Å Snakke om rus

• Viktigheten av å snakke om rus

• Kunnskap om rus og psykisk helse.

• Barrierer.

• Møte med mennesker som bruker rus

• Den gode samtalen

10.06.13. Reidar P Vibeto

Litt om meg

• Jobbet 10 år som behandler i psykisk helsevern

og rus med individualterapi og gruppeterapi.’

• Utdannet Klinisk sosionom i rus og psykiatri. Har

tilleggsutdanning i gruppeterapi og kriminologi.

• Jobber nå på Borgestadklinikken

kompetansesenter Rus (Korus sør).

• Korus Sør jobber på oppdrag fra

Helsedirektoratet

10.06.13. Reidar P Vibeto

Rus som tema

• Viktig for å øke forståelse

• Viktig for å kunne yte eller fremskaffe

adekvat hjelp

• Viktig å avdekke eventuelt rusmisbruk på

ett tidlig tidspunkt for å unngå forverring av

problemet.

• Viktig ift psykisk og fysisk helse.

10.06.13. Reidar P Vibeto

Rus som tema

• Rus som ødeleggende for bruker,

familie/pårørende og annet nettverk .

• Barn kan lide under foreldres misbruk

• Rus som faktor for vold og andre

problemer i samfunnet.

• Rusproblemer dyrt for samfunnet

• Alle mennesker er ressurser.

• Mestringsfokus

10.06.13. Reidar P Vibeto

Rus og psykisk helse

• Ca halvparten av mennesker med

rusproblemer har en psykisk lidelse

• Psykisk lidelse kan føre til rusmisbruk

• Rusmisbruk kan gi psykiske problemer

• Rusmidler kan imitere og / eller maskere

psykiske symptomer

Dato - Forfatter

«Hvorfor drikker Jeppe»

• Viktig med fokus på begge deler fordi:

• Øke forståelse og empati

• Bidra til at personen føler seg forstått

• Bidra til en god relasjon

• Bidra til at personen snakker ærlig om rus

Dato - Forfatter

Rusmiddelproblem

• Def. Det eksisterer ett problem når bruk av

rusmidler virker forstyrrende inn på de

oppgaver og funksjoner som skal ivaretaes

i familien.

• De følelsesmessige bånd mellom

mennesker belastes og forstyrres av

annens bruk av rusmidler.( Frid Hansen)

Dato - Forfatter

Hvorfor Frisklivsentral viktig

• Ikke alle fastleger snakker om rus, på tross

av at mennesker med rusproblem ofte kan

oppsøke lege med diffuse fysiske og

psykiske plager. Somatiske sykehus har

sjelden rus som tema.

• Til og med fagfolk som arbeider innenfor

psykisk helse kan ha lite fokus på rus.

Dato - Forfatter

Forts.

• Mennesker med rusproblem kan ofte føle

seg slappe og mangle overskudd og

innser at de kan være tjent med tilbud hos

frisklivsentralen, men kan allikevel velge å

ikke nevne sitt forhold til rus for fastlegen.

• Bruker kan ofte velge andre veier for å

unngå å ta innover seg at de har ett

rusproblem. Dato - Forfatter

Tidlig intervensjon

• Kanskje Frisklivsentralene kan være en

viktig bidragsyter til å avdekke

rusproblemer på ett tidlig tidspunkt. Og

videre være en viktig tjeneste for

mennesker med rusproblem.

• Hvis så, ville det vært av stor betydning for

brukerne og deres familie og ikke minst for

samfunnet. Dato - Forfatter

Rusmidler

• Cannabis

• Opioider

• Sentralstimulerende

• Sentraldempende

• Halusinogener

• Legal heighs

Dato - Forfatter

Cannabis

• Vanligste illegale rusmiddel

• Blir sløv når man er ruset

• Noen føler også økt kreativitet.

• Kan bli fnisete (latterkick)

• Kan gi økt appetitt ( spisekick)

• Gir munntørrhet

• Noe økt puls. Dato - Forfatter

Cannabis

• Langtidsvirkninger kan være:

• Umotivert og tiltaksløs

• Dårlig korttidshukommelse.

• Psykiske symptomer, angst, depresjon.

• For mennesker som er sårbare for psykose

kan cannabis utløse psykose.

• Cannabis kan maskere/imitere sympt.

Dato - Forfatter

Cannabis

• Brukes ofte ved å røyke, men kan også

spises.

• Røykes i joint, pipe, vannpipe m.m

• Mange kreative måter å røyke cannabis på

• Kjært barn har mange navn for eksempel

bønne, tjall, hasj , pot og skunk.

• 9 ganger større risiko for kols enn ved

tobakksrøyking.

