menighetsavis for Fjære

12010

Fjæreposten5år

«Vi trenger et mangfold avsmågrupper i menigheten».

Dette var noe av det OleMagnus Olafsrud holdt frampå seminaret i Fevik kirke.Te-maet hans var «medvan-dring og den gode samta-len≫.

Det var ca 30 som møttefram til en spennende kveld.

Flere av de frammøtte øn-sket å bli med i nye smågrup-per i Fjære menighet.

Når vi tar opp dette iFjæreposten er det fordi vitror at det kan være mangeflere som savner å være medi et smågruppefellesskap.

Men hva er det?

Livsnære grupperI flere år har vi hatt grup-

per i menigheten som er blittkalt livsnære grupper. I dissegruppene er det ikke viktig åha rett, eller vinne en disku-sjon. Det viktigste er å lyttetil hverandres liv, lytte til bi-beltekster og lytte til alt detsom opptar oss .

Søndagens tekst er formange av gruppene viktig.Man har en enkel bevert-ning.

Noen ganger finner man

på ting sammen. Noen grup-per engasjerer seg for godeformål.

LitteraturgrupperNoen kommer sammen for

å dele tanker fra bøker de harlest. I bøkene gjenkjennerman ofte eget liv, og det de-ler man også med hverandre.

STI-gruppa består av men-nesker som gjerne går på tursammen. Og man støtterprosjekter for misjon, og de-ler tanker med hverandre.

Mange andre grupperMen det kan tenkes mange

andre typer grupper.Praktisk gruppe, filosofi-

gruppe, trimgruppe, sang-

gruppe etc.Vi vil gjerne bidra til at det

blir flere slike grupper. Og dekan gjerne styre seg selv.Men for at det skal være mu-lig for flere å bli med, ønskervi å vite om gruppene somfinnes. Og derfor er det fintom dere melder fra om slikegrupper i menigheten. Sendnoen ord til prest OddvarTveito

ot@grimstad.kirken.noHvis du ønsker å bli med i,

eller kan tenke deg å bidra tilå starte opp nye grupper, sifra!

Hilsen Oddvar prest

2 | Fjæreposten 1 • 2010 1 • 2010 Fjæreposten | 3

«Håpet tar de aldrig fra oss, vi gir aldri opp», heter det i enav Bjørn Eidsvågs sanger. Alternativer til håpet, kan være like-gyldighet eller resignasjon. Martin Luther sa, fritt sitert, at omhan visste at verden gikk under i morgen, så ville han planteet epletre idag. Alternativet er å gi opp. Da er det de destruk-tive og nedbrytende kreftene, for ikke å si ondskapen, som harvunnet. Troen på at vi kan gjøre en forskjell i verden, i eget ogandres liv, er en halv seier, og det som skal til for å våge og vil-le satse. «Jeg vil, derfor kan jeg», er ikke et umulig valgspråk.

Det mangler ikke på muligheter for å få bruke både evne ogvilje, for tiden. Et sammenrast Haiti trenger verdens oppmerk-somhet og støtte. Kirkens Nødhjelp nærmer seg sin årlige fas-teaksjon, og presenterer for mennesker som rammes av flomog andre naturkatastrofer. Bakom lurer den mer populæremiljøsaken. Det er nok av prosjekt å støtte, dersom vi kjenneross trygge på at midlene kommer fram og alt er på stell.

I denne utgaven blir du presentert for to prosjekter somogså håper på din støtte. Både Stine Sofies Stiftelse og Swa-zihjelpen er avhengig av gaver for å holde virksomheten sinigang. Mange av leserne har helt sikkert både ett og flere an-dre gode prosjekt eller organisasjoner som de mer eller min-dre regelmessig gir penger til. Det være seg misjon, humani-tært arbeid, miljøsak eller noe annet. Enhver velger selvsagtut sine saker å støtte. Likevel vil jeg slå et slag for disse loka-le prosjektene. Det er noe med nærheten til arbeidet og mu-ligheten til å følge med på kloss hold. Jeg har tro på at detogså gjør noe med lokalsamfunnet at vi har noe vi er sammenom å utrette. Selv om media kan krympe avstandene betrak-telig, og bringe verdens utkanter like inn i sofakroken, slik atogså nasjonale dugnader oppleves som VI-prosjekt, tror jegpå det superlokale. Det betyr noe at naboen er med på laget,at gode tiltak som har rot i lokalsamfunnet også får støtte frasitt nærområde. Vi snakker av og til om «limet» i samfunnet.Slikt lokalt drevet, og lokalt støttet, arbeid mener jeg har sliklim-egenskaper.

Hva har dette med menighetsarbeid å gjøre, vil kanskjenoen spørre. Innsats som har til hensikt å hjelpe en annenkan med rette kalles diakoni, og diakonale oppgaver kan viløse sammen, enten vi er aktive i kirka eller ikke. Arbeid fordet godes sak er en bra arena å møtes på, hvor vi har mulig-het for å ta ut noe av det beste hos oss selv og hos hveran-dre, samtidig som vi bygger bruer oss imellom. Omfanget ogvolumet blir ikke som de nasjonale satsingene, men mangesmå lokale gjør samme nytten, ja, kanskje mer.

Påsken er ikke så langt unna. Oppstandelsesbudskapethandler om håp og omseier over ondskapen. Dø-den er ikke det siste. Liveter sterkere. Oppstandel-sestroen er ikke bareknyttet til et liv etter dø-den. Jesus lever og vilvære tilstede hos alle som

vil gå hans ærend og representere ham i verden. Det har hanlovet og det vil han holde. Det betyr at du aldri er alene nårdu går hans ærend, og det betyr at du kan forvente virkning-er av ditt liv, som du ikke har skapt ved egne evner eller egenfortreffelighet, men ved tillit og lydighet.

«Jeg tror på en far, som vil at ingen skal leve uten felles-skap og likeverd.» Det vil han skal skje gjennom oss, ved må-ten vi lever våre liv på. Da skjer det også noe MED oss. Atting er opp ned bak fram, er mer regelen enn unntaket iGuds rike. Den som gir, den får.

Med denne utgaven runder «nye» Fjære-posten 5 år. Det er ikke noe stort jubileum,men vi nevner det sånn i forbifarten, medhåp om at også menighetsavisa kan kommei betraktning når du deler av din overflod!

Peer R. Haugenredaktør

Fjærepostenmenighetsavis for Fjære23. februar

6. ÅRG.

REDAKTØR / FORMGIVER / ANNONSER:Peer Rødal HaugenADRESSE: Krokvn. 16, 4870 FevikTELEFON: 37091147 / 99261422epost: redaksjon@peers.no

UTGIVER: Fjære menighetsrådOPPLAG: 5000, 6. utg. pr årKONTO: Fjæreposten, 2840.31.19581TRYKK: Agderposten trykkDISTRIBUSJON: Norpost

27. april materiell 14. aprilNESTE

Caroline og Mathilde Skretting KristiansenDøpt i Fjære kirke 13. desember

Leogar Skodvin FjeldalDøpt i Fjære kirke 26. des.

Kenneth Gryting ØygardenDøpt i Fjære kirke 13. des.

Sondre Fjone GautefallDøpt i Fjære kirke 3. januar

Camilla Louise WindegaardDøpt i Fjære kirke 26. des.

Døpte i Fjære menighet

www.fjæreposten.no

Charlotte MarthinsenDøpt i Fjære kirke 26. des.

Sebastian Ekra HellandDøpt i Fjære kirke 17. januar

Hanna Skar OmlandDøpt i Fjære kirke 31. januar

Martine Bie EggeDøpt i Fjære kirke 7. februar

FEVIK – FJÆRE – GRIMSTADInnehavere

Tonje Margrete og Trond Magne TeistedalVi besørger alle byråtjenester

Tlf. 37 04 65 95Hele døgnet

Smågrupper i menigheten

SMÅBARNS-TREFFETPÅ FEVIK startet opp igjen19. januar.Vi møtes hver tirsdag kl. 10.00 i Fevik Kirke.Ta med matpakkeog kom og bli medtil en sosial og hyg-gelig formiddags-stund!!

SØNDAGS-SKOLEN /BS-AGENETENEPÅ FEVIKstartet opp igjensøndag 17. januarkl 11.00, med sam-linger annenhversøndag framover.

Haglund Regnskap asAUTORISERT REGNKAPSFØRERSELSKAP

Sømsveien 5 • 4870 Fevik

Regnskap – BedriftsrådgivningTlf. 37 25 61 00www.haglund.no

Medlem NARF

VÅRJAZZFevik kirke søndag 25. april kl. 20:00.

NB! Endring i forhold til det trykte programmet

Det er ProKor med solister og husband som inviterer.Hovedsolist i vår er Ellen Halvorsen Lervold. Dette bliren kveld full av svingende rytmner. Oddvar Tveito vilbidra med glimt fra sin siste Syria-tur.

De tidligere storfamiliesamlingene på søndager i Fevik kirke,er nå flyttet til tirsdager. Et økende antall familier samles tilmiddag, leik, andakt, mini-konsert med Elle Melle og sosialtsamvær disse ettermiddagene. Her trives både store og små.Neste storfamiliesamlig blir tirsdag 16. mars. Da blir det på-skeverksted i etterkant av måltidet, som starter kl. 17.00. Frahøsten av kaller vi samlingene «Familieklubben på Fevik», ogvi håper at også familier som ikke har barn i Elle Melle vilfinne seg til rette i familieklubben vår.

Populære

i Fevik kirkefamiliesamlingerdetskjer

1 • 2010 Fjæreposten | 54 | Fjæreposten 1 • 2010

6. januar arrangerte Fjære menig-het medarbeiderfest med kvelds-seminar med Rune Øystese fraNorsk Lærerakademi i Fevik Kir-ke. Alle medarbeidere i menighe-ten var invitert, og over 60 perso-ner deltok. Øystese er mentor forFjære menighets trosopplæring,og temaet for hans forelesningdenne kvelden var «Barns ånde-lighet».

Når skal vi begynne med tros-opplæring? 3 år, 5 år, 8 år? Formin del synes jeg vi godt kan be-gynne allerede mens barnet er imagen. Da kan vi eksempelvissynge for fosteret. Her om dagenhang min datter på 5 år opp gulepost-it lapper som hun tegnetkors på, «fordi det var viktig at vihusket på at Jesus døde på korsetfor våre synder». Barn fanger tid-lig opp det som betyr noe for for-eldrene.

Forskning viser at mennesket erfødt med en åndelighet. Det fin-nes både biologiske og psykolo-giske studier om medfødt ånde-lighet som kan fremmes ellerhemmes. Psykiateren Robert Co-les har hatt samtaler med over500 barn om Gud og åndelighet.Han sier at barn med agnostisk el-ler ateistisk bakgrunn ofte snak-ker om Gud, men at de ikke finnernoen naturlig plass for gud i livetsitt. Han kaller dem soul sear-chers. I Bibelen står det at «evig-heten er lagt ned i våre hjerter».Gud har i sin visdom lagt ned enlengsel i oss, en søken etter «noe».Når vi finner det, trenger vi ikke ålete lenger. «Let, og dere skalfinne (Matt.7,7).» Det er bare Je-sus som kan gi oss det levendevannet slik at vi ikke tørster mer(Joh. 4,14)!

