10.2.0 WinTid Br · PDF fileii Innhold WinTid Innhold WinTid™ 1 WinTid™, et...

Innhold i

11.0.0

WinTid Brukerdokumentasjon

Logica Norge HRM

ii Innhold WinTid

Innhold

WinTid™ 1

WinTid™, et tidregisteringssystem ........................................................................................... 1 Verktøylinjalen, hurtigtaster og snarveier .................................................................................. 3

Verktøylinjalen ............................................................................................................ 3 Snarveier ...................................................................................................................... 6

Faste data 7

Beregningsskjema og kalender .................................................................................................. 7 Grunnregler .............................................................................................................................. 10

Grunnregler for Fleksitid ........................................................................................... 10 Grunnregler for Fravær .............................................................................................. 12 Grunnregler for Avrunding ........................................................................................ 14 Grunnregler for Min / Maks regel ............................................................................. 18 Grunnregler for pause ................................................................................................ 20

Beregningsskjema .................................................................................................................... 23 Grunndata for skjema? .............................................................................................. 24 Tidssoner for skjema ................................................................................................. 27 Tillegg for skjema ..................................................................................................... 32

Helligdager .............................................................................................................................. 37 Grunndata helligdager ............................................................................................... 37 Faste helligdager ........................................................................................................ 39 Bevegelige helligdager .............................................................................................. 40 Legg opp helligdager ................................................................................................. 41

Helligdagsprofiler .................................................................................................................... 42 Profiler for dag- og fleksitidsansatte.......................................................................... 42 Profiler for skift- og deltidsansatte ............................................................................ 44

Kalender ................................................................................................................................... 45 Grunndata .................................................................................................................. 45 Syklus for kalender .................................................................................................... 48 Legg opp/slett kalenderdata ....................................................................................... 50

Regeloppsett overtid ................................................................................................................ 52 Tilknytning av regeloppsett til ansatt ........................................................................ 53 Markering i skjema om regeloppsett skal benyttes .................................................... 54

Koder og kategorier ................................................................................................................. 55 Kategorier .................................................................................................................. 55 Fleksible kategorier ................................................................................................... 57 Fraværskoder ............................................................................................................. 62 Variable tillegg .......................................................................................................... 65 Overtidskoder ............................................................................................................ 67 Oppmøte / Faste OT .................................................................................................. 69 Overtidskode for oppmøte / vaktillkalling ................................................................. 69 Overtidskoder med ”Fast antall” ............................................................................... 74 Frie tekster – Koder og kategorier ............................................................................. 77

Tilordningsdata ........................................................................................................................ 78 Firma ......................................................................................................................... 78 Avdeling .................................................................................................................... 79 Lønnsart tabell ........................................................................................................... 80 Adgangsgruppe .......................................................................................................... 81 Lønnsgruppe .............................................................................................................. 82

Innhold iii

Gruppering................................................................................................................. 87 Stillingskategorier ..................................................................................................... 88

Personal data ............................................................................................................................ 90 Personalia .................................................................................................................. 90 Tilordning .................................................................................................................. 93 Frie tekster – Personal data ........................................................................................ 96 Fraværsplan ............................................................................................................... 98 Gruppering............................................................................................................... 100 Notisblokk ............................................................................................................... 101 Produksjonsdata ....................................................................................................... 101 Fraværssjekk ............................................................................................................ 106 Kostnadssted ............................................................................................................ 107 Tilknyttet kategorier ................................................................................................ 109

Periode data ........................................................................................................................... 111 Opplegg av perioder ................................................................................................ 111 Opplegg av avvikende perioder ............................................................................... 114 Periodeavrunding ..................................................................................................... 117

Adgangskontroll .................................................................................................................... 121 Grunndata for adgangskontroll .............................................................................................. 121

Terminaler ............................................................................................................... 121 Adgangsgrupper ...................................................................................................... 122 Spesielle dager ......................................................................................................... 124

Profiler ................................................................................................................................... 125 9290 server ............................................................................................................................ 126 9290 subterminaler ................................................................................................................ 127

Generelle data .......................................................................................................... 127 Dør åpning (9290 terminalserver) ........................................................................... 129 Dør åpner bryter ...................................................................................................... 130

Atomatisk døråpning ............................................................................................................. 131 Åpne / lukke dør .................................................................................................................... 131 Adgangs status ....................................................................................................................... 132

Stemplinger ............................................................................................................. 132 Alarmer .................................................................................................................... 132 Oppsett .................................................................................................................... 133

Rapporter ............................................................................................................................... 134

Daglige data 137

Stemplingsbildet .................................................................................................................... 137 Oversikt stemplinger ............................................................................................... 137 Vedlikehold stemplinger ......................................................................................... 141 Variable tillegg ........................................................................................................ 143 Angi Årsakstekst i stemplingsbildet ........................................................................ 145 Fraværssjekk ............................................................................................................ 148 Overtid (OT) og Fleksitid på lørdag ........................................................................ 150 Dagens resultater ..................................................................................................... 151 Akkumulert resultat ................................................................................................. 152 Melde frav./OT kode ............................................................................................... 153 Resultatkorreksjoner ................................................................................................ 157 Stemp.korreksjoner .................................................................................................. 158 Stemp. detaljer ......................................................................................................... 159 Vedlikehold av jobbregistreringer ........................................................................... 160 Sykmeldinger........................................................................................................... 163 Fraværsplan i stemplingsbildet ................................................................................ 165 Perioderesultater ...................................................................................................... 167

Rapporter under daglige data ................................................................................................. 168

iv Innhold WinTid

Resepsjonsmodul ................................................................................................................... 169 Status ....................................................................................................................... 169 Sende beskjed .......................................................................................................... 173 Oppsett .................................................................................................................... 175

Beregning ............................................................................................................................... 177 Beregning per ansatt ................................................................................................ 177 Beregning per kalender ............................................................................................ 179 Beregning per avdeling ............................................................................................ 180

Terminalbeskjeder ................................................................................................................. 181 Arbeidsplan ............................................................................................................................ 182

Rapporter 187

Rapportbestilling.................................................................................................................... 187 Utvalg av ansatte ..................................................................................................... 189 Eksportere WinTid rapporter i Excel ....................................................................... 190 Slik vil rapporten se ut i Excel................................................................................. 190 Lagre som PDF-format ............................................................................................ 192

Mønstringsrapport .................................................................................................................. 194 Perioderapport........................................................................................................................ 200 Lønnsrapport .......................................................................................................................... 204 Resultatrapport ....................................................................................................................... 208 AML OT rapport.................................................................................................................... 213

AML OT rapport - detaljert. .................................................................................... 216 Helkontinuerlige skift (33,6 timer pr. uke etter tariff) med særavtale og utregning

etter arbeidstilsynets metode ................................................................................... 218 FTO rapport med AML OT ................................................................................................... 220 FTO rapport med prosent ....................................................................................................... 226 Resultatkorreksjoner .............................................................................................................. 231 Stemplingskorreksjoner ......................................................................................................... 234 Variable tillegg rapport .......................................................................................................... 237 Kostnadsstedsrapport ............................................................................................................. 240

Rapport bestilling .................................................................................................... 241 Rapport resultatet .................................................................................................... 242

Resultatrapport uten oppsett .................................................................................................. 244 Avviksrapport ........................................................................................................................ 245 Dagsrapport ........................................................................................................................... 249 Glemte utstemplinger ............................................................................................................. 254 Saldorapport ........................................................................................................................... 256 Inndata ................................................................................................................................... 258 Tilstede/fravær ....................................................................................................................... 264 Kjernetidsrapport ................................................................................................................... 268 Loggliste ................................................................................................................................ 272 Feilstemplinger ...................................................................................................................... 274 Fraværsrapport ....................................................................................................................... 276 Ferierapport ........................................................................................................................... 280 Fraværsstatistikk .................................................................................................................... 282 Rapport over planlagt fravær ................................................................................................. 282 Grunnlag for SSB sykefraværsrapport ................................................................................... 285 Fraværsprosentrapport ........................................................................................................... 286

Rapportbestillingsvinduet ........................................................................................ 288 Sykefraværsstatistikk ............................................................................................................. 290 Grunndata rapporter ............................................................................................................... 296 Beregningsskjemaer ............................................................................................................... 296 Beregningsskjema per ansatt ................................................................................................. 298 Utskrift av Kalendere ............................................................................................................. 300

Innhold v

Kalender tilordning ................................................................................................................ 301 Utskrift av helligdager/ spesialdager ..................................................................................... 303 Utskrift av lønnsarter ............................................................................................................. 305 Utskrift av frigrupper ............................................................................................................. 306 Utskrift av kategorier ............................................................................................................. 307 Utskrift av fraværskoder ........................................................................................................ 309 Utskrift av overtidskoder ....................................................................................................... 310 Utskrift av ansatt data ............................................................................................................ 311 Ansatt frie tekster ................................................................................................................... 314 Oversikt ................................................................................................................................. 316

Godkjenning 319

Godkjenning .......................................................................................................................... 319 Godkjenning i WinTid ............................................................................................. 319

Godkjenn periode ................................................................................................................... 320 Feltbeskrivelse for Godkjenn periode ...................................................................... 321

Godkjenning av resultater/stemplinger .................................................................................. 322 Beskrivelse av feltene i godkjenningsvinduet ......................................................... 324

Godkjenning av kostnadssted ................................................................................................ 326 Godkjenningsrapporten .......................................................................................................... 328

Egenskaper for Godkjenningsrapporten: ................................................................. 329 Rapport for revisjon ............................................................................................................... 329

Produksjon 333

Jobb / Produksjonsrapport ..................................................................................................... 334 Rapportbestilling for Jobb / Produksjonsrapport ..................................................... 334 Jobb / Produksjonsrapporten ................................................................................... 336

Jobb-status ............................................................................................................................. 340 Status ....................................................................................................................... 340 Oppsett .................................................................................................................... 341

Jobb-kontroll .......................................................................................................................... 344 Jobb-informasjon ................................................................................................................... 345

Produksjonsfelt 1-5 .................................................................................................. 345 Jobb informasjon ..................................................................................................... 346 Ansatte på jobb ........................................................................................................ 349

Ordforklaringer 351

Index 353

WinTid™ 1

WinTid™

WinTid™, et tidregisteringssystem WinTid™ er et tidregistreringssystem som ivaretar de ansattes tid. Det være seg tid

som Fleksitid, OT, Tillegg og tid på forskjellige fraværskoder osv.

Systemet ivaretar den ansattes jobb syklus, dvs hvis den ansatte jobber etter en

turnusplan som varer fra for eksempel 2 –til 5 uker samt sommer –og vintertid.

I WinTid kan man også måle tid på forskjellige jobber ved å stemple seg inn og ut på

bytt jobb, denne funksjonen forutsetter at man bruker Produksjonsmodulen.

Man kan ta ut en del rapporter, alt etter behov og ved oppretting av lønnsarter så kan

resultatene overføres til forskjellige lønnssystemer.

WinTid Konfigurasjon består av mange forskjellige program. Her går man inn

hvis man skal lage nye brukere (superbruker og ledere) for at de skal få tilgang til å

jobbe i WinTid. Noen av programmene sletter data automatisk som for eksempel

inndata, årskalendre, helligdager osv, men de legger også opp nye årskalendre,

kalendre osv hvert år. Skal man slette stemplinger og ansatte så gjøres dette her i

Konfigurasjon samt endring av ansattnr og mailboks tekster.

MinTid er et brukerprogram, hvor alle ansatte har tilgang til deres saldoer ved hjelp

av Perioderapporten. De kan stemple seg inn og ut via skjermstempling, legge inn

planlagt fravær og ved hjelp av stempling korreksjon kan de ansatte selv gå inn å

endre / rette deres egne stemplinger. Ledere har tilgang til lederrapport, hvor lederen

har tilgang til den enkelte ansatt perioderapport og han / hun kan godkjenne

resultater. Funksjonene skjermstempling og stemplingskorreksjon må bestilles for

seg.

MinTid.net (webstempling) er en webapplikasjon, hvor den ansatte selv kan logge

seg inn på via Internett Explorer. Her kan de ansatte stemple seg inn og ut, melde

OT og fravær, legge inn planlagt fravær og rette egne stemplinger.

Dashboard er en lederapplikasjon hvor det er tenkt at leder skal kunne ha

oppfølging for sine ansatte. Dette være seg godkjenning av timer før overføring til

lønn og oppfølging av sykefravær.

2 WinTid™

Menyene i WinTid™

WinTid består av forskjellige menyer:

1. Produksjon, egen tilleggsmodul

Jobb / Produksjonsrapport,brukes til å rapportere resultater enten fra

Jobbregistrering eller fra Prosjektfordeling av timer.

Jobb - Status, brukes i dagelig oppfølging. Du ser hvilken jobb de

ansatte holder på med og du kan flytte en eller grupper av ansatte til

andre jobber. I tillegg kan du låne ut ansatte til andre operatører.

Jobb-kontroll, brukes til oppfølging og godkjenning av resultater.

Jobb-Informasjon, gir oversikt over jobb-strukturen med antall pfelter,

oversikt over jobber og status.

2. Godkjenning, forutsetter at man har lov til å godkjenne

Ved hjelp av godkjenningsmodulen i WinTid kan du elektronisk

godkjenne resultater for ansatte for valgfritt tidsrom. Dette betyr at

daglige resultater låses for endringer etter at de er godkjent. Dette er

aktuelt å benytte i-fm overføringer av resultater til andre systemer som

lønn, personal og MPS.

3. Faste data I Faste data lager man beregningsskjema og kalender

Beregningsskjema og kalender brukes som begrep for den

informasjonen som må legges inn for å beskrive arbeidstidsregler og

som danner grunnlaget for hvordan resultatene skal beregnes. Før du

kan ta WinTid™ i bruk må du definere dette regelverket med bl.a.

regler for avrunding minimum/maksimums regler, beskrive helligdager

etc. Beregningsskjema beskriver hvordan alle dager skal behandles.

Her lager man fraværskodene og OT koder og definerer perioder.

4. Rapporter Under denne menyen finnes et utall av forskjellige rapporter, til alles

behov. Alle rapportene har det samme rapportbestillingsbildet.

Rapportbestilling er likt lagd for alle rapporter, men kan ha forskjellige

variabler å velge mellom. Du kan alltid velge datoer og ansatte med fra

og til verdier. I noen rapporter kan du i tillegg velge fra og til på koder

(fraværskoder, kategorier, status, osv).

5. Daglige data I denne menyen foretar man endringer på stemplinger. Her retter man

stemplinger, legger inn stemplinger, melde OT og fravær og så videre.

Etter at retting er foretatt, kan man foreta en beregning for å se at

resultatet ble som forventet. Man har også tilgang til noen daglige

rapporter som vi anbefaler å ta ut daglig. Disse rapportene finnes også

under menyen Rapporter. Her ligger også Resepsjonsmodulen, som

viser hvem som er inne, ute elle ute på fravær. Ved bruk av menyen

beregning, kan man foreta beregning per ansatt, kalender og per

avdeling. Ved bruk av menyen Mailbox kan man sende beskjeder til

stemplingsterminal eller til skjermstemplingsuret, for de som har

programmet MinTid.

WinTid™ 3

Verktøylinjalen, hurtigtaster og snarveier

Verktøylinjalen

På verktøylinjalen finnes en del verktøyknapper for bruk til for eksempel å endre

stemplinger, legge til nye beregningsskjemaer, OT koder osv. Det finnes knapper

som for eksempel sortere og filtrere som kan være gode å bruke ved utkjøring av

rapporter.

Verktøylinjalene kan se forskjellige ut, ut fra hvilket bilde man har framfor seg.

Denne verktøylinjalen ser for eksempel slik ut når man står inne i stemplingsbildet.

Og den ser slik ut når man står for eksempel inne i rapporter.

Ikon Hurtigtast Beskrivelse

Ctrl + F4

Lukke

Du avslutter programmer i WinTid ved å bruke dette ikonet. Programmet vil avslutte

og gå et nivå tilbake eller hente opp et annet startet porgram

Ctrl + X

Klipp ut Klipper ut markert tekst.

Ctrl + C

Kopiere Kopierer markert tekst.

Ctrl + V

Lim inn

Limer inn markert tekst.

Crtl + I

Sett inn ny rad Du bruker dette ikonet når du skal opprette nye poster i tabellene. Raden vil legge seg over den raden du har satt markøren din på.

Ctrl + L

Legg til ny rad på slutten Du bruker dette ikonet når du ønsker å legge til ny rad på slutten.

Ctrl + S

Lagre post Du lagrer ved å bruke dette ikonet.

Ctrl + D

Slette post Funksjonen sletter den posten som du står i / har framme. I tabeller er det den raden

du står i som vil bli slettet. Du vil alltid få en advarsel/bekreftelse på hvilken post som vil bli slettet for å bekrefte slettingen.

4 WinTid™


Ctrl + F

Første post Finner frem første post i tabellen for eksempel når du skal finne riktig firma eller lønnsgruppe.

Ctrl + R

Forrige post Gir deg forrige post i tabellen for eksempel når du skal finne riktig firma eller lønnsgruppe.

Ctrl + N

Neste post Gir deg neste post i tabellen for eksempel når du skal finne riktig firma eller lønnsgruppe.

Ctrl + E

Siste post Gir deg siste post i tabellen for eksempel når du skal finne riktig firma eller

lønnsgruppe.

F3

Søke Ønsker du å søke frem bestemte poster i tabellen for eksempel i personalia eller i

vedlikehold i stemplinger, kan du ved å starte denne funksjonen selv definere betingelsene / utvalget for søket ditt.

Du får opp et eget søkebilde for å definere søket ditt.

Filtrer Med denne funksjonen filtrerer du bort poster som du ikke ønsker å se. Fin å bruke ved uttak av rapporter, da kan man filtrere bort det som er uinteressant.

Sorter poster Ønsker du en bestemt sortering når du skal bla mellom postene, bestemmer du sorteringskriteriene med denne funksjonen. Fin å bruke på rapporter.

F2

Fraværsjekk Brukes når man står i Vedlikehold av stemplinger for å sjekke om det er noen overskredet dager ved egenmelding, sykbarn på den ansatte.

Inndata Brukes når man står i vedlikehold av stemplinger på en ansatt, her får man opp de

stemplinger som den ansatte har stemplet på terminalen.

Forhåndsvisning Brukes ved uttak av rapporter, her kan man se hvordan rapporten ser ut før man

skriver den ut.

Skriv ut Brukes for å skrive ut rapporten på skriver.

WinTid™ 5


Oppsett Brukes ved uttak av rapporten, viser oppsett av printer.

Bruk av hjelpeteksten Starter hjelpe-funksjonen i WinTid. Ved å sette ned spørsmålstegnet på ønsket sted får du frem hjelpeteksten.

F8 Personaldata

F5 Stemplingsbilde

F7 Resepsjonsmodul

F6 Beregningsprogram

F9 Mønstringsrapport

F10 Avviksrapport

6 WinTid™

Snarveier

Menyene i WinTid har en understrek på en bokstav, dette betyr at du kan bruke

hurtigtaster for å åpne menyen. For å åpne menyen Faste data, trykker du ned Alt-

tasten og F (F fordi det er denne bokstaven som har understrek)

Når menyen Faste data har åpnet seg, trykker du på feks P, for å åpne menyen

Personal data. Man behøver ikke å trykke ned Alt-tasten den andre gangen.

Enkelte menyer har også en annen snarvei for å åpne disse. I dette eksempelet står

det F8 på Personal data menyen, trykk på funksjontast F8 for å åpne.

Man kan lage hurtigtaster for å åpne programene WinTid, WinTid Konfigurasjon og

MinTid. Høyreklikk på WinTid ikonet og velg egenskaper / properties i

hurtigmenyen. Velg Arkfane Snarvei og sett markøren din i feltet Hurtigtast. Hold

nede Ctrl tasten og Alt tasten og bokstaven W ( W for WinTid) og klikk OK. Prøv å

åpne programmet ved å holde inne Ctrl + Alt + W.

Gjør det samme for programmene Konfigurasjon (Ctrl + Alt + K) og MinTid (Ctrl +

Alt + M)

Faste data 7

Faste data

Beregningsskjema og kalender Beregningsskjema og kalender brukes som begrep for den informasjonen som må

legges inn for å beskrive arbeidstidsregler og som danner grunnlaget for hvordan

resultatene skal beregnes. Før du kan ta WinTid™ i bruk må du definere dette

regelverket med bl.a. regler for avrunding, minimum/maksimums-regler, beskrive

helligdager etc. Beregningsskjema beskriver hvordan alle dager skal behandles.

En skjematisk oversikt over hvordan en kalender settes sammen og tilslutt tilknyttes en ansatt.

Kalender

31.12

Beregnings-

skjema

Helligdags

type

Helligdags

profil

Fleksitids

-regel

Fraværs

-regel

Avrundings

-regel

Min/maks

-regel

ANSATT

Pause-

regel

8 Faste data

Faste data 9

Beregningsskjema og kalender

Grunnregler, beregningsskjema, helligdager, helligdagsprofiler og kalender

inneholder alle nivåer for å etablere nødvendig regelverk og lage kalendere.

Rekkefølgen beskriver også naturlig gang i denne prosessen. Du kan ikke lage

kalendere før du har definert beregningsskjema og helligdager, og du må definere

regelverket for avrunding og fravær før du kan lage beregningsskjema.

Kalenderen inneholder beskrivelse for hver dag i et helt år. For hver dag legges det

inn hvilket beregningsskjema som brukes eventuelt om det skal være forskjellige

skjemaer avhengig av tidspunktet det stemples inn. Du må lage alle

beregningsskjemaene du trenger for et år før du kan sette dem sammen i en kalender.

De ansatte knyttes deretter mot en kalender fom en dato.

Beregningsskjema beskriver regelverket for en dag og du må lage beregningsskjema

for alle dager i året. De dagene som er like bruker samme beregningsskjema.

Beregningsskjema inneholder informasjon for fleksitidsberegning dvs. om resultatet

skal sammenlignes mot en verdi (lengden på arbeidsdagen) noe for å gi eventuelt +

eller - tid. Du må velge hvordan fraværstid skal vurderes og beregnes. Stemplinger

og resultater kan avrundes og dette registreres “regler for avrunding”. På tilsvarende

måte legges regelverket vedrørende minimums- og maksimumstid inn. Dette styrer

hva du må ha jobbet for å få overtidsgodtgjøring og riktig overtidstillegg.

10 Faste data

Grunnregler

Grunnregler for Fleksitid

Hvilken hensikt / funksjon har Fleksitid?

I dette skjermbildet defineres reglene rundt fleksitid eller om skjemaer skal benytte

fast arbeidstid.

Hvor henvises det til Fleksitid?

Når man lager beregningsskjemaer setter man der hvilken fleksitidsregel som

benyttes for det beregningsskjemaet

Feltbeskrivelser for skjermbildet Fleksitid

Skjermbildet består av to felter hvor feltet til venstre lister de reglene som er

definerte. Ved å klikke på raden vises posten i feltet til høyre, og du kan foreta

eventuelle korrigeringer. Du kan flytte bildet mot høyre ved å dra rulleboksen mot

høyre.

Regel nr

Regelens nummer. Dette er unikt, det vil si at du ikke kan ha to regler med samme

nummer.

Navn på fleksitidsregel

Regelens navn som beskriver hvilken regel det er snakk om.

Skal det brukes fleksitid

Ja innebærer at dette er en fleksitidsregel.

Nei innebærer at dette blir en fasttidsregel.

Type fleksitidsregel

Her bestemmes om det skal brukes normaltid mot arbeidstid eller fleksitidssoner.

Faste data 11

Flekssoner

Denne funksjonen gjør at fleksitidssoner kan sees på atskilt med egen fleksitidssone

på morgenen og en på kvelden. Dette vil innvirke kun ved avspasering/fravær i

kjernetidssonen. De ansatte skal alltid ha en fleksitidssaldo. Funksjonen viser

hvordan fleksitidsresultatet fremkommer. Dvs hvor mye kommer fra morgen,

kvelden eller lunsjen.

Med den nye funksjonen vil ikke fleksitid lenger ha noe med arbeidstidens lengde å

gjøre. Kun hva du har opptjent i fleksitidssonen, eventuelt mangler av tid i den delen

av fleksitidssonen som er innenfor ”ordinær arbeidstid”. Kjernetid = Tid mellom

kjernetid start og kjernetid slutt – Tid(er) mellom pause start og pause slutt.

Oppsett og regler for fleksitidsutregning ved hjelp av fleksitidssoner. Valg av

hvilken fleksitidsberegning som skal benyttes. For å opprette en ny regel går du inn

på faste data-beregningsskjema og kalender-grunnregler og vedlikehold av

fleksitidsregler. Her er det lagt inn en ny tekst med type fleksitidsregel. I

nedtrekksfeltet er det to valg. Normaltid mot arbeidstid som er default. Dvs. at

oppsettet fungerer som det alltid har gjort.

Det andre valget er å bruke fleksitidssoner. Ved å opprette ny fleksitidsregel for bruk

av fleksitidssoner, må dette legges inn i beregningsskjema.

Krav til fraværsregel

I beregningsskjemaet settes den nye fleksitidsregelen inn. Når det i regel nr for

beregning av fleksitid er valgt å bruke fleksitidssoner, kan det ikke benyttes

fraværsregel for utvidet fraværssone. Dette fordi fleksitidssonen er avhengig av at

fraværstid start = den normale arbeidstidens start.

Konsekvens: Deltidsansatte med samme arbeidstidslengde, men forskjellig

starttidspunkt for når de kommer på jobben, kan ikke lenger ha samme skjema. Dette

innebærer at det må lages flere skjema.

12 Faste data

Bruk arbeidstidslengde for fleksitid

(Dette valget kommer kun opp hvis det er satt Ja i Skal det brukes fleksitid.)

Ja betyr at grunnlaget for om man oppnår pluss- eller minustid på fleksitidssaldoen

er arbeidstidens lengde. Arbeidstidens lengde angis på beregningsskjemaet (hvor

man også velger hvilken fleksitidsregel som skal benyttes).

Nei betyr at man ikke oppnår pluss- eller minustid på fleksitidssaldoen i forhold til

arbeidstidslengden (angitt på beregningsskjema), men mot Grunnlag for beregning av fleksitid.

Dersom man benytter fleksitid er det vanlig å sette Ja her. Da kan denne regelen

benyttes på alle skjema med fleksitid (ettersom det er på skjemaet du setter antallet

timer du sammenligner mot).

Grunnlag for beregning av fleksitid

Antall timer og minutter man må jobbe for å oppnå pluss- eller minustid på

fleksitidssaldoen. Gjelder kun dersom det er svart Nei i Bruk arbeidstidslengde for fleksitid.

Dersom du velger å gjøre dette må du lage en regel for hver arbeidslengde du har. De

fleste velger derfor å sette at det skal sammenlignes mot arbeidstidens lengde (som

bestemmes på beregningsskjemaet).

Grunnregler for Fravær

Hvilken hensikt/funksjon har Fravær?

I dette skjermbildet defineres reglene rundt behandling av fravær.

Du oppretter de reglene for fraværsberegning som gjelder på din arbeidsplass. Det

kan være ulike regler for forskjellige grupper av ansatte, men vanligvis følger en

bedrift et felles regelverk for fraværsberegning.

Hvor henvises det til Fravær?

Når man lager beregningsskjema setter man der hvilken fraværsregel som benyttes

for det beregningsskjemaet.

Faste data 13

Feltbeskrivelser for skjermbildet Fravær

Skjermbildet består av to felter hvor feltet til venstre lister de reglene som er

definerte. Ved å klikke på raden vises posten i feltet til høyre, og du kan foreta

eventuelle korrigeringer. Du kan flytte bildet mot høyre ved å dra rulleboks mot

høyre.

Regel nr


nummer.

Navn på fraværsregel

Regelens navn som beskriver hvilken regel det er snakk om. Det anbefales å bruke et

beskrivende tekst for fraværsregelen

Begrensning av fraværstiden

WinTid™ har definert faste grunnregler for fraværavgrensning som du kan velge

mellom i dette feltet. Ved å klikke på feltet får du frem de tre alternativene du kan

velge mellom:

1. Ingen begrensning Dvs. du kan ha ubegrenset med fraværstid pr. døgn.

Fraværstiden vil allikevel begrenses av de tidsavgrensningene du setter for når

du kan få fraværstid i beregningsskjemaet. Se tidssoner i beregningsskjemaet.

2. Summen av fraværstid og normaltid begrenses til fraværsdag.

Avgrensingen for når du kan få fraværstid settes i beregningsskjema, men

fraværstiden vurderes sammen med normaltiden (betalt tid) til ikke å overstige

en fraværsdag. Hvor lang fraværsdagen er, bestemmer du i de neste feltene. Ved

fleksitid betyr dette at du ikke kan oppnå plusstid på en dag som inneholder

fraværstid.

3. Summen av fravær begrenses til fraværsdag. Lengden på fravær i løpet

av en dag begrenses til lengden av en fraværsdag. Dvs. den sammenlignes ikke

sammen med annen tid den dagen. Avgrensingen av når du oppnår fraværstid

settes i tidssoner i beregningsskjema.

Bruk arbeidstidslengde

Ja betyr at antall timer for en fraværsdag settes lik arbeidstidens lengde.

Arbeidstidens lengde angis på beregningsskjemaet (hvor man også velger hvilken

fraværsregel som skal benyttes).

Nei betyr at antall timer for en fraværsdag settes her i fraværsregelen (kommer som

neste felt). Dette feltet må i tilfelle også fylles ut.

14 Faste data

Grunnregler for Avrunding

Hvilken hensikt / funksjon har Avrunding?

I dette skjermbildet defineres reglene rundt avrunding av resultater.

Du kan definere regelverk for hvordan du ønsker å avrunde stemplinger og

resultatene pr. dag. Resultatene du kan påvirke ved avrunding er

normaltidsresultater, overtidstid og tilleggstid. Hvis dere for eksempel kun utbetaler

hele og halve timer overtid, må du definere hvordan avrundingen skal utføres. Det er

som regel samme regel for dette for alle ansatte, selv om de har ulike arbeidstider. På

den måten lager du en regel som du bruker i alle beregningsskjemaene du lager.

Hvor henvises det til Avrunding?

Når man lager beregningsskjema setter man der hvilken avrundingsregel som

benyttes for det beregningsskjemaet.

Feltbeskrivelser for skjermbildet Avrunding

Faste data 15

Skjermbildet består av to felter hvor feltet til venstre lister de reglene som er definert.

Du kan flytte bildet mot høyre ved å dra linjalmarkøren mot høyre. Ved å klikke på

raden vises posten i feltet til høyre, og du kan foreta eventuelle korrigeringer.

Regel nr


nummer.

Navn på avrundingsregel


Avrunding av stemplinger

Alle stemplinger vil bli avrundet slik det er angitt her. Setter man f. eks. Til nærmeste lik 10 minutter Med grense 5 minutter, vil alle stemplinger beregnes

ut fra nærmeste ti minutter. En stempling 07:56 vil være identisk med å stemple

08:00 og en stempling 15:04 er identisk med 15:00.

Avrunding av normaltidsresultater

Her angis hvordan den opptjente normaltiden skal avrundes (pr døgn). Har du jobbet

7:44 og det her står Til nærmeste lik 00:30 med grense 00:25 vil resultatet bli

7:30

Normaltid er den tiden den ansatte opptjener som danner grunnlaget for den ansattes

lønn. Har den ansatte fast lønn, akkumuleres normaltiden og kan sjekkes mot det

timetallet den ansatte skal ha for å få utbetalt lønnen. Er den ansatte timelønnet og

får betalt time for time, vil kategorien normaltid vise hvor mange timer den ansatte

skal ha betalt for. Det er for denne gruppen det kan være aktuelt å avrunde

resultatene pr. dag for å betale hele halvtimer eller kvarter.

Ved fleksitid er det ikke vanlig å avrunde dette daglig, men etter en periode

(lønnsperiode). Se periodeavrundingen.

Resultatet avrundes til nærmeste timeverdi. Verdien oppgis i timer og minutter. Eks.

du ønsker å telle opp betalt tid i hele kvarter og registrerer 00:15 i feltet. Du får et

kvarter betalt tid ved å jobbe 8 minutter. Du oppgir 00:08 i feltet “med grense”. For

hver 8 minutter du jobber over hvert kvarter får du godskrevet et nytt kvarter.

Avrunding av tilleggsresultater

Her angis hvordan den opptjente tilleggstiden skal avrundes (per døgn). Har du

jobbet 5:44 timer med tillegg og det her står Til nærmeste lik 00:30 med grense 00:25 vil resultatet bli 5:30 med tillegg

Avrunding av overtidsresultater

Avrunding med grense

Her angis hvordan den opptjente overtiden skal avrundes (pr døgn). Har du jobbet

2:44 overtid og det her står Til nærmeste lik 00:30 med grense 00:25 vil

resultatet bli 2:30 overtid.

Avrunding av overtidsresultater virker på samme måte som avrunding av

normaltidstimer. Avrundingen skjer per dag (for hver forekomst av overtid), og

legges til overføringsprogrammet som overfører overtidstimene til lønnsprogrammet

dvs avrunder total antallet per periode. Avrundingen vil skje for alle overtidskoder

der du har spesifisert at overtidskoden skal ta hensyn til avrundingen.

Det er nye regler i forhold til avrunding av overtid. Det er to hovedmomenter:

16 Faste data

Det er den totale overtiden som skal være grunnlag for avrundingen, og det er da den

”sist brukte overtidskategori” som skal avrundes.

(I dagens løsning er det separat avrunding av de forskjellige overtidskategoriene).

Når avrundingen gjør at det legges til tid så skal tiden som legges til komme på

kategori ut fra overtidssonene som den nye tiden dekker.

(I dagens løsning kommer all tillagt tid på sist brukte overtidskategori).

De nye reglene som kan benyttes er ”Avrunding med grense”, slik at man kan velge

mellom dagens løsning (”Avrund hver overtidstype for seg”) og det nye med å

avrunde ut fra total overtid, samt i så fall å angi hvordan tillagt tid skal beregnes.

Avrund hver overtidstype for seg; Betyr at hver overtidskategori avrundes for seg

(slik det har vært i tidligere versjoner).

Avrund ut fra total overtid; Betyr at total overtid regnes ut og benyttes som

grunnlag for hva som skal avrundes.

Lag resultat på siste brukte overtid; Kun synlig/tilgjengelig når det er valgt

”Avrund ut fra total overtid”. Når avrundingen gjør at det skal legges til tid vil den

tillagte tiden komme på sist brukte kategori.

Lag resultat ut fra soner; Kun synlig/tilgjengelig når det er valgt ”Avrund ut fra

total overtid”.

Faste data 17

Når avrundingen gjør at det skal legges til tid vil den tillagte tiden komme på

kategori ut fra skjema og tilsvarende som om den ansatte skulle jobbet den tillagte

tiden.

Avrunding med rest-håndtering

Ved å sette en hake for avrunding med resthåndtering, angir man at det skal benyttes

totalavrunding for dagen og overføring av resttid til valgt kategori. Når denne er

valgt, har man valgt følgende regler. Total overtid skal avrundes slik at det går opp i

grenseverdien. Det rundes alltid ned. Restminutter som blir stående igjen etter dette

overføres til angitt kategori. Dersom det er opptjent overtid på flere kategorier er

regelen at den kategorien man først har opptjent skal bli stående. En eventuell rest

blir på kategori nr 2. Dette betyr at dersom man har opptjent 100 % på morgenen og

50 % på ettermiddagen, så er det fra 50 % det eventuelt blir en rest. Unntaket er

mertid da denne har ”førsteprioritet” uansett. I skjermbildet som vises betyr det at det

avrundes til 00:30. Rest overføres til fleksitid for alle kategoriene.

Separat avrunding av mertid

Hvis man ønsker separat avrunding av mertid, settes en hake i feltet. Dvs at for

deltidsansatte som er tilknyttet regeloppsett og mertidsone, vil få avrundet mertid og

overtid separat.

18 Faste data

.

Grunnregler for Min / Maks regel

Hvilken hensikt / funksjon har Min / Maks?

I dette skjermbildet defineres reglene rundt minimum og maksimumverdier for hva

du må ha jobbet før du kan få overtid.

Minimum og maksimum styrer hva du må ha jobbet før du kan få overtid og hvor

mye overtid du må jobbe for å få de ulike overtidstilleggene. Minimum tid brukes for

å si at du får ikke overtid før f.eks. du har jobbet 07:30 med betalt tid (normal tid).

Det betyr at selv om du jobber utover arbeidstidens slutt og skal ha overtid etter

klokkeslettet på døgnet, vil du ikke oppnå dette før du først har jobbet din

normaldag. I feltet maks. tid før overtid setter du hvor mye den ansatte må jobbe før

han skal få overtid, dette hvis den ansatte har startet tidlig den dagen og har rett på

overtid etter å ha jobbet 7:30.

Man kan ”slå av” min / maks regler når man lager OT - koder. Dette kan gjøres for

hver enkelt kode.

Hvor henvises det til Min / Maks?

Når man lager beregningsskjema, setter man hvilken min / maksregel som benyttes

for det beregningsskjemaet.

Feltbeskrivelser for skjermbildet Min / Maks

Skjermbildet består av to felter hvor feltet til venstre lister de reglene som er definert.

Ved å klikke på raden vises posten i feltet til høyre og du kan foreta korrigeringer.

Du kan flytte bildet mot høyre ved å dra rulleboksen mot høyre.

Faste data 19

Regel nr


nummer.

Navn på min/ maks regel


Brukes også før arbeidstidens start

Dersom det er avkrysset her, så gjelder regelen også ved beregning av ”overtid før

arbeidstidens start”. Se Faste data – Tilordningsdata – Lønnsgruppe – ”Overtid før /

etter sees på” på side 84, her bestemmes om det skal brukes en eller flere OT koder

per dag.

Brukes også før arbeidstidens slutt

Dersom det er avkrysset her, så gjelder regelen også ved beregning av ”overtid etter

arbeidstidens slutt”. Se Faste data – Tilordningsdata – Lønnsgruppe – ”Overtid før /

etter sees på” på side 84, her bestemmes om det skal brukes en eller flere OT koder

per dag.

Skal det brukes arb. tidslengde som min. for normaltid

Ja betyr at vedkommende må jobbe like mange timer som arbeidstidens lengde (satt

i beregningsskjemaet) før det opptjenes overtid, uavhengig av når på døgnet det

arbeides.

Nei betyr at det ikke sammenlignes mot arbeidstidens lengde, men mot det du setter

inn i feltet Min. tid for normaltid. Setter du 00:00 her betyr det at de får overtid

med en gang de jobber i ”overtidstidsrommet” du bestemmer i beregningsskjemaet.

Skal det brukes arb. tidslengde som maks for normaltid

Ja betyr at den ansatte får overtid etter å ha jobbet det antall timer som er satt som

arbeidstidens lengde (satt i beregningsskjemaet).

Nei betyr at det ikke sammenlignes mot arbeidstidens lengde, men mot det du setter

inn i feltet Maks tid for normaltid. Setter du 00:00 her betyr det at de får overtid

med en gang de jobber i ”overtidstidsrommet” du bestemmer i beregningsskjemaet.

Minimum tid for normaltid

Kun gyldig hvis det er satt Nei i Skal det brukes arb. tidslengde som min. for normaltid. Antall timer/minutter som settes her må det jobbes før tiden kan bli

opptjent som overtid.

Maksimum tid for normaltid

Kun gyldig hvis det er satt Nei i Skal det brukes arb. tidslengde som maks.

for normaltid. Etter det antall timer/minutter som settes her blir resterende tid

overtid.

Normaltid overføres til

Ved valgt ”Samlet” (se avsnittet ”Nytt felt i lønnsgruppen for overtidsbruk”) i

lønnsgruppen og ved bruk av OT kode innenfor normaltiden, vil man i dette tilfellet

få først 50 % OT for deretter 100 % OT. Velger man 100 % i feltet, vil man få 100 %

OT ved OT innenfor normaltiden

20 Faste data

Minimum tid for overtid 1

Antall timer/minutter som settes her må arbeides med denne overtidssatsen før neste

sats kan tre i kraft.

Maksimum tid for overtid 1

Etter det antall timer/minutter som settes her trer neste overtidssats i kraft.
















Minimum overtidsgrense

Dette feltet angir hvor mye overtid man må jobbe for å få overtid.

Setter man 00:30 timer som overtidsgrense, må man jobbe en halvtime OT før man

kan få OT.

Strøket OT overfør til kategori

Har man stemplet OT og minimum overtidsgrense ikke er oppfylt, kan man overføre

dette resultatet til en annen kategori for eksempel fleksitid.

Grunnregler for pause

Hvilken hensikt/funksjon har pauseregel

I dette skjermbildet defineres reglene rundt behandling av pause.

Pausehåndteringen i WinTid er utvidet slik at man for hver pause skal kunne

registrere pausefravær. Dette for at den enkelte ansatte skal kunne følge med på hvor

mye pause vedkommende tar i løpet av en dag. Dette gjelder online-beregning av

pause.

Faste data 21

Hvor henvises det til pause?

Når man lager beregningsskjema, setter man der hvilken pauseregel som skal

benyttes for det beregningsskjemaet.

Feltbeskrivelser for skjermbildet pause

Regel nr


nummer.

Regel navn

Her legges inn regelens navn som beskriver hvilken regel det er snakk om

Fast pause

Ved å sette hake i feltet fast pause, vil WinTid alltid trekke pause uansett når de

ansatte forlater arbeidsplassen etter at pausesonen har inntruffet. Produksjonen

stoppes i pausen som er felles for alle. Det er derfor ikke mulig å jobbe noen

minutter ekstra fordi man skal forlate arbeidet f.eks midt i pausen.

Pause lengde

Her legger du inn tiden for hvor lang pausen skal være. Pausens varighet dersom det

ikke stemples pause. Dersom det angis pauselengde i beregningsskjemaet vil verdien

der overstyre den som ligger her i regelen

Minimum pause

Dersom det stemples pause skal det alltid trekkes minimum denne tiden. Dersom den

ikke er angitt (00:00) så beregnes det med verdien for pauselengde.

Maksimum pause

Kan ha pause til denne uten at det er ”ulovlig”. Dersom den ikke er angitt (00:00) så

beregnes det med verdien for pauselengde.

22 Faste data

Trekk maks pause når pausestempling mangler

Angir at det skal trekkes maksimum pause når det ikke er stemplet pause. Default er

ikke avhuket.

Minimumtid før pause

Det skal ikke trekkes pause før det er arbeidet minimumstiden. Dette sjekkes mot

Normaltid og Normaltid&Mertid i beregningsskjemaet. (Inkluderer dermed

fraværstid som oppdaterer normaltid).

Fraværskode for pause

Her legger du inn fraværskoden for pause dersom det skal stemples pause som

fravær). Stempling på denne vil gi online-beregnet pausetid. Pauseresultatet vil

komme på fraværskodens kategori selv når pause stemples som INN/UT uten

angivelse av fraværskode.

Kategori for ikke benyttet pause

Resultatet for tiden som er ”oppspart” mellom ”Minimum pause” og ”Pause lengde”

kommer på kategori 50. Denne kategorien er hardprogrammert og kan ikke velges.

Dersom det er fleksistidsskjema uten flekssoner, vil tiden også komme som

normaltid og dermed som fleksgrunnlag slik at man får evt + på fleksen. Dersom det

er flekssoner, vil dette påvirke fleksitiden. Ved Fast tid vil det gi normaltid og

dermed mulighet for tidligere overtid.

Kategori for for mye pause

Tiden fra ’Pause lengde’ til ’Maksimum pause’ kommer på Kategori 51. Denne

kategorien er hardprogrammert og kan ikke velges. Dersom det er fleksitidsskjema

uten flekssoner vil tiden også gi manglende normaltid og dermed påvirke fleksitiden.

Ved flekssoner vil det påvirke fleksitiden. Ved Fasttid vil det gi manglende

normaltid og dermed evt skoft.

Kategori for tid utover maksimum

Tiden utover ’Maksimum pause’ kommer på kategori 52. Denne er hardprogrammert

og kan ikke velges.

Dersom det er fleksitidsskjema uten flekssoner, vil tiden også gi manglende

normaltid og dermed påvirke fleksitiden. Ved flekssoner, vil ”Trekk-kategori for tid

utover maksimum ved bruk av fleks-soner” avgjøre hva annet som påvirkes. Ved

Fasttid vil tiden medføre at normaltiden reduseres og dermed medføre skoft.

Hvis man stempler ut og deretter inn igjen utenfor klokkeslettene som er lagt inn for

pause i beregningsskjemaet, vil systemet automatisk trekke ut timene/fraværet på

kategorien ulovlig pause(kategori 52). Dette selv om det ikke benyttes pauseregel.

For å unngå dette, bør man sette kategorien ulovlig pause til ikke å vises. Kategorier

som har status ikke vis, vil ikke bli synlig i dagens resultat eller akkumulert resultat.

Trekk-kategori for tid utover maksimum ved bruk av flekssoner

Denne benyttes kun av skjemaer med Flekssoner. Her legges inn hvilken kategori

tiden utover ’Maksimum pause’ skal trekkes fra. Her finnes en nedtrekksliste hvor

det kan velges fra kategori 2, 4 eller > 2000.

Faste data 23

Behold pause-fleks ved overtid

Benyttes i forbindelse med flekssoner. Dvs at du beholder den fleksitiden du har

opparbeidet deg ifm pause. (Ikke benyttet all pause). Fleksitiden blir ikke omgjort til

overtid ved stempling av overtidskode..

Beregningsskjema Hvilken hensikt / funksjon har et Beregningsskjema?

I beregningsskjemaet legger du inn regelverket for hvordan en dag skal beregnes for

en ansatt. Det betyr at det er i beregningsskjemaet du må gå for å forstå resultatene

etter beregning.

Ved definering av et beregningsskjema, anbefales det at du først tegner opp en

tidslinje og avmerker når du kan ha fravær, arbeidstid, overtid, kjernetid, pause etc.

Selve defineringen utføres i tre steg:

1. Grunndata for skjema. Du knytter her regelverk for fleksitid, fravær,

avrunding og min./maks til skjemaet. I tillegg definerer du

arbeidsdagens lengde i timer, samt eventuell utvidelse av døgnet.

2. Opprette tidssoner hvor du definerer hva slags beregningsregel som

gjelder for de forskjellige tidsintervallene. Og om skjemaet skal byttes

ut ved helligdager, og evt helligdagsgodtgjørelse. Du kan også kopiere

skjemaet til et nytt skjema.

3. Definering av tillegg og tidspunkter de skal gjelde for.

24 Faste data

Grunndata for skjema?

Innlegging av basisinformasjon om hvordan beregningsskjemaet skal defineres. Det

vil bl.a. si hvilke regelverk for fleksitid, fravær, avrunding og min / maks som skal

brukes.

Skjema nr.

Beregningsskjemanummer. Dette er unikt, det vil si at du ikke kan ha to

beregningsskjema med samme nummer. Ved å sjekke i listen til venstre i

skjermbildet ser du hvilke nummer som er i bruk.

Skjema navn

Beregningsskjemanavn som beskriver hvilket regelverk som skjemaet gjelder for. F.

eks ”Fast tid hverdag 7-15”. ”Fleksitid vinter 7.5 timers dag.”

Skjema kortnavn

Her legges inn et kortnavn for skjemaet som vises i arbeidsplan. Les mer om

arbeidsplan under daglige data og arbeidsplan.

Pauseregelnr.

Her legges inn en egendefinert regel for bruk av pause. Les mer om bruk av

pauseregel under faste data-grunnregler-pause.

Faste data 25

Regel nr. for beregning av fleksitid

Tilknytt ønsket regel for fleksitid ved å klikke i feltet og deretter velge fra

nedtrekksmenyen.

Hvis beregningsskjemaet skal behandle fleksitid eller målt tid (dvs. at opptjent tid

skal sammenlignes mot noe for eksempel lengden på arbeidsdagen), må du tilknytte

rett kode i feltet. Du kan ha to kriterier for hvordan fleksitiden skal måles, enten mot

et fast timetall 7:30, eller mot en variabel ”Arbeidsdagens lengde” som du registrerer

lengre ned på denne siden. Ved fast arbeidstid velger du kode 0 = Fast tid. Med

denne koden blir ikke ”kategorien” Fleksitid tatt i bruk ved beregning av resultatet.

Se også Faste data – Beregningsskjema - Grunnregler” Grunnregler for Fleksitid” på

side 10

Regel nr. for beregning av fraværstid

Du har flere alternativer for å avgrense fraværstid i WinTid. Disse er:

Fast fraværstid (ingen begrensing) settes til å gjelde mellom to

tidspunkt. Fraværet begrenses da til dette intervallet og vil gi fraværstid

frem til dette slutt-tidspunktet for fraværsintervallet eller fra

starttidspunktet ved innstempling etter fravær som du har begynt

arbeidsdagen med. Brukes i beregningsskjema for fast tid og for

fleksitid der det skal være mulig å jobbe før fraværets start og få dette

som plusstid på fleksisaldo når du stempler ut på fravær for resten av

dagen.

Fraværstid som beregnes av summen av arbeidet tid og fraværstid ikke

skal overstige et antall timer. Dette kan være en fast verdi eller

arbeidsdagens lengde. Ved å bruke denne formen for

fraværsbegrensning, kan du ikke få pluss tid på fleksisaldo hvis du

kommer før fraværsdagens begynnelse. Resultatene vil overstyres av

stemplingsmønsteret dvs. antall stemplingspar og rekkefølgen på

stemplingene. Se Faste data – Beregningsskjema – Grunnregler -

”Grunnregler for Fravær” på side 12

Bruk scrollvinduet til å se alternative regler for beregning av fravær og velg ønsket

regel.

Avrundingsregel nr

I WinTid kan du avrunde stemplingene og resultatene for normaltid, overtid og

tillegg. Det betyr at det må lages avrundingsregler for alle kombinasjoner av

avrundinger som ønskes. Det kan være for å avrunde stemplinger og runde av overtid

eller bare avrunde overtidsresultatet. Se Faste data – Beregningsskjema –

Grunnregler - ”Grunnregler for Avrunding” på side 14.

Min./ Maks regel nr

Min./Maks reglene bestemmer når den ansatte er berettiget overtid. Overtid avhenger

også at det stemples overtid eller den ansatte automatisk godskrives overtid ved

arbeid i overtidssonene. Hvis andre kriterier som om den ansatte først skal ha jobbet

en full dag eller et gitt antall timer skal legges til grunn, må disse defineres som en

Min./Maks regel. Se Faste data – Beregningsskjema – Grunnregler - ”Grunnregler

for Min / Maks regel” på side 18.

26 Faste data

Arbeidstidslengde

Alle ovennevnte regler kan bruke arbeidstidslengde som beregningsgrunnlag.

Verdien skrives i timer og minutter.

Arbeidstidslengde brukes også til å bedømme om fravær på dagen utgjør halv eller

hel dag (ut fra % satsen som er satt i lønnsgruppe/ fraværkoder). (Står det 00:00 vil

dagens resultat kunne være f. eks 7 timer, men det blir 0 dager)

Døgnets utvidelse

På neste side skal du dele døgnet inn i tidsintervall og beskrive hva slags tid som

opparbeides i intervallene. Det vanlige er å starte fra kl.0000 og dele inn døgnet

derfra. For arbeid som foregår på dagtid holder dette vanligvis, da de ansatte som

regel ikke vil fortsette arbeidet utover kl. 24.00.

For ansatte med arbeidstid på ettermiddag, kveld og natt, må du utvide døgnet med

så mange timer at inn -og utstempling behandles sammen. Dette gjør du ved sette et

timeantall i dette feltet. Hvor lenge du skal forlenge døgnet bestemmer du ved å si

hvor lenge kan den ansatte jobbe på det enkelte skift. Tid etter 24.00 går over på dag

2. Et døgn begrenses utvidet med 23:59 timer/minutter. Dette betyr at f. eks for et

nattskift som begynner kl. 23:30 kan strekkes til kl. 23:59 dagen etter dvs.

vedkommende kan jobbe i 24.5 timer.

Negativ

Nei betyr at døgnet du beskriver med dette skjemaet er utvidet inn i neste døgn (som

beskrevet i døgnets utvidelse. (Dag 2)

Ja betyr at døgnet du beskriver med dette skjemaet er utvidet (det vil si starter) i

forrige døgn. (Dag 0)

Eks: Du vil at resultatet for skiftet som går fra kl 22:00 til 06:00 skal komme på det

døgnet du jobber mest (dvs fra 00:00 til 06:00 i mitt eksempel). Du må da benytte

Negativ = Ja for å få dette til.

Hvor lenge må du være ute før ny dag starter?

En innstempling vurderes om den hører med til avsluttet dag eller skal være starten

på en ny dag. Dette kan være vanskelig å vurdere i de tilfeller innstemplingen

kommer innenfor den forlengelsen som du har utvidet døgnet med. Er dette en ny

dag eller skal tiden beregnes sammen med siste dagens resultat? Feltet bestemmer at

hvis innstemplingen kommer etter det antall timer du har satt her, vil innstemplingen

være starten på en ny arbeidsdag, kommer den innenfor skal tiden behandles sammen

med dagens resultat.

Eksempel: Ettermiddagsskiftet går fra kl.14.00 til 22.00, du velger å utvide døgnet

med 12 timer dvs. til klokken 12.00 på dag 2. Dette betyr at dette skiftet kan jobbe

frem til dette tidspunktet. Med 6 timer i feltet før ny dag starter, betyr det at hvis den

ansatt stempler ut normalt kl. 22.00, må han stemple inn igjen innen kl. 04.00 for at

tiden skal behandles sammen med ettermiddagsskiftet. Innstempling etter kl. 04.00

starter en ny dag. Husk at det beregnes i forhold til utstemplingstidspunktet.

Skal skjema byttes ut ved helligdag?

I dette feltet kan man velge mellom Ja eller Nei. De fleste skjemaer ønsker vi å

bytte ut på helligdager. Men om man har en deltidsansatt som har fri hver onsdag,

ønsker man ikke at dette skjemaet skal byttes ut på onsdag før skjærtorsdag.

Faste data 27

Verdi for helligdagsgodtgjørelse

Her legger man inn det antall timer som skal utbetales på helligdagen. Dette feltet

knyttes automatisk mot fraværskoden helligdagsgodtgjørelse som er oppgitt i

lønnsgruppen. Dette feltet i beregningsskjemaet fungerer på alle type-dager. For

eksempel på onsdag før skjærtorsdag kan man legge inn 2,5 time med

helliggodtgjørelse, kombinert med at man jobber for eksempel 5 timer.

Helligdagsgodtgjørelse kombinert med fravær

Om man ligger på et fravær for eksempel Syk, vil man allikevel få

helligdagsgodtgjørelsen på helligdagen og sykefraværet fortsetter. Om man ønsker å

fjerne helligdagsgodtgjørelsen fordi man har et ubegrunnet fravær før og etter

helligdagen, må man fysisk endre skjema på helligdagen med et skjema som ikke

inneholder timer i feltet ”Verdi for helligdagsgodtgjørelse”.

Skal regeloppsett for overtid benyttes

Her setter du inn ja eller nei.. Les mer om hvordan man setter opp egen regel for

overtidsoppsett under faste data-beregningsskjema og kalender-regeloppsett overtid.

Kopier dette skjemaet til skjema nr

Spesiell funksjon for raskt å kunne lage beregningsskjema. Du kan kopiere et

eksisterende skjema til det nummeret du angir i dette feltet. Du henter først frem det

skjemaet du ønsker å kopiere ved å klikke på tabellen til venstre i skjermen, slik at

feltene i grunndata er fylt ut. Sett inn hvilket skjemanummer du vil at det nye

skjemaet skal ha. Klikk deretter på kopier knappen.

Skjemanavn endres til ”Kopi av x skjema”. Start med å endre dette.

Beregningsskjemaet inneholder hele oppsettet til det skjemaet du kopierte fra.

Skjema benyttes i følgende kalender(e)

Dette er en oversikt over hvilke kalendere som er tilknyttet valgt beregningsskjema. I

venstre kolonne er en oversikt over alle beregningsskjemaer som er tilgjengelig i

WinTid. De skjemaene som har en mørkere grå undertone viser skjemaer som er

benyttet som en korreksjon for enkelte ansatte i stemplingsbildet. De skjemaene som

har lyserød skrift er skjemaer som ikke er knyttet til noen kalender eller som er

benyttet som en korreksjon.

