14 granlund kost-nytte analyse

Används för Citat, fråga,

inledning eller liknande Kost-Nytte-Analyse Økt skulderbredde på vegen

Bilde: M Birkeland

Veger med smal skulder har generelt lav bæreevne nær kantlinjen, dype ytre hjulspor, sprekker og kantdeformasjoner.

Dette gir høy ulykkesrisiko og økte vedlikeholdskostnader.

Johan Granlund, CTO Vegteknikk

Vectura Consulting

För att infoga en ny sida, välj

"Ny bild" under fliken Start i

menyn. Välj den layout som

passar sidan bäst.

För att ändra layouten på sidan,

välj "Layout" under fliken "Start"

i menyn. Där finns samtliga

mallsidor och layouter.

Om du av misstag flyttat rubrik

etc, välj "Återställ" under fliken

"Start" så hoppar allt tillbaka

på plats.

OBS! använd endast Vecturas

färger som finns i färgschemat.

Enradig rubrik och punktlista

Skriv in önskat namn eller

benämning på kapitel i

Kapitelmärkningsrutan.

Vill du inte ha någon

kapitelmärkning lämnar du

rutan tom.

Oftere enn annenhver dag velter vogntog langs norske veier

– Korte tidsmarginer, manglende vegvedlikehold, dårlig vegdekke, smale veger og få eller manglende vegskuldre er blant årsakene, sier produktsjef Asbjørn Thaule i IF forsikring til NRK.

INNLEDNING




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Agenda Oppdragets omfang; alternative tverrprofiler H1 og Hø1.

Trafikksikre møter mellom vogntog.

Analysemetode; bæreevne nær vegkant og trafikksikkerhet.

Kost-Nytte-Analyse; resultat og usikkerhet.

H1: Beste K/N-kvot har vegbredde 8.0 m med 1 m vegskuldre og rumleriller, sammen ved 9.0 m med 1.5 m vegskuldre og sykkelfelt. Både disse tverrprofiler er lønnsom ved trafikk ned til ca 500 ÅDT.

Hø1: Med 0.5 m vegskuldre er vegkanten helt ustabil. Utvidelse til 7.5 m med 3.0 m kjørefelt og 0.75 m vegskuldre skaper margin for møtet mellom vogntog og er lønnsom ved trafikk ned til under 500 ÅDT.

OVERSIKT




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Oppdragets omfang Kost-Nytte-Analyse av økt skulderbredde på vegen

VURDERING AV ØKT LEVETID FØR VEG OG AV ØKT TRAFIKKSIKKERHET

Økt skulderbredde fra 0.75 m til 1.0 m eller 1.25 m.

Resulterende vegbredde 8.0 m eller 8.5 m.

H1 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger. ÅDT 0 – 4 000, 60 km/t

Hø1 Øvrige hovedveger. ÅDT 0 – 1 500, 80 km/t

Øke bredden av veien 6.5 til 7.5 m.




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Hø1 Øvrige hovedveger. ÅDT 0 – 1 500, 80 km/t

TVERRPROFIL HØ1

Over 60% av riks-og fylkesveger skal ha denne tverrprofil.

Analysen er relatert til økt vegbredde fra 6.5 m til 7.5 m.

MERK: Trafikksikre møter mellom vogntog: Kjørefeltbredde 2.75 m gir ikke toleranse for møte mellom vogntog med bredde 2.6 m (speil medregnes ikke)! Til dette skal legges margin for "outside off-tracking" av tilhengere. Ved 80 km/t på vinterføre gjenom kurve med radius 200 m* er off-sporingen ca 0.6 m. *Teknologisk Institutt, R51/1991.

Forslag ved ny vegbredde 7.5 m: Øk kjørefeltbredde til 3.0 m, øk skulderbredde til 0.75 m. Dette er den samme tverrprofil som den eksisterende H1. Kjørefeltbredde 3.0 m innebærer obligatorisk breddeutvidelse i trange kurver.




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Vegens bæreevne ved kantlinjen

VARIGE VEGKANTER MED NVF METODE

Veger med smal skulder har rutinemessig lav bæreevne nær kantlinjen, dyp ytre hjulspor, sprekker og kantdeformationer.

