56 Meninger TIRSDAG 21. JUNI 2011

Debatt

Havnelageret, Langkaia 1, 0150 Oslo.Postboks 1184, Sentrum, 0107 Oslo. Sentralbord: 24 00 10 00

Åpent man.–fre. 07.00–16.00 Stengt lør., søn. og helligdager. Redaksjonen direkte: 24 00 03 10Vaktsjef direkte: 24 00 03 60Fotodesk direkte: 24 00 09 00E-post: pictures@dagbladet.no

Dagbladet.no direkte: 24 00 00 07E-post: nettred@dagbladet.noTelefax: Dagbladet: 24 00 00 01

Dagbladet.no: 24 00 01 01E-post: sentralbord@dagbladet.no Tips og digitalfoto: 2400@db.no

Kundeservice: 800 30 100E-post: kundeservice@dagbladet.no ASDagblad-Trykk: 67 98 94 23Dagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendte innlegg i elektroniske formater.

SKIPET MS NORDNORGE bryterbølgene standhaftig på sin ferdnordover. Solen kaster sine lang-strakte stråler i den småkrusetehavoverflaten, og innhyller land-skapet i et blinkende og samtidigdiffust, oransje slør.

Men skipet seiler ikke aleneigjennom natta. På odder, knau-ser, skjær, forlatte kanonstillinger,og selv i det en skulle tro varforlatte hus, på steder der ingenskulle tro at nokon kunne bu, stårmennesker som utropstegn ogvaier med det norske flagget.Rundt skipet, foran baugen, snartakter, på babord og styrbord,spretter racerbåter, av og til ensnekke duvende, som små ogoverivrige delfiner som ønsker åfølge skipet med på reisen sålenge som mulig.

PÅ KAIENE stimer folket sam-men som i gamle dager. Krok-bøyd som ung står side ved side,smilende og hilser skipet vel-kommen. De blir stående slik tildet igjen må videre, men folketgår ikke hjem etter å ha vinketskipet videre. Et lokalt band, elleret korps, fortsetter underhold-ningen, og festen kan fortsette.

En sprø, god idé. Det virker enhyllingsferd for et skip og enreise, men er mye mer enn det.Det er TV.

En skulle ikke tro at det varmulig: Å sende et fem og et halvdags TV-program direkte fra enbåttur mellom Bergen og Kirke-nes, og samtidig få mennesker tilå se på det. Til alt overmål, pånisjekanalen NRK 2, som bleNorges største kanal i helga, medover 2,6 millioner seere til sam-men.

DET ER IKKE en hvilken somhelst båttur, det er Hurtigruten,som gjerne kalles verdens vakres-te sjøreise. Men det er ikke båt-

turen i seg selv som har fått detnorske folk til å gå av hengslene.

Ideen om å kringkaste helesjøreisen er så sprø, så fjern fra allannen TV-produksjon det ermulig å komme, at det derfor eren god idé. NRK må ha fått fertenav noe stort og folkelig, kanskjenoe større enn de kanskje haddeant på forhånd, da statskanalenhøsten 2009 kringkastet togrei-sen fra Bergen til Oslo. En reisepå 7 timer og 16 minutter, altsendt direkte, samlet til sammen1,2 millioner seere.

NRK ER i ferd med å finne oppslow-TV, en motvekt til de hand-lingsmettede og overregisserteTV-konseptene seerne ellers bliroverfôret med. I stedet for å fåkonstruerte spenningskurver,som få seere egentlig ikke bryr segsærlig om, har vi i stedet fått ensending som gradvis vokser segstørre gjennom gjentakelsen.