Tidssoner for skjema

I denne delen deler du døgnet inn i tidssoner ved å angi en beregningstype for

intervallet. Tid jobbet i intervallet godskrives/oppdaterer en kategori f. eks 50 %

overtid, ferie, normaltid. Kategori skal vanligvis aldri endres.

28 Faste data

F.o.m. kl

Beregningstypen gjelder fra og med dette klokkeslettet.

Døgnet starter klokken 00.00 og beregningstypen varer frem til neste beregningstype

starter. Du skal hele tiden markere starten på når enkelte beregningstyper starter,

men samtidig må også enkelte beregningstyper markeres når de slutter. (Dette

gjelder fravær, kjernetid, pause) . Du fyller ut raden ved å angi klokkeslett for

start/stopp av beregningstypen. Se egen beskrivelse av ”Beregningstype” på side 28.

Dag nr

Angi dag - nummer slik at det sorteres korrekt. Du kan legge inn tidsintervallene i

ønsket rekkefølge, men det anbefales å starte fra kl. 00.00 på dag 1 og definere

utover.

Se forklaringen på ”Døgnets utvidelse” på side 26” for å forstå hensikten med Dag 1

og Dag 2.

Beregningstype.

Bruk oppslagboksen til å velge rett beregningstype. Behandlingene/utregningen av

resultatet styres av beregningstypene. Beregningstypene er faste og du kan ikke

definere nye eller endre disse. De som er tilgjengelig vises i oppslagboksen ved å

klikke i feltet.

Faste data 29

0 - Velg en av beregningstypene. Denne vises automatisk ved

oppretting av et nytt tidsintervall. Ved å bruke denne beregningstypen,

vil arbeidet tid i dette intervallet legges til en kategori som kalles

”Ingen”. Denne kategorien kan brukes til å vise tid opparbeidet i

tidsrom hvor det ikke skal være mulig å få godkjent arbeidstiden.

1 - Normal tid. Begrepet normaltid brukes i WinTid™ som godkjent

normalarbeidstid. For fast arbeidstid tilsvarer dette lengden på

arbeidsdagen og du markerer normaltid fra det tidspunkt arbeidsdagen

skal begynne for eksempel kl. 07:00. Neste beregningstype for eksempel

”Overtid i sone 1” (for 50 % overtidstillegg) startes etter lengden på

arbeidsdagen for eksempel kl.15:00 hvis arbeidsdagen er 8 timer og det

skal trekkes ut pause. For fleksitidsberegning startes normaltiden fra det

tidspunktet de ansatte kan begynne arbeidsdagen kl. 07:00. Neste

beregningstype startes på det tidspunkt de ansatte ikke under normale

forhold skal arbeide utover kl. 18:00. Arbeidet tid i dette tidsrommet får

kategoribetegnelsen normaltid. Denne måles mot lengden på

arbeidsdagen (satt på side 1 i beregningsskjemaet) og du får +/- på

kategorien Fleksitid. Se også ”Grunnregler for Fleksitid” på side 10

11 - Overtidsats 1. Brukes til å beskrive overgang fra normaltid til første

overtidssone. Normalt vil dette være 50 % overtidstillegg, men du kan

selv styre det til den kategorien du måtte ønske. Se ”Kategorier” på side

55

12 - Overtidsats 2. Brukes til å beskrive overgang fra første overtidssone

til neste. Normalt vil dette være 100 % overtidstillegg, men du kan selv

styre det til den kategorien du måtte ønske. Se ”Kategorier” på side 55

13 - Overtidsats 3. Brukes til å beskrive overgang fra andre overtidssone



14 - Overtidsats 4. Brukes til å beskrive overgang fra tredje overtidssone



30 Faste data

20 - Normaltid & Mertid. Brukes for deltidsansatte som skal ha mertid for

tiden mellom arbeidstidlengde og grensen for å få overtid. En

deltidsansatt som har 6 timers arbeidsdag (80 % stilling) får ikke

overtid før etter å ha arbeidet 7:30. Når han pålegges overtidsarbeid

skal han ha 1:30 Mertid før han får overtidsbetalt.

100 - Fraværstid start. For at WinTid™ skal avgrense fraværsperioden, må

den startes og stoppes. Hvis du ønsker å styre/begrense fraværstid

anbefales det at du starter fraværet på det tidspunktet arbeidsdagen

starter (gjelder de fleste arbeidstidsavtaler). Fraværet stopper du det

klokkeslettet arbeidsdagen slutter, slik at hvis den ansatt stempler ut på

et fravær og ikke kommer tilbake, vil fraværstid og arbeidstid slutte

dette klokkeslettet. Utvidet fraværsperiode (lengre enn en arbeidsdag)

kan brukes og avgrensningen må sees i sammenheng med Regler for beregning av fraværstid.

101- Fraværstid slutt. Tidspunkt for når fraværstid avsluttes. Se fraværstid

start.

110- Kjernetid start. Kjernetid brukes kun som markering i WinTid™ og

påvirker ingen beregningsregler dvs. den påvirker ingen kategorier.

Kjernetid start markerer seneste tidspunkt de ansatte kan starte

arbeidsdagen. Stempling innenfor kjernetiden, vil bli markert og kan

tas ut i egne rapporter.

111- Kjernetid slutt. Markerer tidspunkt for tidligste tidspunkt de ansatte

kan avslutte arbeidsdagen. Se kjernetid slutt.

120- Pause start. Hvis pausetid skal trekkes ut av arbeidstiden

(normaltiden), må den legges inn som egen beregningstype. De som

har betalt pause, skal ikke legge inn denne markeringen! Under

kategori angir du lengden og tiden som trekkes ut for eksempel 00:30.

Du kan legge flere pauser inn i løpet av en dag. Pausetrekk kan også

styres ved hjelp av spesielle tillegg.

121- Pause slutt. Legges inn med tidspunkt der pausen skal være slutt.

123- Automatisk innstempling Brukes hvis det ønskes at de ansatte skal

kunne stemples inn automatisk på et gitt klokkeslett.

125- Automatisk utstempling. Brukes hvis det ønskes at de ansatte skal

kunne stemples ut automatisk på et gitt klokkeslett. Hvis de

GLEMMER å stemple seg ut, legges denne beregningstypen inn på

ønsket klokkeslett og den ansatt får da dette som

utstemplingsklokkeslett, men samtidig også beskjed om at

vedkommende glemte å stemple seg ut i går ved neste innstempling.

Det anbefales ikke å bruke denne funksjonen, da de ansatte kan

spekulere i dette ved å la være å stemple hvis de går tidligere.

130- Avrunding før/etter. Denne beregningstypen vil vurdere

inn/utstemplingstidspunktet og avrunde tiden til dette klokkeslett. Hvor

mye avrunding du tillater markerer du under kategorikolonnen ved å

sette fratid og til tid. Eksempel: Arbeidsdagen for en fasttidsansatt

begynner klokken 08:00, men du vil tillate og ikke trekke den ansatte

hvis vedkommende kommer klokken 08:10, men samtidig ikke gi

overtid hvis vedkommende kommer inn klokken 07:45. Legg inn denne

beregningstypen klokken 08:00 og sett før til.00:15 og etter 00:10. All

innstempling i dette intervallet vil gi inntid lik klokken 08:00 ved

beregning. Gjør eventuelt tilsvarende ved arbeidsdagens slutt.

Faste data 31

140- Overtid etter arbeidstidens slutt Dette er en spesiell beregningstype som

gjelder sammen med en overtidskode (kode 9) og kun for fleksitidsregler. Den

brukes hvis den ansatte ikke kan få overtid før et bestemt klokkeslett for eksempel

kl.16.00 uansett hvor lenge den ansatte har jobbet før dette klokkeslettet. Se ”

Overtidskoder” på side 67

150- Begrenset fleksitid start. Denne beregningstype kan kun brukes i

skjemaer som ikke inneholder Normaltidssone, for eksempel på

lørdag–og søndagsskjema. Ved bruk av denne beregningstypen

sammen med beregningstype Begrenset fleksitid slutt, kan

vedkommende opparbeide seg fleksitid på for eksempel en lørdag.

Under kategori angir du lengden på fleksitiden den ansatte må jobbe før

vedkommende kan få overtid, for eksempel 05:00.

151- Begrenset fleksitid slutt. Benyttes sammen med beregningstype 150

Begrenset Fleksitid slutt.

160- Pausetrekk start. Denne markerer starten på en gyldig pausesone.

Det er kun tillatt med en slik markering pr pausesone i skjemaet.

Pausetrekk slutt er ikke nødvendig da denne blir pausetrekk start +

pausens lengde.

Kategori

Kategori er resultatsaldo dvs. noe som tid samles opp på ved beregning. Noen

kategorier er faste sånn som normaltid, 50 % overtidstillegg, mertid, fleksitid, mens

andre opprettes av fraværskoder. Se ”Fraværskoder” på side 62. I

beregningsskjemaet fylles kategori ut automatisk, men den kan overstyres. Det betyr

at du i skjemaet kan få overtid i sone 1 som normalt har 50 % tillegg, til å telle for

eksempel som 100 % tillegg ved å endre kategoriene her.

Kommentar

Dette er fritekst felt til intern bruk for å en kort beskrivelse av hensikten med

beregningstypen/kategori tilknytningen. Feltet er 60 karakterer langt.

Forslag på tekst i hjelpefeltet

Start arbeidsperioden fra kl. 00:00 og angi klokkeslett for start av hver ny

tidssone/beregningstype. Tidssonen varer frem til neste tidssone startes.

Noen beregningstyper fravær og kjernetid krever eget slutt tidspunkt og

beregningstype.

Fleksitid på lørdagDet kan opparbeides fleksitid på lørdag, uten at det legges inn

”Normaltid”. Beregningstypene ”Fleksitid start” og ”Fleksitid slutt” benyttes. Antall

maks-timer for fleksitiden må angis i forbindelse med ”Fleksitid start”.

32 Faste data

Tillegg for skjema

Det kan defineres ubegrenset antall tillegg for hvert beregningsskjema. Tillegg er for

eksempel ekstra godtgjøring ved arbeid på spesielle tider av døgnet og i helger, men

det kan også være tillegg som følger hele skift som UB (ubekvems tillegg). Disse

tilleggene må ikke blandes sammen med overtidstilleggene på 50 % og 100 %.

Tilleggene er fast definerte og tilsvarer en kategori.

De forskjellige tilleggskodenes betydning

Vanlig tillegg 1 – Vanlig tillegg 19

Disse tilleggene brukes til å telle tid i de intervallene du setter i skjermbildet.

Du kan sette minimum - og maksimumverdier på det som opptjenes.

Tillegg 45 Pausetrekk i normaltiden

Med dette tillegget kan du trekke/ikke trekke pause ut fra hvor lenge vedkommende

har jobbet. Du angir tidsrommet for normaltiden, samt hvor lenge det må jobbes før

pause skal trekkes, og du angir hvor lang pausen er (altså hvor mye som skal

trekkes).

Tillegg 70 – Tillegg 79 (Vakttillegg) Dette er tillegg som kun virker sammen med overtidskode 7. Det vil si at det må

stemples overtidskode 7 for at tillegget skal virke.

Faste data 33

Eksempel på bruk av vanlig tillegg / kveldstillegg

I dette eksempelet blir det opptjent tid på kveldstillegg i tidsrommet mellom klokken

1800 og klokken 2359 på kvelden. Det er også huket av for at dette tillegget skal

gjelde alle typedager på følgende ukedager, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Det er ikke satt noen begrensninger i de to nederste feltene

(Parameter 1 og Parameter 2), slik at all arbeidet tid i tidsrommet vil gi tid på

kveldstillegg. Det er også opprettet et felt for ’kategori ved markerte fravær’. Dette

fungerer på den måten at tillegget som er angitt i bildet, skal endres til et annet

tillegg ved for eksempel sykdom. For fraværskoden syk må man i tillegg sette en

hake for ’bruk erstatningstillegg’. Se mer om dette under fraværskoder.

Det er mulig å velge flere kategorier som skal redusere tillegg i beregningsskjemaet.

Ved å trykke på knappen ’utvalg’, får man opp et nytt skjermbilde hvor man skal

velge kategorier. Dra aktuelle kategorier over i høyre felt og trykk OK

34 Faste data

Feltet reduser tillegget ved kategori lister opp hvilke kategorinummer som er valgt.

Det er ikke mulig å editere direkte i feltet, men via utvalgsknappen. For at kategorien

skal redusere tillegget, må kategorien være opptjent innenfor tidspunktene som

tillegget gjelder.

Kategori:

I feltet kategori hentes tillegget opp. Navn på tillegget lages i Vedlikehold –

Basisregister – Kategorier.

Type tillegg:

Man gir tillegget egenskaper ved å velge hvilke type tillegg man skal ha. Dette gjør

det mulig å ha flere tillegg med samme egenskap. Det er ingen begrensning på hvor

mange tillegg man kan opprette.

Navn:

Navnet på tillegget må være unik ved opprettelse av flere tillegg under samme

kategori.

Skal gjelde alle type dager / Skal gjelde for type dag:

Neste eksempel vil et tillegg kun bli gitt dersom det er en helligdag type 1, uansett

hvilken ukedag helligdagen faller på

Faste data 35

Det er også mulig å definere at et tillegg kun skal gjelde dersom en helligdagstype

faller på en spesiell ukedag. Nedenfor er et eksempel som gir tillegget kun dersom

nyttårsaften faller på en søndag.

Eksempel på bruk av tillegg 45 (pausetrekk i normaltiden)

36 Faste data

I dette eksempelet er det bestemt at etter at man har jobbet i fem og en halv time i

tidsrommet 7-15 vil det bli trukket en halv time i pause.

Faste data 37

Helligdager Hvilken hensikt / funksjon har helligdager?

Du har selv mulighet for å opprette helligdager og spesielle dager som kan tilknyttes

egne beregningsskjema ved opplegg av kalendere. Tilknytningen skjer ved at du

definerer helligdagsprofiler som du bruker ved opplegg av kalendere. Ved å opprette

profilene setter du sammen hvilke beregningsskjema (regler) som skal gjelde på de

ulike typer av helligdager og spesielle dager. Du kan opprette så mange profiler som

du ønsker på samme måte som du kan definere hvilke som helst datoer med ønsket

type.

Helligdager deles i to grupper – faste helligdager og bevegelige helligdager. De

fleste faste helligdagene og bevegelige helligdagene er forhåndsdefinerte. Vi har

også lagt med 4 ulike helligdagstyper som vil dekke behovet for

helligdagsgruppering hos de fleste.

Helligdager brukes ved opplegg av kalendere, slik at den ansatte blir satt opp med

korrekt beregningsskjema på disse dagene. Markering av helligdagene oppdateres i

årskalenderen.

Grunndata helligdager

Skjermbildet viser oversikt over helligdagstypene og blokker av bevegelige

helligdager.

38 Faste data

Helligdagstype - Grunndata.

Helligdagstypene er koder for å gruppere avvikende dager. Alle dagene i

årskalenderen har i utgangspunktet type 0. Hvilke dager du bruker til de enkelte

kodene velger du selv, men vi anbefaler å bruke forslagene under på typene. Først

definerer du de typene du har brukt for, etterpå skal du merke datoene med disse

typene.

Type = 1 Brukes på helligdager. Eksempel: 1.1, 1.5, 17.5, 25.12, 26.12 og 27.12.

Dette er vanligvis fridager for de fleste arbeidstagere.

Type = 2 ”Dager før helligdager”. Dette kan være onsdag før skjærtorsdag, onsdag

før Kristi Himmelfartsdag. Dette er ofte dager med redusert arbeidstid.

Type = 3 ”Andre reduserte arbeidsdager” julaften og / eller nyttårsaften. Hvis du har

samme arbeidstid på onsdag før skjærtorsdag som julaften, bruker du type 2 på

julaften også.

Type = 4 ”Romjulsdager”. Kun aktuelt for de som har avvikene arbeidsdag disse

dagene.

Type = 5 Hvis arbeidstiden på julaften (type 3) er ulik nyttårsaften, må nyttårsaften

ha egen helligdagstype.

Hvis du ikke har behov for ”Romjulsdager” kan du endre teksten slik at den

beskriver hva du ønsker å bruke type 4 til. Har du behov for flere typer oppretter du

disse før du går over til merke datoene.

Navn på helligdagstype

Beskrivelse av hvilke dager typen gjelder for. (Kan endres).

Blokker av bevegelige helligdager med start datoer.

Her definerer du blokker av bevegelige helligdager. I kolonnen til venstre skriver du

inn beskrivelsen på ”blokken” og til høyre angir du startdato for blokken. Det er

mulig å legge opp helligdager 5 år frem i tiden. Blokken må defineres med en linje

(rad) for hvert år og korrekt startdato for hvert av årene. Startdato for påske er

onsdag før skjærtorsdag. Det anbefales ikke å endre på dette. Bruk almanakken for å

finne startdatoene. Du må selv huske å legge opp/sjekke at helligdagene er lagt opp

før du lager kalendere for et år.

Blokker av spesielle dager kan være fridager for spesielle skiftordninger for

eksempel fri hver 5. fredag. I stedet for lage 5 ukers sykluser, kan du definere en

blokk og startdato. Under bevegelige helligdager definerer du antall dager mellom

hver fridag. På denne måten kan du legge inn fridager som kommer i et fast mønster

gjennom året. Anbefales kun for skift som da kan legges opp med kort syklus.

Faste data 39

Faste helligdager

Faste helligdager viser hvilke faste helligdager og faste spesielle dager som er

definert og hvilken helligdags type som skal brukes på de forskjellige dagene. De

vanligste helligdagene er forhåndsdefinerte. Du kan selv legge inn nye spesielle

dager og endre på helligdagstypene på enkelte dager. Eksempel om dere har fri på

julaften og/eller nyttårsaften, merkes datoen med helligdagstype 1. Har dere samme

arbeidstid som onsdag før skjærtorsdag merkes den med helligdagstype 2.

Du kan ha ulike helligdagstyper avhengig av ukedagen dagen faller på. Dette er

praktisk spesielt for dager med redusert arbeidstid. Faller disse på lørdag/søndag skal

det ikke ha redusert arbeidstid, men normalt lørdag/søndags regelverk. Dette får du

ved å sette 0 under ukedagene lørdag/søndag.

Hvis det er spesielle dager som dere ikke har som er definert under faste helligdager,

trenger du ikke å fjerne disse. Du bruker bare de typene du trenger når du definerer

helligdagprofiler.

Dag nr.

Feltet viser hvilken dag i måneden helligdagen gjelder for.

Måned nr.

Feltet viser hvilket månedsnummer helligdagen finnes i; 1=januar og 12=desember.

Helligdagstype navn

Fritekst felt som beskriver helligdagen/spesialdagen.

Helligdagstype på mandag - søndag

I matrisen merker du av hvilken helligdagstype som skal gjelde avhengig av hvilken

ukedag helligdagen er på. På den måten kan du ha forskjellig regelverk for utregning

av et resultat avhengig om din spesialdag havner på en mandag eller en søndag. Du

kan bruke oppslagboksen til å finne korrekte helligdagstyper i hele matrisen.

40 Faste data

Bevegelige helligdager

Du definerer de helligdagene som forandrer dato fra år til år for eksempel påske og

alle helligdagene som styres av påsken (Kristi Himmelfartsdag og Pinsen). Navnet

og antall dager fra startdatoen på blokken er faste fra år til år og skal ikke endres.

Blokker kan bygges ut og tilpasses med egne spesielle dager. Ønskes nye dager som

for eksempel onsdagen før Kristi Himmelfartsdag opprettes denne. Hvis det er dager

som ikke er aktuelle, anbefales det at disse ikke fjernes, men at helligdagstypen

settes til 0. Dagen vil da bli en vanlig ukedag, men være enkel å ta i bruk senere.

Navn på blokk med bevegelige helligdager.

Navnet viser hvilken blokk helligdagen tilhører. Blokken opprettes under grunndata.

Ved oppretting av ny dato brukes oppslagboksen til å finne blokknavn.

Navn på helligdagen

Fritekstfelt med beskrivelse av helligdagen.

Antall dager fra blokkens startdato

Feltet viser antall dager denne dagen kommer etter start av helligdagsblokken.

Eksempel: Påsken startes med onsdag før skjærtorsdag dvs. startdag=0, da merkes

”Langfredag” med 2 dvs. at den alltid kommer 2 dager etter startdatoen.

Helligdagstype - Bevegelige helligdager

Feltet viser hvilken helligdagstype helligdagen har. Dette kan endres, men det

anbefales å beholde type 1 på ”offentlige fridager”. Hvilke helligdagstyper du kan

bruke, finner du i oppslagboksen.

Faste data 41

Legg opp helligdager

Alle helligdager og spesielle dager må legges opp i en årskalender slik at de er

tilgjengelig når årskalenderen brukes. Opplegg og vedlikehold av årskalenderen skjer

fra systemprogrammet i WinTid™. Det er viktig å sjekke at helligdagene er

opprettet her før du skal legge opp nye kalendere eller opprette kalendere for et nytt

år. Du kan endre helligdags type på enkeltdatoer hvis dette er lagt opp feil. Det

anbefales allikevel å opprette helligdagen med korrekt type under faste- eller

bevegelige helligdager og deretter legge opp helligdagene på nytt.

Helligdagene vises i tabellen og du kan "scrolle" for å se datoer fremover i tid.

Vinduet viser helligdager for inneværende år.

Årsfelt

Her kan man velge hvilke årstall kalenderen skal legges opp etter.

Generer helligdager for ett år

Funksjonen generer helligdager for et og et år.

Helligdagsdato

Kolonnen viser helligdagenes dato.

Helligdagstype – Legg opp helligdager

Kolonnen viser hvilken helligdagstype helligdagen er definert som. Endringer av

type skal skje enten under faste- eller bevegelig helligdager.

Navn på helligdagen

Kolonnen viser beskrivelse av helligdagen / spesialdagen.

42 Faste data

Helligdagsprofiler Du oppretter profiler som beskriver hvilke beregningsskjema som skal brukes på de

ulike helligdagstypene. Ved opplegg av kalendere knytter du denne profilen til

kalenderen, slik at rett beregningsskjema legges inn på de helligdagene (typene) du

har valgt å ta med i profilen. I en bedrift kan du ha profiler for ulike grupper av

ansatte som administrasjon og produksjon, men du kan også ha individuelle profiler.

Alle helligdagstyper og beregningsskjema må være definert før du kan

opprette helligdagsprofiler.

Du må opprette helligdagsprofilen før du kan legge opp kalender. Du kan ikke

slette en profil som er i bruk i en kalender.

I skjermbildet helligdagsprofiler har vi to forskjellige helligdagsprofiler til hvert sitt

bruk. Profiler for dag - og fleksitidsansatte og Profiler for skift- og deltidsansatte.

Kalenderen kan bruke begge helligdagsprofilene eller kun den ene.

Profiler for dag- og fleksitidsansatte

Profiler for dag -og fleksitidsansatte øvre del viser hvilke profiler som er definert. Du

oppretter nye profiler og velger selv nummer og beskrivelse for profilen.

Nedre del viser oppsettet av profilen. Du må stå på ønsket rad i den øvre tabellen for

å se og vedlikeholde rett profil. Hvilken profil du jobber med er markert med en > i

rad nummeret i profiltabellen.

Faste data 43

Helligdagstype - Profiler for dag- og fleksitidsansatte

Feltet viser helligdagstypen. Du bruker oppslagboksen til å finne ønsket type.

Fra tid

”Fra tid” viser klokkeslettet den ansatte må komme etter for å få beregningsskjema

på disse dagene. Brukes når det er ulike beregningsregler/godtgjøringer avhengig av

tidspunktet de arbeider disse dagene. Ved autoskift må du legge inn flere rader for

samme helligdagstype.

Skjemanummer for mønstring

Beregningsskjema som skal brukes på denne helligdagstypen for mønstringstid. Du

bruker oppslagboksen til å finne rett skjema.

Skjemanummer for produksjon

Beregningsskjema som skal brukes på denne helligdagstypen for produksjon. Du

bruker oppslagboksen til å finne rett skjema. Skjema er forskjellig hvis det er

spesielle tillegg for produksjon disse dagene. Tillegg kan differensieres i skjema,

men ikke OT satser.

Sjekk i skjema før bytte utføres

Her skal du krysse av om du vil at kalenderopplegget skal sjekke i skjemaet om det

skal byttes ut ved helligdag. Dette løser følgende: om du har en deltidsansatt som har

fri hver onsdag, vil du legge fridagsskjemaet på onsdager. Om du så sier at skjemaet

ikke skal byttes ut ved helligdager, vil kalenderopplegget ikke legge skjema for

onsdag før skjærtorsdag på denne onsdagen, men fridagsskjemaet vil ligge uberørt.

Se beskrivelse ”Skal skjema byttes ut ved helligdag” på side 26.

44 Faste data

Profiler for skift- og deltidsansatte

Om man i en produksjonsbedrift har dagskift, kveldskift, nattskift, må man også ha

skjemaer som heter dagskift - helligdag, kveldskift - helligdag, nattskift - helligdag,

dagskift - onsdag før helligdag, kveldsskift - onsdag før helligdag, nattskift - onsdag

før helligdag.

Helligdagstype - Profiler for skift- og deltidsansatte

I helligdagstype fyller man ut helligdagstypen.

Fra skjema nr

Her henter man opp skjema som skal byttes ved helligdag for eksempel skjema 100

(dagtidsskjema)

Til skjema nr

Her henter man opp helligdagsskjema for eksempel skjema 200 (dagtid helligdag. Se

eksempel nedenfor.

Helligdagstype Fra skjema nr Til skjema nr

1 100 (Dagtid) 200 (Dagtid helligdag)

1 101 (Kveldsskift) 201 (Kveldsskift helligdag)

1 102 (Nattskift) 202 (Nattskift helligdag)

2 100 (Dagtid) 300 (Dagtid ons før skjærtorsdag)

2 101 (kveldsskift) 301 (Kveldsskift ons før skjærtorsdag)

2 102 (Nattskift) 302 (Nattskift ons før skjærtorsdag)

Om man har deltidsansatte (med eller uten fleksitid) som skal ha egne skjemaer for

eksempel på onsdag før skjærtorsdag og som gir kortere arbeidstid enn for

heltidsansatte, bruker man begge helligdagsprofilene. Da sier man i den første

helligdagsprofilen at skjemaet ikke skal byttes ut for dette er da et spesialskjema.

Men i den andre helligdagsprofilen sier man at helligdagstype 2 dager skal dette

skjemaet byttes ut med et annet spesialskjema.

Faste data 45

Kalender Vedlikehold av kalender består av flere arkfaner. Du starter med å definere

grunndata, for deretter sette opp kalenderens syklus før du genererer (legger opp)

kalenderen. Kalenderne legges opp for ett år om gangen.

Før du kan legge opp kalendere, må du ha definert alle de beregningsskjemaene som

kalenderen skal settes sammen av samt helligdagsprofilen som kalenderen skal

bruke.

Hvilken hensikt / funksjon har Kalender?

Kalenderen inneholder informasjon om hvilke beregningsskjema som skal brukes

hver eneste dag gjennom et helt kalenderår. De ansatte knyttes til en kalender i

ansattregisteret, slik at når de stempler vet programmet hvilke beregningsskjema

som skal brukes den dagen for å regne ut et resultat for den ansatte. Kalenderen kan

også bestemme hvilket beregningsskjema som skal brukes avhengig av klokkeslettet

den ansatte stempler inn (autoskift).

Kalenderen skal vise korrekt beregningsskjema også for perioder i året med

avvikende/andre arbeidstidsregler som for eksempel ved sommertidsperioder. Dette

må det tas hensyn til ved opplegg av kalenderen.

Grunndata

Grunndata for kalendere består av to deler. Tabellen ”Innlagte kalendere” som viser

hvilke kalendere som finnes, og vedlikehold av kalender som viser grunndata for

kalenderen.

Når du skal se på en kalender, velger du denne fra tabellen og grunndataene vises til

høyre.

46 Faste data

Innlagte kalendere

Tabell som viser kalendere som er laget. Tabellen viser kalender nr. og navn som er

kalenderbeskrivelsen. Bruk rulleboksen i rullefeltet til å se flere hvis tabellen dekker

hele skjermen. Klikk på ønsket kalenderrad for å se grunndata - oppsettet for

kalenderen.

Vedlikehold av kalender

Dette er grunnlaget som kalenderen vil bli lagt opp etter. Du bestemmer syklus,

helligdagsprofil og om det skal legges opp sommertidsperiode. Ved endringer må

kalenderen legges opp på nytt under arket ”Legg opp kalender”.

Kalender nr

Kalenderens nummer. Du velger selv dette ved oppretting av nye kalendere. Det

anbefales og bruke en annen nummerserie enn det du brukte for

beregningsskjemaene dine. Du må bruke tallnummerering og ikke overstige 10

siffer.

Kalender navn

Beskrivelse av kalenderen. Du har 50 karakterer til rådighet og det anbefales å

beskrive kalenderen slik at andre skjønner hvilken ansattgruppe som bruker denne.

Eksempel. ”80 % deltid med fri hver onsdag.” 50 % deltid man / ons / fre i par uker –

tirs / tors i odde uker”

Faste data 47

Syklus i antall dager

I feltet oppgir du antall dager for syklusen kalenderen skal legges opp etter. Syklusen

vil bli repetert med dette antall dager gjennom hele året fra den datoen du angir i

neste felt. Innholdet av syklusen definerer du på neste side.

Start dato for syklusen

Dato for den dagen syklusen skal begynne. Vanlig å starte på første mandag i året og

programmet foreslår dette.

Med helligdager

Ønsker du at kalenderen skal ta hensyn til helligdager. Du kan velge mellom ja / nei i

oppslagboksen. Ved ja vil kalenderen stoppe og legge inn egne beregningsskjema på

definerte helligdager. Hvilke dette er avhenger av den helligdagsprofilen som

kalenderen skal følge. Profilen velges i neste felt. Hvis du ikke skal ta hensyn til

helligdager, svarer du nei i feltet og neste felt forsvinner.

Profil for Dag- og fleksitidsansatte / Profil for skift- og deltidsansatte.

Bruk oppslagboksen til å finne ønsket helligdagsprofil. Ved opplegg av

kalenderen vil programmet stoppe for de helligdager/spesialdager som er definert i

profilen og legge inn det beregningsskjema som er definert for disse

helligdagstypene. Om dette er en eller fem forskjellige helligdagstyper, er bestemt i

profilen. Sammensetningen av profilen finner du i ”Helligdagsprofiler” på side 42

Autogenerering til neste år

Ja – betyr at kalenderen blir automatisk kopiert til nytt år når programmet startes.

Nei – betyr at du manuelt må legge opp kalenderen på nytt neste år.

Du velger fra oppslagboksen.

Sommertidsperiode

I denne seksjonen av grunndata definerer du start - og sluttdato på

sommertidsperioden. Dette må ikke forveksles med sommer- og vintertid hvor

klokken stilles en time frem/tilbake; her er det snakk om en periode hvor det arbeides

færre timer per dag enn ellers i året.

Sommer f.o.m. dag

Du velger fra oppslagboksen dag sommerperioden skal gjelde fra og med den 15.

F.o.m. mnd

Du velger fra oppslagboksen hvilken måned sommerperioden starter i for eksempel

mai.

Sommer t.o.m. dag

Du velger fra oppslagboksen dag sommerperioden skal gjelde til og med 14.

T.o.m. mnd

Du velger fra oppslagboksen hvilken måned sommerperioden gjelder til og med

september.

48 Faste data

Hvis du har lagt inn en sommerperiode og vil fjerne denne igjen, velger du i

oppslagboksen Sommer f.o.m. dag verdien ”Ingen” som du finner nederst i boksen.

Feriefaktor

I grunndata for kalender kan man få beregnet feriefaktor for hver enkelt kalender

som opprettes. (Faste data-beregningsskjema og kalender-kalender). I tillegg til feltet

feriefaktor er det opprettet en ny knapp som heter beregn feriefaktor. Feriefaktoren

beregnes etter formelen: (Antall kalenderdager i syklus/antall arbeidsdager i syklus)

* (5/7).

For at feriefaktoren skal beregnes, er følgende forutsetninger viktige:

En syklus må være lagt opp for aktuell kalender

Det må finnes skjema på alle dager mellom første og siste dag i

syklusen

Alle dager i syklusen må ha et skjema knyttet til f.o.m kl = 00:00

Det tas ikke hensyn til syklus for sommertid. (Det antas at eneste

forskjell på syklusen vil være arbeidstidens lengde og ikke antall

arbeidsdager).

Følgende ansatt(e) er tilknyttet denne kalenderen

Dette er en oversikt over hvilke ansatte som er tilknyttet valgt kalender. I venstre

kolonne vises alle kalendere som er tilgjengelig i Wintid. De kalendere som har

lyserød skrift er kalendere som ikke er knyttet til noen ansatte.

Syklus for kalender

Ved opplegg av kalenderen, vil den lage kalenderen basert på en fast syklus som

repeteres gjennom hele året. Hensikten er å få lagt inn rett beregningsskjema på alle

dagene i året basert på syklusen. Det vanligste er en 7-dagers syklus fra mandag til

søndag. Ved opplegget vil programmet repetere denne syklusen fra oppgitt startdato

og legge samme beregningsskjema på alle dager gjennom hele året tilsvarende slik

du her definerer syklusen. Det eneste som overstyrer er eventuelle helligdager som

finnes.

Hvis du har definert sommertidsperiode under grunndata får du frem to tabeller på

denne siden med det antall rader tilsvarende syklusen kalenderen skal bruke.

Tabellen fylles ut likt og du begynner med kalendersyklus for hele året.

Syklus for hele året

Kolonnen til venstre viser antall rader som syklusen bruker. Dette vil ofte tilsvare

nummeret under dag nr. bortsett fra der det defineres flere beregningsskjema pr. dag

(autoskift).

Faste data 49

Dag / Dag navn

Feltet viser dag i syklusen og navn på dagen. Ved autoskift kan du ha flere rader med

samme dag nr., men forskjellig klokkeslett.

F.o.m. kl.

Fra og med dette klokkeslettet skal den ansatte få beregningsskjemaet i neste felt. På

denne måten kan du ved innstemplingstidspunktet styre det beregningsskjemaet den

ansatte skal få. Dette er vanlig ved skift der de ansatte kan bytte skift seg imellom.

Første rad med start 00:00 bør vise det beregningsskjemaet den ansatte skal ha i

følge skiftplanen. Dette for å få korrekt informasjon ved fravær den dagen. Det er

ingen begrensning på antall rader du kan opprett pr. dag avgrenset av klokkeslettet,

men det bør vurderes å ikke legge det for tett slik at en som kommer for tidlig eller

sent får feil beregningsskjema.

Autoskift styres av innstemplingstiden slik at rett beregningsskjema blir brukt ved

beregning. Ved autoskift må du innsette flere rader pr. dag i syklusen og merke dem

med samme dag nr. men forskjellig klokkeslett.

Skjemanummer for mønstring

Beregningsskjema som skal brukes på denne dagen/klokkeslettet for mønstringstid.

Du bruker oppslagboksen til å finne rett skjema.

Skjemanummer for produksjon

Denne kolonnen kommer kun fram dersom dere benytter Produksjonsmodulen.

Beregningsskjema som skal brukes på denne dagen/klokkeslettet for produksjon. Du

bruker oppslagboksen til å finne rett skjema. Skjema er forskjellig hvis det er

spesielle tillegg for produksjon denne dagen/skiftet.

50 Faste data

Syklus for hele året (vintertid)

Har man i utgangspunktet valgt å legge inn sommer – og vintertid i Grunndata for

kalender, så er det her man legger inn beregningsskjemaene for vintertid.

Syklus kun for sommertid

Legg opp sommer syklusen på samme måte som årssyklusen (vintertid). Du skal ikke

vurdere dag nr. i forhold til hvilken dato/dag sommerperioden starter på. Dette

gjelder uansett lengden av sommersyklusen.

Kopier syklus for en annen kalender

Har man en annen kalender med syklus som du godt kan bruke i denne kalenderen,

kan man kopiere denne syklusen.

Klikk i boksen for Kopier syklus for en annen kalender, velg kalenderen du ønsker å

kopiere fra og velg om du ønsker å kopiere syklus for hele året (vintertid) og/ eller

sommertid. Velg Kopier til slutt.

Legg opp/slett kalenderdata

På denne siden legger du opp kalendere dvs. kalenderen blir komplett med en post

/rad for hver dag som beskriver hvilket beregningsskjema som skal brukes for hver

dag. Du kommer til denne siden med informasjon om den kalender du valgte under

grunndata enten for å legge den opp på nytt eller slette den. Du kan også legge opp

alle kalendere for et år og kopiere inn sykluser for spesielle perioder.

Siden viser også innholdet av kalenderen når den er lagt opp, og den er da

tilgjengelig for endringer av enkelt datoer.

Faste data 51

Legg opp kalender

Kalendernummeret viser hvilken kalender du jobber med. Du velger årstall i

oppslagboksen og trykker knappen ”Legg opp kalender nr. xx” Oppleggsbildet vises

på skjermen. Hvis kalenderen er i bruk får du beskjed om dette, og du må bekrefte at

du ønsker å legge den opp på nytt. Når opplegg av kalenderen er ferdig velger du

”Lukk”. Kalenderen vises (og er tilgjengelig for eventuelle rettinger).

Legg opp alle

Programmet brukes for å legge opp alle kalendere for nytt år. Velg ønsket år i

oppslagboksen og trykk knappen ”Legg opp alle kalenderne”. Oppleggsprogrammet

legges ut og du kan følge opplegget av alle kalenderne til ønsket år. Du velger

”Lukk” når programmet er ferdig.

Data for kalender nr.

Tabellen viser en rad for hver dag, ved bruk av autoskift blir det flere rader pr. dato.

Du bruker rulleboksen i rullefeltet til å bevege deg fremover i året. Tabellen viser:

Dato, Navn/betegnelse på dagen med uke nummer, klokkeslett som styrer hvilket

beregningsskjema som skal brukes den datoen og beregningsskjema nummer for

mønstring og produksjon.

52 Faste data

Slette data for alle kalendere

Med denne funksjonen kan du slette en kalender for et spesielt år. Hvis kalenderen er

i bruk (det vil si at en ansatt er knyttet opp mot kalenderen for dette året), får du ikke

slettet kalenderen. Hvilket år du ønsker å slette velger du i oppslagboksen. Ønsker du

å fjerne hele kalenderen, gjør du dette under grunndata og velger funksjonen for å

slette en post. Også dette kan kun gjøres hvis kalenderen ikke er i bruk dvs. at ansatte

er knyttet til kalenderen.

Hente syklus for en annen kalender

Her er det mulig å kunne hente opp syklus fra en kalender for å kopiere inn i den

eksisterende kalenderen.. Du bestemmer om du vil hente syklus for hele året eller

bare for sommertid.

Endre kalenderdata fra / til dato

I dette feltet bestemmer du fra og til dato som endringen skal gjelde. Når du har lagt

inn riktige datoer, trykker du på endre. Det vil da komme spørsmål om den

egendefinerte syklusen skal være grunnlaget for kalenderopplegg til neste år.

Regeloppsett overtid Noen ansatte har forskjellige overtidstyper ut fra type dag. Eksempelvis kan man ha

forskjellig på hverdager, lørdager og søndager hvilket betyr 3 beregningsskjemaer pr

skift. Det er da mulig å lage ett skjema med overtidssoner avhengig av type dag.

Dette forutsetter at skiftene har lik arbeidstid. Med denne funksjonen kan man lage

egne overtidsregler som defineres pr type dag. Reglene knyttes opp mot ansatte via

lønnsgruppe

Faste data 53

Skjermbilde for definering av overtidsregler

Menyen for definering av overtidsregler finnes under faste data – beregningsskjema

og kalender – regeloppsett overtid.

Nr

Her defineres regelens nummer.

Navn

Her defineres regelens navn.

Når en regel er markert her, er det denne som vises i det nedre skjermbildet.

Venstre del av skjermbildet lister opp alle helligdagstyper. Under hver

helligdagstype legges det inn ønskede varianter. Dette gjøres ved å høyreklikke på

helligdagstypen, velg Sett inn rad og gi den et navn. Ved å klikke på de forskjellige

variantene vises disse i høyre del av skjermbildet.

Høyre del av skjermbildet viser informasjon om valgt variant av helligdagstype. Her

krysses det av for hvilke ukedager regelen skal gjelde.

Det kan også defineres egen min/maks-regel for oppsettet. Hvis det er valgt ”Bruk

default” er det min/maks-regelen i beregningsskjemaet som gjelder. Alle andre

varianter vil overstyre det som ligger i beregningsskjemaet.

I nederste del av bildet, legges det inn rader med tidspunkt for når de forskjellige

overtidssonene skal gjelde.

Dersom det ikke finnes oppsett for aktuell helligdagstype på aktuelle type dager, så

benyttes beregningsskjemaet slik det er. Dette betyr at man kan lage skjema som et

hverdagsskjema med tilhørende overtidssoner og så la være å definere vanlige

hverdager i oppsettet under menyen Regeloppsett overtid.

Tilknytning av regeloppsett til ansatt

Tilknytning av regeloppsett gjøres via lønnsgruppe, meny Faste data –

Tilordningsdata – Lønnsgruppe.

54 Faste data

Under Regeloppsett overtid finnes en dropdown med innlagte regler. Feltet

inneholder også et blankt felt slik at evt alle regler kan fjernes.

Markering i skjema om regeloppsett skal benyttes

I grunndata beregningsskjema legger man inn om det skal benyttes regeloppsett for

overtid. Skal regeloppsett for overtid benyttes? Her finnes en dropdown med Ja/Nei

for om regeloppsett skal brukes.

I tidssonen for skjemaet skal det være definert enten en overtidssone eller en rad

”Ingen beregning” sone som angir at normaltiden slutter, dersom det ligger en sone

med Normaltid i skjemaet.

Faste data 55

Koder og kategorier I dette menyvalget finnes flere grunnregistre som inneholder kategorier,

fraværskoder, variable tillegg, overtidskoder og frie tekster.

Måten disse er definert påvirker hvordan WinTidTM

beregner resultater på dager

med fravær og/eller overtid.

Kategorier

Hvilken hensikt / funksjon har Kategorier?

Kategori er resultatsaldo, det vil si noe som tid samles opp på ved beregning. Noen

kategorier er faste, slik som normaltid, 50 % overtidstillegg, mertid og fleksitid,

mens andre opprettes av fraværskoder, variable tillegg eller direkte under kategorier.

Hvor henvises det til Kategorier?

Kategorier benyttes mange steder i WinTidTM

der det er snakk om hvor tid skal

samles i saldo.

Feltbeskrivelser for skjermbildet Kategorier

56 Faste data

Kategori nr

Kategoriens nummer.

Mange kategorier er forhåndsdefinert og du skal ikke endre nummer på disse. Når

det legges inn fraværskoder vil det automatisk bli laget nye kategorier fra nr 1000 og

oppover. Lager du en fraværskode 10 vil den få kategorinummer 1010, lager du en

fraværskode 43 vil den få kategorinummer 1043 (osv).

Dersom du lager egne kategorier (ved ”Sett inn rad”/”Sett inn rad på slutten”) vil

disse automatisk bli nummerert fra 2001 og oppover. La WinTid selv styre

nummereringen! (Det er beskrivelsen i Navn du skal benytte for å huske hva denne

kategorien er!).

Kategori navn

En beskrivelse av hva denne kategorien er.

Dersom du lager en kategori selv; pass på å gi den et så beskrivende navn som

mulig!

Kortnavn

Dette er det som vil stå som ”kolonneoverskrift” på rapportene.

Kategori type

Hva slags type kategori det er snakk om. WinTidTM

velger selv korrekt type på de

kategorier som automatisk opprettes. (For eksempel når du oppretter en fraværskode

i fraværskoderegisteret, vil det automatisk opprettes en kategori av typen fravær her).

Dersom du selv oppretter en kategori manuelt her i Kategorier velger du en type fra

lista i feltet.

Vis kategori

Ja innebærer at kategorien vises overalt i WinTidTM

.

Nei innebærer at denne kategorien ikke vises i stemplingsbildet, på

mønstringsrapporten og perioderapporten.

Eks.: Dersom du ikke benytter kategorien SumTid til noe, kan du få den vekk fra

rapportene ved å velge Nei her. Du sparer da plass på rapporten og rapporten blir

mer lettlest.

Regn i Timer/Dager

Timer betyr at kategorien viser akkumulert resultat i Timer.

Dager betyr at kategorien viser akkumulert resultat i Dager.

Eks.: Ferie ønsker de fleste å telle i dager, mens fraværskoden Tannlege kanskje skal

telle i timer.

Antall betyr at det er et variabelt tillegg. Det presiseres at det kun er mulig å velge

antall eller timer for variable tillegg fra 4000-4999.

Automatisk godkjenning

Her kan man velge om en Kategori må godkjennes eller ikke før evt overføring til

lønn. Velger man Ja, er man nødt for å godkjenne denne kategorien før man

overfører den til lønnsystemet. Velger man Nei, kan denne kategorien overføres til

lønnsystemet uten å bli godkjent først.

Faste data 57

Fleksible kategorier

Fleksible kategorier er kategori nr 95 Sum timer reell, 96 Sum overtid reell, 98 Sum

timer og 99 Sum overtid. Disse kategoriene er fleksible dvs at man kan selv

bestemme hvilke kategorier for eksempel Sum overtid skal inneholde.

Hvilken hensikt / funksjon har Kategoriene 95 Sum timer reell og 96 Sum overtid reell.

Disse kategoriene er opprettet for at vi skal kunne se hvor mye reell tid vi har jobbet.

For eksempel ved overtidsarbeid: Hvis det er satt i avrundingen på OT at man må

jobbe i 15 min i overtidssonen for å få en time overtid og man jobber kanskje 20 min

en dag i overtidssonen. Så er det kun de 20 minuttene som vil vise tid på kategorien

Sum overtid reell (denne kategorien har jeg valgt i kategorien Sum timer reell, se

bilde under Definer kategori 95), men den ansatte vil få utbetalt 1 time overtid.

Denne timen vil vise i kategorien Sum overtid. Se ”Avrunding av overtidsresultater” på side 15.

Bruker man for eksempel OT kode ”Vakttillkalling” eller OT kode ”Oppmøte” som

sier at hvis man jobber fra 1min – 2 timer så skal man ha 2 timer OT. En ansatt

kommer på jobb og bruker en av disse overtidskodene, men personen jobber kun i 30

minutter. Disse 30 minuttene skal legge seg under kategorien Sum overtid reell og 2

timer under kategorien Sum overtid. Se ”Oppmøte / Faste OT” på side 69.

All den tiden som ligger under kategorien 96 Sum overtid reell, skal også brukes i

bunn i AML OT rapport for at den skal bli korrekt..

Hvilken hensikt / funksjon har Kategoriene 98 Sum timer og 99 Sum overtid.

Disse kategoriene fungerer slik som før. De viser oss hvor mye tid som den ansatte

skal ha utbetalt. Disse kategoriene ligger i grunn for lønnsutbetaling.

58 Faste data

Definer kategori 95 Sum timer reell

Kategori 95 Sum timer reell ble opprettet fordi denne kategorien skal fortelle oss

hvor mye reell tid vi har jobbet. I denne kategorien har jeg valgt kategoriene

Normaltid og Sum overtid reell.

Ved å dobbelklikke på kategori 95 Sum timer reell, vil du få opp dette vinduet.

I dette bildet henter du over de kategoriene som du ønsker at Sum timer reell skal

inneholde. Man kan klikke og dra de over til høyre kolonne eller man kan merke en

kategori og klikke på pil (til høyre) for at kategorien skal legge seg i høyre kolonne.

Trekk

Når man har valgt en kategori og lagt den over til Valgte kategorier, vil det dukke

opp en ny kolonne til høyre, kolonne Trekk. Som regel så har vi noen fraværskoder

som oppdaterer normaltiden. Ønsker vi å fjerne denne fraværstiden i Sum timer reell,

henter vi opp denne fraværskoden og legger den over i høyre kolonne og merker av i

boksen for trekk. Se ”Fraværskoder” på side 62 – Oppdater normaltid.

Faste data 59

Definer kategori 96 Sum overtid reell

Kategori 96 Sum overtid reell ble opprettet fordi denne kategorien skal fortelle oss

hvor mye reell tid vi har jobbet. I denne kategorien har jeg valgt kategoriene Overtid

til avspasering, Mertid og Sum overtid

Ved å dobbelklikke på kategori 96 Sum overtid reell, vil du få opp dette vinduet.

I dette bildet henter du over de kategoriene som du ønsker at Sum overtid reell skal

inneholde. Man kan klikke og dra de over til høyre kolonne eller man kan merke en

kategori og klikke på pil (til høyre) for at kategorien skal legge seg i høyre kolonne.

Brukt tid


opp en ny kolonne til høyre, kolonne Brukt tid. I denne kolonnen kan man velge

mellom Reell eller Avrundet tid. Siden denne kategorien kun skal vise reell tid, bør

man velge Reell på alle valgte kategorier.

60 Faste data

Definer kategori 98 Sum timer

Denne kategorien fungerer slik som før. Den viser oss hvor mye tid som den ansatte

skal ha utbetalt. Disse kategoriene ligger til grunn for lønnsutbetaling.

Ved å dobbelklikke på kategori 98 Sum timer, vil du få opp dette vinduet.

Denne kategorien har default oppsett.

Trekk


opp en ny kolonne til høyre, kolonne Trekk. Som regel så har vi noen fraværskoder

som oppdaterer normaltiden. Ønsker vi å fjerne denne fraværstiden i Sum timer,

henter vi opp denne fraværskoden og legger den over i høyre kolonne og merker av i

boksen for trekk. Se ”Fraværskoder” på side 62 – Oppdater normaltid.

Faste data 61

Definer kategori 99 Sum overtid

Denne kategorien fungerer slik som før. Den viser oss hvor mye overtid som den

ansatte skal ha utbetalt. Disse kategoriene ligger til grunn for lønnsutbetaling.

Ved å dobbelklikke på kategori 99 Sum overtid, vil du få opp dette vinduet.

Denne kategorien har default oppsett.

Brukt tid


opp en ny kolonne til høyre, kolonne Brukt tid. I denne kolonnen kan man velge

mellom Reell eller Avrundet tid. Siden denne kategorien skal vise all den tiden den

ansatte skal ha utbetalt, bør man velge Avrundet på alle valgte kategorier.

Forskjellen på kategori nr 95 Sum timer reell og kategori nr 98 Sum timer

62 Faste data

Fraværskoder

Hvilken hensikt/funksjon har Fraværskoder?

I dette skjermbildet defineres fraværskodene.

Her knyttes de forskjellige fraværene opp mot en kode (nr). Det bestemmes også

hvordan den tiden fraværet varer skal behandles. Den ansatte kan selv angi hvilket

fravær hun går ut på (eller kommer inn fra) på stemplingsterminalen.

Ved hjelp av Fraværsrapporten kan det tas ut statistikker på de forskjellige

fraværskodene.

Hvor henvises det til Fraværskoder?

WinTidTM

benytter denne informasjonen når resultater for dagen skal beregnes.

Feltbeskrivelser for skjermbildet Fraværskoder

Fraværskode nr

Det er dette nummeret den ansatte angir på stemplingsterminalen ved en

fraværsstempling.

Fraværskode navn

Fraværskodens navn.

Kategori navn

Hvilken kategori denne fraværskoden teller tid i (plusstid).

Trekk kategori navn

Hvilken kategori denne fraværskoden teller tid i (minustid).

Fravær fra i morgen

Angir om dette er en ”fra i morgen kode” eller ikke. (Huker du av blir det en "fra i

morgen kode")

Eksempel: Du har en "vanlig" tjenestereise og en "fra i morgen" tjenestereise.

Faste data 63

Stempler du deg ut kl 12 på "vanlig" tjenestereise vil resten av den dagen bli

tjenestereise og også dagen etter (dersom du ikke kommer på jobb). Stempler du ut

kl 12 på "Tjenestereise fra i morgen" blir resten av inneværende dag "minustid" (du

går hjem for dagen) og neste dag (i morgen) blir på tjenestereise (dersom du ikke

kommer på jobb).

Begrenset fravær

Fraværskoden gir gyldig fravær i maksimum den tiden som settes her. Etter denne

tiden er det ikke lenger et gyldig fravær. Benyttes for eksempel dersom du har betalt

for tannlegebesøk inntil 2 timer.

Står det 00:00 i feltet betyr det at det ikke er noen maksimumsgrense for denne

fraværskoden.

Oppdater fleks

Hukes det av her vil fraværskoden oppdatere fleksitidssaldoen (i tillegg til å telle opp

på fraværskoden).

Eksempel: Fraværstid fra 8-16 (=full dag). Du kommer på jobb kl 0700 og går ut på

fravær kl 12. Fraværskoden du benyttet er huket av på Oppdater fleks. Resultatet blir

1 time pluss på fleksitid.

Fleks med grense

Hukes det av her vil du ikke kunne få pluss på fleksitid dersom fraværskoden er en

del av grunnlaget.

Eksempel: Fraværstid fra 8-16 (=full dag). Du kommer på jobb kl 0700 og går ut på

fravær kl 12. Fraværskoden du benyttet er huket av på Fleks med grense. Resultatet

blir 0 på fleksitiden, du oppnår kun full dag. Mange bruker dette på f. eks Syk del av

dag.

Oppdater normaltid

Hukes det av her vil fraværet telle (oppdatere) normaltid (i tillegg til å telle opp på

fraværskoden).

Oppdater tillegg

Hvis det er avkrysset her, vil eventuelle tillegg også bli oppdatert under fraværet.

Oppdater overtid

Hvis det er avkrysset her, vil eventuell overtid også bli oppdatert under fraværet.

Oppdater prod

Hvis det er avkrysset her, vil fraværet også telle tid på den jobben vedkommende er

innstemplet. (Kun aktuelt dersom dere benytter Jobb/Produksjonsmodulen).

64 Faste data

Begrens til dag

Er det huket av i feltet Begrens til dag, vil fraværet kun fungere den dagen det er

stemplet eller meldt. Koden kan kombineres med ”Begrenset fravær” for eksempel

2t.

Overstyr helligdagsgodtgjørelse

Er det huket av i dette feltet her, betyr det at du ikke får helligdagsgodtgjørelse ved

bruk av denne fraværskoden på en helligdag.

Bruk erstatningstillegg

Er det huket av her, vil det være tillegg som er satt opp i beregningsskjemaet under

’kategori ved markerte fravær’ som benyttes. For eksempel er det huket av for bruk

erstatningstillegg for fraværskoden sykmeldt. Er vedkommende sykmeldt vil han/hun

få et annet tillegg, (erstatningstillegg), enn det som er satt opprinnelig i

beregningsskjemaet.

Kun i kjernetiden

Den fraværskoden som skal benyttes ved ugyldig fravær i kjernetiden må settes opp i

fraværskoden med en hake i denne kolonnen. Se også forklaring under ’ny type

kjernetidsstempling’ i konfigurasjon.

Uten pause

I dette feltet kan du bestemme hvilke fraværskoder som ikke skal trekke pause. Dette

gjelder ikke når det er heldagsfravær på fraværskoden eller at fraværet dekker hele

pausesonen.

TESS kode

Fraværskodenummer som overføres til telefonstøttesystem. Benyttes kun dersom

man er knyttet opp mot et telefonstøttesystem

Andel i % av en fraværsdag som utgjør en halv fraværsdag / Andel i % av en fraværsdag som utgjør en hel fraværsdag

Ved barn/barnepassers sykdom er det mulig å benytte halve dager. Setter man inn 50

% i feltet for halv fraværsdag og 100 % for hel fraværsdag, betyr det at

vedkommende vil kun få halv dag med sykt barn hvis vedkommende er borte fra

jobben 50 % og opp til 100 %.

Faste data 65

Variable tillegg

Hvilken hensikt/funksjon har variable tillegg?

Faste tillegg legges inn i beregningsskjema fordi disse tilleggene er faste og de er

like for hver gang de skal taes i bruk. Variable tillegg er ikke faste, men et tillegg

som skal gies en gang i blant. Hvor stort tillegget skal være bestemmes der og da.

Variable tillegg lages direkte i arkfanen variable tillegg og får automatisk et

kategorinummer på 4000 serien.

Man registrerer et variabelt tillegg i stemplingsbilde. For mer informasjon se Faste

data – Stemplingsbilde Vedlikehold av stemplinger – Variable tillegg.

