig iden sørøstre delen av landet, er det blittrapportet om dødsfall på grunn av sult,sa Zenawi i et intervju på BBC radio.

Hjelpen må komme snart dersomdet ikke skal bli en gjentakelse av tra-gedien fra 1984-85, ifølge statsminis-teren som selv opplevde den forrigekatastrofen, som kostet opp mot800.000 liv.

Siden Mengistu ble styrtet og Detetiopiske folkets revolusjonære demo-kratiske front (EPRDF) kom til makta i1991 har myndighetene i flere provin-ser og regioner rustet opp sin matvare-

sikkerhet som gjør landet som helhetmer motstandsdyktig mot den stadigtilbakevendende tørken. Infrastruktu-ren er bygd ut slik at mat kan flyttes fraoverskuddsområder.

Men Etiopia er fortsatt rammet avflere av de samme problemene som i1984-85, og avlingene har slått feil treår på rad. Landet har anslagsvis to mil-lioner tonn korn for lite til sine 60 mil-lioner innbyggere, ifølge WFP og FNsmatvareorganisasjon (FAO). Det sisteskyldes tørkens syklus på AfrikasHorn; det andre skyldes grensekrigenmed Eritrea, som for øyeblikket liggerstasjonær i skyttergravene, og demange mindre konfliktene innad i Eti-opia.

Lokale konflikterSørøst er et område som EPRDF aldrihar hatt skikkelig kontroll over; det erurolige områder hvor det opererer is-lamske grupper blant folkegruppeneoromo og somali. Borgerkrigen i So-malia krysser grensa til Etiopia, ogSomaliland hvor borgerkrigen harstilnet av, lider av ikke å være aner-kjent av noen andre stater og dermedofte faller utenfor det internasjonalapparatet.

De lokale konflikten har til tiderhindret distribusjonene av nødhjelp el-ler stukket kjepper i hjulene på trans-porten. Etiopia har nektet internasjo-nale organisasjoner å bruke havnebyenAssab i Eritrea til å skipe inn nødhjel-pen til Etiopia; Addis Abeba vil hellerha den inn via Djibouti lenger ut i Rø-dehavet, men hvor veien inn til Etiopiaer dårligere.

På grunn av krigen med Eritrea erat hundretusener er tatt vekk fra pro-duktivt arbeid, selv om den statligekommisjonen for forebygginga av ka-tastrofer (DPCC) avviser at krigen harhatt innvirkninger på jordbruket.Tvangsrekrutteringa til fronten hardessuten fått mange til å flykte, mensandre har vervet seg for i det minste åfå mat. 400.000 er drevet på flukt.

Portugals statsminister Antonio Guterres, hans algeriske kollega Abdelaziz Bouteflika (t.v)og presidenten i EU-komminsjonen Romano Prodi under toppmøtet mellom EU og afri-kanske stater. Foto: AP/Scanpix

Stadig mindre bistand til Afrikas fattOm tre måneder skal FNs sosialetoppmøte i København i 1995 opp tildoms. De foreløpige vurderingene serslett ikke pene ut og vil sprekke boble-ne i de mange champagnetalene somble servert den gangen.

På flere områder som betyr liv ellerdød for folk i utviklingslandene, harutviklinga gått i gal retning – og detraskere enn i 80-åra og første halvdelav 90-tallet. Samtlige vestlige land harredusert sin bistand betydelig, og dealler fattigste landa har fått sin andelredusert. Bistanden er i dag sju milli-arder dollar, vel 60 milliarder kroner,lavere enn i 1995, ifølge Human Deve-lopment Report (1999) fra FNs utvik-lingsprogram (UNDP).

På København-konferansen lå bare

fire land over den anbefalte FN-måletom å sette av 0,7 prosent av BNP til bi-stand, men også Norge, Danmark,Sverige og Nederland har kappet ibudsjettene de siste fem åra. Målset-tinga fra det sosiale toppmøtet om åøke bistanden med 0,15-0,20 prosentav BNP til de minst utviklede landene(MUL-landene) er ikke oppfylt. Dethar i stedet gått den andre veien, og si-den 1995 har det blitt flere MUL-land,48 i alt, hvorav 33 i Afrika.

Afrika har dessuten blitt ytterligereakterutseilt innen verdenshandel oginvesteringer av den såkalte globalise-ringa. Afrikas andel av verdens samle-de produksjon utgjør i dag ikke merenn én prosent, mot seks prosent påbegynnelsen av 80-tallet. Verdensde-

FNs generalsekretær, ghaneseren KofiAnnan, la mandag fram FNs visjonerom utvikling i verden fram mot 2015.Annan tok til orde for militære inter-vensjoner der hvor det pågår folke-mord eller massedrap, men la størstvekt i sin redegjøring på det klassiskeemnene for FN: fattigdom, helse ogutdanning.

Rapporten skal opp til behandling iFNs hovedforsamling i september oger å regne som en FN-guide til utvik-ling i en skeiv verden, digital på denene sida og drepende på den andre.

Det er flere datamaskiner i USA enni resten av verden tilsammen, og det erflere telefoner i Tokyo enn i hele Afri-ka, konstaterte Annan idet han intro-

duserte FNs Internasjonale teknologi-tjeneste (UNITes), et høyteknologisk«fredskorps» som skal bistå til å byggeden digitale bro mellom den fattige ogden rike verden, og et internettverk formedisinsk informasjon til 10.000 sju-kehus og klinikker i utviklingslandene.

Her er FN-guidens målsettinger:• Fattigdom: Halvering av andelen fat-tige, folk som lever på under en dollardagen, innen 2015. I dag utgjør dennegruppa 22 prosent.• Vann: Halvering av andelen som ikkehar tilgang til reint drikkevann innen2015. I dag: 20 prosent.• Utdanning: Redusere gapet i grunn-skolen innen 2005 og sikre alle fullgrunnskole innen 2015.

• Hiv/aids: Stanse og begynne å rever-sere spredninga av hiv/aids gjennomprevensjon, nasjonale handlingsplanerog reduksjon i infeksjonsraten for per-soner mellom 15-24 år med 25 pro-sent innen ti år.• Slum: Få byene til å opprette hand-lingsplaner for slummen, hvor det idag bor 100 millioner, innen 2020.• Ungdomssysselsetting: Utvikle stra-tegier for å redusere arbeidsløshetenblant ungdom.• Digitalbroa: Fjerne restriksjonerog priser for å øke tilgangen til inter-nett.• Privat sektor: Utvikle partnerskapmed private selskaper for å bekjempefattigdommen.

Fattigdom, helse og utdanning


En mor og hennes underernært barn på en matstasjon i den etiopiske byen Gode. Mange barn har allerede omkommet av underernæ-ring. Foto: AP/Scanpix

Afrikas euro-peiske byrdeDersom de afrikanske landene haddegjort seg forhåpninger om løfter fra de15 EU-landene om gjeldslette på detEU-afrikanske toppmøtet i Kairo den-ne uka, vender de skuffet tilbake. Mis-tillit blant de afrikanske landene er denrådende stemning etter toppmøtet.

– Å gå videre med full gjeldslette vil-le ligge langt utenfor våre ressurser, saBenita Ferrero-Waldner, utenriksmi-nister i den omstridte østerrikske regje-ringa, allerede før åpninga av toppmø-tet. Det var hans svar på appellen tilverten, Egypts utenriksminister AmrMussa, om å «fri Afrika fra gjeldsbyr-den». Lesotho, som var talsland for deafrikanske utenriksministrene, fulgteopp med å be om «full avskrivning» avgjeld som et djervt skritt til å bryte Afri-kas lenker til sine tidligere kolonimak-ter. I det minste en gjeldsreduksjon el-ler en omorganisering av gjelda, krevdeandre land under Kairo-møtet.

Økt gjeldMen ifølge den britiske EU-kommis-særen for internasjonale saker, ChrisPatten skulle ikke toppmøtet forholdeseg til saker som ligger under Verdens-banken, Det internasjonale pengefon-det (IMF) eller London- og Paris-klub-ben av kreditorer. Det er nettopp i dissestyrerommene hvor EU-landa kjørersin restriktive gjeldspolitikk. EU la like-vel fram en handlingsplan om gjeldslet-te på en milliard euro, drøye åtte milli-arder kroner.

– Jeg tror at afrikanerne ikke kan beoss europeere om alt, sa Ferrero-Wald-ner, ifølge The Guardian.

Afrikas gjeld har vokst fra 110 milli-arder dollar i 1980 til 350 milliarder idag, vel 2975 milliarder kroner – denhøye dollarkursen gjør både gjeldsav-dragene og importen smertelig dyre.Toppmøtet klarte ikke å fastsette hvorstor andel av gjelda ligger hos privateeuropeiske finansinstitusjoner. Gjeldatynger ikke bare de såkalte HIPC-lan-da, høyt forgjelda fattigland.

I oljerike Nigeria har gjelda økt frafem milliarder dollar i 1985 til dagens29 milliarder dollar, vel 545 milliarderkroner, hvorav en god slump har for-svunnet i korrupsjon og økonomiskemisligheter. Mesteparten er likevel etresultat av «gjeld med renters rente»,økte gjeldsbyrder ved å betjene tidlige-re gjeld, som gjør at samtlige afrikan-ske land har betalt tilbake den opprin-nelige gjelda fra begynnelsen av 80-tal-let, innledninga på «de to tapte tiåra»(1982-99).

Gjeld og korstogEU er dessuten oppsatt på å knyttegjeldslette til de samme vilkårene formarkedsliberaliseringene som IMF set-ter. Det blir lagt til kravet om demokra-tiske reformer og menneskerettigheter.De afrikanske landene har bedt omoppfølgingsmøter for å holde gjelds-spørsmålet varmt. Gjeld og dramatiskfall i bistanden ble stående mot brutaleborgerkriger, folkemord, invasjoner ogbrudd på menneskerettigheter, mensEgypts president Hosni Mubarak had-de sin fulle hyre med å få Libyas stats-sjef Muammar Gadaffi fra nok engangå be de europeiske landene om en offi-siell unnskyldning for korstogene.

Mistilliten fortsatte å dele møtet,konstaterte den sørafrikanske avisaMail & Guardian. Det kan skyldes atvidt forskjellige aviser som danske In-formation og den britiske næringsliva-visa kjører identiske overskrifter fra«dårekisten» i Kairo om EUs eller Eu-ropas afrikanske byrde – som et ekkoav Rudyard Kiplings postulat om «denhvite manns byrde» og Berlin-konfe-ransen i 1884-85 som parterte Afrikamellom europeiske kolonimaktene.

lens andel av EU-markedet har sun-ket fra 6,7 til 3,0 prosent på 25 år.

Det internasjonale pengefondet(IMF) har drevet gjennom harde di-rektiver om nedskjæringer i de of-fentlige budsjettene. Det gjør at ut-viklingslandene ikke har midler til ånå de målsettingene som Køben-havn-møtet satte for satsing på – ogvestlig finansiering av – helse og ut-danning.

Innrulleringa på grunnskolene iAfrika sør for Sahara har sunkethvert eneste år i 20 år, ifølge FNs be-folkningsfond Unicef. Bare fem av27 utviklingsland som ble undersøktav Unicef i fjor, har oppfylt Køben-havn-målet med å sette av 20 prosentav BNP til sosiale formål: Belize i

Mellom-Amerika, Burkina Faso, Na-mibia, Niger og Uganda i Afrika. Ikontrast har industrilanda samlet øktsitt BNP med 30 prosent det siste tiå-ret, et prosenttall som tilsvarer ned-gangen i bistanden, rundt 30 pro-sent.

Levealderen synkerAntallet mennesker som lever i ab-solutt fattigdom er uforandret siden1995, vel 1,3 milliarder mennesker,hvorav 550 millioner kronisk sult-ne.

Vel 1,5 milliarder har fremdelesikke tilgang til reint drikkevann.150 millioner er arbeidsløse; 750millioner undersysselsatte – menher kommer trolig store mørketall

inn, slik det også gjør med hensyntil fattige.

I flere afrikanske land og flere tid-ligere sovjetrepublikker er den for-ventede levealderen på vei ned, medutsikter til at folketallet innen en ti-årsperiode reelt vil synke, slik det al-lerede gjør i Russland i dag.

I 62 land i 3. verden er mer enn40 prosent av befolkningen under15 år. Men allerede i dag kan halv-parten av de som blir født i Zimbab-we i dag ikke gjøre regning med å bli30 år. Menneskehetens forventedelevealder har steget fra 46 til 66 årsiden 1950, ifølge Unicef, og tilvek-sten har sunket fra 86 millioner iåret på begynnelsen av 90-tallet til78 millioner i året.

s fattige


Skuespiller Arne Aas er dødSkuespiller og tidligere teatersjef Arne Aas er død, 68år gammel. Aas døde mandag etter kort tids sykdom.

Arne Aas var i mange år tilknyttet Oslo Nye Teater.Fra 1970 til 1973 var han teatersjef ved TrøndelagTeater, der han også hadde sin debut i 1957. Aas harogså vært tilknyttet Fjernsynsteatret, og de sisteårene hadde han flere gjesteopptredener vedNordland Teater.Ved siden av teatervirksomheten har Arne Aas hatten rekke store roller i norske filmer. I mange år varhan også instruktør for Olsokspelet på Stiklestad. Forsin innsats her mottok han Stiklestad-prisen i 1980.