Maratonsendingen fra Hurti-gruten er ikke helt uliken TV-serie, men skillerseg likevel vesentligsiden den ikke krevernoe av seerne. Det erintet plot å fordype seg i,ingen karakterer å huskepå, bare virkeligheten.En befriende virkelighet,som selv reality-prog-rammene aldri greier åskape, nettopp fordipersonene der er hånd-plukkede av et pro-duksjonsteam, og derforsendt inn i for å skape eneller annen konstruertkonflikt. Med sendingen fraHurtigruten er det bare å slå påTV-en, så er seerne midt i det. Vivet hva som skjer, det er bare å tadet innover seg.

I RIKTIG GAMLE dager, før noenvisste hva fjernsyn var, skal men-nesker ha glodd på mark somkravlet i en jordkasse i stua. I dagkjøper folk video av gullfisk somsvømmer rundt, eller en peis sombrenner varmt.

Det virker å være et behov foranti-TV. Maratonsendingen fra

Hurtigruten har nesten hatt ensuggererende tiltrekning. Utensærlig form for virkemidler, baremed en søvndyssende og svak,monoton lyd idet bølgene brytes,har spenningen blitt løftet opp fradet hverdagslige til det sensasjo-nelle. Gjennom de storslåttelandskapene som åpenbarer segbak hver fjellside, byer som saktereiser seg i synsranden, har seernefått servert et unikt og sjarmeren-de tidsbilde av Norge i dag.

Hvis en fjerner litt av begeist-ringen for å bli vist på TV og larmenneskene med flagg gå hjem,er seerne bokstavelig talt ogsåblitt tatt med på en reise inn i detukjente Norge. Steder som mangeikke kjenner til, er nå blitt fram-kalt i bevisstheten. Steder som entror en kjenner godt fra før, serofte annerledes ut fra båten, ogslik har vi fått et nytt og undrendeblikk både på oss selv og andre.

Vi er kommer nærmere ossselv. I hvert fall i forhold til slik vi

tror vi er, og vil framstilleoss selv.

NRK HAR lenge vært enensom svale i Europa.Som få av statseide tv-stasjoner har NRK greid åholde unna de kommersi-elle kanalene unna. TV 2,som er statskanalensstørste og viktigste kon-kurrent, har likevel greiddet kunststykket å kapreOL i 2014 og 2016. Selvom sport er å regne somallmennkringkastings-oppdraget, er det likevel

ingen grunn til å sippe i NRK. Detkommer flere mesterskap.

Statskanalens tap av TV-rettigheter åpner samtidig fornye og banebrytende mulig-heter. For å forsvare lisenspen-gene, må NRK våge å ta stegethelt ut, også i framtida. Suksess-en med Bergensbanen i 2009 ognå med Hurtigruta, viser at deter fullt mulig å skape TV sombåde er banebrytende og seer-verdig, og som samtidig gir eninnblikk i den norske folke-sjelen.

NRK HAR ET stort fortrinn.Statskanalen slipper å forholdeseg til reklamepauser. Maraton-sendinger kan bli de nye sendin-gene, som folket flokker segrundt, som TV 2 likevel ikke kansende.

En kommersiell TV-kanal eravhengig av å sende forutsigbareprogrammer, som skaper vanerhos tv-seere og annonsører. NRKkan gjøre det motsatte: De kan

Ja til mer slow

MER AV DETTE: Når Hurtigruten Nordnorge i Trollfjorden.

TV: At NRK ikke fikk senderettighetene til OL, er noe av detNå kan de heller bruke penger på maratonsendingen som H

Øystein LieFrilansjournalist ogskribent

KRONIKK

SEND INNLEGG TIL debatt@dagbladet.no

KRONIKK: 6000 tegn inkl. mellomrom. HOVEDINNLEGG: 3000 tegn inkl. mellomromREPLIKK: 2000 tegn inkl. mellomrom.KORTINNLEGG: 700 tegn inkl. mellomrom.Legg ved portrettfoto.

Den supre ideen «EU»,som våre folkevalgte så

lenge har hatt erotiske natte-fantasier om, kan klappesammen. What to do?

Mats K

Du vet ikke hva duprater om, Mats K.

