130430 Norsk Ledelsesbarometer 2013 lønn · NORSK LEDELSESBAROMETER 2013 DEL 1 LØNN 6% Tabell...

Om undersøkelsen 2013 er sjette året Lederne gjennomfører Norsk Ledelsesbarometer som bl.a. inneholder spørsmål om lønnsnivået blant medlemmene. I år, som i fjor, har vi valgt å samle alle spørsmål til medlemmene i en undersøkelse. Antall svar på lønnsdelen i Norsk Ledelsesbarometer var i år 3 026, omtrent 300 flere enn i fjorårets undersøkelse. På enkeltspørsmål kan antall svar variere, da vi i undersøkelsen har åpnet for at en kan gå videre uten å svare på alt. Norsk Ledelsesbarometer er en surveyundersøkelse basert på e-‐post til Ledernes medlemmer. Del 1 om lønn publiseres om våren slik at den skal kunne brukes som underlag for både informasjon og lønnsforhandlinger så tidlig som mulig. I tillegg til dette notatet foreligger det også tabelloversikter som er tilgjengelig for medlemmer på Ledernes hjemmeside. Vi håper Ledernes medlemmer kan finne informasjon i Norsk Ledelsesbarometer som kan være et nyttig verktøy i arbeidet i organisasjon og bedrift. Del 2 er hovedrapporten fra Norsk Ledelsesbarometer, og går inn på vesentlig flere spørsmål knyttet til arbeidsliv. Dette krever noe mer bearbeiding. Hovedrapporten vil trolig publiseres i september 2013 Undersøkelsen er sendt til ca. 10 000 medlemmer av Lederne Dette gir en svarprosent på litt over 30 prosent. Tallgrunnlaget i denne undersøkelsen er fullt på høyde med det som er vanlig svarprosent i denne type elektroniske undersøkelser, som ofte ligger mellom 20 og 30 prosent. Svarprosenten gir et godt bilde av tendenser både hva gjelder lønn og vurdering av arbeidslivsforhold blant Ledernes medlemmer. Men det er ikke tilstrekkelig til at det er mulig å legge stor vekt på små endringer fra et år til et annet. Grunnlaget er ikke godt nok til en detaljert analyse av lønnsutviklingen blant medlemmene hvis vi skal analysere tallene ned på promillenivå. Dette skyldes at antall svar innenfor enkelte kategorier er lavt (ofte fordi kategorien er liten). I tillegg er det endringer både blant de som har besvart undersøkelsen, endringer fordi Ledernes medlemmer skifter jobb, noen kommer til fordi Lederne rekrutterer nye medlemmer og andre slutter. I Norsk Ledelsesbarometer har vi rundet av alle lønninger til nærmeste 100 kroner. I tabeller der vi har tatt med tall for utvikling fra tidligere år har vi ikke behandlet grupper med under 100 svar fordi det for dårlig datagrunnlag til å gjøre en detaljert vurdering av lønnsspørsmål. Oslo 30/4 – 2013 Bitten Nordrik Stein Stugu

NORSK LEDELSESBAROMETER 2013 DEL 1 LØNN 3

Innhold 1 Lønnsnivå blant Lederne ................................................................................................ 4 1.1 Lønn etter bransje..................................................................................................... 4

1.2 Lønn etter stilling ...................................................................................................... 5

2 Lønnsnivå Lederne sammenliknet med lønnsnivået i Norge.......................... 8 3 Lønnsutvikling fra 2011 til 2012...............................................................................11 4 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn...........................................................14 5 Regionale lønnsforskjeller............................................................................................15 6 Bakgrunn for lønnsforskjeller ....................................................................................18 6.1 Lønn etter utdanningsnivå..................................................................................18

6.2 Lønnsforskjeller mellom ansatte i bedrifter basert på størrelse........19

6.3 Lønn og ansiennitet ................................................................................................19

6.4 Lønn, ledelses-‐ og personalansvar...................................................................20

6.5 Hva kan forklare lønnsforskjeller? ..................................................................21

7 Hvor fornøyd er Lederne med lønna? .....................................................................22 8 Omfang og betaling for overtid ..................................................................................24 8.1 Avspasering som kompensasjon ......................................................................25

8.2 Omfang av overtidsarbeid ...................................................................................27


1 Lønnsnivå blant Lederne Norsk Ledelsesbarometer er et godt redskap for å si noe om lønnsnivået blant Ledernes medlemmer. Vi vil likevel påpeke at noen bransjer og stillingskategorier er så små at tallene må tolkes med stor varsomhet, i hovedsak som et utrykk for en tendens. Norsk Ledelsesbarometer er likevel et godt virkemiddel som kan brukes når egen lønn eller lønn for egen gruppe skal sammenliknes med andre lønninger, både innenfor og utenfor Ledernes medlemsrekker.

1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2012 etter bransje (n=3 028) Bransje Lønn 2012 (n) Barnehage 526 800 (177) Bergverk 671 400 (18) Bil 493 800 (29) Bygg og anlegg 556 000 (96) Handel 515 000 (268) Hotell og restaurant 419 200 (18) IKT 572 600 (14) Industri 557 200 (628) Landbruk 497 700 (20) Luftfart 604 000 (63) Offentlig virksomhet 573 000 (122) Olje og gass 784 500 (850) Rederi 696 400 (16) Reiseliv 511 600 (15) Servicebedrifter 534 800 (93) Transport 550 400 (47) Vekst- og attføringsbedrifter 429 700

(349)

Annet 561 100 (205) Lederne i alt 601 400 (3 028) Ser vi på lønnsnivået blant Lederne vil vi se at det er betydelige forskjeller etter bransje. Blant de store områdene er det spesielt olje og gass som skiller seg ut, men et lønnsnivå ca. 30 % høyere enn snittet blant Lederne. I den andre enden finner vi vekst og attføringsbedrifter samt hotell og restaurant, med et lønnsnivå på ca. 70 % av snitt blant Lederne.