Feltbeskrivelser for skjermbildet Variable till

Variabelt tillegg nr

Her skriver man inn nummeret på tillegget.

Navn på variabelt tillegg

Her skriver man inn navnet på tillegget.

Kategori kortnavn

I dette feltet skriver man kortnavnet på tillegget. Det er kortnavnet som er

overskriften i rapportene.

Tildelt kategori

Når det opprettes et variabelt tillegg vil disse tilleggene legge seg på 4000 serien i

arkfanen Kategorier. Denne kategorien opprettes etter at du har skrevet navnet og

lagret tillegget.

Oppdater kategori

I feltet for oppdater kategori kan det bestemmes hvilken kategori man ønsker skal

oppdateres ved opprettelse av et tillegg. Se for eksempel variabelt tillegg nr 15 –

Reisetid utenfor arbeidstid. Her er det valgt at det skal oppdatere fleksitid. Dvs at når

66 Faste data

man registrerer x antall timer på variabelt tillegg nr 15 - Reisetid utenfor arbeidstid,

vil man få x antall timer overført til sin fleksitidssaldo

Faste data 67

Overtidskoder

Hvilken hensikt / funksjon har Overtidskode?

Overtidskodene angir hvordan eventuell arbeidet overtid skal godtgjøres. Dette

benytter WinTid seg av da resultatet for dagen skal regnes ut.

Den ansatte kan selv angi ønsket overtidskode på terminalen dersom vedkommende

har tillatelse til dette. Tillatelse settes i ”Lønnsgruppe” se side 82

Her i Overtidskode setter du opp hvordan de forskjellige overtidskodene skal

fungere.

Hvor henvises det til Overtidskode?

WinTidTM

benytter seg av overtidskoden da resultatet for dagen skal regnes ut. I

Personaldata – ”Tilordning” på side 93 kan den ansatte tilknyttes en fast

overtidskode. Denne vil gjelde så sant den ikke blir overstyrt av den ansatte via

stemplingsterminalen, eller manuelt av en WinTidTM

operatør via Stemplingsbildet.

Feltbeskrivelser for skjermbildet Overtidskoder

Overtidskode nr

Kodens nummer.

Det er dette nummeret de ansatte må stemple på stemplingsterminalen, MinTid eller

MinTid.net (webstempling).

Overtidskode navn

Overtidskodens navn.

Bruke min regel for overtid

Skal denne overtidskoden ta hensyn til minimumsregelen for overtid? For eksempel:

En fleksitidsansatt jobber fra kl 0700-1900, hans vanlige arbeidstid er 7:30 time. Ved

at det er satt inn bruk regel i skjema og brukes ikke for maks regelen, vil den ansatte

få 3:30 på fleksitid og 1t OT ved bruk av pålagt overtid. Overtiden i tidssoner

bestemmer når den ansatte skal få overtid ved bruk av denne regelen.

68 Faste data

Bruke maks regel for overtid

Skal denne overtidskoden ta hensyn til maksimumsregelen for overtid? For

eksempel: Den samme ansatte jobber fra kl 0700-1900 og det er satt inn bruk regel i

skjema for både min- og maks regel. Da vil den ansatte få 4:30 i OT ved bruk av

pålagt overtid. Overtiden vil bli styrt av maksregelen i beregningsskjema som sier at den ansatte vil få overtid etter 7:30t.

Til informasjon er det mulig å koble de ulike min/maks-reglene som man har opprettet i grunndata til ulike overtidskoder.

Eks.: I beregningsskjemaet ligger standard-regelen for min/maks. (Full dag før overtid). I tillegg kan det opprettes egne overtidskoder hvor man kan sette inn en annen min/maks-regel enn standard. Når denne overtidskoden benyttes, tas det hensyn til den min/maks-regelen som er satt på overtidskoden.

Overtid overføres til kategori

Her angis hvilken kategori man ønsker at denne overtiden skal summeres i.

Skal overtid multipliseres

Er det huket av her skal den opptjente overtid multipliseres med den verdien som er

satt i vedkommendes lønnsgruppe. For mer informasjon se ”Lønnsgruppe” på side

82 under prosentsats for overtid 1 osv.

OT tillegget skal utbetales

Hukes det av her vil du få overtidstillegget utbetalt. For eksempel på overtidskode 4

sier man at resultatet skal overføres til fleksitid time for time, og da skal man ikke ha

utbetalt tillegget.

Tillegget skal overføres til kategori

Her angis hvilken kategori man ønsker at dette tillegget skal summeres i.

Spesiell for tillegg 70-79

Hukes det av her vil overtidskoden aktivere tilleggene 70-79.

Overtid etter arbeidstidens slutt

Knytter overtidskoden til linjen "Overtid etter arbeidstidens slutt" som settes i

Beregningsskjema – Tidssoner. Denne hører sammen med OT kode 9 Siste

normaltid-tidssone til overtid.

Bruke min OT kode

Har man satt opp minimum overtidsgrense i grunnregelen min / maks, så må det

hukes av her på den overtidskoden dette gjelder for. Se ”Grunnregler for Min / Maks

regel” på side 18.

Mertid

For deltidsansatte som jobber for eksempel 6t per dag og må jobbe 7t30min før man

kan få overtid. I dette tilfellet vil vedkommende få 1t30min mertid hvis man velger

mertid i dette feltet her. Man kan også velge noe annet enn mertid for eksempel

fleksitid hvis den ansatte ønsker at timene skal gå til fleksitid i stedet for mertid.

Faste data 69

Bruk fleks-sone

For de som har opprettet eget beregningsskjema på lørdag som skal gi maks 5 timer

på fleksitid, må opprette egen overtidskode hvis det i tillegg skal gis overtid etter

opparbeidet 5 timer fleksitid. En sånn overtidskode må ha hake i feltet bruk fleks-

sone.

Oppmøte / Faste OT

Hvilken hensikt / funksjon har Oppmøte / Fast OT?

Overtidskodene angir hvordan eventuell arbeidet overtid skal godtgjøres. Dette

benytter WinTidTM

seg av da resultatet for dagen skal regnes ut.

Den ansatte kan selv angi ønsket overtidskode på terminalen dersom vedkommende

har tillatelse til dette. Tillatelse settes i ”Lønnsgruppe” se side 82

Her i Oppmøte / Faste OT setter du opp hvordan disse overtidskodene skal fungere.

Overtidskode for oppmøte / vaktillkalling

Feltbeskrivelser for skjermbildet Overtidskoder for oppmøte / vaktillkalling

Overtidskode nr Overtidskodens nummer. Må være unikt (kan heller ikke være likt noen av de

”vanlige” overtidskodenumrene). Det er dette nummeret den ansatte skal angi på

registreringsterminalen, MinTid eller MinTid.net (webstempling).

Overtidskode navn

Overtidskodens navn.

Antall timer

Minimum antall timer man skal få for oppmøtet. Angis i timer og minutter. Format

00:00. Står det 02:00 her vil man få 2 t for oppmøtet for all tilstedetid mindre eller

lik 2t. Er man lenger enn 2 t vil resultatet være avhengig av avrundingsregelen for

skjemaet. (2t 18 minutter vil gi 2 t 18 min dersom det ikke er avrunding den dagen

og f. eks 2t 30 minutter dersom det er avrundingsregel til nærmeste 30 med grense på

15). Det er ingen mulighet for å sette at man maks skal kunne få 2 t uansett

tilstedetid, f. eks når man har vært tilstede i 3 t (I så fall må man heller opprette en

overtidskode av typen ”Fast antall”).

Fast kategori

Her finnes en Dropdown-liste med alle kategorier. Velges kategori ”Ingen” (som er

default) vil resultatet være avhengig av skjema-soner (se neste kolonne).

Velges det en kategori vil tiden beregnes på den valgte kategorien.

70 Faste data

Overskytende kategori

Her finnes valgene ’Bruk fast kategori’ eller ’Bruk sone-skifte’. Velger du ’bruk fast

kategori’ gis det alltid overtid i henhold til den overtidssatsen som er lagt inn i

kolonnen fast kategori. Se over.

Velger du ’bruk sone-skifte’ vil overtiden du får utover 2 t oppmøte gi overtid ut fra

sonene i beregningsskjemaet.

Sone kategori

Kun mulig å velge noe her dersom ”Fast kategori” er Ingen.

Her finnes 2 valgmuligheter:

Kun innstemplet sone og Bruk soneskifte

Kun innstemplet sone: ”Kun innstemplet sone” innebærer at all tid godtgjøres i

henhold til den sonen man stemplet inn i. ”Bruk soneskifte” gjør at man får resultat

på flere kategorier ut fra skjemaet som benyttes. Eks.: Dersom det før 20:00 er 50 %

og etter er 100 % så vil Inn kl 19/Ut 19:15 gi 2t 50 % ved ”Kun innstemplet sone”,

og 1 t 50 % og 1 t 100 % ved ”Bruk soneskifte”.

Bruk soneskifte: er default

Kategori i normaltiden

Kun mulig å velge noe her dersom ”Fast kategori” er Ingen.

Her finnes en Dropdown-liste med alle kategorier. Resultatet havner på den valgte

kategorien dersom oppmøtet skjer i en sone med Normaltid, Normaltid&Mertid.

(Når skjema benyttes i sammenheng med beregning av oppmøte, vil normaltiden i

skjema være ”byttet ut” med den kategorien man setter her).

”Ingen” er default

Oppdater SumOT

Her finnes følgende valg:

Nei: Oppdaterer ikke SumOT

Resultat: Hvis man for eksempel jobber 1t vakttilkalling og man får utbetalt for 2

timer, så blir resultatet til SumOT 2 timer.

Tilstedetid: Hvis man for eksempel jobber 1 t vakttilkalling og man får utbetalt for

2 timer, så blir tilstedetid på SumOT 1 time.

”Tilstedetid” er default.

Oppdater SumTid


Nei: Oppdaterer ikke SumTid.


timer, så blir resultatet til SumTid 2 timer.


2 timer, så blir tilstedetid på SumTid 1 time.

”Tilstedetid” er default.

Faste data 71

Oppdater SumOT Reell


Nei: Oppdaterer ikke SumOT Reell.


timer, så blir resultatet til SumOT Reell 2 timer.


2 timer, så blir tilstedetid på SumOT Reell 1 time.

”Tilstedetid” er default

Oppdater SumTid Reell


Nei: Oppdaterer ikke SumTid Reell.


timer, så blir resultatet til SumTid Reell 2 timer.


2 timer, så blir tilstedetid på SumTid Reell 1 time.

”Tilstedetid” er default

Oppdater mønstring


Ja: Vakttilkallingen vises i stemplingsbildet under dagens resultat og akkumulerte

resultater samt rapporter.

Nei: Vakttilkalling vises ikke i stemplingsbildet under dagens resultat og

akkumulerte resultater samt rapporter.

”Ja” er default.

Oppdater kostnadssted


Nei: Oppdaterer ikke kostnadssted.

Fra personalia: innebærer at den benytter den ansattes tilknyttede kostnadssted

(enten fast kostnadssted eller forrige kostnadssted).

Vakt-kostnadssted: betyr at resultatet kommer på det vakt-kostnadsstedet den

ansatte er knyttet til (settes opp i Personalia – Kostnadssted.).

Stemplede kostnadssteder (manuelt eller automatiske) vil ikke bli behandlet

”Nei” er default.

Oppdater produksjon


Nei: Oppdaterer ikke produksjon.

Fra Personalia: betyr at resultatet kommer på den jobben som er angitt i

Personalia – Produksjonsdata (enten fast jobb eller forrige jobb).

Vakt-jobb: betyr at resultatet kommer på vaktjobben den ansatte er knyttet til (settes

opp i Personalia – Produksjonsdata. ).

72 Faste data

Stemplede jobber (manuelt eller automatiske) vil ikke bli behandlet ”Nei” er default.

Oppdater tillegg

Feltet angir om tillegg skal gis i forbindelse med vaktoppmøtekoder. Følgende valg

er mulig:

Nei; Oppdaterer ikke tillegg

Tilstedetid; Får tilleggene som tilstedetiden dekker. Vanlige regler for tillegg gjelder

slik at hvis det er minimumskrav på for eksempel 1 t og tilstedetiden kun er 30 min,

vil det ikke komme noe tilleggsresultat.

Resultat; Gir tillegg for antall timer som overtidskoden er definert med i oppsettet.

Merk; Når det er satt tilstedetid eller resultat, vil det komme resultater på de jobb-

typene det er satt skal oppdateres. (Mønstring/kostnadssted/produksjon)

Tilstedetid i tillegg

Dersom det ikke er avkrysset her, vil det ikke beregnes noe resultat for selve

tilstedetiden. Dersom det er avkrysset vil det beregnes tilstedetid.

Fast kategori for tilstedetid

Kun mulig å velge noe her dersom ”Tilstedetid i tillegg” er avkrysset. Her finnes en

Dropdown-liste med alle kategorier. Velges kategori Ingen (som er default) vil

resultatet være avhengig av skjemasoner (se neste kolonne).Velges det en kategori

vil tiden beregnes på den valgte kategorien.

Avrunding av resultatet er avhengig av avrundingsregelen for den valgte kategorien

ifølge skjemaet.

Sonekategori for tilstedetid

Kun mulig å velge noe her dersom ”Tilstedetid i tillegg” er avkrysset.


Kun innstemplet sone: ”Kun innstemplet sone” innebærer at all tid godtgjøres i

henhold til den sonen man stemplet inn i. ”Bruk soneskifte” gjør at man får resultat

på flere kategorier ut fra skjemaet som benyttes. Eks.: Dersom det før 20:00 er 50 %

og etter er 100 % så vil Inn kl 19/Ut 19:15 gi 2t 50 % ved ”Kun innstemplet sone”,

og 1 t 50 % og 1 t 100 % ved ”Bruk soneskifte”.

Bruk sone-skifte: er default

Fungerer som beskrevet for kolonnen ”Sone-kategori”.

Avrunding av resultatet er avhengig av avrundingsregelen for de(n) aktuelle

kategorien ifølge skjemaet.

Stemplingskrav på arbeidsdager


Ja: Hvis ”Ja” så sjekkes det mot arbeidstidens lengde i skjemaet. Dersom

arbeidstidens lengde er > 0 så innebærer ”Ja” at det er krav til ”et vanlig

stemplingspar” i tillegg til oppmøte før oppmøtet beregnes. Dersom dette ikke er ok

legges tilstedetiden på kategori Ikke-ot (slik at det skal være mulig å fange opp slike

tilfeller).

Faste data 73

Nei: Hvis ”Nei” så sjekkes det ikke mot arbeidstidens lengde i skjemaet.


74 Faste data

Overtidskoder med ”Fast antall”

Feltbeskrivelser for skjermbildet Overtidskoder med fast antall

Dette er overtidskoder som skal gi et fast antall timer.

Overtidskode nr

Dette er overtidskodens nummer. Må være unikt (kan heller ikke være likt noen av

de ”vanlige” overtidskode-numrene eller oppmøtekodene). Det er dette nummeret

den ansatte skal angi på registreringsterminalen.

Overtidskodens navn

Navn på overtidskoden

Antall timer

Antall timer man skal få for oppmøtet. Angis i timer og minutter. Format 00:00. Står

det 02:00 her vil man få 2 t.

Setter ikke noe krav til at verdien må være større enn 00:00 i tilfelle noen vil skru av

en slik kode etter at den har vært i bruk. Bedre da å sette verdien til 00:00 i stedet for

å slette koden inntil det ikke lenger er forekomster av denne overtids-stemplingen i

databasen.

Fast kategori

Her finnes en Dropdown-liste med alle kategorier. Resultatet kommer på den

kategorien som velges her.

Oppdater SumOT


Nei: Oppdaterer ikke SumOT.

Ja: Oppdaterer SumOT med antall timer jeg har satt på overtidskoden.


Oppdater SumTid


Faste data 75

Nei: Oppdaterer ikke SumTid.

Ja: SumTid med antall timer jeg har satt på overtidskoden.


Oppdater SumOT Reell


Nei: Oppdaterer ikke SumOT Reell.

Ja: Oppdaterer SumOT Reell med antall timer jeg har satt på overtidskoden.

”Nei” er default

Oppdater SumTid Reell


Nei: Oppdaterer ikke SumTid Reell.

Ja: Oppdaterer SumTid Reell med antall timer jeg har satt på overtidskoden.

”Nei” er default

Oppdater mønstring


Ja: Overtidskoden vises i stemplingsbilde under dagens resultat, akkumulerte


Nei: Overtidskoden vises ikke i stemplingsbilde under dagens resultat, akkumulerte


”Ja” er default.

Oppdater kostnadssted


Nei: Oppdaterer ikke kostnadssted.

Fra personalia: betyr at resultatet kommer på det som er den ansattes Faste

kostnadssted/forrige kostnadssted.

(Dersom den ansatte har ”Ingen beregning”, så vil det ikke komme noe

kostnadssteds-resultat selv om det ikke står Nei her).


Oppdater produksjon


Nei: Oppdaterer ikke produksjon.

Fra Personalia: betyr at resultatet kommer på den jobben som er angitt i

Personalia – Produksjonsdata. OBS! Er det ikke angitt noen jobb der så kommer det

ikke noe jobbresultat selv om det ikke står Nei her.


76 Faste data

Minimumskrav

Angis i timer og minutter. Format 00:00. Henger sammen med neste kolonne.

”00:00” er default.

Minimumskrav-kategori

Her finnes en dropdown-liste med alle kategorier. Kategorien det er minimumskrav

til før det blir beregnet resultat for overtidskoden.

”Ingen” er default.

Faste data 77

Frie tekster – Koder og kategorier

Hvilken hensikt/funksjon har skjermbildet Frie tekster?

I dette skjermbildet defineres de forskjellige frie tekstene som kan velges i ”Frie

tekst” på side 96 i personaldata

Feltbeskrivelser for skjermbildet Frie tekster

Fri tekst id

Et nummer som benyttes internt i programmet som en henvisning til selve teksten

(Navn).

Fritekst Navn

Beskrivelse av hva Fri tekst vil inneholde (for eksempel Parkeringsplass

Mobiltelefonnummer osv).

Nummeret på parkeringsplassen samt nummeret til mobiltelefonen legges inn i frie

tekster i personal data for hver enkelt ansatte. Se Faste data – Personaldata – ”Frie

tekst” på side 96.

Sortering

Tallene i denne kolonnen angir i hvilken rekkefølge radene skal vises under ’Frie

tekster’ i personalia. Det er ikke mulig å ha samme verdi for sortering flere ganger.

Vis i resepsjonsmodul

Huker man av her, vil disse opplysningene komme frem i resepsjonsmodulen. Se

Daglige data – Resepsjonsmodul – Ansatt opplysninger.

78 Faste data

Tilordningsdata I dette menyvalget finnes flere grunnregistre som de ansatte knyttes opp mot, som

Firma, Avdeling, Lønnart tabell, Adgangsgruppe, Lønnsgruppe, Gruppering og

Stillingskategorier.

Firma

Hvilken hensikt/funksjon har Firma?

Firma kan benyttes som et utvalgskriterium ved for eksempel uttak av rapporter eller

når du tildeler en bruker, hvilke ansatte han skal kunne jobbe med.

For å legge til et nytt firma, klikk på knappen ”Legg til en ny rad på slutten” . Er

det registrert flere firmaer, bytter du mellom firmaene ved å klikke i ruta og velge

riktig firma.

Hvor henvises det til Firma?

I Personal data – Personalia knyttes de ansatte opp mot et firma.

Man kan legge opp et eller flere firmaer og de firmaene som er definert her i

Tilordningsdata, vil komme opp som mulige valg i listboksen i Personal data –

Personalia. Se Personaldata – ”Firma” på side 93.

Beskrivelse av skjermbildet Firma

Det er kun Firma nr og Firma navn som må fylles ut dersom du ønsker å kunne velge

på Firma som et kriterie.

Faste data 79

Var.tillegg default

I dette feltet velger man hvor man ønsker at resultatene fra variable tillegg skal

registreres. Man kan velge mellom mønstring, kostnadssted, jobb/produksjon,

kostnadssted og mønstring og jobb/produksjon og mønstring. I ovennevnte

skjermbilde vil variable tillegg bli registrert på jobb/produksjons- og

mønstringsresultater for de som er tilknyttet vist firma. Samme feltet finnes også i

Personaldata/Kostnadssted eller Produksjonsdata hvor dette kan overstyres for hver

enkelt ansatt.

Bruk årsakskode

Her angir man om man skal bruke Årsakskode eller ikke. Alle de som er tilknyttet

dette firmaet i Personaldata, har nå mulighet for å angi en årsakstekst.

Man kan bruke denne årsaksteksten ved forskjellige typer korrigeringer i

Stemplingsbildet, dette gjelder:

Bytte av beregningsskjema

Endringer i stemplingslinjene (kun en årsakstekst ved lagring)

Sletting og oppretting av stemplingslinjer (kun en årsakstekst per ny linje)

Melde Fravær og OT

Saldoendring

Registrering av Variable tillegg

For mer informasjon se Daglige data/ stemplingsbilde

Kostnadssted oppsett

Her velger man kostnadssted på firmanivå. Kostnadsstedet må defineres før det kan

hentes opp her. Dette gjøres i Konfigurasjonsprogrammet.

De øvrige feltene benyttes foreløpig ikke noe annet sted i WinTid.

Egenmeldingstype

Her defineres det på firmanivå hvilken type egenmelding som skal gjelde. Hvis det

legges inn dato i datofeltet, vil ikke egenmeldinger tidligere enn denne datoen telles

med. De samme feltene finnes også i Personaldata/fraværssjekk hvor dette kan

overstyres for hver enkelt ansatt. Hvis det på firmanivå er satt at IA gjelder, bør det

være valgt ’ikke spesifisert’ i personaldata.

Avdeling

Hvilken hensikt/funksjon har Avdeling?

Avdeling benyttes for gruppering av de ansatte. Dette kan være hensiktsmessig for

eksempel i forbindelse med uttak av rapporter og statistikker.

For å legge til en ny avdeling, klikk på knappen ”Legg til en ny rad på slutten” .

80 Faste data

Hvor henvises det til Avdeling?

I Personal data – Personalia knyttes de ansatte opp mot en avdeling.

De avdelingene som er definert her i Avdeling, vil komme som mulige valg i

listboksen i Personal data – Personalia. Se Personaldata – ”Avdeling” på side 93.

Feltbeskrivelser for skjermbildet Avdeling

Avdeling nr

Her skriver man inn nummer på avdelingen.

Navn på avdeling

Her skriver man inn navnet på avdelingen.

Lønnsart tabell

Hvilken hensikt/funksjon har Lønnsart tabell?

Benyttes dersom du har automatisk overføring fra WinTid til et lønnssystem. Det er

her du bestemmer hvilke tall som skal overføres til lønnssystemet.

Du kan definere så mange forskjellige tabeller som du behøver.

For å legge inn en ny lønnsart tabell, merk først en av radene, så klikk på knappen

”Legg til en ny rad på slutten” . Skal man legge inn en ny lønnsart, merk en av

lønnsartradene, klikk så på knappen ”Legge til en ny rad på slutten” .

Hvor henvises det til Lønnsart tabell?

I Personal data – Tilordning knyttes de ansatte opp mot en lønnsart tabell (som altså

må legges inn her i Lønnsart tabell for å kunne velges der). Se Personaldata -

”Lønnsart tabell” på side 93

Faste data 81

Feltbeskrivelser for skjermbildet Lønnsart tabell

Lønnsarttabell nr

Lønnsarttabellens nummer. (Selve innholdet i tabellen vedlikeholdes i nedre del av

skjermbildet).

Navn på lønnsarttabellen

Lønnsarttabellens navn. (Selve innholdet i tabellen vedlikeholdes i nedre del av

skjermbildet).

Lønnsart

Her ser du ”innholdet” i den lønnsarttabellen du har valgt i øvre del av skjermbildet.

I dette feltet står lønnartens nummer.

Kategori navn

Hvilken tidskategori (saldo) som skal overføres som denne lønnarten.

Multiplikasjonsfaktor

Den faktoren du angir her vil bli multiplisert med kategorien for å få det resultatet

som overføres.

Kriterie

Benyttes ifm enkelte lønnsutlegg hvor det i tilfeller skal brukes 2 forskjellige

overtidskoder med for eksempel 50 % eller 100 %. Da setter man inn kriterie for

hvilken av overtidskoden det skal tas hensyn til.

Adgangsgruppe

Foreløpig benyttes dette kun til å bestemme hvilke stemplingsterminaler saldo skal

sendes til.

Dersom dere har stemplingsterminaler på geografisk forskjellige steder kan det være

lurt å benytte seg av flere adgangsgrupper. Eks: du har ett stemplingsur på

82 Faste data

hovedkontoret i Bergen og et annet ur på avdelingen i Stavanger. Ved bruk av

forskjellige adgangsgrupper kan du da sette opp til kun å sende aktuelle saldo til de

forskjellige terminalene. (Det er ikke noe poeng at saldoene til de som jobber i

Stavanger sendes til uret i Bergen og omvendt).

De ansatte knyttes opp mot en Adgangsgruppe i Faste data - Personal data –

Personalia. Se Personaldata - ”Adgangsgruppe” på side 93

For å legge til en ny gruppe, merk en av radene til Gruppe og klikk på knappen

”Legg til en ny rad på slutten” . For å legge til flere terminaler, merk en av

radene til Stemplingsterminal og klikk på knappen ”Legg til en ny rad på slutten”

.

Beskrivelse av skjermbildet Adgangsgruppe

Gruppe nr

Adgangsgruppens nummer. (Noe du selv velger når du lager den).

Navn på adgangsgruppen

En beskrivelse av adgangsgruppen.

Stemplingsterminal

Her ser du adressen til de stemplingsterminalene som det er lagt inn for den

adgangsgruppen du har valgt i øvre del av skjermbildet.

Send saldo

Ja – Betyr at saldo sendes til denne terminalen for alle ansatte som er tilknyttet den

adgangsgruppen du ser på (har valgt i øvre del av skjermbildet).

Nei – Betyr at saldo ikke sendes til denne terminalen (er i så fall egentlig ikke noe

poeng i at denne terminalen skal stå listet opp for denne adgangsgruppen).

Lønnsgruppe

Hvilken hensikt / funksjon har Lønnsgruppe?

Lønnsgruppe angir regler i forbindelse med overtid og fravær for de ansatte.

Personer med ulike regler rundt for eksempel om de har lov til å stemple overtid

eller ikke, må følgelig knyttes til forskjellige lønnsgrupper.

For å legge til en ny lønnsgruppe, klikk på knappen ”Legg til en ny rad på slutten”

Faste data 83

. Er det registrert flere lønnsgrupper, bytter du mellom disse ved å klikke i ruta

og velge riktig lønnsgruppe

Hvor henvises det til Lønnsgruppe?

I Personal data – Tilordning knyttes de ansatte opp mot en lønnsgruppe.

De lønnsgruppene som er definert her i Lønnsgruppe, vil komme som mulige valg i

listboksen i Personal data – Tilordning. Se Personaldata – Tilordning - ”Lønnsgruppe

nr” på side 94

Feltbeskrivelser for skjermbildet Lønnsgruppe

Lønnsgruppe nr

Lønnsgruppens nummer samt et beskrivende navn.

Periode type nr

Periodetype for denne lønnsgruppen. Periodetype angir når de forskjellige saldo skal

nullstilles. Folk som lønnes hver 14. dag har annen periodetype enn de som har

månedslønn (og har derfor også forskjellige lønnsgrupper siden det er via

lønnsgruppen at de knyttes mot periodetypen).

Mulige valg her er definert i Periodedata – ”Grunndata - Opplegg av perioder” på

side 111.

Regeloppsett overtid

Her legges inn det regeloppsettet for overtid som skal gjelde for denne lønnsgruppen.

Se hvordan man oppretter regeloppsett overtid under faste data-beregningsskjema og

kalender og regeloppsett overtid.

Tillatt å stemple overtid

Ja betyr at personell som er knyttet opp mot denne lønnsgruppen tillates å stemple

overtidskoder på stemplingsterminalen (og dermed få godkjent overtid).

84 Faste data

Nei betyr at personell som er knyttet opp mot denne lønnsgruppen ikke tillates å

stemple overtidskoder på stemplingsterminalen. (For at disse personene skal kunne

få godtgjort overtid må det legges inn fast overtidskode i Personaldata – Tilordning).

Overtid før / etter sees på

Her bestemmer man om man har lov til å bruke en overtidskode eller flere per dag.


Samlet: betyr at med kun 1 overtidsstempling per dag vil overtid bli regnet ut fra

full dag. Dvs at du må ha fylt opp dagen din før du får overtid.

Atskilt: gir mulighet for å få skilt overtid før og etter arbeidstiden. Denne kan kun

velges dersom Arbeidstidens lengde er større enn 00:00 (altså ikke på fridager), og

den kan heller ikke velges på skjema med andre fraværsregler enn ”Fravær begrenset

av beregningsskjema”. Dersom det kun er stemplet overtid før vil man ikke få noe

for evt overtid etter (får i så fall enten + på fleks og/eller ikke-ot). Selve

overtidsstemplingene må være registrert i sonen før/etter arbeidstid.

Atskilt hvis 2: betyr dersom det på dagen er registrert kun 1 overtidskode vil

systemet oppføre seg akkurat som i dagens versjon (se beskrivelse av Fast

overtidskode under for evt. avvik). Dersom det er registrert 2 overtidskoder (en i

sonen før arbeidstid og en i sonen etter arbeidstid) vil systemet oppføre seg som for

valget ”Adskilt”.

NB! Når man stempler samme overtidskode både før og etter arbeidstiden, skal

dagen beregnes tilsvarende som ved samlet.

Tillatt å stemple fravær

Ja: betyr at personell som er tilknyttet denne lønnsgruppen tillates å stemple fravær

på stemplingsterminalen.

Nei: betyr at personell som er tilknyttet denne lønnsgruppen ikke tillates å stemple

fravær på stemplingsterminalen.

Fraværstid utenfor fraværssonen

Ja: betyr at det kan opptjenes fraværstid også utenom fraværssonen (som er bestemt

i Bergningsskjema – Tidssoner). Forutsetningen er at det stemples inn fra fravær på

samme fraværskode som det ble stemplet ut på.

Eksempel: Fraværssonen er fra 8-16. Du stempler ut på Tjenestereise klokken 1200.

Du stempler inn fra Tjenestereise kl 18. Du vil med Ja i dette feltet bli godskrevet

med 6 timer på tjenestereise.

Nei: betyr at det ikke kan opptjenes tid utenfor fraværssonen. Med samme eksempel

som over vil du med Nei kun bli godskrevet tjenestereise fram til 16, altså 4 timer.

Godkjenning av egne dager

Her kan det settes inn i lønnsgruppe om de ansatte skal kunne godkjenne egne dager.

Dette kan overstyres på den enkelte ansatte i personaldata.

Ja betyr at de ansatte skal godkjenne egene dager.

Nei betyr at de ansatte ikke kan godkjenne egne dager.

Faste data 85

Fraværskode for automatisk beregning av helligdagsgodtgjørelse

Angir hvilken fraværskode tiden summeres på ved timelønnede som har fri fordi det

er en helligdag.

Fraværskode for automatisk beregning av skoft/ubegrunnet fravær

På den fraværskoden som legges her vil alt ubegrunnet fravær summeres opp. Dette

kan være en opprettet fraværskode – skoft. Ansatte som bare stempler inn og ut og

ikke har opptjent full dag, resterende timer fylles opp på fraværskoden for skoft.

Bruk av dette feltet forutsetter at ansatte måles mot et gitt timeantall.

Andel av antall timer for en fraværsdag som utgjør en halv fraværsdag

Angir hvor mange prosent av dagen du må være fraværende før systemet regner det

som en halv dag. Det som står her kan overstyres for den enkelte fraværskode. Se

Faste data – Koder og kategorier – ”Fraværskoder - ”Andel i % av en fraværsdag

som utgjør en halv fraværsdag / Andel i % av en fraværsdag som utgjør en hel

fraværsdag” på side 64

Eksempel: Settes 25 her må fraværet være mer enn 25 % av arbeidsdagen for at det

skal regnes som en halv dag i rapporter og statistikker. Hvor mye ”mer enn en halv

dag” du er fraværende og allikevel får en halv fraværsdag er avhengig av verdien i

Andel av antall timer for en fraværsdag som utgjør en hel fraværsdag. Dersom det

der står 75 % vil vårt eksempel gi en halv fraværsdag for fravær som varer mellom

25 % og 75 % av arbeidsdagen.

Andel av antall timer for en fraværsdag som utgjør en hel fraværsdag

Angir hvor mange prosent av dagen du må være fraværende før systemet regner det

som en hel dag. Det som står her kan overstyres for den enkelte fraværskode. Se

Faste data – Koder og kategorier – Fraværskoder - ”Andel i % av en fraværsdag som

utgjør en halv fraværsdag / Andel i % av en fraværsdag som utgjør en hel

fraværsdag” på side 64.

Eksempel: Settes 75 her må fraværet være mer enn 75 % av arbeidsdagen for at det

skal regnes som en hel dag i rapporter og statistikker. Dersom fraværet er mindre enn

den angitte verdien blir fraværet muligens regnet som en halv dag avhengig av hva

som står i Andel av antall timer for en fraværsdag som utgjør en halv fraværsdag.

Prosentsats for overtid 1

Verdien her vil påvirke resultatet for overtid 1 dersom det for den benyttede

overtidskoden er krysset av for "Skal overtid multipliseres". Setter du eksempelvis

150 i feltet her vil resultatet for overtid 1 bli halvdoblet. Det er med andre ord det du

setter her som er multiplikasjonsfaktoren for de overtidskodene hvor "Skal overtid

multipliseres" er krysset av




200 i feltet her vil resultatet for overtid 2 bli doblet. Det er med andre ord det du

86 Faste data





















Saldovisning i timer og minutter

Ja viser saldoene i timer og minutter på stemplingsterminalen.

Nei viser saldoene i timer og hundredeler på stemplingsterminalen.

(Eks. 7,50 betyr 7 timer og 30 minutter).

1 kategori som vises i saldo

Hvilken kategori som vises i terminalen som "saldo nr 1".

(Terminalene kan kun vise 4 forskjellige saldoer).

Dette er også akkumulert saldo nr 1 på topp/bunn av Mønstringsrapporten.












Dette er også akkumulert saldo nr 4 på topp/bunn av Mønstringsrapporten. Ferie må

legges inn som kategori, siden dette er hardkodet i programmet.

Faste data 87

Gruppering

Hvilken hensikt / funksjon har Gruppering?

Gruppering kan benyttes for å få flere muligheter til å inndele de ansatte for så å

kunne selektere på dette ved uttak av rapporter. Velger da å selektere på "frigrupper"

i utvalgsbildet for rapporten.

For å legge inn en ny gruppe, merk først en av radene, så klikk på knappen ”Legg til

en ny rad på slutten” . For å legge inn en ny undergruppe, merk først en av

radene, så klikk på knappen ”Legg til en ny rad på slutten” .

Hvor henvises det til Gruppering?

Programmet gir muligheter for en svært fleksibel mulighet for å gruppere de ansatte.

I Gruppering lages de mulighetene man har for å gruppere de ansatte.

I Personalia – Gruppering knyttes personer til de forskjellige grupperingene som er

definert her. Se Personaldata - ”Gruppering” på side 100

Feltbeskrivelser for skjermbildet Gruppering

Gruppe nr

Her skriver man inn gruppens nr.

Rekkefølge

Den rekkefølgen som postene kommer på her er rekkefølgen på ”arkene” i

Personalia – ”Gruppering” på side 100.

Betegnelse

Beskrivende navn på denne ”hovedgrupperingen”. Det er dette som er navnet på

”arket” i Personalia – ”Gruppering” på side 100.

Undergruppe

Undergruppen tilhører en ”hovedgruppe” (se over). Her er undergruppens nummer.

88 Faste data

Betegnelse - undergruppe

Undergruppens navn. Det er dette som kommer opp som valg i listboksen på det

tilhørende ”arket” (hovedgruppering) i Personalia – ”Gruppering” på side 100.

Stillingskategorier

Hvilken hensikt/funksjon har Stillingskategorier?

Hensikten er todelt. For det første gir det en mulighet til å inndele de ansatte for

deretter å kunne selektere på dette ved uttak av rapporter.

For det andre er det i dette bildet reglene ligger for hvordan UB-tillegg skal

håndteres og regnes ut.

For å legge til en ny stillingskategori, klikk på knappen ”Legg til en ny rad på

slutten” . Er det registrert flere stillingskategorier, bytter du mellom disse ved å

klikke i ruta og velge riktig stillingskategori

Generelt vedrørende UB-tillegg

UB-tillegg tildeles etter ulike kriterier og det skilles i de fleste tilfeller på

heltidsansatte som fyller hele stillinger og som får UB på sine timer i henhold til de

skiftene de går. Dette styres ved at de får UB tillegget som tillegg ut fra klokkeslett

satt i beregningsskjema.

Deltidsansatte og UB.

Deltidsansatte får også UB-tillegg etter slik det er definert i beregningsskjema, men i

tillegg må de først ha oppfylt et gitt antall timer for eksempel 12 timer siste uke eller

24timer siste 14 dager før de kan få tillegget. Når dette er oppfylt skal de ha UB etter

skjema for hele perioden.

Overtidsbetalt. Overtidstyres normalt etter beregningsskjema og min./maks regler for når dette skal

virke dag for dag. Er det behov for avvik dvs. at de etter arbeidet periode skal ha alt

som overtid styres dette her ved at du går over på eget skjema som igjen gir overtid

etter andre kriterier enn normalt.

Hvor henvises det til Stillingskategorier?

I dette skjermbildet defineres de forskjellige stillingskategoriene.

I Personal data – Personalia knyttes de ansatte opp mot en stillingskategori (som

altså må legges inn her i Stillingskategorier for å kunne velges der).Se Personaldata -

”Stillingskategori” på side 93

Faste data 89

Feltbeskrivelser for skjermbildet Stillingskategorier

Stillingskategori Nr

Stillingskategoriens nummer.

Stillingskategori Navn

Stillingskategoriens navn.

Skal det være UB-tillegg

Dersom du krysser av her aktiveres de resterende UB-feltene.

Antall uker i UB-perioden

Her velges det mellom 1 uke eller 2 uker.

Start dag for UB-perioden

Her ligger hvilken ukedag UB-perioden starter.

(Kan velge mellom dag 1 til dag 7)

Antall timer i UB-perioden

Antall timer (deltidsansatte) må ha jobbet i UB-perioden før de er berettiget UB-

tillegg.

Bytt til et annet skjema etter antall timer

Dersom vedkommende har jobbet mer enn det antall timer som settes her ønsker man

å endre beregningsgrunnlaget (slik at det blir godskrevet tid på en annen måte enn

"standard"). Dette gjøres ved å si at det skal benyttes et annet beregningsskjema enn

det som ligger i kalenderen. (Hvilket skjema som nå skal benyttes står i neste felt

"Bytt til skjema nummer".

Bytt til skjema nummer

Hvilket beregningsskjema som skal benyttes når vedkommende i løpet av UB-

perioden har jobbet mer enn det antall timer som er angitt i forrige felt " Bytt til et

annet skjema etter antall timer".

90 Faste data

Personal data

Personalia

Hvilken hensikt/funksjon har Personalia?

Her legges alle ansatte inn som er med i tidsregistreringen. Alle som man skal kunne

ta ut rapporter og statistikker på må være lagt inn her. Alle som stempler må ligge

her. Alle som ikke stempler, men som man vil vedlikeholde manuelt for å få ut for

eksempel fraværsstatistikker på, må også legges inn her.

For å legge inn ny ansatt i personalia, klikk på knappen ”Legg til en ny rad på

slutten” . Har man mange ansatte, bruk F3 tasten for å søke etter ansatte. Det er

seks felter man bør fylle ut før man lagrer. Det er Ansattnummer, Fornavn,

Etternavn, Kortnummer Firma og Avdeling.

Feltbeskrivelser for skjermbildet Personalia

Ansatt nummer

Ansattnummer er ”systemets henvisning” til denne personen. Kan i utgangspunktet

velges fritt. (Må være et tall). Dette nummeret legger seg også i feltet MinTid login.

Ved bytte av ansattnummer, vil ikke dette nummeret automatisk bli endret i MinTid

login. Dette må du gjøre manuelt. Dette gjøres såfremt du ikke bruker programmet

MinTid. Se ”MinTid login” på side 92 for forklaring.

Faste data 91

Bytte av ansattnummer gjøres i WinTid Konfigurasjon. Se WinTid Konfigurasjon –

Vedlikehold Ansatt – Bytte av ansatt nr

Fornavn

Personens fornavn.

Etternavn

Personens etternavn

Kortnummer

Kortnummeret på det kortet denne personen benytter på stemplingsterminalen. Feltet

har en begrensning på 9 siffer.

Dette må være et unikt nummer. Det vil si at systemet ikke godtar at to personer har

samme kortnummer.

Lønnsnummer

Personens lønnsnummer.

Benyttes dersom data overføres til lønnssystem. Angir hvem dataene gjelder. (Må

følgelig være samme nummeret som denne personen har i lønnssystemet). Dersom

du ikke benytter overføring til lønnssystem behøver det ikke stå noe i dette feltet

Fødselsdato

Denne personens fødselsdato.

Personnummer

Denne personens personnummer.

Kjønn

Her angis det om personen er mann eller kvinne.

Benyttes i enkelte statistikker hvor det skal skilles på kjønn.

Signatur

Personens signatur.

Feltet vises i Resepsjonsmodulen. Dersom det er flere med samme navn, kan de

skilles eventuelt på signatur. Det er også mulig å benytte feltet for interntelefon –

nummer. (Dersom de benytter Resepsjonsmodulen).

Stillingsprosent

Viser stillingsprosenten til denne ansatte. Ved full stilling settes det 100 her.

Benyttes i enkelte statistikker hvor det skal taes hensyn til deltidsprosenten (for

eksempel fraværsstatistikker). Hvis du endrer stillingsprosenten, vil det komme frem

en dialogboks som spør om du vil endre verdien i opptjent ferie.

Ferie i dager/ timer

Her kan man velge om man ønsker resultatet for ferie i dager eller timer for denne

personen.

92 Faste data

Skiftarbeider

Velg Ja eller Nei. Dette er informasjon som WinTid trenger for å gi riktig

rapportering dersom den ansatte arbeider i en skiftsyklus som gir hele fridager selv

om stillingen 100 %.

Rett til ferie i år

Her står det hvor mange feriedager denne personen hadde 1. januar dette år.

Har man normalt 25 dagers ferie, men overført 10 dager fra året før, vil det i så fall

stå 35 her.

Opptjent ferie

Antall feriedager denne personen har på grunn av stilling og alder.

Dette er altså så mange feriedager man har krav på før eventuelle overføringer.

Pin kode

Pin kode kan benyttes i forbindelse med pålogging i programmet MinTid og feltet

fylles ut med et firesifret tall. Om Pin kode skal benyttes bestemmes i WinTid

Konfigurasjon. Se WinTid Konfigurasjon – Vedlikehold System Systemdata –

Andre.

MinTid login

Ved pålogging i programmet MinTid, skal datamaskinens brukernavn skrives inn

her.

For de som ikke skal bruke programmet MinTid, vil ansattnummeret legge seg inn

her automatisk. Dette feltet er i utgangpunktet kryptert, men man kan fjerne denne

krypteringen i WinTid Konfigurasjon. Se WinTid Konfigurasjon – Vedlikehold

System - systemdata – Andre.

Passord

Hvis firmaet skal benytte seg av MinTid.net, må det legges inn passord i dette feltet.

MinTid web oppsett

For å kunne ta i bruk MinTid web, må hver ansatt være tildelt et

webapplikasjonsoppsett. Dette oppsettet må opprettes i databasen. Dette blir lagt inn

via script eller man kan definere egne oppsett ved hjelp av Configuration. Det siste

krever at kunden benytter Dashboard.

Ansatt fom dato

Dato for når vedkommende ble ansatt.

Ansatt tom dato

Dato for når vedkommende sluttet. (Dato for siste jobb dag)

Når en ansatt har sluttet og man har glemt å legge inn sluttetdato, vil WinTid beregne

et resultat på den ansatte. Setter man inn sluttdato vil systemet slette resultatene

automatisk fra den dagen du setter inn sluttdato og tilbake til selve sluttdatoen.

Prosjektoppsett

Gir ansatte tilgang til prosjektfordeling i MinTid.net.

Faste data 93

Godkjenning av egne dager

I forbindelse med godkjenning, er det lagt opp til at de ansatte selv skal kunne

godkjenne sine egne resultater. Valgene som foreligger er ’bruk lønnsgruppe, ja eller

nei’. Hvis det står bruk lønnsgruppe, så må man sjekke hvilken tillatelse som er gitt i

lønnsgruppa som de ansatte er knyttet mot. Faste data-tilordningsdata-lønnsgruppe.

Epost-adresse

Ved å legge inn epost-adressen til den enkelte ansatte i dette feltet, er det mulig å

sende epost til ansatte fra Dashboard og MinTid.net

Firma

Hvilket firma personen er knyttet til.

Mulige valg her er bestemt i Faste data – Tilordningsdata – ”Firma” på side 78.

Avdeling

Avdelingen personen er tilknyttet.

Brukes for å gruppere de ansatte ved f. eks rapporter/statistikker.

Mulige valg her er bestemt i Faste data – Tilordningsdata – ”Avdeling” på side 79.

Stillingskategori

Hvilken stillingskategori personen er knyttet til.

Mulige valg her er bestemt i Faste data – Tilordningsdata – ”Stillingskategorier” på

side 88.

Adgangsgruppe

Adgangsgruppen personen er tilknyttet. Mulige valg her er bestemt i Faste data –

Tilordningsdata – ”Adgangsgruppe” på side 81.

Lønnsart tabell

Hvilken lønnarttabell denne personen er knyttet til.

Benyttes dersom man overfører data til lønnssystem.

Mulige valg her er bestemt i Faste data – Tilordningsdata – ”Lønnsart tabell” på side

80, hvor det bestemmes hvordan og hvilke data som skal overføres til lønnssystemet.

"Direkte" overføring til lønn (dvs via et filutlegg) krever at dere har kjøpt modulen

for lønnsoverføring. Selve oppsettet for, og utkjøring av lønnsfil gjøres fra

programmet WinTid Konfigurasjon.

Tilordning

Hvilken hensikt/funksjon har Tilordning?

Det er her de ansatte knyttes til forskjellige definerte arbeidsregler. Det være seg

Lønnsgruppe, Kalender og Overtidskode. Her kan man også legge inn delvis

sykmeldt, permisjon med delvis lønn samt aktiv sykmeldte.

94 Faste data

Feltbeskrivelser for skjermbildet Tilordning

Lønnsgruppe nr

Her henter man opp den lønnsgruppen personen skal tilknyttes.

Mulige valg av Lønnsgrupper er bestemt i Faste data – Tilordningsdata –

”Lønnsgruppe” på side 82, hvor det bestemmes regler rundt blant annet overtid og

fravær.

Navn på lønnsgruppe

Den valgte lønnsgruppens navn.

Dette kommer opp automatisk når du velger Lønnsgruppe nummer.

Fra dato (Lønnsgruppe)

Her er det angitt fra hvilken dato denne lønnsgruppen gjelder for denne personen.

Dersom en ansatt endrer stilling eller av andre grunner skal ha andre regler for

behandling av overtid eller fravær, kan du legge inn en ny rad med en annen

lønnsgruppe gyldig fra den datoen du setter. Ved beregning vil systemet ta hensyn til

lønnsgruppe avhengig av hvilken periode du beregner.

Det er alltid den lønnsgruppen med ”nyest” Fra dato som gjelder nå.

Kalender nr

Her henter man opp den kalenderen personen skal tilknyttes.

Mulige valg her er bestemt i Faste data – Beregningsskjema og kalender –

”Kalender” på side 45.

Kalender inneholder hvilke beregningsskjema som gjelder på de forskjellige dagene i

året avhengig av når det stemples

Faste data 95

Navn på kalender

Den valgte kalenderens navn.

Dette kommer opp automatisk når du velger Kalender nr.

Fra dato (Kalender)

Her er det angitt fra hvilken dato denne kalenderen gjelder for denne personen.

Dersom en ansatt endrer stilling eller av andre grunner skal ha andre regler for

beregning av tid (eller fravær), kan du legge inn en ny rad med en annen kalender

her, gyldig fra den datoen du setter her. Ved beregning vil systemet ta hensyn til

kalender avhengig av hvilken periode du beregner.

Det er alltid den kalenderen med ”nyest” Fra dato som gjelder nå.

Overtidskode

Hvilken overtidskode denne personen får automatisk, uten å måtte stemple overtid på

stemplingsterminalen.

Dersom den ansatte stempler overtidskode på stemplingsterminalen, vil stemplingen

overstyre det som ligger her.

Overtidskoden bestemmer hvordan eventuelt arbeidet overtid skal behandles.

Mulige valg her er bestemt i Faste data – Koder og kategorier– ”

Overtidskoder” på side 67.

Dersom det ikke er tilordnet noen overtidskode (eller det er tilordnet overtidskode –

1) betyr det at den ansatte eventuelt må stemple overtid for å få overtidsgodtgjørelse.

Om vedkommende har tillatelse til å stemple overtid bestemmes i vedkommendes

Lønnsgruppe.

Navn på Overtidskode

Den valgte overtidskodens navn.

Dette kommer opp automatisk når du velger Overtidskode.

Fra dato (Overtidskode)

Her er angitt fra hvilken dato denne overtidskoden gjelder for denne personen.

Det er alltid den overtidskoden med ”nyest” Fra dato som gjelder nå.

Fraværskode

Dette feltet brukes til å melde forskjellige typer sykefravær samt fravær som skal

inneholde en prosent. Sykefraværskoder som brukes her er Delvis sykmeldt, Aktiv

sykmeldt og Sykmeldinger.

Når man legger inn sykmeldingskoden i dette feltet, så vil ikke de ansatte få tilgang

til de kodene gjennom fraværsplanen i MinTid.

Delvis sykmeldt / Permisjon med delvis lønn

Fraværskoden Delvis sykmeldt og Permisjon med delvis lønn må først lages før de

kan tas i bruk i dette feltet her. Dette gjøres under Faste data – Koder og kategorier –

”Fraværskoder” på side 62.

Klikk i feltet fraværskode og hent opp fraværskoden delvis sykmeldt eller permisjon

med delvis lønn. Skriv inn fom dato for når fraværet begynner og skriv inn tom dato

for når fraværet slutter. Skriv så inn prosenten og huk av om vedkommende kan

jobbe seg opp fleksitid i denne perioden. Det er også mulig å legge inn tilsvarende

fravær i arkfanen for sykmeldinger som finnes under daglige data-stemplingsbildet.

96 Faste data

Aktiv sykmeldt

Fraværskoden Aktiv sykmeldt må først lages før den kan taes i bruk i dette feltet her.

Dette gjøres under Faste data – Koder og kategorier – ”Fraværskoder” på side 62.

Klikk i feltet fraværskode og hent opp fraværskoden Aktiv sykmeldt. Skriv inn fom

dato for når fraværet begynner og skriv inn tom dato for når fraværet slutter. Når

man velger denne fraværskoden vil prosenten for koden automatisk bli satt til 100 %

og fleksitiden kan ikke opparbeides i denne perioden. Det er derfor ikke mulig å

velge vekk ”Skru av fleksitid”. Hvis dette gjelder for en periode tilbake i tid, må det

beregnes på nytt i stemplingsbildet for at dagen skal bli riktig oppdatert.

Når personen som er aktiv sykmeldt er på jobb, skal det stemples inn og ut på normal

måte. Resultatene i stemplingsbilde vil vise ”Tilstedetid ved aktiv sykmeldt” for

timene personen har vært til stede. Kategorien ”Sykmelding” oppdateres med antall

timer personen skulle ha arbeidet iht. full dag. Aktiv sykmeldingskoden vises som

Sykmelding i stemplingsbilde og i rapporter. Er man Aktiv sykmeldt så er det samme

som 100 % sykmeldt.

Fraværskoden Aktiv sykmeldt legges inn i WinTid konfigurasjonsprogrammet under Vedlikehold – System data – Generell.

Frie tekster – Personal data

Hvilken hensikt / funksjon har Frie tekster?

Fri tekst benyttes for å legge inn diverse selvvalgte opplysninger om den ansatte. Her

legges de forskjellige opplysningene inn ved å hente inn definerte beskrivelser og så

skrive inn teksten.

Eksempel: Du kan definere en fritekst (i Faste data – Koder og kategorier – ”

Frie tekster” på side 77) som heter ”Parkeringsplass”. For de ansatte dette er aktuelt

for henter du denne teksten inn her i Frie tekster, og skriver plassnummeret inn i

Tekst.

Hvis man i ettertid oppretter nye tekster under frie tekster og vil lese inn disse på de

enkelte ansatte i personalia, vil knappen i ansattes fritekst "være aktiv" igjen. Når

knappen er aktiv, er dette en indikasjon på at det er laget nye rader som skal legges

til.

Ved å trykke på knappen i ansatt fritekst, vil nye rader legges til i den sorteringen de

Faste data 97

hører hjemme. Det er kun de nye radene som legges inn. Det vil ikke være mulig å

legge inn alle radene 2 ganger, dvs duplisere rader i ansatt fritekst bildet.

Feltbeskrivelser i skjermbildet Frie tekster

Fritekst

Beskrivelsen av denne opplysningen.

Mulige valg her er bestemt i Faste data - Koder og kategorier – ”

Frie tekster” på side 77.

Tekst

Selve informasjonen /opplysningen.

Utskrift formular

Det er mulig å skrive ut opplysninger på frie tekster for de enkelte ansatte. Det er

opprettet en ny knapp ved siden av knappen ”legg inn alle rader” som heter

”Utskrift-formular”. Det som skrives ut er dagens fritekst-rapport inkludert dvs. alle

fritekstfeltene slik de er sortert/satt opp for en ansatt.

Rapporten har ikke annet utvalg enn den ansatte du er inne på og alle felter. Ved å

trykke på knappen, skrives hele formularet direkte ut på skrivere med beskrevet

layout. Du får ikke spørsmål om noe utvalg. Rapporten bruker standard

utskriftsfunksjoner dvs. skrives til skjerm som igjen kan skrives ut eller eksporteres

til fil.

98 Faste data

Fraværsplan

Hvilken hensikt/funksjon har Fraværsplan?

Det er mulighet for å legge inn framtidig fravær i systemet. Det framtidige fraværet

vises her i Fraværsplan. Fremtidig fravær er fravær som den ansatte eventuelt ikke

skal/kan stemple selv på stemplingsterminalen

Vi anbefaler at de ansatte alltid selv stempler seg ut på det første fraværet og at de

påfølgende fraværende legges inn som planlagt fravær. Det nyeste fraværet som

legges inn vises nederst. Skal du se eldre rader som det ikke er plass til i bildet, må

det scrolles oppover. Sletting av rader gjøres av programkjøring. Slettes etter antall

dager som er satt opp i dette programmet. (Normalt 400 dager).

Eks: Den ansatte skal på tjenestereise hele fredag, og fra og med mandag skal han ha

ferie. Når han går ut på torsdag stempler han seg ut på Tjenestereise (eventuelt

Tjenestereise fra i morgen). Noen må så legge inn at fra mandag er han på ferie

Det er flere måter å legge inn framtidig fravær på:

Det kan gjøres manuelt her i Fraværsplan i Personal data.

Det kan gjøres manuelt i Fraværsplan i Stemplingsbilde

Den ansatte kan selv legge inn framtidig fravær via programmet

MinTid.exe eller MinTid.net. Det innlagte fraværet vil så vises her i

Fraværsplan.

Faste data 99

Det framtidige fraværet kan legges inn i Resepsjonsmodulen

Feltbeskrivelser for skjermbildet Fraværsplan

Planlagt fravær

Kode nr

Fraværskode nummer.

Mulige valg er definert i Faste data – Koder og kategorier – ”Fraværskoder” på side

62.

Fraværskode navn (Fraværsplan)

Den valgte fraværskodens navn.

Kommer automatisk når du har valgt Kode nr.

Fra dato (Fraværsplan)

Dato for når det framtidige fraværet starter. (Fra og med denne datoen)

Fra tid (Fraværsplan)

Tidspunkt for når det framtidige fraværet starter. Dette er ikke nødvendig å fylle ut.

Fraværet styres etter fraværssonen i beregningsskjemaet.

