eldbjorgdahl.files.wordpress.com€¦ · Web viewHver enkelt leverer en mappe med individuell...

9. trinn februar 2013 ARKITEKTUR Ruseløkka skole

Oslo kommuneUtdanningsetaten

Ruseløkka skole

ARKITEKTUR 2013

OPPGAVEHEFTE

Heftet tilhører ________________________________________________________ arkitektkontor(fyll inn)

Gruppe: _________ Klasse: __________

Navn på gruppemedlemmene:

1


OPPDRAG:Dere skal lage forslag til en ny enebolig.

ADRESSE: Hansteenløkken/Lille Hjortnes, Munkedamsveien 77

Krav til huset:

- Huset skal ikke overstige 150 m2 i boareal. - Det skal ha en markant arkitektonisk utforming av høy kvalitet.- Det skal ha hensiktsmessige og framtidsrettede funksjonelle løsninger.

Dere skal tenke spesielt på lysforhold og energi. - Det skal tilpasses grøntarealer og nabobebyggelse.- Det skal ha gode miljømessige løsninger.- Atkomstvei og parkeringsforhold tas med i planene. - Det blir lagt vekt på arealeffektive og produksjonsvennlige løsninger.

Dere skal lage skisser, plantegninger (av hver etasje) og fasadetegninger.

Dere skal lage en oversiktsplan som viser hvordan bygget forholder seg til omgivelsene.

Dere skal lage en modell i papp i målestokk 1 : 50.

Dere skal bygge en modell i tre i målestokk 1 : 25.

Krav til modellen:

- Den skal være konstruert i bindingsverk med stendere og (noen) spikerslag. - Det skal være mulig å se inn i alle rom. - Den skal ha tak (valgfri form og valgfritt materiale).-

Modellen skal presenteres for resten av klassen fredag 15. februar.

En jury vil kåre det beste forslaget, som premieres.

Hver enkelt leverer en mappe med individuell dokumentasjon/svar på oppgaver. Denne gir individuelle karakterer.

2


INNHOLD I HEFTET:Oppdrag s. 2Kart s. 3Tegn huset s. 4Bygg modell i papp s. 7Byggeteknikk s. 8Konstruksjonsprinsipper s. 9Fasadetegning s. 12Taktyper s. 13Oppgave k&h s. 14Oppgaver matte s. 15Oppgaver naturfag s. 17Oppgaver norsk s. 18

Kart :

3


Tegn huset

Dette trenger dere:Millimeter-papirBlyant og viskelærLinjalHuskataloger (på papir eller nett)

Tenk gjennom noen spørsmål:

• Hvilke rom/funksjoner vil du ha?Start gjerne med å lage ei liste over ønskene dine. Studer plantegninger i ferdighuskatalogene. Hvilke rom og funksjoner er tegnet inn? Er det noe du savner?

• Hvor stort skal huset være? Det finnes hus i mange størrelser og varianter, flermannsboliger, hus med utleie-leiligheter og rekkehus. Her holder vi oss til eneboligen, dvs. et enkeltstående hus for en familie. (For å få husbanklån, kan et hus i utgangspunktet ikke være større enn 120 m2.)

• Hvilken stil skal huset ha?

• Ta hensyn til omgivelseneNår man bygger hus, er det viktig å ta hensyn til omgivelsene. Hvordan passer huset i forhold til tomta? Hvor passer det å ha inngangen? Hvor er det fint å ha uteplassen? Her vil solforhold og utsikt spille inn.

4


Dessuten betyr det mye hvordan den øvrige bebyggelsen ser ut. Hva slags arkitektur finnes fra før? Er det spesielle lokale tradisjoner? Hva slags stil har de andre husene? Dersom husene varierer mye i stil og farge, kan helhetsinntrykket fort bli kaotisk. Et fint hus skal gli godt inn i omgivelsene.

Tegn i vei!Lag skisser før dere begynner på mer detaljert tegning.Lag så ei plantegning over huset. Den viser huset sett rett ovenfra - i fugleperspektiv.

ORD OG BEGREPER:

Bruksareal – BRAer antall kvadratmeter av alle etasjene, målt innenfor ytterveggene. Boder og kjellerrom regnes også med, men ikke terrasser og balkong og fellesrom (for eksempel trapper, vaskerom o.l. i blokk).

Primærrom - P-romer størrelsen på boligen i antall kvadratmeter målt innenfor ytterveggene, minus boder, kott, garasje og balkong/terrasse. Dvs. alle rom som man kan bruke til boligformål hele året. Innvendige vegger er inkludert. Det er egne regler for beregning av areal på loft og i kjeller. Det stilles også krav til bl.a. rømningsveier og lysflate i beboelsesrom.