Figur 1.1: Årslønn Lederne rangert etter bransje (n=3 028)

1.2 Lønn etter stilling Når det gjelder lønn etter stillingskategori vil en slik oversikt kun gi et overordnet bilde av hvordan lønnsforholdene er. Nesten uansett hvor mange kategorier vi anvender finnes det et betydelig antall stillinger det er vanskelig å definere inn i den ene eller andre kategorien. Mange stillinger kan også plasseres inn i flere kategorier. På grunn av mange usikre faktorer må tallene håndteres med en viss forsiktighet.

419 200

429 700

493 800

497 700

511 600

515 000

526 800

534 800

550 400

556 000

557 200

561 100

572 600

573 000

601 400

604 000

671 400

696 400

784 500

0 200 000 400 000 600 000 800 000

Hotell og restaurant

Vekst-‐ og a:øringsbedri?er

Bil

Landbruk

Reiseliv

Handel

Barnehage

Servicebedri?er

Transport

Bygg og anlegg

Industri

Annet

IKT

Offentlig virksomhet

Lederne i alt

Lu?fart

Bergverk

Rederi

Olje og gass

Årslønn 2012


Tabell 1.2: Årslønn Lederne 2012 etter stilling (n=2 989) Stilling Lønn 2012 (n) Annen administrativ leder 633 000 (202) Arbeidsleder 566 900 (394) Attføringskonsulent 427 800 (50) Attføringsleder 477 500 (15) Butikksjef 444 500 (162) Daglig leder/adm dir 632 000 (124) Driftssjef 676 800 (110) Driftskoordinator 635 900 (53) HR-leder/rådgiver 620 100 (20) Jobbkonsulent 416 100 (38) Koordinator 564 500 (149) Operativ leder 775 500 (175) Personalsjef 596 800 (24) Prosjektleder/ansvarlig 682 800 (137) Rådgiver/konsulent 622 700 (90) Salgssjef 587 800 (45) Styrer 521 300 (117) Særlig betrodd stilling – merkantil 579 500 (31) Særlig betrodd stilling – teknisk 682 500 (156) Teamleder 607 500 (150) Tilrettelegger 488 900 (78) Varehussjef 598 300 (27) Veileder arbeid med bistand 426 600 (50) Økonomisjef 646 700 (17) Annet 626 100 (575) Lederne i alt 601 400 (2 989) Ser vi på forholdene mellom stillinger innbyrdes, er de høyeste lønnsnivåene dominert av stillingsbetegnelser vi finner relativt mange av innenfor olje-‐ og gass, en bransje med relativt høye lønninger og som representerer grovt regnet en fjerdedel av svarene i Norsk Ledelsesbarometer.


Figur 1.2: Årslønn Lederne 2012 rangert etter stilling (n=2 989)

775 500

682 800

682 500

676 800

646 700

635 900

633 000

632 000

626 100

622 700

620 100

607 500

601 400

598 300

596 800

587 800

579 500

566 900

564 500

521 300

488 900

477 500

444 500

427 800

426 600

0 200 000 400 000 600 000 800 000

OperaRv leder

Prosjektleder/ansvarlig

Særlig betrodd sRlling – teknisk

Dri?ssjef

Økonomisjef

Dri?skoordinator

Annen administraRv leder

Daglig leder/adm dir

Annet

Rådgiver/konsulent

HR-‐leder/rådgiver

Teamleder

Lederne i alt

Varehussjef

Personalsjef

Salgssjef

Særlig betrodd sRlling – merkanRl

Arbeidsleder

Koordinator

Styrer

TilreZelegger

Arrføringsleder

BuRkksjef

A:øringskonsulent

Veileder arbeid med bistand


2 Lønnsnivå Lederne sammenliknet med lønnsnivået i Norge

Lederne organiserer grupper som vanligvis vil ligge over gjennomsnittlig lønnsnivå i egen bedrift. Vi tar med en sammenlikning av lønn slik vi registrerer det på grunnlag av Norsk Ledelsebarometer, sammenliknet med vanlig årslønn for et årsverk i Norge. Fordi olje og gass er en relativt stor andel av Ledernes medlemmer sammenliknet med den tilsvarende andelen blant sysselsatte i Norge, gir vi en sammenlikning både med olje og gass og korrigert ved at olje og gass er tatt ut. Vi har valgt å sammenlikne med årslønn i Norge, heltidsansatte med alle tillegg, uten overtid. Gjennomsnittlig årslønn for alle heltidsansatte i Norge var i 2012 kr. 487 500. Tar vi med deltidsansatte, men korrigerer slik at deltidsansatte regnes om heltidslønn, er lønnsnivået i Norge pr. årsverk kr. 470 900, hvilket indikerer at deltidsandelen er størst i relativt lavt lønnede yrker. Korrigerer vi de nasjonale inntektstallene i Norge for olje-‐ og gass medfører det vesentlig mindre endringer enn en tilsvarende korreksjon blant Ledernes medlemmer. Også nasjonalt er lønningene i olje og gass høyere enn vanlig lønnsnivå i Norge, men relativt sett er antall ansatte i olje lavere i landet som helhet enn blant Lederne. Trekker vi ut olje og gass også fra lønn i Norge som helhet er Ledernes lønnsnivå på ca. 109 % av nasjonalt lønnsnivå for heltidsansatte.