Til dato (Fraværsplan)

Dato for når det framtidige fraværet slutter. (Til og med denne datoen).

Til tid (Fraværsplan)

Tidspunkt for når det framtidige fraværet slutter. Dette er ikke nødvendig å fylle ut.

Fraværet styres etter fraværssonen i beregningsskjemaet

100 Faste data

Fravær med fast verdi

I dette feltet kan man legge inn gradert sykmelding hvor det skal gis fleksitid i

sykmeldingsperioden. Det blir lagt inn fast verdi for fraværet ut fra prosenten som er

satt i forhold til arbeidstidens lengde. For eksempel: Arbeidstidens lengde er 7:30t.

Fraværet settes med 25 %. Uansett stemplinger vil resultatet for fraværet bli 1:52t.

Dersom den ansatte er full dag på jobben, vil resultatet bli 1:52t i tillegg på fleksitid.

I stemplingsbildet vil resultatene bli registrert med antall timer i henhold til

prosenten på fraværskoden. Deretter vil det være midlertidig fleks pluss eller minus

ut fra hvordan vedkommende jobber. Her vil fleksitidssaldoen være byttet ut med

kategori 65 Saldo gradert syk. Dette må settes opp i konfigurasjon – systemdata –

generell før det vil fungere.

Hvis det er ønskelig å se hvor mye fleksitid den sykmeldte har opparbeidet, +/-, i

sykmeldingsperioden, er det mulig å kjøre ut en saldo-rapport for siste dato i

sykmeldingen.

Gruppering

Hvilken hensikt/funksjon har Gruppering?

Gruppering benyttes dersom man ønsker å gruppere de ansatte ut fra egendefinerte

kriterier. (Altså utover avdelings- og kategoribegrepene). Dette for eventuelt å kunne

ta ut egne statistikker på disse kriteriene.

Beskrivelse av skjermbildet Gruppering

Gruppering (dvs ”arkets navn”)

Navnet er definert i Faste data – Tilordningsdata – ”Gruppering” på side 87.

Rekkefølgen på arkene er bestemt i Faste data – Tilordningsdata – ”Gruppering” på

side 87.

Gruppe nr

Nummeret for den valgte ”undergruppen”.

Gruppe navn

Navnet på den valgte ”undergruppen”.

Kommer automatisk når du har valgt Gruppe nr.

Faste data 101

Notisblokk

Hvilken hensikt/funksjon har Notisblokk?

Notisblokk gir deg en mulighet for å notere opplysninger/”huskelapper” om den

ansatte.

Notisblokk er et eget Windows-program (et ”gratis” tekstbehandlingsprogram)

Produksjonsdata

Arkfanen Produksjonsdata i personalia styrer hvilken jobb den ansatte skal ha ved

innstempling. Arkfanen benyttes også når du prosjektfordeler timer.

Ved å legge inn en Fast jobb under produksjonsdata, vil det bli beregnet

jobbresultater som vises i stemplingsbildet. Uten oppsett må den ansatte stemple Bytt

jobb eller det må legges inn manuelt en Bytt jobb stempling i stemplingsbildet for å

få jobb resultater. Det er ikke mulig å opprette nye jobber fra dette bildet.

Pfelt informasjon skal brukes som

I oppsettet kan du velge mellom følgende:

Følgende alternativer kan velges i Pfelt-informasjon i personalia – produksjonsdata:

0 = Fast jobb

1 = Forslag til jobb

2 = Personlig jobb

3 = Ingen produksjonsberegning

4 = Forrige prosjekt

5 = Forslag til prosjekt

6 = Ingen forslag til prosjekt

Mulighetene 0, 1 og 2 gjelder for produksjon og er de eneste som vil gi

jobbresultater ved beregning.

102 Faste data

Fast jobb

Hvis denne er valgt, vil du ha to alternativer.

Du får bytt jobb til den jobben som står i pfeltene under. Oppsettet over gir alle en

bytt jobb stemplingstype når den ansatte stempler INN. Unntaket er personlig jobb.

Forslag til jobb

Med forslag til jobb får du bytt jobb til gårsdagens siste jobb.

Personlig jobb

Tid mellom Avslutt/Avbryt jobb og utstempling vil gå til personlig jobb. Inn neste

dag lager ingen jobbstempling, slik at tid frem til Bytt jobb godskrives Personlig

Jobb. Ved personlig jobb må det velges verdier for pfeltene som beskriver denne

jobben.

Ingen produksjonsberegning

Denne skal brukes på ansatte der det ikke skal beregnes resultater til

jobb/produksjon. Tilsvarer at det er blank, men hindrer allikevel at det lages

produksjonsresultater hvis den ansatte skulle stemple Bytt jobb ved en feiltagelse.

Mulighetene 4, 5 og 6 er for ansatte som benytter prosjekt-fordeling. Reglene for

disse er som følger:

Forrige prosjekt

Forrige dags siste prosjekt vil foreslås ved innlegging av rad 1. Ved innlegging av

rad >1, foreslås forrige dags siste prosjekt kun dersom dette ikke ble brukt på en

tidligere rad. Er det allerede brukt, kommer det opp blankt som forslag.

Forslag til prosjekt

Dette vil være forslaget når man skal fordele. Ved innlegging av rad >1, foreslås

prosjektet kun dersom dette ikke ble brukt på en tidligere rad. Er det allerede brukt,

kommer det opp blankt som forslag.

Ingen forslag til prosjekt.

Det vil ikke automatisk foreslås noe prosjekt ved fordeling.

Pfelt1 – 5

Ledeteksten og antall droppbokser tilsvarer det som er satt opp i WinTid

Konfigurasjon - System data – produksjon. I eksemplet over er det definert 3 nivåer

(kunde, kategori og type)

Lov til å ferdigmelde?

Å ferdigmelde betyr at jobben avsluttes og ”låses”. Dvs. normalt skal det ikke være

mulig å gjenstarte jobben. Når jobben er ferdigmeldt, får den jobb-status 2.

Når den ansatte stempler Avslutt – Bytt jobb og er siste ansatt på jobben, vil han med

Ja her få satt jobben til ferdigmeldt.

Lov til å angi antall og vrak

Her kan man definere ja eller nei om den ansatte skal ha tillatelse til å registrere

antall og vrak. Denne registreringen gjøres fra stemplingsterminalen.

Faste data 103

Default ved registrering av variabelt tillegg

Her bestemmes hvor man ønsker å kunne se variable tillegg for denne personen.

Dette feltet overstyrer det samme feltet som finnes under Tilordningsdata/ Firma.

Vaktjobb

Vaktjobb brukes når spesielle jobber skal godskrives ved vaktoppmøte. Egne

overtidskoder brukes til dette. For mer informasjon se oppsett av Overtidskoder i

WinTid Brukerdokumentasjon.

104 Faste data

Jobb begrensing

Det er 2 måter å begrense utvalg av jobber som kommer frem i droppboksen når du

skal vedlikeholde jobbstemplinger i stemplingsbildet:

1. Begrensning ut fra persondata for hver ansatt.

2. Begrensning ut fra valgte verdier i lister over pfelter. Pfelt-filtrering er

forklart I WinTid Konfigurasjon.

Det er mulig å begrense jobbutvalget for den enkelte ansatte ved å spesifisere et

utvalg av jobber som vises i utvalgslister i stemplingsbilde.

For å få dette til må det opprettes verdier under funksjonen Frie tekster. For mer

informasjon se WinTid, Faste data, koder og Kategorier og arkfanen ”

Frie tekster” på side 77. Bildet er viste under.

Her oppretter du så mange rader som du har pfelt-nivåer. Fri tekst id MÅ kalles pfelt1 eller pfelt2… eller pfelt5. Navn eller betegnelsen kan du velge selv.

Vil du begrense utvalg av jobber basert på kun ett pfelt holder det med en rad under

frie tekster. Vil du at jobber skal begrenses ut fra kombinasjon mellom pfelt1 og

pfelt2, må du legg inn flere friet ekster med relevante pfelt navn. I eksemplet er lagt

inn 3 pfelter.

For hver fritekst legg inn passende navn eller betegnelse.

For hver ansatt som skal ha begrensning, må du opprette ny(e) rad(er) under arkfanen

- fri tekst i personalia.

I eksemplet har vi begrenset utvalget av jobber for den ansatte. For den ansatte får du

kun frem jobber som har pfelt1 verdier som er lik 3 eller 25 eller begynner med ”ula”

eller begynner med 1 eller begynner med 5.

I tillegg til begrensning av jobber vil det bli satt begrensning på utvalget i relevant

lister med pfelter (her pfelt1) slik at kun oppgitte verdier finnes i listen. Dropplister

over de andre pfelter er ikke begrenset og vil vise alle verdier.

Det er viktig at du oppgir eksakte verdier som finnes i pfelt/jobb tabeller.

Vil du matche flere pfelter/jobber som starter med et felles uttrykk kan du oppgi *.

1* betyr alle jobber/pfelt1 som begynner med 1.

Det er viktig at alle verdier er komma separert. Etter siste verdi skal det ikke være

noe komma.

Faste data 105

For å gjøre arbeidet lettere er det mulig å dobbelklikke på raden med fritekst og få

opp lister over verdiene på pfelt-nivået:

Her kan du fritt velge data ved å dra rader til høyre siden. Du lagrer ved å velge OK

og listen fylles automatisk ut i fritekst tekstfeltet.

Ved å begrense utvalget på et pfeltnivå, vil du kun få tilgang til jobber som

inneholder verdien når du manuelt skal velge jobber i stemplingsbildet. For også å

begrense antall verdier under de andre pfeltnivåene, anbefales det at du har satt på

jobb-filtrering. Det gjør at du kun får frem verdier som finnes i kombinasjon med

verdiene du har valgt for den ansatte på dette pfeltnivået. Siden begrensning er

relatert til en person kan du sette diverse utvalg for ulike personer. De som skal velge

mellom alle jobber, skal ikke legge inn noe under fritekst i personalia. Hvis det

legges inn fritekst i personalia uten å oppgi verdier, behandles dette som om det ikke

er noe begrensning.

Jobb-begrensning for en gruppe ansatte

Ønsker du å tildele jobber til en gruppe ansatte, må dette gjøres i WinTid

konfigurasjon. Se System data – Prosjekt og Begrensning av jobbutvalg / Forslag til

jobb.

Det er kun jobber med status forskjellig fra Ferdig (status < 2) som vises i

dropplistene.

106 Faste data

Fraværssjekk

Hvilken hensikt/funksjon har Fraværssjekk?

Denne fraværsjekken kan brukes til å overstyre fellesbestemmelsene i Fraværsjekken

som ligger i WinTid Konfigurasjon for hver enkelt person.

Se WinTid Konfigurasjon – Vedlikehold system - Fraværssjekk

Beskrivelse av skjermbildet Fraværsjekk

Sperret for egenmelding til dato

Har den ansatte brukt opp sine egenmeldinger for denne perioden kan man sette inn

en dato for sperring av egenmelding.

Rett til antall egenmeldinger

Ansatte som for eksempel lider av kronisk sykdom har rett til flere egenmeldinger.

Når dette feltet fylles ut for eksempel med 20 egenmeldinger, har den ansatte rett til

20 egenmeldinger mens de andre ansatte omfattes av ”rett til antall egenmeldinger”

du setter inn i WinTid konfigurasjon.

Max antall dager i en egenmelding

Arbeidsgiver kan gi en eller flere ansatte flere dager i en egenmelding. Dette skal

skrives i dette feltet her.

Rett til antall dager med sykt barn/barnepasser

Hvis du er enslig forsørger, dobles rettigheten til sykt barn/barnepasser dager til

henholdsvis 20 dager for 1eller 2 barn og 30dager for 3 barn eller flere (under 12 år).

Hvis du har kroniskt sykt barn, har hver forelder rett til 20 sykt barn/ barnepasser

dager. Og enslige forsørgere har rett til 40 dager. Dette gjelder uavhengig hvilke barn

som er syke.

Regel for fraværssjekk, Standard:

Skal denne ansatte bruke regelen for Standard Egenmelding hukes det av i feltet

Standard. Se WinTid konfigurasjon/Vedlikehold system/ Fraværssjekk/Egenmelding

standard. (Kan også defineres på firmanivå. Faste data-tilordningsdata-firma).

Faste data 107

Regel for fraværssjekk, Inkluderende Arbeidsliv:

Skal denne ansatte bruke regelen for Egenmelding IA hukes det av i feltet

Inkluderende Arbeidsliv. Se WinTid konfigurasjon/Vedlikehold system/

Fraværssjekk/ Egenmelding IA. (Kan også defineres på firmanivå. Faste data-

tilordningsdata-firma).

Bytter man fra Standard til IA eller omvendt, må man huske å kjøre en ny beregning fra 1 år tilbake eller fra den oppgitte datoen.

Ikke spesifisert

Er det lagt inn regel for fraværssjekk på firmanivå hukes det av i dette feltet på den

ansatte. OBS! Hvis det er haket av for egenmelding standard på firmanivå og

egenmelding IA på den enkelte ansatte, vil det være haken i personaldata som

gjelder.

Regel for fraværsberegning, Gjelder fra:

Her setter man inn dato for når denne regelen skal tre i kraft og da vil systemet

begynne å telle egenmeldinger på nytt uten at den tar hensyn til det som er brukt fra

før.

Kostnadssted

Hvilken hensikt / funksjon har Kostnadssted

I personaldata styrer du hvilket kostnadssted den ansatte knyttes til ved innstempling.

Den ansatte skal selv alltid stemple Bytt Kostnadssted ved endring. Oppsettet finnes

under arkfanen Kostnadssted.

108 Faste data

Beskrivelse av skjermbildet Kostnadssted

Hvilket kostnadssted skal dagen starte med?

Du kan velg mellom følgende verdier:

Ingen beregning av kostnadssted

Det blir ikke beregnet resultater på kostnadssted så sant det ikke stemples Bytt

Kostnadssted. Dette må den ansatte da selv gjøre etter å ha stemplet INN.

Fast kostnadssted

Du ønsker at den ansatte alltid eller i perioder skal føre timene på et kostnadssted. I

nedre vindu legger du inn perioden og hvilket kostnadssted som skal gjelde.

Kostnadsstedet velges ved å sette sammen verdier fra de nivåene som er definert.

Med dette oppsettet trenger den ansatte kun å stemple Bytt Kostnadssted når det

avviker fra det som er registrert her.

Forrige kostnadssted

Dette gjør at den ansatte fortsetter på det kostnadsstedet som han avsluttet på dagen

før.

Default ved registrering av variable tillegg

Her bestemmes hvor man ønsker å kunne se variable tillegg for denne personen.

Dette feltet overstyrer det samme feltet som finnes under Tilordningsdata/ Firma.

Faste data 109

Fast kostnadssted

Du ønsker at den ansatte alltid eller i perioder skal føre timene på et kostnadssted. I

nedre vindu legger du inn perioden og hvilket kostnadssted som skal gjelde.

Kostnadsstedet velges ved å sette sammen verdier fra de nivåene som er definert.

Med dette oppsettet trenger den ansatte kun å stemple Bytt Kostnadssted når det

avviker fra det som er registrert her.

Vakt-kostnadssted

Vakt-kostnadsstedet brukes når spesielle kostnadssteder skal godskrives ved

vaktoppmøte. Egne overtidskoder brukes til dette. For mer informasjon se oppsett

av Overtidskoder i WinTid Brukerdokumentasjon.

Tilknyttet kategorier

Hvilken hensikt/funksjon har tilknyttet kategorier?

Her kan man legge inn regel for utregning av tillegg. Det legges inn prosentvis

beregning av kategorier for en periode. Beregningen av resultatet skjer etter at

avrunding og beregning av min/maks er gjort.

Beskrivelse av skjermbildet tilknyttet kategorier

Kategori

Her velges det variable tillegget som resultatet skal vises på.

Prosentverdi

Her settes inn den prosentverdien det skal beregnes med.

Beregningskategori

Her er det nedtrekksfelt for alle kategorier i WinTid. Den kategorien som velges her

vil det bli regnet prosentverdi fra.

Fra dato og til dato

Her settes det inn fra dato og til dato for når utregningen skal gjelde fra.

Mønstring

Er det haket av i dette feltet vil resultatene vises på mønstringsresultatene. Det er

default haket av på mønstring.

110 Faste data

Kostnadssted

Hvis resultatene skal vises på kostnadssted, må det hakes av i denne rubrikken.

Kostnadssted er kun synlig dersom den ansatte er satt opp til å benytte kostnadssted.

Produksjon

Hvis det er ønskelig at resultatene skal vises på produksjonsresultatene, må det hakes

av i denne rubrikken. Dette feltet er kun synlig dersom lisensen inneholder

produksjon

Faste data 111

Periode data

Opplegg av perioder

Hva er hensikten med Perioder?

Du kan bestemme hvilke daglige resultater du vil akkumulere. Disse resultatene kan

være grunnlaget for overføring til andre systemer som f. eks lønn. For å avgrense og

nullstille akkumulatorene må programmet vite start- og sluttdato for en periode. Det

kan opprettes ulike perioder som de ansatte følger til via den lønnsgruppen de

tilknyttes i Personal data. Periodedata omfatter både å opprette perioder og

bestemme hvordan kategoriene (akkumulatorene) skal behandles ved overgang fra en

periode.

Du legger opp perioder i to steg. Først defineres nummer, navn og periodetype før du

deretter kan legge opp periodene automatisk med eget oppleggsprogram. Når

periodene er lagt opp, kan du se og kontrollere og eventuelt endre på periodene i

egen tabell som legges på egen side.

Sletting av perioder utføres i samme grunndatabilde.

Grunndata - Opplegg av perioder

Grunndata for perioder består av faste data, program for å lage periodene og slette

periodene. Under grunndata vises definerte periodetyper. Kolonnen til venstre angir

antall perioder som er definert. For å legge opp eller se på en periode, må du klikke

på ønsket rad slik at den merkes med > tegnet.

Periodetype nr.

Dette er kode for perioden. Dette nummeret velges i lønnsgrupperegisteret i feltet periodetype. Feltet er numerisk og du kan velge type med inntil 7 siffer.

112 Faste data

Navn på Periodetype

Beskrivelse av periodetypen f. eks månedlig fra 15 til 14 eller 14 dagers perioder.

Type

Velges fra oppslagboksen. Typene er faste og det kan velges mellom: Måned,

halvmåned, uke eller annet. Typene styrer fleksibiliteten for opprettelse av perioden

og hva som skal fylles inn i de neste feltene.

Start dag

Start dag viser hvilken dag perioden skal startes fra. Hvilken dato dette er, definerer

du som startdato når perioden skal legges opp. For periodetypene måned og

halvmåned skal dette alltid være 1. For periodetypene uke eller annet angir du

hvilken ukedag du ønsker perioden skal startes fra, mandag =1 og søndag =7. I feltet

startdato oppgir du dato for start på første perioden.

Antall dager

Feltet viser antall dager perioden skal gå over. Feltet fylles kun ut for periodetypene

uke og 14 dagers perioder.

Automatisk opplegg av perioder

Denne funksjonen lager perioder etter oppsettet for periodetypen. Du klikker på

ønsket rad under grunndata og fyller ut feltene før du kan starte opplegget av

periodene.

Evt, felles navn

Alle periodene for dette periodenummeret får dette navnet. Det anbefales å beholde

navnet fra grunndata, for eksempel månedlig.

Startdato for opplegg av perioder

Oppgi startdato for først i perioden. For månedperioder fra 1 til siste dag er dette

01/01/xxxx, går perioden fra den 20 oppgir du 20/01/xxxx.

Slutt dato for opplegg av perioder

Oppgi sluttdato for den siste perioden

Startverdi periode nr.

Periodene må gis unike koder. Kodene telles opp fortløpende fra den verdi du her

angir som start verdi. Start verdi kan være årstallet med en tellefaktor f. eks 200301

der 01 telles opp med det antall perioder som defineres. (Har dere flere perioder som

skal legges opp, må du bruke startverdi for eksempel 2003001osv.)

Du starter opplegget av perioder ved å trykke på knappen ”legg opp perioder”.

Antall perioder som er lagt opp vises i hjelpeteksten nederst til venstre. Hvis du

ønsker å se periodene velger du arkfanen Månedlig (i dette tilfelle) for visning av

periodene.

Sletting av perioder

Perioder må ikke slettes før året er slutt og det anbefales å beholde et år gamle

perioder pga. av mulige korreksjoner og nye resultater. Før sletting må du merke

Faste data 113

ønsket periodetype i grunndata og deretter fylle ut start og sluttdato for perioden.

Start sletting ved trykke på knappen ”Slett perioder”

Månedlig - Opplegg av perioder

Når periodene er lagt opp, kan du kontrollere at du har fått den inndelingen du

ønsket. Tilgangen til tabellen får du ved å klikke på menyfolderen som viser navnet

på periodetypen.

Tabellen viser alle periodene som er laget for denne periodetypen. En rad er en

periode. Kolonnen til venstre viser antall rader med perioder.

Bruker dere programmet MinTid.exe og MinTid.net, bør dere endre periode navnene

til Januar 03, Februar 03 osv, dette pga av perioderapporten i MinTid.exe og

MinTid.net.

Periode nr.

Startverdi periode nr for perioden.

Navn på perioden

Navn på perioden. Dette er fellesbetegnelsen som ble valgt som felles navn ved

opplegg av periodene.

Start dato for perioden

Feltet viser startdato for perioden.

114 Faste data

Slutt dato for perioden

Feltet viser sluttdato for perioden. Opplegg av perioder tar hensyn til lengden på

månedene.

Periode godkjent

Når perioden er godkjent ved godkjenningsmodulen, vil dette vises her. Det betyr at

endringer ikke kan utføres uten først å oppheve godkjenningen og utføre retting og

godkjenne på nytt.

Periode overført

Ved overføring til lønn blir feltet oppdatert slik at ikke perioden automatisk kan

overføres flere ganger.

Endringer av perioder

Ønsker du å endre på start eller slutt dato for en periode gjør du det direkte i

kolonnen. Du må selv passe på så du ikke får overlappende perioder. Endring av

perioder er aktuelt ved årsskifte ved at f. eks periode 12 går fra 20.11 til 31.12 og at

periode 1 går fra 1.1. til 19.1. Når du har avvikende perioder må du huske på dette

ved automatisk opplegg at du angir at første periode xxxx02 slik at du kan enten

endre eller manuelt opprette periode 1.

Opplegg av avvikende perioder

Avvikende perioder brukes når avrunding av resultatet skal skje på spesielle datoer i

løpet av et år og ikke på de normale avrundingsperiodene. Avrunding av fleksitid

kan i det offentlige i dag avtales utført for eksempel engang pr. år eller hvert halvår

eller hvert kvartal. Ønsker du å bruke slik avrunding må du først definere de

avvikende periodene, dvs. hvilke datoer avrundingen skal skje.

I vedlikehold av avvikende perioder vises definerte lønnsgrupper i øvre venstre del

av skjermbildet. Du velger lønnsgruppen som skal bruke avvikende perioder ved å

markere raden (blir blå og du får en > bak radnummeret).

Du kan velge å legge opp avvikende perioder automatisk eller manuelt. De

avvikende periodene vises i midtre del av skjermbildet.

Faste data 115

Feltbeskrivelser for skjermbildet vedlikehold av avvikende perioder

Lønnsgruppe nr

Her vises liste over de lønnsgrupper som er definert under Faste data –

Tilordningsdata – ”Lønnsgruppe” på side 82.

Periodetype

I lønnsgruppe knyttes gruppen til den periodetype som lønnsgruppen skal bruke.

Teksten på periodetypen vises her. Ønsker du å se hvordan periodene er definert for

typen må du gå til Periode data - ”Opplegg av perioder” på side 111.

Lønnsgruppe navn

Kolonnen viser navnet til lønnsgruppen. Hentes fra Basisregisteret - Lønnsgruppe.

For videre opplegg må lønnsgruppe velges ved å markere raden. Dette gjelder også

ved senere oppslag for å se på de avvikende periodene for en av lønnsgruppene.

Automatisk opplegg av avvikende perioder

Dette anbefales brukt hvis du skal ha flere perioder. Du kan velge mellom noen

forslag som WinTid™ gir deg under periodetype.

116 Faste data

Start dato

Start dato angir hvordan programmet skal regne seg frem til de neste periodene

avhengig av den periodetype du velger i neste felt.

Periodetype

Velg dette fra oppslagboksen. Du kan velge mellom:

Kvartalsvis som vises default. Dvs. at du får datoer for perioder for 1.1, 1.4, 1.7

og 1.10.

Månedlig. Dvs. du får inndelt avvikende månedlig perioder. Du må da huske å

sette start dato til riktig dag i måneden. Dette skal kun brukes for avvikende

avrunding av enkelte kategorier.

Ukentlig. Aktuelt hvis du ønsker å avrunde noe på en spesiell ukedag unntatt

søndag.

2 ukers. Brukes kun ved avvikende inndeling av 14 dagers periode.

Halvårlig. Ved å sette riktig start dato får du to perioder pr. år.

Du kan alltid også redigere på de datoene som WinTid™ lager som avvikende

perioder.

Antall perioder

Du angir hvor mange perioder du ønsker å legge opp. Det er ingen rutiner for

automatisk å legge opp avvikende perioder i WinTid™, slik at dette må sjekkes og

eventuelt legges opp før inngangen til et nytt år. Velger du kvartalsvis og 12 perioder

får du perioder for 3 år fremover.

Ev. felles navn for alle perioder

Du kan selv gi periodene en felles betegnelse. F. eks kvartalsvis, halvårlig etc.

Legg opp perioder

Når parametrene er satt, legger du opp avvikende perioder ved å trykke på knappen.

Periodene vises i midtre del av skjermbildet med start dato for perioden og felles

navn under periode navn.

Manuelt opplegg av perioder

I midtre seksjon av skjermbildet kan du selv sette inn rader med start dato og navn.

Endringer i avvikende perioder

I midtre del av skjermbildet vises avvikende perioder. Disse kan redigeres ved å

endre i begge kolonner og slette rader. Du må lagre etter redigering.

Start dato for automatisk opplegg av avvikende periode

Viser start dato på den avvikende perioden. Dvs. perioden går frem til neste rads

startdato.

Navn på avvikende periode

Viser den betegnelsen du valgte som felles periode navn ved automatisk opplegg.

Har du lagt opp kvartalsvis kan du endre raden slik at de heter 1. kvartal, 2. kvartal

etc.

Faste data 117

Avvikende perioder brukes ved at det i periodeavrunding er krysset av for at

avvikende periodeinndeling skal brukes. Beregningsprogrammet sjekker hver natt

om det finnes kategorier som det er krysset av for avvikende perioder. Hvis det er

det, sjekkes det hvilke datoer som er definert. Er dagens dato lik en start dato utføres

den avrundingen som er satt under avvikende periodes minimums - og maksimums

tid.

Periodeavrunding

Hvilken hensikt/funksjon har Vedlikehold av periode avrunding?

I dette skjermbildet bestemmer du hvordan akkumulatorene til de forskjellige

kategoriene strykes, og når dette skal skje. Du kan stryke akkumulatoren daglig,

ukentlig, månedlig, periodisk eller årlig. I tillegg kan du definere avvikende periode

dvs. enkeltdatoer som du ønsker å stryke akkumulatoren. Dette må brukes for de som

skal stryke fleksitid f.eks. hvert kvartal. Ved stryking av timer på en kategori, kan

disse overføres til en annen kategori. F.eks. kan timer som strykes fra fleksisaldo

føres over til en annen eller ny kategori som du kaller Strøket fleks. På den måten tar

du vare på timer som strykes.

Øverste halvdel av skjermen viser en oversikt over de forskjellige innlagte

lønnsgruppene som du må knytte avrundingsregelen til. Lønnsgruppene er definert i

Faste data - Tilordningsdata – ”Lønnsgruppe” på side 82. Når du går fra en periode

eller passerer et av de andre kriteriene for å gjøre opp akkumulatoren, vil

beregningsprogrammet gjøre strykningen slik den er definert i tabellene her.

118 Faste data

Feltbeskrivelser for skjermbildet Vedlikehold av periodeavrunding.

Kategori nr

Kategori er begreper for ulike typer av tid. Noen er fast, andre opprettes som

fraværskoder og du kan definere dine egne. For at du hele tiden skal se hvilken

kategori du jobber med vises dette i egen kolonne til venstre. Beveg deg kun i høyre

del av bildet.

Overskytende kategori nr

Tid som strykes kan overføres til en annen kategori. Du ønsker f.eks. å samle all tid

som strykes av fleksitid. Opprett egen kategori som du kaller ”strøket fleks” i

kategorier. Dette må du gjøre først for å få tilgang til kategorien i listboksen i

denne kolonnen. Ønsker du å akkumulere ulike fraværskoder f. eks koder for

permisjoner på en felles akkumulator/teller, krysser du av for daglig avrunding og

fører timene/dagene over på samlekategorien.

Daglig avrunding

Utresultatet for kategorien vurderes og avrundes daglig. Brukes når du ikke er

interessert i å akkumulere resultatet over flere dager f.eks. ved daglig avlønning av

innleide eller at du samler tid på egne kategorier som du overfører til.

Faste data 119

Minimum daglig tid

Kolonnen viser hvor mye tid du minimum kan ta med deg til neste dag.

Maksimum daglig tid

Kolonnen viser hvor mye tid du maksimum kan ta med deg til neste dag.

Ukentlig avrunding

Utresultatet for kategorien vurderes og avrundes ukentlig. Uken starter mandag og

avsluttes søndag. Brukes når du ikke er interessert i å akkumulere resultatet lengre

enn for en uke. Aktuelt for avlønning av innleide eller at du overfører resultater

ukentlig til andre systemer som lønn- eller fraværsystemer.

Minimum ukentlig tid

Kolonnen viser hvor mye tid du minimum kan ta med deg til neste uke.

Maksimum ukentlig tid

Kolonnen viser hvor mye tid du maksimum kan ta med deg til neste uke.

Månedlig avrunding

Utresultatet for kategorien vurderes og avrundes månedlig. Kan brukes på kategorier

som skal følge månedene og ikke lønnsperioden.

Minimum månedlig tid

Kolonnen viser hvor mye tid du minimum kan ta med deg til neste måned.

Maksimum månedlig tid

Kolonnen viser hvor mye tid du maksimum kan ta med deg til neste måned.

Periodisk avrunding

Utresultatet for kategorien vurderes og avrundes periodisk dvs. etter hvordan

perioden typen er definert. Når siste dato i perioden er over, vil det ved beregning av

1 dag i neste periode utføre avrundingen på siste dags utresultat og sette inn avrundet

innresultat på 1. dag i neste periode.

Minimum periodisk tid

Kolonnen viser hvor mye tid du minimum kan ta med deg til neste periode.

Maksimum periodisk tid

Kolonnen viser hvor mye tid du maksimum kan ta med deg til neste periode.

Avvikende periodisk avrunding

Avvikende perioder brukes når en kategori skal avrundes noen få ganger i løpet av et

år eller etter spesielle intervaller. Dette er aktuelt å bruke for de som har

fleksitidsregel som gir anledning til å avrunde fleksitid f.eks. hvert kvartal eller 2

ganger i året. Du må definere hvordan den avvikende perioden ser ut under ”Opplegg

av avvikende perioder” på side 114. Bruker du avvikende perioder, må du fjerne den

andre avkrysningen.

120 Faste data

Minimum avvikende periodisk tid

Kolonnen viser hvor mye tid du minimum kan ta med deg til neste avvikende

periode.

Maksimum avvikende periodisk tid

Kolonnen viser hvor mye tid du maksimum kan ta med deg til neste avvikende

periode.

Årlig avrunding

Utresultatet for kategorien vurderes og avrundes 31.12 hvert år. Dvs. at 1.1 som er

kategorien null stilt eller akkumulatoren avrundet etter de verdier som er satt i

minimum og maksimum tid. Kategorier som Ferie og syk barn bør avrundes årlig.

Husk også at kategorien mertid eller overtid til avspasering hos de fleste ikke skal

nullstilles.

Minimum årlig tid

Kolonnen viser hvor mye tid du minimum kan ta med deg til neste år.

Maksimum årlig tid

Kolonnen viser hvor mye tid du maksimum kan ta med deg til neste år.

Jobb daglig avrunding, Jobb min daglig tid, Jobb maks daglig tid

Får å begrense antall poster/rader pr. dag skal alle jobb-resultater avrundes daglig.

Dette er default og skal ikke røres!

Faste data 121

Adgangskontroll Hvilken hensikt og funksjon har adgangskontrollmodulen?

I denne modulen er det mulig å definere adgangsgrupper som ved hjelp av

adgangsterminaler begrenser adgang til bestemte områder i bedriften. Utover

adgangsgrupper er det mulig å definere adgangsprofiler som tidsmessig begrenser

adgang på bestemte tidspunkter.

Som en ekstra mulighet kan det legges inn tidspunkter for automatisk åpning og

lukking av utvalgte dører.

Grunndata for adgangskontroll Beskrivelse av skjermbildet Grunndata for adgangskontroll.

Terminaler

Her vises en oversikt over de tilsluttede registreringsterminaler

Terminal type

Viser den aktuelle terminal type.

Benzing adresse

Viser registreringsterminalens fysiske gruppe og device adresse.

Logisk adresse

Viser terminalens logiske gruppenr og terminalnummer.

Stream nr.

Viser hvilken stream som terminalen er koblet til.

Terminal til reperasjon

Hvis det er feil med terminal e.g terminalen er sendt inn til reperasjon så er det mulig

å sette inn Ja i dette feltet i oversikten over stemplingsterminaler i

Konfigurasjonsprogrammet. Dette gjøres hvis man ønsker at WinTid skal utføre

beregning selv om terminal ikke er i orden.

Terminal aktiv

122 Faste data

Viser terminalens aktuelle status. Forutsetningen er at WinTid er on-line, dvs. feltet

Innlesning nederst i høyre hjørne av skjermen er grønt. Hvis feltet er rødt er der ikke

kontakt til terminalene, og aktuell status kan derfor ikke vises.

Navn / plassering

Her vises i klar tekst evt. terminalens plassering i virksomheten.

Dør relé status

Feltet viser dørens aktuelle status. Forutsetningen er at WinTid er on-line, dvs. feltet

Innlesning nederst i høyre hjørne av skjermen er grønt. Hvis feltet er rødt er der ikke

kontakt til terminalene, og aktuell status kan derfor ikke vises.

Adgangsgrupper

Her er det mulig å knytte adgangsterminaler, adgangsprofiler og personer til en

adgangsgruppe.

Man starter med å opprette terminalgruppen. Deretter knyttes de terminaler som skal

være omfattet av gruppen, til denne. Der er ingen begrensning på hvor mange

terminalgrupper somr kan opprettes, men man bør tilstrebe et begrenset antall av

hensyn til overskueligheten.

Etter tilknytning av terminaler til terminalgruppen, er det mulig å angi hvilken

adgangsprofil som skal være gjeldende i den enkelte adgangsterminal for den

utvalgte adgangsgruppe. Hvilke medarbeidere som er knyttet til adgangsgruppen

vises i skjermbildets høyre side. Den enkelte medarbeider knyttes til adgangsgruppen

i Personal Data.

Gruppe nr

Viser det valgte gruppe nummer

Navn

Her vises gruppens navn f. eks. Alle ansatte

Stemplingsterminal

Viser registreringsterminalens fysiske gruppe og device adresse

Send saldo

JA / NEI. Ved JA i dette felt vil medarbeiderens saldo, som også inneholder

adgangsprofiler bli overført til den respektive terminal. Ved NEI vil det ikke

overføres data på markerede medarbeidere til terminalen.

Bruk profil nr.

Faste data 123

Her anføres den adgangsprofil som skal være gjeldende for medarbeiderne på den

angitte terminal.

124 Faste data

Send saldo(er) til ansatt(e) markert under

For at medarbeiderens grunndata skal være ”kjent” av terminalene, skal disse

overføres til de terminaler hvor de har adgang til. Dette gjøres ved at markere den

eller de medarbeidere som ønskes overført til terminalene, og deretter trykke på

[Send saldo(er) til ansatt(e) markert under] knappen. Medarbeideren markeres ved at

”høyre klikke” på medarbeideren.

Spesielle dager

Hva er hensikten / funksjonen med Spesielle dager

Her er det mulig at definere helligdager og andre spesielle dager hvorpå

medarbeideren har andre adgangsprivilegier.

Øverst i skjermbildet vises de aktuelle helligdager for adgangskontroll delen.

I stedet for at taste inn alle helligdagene her, er det mulig å ”hente” helligdagene fra

tidsdelen, ved at trykke på knappen Hent helligdager. Systemet vil da hente

helligdagene for det valgte tidsrom. Disse kan umiddelbart (kopieres) og deretter

benyttes uendret, eller man kan ”hente” og ”kopiere” disse og deretter foreta

endringer som gjelder andre helligdagsprofiler enn dem som er kopiert.

Husk å slette de brukte helligdagene (øverst i bildet), før det trykkes på Kopier

helligdager, da der kun er plass til maksimalt 32 helligdager i terminalene. Det er

mulig at tilføye nye helligdager/spesielle dager så lenge det maksimale antallet er

under 32 linjer.

Feltet helligdagstype refererer til feltene Spesielle dager i adgangsprofilene. Kun

helligdagstype 1,2,3 og 4 må benyttes.

Etter man har definert sine helligdager, sendes disse til terminalene ved at trykke på

Lagre data og sende spesielle dager til terminaler.

Faste data 125

Har det tidligere vært sendt helligdager til terminaler bør disse først slettes med

knappen Nullstille spesielle dager i terminalen før ny utsendelse.

Profiler Her legges inn adgangsprofiler som bestemmer på hvilke tidspunkter det gis adgang,

samt om det skal benyttes pinkode eller ei.

Hvis profilen også skal være gjeldende på spesielle dager (helligdager) markeres

hvilken helligdagstype den skal være gjeldende på.

Feltene adgang til sikkerhetsnivå brukes kun i forbindelse med 9290 terminalservere.

Der kan maksimalt opprettes 32 adgangsprofiler med maks. 6 tidsprofil-linjer i hver.

Det er ikke tillatt at benytte tidspunktet 24:00. Skal det gis adgang hele døgnet skal

det skrives som i det viste eksempel.

Overførsel av adgangsprofiler til terminaler skjer ved å velge adgangsgruppe eller

terminal. Deretter trykkes det på Lagre data og sende parametrene til terminaler. Har der tidligere været sendt profiler til terminalene som ikke benyttes

mer anbefales det å nullstille profiler i terminaler innen nye profiler sendes ut.

Er man i tvil om hvilke profiler som er sendt til terminalene kan man trykke på Se hvilke profiler som er sendt til terminaler for at få en oversikt over terminaler

med de profiler som er sendt til terminalene.

126 Faste data

9290 server Her legges inn grunndata for 9290 terminalserver. Disse data bør ikke endres uten

forutgående avtale med leverandøren av WinTid.

Faste data 127

9290 subterminaler

Generelle data

Konfigurering av subbterminaler foretaes fra denne meny.

Under hver 9290 kan defineres 4 eller 8 subterminaler, antallet avhenger av hardware

konfigurasjonen som opplyses av leverandøren.

Subterminal nr.

Subterminaler bør nummereres fra 1-4 eller 8. Teksten for subterminalen er fritt

definerbar.

Dør

Her kan det angies et dørnummer eller en dørplassering.

Vise godkjente passeringer i sekundet

Hvis terminalen er forsynet med display vil en godkjent adgangsregistrering eller

tidsregistrering bli vist i det antall sekunder som defineres i dette felt.

Lagre godkjente passeringer

Her defineres om godkjente adgangsregistreringer skal lagres i systemet. Svares det

nei her, vil det ikke være mulig senere å se hvem som har benyttet

adgangsterminalen.

128 Faste data

Vise ikke godkjente passeringer i sekundet

Hvis terminalen er forsynet med display vil en ikke godkjent adgangs- eller

tidsregistrering bli vist i det antall sekunder som defineres i dette felt.

Lagre ikke godkjente passeringer

Her defineres om ikke godkjente adgangsregistreringer skal lagres i systemet. Svares

det her nei, vil det ikke være mulig senere å se hvem som er blitt avvist av

terminalen.

Antall sifre i pinkode

Her defineres hvor mange sifre som skal tastes hvis man benytter pinkode i

forbindelse med adgangskort. Antallet av sifre er min. 1 og max. 8. Hvis man har

flere adgangsterminaler bør antallet av sifre alltid være ens i alle terminaler.

Aktiverende alarmrelé

Her defineres i hvilken situasjon alarmreleet skal aktiveres.

Gissel alarm

Det er mulig å aktivere en ”stille alarm” ved at taste en forhåndsbestemt pinkode

kombinasjon. Den ønskede kombinasjon velges i dette felt.

Rom informasjon

Feltene i dette avnittet er ennå ikke implementert i applikasjonen, og bør derfor ikke

benyttes.

Konfigurasjon

Her angis hvilken konfigurasjon subterminalen skal innstilles til. For nærmere

opplysning om dette henvises til hardware manual fra Kaba-Benzing.

Døråpnerbryter

Hvis det er montert døråpnerbryter på innsiden av døren velges døråpnerkontakt.

Opsjon nøkkelkontakt bør ikke velges, da denne ikke supporteres av applikasjonen.

Logge status endringer

Her defineres om statusendringer (subterminal,aktiv/inaktiv) skal lagres.

Trykkplate/fotocelle

Trykkplate eller fotocelle kan benyttes til å sikre at den person som åpner døren

virkelig passerer døren. Dersom en person åpner døren med et kort, men ikke går

igjennom døren vil det utløse en alarm hvis denne parameter er satt. Dette forutsetter

dog at trykkplate eller fotocelle er montert til terminalserver.

Låsbolt kontroll

Denne parameter settes hvis det på låsen er en kontakt som indikerer posisjonen av

låsbolten. (Døren kan være lukket, men er kanskje ikke låst).

Faste data 129

Dørkarm kontakt

Hvis der er montert en karm kontakt er det mulig å gi alarm for, ”dør for lenge

åpen”, ”dør brutt opp”, ”dør lukket igjen”, ”dør ikke åpnet”.

Maksimum tid døren kan stå åpen.

Her defineres i sekunder hvor lang tid det tillates at døren står åpen. Tillatt tid er 0-

99,9 sek

Relé aktiverings tid

Her defineres hvor lenge døren skal være låst opp for passeringer. Tillatt tid er 0-

99,9 sek.

Hvis det tastes inn 0 vil døren være permanent låst.

Låsebolt posisjonerings tid

Her defineres den tiden det tar fra døren er lukket til låsbolten er på plass. (Benyttes

kun ved særlige motorlåser). Tillatt tid er 0-99,9 sek.

Maksimal passeringstid

Her defineres hvor lang tid det høyst må ta for å passere døren. Dette krever opsjon

Trykkplate/fotocelle. Tillatt tid er 0-99,9 sek.

Dør åpning (9290 terminalserver)

I dette skjermbilde defineres tidspunkter for automatisk åpning og lukking av de

dørene som er tilsluttet 9290 terminalserveren.

Det kan maksimalt defineres 7 tidsprofiler (tidspar) pr. subterminal. Bemerk.: kl.

24:00 er ikke et gyldig tidspunkt.

Spesiell dag 1-4 henviser til helligdagstabell

Det viste eksempel vil mandag til fredag automatisk åpne døren ved subterminal 1,

kl. 08.00, og lukke denne igjen kl 16.00. Alle andre dager kan døren kun passeres

ved hjelp av et gyldig kort, og evt. pin kode.

130 Faste data

Dør åpner bryter

Hvis der er montert døråpnerbryter i forbindelse med en subterminal, skal det

defineres hvor/når denne er aktiv. Dette gjøres i dette skjermbildet

Der kan maksimalt defineres 7 tidsprofiler (tidspar) pr. subterminal. Bemerk.: kl.

24:00 er ikke et gyldigt tidspunkt.

Spesiell dag 1-4 henviser til helligdagstabell.Etter definering av parametrene for

subterminalerne trykkes det på knappen Lagre data og sende parametrene til terminaler

Bemerk at det kan ta litt tid innen terminalerne blir oppdateret. Oppdatering av

parametrene bør ikke foretas på tidspunkter hvor det foretas automatisk åpning og

lukking av dører, da denne funksjonen da vil kunne bli forsinket.

Faste data 131

Atomatisk døråpning I dette bildet er det muligt å definere automatisk åpning og lukking av dører som er

tilsluttet terminaler av typen Bedas 9220, 9340, 9260, 9360.

Marker den terminal som skal styres automatisk. Sett deretter inn det nødvendige

antall tidssoner. Tast tidspunkter inn, velg om døren skal åpne eller lukke. Velg

deretter ukedag, og evt. spesialdag.

Forutsetning for at dørene vil bli åpnet/lukket på det tidligere definerte tidspunkt er,

at WinTid Innlesning er online. Åpningstidspunktene er ikke lagret i terminalene, og

skal derfor styres fra WinTid. Det er kun 9290 terminalserver som kan åpne og lukke

dører i offline modus.

Det er mulig å se dørenes aktuelle status øverst i skjermbildet.

Åpne / lukke dør Det er mulig å endre statusen manuelt på en eller flere utvalgte dører. Dette gjøres

ved å markere den utvalgte døren (høyreklikk på den utvalgte døren og velg marker

rekke) og deretter velge den status man ønsker døren satt til og til slutt trykke på

endre status.

Døren vil nå innta den valgte status og forbli i denne inntil det automatisk skjer en

endring av denne eller man manuelt endrer status igjen.

132 Faste data

Adgangs status

Stemplinger

Dette statusbildet gir en oversikt over de siste adgangsstemplingene.

Bildet oppdateres dynamisk med det intervall som er valgt under oppsetning. Det er

likeledes mulig å sortere medarbeiderne etter forskjellige kriterier som vises i feltet

Søk på:

Der er 3 utvalgskriterier Alle, OK status og Feilstemplinger.

OK status er alle medarbeidere som har passert en dør. Feilstemplinger vises med

rød statustekst som forklarer årsaken til at medarbeideren er blitt avvist. Følgende

årsaker kan forekomme: Feil pin kode var benyttet. Adgang forsøkt på feil tidspunkt.

Medarbeider ikke kjent av terminal. Se eksempel nedenfor.

Alarmer

Dette bildet viser en oversikt over de sist registrerede alarmer. For å generere disse er

det nødvendig at det er montert de nødvendige følere på dører og lås.

Skjermbildet oppdateres umiddelbart etter alarmen er registrert av databasen.

Faste data 133

Oppsett

I dette bildet innstiller man hvordan rapporten over alarmer og adgangsstemplinger

skal sorteres. Forslaget i drop boks er sortert på Etternavn. Det innebærer at alle

passeringer per ansatt vil listes etter hverandre.

Merk : For å få listet opp autoriserte passeringer og uautoriserte passeringsforsøk må

terminaler være konfigurert til å overføre autoriserte passeringer og / eller

uautoriserte passeringsforsøk. For å kunne ta ut adgangsrapporter på ansatte kreves

det konsesjon fra Datatilsynet.

Du kan også i oppsettet velge om rapporten kun skal inneholde autoriserte

passeringer (OK status) , uautoriserte passeringer (Feil stemplinger) eller begge

deler.

Sjekk for endringer i adgangsstemplinger hver: sekunder

Her innstilles hvor ofte listen skal oppdateres med nye stemplinger/alarmer

I nederste feltet angir man antall dager tilbake i tid som skal rapporteres.

134 Faste data

Rapporter Der finnes to adgangsrapporter i WinTid. Den ene viser en oversikt over de

registreringer som er foretatt, og den andre viser de alarmer som er generert i

forbindelse med adgangskontrollen. Disse kan skrives utpå både skjerm og printer.

Faste data 135

Daglige data 137

Daglige data

Stemplingsbildet Hvilken hensikt / funksjon har Stemplingsbildet?

I dette skjermbildet vedlikeholder du stemplinger. Her kan du rette stemplinger,

legge inn stemplinger, melde fravær og så videre.

Etter at retting er foretatt, kan du i samme skjermbilde foreta en beregning for å se at

resultatet ble som forventet.

Oversikt stemplinger

Beskrivelse av skjermbildet Oversikt over stemplinger - øvre del

Her vises en oversikt over de siste dagers stemplinger for den ansatte du har hentet

opp. (Dersom du ikke har valgt en person vil hele skjermbildet være blankt bortsett

fra overskrifter og lignende).

138 Daglige data

Dato

Feltet angir hvilken dato du har valgt.

Navn

Her står ytterligere opplysninger om datoen i form av ukedag og ukenummer.

Første stemp

Tidspunktet for denne datoens første stempling.

Siste stemp

Tidspunktet for denne datoens siste stempling.

Antall stemp

Viser antall stemplinger som er foretatt på denne datoen.

Ettersom du i de to foregående feltene kun får se første og siste stempling er tanken

med dette feltet at du ser om det er ytterligere stemplinger denne dagen. Dette kan

påvirke at resultatet for dagen blir annerledes enn det du skulle tro ut fra første og

siste stempling. Ved flere enn to stemplinger må du gå til Vedlikehold av stemplinger for å få den fulle oversikt.

Fravær stemp

Dersom det er foretatt en fraværsstempling på denne datoen, vil benyttet fraværskode

vises her. Også om man er koblet til en lønnsgruppe med automatisk tilknyttet

fraværskode for eksempel skoft koden.

Klikk på tallet, så vises fraværskodens navn nede i hjelpefeltet i "rammen".

Overtid stemp

Her står overtidskoden som er benyttet denne datoen.

Denne kommer enten fra en stempling foretatt på stemplingsterminalen, eller verdien

er hentet fra Fast overtidskode i Personalia – Tilordning.

Klikk på tallet, så vises overtidskodens navn nede i hjelpefeltet i "rammen".

System stemp

Klikk på tallet, så vises en forklaring nede i hjelpefeltet i "rammen"

Noen eksempler:

2 betyr at det er en glemt utstempling på denne dagen.

3 betyr at et innlagt fravær har startet.

5 betyr at det er meldt et fravær.

7 betyr at det er meldt (innlagt manuelt) en overtidskode.

Kjernetid

Hvis det er stemplet i kjernetiden vil det her stå antallet kjernetidsstemplinger for

denne dagen. (Kjernetiden er angitt i beregningsskjemaet).

Daglige data 139

Ber. skjema

Nummeret på det beregningsskjemaet som er valgt på denne datoen.

Skjemaet er hentet ut i fra hvilken kalender den ansatte er tilknyttet.

Beregnet J/N

Ja betyr at denne dagens resultater er beregnet.

Nei betyr at denne dagen ennå ikke er beregnet.

Normalt vil WinTid beregne dagens dato påfølgende natt (etter at "døgnet" er slutt).

Godkjent (øvre skjermbilde)

Viser om dagen er godkjent.

Korr.

Ja betyr at dagen er korrigert.

Dagens resultater

Her kan du se resultatene for den datoen som er valgt i øverste del av skjermbildet.

Mønstring / Jobb (dagens resultat)

Viser om dette er et resultat for mønstring eller jobb (produksjon).

140 Daglige data

Kategori (dagens resultat)

Hvilken kategori resultatet er for.

Timer / 100

Resultatet vist i hundredeler (f. eks er 7.50 lik syv og en halv time).

Timer / 60

Resultatet vist i timer og minutter.

Dager / Antall

Viser resultatet omregnet i hel eller halv dag.

Korreksjon

Viser verdi hvis det er foretatt en resultatkorreksjon. Det kan være et tillegg til

dagens resultat, eller en verdi som resultatet blir satt til. For å kunne se dette må du

sjekke i Vedlikehold av stemplinger – Resultat korreksjoner – ”Korreksjon av

resultater for ansatt” på side 157.

Godkjent (dagens resultat)

Viser om dagen er godkjent.

Daglige data 141

Vedlikehold stemplinger

Ansatt

Her får man opp den ansatte man ønsker å gjøre endringer på. Enten kan man velge

nr eller navn fra listen eller man kan bruke søk funksjonen F3.

Dato / ukedag

Her velger man den datoen man ønsker å gjøre endringer på. Klikker man på

knappen med tre piler som peker mot venstre, går du en måned tilbake i tid. Knappen

med to piler som peker mot venstre, går du en uke tilbake i tid og knappen med en

pil som peker mot venstre, går du en dag tilbake i tid.

Knappene på motsatt side fungerer på samme måte, men der går du fram i tid.

Enkelt er det også å bruke knappen helt til høyre, den har en kalender funksjon hvor

du kan velge dag, måned og kalenderår.

Står du i bilde under Vedlikehold stemplinger kan man bruke tastene Page up og

Page down på tastaturet for å gå til neste og forrige dag.

Mønstringsskjemaer

Her vises hvilket skjema som er valgt for mønstring på denne dagen. Hvilket skjema

som velges bestemmes i Kalenderen som den ansatte er knyttet opp mot.

Ønsker man å bytte skjema denne dagen, gjøres det ved å hente opp et nytt skjema

ved å klikke på skjema nr. Ved endring av skjema vil du se et rødt merke i det høyre

feltet for skjema navn.

Ønsker man å gå inn i det aktuelle beregningsskjemaet for å se hvordan skjemaet er

bygget opp, dobbelklikker man på navnet på skjema.

Det finnes også en mulighet i WinTidTM

for at den ansatte selv angir skjema når man

stempler inn.

Arb. Lengde på mønstringsskjema

Arbeidstidens lengde for dette skjemaet (Verdien er satt i det gjeldende

beregningsskjemaet)

Døgn utv.på mønstringsskjema

Døgnets utvidelse for dette skjemaet (Verdien er satt i det gjeldende

beregningsskjemaet)

142 Daglige data

Produksjonsskjema

Her vises hvilket skjema som er valgt for produksjon på denne dagen. Hvilket

skjema som velges bestemmes i Kalenderen som den ansatte er knyttet opp mot.

Ønsker man å bytte skjema denne dagen gjøres det ved å hente opp et nytt skjema

ved å klikke på skjema nr. Ved endring av skjema vil du se et rødt merke i det høyre

feltet for skjema navn.

Ønsker man å gå inn i det aktuelle produksjonsskjemaet for å se hvordan skjemaet er

bygget opp, dobbelklikker man på navnet i skjema.

For mer informasjon vedr produksjon stempling se ”Vedlikehold av

jobbregistreringer” på side 160

Arb. Lengde på produksjonsskjema

Arbeidstidens lengde for dette skjemaet. (Verdien er satt i det gjeldende

beregningsskjemaet)

Døgn utv.på produksjonsskjema

Døgnets utvidelse for dette skjemaet (verdien er satt i det gjeldende

beregningsskjemaet)

Godkjenn Knapp

For de som benytter godkjenningsmodulen, brukes denne knappen til å godkjenne

dagen.

For at denne knappen skal vises i stemplingsbilde, må brukeren være oppsatt med

autorisasjon til å godkjenne resultater. Dette gjøres i WinTid Konfigurasjon –

Brukeradministrasjon – Brukere.

Beregn resultater

Hvis fargen rundt knappen er grønn, er denne dagens resultat beregnet. Er den rød, er

dagens resultat ikke beregnet. Klikk på knappen for å beregne resultater.

Beregn rettede

I stemplingsbildet kan du få en egen beregningsknapp som kun beregner dager der

det er gjort endringer. Hensikten er å øke hastigheten for å reberegne flere dager og

at det ikke legges ut resultater fra dager uten endringer. Funksjonen virker slik at den

kun ajourfører inn og ut resultatene på en dag der det ikke er gjort endringer. På den

måten begrenses antall transaksjoner ved utlegg av jobbresultater.

Funksjonen settes opp i konfigurasjon under System data og arkfanen

Andre. For mer informasjon se WinTid konfigurasjon og System data.

Beskrivelse av skjermbildet Vedlikehold av stemplinger - midtre del

Skjermbildet forandrer utseende avhengig av om det vises stemplinger i mønstring

eller produksjon.

Daglige data 143

Tid

Klokkeslettet stemplingen er foretatt.

Stemplingstype

Angir hva slags stempling som er utført.

Korrigert

Dersom dette feltet er markert med rød farge betyr det at stemplingen er manuelt

korrigert. Er feltet hvitt betyr det at stemplingen er stemplet på stemplingsterminalen,

i MinTid, fra mobiltelefon eller via web. Er feltet burgunder så er det systemet som

har lagt på en stempling.

Fraværskode

Denne vises kun dersom det er foretatt en fraværsstempling denne dagen. Feltet viser

hvilken fraværskode som er benyttet.