Dette molbolandet haddevært umulig å bo i, hadde detikke vært for EØS. JA til EU.

The Plumbers

EU er ikke problemetog heller ikke alle disse

«ismene» som folk kranglerom. Kapitalisme, sosialisme,kommunisme, etc. er bareoverflatiske løsninger som erkortvarige og meningsløse.Alle disse er stort sett bygdpå samme prinsipper. Detsom skiller dem er statensinnblanding i det privatemarkedet. Så lenge økonomi-en på kloden trenger at folkkonstant er i gjeld og at derike sitter på nesten heleklodens ressurser, vil dennehjernedøde runddansenfortsette til det kollapserfullstendig. Liam

Fri trimetalisme. Gull,sølv og kobber. Dét

fungerer. Minimalt med gjeldog minimalt med juks. Veldigliten banksektor. Å kalle detvi tvinges til å bruke i dag forpenger er en overdrivelse. Vihar bare valutaer, strengt tatt.

Onkel Skrue

Hadde det ikke vært forEU så hadde alt Hellas

kollapset fullstendig.Tor Johannes Helgeland

Allerede i 1970 sa Kis-singer at den beste

måten å fjerne middelklassenog overta nasjonene på er åtvinge nasjonene til å ta oppenorme lån dem ikke kanbetjene. Roy Smurfen

Spørsmålet er hvorlenge guden «Marke-

det» skal styre økonomienmellom landene. Vi har slikoverflod av unødvendigevarer at bobla en gang vilsprekke. Bjørga Aune

RETT FRA NETT

Hellas skal avgjøreom de vil betjeneeller misligholde

gjelda si til EU og IMF.

DELTA I DEBATTENPÅ DAGBLADET.NO

prosent av det sørligeSudans estimerte statligeinntekter for 2010 varoljeinntekter, ifølge Statis-tisk sentralbyrå.

98

Statskana-len slipper åforholdeseg til re-klamepau-ser.

Cornelia Kristiansen

Mikal HemDebatt- ogkronikkansvarlig

Debattredaksjonen i sommer

forundre, og danne nye tanke-mønstre og seervaner.

Derfor kan TV 2 neppe sendeen ekspedisjon til Galdhøpiggentil fots, og filme direkte. Til gledefor folk som både har vært derfør, eller aldri har satt sine bender.

EN KOMMERSIELL TV-kanalville også ha vanskelig for åinngå avtale med flyselskaper,

w-TV

kommer i havn i Kirkenes i dag, har flere millioner nordmenn opplevd slike bilder via skjermen. Her er MSFoto: NRK

t beste som har skjedd på lenge. Hurtigruten.

med hensikt i å vise Norge settovenfra, et slags Norge sett fraluften på direkten, inspirert avGoogle Earth. For TV 2 blir detogså for sært å filme en skoggjennom en fargesprakende høst,eller følge blomstringen i Hard-anger.

NRK kan nemlig koste på seg ålage enda bedre TV ut over ma-ratonsendingene, som tross altutgjør en liten del av det totale

sendeskjemaet: Flere dokumen-tarer, bedre nyhetssendinger. Oghva med å klinke til med en ny,påkostet dramaserie fra bohem-livet i Kristiania på 1880-tallet?Statskanalen kan til og medstyrke sin posisjon, om ikkemidt under OL, så i åra sett un-der ett.

Og det er det som tross alt tel-ler: Å lage best mulig TV for flestmulig mennesker.

57MeningerTIRSDAG 21. JUNI 2011

Si din mening på Dagbladet.noDagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendteinnlegg på trykk og i elektroniske formater.Epost: 2400@dagbladet.no. Tipstelefon: 24 00 00 00

Dagbladet arbeider etterVær Varsom-plakatens

regler for god presseskikk. Den sommener seg rammet av urettmessigavisomtale, oppfordres til å ta kontaktmed redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgansom behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.Adr.: Rådhusgt. 17 3. etg., pb 46 Sentrum, 0101 Oslo.Tlf. 22 40 50 40, Faks.: 22 40 50 55.E-post: pfu@presse.no

Hva erdemo-krati?