NTB

Folkebibliotekene utarmes De norske folkebibliotekene er nå så utarmet atstaten må komme inn med ekstratiltak for å sikre enforsvarlig bibliotekdrift i alle landets kommuner. Detsier biblioteksjef Randi Gustavsen i Hammerfest tilNRK Kulturnytt. Hennes bibliotek ble i fjor kåret tilårets bibliotek, men det hindret ikke Hammerfestkommune i å starte det nye året med å skjære nedåpningstiden med seks timer i uka. Randi Gustavsenog Norsk bibliotekforening krever nå at staten enga-sjerer seg for å bedre bibliotekstilbudet både påinternett- og boksiden.

KK

Dronning maler altertavle til kirkeDronning Margrethe av Danmark (bildet) har tatt påseg oppdraget med å male altertavle til Skei fjellkirke

i Østre Gausdal, skriverAftenposten.

I Danmark er dronningMargrethe en meget anerkjentkirkekunstner. Hun har lagetmange messehagler, sist firestykker til Århus domkirke. Hunhar også sydd bispekåper, densiste til biskopen i Århus. Hennestegninger og malerier er vist påutstillinger, også i Norge. Menaldri tidligere har dronningenmalt altertavle.

Dronningen påtok segoppdraget under et møte med kirkens arkitekt, EivindEriksen, i forrige uke.

NTB

Aviser gjennomsyret av rasismeCanadas mest utbredte og innflytelsesrike aviser erkulturelt forutinntatt og støtter opp om rasistiskestereotyper nesten daglig, går det fram av en studieom rasisme og medier.

Den canadiske stiftelsen for raseforhold har under-søkt 700 artikler fra de viktigste engelskspråkligeavisene i landet de siste 20 årene, og sier at over 100av disse hadde rasistiske undertoner og forsterketnegative stereotyper av minoriteter.

Studien fant liten forskjell på dekningen i landetstabloidaviser og kvalitetsavisene.

– Når minoriteter omtales i trykte canadiskemedier, framstilles de som kjeltringer, sa Carol Tatorpå en pressekonferanse med dårlig frammøte. Hunog Frances Henry har foretatt undersøkelsen.

The Toronto Sun, som nylig ble kritisert for å haoffentliggjort en artikkel om at tamiler i Canada driverpengeinnsamling til Tamiltigrene, er den eneste størreavisen som har omtalt undersøkelsen.

På pressekonferansen konkluderte Henry og Tatorat nyhetsredaksjonene er dominert av hvite journa-lister som ikke gjenspeiler det samfunnet de dekker,og at dette gir rom for kulturelle fordommer i oppsla-gene. Over 50 prosent av Torontos 4,5 millionerinnbyggere er førstegenerasjons innvandrere. Dekommer stort sett fra Asia, Karibia og Sør-Europa.

NTB

Dronning Margrethe

�� KKUULLTTUURR

Av Nils-Øivind Haagensen

Det er nemlig slik atVolapük nå er undertrussel av huseierSelvaag, det er rik-tignok ikke en riving

av husene som er meldt, men enoppussing! En mulig omgjøringav husene i Krusesgt. 7 og 9, tilkontorlandskap. Blitz er på nyttforeslått revet og GrünerløkkaLufthavns lokaler, et gammeltskolebygg i Toftes gate 69, skalselges av kommunen til private in-teresser.

– Hvis så skjer, sier Lars DanielKrutzkoff Jacobsen, alternativfilmskaper og talsmann både for

Grünerløkka Lufthavn og Vo-lapük, hvis Toftes gate 69 overtasav private interesser, så vil vi medsikkerhet bli kastet ut. Private eie-re vil ha avkasting og det er ikkenoe penger å tjene på oss.

Kapital over kunstI et leserinnlegg i Aftenposten da-tert 30. mars, henvender Krutz-koff Jacobsen seg til kulturbyrådBård Folke Fredriksen (H) i Oslobyråd, og hevder at han med eteventuelt salg vil «rykke teppetbort under føttene på oss», ogumuliggjøre frembringelsen avnoe «nyskapende innen kunst ogkultur.»

Klassekampen spurte Bård Fol-

ke Fredriksen om disse lokalenemed sikkerhet nå ville bli solgt.

– Det avhenger av hvilke bud vifår inn. Men poenget er at vi ernødt til å finne finansieringsmeto-der for å kunne rehabilitere Osloskoleverk.

– Du er ikke bekymret for at etungt, kreativt miljø risikerer å gådukken?

– E, jo, men kommunen måførst og fremst ta hensyn til sineprimærsatsinger, helse, skole, el-dre, og da er det det bedre å selgeenn å sylte ned kapital, for å si detsånn, i et slikt annet foretak.

– Kan det tenkes at kommunenkan tilby nye lokaler til dette kunst-nermiljøet?

– For det første så kan det jovære at de fortsetter å leie der etterovertakelsen.

– Det har de vel neppe råd til.– En eiendomsovertakelse vil

ikke tilsi økt leie. Leien vil forbliden samme.

– Kanskje i et par år, men etterdet, hva da?

– Jo, men altså, å rehabilitereOsloskolen til en bedre standardenn det vi har i dag er vår førsteprioritet, og da må det frigjøreskapital.

– Det handler altså om kapitalover kunsten?

– Nei, det handler om hvorvidtelever skal kunne puste inn lufteni klasserommene sine. Og dethandler om kommunens tre prio-riterte områder, skole, helse, el-dre.

Alternative kulturhu

Blitzhuset har rivningstrusselen hengende over seg.

Volapüks kulturhus i Krusesgate 7-9 er bestemt omgjort til kontorbygg av eieren Selvaagby

Det bildet mange har avundergrunnskulturen iOslo, med Volapük, Blitzog Grünerløkka Luft-havn som ledende navn,kan i løpet av en over-skuelig fremtid væreødelagt.


I et skriv fra Selvaagbygg,datert 31. mars i år, som om-handler en planlagt opprust-ning og utleie av Krusesgt. 7 og9, tilholdsstedet for Volapük,heter det at Selvaagbygg nå «utfra dagens situasjon» finner det«riktig å bidra til å gjøre områ-det attraktivt og pent. Eien-dommene vil bli satt i stand påen måte som tar hensyn til deantikvariatiske interesser.»

Ut fra dagens situasjon be-tyr ikke det noe annet enn atboligmarkedet er lukrativt, sierLars Daniel Krutzkoff Jacob-sen: – Og det er urimelig atSelvaagbygg, som kjøpte huse-ne i spekulativt øyemed, kjøptefor en billig penge og kun for årive det ned, nå skal fordriveoss som ikke bare har bevarthusene, men også pusset deopp, gjort dem mulig å leve i.

Det bor i dag 14 menneskeri disse husene, hvorav to barn.

Selvaagbygg sier videre i sittskriv at deres primære målmed eiendommene «har heletiden vært boligutvikling.» Ogde melder nå fra om at husenefra og med 1. juli 2000 skalpusses opp, og ber «beboerneog brukerne om at eiendom-mene må være fraflyttet ogtømt senest innen onsdag 28.juni 2000.»

En talsmann for selskapet,Per Bohmann Larsen sier atdette vedtaket står fast. Folke-ne vil bli fjernet.

– Dere sier i skrivet til Kru-sesgt. 7 og 9 at om eiendommenikke er fraflyttet innen fristen såvil de «nødvendige tiltak fortvangsmessig tømming av eien-dommene» bli tatt. Betyr det po-litet?

– E, nei, det finns prosedyrerfor fraflytting av lokaler. Menom nødvendig må vi tilkalle po-litiet.

– Dere har gitt en svært kortfrist for utflyttingen.

– Å? De har tre måneder påseg, april, mai og juni, og detbør være nok. Men altså, det erviktig å ikke tape av syne at desom er der har vært der ulovlig iflere år.

– Jeg snakket med KrutzkoffJacobsen tidligere i dag og hanhevdet at det har eksistert enstilltiende avtale mellom Selvaag-bygg og Volapük, i og med at dehar fått bo der så lenge uten atdere har valgt å gripe inn.

– Det er helt feil at det er enstilltiende avtale mellom oss.Dette forholdet er allerede an-meldt. Det er bare det at detskjer så lite med slike saker.Men det at vi ikke har hisset tilstrid, betyr ikke at vi har enstilltiende avtale.

– Er dere ikke bekymret for atdet kunstneriske miljøet som erknyttet til huset nå kan oppløsesog forsvinne?

– Det miljøet er miljøets egetansvar. Det er neppe vårt. Me-ner du at vi skal stille andre

eiendommer til rådighet fordem?

– Dere har jo hele tiden vil-let rive disse husene. Hva harforandret seg?

– Vi har ønsket å rive dem heletiden, ja, og det er en sak som harversert lenge, og vi har fått støtteen tid og kritikk en annen. Etter-hvert har vi kommet til et punktder vi har innsett at veien frem tilen riving av disse husene og opp-setting av nye boligbygg er så vel-dig lang og så politisk belastet, atvi nå har bestemt oss for å settehusene i stand, rydde dem ut, ogpå den måten legge saken på is.Du må huske på at det er vi somfår kritikken i denne saken, og vifår knapt nok satt fot på eien-dommen.

– Hva er hensikten med op-pussingen? Boliger?

– Nei, det er praktisk talt heltumulig sånn som husene er nå.Men vi håper å få brukt dem tillettere næringsvirksomhet, kon-torer.

Hva da?– La oss si, sier Lars DanielKrutzkoff Jacobsen, at Volapükog Blitz og Grünerløkka Luft-havn forsvinner, hva er detigjen da? Jeg kommer ikke pånoe. Dette er en tragedie forkunst og kultur i Norge, og forfolk som vil noe annerledes.Hvis Norge får en hovedstadsom helt har utradert sin egenundergrunnskultur.

Kan du tenke deg noe kjedeli-gere enn de «bedriftsaviser»som av og til dumper inn ipostkassa – fra Postbankeneller mobilselskapet ditt, fyltmed «gladnytt» fra den aktu-elle bedrift? Flere og flereskrivende mennesker arbei-der i dag som «informatører»– de lager propaganda for be-drifter.

Ved Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet(NTNU) pågår det nå en stridom «Universitetsavisa». Jegsitter i NTNUs styre (Kollegi-et), og på siste møte var Uni-versitetsavisa oppe til disku-sjon. Rektor og administrativledelse har åpenbart sett segleie på at det finnes ei 14-dag-lig avis som dekker det somskjer i NTNU-miljøet på enuavhengig og fri måte, inklu-dert kritiske oppslag om le-delse og administrasjon. Sva-ret på det er å kastrere Uni-versitetsavisa – gjøre den til ei«bedriftsavis». Administra-sjonen hadde klokelig nokikke noe forslag til vedtak,dette skulle i første omgangvære et reint diskusjonspunkt.Men som grunnlag for disku-sjonen forelå det et notat somvar veldig ensidig: Det haddeikke ett positivt ord å si omUniversitetsavisa slik den er,men anførte en rekke punkterog påstander som hadde dettil felles at de går i UAs disfa-vør:

– Nå har vi fått Internett,trenger vi da ei papir-avis?Og Internett er jo TO-veiskommunikasjon, mens papir-avis er enveis, så Internett erjo sånn sett bedre?

– UA blei oppretta i ei tidhvor øvrige medier viste myemindre interesse for universi-tetets liv og levnet, men nåskriver jo f.eks. Adresseavisenen masse. Trenger vi da UA?

– Og vi har jo uansett stu-dentbladet Under Dusken,som også er blitt mer profe-sjonelt?

– Er det i det hele tatt mu-lig for UA å være fri og uav-hengig, når den er finansiertav NTNU?

– UA har ikke dekketNTNUs hovedprofil skikkelig.

Så langt administrasjonenspåstander. Ellers er det påfal-lende hvordan NTNUs ledel-se, ved å terpe på mantraet«vi trenger en kommunika-sjons- og informasjonsstrate-gi», unngår å gå inn på ho-vedgrunnen til at UA har enverdi, nemlig at den er et jour-nalistisk organ, ei lokalavis,for det som rører seg i et sam-funn på over 20.000 mennes-ker (nok voksne «innbyggere»til å utgjøre en større by inorsk målestokk). Behovetfor UA må vurderes i forholdtil samfunnet NTNU, som ernoe annet enn «konsernet»NTNU (med dets «kommu-nikasjons- og informasjons-strategi»- sukk).

De gjeldende regler for UAfra 1997 (http://www.itk.ntnu.

no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0152.html ) har enformålsparagraf som er ret-ningsgivende for en redaktør,som innafor formålsparagra-fen har de rettigheter somgjelder i følge den såkalte re-daktørplakaten (se sammelenke). De er helt kurante,bortsett fra ett punkt: NTNUsinformasjonsdirektør er ogsåUAs ansvarlige redaktør, påtross av at hun ikke deltar i ålage avisa. Dermed har avisas«daglige» redaktør (en annenperson) en synlig eller usynligoppsynskvinne tittende oversin skulder – en oppsynskvin-ne som har to hatter, hvoravden andre og viktigste inne-bærer å drive PR-virksomhetfor NTNU.