Grunnflateer grunnmur målt utvendig, minus terrasser/balkonger, utvendige trapper o.l. Med andre ord det areal som huset opptar av terrenget. Dette kalles også bebygd areal.

Plan- og bygningslovenstyrer bruken av arealene i landet vårt. Det betyr at vi ikke uten videre kan bygge akkurat der vi har lyst. Hver kommune har en kommuneplan med en tilhørende arealdel. For mer detaljert arealplanlegging brukes reguleringsplaner og bebyggelsesplaner.

Reguleringsplanen viser hva ulike områder kan brukes til.

5


BYGGE MODELL I PAPP

Dere trenger:

- papp- saks- teip- linjal- blyant- kalkulator

1.Skisse av husetBruk skissene gruppa har laget, og diskuter dere fram til den skissen dere vil sates på. Gjør forbedringer/endringer på denne før dere går videre.

2.Plantegning av første etasjeLag et forslag til innredning.

Bruk målestokken 1 : 100 (1 cm på tegningen tilsvarer 100 cm i virkeligheten).

3.Bygging av modellLag en modell i papp av hver etasje, med rominndeling.

Målestokk 1 : 50.

6


Byggeteknikk

Avstand mellom stendere: 60 cm fra senter til senter.

Stendere tar opp last ovenfra og ned. Stender er derfor nødvendig for at hus over ca.4m bredde skal kunne tåle de påkjenninger de blir utsatt for.

Når vi snakker om spikerslag er det som regel en plankebit eller en fjøl som er spikret fast mellom stenderene for å gi ekstra feste til kjøkkeninnreding o.l.Tunge ting på teknisk rom som ventilasjonsaggregat må ha spikerslag.

7


Konstruksjonsprinsipper

8


9


10


Fasadetegning

Her er noen fasadetegninger dere kan se på. Diskuter hvilken nytte man kan ha av slike tegninger.

11


Taktyper

12


OPPGAVER

KUNST OG HÅNDVERKDu får individuell karakter. Svar på oppgavene skal legges i mappen.

1. Lag en skisse av huset med matematisk fornuftige proporsjoner.

Skissen skal være av modellen dere har laget. Lengde, bredde og høyde skal stemme med at dette er et hus for en familie. Dører og vinduer skal ha naturlig størrelse i forhold til huset. Du kan bruke perspektivtegning, dersom du klarer det. Du kan skyggelegge skissen. Du kan dikte inn detaljer i utsmykning (vinduer, søyler etc.) på skissen.

2. Form og funksjon.

Hvorfor fikk huset denne formen? Hva er det som viser at dette er et bolighus, og ikke noe annet? Er huset nyskapende på noen måte? Begrunn svaret.

3. Materialer, redskaper og teknikker.

Hva har du lært om materialer, redskaper og teknikker?

4. Dokumentasjon.

Vi ser på hva du har med av skisser, plantegninger, bilder, illustrasjoner og hvordan du presenterer dette i mappen (tenk layout).

FAG KOMPETANSEMÅL OPPGAVER

KRITERIER

KUNST OG HÅNDVERK

tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv

samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger

forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon

bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer.

Skisse av huset (eksteriør)

Forklare hvordan de bærende konstruksjonene i huset fungerer

Lage skisser av bygningen og terrenget rundt.

Eleven har laget en skisse av et bolighus med matematisk fornuftige proporsjoner

Eleven har begrunnet formen på boligen i forhold til funksjon og omgivelser.

Eleven er kreativ og nytenkende.

Eleven har benyttet passende materialer, redskaper og teknikker i arbeidet med modellen.

Modellen i tre samsvarer med skisser og pappmodell.

Eleven har avsluttet modellen pent og gitt den et godt helhetsinntrykk.

13


OPPGAVERMATEMATIKKDu får individuell karakter. Svar på oppgavene skal legges i mappen.

1. Lag en oversikt over de geometriske formene du finner i byggverket.

2-dimensjonale former 3-dimensjonale former

2. Plantegning av 1. etasje.

Målestokk 1:100 Du kan gjerne også lage plantegning av 2. etasje.

2. Forklaring av symboler på plantegningen.

3. Utregning av areal.

Grunnflaten i huset. Enkeltrom i første etasje.

4. Målestokk.

Lag regnestykker der du viser omgjøring fra mål i virkeligheten til de målene dere brukte på plantegning og på modell.

Vis hvordan du regner ut avstanden mellom stendere på modellen.