Nå som det er OL i Vancouver,er det viktig å huske på at idretts-gleden og seiersrusen ikke fullt utkan tilfredsstille et menneskes be-hov. En sportsjournalist forklartedet slik da han ble en kristen: «Jeghar et spennende og interessantarbeid som mange vil misunnemeg. Det gir meg også mange gle-der. Men jeg har gått med en mer-kelig følelse av noe utilfredsstillet.Det satt som et sug under brystet.Noe som alltid manglet - tross allspenningen og gleden. Men såfant jeg Jesus og ble en kristen. Daforsvant "suget"! Livet ble fylt medvirkelig innhold»

Vi må ta barns åndelighet på al-vor. Problemet er, i følge Øystese,at her i Vesten lærer ikke barnhvordan de kan uttrykke sin ån-delighet, og dermed kan densvinne hen.

Barn som voksne søker mening ilivet. I innledningen til Kunn-skapsløftet, styringsdokumentetfor norsk skole, er dette omtaltsom «det meningssøkende men-nesket». Derfor er det viktig at visom foreldre, som har hovedan-svaret for barnets trosopplæring,og barneledere gir barna en trosom gir mening og sammenheng itilværelsen. Uten en dypere me-ning oppleves aktiviteter etterhvert som meningsløse. Kåre Sku-land, som har vært daglig leder avelev- og studentarbeidet Ny Ge-nerasjon og barnearbeidet Ny Ge-nerasjon Søndagsskole, sier at «enkjærlig relasjon til personen Jesuser det mest meningsfulle vi kanoverføre til et barn. En slik rela-sjon utvikles ved at barna ser deni foreldrenes og ledernes liv, at dehører ordet bli forkynt og at deaktivt involveres i bønn, bibelles-ning, lovsang, hjelpetjenester, mi-sjon, givertjeneste osv.»

Noen barnehager hadde en«omvendt julekalender» i ad-ventstiden. Det kunne for eksem-pel innebære at barna tok medseg en eller to leker hjemmefrasom de gav til Frelsesarmeens ju-legryte. Dette er en fin måte å tabarna med på, og lære dem å gi.En annen god idé er å bli fadderetil et barn i et annet land. Ofte erdet mulig å sende en liten gave foreksempel til jul eller på barnetsbursdag. Det er spennende forbarna våre å bli kjent med et barnfra et annet land, kanskje tegne entegning, skrive et brev, kjøpe engodtepose eller sende med noenklær eller leker. Jeg husker at det-te var noe som gjorde inntrykk påmeg, da jeg som liten fant fremringer jeg hadde fått ved tannle-gebesøk og la dem i en liten eskesammen med matvarer til en fa-milie i Russland. Jeg husker jegtenkte at det kanskje var en litenjente der som hadde lyst til å pyn-te seg med ringene, som jeg had-de hatt så mye glede av!

La oss ta barnas åndelighet påalvor, slik at den kan utvikles til enmoden tro.

«Fortell deres barn om det. Deskal fortelle det til sine barn, ogderes barn igjen til den kom-mende slekt.» (Joel 1, 3)

IngunnMetveitOlsenmenighets-pedagog

Barns åndelighet

BIBELquizPersoner i BibelenHvem er dette?

1 Hun ble mor til alle somlever.2 Han ble kastet i løvehu-len.3 Han var tjener hos Potifar.4 Hun var mor til Ismael.5 Han sa: «Tal, din tjenerhører!»6 Han var lege.7 Han forrådte sin venn for30 sølvpenger.8 De ba og sang lovsangertil Guds ære i fengselet.

Riktig svar:1. Eva, 1. Mos. 3,202. Daniel, Dan. 6,173. Josef, 1. Mos. 394. Hagar, 1. Mos. 16,115. Samuel, 1. Sam. 3,106. Lukas, Kol. 4,147. Judas Iskariot, Matt. 26148. Paulus og Silas, Apg. 16, 24-25

– trosopplæring i Fjære menighetSAMMEN i kirken inneSAMMEN i kirken ute

Trygg hos Jesus. Barna fikk høre og hjalp tilmed å dramatisere «Jesus stiller stormen».Den tredje fortellingen handlet om Sakkeus,tolleren som ville se Jesus.

Hver samling øvde barna på en liten liturgisom besto av prosesjon, sanger, bønn og vel-

signelse, som vi skulle bruke påden siste gudstjenesten. Tilsluttjobbet barna med en hobbyakti-vitet og koste seg med frukt. Foreksempel lagde barna noen en-kle papirdukker slik at de kunnespille og leke med Jesus, og Sak-keus som klatret opp i treet.Tegninger, papirdukker, sangerog bønner som vi brukte pådåpsskolen ble samlet i en permsom seksåringene fikk med seghjem.

31. januar foregikk dåpsskole-avslutning på gudstjenesten ibåde Fjære og Fevik kirke.Dåpsskolebarna deltok medmini-liturgien de hadde lært, ogfikk tilslutt hver sitt diplom. Vifikk høre om sennepsfrøet somvokste og ble til et stort tre, ak-kurat som Guds rike. Det ble enfin opplevelse, og barna var vel-dig flinke. Vi i Fjære menighethåper dåpsskolebarna sitter

igjen med gode minner, og en spire av Gudsrike sådd i hjertet. Husk å vanne denne spirenmed bibelfortellinger, sanger og bønn.

I januar har vi hatt Dåpssko-len 2010 i Fjære menighet forbarn som skal begynne påskolen til høsten. 29 sekså-ringer deltok på to gudstje-nester og 3 ettermiddagssam-linger i Fjære eller Fevik kir-ke.I den første gudstjenesten, som var startskud-det for dåpsskolen, fikk barna hver sin bok tilodel og eie: «Den usynlige vennen» av KariVinje & Vivian Zahl Olsen. Dette er en flott,innbundet kristen barnebok fra Luther forlag.Den handler om gutten «Pelle Pimpen» somblir kjent med nabogutten Jonatan og morenFru Finkeltopp. Hun kan mange spennendehistorier, og kan svare på alle Pelles spørsmålom Jesus. Boka egner seg godt til bruk i tros-opplæring i hjemmene.

Påfølgende uke begynte ettermiddagssam-lingene: De som bodde på Fevik møtte opp iFevik kirke på mandager, og resten kom tilFjære kirke på onsdager. I den første samling-en ble vi kjent med kirken og lærte hvem someier den. Presten? Gud? Alle som er døpt eierkirken. Den andre samlingen var temaet:

Dåpsskolen 2010To på dåpsskole:Sunniva Songe syns det varfint å tenne lys på slutten avhver samling. Elisa MetveitOlsen likte godt å høre om ogse på tingene i kirken.

Det har allerede vært to samlinger medfamilieklubben på FMU-bygget. Deneste to samlingene finner sted 11. marsog 14. april.

Om dere ikke har vært med på de to første samlingene, er dereselvsagt hjertelig velkommmen til de to neste. Den andre tors-dagen i måneden treffes flere barnefamilier til rimelig middag,lek og hyggelig samvær, og samlingsstund. Klubben begynnerkl. 17.00 og varer til ca. 19.00. Vi får servert barnevennligemiddager som for eksempel pølse og potetstappe eller spaget-ti og kjøttsaus, som to av menighetens medarbeidere lager.Mange syns det er deilig å slippe å lage middag, for her kom-mer man til det ferdig. Det koster 25 kr for voksne og 20 kr forbarn. Etterpå vanker frukt og kaffe. Praten går rundt bordene,mens barna leker med byggeklosser, tegner, spiller bordtenniseller «Gjett hvem». Det er hyggelig å treffe andre som også bori nærmiljøet; bli kjent, snakke om vær og vind, jobb og barn,samt løse noen av samfunnets problemer. Av og til lager vi istand en hobbykrok, hvor barn og voksne kan lag noe sam-men. Andre ganger er det konkurranser, både med og utenpremier.

Mot slutten rydder vi for å gjøre klart til en liten samlingmed noen sanger og en bibelfortelling. Her får barna høre dekjente og kjære fortellingene som det er så viktig at de får medseg fra barndommen av, og som kan følge dem resten av livet.De er en god ballast til både livsmestring og identitetsbygging.«Et barn som har møtt kristen tro og tradisjon gjennom for-tellinger, står bedre rustet til å møte ungdomstidens mangespørsmål og problemstillinger.» Gå ikke glipp av neste samlingmed familieklubben. Velkommen!!

Søndag 14. mars blir det utdelingav 4-årsbok i Fjære og Fevik kirkefor dere som fyller 4 år i vår-halv-året.

Utdeling av 4-årsbok er en delav Fjære menighets trosopplæ-ring. Vi ønsker å formidle opplæ-ring i den kristne tro sammenmed hjemmet. Det er viktig atbarna tidlig blir kjent med kirken de tilhører og noen sentralehistorier fra Bibelen. Under gudstjenesten vil 4-åringene fåden flotte barnebibelen, «Mine første bibelhistorier» og blirinvitert til to ettermiddagssamlinger i etterkant.

Vi som driver med barnearbeid i kirka har veldig lyst til å blilitt kjent med dere. På samlingene får dere treffe de to venne-ne Frank og Fia, høre spennende bibelfortellinger og lærenoen sanger. Kanskje det blir en liten overraskelse tilslutt.

Velkommen til kirka 14. mars, både familie, faddere og ven-ner. Vi gleder oss!

4-årsbok

Familieklubben

Ondskap finnes

– Vi må forstå at ondskapfinnes. Mennesker er ikkegode på bunnen, slik vi liker åtro. Det finnes onde foreldre,selv om de fleste heldigvis ergode og kjærlige mot barnasine. Men i et flertall av sa-kene der barn er blitt mis-handlet eller drept, viser detseg like vel at det er voksnesom har stått barnet nær,som er overgriperne, og ofteer det foreldrene som er skyl-dige, men også nære slekt-ninger og andre som barnethar hatt tillit til, forteller hun.

– Skolen er underrepresen-tert i det tallmaterialet dereviser til, som gjelder antallvarslinger til politi og barne-vern om mistanke om mis-handling. Hva kan det skyl-des?

– Voksne har skylapper. Detror ikke at foreldre begårvold mot barna sine. Samtidigråder frykten for å ta feil. Vimener ikke at lærere og før-skolelærere skal se med for-størrelsesglass heller, men deer nødt til å ta inn over seg at

vold og mishandling skjer, ogat de er pliktige å følge medog følge opp med varsling nårdet er berettiget grunn til åvære bekymret for at noeforegår eller har skjedd meden elev.

Derfor har også SSS lageten kampanje de har kalt «deter noe med den ungen», net-topp for å bidra til at lærereog andre skjerper oppmerk-somheten omkring forholdhvor ting tyder på at noe ergalt fatt.

– Også her har politkernesviktet, ved ikke å sørge for atlærerne får kompetanse pådette området, og ved at detikke er et obligatorisk tema iundervisningen, på linje medfor eksempel seksualopplæ-ring, mener Ada Sofie.