Variable tillegg

Ønsker man å gi en ansatt et variabelt tillegg, dobbelklikker man i feltet Tid på selve

tidspunktet eller man kan høyreklikke i det hvite feltet i stemplingsbilde.

Tillegg nr/ Tilleggs navn

Her henter man opp det variable tillegget og navnet legger seg i kolonne

TilleggsNavn.

144 Daglige data

Antall

I denne kolonne fører man på antall tillegg den ansatte skal ha. Skal ansatte ha flere

variable tillegg, legger man til en ny rad på slutten og henter opp neste tillegg.

Kostnadssted

Benytter bedriften kostnadssted blir resultatene som legges inn på variable tillegg

også lagt på kostnadsstedet den ansatte har jobbet på.

Jobb

Benytter bedriften produksjon blir resultatene som legges inn på variable tillegg også

lagt på den jobben den ansatte har jobbet på.

Mønstring

Det variable tillegget blir automatisk lagt til mønstringsresultatene.

Registrert

Viser dato og tid for når det variable tillegget ble registrert.

Innlagt av

Viser hvilken bruker som har registrert det variable tillegget.

Innlagt

Manuelt vil vises når man legger inn det variable tillegget fra vedlikehold av

stemplinger.

Når man har gitt de tilleggene den ansatte skal ha, klikk på Bruk og Sum registrerte

tillegg summerer seg. Klikk på OK for å lukke registreringen og kjør eventuell en

beregning for å se resultatet under kolonnen Dager / Antall under Dagens resultat.

Variabelt tillegg oppretter man under Faste data – Koder og kategorier – Variable

tillegg.

Daglige data 145

Angi Årsakstekst i stemplingsbildet

For at muligheten til å angi årsaktekst skal være mulig, må du sette Ja i feltet ”Bruk

årsakskode”. Velg Faste data/ Tilordningsdata/ Firma.

Ved å høyreklikke på en stempling i stemplingsbilde får man opp valgene:

Angi årsakstekst

Stemp.korreksjonsrapport

Resultatkorreksjonsrapport

Variable tillegg

Stemplingsdetaljer

Denne dagen så har Ola Nordmann glemt å stemple seg ut. For å angi en årsakstekst

ved endringer/ opprettinger av stemplingslinjene, gjør følgende:

Høyreklikk i det røde korrigerte feltet og velg Angi årsakstekst.

Skriv inn teksten og klikk OK.

Sletter man en linje, får man opp vinduet for Registrering av årsak for korreksjon.

Ønsker man ikke å skrive noe, klikker man bare OK.

146 Daglige data

Ved bytting til et nytt beregningsskjema, høyreklikker man i det feltet til høyre for

mønstringsskjema navn og velger Angi årsaktekst, skriv inn teksten og klikk OK

Stemplingskorreksjonsrapport

Når man høyreklikker på en stempling eller i det hvite feltet i stemplingsbilde, kan

man også få tatt ut rapporten Stemplingskorreksjoner. I rapporten får jeg opp den

ansatte jeg hadde fremme i stemplingsbilde. Jeg valgte å skrive inn en Årsak på Inn

stemplingen som forteller meg at denne personen glemte å stemple.

Siden denne personen har fått et variabelt tillegg denne dagen, så vises tillegget som

er blitt gitt under kolonnen Årsak.

Daglige data 147

Resultatkorreksjonsrapport

I stemplingsbildet så har det blitt foretatt en saldoendring på ferie for denne personen

under arkfanen resultatkorreksjoner. Grunn for denne endringen vises i denne

rapporten under kolonnen Grunn.

Variable tillegg

Ved å velge Variable tillegg i hurtigmenyen, kommer jeg inn i bilde for registrering

av tillegg for ansatt. Her kan jeg legge til et tillegg eller jeg kan endre et tillegg.

Stemplingsdetaljer

Ved å velge stemplingsdetaljer i hurtigmenyen, kommer du inn i arkfanen

Stemp.detaljer. Dette er en snarvei for å komme seg dit.

148 Daglige data

Fraværssjekk

Fraværssjekk-rapporten kjøres for å frem ansatte med sykefravær. Alle ansatte som

er tildelt brukeren, vises i denne rapporten.

Fraværssjekken viser en oversikt over hvem som eventuelt har overskredet antall

egenmeldingsdager, sykt barn dager samt ansatte som har vært sykmeldt i henhold til

sjekkpunktene. (Disse sjekkpunktene legges inn i oppsettet for Sykmeldinger og man

legger inn det som bedriften måtte ønske). Se Konfigurasjon/ Vedlikehold system/

Fraværssjekk.

For at fraværssjekk-rapporten skal fungere, er det viktig at oppsettet for

Fraværssjekk er satt opp riktig i Konfigurasjonsprogrammet.

Stå i WinTid og klikk på ikonet på verktøylinjalen, eller trykk F2 for å kjøre

Fraværssjekk rapporten, og rapporten vil se slik ut. Man kan også dobbelklikke på en

melding og kommer da rett inn i stemplingsbilde på den personen dette gjelder for.

Navn og ansattnr

Ansattes navn og ansattnummer.

Melding

Her vil man få opp melding for hva som er overskredet av antall egenmeldinger, sykt

barn dager eller tiltak for hva som skal gjøres ved sykemeldinger som har oversteget

for eksempel 16, 28, 56 eller 64 dager.

Feildato

Dato for overskridelsen eller dato for når sykemeldingen har oversteget et viss antall

dager. (se over)

Når man har fått overskredet antall egenmeldinger, må dette rettes opp i

stemplingsbilde på ansatte. Når du har fått rettet dette opp, vil ikke denne

overskridelsen vises her lengre.

Beh.

Sykemeldinger som har overskredet i henhold til sjekkpunkter, skal behandles i følge

loven. Når denne behandlingen er gjort, hukes det av i feltet under kolonne Beh.

Neste gang man kjører denne fraværssjekken, vil ikke denne meldingen vises her

lengre.

Daglige data 149

Egenskaper

Ved å høyreklikke i rapporten og velge egenskaper, kan man velge forskjellige typer

fraværssjekk rapporter.

Vise alt

Denne rapporten viser overskredet egenmeldingsdager samt de sykemeldingene som

er behandlet.

Kun max nådd sykt barn

Viser ansatte som har brukt opp kvoten på sykt barn.

Kun max nådd egenmelding (alle)

Viser ansatte som har brukt opp kvoten for egenmelding.

Kun max nådd egenmelding (ubehandlet)

Når en ansatt har nådd max-grensen for egenmelding, skal vedkommende få beskjed

om dette og det skal sperres for flere egenmeldinger. Dette gjøres i Personaldata/

Fraværsjekk.

Denne rapporten viser de ansatte som har nådd max egenmeldinger, og som det ikke

er satt sperre for i personaldata (ubehandlet).

Ubehandlede sykefravær

Viser ansatte som har hatt mer enn 16 dager på sykemelding (settes i oppsettet for

Sykemeldinger i Fraværssjekk i Konfigurasjonsprogrammet). Dette er et signal om at

man kan søke refusjon fra trygdeverket.

150 Daglige data

Behandlede sykefravær

Viser ansatte som har hatt mer enn 16 dager på sykmelding og som er behandlet.

(Oppsettet for sykmeldinger i Fraværssjekk settes i Konfigurasjonsprogrammet).

Dette er et signal om at legen skal vurdere hvorvidt de ansatte kan settes til annet

forenklet arbeid i bedriften.

Overtid (OT) og Fleksitid på lørdag

Man skal også kunne opparbeide seg både fleksitid og OT på lørdag. Egen OT-kode

opprettes for bruk på lørdag. Se Koder og kategorier/ overtidskoder. 2 nye

beregningstyper Fleksitid start og Fleksitid slutt må også ligge i beregningsskjema,

se Faste data/ Beregningsskjema/ Tidssoner.

Daglige data 151

Dagens resultater

Her kan du se resultatene for den datoen som er valgt i øverste del av skjermbildet.

Mønstring / Jobb (dagens resultat)

Viser om dette er et resultat for mønstring eller jobb (produksjon).

Kategori (dagens resultat)


Timer / 100

Resultatet vist i hundredeler (f. eks er 7.50 lik syv og en halv time).

Timer / 60

Resultatet vist i timer og minutter.

Dager / Antall

Viser resultatet omregnet i hel eller halv dag. Har man gitt et variabelt tillegg vil

også dette antallet vises her i grønt. Om resultatet omregnes i hel eller halv dag er det

lønnsgruppen som bestemmer eller den enkelte fraværskode. Se Faste data –

Tilordningsdata – Lønnsgruppe eller Faste data – koder og kategorier – Fraværskode.

Se kolonnene Andel i % av en fraværsdag som utgjør en halv / hel fraværsdag.

Korreksjon

Viser verdi hvis det er foretatt en resultatkorreksjon. Det kan være et tillegg til

dagens resultat, eller en verdi som resultatet blir satt til. For å kunne se dette må du

sjekke i Vedlikehold av stemplinger – Resultatkorreksjoner – ”Korreksjon av

resultater for ansatt” på side 157

Godkjent (dagens resultat)

Viser om disse kategoriene er godkjente og på hvilket nivå. Er resultatene godkjent

av ansatt vil det stå ansatt under kolonnen godkjent. Er resultatene godkjent både av

ansatt og leder, vil dette stå. Er resultatene kun godkjent av leder vil det være

markert med leder. Benytter man godkjenning og overføring til lønn, vil det vises

leder + overført i samme kolonnen.

152 Daglige data

Akkumulert resultat

Her ser du en oversikt over akkumulerte resultater. Det er periodeavrundingen som

bestemmer hvor langt tilbake akkumuleringen går. De kategoriene som har daglig

avrunding vil ikke vises i dette bildet. Se Faste data – Periodedata –

Periodeavrunding.

Mønstring/Jobb (akk.res)

Her vises det om dette er et resultat for mønstring eller jobb (produksjon).

Kategori (akk.res)


Inn resultat (fra forrige dag)

Her står resultatet for kategoriene fra gårsdagen (Utresultatet fra i går).

Dagens resultat

Resultatet for i dag.

Dagens korrigerte resultat

Her vises korreksjonsverdi på den korreksjonen som er foretatt. Om dette er en verdi

som er lagt til resultatet eller om resultatet er satt til denne ser du for eksempel ut fra

kombinasjonen Dagens resultat og Ut resultat.

Ut resultat (til neste dag)

Viser hvilket resultat du ”ender opp med etter denne dagen” (inklusive eventuelle

resultatkorrigeringer).

Inn resultat +/- Dagens resultat +/- korreksjon = Ut resultat til neste dag.

Daglige data 153

Melde frav./OT kode

Her kan du melde fravær for den gjeldende dag og /eller melde overtidskode som

skal benyttes denne dagen.

Melde fravær den dagen

Skal man melde fravær for en hel dag benyttes dette skjermbildet. Man henter

opp den fraværskoden som er aktuell og klikker på Meld fravær på venstre side.

Systemet vil da legge inn fraværsstemplinger den dagen. NB! Husk at det ikke må

ligge noen stemplinger fra før i stemplingsbildet, når man skal melde fravær.

Legge inn overtidskode

Dette skjermbildet kan brukes for å legge inn en overtidskode og systemet selv vil

legge inn registreringen på rett plass i stemplingsbildet. Man henter opp den OT

koden som er aktuell og klikker på Meld OT kode på høyre side.

Overtidskoder med fast verdi eller for oppmøte behandles spesielt ved beregning.

Det vil derfor ikke være mulig å benytte "Fravær ut" i stedet for "Ut" når en slik

overtidskode benyttes. Man må benytte "Fravær inn" når man kommer tilbake på

jobb.

I lønnsgruppen kan man velge om man ønsker å benytte en eller flere overtidskoder

per dag. Se Faste data- Tilordningsdata – Lønnsgruppe. Man kan velge mellom

følgende:

154 Daglige data

Samlet: betyr at beregningen skjer med kun 1 overtidsstempling per dag.

Atskilt: gir mulighet for å få skilt overtid før og etter arbeidstiden. Denne kan kun

velges dersom Arbeidstidens lengde er større enn 00:00 (altså ikke på fridager), og

den kan heller ikke velges på skjema med andre fraværsregler enn ”Fravær begrenset

av beregningsskjema”. Dersom det kun er stemplet overtid før, vil man ikke få noe

for evt overtid etter (får i så fall enten + på fleks og/eller ikke-ot). Selve

overtidsstemplingene må være registrert i sonen før/etter arbeidstid.

Atskilt hvis 2: betyr dersom det på dagen er registrert kun 1 overtidskode, vil

systemet oppføre seg akkurat som i dagens versjon. Dersom det er registrert 2

overtidskoder (en i sonen før arbeidstid og en i sonen etter arbeidstid), vil systemet

oppføre seg som for valget ”Atskilt”.

Legge inn overtidskode ved valgt Samlet i lønnsgruppen

Når man har valgt en overtidskode og melder OT kode, vil overtidsraden legge seg

mellom inn– og utstemplingen. Man kan kun benytte en overtidskode per dag. Se

bildet under.

Legge inn overtidskode ved valgt Atskilt i lønnsgruppen

Har man valgt at overtiden før / etter sees på Atskilt i lønnsgruppen, betyr det at man

kan legge inn to overtidskoder per dag. Man kan ha en bestemt overtidskode i

overtidssonen på morningen og en annen bestemt overtidskode på ettermiddag /

kveld. Dette forutsetter at man må melde OT 2 ganger.

Hvis man velger en overtidskode på morningen og ikke velger noen overtidskode på

ettermiddagen, så vil den overtidskoden som er tilknyttet den ansatte i personaldata

slå til i overtidssonen på ettermiddagen. Med unntak av overtidskode –1 Ingen

overtid, denne vil ikke fungere.

Når man har valgt en overtidskode og melder OT kode, vil man få disse valgene opp:

Daglige data 155

Både før og etter arbeidstiden: betyr om overtidskoden skal gjelde for hele

dagen. Velger du denne vil du få opp 2 overtidsrader i stemplingsbildet på samme

overtidskode.

Kun før arbeidstiden: brukes når jeg vil ha en bestemt overtidskode i

overtidssonen på morningen. Overtidsraden legger seg under innstemplingen på

tidspunktet et sekund senere enn innstemplingen. Har jeg jobbet i overtidssonen på

ettermiddag / kveld, vil denne tiden vises på den faste overtidskoden som man er

tilknyttet i personalia.

Kun etter arbeidstiden: brukes når jeg vil ha en annen bestemt overtidskode i

overtidssonen på ettermiddag / kveld. Overtidsraden legger seg over utstemplingen på

tidspunktet et sekund før utstemplingen. Har jeg jobbet i overtidssonen på morningen,

vil denne tiden vises på den faste overtidskoden som man er tilknyttet i personalia.

156 Daglige data

Legge inn overtidskode ved valgt Atskilt hvis 2 i lønnsgruppen

Har man valgt at overtiden før / etter sees på Atskilt hvis 2 i lønnsgruppen, betyr det

at man kan legge inn to overtidskoder per dag. Man kan ha en bestemt overtidskode i

overtidssonen på morningen og en annen bestemt overtidskode på ettermiddag /

kveld. Dette forutsetter at man må melde OT 2 ganger.

Hvis man velger en overtidskode på morningen og ikke velger noen overtidskode på

ettermiddagen, så vil den overtidskoden som er tilknyttet den ansatte i personaldata,

slå til i overtidssonen på ettermiddagen. Med unntak av overtidskode –1 Ingen

overtid, denne vil ikke fungere.

Valgene Atskilt og Atskilt hvis 2 er svært like. Forskjellen på disse valgene er at hvis

man velger Både før og etter arbeidstiden, vil kun en overtidsrad legge seg inn

mellom Inn–og Utstemplingen. Stemplingsbildet blir seende slik ut som jeg har valgt

Samlet i lønnsgruppen. Se bilde under avsnittet ”Legge inn overtidskode ved valgt

Samlet i lønnsgruppen” på side 154. Dette gjelder ved bruk av overtidskoder på

stemplingsterminalen. Hvis det legges inn OT kode og velger Både før og etter

arbeidstid i selve stemplingsbildet, vil det dukke opp 2 overtidsrader med samme

overtidskode.

Daglige data 157

Resultatkorreksjoner

Her kan du korrigere dagens resultat, samt se på stemplingsparene for denne dagen.

Stemplingsparene er de stemplingene som ”hører sammen”, eksempelvis vil det

naturlig tilhøre en utstempling til en innstempling (enten i form av ”vanlig Ut” eller

som ”Ut på fravær”).

Korrigere dagens resultater

Ønsker man å korrigere et resultat på for eksempel fleksitid kan dette benyttes. Man

velger da Korrigere resultater.

Korreksjon av resultater for ansatt

Man henter opp den korreksjonstypen man ønsker å benytte for eksempel Legg til

verdi på resultater, velger så om dette resultatet skal legge seg på mønstring eller

jobb. Deretter velger man den kategorien resultatet skal legge seg på samt verdi på

158 Daglige data

kategori. Under Grunn for korreksjon, kan man skrive inn grunnen for

korrigeringen. Klikker man på Bruk knappen ser man korrigeringen i rødt i det øvre

vinduet. Deretter klikker man på OK knappen.

Korreksjonstyper

Vi har 3 forskjellige korreksjonstyper:

Sett resultatet til verdi

Den korreksjonsverdi du setter vil overstyre resultatet som står på

dagens resultat.

Legg til verdi på resultater

Denne funksjonen vil legge til resultatet til dagens resultat.

Sett utresultat til verdi

Setter man korreksjonsverdi til for eksempel 4 vil utresultatet endre seg

til 4.

Stemp.korreksjoner

Her vises en oversikt over eventuelle stemplingskorreksjoner som er utført på den

gjeldende dagen. Her ser du når og av hvem korreksjonen er utført, samt hva den

består i.

Foretatt

Her kan du lese av dato og tidspunkt for korrigeringen.

Av

Hvem har foretatt denne korrigering, i dette tilfellet er det administrasjonsbruker.

Korreksjonstype

Hva slags korrigering som har blitt foretatt.

I dette korreksjonsbildet har administrasjonsbruker lagt inn en INN stempling kl

0800 og UT stempling kl 1800. Administrasjonsbruker har så igjen meldt en

overtidsstempling.

Daglige data 159

Stemp. detaljer

Her vises en mer detaljert informasjon om de enkelte stemplingene. Her finnes blant

annet informasjon om hvilken terminal det er stemplet på, tidspunktet stemplingen er

behandlet og mye mer. (Benyttes mest i forbindelse med feilsøking sammen med

telefonvakten).

For å få frem denne informasjonen, må man dobbelklikke i det røde korreksjonsfeltet

på stemplingen.

160 Daglige data

Vedlikehold av jobbregistreringer

Oppfølging av jobbregistreringer kan gjøres direkte i stemplingsbildet, fra

formannsbildet (spesialprogram i verftsmodulen) eller via jobb-status og jobb-

kontroll i produksjonsmenyen i WinTid. Tilgang til skjermbildet får du i WinTid

og stemplingsbildet under menyen Daglig data.

Jobbregistrering i stempingsbildet

Alle resultater som beregnes vises i stemplingsbildet. Vedlikeholdet gjøres under

arkfanen Vedlikehold av stempling. På samme måte som mønstringsstemplinger

vises det egne rader for stemplingstypene fra jobbregistrering.

Når en ansatt stempler INN på skiftet vil han normalt stemples på en jobb. Dette

styres i Personalia – Produksjonsdata. Han kan enten automatisk fortsette på siste

jobb fra i går eller starte på en fast jobb for eksempel klargjøring. Denne jobben er da

ofte definert som en indirekte jobb dvs. en jobb der medgått tid ikke skal overføres

til MPS systemet.

Under beskrives de funksjoner som utføres på jobbregistreringer i stemplingsbildet.

Stemplingstype

Den stemplingstypen som er brukt på registreringsterminalen vil vises i denne

kolonnen. Den kan endres av superbruker. Stemplingstypene er beskrevet under

Stemplingstyper - jobb.

Daglige data 161

Jobbnr.

Jobben den ansatte har byttet til vises her. Informasjonen om jobben hentes fra Jobb-

Informasjon og viser også verdiene for alle pfeltnivåene jobben er satt sammen av

(her avdeling, prosjekt og aktivitet).

Antall og vrak

Til høyre i vinduet etter pfeltene vises kolonnene antall og vrak. Hvis

registreringsterminalen er satt opp til at de ansatte skal oppgi dette ved Bytt jobb, vil

verdiene legges inn her. Det kan korrigeres direkte i kolonnen. Se WinTid

Konfigurasjon og Integrasjon til andre systemer.

Jobbresultatene

I nederste vindu vises resultatene på de jobbene det har vært jobbet på den dagen.

Grunnlaget for beregningen hentes fra produksjonsskjemaet som vises i midtre del av

skjermbildet under ”Beregningsskjema”.

Jobb-filtrering

Ved manuelt jobb bytte, er utfordringen å finne riktig jobb blant alle jobbene i

droppboksen. I WinTid Konfigurasjon - System data – Produksjon velger du om du

ønsker filtrering eller jobbsøkfunksjon.

Jobb-filtrering betyr at du velger en verdi i ett av pfeltene. Når du åpner droppboksen

for annet pfeltnivå, får du kun frem verdier som det finnes jobber der den første

verdien inngår. På denne måten kan du ”filtrere” deg frem til lovlige jobber. Det er

også mulig å opprette nye jobber her ved å lage nye kombinasjoner. Dette forutsetter

at det er åpnet for det i konfigurasjon under System data – Produksjon.

Jobbsøk

Har du mange jobber, selv om det er satt begrensning på den ansatte, anbefales det å

bruke Jobbsøk. Du aktiviserer muligheten ved å sette Benytte jobbsøk = Ja i

konfigurasjon. Se WinTid Konfigurasjon - System data – Produksjon. Jobbsøk virker

på følgende måte:

Når du åpner stemplingsbildet, hentes det ikke inn noen jobber til droppboksen.

For stemplinger innhentet i stemplingsbildet, hentes det kun data om jobber som er

benyttet den dagen.

Du spesifiserer søkekriteriet ved å oppgi noe i et av pfeltene. Har du ikke oppgitt

noe, vil ingenting hentes opp og en meldingsboks viser informasjon om dette. Ut i

fra det som er oppgitt, søker programmet etter jobber. Jo mer du spesifiserer, jo

mindre hentes opp fra databasen.

Du starter frem hentingen enten med F12 for jobb-søk start.

Programmet henter jobber som tilfredsstiller søkekriteriet.

Det er også mulig å søke på jobbnavn. Du stiller deg i jobbnummer-kolonnen, oppgi

første bokstav(er) for jobbnavnet og tast F12 eller søkeikonet. Velg deretter riktig

jobb i droppboksen.

Data i droppboksen vil være aktiv inntil ny F12 benyttes. Det anbefales derfor å

vedlikeholde ansatte som jobber på samme jobber etter hverandre fordi du slipper

hente data på nytt i droppboksen..

Jobb søk kan kombineres med jobb-begrensning. Da vil programmet søke etter det

som er spesifisert i pfeltene, begrenset til jobbene den ansatte er tildelt.

162 Daglige data

Jobbsøk kan kombineres med ”Jobb-filtrering” på side 161. Etter at data er hentet

opp, kan du filtrere for å finne jobben.

Jobbsøk henter ikke frem jobber med Ferdig status. Se Produksjon - Jobb - Status.

Uten jobbsøk

Ved åpning av stemplingsbildet henter programmet inn alle definerte jobber dersom

du ikke benytter jobbsøk.

Hvor mange jobber som hentes er avhengig av antall rader i jobbtabellen og pfelt-

tabellene, samt om det er satt begrensning på ansatt. For at begrensning skal slå til

må du ha benyttet jobb-begrensning =Ja og oppgi hvilke jobber den ansatte skal ha

tilgang på. Se Personal data – Produksjonsdata – jobb-begrensning.

Med mange jobber og du ikke vil benytte jobbsøk, anbefales det å sette benytte jobb-

begrensning =Nei. Dette vil føre til at programmet henter inn data til alle

droppboksene på en enklere måte, og føre til reduksjon av tid. Dette er eneste grunn

til å sette benytte jobb-begrensning=Nei.

Utlegg etter jobb-korreksjoner

Når resultater overføres on-line dvs. når det stemples, må det avklares retningslinjer

for hvordan korreksjoner skal behandles fordi resultatene allerede er overført. En

måte å løse det på er at beregningen etter korreksjonen genererer negative

transaksjoner på de gamle resultatene. I tillegg blir det laget nye transer (positive).

Alle transene legges ut til overføringsfilen. Se WinTid Konfigurasjon - System data

– MPS.

Hvis korreksjoner gjøres flere dager tilbake, vil beregning reberegne alle dager frem

til dags dato. Dette ville medført at det blir generert mange unødvendige

transaksjoner på dager det ikke er endringer på.

I stemplingsbildet finnes feltet Ant.Dg =Antall dager som skal omberegnes.

Parameteren settes i WinTid Konfigurasjon - System data - MPS. Denne kan

overstyres direkte i stemplingsbildet.

Daglige data 163

Sykmeldinger

Denne arkfanen brukes til å melde sykefravær. Sykefraværskoder som brukes her er

sykmeldt, delvis sykmeldt og aktiv sykmeldt. Husk å legge inn riktig prosentsats for

delvis sykmeldt. Når det gjelder sykmeldinger eller aktiv syk, vil det automatisk

legges inn 100 %.

Det nyeste fraværet som legges inn vises nederst. Skal du se eldre rader som det ikke

er plass til i bildet, må det scrolles oppover. Sletting av rader gjøres av

programkjøring. Slettes etter antall dager som er satt opp i dette programmet.

(Normalt 400 dager).

Hvis man legger inn et nytt fravær i arkfanen sykmeldinger og dette er fortsettelse på

et pågående sykefravær, vil beregningen starte fra første dag i sykefraværet. Dette

for at WinTid til en hver tid skal gi riktig varsel ved bruk av fraværssjekk og bytte av

sykekoder.

Kode nr

Fraværskodenummer.

Mulige valg er definert i Faste data – Koder og kategorier – Fraværskoder.

Fraværskode



F.o.m dato

Dato for når dette fraværet starter. (Fra og med denne datoen)

T.o.m dato

Dato for når dette fraværet slutter. (Til og med denne datoen)

Prosent

Her skriver man inn riktig prosent for sykmeldingen. Dette gjelder for delvis

sykmelding eventuelt gradert sykmelding.

164 Daglige data

Skru av fleksitid

Huker du av i dette feltet, vil ikke vedkommende kunne opparbeide seg fleksitid i

denne perioden.

Daglige data 165

Fraværsplan i stemplingsbildet

Hvilken hensikt/funksjon har Fraværsplan?

Det er mulighet for å legge inn framtidig fravær i systemet. Det framtidige fraværet

vises her i Fraværsplan. Framtidig fravær er fravær som den ansatte eventuelt ikke

skal/kan stemple selv på stemplingsterminalen

Vi anbefaler at de ansatte alltid selv stempler seg ut på det første fraværet og at de

påfølgende fraværende legges inn som planlagt fravær. Det nyeste fraværet som

legges inn vises nederst. Skal du se eldre rader som det ikke er plass til i bildet, må

det scrolles oppover. Sletting av rader gjøres av programkjøring. Slettes etter antall

dager som er satt opp i dette programmet. (Normalt 400 dager).

Eks: Den ansatte skal på tjenestereise hele fredag og fra og med mandag skal han ha

ferie. Når han går ut på torsdag, stempler han seg ut på Tjenestereise (eventuelt

Tjenestereise fra i morgen). Noen må så legge inn at fra mandag er han på ferie

Det er flere måter å legge inn framtidig fravær på:

Det kan gjøres manuelt her i Fraværsplan i stemplingsbildet.

Det kan gjøres manuelt i Fraværsplan i Personaldata

Den ansatte kan selv legge inn framtidig fravær via programmet

MinTid.exe eller MinTid web. Det innlagte fraværet vil deretter vises

her i Fraværsplan.

Det framtidige fraværet kan legges inn i Resepsjonsmodulen under ”Registrere fravær”.

166 Daglige data

Planlagt fravær

Kode nr

Fraværskodenummer.

Mulige valg er definert i Faste data – Koder og kategorier – Fraværskoder.

Fraværskode navn



Fra dato / Fra tid

Dato for når det framtidige fraværet starter. (Fra og med denne datoen) Tidspunkt for

når det framtidige fraværet starter.

Til dato / Til tid

Dato for når det framtidige fraværet slutter. (Til og med denne datoen) Tidspunkt for

når det framtidige fraværet slutter.

Fravær med fast verdi

Det blir lagt inn fast verdi for fraværet ut fra prosenten som er satt i forhold til

arbeidstidens lengde. For eksempel: Arbeidstidens lengde er 7:30t. Fraværet settes

med 25 %. Uansett stemplinger vil resultatet for fraværet bli 1:52t. Dersom den

ansatte er full dag på jobben, vil resultatet bli 1:52t i tillegg på fleksitid. Det er også

mulig å sette inn et prosenttall med desimaler.

I stemplingsbildet vil resultatene bli registrert med antall timer i henhold til

prosenten på fraværskoden. Deretter vil det være midlertidig fleks pluss eller minus

ut fra hvordan vedkommende jobber. Her vil fleksitidssaldoen være byttet ut med

kategori 65 Saldo gradert syk. Dette må settes opp i konfigurasjon – systemdata –

generell før det vil fungere.

Hvis det er ønskelig å se hvor mye fleksitid den sykmeldte har opparbeidet, +/-, i

sykmeldingsperioden, er det mulig å kjøre ut en saldo-rapport for siste dato i

sykmeldingen.

Daglige data 167

Perioderesultater

Beregningsperioder

Her ser du en liste over de fem siste periodene til denne ansatte. Du velger en av

periodene ved å klikke på den (evt ”pile” til den). Den valgte perioden er markert

med gult. Resultatene for den valgte perioden ser du i nedre delen av skjermbildet.

De forskjellige feltene for hver periode ble definert når du definerte periodene i Faste

data – Periodedata – Opplegg av perioder.

Resultater i valgte periode

Her ser du resultatene for den perioden du valgte i øvre del av skjermbildet.

168 Daglige data

Rapporter under daglige data Avviksrapport, for mer informasjon se Rapporter - Avviksrapport

Dagsrapport, for mer informasjon se Rapporter –Dagsrapport - Glemte

utstemplinger, for mer informasjon se Rapporter – Glemte utstemplinger

Inndata rapport, for mer informasjon se Rapporter – Inndata rapport

Andre daglige rapporter, for mer informasjon se Rapporter – Andre daglige rapporter

– Saldorapport, Tilstede/ Fraværsliste, Kjernetidsrapport, Loggliste og

Feilstemplinger.

Daglige data 169

Resepsjonsmodul Resepsjonsmodulen i WinTid™ gir informasjon om hvor de ansatte er. Dvs. om de

er kommet på jobb eller er på fravær. På den måten kan sentralbord eller andre raskt

få en oversikt over hvem som er på jobb og eventuelt se når de som er på fravær er

ventet tilbake. Denne informasjon vises i hovedbildet og oppdateres automatisk når

folk stempler på stemplingsterminalene.

Det finnes også funksjoner i Resepsjonsmodulen for å registrere ansatte på fravær og

å sende beskjeder til de ansatte.

Skulle ikke alle ansatte vises i status bilde, kan du sjekke en parameter setting i

WinTid Konfigurasjon – Vedlikehold – System data – Andre – Alltid vise alle

ansatte i resepsjonsmodulen.

Status

Dette er hovedvinduet i resepsjonsmodulen. Vinduet presenterer alle ansatte den

påloggede brukeren har tilgang til. Ansatte som ennå ikke har begynt å stemple vises

ikke i vinduet. Vinduet viser siste status uansett når siste stempling er foretatt. Siden

vil endre seg fortløpende.

Man kan klikke på alle overskrifter og få listen sortert stigende eller synkende.

Radteller på venstre side viser 3 forskjellige farger som status for ansatte:

Rød for de som er ute.

Grønn for de som er inne.

Gul for de som er på fravær.

Søk på

I feltet søk på kan man velge om man ønsker å søke på etternavn, fornavn, ansatt nr

osv. Klikk i feltet og velg det alternativet som passer best.

I det hvite søk feltet kan man begynne å skrive inn for eksempel etternavn og

systemet merker den personen man søker på.

170 Daglige data

Default verdi spesifiserer du på ”Oppsett” på side 175” og er vanligvis ”Etternavn”.

Vis

Ønsker man å ha oversikt over alle, velger man funksjonen alle. Ønsker kun å se de

ansatte som er til stede, velger man Til stede. Oversikt over de som kun er

fraværende får du ved å klikke på Fraværende.

Default valg settes på ”Oppsett”. Dette valget vil bli brukt ved neste gang du åpner

resepsjonsmodulen.

Forklaring til kolonnene i Status visning:

Sig./tlf

Her vises signatur eller eventuelt internt telefonnummer. Dette hentes fra feltet

signatur i personaldata. Signatur kan brukes for å skille eventuelle ansatte med

samme navn eller til å vise internt telefonnummer til vedkommende.

Status

Ute – betyr at den ansatte ikke har stemplet inn ennå. Det finnes ingen annen

informasjon om vedkommende. Når dette vises bør du sjekke kolonnen for dato og

tid for å se når den ansatte sist stemplet.

Inne – betyr at de ansatte er til stede.

Fraværstype – beskriver hvilket fravær den ansatte er på.

Dato / Tid

Datoen og tidspunkt for siste stempling.

Avdeling

Hvilken avdeling de ansatte er tilknyttet.

Stillingskategori

Hvilken stillingskategori de ansatte er tilknyttet.

Mailbox

Kolonnen viser mailbox nummer på Benzing formatet dvs. 0-9, A-F. A=10 og F =15.

Dette er den mailbox beskjeden som er sendt. Du kan definere inntil 15 egne mailbox

beskjeder. Datoen viser når mailbox beskjeden skal vises (eller er vist).

Daglige data 171

T.o.m dato / T.o.m. tid

Ved bruk av fremtidig fravær i fraværsregistreringen, kan man legge inn t.o.m-dato

og tid for når vedkommende er tilbake fra fravær. Denne dato og tid kan sees i denne

kolonnen.

Ansatt opplysninger

Vi la inn Frie tekster under Faste data – Koder og kategorier for deretter å legge inn

informasjon i Frie tekster i personaldata.

Denne informasjonen kan være tilgjengelig her i resepsjonsmodulen hvis det er

huket av for ”Vis i resepsjonsmodul” under frie tekster i arkfanen Koder og

kategorier. For å få frem informasjonen dobbelklikk på navnet og du får opp ansatt

opplysninger.

Fravær

Hvis det er lagt inn i konfigurasjon-vedlikehold system-systemdata-andre at

fraværsplan og sykmeldinger skal være tilgjengelig fra resepsjonsmodulen, vises

dette her ved å markere en ansatt og deretter høyreklikke.

172 Daglige data

I vinduet for fraværsplan vises alt fremtidig fravær. Her kan resepsjonisten raskt få

en oversikt over når den ansatte eventuelt er tilbake fra ferie.

Tilsvarende vil vises under arkfanen for sykefravær. Er den ansatte sykmeldt, vil det

i bildet her vises når den ansatte eventuelt er tenkt tilbake.

Registrere fravær

I dette bildet kan man registrere de ansatte ut på fravær.

Daglige data 173

Merk den ansatte som skal ut på fravær og skriv inn dato og tid for fraværet. Hent

opp fraværskoden som er aktuell og velg Registrer. Ved framtidig fravær vil man

kunne se fraværet under fraværsplan i Personaldata samt fraværsplan i

Stemplingsbildet. Og man kan også legge inn t.o.m-dato og t.o.m-tid som vises

under arkfanen Status. Skulle man legge inn fravær på dagens dato, kan man ikke

legge inn retur dato og retur tid. (Disse feltene blir gråe)

For å hente opp ansatte man skal registrere fravær for, kan man også bruke ansatt

søk, F3 knappen. Du vil da få opp denne søkeboksen.

Sende beskjed

På denne siden kan resepsjonisten gi beskjed til ansatte. Enten i form av tekster som

vises på stemplingsterminaler eller som vanlig e-post. Når du er ferdig med å

definere og sende beskjed, må du lukke programmet for å komme tilbake til

resepsjonsmodulen.

174 Daglige data

Ønsker man å sende beskjed via stemplingsterminalen, klikker man på Send

knappen og man får opp vinduet til Utsending av en mailbox tekst til en / alle

ansatte.

Sende beskjed via stemplingsterminalen

I dette vinduet kan du sende ut valgfri beskjed til en eller flere ansatte. Beskjeder

vises på venstre side og du velger en rad ved å klikke på radteller (første kolonne på

venstre siden). Deretter kan du spesifisere dato for visning av beskjed. Ved utsending

vil du bli spurt om beskjed er en bursdags hilsen. I dette tilfellet finner systemet dato

for bursdag for ansatt (lagt inn i personal data) og bruker dette som ønsket dato for

visning av mailbox beskjed. Svarer du Nei på at dette er en bursdagshilsen er det du

som bestemmer når beskjeden skal sendes ut.

Har du først sendt en beskjed, kan du ikke tilbakekalle den. Og den ansatte vil få

meldingen etter å ha dratt kortet på terminalen første gang etter meldingen er sendt.

Den ansatte vil kun få meldingen en gang.

Ved endringer av mailbox tekster, må dette gjøres via WinTid

Konfigurasjonsprogrammet. Se WinTid Konfigurasjon – Vedlikehold – Utdata og

mailbox – Mailbox.

Sende beskjed via e-post

Den andre måten å sende beskjed på er å sende en e-post til vedkommende. Etter at

du har lagt inn adresser for mottaker(e) (for flere mottakere bruk ”;” tegnet som

skilletegn mellom adressene). Tilsvarende for de som skal motta kopi av mailen.

Beskjeden skriver du i tekstfeltet nederst. Dette er vanlig "notebook" med enkle

redigeringsmuligheter. Når alt er utfylt, klikker du på den store tasten (konvolutten)

på høyre siden for å sende ut mail.

Daglige data 175

Hvis adressene ikke er komplette, vil systemet be deg om å oppgi de på nytt.

Oppsett

På denne siden definerer du det som vil bli standard for vedkommende som jobber

med resepsjonsmodulen.

Parameterisering av resepsjonsmodulen

I dette vinduet kan du bestemme hva du ønsker å søke på, om du ønsker å vise alle

og hvor ofte man ønsker å friske opp data i statusbildet. Den settingen som blir gjort

her, gjelder for alle som bruker resepsjonsmodulen.

Start søk på følgende kolonne

Hvilken kolonne ønsker du å søke etter ansatte i statusvinduet. Default foreslås

”Etternavn”.

Vis alle/utvalg

Ved oppstart kan man ønske om man vil se Alle, de som er Til stede (dvs inne) og de

som er Fraværende dvs. ute eller på fravær

Frisker opp data i statusbildet hvert:

Data i statusdelen hentes opp med mellomrom bestemt i oppsettet. Verdi 0 stopper

innhenting. Alt større enn 0 viser hvor ofte data skal friskes opp i statusvinduet (i

sekunder). Standard er satt til 60 sek. Det anbefales ikke å sette mindre verdier enn

30 siden hver innhenting krever mye oppdatering. (Ved mange ansatte kan også 60

sekunder være for ofte. Hver gang systemet oppdateres går statusbildet tilbake til

"utgangspunktet" når det gjelder sortering, det vil si at hvis du søker etter en person

og systemet oppdateres akkurat 1/10 etter at vedkommende er funnet, vil du kun se

vedkommende i 1/10-sekund. Dersom systemet, på grunn av for kort intervall, er

opptatt med å oppdatere nesten hele tiden vil resepsjonsmodulen bli uhåndterlig å

bruke).

176 Daglige data

Lagre utseende for statusvisning.

Lagring av oppsettet utføres med å trykke på lagre knappen.

Det er også mulighet til å lagre utseendet til statusvindu. Denne funksjonen forandrer

nåværende utseende av statusvindu permanent ,dvs. at du kan komme tilbake til

opprinnelig utseende ved å reversere alle endringer og lagre på nytt.

Du kan bl.a. endre på : Rekkefølge av kolonner (klikk på kolonne overskrift og flytt

hele kolonne til venstre eller høyre)

Størrelse av kolonner (still markøren mellom overskrift og dra til venstre/høyre)

Sortering av data (enkelt sortering ved å klikke på kolonneoverskrift eller

sammensatt ved Sortering fra meny)

Daglige data 177

Beregning Hvilken hensikt/funksjon har beregning?

Det er beregningsprogrammet som regner ut resultater på bakgrunn av hvilke

stemplinger som er foretatt, hvilke fravær som har vært i forhold til valgte

beregningsskjema. I skjermbildet ”Utvalg for beregningsprogrammet” - F6 velger du

hvilke ansatte og hvilke datoer beregningsprogrammet skal kjøre beregning for der

og da.

Man kan utføre beregning per ansatt, per kalender og per avdeling.

Hvor fra / når kjøres beregningsprogrammet?

Beregningsprogrammet startes automatisk hver natt (kjøres fra innlesningspc’n). Her

beregnes alle u-beregnede dager (fram til dagens dato) i systemet. (Nå beregnes alt.

Her er det ingen ”utvalg”).

Du kan manuelt starte beregningsprogrammet enten fra

Stemplingsbildet.

Daglige data og Beregning.

Hurtigtasten F6

Beregning per ansatt

178 Daglige data

Velg hvor mange ansatte som skal beregnes

Du kan velge mellom beregning for en ansatt eller flere ansatte.

Velg ansatte og beregningsintervall

Deretter velger du den ene ansatte, eventuelt fra til ansatt, og skriv inn fom dato for

når beregningen skal starte. Tom dato kan ikke endres slik at resultatet akkumulerer

seg fram til og med gårsdagens dato.

Beregn kun korrigerte ansatte

Feltet er kun tilgjengelig dersom både F.o.m. dato og T. o. m dato er gårsdagens

dato. Velger du dato tilbake i tid vil alle utvalgte ansatte beregnes.

Tanken bak denne muligheten er at dersom du har rettet stemplinger for f. eks 15

ansatte, så kan du beregne kun disse 15 på følgende måte: Velg Flere ansatte, det

foreslåes da fra laveste til høyeste ansattnummer. Beregn kun korrigerte ansatte blir

automatisk avkrysset, hvis man velger gårsdagen dato. Ettersom det kun er de 15

med rettinger som har u-beregnede dager vil kun disse bli beregnet. Systemet bruker

dermed ikke tid på å beregne alle de andre.

OK

Ved å trykke OK etter at utvalget er utført vil beregningsprogrammet startes og

beregning utføres. Dersom det finnes u-beregnede dager tidligere enn angitt

datointervall så vil disse automatisk bli beregnet (overstyrer valgte datoer).

Daglige data 179

Beregning per kalender

Hvilken hensikt/funksjon har beregning per kalender?

Under denne funksjonen kan vi utføre beregning ut fra utvalg på kalender. Har man

foretatt endringer på en eller flere kalendere kan det være vanskelig å utføre

bergegning ut fra en eller flere ansatte. Derfor så er det mye enklere å utføre

beregning på de ansatte som er tilknyttet den kalenderen.

Velg kalendere og fra dato for omberegning

Hent opp de kalendere som er aktuell å beregne i feltene Fra kalender nr og Til

kalender nr. Skriv inn Fom dato for når beregningen skal gjelde fra og klikk på

knappen Hent ansatte.

Ansatte som omberegnes / hører til utvalgte kalendere på fom dato

Når man har klikket på knappen hent ansatte, vil de ansatte som er tilknyttet

kalenderen i feltene fra - og til kalender nr vises i denne tabellen.

Klikk OK for å utføre beregningen.

180 Daglige data

Beregning per avdeling

Hvilken hensikt/funksjon har beregning per avdeling?

Under denne funksjonen kan vi utføre beregning ut fra utvalg på avdelinger. Har

man foretatt endringer på en eller flere stemplinger innenfor en eller flere avdelinger,

kan det være vanskelig å utføre bergegning ut fra en eller flere ansatte. Derfor så er

det mye enklere å utføre beregning på de ansatte som kun er tilknyttet den

avdelingen.

Velg avdelinger og fra dato for omberegning

Hent opp de avdelingene som er aktuelle å beregne i feltene Fra avdeling nr og Til

avdeling nr. Skriv inn Fom dato for når beregningen skal gjelde fra og klikk på

knappen Hent ansatte.

Ansatte som omberegnes / hører til utvalgte avdelinger

Når man har klikket på knappen hent ansatte, vil de ansatte som er tilknyttet

avdelingene i feltene fra - og til kalender nr vises i denne tabellen.

Klikk OK for å utføre beregningen.

Beregning av fravær og resultater er nå slått sammen. Dersom man i stemplingsbildet trykker på "Beregn resultater", vil dette inkludere fraværsberegning. Fraværsberegningen starter også etter beregning fra F6. Det er

fremdeles mulig å foreta selvstendig fraværsberegning. I tillegg er det mulig å slå på

denne funksjonen i WinTid™ Konfigurasjon – Vedlikehold – System data - Andre.

Daglige data 181

Terminalbeskjeder

Hvilken hensikt / funksjon har Terminalbeskjeder?

Mailbox funksjonen gir deg mulighet til å sende enkle tekstmeldinger til de ansatte på

stemplingsterminalen. Meldingen vil de kunne få når de stempler den dagen du har satt

at meldingen skal sendes og de får meldingen kun en gang. Skal de ha meldingen for

eksempel to dager etter hverandre, må meldingen sendes to ganger.

Du kan velge mellom å sende melding til en ansatt eller å sende meldingen til samtlige

ansatte.

Beskrivelse av skjermbilde Utsending av beskjeder for en / alle ansatte

Sende en terminalbeskjed til en ansatt / alle ansatte Denne knappen benyttes for å sende en melding til en ansatt / alle ansatte.

Før man kan sende ut en melding må man velge hvilken ansatt du skal sende til.

Dette gjør du ved å velge fra feltene Ansatt, enten via ansattnummer eller ansatt

navn.

Deretter velger du hvilken tekst du vil sende ved å klikke på rad nummeret, raden

blir da gul. Trykk på knappen Sende en terminalbeskjed til an ansatt / alle ansatte.

Når man skal sende ut en melding, får man alltid denne brukermeldingen opp.

Grunnen til det er at hvis denne meldingen var en bursdagshilsen, så ville ikke

systemet ha sendt ut denne meldingen før på fødselsdatoen til den ansatte / alle

ansatte. Vedlikehold av terminalbeskjeder Du har mulighet til å endre tekstene på de

meldingene som ligger inne. Dette skal ikke gjøres her, men i Konfigurasjon –

182 Daglige data

Vedlikehold System – Utdata og terminalbeskjed – Terminalbeskjed. Husk å

overføre nye tekster til terminalen etter endringer..

Arbeidsplan Arbeidsplanen er et verktøy for å kunne gi bedre oversikt/planlegging ifm

skift/turnus/vaktordninger.

Oppsett:

Antall uker i visningen: Angi antall uker. Det kan velges 1-2 uker eller 3

uker sammenhengende.

Hvilket type skjema skal vises: Velg mellom mønstringsskjema eller

produksjonsskjema.

Brudd pr avdeling: Velg mellom ja eller nei.

Med antall pr skift: Velg mellom ja eller nei. Ja vil vise hvor mange

som er på aktuelt skift

Visning av skjemainformasjon: Velg mellom kortnavn, skjemanavn eller

skjemanr.

Hvis det velges kortnavn som visning, må kortnavn angis i grunndata for

beregningsskjema. (Faste data-beregningsskjema og kalender-beregningsskjema).

Daglige data 183

Skjermbilde for vedlikehold og utskrift av Arbeidsplan.

Hent opp arbeidsplanen i WinTid fra daglige data-arbeidsplan. Arbeidsplanen vil

vise de ansatte du er tildelt og hvilken skiftplan de er registrert med.

Planen viser turnus for 2 uker. Inneværende uke og neste uke. Man kan bla seg frem

i tid ved å trykke <<->> knappene. Ved å trykke en gang på >>, går man en uke frem

i tid. Dvs da vises uke 6 og uke 7 fra eksemplet over. Tilsvarende tilbake <<.

Rapporten vil vises sortert pr avdeling og de ansatte listes opp alfabetisk innenfor

avdelingen. Settes det opp i rapportoppsettet at man ønsker visning av

stillingskategori, vil dette vises etter navnet på de ansatte. Ved å klikke på

stillingskategori, vil det komme opp en boks som viser navnet på stillingskategorien.

184 Daglige data

Ved å føre pc-musa over kortnavnet i summeringen, vil skjemanavnet vises nederst i

venstre hjørne.

Bytte av skjema

I kolonnen for hver enkelt dag vises hvilket skjema den ansatte beregnes etter på den

aktuelle dagen. Dersom man ønsker å bytte skjema, dobbeltklikker man på den

aktuelle dagen eller høyreklikker og et pop-up bilde kommer frem.

Den valgte datoen foreslåes. Skriv inn ny dato eller endrer dato via

”kalenderknappen” til høyre for dato-feltet. Til dato fungerer på samme måte. Velg

aktuell til dato eller endre dato via ”kalenderknappen”.

Under skjema vises det mønstrings-/produksjonsskjema som gjelder for valgt dato.

Produksjonsskjema er synlig dersom man har produksjon i lisensen. Ved å klikke i

de 3 forskjellige rutene skjemanr., kortnavn eller navn, kan det enkelt bytte til det

skjemaet som skal gjelde for den/de valgte dagene.

Ansatt utlån

I arbeidsplanen er det muligheter for å låne ut ansatte til andre ledere/skift.

Ved utlån velger man den brukeren de(n) markerte ansatte skal lånes ut til. De(n)

ansatte tildeles den valgte brukeren fra nedtrekkslista. Ved kopiering beholdes de(n)

ansatte også hos ”utlåner”. Ved flytting, slettes de(n) ansatte fra utlåneren. De(n)

Daglige data 185

ansatte man har lånt inn fra andre brukere har rød skrift i arbeidsplanen. Ansatte man

låner ut (kopiert og ikke overført) har blå skrift. (Resterende har vanlig sort skrift).

For tilbakeføring av de(n) ansatte gjøres dette av vedkommende som har lånt.

Fravær

Planlagt fravær samt innlagt 100 % sykefravær (lagt inn på egen arkfane) gjør ruta

mørk. Delvis sykefravær (lagt inn på egen arkfane) gjør ruta gul.

Oppsummering

Helt sist i rapporten vises en oppsummering. Det vises en summert kolonne pr

skjema. Dvs at er det 6 personer som har skift D2 på mandag, skal det vises en sum

for D2 som sier 6.

Endring av beregningsskjema

Hvis det endres beregningsskjema for de(n) ansatte i en periode, vil dette automatisk

bli oppdatert i rapporten over beregningsskjema pr ansatt.

Rapporter 187

Rapporter

Rapportbestilling Alle rapportene har det samme rapportbestillingsbildet. Rapportbestilling er likt laget

for alle rapporter, men kan ha forskjellige variabler å velge mellom. Du kan alltid

velge datoer og ansatte med fra og til verdier. I noen rapporter kan du i tillegg velge

fra og til på koder (fraværskoder, kategorier, status, osv).

Dato / Fra

"Fraverdi" for utvalgskriteriet. I dette eksempelet hentes rapporten f.o.m 01.03.2004

Dato / Til

"Tilverdi" for utvalgskriteriet. I dette eksempelet hentes rapporten t.o.m 31.03.2004

Rapportbestillingen vil alltid foreslå dato for forrige periode. Men dette kan du

endre.

NB! Bruk aldri dagens dato på t.o.m dato, da denne dagen ikke er beregnet. Du vil da ikke få opp utgående saldo på rapporten.

188 Rapporter

Utvalg

Her får du en annen og mer avansert mulighet til å bestemme fra- og til-verdier.

Du kan velge mellom:

Alle. Dvs. du får fra og med, til og med de verdier du skrev inn.

Sist utvalg. Gir deg det siste utvalget du lagret for dette utvalgskriteriet.

Nytt utvalg. Gir deg mulighet til å definere utvalget mer nyansert enn fra-til.

Se ”Utvalg av ansatte” på side 189.

Lagre utvalg

Betyr at du tar vare på dette utvalget og kan bruke det igjen ved neste kjøring.

Skriv detaljer

Når denne er tilgjengelig, kan du velge mellom to rapportvarianter; en detaljert og en

kun med summer. Forskjellene er beskrevet for hver rapport.

1/100 dels minutter

Velg om du ønsker rapporten i 1/100 timer (7,75) eller timer og minutter (7:45). Med

kryss i feltet får du den i 1/100. Styrer også visning av resultater i stemplingsbildet i

1/100 eller 1/60. Se stemplingsbildet – Akkumulerte resultater.

Send til Skjerm eller Printer

Angir utskrift direkte til printer eller skjerm. Det anbefales å velge til skjerm da du i

flere rapporter har valgmuligheter / layout etter at rapporten er skrevet til skjerm. Du

kan selvfølgelig også skrive ut rapporten etter at du har sett den på skjermen. Ved

utskrift direkte til skriver får du opp skjermbildet "Skriv ut" for valg og oppsett av

skriver.

Forskjellige måter å skrive datoer på

Skriver man datoen 1, vil dette bety den første i inneværende måned / år.

Skriver man datoen 1,4 vil dette bety den første april i inneværende år.

Rapporter 189

Utvalg av ansatte

I rapportbestilling kan du i boksen Utvalg utføre en utvidet seleksjon. Dette gjøres

for en eller flere av de tilgjengelige variable (dato, ansatt, fraværskode ), som du ser

til venstre i bildet.

Lagre utvalget

I utgangspunktet avkrysset slik at du får frem dette utvalget hvis du velger Siste

utvalg ved neste rapportuttak.

OK

Går tilbake til rapportbestillingsbildet (for utskrift av rapporten).

Avbryt

Avbryter Nytt utvalg og går tilbake til rapportbestillingsbildet. NB! Du får da ikke

mulighet til å velge Nytt utvalg på denne variabelen igjen uten å velge Alle og så

velge Nytt utvalg.

Hjelp

Gir tilgang til online hjelpetekst.

Detaljer

Gir deg mulighet til å redigere i de radene som du har fått i høyre kolonne.

Eksempel: Du har valgt en avdeling, men i denne avdelingen ønsker du ikke å ha

med to av de ansatte med på utskriften. Velg detaljer og ansattnumrene til de ansatte

i avdelingen som vises. Du markerer en og en av numrene og ”kaster” de ut av den

åpne døren som vises under. Trykk OK når du er ferdig.

190 Rapporter

Eksportere WinTid rapporter i Excel

Man kan eksportere rapporter fra WinTid Til Excel. De rapportene som kan

eksporteres er Perioderapport, Resultatrapport, Saldorapport og FTO-rapport med %.

Åpne for eksempel resultatrapport, velg menyen WinTid - Eksport

Du vil få opp et nytt vindu Exporter Resultatrapporten. Se bildet under. Her må man

velge hvor man ønsker å lagre dette excel-arket i ”Lagre i” feltet samt gi dokumentet

et ”Filnavn”. Filtype er valgt fra før ”Excel-filer (*.xls)

Slik vil rapporten se ut i Excel.

Rapporter 191

Eksportere rapporter til valgfri filtype

Man kan kjøre ut disse rapportene med valg av annen filtype også.

Åpne for eksempel resultatrapport, velge menyen WinTid – Lagre som.

Du vil få opp et nytt vindu Lagre som. Se bildet under. Her må man velge hvor man

ønsker å lagre dette arket i ”Lagre i” feltet samt gi dokumentet et ”Filnavn”. Filtype

er nå valgfritt.

Utskrift av skjermbilder

Under menyen WinTid er det et valg for å skrive ut skjermbildet direkte. Ved å

benytte seg av dette, skrives det aktive skjermbildet ut direkte på skriveren som er

satt opp som standard på brukerens pc. Hurtigtast for funksjonen er Ctrl + P.

192 Rapporter

Lagre som PDF-format

For å kunne ha nytte av utskrift i PDF.format, er det anbefalt å installere en distiller i

maskinen. Vi velger GhostScript distiller da denne kan brukes i PowerBuilder 9.

Kunden bør selv laste ned GhostScript filen og installere i sin maskin.

Lagre en rapport til PDF format

De rapportene som kan lagres til en fil, kan lagres til PDF format. Under WinTid-

meny velger man ”Lagre som” og får opp dialog-boksen på skjermen. Se figuren

under. I feltet ”lagre i” brukes temp. Filtypen blir automatisk satt til PDF.