Dato - Forfatter

Cannabis

• For noen vanskelig å slutte med

• Abstinenser ofte kortvarige, men kan være

svetting, søvnvansker og mareritt.

• Brukere som slutter rapporterer ofte raskt

forbedring som bedre hukommelse og godt

å komme seg «ut av tåka».

• Det meste retter seg opp igjen etter å ha

kuttet cannabisen. Dato - Forfatter

Sentralstimulerende

• Amfetamin, kokain, khat og til dels ekstacy.

• Fremkaller eufori, energi, heving av

stemningsleie og økt selvfølelse.

• Misbruk kan gi symptomer på depresjon,

angst og psykose.

• Amfetamin vanligst i Norge.

• Koffein og nikotin er også i denne gruppa

Dato - Forfatter

Sentralstimulerende

• Amfetamin er det vanlig å sniffe eller

injisere, men kan også inntas oralt.

• Kokain sniffes som oftest, men kan også

injiseres eller spises.

• Ekstacy spises som oftest i pilleform

• Amfetamin hemmer apetitten

Dato - Forfatter

Sentraldempende

• Benzodiazepiner som valium, stesolid,

xanor, flunipam, rivotril. Kan fåes

foreskrevet av lege

• GHB, minner litt på alkoholrus

• Finnes masse på det illegale marked.

• Alkohol som det vanligste

Dato - Forfatter

Sentraldempende

- Avhengighetsskapende

- Kan gi angst og forsterke angst

- Kan gi langvarige abstinenser

- Virker sløvende

- Kan føre til kognitiv svikt

- GHB kan gi respirasjonsstans

Dato - Forfatter

Opioider

• Samlebetegnelse for stoffer fra

opiumsvalmuen

• Naturlige (opium,morfin), syntetiske

(metadon) halvsyntetisk (heroin)

• Legale og illegale

• Smertedempende

• Sterkt avhengighetsskapende

Dato - Forfatter

Opioider

• Utvikler tolleranse ved bruk og abstinens

ved opphør av bruk.

• Norge ligger på som nr 2 på i Europa på

overdosestatistikken.

• Omfattende bruk av opioider kan gi

symptomer på depresjon og angst.

Dato - Forfatter

Halusinogener

• LSD, sopp, meskalin(peyote), pcb

(englestøv) og til dels cannabis og ekstacy.

• Rusen kan gi fjernhet, usammenhengende

tankegang, angst og panikk (badtrip på lsd,

pcb, sopp og meskalin).

• Bortsett fra cannabis brukes rusmidlene

sjelden daglig over tid

Dato - Forfatter

«Legal heighs»

• Samlebegrep om syntetiske rusmidler som

etterligner eksisterende illegale rusmidler.

• Ofte svært sterke

• Fremstilles nye nærmest ukentlig for å

omgå lovverket.

• «spice» betegnelse på syntetisk cannabis,

og er ca 200 ganger sterkere enn cannabis

Dato - Forfatter

Forts

• Legal heighs er vanskelig å spore på

rustester.

• Brukere har rapportert om sterk intens rus.

• Har raportert om sterk angst og paranoia

under påvirkning av syntetisk

cannabis(spice).

• Beslag har økt betraktelig i Norge.

Dato - Forfatter

Alkohol

• Ca 90 % av Norges befolkning drikker

alkohol.

• Alkohol er det rusmiddel som er mest

helseskadelig.

• Hvert fjerde dødsfall blant unge menn er

alkoholrelatert

• Alkohol tar årlig nesten 10 ganger så

mange liv som narkotika. Dato - Forfatter

Alkohol

• Omfattende bruk kan gi depresjon og

angst.

• Utvikle avhengighet

• Skader på indre organer

• Fyll ofte årsak til voldsepisoder på byen

og/eller hjemme.

Dato - Forfatter

Alkohol

• Alkohol er ikke bare negativt !

• Positive effekter av alkohol

• Reduserer stress

• Styrkede sosiale relasjoner og bygging av

felleskap.

• Lang tradisjon for alkohol i Norge

• Noen drikker gjerne mye i helger. Dato - Forfatter

Er rus nødvendig?

• Rus velges fordi hjernen er innrettet på å

øke lystfølelse og redusere smerte.

• Rus brukes som medisin for psykiske og

fysiske plager

• Rus som «sosialt lim»

Dato - Forfatter

Rus og psykiatri

• Rusbruk forårsaker/utløser psykisk lidelser,

under ruspåvirket tilstand i abstinens og

som senvirkning, og/eller motsatt vei.

• Rusmidler og abstinenser kan produsere

psykiske symptomer og immitere psykiske

symptomer.

• Rusbruk kan dempe og/eller forverre

psykiske symptomer. Dato - Forfatter

Avhengighet

• Man kan også bli avhengig av sjokolade og

junkfood.

