MODERN TIMES

Kunstretninger 1880 – WW2

Postimpresjonisme

Cezanne

van Gogh

Gauguin

Symbolisme/Ekspresjonisme

Jugend

Fauvisme

Kubisme

Picasso

Futurisme

Bauhaus/De Stilj/Konstruktivisme

Dadaisme

Neue Sachlichkeit

Surrealisme

1880 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950

Bauhaus, De Stilj, russisk konstruktivisme

• Etter WW1: modernismens endelige gjennomslag. • Dannelsen av arkitekturskolen Bauhaus i 1919

representerer funksjonalismens fremvekst.

Gerrit Rietveld, 1917

Le Corbusier: Villa Savoye, 1928 – 1929.

Le Corbusier: Unite d’Habitation, 1946 – 1952. Marseilles.

Gropiushuset, Lincoln, Massachusetts. Tegnet av Walter Gropius og Marcel Brauer, 1936-37

Thilo Schoder: Solbygg i Kristiansand (1946 – 48)

Thilo Schoder (1888 – 1979): Et utvalg bygg i Kristiansand.Schoder var en sentral arkitekt ved Bauhaus-instituttet og var fra 1932 bosatt i Flekkefjord og fra 1935-36 i Kristiansand.

Frank Lloyd-Wright: Fallingwater, Mill Run, Pennsylvania, USA (1937)

Lyonel Feininger (1871 – 1956): Hopfgarten

Paul Klee (1879 – 1940), 1914.

Paul Klee (1879 – 1940): Drømmeby, 1921

Paul Klee: Gyllen fisk, 1925

Klee: Insula Duncamara,1938.

Piet Mondrian (1872 – 1944): Komposisjon med rødt, gult og blått, 1921.

Russisk konstruktivisme• En (Sovjet-)russisk retning som i utgangspunktet var

non-figurativ avant-garde. • Fikk etterhvert funksjonsformål: Å delta i det

ideologiske og materielle oppbyggingsarbeidet etter revolusjonen.

• Kunsten skulle ut til folket. • Etter hvert ble det hele til propagandaplakater, for

Stalin syntes nok det hele ble for fritenkersk..

Aleksander Rodtsjenko (1891 – 1956): Dans, 1915

Rodsjenko: Komposisjon, 1919

Alexander Bogmazov (1880 – 1930): Sagende, 1929

Aleksei Alekseevich Shovkunenko: Kommunismens sol.

Ukjent kunstner: Lenin

Dadaismen 1916 - 1925• Verden er absurd, livet er absurd, kunsten

må avsløre dette ved å være absurd!• Totalkunst, de første ”happeninger”, med

absurde kostymer, absurde dikt etc.• Problem: Dadaistenes antikunst kunne bare

sjokkere med den ”seriøse kunsten” som referanse.

Marcel Duchamp: Fountain, 1917

En mer tradisjonell dadaist…?• Kurt Schwitters er noe mer tilgjengelig: Krigen har revet

verden i biter. Nå må vi ta bitene og bygge den på nytt.• Schwitters er anerkjent som den første collage-kunstner

(Picasso ville protestert..).

Kurt Schwitters (1887 – 1948):

Liten dada-soiré, 1922

Schwitters: Åpnet i tollen, 1937 – 38.

Neue Sachlichkeit (Verismen) 1920 - 1933

• Tysk retning som (igjen) malte ting ”som de var”, men dog ofte fordreid og karikert.

• Sosialt og politisk kritisk til Weimar-republikkens politikk.

• Otto Dix, Georg Grosz, Rudolf Schlichter, Christian Schad.

Otto Dix (1891 – 1969): Kunstnerens foreldre, 1924

Otto Dix: Storby, 1928

George Grosz (1893 – 1959): Samfunnets støtter, 1926

Christian Schad (1894 – 1982): Sonia, 1928

Art DecoTamara de Lempicka (1898 – 1980) Musikeren, 1929

Tamara de Lempicka: Selvportrett, 1925

Tamara de Lempicka: Irene og hennes søstre, 1926

Surrealismen 1924 - 1945• En ting hadde knapt blitt gjort før: Male

fantastiske og drømmeaktige bilder*.• Man ville skape noe som var utover

virkeligheten <Luis Bunuel: En andalusisk hund>

• André Breton (1896 – 1966) er regnet som stifteren med sitt "Surrealist Manifesto" fra 1924.

*Men vi skal ikke glemme Bosch, Blake og Goya…

Giorgio de Chirico (1888 – 1978): Kjærlighetens sang, 1914.

de Chirico: Den store metafysiker, 1916

Rene Magritte (1898 – 1967): Pike spiser en fugl, 1923.

Magritte: Forsøk på det umulige, 1928

Rene Magritte: Lysets rike, 1954

Magritte: De to mysterier, 1966.