– Tenk om myndighetenehadde lagt like mye engsje-ment og prestisje ned i dettesom i innføring av røykelovenog omsorgen for voksneshelse. Da skulle vi kommetlangt.

– Det har rådet en forferde-lig snillisme i norsk rettsprak-

sis. Stadig har det blitt hevdetat overgriperne må få en nysjanse, selv når faren forgjenntakelse har vært vel do-kumentert. Det har gått utover barn, de som har den la-veste stemmen og som ikkeblir hørt. Når overgripereslipper ut etter kort tid og fårbosette seg i ofrenes nabolag,mener jeg det er feil. Vi harrett til å få leve i fred og kjen-ne oss trygge.Vold mot barnstraffes lavere enn vold motvoksne, ja lavere en simpletyveri og økomomiske mislig-heter. Det må det bli slutt på,understreker Ada Sofie. I enrekke konkrete barnemis-handlingssaker og drapssakerhvor stiftelsen har gått inn i,har de vunnet fram og bidratttil at den skyldige er blittdømt. Men alt for ofte har deopplevd at straffen på ingenmåte har stått i forhold til deforferdelige handlingene somer begått mot barna det gjel-der.

Det kosterStine Sofies Stiftelse, med

fortiden fem heltidsansatteog en på vei inn, drives av ga-ver, og til dels testamentaris-ke gaver. Stiftelsen har cirka65000 støttespillere, som mereller mindre fast gir til arbei-det. De mottar ikke noen faststøtte fra staten. Også på detområdet har det vært merfesttaler og prat enn konkretpengestøtte til stiftelsens ar-beid.

– Nylig møtte vi justismi-nister Storberget, og han lo-vet mer penger, så får vi sehva det blir ut av det, smilerAda Sofie.

– Vi legger opp til en driftsom er gjennomførbar utennoen offentlig støtte.

De har også startet en ord-ning de kaller «barnerettsfad-der», hvor de oppfordrer folktil å binde seg for et fast be-løp, på linje med andre typerfadderordninger.

– I og med at det er her iGrimstad vi har base, haddedet vært veldig kjekt om det-te området kunne skilte medet stort antall «barnerettsfad-dere», sier Ada Sofie.

På ski over GrønnlandAlle som har lest lokalavi-

sene har vel fått med seg atAda Sofie, sammen med engruppe, skal gå på ski overGrønland. Både tiårsdagenfor drapet på Stine Sofie ogdet som ville vært attenårsda-gen hennes, skal tilbringes iisødet. Jeg stusset litt på atAda Sofie tråkker rundt påkontoret i skisko, men nå for-står jeg sammenhengen.

– De må gas inn, forklarerhun, og medgir at hun frykterfor gnagsår.

– Jeg tror ikke kulden og detå sove ute blir det verste. Jeger mer redd for at jeg skal gåog kjede meg, når jeg er av-skåret fra all aktiviteten somhar fylt dagene de siste ti åra,ler hun. Og så er hun spentpå hva som kommer til åkverne rundt oppi hodet nårhun får så mye tid til å tenke.

– Det kan bli en utfordring,vedgår hun.

Drivkraften– Hva er det som gir deg

glede og motivasjon til å hol-de det gående i denne job-ben?

– Å nå fram i rettssystemetgir en god følelse, men oftesitter jeg likevel igjen med enslags tomhet når jeg ser hvorlave straffene blir. Det somnok gir mest mening er åkunne få gi råd og veiledning.Så har det betydd mye å opp-leve at vi har nådd fram påmange områder i forhold tillovendringer. Vi er ikke juris-ter, men likevel har vi skaptrettshistorie. Vi har fått se atvi kan utrette noe.

På en vegg i kontorlokalenehenger troféene – bevisenepå hva de har utrettet. Enrekke priser og utmerkelsersier sitt om at ti års arbeid forå trygge barndomen her i lan-det – at stiftelsen har sattspor i det norske samfunnet.

– Men familien min er like-vel det viktigste. Den er detbeste i livet mitt. Jeg er ikkeen sånn som sitter her tilsvarte natta. Jeg er riktignokmye på farten, og har mangereisedøgn. Derfor blir tida jeghar hjemme desto mer verdi-full. Derfor er jeg heller ikkeså ofte til gudstjeneste somjeg kunne ønske...

– Hva betyr kirka for deg?– Kirka er veldlig viktig for

meg. Stine Sofies grav måttevære nær kirka. Det ønsketjeg sterkt. Det høres kanskjerart ut, men det var viktig. DaHønefoss kirke brant ned ny-lig; tenk jeg: Tenk om det varFjære kirke. Det ville værtgrusomt. Dattera min var jomed på dåpsskole i Fjære ogjeg håper inderlig at hun blirmed i FMU når den tid kom-mer. Selv om jeg ikke har Je-sus-troen føler jeg meg veldigknyttet til kirka. Den repre-senterer godheten!

– Våre folkevalgte må ta affæ-re slik at barn i Norge kan fådet nødvendige rettsvern.Daglig leder, Ada Sofie Aust-egard, legger ikke noe imellom når hun karakterise-rer politkernes fomling ogunnvikenhet i disse sakene,og kaller det pinglete det dehar klart å utrette på områdetde siste hundre åra.

– Det har vært mye prat ogfine ord, som det er blitt liteeller ingenting ut av. I dagsignaliserer lovverket ogrettspraksisen at om en vok-sen blir voldtatt en gang, erdet mer alvorlig enn om etbarn blir regelmessig voldtattog mishandlet over lang tid. Islike saker bygger domsto-lene på tidligere rettspraksis.Når straffen i slike saker harvært mildere enn i voksensa-

ker, ja enda til i økonomiskesvindel- og i vinningssaker,kommer en ikke ut av dennevonde sirkelen før det fatteslovendringer som gir barnaden rettsikkerheten de harkrav på, og som straffer denskyldige på en måte som klartog tydelig står i forhold til al-voret i overgrepet.

– Lovverket må gjenspeilehva samfunnet finner seg i,og vold mot barn må vi aldrifinne oss i, og heller ikke atvold mot barn er mindre al-vorlig enn vold mot voksne.Til nå har barnets vern værtmest fine ord, og det holderikke.

VisjonenStine Sofies Stiftelse har

som visjon at barn skal få «enbarndom uten vold». Den vi-sjonen arbeider de hardt forskal bli virkelighet.

– Hvordan definerer du «en

barndom uten vold»?– Det vil si et trygt og godt

hjem, fylt av kjærlighet tilbarnet. Hjemmet er barnetsviktigste arena, og der må detvære helt trygt, fritt for trus-ler og vold både av psykisk ogfysisk art. Barns verden ertruet når de overværer forel-dres slåssing og krangling.

For å bidra till å trygge den-ne arenaen har SSS utarbei-det et «nybakte foreldre-pro-gram». Med det håper de å«vaksinere» foreldre, bevisst-gjøre dem på sitt ansvar, og gigode råd til foreldre som kanbli slitne og fortvilet når bar-net gråter og skriker i langeperioder. Programmet tar forseg hvor alvorlig det er å risteen baby, og hvilke store ska-der som kan inntreffe bare et-ter sekunder med kraftig ris-ting. Risting har gått igjen imange alvorlige saker hvorbarn er blitt skadet for livet,ja endatil drept. SSS har pro-dusert en informasjonsvideoom dette temaet. De reiserogså land og strand rundtmed seminaret de kaller«tenk om», som har som målå sørge for en kompetansehe-ving hos de som arbeidermed barn i skole, barnehage,helseforetak og liknende, ogbidra til skjerpet oppmerk-somhet overfor voldsutsattebarn.

Aktivitetsnivået er høyt ogengasjementet stort. Ada So-

fie har mange ganger møttspøsmålet om det er hat oghevn som driver henne ogsom ligger under det storeengasjementet hun visergjennom arbeidet med StineSofies Stiftelse, som altså bæ-rer datterens navn. Stine So-fie (8) var en av de to småjen-tene som ble drept i Baneheiai Kristiansand i mai 2000.

– Mitt engasjement har ing-en ting med hat å gjøre. Langti fra. Jeg har ikke plass til hatog hevntanker. Savnet og sor-gen er alt for stor til det,understreker hun. Jeg trorikke jeg er en person som kanhate. Men dette gjelder ikkebare meg og min familie. Jegrepresenterer en gruppe somhar opplevd det samme, somheller ikke har hat og hevnsom drivkraft.

– Betyr det at du har tilgittmorderne?

– Jeg har spurt mange somhar stilt det samme spørsmå-let om de kan gi meg en defi-nisjon på tilgivelse. De flestesliter med å gi meg en trover-dig definisjon. Og jeg harspurt meg selv. Har jeg tilgitt?Jeg føler ingen ting for draps-menne. Kanskje betyr det atjeg har tilgitt dem. Jeg vetikke.

På kontorveggen henger ettradisjonelt englebilde, medengelen som står bak barnaog passer på ved kanten avstupet.

– Stine Sofie hadde det oversenga si, forteller Ada, og sierdet var hun selv som hengtedet opp.

–  Hva legger du i det bil-det?

– Vi må ikke gå rundt og troat det er noen der ute som be-skytter oss. Vi kan ikke settevår lit til at Vår Herre deroppe skal beskytte barnavåre. Det er vi som er voksnesom må gjøre det…, og denengelen som står der, det er

den godheten som beskytterbarna, og det er den godhe-ten vi må sørge for skal kom-me ut.

– Min oppgave på jorda er ågjøre noe godt ut av livetmitt. Jeg har stor sans for de tibud, med unntak av ett – detfjerde: Du skal hedre din farog din mor. Mor og far fortje-ner bare å bli hedret dersomde selv hedrer barnet sitt,omslutter det med kjærlighet,og gir det en trygg og godbarndom. Ellers er de ti budveldig gode rammer for hvor-dan livet skal leves, sier hun.Men jeg har ikke Jesus ogGud i hjertet mitt. Den troenhar jeg ikke. Men hvem vethva som kan skje når det vir-kelig røyner på...

Gjennom stiftelsen har AdaSofie et intenst ønske om åutrette noe for barn som li-der.

– Det er det som er driv-kraften, og som ligger tilgrunn for visjonen, «en barn-dom uten vold», sier hun.

6 | Fjæreposten 1 • 2010 1 • 2010 Fjæreposten | 7

Hovedsaken erStine Sofies Stiftelse runder 10 år

Barna må få et bedre rettsvern, ogobligatorisk dødsstedsgransking mågjennomføres når barn dør. Det er destore kampsakene for Stine SofiesStiftelse (SSS). Den siste tiden har beggesakene, sammen og hver for seg, stadigvært framme i media. Og SSS jobberintenst for å holde sakene varme.

barnas trygghet

De fire ansatte på kontoret iFrivoldveien 11, f.v. prosjektle-der Richard Nordahl, lederAda Sofie Austegard, nestle-der Bente Bergseth ogadm.sekr. Bjørg Haugum. Påveggen bak henger en rekkepriser og utmerkelser somviser at stiftelsen har sattspor etter seg i løpet av sin ti-årige historie.