For å kunne bruke PDF formatet må katalogen med drivere ligge under en katalog

for applikasjonen for eksempel c:\wintid\drivers\. Installer GhostScript i maskinen

og les ”End user License Agreement”. Se i avsnittet Referanser. GhostScript bin

katalog må være med i PATH system environment variable

eks. c:\gs\gs8.00\ bin

Dette gjør man slik: Åpne kontrollpanel og klikk på systemikonet og deretter på

arkfanen avansert. Se skjermbilde.

Rapporter 193

Velg avansert og klikk på miljøvariabler.

194 Rapporter

Velg ”TEMP” i Variabelkolonnen på øverste rammen i dialogboksen. I nederste

rammen, Systemvariabler, velg Path under variabel og legg til (klikk på rediger) og

lim inn strengen for GhostScript bin katalog.

OBS! Hvis ”Path” variable ikke finnes i ”TEMP” variable, søk i andre variable som

er tilgjengelig i din maskin. Vanligvis trenger man ikke å gjøre denne prosessen da

den blir lagt automatisk av GhostScript når du har installert programmet.

PowerBuilder setter opp printer automatisk første gang det lagres en rapport til PDF

og bruker de driverne som finnes i driverkatalogen. Det er derfor viktig at personen

som først lagrer til PDF har tilgang til å installere printere. Til sist trenger man en

Acrobat Reader til å kunne åpne PDF-filen.

Mønstringsrapport Mønstringsrapporten er resultatrapporten i WinTid og dokumenterer resultatene for

ønsket periode. Ved at de ansatte får denne pr. periode får de dokumentasjon på når

de har kommet og gått, og resultatene for hver dag i perioden.

Alle som får utlevert mønstringsrapporten, må få informasjon om hvordan den skal leses dvs. en forklaring på den informasjonen som finnes på rapporten.

Rapporten kan også brukes til godkjenning av overtid for perioden ved at ansvarlige

får disse til attestasjon. (Resultatrapporten er et alternativ til dette formålet).

Dersom det er lagt inn brukerbegrensninger i systemet, er det kun mulig å ta

utskrifter av data til de ansatte som brukeren har autorisasjon til å behandle.

Default skrives rapporten ut sortert etter ansattnummer med sideskift pr. ansatt.

Mønstringsrapporten gir kun utskrift av de ansatte som brukeren er tildelt rettigheter

til.

Rapportbestilling - Mønstringsrapport

Rapportbestillingen består i å definere datointervall og ansatte som skal med på

utskriften.

Rapporter 195

Fra – til dato kan skrives inn for den perioden du ønsker å skrive ut. Siste måned

vises default. Alternativt kan du ved å bruke utvalg og nytt utvalg velge

datointervallet som enkelte uker, måned, enkelte datoer, år, ukedag eller perioder.

Fra – til ansatte kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalg. Med denne funksjonen kan du velge ansatte etter

navn, firma, avdeling, frigruppe, adgangsgruppe eller lønnsart tabell. Default vises

alle ansatte fra første til største ansattnummer.

Du har følgende avkrysninger i rapportbestillingsvinduet:

Lagre utvalg

Siste utvalg

1/100 dels minutter

(sende til) skjerm/printer.

Rapporten skrives ut på stående A4 format. Hvis den ansatte har flere

resultatkolonner enn det er plass til på en side, skrives det ut en side til. Det er kun kategorier som har resultater som kommer med på utskriften.

Resultatene er enten i 1/100 timer 7,75 eller i timer og minutter 7:45. Dette velger du

i rapportbestillingsbildet.

196 Rapporter

Beskrivelse av mønstringsrapporten

Ansattnr og navn:

Fra personaltabellen.

Avdeling:

Fra personaltabellen.

Periode:

Valgt periode fra rapportbestilling.

Lønnsnr:

Vises kun hvis det er registrert i personaltabellen

Saldo:

Saldo fra dagen før angitt periode. Hvilke saldo som vises styres av den lønnsgruppe

den ansatte er tilknyttet.

Rapporter 197

Overskriftslinjen:

Beskriver de enkelte kolonner med ledetekst. Ledeteksten er kategorienes kortnavn

og kan endres (Faste data – Koder og kategorier – Kategorier). Du må begrense det

til 6 karakterer for å få plass i boksen.

Dato:

Stemplingens dato

Dag:

Stemplingens Ukedag.

Stemplingspar:

Alle stemplingsparene som finnes pr. dag vises med 2 par i bredden.

Res. korr.:

Ved korreksjon av resultater vises dette på egen linje under dagens resultat. Dette

markeres med rødt og korrigert verdi ligger under den kategorien som er korrigert.

Kategorier:

Vises i følgende rekkefølge: fleks, normaltid, overtid, tillegg og fravær Da dette er

variabelt fra ansatt til ansatt hvilke kategorier som er brukt vises det under noen

eksempler på noen kategorier fra de ulike gruppene.

Fleks

Dagens fleksitid dvs. resultatet av antall timer normaltid minus lengden på

arbeidsdagen.

Normal

Dagens normaltid dvs. antall timer opparbeidet innenfor normaltidsavgrensningen i

beregningsskjemaet.

SumTid Total tid den dagen. Dvs. både normaltid og overtid

Overtid Overtidskategorier viser all overtidsarbeid

50 % Antall timer den dagen med overtidstillegg 1. for eksempel 50 %.


Sum OT Antall fullt utbetalte overtidstimer i perioden

OTa 50 50 % overtidstillegg opparbeidet ved overtid avspasering.


Mertid For deltidsansatte. Dette er tiden mellom arbeidstidslengde og fram til

tiden når OT starter. Dette utbetales som vanlig timelønn.

IkkeOT Tid utenfor normaltidsavgrensningen på dager det ikke er stemplet

overtid.

198 Rapporter

Tilleggene

Kategoriene tillegg vises etter overtiden der disse er brukt. Dere kan selv bestemme

navn på tilleggene slik at det som er vist under bare er eksempler. Hvilke tillegg og

hva de beskriver defineres i beregningsskjemaet når disse lages.

Kveld Timer tjent opp slik dette tillegget er definert i beregningsskjemaet.

Helg Timer tjent opp slik dette tillegget er definert i beregningsskjemaet.

Fravær

Etter tillegg vises fravær som er brukt i perioden. Om tallene viser timer eller dager

avhenger av hva du har definert på fraværet i kategoritabellen (Faste data – Koder og

kategorier – Kategorier). Det anbefales å merke kategori kortnavnet med en D for de

fravær som viser resultatet i dager.

Koder

OGMK er koder som gir viktig informasjon om hva som har påvirket resultatet den

dagen.

O Hvis det er stemplet overtid den dagen eller den ansatte er tilknyttet en

fast OT kode, viser kolonnen hvilken overtidskode som er brukt. Dette

brukes til raskt å finne hvilke dager det er jobbet overtid i løpet av

perioden.

G G under G-kolonnen, betyr glemt utstempling den dagen. Hvis det står

R, er den glemte utstemplingen den dagen korrigert, dvs. utstemplingen

er lagt inn manuelt.

M M står for merknad og kan inneholde disse kodene: R - ved

rettelser/korreksjoner og A – auto – innlegging fra for eksempel

planlagt fravær.

K K under K-kolonnen, betyr kjernetidsstempling den dagen. Kjernetiden

er definert i beregningsskjema. Du kan ta ut egen Kjernetidsrapport.

Nr.

Kolonnen viser hvilket beregningsskjema som er brukt den dagen. Ved korreksjon av

resultat (Korrigere resultat) viser kolonnen hvilken type korreksjon som er utført.

1 = Sett resultat til; dvs. dagens resultat som du har på linjen over er erstattet av

verdien på linjen under.

2=Legg til verdi på resultat; dvs. utregnet resultat blir påplusset korrigert verdi.

3=Sett utresultat til verdi; dvs. du overstyrer det som er påløpt tidligere og det er

denne verdien som akkumuleres fremover.

Tid

Kolonnen viser hvor lang en arbeidsdag skal være. Tallet hentes fra feltet

arbeidsdagens lengde i beregningsskjema.

Sum Uke

Alle kolonnene summeres pr. uke dvs. fra mandag til søndag.

Sum i perioden

Sum linjen viser kolonnene summert og har tilsvarende overskriftslinje som over

kolonnene. Eksempelvis: 50 % viser hvor mye overtid med 50 % tillegget som er

Rapporter 199

jobbet for utskrevet periode. Tilsvarende for de andre overtidstilleggene, andre

tillegg og fravær.

Saldo

Nederst finner du akkumulerte verdier per. siste dag i perioden. Dvs. saldoene dagen

før perioden startet (vist øverst på rapporten), pluss resultatet i perioden. Hvilke

saldo som vises er definert i lønnsgruppe tabellen den ansatte er tilknyttet. Derfor

kan det vises ulike kategorier, men vi anbefaler at den siste skal vise ferie. Under

forklares 4 saldi som ofte er brukt.

Fleksitid

Viser akkumulert +/- saldo den siste dagen i perioden. Hvor mange timer som blir

overført til ny periode er definert i periodeavrunding (Faste data – Periodedata –

Periodeavrunding) og strykningen blir utført på første dag i ny periode.

Mertid

Mertid er den tiden mellom arbeidstidslengde og fram til tiden når OT starter. Dette

gjelder deltidsansatte som jobber mindre enn 7,5 time om dagen og som må jobbe

7,5 time før de får overtid. Dette utbetales som regel som vanlig timelønn.

Overtid

Saldoen viser antall timer med overtid til utbetaling som er jobbet i perioden. Dette

fordi denne nullstilles for hver periode.

Ferie

Feriesaldo viser antall brukte feriedager hittil i år (tallet foran /) av antall

tilgjengelige feriedager i inneværende år (tallet etter /). Tilgjengelige feriedager

hentes fra personal tabellen (Faste data – Personaldata - Personalia) og feltet Rett til

feriedager.

Attestasjon

Nederst blir det skrevet ut signaturfelt for attestasjon.

Egenskaper for mønstringsrapport

Dersom man tar ut rapporten for flere avdelinger kan det være ønskelig å sortere de

ansatte alfabetisk innen avdelingen de tilhører. Man gjør da følgende etter at man har

fått frem resultatene på skjermen.

Høyreklikk i skjermbildet – Velg egenskaper – Sortert avdelingsvis med sideskift.

Man har også mulighet til å skrive ut de ansatte sortert avdelingsvis uten sideskift.

200 Rapporter

Perioderapport Perioderapporten viser resultater for utvalgt valgfri periode som kan være for

eksempel en dag, en lønnsperiode eller et helt år. Perioden definerer du ved

rapportbestilling. Vanlig å skrive ut etter at mønstringsrapportene er fordelt og

godkjent.

Det skrives en rad pr. ansatt med akkumulert resultat for valgt periode under de

kategoriene som har resultater.

Rapporten skrives med summering og sideskifte pr. avdeling og en total sum på siste

side. Rapporten skrives ut liggende. Hvis det er resultater på flere kategorier enn det

er plass til på ett liggende A4, tar den resten på neste side.

Perioderapporten skal skrives ut etter endt periode og gis avdelingsledere. Den

anbefales også brukt på større perioder som kvartal, halvår og som årsresultat.

Perioderapporten kan også brukes som oppfølging ved at den skrives for en enkelt

dato. Du vil da raskt kunne se hvem som mangler korrekte stemplinger.

Perioderapporten gir kun utskrift av de ansatte bruker er tildelt rettigheter til.

Rapportbestilling - Perioderapport


utskriften.

Rapporter 201




Fra – til ansatte kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg

for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du velge ansatte etter


alle tilgjengelige ansatte fra første til største ansatt nummer.


Lagre utvalg

1/100 dels minutter


Rapporten skrives ut på liggende A4 format. Hvis den ansatte har flere resultat

kolonner enn det er plass til på en side skrives det ut en side til. Det er kun kategorier

som har resultater og som skal vises som kommer med på utskriften.



Beskrivelse av Perioderapporten

Datoer:

Viser rapportens periode. Tas fra rapportbestilling.

202 Rapporter

Ansatte:

Ansatte som er utvalgt med fra laveste til høyeste.

Overskriftslinjen




Rapportlinjen, en linje pr. ansatt

Nr / Navn:

Ansatt nummer og ansattes navn. Hentes fra personaltabellen.

Kategorier:

Vises gruppert i følgende rekkefølge: fleks, normaltid, overtid, tillegg og fravær. Da

det er variabelt fra ansatt til ansatt hvilke kategorier som er brukt, vises det under

noen eksempler på noen kategorier fra de ulike kategorigruppene.

Fleks


arbeidsdagen.

Normal


beregningsskjemaet.

SumTid:

Total tid den dagen. Dvs. både normaltid og overtid

Rapporter 203

Overtid:

Overtidskategorier viser alt overtidsarbeide






Mertid Opparbeidet timer til avspasering i fm. overtid.

Ikke OT Tid utenfor normaltidsavgrensningen på dager det ikke er stemplet

overtid.

Tilleggene



hva de beskriver blir definert i beregningsskjemaet når disse lages.



Fravær; Etter tillegg vises fravær som er brukt i perioden. Om tallene viser timer

eller dager avhenger av hva du har definert på fraværet i kategoritabellen

(Vedlikehold – Basisregistre – Kategori). Det anbefales å merke kategori kortnavnet

med en D for de fravær som viser resultatet i dager.

Avdeling:

Viser summerte kolonner pr. avdeling. Ny avdeling følger på neste side.

Totalt for alle avdelinger:

Vises til slutt med total summer for alle avdelingene.

Kolonne TID:

Kolonnen Tid skal vise summen av arbeidstidens lengde som står i

beregningsskjema. For at man kan kunne se Tid i perioderapporten, må man inn i

WinTid™ Konfigurasjon – Vedlikehold system – Systemdata – Andre. Deretter

velger man ”Ja” i feltet ”Skal kolonne for Tid vises i Perioderapporten.

204 Rapporter

Lønnsrapport Lønnsrapporten er opprettet for å være til hjelp med å hente ut resultatene som er

interessante i forhold til lønn for en ansatt, avdelingsvis eller alle ansatte for en

ønsket periode.

Rapporten vil bare presentere resultater for de valgte kategorier på de dager som man

har resultater (i disse kategoriene).

Rapportbestilling – Lønnsrapport


utskriften.



datointervallet som enkelt uker, måned, enkelt datoer, år, ukedag eller perioder.





Fra – til kategorier kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du velge

mellom alle kategorier som finnes i WinTid. Det være seg Normaltid, Fleksitid, OT

koder, tillegg og fraværskoder. Default vises alle kategorier fra første til siste

kategorinummer.


Lagre utvalg

1/100 dels minutter


Rapporter 205

Rapporten skrives ut på liggende A4 format. Hvis de ansatte har flere resultat-

kolonner enn det er plass til på en side, skrives det ut en side til. Det er kun

kategorier som har resultater og som skal vises som kommer med på utskriften.



Beskrivelse av Lønnsrapporten

Ansattnr / Navn:

Ansatt nummer og navn. Hentes fra personaltabellen

Periode:

Viser rapportens periode. Tas fra rapportbestilling.

Avdeling:

Ansattes avdeling. Hentes fra personaltabellen

Lønnsnr:

Ansattes lønnsnummer. Hentes fra personaltabellen

Overskriftslinjen




206 Rapporter

Rapportlinjen, en linje pr. dag.

Dato:

Stemplingens dato

Dag:


Stemplingspar:

Alle stemplingsparene som finnes per. dag vises med 2 par i bredden.

Kategorier:

De kategoriene du har bestemt til å vises. Bestemmes i rapportbestillingsbildet.

Koder

OM er koder som gir viktig informasjon om hva som har påvirket resultatet den

dagen.

O Hvis det er stemplet overtid den dagen, viser kolonnen hvilken

overtidskode som er brukt. Dette brukes til raskt å finne hvilke dager

det er jobbet overtid i løpet av perioden.

M M står for merknad og kan inneholde disse kodene: R ved

rettelser/korreksjoner

Sum i perioden




tillegg og fravær.

Attestasjon

Nederst blir det skrevet ut signaturfelt for attestasjon.

Egenskaper for lønnsrapport

Dersom man tar ut rapporten for flere avdelinger kan det være ønskelig å sortere de

ansatte alfabetisk innen avdelingen de tilhører. Man gjør da følgende etter at man har

fått frem resultatene på skjermen.

Høyreklikk i skjermbildet – Velg egenskaper – Sortert avdelingsvis med sideskift.

Man har også mulighet til å skrive ut de ansatte sortert avdelingsvis uten sideskift.

Rapporter 207

208 Rapporter

Resultatrapport Resultatrapporten gir mulighet til resultater på valgfri periode og for ønskede

kategorier. Den kan brukes til å dokumentere på overtidstimer, påløpte tillegg eller

andre kategorier som brukes til å akkumulere timer. Rapporten egner som derfor som

grunnlag for registrering av overtid til lønn.

Rapporten kan også brukes til rapportering av fravær.

Oppsett - Resultatrapport

Når du velger Resultatrapport under rapporter, vil du få opp dette oppsettet. Det er

du selv som må sette opp dette oppsettet for rapporten. I dette oppsettet kan du velge

15 kategorier som du ønsker å se i rapporten.

Rapporter 209

Oppsett

I dette feltet gir du ditt oppsett et navn, for eksempel Resultatrapport

Rapportoverskrift

I kolonnen til høyre under verdi skriver du navnet på rapporten som skal vises i

overskriften i selve rapporten

Overskrift kolonne 1

Dette er første kolonne i rapporten og her skriver du inn hvilken kategori du ønsker å

se i høyre kolonne.

Kategorier i kolonne 1

Klikk på Utvalg knappen på høyreside og velg den kategorien som du skrev navnet

på i feltet Overskrift kolonne 1.

Ber metode kolonne 1

Klikk på knappen på høyreside og velg om du ønsker å se resultat, saldo eller antall

på den kategorien du har valg i kolonne 1.

Deretter fortsetter man å velge de kategorier og beregningsmetoder som er

interessante. Det er plass til 15 kolonner i rapporten.

Lagre oppsett

Når man har fylt opp oppsettet med de kategoriene man vil ha med i rapporten, klikk

på Lagre oppsett knappen.

Nytt oppsett

Ønsker man å lage et oppsett til, klikk på knappen Nytt oppsett.

Slett oppsett

Ønsker man å slette oppsett, velg det oppsettet du ønsker å slette og klikk på

knappen Slett oppsett.

OK

Ønsker man å ta ut rapporten, klikk OK

Rapportbestilling – Resultatrapport

Når man har klikket på OK knappen på oppsettet, vil man få opp

rapportbestillingsvinduet til rapporten.

210 Rapporter







alle tilgjengelige ansatte fra første til største ansattnummer.


Lagre utvalg: Lagrer det utvalget som er blitt foretatt i

rapportbestillingsvinduet

Sideskift: (dette valget kommer ikke frem før man har valgt rapporttype

ansatt)

1/100 dels minutter: om man ønsker rapporten i 60 – eller 100 deler

Alfabetisk sortert: Ved valg av ”Rapporttype” ansatt, så får man opp valget

”Alfabetisk sortert”. Ved bruk av denne funksjonen vil rapporten liste

opp alle ansatte i alfabetisk rekkefølge uten gruppering per avdeling.

Man kan velge mellom 2 forskjellige rapporttyper:

Ansatt, viser resultater per ansatt, per avdeling

Avdeling, viser resultater per avdeling

Man kan velge å sende rapporten til:

Skjerm

Skriver

Oppsett (resultatrapport)

Klikk her for å gå tilbake til oppsettet.

Rapporter 211

Rapporten skrives ut på liggende A4 format.



Klikk OK, for å kjøre ut rapporten.

Beskrivelse av resultatrapporten, rapporttype ansatt

Overskriften til resultatrapporten

Viser valgt periode for rapporten, dato vises oppe til høyre i rapporten.

Ansatt nr og navn:

Rapporten sorteres på ansattnummer og dato. Ønskes annen sortering må du bruke

funksjonen sorter på høyre musetast eller ikonet i menylinje og velge hvilket felt du

ønsker å sortere etter.

Kategorier

Kategoriene som er valgt i oppsettet vises her.

(S): Kategorien som er valgt viser Saldo

(R): Kategorien som er valgt viser Resultat

(A): Kategorien som er valgt viser Antall

Sum alle ansatte

Sum for alle ansatte vises nederst på rapporten

212 Rapporter

Beskrivelse av resultatrapporten, rapporttype avdeling

Overskriften til resultatrapporten

Viser valgt periode for rapporten, dato vises oppe til høyre i rapporten.

Avdeling

Her vises avdelingene som du har valgt i rapportbestillingen. Rapporten sorterer på

avdelingsnr. Ønskes annen sortering må du bruke funksjonen sorter, ved å

høyreklikke på selve rapporten.

Kategorier

Kategoriene som er valgt i oppsettet vises her.

(S): Kategorien som er valgt viser Saldo

(R): Kategorien som er valgt viser Resultat

(A): Kategorien som er valgt viser Antall

Sum alle avdelinger

Alle avdelinger summert vises nederst på rapporten

Rapporter 213

AML OT rapport AML overtidsrapport brukes til å dokumentere total arbeidet tid overfor

Arbeidstilsynet. Rapporten viser ikke antall overtidstimer av ulike kategorier, men

totalt timer pr. dag, per uke og per år sammen med antall overskredet timer.

Det er kategorien SumTimerReell og SumOvertidReell i WinTid™ som brukes

til å vurdere om det er jobbet overtid eller overskredet grensen. Se koder og

kategorier – Kategorier – Fleksible kategorier.

Utregning av AML OT

Alminnelig arbeidstid, etter § 46, er normalt 9 timer pr dag og 40 timer pr uke. For

skiftarbeid er alminnelig arbeidstid 38 eller 36 timer pr uke. Arbeid ut over dette

regnes som overtid etter arbeidsmiljøloven.

Arbeidsgiver kan pålegge den enkelte arbeidstaker å arbeide opptil 13 timer pr døgn.

I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes

tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om en utvidelse av arbeidstiden pr døgn.

Grensene for hvor mye overtid arbeidstakeren kan arbeide pr uke er satt til 10 timer

og grensen for overtid pr 4 uker er satt til 25 timer . I virksomheter som er bundet

av tariffavtale kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte inngå skriftlig

avtale om en utvidelse av arbeidstiden pr uke.

Arbeidsgiveren kan pålegge arbeidstakeren å arbeide inntil 200 timer overtid pr

kalenderår. . I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiveren og

arbeidstakernes tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om en utvidelse av arbeidstiden pr

år.

Oppsett – AML OT

Når du velger AML OT under Rapporter – Andre periodiske rapporter, vil du få opp

dette oppsettet. Klikk på nedtrekksmenyen til oppsett og du finner oppsettet Vanlig

arbeid. Dette oppsettet er i henhold til arbeidsmiljøloven.

Klikk OK, for å gå videre til rapportbestillingen.

214 Rapporter

Oppsett

Klikk i feltet oppsett og hent opp oppsettet Vanlig arbeid

Antall timer per dag etter AML

Antall arbeidstimer per dag er standard 9 timer. Alt over dette regnes som overtid.

Antall timer per uke etter AML

Antall arbeidstimer pr. uke er standard 40 timer. Alt over dette regnes som overtid.

AML pause

Her kan man sette inn fratrekk for pause 0,5. Dette betyr at hvis du jobber mer enn 2

timer overtid på en dag, vil det trekkes 0,5 timer pause. Dette er i henhold til

Arbeidsmiljølovens § 10-9.

Maksimalt antall arb. timer per dag

Maksimalt antall arbeidstimer pr. dag er 13. Dette er Arbeidstilsynet spesielt strenge

med når det gjelder ansatte som jobber med maskiner der skader lett kan skje. Alt

over dette regnes som "overskredet" tid.

Rapporter 215

Antall uker i AML perioden

Gjennomsnittlig arbeidstid arbeidstakeren kan arbeide pr uke over en periode på 8

uker.

Maksimalt antall overtidstimer per år

Antall overtidstimer pr. år kan være inntil 200. Alt over dette regnes som overskredet

tid

Antall uker i syklus

Her setter man inn antall uker i syklus.

Antall timer i syklus ved særavtale

Her setter man inn antall timer i syklus ved særavtale.

Maks antall OT timer pr uke

Her setter man inn 10 timer som er det antall overtidstimer som er tillatt arbeidet

innenfor en periode på 7 dager

Maks antall OT timer pr 4-uker

Her setter man inn 25 timer som er det antall overtidstimer som er tillatt arbeidet

innenfor en periode på 4 sammenhengende uker.

OK

Klikk på knappen OK, for å gå videre til rapportbestillingen.

Rapportbestilling - AML Overtidsrapport

Rapportbestillingen består i å definere tidsintervall og hvilke ansatte du ønsker med

på rapporten.

216 Rapporter

Fra – til dato for ønsket datointervall. Siste 4 uker vises default. Bruk TAB hvis du

ønsker å endre dato verdiene direkte i feltene. Alternativt kan du ved å bruke utvalg

og nytt utvalg velge datointervallet som enkelt uker, måned, enkelt datoer, år,

ukedag eller perioder.



navn, firma, avdeling, frigruppe, lønnsgruppe, adgangsgruppe eller lønnsart tabell.

Default vises alle tilgjengelige ansatte fra første til største ansatt nummer.

Du har følgende avkrysninger i rapportbestillings vinduet:

Lagre utvalg

Skriv detaljer

1/100 dels minutter

(sende til) skjerm/skriver.

Ved å krysse for Skriv detaljer får du sum arbeidet tid pr. dato. Uten detaljer for du

sum pr. uke og i begge tilfeller totalsum pr. ansatt og totalt for hele utvalget til slutt.

Rapporten skrives ut på stående A4 format.

AML OT rapport - detaljert.

Under følger en beskrivelse av AML OT rapport. Både detaljert dvs. med en linje pr.

dato pr. ansatt og ikke detaljert som viser en sum pr. uke pr. ansatt.

Rapporter 217

Overskriften

Viser perioden i rapportbestillingsvinduet og dato vises til høyre.

Rapporten sorteres på ansatt nummer og viser ansattes navn som overskrift. Dette

etterfølges av tilhørende avdeling og avdelingsnavn hentet fra personalia.

Dato og dag

Viser dato og ukenavn / ukenr

Antall timer

Antall timer som er jobbet den dagen. Eventuell ekstra spisepause er trukket fra

utefra det som er definert i oppsettet.

OT timer

Antall overtidstimer. Hvis Antall timer (se over) er større enn 9, vil det som er større

enn 9 stå her. For eksempel det står 16 timer under kolonnen Antall timer, da vil det

stå 7 timer i kolonnen OT timer.

Overskredet

Antall overskredet timer denne dag. Dvs. timer mer enn det som er oppgitt som

maksimalt antall timer per dag –14 timer. For eksempel det står 16 timer under

kolonnen Antall timer, da vil det stå 7 timer i kolonnen OT timer og 2 timer under

kolonnen Overskredet. Når OT timer Totalt i perioden overstiger 200 vil det

overskytende komme under kolonnen Overskredet og når antall timer som overstiger

48 Snitt pr uke for de siste 4 måneder vil også denne vises under kolonnen

Overskredet.

218 Rapporter

Totalt uke

Det vises et resultat for hver uke. Overstiger Antall timer 40 per uke, vil antallet over

40 stå under kolonne OT timer.

Totalt i perioden

Totalt Antall timer og OT timer summert i valgte periode.

Siste 4 måneder

Totalt Antall timer summert for de siste 4 måneder.

Snitt per uke

Viser snitt per uke.

AML OT rapport – ikke detaljert

Denne rapporten viser kun totalen per uke på Antall timer og OT timer.

Helkontinuerlige skift (33,6 timer pr. uke etter tariff) med særavtale og utregning etter arbeidstilsynets metode

Det vil si at det er maks grense på 36 timer per uke. Oppsettet vil se slik ut.

Rapporter 219

Når du legger inn skiftsykluser må du oppgi antall uker i syklusen og antall timer ved

særavtalen. Med dette i oppsettet sjekker den hvordan kalenderen ser ut og hvor mye

det skal jobbes pr. dag etter beregningsskjemaene i syklusen.

Det er likevel de samme reglene som gjelder for overtidsbruk. Summen av

arbeidstid, merarbeid og overtid skal i gjennomsnitt ikke overstige 40 timer per uke.

220 Rapporter

FTO rapport med AML OT FTO rapport med AML OT er en rapport som viser de ansattes arbeidstid i en

periode med et intervall fra 8-52 uker og deres OT timer fra begynnelsen av året

fram til rapportperiodens slutt.

FTO står for Fravær, tillegg, overtid og disse kategoriene kan du selv legge inn i

oppsettet for rapporten.

Det er kategorien Sum Timer Reell og Sum Overtid Reell i WinTid™ som

brukes til å vurdere om det er jobbet overtid eller overskredet grensen. Se koder og

kategorier – Kategorier – Fleksible kategorier.

Nye forskrifter til arbeidsmiljøloven

Alminnelig arbeidstid, etter § 46, er normalt 9 timer pr dag og 40 timer pr uke. For

skiftarbeid er alminnelig arbeidstid 38 eller 36 timer pr uke. Arbeid ut over dette

regnes som overtid etter arbeidsmiljøloven.

Arbeidsgiver kan pålegge den enkelte arbeidstaker å arbeide opptil 13 timer pr døgn.

Dette kan økes gjennom avtale med tillitsvalgte.

Grensene for hvor mye overtid arbeidstakeren kan arbeide pr uke og pr 4 uker er opphevet. Grensene er erstattet med en ny regel om hvor mye

gjennomsnittlig arbeidstid arbeidstakeren kan arbeide pr uke over en periode på 4

måneder. Summen av arbeidstid, merarbeid og overtid skal i gjennomsnitt ikke

overstige 48 timer pr uke. Fire måneders perioden kan på visse vilkår utvides til seks

måneder. I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan perioden utvides til ett år

etter avtale med tillitsvalgte.

Arbeidsgiveren kan pålegge arbeidstakeren å arbeide inntil 200 timer overtid pr

kalender år. Det er kommet en ny regel om at den enkelte arbeidstaker på frivillig

basis kan avtale ytterligere 200 timer i tillegg, dvs inntil 400 timer overtid pr

kalender år.

Oppsett – FTO rapport med AML OT

Når du velger FTO rapporter med AML OT under Rapporter – Andre periodiske

rapporter, vil du få opp dette oppsettet. Her må man selv legge inn tallene i oppsettet

iht arbeidsmiljøloven.

Rapporter 221

Oppsett

I dette feltet gir du ditt oppsett et navn, for eksempel FTO rapport med AML OT.

Antall timer per dag etter AML

Antall arbeidstimer per dag er standard 9 timer. Alt over dette regnes som overtid.

Antall timer per uke etter AML

Antall arbeidstimer pr. uke er standard 40 timer. Alt over dette regnes som overtid.

AML pause

Her kan man sette inn fratrekk for pause 0,5.

Antall uker i AML perioden

Gjennomsnittlig arbeidstid arbeidstakeren kan arbeide pr uke over en periode fra 8-

52 uker.

Antall uker i syklus

Her setter man inn antall uker i syklus.

222 Rapporter

Antall timer i syklus ved særavtale

Her setter man inn antall timer i syklus ved særavtale.

Deretter så fortsetter man å velge de kategorier og beregningsmetoder som er

interessante, man har plass til 15 kolonner i rapporten.

Dato for årsstart

Her setter man inn dato for årsstart. Datoen må være første mandagen i uke 1. Det

kan være siste mandagen i forrige år eller første mandagen dette år.

FTO kategorier

Klikk på utvalgsknappen i høyre kolonne og velg de kategorier du selv ønsker å ha

med i rapporten. Man har plass til 8 FTO-kategorier i rapporten.

Lagre oppsett

Når man har lagt inn tall og kategorier i oppsettet, må man klikke på knappen Lagre

for å lagre oppsettet. Gjør man endring, husk å Lagre endringen.

Nytt oppsett


Slett oppsett

Ønsker man å slette et oppsett, velg det oppsettet du ønsker å slette og klikk på


OK

Ønsker man å gå videre til rapportbestillingen, klikk OK

Rapportbestilling – FTO rapport med AML OT

Når man har klikket på OK knappen på oppsettet, vil man få opp

rapportbestillingsvinduet til rapporten.

Rapporter 223

Fra – til dato kan skrives inn for den perioden du ønsker å skrive ut. Rapporten

foreslår datointervall for det som settes inn i antall uker i AML-perioden. I viste

tilfelle er det valgt 8 uker. Alternativt kan du ved å bruke utvalg og nytt utvalg velge datointervallet som enkelt uker, måned, enkelt datoer, år, ukedag eller

perioder.






Lagre utvalg

1/100 dels minutter

Man kan velge mellom 2 forskjellige rapporttyper:

Ansatt, viser resultater per ansatt, per avdeling

Avdeling, viser resultater per avdeling

Man kan velge å sende rapporten til:

Skjerm

Skriver

Oppsett (FTO rapport med AML OT)

Klikk her for å gå tilbake til oppsettet.

Rapporten skrives ut på liggende A4 format. Resultatene er enten i 1/100 timer 7,75

eller i timer og minutter 7:45. Dette velger du i rapportbestillingsbildet.

Klikk OK, for å kjøre ut rapporten.

224 Rapporter

FTO rapport med AML OT, rapporttype ansatt

Overskriften

Viser perioden i rapportbestillingsvinduet og ukenr. Dato for rapportuttak vises til

høyre i rapporten.

Rapporten sorteres på ansattnummer og viser ansattes navn og avdeling. For å se

ansatte i andre avdelinger må man scrolle seg nedover.

AML – overtid

Uke 17

Den første kolonnen (Uke173) vil vise total arbeidstid i den første uka i aktuell 8

ukers periode.

Uke 22, 23 og 24

De tre neste kolonnene (Uke 22, 23 og 24) vil vise total arbeidstid i hver av de 3 siste

ukene i angitt periode.

Snitt 17 – 24

Den femte kolonnen (Uke 17-24) vil vise gjennomsnittlig arbeidet tid per uke de siste

8 ukene.

Tom uke 24

Den sjette kolonnen (Tom uke 24) vil vise antall overtidstimer fra og med års start

(angitt i oppsettet) og fram til og med periodeslutt.

Normaltid

Viser den ansattes arbeidstid og fraværstid. (Gjelder kun fravær som oppdaterer

normaltid) Se Faste data – Koder og kategorier – Fraværskoder.

Overtid, tillegg, overtid

Under denne kolonnen vises de kategorier du har valgt i oppsettet for denne

rapporten.

Rapporter 225

Sum avdeling

Viser sum per avdeling.

FTO rapport med AML OT, rapporttype avdeling

Rapporten viser summert per avdeling.

226 Rapporter

FTO rapport med prosent FTO står for Fravær, Tillegg og Overtid, og er en fleksibel rapport som kan brukes til

å hente resultater for en ønsket periode. (Normalt siste 4 ukers periode)

Rapporten gir deg resultat for siste uke, den perioden du har valgt ut og hittil i år

(dvs fra 1.1 og frem til i dag). Rapporten viser prosentfordelingen mellom de

resultatene du velger å rapportere på for eksempel sykdom i forhold til det du skulle

jobbet.

Hvilke kategorier du ønsker å sette mot hverandre velger du selv når du lager

rapporten. Du lager selv de rapportene du har behov for.

Du kan velge å skrive rapporten detaljert, dvs en ansatt per linje og bunnsum og

sideskift for hver avdeling eller kun en linje per avdeling.

Rapporten kan enten skrives ut per ansatt eller per avdeling.

Beskrivelse av Oppsett av FTO rapport med prosent

I stedet for å velge Normaltid som overskrift kolonne 1 (fig 2), kan du skrive

arbeidstidens lengde og du skal ikke hente opp noen kategorier i feltet Kategori

utvalg kolonne 1. Systemet vil automatisk hente opp tiden du har på arbeidstidens

lengde. (fig 1)

Rapporter 227

Du lager din egen rapport dvs du velger hvilke kategorier du skal skrive ut og

sammenligne. Når du starter menyvalget FTO rapport med prosent, får du opp dette

vinduet, men vinduet er helt blankt og oppsettet må lages av deg.

Oppsett

I dette feltet må du skrive inn navnet for dette oppsettet.

Rapportoverskrift

Dette blir overskriften i rapporten.


I dette tilfelle har jeg valgt å lage en sykefraværsrapport utefra Normaltiden. Jeg får

opp 2 forskjellige kolonner i rapporten, hvor kolonne 1 skal være Normaltid.

228 Rapporter


I denne kolonnen har jeg skrevet inn Sykefravær, som blir den andre kolonnen i

rapporten.

Kategori utvalg kolonne 1

Klikk på utvalg knappen og hent over kategorien Normaltid fra venstre til høyre

kolonne (klikk å dra) samt de sykefraværskoder som man ønsker å ha med i

rapporten. NB! Enkelte sykefraværskoder oppdaterer normaltid og skal ikke taes med

her. (Disse tallene ligger inne i normaltiden fra før) Sjekk Faste data – Koder og

kategorier – Fraværskoder for å se hvilke fraværskoder som oppdatere normaltid.

Kategori utvalg kolonne 2

Her legger jeg over alle sykefraværskoder som jeg ønsker å sammenligne med

Normaltiden.

Lagre oppsett

Klikk på lagre oppsett, for å lagre dette oppsettet.

Nytt oppsett

Ønsker man et nytt oppsettet for en annen rapport, klikker du på denne knappen her.

Slett oppsett

Ønsker du å slette oppsett, klikker du her.

Avbryt

Ønsker du å avbryte for å gå ut av oppsette, klikk her.

OK

Ønsker du å bruke dette oppsette klikker du OK. Og du går videre til

rapportbestillingsbilde for rapporten.

Rapportbestilling for FTO rapport med prosent


utskriften.

Rapporter 229

Fra – til dato vil default foreslå inneværende måned 4 ukers periode. Er det for

eksempel mai 2003 foreslåes mandag 05.05.2003 til søndag 01.06.2003. Den tar

alltid fra mandag til søndag.

Ønskes andre utvalg gjøres dette under funksjonen Utvalg der du fritt kan velge

ønsket periode






Lagre utvalg – Lagre utvalget i rapportbestillingsbilde.

Rapport type - Ansatt

Rapport type - Avdeling

(sende til) skjerm/printer

Eksempel på FTO rapport med prosent per ansatt

230 Rapporter

Eksempel på FTO rapport med prosent per avdeling

Beskrivelse av FTO rapporten med prosent

Overskrift

Sykefravær i prosent blir hentet fra oppsettet.

Dato

Dette er utskriftsdato

Ukenr

Bestemmes i rapportbestillingsbilde, i dette tilfelle ønsket jeg en rapport fom uke 19

tom uke 22. (4 uker, mandag til søndag)

Normaltid

Kategorien normaltid samt sykefraværskoder (sykefraværskoder som ikke oppdaterer

normaltid) blir hentet fra oppsettet.

Sykefravær

Alle sykefraværskoder blir hentet fra oppsettet

Avdelingnr og navn

Ble valgt i rapportbestillingsvinduet

Uke nr 22 2003

Resultatoversikt over normaltid og sykefravær i uke 22. (siste uken)

Uke nr 19 – 22 2003

Resultatoversikt over normaltid og sykefravær fom uke 19 tom uke 22. (siste 4 uker)

Uke nr 1 – 22 2003

Resultatoversikt over normaltid og sykefravær fom uke 1 tom uke 22. (Hittil i år)

Sum / Sum avdelinger

Resultat summert på avdeling og på ansatt.

Rapporter 231

Resultatkorreksjoner Alle korreksjoner som gjøres i WinTid™ logges og kan skrives ut. Det kan utføres to

typer av korreksjoner:

Endringer på stemplinger og stemplingskoder.

Endringer direkte av daglige resultater.

Rapporten resultatkorreksjoner viser korreksjoner utført på daglige resultater. Dette

gjøres under Vedlikehold stemplinger – Resultat korreksjoner - Korrigere resultater.

Du kan utføre korreksjoner på alle kategorier ved å endre dagens resultat (nr.1),

legge til verdi på dagens resultat (nr.2) eller sette utresultatet til ønsket verdi den

dagen (nr.3). Nummeret over vises også på mønstringsrapporten i kolonnen ”Nr.”.

Ønsker du å se hva som er korrigert dvs. verdi, når det gjort og av hvem, bruker du

rapporten Resultatkorreksjoner.

Rapporten skrives ut på liggende A4 format. Sortert pr. ansatt og dato for

korreksjonen.

Rapportbestilling - Resultatkorreksjoner


på rapporten. I tillegg må du velge ut hvilke korreksjonstype du ønsker tatt med.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Siste måned foreslår default. Bruk TAB hvis

du ønsker å endre dato verdiene direkte i feltene. Alternativt kan du ved å bruke

utvalg og nytt utvalg velge datointervallet som enkelt uker, måned, enkelt datoer,

år, ukedag eller perioder.

Fra – til ansatte kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du velge ansatte

etter navn, firma, avdeling, frigruppe, lønnsgruppe, adgangsgruppe eller lønnsart

tabell. Default vises alle tilgjengelige ansatte fra første til største ansatt nummer.

232 Rapporter

Fra – til korreksjonstype. Her angir du hvilke korreksjonstype du ønsker med

på rapporten. Bruk utvalg og nytt utvalg for å se hvilke korreksjonstyper 1-3 du

kan velge.

Du har følgende avkrysninger i rapport bestillingsvinduet:

Lagre utvalg


Beskrivelse for rapporten Resultatkorreksjoner.

Overskrift

Inneholder datointervallet, utvalget for ansatte og hvilke korreksjonstyper som er

valgt under rapportbestilling. Laveste og høyeste verdi vises hvis det er valgt enkelt

verdier, ellers vises teksten ”Alle”.

Ansatt navn / nr

Ansatt navn og nummer sortert på ansatt navn som første sortering.

Avd.navn

Kolonnen viser avdelings og navn hentet fra personal data.

Dato

Kolonnen viser hvilken dato resultat korreksjonen er utført på.

Kategori

Kolonnen viser hvilken kategori som har fått endret resultatet.

Rapporter 233

Korreksjonstype

Kolonnen viser hvilken korreksjonstype som er utført.

Sett resultat til verdi: Betyr at korrigert verdi erstatter utregnet verdi den dagen.

Dvs dagens resultat.

Legge til dagens resultat. Betyr at det er lagt til en verdi på dagens resultat, slik

at utresultatet den dagen er dagens resultat pluss det som er korrigert inn, pluss det

du hadde med deg inn den dagen. Eks. du hadde inn den dagen 12,5 timer på

fleksitid. Dagens fleksitid resultat ble 0,5 timer. Det er lagt til 2,25 timer. Utresultatet

er da 12,5 + 0,5+2,75=15,75 timer som du tar med videre til neste dag.

Sett utresultat til verdi: Det betyr at du erstatter tidligere akkumulerte resultat

med ny verdi og at det er denne som akkumuleres videre fra denne dagen. Verken

dagens resultat eller tidligere resultater påvirker dette.

Verdi

Kolonnen viser verdi som er korrigert. Verdien vises i desimal og du må vite hvilke

kategorier som vises i timer og dager. Kategorier som vises i dager har blå skrift i

resultatene i stemplingsbildet. Bestemmes i Faste data – Koder og Kategorier –

Kategorier).

Endret av/ Dato

Kolonnen viser hvilken WinTid™ bruker som har utført resultatkorreksjonen samt

dato for når korreksjonen ble utført.

Jobb nr

Kolonnen viser eventuelt jobbnummer det er korrigert på en jobb (gjelder kun for de

som stempler produksjon eller har prosjektregistrering). Hvis korreksjonen er utført

på mønstringsresultater vises ”Mønstring” i kolonnen.

Grunn

Grunn for korreksjonen. Legges til ved bruk av resultat korreksjon i stemplingsbilde.

234 Rapporter

Stemplingskorreksjoner Alle korreksjoner som gjøres i WinTid™ logges og kan skrives ut. Det kan utføres to

typer av korreksjoner:

Endringer på stemplinger og stemplingskoder.

Endringer av daglige resultater.

Rapporten stemplingskorreksjoner viser korreksjoner utført på stemplinger. Dette

gjøres under Vedlikehold stemplinger, og kan være endringer av tidspunkter, melde

fravær, overtidskoder og bytte av beregningsskjema. At en slik korreksjon er utført

vises med et rødt felt i stemplingsbildet og merkes med en R – retting under

kolonnen M på mønstringsrapporten. Ønsker du å se hva som er korrigert dvs.

gammel verdi, når det gjort og av hvem, bruker du denne rapporten.

Rapporten skrives ut på liggende A4 format. Sortert pr. ansatt og dato for

korreksjonen.

Rapportbestilling - Stemplingskorreksjoner


på rapporten.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Siste måned foreslås i utgangspunktet. Bruk

TAB hvis du ønsker å endre datoverdiene i feltene. Alternativt kan du ved å bruke

utvalg og nytt utvalg velge datointervall som enkeltuker, måned, enkeltdatoer, år,


Fra – til ansatte kan enten skrives direkte inn, eller du kan bruke utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du velge ansatte


tabell. I utgangspunktet vises alle tilgjengelige ansatte fra laveste til høyeste ansatt

nummer.


Rapporter 235

Lagre utvalg


Beskrivelse for rapporten Stemplingskorreksjoner

Overskrift

Inneholder det valgte datointervallet og utvalget for ansatte. Dato og klokkeslett for

rapportutskriften vises også i overskriften.

Ansatt navn / nr

Ansatt navn og nummer sortert på ansattes navn som første sortering.

Dato

Kolonnen viser hvilken dato stemplingskorreksjonen er utført på.

236 Rapporter

Bruker

Viser hvilke bruker som har gjort korreksjonen.

Korreksjonstype

Kolonnen viser hvilken korreksjonstype som er utført.

1 - Lagt inn stempling. Dvs. at det er lagt inn rader for inn eller utstempling.

2 - Endret stempling. Stemplingen er endret f.eks. klokkeslettet, stemplingstypen,

beregningsskjema, overtidskode etc.

3 - Slettet stempling. Dvs. stemplingslinje er slettet.

Gammel verdi/ Ny verdi

Her vises gammel stempling og ny stempling.

Årsak

Ved å benytte årsakstekst, kan man skrive inn årsak til endringen. Dette gjøres under

stemplingsbilde- Vedlikehold stemplinger.

Endret dato

Kolonnen viser hvilken dato korreksjonen er utført.

Rapporter 237

Variable tillegg rapport Nå kan du ta ut rapport over alle variable tilleggene som du har fått godskrevet over

en viss periode. Variable tillegg defineres under Fasta data – Koder og kategorier –

Variable tillegg.

Variable tillegg gis til den ansatte i stemplingsbilde ved å dobbelklikke på

stemplingstiden, eller man kan programmere inn forskjellige variable tillegg på

terminalen. Slik at de ansatte selv taster inn kode for det tillegget de skal ha.

Ønsker du å se hva slags variable tillegg som er gitt til en eller flere personer over en

viss periode, kan denne rapporten brukes.

Rapporten kan taes ut detaljert og ikke detaljert.

Rapportbestilling – Variable tillegg


på rapporten.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Siste måned foreslås i utgangspunktet. Bruk

TAB hvis du ønsker å endre datoverdiene i feltene. Alternativt kan du ved å bruke

utvalg og nytt utvalg velge datointervall som enkeltuker, måned, enkeltdatoer, år,




tabell. I utgangspunktet vises alle tilgjengelige ansatte fra laveste til høyeste ansatt

nummer.


Lagre utvalg

Skriv detaljer


238 Rapporter

Eksempel på variable tillegg rapport, ikke detaljert

Eksempel på variable tillegg rapport, detaljert

Rapporter 239

Beskrivelse for rapporten Variable tillegg

Overskrift

Inneholder det valgte datointervallet og utvalget for ansatte. Dato og klokkeslett for

rapportutskriften vises også i overskriften.

Avdeling navn / nr

Hentes fra Personal data.

Ansatt navn / nr

Ansatt navn og nummer sortert på ansattes navn som første sortering.

Dato

Kolonnen viser hvilken dato stemplingskorreksjonen er utført på.

Jobb

Viser om dette er mønstring eller produksjon

Tillegg nr / tillegg navn

Tilleggets nr og navn,

Registrert

Viser når dette tillegget ble registrert på den ansatte.

Antall

Viser antall variable tillegg som er blitt registrert på den ansatte.

Innlagt

Viser hvordan tillegget er innlagt.

240 Rapporter

Kostnadsstedsrapport Du finner den under rapporter og Andre periodiske rapporter. Den er bygget opp

tilsvarende Jobb-/produksjonsrapporten.

Kostnadsstedsrapporten gir muligheter for ulike varianter av resultater avhengig av

sorteringsnivåer som velges. I tillegg kan du velge mellom å skrive ut detaljert

rapport dvs. med stemplinger eller kun summer.

Rapporten viser resultater for valgt periode som du velger med fra og til dato.

Perioden definerer du ved rapportbestilling.

Et kostnadssted kan bestå av flere nivåer. Under Struktur på kostnadssted definerer

du antall nivåer og navn på nivåene. Rapportbestillingsbildet viser antall nivåer og

navn som er definert.

Rapporten skrives med summering pr. sorteringsnivå og en total sum på siste side for

hver kolonne. Rapporten skrives ut liggende. Hvis det er resultater på flere kategorier

enn det er plass til på ett liggende A4-ark, tar den resten på neste side.

Du får tilgang til de ansatte som har jobbet på kostnadssteder som du er tildelt. Dvs.

at du ser resultatene og kan godkjenne disse resultatene selv om den ansatte ikke

tilhører brukeren.

Rapporter 241

Rapport bestilling

Når du velger rapporten får du først opp rapportbestillingsvinduet.

1. Velg hvilket kostnadssteds oppsett du ønsker å rapportere fra. Du finner aktuelle

oppsett ved å åpne droppboksen øverst.

2. Velg sortering.

Du kan velge antall og hvilke nivå i kostnadsstedsstrukturen du ønsker

sortering/brudd på. I tillegg kan du velge å sortere på ansatte slik eksempelet

viser.

Ønsker du sideskift, setter du hake i boksen til høyre for nivået du har valgt

3. Utvalg dato, ansatte og kostnadssteder.

Du velger hvilke data som skal tas med i rapporten. Seleksjonen gjøres pr. dato,

ansatte eller avdeling og verdier på nivåene i kostnadssteds strukturen. Dette

gjøres tilsvarende måte som andre rapporter i WinTid. Du kan enten skrive

inn verdier under Fra/Til eller åpne Nytt utvalg i kolonnen utvalg og velge

verdier.

4. Rapportparametere

242 Rapporter

a. Liggende utskrift, anbefales hvis du vet at det er mange kategorier

som er brukt for perioden du skal rapportere.

b. Lagre utvalg. Hvis du skal kjøre rapporten med det samme eller deler

av utvalget flere ganger, vil det lønne seg å krysse av her. Du kan da

benytte funksjonen Siste Utvalg for de deler av utvalget som er det

samme (perioden eller ansatte) neste gang du kjører rapporten.

c. Skriv detaljer. Med kryss her får du en detaljert rapport dvs. den viser

hver dag med stemplingstidspunktene for bytte av kostnadssted.

d. 1/100 dels minutt. Med kryss får du resultatene i 100-deler. Uten

kryss får du resultatet i timer og minutter.

e. Skjerm/skriver. Kryss i om du ønsker rapporten direkte på skriver

eller først til skjerm. Ved utskrift til skjerm kan du lett skrive ut

resultatet til skriver ved å velge skrive ikonet i menyen.

Rapport resultatet

Rapporten vil ha forskjellig utsende avhengig av antall nivåer som skrives ut. Ved

utskrift av stemplingspar vises både dato, ukedag og klokkeslettene for

stemplingene. Kolonnene i utskriften er beskrevet under. Først vises en detaljert

rapport dvs. du har med ansatte og når det er jobbet på kostnadsstedet.

Rapporter 243

Beskrivelse av feltene i kostnadsstedsrapporten

Rapportoverskriften

Sorteringsnivå som er valgt. f.eks. ansatte, avdeling, prosjekt

Utskriftstidsrom

Tas fra rapportbestilling.

Ansatte

Ansatte som er utvalgt fra laveste til høyeste verdi.

Kostnadsstedsnivåene

Navn på nivåene med laveste og høyeste verdi hvis ikke alle er valgt.

Overskriftslinjen


og kan endres. For mer informasjon se WinTid, Faste data og Koder og kategorier.

Du må begrense kortnavnet til 6 karakterer for å plass i kolonne overskriften.

Rapportlinjen

Ved utskrift med stemplingspar vises en linje pr. dato

Dato

Dato det er jobbet på kostnadsstedet.

Dag 1-4

Inn og ut klokkeslettet tilsvarer bytt kostnadssted tidspunkt.

Kategorier

Vises i gruppert følgende rekkefølge: normaltid, overtid og tillegg. Da det er

variabelt fra jobb til jobb hvilke kategorier som er brukt, vises det noen eksempler på

kategorier fra de ulike kategorigruppene i utskriftseksemplene.

Normaltid

Dagens normaltid dvs. antall timer opparbeidet innenfor normaltids avgrensningen i

beregningsskjemaet.

Overtid

Overtidskategorier viser alle overtidsarbeidene

50 % Antall timer den dagen med overtidstillegg 1. f.eks 50 %.

100 % Antall timer den dagen med overtidstillegg 2. f.eks 100 %.

Sum OT Summen av 50 % og 100 %.

Tillegg

Kategoriene tillegg vises etter overtiden der disse er brukt. Du kan selv bestemme

navn på tilleggene slik at det som er vist bare er eksempler. Hvilke tillegg og hva de

beskriver blir definert i beregningsskjemaet.

244 Rapporter

Fravær

Timer på fravær vises som de siste kategoriene i utskriften.

Kolonnen O (overtid)

O Hvis det er stemplet overtid den dagen, viser kolonnen hvilken overtidskode

som er brukt. Dette brukes til raskt å finne hvilke dager det er jobbet overtid

i løpet av perioden.

Kolonnen Skj(ema)

Skj. Kolonnen viser hvilket beregningsskjema som er brukt den dagen.

Totalt

Viser en total kolonne sum til slutt på rapporten

Under vises en rapport med brudd summer. Det er valgt å vise brudd nivåer for

avdeling, prosjekt og aktivitet, men hvem og når jobben er utført vises ikke.

Ved å kombinere hvilke nivåer og rekkefølgen på nivåene i rapportbestillingsbildet,

får du ut de data du ønsker fra kostnadsstedsfordelingen i WinTid . I

utskriftseksemplet under skrives kun brudd summer ut.

Resultatrapport uten oppsett Dette er en rapport hvor man selv må velge de funksjonene man ønsker. I

rapportbestillingen er det valgt kategoriene overtid 50 % og 100 % og fleksitid.

Rapporter 245

Avviksrapport Avviksrapporten brukes til å dokumentere eventuelle avvik som må følges opp.

Dette kan være tid på fravær som skal følges opp f.eks. skoft, fleksitid, syk kode.

Videre må du følge opp dager med glemt utstempling eller dager uten stemplinger.

Du får også med de som har overtid eller tid på ikke OT-kategorien.

Når man får opp rapporten på skjerm, kan man dobbelklikke på selve navnet eller

dato og komme rett inn i deres stemplingsbilde på den dagen personen har avvik.

Ønsker man å gjøre endringer, kan man gjøre det og eventuelt lagre. Etter at man har

rettet opp og eventuell lagret, lukker man stemplingsbilde og du er tilbake i

246 Rapporter

Avviksrapporten. For at avviksrapporten skal oppdatere seg er du nødt for å kjøre ut

ny rapport

Rapporten skrives ut på liggende A4 til skjerm og skriver og er sortert pr. avdeling,

dato og ansatt nummer.

Rapportbestilling - Oppfølging av avvik

Rapportbestillingen består i å definere hvilke ansatte og kriterier for fraværskoder du

ønsker med på rapporten.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Default foreslås gårsdagens dato. Bruk TAB

hvis du ønsker å endre fra og til dato.

Fra – til avdeling kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du velge fra

enkelte avdelinger eller intervall av avdelinger. Default vises alle tilgjengelige

avdelinger fra første til største avdelings nummer.




Fra – til fraværskoder. Her angir du hvilke fraværskoder du ønsker å tatt med som

avvik. Dette kan være skoft, helligdagsgodtgjørelse, avspasering eller tilsvarende.