• Er gjort forsøk med rotter.

• Mekanismer i hjernens belønningssystem

ligner ved avhenighet av junkfood og

sjokolade som ved avhengighet av for

eksempel heroin.

Dato - Forfatter

Avhengighet

• Spilleavhengighet

• Internettavhengighet

• Kjøpeavhengighet

• Spiseavhengighet (Bulimi)

• Spenningsjakt. For eksempel ekstremsport

• Sexavhengighet

Dato - Forfatter

Rus

• Rusavhengighet rammer ikke alle

• Noen forsøker flere rusmidler, men stopper

kjapt.

• Kun en relativt liten andel som får store

problemer.

• Disse har ofte tilleggsproblematikk, eller

kommer fra dårlige kår.

Dato - Forfatter

Barrierer

• Hvorfor vanskelig å snakke om rus.

• Rusmisbruk er fortsatt noe tabubelagt og

forbundet med skam og skyld.

• Man kan som fagperson være redd for å ta

feil, både menneskelig faglig og juridisk

• Vi kan tenke at det ikke er vår jobb

Dato - Forfatter

Redd for reaksjoner.

• Frykt for å utløse en foss som aldri stopper

• Sette i gang sterke følelser og reaksjoner

som man ikke greier å ivareta

• Avdekke hjelpebehov som man ikke kan

følge opp

• Gjøre vondt verre.

Dato - Forfatter

Redd for egne reaksjoner

• Redd for avvisning

• Redd for få kritikk og kjeft

• Redd for hvordan man vil takle, aggresjon

sinne og trusler.

• Redd for å føle meg utilstrekkelig

• Redd for å bli minnet om problematikk man

selv kan ha eller andre i nære relasjoner

Dato - Forfatter

Dato - Forfatter

Det rusrelaterte samspillet

preges av… • Taushet

• Benekting

• Bagatelisering

• Manglende bekreftelse på hva som faktisk

skjer.

Benekting

• Er en psykologisk mekanisme som

mennesket bruker for å beskytte seg mot

uakseptabel virkelighet.

• Enkel benektning, fastholder at noe ikke er

slik det egentlig er

• Gjør problemet mindre enn det er

• Projeksjon, bebreider andre

Dato - Forfatter

Forts.

• Rasjonalisering, kommer med

beskyldninger og forklaringer som leder

oppmerksomheten bort fra

rusmiddelavhengighet

• Intelektualisering, snakker om problemet

på en generell teoretisk måte

• Skifter tema eller viser sinne når problemet

kommenteres. Dato - Forfatter

Møte med bruker

• Rusrelatert problematikk er fortsatt et

skambelagt og tabuisert område i vår

kultur.

• Medfører ofte sterk ambivalens i forhold til

å ta i mot hjelp.

• Dette gjelder både rusmiddelbrukere og

pårørende

• Vi har ofte stereotype oppfatninger av

rusavhengige Dato - Forfatter

Møte med bruker

• Empati og forståelse må ligge til grunn for

den gode samtalen.

• De fleste ruser seg fordi det er godt og

trivelig, og noen har ett behov for å flykte

fra en trist hverdag.

• Moralisme og formynderi er nyttesløst

• Skape rom for åpenhet og dialog.

Dato - Forfatter

Den gode samtalen

• For å gjøre det enklere kan man innføre

snakk om rus som fast punkt i samtaler.

• Normalisere det å stille spørsmål om bruk

av rusmidler, noe som kan bidra til å

redusere stigma på sikt.

• Som igjen kan bidra til å gjøre det mindre

skummelt å be om hjelp for brukeren.

Dato - Forfatter

Den gode samtalen

• Mange har høy terskel for å be om hjelp

for sitt rusproblem, noe som kan bidra til at

det utvikler seg til å bli mer alvorlig.

• Derfor viktig at man på eget initiativ bringer

temaet opp.

• Viktig å bevisstgjøre bruker på sitt eget

forhold til rus.

Dato - Forfatter

Den gode samtalen

• Man kan i samtale for eksempel starte med

å nevne at de fleste av oss drikker alkohol,

for det meste i moderate mengder, men at

man i perioder i livet kan oppstå

situasjoner hvor man er sårbar. Derfor

spør vi alle om rus her hos oss, selv om de

nødvendigvis ikke har ett problem.

Dato - Forfatter

Den gode samtalen

• Man kan videre nevne grunner for rus som

at det er godt, hyggelig og sosialt.

• Eller at for noen brukes det som flukt, som

medisin mot indre smerte eller vanskelig

situasjon.

• At man kan bruke rus for å få aksept hos

venner.

Dato - Forfatter

Den gode samtalen

• Humor kan ofte være nyttig i samtaler.