Peer R. Haugentekst & foto

1 • 2010 Fjæreposten | 98 | Fjæreposten 1 • 2010

lige. Det handler om misjo-nærbarn, om barn som føltede ikke hadde noen verdi, atde mest var hinder og heft, ogsom tapte sine foreldre til mi-sjonstjenesten. Andrew varen av dem. Søsknene hanslike så. Tre uker av gangen,seks uker i året, var de sam-men med foreldrene, og ethalvt år av gangen bortehjemmefra på internatskoler,ofte flere hundre kilometerunna.

– Etter hvert fant vi jo ut avdet var noe som het ferier oglanghelger, men til å begynnemed hadde vi ikke råd, ellerforeldrene mine var så opp-tatt, så vi ble ikke hentet, ogmåtte være igjen på skolen.

Moren og faren var opptatti sin misjonstjeneste, og had-de hverken tid til barna sineeller forståelse for at barnaled overlast og hvordan detvar å være uten mor og far,slik de måtte avfinne segmed. At de i tillegg var utsattbåde for vold, overgrep ogomsorgssvikt fra de som skul-le ta seg av dem i foreldrenessted, gjorde situasjonen dob-belt tragisk.

– Men det verste var like velå ikke bli trodd, understrekerAndrew.

– Om en maktet å nevnedet og ta det opp, ble løsning-en bare å flytte til en annenskole, som kanskje viste seg åvære like ille eller verre. Vifølte vi kom i veien for mi-sjonstjenesten, møtene, sko-lebygging og kirkebygging. Vihadde ingen verdi i forhold tildet. Når jeg prøvde å snakkeom det her i Norge, fortellehvor fæl barndommen haddevært; lidelsen og smerten veddet å ha "mistet" foreldrenemine, ble jeg ikke trodd. Ikkeav mine foreldre, ikke av me-nigheten. Ingen. "Ikke snakkom det", sa mange. "Vi trordeg ikke". Ingen kunne fore-stille seg hvor ille det var. Åikke bli trodd var som å blisviktet en gang til. Ikke før nå,når alle historiene har kom-met opp, har en begynt å for-stå omfanget av denne trage-dien.

– Så derfor ville du ikke til-bake…

– Nei, for jeg ville ikke rip-pe opp i dette igjen. Dette varjeg ferdig med. For ellers varoppveksten i Swaziland fan-tastisk. Jeg hadde det godt;gode venner og massevis avflotte oppvelser av natur ogkultur. De hendte jo i noenferier at familien var sammenpå turer, som var opplevel-sesrike og fulle av godeminner. All banken og juling-en og mishandlingen påinternatskolene var jeg sterknok til å tåle. Det gjorde megikke noe. Men tilbakkekom-sten til Norge, og det at ikkeengang menigheten ville høresnakk om det, var veldig så-rende. Den ripen i glansbildet

ville de ikke vite av. Å ikke blitrodd, opplevdes, som jeg sa,som en gjenntakelse av mis-bruket, og en aksept for at detfikk skje. En fire siders un-skyldning fra sentralt i misjo-nen, og beskjed om ikke åsnakke mer om det, var det vifikk.

Hjem igjen

Til tross for denne forhisto-rien, som Andrew ikke ønsketå rippe opp, men holde på av-stand, ved å forlate Afrika forgodt, ble hjemkosten barepositiv, og kom til å forandrelivet hans for alltid.

– Vi besøkte Rachel. Åsesmøte med Rachel fikk ogsåkonsekvenser for ettertiden.

– Nå er det umulig å tenkeseg å gå tilbake til livet slikdet var før returen til Swazi-land. Også Åses liv ble foran-dret, smiler Andrew.

Møtet med menneskene ogoppgavene og de mange ure-aliserte mulighetene, var detsom ble et vendepunkt. Detble en ny start i stedet for enavslutning.

Etter turen i 2000 begynteÅse brevvekslingen med Ra-chel – hun er en flittigerebrevskriver enn Andrew – ogde begynte å sende nedoverhjelpesendinger som post-pakker. De satte også så småtti gang med litt pengeoverfø-ringer, og hjalp litt til medskolegang for noen barn.Brukttøy og diverse andre ar-tikler de fikk fra Norge, solg-te Rachel og barna på marke-det, og skaffet seg midler til åbygge ut huset hun nå haddeskaffet seg, fra ett til fire rom.I 2004 bestemte de seg for åta en ny tur og et lengre opp-hold i 2005.

I 2005 dro Åse og Andrewigjen tilbake til Swaziland.Denne gangen var arkitektSverre Halvorsen og konaRita med på turen. Det var pådenne turen, og i kjølvannetav den, at tanken om å "gjørenoe" oppsto. De besøkte Ra-chel, som da drev en enkelførskole for et tjuetalls barn,under svært primitive for-hold. Huset hadde bare ettrom, så når være tillot det,foregikk undervisningenunder et presenningtak uten-dørs. Ble der for dårlig være,måtte de trekke inn i husetsene rom. Hun ønsket en teg-ning av en ny skole. Det ble tilat Sverre skulle tegne en før-skole, men idéene og planenevokste raskt. Alt mens de varder nede fant de ut at de måt-te etablere en eller annengruppe.

– Sverre og jeg var klare til ålåne penger og dra ned ogsette opp grunnmuren, så Ra-chel fikk en start og kunnefullføre byggingen. Men etterhvert som planene ble luftetmed flere, var det mange somville være med på dette, og

slik begynte Swazihjelpensom hjelpeorganisasjon å taform – en privat hjelpeorga-nisasjon med lokal forankringi Grimstad. Etter flere tureresammen med mange godehjelpere det neste året, fikk vireist skolen, slik at den kunneåpnes i mai 2007, med pompog prakt. En av kongens ko-ner sto for den høytideligeåpningen. I åpningstalen sinunderstreket hun den verdiendet hadde for landet og folketat barna får opplæring og ut-danning. I en privat samtaleetterpå kom hun også med enpersonlig takk til de norskehjelperne, og sa hun håpet åkunne følge opp med et nyttbesøk seinere.

– Du har brukt ordene"komme hjem" om ditt gjenn-syn med Swaziland. Har dutenkt tanken om å flytte tilba-ke til Swaziland?

– Å ja, mange ganger. Heletiden. Hadde det vært bareopp til meg, og Åse for densakens skyld, så hadde vi nokdratt ned og bosatt oss i Afri-ka, når som helst. Og jegdrømmer fortsatt om minafrikanske farm. Hadde jegikke hatt barn og forpliktelseri forhold til familie i Norge, såhadde jeg dratt tilbake. Swa-ziland er mitt hjemland, jegtatt tilbake mitt morsmål, ogarbeidet med den lille skolenpå landsbygda utenfor Man-zini har for alltid forandretmeg og gitt nye perspektiverpå hva som er viktig og verdi-fullt. Jeg har min seng og etrom hos Rachel på skolen derned, og det holder i massevisfor meg. Da har jeg et hjemder.

Å drive skoleDe to siste store prosjek-

tene som Swazihjelpen had-de tatt mål av seg å få i havn,var å bore etter vann og fålagt inn strøm. Nå er de ogsåfullført. De har funnet en sik-ker vannkilde og fått monter-te en nedsenket pumpe, ogbåde skolen og Rachels hushar fått innlagt strøm. Vi varinne på betydningen av An-drews rolle som innfødt swa-zi og med den innfødtes for-hold til språket og kulturen.Når det gjaldt å få gjennom-slag, særlig i forhold til en deletater, og overfor offentligemyndigheter, var det et kraf-tig verktøy – nesten et makt-middel.

– Da det holdt på å skjæreseg med hensynt til å få ko-blet til strøm, var det nettoppdette som reddet situasjonen.Jeg ser faren for å kunne mis-bruke den makten, innrøm-mer Andrew, men mener be-stemt at han har et ydmykt ogansvarlig forhold til dette, ogat han er svært bevisst på sinpersonlige rolle. Som enslikkvinne og mor har Rachel ennesten håpløs stilling i dennekulturen. Omtrent per defini-

sjon stiller hun bakerst i allekøer. Det har endret seg littetter hvert som skolen hun errektor for, blir lagt merke til,faktisk som en mønsterskole.Swazihjelpen har satt somkrav at det ikke skal slurvesmed hensyn til vedlikeholdet.Det skal males og ryddes,gresset skal slås og områdetholdes i orden (tomta er påcirka 5 mål).

– Det at skolen nå har ensikker vannkilde har også fåttstor betydning for bygda.Vannkilden er åpen og de totusenliterstankene er fulle tilen hver tid. For folket sombor rundt skolen betyr det atde med lengst vei nå må gåmaks 1 km for å hente vannvann, mens de tidligere måttegå opptil 4 km.

Fra bygging til driftNå er Swazihjelpen over i

den krevende driftsfasen. Destore målene, om å sikre tom-ten som Rachel hadde fåtthånd om, ved å bygge en bar-nehage/førskole, utruste denmed nødvendig utstyr bådetil undervisning og matla-ging, sikre den undervis-ningspersonale, sørge fortransport av barna, skaffevann og strøm – nå er de må-lene nådd. I denne fasen fikkde god hjelp av viktige bi-dragsytere, som blant andre

Odden Butikksenter i Grim-stad. Nå er det faste sponso-rer som er ryggraden i øko-nomien.

– Sponsorer eller faddere?– Vi velger å kalle dem

sponsorer, fordi de støtterprosjektet og ikke et enkeltbarn.

– Hvor mange sponsorerhar dere nå?

– På papiret er det circa 60,men en del har falt fra, så detreelle taller er nok nærmere50. Disse betaler fast 200 kro-ner i måneden. Med de må-nedlige utgiftene vi har, betyrdet at mangler midler.

Andrew forteller om gal-lopperende priser i Swazi-land, som nok kan bli en ut-fordring.

– Pakkesendinger har visluttet med. Fra en koffertmed 25 kg som kostet 200kroner å sende, var prisen for

Når Andrew Berge (1956) snakker om hjem, betyr det Afrika – nærmere bestemt Swaziland. Der er hanfødt og oppvokst. Han kom til Norge i 1975 som 18-åring for å bli norsk. Misjonærforeldrene varfortsatt i Swaziland. Moren hans døde i 1980, men Andrew fikk ikke fri fra jobben i Nordsjøen til åreise ned til hennes begravelse. Hans far bestemte seg for reise hjem til Norge, og selv fikk han endatter i 1982. Da følte Andrew at framtiden hans var å være far og bo i Norge. Afrika var han ferdigmed, mente han. Det skulle det vise seg å være feil. Etter mange år tok livet noen vendiger som brakteham hjem igjen. Hjem til Afrika.

Andrew traff Åse, som forstoat Afrika ikke var noe avslut-tet kapittel for ham. Huntrykket på og utfordret hamtil en reise for å få dette av-klart en gang for alle. "Entenfår vi en avslutning, eller enny start", sa hun. Så ble det tilat de bestemte seg for en afri-kareise, uten noen spikretplan. Det fikk skje det somskjedde. Så i 2000 kontaktetvi Rachel med tanke på å mø-tes. Hun er Andrews adoptiv-søster. Hans mor tok seg avhenne og sørget for henne ioppveksten gav henne utdan-ning.