Da det kan være vanskelig å angi fra – til på fraværskode nummer, anbefales det at

du bruker utvalg og nytt utvalg for å velge de fravær du skal ha med. Du kan da

enkelt markere enkelt fravær eller intervaller av fravær. Husk å markere lagre utvalg,

slik at du kan bruke funksjonen siste utvalg for fraværskodene ved neste kjøring.


Lagre utvalg

1/100 dels minutter


Rapporter 247

Beskrivelse av Avviksrapport

Overskrift

Inneholder datointervallet og utvalget for avdeling, ansatt og fraværskodene som er

definert under rapportbestilling. Laveste og høyeste verdi vises, hvis det er valgt

enkelt verdier, ellers vises alle. Dato og klokkeslett for rapportutskriften skrives også

i overskriften.

Avdeling

Dette er første sortering og bruddnivå dvs. du får avdelingsnummer og navn på egen

linje og under følger informasjon om de ansatte i denne avdelingen.

Dato

Dato er andre sortering og skrives sammen med første ansatte. Ved å dobbelklikke

på dato eller navn

Ansatt

Ansatt nummer og navn sortert på ansatt nummer som tredje sortering. Det anbefales

ikke å velge annen sortering.

Stempling

Her vises teksten ”Glemt” hvis det mangler utstempling i tillegg vises teksten

”Mangler” hvis det mangler stempling den dagen. Her vil det også vises om

vedkommende har stemplet i kjernetiden ifm med bruk av kjernetidsregler.

Fleks

Her vises negative og positive resultater på fleksitid. Dette gjelder kun for ansatte

som har beregningsskjema med fleksitidsregel dvs. bruker målt tid. Hvis den viser

full dag i minus betyr det at det ikke er noen stemplinger den dagen eller at

vedkommende avspaserer dagen. For å skille på det anbefales det at du tar med

avspaseringskodene under fraværskoder, slik at du kan se om det er avspasering eller

om det er en dag uten informasjon.

I WinTid Konfigurasjon – System data – Andre, kan man sette nedre og øvre grense

på fleksitid., slik at du kun ser den fleksitiden som er interessant for deg i rapporten.

248 Rapporter

Overtid

Alle som har jobbet overtid tas med på listen. Dette er nødvendigvis ikke avvik, men

gir mulighet for kontroll at overtiden er pålagt og godkjent. Her vises antall OT timer

den ansatte har jobbet.

Mertid

Her vises hvor mange timer en ansatt har på kategorien for mertid.

OT kode

I denne kolonnen vises den OT koden ansatte har brukt den dagen.

Ikke OT

I kolonnen vises alle som har fått tid på kategorien Ikke OT. Dvs. de har jobbet

utover normaltidsavgrensningen og ikke brukt noen overtidskode for å få godskrevet

denne tiden. Dette er informasjon slik at det kan vurderes om det skal gjøres noe med

denne tiden.

Fravær

Kolonnen viser fraværskode og betegnelse for utvalgte fravær den ansatte har hatt på

gjeldende datoer.

Fraværstid

Kolonnen viser påløpt tid for fraværet.

Rapporter 249

Dagsrapport Dagsrapport er opprettet for å være til hjelp for å hente ut dagens resultater for en

ansatt eller avdelingsvis, noe som kan være nyttig for eksempel i forhold til

oppfølging av daglige avvik.

Når man får opp rapporten på skjerm, kan man dobbelklikke på selve navnet eller

dato og komme rett inn i deres stemplingsbilde på den dagen personen har avvik.

Ønsker man å gjøre endringer, kan man gjøre det og eventuelt lagre. Etter at man har

rettet opp og eventuell lagret, lukker man stemplingsbilde og du er tilbake i

Avviksrapporten. For at avviksrapporten skal oppdatere seg er du nødt for å kjøre ut

ny rapport

Dagsrapporten vil vise alle ansatte som man har satt i utvalget i Rapportbestillingen,

men det forutsetter at minst en ansatt i utvalget har data.

Rapporten skrives ut på liggende A4 til skjerm og skriver og er sortert per. Dato og

ansattnummer.

Rapportbestilling - Dagsrapport

Rapportbestillingen består i å definere hvilke ansatte og kriterier for

beregningsskjemaer og kategorier du ønsker med på rapporten.






Fra – til beregningsskjema kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg

og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du

velge fra enkelte beregningsskjemaer eller intervall av beregningsskjemaer. Default

250 Rapporter

vises alle tilgjengelige beregningsskjemaer fra første til største beregningsskjema

nummer.

Fra – til kategorier kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du velge fra

enkelt kategorier eller intervall av kategorier. Default vises alle tilgjengelige

kategorier fra første til største kategorinummer.


Lagre utvalg

1/100 dels minutter


Beskrivelse av Dagsrapport

Overskrift

Inneholder datointervallet og utvalget for ansatte, beregningsskjema og kategoriene

som er definert under rapportbestilling. Laveste og høyeste verdi vises, hvis det er

valgt enkelt verdier, ellers vises Alle. Dato og klokkeslett for rapportutskriften

skrives også i overskriften.

Avdeling



Ansatt nr / Ansatt navn

Den ansattes nr og navn

Dato

Stemplingens dato

Dag


Stemplingspar

Alle stemplingsparene som finnes pr. dag vises med 2 par i bredden.

Rapporter 251

Res. korr

Ved korreksjon av resultater vises dette på egen linje under dagens resultat. Dette

markeres med rødt og korrigert verdi ligger under den kategorien som er korrigert.

252 Rapporter

Kategorier

Vises i følgende rekkefølge: fleks, normaltid, overtid, tillegg og fravær. Da dette er

variabelt fra ansatt til ansatt hvilke kategorier som er brukt vises det under noen

eksempler på noen kategorier fra de ulike gruppene.

Fleks


arbeidsdagen.

Normal


beregningsskjemaet.

SumTid Total tid den dagen. Dvs. både normaltid og overtid

Overtid Overtidskategorier viser all overtidsarbeide






Mertid For deltidsansatte. Dette er tiden mellom arbeidstidslengde og fram til

tiden når OT starter. Dette utbetales som vanlig timelønn.

IkkeOT Tid utenfor normaltids avgrensning på dager det ikke er stemplet

overtid.

Tilleggene



hva de beskriver blir definert i beregningsskjemaet når disse lages.



Fravær

Etter tillegg vises fravær som er brukt i perioden. Om tallene viser timer eller dager

avhenger av hva du har definert på fraværet i kategoritabellen (Faste data – Koder og

kategorier – Kategorier). Det anbefales å merke kategori kortnavnet med en D for de

fravær som viser resultatet i dager.

Rapporter 253

Koder

OGMK er koder som gir viktig informasjon om hva som har påvirket resultatet den

dagen.

O Hvis det er stemplet overtid den dagen eller den ansatte er tilknyttet en

fast OT kode, viser kolonnen hvilken overtidskode som er brukt. Dette

brukes til raskt å finne hvilke dager det er jobbet overtid i løpet av

perioden.

G G under G-kolonnen, betyr glemt utstempling den dagen. Hvis det står

R, er den glemte utstemplingen den dagen korrigert, dvs. utstemplingen

er lagt inn manuelt.

M M står for merknad og kan inneholde disse kodene: R - ved

rettelser/korreksjoner og A – auto – innlegging fra for eksempel

planlagt fravær.

K K under K-kolonnen, betyr kjernetidsstempling den dagen. Kjernetiden

er definert i beregningsskjema. Du kan ta ut egen Kjernetidsrapport.

Nr

Kolonnen viser hvilket beregningsskjema som er brukt den dagen. Ved korreksjon av

resultat (Korrigere resultat) viser kolonnen hvilken type korreksjon som er utført.

1 = Sett resultat til dvs. dagens resultat som du har på linjen over er erstattet av

verdien på linjen under.

2=Legg til verdi på resultat dvs. utregnet resultat blir påplusset korrigert verdi.

3=Sett utresultat til verdi dvs. du overstyrer det som er påløpt tidligere og det er

denne verdien som akkumuleres fremover.

Tid

Kolonnen viser hvor lang en arbeidsdag skal være. Tallet hentes fra feltet

arbeidsdagens lengde i beregningsskjema.

Sum for avdeling




tillegg og fravær.

254 Rapporter

Glemte utstemplinger Rapporten Glemte utstemplinger er opprettet for å være til hjelp for å hente ut de

dagene som har glemte utstemplinger for en ansatt eller flere ansatte, noe som kan

være nyttig for eksempel i forhold til oppfølging av daglige avvik.

Rapporten skrives ut på liggende A4 til skjerm og skriver og er sortert per. dato og

ansattnummer.

Rapportbestilling – Glemte utstemplinger

Dagsrapport er opprettet for å være til hjelp for å hente ut dagens resultater for en

ansatt eller avdelingsvis, noe som kan være nyttig for eksempel i forhold til

oppfølging av daglige avvik.


ansattnummer.






Du har følgende avkrysninger i rapport bestillings vinduet:

Lagre utvalg

1/100 dels minutter


Rapporter 255

Beskrivelse av rapporten Glemte utstemplinger

Overskrift

Inneholder datointervallet og utvalget for ansatte som er definert under

rapportbestilling. Laveste og høyeste verdi vises, hvis det er valgt enkelt verdier,

ellers vises Alle. Dato og klokkeslett for rapportutskriften skrives også i overskriften.

Dato

Stemplingens dato



Avdeling

Tilhørende avdeling tilknyttet den ansatte i personal data.

256 Rapporter

Saldorapport Saldo rapporten er opprettet for å være til hjelp for å hente ut saldoer for en ansatt

eller flere ansatte.


ansattnummer.

Rapportbestilling – Saldo rapport






Fra – til kategorier kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du velge fra

enkelt kategorier eller intervall av kategorier. Default vises alle tilgjengelige

kategorier fra første til største kategorinummer.


Lagre utvalg

1/100 dels minutter


Rapporter 257

Beskrivelse av Saldorapport

Overskrift

Inneholder datointervallet som er definert under rapportbestilling. Dato og

klokkeslett for rapportutskriften skrives også i overskriften.



Kategorier

Her vises saldoene per person på utvalgte dato. Disse saldoene finner man igjen i

Daglige data - Stemplingsbilde –Vedlikehold stemplinger – Akkumulerte resultater

på ut saldoen. NB! Det er kun kategorier som har periodeavrunding per måned eller

år som vises her. Sjekk Faste data – Periode data – Periodeavrunding for å se hva

slags periodeavrunding din kategori har.

258 Rapporter

Inndata Inndata er første stopp for stemplingen fra terminalen og inn i WinTid™.

Stemplingen legges inn og det opprettes en rad med status, dato, klokkeslett,

sekvensnummer og hele stemplingsstrengen.

Inndata beholdes i 30 dager eller det antall dager som er satt under Sykliske

programmer i WinTid™ Konfigurasjon og Programkjøring. Sletting kjøres normalt

hver søndag.

Med inndatarapporten kan du få dokumentert hvordan det er stemplet og om

stemplingen er kommet inn i WinTid™. Det siste er nødvendig å sjekke hvis du for

eksempel ikke finner stemplingene i Stemplingsbildet. Da skal du sjekke om

stemplingene i det hele tatt er kommet inn fra stemplingsterminalene til inndata.

Finnes de i inndata men ikke i mønstringsbildet, kan du få lest stemplingene inn på

nytt ved hjelp av reversering som du finner WinTid™ Konfigurasjon under

Vedlikeholdmenyen.

Rapportbestilling - Inndatarapport


på rapporten.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Siste måned foreslår default. Bruk TAB hvis

du ønsker å endre dato verdiene direkte i feltene. Alternativt kan du ved å bruke

utvalg og nytt utvalg velge datointervallet som enkelt uker, måned, enkelt datoer,

år, ukedag eller perioder.




Rapporter 259


Lagre utvalg

Vis kun feilstemplinger


Beskrivelse av feltene for Inndata

Overskrift

Inneholder datointervallet og utvalget for ansatte som ble valgt under

rapportbestillingen. Laveste og høyeste verdi vises hvis det er valgt enkelt verdier,

ellers vises teksten ”Alle”. Dato og klokkeslett for rapportutskriften vises også i

overskriften.

Stemplet dato / tid

Rapporten bryter pr. dato dvs. at dette er første sortering og under hver dato sorteres

stemplingen etter stigende klokkeslett. Datoen skrives på egen linje som en

overskrift.

Ansattnr og navn

Ansatt nummer og navn hentet fra personaltabellen.

Stemplingstype

Kolonnen viser hva slags stempling som er utført dvs. hvilken funksjon som er brukt

på stemplingsterminalen. Eksempler er inn, ut, Fravær inn, fravær ut, saldo,

overtidsstempling, bytte jobb, start jobb, avslutt jobb etc.

Status

Kolonnen viser stemplingens status

Kortnr

Kolonnen viser kortnummer til den som har stemplet. Denne finnes i

stemplingsstrengen.

Terminal adresse

Kolonnen viser hvilken stemplingsterminal som stemplingen ble utført på.

Terminalen betegnes med @A--> og oppover. Terminaladresse finnes i

stemplingsstrengen. Mer informasjon om terminaladressen finner du under

adgangsgruppe.

Innlest dato/tid

Kolonnen viser hvilken dato stemplingen ble lest inn til WinTid™. Dette er normalt

samtidig med tidspunktet det ble stemplet hvis ikke andre oppgaver er utført av

innlesingsprogrammet eller kommunikasjonen har vært nede.

Stempling

Kolonnen viser stemplingsstrengen slik den er sendt fra terminalen til WinTid™.

260 Rapporter

Forklaring på stemplingsstreng:

@A B11990822161200000000000333

@A B21990822161200000000000333

@B B01990823123500000000000333

@A: Terminalen som stemplingen kommer fra. @@= terminal 0, @A=terminal 1

osv. Sjekk systemfilen på F7 - siden med terminalbeskrivelse.

“Blank”: Kommunikasjons modus. Blank=på (online), 0=Off, @=autonomus

(modem) dvs stemplinger sendes kun når den blir bedt om å sende.

B1: Stemplingskode, forklart under.

1: Posisjon 8. Klokke i dent. 0=feil med klokke, 1=klokke ok.

990822: Dato for stemplingen.

1612: Klokkeslettet for stemplingen

0: Posisjon 19. Error i dent. 0=ingen feil, 1=feil.

Resten: Posisjon 20-32 er det sifrene som leses fra stemplingskortet. Ofte er de 5

siste kortnummeret.

Etter kortnummeret følger tilleggsinformasjon som fraværskoder, jobbkoder, retur

informasjon etc. Dvs. alt som er stemplet i tilknytning til en funksjonstast på

stemplingsterminalen.

Inndatarapporten gir deg mulighet til å ta ut informasjon direkte fra inndata for å se

hva som er kommet inn.

Under følger en oversikt over hva kodene betyr. Bruk denne som et oppslagsverk når

du skal lese inndata informasjon.

Eksempel på en stemplingsstreng som blir lagt inn i rådata.

@A B11990822161200000000000333

@G B21990822161200000000000333

@C B01990823123500000000000333

Strengen er forklart over, kodene (uthevet) som WinTid™ bruker er vist under.

Type navn:

Mønstrings koder:

B0 SALDO? (?)

B1 INN -----> ( )

B2 UT ( ) ----->

B3 FRAVÆR ( ) - - ->

B4 FRAVÆR INN - - -> ( )

B5 FRAVÆR UT ( ) - - ->

B6 OVERTID (*)

b0 ADGANG INFO (9290)

CA UTTAK MED PRODID

CB UTTAK UTEN PRODID

Rapporter 261

Produksjon/jobb koder:

F0 JOBB? [?]

F1 START JOBB -----> [ ]

F2 AVSLUTT JOBB [a] ----->

F3 RESTART JOBB - - -> [ ]

F4 AVBRYT JOBB [ ] - - ->

F5 BYTT JOBB [ ] -> [ ]

F7 BYTTAVSL JOBB [a] -> [ ]

F8 FORTSETT JOBB -->[ ]-->

FA START JOBB -----> [ ]

FB AVSLUTT JOBB [a] ----->

FC RESTART JOBB - - -> [ ]

FD AVBRYT JOBB [ ] - - ->

FE BYTT JOBB [ ] -> [ ]

FG BYTTAVSL JOBB [a] -> [ ]

FH FORTSETT JOBB -->[ ]-->

>3 PARAMETER UP-LOAD

>8 PARAMETER DOWN-LOAD REQUEST

>9 PARAMETER UP-LOAD SLUTT

A0 ADGANG FORESPØRSEL

a0 ADGANG FORESPØRSEL (9290)

O1 FEIL I DATA FRA PC

O2 STAMSATS BUFFER FULL

O3 STAMSATS BUFFER FINNES IKKE

S0 STEMPLINGSBUFFER TOMT

S2 STEMPLINGSBUFFER FULL

S3 BRUK AV MASTERKORT - START

S4 BRUK AV MASTERKORT - SLUTT

S5 BRUK AV DIAGNOSEKORT - START

S6 BRUK AV DIAGNOSEKORT - SLUTT

S7 TERMINALSTATUS

Sa SUBTERMINAL OK IGJEN

Sb MISTET KONTAKT MED SUBTERMINAL

SH SERIENUMMER / HW-PARAMETER

SV PROM VERSJON

262 Rapporter

TM STATUS ENDRING (9290)

U0 DATO OG TID SENDT FRA TERMINAL

Rapporter 263

Adgangs koder:

X1 DØR ÅPNET FOR LENGE

X2 DØR BRUTT OPP

X3 DØR LUKKET IGJEN

X4 SABOTASJE

X5 SABOTASJE SLUTT

X6 GISSEL ALARM !

X8 FEIL PÅ LÅSEBOLT

Y0 STAMSATS UP-LOAD

Y9 STAMSATS UP-LOAD SLUTT

Antall stemplinger per dato:

Etter hver dato telles antall inndatarader opp.

264 Rapporter

Tilstede/fravær Tilstede-/fraværsrapporten brukes til å vise status på de ansatte dvs. om de er

innstemplet, på fravær eller ute. Rapporten kan skrives ut hver morgen eller etter at

skift er begynt for å få oversikt over hvem som er kommet.

Rapporten skrives til skriver eller skjerm på A4 format og er sortert pr. alfabetisk pr.

avdeling.

Rapportbestilling – Tilstede / fraværsoversikt

Rapportbestillingen består i å definere hvilke avdelinger og status dvs. inne/ut eller

på fravær du ønsker med på rapporten.




Inne/Ute. Her angir du hvilke status du inne eller ute. Ønsker du alle, trenger du

ikke å klikke i listboksen. Med statusen ute får du de som er på fravær og de som

ikke har stemplet inn.


Lagre utvalg


Rapporter 265

Beskrivelse av feltene i Tilstede/fraværsoversikt

Overskrift

Inneholder utvalget for avdeling og status inne/ute som er definert under


ellers vises alle. Dato og klokkeslett for rapportutskriften skrives også i overskriften.

Avdeling nr / navn



Ansatt nr / navn

Ansatt nummer og navn sortert på ansatt nummer som andre sortering. Det kan

velges mellom andre utskrifter under egenskaper.

Siste stemplet

Dato og klokkeslett for siste stempling for den ansatte.

Inne / Ute / Fravær

Status er inne, ute eller på fravær og status markeres med v i firkanten for hver

ansatt.

Ved status fravær vises hvilken fraværskode den ansatte er på etter fraværskolonnen.

Retur dato / tid

Kolonnen viser dato eller klokkeslett for retur, hvis dette stemples i fm. med

fraværsstempling. Om det vises klokkeslett eller tid avhenger hva fraværskoden er

satt opp til å skulle brukes sammen med.

266 Rapporter

Per avdeling

Etter hver avdeling vises informasjon om antall inne/ute eller på fravær.

Til slutt

Til sutt vises informasjon om antall inne/ute eller på fravær totalt for hele rapporten.

Egenskaper

Ved å skrive rapporten til skjerm, kan du velge andre formateringer dvs. sorteringer

og ønsket sideskift for denne rapporten. Du bruker høyre musetast og velger

egenskaper nederst, eller du finner egenskaper under meny - punktet WinTid.

Rapporter 267

Sortering

Du kan velge mellom avdelingsvis sortering (default) eller alfabetisk etter navn.

Alfabetisk etter navn

Følgende kolonner vises:

Ansatt nr / navn, avdelingsnr / navn, sist stemplet, inne, ute eller fraværskode og

retur data/tid.

Sideskift pr. avdeling

Ved utskrift avdelingsvis, kan du velge under egenskaper om du ønsker skifteskift

pr. avdeling.

268 Rapporter

Kjernetidsrapport Kjernetidsrapporten brukes til å dokumentere ansatte som har stemplet inn eller ut

innenfor den grensen som er definert som kjernetid i beregningsskjemaet. Hvis det

ikke er lagt inn grenser for kjernetid, vil du ikke få ut noe på rapporten. Du kan velge

om inn eller ut på fravær, stemplet i kjernetiden skal tas med på rapporten.

Mønstringsrapporten viser også kjernetidsstempling ved å markere dette med en K i

egen kolonne.

Rapporten skrives ut på stående A4 format sortert pr. avdeling med mulighet for

sideskifte pr. avdeling. De ulike utskriftsalternativene velges under egenskaper.

Rapportbestilling - Kjernetidsrapport

Rapportbestillingen består i å definere hvilke avdelinger du ønsker med på rapporten

for ønsket periode.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Default foreslås siste hele måned. Bruk TAB






Lagre utvalg


Rapporter 269

Beskrivelse av feltene i Kjernetidsrapport

Overskrift

Inneholder datointervallet og utvalget for avdeling som er definert under


ellers vises alle. Dato og klokkeslett for rapportutskriften skrives også i overskriften.

Avdelingnr / navn



Ansattnr / navn

Ansatt nummer og navn sortert på ansatt nummer som tredje sortering.

Stemplet, Dato og Klokke

Dato og klokkeslett viser tidspunkt for kjernetidsstemplingen. Klokkeslettet

sammenlignes med det som er satt i beregningsskjema som er brukt den dagen.

Stemplingstype

Kolonnen viser om det er stemplet inn eller ut innenfor kjernetiden.

270 Rapporter

Egenskaper.

Ved å skrive rapporten til skjerm, kan du velge andre formateringer dvs. med inn/ut

på fravær innenfor kjernetiden og ønsket sideskift for denne rapporten. Du bruker

høyre musetast og velger egenskaper nederst i menyen, eller du finner egenskaper

under meny - punktet WinTid.

Kjernetid for inn/ut/fravær stemp

Ved å velge dette valget får du også med de stemplingene som er inn/ut på fravær

utført innenfor kjernetiden.

Etter stemplingstype som nå også viser Fravær inn og fravær ut, vises fraværskode

og fraværsbeskrivelse.

Rapporter 271

Sideskift per avdeling

Ved utskrift avdelingsvis, kan du velge under egenskaper om du ønsker skifteskift

pr. avdeling.

272 Rapporter

Loggliste I WinTid™ logges hendelser fra stemplinger hentes fra terminalene og frem til de

ligger i stemplingstabellene. Korreksjoner logges i tillegg.

Med denne rapporten får du oversikt over hendelser utført av innlesings Pc-en. Du

kan velge mellom informasjon som stopp/start av innlesing, advarsler og feil som er

oppstått f.eks. under beregning. Rapporten brukes ved behov for å dokumentere

driftsproblemer med de funksjoner innlesings Pc-en utfører.

Rapportbestilling - Loggtabell

Rapportbestillingen består i å definere tidsintervall og logg type du ønsker med på

rapporten.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Siste måned foreslås som i utgangspunktet.

Bruk TAB hvis du ønsker å endre datoverdiene i feltene. Alternativt kan du ved å

bruke utvalg og nytt utvalg velge datointervall som enkeltluker, måned,

enkeltdatoer, år, ukedag eller perioder.

Logg type kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og velger om du

ønsker informasjon om advarsler eller feil på loggen. Default foreslås alle.

Du har følgende avkrysninger i rapport bestillingsvinduet: Lagre utvalg, Slette data

etter rapporten, sende til skjerm/printer.

Slette data etter rapporten

Det er ingen vedlikehold av tabellen med feilstemplinger og det anbefales å slette

disse for eksempel en gang pr. måned, eller for den perioden du velger å følge opp

feilstemplinger. Ved oppstart av WinTid™ anbefales det at du gjør dette en gang pr.

uke. Ta ut eventuell papirkopi for arkivering. Krysser du av dette feltet vil dataene

for utvalget slettes etter at rapporten er kjørt.

Rapporter 273

Beskrivelse av feltene for Loggliste

Overskrift

Kun dato og klokkeslett for rapportutskriften vises i overskriften.

Dato

Kolonnen viser dato for hendelsen

Tid

Kolonnen viser klokkeslettet for hendelsen

Bruker id

Kolonnen viser hvilken WinTid™ bruker som var pålogget da hendelsen skjedde.

Tittel / Tekst

Feilmelding eller dato/klokkeslettet for hendelsen som vises på linje nummer 2.

Denne må rapporteres ifm. feilsøking og eller ifm. annen kontakt med support.

274 Rapporter

Feilstemplinger Feilstemplingsrapporten lister stemplinger som defineres som feil av

innlesningsprogrammet. Feil betyr at det er feil i rekkefølgen på stemplingene f.eks.

at en ansatt har stemplet ut to ganger uten at det er noen innstempling i mellom. Det

kan også være at det er brukt feil koder ifm. overtid og fravær.

Rapporten brukes til å dokumentere eventuelle mangler ifm. at stemplinger ikke er

kommet til stemplingsbildet.

Rapportbestilling - Feilstemplinger

Rapportbestillingen består i å definere hvilke ansatte du ønsker med på rapporten.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Default foreslås siste hele måned. Bruk TAB






Lagre utvalg

Slett data etter rapporten


Slette data etter rapporten

Det er ingen vedlikehold av tabellen med feilstemplinger og det anbefales å slette

disse for eksempel engang pr. måned eller for den perioden du velger å følge opp

feilstemplinger for. Ved oppstart av WinTid™ anbefales det at du gjør dette f.eks. en

gang pr. uke. Ta ut eventuell papirkopi for arkivering. Du setter kryss og data for

utvalget slettes etter at rapporten er kjørt.

Rapporter 275

Beskrivelse av feltene i rapporten Feilstemplinger

Overskrift

Inneholder datointervallet og utvalget. Dato og klokkeslett for rapportutskriften


Dato / Tid

Kolonnen viser dato og tid for feilstemplingen

Feil melding

Kolonnen viser hvilken feilmelding stemplingen har gitt.

Inndata linje

Kolonnen viser strengen som er sendt fra stemplingsterminalen og som har ført til

feilstemplingen. Strengen har en bestemt oppbygning. Se inndata rapporten.

276 Rapporter

Fraværsrapport Fraværsrapporten viser påløpt fraværstid for valgfri periode og for ønskede

fraværskoder. Rapporten brukes til rapportering av fravær der du ønsker å se når

fraværene var og hvor lang tid hvert fravær varte.

Rapporten skrives ut på liggende A4 format. Du får påløpt tid på fraværet for ønsket

periode, men kan også se om fraværets start og slutt hvis dette er utenfor den

perioden du spør på.

Rapportbestilling - Fraværsrapport


på rapporten. I tillegg må du velge hvilke fraværskoder du ønsker å ha med.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Siste måned vises default. Bruk TAB hvis du

ønsker å endre dato verdiene direkte i feltene. Alternativt kan du ved å bruke utvalg og nytt utvalg velge datointervallet som enkelt uker, måned, enkelt datoer, år,





Fra – til fraværskoder. Her angir du hvilke fraværskoder du ønsker resultater for.

Da det kan være vanskelig å angi fra – til på fraværskode nummer, anbefales det at

du bruker utvalg og nytt utvalg for å velg de fravær du skal ha med. Du kan da

enkelt markere enkelt fravær eller intervaller av fravær.


Lagre utvalg

1/100 dels minutter


Rapporter 277

Beskrivelse av feltene i Fraværsrapporten.

Overskriften

Viser dato og klokkeslett for utskriften. Videre vises valgt periode for rapporten, fra

første til siste ansatt nummer i utvalget.

Rapporten er delt i to ved at du får resultatene for valgt periode til venstre og

resultater for hele fraværet på høyre side.

Ansatt nr og navn

Rapporten sorteres på ansatt nummer og dato. Ønskes annen sortering må du bruke

funksjonen sorter på høyre musetast eller ikonet i menylinje og velge hvilket felt du

ønsker å sortere etter. Alternativ sortering på første nivå er å velge ”ansatt navn” som

gir alfabetisk sortering etter navn.

Fraværskode og betegnelse

Dette er andre sorteringsnivå og fraværskodene er sortert etter stigende kode.

Fra dato – til dato

Dette er tredje sorteringsnivå og viser fraværets start og slutt dato. Hvis fraværet er

startet før eller slutter etter utvalgs dato skrives dette til høyre på rapporten.

Frav.dager

Antall fraværsdager beregnes i WinTid™ etter hvor mange timer som skal utgjøre ½

eller 1/1 dag. Dette defineres pr. fraværskode med en prosentandel. Skal det ikke

differensieres pr. fraværskode, er det definert per lønnsgruppe Faste data –

Tilordningsdata – Lønnsgruppe. For eksempel er det satt 25 % for ½ dag og 60 % for

1/1 dag. Hvis et fravær er på 4 timer av en 7,5 timers dag, vil det vise 0,5 for

fraværet i denne kolonnen. Dette fordi 4 timer ikke utgjør 60 %. For mange

korttidsfravær vil det vise 0 i denne kolonnen.

278 Rapporter

Antall dager

Kolonnen viser antall virkedager (eller de dagene du har skjema med fravær i) dette

fraværet har vart. Timefravær på en dag vil vise 1 i denne kolonnen selv om fraværet

kun har vart 2 timer.

Antall døgn

Kolonnen viser antall døgn fraværet har vart. Hvis du er syk fredag og tom mandag

vil dette være 4 døgn.

Fraværstid

Kolonnen viser fraværets lengde i timer, enten 1/100 eller 1/60 timer avhengig av

hva du valgte under rapportbestilling.

Resultater for hele fraværet ved start / slutt dato for rapporten som deler fraværet.

Fravær start – slutt uten for valgt datointervall

Hvis fraværet startet eller sluttet utenfor det tidsintervallet du valgt i

rapportbestilling, blir hele fraværet skrevet som egen linje under raden for dette

fraværet. Du får samme informasjon som for fraværet, men det telles ikke med i

kolonnesummeringen.

Korrigerte fravær

Hvis et fraværsresultat er opprettet som en korrigering, blir dette markert med en

”K.” etter kolonnen fraværstid.

Total summer

Fraværstid summeres pr. ansatt for de fravær som valgt ut, og du får en tilsvarende

totalsum for alle ansatte til slutt på rapporten.

Avdelingsvis fraværsrapport

Det er mulig å sortere fraværsrapporten avdelingsvis. Den sorteres etter

avdelingsnummer. Ansatte sorteres under avdeling alfabetisk og deretter sorteres

fraværene etter fraværskoder. Ved å høyreklikke på rapporten og velge egenskaper,

får man opp følgende valg:

1. Sortert ansattvis

2. Sortert avdelingsvis uten sideskift

3. Sortert avdelingsvis med sideskift

Ved valg 2 eller 3, summeres kolonnene fraværsdager, antall dager, døgn og

fraværstid for hver avdeling i tillegg til at det nederst på rapporten summeres totalt

for rapporten.

Rapporter 279

280 Rapporter

Ferierapport Ferierapporten brukes til å dokumentere ferieregnskapet. Du får oversikt over når

feriedagene er tatt, hvor mange feriedager du har rett til i år og hvor mange du har

igjen.

Du kan velge mellom en detaljert rapport som viser hvilke datoer du har hatt ferie,

eller en som gir en linje pr. ansatt med antall brukte feriedager av antall du har rett på

i år og rest feriedager. Brukte feriedager hentes fra utresultatet på til dato for

utvalget.

Rapportbestilling - Ferie rapport


på rapporten. Default fra dato er 1.1. inneværende år og frem til i dag. Dvs. du får

akkumulerte feriesaldo pr. gårsdagen. Ønsker du feriestatus på annen dato angir du

dette som til dato.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Default fra 1.1 til dagens dato. Bruk TAB

hvis du ønsker å endre fra dato.



tabell. Default vises alle tilgjengelige ansatte fra laveste til høyeste ansattnummer.


Lagre utvalg


Rapporter 281

Beskrivelse av Ferierapport; Kun oppsummering

Overskrift

Viser datointervall for utvalget. Utskriftsdato og klokkeslett vises også som

overskrift.

Avdelingsnr.

Avdelingsnummer er første sortering og rapporten bryter pr. avdeling og viser

avdelingsnummer og navn som egen overskriftslinje.

Ansatt nr. og navn

Rapporten sorteres deretter på ansatt navn og tilslutt på dato. Det anbefales ikke å

endre på sorteringsrekkefølgen

Opptjent ferie

Opptjent ferie er ferien den ansatte har krav på . For eksempel en ansatt som jobber

hver dag har krav på 25 feriedager i året. Tallet hentes fra personal data.

Feriedager i år

Feriedager i år er opptjent ferie + ferien den ansatte hadde til gode i fjor. Tallet

hentes fra personaldata.

Brukte feriedager

Brukte feriedager er feriedager den ansatte allerede har brukt. Tallet hentes fra

stemplingsbilde på akkumulerte resultater på utvalgt dato.

Tilgode feriedager

Til gode feriedager er feriedager i år – brukte feriedager.

Sum for avdeling

Viser sum for brukte feriedager og tilgode feriedager for avdelingen.

282 Rapporter

Egenskaper for ferierapporten

Ønsker man en mer detaljert rapport, høyreklikker man i rapporten og velger

egenskaper. Velg deretter detaljert.

Den detaljerte ferierapporten viser hvilke dager det er benyttet ferie.

I ruta nederst til venstre vises en oversikt over feriedager i år, antall feriedager tatt ut

i perioden, (dvs den perioden du har valgt i rapportbestillingen), samt hvor mange

feriedager du har til gode.

Fraværsstatistikk Disse statistikkene ligger tilgjengelig i WinTid, men blir ikke ajourholdt. Dette pga

at bedrifter ikke lenger har krav på seg til å sende inn til AAD, NHO eller

Kommunenes Sentralforbund. Legemeldt fravær blir nå meldt inn fra legene selv.

Hvis det er ønskelig å benytte disse lokalt i bedriften, velges aktuell statistikk fra

konfigurasjon-vedlikehold system-systemdata-generell.

Rapport over planlagt fravær I WinTid™ kan du legge inn fremtidig fravær i personal data – fraværsplan eller i

stemplingsbilde - fraværsplan. Dette er fravær som den ansatte eventuelt ikke skal

Rapporter 283

stemple. Vi anbefaler at de ansatte alltid selv stempler seg ut på det første fraværet

og at de påfølgende fraværende legges inn som planlagt fravær. Rapporten viser

hvilke fravær som er planlagt, dvs. lagt inn på forhånd.

Rapporten kan skrive ut planlagt fravær som allerede er over, fravær som pågår og

fravær planlagt fremover. Dette velger du under rapportbestilling.

For de som bruker MinTid må be de ansatte registrere kommende fravær som

planlagt fravær der, eller du ønsker å forhåndsregistrere f.eks. ferie og annet fravær i

tilknytning til ferien som planlagt fravær, vil rapporten være nyttig da den viser

hvordan f.eks. ferieavviklingen blir.

Rapportbestilling - Planlagt fravær


på rapporten. I tillegg må du velge ut hvilke fraværskoder du ønsker tatt med.

Fra – til dato for ønsket datointervall. Bruk TAB hvis du ønsker å endre dato

verdiene direkte i feltene. Alternativt kan du ved å bruke utvalg og nytt utvalg velge datointervallet som enkelt uker, måned, enkelt datoer, år, ukedag eller

perioder.

Det er ingen sperre dato intervallet du velger!




Fra – til fraværskoder. Her angir du hvilke fraværskoder du ønsker å ha ,ed på

fremtidig fravær rapporten. Da det kan være vanskelig å angi fra – til på fraværskode

nummer, anbefales det at du bruker utvalg og nytt utvalg for å velg de fravær du

skal ha med. Du kan da enkelt markere enkelt fravær eller intervaller av fravær.


Lagre utvalg


284 Rapporter

Beskrivelse av rapporten Fremtidig fravær.

I rapporten over fremtidig planlagt fravær vises en rubrikk om fraværet er godkjent

eller ikke. Denne godkjenningen foretas av lederen og gjøres i Dashboard.

Overskrift

Inneholder datointervallet, utvalget for ansatte og hvilke fraværskoder som er

definert under rapportbestilling. Laveste og høyeste verdi vises hvis det er valgt

enkelt verdier, ellers vises teksten ”Alle”. Dato og klokkeslett for rapportutskriften


Avdelingnr / navn



Ansattnr / navn

Ansatt nummer og navn sortert på ansatt nummer som annen sortering.

Fraværskode

Kolonnen viser fraværskode og beskrivelse av det fremtidige fraværet.

Planlagt fra

Dato og klokkeslett for starten på fraværet. Dette er hentet fra fremtidig fravær i

fraværsplan som finnes under personal data og stemplingsbilde.

Planlagt til

Dato og klokkeslett for siste dag av fraværet. Dette er hentet fra fremtidig fravær i

fraværsplan som finnes under personal data og stemplingsbilde

Antall døgn

Viser antall døgn fraværet går over.

Rest

Viser hvor mange døgn det er fra dagens dato til siste dag av fraværet.

Antall registreringer for avdeling

Viser antall forekomster av fremtidig fravær. Telles opp pr. avdeling og vises før ny

avdeling.

Rapporter 285

Antall registreringer totalt

Viser antall forekomster av fremtidig fravær totalt for alle avdelinger.

Grunnlag for SSB sykefraværsrapport

Formålet med rapporten er å gi et grunnlag for å kunne fylle ut skjema over

egenmeldt fravær til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Rapporten viser sykefraværet

summert i forhold til arbeidet tid i en bestemt periode etter gitte regler. Det er mulig

å skrive ut 2 varianter av rapporten ut fra hva som gjelder for bedriften. Egenmelding

standard eller egenmelding IA. (Inkluderende Arbeidsliv).

Rapporten kjøres ut kvartalsvis. Rapportuttaket foreslår automatisk siste kvartal. Det

gjøres utvalg på firma og avdelinger. Dette for at det skal være mulig å kjøre ut

rapporten for hele bedriften eller deler av bedriften som er valgt til å rapportere til

SSB.

På bakgrunn av de opplysningene som er satt inn i rapportutvalget, vil rapporten

komme ut som vist nedenfor. Grunnlaget kommer frem på bakgrunn av hva som er

meldt i vedlikehold stemplinger.

286 Rapporter

Forklaring av feltene:

Antall personer med egenmeldt fravær

Her føres opp det samlede antall personer som har hatt ett eller flere egenmeldte

sykefravær i løpet av kvartalet. Personer som har hatt flere sykefraværstilfeller telles

bare en gang.

Antall egenmeldte sykefraværstilfeller

Her føres opp det totale antall egenmeldinger i kvartalet, dvs. sykefraværstilfeller.

Ett sykefraværstilfelle defineres som eller flere sammenhengende kalenderdager med

sykdom. Har en ansatt flere egenmeldte sykefraværstilfeller i kvartalet, føres følgelig

alle tilfellene opp. Deltidsarbeidende som ikke jobber daglig, skal regnes som ett

sammenhengende sykefraværstilfelle fra den første sykefraværsdagen til

vedkommende er tilbake på jobb igjen.

Antall egenmeldte sykefraværsdager

Her oppgis det samlede antall sykefraværsdager som alle egenmeldte

sykefraværstilfeller utgjør i perioden. Det er kun normalarbeidsdager som her skal

regnes med som sykefraværsdager. Dvs. at generelle fridager og helgedager i

sykefraværsperioden skal holdes utenfor. Har man vært fraværende under en halv

dag telles ikke denne dagen med.

Antall dagsverk med egenmeldt sykefravær

Her føres opp det samlede antall dagsverk som bortfaller pga egenmeldt sykefravær.

Dagsverk med sykefravær beregnes ved å ta utgangspunkt i antall sykefraværsdager

og korrigere for stillingsandel dersom det dreier seg om deltidsansatte. (Hvis

stillingsandelen er varierende for den ansatte, kan det brukes et anslag for

gjennomsnittlig stillingsandel). For heltidsansatte blir antall sykefraværsdagsverk og

sykefraværsdager det samme.

Fraværsprosentrapport

Denne rapporten skal regne ut og vise prosentvis sykefravær for en gitt periode.

Rapporter 287

Alle rapportene kan settes opp med 3 kolonner med valgfrie kategorier for utregning

fravær prosentvis av antall timeverk. Antall timeverk utgjøres av arbeidstidens

lengde på beregningsskjema. Det er også mulig å ekskludere valgfrie kategorier fra

utregningen i rapportoppsettet.

Rapporten finner du under menyen Rapporter – Andre fraværsrapporter –

Prosentrapport.

Rapportoppsett

Det defineres ett eller flere oppsett for visning av rapporten. Se eksempel nedenfor.

Lagre oppsettet når et nytt er laget, hvis du vil bruke det samme oppsettet senere.

Skal du lage et nytt, trykker du på ”Nytt oppsett” og ved sletting av oppsett brukes

knappen ”Slett oppsett”.

Trykk OK for å komme til rapportbestillingsvinduet.

288 Rapporter

Rapportbestillingsvinduet

I feltet Rapport Type, velges layout for rapporten. Standard valg er ”Ansatte

avdelingsvis, brudd på avdeling”.

I dato-feltet velges fra- og tildato for rapporten. Standard settes den 1. og siste dato i

foregående måned..

Feltet for å velge ansatte henter alle ansatte som standard. Utvalg av ansatte gjøres i

kolonnen Utvalg.

Det kan også gjøres utvalg på hvilke beregningsskjemaer som skal være med i

rapporten.

Rapport type Ansatt avdelingsvis, brudd på avdeling

Viser rapporten med en linje for hver ansatt, gruppert per avdeling. Beskiver feltene

for valgt periode, i tillegg vises tilsvarende data, regnet ut hittil i år.

Rapporter 289

Rapport type Totalt avdelingsvis

Viser rapporten med en linje for hver avdeling. Beskriver feltene for valgt periode, i

tillegg vises samme data regnet ut hittil i år.

Rapport type Menn, Kvinner og totalt avdelingsvis

Viser rapporten med menn, kvinner og totalt, avdelingsvis.

Rapport type Menn, kvinner og totalt fordelt på stillingskategori avdelingsvis

Viser rapporten med menn, kvinner og totalt fordelt på stillingskategori,

avdelingsvis.

290 Rapporter

Rapport type Menn, kvinner og totalt fordelt på heltid/deltidsansatte, avdelingsvis.

Viser rapporten med menn, kvinner og totalt fordelt på stillingskategori,

avdelingsvis.

Sykefraværsstatistikk Rapporten viser en oversikt over antall dager av sykefravær og prosentberegner

fraværet i en bedrift.

Rapportoppsett:

Oppsett

I dette feltet gir du oppsettet et navn, for eksempel Sykestatistikk

Rapporter 291

Overskrift for rapporten

Skriv inn den overskriften du ønsker å få ut på rapporten.

Kategorier for sykefraværene

Ved å trykke på utvalgsknappen, får du tilgang til sykefraværskodene som ligger i

WinTid. Veld de sykefraværskodene du ønsker å ha med i rapporten..

Overskrift sykefravær 1

Skriv inn overskrift som skal vises i kolonne 1.

Varighet sykefravær 1 (f.o.m.)

Skriv inn første tall i varigheten av sykefraværet som skal vises i kolonne 1. Bør

samsvare med overskrift for sykefravær 1.
















Aldersgruppe 1-4

I disse feltene setter du inn de intervallene du ønsker splitte fraværet i når det gjelder

alder.

Kategorier ikke inkludert i timeverk/dagsverk

Under utvalgsknappen får du tilgang til fraværskodene dine. Velg de fraværskodene

som ikke skal oppdatere timeverk/dagsverk for eksempel feriekoden.

Antall timer i dagsverk

Her setter du inn det antall timer som skal være grunnlag for utregning av et

dagsverk, for eksempel 7, 5.

292 Rapporter

Nytt oppsett


Lagre oppsett

Når man har lagt inn tall og kategorier i oppsettet, må man klikke på knappen Lagre

for å lagre oppsettet. Gjør man endring, husk å Lagre endringen.

Slett oppsett

Ønsker man å slette et oppsett, velg det oppsettet du ønsker å slette og klikk på


OK

Ønsker man å gå videre til rapportbestillingen, klikk OK

Avbryt

Denne funksjonen avbryter jobben og går ut av oppsettet.

Rapportbestillingen

I rapportbestillingsvinduet er det 4 forskjellige valg. Man kan skrive ut

sykefraværsstatistikken gruppert på avdeling, heltid/deltid, aldersgruppering og

stillingskategorier. Hver av grupperingene gir samtidig en fordeling på kjønn kvinner

og menn.

Rapporten skrevet ut pr avd.

Rapporter 293

Forklaring til feltene:

Avdelingsnr.; Viser nr. på avdelingen(e) som er valgt.

Avdelingsnavn; Viser navnet på avdelingen(e) som er valgt.

Gj.snittlig antall ansatte; Her regnes det ut gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av

valgt rapportperiode.

Mulige dagsverk; Antall mulige dagsverk for valgt rapportperiode. Dette regnes ut

fra arbeidstidens lengde på de skjemaer som er benyttet i perioden, justert for

stillingsandel og ferie. (De kategoriene det justeres for må settes inn i oppsettet under

kategorier som ikke inkluderes i mulige timeverk/dagsverk).

Syk 1-16; De neste kolonnene her vil være avhengig av hvilket oppsett som er

hentet. Tallene for fravær vil settes inn i de respektive kolonner ut fra lengden på

fraværet for den enkelte ansatte. Det gjøres oppmerksom på at det er antall

dagsverk/arbeidsdager som vises.

Til sammen; I denne kolonnen blir alt sykefravær fra kolonne 1-4 summert.

Herav betalt av bedriften; Her vises sykefravær som skal betales av bedriften.

Dette gjelder sykefravær < 17 dager.

Prosent fravær; I denne kolonnen vises fravær i prosent av mulige dagsverk.

Totalt fravær kvinner/menn; Raden viser det totale fraværet fordelt på kvinner og

menn

Totalt fravær: Raden viser det totale fraværet.

Rapporten skrevet ut pr heltid/deltid:

294 Rapporter

Rapporten skrevet ut pr aldersgruppering:

Rapporten skrevet ut pr stillingskategori:

Rapporter 295

296 Rapporter

Grunndata rapporter Utskrift av grunndata rapporter er dokumentasjon av det som er definert og registrert

inn i WinTid™. Det meste av disse dataene er faste og blir sjelden endret, med

unntak av utskrifter av ansatt data.

Det anbefales å skrive ut det som er definert og arkivere dette i en WinTid™

driftsperm. Under de enkelte rapportene vises rapportbestilling og rapportlayout med

forklaring og forslag til hvordan det skal brukes.

Beregningsskjemaer Beregningsskjema beskriver regelverket for en dag, og det er viktig at dette studeres

hvis resultater blir feil under beregning. Hvis telefonvakten kontaktes i slike saker

ønsker vi alltid å få sendt inn skjemaet sammen med annen dokumentasjon som

mønstringsrapport for perioden, fraværskoder etc. Utskriften viser tidssonene,

eventuelle tillegg som er definert og de regelverk med beskrivelse av disse som

brukes av beregningsskjemaet. For forklaring på begreper se Faste data –

Beregningsskjema og Kalender - Beregningsskjema.

Du kan velge mellom to ulike utskrifter. En fullstendig som viser innholdet i skjema

og en som viser en liste over definerte beregningsskjema. Den siste velger du fra

Egenskaper når rapporten er skrevet til skjerm (høyreklikk).

Rapportbestilling - Beregningsskjema

I rapportbestilling for utskrift av beregningsskjema velger du ut det eller de

skjemaene du ønsker utskrift av. Ønsker du flere enkelte må du benytte funksjonen

Utvalg og velge beregningsskjema fra venstre kolonne. Se Utvalg av variable.

Rapporter 297

Beregningsskjema med detaljer

Beregningsskjema kun oversikt

298 Rapporter

Beregningsskjema per ansatt I rapporten beregningsskjema per ansatt, kan man få oversikt over de

beregningsskjemaene de ansatte har blitt beregnet for i en gitt periode.

Rapporten kan også skrives ut for fremtidige datoer og viser da hvilke skjemaer /

skift ansatte skal på.

Rapportbestilling – Beregningsskjema per ansatt



perioder.





Lagre utvalg


Rapporter 299

Beskrivelse av rapporten Beregningsskjema per ansatt

Overskrift

Inneholder datointervallet som er definert under rapportbestilling.

Navn / Ansattnr / Avdeling

Dette er første sortering og bruddnivå dvs. du får navn, ansattnr og avdeling på egen

linje og under følger informasjon om den ansatte i denne avdelingen.

Dag

Beskriver ukedagen

Dato

Viser dato

Skjema nr

Viser hvilket skjema nr de ansatte er tilknyttet på den ukedagen / dato.

Skjema navn

Beskriver hvilket skjema den ansatte er tilknyttet på den ukedagen / dato.

Arb.lengde

Viser arbeidstidslengde som står i skjema.

300 Rapporter

Utskrift av Kalendere Rapporten skriver ut en liste over kalendere i WinTid™ og har ingen

utvalgsmuligheter annet at du kan ta utskrift til skjerm eller skriver.

Rapporten viser følgende kolonner: kalender nummer og navn, startdato dvs. neste

start dato for opplegg av syklus, antall dager i syklusen, om kalenderen tar hensyn til

helligdager og skal autogenereres hvert år, helligdagsprofil og navn på denne og

sommertid periode hvis dette er definert for kalenderen. For nærmere forklaring på

kolonnene henvises det til kalender definisjonen, se Faste data – Beregningsskjema

og Kalender–Kalender

Rapporter 301

Kalender tilordning Denne rapporten viser en oversikt for hvilke ansatte som er tilknyttet de forskjellige

kalendere i et gitt tidsrom.

Rapportbestilling – Kalender tilordning



perioder.




Fra – til kalendere kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du velge en eller

flere kalendere, default vises alle tilgjengelige kalendere fra første til siste kalender

nummer.


Lagre utvalg

Skriv detaljer


302 Rapporter

Beskrivelse av rapporten Kalender tilordning

Overskrift

Inneholder datointervallet, utvalget for ansatte og hvilke kalendere som er definert

under rapportbestilling. Laveste og høyeste verdi vises hvis det er valgt enkelt

verdier, ellers vises teksten ”Alle”. Dato og klokkeslett for rapportutskriften skrives

også i overskriften.

Kalender nr / navn

Dette er første sortering og bruddnivå dvs. du får kalender nr og navn på egen linje

og under følger informasjon om den ansatte.

Ansatt nr / navn

Viser hvilke ansatt som er tilknyttet denne kalenderen.

Fra dato / Til dato

Viser dato for når denne kalenderen ble tilknyttet den ansatte.

Antall ansatte tilknyttet kalender

Viser antall ansatte som er tilknyttet denne kalenderen.

Rapporter 303

Utskrift av helligdager/ spesialdager Utskrift av helligdager er en oversikt som viser helligdager og /eller spesialdager for

en gitt periode.

Rapporten viser hvilken dato disse dagene faller på samt hva slags helligdagstype

disse har. Helligdagstypene ble definert før man laget kalenderne. For mer

informasjon vedrørende helligdagstyper se Faste data – Beregningsskjema og

Kalender – Helligdager.

Rapportbestilling – Utskrift av helligdager

Fra – til dato for ønsket datointervall. Rapporterbestillingen foreslår dato for et helt

år. Bruk TAB hvis du ønsker å endre dato verdiene direkte i feltene. Alternativt kan

du ved å bruke utvalg og nytt utvalg velge datointervallet som enkelt uker,

måned, enkelt datoer, år, ukedag eller perioder.


Lagre utvalg


304 Rapporter

Beskrivelse for rapporten Utskrift av helligdager

Overskrift

Inneholder selve overskriften og dato og klokkeslett for rapportutskriften.

Dato

Viser dato for helligdagen

Navn

Beskriver helligdagen / spesialdagen

Helligdagstype

Viser hvilken helligdagstype denne helligdagen / spesialdagen har.

Rapporter 305

Utskrift av lønnsarter Rapporten skriver ut en liste over lønnsarter som er definert i WinTid™ og har ingen

utvalgsmuligheter annet enn at du kan ta utskrift til skjerm eller skriver. Den har

ingen alternative utskrifter. For nærmere forklaring på kolonnene henvises det til

oppretting av lønnsart tabeller se Faste data – Tilordningsdata – Lønnsart tabell.

Beskrivelse av rapporten Utskrift av lønnsarter

Overskrift

Foruten selve overskriften kan man se utskrifts dato samt klokkeslett.

Lønnarttabell nr / navn

Viser nr og navn på lønnsarttabellen som inneholder disse lønnartene.

Lønnsart

Viser lønnarten i lønnsarttabellen.

Kategori

Viser hva salgs kategori lønnarten har.

Multiplikasjonsfaktor

Viser multiplikasjonsfaktoren hvis lønnarten skal multipliseres.

306 Rapporter

Utskrift av frigrupper Rapporten skriver ut en liste over frigrupper som er definert i WinTid™ og har ingen

utvalgsmuligheter annet enn at du kan ta utskrift til skjerm eller skriver. Den har

ingen alternative utskrifter.

Rapporten viser følgende kolonner: Frigruppe med nummer og navn og

undergrupper med nummer og betegnelse. For nærmere forklaring på kolonnene

henvises det til oppretting av frigrupper se Faste data – Tilordningsdata – Gruppering

Beskrivelse av rapporten Utskrift av frigrupper.

Overskrift


Frigruppenr / navn

Beskriver nr og navn på frigruppen som inneholder undergruppene.

Undergruppenr / navn

Beskriver nr og navn på undergruppen

Rapporter 307

Utskrift av kategorier Rapporten skriver ut en liste over ønskede kategorier fra i WinTid™. Du kan velge å

skrive ut alle kategorier eller grupper av disse: overtids-, fraværs-, tilleggs- eller

normaltidskategorier. Den har ingen alternative utskrifter.

Rapporten viser følgende kolonner: Kategoritype, kategori nummer, betegnelse på

kategorien og kortnavn. For nærmere forklaring på kolonnene henvises det til bruk

av kategorier se Faste data – Koder og kategorier – Kategorier.

Rapportbestilling for utskrift av kategorier

308 Rapporter

Beskrivelse av rapporten Utskrift av kategorier

Overskrift


Kategori type

Viser hvilken type kategori dette er.

Kategori nr / navn

Beskriver nr og navn på selve kategorien.

Kortnavn

Viser kortnavnet til kategorien. Kortnavnet kommer fram som overskrift i

rapportene.

Rapporter 309

Utskrift av fraværskoder Rapporten skriver ut en liste over fraværskoder i WinTid™ og har ingen

utvalgsmuligheter annet at du kan ta utskrift til skjerm eller skriver. Den har ingen

alternative utskrifter.

Rapporten viser alle kolonnene som du kan krysse av under definisjon av fraværene.

For nærmere forklaring på kolonnene henvises det til definisjon av fraværskoder. Se

Faste data – Koder og kategorier - Fraværskoder.

310 Rapporter

Utskrift av overtidskoder Rapporten skriver ut en liste over overtidskoder i WinTid™ og har ingen

utvalgsmuligheter annet at du kan ta utskrift til skjerm eller skriver. Den har ingen

alternative utskrifter.

Rapporten viser alle kolonnene som du kan krysse av under definisjon av fraværene.

For nærmere forklaring på kolonnene henvises det til definisjon av overtidskoder. Se

Faste data – Koder og kategorier – Overtidskoder.

Rapporter 311

Utskrift av ansatt data Den informasjonen som registreres i personalia kan skrives ut med rapporter om

ansatt data. Du kan velge mellom 3 ulike Ansatt data rapporter, Tilordning, Person

data og Tidligere ansatte som er tilgjengelig under Egenskaper. (Høyreklikk i

rapporten og velg hvilken rapport du ønsker.)

Rapportbestilling - utskrift av ansatt data





Lagre utvalg


312 Rapporter

Beskrivelse av rapporten Ansatt data - Tilordning

Ansatt datarapporten Tilordning viser hva den ansatte er tilknyttet; firma,

adgangsgruppe, lønnsart tabell, stillingskategori, lønnsgruppe, kalender og fast

overtidskode.