• Kan virke forløsende

• Få bruker til å slappe litt mer av, senke

skuldrene.

• Skape mindre avstand til bruker

• « en god latter forlenger livet»

Dato - Forfatter

Den gode samtalen

• Kartlegginsverktøy kan bidra til at man

som fagperson føler seg tryggere og

mindre redd for å feile.

• Bruk av karleggingsverktøy kan forenkle

det å ha rus som tema i samtaler.

• Enkle å bruke

Dato - Forfatter

Den gode samtalen

Kartleggingsverktøy.

- AUDIT

- DUDIT

- ALCOHOL-E

- DUDIT- E

- TWEAK

Dato - Forfatter

Kartleggingsverktøy

• AUDIT: er ett enkelt

selvraporteringsskjema for identifisering av

problemer med alkohol (10 spm).

• DUDIT: er ett selvraporteringsskjema for

identifisering av problemer med narkotiske

stoffer og/eller legemidler (11spm)

• Kan/bør gjøres sammen med bruker

Dato - Forfatter

Kartleggingsverktøy

• Alkohol- E: er ett fordypningsskjema for

personer som har ett identifisert problem

med alkohol (52 spm)

• Dudit E: er ett fordypningsskjema for

personer som har ett identifisert problem

med narkotiske stoffer og/eller legemidler(

54spm)

Dato - Forfatter

Kartleggingsverktøy

• TWEAK: er ett selvrapporteringsskjema for

kartlegging alkoholbruk hos gravide

kvinner.

• Audit og Dudit de spesielt enkle i bruk.

• Alle finnes godt forklart på nettet.

(snakkomrus.no)

Dato - Forfatter

Den gode samtalen

• Hvis man føler at disse kartleggingen blir

for «mekaniske» kan man spørre om

brukers forhold til rus uten skjema.

• Man må da passe på å spørre om hvilke

rusmidler, hvor lenge (debut) hvor mye og

bruk nå og effekt. Også lurt å spørre om

rusens funksjon, og om bruker selv og/eller

familie og nære venner er bekymret. Dato - Forfatter

Den gode samtalen

• Hvis man velger å ikke bruke verktøy er

det svært viktig å tenke over hvordan man

stiller spørsmålene.

• Viktig å få bruker til å føle at han/hun kan

svare ærlig.

• Uansett verktøy eller ikke, er det viktigst at

rusbruk er tilstede som tema i samtalen.

Dato - Forfatter

Den gode samtalen.

• Fokus på mestring er alltid nyttig i samtaler

• Alle mennesker er flinke på noe

• Følelse av mestring og stolthet motvirker

rusmisbruk og psykiske lidelser.

• Mange mennesker med rusproblemer og

psykiske problemer har ofte svært lav

selvfølelse og selvtillit.

Dato - Forfatter

Den gode samtalen

• Motiverende samtale.

• Hvis ikke klar for endring, bør man vekke

interesse, tilføre informasjon. Ta opp tema

be om lov. Utforsk hva bruker selv vet og

tilby informasjon. Etter at ny informasjon er

tilført kan man igjen utforske hva bruker

tenker.

Dato - Forfatter

MI

• Hvis bruker er usikker, bør man utforske

ambivalens og undersøke fordeler og

ulemper ved rusbruken og fordeler og

ulemper ved å slutte/redusere rusbruk

• Bruk skaleringspørsmål

Dato - Forfatter

MI

• Hvis bruker er klar for å slutte/redusere

rusbruk så må naturligvis støtte

bestemmelsen og få bruker til å tenke over

hvordan endringen skal foregå. Kartlegge

hvilke situasjoner bruker anser som

vanskelig og hva han/hun kan gjøre for å

håndtere situasjonene.

• Få bruker til å tidfeste når første steg skal

taes Dato - Forfatter

Hva virker

• Samtaler. (for eksempel MI)

• Terapi (både individuelt, i gruppe og døgn)

• Aktivitet (jobb, innhold i hverdagen)

• Støttende familie og nettverk.

• Fysisk aktivitet !!!

• Riktig kosthold!!!

Dato - Forfatter

Den gode samtalen

• Hvis det fremkommer alvorlige

selvmordstanker og planer, bør man ikke

sette i gang med MI i forsøk på å få bruker

til å slutte/reduser rusbruk da dette kan

forsterke dette, da rusens virkning i seg

selv kan hjelpe mot selvmordstanker

• Bruker må da gå til fastlege og

spesialisthelsetjeneste. Dato - Forfatter

Nyttige nettsteder

• Snakkomrus.no

• Rop.no

• Rus.no

• Forebygging.no

• Borgestadklinikken.no

Dato - Forfatter

Slutt

Takk for meg.

Dato - Forfatter