FAG KOMPETANSEMÅL OPPGAVER KRITERIERMATEMATIKK

analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar

tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel

utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi,

tolke plantegninger tegne plantegninger lære om målestokk og

tegne i målestokk måleferdigheter:

praktisk bruk av vinkelmåler og lengdemål

bruke geometriske begreper til å beskrive arkitektur

beregne areal lage og bruke

arkitektlinjal lage hustegning i

Sketchup

Eleven har tegnet plantegning av første etasje i et bolighus i målestokk 1:100.

Eleven kjenner de vanligste symbolene som brukes i plantegninger.

Eleven kan navnet på geometriske figurer i to og tre dimensjoner.

Eleven kan

14


kunst og arkitektur gjere overslag over og

berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk

velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit

regne ut areal ut fra plantegninger.

15


OPPGAVER

NORSKDere skal dokumentere prosessen ved å lage en illustrativ PowerPoint om husmodellen. Videre skal dere forberede og holde et foredrag (ca. 10 minutter) for egen klasse. Dere får individuell karakter.

FAG KOMPETANSEMÅL OPPGAVER KRITERIERNORSK vurdere egne og

andres muntlige framføringer

uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon

gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner (...) tilpasset ulike mottakere

dokumentere prosessen

forberede og holde en muntlig presentasjon

Se eget ark med kjennetegn for framføringer.

Kjennetegn – framføringer16


Under middels/lav kompetanse

Middels/god kompetanse

Over middels/høy kompetanse

Fag:Norsk muntlig

Tema: Arkitektur

Du/dere starter uten innledning Presentasjonen er ustrukturert

og stopper uten klar avslutning. Presentasjonsformen er lite

gjennomtenkt eller ikke passende til innholdet.

Du/dere snakker med «vanlig» stemme, mumler eller snakker for fort.

Du/dere er avhengig av manus. Du/dere har fokus på manus,

ikke tilhørerne. Kroppsspråket er ensformig

og/eller forstyrrende. Du/dere snakker mye mer, eller

mye mindre, enn de andre på gruppen din.

Faglig: Du/dere viser at du har en del

fagkunnskaper. Du bruker dagligdagse ord og

uttrykk eller bruker faguttrykk som du ikke helt forstår eller kan forklare.

Ditt faglige bidrag henger dårlig sammen med gruppens faglige innhold.

Kilder er ikke oppgitt, Du/dere bruker én kilde eller kildene er av lav kvalitet.

Du/dere har en innledning hvor du forteller hva du skal snakke om.

Presentasjonen er disponert og har overganger og en klar avslutning.

Presentasjonsformen passer til innholdet.

Du/dere snakker tydelig. Du/dere er stort sett

avhengig av manus. Du/dere har stort sett

øyekontakt med tilhørerne. Kroppsspråket er

ensformig. Du/dere snakker omtrent

like mye som de andre på gruppen din.

Faglig: Du har gode fagkunnskaper

og viser at du kan reflektere over emnet.

Du/dere bruker fagspråk knyttet til faget spesielt og temaet spesielt.

Ditt faglige bidrag henger sammen med gruppens faglige innhold.

Du/dere bruker relevante kilder

Du/dere har en klar innledning hvor du presenterer gruppa og hvordan du/dere har valgt å løse oppgaven din/deres.

Presentasjonen har en rød tråd, gode overganger og en tydelig og naturlig avslutning.

Presentasjonsformen passer til innholdet, og du bruker virkemidler bevisst for å få frem eller underbygge poenger.

Du/dere snakker tydelig og artikulert, og gjennom valg av ord viser du høy grad av forståelse for innholdet.

Du/dere er uavhengig av manus. Du/dere har øyekontakt med

tilhørerne. Du/dere bruker et bevisst kroppsspråk

som passer inn i presentasjonen. Du/dere snakker omtrent like mye som

de andre på gruppen din.

Faglig: Du/dere viser at du har meget gode

fagkunnskaper, du har reflektert over temaet og kan komme med egne vurderinger knyttet til innholdet.

Presentasjonen viser at du/dere kan forklare, bruke og forstå et avansert fagspråk knyttet til faget generelt og temaet spesielt.

Ditt faglige bidrag henger godt sammen med gruppens faglige innhold.

Du/dere bruker relevante kilder og er kildekritisk.

17

eldbjorgdahl.files.wordpress.com€¦ · Web viewHver enkelt leverer en mappe med individuell...

Documents

Transcript of eldbjorgdahl.files.wordpress.com€¦ · Web viewHver enkelt leverer en mappe med individuell...