NTNUs ledelse forsøker ågjennomføre følgende: Detskal ikke lenger, som til nå,være noe skille mellom PR-medarbeiderne i NTNUs in-formasjonsavdeling, og jour-nalistene/redaktøren i UA.Alle skal jobbe noe med å lageting til UA, og noe med å lagePR-stoff for NTNU og in-ternt informasjonsmateriell.Dette gis det besnærendenavn «storredaksjon», og for-toner seg sjølsagt som rasjo-nell utnytting av knappe res-surser. Dessverre falt flertal-let i Kollegiet for denne tan-ken, og skjønte åpenbart ikkeproblemet med sammenblan-ding av «informatør-» og«journalist»-rolle. Kollegieter nå i ferd med å godta noede ikke har mediefagliggrunnlag for å forstå fareneved. For man kan ikke få bådei pose og sekk: Hvis man øn-sker ei avis i ordets journalis-tiske forstand, så er det re-daktørplakaten som ligger tilgrunn. Da kan man ikke haen redaksjonell stab hvor hverenkelt skal veksle mellom åvære PR-skribent for bedrif-ten NTNU, og å være journa-list som på fritt grunnlag skaldekke det som rører seg iNTNU-samfunnet – inklusi-ve kritikk av ledelse og admi-nistrasjon. En slik dobbeltrol-le er uholdbar. Det er ogsånødvendig å ha et eget ad-skilt, uavhengig og kontinu-erlig fungerende redaksjons-miljø. Jeg advarte på Kollegi-emøtet mot at NTNU vedeventuelt å etablere misfoste-ret «storredaksjon» kan ut-sette seg for sterk kritikk frapressekretser.

Nå gjelder det å opprett-holde og å øke trykket for eiuavhengig Universitetsavis,med en formålsparagraf ogstyringsstruktur som NTNU-samfunnet er tjent med. Detteopptar mange, og ledelsenmøter motstand. Det er satt igang ei underskriftskampanjefor ei journalistisk uavhengigUniversitetsavis, se http://www.pvv.org/universitetsavisakampanje/.

Av Trond [email protected]

Propaganda eller journalistikk?

MEDIEBLIKK

rhus i Oslo er truetieren Selvaagbygg. Foto: Scanpix


Et patent er en tidsbegren-set enerett til økonomiskutnyttelse av en oppfin-

nelse. I Norge har man i dag be-grenset adgang til å ta patent påliv. I USA, derimot, har det si-den 1980 vært lov å ta patent påmetoder som forandrer genma-terialet til levende dyr. Eneret-ten til økonomisk utnyttelsegjelder da i praksis bruken avdyret.

Kreftmusa var det første dy-ret i verden som ble patentert.Musa var genmanipulert slik atden fikk kreft. Musas avkom erdisponert for å få kreft, og bru-kes i kreftforskning. Patenteteies av storkonsernet DuPont.

Ikke bare har mengder av dyrmåttet bøte med livet i forsk-ningen som skulle til for å kon-struere den genmanipulertekreftmusa. «Oppfinnelsen» avkreftmusa, og mulighetene til åtjene penger på den, fører til enregelrett produksjon av nye for-søksdyr.

Dyrebeskyttelsen Norge me-ner at dyr har krav på respektsom følende individer, og at deter etisk galt å benytte seg av dyrsom om de var maskiner. Dettegjelder både ved genmanipule-ring og (vanlig) rettet husdyr-avl.

Utvidet adgang til å ta patentpå levende dyr vil oppmuntre tilforskning som innebærer dyre-forsøk, fordi patentet gir strå-

lende inntjeningsmuligheter forden som eier patentet.

Patenteringsadgang vil ogsåbygge opp under tanken om atet dyr er en ting – ikke et følen-de vesen.

Et eksempel på at dennesynsvinkelen har vunnet frem,er den genmanipulerte sauenTracey, som fikk innsatt men-neskelige gener i jurkjertlene.Dette førte til at hun begynte åprodusere et menneskelig blod-fortykkende stoff som kallesalfa-1-antitrypsin. Patentet påTracey og hennes slektningereies av storkonsernet Pharma-ceutical Proteins Ltd, som harbeskrevet sauene som «...småpelskledte maskiner som beiterpå enga».

EUs patentdirektivHvis EUs patentdirektiv inntas inorsk rett gjennom EØS-avta-len, vil dette direktivet forplikteNorge ikke bare juridisk, menogså politisk. Forutsetningenfor å godta direktivet må væreat Norge innretter seg etter EUsfortolkninger.

Patentdirektivet er juridiskvidtrekkende: Selv om en be-stemt oppfinnelse er forbudt et-ter nasjonal rett, er ikke dettetilstrekkelig til å nekte patent påoppfinnelsen. Det skal mer tilenn som så. Direktivet bestem-mer at oppfinnelsen må stridemot moral eller helt grunnleg-

gende rettsoppfatninger (ordrepublic) i samfunnet for at pa-tent skal kunne nektes.

Strider en handling mot heltgrunnleggende rettsoppfat-ninger i samfunnet, har Norgeuansett ingen plikt til å godtaden. Dette er en absolutt skran-ke, et minimum, og alminneligakseptert folkerett.

Hva som menes med «mo-ral» er ganske ullent, og vil kun-ne variere fra land til land og frasak til sak. EU forutsetter imid-lertid at fortolkningen av dettebegrepet skal være ensartet imedlemslandene – og i EØS-landene. Hovedregelen i EUs

patentdirektiv er altså at detskal ekstremt mye til for at ennasjonalstat skal kunne nekte etpatent .

Direktivet forbyr i utgangs-punktet patent på fremgangs-måter som kan påføre dyr farefor lidelse. Dette høres jo be-tryggende ut Fra Belgisk Blå-sa-

ken vet vi imidlertid litt om hvaEU anser som «lidelse» for dyr.

Kyr av rasen Belgisk Blå eravlet frem slik at de ikke klarer åføde sine egne kalver. Anbefaltantall keisersnitt i EU er firestykker per ku. EU kom til at degjentatte keisersnittene ikkekunne regnes som «lidelse».Dette tyder på at EU opererermed ganske vide grenser forhva slags lidelser det er aksepta-belt å utsette dyr for.

I tillegg bestemmer direktivetat hvis en fremgangsmåte kan havesentlig medisinsk nytteverdi,enten for dyr eller mennesker, vilden kunne patenteres uansetthvor mye lidelse dyrene påføres.

Direktivet sier ingen ting omhvilken sannsynlighetsgrad enskal kreve for at fremgangsmåtenkan ha medisinsk nytteverdi.Nesten all medisinsk forskning vilkunne være nyttig – det er jo net-topp poenget med forskningen.

Direktivet sier heller ikke omdet finnes en absolutt terskel forhvor sterk og langvarig smertedet er akseptabelt å utsette dyrfor.

Genteknologi og dyrNår talsmenn for farmasøytiskindustri uttaler seg, får en lettinntrykk av at dyreforsøk ogbruk av levende dyr til medisin-produksjon er en nødvendighet.Det er lett å forestille seg de far-masøytiske selskapene som «de

snille», som forsker på dyr forat vi mennesker skal bli friske.

Likevel vil vel de fleste væreenige i at dyreforsøk er noe vibør forsøke å unngå. Forsøks-dyr kan pines og drepes innenlovens rammer, men dette er

ikke hele problemet. Av hensyntil hygienekrav og smittefare le-ver de fleste forsøksdyrene sineliv i sterile bur i laboratoriene.Dette dreier seg om høyt utvik-lede pattedyr, som fra naturensside er intelligente, følsommeog svært aktive.

Farmasøytisk industri driverintens produktutvikling i kam-pen om markedsandeler. Fordide forskjellige selskapene tvi-holder på egne forretningshem-meligheter, blir mange dyrefor-søk utført på nytt og på nytt, avforskjellige selskaper. Hele po-enget med å ta patent på enoppfinnelse, er muligheten tilselv å kunne utnytte oppfinnel-sen økonomisk. Dette innebæ-rer at patentinnehaveren behol-der verdifull kunnskap for segselv. Adgang til å ta patent pådyr vil derfor nøre opp underhemmelighold og økt bruk avforsøksdyr, nettopp fordi kunn-skap ikke deles.

Etterhvert finnes mange full-gode alternativer til dyreforsøk.I Norge har vi likevel ingen of-fentlig strategi eller former forstøtte for å videreutvikle dissemetodene, og redusere antalletforsøksdyr.

I stedet for å akseptere et pa-tentdirektiv som kan virke somen spore til økt bruk av forsøks-dyr, bør Stortinget engasjereseg for å redusere antallet dyrsom årlig blir drept og pint avfarmakologisk industri.

Kilder:• Lov om patenter av 15. des.1967 nr. 9 § 1 flg.• Directive 98/44/EC on thelegal protection of biotechnicalinventions• Nordiska Samfundet motPlågsomma Djurforsøk: «Ge-netik på djur», 1993• Grain/Forum for utvikling ogmiljø: «Patenter og genrøveri»,1998

Patent, profitt og lidelse: Hva velger Norge?

KRONIKK

Live KlevelandKarlsrud er juridiskrådgiver i Dyre-beskyttelsen Norge

Viseadministrerende direktør i NHO, Kristin Clemet, skriver om EUs patentdirektiv iKlassekampen 2. mars. Hun skriver om genmanipulerte dyr som kan brukes til å fremstilleingredienser for farmasøytisk industri. Hun skriver om investeringsmulighetene. Men hva meddyrene? spør Live Kleveland Karlsrud.

Medlemmer av Greenpeace protesterte i fjor sommer mot at farmasøytiske selskaper kan ta patent på dyr og utnytte dem til kommersielle formål.Foto: AP/Scanpix

Etter hvertfinnes

mange fullgodealternativertil dyre-forsøk

“ “

Det eretisk galt

å benytte seg avdyr som omde varmaskiner

“ “


Førskolelærernesøker ekstrajobbOm lag 50 førskolelærere aksjo-nerte nylig ved Midtbyen ar-beidskontor i Trondheim – vi før-skolelærere tjener så dårlig at vimå søke ekstrajobb.

Stemningen blant førskolelæ-rerne er amper. Vi er lei av lønns-diskrimineringen, og finner ossikke lenger i at arbeid med barnverdsettes så lavt. Vi opplever endramatisk svikt i rekrutteringentil yrket, samtidig som vi ser atdet stadig blir vanskeligere å fåutdannede førskolelærere til å blii barnehagen.

En undersøkelse blant tredje-årsstudentene ved førskolelærer-utdanninga ved DronningMauds Minne i Trondheim viserat bare 30 prosent av disse stu-dentene vil velge barnehagensom arbeidsplass etter endt ut-danning. Når vi allerede mangler3000 førskolelærere i barneha-gen, er det maktpåliggende å set-te inn tiltak som kan få flere avstudentene til å velge det yrket dehar utdannet seg for.

Dette er et alvorlig varsel tilmyndighetene. Uten førskolelæ-rere blir ikke barnehagene det pe-dagogiske tilbudet til barn somStortinget har sagt det skal være.

Lønn nå!Styret i Norsk Lærerlag

Trondheim, Førskolelærerlaget

Det sentralelønnsoppgjøret– bånn i bøttaDet sentrale Lønnsoppgjøret ernå kommet ut med et anbefalt re-sultat. Kravet om femte ferieukeer innfridd, men prisen vi må be-tale er altfor høy sett i lys av at viikke får den før om to år, og atStortinget vedtok den for snaue20 år siden.

Styret i LO i Larvik og Lardaler svært misfornøyd over det an-befalte forslaget. Vi får innfriddhovedkravet om den femte feri-euka ved at vi får én dag ekstra i2001 og de tre siste dagene i2002.

MEN prisen for dette er at vi fårkun kr 0,75 ekstra per time i år ogkr 0 neste år. De lavtlønte får oppmot kr 2. I tillegg må vi akseptere:

• at neste hovedoppgjør blirom tre år isteden for to år som vihar i dag.

• at bedriften bestemmer nårvi skal avvikle den femte ferieuka,vi kan kun kreve den avviklet somen hel uke.

Innføring av mulighet for flek-sible arbeidstidsordninger utovertariffavtalens bestemmelser, for-utsatt enighet lokalt. Mange lo-kale klubber – særlig de svake –har måttet gå med på «rare» ar-beidstider med lave eller ingenubekvemstillegg. I den konkur-ranseutsatte hverdagen vi lever i,så betyr det at også de sterkeklubbene må akseptere dette for

å overleve i markedet. Våre forfe-dre har ment noe med å begrensedenne muligheten, og det må virespektere.

Det ble heller ikke oppnåddnoe resultat i forhold til Etter- ogvidereutdanningsreformen.

Fire av forbundslederne stem-te nei til forslaget. La oss gi demvår fulle støtte!

Børshaiene gnir seg nok i hen-dene over årets lønnsoppgjør.Systemet fungerer slik at jo lave-re lønnstillegg, jo større avkast-ningsmuligheter får den enkeltebedrift. Det som er problemet erat denne avkastningsmulighetenofte gir seg utslag i høyere løn-ninger til direktørsjiktet, og høy-ere aksjekurs på grunn av forven-

tet høyere avkastning. Ofte klarerikke bedriftene å innfri den høyeforventningen til avkastning somaksjemeglerne får ved et lavtlønnsoppgjør. Dette hensyn tarikke aksjeeierne, de forlanger av-kastning på sine penger uansettgrunn til at avkastningen ikkestår til forventningene. Dermedblir bedriftene tvunget til å om-

stille og rasjonalisere for å innfrikravene.

Vår belønning ved et så mode-rat lønnsoppgjør som vi nå opp-lever er at vi får en enda mer ut-rygg arbeidssituasjon.

Denne prisen er for høy. StemNEI!

Thor Åge Christiansen,LO i Larvik og Lardal

�� DDEEBBAATTTTVi ber om at innlegg blir sendt

som e-post([email protected])

eller på diskett (alle formater).Telefaks og vanlige brev

bør unngås.