Beregningsmetode basert på utprøvde geotekniske prinsipper er publisert i NVF rapport 04/2012.

Beregninger viser at med bare 0,25 m skulder og helling 1:3 kan vegkanten ha så lite som 45% av bæreevne ved vegens sentrum.

NVF publikasjon 04/2012




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Vegens bæreevne ved kantlinjen (2)

VARIGE VEGKANTER MED NVF METODE

NVF publikasjon 04/2012

De viktigste parametrene er:

• Helling hos indre skråning.

• Skulderbredde.

Avkjørsel gir god sidestøtte

Modellen er basert på klassisk geoteknisk beregning.

Bred skulder gir god sidestøtte

• Grøftedybde.

• Vegoverbygningens bæreevne.

7 cm dyp vegdeformasjon

Merk: Eksplodert lastebildekk




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Bæreevne ved vegens senter, H1 og Hø1

BEREGNING MED NVF METODE AV BÆREEVNE

Belastning på planum fra 60 kN hjul og vegens tyngde er 111 kPa.

Formel for bæreevne under firkantet "grunnlag" på friksjonsjord med endeløs

utstrekning: Q/A = q*Nq + 0.4**B*N

Innsetting av data og belastningsfaktorer henhold Terzaghi & Vesic (NVF

rapport 04/2012) gir bæreevne Q/A = 333 kPa.

Ved vegens sentre klares dermed belastningen 111 kPa.

Sikkerhetsfaktoren før bæreevne under lastebilenes venstre hjul er 3.0;

dvs margin er høy og god.




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Kantbæreevne, tverrprofil H1 og Hø1

UAKSEPTABELT LAV KANTBÆREEVNE VED ORIGINAL HØ1 SKULDERBREDDE 0.5 M

15-25 % ØKT SIKKERHETSFAKTOR DERSOM H1 SKULDERBREDDE ØKES TIL 1.0 RESP 1.25 M

Vegkantens innvirkning:

Minste skulderbredde uten reduksjon: B*Nq0.5 = 0.8*18.40.5 = 3.4 m.

Reduksjonsfaktor for bæreevne er ”1 - sin(2)” og beror av overbygning (her 0.54 m), grøftdybte (0.35 m) og skulderbredde.

Total belastning på planum: 111 kPa

Skulderbredd Reduksjon 1-sin(2) Kantbæreevne Sikkerhetsfaktor Økt sikkerhetsfaktor

0.5 m (bef Hø1) 0.323 107 kPa 0.96 Referense Hø1

0.75 m (bef H1) 0.374 125 kPa 1.10 Ref. H1 / +15 % Hø1

1.0 m 0.418 140 kPa 1.26 +15 % henhold H1

1.25 m 0.458 154 kPa 1.38 +25 % henhold H1




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Utbedring av vegers tverrprofil… ”….har til formål å gi alle trafikanter økte sikkerhetsmarginer, blant annet ved at vegen gjøres bredere, ved at det etableres vegskulder” [TØI: Trafikksikkerhetshåndbok]

Bred veg gir marginer ved svinger, bremsing, møte, forbikjøring og til å

gjenvinne kontrollen på hendelsen.

ÅRSAKSSAMMENHENG TRAFFIKKSIKKERHET

Gir mulighet til å skille gående og syklende fra kjøretøy. [Hb017 del C Veger]

I områder med drivsnø bør skulderbredden økes med 1 m. [Hb017 del C Veger]

Fast dekke på skulderen gir færre ulykker. [Sakshaug et al, 2004]

Stabile vegkanter hindrer trafikkfarlig krenging i kjøretøy. [EU-prosjekten ROADEX III & IV]




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Virkning på ulykker av vegskuldre

Anlegg av vegskulder => 17 % færre personskadeulykker.

0.3 m økt skulderbredde => 18 % færre personskadeulykker.

OPPNÅ DE GODE EFFEKTENE, MOTVIRKE DE NEGATIVE

Ekstra brede vegskuldre kan resultere i flere forbikjøringer

og aggressiv kjøring. Denne effekt kan og må motvirkes, f x

ved bruk av freste rumleriller.

Rumleriller gir 29 % færre ulykker.

