Post on 10-Aug-2020
ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2016
INNHALD:
HOVUDTREKK I REKNESKAPEN 4
ÅRSMELDING – med innslag frå ålmennyttige gåver 6• Voss Sparebank• Økonomiske forhold• Samfunnsansvar og engasjement• Lokalmarknaden• Næringslivet på Voss• Lokale sparebankar er viktig for næringslivet på Voss• Samarbeidspartnarar• Resultat og balanse 2016• Eigenkapital og Kapitaldekning• Risikoprofil• Tilsette, Likestilling og HMS • Styring av verksemda• Utsiktene framover• Takk til kundar, tilsette og tillitsvalde
TILLITSVALDE 27
KONTANTSTRAUMOPPSTILLING 28
RESULTATREKNESKAP 29
BALANSE 30• Eigenlutar• Gjeld og eigenkapital
NOTATAR TIL ÅRSREKNESKAPEN 2017 32
EIGARSTYRING OG LEIING AV BANKEN 42
REVISORBEREGNING 43
NAVN TILDELT 2017
Voss Folkemuseum 500.000
Voss Sokneråd 100.000
Voss Aktivitetspark 100.000
Voss Ski- og Tursenter AS 100.000
Voss Bygdeboknemnd v/skriftnemnda 100.000
Voss Idrottsråd -Fjord Olympics 80.000
Vossa Jazz 50.000
Voss Skulemusikk 40.000
Voss Utferdslag 40.000
Interessegruppa for Hedleberget 25.000
Voss Røde Kors Hjelpekorps 25.000
Evanger Musikklag 20.000
Orkesteret Fossegrimen 20.000
Voss Musikklag 20.000
Bulken IL 20.000
IL Eldar 20.000
IL Ørnar 20.000
Voss Alpin 20.000
Voss Freestyleklubb 20.000
Årmotslia Skisenter 20.000
Oppheimsheisen 20.000
Hustveit Venelag 20.000
Vossestrand Røde Kors Hjelpekorps 20.000
IL Vargar 15.000
Voss Kajakklubb 15.000
Voss MTB-klubb 15.000
Voss Speidargruppe 15.000
Borgartun 15.000
Bulken Ungdomslag 15.000
Egdetveit Ungdomslag 15.000
Hauge Undomslag 15.000
Kløve Ungdomslag 15.000
Myrkdalen Ungdomslag 15.000
Oppheim Ungdomslag 15.000
Telland Grendalag 15.000
Sambygg SA 15.000
Stiftinga Bergsliminne 15.000
ÅLMENNYTTIGE GÅVER
VOSS GOLFBANER AS
BULKEN IDROTTSLAG
IDROTTSLAGET ELDAR
VOSS SKULEMUSIKK
VOSSA JAZZ-LAUGET
VOSSA JAZZ SPONSOR
VOSS IDROTTSLAG
IL VARGAR
VOSSEVANGEN CYKLEKLUBB
VOSSALANGRENN
VOSS FREESTYLEKLUBB
ØRNAR
VOSS SKI- OG TURSENTER
FOSSEGRIMEN
KLONDYKE OPP
OSA-FESTIVALEN
STRONDÈ FK
VOSS ALPIN
SPONSORAT
Utgjevar: Voss SparebankPostboks 505701 Voss
MILJØMERKET
241 Trykksak 699
MILJØMERKET
241 Trykksak 699
MILJØMERKET
241 Trykksak 699
Grafisk utforming: Voss PrenteverkVossabygg - Vadet 115700 Voss
Trykk: BodoniOpplag 7500
«Tild
elin
g av
ålm
enny
ttig
gåv
e» F
oto:
Erik
Øst
lie
HOVUDTREKK I REKNESKAPEN (MORBANKEN) FOR 2016
- meir enn 174 år i samarbeid med kundar og lokalsamfunn!
Året 2016 vart eit godt år for Voss Sparebank. Resultatet er denne gongen påverka av eingongspostar som bidreg mykje. Den underliggjande bankdrifta går godt med ny kostnadsreduksjon og god vekst både i innskot og utlån. For å styrkja konkurransekrafta ytterlegare, valde Voss Sparebank, i motsetnad til mange andre bankar, å halda utlånsrentene uendra på slutten av året og auka enkelte innskots-renter. Høgt servicenivå, kompetente rådgjevarar og konkurransedyktige vilkår over tid, har kvart år ført til mange nye kundar.