Felles tariffopprør!Leiinga i LO/NHO la 1. aprilfram eit forslag til ny 3-årig ta-riffavtale. Dette forslaget er einprovokasjon som bør bli stemtned av LO-organiserte i privatsektor i slutten av april. Detteforslaget bør òg bli avvist somgrunnlag for forhandlingane ioffentleg sektor som startar no.1. mai i år bør kunne bli ein vik-tig demonstrasjon av felles ta-riffkamp!Her er noen gode argument forå avvise LO/NHO-avtalen, da-tert 1. april:

• Avtaleframlegget dikterersvært moderate rammer forbåde privat sektor og stat ogkommune. Forslaget sluttar segtil Arntsen-utvalet si innstillingom «å forbedre konkurranseev-nen og bringe pris- og kost-nadsveksten på linje med vårehandelspartnere» (pkt. 12).Forslaget føreset at heile ar-beidslivet innrettar seg etterfortsatt moderasjon. Ei slik ut-vikling vil berre tene dei rike.

• Om denne ramma blir ak-septert, vil det òg føre til aukarekrutteringsproblem og ytter-legare utarming av offentlegsektor. Kravet om kompensa-sjon for høgare utdanning vilheller ikkje bli innfridd. Resul-tatet vil bli auka privatisering-spress, meir individuelle løns-avtalar og enno dårlegare of-fentlege tenester. Svaret på det-te må vere å kombinere ei nei-kampanje i privatsektor med eifelles kampanje for forsvar avvelferdsstaten, ein sterkare of-fentleg sektor og høge lønstil-legg for alle under gjennom-snittet i landet.

• Ein 3-årig tariffperiode vilytterlegare svekkje streikerettenog makta til grunnplanet. Detvil først vere mellomoppgjer i2002 og inga ny uravrøystingfor tidlegast i 2003 (pkt. 11).Difor: Forsvar 2-årig avtalepe-riode utan avgrensing verken ioppgjersform eller streikerett!Elles vil det i neste runde bli

enno lettare for NHO å få inn-fridd sitt ynskje om 4-årig ta-riffperiode.

• Avtaleframlegget legggrunnlag for auka fleksibilitetfor å styrke konkurranseevna(pkt. 3). Dette inkluderer ogmeir bedriftstilpassa og indivi-duelle ordningar (pkt 3A). Neitil ytterlegare fleksibilitet på ar-beidsgjevarane sine premissar!

• Avtalen inneheld ingenforpliktande resultat når detgjeld etter- ogvidereutdaning (pkt. 6). LOslår sjøl fast i si pressemelding1.4: «NHO har vist total uviljetil åoppfylle sitt økonomiske ansvarfor en sluttbehandling av EVU-reformen. NHO har avvist allekonkrete bidrag til betalings-ordninger som sikrer individu-ell rett til etter- og videreutdan-ning.»

• Kravet om ei femte ferieve-ke var for lengst overmodent ogbør bli gjennomførd

fullt ut frå 2001 istadenfor frå2002. Full lønskompensasjonfor fire ekstra fridagar må komei tillegg til dei generelle krone-tillegga – ikkje utgjere hovud-delen av den økonomiske ram-ma i 2 år, slik avtaleforslagetlegg opp til (pkt 4). Ingen kansikre seg auka kjøpekraft vedhjelp av ekstra fridagar.

• Avtaleframlegget legg i re-aliteten opp til redusert kjøpe-kraft for alle fagorganiserte, in-kludert dei lågtløna som fårekstra tillegg. Grensene for åkunne få lokale tillegg blir òginnstramma (pkt. 3.3). Dettevil føre til auka press for indivi-duelle løner og ytterlegare klas-seskilnader, stikk i strid med eisolidarisk fagrørsle. Lågtlønakvinnegrupper i både privat ogoffentleg sektor vil kunne bli ta-parane i åra framover.

Fråsegn frå RV sin faglegekonferanse i Oslo,

1. - 2. april 2000

Tariffavtalen som ble inngått mellom NHO-direktør Finn Bergesen (t.v.) og LO-leder Yngve Hågensen møter stor motbør. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix


Se lyst på det!Siden Oslo de siste dagene harfått smake et snev av Tromsø-til-stander, er det kanskje betimeligå minne om at det ikke ermer enn 20 år siden Tysk-land og flere andre EF-land, som det het dengangen, innførte som-mertid. Den ble derimotgjeninnført i Norge i1959, noe som skaper enviss forvirring mellom ordog bilde når en i disse da-ger flytter blikket fra ka-lenderen til vinduet. Men dagsly-set er det ikke noe i veien med …i Oslo.

Sommertid kalles klokkeslet-tet i den del av året det er sattfram en time, idet en bruker so-netida – som ikke har noen medfengselsstraff å gjøre – i en tids-sone lenger øst, lyder definisjo-nen. Det er med andre ord dags-lyset en er ute etter, noe den flitti-ge Benjamin Franklin foreslo al-lerede i 1784, den amerikanskeoppfinneren og statsmannen bakden Margrethe Munthe’ske utta-lelsen om at «early to bed andearly to rise, makes a man weal-thy, healthy and wise».

Det skulle imidlertid gå heltfram til midt under 1. verdens-krig, i 1916, at Storbritannia,Frankrike, Tyskland, Danmark,Norge og flere andre land tok ibruk sommertid – så fikk enfremdeles synkronisert den forø-dende slagene på Øst- og Vest-

fronten? Grunnen var energibe-sparing.

I 1922 bestemte det britiskeparlamentet å gjøre som-mertida permanent mel-lom tredje lørdag i april tilog med tredje lørdag iseptember. Her skulle detfortsatt spares energi selvom kullgruvene gikk forfull stim.

Fra 1941 til 1947 had-de Storbritannia til ogmed «dobbelt sommer-

tid» på to timer dersom begyn-nelsen, fra mellom 2. april og 4.mai til mellom 15. juli og 19. sep-tember. Frankrike og Belgia inn-førte samme ordning.

Tyskland hang imidlertid etter,men regjeringa til den sosialde-mokratiske forbundskanslerenHelmut Schmidt fra havnebyde-len Altona i Hamburg bestemteseg for å stille klokkene medresten av EF, den gangen 11 land.Det var mer av praktiske årsaker.Energibesparelsene ved sommer-tid har hele tida vært omstridt. EnEU-rapport fra 1990 anslår dentil knappe 0,5 prosent.

I 1941 forsøkte den vel ansetteavisa Neue Zürcher Zeitung å gisommertida et ekstra oppmun-trende argumentet i de triste kri-se- og sparetider, typisk kanskjefor geskjeftige sveitsere: «Når enforlater butikken om kvelden,står sola fremdeles muntert høytpå himmelen.» PMJ Sommertid i virkeligheten, ikke på uret.

Rømningen til en av mennenebak det såkalte «Stena Saga»-drapet har vakt sterke reaksjo-ner hos en del stortingspolitike-re. På denne bakgrunn har detversert en debatt om hvorvidtnorske fengsler behandler inn-satte for mildt. En rundspørringsom Aftenposten gjorde påStortinget, viser et flertall for enstrammere linje overfor fangersom rømmer fra fengslene. Ikjølvannet av denne debattenhar politikere kommet med to«løsninger» på rømningsproble-met. Det ene er at permisjons-praksisen ved norske fengslerbør strammes inn. Det andre erat det bør innføres straff forrømning fra fengsel. Fengsels-gruppen på Juss-Buss ønskermed dette å nyansere noen av deuttalelsene og synspunktenesom ligger til grunn for disseforslagene.

PermisjonsordningerLederen av Justiskomiteen,Kristin Krohn Devold (h), utta-ler til Dagbladet 11. mars atpermisjonsordningene i norskefengsler ikke fungerer og at per-misjon gis for automatisk. Bak-grunnen for denne uttalelsen erat noen av de rømninger somhar vært fremme i media densiste tiden, har skjedd i forbin-delse med permisjon. Det erimidlertid en myte at mangefanger rømmer fra permisjon.Forsker ved Kriminalomsorgensutdanningssenter, Yngve Ham-

merlin, opplyser at permisjons-vilkårene blir overholdt i om lag99 prosent av tilfellene. Viderefår innsatte ikke innvilget per-misjon automatisk. Fengsels-gruppen på Juss-Buss oppfattertvert imot at praksisen er ganskestreng. For det første må manha sonet 1/3 av straffen før per-misjon kan gis. For det andreskjer det en individuell vurde-ring i hver enkel permisjonssøk-nad, der sviktfaren er et sentraltmoment. Dette innebærer atinnsatte ikke blir innvilget per-misjon dersom anstalten ikkehar tillit til at vedkommende viloverholde permisjonsvilkårene.Faktorer som rusmiddelbruk,disiplinærbrudd i anstalten ogtidligere vilkårsbrudd underpermisjon er noen av de mo-menter som inngår i en sliksviktfarevurdering. Blant annetvil en positiv urinprøve være noktil å nekte permisjon. KrohnDevold synes derfor å bygge påfeilaktige opplysninger når hunhevder at permisjon gis for au-tomatisk.

Hovedbegrunnelsen bak per-misjonsordningen, er at deninnsatte skal forberede seg påløslatelsen. Den innsatte skalsakte, men sikkert tilpasse seg etliv utenfor murene. Dette fordialle innsatte på et eller annettidspunkt skal løslates. Forbere-delsen på tilbakeføringen tilsamfunnet er således av vesent-lig betydning innenfor krimina-lomsorgen. Strengere permi-

sjonspraksis vil gjøre de innsattemer isolert fra deres familier ogsamfunnet ellers. Dette kanigjen medføre at en eventuell re-habiliteringsprosess vanskelig-gjøres. Man kan imidlertid aldrigardere seg helt mot at innsatterømmer fra permisjon. Permi-sjonssystemet er basert på tillitmellom anstalten og innsatte.Det blir dermed et verdispørs-mål om hensynet til de ytterst fårømningene som skjer, skal føretil sikkerhetstiltak som vil mot-virke fengselsvesenets mål omrehabilitering. For Juss-Bussfremstår det som et paradoksnår en sentral politiker i krimi-nalpolitikken vil løse rømnings-problemet med å stramme innpå permisjonspraksisen. Der-som myndighetene mener atfengselsopphold skal ha noensom helst form for oppdragendeeffekt, er det en farlig vei å gå åinnføre strengere permisjons-ordninger.

Straff for rømningJustiskomiteens sekretær, JanSimonsen (Frp), har lagt fremet forslag til Stortinget om ågjøre rømning fra fengsel til enstraffbar handling. Et slikt for-slag synes å bygge på en forut-setning om at rømlinger ikkeblir behandlet strengt nok vedtilbakekomst til anstalten. Detteer en misforståelse. Rømlingersoner vesentlig tyngre enn andreinnsatte i anstaltene. De blirilagt en rekke sanksjoner ved til-

bakekomst til fengslet. Dettekan være å miste muligheten tilå få ny permisjon, sone utovertiden, bli utelukket fra fellesska-pet med andre medinnsatte, blioverført til lukkede avdelingerog så videre. Dette er sanksjo-ner som føles vel så inngripendesom en eventuell tilleggsstraff.Juss-Buss mener således at slikesanksjoner er tilstrekkelig. I Jus-tisdepartementets forslag til nyfengselslov, er også slike syns-punkter tatt i betraktning nårdet foreslår ikke å gjøre røm-ning straffbart.

Videre synes et slikt forslag åbygge på preventive hensyn. Deter imidlertid tvilsomt om en slikstraffetrussel vil ha en preventiveffekt på de innsatte. Rømninger ofte utslag av en vanskelig ogfrustrerende livssituasjon, ogikke et rasjonelt handlingsvalg. Iet slikt perspektiv vil en straffe-trussel ofte ikke spille så storrolle fra eller til. Videre vil eneventuell preventiv effekt allere-de ligge i de sanksjoner somrømlinger får i anstalten. Dettefordi sanksjoner i anstalten blirilagt raskere enn straff ilagt avdomstolene, noe som er viktigut ifra et preventivt synspunkt.

Hvis vi ser forslaget i lys avfengselsvesenets rehabilite-ringstanke, virker forslaget endamer unyansert. Rømninger ersom nevnt ofte et utslag av inn-

sattes livssituasjon. De er ofte etsignal om at noe er galt og atfengsler ikke fungerer ettermyndighetenes uttalte målset-ning om rehabilitering. Utalligeforskningsarbeider viser atfengselsopphold virker selvfor-sterkende på mange innsatteskriminelle atferd. Ut i fra en re-habiliteringstanke er det der-med uheldig å skulle forsøke åløse et rømningsproblem med ågi den innsatte en straff i formav et nytt fengselsopphold somytterligere vil vanskeliggjøre entilbakevending til samfunnet.

BetenkeligDet er betenkelig når to med-lemmer av Justiskomiteen kom-mer med uttalelser og forslagsom er så til de grader populis-tisk motivert. Særlig når konse-kvensene for de det gjelder er såstore som i dette tilfellet. Gangpå gang ser vi eksempler på atsentrale politikere velger denenkleste løsningen for å få buktmed et problem. Det bør kunnekreves mer profesjonalitet, sak-lighet, og ikke minst et brederedokumentasjonsgrunnlag, hossentrale politikere enn det somhar fremkommet under dennedebatten.