(1.5 m brede skuldre med rumleriller har plass for sykkel-

felt. Dette gir 13 % færre personskadeulykker på strekning)

http://www.google.se/url?sa=i&source=images&cd=&cad=rja&docid=OODXJ5c5xdq8JM&tbnid=_wHL9nel0SOTcM:&ved=0CAgQjRwwADgN&url=http://bicyclealliance.org/2011/12/06/some-good-news-on-rumble-strips/&ei=8gw_Ud_pIYbYswb2pICYAg&psig=AFQjCNH3U8TGnMtZ3ku9htGHLJftlmbsjA&ust=1363172978716084




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Kost-Nytte-Analyse

Nytte-aspekter ved bredere vegskuldre:

• Økt levetid / reduserte kostnader for drift og vedlikehold.

• Færre ulykker.

Kost-aspekter:

• Forbedring av eksisterende veg (høyere kostnad per meter)

Analyseperiode, restverdi og kalkylerente ifølge NOU 2012:16 ”Samfunnsøkonomiske analyser”.

PRISEN ER LETT Å MÅLE, MEN NYTTEN KAN VÆRE VANSKELIGERE Å VERDSETTE RETT




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Referanse: Smal veg med svak vegkant

REFERANSE ER EKSISTERENDE VEGKONSTRUKSJON

Kalkylreferanse er 6 m asfaltert bredde og svak vegkant.

(Gjennomsnittlig dekkebredde på riks- og fylkesveg Hø1 er 5,6 m, H1 5.8 m).

Kantdeformasjon reparert i 1/4 av vegen, koster 200 kr / kvm per tilfelle.

0

Nytt asfaltbelegg 100 kr/kvm

40

År

13.5

27

Reparerer deformasjoner

osv

Årlig kostnad 42 kr / år per meter veg

(7.0 kr / m² * år belagt bredde) Kalkylerente 4.0 %.




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Kalkyle for dagens tverrprofil H1

NULLALTERNATIV H1 MED 7,5 M VEGBREDDE, HVORAV 2 X 0,75 M BRED VEGSKULDER

7,5 m vegbredde inkludert 2 x 0,75 m bred vegskulder.

Eks: Investering i breddeutvidelse koster 900 kr per m og vegside.

Restverdi ved år 40: 20 % av investering vegskuldre, 0 kr for dekke.


(11.2 kr / m² * år belagt bredde)

0

Nytt asfaltbelegg 100

kr/kvm

40

År

14

27

Reparerer deformasjoner

osv




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Alternativ H1 med 1,25 m utvidet skulder

ANALYSEALTERNATIV H1 MED 8.5 M VEGBREDDE OG 2 X 1.25 M BRED VEGSKULDER

8.5 m bredde og 2 x 1.25 m utvidet vegskulder m/u rumleriller.

Exempel investering 1125 kr per m og side av vegen.

Restverdi ved år 40: 50 % av dekke + 20 % av investering vegskuldre.


(10.9 kr / m² * år belagt bredde)

0

Nytt asfaltdekke 100 kr/kvm

40

År

16

32

Rumlerille koster 15 kr/m.




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Nyttekalkyle Trafikksikkerhet Analysen er basert på data for personskadeulykker (PSU) på eksisterende vegnett, (tab 3.9, Elvik, 2006).

REFERANSEDATA FOR TRAFIKKULYKKER FORHOLD EKSISTERENDE VEGER MED "UNDERSTANDARD"

Riksveg 60 km/t, 2-felt uten kryss (=>H1)

• Ulykkefrekvens 17.0 PSU per 100 Mill kjøretøykm

• Skadekost 61 kr per 100 Mkkm

Riksveg 80 km/t, 2-felt uten kryss (=>Hø1)

• Ulykkesfrekvens 14.3 PSU per 100 Mkkm

• Skadekostnad 72 kr per 100 Mkkm




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

TS-nytte på riksveg 60 km/t (H1)

TS-NYTTE TVERRPROFIL H1

Tverrprofil H1: Nasjonale

hovedveger og øvrige hovedveger

med ÅDT 0 – 4000, 60 km/t

• Skulderbredde 1 m og 1,25 m

gir tilsvarende

ulykkesreduksjon.