– Vi valge å ha bare tre net-ter i Swaziland, og resten avturen i Sør-Afrika. Sør-Afrikavar jeg sikker på jeg villeklare. Det ville bli bra. Menspråket hadde jeg jo ikkelenger i hodet etter over tjueårs fravær, forteller Andrew.

– Likevel, etter jeg haddesittet og lyttet i tre timer barerant ordene ut. Det var ikkehelt glemt. Åse kunne se fam-lingen og gjennkjennelsen.Jeg snakket ikke flytende,men det var der. I dag snak-ker jeg flytende swazi og hartatt tilbake morsmålet mitt,slik som jeg hadde det da jegvokste opp. En side av det åkomme hjem opplevde hanganske overveldende. Ogsådet var knyttet til språket. Fordet språket han var vokst oppmed var det gamle den gamlemåten å snakke på, ulikt detmoderne og kjappe som etterhvert hadde fått fotfeste iyngre generasjoner. Dette erdet vanskelig for oss nord-menn å forstå, for språketinneholder også element aværbødighet og respekt forden man snakker med, menogså verdighet og krav på re-

spekt tilbake. Andrews språker slik. Morsmålet hans varslik, og derfor er også språkethans slik i dag – slik som degamle snakker. Etter utalligetimer på misjonsmøter haddehan fått dette språket prentetinn. I kombinasjon med åvære hvit viste det seg å ha enenorm virkning på de hansnakket med. Det virket nes-ten skummelt på dem hansnakket til, og skulle vise segå få stor betydning i det ar-beidet og de oppgavene somlå foran, særlig i møte medmyndighetspersoner og an-dre i sentrale posisjoner.

Bli norsk– Hva var grunnen til at du

ikke ville tilbake til Afrika?– Det var ikke lett å bygge

sin nye indentitet som norsk.Men jeg bestemte seg for det,selv om navnet og dialektenmin røpet meg hele tiden. Jegså på søsknene mine og andremisjonærbarn som ikke fantfotfeste og identitet noe sted.Så jeg tok et valg om å blinorsk. Jeg ville bli en grim-stadgutt, og etter hvert haddejeg levd halve livet mitt her,og følte at det var her jeg hør-te til.

Men det er et annet kapitteli historien, som ikke er så lettå snakke om, eller i alle fallikke lett å snakke om på enmåte som gjør at han blir for-stått.

– Noe som er sårt… jeg vetikke om jeg skal prøve å sidet, jo jeg skal prøve å si det…Andrew tar tar sats flereganger, begynner på nytt, forå komme i gang eller finneden rette inngangen til dettekapitelet av livet hans. Etterhvert ruller han ut sin historie–  en tragedie som startetallerede da han var bare fem-seks år gammel. Her hjemmehar vi de siste årene fått høremange liknende historier –alle like tragiske og ubegripe-

Hjemkomsten

STØTTSwazihjelpen

konto 2801.13.70103

Peer R. Haugentekst

ble vendepunktetBAKGRUNNFlere fra Fjære me-nighet har besøktSwazihjelpens før-skole, og i sin tur en-gasjert andre.Gjennom store dug-nader, som julenatti-néen de to siste åraog stor en støttekon-sert i Grimstad kirke,har mange også job-bet for å skaffepenger til arbeidet.

Sverre Halvorsenfoto

Andrew i aktivitet på siste byggetrinn – en overbygget leke-plass på ca 40 kvm. Her skal barna kunne leke ute selv når reg-net høljer ned. Bolter og stolpesko måtte tas med fra Norge.

>>>

3. søndag i faste 7. marsLuk. 4,31-37

4. søndag i faste14. marsJoh. 6,24-36

Maria budskaps-dag21. marsSalme 113

Palmesøndag28. marsJoh. 12,12-24

Skjærtorsdag1. aprilJoh. 13,1-15

Langfredag2. aprilMark. 14,25-15,37Joh. 19,31-42Påskedag3. aprilJoh. 20,1-10

2. påskedag5. aprilJoh. 20,11-18

1. sønd. e. påske11. aprilJoh. 21,1-14

2. sønd. e. påske18. aprilJoh. 21,15-19

3. sønd. e. påske25. aprilJoh. 14,1-11

1 • 2010 Fjæreposten | 1110 | Fjæreposten 1 • 2010

GudstjenesteoversiktFjære kirkeGudstjenester i Fjære

07.03. 11:00 Gudstjeneste ved Oddvar Tveito14.03. 11:00 Sammengudstjeneste ved Oddvar Tveito, Ingunn

Metveit Olsen og Ingvild Wangensteen Limm.Utdeling av bibel til 4-åringene.

21.03. 11:00 Gudstjeneste ved Inger Øybekk.Konfirmanter deltar.

28.03. 11:00 Palmesøndag. Sammengudstjeneste påVik Bedehus ved Inger Øybekk og søndagsskolen

01.04. 11:00 Skjærtorsdag. Gudstjeneste ved Helge Spilling02.04. 11:00 Langfredag. Gudstjeneste ved Oddvar Tveito03.04. 23:00 Påskeaften. Gudstjeneste ved helge Spilling04.04. 11:00 Påskedag. Gudstjeneste ved Helge Spilling05.04. 19:30 Påsken i ord og toner

Kirsti P. Haugen og Oddvar Tveito.11.04. 11:00 Gudstjeneste på Veråsheia ved Helge Spilling.

Konfirmanter og speidere deltar.20.04. 18:00 Samtalegudstjeneste

ved Helge Spilling og Kjell Olav Haugen21.04. 18:00 Samtalegudstjeneste

ved Helge Spilling og Kjell Olav Haugen24.04. 10:30 og 12:30 Konfirmasjonsgudstjeneste

ved Helge Spilling og Kjell Olav Haugen25.04. 10:30 og 12:30 Konfirmasjonsgudstjeneste

ved Helge Spilling og Kjell Olav Haugen

Fevik kirke

14.03. 11:00 Felles gudstjeneste i Fjære kirkemed utdeling av bibel til 4-åringene.

21.03. 11:00 Gudstjeneste ved Oddvar Tveito28.03. 11:00 Felles gudstjeneste på Vik Bedehus01.04. 18:00 Skjærtorsdag.Påskemåltid. Oddvar Tveito04.04. 11:00 Påskedag. Gudstjeneste ved Oddvar Tveito18.04. 11:00 Gudstjeneste ved vikar.25.04. 11:00 Gudstjeneste ved Oddvar Tveito

Tjen Herrenmed gledeDisse fire ordene er etsitat fra Bibelen og detvar et av de orda i Bibe-len som jeg hadde skik-kelig trøbbel med imange år. Hadde detstått for eksempel«Tjen Herren mediver», eller «Tjen Her-ren med all din kraft»,ja da hadde det for megvært mye enklere, mendisse ordene –»medglede», det var skikke-lig vrient.Kanskje lurer du påhvorfor dette var såvanskelig. Jo det var detbilde jeg bar av Gud ikroppen min somskapte problemene. Jeghadde et bilde langtinni meg av Gud somen slavedriver sombare var glad i meg nårjeg gjorde mitt ytterste- en forestilling somhadde bakgrunn i envanskelig barndom. Enslik Gud er det vanske-lig å tjene med glede.Etter masse terapi ogmasse fellesskap medGud fikk jeg etter hvertse at den Gud jeg trorpå ikke er slavedrivereller en lunefull Gud,men derimot den Gudsom elsker meg uende-lig høyt, så høyt at hansendte sin Sønn til jordfor å dø for mine syn-der. Jeg så at han elskermeg like høyt enten jegbanner eller ber og hanvil meg bare det allerbeste.Etter hvert som det fikkplass i kroppen og sårble leget, kom jeg til etpunkt der jeg kjendtedypt inni meg: Nå kanjeg tjene Gud med gle-de. Har du et slikt bilde avGud i tro og i din kroppat det å tjene han er englede, ja en ære?Dersom du ikke hardet, forsøk å få det.

Tankerom tjenesten

Oddvar Svalastogtekst

FevikjentePå besøk hos Rachel

Ingrid Kvamme Erichsen erlærerstudent i Bergen. Den-ne våren er hun og to med-studenter på reise som back-packere i Afrika, Asia, Austra-lia og Mellom-Amerika. Ingridhar hørt om Swazihjelpenhjemme på Fevik, og sidende hadde planlagt å oppleveSwaziland, falt det naturlig åforsøke å besøke skolen somstøttes fra Grimstad. AndrewBerge bidro velvillig og gjest-fritt med gode råd.

De tre bakcpackerne harsin egen blogg, og der har vilånt disse notatene. Bloggenhar nok ikke gitt rom for denstore oppsummeringen av vi-sitten ennå, men det kom-mer kanskje etter hvert?

Fra bloggen:Swaziland er et lite land,

på størrelse med Sogn ogFjorane, som ligger inne i Sør-Afrika. Her er både den afri-kanske kulturen, men ogsåfattigdommen, tydeligereenn i Sør-Afrika. Under vårtopphold bodde vi på et hos-tel som ligger inne i Mlilwanenaturreservat, noe som re-sulterte i blandt annet fro-kost med ville dyr (struts, se-bra, vortesvin og antilope. PS.Vortesvin smaker nydelig!)

Vi dro til Manzini, som erden nest største byen i Swa-ziland. For å komme oss hit,måtte vi hive oss på en av delokale skranglete minibus-sene med dunkende rytmerfra Enrique Inglesias.

I Swaziland besøkte vi toskoler ute på landsbygda.Her fikk vi omvisning av en avrektorene (Rachel).

På bildet over ser du Ingrid,Hege og Linda som bærerhver sin 10 kg. sekk medgrøtblanding til barna. Dettesynes de lokale manzinida-mene var veldig festlig!

en 8-10 kilos norgespakke i2005 steget til 1000 kroner.Derfor tar vi heller med gaverog slikt i håndbaggasjen nårvi reiser nedover. Prisen på etbrød, og mat generelt, harsteget med opptil 500% siden2007, mens lønnene har ståttstille. Subsidier på mat erfjernet. Bensin og transporthar steget til det dobbelte.Det er den største kostnadenved driften vår. Vi sørger fortransport av barna, både for-di avstandene er store, men

ikke minst fordi veiene overheiene er utrygge. Flere barner blitt voldtatt. Vi setter sik-kerheten deres svært høyt.Hesksedoktorene sier at der-som de ligger med en jomfru,helt ned til 5-6 års alder, blirde kvitt aids. Slike holdningerer tunge å hanskes med.Transportutgifter, lønningertil fire-fem lærere, vaktmes-ter og midler til skolemåltidetog til vedlikehold gir oss må-nedlige driftsutgifter på ca7000 kroner i måneden, for-

teller Andrew.– Det er ikke det helt store

beløpet…– Nei, og det er blant annet

det som har forandret våreliv; opplevelsen av hvor litesom skal til for å utrette mye.De 7000 kronene gir skole-gang, et varmt måltid og ut-sikter til å komme ut av fat-tigdom for ca hundre barn ogderes familier. De gir arbeidtil fire-fem lærere og en vakt-mester. Samtidig er skolenblitt et slags forbilde for an-

dre, forteller han litt stolt. – Det siste er at foreldrene

danner foreldregrupper, sommøtes for å snakke om fellesutfordringer og for å gjøreting sammen. Det er noe dehar funnet på selv, og som erveldlig positivt for skolen.