For Fengselsgruppen på Juss-Buss,

Kristian Brandt

Juss-Buss er et retts-hjelpstiltak drevet avjuridiske studenter ved Universitetet i Oslo

JUSSBUSS

Les tidligere trykte artikler på Juss-Buss’ internettsider:http://www.jus.uio.no/jussbuss

Rømning fra norske fengsler


Bredtvet kompetansesenterStatlig spesialpedagogisk senter for logopedi, søker

� Avdelingsleder - fagavdeling� Avdelingsbibliotekar� 1.konsulent/konsulent - administrasjon� Spesiallege - ØNH � Instruktør/fysioterapeut

For fullstendig utlysning se www.ks-bredtvet.no ellerNorsk Lysningsblad nr 82 06.04.2000.

STILLING LEDIG

50 år!Jørn Magdahl fyller 50 år 7. april.

Jørgen og Aud gratulerer

Abonnement på Klassekampen hver dag i:1 år for kr. 2.180,–

6 mnd for kr. 1.090,– 3 mnd for kr. 545,–

Abonnement, Klassekampen på lørdag:

12 mnd for kr. 760,– 6 mnd for kr. 380,–

Navn:...............................................................................................................

Adresse: ..........................................................................................................

Postnr: ....................................... Sted: ..........................................................

Tlf. privat: .................................. Start avisa fra: ...........................................

Dato:........................................... Sign.: ..........................................................

SVARSENDINGAvtalenr. 171 107/16KlassekampenGrønland0133 Oslo

Kan sendesufrankert i Norge.

Klassekampen vil betale portoen

Abonner på Klassekampen!

Ring abonnementservice: 22 05 95 70, eller send inn kupongen!

GRATULASJONER

?Selgenoe?Kjøpe noe?

Annonsér i Klassekampen22 05 95 00

Kritikk mottyrkiskefengsler

Av Nadire Mater, IPS

Tyrkias 12.800 politiskefanger protesterer mot re-gjeringens plan om å over-føre dem til en ny typefengsler med større sikker-het og færre fanger i celle-ne.

Fangene har tilslutningfra menneskerettsforkjem-pere og politiske aktivister,som også ser på planenesom en middel for å min-ske mulighetene til kontaktmellom fanger og medomverdenen.

Myndighetene har ogsåplaner om å gi genereltamnesti for vanlige forbry-telser for å få ned tallet påfanger i de overfylte fengs-lene. Tyrkia skal ha over70.000 fanger.

De nye fengslene kal-les «F-typen» og det byg-ges nå en serie slike an-stalter for fanger som erdømt under «Loven forbekjempelse av terroris-me».

– I dette systemet burdehver celle ha tre innsatte ogrommene er 25 kvadrat-meter store og burde haluftegård på 50 kvadrat-meter, sa justisministerHikmet Sami Turk til pres-sen nylig.

Men disse fengslene,som Turk karakteriserersom fem stjerners hotell,blir betraktet som likkis-ter av fangene. Den sen-trale fengselskoordine-ringen (CPD), som ertalsmann for politiskefanger over hele landet,karakteriserer på sin sidedet nye systemet som etmiddel for å begrave le-vende alle politiske fang-er.

Mellom 1981 og 2000har til sammen 150 men-nesker mistet livet i underprotestaksjoner, sultestrei-ker og angrep fra sikker-hetsstyrkene i tyrkiskefengsler.

Det tyrkiske justisde-partementet sier at hen-sikten er å gå over fra da-gens system der fangenesitter fengslet i grupper påfra 40 til 80 fanger, til etsystem baser på enkeltcel-ler. Dette skal svekke kon-takten mellom fengsledemedlemmer av politiskegrupperinger og deresforbindelse med omverde-nen.

Av de 12.800 politiskefangene er rundt 8.000 an-tatt å ha tilknytning til Detkurdiske arbeiderpartiet(PKK). Resten hører til detislamistiske Hizbollah, ogradikale partier på venstre-siden som DHKP-C,TKP/M-L, TKEP/L ogandre.

Av de 70.000 fangene ilandets 605 fengsler, skal1.900 være barn og 2.500kvinner. Ifølge offisiell sta-tistikk er tallet på fangerblitt doblet det siste tiåret,mens fengselskapasitetenstort sett er uendret.


COLOSSEUM 1-2-3-4.Any Given Sunday nr. 2543, regi:Oliver Stone (am – 11 år , anbef.ungd./voksne) 20.30.The Beach nr. 2472, regi: DannyBoyle (am. – 15 år, anbef. voksne)21.Alt om min mor nr. 2425, regi: PedroAlmodóvar (sp. – 15 år) 18.45 og21.Hundehotellet nr. 2529, regi: PerÅhlin (sv. m/norsk tale – tillatt foralle) 19.10.Stjålne år nr. 2532, regi: JamesMangold (am. – 15 år, anbef. voksne)20.45.Forfilm: De hvite frakkene (no.) regi:Håkon Sandøy

ELDORADO 5-4-3-2-1.Tre konger nr. 2516, regi: David O.Russel (am. – 15 år, anbef. ikkeunge under 15 år) 18.20 og 20.50.The Beach nr. 2472, regi: DannyBoyle (am. – 15 år, anbef. voksne)18.15 og 20.45.South Park: Større, lenger ogusensurert nr. 2493, regi: TreyParker (am. Animasjon – 11 år,anbef. voksne) 18.30.Forfilm: Deep Shit (no.), regi: AstridAakraStjålne år nr. 2532, regi: JamesMangold (am. – 15 år, anbef. voksne)20.30.

Hundehotellet nr. 2529, regi: PerÅhlin (sv. m/norsk tale – tillatt foralle) 17.10.Det ondes hus nr. 2536, regi: WilliamMalone (15 år, anbef. ikke ungeunder 15 år) 19 og 21.American Beauty nr. 2451, regi: SamMendes (am. – 15 år) 17.50 og20.25.Forfilm: Fancine (no.), regi: DagJohan Haugerud

FELIX, Aker brygge.Dogma nr. 2544, regi: Kevin Smith(15 år, anbef. voksne) 20.50.Den grønne mil nr. 2484, regi: FrankDarabont (am. – 15 år) 19.45.

FILMTEATRETMan on the Moon nr. 2540, regi:Milos Forman (am. – 11 år , anbef.voksne) 18.30 og 21.

FROGNERDen talentfulle Mr. Ripley nr. 2482,regi: Anthony Minghella (am. – 15år) 20.45.

GIMLE, Bygdøy allé.Det blir aldri som man har tenkt segnr. 2473 , regi: Måns Herngren ogHannes Holm (sv. – 11 år anbef.voksne) 18.30 og 21.

KLINGENBERG 1-2-3-4.Magnolia nr. 2477, regi: PaulThomas Anderson (am. – 15 år,anbef. voksne) 20.Mrk ! Kjellerklubbpremiere i dag.Førpremiere på Slam nr. 2525, regi:Marc Levin (am. – 15 år) kl 19.American Independent: Etter filmenguider Yngve Sæther fraCinemateket, publikum i ord ogbilder, gjennom den uavhengigeamerikanske filmens historie. Billettfor hele kvelden kr. 50.Medlemskort kr. 10,- Vårprogrampå alle kinoer.Ballen i øyet nr. 2467, regi: CatrineTelle (no. – 11 år, anbef. voksne)18.50.The Limey nr. 2533, regi: StevenSoderbergh (am. – 15 år) 21.15.Fight Club nr. 2355, regi: DavidFincher (am. – 18 år) 20.40.Forfilm: Noen spørsmål om boksing(no.), regi: Beate Grimsrud

SAGA 1-2-3-4-5-6. Bill.salg fra kl. 09.30.Stuart Little nr. 2497, regi: RobMinkoff (am. m/norsk tale – tillattfor alle) 15.American Beauty nr. 2451, regi: SamMendes (am. – 15 år) 18.Forfilm: Fancine (no.), regi: DagJohan HaugerudThe Insider nr. 2476, regi: MichaelMann (am. – 11 år) 20.30.Øst er øst nr. 2481, regi: Damien O’Donnell (brit. – 11 år) 11 (kl. 11presis), 19, og 21.10.Forfilm: One to One (no.), regi: TerjeBrandMormor og de åtte ungene i skogennr. 2489, regi: Espen Thorstenson(no. – tillatt for alle) 13.Toy Story 2 nr. 2453, regi: JohnLasseter (am. animasjon m/norsktale – 7 år) 15 og 17.Danser med Shakespeare nr. 2479,regi: Kenneth Branagh (brit. – 7 år ,anbef. ungd/voksne) 11, 13, 15, 17og 19.Tekkelig og tarvelig (Sweet andLowdown) nr. 2475, regi: WoodyAllen (am. – 11 år, anbef.ungd./voksne) 21.

Boys Don’t Cry nr. 2517, regi:Kimberley Peirce (am. – 15 år,anbef. ikke unge under 15 år) 11,13.50 og 16.20. Slutten på et forhold nr. 2469, regi:Neil Jordan (brit. – 11 år, anbef.voksne) 18.50 og 21.Ballen i øyet nr. 2467, regi: CatrineTelle (no. – 11 år, anbef. voksne) 12.The Straight Story nr. 2306, regi:David Lynch (am. – tillatt for alle) 14,16.20, 18.40 og 21.Hundehotellet nr. 2529, regi: PerÅhlin (sv. m/norsk tale – tillatt foralle) 11, 13, 14.40 og 16.30.Boys Don’t Cry nr. 2517, regi:Kimberley Peirce (am. – 15 år,anbef. ikke unge under 15 år) 18.30og 21.

SORIA MORIA 1-2, Torshov.Magnolia nr. 2477, regi: PaulThomas Anderson (am. – 15 år,anbef. voksne) 20.Place Vendome nr. 2520, regi:Nicole Garcia (fr. – 7 år, anbef.voksne) 18.30.Man on the Moon nr. 2477, regi:Milos Forman (am. – 11 år , anbef.voksne) 21.

SYMRA, Lambertseter.Any Given Sunday nr. 2543, regi:Oliver Stone (am – 11 år , anbef.ungd./voksne) 20.

VIKA 1-2-3-4, Konserthusplassen.Sleepy Hollow nr. 2521, regi: TimBurton (am. – 15 år, anbef. ikkeunge under 15 år) 18.40 og 21.Siderhusreglene nr. 2460, regi:Lasse Hallström (am. – 11 år) 18.10og 20.45.Mansfield Park nr. 2478, regi:Patricia Rozema (brit. – 7 år, anbef.ungd./voksne) 18.40.Buena Vista Social Club nr. 2307,regi: Wim Wenders (ty. – tillatt for al21.Rosetta nr. 2474, regi: Luc & Jean-Pierre Dardenne (belg. – 11 år, anbef.voksne) 19.Mørkets høvding nr. 2541, regi:Hrafn Gunnlaugsson (isl. – 15 år )21.

BILLETTSALG: Billetter til alle filmerkan kjøpes på alle kinoer. 2 dagersforsalg. Formiddagssalg hver dag iSaga, fredag/lørdag/søndag også iEldorado, samt billettautomat vedNarvesen på Oslo S. kl. 05.00 til02.00.Ingen barnepris til forestillingeretter kl. 17.30.Unngå kø - kjøp billetterpå forhånd!

KINOFONEN 820 30 000:Billettreservasjon til alle filmer/alle kinoer (kr. 0,40 + kr. 3/min.)Automatisk tjeneste: 820 30 000 - alle dager - hele døgnet.Filmnummer i parentes foran filmtitlene.Manuell Tjeneste: 820 30 001 - mellom kl. 10.00 og kl. 22.00.Redusert telefonservice på den manuelle tjenestenved kø foran kassene.Reserverte billetter må hentes senest 40 minutter før forestilling.Filminformasjon tlf. 815 52 000.INTERNETT: www.filmweb.noFørst og best om film og kino på nettet.

kinoOSLO

Besøksadresse: Grønlandsleiret 31, OsloPostadresse: Boks 9257 Grønland, 0134 OsloNettadresse: http://www.klassekampen.no/

Telefon: 22 05 95 00Telefaks: Redaksjon: 22 05 95 80

Administrasjon/annonse: 22 05 95 87Trykk: Media Øst Trykk A/S

Abonnement: Konto 1600.40.27667Annonse : Konto 1600.40.27667

Løssalg og annet: Konto 0804 2066991

Foreninga Klassekampens Venner: Konto 0824 0544939Konto 1607.51.62611

Klassekampens medarbeidere:Redaksjonen:Eirun Arntzen, typograflærling

Telefon: 22 05 95 33 E-post: [email protected] Eriksen, typograflærling

Telefon: 22 05 95 19 E-post: [email protected] Fjermeros, journalist, kultur

Telefon: 22 05 95 43 E-post: [email protected] Folkvord, journalist, innenriks

Telefon: 22 05 95 35 E-post: [email protected] Hasås, journalist, innenriks

Telefon: 22 05 95 32 E-post: [email protected] Henriksen, kvinnepolitisk leder

Telefon: 22 05 95 37 E-post: [email protected]Øivind Haagensen journalist, kultur

Telefon: 22 05 95 03 E-post: [email protected] Haaland, typograf

Telefon: 22 05 95 13 E-post: [email protected] M. Johansen, utenriksleder

Telefon: 22 05 95 21 E-post: [email protected] Kulås, kulturleder

Telefon: 22 05 95 02 E-post: [email protected] Larsen, journalist, utenriks

Telefon: 22 05 95 23 E-post: [email protected] Løkeland-Stai, journalist, innenriks