Tabell 2.1: Lønnsnivå Lederne sammenliknet med lønn i Norge, 2012, årslønn og %. Lønn Lønn i forhold til

gjennomsnitt i Norge, heltidsansatte

Lønn i forhold til gjennomsnitt i Norge, alle (inkl. deltidsansatte, årsverk)

Norge1, heltidsansatte 487 500 Norge, inkl. deltidsansatte, pr. årsverk

470 900

Lederne, alle 601 400 123,4 127,7 Lederne uten olje og gass

530 000 108,7 112,6

Vi har sammenliknet Ledernes lønn med nasjonale tall for sammenliknbare bransjer der vi mener det finnes kategorier nasjonalt som gir et relevant underlag. Spesielt der det er få svar blant Ledernes medlemmer må disse tallene behandles med varsomhet, men de gir et bilde på hva slags lønn Lederne har sammenliknet med lønn i bransjen. Tabell 2.2: Lønnsnivå for enkelte grupper sammenliknet med lønn i sammenliknbar bransje i Norge. Årslønn Lederne 2012 sammenliknet med beregnet årslønn for heltidsansatte, Statisisk Sentralbyrå2. Lønn Lederne Lønn, bransje

nasjonalt3 Lønn Lederne, andel av bransje nasjonalt, i %

Antall svar (N)

Barnehage 526 800 361 200 145,8 (177) Bergverk 671 400 494 400 135,8 (18) Bil 493 700 432 000 114,3 (29) Bygg og anlegg 559 900 446 400 125,4 (96) Handel 515 000 448 8004 114,7 (268) Hotell og restaurant

419 200 356 400 114,5 (18)

Industri 557 200 462 000 116,7 (628) Olje og gass 784 500 727 200 105,6 (850) Transport 550 400 454 800 117,0 (47)

1 Gjennomsnittslønn Norge er årslønn for heltidsansatte hentet fra hovedrapporten fra teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøret 2012. Årslønn uten overtid, men med andre tillegg. Årslønn inklusive deltidsansatte, men korrigert slik at det er lønn pr. årsverk var i 2011 470 900. 2 SSB har lagt om sin lønnsstatistikk med tilpasning av næringsgrupperinger. Sammenlikning mellom Ledernes lønn og nasjonal lønn i årets Ledelsesbarometer er derfor ikke direkte sammenliknbart med tilsvarende tabeller i Norsk Ledelsesbarometer 2010 og 2009, men kan sammenliknes med tilsvarende tabeller de siste årene. 3 Lønn nasjonalt er SSBs tall for månedslønn heltidsansatte ganger 12, inklusiv bonus og uregelmessige tillegg, ikke overtid. 4 SSBs tall er for handel samlet. Det er stor forskjell på engros-‐ og detaljhandel. Årslønn i engroshandel er 508 800, tilsvarende for detaljhandel 382 800.


Her vil vi se at det er store forskjeller. Spesielt Ledernes medlemmer i barnehager har et relativt høy lønnsnivå sammenliknet med lønnsnivået i private barnehager generelt. I andre av de store medlemskategoriene er forskjellene vesentlig mindre mellom lønn til Ledernes medlemmer og det generelle lønnsnivået i bransjen.


3 Lønnsutvikling fra 2011 til 2012 Som bakgrunnsmateriale før vi ser på lønnsutvikling blant Lederne, gir vi en kort oversikt over hovedtallene for Norge som helhet, hentet fra Teknisk Beregningsutvalg for Inntektsoppgjørene (TBU). Ser vi på Norge som helhet var lønnsutviklingen noe svakere fra 2011 til 2012 med 4,0 % lønnstigning, enn tilsvarende lønnstigning fra 2010 til 2011 var på 4,3 %. Svakest utvikling var det innenfor varehandel og finans. Finans må imidlertid vurderes ut fra at bransjen har hatt relativt kraftig lønnsutvikling i tidligere år. Det samme er ikke tilfelle for varehandel. I tillegg kan det være verdt å merke seg at for varehandel er tallene i tabell 3.1 for heltidsansatte. Normalt vil årslønn pr. årsverk være noe lavere hvis vi også trekker inn deltidsansatte (se tabell 2.1). Tabell 3.1: Lønnsutviklingen fra 2011 til 2012 og lønn 2012 i Norge, TBU: Område Lønnsutvikling

2011 - 2012 Lønn 2012, årsverk

Lønn 2012, årslønn heltidsansatte

Gjennomsnitt alle ansatte 4,0 470 900 487 500 Industriarbeidere, NHO 4,1 406 300 Industrifunksjonærer, NHO

4,1 624 500

Virke varehandel 3,3 425 000 Finanstjenester 3,0 600 300 Statsansatte 4,1 489 900 Kommuneansatte 4,1 432 900 Spekter, helseforetakene (Spekter-tall)

4 488 100

Spekter, øvrige bedrifter 4,1 459 900

Blant Ledernes medlemmer er det variasjoner i den lønnsvekst vi kan observere når vi ser på resultatet av Norsk Ledelsesbarometer. Vi velger her å presentere resultatene kun for grupper der det er registrert over 100 svar. Med færre svar er datagrunnlaget så lite at tilfeldige utslag vil få for stor betydning. Hensikten er å gi et overordnet bilde av lønnsutviklingen blant Ledernes medlemmer. Vi tar også med lønnsutviklingen for Lederne fra 2010 til 2011. Som en ser av tabell3.2 registrerte vi noe lavere lønnsutvikling for Lederne fra 2010 til 2011 enn fra 2011 til 2012. Men selv om lønnsutviklingen nå synes å være


mer på linje med landet som helhet, er den samlede utviklingen noe under nasjonale tall. Ser vi på bransjene isolert sett, kan det se ut som lønn i olje og gass har gått ned. Noe av dette skyldes endring i sammensetning av svarene. I tillegg er den medlemskategorien der vi har registrert størst økning i antall svar er olje og gass. Tabell 3.2: Lønnsutvikling for Lederne fra 2010 til 2011 for utvalgte områder (bransjer med n>1005): Område 2010 – 2011, % 2011 –

2012, % Lønn 2012

Lønn 2011

Lønn 2010

Lederne, alle 0,6 3,2 601 400 582 900 579 200 Industri 0,3 5,4 557 200 528 800 527 000 Vekst og attføring