– Men dere skulle gjernehatt femti sponsorer til sombandt seg for 200 kr i måne-den?

Bli sponsor– Det hadde vært fantas-

tisk. Da ville vi hatt en veldiggod plan for de nærmeste 5-10 årene, avslutter grimstad-swazien Andrew Berge.

Det er vel en liten utfor-dring til Fjærepostens lesere?Etter hvert er det mange fraGrimstad som har vært ogbesøkt den lille førskolenutenfor Manzini, og blitt in-spirert til å støtte dette arbei-det. Forhåpentlivis kan dettelille innblikket i hva dethandler om, også tennenoen? Kontonummeret dutrenger for å tegne deg somfast finner du på støttean-nonsen på denne siden.

Mer om Swazihjelpens her:www.swazihjelpen.piczo.com

– Det gjør noe med oss

Et stor øyeblikk. Vannhullet erboret, pumpa er senket nedog hullet leverer rikelig medvann. FOTO: PRIVAT

Montér Blom-Bakke, Feviktlf. 3725 6444

Faks: 3704 7747 E-post: samuel@blombakke.no

TRELAST og BYGGEVARERverktøy - elektroverktøy - vedovner - garderobe - dører

vinduer - hageartikler - osv. - vi blander malinggod parkering - egen kundebrygge - lån av varehenger

varer levert på byggeplass

Kvinnen som fikk syndene tilgitt 36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han

gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå vardet en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hunfikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit meden alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus,nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å væte føttene hansmed tårene, og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttenehans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som haddeinnbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var dennemannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er somrører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

40 Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeghar noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. 41 Jesus sa: «Tomenn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem

hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke haddenoe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem avdem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den hanetterga mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. 44 Så vend-te han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du dennekvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føt-tene, men hun vætte føttene mine med tårene sine og tørketdem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, menhelt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttenemine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurteføttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg:Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjær-lighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 48 Så sa han tilkvinnen: «Dine synder er tilgitt.» 49 Da begynte de andre gjes-tene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir syn-der?» 50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå ifred!»

PREKENTEKST 28. februar2. søndag i faste

Mer om prekentekstene for kirkeåret og de andre lesetek-stene finner du på www.bibelen.no. Der finner du også myeannet interessant og nyttig stoff knyttet til Bibelen.

KILDE: www.lastdaysrevelations.com

Prekenstekstene til og med påske

Liv Jorunn Tungesvik fra Fe-vik eier og driver Scalabarne-hagene i Stavanger, og hunforteller begeistret om sineerfaringer med å være venn-skapsbarnehage med Nyake-ni Engadzeni Pree- & Prima-ry-school  i Swaziland.

– Vi opplever at vi har myeå lære av den måten de medsmå ressurser klarer å gi etflott tilbud til ca. 80 barn, ogat de kan lære noe av vårmåte å drive det pedagogiskearbeidet på. Syv medarbei-dere drar hvert år på et kortstudieopphold i Swazilandfor å lære og for å drive opp-læring i blant annet data. Vihar satt av penger i driften tildette, slik at alt som er samletinn går uavkortet til Rachelsdrift. Gjennom prosjektet girvi opplevelser for livet til desom reiser. Vi lærer nye ting,og Rachel og hennes stab blirforhåpentligvis inspirert av

oss til å stå på videre i sitt ar-beid.

– Hva har det betydd fordere?

– Det har gitt en glød for ålære mer om landet og men-neskene i Swaziland. Vi serhvor heldige vi er som bor ivårt flotte rike land, men blirnysgjerrige etter å vite hvor-for de barna vi møter i Swazi-land er så glade og hjertelige.Ikke minst her har vi nok,både som voksne og barn,noe å lære. Dette er en vinn-vinn situasjon som jeg vil an-befale andre pedagogiske in-stitusjoner som skoler og bar-nehager å forsøke å få til, av-slutter Liv Jorunn, som i marssender en ny gruppe til Swa-ziland.

Hun gjør det fordi hun vetdet vil gjøre noe med dem.

– Det å få unge mennesker med i etsolidaritetsprosjekt, har vært et godt ogriktig valg for oss. Det har gjort noemed oss som organisasjon, og det gjørnoe med enkeltmennesker. Vi oppleverat ansatte har fått et helt annet syn bådepå seg selv og sin situasjon.

Liv Jorunn Tungesvik på besøkhos Swazihjelpens førskole.

Siviløkonom Per Arne GulstadSømsveien 5, 4870 Fevik – tlf. 37 04 40 06

www.fevikregnskap.no

Du gjør det du kan – vi gjør det vi kan!

Jeg tror jeg er blitt forandret. Ja, jeg innser at noehar skjedd som har gjort meg nysgjerrig. Der jeg tid-ligere hadde sterke meninger og hadde høylydtestandpunkter er jeg blitt litt mer ydmyk med årene. I min ungdom var jeg en bedreviter. Jeg hadde, somgymnasiast svar på det meste, i hvert fall det somhadde med tro og religion å gjøre. Jeg møtte igjenmin lærer i religion, og jeg spurte han om hvordandet var å ha meg som elev. Han sa at det på mangemåter var morsomt, men også litt slitsomt. Jeg anerhvorfor. I en uke har jeg nå vært sammen med en munk (fa-der Paolo) som har viet sitt liv til dialog. Til religi-onsdialog. Jeg har møtt han før, men aldri fått såmye tid sammen med han som nå. Noen mennes-ker har mye kunnskap gjennom det de har lest segtil. Paolo har doktorgrad om Islam. Men noen men-nesker har studert livet også. Og det er det som im-ponerer meg mest med fader Paolo. Derfor lytter jegtil ordene han sier på en annen måte. Det er ordsom er gjennomlevd. Jeg er blitt nysgjerrig på Islam! Ikke slik at jeg vilbytte religion. Men jeg ønsker å se mer enn bareoverflaten. Jeg har en masse fordommer mot Islam.Hva jeg har lest, både i litteratur og i aviser har gittmeg et skremmende bilde av Islam. Jeg kjenner fryktfor Islam. Samtidig har en del møter med muslimer tatt bortnoe av min frykt. Jeg har møtt muslimer som forteller meg om opple-velser som likner veldig på hva jeg selv har opplevd.Tannteknikeren i Aleppo, som fortalte meg nært omhva han hadde opplevd på pilegrimsreise til Mekka.Min gode venn, Amer, som har guidet flere av tu-rene mine, og som har gitt meg trygghet for at mus-limer ikke tenker så veldig annerledes enn vi kristne. Visst er det forskjeller. Men hvis respekt kan pregemåten vi snakker sammen på, og hvordan vi lyttertil hverandre, så kan vi forandre oss sammen. Hvisjeg, derimot, sier at jeg har rett og du har feil, så lå-ser det seg som oftest fort. Slik er det i all dialog. Dette forstår jeg må gjelde alle former for dialog. Ogjeg vet at jeg har syndet mot dette mange ganger.Jeg vet at jeg lett går i forsvar, eller til angrep. Men jeg forstå at det er dumt. Og jeg ønsker å gjørenoe med det. Nysgjerrighet – og respekt er viktig for en god dia-log. Dette vil jeg forsøke å bli bedre på. Jeg tror vi trenger dette nå, mer enn noensinne.Våre nye landsmenn og kvinner utfordrer oss pådet. Et samfunn med stort mangfold utfordrer osspå detEnten må vi velge dialog – eller så må vi velge kon-frontasjon eller isolasjon. Jeg tror vi kommer lengstmed det første. Og hvis vi selv kjenner våre egne røt-ter, så skulle det ikke være så farlig ålytte til andres?

Hilsen fraOddvar prest

hilsen prestenTanker om dialog

12 | Fjæreposten 4 • 2009 1 • 2010 Fjæreposten | 13

– Hva var det ved dette pro-sjektet som fanget din inter-esse? spør jeg mens vi stavreross langs hovedstadens livs-farlig glatte fortau.

– Det var vel heller prosjek-tet som fangetmeg, svarer han.Lenger kom viikke i den samta-len. Vi fikk nokmed å holde osspå beina. Detskulle vise seg åvære en krevendeøvelse.

Men, etter å haoverlevd holka oguten å ha tatt syn-lig skade, kan vi tafatt der vi slapp. Innlednings-spørsmålet fra fortauet harfått det til å leve i Håkans rik-holdige minneregister.

Vi har benket oss rundt etbord på Teaterkaféen, han,jeg og Bodil. Bodil Bie er re-daktør for boken om Fjærekirke. Vi har satt hverandrestevne i byen for å ha et møtemed forlaget.

Teaterkaféen er ikke et hvil-ket som helst sted, men detkler den eldre herren, og hanlegger ikke skjul på at hanhygger seg i disse omgi-velsene. Og lovpriser maten.Her er det mye for sansene.

Et liv som fotografHåkan har et langt liv bak

seg som farende fotograf.Han startet som femtenåring.

– Det er det eneste jeg kan.Jeg har ikke gjort noe annet,sier han. Mange år hadde hanreiseliv og Middelhavet somarbeidsområde. Siden ble det

mer kunst og kul-tur, og Håkan bleen velrennomertkunstfotograf. Desiste femten årenefør han ble pen-sjonist var hanfast ansatt vedKulturhistor iskMuseum.

– Det var minebeste år som foto-graf, slår han fast.Han har det ikke

så verst nå heller, later det til,og skildrer med et glis hvor-dan han velbehagelig kanvende seg i sengen når klokkaringer og hans noe yngrekone må opp og ut til dagensdont.

– Nå gjør jeg det jeg har lysttil å gjøre, smiler han.

Men vi er snart tilbake påsporet fra fortauet. Det viserseg at lyspoeten – det er lysetsom er hans språk – ikke barehar hvilt den siste timen førmiddag.

– Etter at du stilte meg detspørsmålet, har jeg tenkt,innleder han.

Lengtende menneske– Jeg har lenge vært hva

man må kunne kalle et leng-tende menneske, bekjennerhan, og blikkene våre møtes. Iløpet av et langt liv som rei-sende fotograf har han opp-levd mange og ulike møterder settingen har vært men-neskers gudsdyrkelse og reli-gionsutøvelse. Når feriebil-dene var tatt og anledningenbød seg, benyttet han allesjanse til å oppsøke andremiljøer. Disse avstikkerne hargitt ham mange og sterkeopplevelser og møter, som nåtydelig dukker opp i minnethans, etter hvert som hantrekker dem fram, ett for ett.På disse turene besøkte foto-grafen hellige steder eller ste-der med en historie knyttet tilmenneskers religiøse liv. Påden måten har han kommet ikontakt med mange ulikemennesker verden over,kommet nær innpå dem ogfått et blikk inn i ulike troen-des gudsdyrkelse. Den foto-grafiske baktanken var blantannet å kunne selge noen bil-der under temaet: Gud vedMiddelhavet. Svenske Ver-bum forlag har gitt ut enbibel illustrert med hans bil-der fra midtøsten.