Salvador Dali (1904 – 1989): Minnets bestandighet, 1931

Salvador Dali (1904 – 1989): Usynlig afghansk mynde med tilsynekomst på stranden av ansiktet til Garcia Lorca i form av et fruktfat med tre fikener, 1938

Dali: Søvn, 1937

Max Ernst (1891 - 1976): Brudens påkledning, 1940

Paul Delvaux (1897 – 1994): Havfruenes landsby, 1942

Stadig noe nytt• Det enkle og likefremme var et ideal for

mange kunstnere i mellomkrigstiden.• I kappløpet mot dette ”ukunstlete”, kunne

også de selvlærte finne en plass.• Andre fant opp krysninger mellom natur og

kunst, og mellom skulptur og maleri.

Marc Chagall (1887 – 1985): Jeg og landsbyen, 1911

Henry Moore (1898 – 1986): Hvilende figur, 1938.

Ben Nicholson (1894 – 1982): Relieff, 1934.

THE WAR IS OVER!

Kunstretninger etter WW2

Abstrakt ekspresjonisme

Konkret maleri(Hard Edge)

Neorealisme og action painting

Popkunst

Fotorealisme

Figurativt igjen, men et stort mangfold.

1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000

Merk at ingen av disse retningene har dødd ut, men lever side om side, blandes og tilføres nye elementer.

Etterkrigstiden• Den først tidens lettelse kokte fort bort i den kalde

krigen.• USA vokser videre fra stormakt til supermakt.• Det er i USA man nå har råd til å holde seg med

kunstnere.• New York vokser frem som verdens kunsthovedstad

med Museum of Modern Art og Guggenheim.• I vesten blir den non-figurative kunsten snart helt

dominerende.• Men først: Hopper

Edward Hopper (1882 – 1967): Gas, 1940

Hopper: Nighthawks, 1942

Kunstneren som egotripper, som forsker, som politiker etc.

• I den moderne kunst er det gjerne kunstnerens individuelle uttrykk som står i høysetet. I etterkrigstiden blir dette helt dominerende.

• Her er mange tråder å følge:– Tachisme og Action Painting (abstrakt ekspresjonisme)– Geometrisk abstraksjon– Op-art/Hard Edge/Colorfield Painting/Neo-konstruktivisme– Neorealisme– Pop-art– Installasjonskunst m.m.

Tachisme:

Wols (1913 – 1951): Maleri, 1946 - 47

Abstrakt ekspresjonisme/Action painting: Jackson Pollock (1912 – 1956): Autumn Rythm, 1950

Abstrakt ekspresjonisme: Willem de Kooning (1904 – 1997): Kvinne VI, 1953

Geometrisk abstraksjon:

Mark Rothko (1903 – 1970):Jord og grønt, 1955

Geometrisk abstraksjon:

Barnett Newman (1905 – 1970): Hvem er redd for rødt, gult og blått?, 1969 – 70 (originalen er 6 m bred og 2.74 m høy)

Geometrisk abstraksjon:

Ad Reinhardt (1913 – 1967): Abstrakt maleri, 1954 - 59

Neo-konstruktivisme/op-art:

Victor Vasarely (1908 – 1997): Lant II, 1966

Neo-konstruktivisme/op-art: Bridget Riley (1931 - ): Loss, 1964

Riley: Paean, 1973

Riley: Ease, 1987

Colorfield:

Josef Albers (1888 – 1976):

Hyllest til firkanten, åpen utover, 1967

Neo-konstruktivisme: Frank Stella (1936 - ): Sanbornville 1, 1966

Neo-realisme: Yves Klein (1928 – 1962): Sopprelieff, monokrom blå.

Neo-realisme: Lucio Fontana (1899 – 1968): Romkonsept: Forventning, 1966

Neo-realisme:

Jasper Johns (1930 - ):

Flagg på oransjefarget felt, 1957

Richard Hamilton (1922 - 2011): Just What Is It That Makes Today´s Homes So Different, So Appealing? Collage, 1956

Et av de tidligste arbeider som regnes som pop-art.

Pop-artPop-kunstnerne brukte masseproduserte artikler og bilder fra populær-/forbrukerkultur og hevdet at dette var en naturlig fortsettelse av "fine art"

Pop-art:

Roy Lichtenstein (1923 – 1997):

M-Maybe, 1965

Pop-art:

Andy Warhol (1928 – 1987)

Neo-dadaisme:

Robert Rauschenberg (1925 - 2008): Canyon, 1959

Fotorealisme:

Gerhard Richter (1932 - ):

Ema (Akt i trapp), 1966

Fotorealisme: Richard Estes (1932 - ): Telephone Booths, 1968

Fotorealisme: Richard Estes (1932 - ): Cafe Express, 1976

Neo-fotorealisme?

Frank Brunner: 45° MoMa, 2005.

Francis Bacon (1909 – 1992): Tre studier av Isabel Rawsthorne, 1967

Bacon: Pave Innocens X, 1953

Georg Baselitz (1938 - ):

Trist gul, 1982

Ekspresjonismen lever videre i beste velgående, spesielt i Tyskland.

Anselm Kiefer (1945 - ): Varus, 1976

Jon Walker: 70’s

Jon Walker: 70’s

OVER OG UT