4,3 4,8 429 700 409 700 392 800

Barnehage 4,1 3,4 526 800 509 500 489 600 Handel 4,6 0,8 515 000 510 600 488 200 Olje og gass 1,9 - 1,96 784 500 799 700 784 900 Korrigerer vi lønnsutviklingen og ser på Lederne uten olje og gass, viser det seg likevel at lønnsutviklingen for disse gruppene er ca. 3,2 % fra 2011 til 2012. Dette skyldes at i de samlede tallene er andelen fra olje og gass steget. Dette er med på å trekke lønnssnitt oppover og oppveier effekten av at lønnsutviklingen i denne gruppa kan se ut til å være negativ isolert sett. For forståelse av at resultatet synes å vise en lønnsnedgang i olje og gass er det flere ting som kan være med på å forklare den tilsynelatende dårlige lønnsutviklingen. Bransjen hadde i følge Statistisk sentralbyrå en lønnsvekst på 2,1 % fra 2011 til 2012, betydelig under snitt i Norge. Enkelte kategorier hadde en enda dårligere utvikling, f.eks. hadde håndverkere innenfor olje og gass en lønnsnedgang på 0,7 %, operatører en lønnsstigning på bare 0,2 %. I andre enden har de SSB definerer som ledere i sektoren en lønnvelst på 4, 4 % fra 2011 til 2012 slik at de i 2012 hadde en årslønn på 1 160 4007. Korrigerer vi for endringer i utvalget i årets Norsk Ledelsesbarometer i forhold til i fjor ser vi at utvalgsendringer tilsier at et riktigere bilde av

5 Vi har også svar fra over 100 i offentlig dirksomhet, men grunnlag fra tidligere år er såpass lite at usikkerheten rundt tallene vil være for stor. 6 Korrigerer vi lønnsutvikling i olje og gass for at det i år er betydelig flere svar enn i fjor og at fordelingen mellom stillingskategorier er annerledes enn i fjor, med relativt noe færre svar innenfor enkelte høytlønnsgrupper og noe flere innenfor enkelte lavtlønnsgrupper finner vi en lønnsutvikling i bransjen på ca. + 1,0 %, ikke minus 1,9 % 7 Månedslønn 2012 ganger 12 inklusive alle tillegg.


lønnsutviklingen blant Ledernes medlemmer er en lønnsstigning på ca. 1,0 %, ikke en nedgang på 1,9 %.


4 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Norsk Ledelsesbarometer 2012 bekrefter at det fortsatt er relativt store forskjeller på lønn mellom kvinner og menn blant Lederne. Forskjellen blir imidlertid vesentlig mindre når vi korrigerer for olje og gass, et område med høy lønn og sterkere overvekt av menn enn i Ledernes samlede medlemsmasse. Mens andel kvinner blant alle som har svart er omtrent 30 %, er den tilsvarende andelen i olje og gass noe over 11 %. Kvinners lønn målt som andel av menns lønn er stabil, og er omtrent den samme i 2012 som den var i 2011. Tabell 4.1: Kvinners lønn som andel av menns lønn, Lederne 2011. Kategori Kvinners

årslønn (n=898)

Menns årslønn (n=2 116)

Kvinners lønn, andel av menns lønn 2011


Lederne, alle

503 000 644 000 77,0 78,1

Lederne, uten olje

481 000 559 000 86,1 86,0

Ser vi på bransjene blant Lederne vil vi se at det er store forskjeller. I noen bransjer som barnehage og vekst-‐ og attføringsbedrifter, der vi i fjor registrerte tilnærmet likelønn, kan det se ut som forskjellene øker. Det samme kan vi se i handel, der forskjellene er markert større enn i fjor. For å få et helhetlig bilde har vi her valgt å ta med utviklingen for de 4 siste årene. Tabell 4.2: Kvinner og menns lønn 2012. Kvinners lønn som andel av menns lønn, utvalgte grupper med mer enn 20 svar av begge kjønn, blant Lederne 2009 -2012. Kategori Kvinners

årslønn Menns årslønn





Barnehage 523 100 556 900 94,0 100,0 97,4 91,5 Handel 454 600 562 300 80,9 83,0 85,8 79,5 Industri 484 800 570 900 84,9 86,4 88,6 86,5 Luftfart 566 500 627 600 90,3 79,7 87,6 78,7 Offentlig virksomhet

556 400 591 400 94,1 95,5 88,9 87,2

Olje og gass 708 800 793 800 89,3 78,3 87,2 78,9 Servicebedrifter 497 600 524 500 94,9 85,8 85,4 81,5 Vekst og attføring

420 600 441 300 95,3 98,9 97,6 97,8


5 Regionale lønnsforskjeller Det er til dels store regionale lønnsforskjeller i Norge. Vi har derfor sett både på lønn i Norge basert på hvilket fylke arbeidsplassen ligger i, men også sett på om det er en sammenheng mellom lønn og kommunestørrelse. I tabell 5.1 ser vi at lønn i kommune med over 50 000 innbyggere er ca. 8,5 % høyere enn lønn i de minste kommunene, når offshore er skilt ut som egen kategori. Av denne oversikten ser vi også tydelige lønnsforskjeller mellom arbeid offshore og på land. Tabell 5.1: Lønn etter kommunestørrelse, samt offshore, 2012 Arbeidssted lokalisert i:

Lønn Lønn i % av små kommuner

Svar (n)

Kommune med under 15 000 innbyggere

546 300

(829)

Innbyggerantall mellom 15 000 og 50 000

556 700

101,9

(967)

Kommune med over 50 000 innbyggere

592 900

108,5

(819)

Offshore 856 900 156,8 (371)

Når vi har sett på lønn på fylkesnivå (tabell 5.2)har vi valgt å legge hovedvekt på lønnsforskjellene når vi holder olje-‐ og gass utenfor. De regionale forskjellene er betydelige, og lavest ligger Hedmark og Oppland. Ser vi på de lønningene vi har registrert gjennom Norsk Ledelsesbarometer i mange år, er det mest stabile regionale utslaget at innlandfylkene Hedmark og Oppland ligger lavt sammenliknet med nasjonalt snitt. Nå er lønn i de to fylkene på 86 – 87 % av nasjonalt snitt når ansatte i olje og gass holdes utenfor.