Telefon: 22 05 95 94 E-post: [email protected] Lønnå, vaktsjef

Telefon: 22 05 95 11 E-post: [email protected] E. Marsdal, nyhetsleder

Telefon: 22 05 95 91 E-post: [email protected] Michelet, ansvarlig redaktør

Telefon: 22 05 95 00 E-post: [email protected] Nygaard, redigerer

Telefon: 22 05 95 11 E-post: [email protected] Rua, redigerer

Telefon: 22 05 95 10 E-post: [email protected] Rønning, journalist, innenriks

Telefon: 22 05 95 93 E-post: [email protected] Anita Schou, journalist, innenriks

Telefon: 22 05 95 41 E-post: [email protected] Westgaard, fotograf

Telefon: 22 05 95 52 E-post: [email protected] Wold, kontaktperson for bidragsytere

Telefon: 22 05 95 22 E-post: [email protected]øydis Wold, typograf

Telefon: 22 05 95 17 E-post: [email protected]

Bergensredaksjonen:v/Kristian Bråthen

Telefon: 55 32 4337 E-post: [email protected]

Trondheimsredaksjonen:v/Pål Hellesnes

Telefon: 73 52 93 01 E-post: [email protected]øker: 96 84 78 06

Administrasjonen:Synnøve Andreassen, regnskapssjef

Telefon: 22 05 95 62 E-post: [email protected] Bohne Johnsen, administrasjonssekretær

Telefon: 22 05 95 44, E-post: [email protected] Bjørkhaug, annonse

Telefon: 22 05 95 75 E-post: [email protected] Brauer, abonnement

Telefon: 22 05 95 72 E-post: [email protected] Faal, IT-leder

Telefon: 22 05 95 14 E-post: [email protected] Helland, annonsekonsulent

Telefon: 22 05 95 42 E-post: [email protected] Jakobsen, markedsavdeling

Telefon: 22 05 95 71 E-post: [email protected] Rojas, regnskapsmedarbeider

Telefon: 22 05 95 63 E-post: [email protected] Rudd, opplagssjef

Telefon: 22 05 95 76 E-post: [email protected] van der Wal, daglig leder

Telefon: 22 05 95 61 E-post: [email protected]

E-postadresser:Abonnementsavdelinga: [email protected]: [email protected]: [email protected]: [email protected]: [email protected]ørdagsmagasinet: [email protected]å Teppet: [email protected]åkrøkt: [email protected] til redaksjonen: [email protected]: [email protected]: [email protected]

Billettluken er åpen fra kl. 10 - 18(14). Søndag stengt.Bilettbestilling: tlf. 815 444 88. Bill. best. fax: 22 42 57 05 / 22 4278 77 Gruppesalg: tlf. 23 31 52 00E-post: [email protected]:http://wit.no/norskoperaVerdis operaMACBETH1/4 kl. 18.MozartsREQUIEMTrefoldighetskirken 31/3 kl. 19.30.HUSKONSERT 2/4, 7/5 og 21/5, alledager kl. 18.LØRDANS 1/4 kl. 14.

Billettkontoret er åpent ma-fr. kl.9.30-18.30, lø 11-17.00. e-post : [email protected]//www.nationaltheatret.noKontroller bill. ang. spilletider.Forsalg ut mai

HOVEDSCENENPAUL LANGE OG TORA PARSBERGav Bjørnstjerne Bjørnson. I aft. kl.19.30 5.,6.,10.,12/4. Kun 4. g. igjen

DEN STUNDESLØSE av LudvigHolberg. Sp. 7.,8.,11.,13., 25-29/4.Nå spilt over 50 ganger. Kun 9 g.igjen

KARUSELL . Lystspill av AlexBrinchmann. Premiere 6. mai. 17.MAI MATINÉ kl. 14.00 i salg nå!

AMFISCENENDET ER SANT HVERT EVIG ORD ! Etalvorlig-muntert blikk på Ibsen, avog med Monna Tandberg, LarsAndreas Larssen, Edith Roger.Ekstraforestillinger: Sp. 8.,11.,12/4. Kun 3 g. i gjenLANG DAGS FERD MOT NATT avEugene O’Neill. Premiere 4. mai. I salg nå!POESIÅRET 2000. Cornelis i vårehjerter. Jan Erik Vold m/gjestene: Ani-ta Strandell, Steffan Linder og AlfCranner, presenterer Cornelis Vrees-wijks skrifter. Lørdag 8/4. kl. 14.00

Sult av Knut Hamsun. NB! Ekstrafore-stillinger: 15.,16.,18-23., 29-31/5.

TORSHOVTEATRETBill. best. 815 00 811 fax. 22 00 16 90

DON JUAN –et nachspiel. I aft. kl.19.30. Sp. tir.-fre. kl. 19.30., lø. kl.18.00. Kun 3.g. igjen.Teater Direkte gjestespiller påprøvesalen. ”Jernbyrd” avDahlstrøm. I aft. kl. 20,00 Sp. 7-15/4.ma –fre. kl. 20.00. lø. kl. 18.30.VØIENVOLDEN GÅRD. Musikkteaterunder åpen himmel. PÅ SOLSIDENav Helge Krog. Premiere 20.mai

www.detnorsketeatret.noBilettluka open kl. 09.00–19.30.Laurdag kl 11.00–17.30.Bistroen open frå kl. 11.00. Søndag stengt.Rabatt til grupper. Honnør, elevar ogstudentar ca. halv pris.Framsyningstidspunkt kan variere;kontroller billetten!IR-anlegg for høyreveike.Dørene blir stengde presis!

HovudscenenJUNGELBOKA, musikal av ArneLindtner Næss/Wayne McKnight: I dagkl.16.30 (-18.30). Blir spela i mars, aprilog mai til ulike tider. Forsal t.o.m. 31/5.SOM DU VIL av William Shakespeare:Idag kl. 20.00 (-22.05). April: 6., 11.-13., 25. - 27. Forsal t.o.m. 25/5.

Scene 2EVIG VARER LENGST av KjartanFløgstad: Neste frams. 7/4 kl.19.30 (-21.30) April: 10., 14., 28., 29. Forsaltom 31/5.INGENTING OM NATTERGALEN avTenessee Williams: Idag kl 19.30 lukkaframs. Skandinaviapremiere 6/4. Forsal11/4-30/5. April: 11.-14., 25.-29. Forsal11/4-29/5.

PrøvesalenKJELLARMENNESKET avF. Dostojevskij: Monolog m/Nils Sletta. Idag kl 20.00 (-21.10). April: 6.-8., 11.-14.,25.-29. Forsal tom 29/4.Obskurteatret. MISTRU DEN SOMIKKJE ER NOSTALGISK av ErlingIndreeide. Skaberakk: Per Kleiva. I dagkl. 22.00. Harald Nordvik les. Publikumikkje tilgjenge.EventyrForteljeStund VIL DU VEREMED... så heng på. Kvar laurdag kl.13.00 (-13.45) i foajeen Scene2. Billettkr 30,-LUNSJ & LYRIKK i Bistroen kl. 12.00:Birgit Gjernes.

e-post: e-post: salg@ oslonye.nowww.oslonye.noGavekort selges i billettluken.

HovedscenenJONAS GARDELL-LIVE i Gutten medelefantbuksene! Ekstrafoest. 6., 7.og 8/4.BÅTPUSS- en komedie av AndreasMarkusson. Premiere 27. april.GRAND OLD MAN av Lars saabyeChristensen. for Espen Skjønberg.Premiere 3. mai. Kun 6 forest.!

Centralteateret Akersgt. 38«FANDEN I VOLD!» En tater sertilbake. Av og med Karl Sundby.Ekstraforest. 6. og 7/4 kl.19.00, 8/4kl. 18.00. Siste 3 ganger.Richard O’Brien’s THE ROCKYHORROR SHOW Prem. 5. mai.Forsalg t.o.m. 31/5

DukketeateretEN DUKKETIME av og med KjerstiGermeten. 5., 12. og 26/4, 3. og 10/5kl.11.00 Fra 6 år.BURSDAGSBARNET av Tor ÅgeBringsværd. Ma., ti., to. og fre. kl.11.00, ons. kl. 18.00. Fra 4 år.BABYTEATER 1- 3 år. av og medMarianne Edvardsen og KjerstiGermeten. Prem. 26 mai. Sø. 28/5 kl.14.00 31/5, 7. og 14/6 kl. 11.00.

Kristian IV’s gt. 8Tlf: 22 42 43 44

hjemmeside: http://wit.no/norsk opera/e-post: [email protected]

tlf. 815 444 88fax. 22 42 57 05

teaterOSLO


Dagsnytt hver hele time.06.03 Distriktsprogram06.30 Dagsnytt06.40 Distriktsnyheter06.42 Distriktsprogram07.30 Dagsnytt07.40 Distriktsnyheter07.42 Distriktsprogram07.50 Radiosporten07.54 Distriktsprogram08.18 Morgenandakt08.25 Distriktsprogram08.30 Dagsnytt08.37 Distriktsnyheter08.39 Distriktsprogram09.03 Distriktsnyheter09.05 Nitimen10.03 Distriktsnyheter10.05 Nitimen

Fortsetter11.03 Distriktsprogram12.30 Dagsnytt12.45 Musikknytt12.59 Tidssignal13.03 Distriktsnyheter13.05 Norgesglasset14.03 Distriktsnyheter14.05 Norgesglasset

Fortsetter14.59 Trafikkradio15.03 Distriktsnyheter15.05 Her og nå

Aktuell ettermiddagstime15.59 Trafikkradio16.03 Distriktsprogram16.30 Dagsnytt16.33 Distriktsprogram17.30 Dagsnytt med Verden i

dag18.03 Distriktsnyheter18.05 Værmelding med lang-

tidsvarsel18.09 Musikkrevyen20.04 Kveldsåpent

Sport kl 21.30.23.03 Radioteatret23.35 Nesten natt00.05 Nattskift

Dagsnytt hver hele time.06.03 Tidlig tonefølge06.30 Dagsnytt06.40 Tidlig tonefølge07.00 Nyhetsmorgen08.05 Kulturbeitet09.30 Barnetimen for de min-

ste fra Radioransj09.50 Radioransj10.05 Sånn er livet11.03 Piano, piano...12.03 Verdt å vite12.30 Dagsnytt12.45 Rapport fra Oslo Børs13.03 Engelsk13.30 Sámi Radio14.00 Dagsnytt. Distriktsnytt14.05 Rapsodi14.30 På livet løs med Solveig

Bøhle15.03 Midt i musikken – med

nyheter og utspill16.03 Kulturnytt16.10 Debatt16.30 Dagsnytt16.33 WOK – Kulturkanalens

kulørte17.15 Over de høye fjelle17.30 Dagsnytt med Verden i

dag18.00 Dagsnytt atten19.00 Barnetimen for de min-

ste fra Radioransj19.25 Gordon Hunt spiller med

Stavanger Symfoniorkester22.05 Sånn er livet23.03 Midt i musikken – med

nyheter og utspill00.05 Notturno

Klassisk nattradio

Dagsnytt hver hele time.06.04 Holger Nielsens metode.

Dagsnytt hver halvtime09.03 Knut i bygget11.03 Mamarazzi13.00 Petre 13

Nyheter i Petre13.05 HC15.03 Kaliber16.00 Petre 16

Nyheter i Petre16.10 Kaliber

Fortsetter17.03 NRQ18.03 Howard20.04 Roxrevyen23.03 Hovigs hangar00.05 Nattradioen

Samsending med P1

06.00 P4s Radiofrokost07.00 Nyheter m/sport07.30 Jackpot før 08.0008.00 Nyheter m/sport09.00 Fem Høns11.00 Tvert i mot12.00 Tors dag14.00 Evens EterMiddag15.00 Midt i Trafikken17.30 Sytten Tretti P4s aktuali-

tetsmagasin18.00 Musikkbadet20.00 Helt til Elleve23.00 Kjærlighet uten grenser01.00 Klikk – et radioportrett02.00 Mens de andre sover

06.25 NRK Morgennytt– for nyhetshungrige morgenfu-gler!

09.30 Maktkamp på FalconCrest (t) (r)(53) Am. serie.

10.15 Bippe Stankelbein (r)Am. tegnefilm.

10.25 P.S. Ung i Sverige (t)

10.40 Forbrukerinspektør-ene (r)

11.10 Politikk i kveld (r) 12.00 Siste nytt

Fra Dagsrevyredaksjonen.12.10 Distriktsnyheter15.00 Etter skoletid

15.00 Luftens helter: Polly vil haskatten 15.30 VG-lista Topp 20

17.00 Ettermiddags-tvVert i dag: Mette Janson.

17.55 Nyheter på tegnspråk18.00 Barne-TV

Sesam stasjon (ttv) (r)18.30 TV-sporten18.40 Distriktsnyheter19.00 Dagsrevyen

Med TV-sporten.19.30 Ut i naturen: Magasin

(ttv)20.00 Edle dråper:

Akevitt (ttv)Ved Søsterkirkene på Gran liggerChristopher Hammer begravet, ogdet er han, om noen, som er opp-finneren av den norske akevitten.

20.30 Barmeny (ttv)Fristende grønnsaker på mangevis.

21.00 Tjueen21.00 Siste nyttMed TV-sporten.21.10 Redaksjon 2121.40 Norge i dag

22.00 Flekke United (ttv)(6:14) I skoletiden på Uni-

ted World College deler danskeVicky og norske Aili (17) rom medandre jenter fra hele verden. Kinesiske Mark (17) mottar reha-bilitering mens han er elev påUWC.

22.30 USilje oppsøkes av en falsk bror.Rune kjører sykebil, Håvard tref-fer ei dame i Beckham-drakt, Aggie er slem og Kjersti drar påhyttetur uten nøkler.