Jobbene tok ham rundt tilulike deler av verden, ikkebare til Middelhavet, menogså fjerne Østen og Afrika.

Midtøsten og lenger øst Han hadde FN-tjeneste i

Midtøsten, og fikk jobbe somfotograf hele tiden. Han fikkdrive gatelangs i Jerusalem oghan var i Egypt, på grensenmot Israel. På et av oppdra-gene havnet han sammenmed indiske FN-soldater, ogved en andledning kom hanover en av soldatene som ty-delig utførte et religiøst ritua-le for seg selv. I hendene, for-met som en skål, hadde hannoen frø. Han dukket ansiktetned i hendene og åt av frøene.Håkan og to medsoldater bleinvitert til å ta del i dette mål-tidet, som Håkan assosiertemed nattverd.

Flere år senere var han påen reise i Tibet. I et tempelhan besøkte, møtte han en fa-miliegruppe, som var der forå utføre et rituale.

– Etter hvert som de varferdige og forlot stedet, vardet en ung kvinne i familiensom fanget blikket mitt oggjorde tegn til at jeg skullekomme bort til henne. Hunhadde plassert seg ute avsyne for resten av familien.Hun ville tydelig ikke bli sett.Så holdt hun fram for meg desamme hendene med frøenesom jeg hadde sett hos denindiske soldaten i Egypt, også delte hun «det hellige mål-tidet» med meg.

Synagoge, kloster, kirkeEt annet sted Håkan opp-

søkte på en av turene tilMiddelhavet, var øya Dijerbautenfor Nord-Afrika. Der lig-ger den eldste synagogenutenfor Israel. På denne vesleøya lever jøder og muslimersammen, og har synagoenfelles. Under synagogen lå etrom som var restene av enenda eldre synagoge. Dersomen kvinne slet med å bli gra-vid, holdt kvinnene et ritualeder nede. Det gikk blant an-net ut på at kvinnen knelteover et egg. Håkan kunneikke komme inn i rommet dernede, men det var et hull inndit, og nysgjerrig som hanvar, holdt han Hasselbladenmed en blitz inn i hullet ogknipset. I det han fyrte av,gnistret det blått og røyk avblitzen. Den gikk rett og sletti stykker. Da han leverte dentil reparasjon, fikk han vite at,dessverre, den var det ikkenoe å gjøre med. Kaputt.

– Og du tenkte?Håkan peker oppover. Han

kjente det som han haddeblitt stoppet som en inn-trenger…

På et oppdrag i Hellasskjønte han at han var i nær-heten av Patmos, og at det varen mulighet til å se grottenhvor Johannes fikk sine åpen-baringer, slik vi kan lese demi Bibelens siste bok. Han tokinn på et tilfeldig overnat-tingssted, og våknet nestemorgen til en fantastisk ut-sikt, innrammet av bogenvilaog utsyn like mot klosteretved grotten. I klosteret fikkhan et hyggelig møte med Fa-der Panteleimon.

– Men det sterkeste minnethar jeg fra en benediktineror-den i Tyskland. Opplevelsen

der har fulgt meg siden ogvært til stor hjelp for meg. Jegvar til messe der, og ønsket sågjerne å ta del i nattverden.Men jeg visste ikke om detville bli akseptert at jeg somprotestant gikk til katolsknattverd. Da var det plutseligen kvinne bak meg som tokom meg og sa: «You are invi-ted». Mange ganger senere,når jeg har kjent meg uverdigog liten, har jeg tenkt på or-dene fra denne kvinnen tilmeg: «You are invited», ogdet har vært til stor hjelp.«You are invited».

– Du ser, i mange år haddejeg et veldig dårlig selvbilde,og liten selvtillit.

Han forteller om møtetmed et fellesskap av «nordis-ke intellektuelle» som bådeHåkan og Bodil er med i. Mø-tet med det fellesskapet ogmed blant andre den norskeforfatteren Carl Fr. Engelstad,gjorde at «jeg ble en oppreistmann», som Håkan uttrykkerdet selv.

Fjære kirkeDermed er vi framme ved

korsveien som har knyttetHåkan til boken om Fjærekirke. Han og Bodil Bie ergamle kjente, Da hun fikk seen bok han hadde fotograferttil, om fire svenske middelal-derkirker, var idéen der:

– Dette måtte vi gjøre medFjære kirke, forteller Bodil.

– Det er altså prosjektetsom har fanget meg. Jeg fikk isin tid et stipend for å foto-grafere kirker i Gøteborgs-området. Oppdraget var å«fotografere det hellige». Damåtte jeg svare at det kunnejeg ikke. Jeg kan bare fotogra-fere menneskers uttrykk forlengsel etter det hellige. Ogdet er vel det jeg har forsøkt ågjøre i Fjære kirke også: Gi enunik samtidsskildring av liveti en levende middelalderkir-ke.

Så skilles vi på busstermi-nalen, inntil så lenge. Jeg drartilbake til Fjære, mens hanom ikke lenge drar tilbake tilbenediktinerne i Tyskland.Men utpå våren vil han kun-ne påtreffes i Fjære kirkeigjen, for å ta de aller siste bil-dene til boken om Fjære kir-ke. Og han gleder seg til å seden ferdig.

BAKGRUNN21. august skal bokenom Fjære kirke presente-res for publikum. HåkanBerg (72) har tatt alle bil-dene til boken. Han sierom seg selv at han alltidhar vært et lengtendemenneske, med blikk formenneskers lengseletter det hellige.

Håkan Berg (72) kommer ikke fra Grim-stad eller noe sted på Sørlandet – ikkefra Norge en gang. Men Fjære kirkeopptar ham. Göteborgeren er fotograffor praktboken om Fjære kirke somkommer til høsten.

Håkanslysbilder

Peer R. Haugentekst

FOTO: HÅKAN BERG FOTO: HÅKAN BERG

FOTO: HÅKAN BERG

FOTO: HÅKAN BERG

Kristne er enige om at Jesuoppstandelse er verdens-historiens viktigste hen-delse. Andre mener at Bibe-len ikke forteller sannhetennår den beretter om Jesuoppstandelse. La oss se påde vanligste teoriene.

BedragArgument: Disiplene visste

at Jesu oppstandelse var enbløff, men bestemte seg like-vel for forkynne at Jesus varoppstått.

Motargumenter: Etter hamøtt Jesus etter oppstan-delsen, ble alle disiplene for-vandlet fra ynkelige feigingertil modige vitner. De fleste avdem ble etter hvert drept fordet de trodde på og forkynte.Ville de ha gått i døden fornoe de visste var løgn og be-drag? Ville ikke noen av demunder tortur ha avslørt be-draget?

Teorien om et bevisst be-drag stemmer dårlig med detvi vet om apostlenes karakter.Dersom de hadde diktet oppJesu oppstandelse, er detdessuten uforståelig at devalgte kvinner som de førstevitnene, - de som i samtidenhadde lav status og ofte bleregnet som lite troverdige.Og hva med den tomme gra-ven? Jesu motstandere varsvært interessert i fremskaffeJesu døde kropp og vise denfram, men de greide det ikke.Graven var tom.

LegendeArgument: Troen på Jesu

oppstandelse er i virkelighe-ten ikke mer enn en from le-gende.

Motargumenter: Sagn oglegender utvikler seg vanlig-

vis over tid i god avstand frabegivenhetene. Disiplene for-kynte Jesu oppstandelse fradag en. Allerede på 1. pinse-dag proklamerte Peter opp-standelsen (Apostlenes gjer-ninger 2,22-36). I resten avDet nye testamente er Jesuoppstandelse et kjernepunkt.Ogs Jesus selv talte tydeligom at han skulle dø og ståopp igjen (bl.a. Markus 8,31;9,31; 10,34). Jesu oppstan-delse er beskrevet realistiskog nøkternt, uten de sær-egenheter som oftest kjenne-tegner sagn og legender.

HallusinasjonArgument: Disiplene hadde

syner og hallusinasjoner avJesus etter korsfestelsen. Igod tro forkynte de så at hanvar oppstått og at de haddemøtt ham.

Motargumenter: Hallusina-sjoner og syner kommer ofteetter at en person har drømt,grublet og lengtet etter at noeskal skje. For disiplene komoppstandelsen derimot uven-tet, og først trodde de detikke. De fleste var dessutenjordnære fiskere og håndver-kere, ikke luftige mystikere.Hallusinasjoner er som oftestindividuelle, men Jesus møttedisiplene som gruppe ved uli-ke anledninger.

BesvimelseArgument: Jesus døde ikke

på korset, han bare besvimteav tortur og blodtap. Hanvåknet til live igjen i graven.

Motargumenter: Romerskesoldater hadde lang erfaringmed korsfestelser. Histori-kere kjenner ingen som noengang overlevde en romerskkorsfestelse. Selv for en frisk

mann ville det vært nestenumulig å komme seg ut av destramme likklærne og rullevekke den enorme steinen.For en som hadde hengt på etkors i flere timer og ikke fåttmat og drikke på to-tre døgn,ville det ha vært komplettumulig. Disiplene ville dessu-ten lett ha sett forskjellen påen halvdød mann som treng-te intensiv pleie og Jesus somdødens seierherre.

Feil personArgument: Jesus ble ikke

korsfestet og stod derfor hel-ler ikke opp igjen. Muslimenetror f.eks. at en annen blekorsfestet i stedet for Jesus.

Motargument: At Jesus ikkeble korsfestet, strider mot allehistoriske vitnesbyrd om Je-sus. Det er utenkelig at disi-plene, Jesu mor, soldatene ogalle andre tok feil av perso-nen som ble korsfestet for øy-nene på dem. Har Koranen,som ble skrevet 600 år etterJesus død, større troverdigheti dette spørsmålet enn alleøyenvitnene?

Han lever!Jesus er ikke i graven. Han

overvant døden. Dette harvært kirkens tro gjennom totusen år. Utallige menneskerhar selv møtt ham og fått nyttliv i ham. Jesu soningsdød påkorset er betalingen for våresynder. Oppstandelsen erkvitteringen på at det hangjorde på korset, er gyldig.Paulus sier i 1. Korinterbrev15,14: Er ikke Kristus ståttopp, da er vårt budskap tomt,og deres tro er også tom. Såviktig er Jesu oppstandelse.

14 | Fjæreposten 1 • 2010

KILDE TIL TANKE OG TRO FRAGABRIEL SCOTTS FORFATTERSKAP

SCOTT OMSEG SELV SOM BARN

«Hvem e' det, som har tram-pa i havreågeren?»«Det må være den lange Ga-berjel hos presten»«Hvem e' det som har slåttvindøyet ut?»«Det kan ikkje være andreenn den lange Gaberjel hospresten.»«Hvem i Helsingland e' detsom har ståle pærer i natt?»«Kan Dere ikkje tenke det?Det e' den lange Gaberjelhos presten.»