Tabell 5.2: Lønn 2012 etter fylke, alle, med og uten olje og gass Fylke Lønn inklusiv

olje Svar (n) Lønn, uten

olje og gass Svar (n) Lønn i

andel av snitt, uten olje

Finnmark 559 900 (50) 525 700 (42) 99,2 Troms 517 000 (92) 507 000 (88) 95,7 Nordland 534 800 (144) 519 500 (138) 98,0 Nord-Trøndelag

551 800 (92) 492 000 (76) 92,8

Sør-Trøndelag 582 200 (129) 541 400 (102) 102,1 Møre og Romsdal

623 800 (239) 516 500 (144) 97,4

Sogn og Fjordane

616 100 (55) 521 200 (36) 98,4

Hordaland 631 300 (466) 537 100 (261) 101,4 Rogaland 690 900 (442) 571 100 (201) 107,8 Vest-Agder 527 800 (62) 506 000 (57) 95,5 Aust-Agder 521 600 (53) 481 300 (45) 90,9 Vestfold 543 900 (39) 522 000 (35) 98,5 Buskerud 554 100 (91) 557 400 (85) 105,2 Telemark 559 400 (52) 503 000 (39) 94,9 Akershus 530 500 (155) 519 900 (152) 98,1 Oslo 641 100 (120) 618 300 (112) 116,7 Østfold 507 200 (65) 483 500 (62) 91,2 Hedmark 464 600 (66) 464 600 (66) 87,6 Oppland 456 300 (70) 456 300 (70) 86,1 Totalt 601 400 (2482) 529 900 (2178) 100,0


Figur 5,1: Lønn 2012 etter fylke, alle, uten olje og gass

456 300

464 600

481 300

483 500

492 000

503 000

506 000

507 000

516 500

519 500

519 900

521 200

522 000

525 700

529 900

537 100

541 400

557 400

571 100

618 300

0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000

Oppland

Hedmark

Aust-‐Agder

Øs[old

Nord-‐Trøndelag

Telemark

Vest-‐Agder

Troms

Møre og Romsdal

Nordland

Akershus

Sogn og Fjordane

Ves[old

Finnmark

Totalt

Hordaland

Sør-‐Trøndelag

Buskerud

Rogaland

Oslo


6 Bakgrunn for lønnsforskjeller Underlagsmaterialet i Norsk Ledelsesbarometer gir mulighet for å vurdere hvilke faktorer som påvirker lønn. I dette kapitlet ser vi på noen elementer som tradisjonelt har effekt på lønnsnivå.

6.1 Lønn etter utdanningsnivå En vanlig forklaring på lønnsforskjeller er at lønn stiger med høyere utdanning. Utdanning betyr ofte kompetanse som er bedre betalt. I den sammenheng har det vært vanlig å tenke at de med lang utdannelse ofte kommer senere ut i arbeidslivet enn de som har kort utdannelse, og at høyere lønn skal kompensere for årene uten inntekt. Forskjellene er mindre i Norge enn i mange andre land, men også lønnsforskjellene i Norge, avhengig av utdanning er betydelige. I nasjonal sammenheng er det liten tvil om at ”utdannelse lønner seg”. Som vi vil se av tabell 6.1 har universitetsutdannede 78 % høyere lønn enn de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Forskjellen ser også ut til å være stigende, tilsvarende tell i fjor var 75 %. Ser vi bare på lønn for Lederne er forskjellene ut fra utdanningsnivå oppsiktsvekkende små. Forskjellene er så små at det kan se ut som om utdanningsnivå ikke er en viktig forklaring på lønnsforskjell mellom Lederne. Ut i fra dette materialet kan det se ut som det i stor grad er realkompetanse og ikke formell kompetanse som er avgjørende for hvilken lønn Lederne får. Tabell 6.1: Lønn 2012 etter utdanning. Ledernes lønn sammenliknet med lønn i Norge (SSB). Utdanning Lønn

Lederne (n) Lønn Lederne som

andel av lønn grunnskole

Lønn Norge, SSB8 (2012)

Lønn Norge, andel av lønn grunnskole

Grunnskole 552 300 (164) 100,0 370 800 100,0 Videregående 593 100 (1391) 107,4 448 800 121,0 Høyskole opp til 4 år

616 300 (1137) 111,6 525 600 141,7

Universitet >4 år

607 000 (328) 109,9 660 000 178,0

8SSBs tall er månedslønn inklusive bonus og uregelmessige tillegg uten overtid.


6.2 Lønnsforskjeller mellom ansatte i bedrifter basert på størrelse

Når vi ser på hvordan lønn varierer avhengig av bedriftens størrelse ser vi tydelige variasjoner. Lønningene i store bedrifter er høyere enn i små. Dette kan skyldes at store bedrifter ofte har relativt god økonomi. Det er også sannsynlig at de ansatte i en stor bedrift har større forhandlingsstyrke i lønnsforhandlinger, enn det man vil ha i mindre bedrifter. Lønn i bedrifter med over 600 -‐ 1000 ansatte ligger rundt 30 % høyere enn lønn for de som er ansatt i de minste bedriftene. Tilsvarende forskjell for de som er ansatt i bedrifter med mer enn 1000 ansatte er ca. 40 % mer enn i de minste bedriftene. Tabell 6.2: Lønn 2012 fordelt etter antall ansatte i egen bedrift. Antall ansatte i bedriften

Lønn Lønn målt som andel av lønn i bedrift med 1-10 ansatte (%)

Antall (n)

1 – 10 506 200 100 (188) 11 – 30 516 800 102,1 (335) 31 - 50 510 600 100,9 (171) 51 - 100 525 700 103,6 (291) 101 - 250 559 200 110,4 (386) 251 - 400 590 900 116,7 (265) 401 – 600 582 200 115,0 (241) 601 – 1000 657 000 129,8 (231) Over 1000 709 800 140,2 (896) Total 601 400 118,8 (3028)

6.3 Lønn og ansiennitet I fjor registrerte vi forbausende høy lønn blant nyansatte. Dette gjaldt i alle bransjer med unntak av Hotel & Restaurant. Ser vi på årets tall ser vi ikke samme trenden. Det ser ut som de som ble ansatt i fjor representerer en ”bølge” med noe lavere lønn både for de som ble ansatt året før og året etter.