23.00 KveldsnyttMed TV-sporten.

23.20 Den sjette dagen (t) (r)

(12:24) Sv. serie.00.05-00.35 Umag: Verden i

kveld (r)

22.00: Mark ble spådd et liv i rul-lestol etter en flyulykke i barndom-men. Nå vil han bevise at legenetok feil.

06.28 God morgen, Norge!09.30 Home and away (r)11.35 Landsbyen12.05 Muppetene (r)12.35 Sentrum (r)13.05 Calle Nueva14.10 Nabojenter14.40 Jobben er livet15.10 MacGyver (r)16.05 Malibu16.35 Sunset Beach17.30 M*A*S*H (r)

(136) Am. komiserie.18.00 Home and away

(133) Austr. dramaserie.18.30 Nyhetene og Sporten18.55 Været19.00 Hotel Cæsar (r)

(43) Norsk underholdnings-drama.

19.30 Hotel Cæsar(44) Norsk underholdnings-

drama.

20.00 TV 2 hjelper deg20.30 Sentrum21.00 Nyhetene21.25 Sporten21.35 Været21.45 Den siste Gudfar

(4) Am. miniserie fra 1997.I kveld: Cross får sitt førstemafiaoppdrag i Hollywood. Hanskal rydde ekskjæresten til film-divaen Athena Aquitane av veien.

22.35 Venner for livet (r)(16) Am. komiserie.

I kveld: Emily skal reise tilbake tilEngland, og Ross ser for seg enromantisk avskjedsmiddag underfire øyne. Rachel har derimot heltandre planer for å markere av-skjeden.

23.05 X-Files(4) Am. science fiction-

serie. I kveld: De har jobbet sompartnere i over seks år. De har aldri vært noe annet enn godekolleger og venner – ikke før ikveld. For første gang kysser Mulder sin gode kollega Scully –et kyss som varer litt lengre ennet vennskapskyss.

23.55 Nyhetene00.05 Været (r)00.15 Galskapens USA (r)

(3) Br. dokumentar. I kveld: Densnurrige, britiske reporteren er påfarten igjen. Denne gang forsøkerhan med dyp innlevelse å vinneinnpass i pornoindustrien i USA.

01.15 Nyhetene (r)01.25 Sporten (r)01.35-01.45 Været (r)

19.30: Hildring gir Svein råd omhvordan han skal gå frem med Colosseum.

12.05 Fem i familien12.35 Roseira Brava13.25 Matlock (r)14.15 Glamour 2000 (r)14.40 Glamour 200015.10 The Pretender (r)16.00 Sister, Sister16.30 USA High (r)17.00 Under samme tak (r)

(13:22) Am. komiserie.17.30 Lokale sendinger/

Martin(49:131) Am. komiserie.

18.00 Aktuelt og Været18.15 Norge på kryss og

tvers18.30 Steg for steg (r)

(34:141) Am. komiserie.19.00 Frasier

(34:96) Am. komiserie.19.30 Lokale nyheter/

Fri oppdragelse20.00 Du er på TV (r)20.30 Villa Medusa

(6:10) Deltagerne, fire menn ogfire kvinner bor sammen påGrand Canaria i fem uker.

21.30 Silje & Sigurd – etslags reiseprogram(8:12) Marokko: Slangetemmere,gjøglere, historiefortellere ogtannleger.

22.30 Aktuelt og Været22.45 Hr. & Fru Thoresen

(6:12) Et annerledes portrettpro-gram

23.15 Lokale sendinger/Dear John (r)

23.45 Buffy – vampyrenesskrekk

(6:22) Am. serie.00.35 Aktuelt og Været (r)00.50-01.40 Lokale

sendinger/Millennium (r)

20.30: IngvildBraathen iserien «Villa Med-usa».

06.45 Barnetreern07.55 Disneys Frokost-

klubb: Langbein & sønn08.20 Caroline i

storbyen (r)08.45 Sweet Valley High (r)09.15 TV-shop11.55 Pantertanter (r)12.25 Melrose Place (r)13.15 I gode og onde dager14.55 Heksen Sabrina (r)15.20 Sweet Valley High15.50 Ricki Lake (r)16.40 Nanny (r)17.10 Caroline i

storbyen (r)(81) Am. komiserie.

17.35 Blush(54) Am. komiserie.

18.05 Ricki Lake (r)(664) Am. talkshow.

19.00 Mad About You (r)(67) Am. komiserie.

19.30 Simpsons (r)(198) Am. tegnefilmserie.

20.00 Dawson's Creek(40) Am. dramaserie.

21.00 Nanny (r)(9) Am. komiserie.

21.30 Etterlyst(56) No. kriminalmagsin.

22.30 Mayday Mayday (r)(26) Redningsarbeidet står i fo-kus i dette programmet.

23.00 River WhiteI rollene: Alan Alda, Peter

Gallagher og Fionnula Flanagan.Regi: Robert Butler. (18 år)

00.40 Walker, Texas Ranger (r)

(99) Am. actionserie.01.35 Bundy (r)

(241) Am. komiserie.02.05-02.35 LAPD (r)

(122) Am. dokumentar-serie.

21.30: Per Henrik Stenstrøm erprogramleder i etterlyst.

17.40 Mediefokus: Brukerne (ttv) (r)18.10 Maktkamp på Falcon Crest (t)19.00 U (r)19.30 Fashion File (t)19.55 Et ord – en film: Fly

(t)20.00 Siste nytt20.10 Vi minnes et

århundre: 1900- 1914:Slutten og en nybegynnelse (t)

20.55 Rariteter:...luksusdyr

på fire (t) 21.00 Ekte kvinnfolk (t)

Br. dramaserie.21.50 De gode og de onde

(t)22.35 Siste nytt22.40 Dokumentar: En reise

til elefantenes rike (t) (r)23.35-00.05 Redaksjon 21

Reportasjer og studiogjester. Pro-gramleder: Knut Olsen.

05.00 Morgensending07.15 Monster Trucks08.15 K-TEL Dauerwerbe-

sendung08.45 Kraftsport: (r)09.45 Monster Trucks (r)10.45 Motorvision – das

Automagazin mit Auto-Scout24 (r)

11.45 Dauerwerbesend-ung

12.00 Sport Kurios12.30 Monster Trucks (r)13.00 American Gladia-

tors14.00 Takeshi’s Castle14.45 Lumberjack15.15 Monster Trucks (r)15.45 Sport Kurios16.15 American Gladia-

tors17.15 Takeshi’s Castle18.00 DSF Newscenter18.15 U 18 Live20.05 DSF Newscenter20.15 UEFA Cup Live22.15 DSF Newscenter22.30 Mittendrin statt nur

dabei Live23.15 Inside NBA23.45 Normal: Ganz

schön stark (r)00.15 Nattsending

06.55 Morgensending10.15 Orientierung10.45 Streit im Schloss12.15 Moderne Mens-

chen: Prof. Nassauer12.45 Freut euch des Nor-

dens13.30 Erlebnis Appenzel-

lerbahnen14.00 Bilder aus der

Schweiz (r)14.30 Fleur Jäggy14.45 1970: Der Viet-

nam-Krieg eskaliert15.45 Aus anderer Sicht16.15 Tod auf Zeit17.00 Geldbörse17.30 Ländermagazin18.00 Es geschah beim

Schützenfest18.30 Nano19.00 Heute19.20 Kulturzeit20.00 Tagesschau20.15 Mrs. Dolloway21.45 Kochen für Männer22.00 Zeit im Bild 222.25 Literatur im Foyer23.25 Gutenberg 2000:

Bücherleben – Ein Es-say

00.25 Seitenblicke00.30 Nattsending

05.30 Morgensending10.00 Wolffs Revier11.00 Jörg Pilawa12.00 Vera am Mittag13.00 Sonja14.00 Peter Imhof15.00 Star Trek – Raum-

schiff Voyager16.00 J.A.G. – Im Auftrag

der Ehre17.00 Jeder gegen Jeden17.30 17:3018.00 Richterin Barbara

Salesch18.30 18:3018.47 SAT.1 Wetter18.50 Täglich Ran –

SAT.1-Sport19.00 Blitz19.40 Echt Wahr!20.15 Fieber – Ärzte für

das Leben21.15 Für alle Fälle Stefa-

nie22.15 Alphateam – Die

Lebensretter im OP23.15 Die Harald Schmidt

Show00.15 Frasier00.45 The Making of:

Neues aus den Film-studios

01.15 Nattsending

05.10 Morgensending09.00 Mary Tyler Moore09.30 Golden Girls10.00 Die Nanny (r)10.30 Sabrina11.30 Familien duell12.00 Punkt 12 – Das

RTL-Mittagsjournal13.00 Die Oliver Geissen

Show14.00 Birte Karalus15.00 Bärbel Schäfer16.00 Hans Meiser17.00 Die Nanny17.30 Unter uns18.00 Guten Abend RTL18.30 Exclusiv – Das

Star-Magazin18.45 RTL aktuell mit

Wetter und Sport19.10 Explosiv – Das Ma-

gazin19.40 Gute Zeiten,

schlechte Zeiten20.15 Die Motorrad-Cops

– Hart am Limit21.15 Balko22.15 Die Wache23.15 Anthony Dellaven-

tura, Privatdetektiv24.00 RTL-Nachtjournal00.30 Golden Girls01.00 Nattsending

06.00 Nyhetsmorgon12.10 Santa Barbara12.35 Santa Barbara13.00 Nyheterna/vädret13.05 Nanny13.35 Tillbaka till Aidens-

field14.30 Emmas kök15.00 Nyheterna/vädret15.10 Glamour15.35 Oprah Winfrey

show16.30 Nya tider (r)17.00 Nyheterna/vädret17.10 Sunset Beach17.55 Keno17.59 Nyhetstimmen19.00 Jeopardy19.30 Nya tider20.00 Friends på turné21.00 Once and Again21.30 Inför Bingolotto21.35 Once and Again,

forts22.00 Nyheterna22.15 Lokala nyheter22.20 Vädret22.25 Sporten22.45 Sen kväll med

Luuk23.30 South Park24.00 Arkiv X (r)00.50 Nattsending

06.30-09.30 Rapportmorgon

14.00 Regionala sänd-ningar

16.00 Nyheter från SVT2416.05 Mosaik (r)17.00 Nyheter från SVT2417.05 Regionala nyheter17.10-17.35 Den tar vi –

sa polisen! (r)17.45 Nyhetstecken17.50 Uutiset18.00 Aktuellt18.15 Go' kväll19.10 Regionala nyheter19.30 Rapport20.00 Dokumentären:

Fem över tolv21.00 Seriestart: Otroligt

antikt21.35 Norm show21.55 Radiohjälpen: Barn-

diabetes22.00 Regionala nyheter22.10 Debattakuten –

Svar direktAktuell debatt.

23.00 Nyheter fra SVT2423.10-01.00 Golf: US

Masters AugustaFra 1. spilledag i Atlan-ta, USA.

09.00 Morgensending12.30 Landet runt (r)13.00 Livslust (r)13.25 Amazing grace (r)13.55 Anslagstavlan14.00-15.00 Riksdagens

frågestund15.25 Matiné: Galgman-

nenSv. drama fra 1945.

17.00 Skärgårdsdoktorn(r)

18.00Bolibompa19.00 Ensamma hemma

(25:26) Am. drama-serie.

19.45 P.S.20.00 Rederiet

(247:252) Sv. drama-serie.

20.45 Lilla Magasinet21.00 Aktuellt21.30 A-ekonomi21.40 Sportnytt21.55 Aktuellt22.00 Grogg22.15 Rock!!!22.30 Race23.40 Labyrinten (r)

(3:5)23.55-00.55 Vetenska-

pens värld (r)

07.00 3 min. Salgado07.05 Menneskets beste

venn08.00 Jakten på den ma-

giske steinen09.35 Mysteriet ved mid-

natt11.20 Italia i april 200012.35 3 min. Salgado12.40 Englenes by

Am. romantisk drama.14.35 Bakerens kone

Fr. romantisk drama,1998.

16.10 The CommissionerEng. drama, 1998.

18.00 The AvengersAm. action, 1998.

19.30 Dream On19.55 3 min. Salgado

Fr. kortfilm.20.00 Power of Attorney

Am. action, 1995.21.35 My Giant

Am. dramakomedie,1998.

23.15 G vs. E24.00 3 min. Salgado00.05 Labyrinthe01.20 Suicide Kings03.05 Bravo Two Zero05.05-07.00 Crime of

Passion

CNBC 06.00 – 12.00.06.00 Global Market

Watch06.30 Europe Today08.00 CNBC Europe Squ-

awk Box10.00 Market Watch12.30 Jordskred13.00 På jakt etter stor-

mer som dreper14.00 Vannkriger15.00 På villstrå i Grand

Canyon16.00 Snøskred: Den hvi-

te død17.00 Vulkan-øya17.30 Jordskred18.00 På jakt etter stor-

mer som dreper19.00 Det svarte Jerusa-

lem20.00 Parrleken21.00 Polarsirkelens dyre-

liv22.00 Andrea Dorias sis-

te reise22.30 Jakten på utrolige

skatter – 123.00 I brann24.00 Aksjon krypdyr01.00 Begravet i aske02.00 Polarsirkelens dyre-

liv

05.00 Morgensending10.30 EastEnders (t)11.00 Antiques Roads-

how12.00 The Arts and Crafts

Show12.30 Can’t Cook, Won’t

Cook13.00 Going for a Song13.30 Real Rooms14.00 Style Challenge14.30 EastEnders (t)15.00 Gardeners’ World15.30 Can’t Cook, Won’t

Cook16.00 Smart Hart16.15 Playdays16.35 Run the Risk17.00 The Biz17.30 Top of the Pops

Plus18.00 All Along the

Watchtower18.30 The Antiques Show19.00 EastEnders (t)19.30 Vets in Practice20.00 You Rang, M’Lord21.00 Casualty (t)22.00 The Goodies (t)22.30 Top of the Pops

Plus23.00 Mothertime00.30 Nattsending

06.20 Loved08.00 The Maker09.35 Bak kulissene: One

True Thing10.00 Twin Town11.35 Bak kulissene:

Anywhere But Here12.00 The News Boys

Newsies. Am. musikal,1992.