• 1 m skulder kombinert med

rumleriller gir mer TS-nytte enn

1.25 m skulder uten riller.

• Den største TS fordel oppnådd

med bredeste vegskulder (1.5

m) i kombinasjon med

rumleriller og sykkelfelt.




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Sammenligning for tverrprofil H1

H1: 1.25 M BRED VEGSKULDER MED RUMLERILLE OG SYKKELFELT ER LØNNSOMT VED TRAFIKK NED TIL 500 ADT

Lønnsamt

Tverrprofil H1: Nasjonale

hovedveger og øvrige hovedveger

med ÅDT 0 – 4000, 60 km/t

1 m og 1,25 m vegskuldre gir lik K/N.

Rumleriller gir kraftig forbedret K/N

av utvidet vegskulder.

1,5 m bred vegskulder med

rumleriller gir plass for sykkelfelt og

er en av de to mest lønnsomme

tverrprofilerne.




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Sammenligning for tverrprofil Hø1

HØ1: 0.75 BRED VEGSKULDER ER LØNNSOMT VED TRAFIKK NED TIL 500 ADT

Lønnsomt

Vegtype Hø1: Øvrige hovedveger.

ÅDT 0 – 1 500, 80 km/t.

Ved å utvide kjørefelt fra 2.75 til

3.0 m skapes rimelig margin for

møtet mellom 2,6 m vogntog.

Dette reduserer ulykkene.

Ulykkesrisikoen er ytterligere

redusert med utvidete vegskuldre.

Bredere vegskuldre øker vegens

holdbarhet og gir lengre intervall

mellom vegvedlikehold.




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Mye nytte er uregistrert eller neglisjert

MYE NYTTE ER UREGISTRERT ELLER NEGLISJERT

• Uregistrerte personskadeulykker (spesielt alvorlige og lett skadede) fører til at også nytte av reduksjon i personskadeulykker blir undervurdert.

• Materiellskade er helt neglisjert i vår analyse.

• Innvirkning på fremkommelighet, komfort og arbeidsforhold for yrkessjåfører er blitt neglisjert.

Gjennomsnittlig rapporteringsgrad for trafikkulukker Antall skader




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

”Rett vegstandard” er blitt undervurdert

ANALYSENS NATUR ER SLIK AT OPTIMAL VEGSTANDARD KONSTANT UNDERVURDERES

Vegkost er godt kjent, men nytten fra redusert trafikkost er undervurdert.

Derfor er analysene preget av systematisk skjevhet.

Hvis alle trafikkostnader er blitt vurdert, blir høyere vegkost (dvs. bedre

vegstandard) motivert.

Dette innebærer at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med utvidete

tverrprofiler også ved noe lavere trafikkvolum enn de framreknede.

Sensitivitetsanalyse viser at vis trafikksikkerhetsnytten på grunn av uregistrering

er 30 % høyere enn i vår analyse før tverrprofil Hø1:

-Da flyttes lønnsomhetsgrense for utvidelse fra 500 ÅDT ned til ca 450 ÅDT.




passar sidan bäst.








på plats.









rutan tom.

Sammendrag Analysert alternativer for tverrprofiler H1 og Hø1.

Trafikksikre møter mellom vogntog.

Bæreevne nær vegkant analysert med NVF-metode.

Trafikksikkerhetsnytte, med/uten uregistrerte ulykker.

Kost-Nytte-Analyse; ”Rett vegstandard” er blitt undervurdert.

H1: Beste K/N-kvot har 8.0 m med 1 m vegskuldre og rumleriller, sammen ved 9.0 m med 1.5 m vegskuldre og sykkelfelt. Både disse tverrprofiler er lønnsom ved trafikk ned til ca 500 ÅDT.

Hø1: Med 0.5 m vegskuldre er vegkanten ustabil. Utvidelse til 7.5 m med 3.0 m kjørefelt og 0.75 m vegskuldre skaper margin for møtet mellom vogntog og er lønnsom ved trafikk ned til under 500 ÅDT.

SAMMENDRAG

14 granlund kost-nytte analyse

Economy & Finance

Transcript of 14 granlund kost-nytte analyse