Tabell 6.3: Lønn 2012 etter ansettelsestid (ansiennitet) Ansettelsestid Lønn Lønn i forhold til

lønn med 1-2 år (%)

Antall (n)

< 1 563 800 100,0 (192) 1 - 2 598 500 106,2 (228) 3 - 4 567 500 100,7 (368) 5 - 8 583 200 103,4 (619) 9 - 12 583 300 103,5 (329) 13 - 16 629 600 111,7 (311) 17 - 20 607 300 107,7 (204) 21 - 25 647 900 114,9 (214) >25 635 600 112,7 (544) Total 601 400 106,7 (3028) Unntar vi gruppen av nyansatte er sammenhengen mellom ansiennitet og lønn mer som en tradisjonelt kan vente. Det var relativt jevnt stigende lønn med erfaring, bortsett fra en liten dipp for gruppen med mellom 17 og 20 års ansiennitet og de med over 25 års fartstid. For den siste gruppen er ikke det veldig overraskende. Også i oversikter over lønn på nasjonalt nivå er det en tendens til at en når lønnstoppen i alderen 45 – 50 år. Så går en noe ned. Vanlig forklaring på det er både mindre vilje til å jobbe overtid, mindre vilje til skift og personlige ønsker om å trappe noe ned på hvilke nye arbeidsbelastende utfordringer en ønsker å påta seg.

6.4 Lønn, ledelses- og personalansvar Et viktig element i lønnsdannelsen er hvordan en er betalt i forhold til ledelsesansvar og budsjettansvar. Ser vi på ledelsesansvar (tabell 6.4)vil vi se at lønn for de som har slik ansvar ligger ca. 1 % under de som ikke har ledelsesansvar. Tabell 6.4: Årslønn 2012 med (ja) og uten (nei) ledelse/personalansvar Lønn (n) Ja 598 000 (1629) Nei 606 000 (1392) Lønn varierer også med hvor mange år en har hatt ledelsesansvar (tabell 6.5).


Tabell 6.5: Årslønn med og uten personalansvar, noen utvalgte grupper. Bransje Lønn med personalansvar Lønn uten personalansvar Barnehage 527 500 508 200 Handel 514 600 520 300 Industri 591 700 528 400 Olje og gass 799 800 775 900 Vekst- og attføring 454 000 414 100 Når vi ser på personalansvar viser det seg, noe overraskende, at lønn for de uten personalansvar er høyere enn for de som har personalansvar når vi ser Lederne under ett. Dette skyldes at en betydelig andel av medlemmene i olje og gass ikke har personalansvar, relativt sett flere enn i Lederne som helhet. Her presenterer vi derfor tall basert på de største medlemsgruppene. Disse viser at innenfor de fleste kategorier har ledere med personalansvar høyere lønn enn de som ikke har personalansvar. Unntaket er handel, som har lavere lønn for de som har personalansvar enn for de som ikke har det. Dette kan skyldes lavere lønn for grupper som butikksjef, som ofte har personalansvar. Butikksjef har en snittlønn på litt over 444 500 (se tabell 2.2), betydelig under gjennomsnitt i gruppen handel som helhet, som er 515 000. Mer som en kan forvente ser det ut til at lønn stiger i takt med antall en har personalansvar for (tabell 6.6) Tabell 6.7: Årslønn med og uten personalansvar, ut fra hvor mange en har ansvar for. Antall en har ansvar for Lønn (n) 1-10 577 400 (682) 11-22 596 100 (545) 23 – 50 605 700 (273) 51 – 75 623 400 (63) >75 757 900 (67)

6.5 Hva kan forklare lønnsforskjeller? I Norsk Ledelsesbarometer 2011 har vi sett på lønn etter mange variabler. Ser vi på helheten kan vi oppsummere noen hovedfunn:

• Viktigste forklaring er bransjevise forskjeller. Det er store lønnsforskjeller mellom bransjer også når vi holder olje-‐ og gass utenfor. Men samtidig er det trolig slik at stor aktivitet innenfor olje og gass er med på å presse opp lønningene i de regionene oljevirksomheten er stor.

• Lønnsnivået ser ut til å variere sterkt avhengig av hvor i landet arbeidsplassen er. Spesielt innlandsfylkene Hedmark og Oppland ligger stabilt lavt sammenliknet med nasjonalt snitt.


• Kjønn har betydning for lønn. Også for Lederne kan det se ut som om den viktigste kjønnsforskjellen går på verdsetting av arbeidet, dvs. at forskjellene er vesentlig større mellom forskjellige yrkesgrupper enn det er innenfor hver enkelt bransje.

• Utdanning har vesentlig mindre betydning for Lederne enn for alle arbeidstakere i Norge sett under ett. Dette er ikke overraskende ut fra hvilke stillingsgrupper Lederne har som medlemmer. Forskjellene er likevel overraskende små og betydelig mindre enn de er mellom utdanningsnivåene vanligvis i det norske arbeidsmarkedet.

• Økt personalansvar gir høyere lønn. Spesielt markert er det hvis en har personalansvar av et relativt stort omfang.

• Bedriftsansiennitet har betydning for lønnsnivået, men ser ut til å stanse opp ved ansiennitet på 20 – 25 år.

• Bedriftens størrelse har betydning for lønnsnivået, og lønnsnivået er høyere i store bedrifter enn i små.