14.00 Spice World – TheMovieEng. komedie, 1997.

15.30 Uncut: Mike Mey-ers

16.00 Rain & ThunderAm. drama,1992.18.00 BeverlyHills NinjaBeverly Hills Ninja. Am.komedie, 1997.

19.30 Sex og singelliv(16) Am. serie.

20.00 VildsporDa. drama, 1998.

21.35 Bak kulissene: Endof Days

22.00 Hell’s KitchenAm. thriller, 1998.

24.00 Satisfaction01.40 Face/Off04.00-06.00 Nil by Mouth

06.30 Morgensending13.00 Centrum13.30 Kasse 2 (r)14.00 Nyhederne14.10 Bjerglægen15.00 Saint-Tropez16.00 Nyhederne16.10 Beverly Hills

9021017.00 POKéMON17.25 Lykkehjulet18.00 Nyhederne og

Sporten18.10 Regionale nyheder18.15 Vejret18.25 Dronningen møder

pressen19.00 Nyhederne19.30 Regionalprogram20.00 Hvem vil være milli-

onær?20.35 Rottweiler med

Trine Gregorius21.05 Sopranos22.00 Nyhederne22.15 Regionale nyheder22.20 Vejret22.30 Lige på og sport23.15 F/X24.00 Clemens show –

Slag-graffen-land00.30-01.25 Kommissær

Lea Sommer

09.00 Morgensending12.35 19direkte (r)13.05 Udefra14.10 I Edderkoppens

spind (r)14.40 Claes Kastholm

møder Reimer Bo (r)15.20 Flyktningene fra

Kosova (r)16.20 Nyheder på tegn-

sprog16.30 Børne1’eren

For barn.18.00 Hvaffor en hånd

For barn.18.30 TV-avisen/vejret19.00 19direkte

Reportasjemagasin.19.30 Lægens bord

Helsemagasin.20.00 Pressemøde med

Dronning Margrethe20.30 Dronningen tar

imod21.00 TV-avisen21.25 Synspunkt

Debatt.21.50 SportNyt22.00 Edderkoppen23.00 Tips om Tips23.10 OBS23.15-01.00 Mellem to

brødre

09.00 Morgensending12.00 Katastrofe (t)12.30 Spøkelsesjegere (t)13.00 Galninger bak rat-

tet (t)13.30 Flightline (t)14.00 Hva om? (t)15.00 Rex Hunts fiske-

eventyr (t)15.30 Bush Tucker man-

nen (t)16.00 Rex Hunts fiske-

eventyr (t)16.30 Discovery i dag (t)17.00 Forbindelser: Et

usynlig objekt (t)18.00 Kampen om luft-

herredømmet (t)19.00 Dyrenes fristed:

Seler (t)19.30 Discovery i dag (t)20.00 Dristige kupp (t)21.00 Fra FBIs arkiver (t)22.00 Rettsmedisinske

detektiver: Blodpenger 23.00 Slagmarker (t)24.00 På leting etter Li-

berty Bell – 7 (t)01.00 Ultravitenskap: Spi-

oner, det er oss (t)01.30 Discovery i dag (t)02.00 Forbindelser: Et

usynlig objekt (t)

08.30 Golf: US PGA Tour09.30 Skøyter: Kunstløp11.00 Ekstremsport: YOZ

Winter Games12.00 Motorsport: Start

Your Engines (r)13.00 Curling14.00 Ekstremsport: Spe-

edskiing (S).14.30 Sykling: Mountain-

bike15.00 Sykling: Basker-

land rundt (N).15.30 Sykling: Basker-

land rundt (N).17.00 Ekstremsport: Ad-

Natura (r)18.00 Motor: Bilracing

Fra den amerikanskeLe Mans-serien i Se-bring, USA.

19.00 Motorsport: RacingLine (S).

20.00 CurlingFra VM i Glasgow (N).

22.00 Boksing: Supervel-tervekt (r)

23.00 Fotball: UEFA CupenFra semifinale, 1.kamp (N).

00.30-01.30 Motorsport:Racing Line (r)

RADIO PÅ TV TORSDAG 6. APRIL

©NT

B PL

USS

AS

MelfryktJeg er forferdelig redd for mel.Ikke når det ligger fint i poser el-ler er transformert til brød og ka-ker, men mel som det kommerrett fra mølla og ligger truende ien haug på kjøkkenbenken. Menkanskje er det å ta i mel det for-ferdeligste av alt. Når man tar imel – og fint mel er det aller ver-ste – trenger det seg inn i alle po-rer og under alle negler. Det av-leirer seg i flaskehalsene i hjertetog legger seg som et filtlag i lung-ene. Det er jeg helt sikker på.

Imidlertid er mel utgangs-punkt for mye som er godt:paier, brød, kaker, boller, lefserog butterdeig. Derfor har jeg ut-viklet en mental teknikk som gjørat jeg kan vinne over angsten:lukke øynene og kjenne på hvorsulten jeg er. Dette er jo strengttatt ganske imponerende, mendet er vanskelig å få anerkjennel-se for prestasjone siden det så fåsom deler melfrykten min.

Men det finnes også fleregrunner til at jeg skulle ønske detvar andre som også var redde formel, men det er det ikke, i alle fallikke noen jeg har truffet. Natur-ligvis er det mange som skjulerfrykten sin, på grunn av den fryk-telige skammen som kan rammemelfryktere i enkelte miljøer.

Men tenk så fint: Vi kunnekommet ut av skapet sammen.Og så kunne vi satt oss ned ogsnakket ut om alle de skumle et-tervirkningen av mel (post-mel-traumer og så videre) og følt ossmye bedre etterpå. Eller vi kun-ne bakt sammen, og hausethverandre opp til (og støttethverandre etter) de kritiske fase-ne der en må ta i mel som endaikke er deig (for vann eller smørnøytraliserer faren).

Men som sagt finnes det ikkeså mange som er redde for mel.Og det er en god grunn til det,nemlig at mel ikke er farlig i dethele tatt. Trolig er en pose meldet objektet i hele verden somdet er vanskeligst å skade noenmed. Jeg er ikke sikker, men jegtror det eneste farlige man kangjøre med mel er å inhalere detgjennom nesen fordi man trordet er kokain. larsny

Paraguays offisielle antikor-rupsjonssjef Daniel FretesVentre er nå siktet for korrup-sjon, skriver Nettavisen.Dommeren Arnulfo Arias harsatt i gang etterforskning avFretes Ventre og flere av hansslektninger, blant dem hanskone. Hun sitter i husarrest.Korrupsjonssjefen er mistenktfor 19 tilfeller av utpressing,bestikkelser, svindel, skatte-unndragelse og konspirasjon.

Fretes Ventre skal vitne isaken 11. april. Da må hanogså forsvare seg motpåstander om at han har prøvdå presse offentlige tjeneste-menn om etterforskningen motham. Han avviser alle ankla-gene, og sier at de er del av envendetta mot ham.

Klassekampens sentralbord:

22 05 95 00Postadresse: Boks 9257

Grønland, 0134 Oslo

Tips på e-post:[email protected]

Klassekampen på Internett:www.klassekampen.no

PERSPEKTIV

Besteborger-optimistenOptimismen er en menneskeligegenskap som er mer utbredt iborgerskapet enn i andre sam-funnsklasser. På vestkanten iOslo hører det med til vanligdannelse å være optimist. Det eren del av den dyrekjøpte fasadenderes, akkurat som alle som er avden velhavenede klassen veit atbrune sko skal brukes om for-middagen og at vinglasset skalholdes i stetten. Pessimister ogmuslimske bønnerop hører hjem-me på østkanten. Hermann Hes-se har i Steppeulven karakterisertdenne egenskapen som den «vel-pleiede besteborger-optimis-men».

Sjøl har jeg aldri kunnet for-døye aforismen til Arnljot Eggenfra 1977 om at «Pessimisme erhovmod. Det er å nyte si avmaktpå vegner av oss alle.»

Optimismen må være det somer hovmod. Dette at optimistentror han er best, skal vinne, knusede andre enten det er med bom-ber, boksehansker eller lomme-boka. For meg er optimismen enflukt fra virkeligheten, en fascis-toid holdning, herremennesketsom skal klare det de andre ikkeklarer. Slike aristokratiske spa-serstokker mener de er født påforkjørsvei – født som optimis-ter, som dem sier. Ingen innsikter for liten til at den ikke kan blå-ses opp, og ingen katastrofe er

for stor til at den ikke kan baga-telliseres. Alt skal gå så glatt ogalt er godt for noe.

I så måte har optimistene myetil felles med de kristne. De krist-ne hevder at det er ei meningmed alt som skjer i livet. Også fordisse åndsmenneskene er ingenhendelse for stor eller for liten tilat det ikke er godt for noe. Slikemeningsfulle opplevelser kanvære alt fra å finne en 50-øringpå fortauet til å bli overkjørt avbussen. I det siste tilfellet kan til-dragelsen føre til at trafikkofferetforelsker seg i sjukepleier’n, blirmester i rullestoldans, eller bliromvendt til himmel- og helvetes-læren av sjukehuspresten. Mulig-hetene er mange, men det viktig-ste for meningsprofetene er atdet er ei mening med alt, entendu får bingo eller gravferdshjelp.

Og skulle en hjerne hevde atmange tildragelser er fullstendigmeningsløse, vil evangelistenesvare at meninga kan ligge skjulti de høyere makters langsiktigestrategi med akkurat det men-nesket. For det faller ikke enspurv til jorda uten at det regis-treres på radarskjermen til jordasskaper. Slik er vi alle fanga i ed-derkoppnettet hans, og vi harvalget mellom å kapitulere forovermakta, eller å bli nekta inn-reise til paradiset. For guds rikehører bare partifellene til, de ån-

delig enveiskjørte som lovpriserpartiformannen med halleluja-rop og folda hender. Annerlede-stenkende har ikke mer demskulle sagt enn en et voldtektsof-fer i Volda.

«Optimistisk Stensbøl» stårdet på forsida til den siste rekla-meblekka til Postbanken , og inniblekka får vi vite at toppidretts-sjefen Bjørge Stensbøl trur «detskal vere mogeleg å bli den tredjebeste idrettsnasjonen i Europaom nokre år – bak land somRussland og Tyskland.» Jeg kjen-ner ikke Stensbøl, og jeg håperjeg aldri blir kjent med ham. Formeg gir det mer mening å se etpisshøl i snøen, enn å få servertslike stormannsgale tanker.

Hva slags optimisme er dette?Hva er vitsen med å bli Europastredje beste idrettsnasjon? Hvaskal vi bruke det til? For å slå osssjøl på brøstet, eller til å øke min-stepensjonene? Er det ærgjerrig-heten eller en sykelig trang tilsjølhevdelse og andres anerkjen-nelse som tåkelegger hjernen tiltoppidrettssjefen? Nå må mennasnart slutte med å rulle seg ibrunstgropene sine, og kvinneneslutte med å inhalere lukta.Hvorfor er det så viktig å værebest, kaste en diskos en centime-ter lengre enn alle andre, eller ågå et tiendels sekund raskere ennen svenske på ski gjennom Nord-

marka? Kan toppidrettssjefensvare oss på det?

Det er et avskyelig trekk vedvår dyrerase at alle vil stå øverstpå pallen, og det er et enda meravskyelig trekk at vi beundrerdem som står der. Det er denneelitetenkninga som også gjen-nomsyrer nazismen. Hitler plas-serte den ariske rasen øverst påseierspallen. Nå er det på tide attoppidrettssjefen og andre for-virra mennesker klatrer ned fraden.

Samfunnet trenger ikke falskeoptimister med illusjoner, surro-gatbeskjeftigelser og ei tru på etliv etter døden, men pessimistersom ikke flykter fra seg sjøl ellervirkeligheten. Optimisten innbil-ler seg at det er ei mening med li-vet og at det allerede eksisterer enmeningsfull og rettferdig ver-densorden, og at vi skal ta på vir-keligheten med silkehansker.Pessimisten veit at livet er me-ningsløst og døden tragisk, og atdet ikke finnes noen gud som de-ler ut rettferdighet gratis på gate-hjørnene. Han veit også at det ermange som vil fjerne ordet soli-daritet fra ordboka. Derforskjønner han at vi må sloss forhver eneste millimeter rettferdig-het på denne jordkloden. Det erdet vi har knyttnevene til!

LARS OLLE ENGAAS

GraffMaleri. Galleri Kampen i Osloviser nå en utstilling medmalerier og tresnitt av kunst-neren Rolf Graff. Utstillingen eråpen til 7. mai.

AKKURAT NÅ

2000 april 06 torsdag · 2008-04-16 · journalistikk og propaganda blir salig blandet. SIDE 13...

Documents

Transcript of 2000 april 06 torsdag · 2008-04-16 · journalistikk og propaganda blir salig blandet. SIDE 13...