(«Tripp-trapp-tresko»)

SCOTT OMHOLLENDER-JONAS

«Jonas kunne også mangeandre kunster. Han kunnefiske bergnebb med torske-krok og fange håndstikkermed neven. Det var hellerikke hver manns sak. Hankunne ete levende reker ogkaste et østersskall helt overtil Hvalbåen - det tvilte hanogså stygt for at noen kunnegjøre ham etter. Og såkunne han ro og seile somen hel kar, gå baut, luffe opptil vinden eller falle av - altettersom bestefar ville hadet. Og det var ikke en fisk isjøen, som han ikke visstenavnet på. Om det så var enslikubegripelig forunderlig ensom fjesingen, så haddeJonas greie på den, visstehvor de giftige pigger sattog hvordan den skulle tas avkroken. Selv fuglene kunnehan utenat på fingrene, heltfra de store, sjeldne havmå-ker, som kom inn om vinte-ren og skrek sine hese,sørgmodige ul over sundet,og ned til tjelden, ternen ogde små ryler, som tripper såutålmodig i stranden. Menhans allerbeste kunst var nådet at han kunne snakkehollandsk. Det syntes hanvar et ordentlig karsstykke,som liksom satte kronen påverket og gjorde Jonas tilden han var - en riktigualminnelig, rent sjeldenframifrå fyr, som min sælgjerne kunne vært sønn tilselve presten!»

(«Hollender-Jonas 1998-utg. s. 6-7)

1 • 2010 Fjæreposten | 15

kontaktinformasjonFjære menighet

ANSATTE

POSTADRESSEFjære menighetFjæreveien 1854885 Grimstad

TELEFONERSentralbord kirkekontoret37 09 01 00Fevik kirke37 04 82 33

Håvard BackeKirketjener i FjæreT: 37 09 11 40

Helge FlaathKirketjener i FjæreT: 37 09 11 40

Kjell Olav HaugenKateketkoh@grimstad. kirken. noT: 37 09 01 16

Kirsti Pedersen HaugenMusikalsk leder i Fevikkph@grimstad. kirken. noT: 37 09 01 17

Andrea MainiOrganist i Fjæream@grimstad. kirken. noT: 37 09 01 15

Anne Marie MidtbøDaglig lederamm@grimstad. kirken. noT: 37 09 01 13

Helge SpillingSoknepresths@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 12

Oddvar TveitoKapellanot@grimstad. kirken. noT: 37 09 01 09

Ingvild Wangensteen LimmBarne- og ungdomsarb. iw@grimstad. kirken. noT: 37 09 01 14

Inger ØybekkPresttiainger@online.noT: 40 40 60 35

Ingunn Metveit OlsenMenighetspedagogimo@grimstad. kirken. noT: 37 09 01 18

Arild VassendenDiakonav@grimstad. kirken. noT: 37 09 01 25

Fjære kirke har stått i 850 år.Med det samme en kommerinn i våpenhuset i kirken,merkes et historisk sus. Herhar slektene møttes i genera-sjoner. Tankefull lukker enopp den svære døra til kirke-rommet. Der inne åpenbareset Gudshus, så vakkert, stil-fullt, og med utallige kultur-historiske minnesmerker fra

starten av kirkens lange liv ogfram til vår tid.

Tenk, å få sitte ned her, be-trakte, beundre, ta del i storebegivenheter, lytte, be, synge- i fellesskap med andre.

Denne kirken vår er et kle-nodium. Den har blitt mer ogmindre tatt vare på gjennomårhundrer. Nå er det vi somhar ansvaret for huset og det

livet som leves der. Vi ønskerå foredle arven til etterslek-tene våre.

Vi ser på kirken i Fjære somen ressurs. Vi vil gjerne haflere aktiviteter inn der og be-nytte oss av de mange talen-tene vi finner i menigheten.Ikke minst på det musikalskeområdet. Vi har vært og ervelsignet med gode og kreati-

ve organister og kantorer.Men de har i løpet av mangeår uttrykt at orgelet vårt er avdårlig kvalitet både klangligog håndverksmessig.

Orgelsaken var oppe i me-nighetsrådet i 2002. En komikke videre da. Nå er det opp-rettet en komite som skal taseg av det møysommelige ar-beidet med å finne det riktigeinstrumentet, orgelbygger,arkitekt, få godkjenning avRiksantikvaren, og først av altstarte en pengeinnsamling tilformålet. Menighetsrådet hargitt grønt lys for dette. Det eren svær investering vi snak-ker om her. Men vi startermed friskt mot. Har du tipsog ideer om ulike måter åsamle inn penger på, er komi-teen lutter øre.

Fjære kirke blir mye brukttil dåp, vielser, begravelser ogforskjellig type gudstjenester.Den er også en unik turistatt-raksjon. Folk fra hele verdenkommer innom for å se oghøre den spennende fortel-lingen bak. Kirken har bådekulturhistorisk og antikvariskverdi og er blant Norges vik-tigste klenodier. Den er enhelt spesiell konsertkirkemed store muligheter. Derforbør den få et skreddersyddorgel – et orgel som ikke fin-nes andre steder på Sørlandetog som kan glede mangeslekter og generasjoner etteross.

For orgelkomiteen Inger-Nora Bråtveit Holm

Kirken den er et gammelt husstår om enn tårnene faller

Fjære kirke, Søndag 11. april kl.19:00inngang kr 150,-

Fjære kammerkor, Agder Collegiumdirigent: Andrea Maini

Vårkonsert

JOHANNESPASJONEN

støtter lokalt ungdomsarbeidwww.jjuc.no

Jesuopp-

standelse – myte

eller faktum?

Av Øivind BenestadMedlem avAgder og TelemarkBispedømmeråd

I fjor sommer besøkte BjørnLosvik, kateket i Ulsteinvik,og tre norske konfirmanterfamilien Tran i Vietnam. Detble et møte som har satt dypespor.

Dramatisk natt- Familien Tran fortalte oss

den dramatiske historien omhvordan de var blitt tvungettil å flykte fra det gamle husetsitt midt på natten på grunnav flom to år tidligere, fortel-ler Losvik.

En høstnatt i 2007 ble fami-lien Tran vekket av at vannetbare steg og steg inne i husetderes. Mamma Tran Thi ThuThuy, pappa Tran Viet Dungog deres fem barn måtte flyk-te fra hjemmet sitt i hui oghast. Faren i familien tenktebare på én ting: Å redde bar-na sine. Han kom seg ut ivannmassene og førte famili-en i sikkerhet, ut av huset ogtil et høyereliggende område.

- Yngstebarnet deres varbare tre måneder. Det er klartat jeg – som selv har barn -får sterk sympati for foreldresom må kjempe for å reddebarna sine på denne måten,sier Losvik.

Familien Tran overlevde,men hjemmet deres ble øde-lagt og de mistet mange avsine eiendeler. I to måneder,mens de ventet på at vannetskulle synke igjen, måtte de

bo i et skur av plast og bam-bus. Mat, rent vann og barnashelse ble til daglige bekym-ringer.

Trygge nåSom én av mange familier i

nærområdet har familienTran fått støtte av KirkensNødhjelp til å bygge nytt ogflomsikkert hus i mur og be-tong. I stuen er det en hems itaket. Her kan familien lagrematvarer, og når vannet sti-ger på ny, er veien til trygghetkort.

- Mens vi var der, så vi detgamle, ødelagte huset somsto vegg i vegg med det nye,solide huset. Jeg tenkte at detvar bra vi fikk sett dette:Pengene når fram, prosjek-tene til Kirkens Nødhjelp ergode. Det nytter virkelig.Men det sterkeste av alt vare-posten jeg fikk etter at tyfo-

nen Ketsana herjet Vietnam iseptember. Her var det et bil-de av familiefaren som pektepå grunnmuren til det solide,nye huset for å vise hvor høytvannet hadde stått. Huset varlike helt, sier kateketen i Ul-steinvik.

BARN OG UNGEBABYSANGFMU-huset på man-dager (påmelding)

SMÅBARNSANG1-6 ÅRFMU-huset på mandager kl. 10.00

SMÅBARNSTREFFVik bedhus fredageri oddetalsuker kl. 10.00-12.30

FEVIK SØNDAGSSKOLEBS-AGENTENTEFevik kirke annen-hver søndagkl. 11.00

VIK SØNDAGSSKOLEVik bedehus hversøndag kl. 11.00

HESNESSØNDAGSSKOLEHesnes bedehus an-nenhver tirsdag kl. 17.30-19.00

BARNELAGET LIALia bedehus annen-hver onsdag i par-tallsukerkl. 17.30

ELLE MELLE FEVIKHver tirsdag i Fevik kirkeMini kl. 17.25Tween kl. 18.00

ELLE MELLE FRIVOLLBygdheim bedehusannenhver onsdagkl. 17.30

VIRRE, VIRRE, VAPPFEVIKFevik kirke hver tirsdag kl. 14.00

FAMILIEKLUBBFMU-huset 2. tors-dag i måneden kl. 17.00

ALFSAMFMU-huset annen-hver torsdag kl. 18.00-20.00

UNGDOMSGRUPPALIALia bedehus, annen-hver onsdag i odde-tallsuker kl.19.00

UNGDOMSGRUPPAFEVIKFevik kirke fredagkl. 20.00

FMU, FJÆRE MENIG-HETS UNGDOMFMU-huset manda-ger kl. 18.00

FJÆRE SPEIDERGRUPPEhar samling i Fjære-parken annenhvertirsdag fra kl. 17.30-19.00, for1. til 4. klasse.

VOKSNEMORGENSANGI FJÆRE KIRKEHver torsdag kl. 09.00

PROKOR øver an-nenhver onsdag iFevik arbeidskirkekl. 20.30-22.00

FJÆREKAMMERKORhar øvinger i Fjærekapell tirsdager kl. 19.30

detskjerFastemøte-stederog tider for ulikegrupper i Fjæremenig-het

Sørg forat dingruppeogsåkommerinn her!

sjekk f

ers

k in

fo p

å f

jære

po

sten

.no

Kirkens Nødhjelp-aksjonen 2010Fattige i møte mednaturkatastroferTørke, flom og sykloner truer livene til millionerav fattige mennesker over hele verden. Selv omdet skjer langt fra oss, kan og bør vi kjenne etansvar for å hjelpe de menneskene som ram-mes.Tirsdag 23. mars går Kirkens Nødhjelp-aksjonen2010 av stabelen. Da kommer konfirmanter,unge og voksne fra Fjære menighet på dørenefor å samle inn penger til Kirkens Nødhjelps ar-beid. - Naturkatastrofer rammer alltid fattige hardest.Mens vi i den rike delen av verden kan forebyg-ge og forsikre oss mot naturens ødeleggelser,står mennesker i fattige land i fare for å mistealt når katastrofen rammer. Det er nettopp detteKirkens Nødhjelp-aksjonen 2010 handler om. Tagodt imot bøssebærerne når de kommer!

- Det nytter virkelig!- Det var sterkt å se bilder av familien Trans hjem etter attyfonen Ketsana herjet Vietnam i høst. Huset sto like trygt, sierkateket Bjørn Losvik fra Ulsteinvik.