7 Hvor fornøyd er Lederne med lønna?

Av svarene i Ledelsesbarometeret ser vi at det er store lønnsforskjeller blant Lederne, både mellom kjønn, regionalt og mellom de forskjellige yrkesgruppene. En viktig drivkraft i arbeidet med lønnsforhandlinger kan være misnøye med egen lønn. Vi har derfor sett på i hvilken grad medlemmer av Lederne er tilfreds med den lønna de har. Som vi har sett er det betydelige forskjeller i lønn mellom kvinner og menn, også blant Lederne. Det er derfor interessant å se om disse forskjellene utløser store forskjeller i holdningen til egen lønn avhengig av kjønn. Tabell 7.1: Hvor fornøyd er du med lønnen din? (n=3 086) Svært

fornøyd Ganske fornøyd

Verken/eller Ganske misfornøyd

Svært misfornøyd

Mann 7,0 33,6 40,3 15,6 3,6 Kvinne 6,8 33,4 33,8 20,1 6,0 Alle 6,9 33,6 38,3 16,9 4,3 Svarene i årets undersøkelse samsvarer godt med det vi har registrert tidligere. Interessant er det at det ikke er veldig mye større misnøye med lønn blant kvinner enn blant menn. Det indikerer at hvordan en ser på egen lønn har sammenheng med hvilke forventninger en har, og at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn til en viss grad synes å være akseptert, i alle fall når det også kan forklares ut fra bransjeforskjeller. Ser vi på tabell 7.2 ser vi at olje og gass samt barnehage er de store gruppene hvor medlemmene synes


mest fornøyd med lønn. For olje og gass kan dette skyldes et relativt høyt generelt lønnsnivå. I barnehage kan det synes som om en får relativt god uttelling for lederstillinger sammenliknet med lønnsnivået i bransjen. I tillegg har barnehagestyrerne relativt god lønn sammenliknet med førskolelærere i offentlig sektor, som i 2012 hadde en årslønn på 422 4009. De bransjene der en er minst fornøyd er vekst og attføring samt handel. Vekst og attføring er den av Ledernes store bransjer som har lavest lønnsnivå. Forskjellen er ikke så stor når vi ser på handel. Av underlagsmaterialet kan vi se at det er den store gruppen av butikksjefer som er mest misfornøyd i handel. Tabell 7.2: Vurdering av egen lønn, delt inn i fornøyd, verken eller og misfornøyd, bransjer med mer enn 100 svar. Bransje Andel som fornøyd

med lønn Verken eller Andel som

misfornøyd med lønn

Lønn i bransjen

Barnehage 44,9 39,2 15,9 526 800 Handel 31,1 38,6 30,3 515 000 Industri 38,8 43,9 17,4 557 200 Olje og gass 50,1 34,7 15,2 784 500 Offentlig virksomhet

42,6 36,9 20,5 573 000

Vekst og attføring 27,9 37,6 34,5 429 700 Alle 40,6 38,2 21,2 601 400

9 SSB. Månedslønn 2012*12


8 Omfang og betaling for overtid Et viktig spørsmål ved vurdering av lønn-‐ og arbeidsforhold er omfang av overtidsarbeid. For Lederne er det mange som har stillinger som defineres slik at de ikke får betaling for overtid. Vi har bedt om svar både på omfang av overtidsarbeid og i hvilken grad en får betalt. Som vi ser av tabell 8.1 er det rundt 18 % av medlemmene som normalt ikke arbeider overtid. Tabell 8.1. Har du arbeidet ”overtid”? (Definert som utover 37,5 timer pr. uke. Dersom du jobber turnus eller deltidsstilling: Overtid utover fast avtalt arbeidstid.) Alternativ Prosent (n) Ja 82,0 (2521) Nei 18,0 (552)

Ser vi på bransjene er det betydelige forskjeller på omfang av overtidsarbeid. I barnehage og handel er andelen som arbeider overtid størst. Tabell 8.2: Andel som oppgir at de ”har arbeidet overtid” (2011) sammenliknet med de som ”må arbeide overtid” (2010) (Ja) sammenliknet med de som ikke har (2011) eller ikke måtte (2010) arbeide overtid. Noen utvalgte bransjer, % (N>100) Bransje Ja (2011) Ja (2012) Olje og gass 86,8 85,3 Barnehage 92,2 88,6 Handel 92,1 92,7 Industri 80,1 80,7 Vekst og attføring 63,0 55,8 For å få et bilde på hvordan overtid godtgjøres har vi spurt om en får kompensasjon i form av overtidsbetaling, annen godtgjørelse (for eksempel avspasering) eller om lønn for overtid er en del av fastlønn. For Lederne under et er det 45,0 % (av de som jobber overtid) som får dette betalt i form av overtidsgodtgjørelse, mens 39,1 % har det som en del av fastlønn. Ser vi på de enkelte bransjer viser det at variasjonene er veldig store. Vi ser at det ikke er noen klar sammenheng mellom lønnsnivå og hvorvidt en har overtid inkludert i fastlønn. Spesielt handel skiller seg klart ut, med hele 76,4 % som har overtid som en del av fastlønn (se figur 8.1). Bransjen har både et stort omfang av overtidsarbeid, og i særklasse også færrest som får overtid kompensert i form av ordinære overtidstillegg. Dette er spesielt bemerkelsesverdig når vi ser at lønnsnivået i bransjen ikke er høyt. Funnet


samsvarer for øvrig med resultatene i tidligere års Norsk Ledelsesbarometer. Så stort omfang av overtid som en har i handel (se tabell 8.5 og figur 8.4) kombinert med at svært mange har overtid som en del av fastlønn gjør at det fortsatt er grunn til å se nærmere på om det ikke er for mange i bransjen som er fritatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser sammenliknet med lovgivers intensjoner med at ledende og særlige selvstendige stillinger er fritatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Tabell 8.3: Hvordan kompenseres det for overtidsarbeid? (% av de som oppgir at de jobber overtid). Noen utvalgte bransjer (n>100) Bransje Overtidsbetaling Annen

godtgjørelse Del av fastlønn

Lønn

Barnehage 16,4 36,3 47,3 526 800 Handel 4,0 19,6 76,4 515 000 Industri 66,3 8,6 25,2 557 200 Olje og gass 63,5 4,1 32,4 784 500 Offentlig virksomhet

28,1 27,0 45,0 573 000

Vekst og attføring

26,2 53,1 20,8 429 700

Lederne samlet 45,0 15,8 39,1 601 400 Figur 8.1: Andel som har betaling for overtid som del av fastlønn, Lederne som helhet og noen bransjer %.