Lik rett for fattigog rik til å soveunder Paris’ bruer.

Anatole France

FØLELSER: Håvard Lund har ettankevekkende innlegg i Dagbla-det 18. juni. Det gjør inntrykk ålese hans refleksjoner om bro-rens død og mannens manglen-de evne til å bedrive mentalhygi-ene.

Av en eller annen grunn er fø-lelser feminisert. Følelser er blittkvinners domene. I en undersø-kelse Kirkens SOS gjennomfør-te, viste det seg, slik Lund ogsåopplever det, at et stort flertall avbåde menn og kvinner villesnakke med en kvinne når livetvar vanskelig.

Hvorfor er det slik? Det trorjeg ingen kan gi et fullgodt svarpå, og det er kanskje ikke så vik-tig heller. Viktigere er det at detikke behøver å være slik.

JEG TROR LUND er inne på noesentralt når han reflekterer overhvordan menn fort bagatellise-rer eget strev, i stedet for å se atdet er høyst normalt. For det ernormalt å streve, det er normalt åslite med kommunikasjonenmed partneren, å oppleve at manikke strekker til på jobb. I dag le-ver mange menn et tilsynelaten-de greit liv uten å ha det bra. Deter ikke sykelig eller ynkelig å slitemed livet i perioder. Men det erogså viktig ikke å overse det.

Går det an å se på det mental-hygieniske, ikke som vask, mensom trening, og på den emosjo-nelle muskelen som andre

Takk for at du tørmuskler? Den må trenes regel-messig hvis den skal kunne gjørejobben sin. Hvis den ikke trenesblir vi dårligere i stand til å taklelivets opp og nedturer, og det på-virker igjen den enkeltes mental-hygiene.

FOR EGEN DEL har jeg strevd ogstrever med å finne formen påtreningen. Men jeg har noenganske få menn som jeg vet tålerå høre om hvordan jeg har det. Vivalgte å lage rammer for treffenevåre, hvor vi forteller om det vifår til, men ikke minst om det viikke får til. Språket er vårt, og jegtror det er et annet enn det kvin-ner ville brukt. Slik trener vi påhverandre. Vi er på ingen måtetopptrente ennå, men vi vet i allefall at livets normalitet er mang-foldig.

JEG TROR at vi menn selv må taansvar for å lage større rammerfor hvordan livet kan leves. Slikat mer av strevet kan bli normalt,og ikke sykt eller sytete. KirkensSOS vet mye om at den viktigstetreningen er å få snakke og blilyttet til. Hvilke ord som brukeseller hvem som lytter, er mindreviktig. Slik blir livet normalt ogmusklene sterke nok til å klarestrevet. Jeg tror det finnes mangearenaer der det å si noe om hvor-dan du har det, kan få en plass,og der kompisene bestemmerseg for å lytte.

Håvard Lund, takk for at dutør. Du er blitt et forbilde. Så måflere av oss gå videre og våge bå-de å snakke og lytte på vår måte,kanskje helt fritt for feminisertefølelser. Men like fullt sant om li-vet vi lever.

STARS AND STRIPE

Nick Anderson erpolitisk avistegnerfor Houston Chro-nicle. Arbeidet hanshar også stått påtrykk i New YorkTimes, WashingtonPost og Newsweek.Pulitzervinnerengjemmer navnet påsønnene Colton ogTravis i alle teg-ningene han lager.

Kåre Dag MangersnesAssisterende general-sekretærKirkens SOS i Norge

18. juni. «Flere av oss må våge både å snakke og lytte på vårmåte», skriver artikkelforfatteren som svar på Håvard Lunds kro-nikk.