Du velger andre Ansatt datarapporter ved å bruke egenskaper som du finner ved å

bruke høyre musetast eller under menypunktet WinTid når du har skrevet resultatet

til skjerm.

Rapporter 313

Beskrivelse av rapporten Ansatt data – Person data

Rapporten Persondata, velges fra egenskaper viser kortnr, deltidsprosent, rett til ferie

dager, opprinnelige feriedager, signatur, ansatt fra dato og fødselsdato

Beskrivelse av rapporten Ansatt data – Tidligere ansatte

Rapporten Tidligere ansatte, velges fra egenskaper viser Ansatt nr / navn, Kortnr,

Rett til feriedager, Opprinnelige feriedager, Signatur, Ansatt fra dato, Ansatt til dato

og Fødselsdato.

314 Rapporter

Ansatt frie tekster

Rapportbestilling - utskrift av ansatt data

Fra – til dato kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du velge dato etter år,

måned, uke og dato.

Fra – til ansatte kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget Med denne funksjonen kan du velge ansatte

etter navn, firma, avdeling, frigruppe, lønnsgruppe, adgangsgruppe eller

lønnarttabell. Default vises alle tilgjengelige ansatte fra første til største ansatt

nummer.

Fra – til fritekst kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan du velge utvalg

av de fritekstene du har opprettet.


Lagre utvalg

(sende til) skjerm/printer

Rapporter 315

Overskrift

Inneholder datointervallet, utvalget for ansatte og hvilke fritekster som er definert

under rapportbestilling. Laveste og høyeste verdi vises hvis det er valgt enkelt

verdier, ellers vises teksten ”Alle”. Dato og klokkeslett for rapportutskriften skrives

også i overskriften.

Ansatt nr / navn

Viser hvilke ansatte som er tilknyttet fritekster.

Firma

Viser hvilket firma den utvalgte ansatte er tilknyttet.

Avdeling

Viser hvilken avdeling den utvalgte ansatte er tilknyttet.

Lønnart

Viser hvilken lønnarttabell den utvalgte ansatte er tilknyttet.

Personnummer

Viser personnummeret til den utvalgte ansatte.

Ansatt dato

Viser dato for når den utvalgte ansatte ble ansatt i firmaet.

Stillingsprosent

Viser hvilken stillingsprosent den utvalgte ansatte har.

Fritekst navn/tekst

Viser hvilke fritekster som er lagt inn på den utvalgte ansatte.

316 Rapporter

Oversikt Denne rapporten kan vise meg for eksempel dager uten stemplinger på ansatte. Den

viser da en farge for hver spørring jeg foretar meg. Jeg kan velge en spørring per år,

per måned eller per uke.

Oversikt per år

Denne spørringen viser at ansatt nr 1, år 2003 har 4 dager uten stemplinger

Rapporter 317

Oversikt per måned

Denne oversikten viser alle ansatte som har stemplet i kjernetiden for denne juni

måned.

Oversikt per uke

Denne oversikten viser alle ansatte som har Dager med glemte utstemplinger i uke

17.

Godkjenning 319

Godkjenning

Godkjenning Ved hjelp av godkjenningsmodulen i WinTid kan du elektronisk godkjenne resultater

for ansatte for valgfritt tidsrom. Dette betyr at daglige resultater låses for endringer

etter at de er godkjent. Dette er aktuelt å benytte ifm overføringer av resultater til

andre systemer som lønn, personal og MPS.

Ved oppretting av WinTid™ brukere avgjør du om brukeren også skal kunne

godkjenne resultater. (For mer informasjon se WinTid Konfigurasjon.) Brukeren får

kun mulighet til å godkjenne resultater for tildelte ansatte.

Når den brukeren som har rett til å godkjenne data starter WinTid™, vil brukeren

automatisk få opp menyen Godkjenning på menylinjen.

Godkjenning i WinTid

Funksjonaliteten rundt godkjenning av resultater kan gjøres på tre ulike nivåer.

Ansatt skal kun godkjenne sine egne dager/perioder. Leder godkjenner mønstrings-,

kostnadssted- og jobbresultater for sine tildelte ansatte. Overført til lønn settes i det

leder overfører dager/resultater til lønn.

For de som benytter prosjektfordeling, vil det ikke være noen automatikk i at dagen

blir godkjent når alle timer er ferdig fordelt. Når den ansatte har fordelt sine timer

under prosjektfordelingen, kan den ansatte godkjenne sine dager.

Ansatte; Adgang til godkjenning kan settes for alle ansatte i lønnsgruppe eller for

den enkelte ansatte i personalia. I personalia er det opprettet et nytt felt hvor man

bestemmer om den enkelte ansatte skal få godkjenne selv. Dersom adgang er satt på

den ansatte, overstyrer dette adgangen som er satt i lønnsgruppe. Verdiene det kan

velges på er ja for at de ansatte skal kunne godkjenne egne dager. Nei, hvis de ikke

kan godkjenne egne dager eller bruk lønnsgruppe hvis dette skal styres fra

lønnsgruppe for de ansatte. Default i feltet er ’bruk lønnsgruppe’.

I forbindelse med at man kan sette dette i lønnsgruppe, er det laget et nytt felt med

godkjenning av egne dager. Ja, hvis de ansatte i lønnsgruppen kan godkjenne egne

dager. Nei, hvis ikke. Default i feltet er nei.

Leder; Adgang til godkjenning for leder settes i konfigurasjon.

Brukeradministrasjon-brukere. Dersom det tidligere har vært krysset av for

autorisasjon til å godkjenne resultater på brukeren, vil feltene koststed/mønstring og

prosjekt/produksjon automatisk bli huket av. Hvis dere skal ta i bruk dette for første

gang, må det selvfølgelig hukes av på de verdiene som skal gjelde for den som skal

320 Godkjenning

godkjenne. Settes det hake for koststed/mønstring betyr det at brukeren har

autorisasjon til å godkjenne mønstringsresultater og de koststeder som lederen ’eier’.

Hukes det av for prosjekt/produksjon, vil brukeren ha autorisasjon til å godkjenne

mønstrings- og jobbresultater. Ved å sette en hake for avgodkjenn overførte, vil

brukeren også ha autorisasjon til å avgodkjenne allerede overførte resultater.

Godkjenningsløp

De ansatte kan godkjenne/avgodkjenne inntil leder har godkjent. Leder kan

godkjenne/avgodkjenne inntil resultatene er overført til lønn. Leder kan tildeles

rettigheter til å avgodkjenne allerede overførte resultater. Rettigheter til dette settes i

vedlikehold av brukere i konfigurasjon. Det er også innført fargekoder for å vise

nivåer for godkjenning. Når de ansatte godkjenner sine dager/perioder i MinTid.exe

og MinTid.net, vil dette vises med blå farge og hake i feltet for godkjenning. Denne

ruten vil være synlig i perioderapporten, lederrapporten og stemplingskorreksjon i

MinTid samt i WinTid under godkjenn periode og godkjenning av resultater og

stemplinger. I oversikt over stemplinger i WinTid vil det vises at dagen er godkjent

av ansatt.

Er det lederen som godkjenner settes fargen til grønn. Er perioden overført til lønn

blir fargen rød.

Godkjenn periode Godkjenn periode er lik med Lederrapporten som finnes i MinTid.exe. Eneste

forskjellen er at man ikke kan dobbelklikke på en ansatt og komme inn i dens

perioderapport.

For at man skal ha tilgang til denne funksjonen må, oppsettet for Lederrapporten

gjøres ferdig. Dette gjøres i WinTid Konfigurasjon / Vedlikehold system/

rapportoppsett. For mer informasjon se WinTid Konfigurasjon dokumentasjon.

Godkjenningen foregår ved at du får en perioderapport som godkjenningsansvarlige

kan kontrollere resultatet etter. Annet materiale som mønstringsrapport eller

lønnsrapport må brukes som kontroll for resultatene. Når en ansatt er OK,

godkjennes perioden for den ansatte ved å krysse av i godkjenningskolonnen. Alle

dager i perioden som er valgt i droppboksen blir godkjent. (Også dager uten

Godkjenning 321

resultater som lørdag, søndag og fridager.) Du kan også fjerne godkjenningen ved å

klikke i Godkjent status kolonnen.

Feltbeskrivelse for Godkjenn periode

Disse kolonnene bestemmes i rapportoppsettet i WinTid Konfigurasjon med unntatt

av Godkjent status, Ansatt navn, Overtid xt over xdg og antall korreksjoner.

Vis alle

Hentes fra Faste data – Periodedata - Opplegg av perioder. Her kan man velge

mellom å vise alle ansatte i alle lønnsperioder eller kun vise månedlig, 14 dagers

perioder etc. Klikk i nedtrekksmenyen og velg.

Januar 05

Hentes fra Faste data – Periodedata - Opplegg av perioder. Her velger man hvilken

periode man ønsker å godkjenne.

Godkjent status

Blank felt er ikke godkjent, Blått felt er godkjent av den ansatte, grønt felt med √ er

godkjent og rødt felt viser at timene er overført til lønn.

Overtid xt over xdg

Denne kolonnen kommer opp automatisk og viser hvor mange timer OT personen

hadde over et viss antall dager.

Antall korreksjoner

Dette er antall korreksjoner som har blitt gjort i stemplingsbildet på de ansatte.

I stemplingsbildet vil det være fargekoder på knappen for godkjenn/avgodkjenn. Når

leder åpner skjermbildet, vil vedkommende leder se at de ansatte har godkjent sin

dag ved at fargen rundt godkjenningsknappen er blå.

322 Godkjenning

Når leder godkjenner dagen, vil fargen rundt godkjenningsknappen samt fargen i

feltet hvor stemplingene er bli grønn. Når dagen er godkjent, både på ansattnivå og

på ledernivå, er det ikke mulig å gjøre endringer på dagen.

For dager/resultater som er overført til lønn, vil bakgrunnsfargen på

godkjenningsknappen være rød. Dette må spesifiseres i hvert enkelt lønnsutlegg for

kunden.

Godkjenning av mønstringsresultater

Mønstringsgodkjenning for de ansatte innebærer kun godkjenning av dagen og ikke

godkjenning av enkeltstående mønstringsresultater. Godkjenningen foregår enten i

perioderapporten eller i stemp.korreksjoner fra MinTid. I perioderapporten kan de

ansatte godkjenne hele perioden eller dag for dag. Det er ikke mulig å godkjenne

dager som ikke er beregnet eller som har glemt utstempling.

Hvis bedriften kun har mønstringsresultater, kan leder godkjenne disse fra

perioderapporten eller lederrapporten i MinTid eller fra godkjenning av resultater og

stemplinger i WinTid.

Godkjenning av resultater/stemplinger 1. Under Godkjenningsmenyen, velger du første valg: Godkjenning av resultater

og stemplinger. Finn frem ansatt(e) som du skal godkjenne resultater for. Det

gjør du ved å trykke på knappen ”Ansatte”. Du får opp bilde under og kan velge

ansatte enkeltvis ved å markere med venstre museknapp sammen med Shift/ Ctrl

tastene og dra de over i høyre kolonne. Du kan også velge ansatte per firma,

avdeling, frigruppe, adgangsgruppe eller lønnsart tabell ved å gå i listeboksen

øverst til venstre, som vist under. Du avslutter utvalg av ansatte med å trykke

OK. Du kommer til bake til godkjenningsbildet uten at det endres.

2. Velg deretter datoer/ periode for godkjenning ved å trykke knappen ”Datoer”.

Du får opp bildet under og kan default velge ønsket periode ved å markere

ukenummer. Ønsker du å markere per måned, år, periode, enkeltdatoer eller

ukedager, velges dette fra listeboksen øverst til venstre. Du avslutter utvalg av

datoer med å trykke OK.

Godkjenning 323

Skjermbildet fylles nå med ditt utvalg av ansatte og datoer. For hver ansatt vises det

alle dager oppdelt i jobber. For eksempel vil en dag med 2 forskjellige jobber

resultere i 3 rader: en for mønstringsresultater og to for produksjonsresultater. Det er

mulig og godkjenne /avgodkjenne enkelte jobber uten at hele dagen er godkjent.

Som forslag til godkjenning markeres alle rader med godkjenning = Ja. Brukeren kan

overskrive dette og ta vekk godkjenningsmarkeringen på enkelte rader. Det er også

mulig å markere flere radere ved hjelp av Shift/ Ctrl tastene og endre godkjenning fra

Ja til Nei eller omvent for alle

Godkjenning av jobbresultater

Ved godkjenning av jobbresultater gjøres dette i godkjenning av resultater og

stemplinger. Eller man godkjenner dag for dag direkte i vedlikehold av stemplinger.

Status under godkjenning i stemplingsbildet vil være ansatt + leder hvis begge har

godkjent.

324 Godkjenning

Beskrivelse av feltene i godkjenningsvinduet

Hver rad er et resultat. Det kan være flere rader for hver ansatt per dato avhengig om

det er stemplet jobb-bytte eller timene er fordelt på prosjekter. Ved godkjenning av

flere ansatte, sorteres radene først per ansatt nummer og deretter etter dato.

Ansatt nr

Kolonnen viser ansatt nummer for hver rad.

Ansatt navn

Kolonnen viser ansattes navn hentet fra personaltabellen.

Dato/ Dato navn

Kolonnene viser dato og navn på dato for resultatet.

Jobb

Kolonnen viser teksten mønstring for mønstringsresultater dvs et resultat per dato. Er

det jobbresultater vises kode/ tekst på jobben. Det vises en jobb per rad ved flere

jobber på samme dag.

Godkjenn

Kolonnen viser om resultatet er godkjent √ eller ikke (blank). Du endrer status ved å

klikke i feltet.

Velg ansatte og datoer til godkjenning

Her velger man ut de ansatte og periode man ønsker å godkjenne.

Godkjenn resultater og stemplinger

Ønsker man å godkjenne de ansatte som man ser i tabellen, merk de radene som skal

godkjennes og klikk på Godkjenn knappen. Skal man avgodkjenne, merk radene og

klikk på knappen Avgodkjenn.

Default godkjenning

Du kan velge mellom 3 varianter:

Godkjenning 325

Ja, sett forslag på alle rader. Dette er default forslag og gir godkjenning

på alle resultater ved innhenting.

Nei, vis det som er godkjent fra før. Dvs at radene ikke er markert med

√ unntatt for allerede godkjente resultater.

Ja, kun på kategorier med definert godkjent. Viser kun √ på de

resultater som har godkjent enkelt kategorier. Dette kan være at kun

overtid skal godkjennes før lønnsoverføring.

Vis mønstring og jobb data

Du kan velge hvilke resultater du ønsker vist i godkjenningsvinduet.

Både mønstring og jobb. Dette er default og viser alle resultater.

Kun mønstring. Viser kun mønstringsresultatet dvs en rad per dato.

Kun jobb. Viser kun jobb resultater.

Godkjenning enkeltresultater

I vinduet ned til høyre vises resultatet fordelt på kategoriene. Her kan du se overtid

og andre tillegg som er påløpt før dagen godkjennes.

Ved godkjenning av enkeltkategorier vises stemplingsparene fra stemplingsbildet for

markert dato. Korreksjoner kan utføres direkte her før godkjenning.

Korreksjon av stemplinger ved godkjenning

Hvis det er nødvendig å utføre korreksjon av stemplingene, må dette gjøres i

stemplingsbildet. Ved å dobbeltklikke på raden i godkjenningsvinduet på rett ansatt

og dato, åpnes stemplingsbildet på tilsvarende dato.

326 Godkjenning

Godkjenning av kostnadssted Ved godkjenning av kostnadssted, kan dette gjøres fra flere steder. Når man går inn

på godkjenning-kostnadsstedsrapport med godkjenning, så godkjenner man de

kostnadsstedene som jeg som leder er tildelt. Denne tildelingen gjøres fra

konfigurasjon-kostnadssted-tildeling.

I kostnadsstedsrapporten godkjennes dag for dag hvor det er et kostnadssted. Etter at

leder har godkjent kostnadsstedene vil dagene være delvis godkjent. (Dvs at det kun

er kostnadsstedet denne dagen som er godkjent.)

Kolonnene og feltene er beskrevet under Kostnadssteds-rapporten. Til venstre i hver

rad finner du boksen du krysser av i når kostnadsstedsregistrering skal godkjennes.

Grønt betyr at fordelingen er godkjent.

Når kostnadsstedsregistrering er godkjent, markeres dette ved at stemplingsvinduet

blir gult.

Velger du å godkjenne dagen direkte i stemplingsbildet eller i Lederrapporten

godkjennes også kostnadsstedsresultatet automatisk.

Ved å gå til stemplingsbildet på en enkelt ansatt, vil dagen være delvis godkjent

(gul). Kostnadsstedet til denne lederen vil få godkjent av leder i daglige resultater i

stemplingsbildet.

Hvis en ansatt har jobbet på et annet kostnadssted enn sitt opprinnelige, må

lederen/eieren for dette kostnadsstedet godkjenne sitt kostnadssted før dagen kan

godkjennes i sin helhet. Dagen vil også i dette tilfelle vises som delvis godkjent.

Godkjenning 327

Lederen for ovennevnte ansatte må deretter inn å godkjenne selve dagen. Lederen

kan gjøre dette ved å gå til godkjenning- kostnadsstedsrapport med godkjenning.

Ved å godkjenne tildelte kostnadssteder, vil dagen automatisk bli godkjent. Både

kostnadssted og mønstringsresultater. Leder kan også gå inn i stemplingsbildet og

godkjenne både dagen og resultatene dag for dag. Den leder som godkjenner siste

kostnadssted vil godkjenne hele dagen.

Leder kan også godkjenne hele dagen rett fra stemplingsbildet. Da vil hele dagen bli

godkjent og få grønn farge.

Status vil være godkjent av leder under daglige resultater.

328 Godkjenning

Godkjenningsrapporten Godkjenningsrapporten skal brukes til å sjekke om det er ansatte som ikke er

godkjente før avslutning/ overføring til lønn.

Man har flere alternative utskrifter på rapporten.

Rapporten viser både godkjente og ikke godkjente per avdeling. Ønsker man andre

alternative utskrifter, høyreklikker man i rapporten og velger Egenskaper i

hurtigmenyen.

Godkjenning 329

Egenskaper for Godkjenningsrapporten:

Detaljert m/ sideskift per avdeling

Tilsvarende den viste rapporten og med sideskift per avdeling. Viser både de

godkjente og ikke godkjente i samme rapport. Sortert alfabetisk på navn.

Kun summer

Viser antall ikke godkjente i avdelingen.

Kun godkjente

Viser tilsvarende rapport som vist, men kun de som er godkjent.

Kun ikke godkjente

Viser rapport med kun de som ikke er godkjente.

Rapport for revisjon

Formålet med rapporten er å kunne se hvem som har godkjent sist på ledernivå i

WinTid ved revisjon. Rapporten er tilgjengelig i WinTid under menypunktet

Godkjenning og heter rapport for revisjon. Rapporten må legges inn i brukergrupper

330 Godkjenning

fra konfigurasjonsprogrammet. Rapporten viser en oversikt over hvilke ansatte som

er godkjent for den perioden du ber om og hvilken leder som har godkjent.

Forklaring til feltene

Avdeling: Viser hvilken avdeling rapporten er kjørt for.

Ansatt: Viser ansattnr. og navn på vedkommende

Fra dato/til dato: Viser hvilke datoer som er godkjent

Godkjent av: Viser navnet på leder som har godkjent

Godkjenning 331

Produksjon 333

Produksjon

Menyen Produksjon kommer frem kun når du har kjøpt modulen Jobbregistrering.

Åpningskoden kan sjekkes ved å lese åpningskoden som du finner under Hjelp og

valget Om.

I Produksjonsmenyen finner du følgende valg:

”Jobb / Produksjonsrapport” på side 334

Brukes til å rapportere resultater enten fra Jobbregistrering eller fra Prosjektfordeling

av timer.

”Jobb-status” på side 340

Brukes til daglig oppfølging. Du ser hvilken jobb de ansatte holder på med og du kan

flytte en eller grupper av ansatte til andre jobber. I tillegg kan du låne ut ansatte til

andre operatører.

”Jobb-kontroll” på side 344

Brukes til oppfølging og godkjenning av resultater.

”Jobb-informasjon” på side 345

Gir oversikt over jobb-strukturen med antall pfelter, oversikt over jobber og status.

334 Produksjon

Jobb / Produksjonsrapport Jobb / produksjonsrapporten brukes for å skrive ut resultater fra både

jobbregistrering og prosjektfordeling av timer. Rapporten gir muligheter for

ulike varianter av resultater avhengig av sorteringsnivåer som velges. I tillegg kan du

velge mellom å skrive ut detaljert rapport dvs. med stemplinger eller kun summer.

Du kan også skille på om du vil ha med pågående, avsluttet eller alle jobber.

Rapporten viser resultater for valgt periode som du velger med fra og til dato.

Perioden definerer du ved rapportbestilling.

En jobb kan bestå av flere nivåer (inntil 5 pfelt nivåer) som er definert i WinTid™

konfigurasjon. Se WinTid konfigurasjon – Vedlikehold system-Systemdata –

Produksjon. Her velger du antall nivåer og navn på nivåene. Rapportbestillingsbildet

viser antall jobbnivåer og navn som er definert.

Rapporten skrives med summering per sorteringsnivå og en total sum på siste side.

Rapporten skrives ut liggende. Hvis det er resultater på flere kategorier enn det er

plass til på ett liggende A4, tar den resten på neste side.

Rapporten gir kun utskrift av tildelte ansatte.

Rapportbestilling for Jobb / Produksjonsrapport

Rapportbestillingen består i å definere antall sorteringsnivåer, datointervall og hvilke

ansatte og jobber som skal med på utskriften. Antall sorteringsnivåer du kan velge

mellom styres av det antall nivåer (pfelter) som er definert. I tillegg kan du alltid

velge om du vil skrive ut pr. ansatt.

Produksjon 335

1. Velg sortering. Dette gjør du ved å velge verdier fra dropp boksen. I

eksemplet er det valgt å sortere på alle nivåer og først på ansatt. Hvis du

kun ønsker et nivå for eksempel medgått tid på avdeling. Velger du dette på

nivå 1. I de andre droppboksene velger du ”Ikke angitt”. Du kan ikke ha

samme verdi på flere nivåer.

2. Kryss av om du ønsker brudd og side skifte på de ulike nivåene. Dette gjør

du ved å sette bak nivået. Brudd betyr at du får sideskift når du har

skrevet ut for en verdi.

3. Jobbstatus. Velg om du vil ha med alle jobber som er jobbet på eller om du

kun skal ha de som har en bestemt status. Du velger status i dropp-boksen.

Du kan velge mellom: Alle, Pågående, Stoppet, Avsluttet og Ferdigmeldte.

4. Dato intervall. Velg tidsintervall for rapporten. Siste måned vises default.

Bruk TAB hvis du ønsker å endre datoverdiene direkte i feltene. Alternativt

kan du ved å bruke utvalg og nytt utvalg og velge datointervallet som

enkelt uker, måned, enkelt datoer, år, ukedag eller perioder.

5. Fra – til ansatte kan enten skrives direkte inn, eller du bruker utvalg og

nytt utvalg for annen definisjon av utvalget. Med denne funksjonen kan

du velge ansatte etter navn, firma, avdeling, frigruppe, lønnsgruppe,

adgangsgruppe eller lønnsart tabell. Default vises alle tilgjengelige ansatte

fra første til siste ansattnummer. Du har kun tilgang til ansatte du er tildelt.

6. Velg fra – til på de jobbnivåer som er definert. Ønsker du noe annet enn alle

må du bruke utvalg og nytt utvalg. Her kan du velge enkelte rader og

intervaller av jobber på de ulike nivåene.

336 Produksjon

7. Du har følgende avkrysninger i rapportbestillingsvinduet:

Med Antall og Vrak

Registrerer bedriften antall og vrak og skal dette med, må det krysses av. Hvis du

ikke bruker dette, vil rapporten bruke plassen til andre kategorier det finnes

jobbresultater på.

Liggende

Du velger om du vil skrive rapporten på liggende eller stående format. Default er

stående. Ved Jobb/prosjektfordeling av timer brukes ofte kun kategorien Sum timer

eller normaltid, mens ved jobbstempling aktiviseres flere kategorier og det er

nødvendig å skrive ut rapporten liggende.

Lagre utvalg

Hvis du ønsker å bruke funksjonen Siste utvalg neste gang du skal kjøre ut rapporten,

må du huske å krysse av i dette feltet.

Skriv stemplingspar

Ved å krysse av for Skriv stemplingspar får du dato og inn og ut tidspunktene for

stemplingene på jobben. Uten stemplinger får du bruddsummene direkte.

1/100 dels minutter (ikke aktiv)

Du kan velge om du vil ha resultatet i timer og minutter eller kun i hundredeler. Pr. i

dag vises kun hundredeler.

Skjerm / skriver

Velg om du vil ha resultatet direkte på skriver eller om du først vil se resultatet på

skjerm.

Jobb / Produksjonsrapporten

Under ser du to eksempler på Jobb/Produksjonsrapporten. Hvilke felt som skrives ut

avhenger av utvalget du bestemmer i rapportbestilling. Ved utskrift av stemplingspar

vises både dato, ukedag og klokkeslettene for stemplingene. Kolonnene i utskriften

er beskrevet under. Først vises en detaljert rapport dvs. du har med ansatte og når det

er jobbet på jobben.

I den andre skrives bruddsummer ut.

Produksjon 337

Beskrivelse av feltene i Jobb- / Produksjonsrapporten

Rapportoverskriften

Sorteringsnivå som er valgt. f.eks. ansatte, avdeling, ordre

Utskriftstidsrom

Tas fra rapportbestilling.

Ansatte

Ansatte som er utvalgt med fra laveste til høyeste.

Jobbnivåene

Navn på nivåene med laveste og høyeste verdi hvis ikke alle er valgt.

338 Produksjon

Overskriftslinjen


og kan endres. For mer informasjon se WinTid, Faste data og Koder og kategorier.

Du må begrense kortnavnet til 6 karakterer for å plass i boksen.

Rapportlinjen

Ved utskrift med stemplingspar vises en linje pr. dato

Dato

Dato det er jobbet på jobben.

Dag 1-4

Inn og ut klokkeslettet tilsvarer start og bytt jobbtidspunkt.

Kategorier

Vises i gruppert følgende rekkefølge: normaltid, overtid og tillegg. Da det er

variabelt fra jobb til jobb hvilke kategorier som er brukt, vises det under noen

eksempler på kategorier fra de ulike kategorigruppene.

Normaltid


beregningsskjemaet.

Overtid

Overtidskategorier viser alt overtidsarbeid

50 % Antall timer den dagen med overtidstillegg 1. f. eks 50 %.

100 % Antall timer den dagen med overtidstillegg 2. f. eks 100 %.

SumOT summen av 50 % og 100 % timer.

Tillegg

Kategoriene tillegg vises etter overtiden der disse er brukt. Du kan selv bestemme

navn på tilleggene slik at det som er vist bare er eksempler. Hvilke tillegg og hva de

beskriver, defineres i beregningsskjemaet når disse lages. For mer informasjon se

Faste data - Beregningsskjema – Tillegg for skjema

Antall

Antall produsert. Ved bytte av jobb kan det angis antall produsert på forrige jobb.

Skal denne informasjonen registreres, må registreringsterminalen programmeres til å

spørre om dette i fm. med bytt jobb og tilsvarende funksjoner. Kolonnen kommer

frem hvis dette er valgt under rapportbestilling. Se ”Med Antall og Vrak” på side

336.

Vrak

Antall vrak. Ved bytte av jobb kan det angis antall vrak på forrige jobb. Skal denne

informasjonen registreres må registreringsterminalen programmeres til å spørre om

dette i fm. med bytt jobb og tilsvarende funksjoner. Kolonnen kommer frem hvis

dette er valgt under rapportbestilling. Se ”Med Antall og Vrak” på side 336.

Produksjon 339

Kolonnen O(vertid)

O Hvis det er stemplet overtid den dagen, viser kolonnen hvilken overtidskode

som er brukt. Dette brukes til raskt å finne hvilke dager det er jobbet overtid

i løpet av utvalgsperioden.

Kolonnen Skj(ema)

Skj. Kolonnen viser hvilket beregningsskjema som er brukt den dagen.

Totalt

Viser en kolonne sum til slutt på rapporten

Under vises en rapport med kun bruddsummer. Det er valgt å vise bruddnivåer for

avdeling, prosjekt og aktivitet, men hvem og når jobben er utført vises ikke.

Ved å kombinere hvilke nivåer og rekkefølgen på nivåene i rapportbestillingsbildet,

får du ut de data du ønsker fra Jobbregistreringsmodulen i WinTid.

340 Produksjon

Jobb-status Under produksjon i WinTid menyen finner du Jobb-status som brukes til følgende:

1. Vise hvilken jobb de ansatte står på i øyeblikket. Bruksområdet er

tilsvarende som for resepsjonsmodulen. Det finnes egen arkfane for

oppsettet av jobb-status. Se ”Oppsett” på side 341 under Jobb-status.

2. å stemple/flytte ansatte mellom jobber. Dette kan gjøres for en og en ansatt

eller for grupper. Se ”Jobbtildeling” på side 341.

3. låne ut ansatte til andre avdelinger/ansvarlige. Se ”Ansatt utlån” på side

342.

Status

Du kan velge om du vil vise alle, de som er til stede (valgt her) eller de som er på

fravær.

Inn markeres med grønt.

Ute markeres med rødt

På fravær markeres med gult.

Pålogget bruker ser kun de ansatte operatøren er tildelt. Du kan også søke etter

ansatte ved å skrive i ”Søk på - vinduet”. Den ansatte du søker etter vil da bli

markert.

Du kan selv sortere vinduet ved å klikke i kolonneoverskriften på den kolonnen du

ønsker sortering etter. I kolonnen Tid vises når de startet på nåværende jobb. Du

flytter selv kolonnen ved å markere kolonneoverskriften og dra den dit du ønsker.

Ønsker du andre endringer, kan disse settes under oppsett.

Produksjon 341

Oppsett

Arkfanen oppsett gir mulighet til endre hva du ønsker å søke frem ansatte etter. Du

kan velge mellom Etternavn, fornavn, ansattnummer, avdelingsnummer eller

avdelingsnavn, signatur eller stillingskategorinummer eller navn.

Ved oppstart ønsker du å se: Alle, Tilstede eller de som er fraværende.

Status kan oppdateres etter det antall sekunder som settes her. Dvs. skjer det en bytt

jobb, vil ny jobb-status vises innen 60 sekunder. Endringene lagres når du avslutter

programmet.

Jobbtildeling

For å kunne jobb tildele, må den ansatte være innstemplet på dagens dato.

1. I jobb-status markerer du de ansatte som skal tildeles jobb. Du kan markere

flere med å bruke CTRL-tasten samtidig som du peker på radnummeret.

2. Når antall ansatte du skal tildele jobb er markert, velger du Jobb tildeling.

Grupperegistrering

1. Marker den jobben de ansatte skal stemples på /tildeles i Gruppe-

registreringsbildet.

2. Velg om jobbtildelingen skal gjelde fra innstemplet tid eller Fra oppgitt tid.

Velger du Fra oppgitt tid, må du fylle inn ønsket tidspunkt i feltet –

Registrere på jobb fra kl.:

3. Trykk OK for å aktivisere tildelingen. Det vil bli lagt inn en Bytt jobb

stempling i stemplingsbildet.

342 Produksjon

Ansatt utlån

Ansatte kan lånes ut mellom operatører. Operatøren som har tilgang til en ansatt kan

låne bort vedkommende til en annen for en avgrenset tid. Under denne perioden vil

begge ha adgang til å registrere/se/rapportere jobber som ansatte har utført. Når

låneperioden er over, skal operatøren som lånte fjerne de innlånte fra listen over

ansatte.

1. Start med å markere den eller de ansatte i jobb-status vinduet du skal låne

ut. Du markerer flere ved å holde CTRL-tasten nede og klikke på

radnummeret.

2. Velg Ansatte utlån. Knappen er i Jobb status bildet. Du får opp bildet Utlån

av ansatte.

Produksjon 343

Utlån av ansatte

3. I droppboksen velger du hvilken bruker du enten skal kopiere ansatte til

eller flytte de ansatte til. Ved å kopiere, er ansatte tilgjengelige for begge

operatørene. Ved å flytte, er de kun tilgjengelig for den som mottar den

ansatte.

4. Trykk Overfør for å aktivisere overføring.

5. Bekreft flytting/kopiering med Ja.

6. Når du ikke trenger de utlånte lenger, må eieren flytte de tilbake til

opprinnelig eier. Etter at den ansatte er tilbakeført, må du velge funksjonen

som sletter den ansatte hos deg. Dette gjør du ved å velge knappen ”Ta

bort”.

344 Produksjon

Jobb-kontroll Jobb-kontroll brukes til å følge opp at de ansatte har fått registrert den tiden de skal

på de jobbene de har vært på.

Oversikten viser ansatte med mønstret- og produksjonstid fra daglige resultater.

Ønsker du å korrigere på stemplingene, gjør du dette ved å dobbelklikke på raden og

du kommer inn i stemplingsbildet.

Du blar frem til den datoen du skal godkjenne timer på. Når du er på riktig dato,

vises de ansatte i vinduet. Se eksemplet over. Her ser du:

Ansatt nummer og navn

Oversikten viser ansatt nummer og navn og er sortert på ansatt nummer.

Godkjent

Kolonnen viser om dagen og resultatene er godkjent.

Godkjent av/dato

Kolonnen viser bruker som har godkjent resultatene for den ansatte og når dette er

gjort.

Mønstret tid

Kolonnen viser hvor mange timer den ansatte har mønstret dvs. fra INN til UT.

Produsert tid

Kolonnen viser hvor mange timer den ansatte har på produksjonsstemplinger.

Godkjenning produksjon

Du godkjenner dagen ved å markere ansatte og trykke på Godkjenn knappen. Dagen

blir da godkjent og vises i grønt i stemplingsbildet. For å avgodkjenne dagen må du

inn i stemplingsbildet å avgodkjenne. Dette gjør du ved å dobbeltklikke på dagen. Du

godkjenner alle resultater den dagen med denne funksjonen. Det er kun brukere som

har lov å godkjenne som får frem denne funksjonen når de er pålogget. For mer

informasjon se WinTid og Godkjenning.

Produksjon 345

Jobb-informasjon Jobber kan først opprettes når jobbstrukturen er definert dvs. antall nivåer (pfelter) er

valgt. Jobbene kan opprettes på følgende måter:

a. Leses inn fra eksternt system. Dette kan skje batch-vis via

programkjøring eller at jobben startes manuelt. Se WinTid

Konfigurasjon og Innlesing av jobber fra eksterne systemer.

b. Opprettes når den ansatte første gang stempler på jobben, enten

ved å lese en strekkode eller oppgi verdier på

registreringsterminalen. Normalt leses verdiene fra strekkoder.

c. Settes sammen i WinTid manuelt. Kun aktuelt å gjøre når det er

lite forandring på antall jobber og antall jobber er begrenset. For

manuell oppretting av jobber se ”Jobb informasjon” på side 346.

Jobbene samles i felles tabell hvor de kan vedlikeholdes.

Produksjonsfelt 1-5

Antall produksjonsfelt – arkfaner du får opp er avhengig av hvor mange pfelt nivåer

du ønsker å bruke. Dette defineres i WinTid Konfigurasjon – Vedlikehold system -

Systemdata – produksjon.

Hver arkfane består av 2 kolonner. Den første viser det navnet/betegnelsen på feltet

du valgte i oppsettet. Her legger du inn nummer eller kode på feltverdien.

I den andre kolonnen registreres navn/betegnelse.

Ved import fra andre systemer opprettes produksjonsfeltene automatisk.

346 Produksjon

Jobb informasjon

Ved manuell oppretting av jobber, må først de aktuelle radene for pfeltnivåene

opprettes. Dette er beskrevet over.

I bildet over vises jobben ”Help-desk”. Den er satt sammen av 3 nivåer. Disse er

pfelt1 = Avdeling, pfelt2 =Prosjekt og pfelt 3=Aktivitet.

Når det stemples på en jobb, må den gjenkjennes av WinTid. Det kan den enten

gjøre ved at den sjekker mot jobbnr./id feltet eller at den sjekker mot verdiene på de 3

pfeltnivåene. Finner den samme kombinasjonen finner den jobben.

Hvis kombinasjonen ikke finnes, kan jobben opprettes. Om dette skal være mulig

defineres i WinTid Konfigurasjon - Systemdata – Produksjon.

Feltbeskrivelse for Jobb-informasjon

Arkfanene produksjonsfelt 1 til 3 er beskrevet under ”Jobb informasjon” på side 346.

Feltene i jobb-informasjonsvinduet oppdateres primært ved utveksling av data med

MPS-systemet. I WinTid er det få funksjoner som bruker feltene. Feltene

oppdateres enten ved kommunikasjon med integrert system. Feltet Jobb status styres

ved endringer av stemplingstyper (Bytt jobb, Avslutt jobb).

Jobb nr./ id / opprettet

Jobb nr / id kan enten importeres og får da importert verdi i feltet. Ved eksport av

resultater er dette ID i MPS-systemet timene overføres til.

Når en jobb opprettes i WinTid, blir ID lik datoen jobben er opprettet. Dette ser du

i eksemplet over.

Produksjon 347

Navn

Når du manuelt oppretter jobben kan du selv velge jobb-navn. Når den ansatte

stempler Bytt jobb, kan du i oppsettet av On-line svar velge om du vil vise hvilken

jobb de bytter til. Se on-line svar jobb/produksjonsstempling WinTid

konfigurasjon.

Jobbnavn kan også importeres sammen med jobbnummeret.

Hvis du oppretter en jobb ved å stemple ulike verdier av pfelter og har lov til dette,

blir jobbnavnet satt sammen av numrene av pfelt-verdiene. Eksempel 234,12,101.

Verdi 234 beskriver pfelt1, 12 beskriver pfelt2 og 101 beskriver pfelt3.

Pfelt1-5, Avdeling, Prosjekt, Aktivitet

Her vises kode og betegnelse på verdiene jobben er satt sammen av.

Jobben startet

Ved import settes feltet til tidspunktet jobben ble lest inn.

Første gangen jobben benyttes, vil datoen endres til stemplingstidspunktet. Dette

forutsetter at jobb status er ”planlagt” (Se jobb status). Samtidig endres status til

”Arbeid”.

Dersom jobben opprettes fra stemplingsbildet, så settes korreksjonstidspunktet som

verdi.

Jobb ansvarlig

Kan brukes internt i WinTid hvis ønskelig. Feltet kan oppdateres i fm. med

innlesing av jobber hvis informasjonen finnes i MPS-systemet.

Planlagt start på jobben

Settes ikke ved standard import. Kan settes hvis ønskelig i fm. innlesing av jobber

hvis informasjonen finnes i MPS-systemet.

Prosent ferdig

Feltet kan oppdateres i fm. import fra MPS-systemet. Det er lagd utregning i

Verftsmodulen som regner ut forholdet mellom medgått tid og budsjetterte timer og

fyller ut dette feltet.

Jobb status

Mulige verdier:

Planlagt -1

Arbeid 0

Stoppet 1

Ferdig 2

Totalt ferdige 3

Utgått 4

Når jobben opprettes ved oppretting import fra integrert system, settes jobben til

Planlagt dersom statusverdi ikke følger importen. Det samme skjer når du manuelt

oppretter en ny jobb i WinTid.

Ved første Bytt jobb endres status til Arbeid.

Innles behandler jobbstemplinger og setter følgende statuser:

348 Produksjon

Bytt jobb Status settes til Arbeid.

Stopp jobb eller alle er stemplet UT fra jobben. Status settes til Stoppet.

Når alle har stemplet Avslutt eller Avslutt Bytt jobb settes status til Ferdig.

De andre statusene må endres manuelt.

Stoppet: betyr avsluttet av noen, men ikke alle.

Ferdig: da har alle avsluttet jobben..

Jobben avsluttet

Når status endres til Ferdig, fylles feltet med tidspunktet (dato + klokkeslett).

Ferdig status settes når alle ansatte på denne jobben har brukt enten stemplingstypen

Avslutt jobb eller Avslutt Bytt jobb.

Hvordan status endres styres i WinTid Konfigurasjon – Vedlikehold system -

Systemdata - Produksjon. Her definerer du om jobben Ferdigmeldes ved at det

stemples Avslutt Bytt jobb, Avslutt jobb eller om jobben manuelt må Ferdig meldes.

I personalia under arkfanen Produksjon settes det om den ansatte kan Ferdigmelde

jobber. Se Personal data - Produksjonsdata.

Verdien settes til stemplingstidspunktet dersom sjekkene er ok.

Direkte / indirekte jobb

Betegnelsen Direkte jobb brukes på jobber som er importert og det legges ut

resultater til. Indirekte jobb kan være jobber som bare finnes i WinTid. Det kan

være jobber de ansatte skal ha tid på før eller etter selve produksjonstiden.

Eksempler på slike jobber kan være klargjøring og rengjøring.

Ved bruk av standardimport, settes jobben til Indirekte jobb (0), mens de fleste

tilpassede importprogram setter jobben til direkte (1).

Feltet sjekkes på i forbindelse med enkelte overføringer til MPS slik at kun resultater

på direkte jobber legges ut.

Planlagt slutt på jobben

Kan overføres i fm. import fra MPS-systemet. Informasjonsfelt i WinTid.

Budsjett for jobben

Kan overføres i fm. import fra MPS-systemet. Informasjonsfelt i WinTid.

Godkjent

Feltet brukes når jobben er avsluttet og ikke skal kunne åpnes igjen i WinTid.

Statusen kan oppdateres i fm. import fra MPS-systemet.

Overført

Feltet brukes når overføringene kun skal legge ut resultater på jobber som er

avsluttet/ferdigmeldt. Når data er overført, kan statusen settes til Ja på overført.

Produksjon 349

Ansatte på jobb

I øvre del av vinduet listes alle jobber. Du kan sjekke status og tidspunkt for oppstart

av jobben og når den ble avsluttet. Hvis du ønsker å sjekke hvem som har jobbet

eller jobber på jobben, markerer du jobben i øverste vinduet og nedre vindu fylles.

Kolonnene er beskrevet under.

Jobb navn

Viser jobbnavnet fra jobb-informasjon.

Jobb nummer

Viser jobb nummer/id.

Jobbstatus

Viser status på jobben. Følgende status er i bruk:

Planlagt -1

Arbeid 0

Stoppet 1

Ferdig 2

Totalt ferdige 3

Utgått 4

Startet

Viser dato jobben ble opprettet/lest inn i WinTid. Ved annen status vises første

gang det ble jobbet på jobben.

Sluttet

Viser dato jobben er ferdigmeldt.

Nedre vindu viser følgende kolonner:

350 Produksjon

Meldt jobb status

Kolonnen viser den siste stemplingstypen den ansatte brukte på jobben. Se ”Jobb-

status” på side 340.

Ansatt nr og navn

Viser den ansatte navn og ansatt nummer.

Avdelings nr

Viser den ansattes avdelings nummer som man er tilknyttet i personalia.

Kan ferdigmelde

Viser om den ansatte har lov til å ferdigmelde. Hentes fra Personal data -

Produksjonsdata.

Ordforklaringer 351

Ordforklaringer

MPS-systemet

Material og produksjons system. Det er her ordre legges inn og følges opp. I tillegg

skrives ofte strekkodene ut herfra som brukes på stemplingsterminalene i WinTid.

Direkte / inderekte jobb

I oppsettet av jobber, kan du skille på direkte og indirekte jobber. Direkte jobber

brukes ofte på jobber som importeres fra eksternt system og som det skal eksporteres

resultater til.

Indirekte jobber er ofte jobber som skal fange tid før eller etter produksjonstid. Dette

kan være klargjøring, forfallende arbeidet, rengjøring etc.

on-line

Betyr at resultatet leses inn og det skjer en rask beregning av medgått tid fra forrige

bytt jobb. Dette resultat sendes direkte ut av WinTid, for å bli lest av MPS-systemet

10.2.0 WinTid Brukerdokumentasjon Index 353

Index

9

9290 server 126

9290 subterminaler 127

A

Adgangs status 132

Adgangsgruppe 81

Adgangsgrupper 121

Adgangskontroll 121

Adgangsprofiler 125

Akkumulert resultat 152

aktiv sykmeldt 95

Alarmer 132

AML OT rapport 213

Andel av antall timer for en fraværsdag som utgjør en

halv fraværsdag 85

Andel av antall timer for en fraværsdag som utgjør en

hel fraværsdag 85

Ansatt nummer 90

Ansatt tom dato 92

Ansatte på jobb 345

Antall dager fra blokkens startdato 40

Antall og vrak 161

Antall timer 69, 74

Antall timer i UB-perioden 89

Antall uker i UB-perioden 89

Åpne / lukke dør 131

Årsakstekst 145

Atomatisk døråpning 131

Automatisk innstempling 28

Automatisk opplegg av avvikende perioder 115

Automatisk opplegg av perioder 112

Automatisk utstempling 28

Avdeling 79

avrunding 14, 28

Avrunding av normaltidsresultater 14

Avrunding av overtidsresultater 14

Avrunding av stemplinger 14

Avrunding av tilleggsresultater 14

avvikende perioder 115, 119

Avviksrapport 245

B

Begrens til dag 64

Begrenset fravær 63

Begrensning av fraværstiden 13

Beregning 137, 177

Beregning per ansatt 177

Beregning per avdeling 180

Beregning per kalender 179

beregningsprogrammet 117

beregningsskjema 339

Beregningsskjema 23

Beregningsskjema og kalender 7

Beregningsskjema per ansatt 298

Beregningstype 27

Bevegelige helligdager 40

Bruk arbeidstidslengde 13

Bruk arbeidstidslengde for fleksitid 10

Bruke maks regel for overtid 68

Bruke min OT kode 68

Bruke min regel for overtid 67

Brukes også før arbeidstidens slutt 18

Brukes også før arbeidstidens start 18

Brukt tid 59, 61

Bytt til et annet skjema etter antall timer 89

Bytt til skjema nummer 89

D

Dag nr. 27

Dagens resultater 151

Daglige data 137

Dagsrapport 249

Data for kalender nr. 51

Definer kategori 95 58




delvis syk 95

Delvis sykmeldt / Permisjon med delvis lønn/ Aktiv

sykmeldt 95

Døgnets utvidelse 24

Dør åpner bryter 130

Dør åpning 129

E

Eksportere 190

Eksportere WinTid rapporter i Excel 190

Endringer av perioder 114

Endringer i avvikende perioder 116

354 Index

F

F.o.m. kl 27

F.o.m. kl. 48

Fast jobb 102

Fast kategori 69, 74

Fast kategori for tilstedetid 72

Faste helligdager 39

Feilstemplinger 274

Ferie i dager/ timer 91

Ferierapport 280

Firma 78

Fleks med grense 63

Fleksible kategorier 57

fleksitid 10

Fleksitid på lørdag 150

Forslag til jobb 102

Fra dato (Lønnsgruppe) 94

Fra skjema nr 44

Fra tid 43

framtidig fravær 165

Framtidig fravær 99

fravær 12, 49, 56, 62–63, 137–38, 175

Fravær fra i morgen 62

Fravær med fast verdi 100, 165

Fraværsjekk 106, 148

Fraværskode for automatisk beregning av

helligdagsgodtgjørelse 85

Fraværskode for automatisk beregning av

skoft/ubegrunnet fravær 85

Fraværskoder 62

Fraværsplan 98, 165

Fraværsrapport 276

Fraværstid slutt 28

Fraværstid start 28

Fraværstid utenfor fraværssonen 84

Frie tekster 77, 96

FTO rapport med AML OT 220

FTO rapport med prosent 226

G

Generer helligdager for 5 år 41

Generer helligdager for ett år 41

Glemte utstemplinger 254

Godkjenn periode 320

Godkjenning 319

Godkjenning av resultater og stemplinger 319

Godkjenningsrapporten 328

Grunndata 45, 83, 111

Grunndata - Opplegg av perioder 111

Grunndata for adgangskontroll 121

Grunndata helligdager 37

Grunnlag for beregning av fleksitid 10

Grunnregler 10

Grunnregler for Avrunding 14

Grunnregler for Fleksitid 10

Grunnregler for Fravær 12

Grunnregler for Min / Maks regel 18

Gruppering 87, 100

H

Helkontinuerlige skift 218

Helligdager 37

Helligdagsprofiler 42

Helligdagstype 38

Helligdagstype på 39

Hente syklus for en annen kalender 52

hurtigtaster 3

Hvor lenge kan du være ute før ny dag starter? 24

I

Ingen begrensning 13

Ingen produksjonsberegning 102

Inkluderende Arbeidsliv 107

Inndatarapport 258

Innlagte kalendere 46

J

Jobb / Produksjonsrapport 334

Jobb begrensing 104

Jobb begrensning for en gruppe ansatte 105

Jobb informasjon 345

Jobb rapport 334

Jobb-filtrering 161

Jobb-informasjon 345

Jobb-kontroll 344

Jobbnr. 161

Jobbregistrering 160

Jobbresultatene 161

Jobbsøk 161

Jobb-status 340

K

kalender 93

Kalender 45

Kalender nr 94

Kalender tilordning 301

Kategori 31, 33

Kategori i normaltiden 70

Kategori kortnavn 65

Kategori nr 62

Kategori type 55

Kategorier 55

Kjernetid slutt 28

Kjernetid start 28

Kjernetidsrapport 268

Koder og kategorier 55


Kopier dette skjemaet til skjema nr 24

korreksjoner

resultatkorreksjoner 231

Korreksjoner 157

Kortnavn 55

Kortnummer 91

Kostnadsstedsrapport 240

L

lage ny avdeling 79

Lederrapporten 320

Legg opp alle 51

Legg opp helligdager 41

Legg opp kalender 51

Legg opp/slett kalenderdata 50

legge inn et Variabelt tillegg 143

Loggliste 272

Lønn

Lønnsart tabell 80, 93

Lønnsart tabell 80, 93

Lønnsgruppe 82, 93–94

Lønnsgruppe nr 94

Lønnsrapport 204

Lov til å ferdig melde? 102

M

Maksimum tid for normaltid 18

Månedlig 113

Manuelt opplegg av perioder 116

Max antall egenmeldinger 106

Max antall syk barn dager 106

Max dager i en egenmelding 106

Med helligdager 46

Melde frav./OT kode 153

Melde fravær 153

Melde overtid 153

Mertid 68

Min / Maks regel 18

Minimum overtidsgrense 18

Minimum tid for normaltid 18

Minimumskrav 76

Minimumskrav-kategori 76

MinTid login 92

Mønstringsrapport 194

mønstringsskjema 23

N

Navn på fleksitid regel 10

Navn på fraværsregel 13

Navn på lønnsgruppe 94

Navn på variabelt tillegg 65

Negativ 24

Normal 338

Normaltid & Mertid 28

normaltiden 15

Notisblokk 101

O

Oppdater fleks 63

Oppdater kostnadssted 71, 75

Oppdater mønstring 71, 75

Oppdater normaltid 63

Oppdater overtid 63

Oppdater prod 63

Oppdater produksjon 71, 75

Oppdater SumOT 70, 74

Oppdater SumOT Reell 71, 75

Oppdater SumTid 70, 74

Oppdater SumTid Reell 71, 75

Oppdater tillegg 63

Oppfølging av avvik 246

Opplegg av avvikende perioder 114

Opplegg av perioder 111

Oppmøte / Faste OT 69

Oppsett 132, 169, 208, 213, 220, 226, 340

Opptjent ferie 92

OT tillegget skal utbetales 68

Oversikt 316

Oversikt stemplinger 137

overtid 15

Overtid 67–68, 260

Overtid etter arbeidstidens slutt 28, 68

Overtid før / etter sees på 84

Overtid overføres til kategori 68

Overtidskode 93–95, 95, 153

Overtidskoder 67

Overtidskoder med fast antall 74

P

Pause 32

Pause start 28

Periode data 111

Periode overført 114

Periode type nr 83

periodeavrunding 117

perioder 111

Perioderapport 200

Perioderesultater 167

Permisjon med delvis lønn 95

Personal data 90

Personalia 90

Personlig jobb 102

Pfelt informasjon skal brukes som 101

Pfelt1 – 5 102

Pin kode 92

planlagt fravær 99

Planlagt fravær 165

356 Index

Produksjon 333

Produksjonsdata 101

Produksjonsfelt 1-5 345

Produksjonsrapport 334

profiler 125

Profiler for dag -og fleksitidansatte 42

Profiler for skift- og deltidsansatte 44

Prosentsats for overtid 1 85

Prosentsats for overtid 2 85

R

Rapport over planlagt fravær 282

Rapportbestilling 187

Rapporter 187

Regel nr 10

Registrere fravær 169

Resepsjonsmodul 169

Resultat Korreksjoner 157

Resultatkorreksjoner 231

Resultatkorreksjonsrapport 147

Resultatrapport 208

Rett til ferie i år 92

S

Saldo rapport 256

Saldovisning i timer og minutter 86

Sende beskjed 169

Sende en terminalbeskjed 181

Sjekk i skjema før bytte utføres 43

Skal det brukes arb. tidslengde som maks for normaltid

18

Skal det brukes arb. tidslengde som min. for normaltid

18

Skal det brukes fleksitid 10

Skal det være UB-tillegg 89

Skal gjelde alle type dager / Skal gjelde for type dag 33

Skal overtid multipliseres 68

Skal skjema byttes ut ved helligdag? 24

Skjema nummer for mønstring 43

Skjema nummer for produksjon 43

Slette data for alle kalendere 52

Sletting av perioder 112

Slutt dato 112

Snarveier 6

Sone kategori 70

Sonekategori for tilstedetid 72

Sperret for egenmelding til dato 106

Spesiell for tillegg 70-79 68

Spesielle dager 121

Standard Egenmelding 106

Start dag for UB-perioden 89

Start dato for syklusen 46

Startdato 112

Startverdi periode nr. 112

Status 169, 340

Stemp. detaljer 159

Stemp.korreksjoner 158

stemplinger 15

Stemplinger 132

stemplingsbilde 141

Stemplingsbildet 137

Stemplingskorreksjoner 234

Stemplingskorreksjonsrapport 146

Stemplingskrav på arbeidsdager 72

stemplingsstreng 260

Stillingskategorier 88

Strøket OT overfør til kategori 18

Sum overtid 61

Sum overtid reell 59

Sum timer 60

Sum timer reell 58

Summen av fravær begrenses til fraværsdag 13

Summen av fraværstid og normaltid begrenses til

fraværsdag 13

Sykemeldinger 163

Syklus for hele året 48

Syklus for kalender 48

Syklus i antall dager 46

T

Terminalbeskjeder 181

Terminaler 121

tidssoner 27

Tidssoner for skjema 27

Til skjema nr 44

Tildelt kategori 65

Tillatt å stemple fravær 84

Tillatt å stemple overtid 83

tillegg 32

Tillegg 15

Tillegg for skjema 32

Tillegget skal overføres til kategori 68

Tilordning 93

Tilordningsdata 78

Tilstede/fravær 264

Tilstedetid i tillegg 72

Trekk 58, 60

Trekk kategori nr 62

Type tillegg 33

U

UB-tillegg 88

Undergruppe 87

Uten jobb søk 162

Utlån av ansatte 343

Utlegg etter jobb-korreksjoner 162

Utskrift av ansatt data 311

Utskrift av Beregningsskjemaer 296


Utskrift av fraværskoder 309

Utskrift av frigrupper 306

Utskrift av helligdager/ spesialdager 303

Utskrift av Kalendere 300

Utskrift av kategorier 307

Utskrift av lønnsarter 305

Utskrift av overtidskoder 310

Utvalg av ansatte 189

V

Variable tillegg 65, 143

Variable tillegg rapport 237

Vedlikehold av kalender 46

Vedlikehold av terminalbeskjeder 181

Vedlikehold stemplinger 141

Verdi for helligdagsgodtgjørelse 24

Verktøylinjalen 3

vertøyknapper 3

Vis i resepsjonsmodul 77

Vis kategori 55

10.2.0 WinTid Br · PDF fileii Innhold WinTid Innhold WinTid™ 1 WinTid™, et...

Documents

Transcript of 10.2.0 WinTid Br · PDF fileii Innhold WinTid Innhold WinTid™ 1 WinTid™, et...