8.1 Avspasering som kompensasjon Rett til avspasering er en ikke uvanlig form for kompensasjon for overtid, og 504 respondenter har svart på i hvilket omfang de får benyttet retten til

0 10 20 30 40 50 60 70 80

20,8 25,2 32,4

39,1 45 47,3

76,4


avspasering. Her viser resultatet at relativt mange ikke får utnyttet den retten de har opparbeidet. Figur 8.2. Andel svar på spørsmål: ”Hvis avspasering, hvor mye får du avspasert” (%, n=504)

Det er grunn til å spørre om rett til avspasering er en fullgod kompensasjon for overtidsarbeid. Som vi kan se av figur 8.2 er det bare litt i overkant av en tredjedel av Ledernes medlemmer som faktisk får avspasert den tiden de har rett til. Ser vi på hvordan dette arter seg i forskjellige bransjer, skiller igjen handel seg ut som en bransje der trykket på arbeidstid er stort. Hele 75 % av de som har rett til avspasering i handel får bare avspasert halvparten eller mindre av den tid de har opparbeidet. Dette er i en bransje der omfanget av overtidsarbeid er stort (se figur 8.6).

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

Alt > 50 % Halvparten < 50 % IngenRng

36,7

17,7

11,5

15,7 18,5


Figur 8.3. Hvis avspasering, andel som får avspasert 50 % eller mindre. Bransjer med mer enn 50 svar.(%, n=504)

8.2 Omfang av overtidsarbeid Omfanget av overtidsarbeid varierer blant Ledernes medlemmer. Noe over 60 % arbeider mindre enn 6 timer i uka, mens ca. 13 % jobber mer enn 13 timer i uka. Som vi kan se av tabell 8.4 ser det ikke ut til at det har vært store endringer i trykket for overtidsarbeid fra 2011 til 2012. Men mange arbeider utover de rammene Arbeidsmiljøloven har som at normal grense for overtidsarbeid er 10 timer i løpet av en 7 dagers periode, i praksis i uka. Dette er i forhold til en 40-‐timers uke, ikke 37,5 timer som er utgangspunktet i denne rapporten, og vil da tilsvare 12,5 timer slik spørsmål er stilt i Norsk Ledelsesbarometer. Tabell 8.4: Anslagsvis hvor mange timer overtid jobber du i gjennomsnitt pr. uke, %? Lederne samlet. Timer i uka Prosent (2011) Prosent (2012) 1 1-3 timer 34,8 36,5 2 4-6 timer 29,2 26,7 3 7-9 timer 13,0 14,3 4 10-12 timer 10,2 10,2 5 13 – 15 timer 3,9 3,9 6 16 – 20 timer 3,2 2,8 7 > 20 timer 5,7 5,5 Når vi ser på de største bransjene er det spesielt handel og olje-‐ og gass som har mye overtid utover 10 timer i uka. Dette kan vi se illustrert i figur 8.4. En viktig forskjell mellom disse bransjene er imidlertid hvordan overtid kompenseres. I olje og gass er det et klart flertall som får kompensasjon i form av ordinær overtidsbetaling (61,4 %), mens i handel er det en enda større andel som har overtid som en del av fastlønna (75,8 %). Handel er også en av Ledernes grupper der misnøyen med lønna er størst (se kpt. 7). I

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Vekst &A:øring

Industri Barnehage Olje og gass

Lederne Handel

22,3

36,5 40,7

45,5 45,6

75,4


tillegg til at dette er en vurdering av det generelle lønnsnivået kan det også være et uttrykk for at dette er en sektor der det arbeides mye og overtid, og at svært mange har godtgjørelse for dette arbeidet inkludert i fast lønn. Tabell 8.5: Anslagsvis hvor mange timer overtid jobber du i gjennomsnitt pr. uke, noen bransjer med n>100, %. Timer i uka 1-3 4-6 7-9 10-12 13-15 16-20 >20 Barnehage 46,5 30,6 10,2 4,5 1,9 1,3 5,1 Handel 25,4 30,1 15,6 12,9 6,6 4,3 5,1 Industri 45,2 27,4 13,1 6,8 2,3 2,3 2,7 Olje og gass 25,6 25,9 16,3 14,9 5,6 4,0 7,8 Offentlig sektor 40,8 27,6 16,3 5,1 2,0 3,1 5,1 Vekst og attføring 61,7 18,9 10,7 4,6 0,0 0,5 3,6 Lederne samlet 36,5 26,7 14,3 10,2 3,9 2,8 5,5 Figur 8.4: Andel som arbeider overtid mer enn 10 timer uke. I % av de som jobber overtid.

0

5

10

15

20

25

30

35

8,7 12,8 14,1

15,3

22,5

28,9 32,3


Kilder og litteratur: Arbeidsdepartementet: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 – endelig hovedrapport. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Oslo, 25.mars 2013. Nordrik, Bitten og Stein Stugu: Norsk Ledelsesbarometer 2009, 2010, 2011 og 2012 Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikk. www.ssb.no

130430 Norsk Ledelsesbarometer 2013 lønn · NORSK LEDELSESBAROMETER 2013 DEL 1 LØNN 6% Tabell...

Documents

Transcript of 130430 Norsk Ledelsesbarometer 2013 lønn · NORSK LEDELSESBAROMETER 2013 DEL 1 LØNN 6% Tabell...