RESULTAT I MILL. KR: 2016 2015 2014 2013 2012
NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 85,6 75,3 75,1 73,3 71,3
NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER 22,3 9,5 10,2 11,1 11,2
SUM DRIFTSINNTEKTER 107,9 84,8 85,2 84,4 82,5
DRIFTSKOSTNADER 45,9 47,1 51 46,2 46,3
DRIFTSRESULTAT FØR TAP 62,1 37,7 34,2 38,2 36,2
NEDSKRIVINGAR OG TAP PÅ UTLÅN 4,7 2,7 4,2 5,4 3,1
NEDSKRIVING OG TAP/VINST VERDIPAPIR OG ANLEGGSMIDLAR 1,8 -0,4 6,2 0 0,5
RESULTAT FØR SKATT 55,5 34,7 36,2 32,7 33,6
SKATT 13,1 10,3 10 10,6 11,5
OVERSKOT 42,4 24,4 26,2 22,2 22,1
NØKKELTAL: 2016 2015 2014 2013 2012
FORVALTNINGSKAPITAL/BALANSE 4.006,4 4.024,8 3.757,7 3,443,0 3.270,9
BRUTTO UTLÅN TIL KUNDAR 3.408,7 3.140,0 2.994,4 2.870,7 2.735,4
INNSKOT FRÅ KUNDAR 3.228,2 3.287,8 3.044,5 2.853,1 2.697,7
EIGENKAPITAL (REIN KJERNEKAPITAL) 647,6 606,7 583,6 558,7 537,8
UVEKTA KJERNEKAPITALANDEL (LEVERAGE RATIO) 15,6 14,1
EIGENKAPITAL I PROSENT AV RISIKOVEKTA BALANSE (KAPITALDEKNING)
27,1 25,3 26,7 27,7 27,3
EIGENKAPITALRENTABILITET FØR SKATT 8,8 5,8 6,3 6 6,4
LCR (KRAV TIL 80 % FRÅ 31.12.2016) 171 220 262
ÅRSVERK (GJENNOMSNITTLEG) 25,4 26,8 26,5 27,5 29,7
KOSTNADER I % AV INNTEKTER, EKSKLUSIVE KURSENDRINGAR VERDIPAPIR
46,2 55,7 60,3 55,1 56,9
RESULTAT I PROSENT AV GJENNOMSNITTLEG FORVALTNINGSKAPITAL:
2016 2015 2014 2013 2012
NETTO RENTEINNTEKTER 2,14 1,91 2,07 2,18 2,25
NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER 0,56 0,24 0,28 0,33 0,35
SUM DRIFTSINNTEKTER 2,69 2,16 2,35 2,51 2,60
DRIFTSKOSTNADER 1,15 1,20 1,41 1,38 1,46
DRIFTSRESULTAT FØR TAP 1,55 0,96 0,94 1,14 1,14
NEDSKRIVINGAR OG TAP PÅ UTLÅN 0,12 0,07 0,12 0,16 0,10
NEDSKRIVING OG TAP/VINST VERDIPAPIR OG ANLEGGSMIDLAR 0,04 -0,01 0,17 0 0,01
RESULTAT FØR SKATT 1,39 0,88 1,00 0,97 1,06
SKATT 0,33 0,26 0,28 0,31 0,36
OVERSKOT 1,06 0,62 0,72 0,66 0,70
EIGENKAPITAL PÅ 27,1% AV RISIKOVEKTA BALANSE
– Ein av dei mest solide bankane i landet! Minstekravet frå
styresmaktene er 15,0%.
• 55,5 MILL. KR I OVERSKOT FØR SKATT OG 42,4 MILL.
I ÅRSRESULTAT.
• STOR UTLÅNSVEKST TIL PERSONKUNDANE.
– Auke med 234,0 mill. kr (10,2 %), til 2,5 mrd. kr. 24,5 %
vekst i bustadlån til ungdom som no er på ein femtedel av
alle utlåna. Vekst i utlån til næring på 4,1 % .
• STØRSTE NÆRINGSBANKEN I BYGDA
- 1.018,2 mill. kr i engasjement, 28,1 % av samla engasje-
ment.
• FIN INNSKOTSVEKST
– Innskota frå person kundar auka med 122,6 mill. kr
(5,2 %), til 2,5 mrd. kr og næring med 3,0 %. Sjå side 9.
• STOR VEKST I DIGITALE TENESTER
– Rekordår i kortbruk. Voss Sparebank med i Vipps frå 2017.
• NÆR HALVPARTEN AV ALLE TILSETTE I BANKEN
ER AUTORISERTE FINANSIELLE RÅDGJEVARAR (46 %).
• VOSS SPAREBANK TEK SAMFUNNSANSVAR OG ER
EIN AKTIV MEDSPELAR OG SAMARBEIDSPARTNAR.
– Dei siste 10 åra er over 25 mill. kr utbetalt i ålmennyttige
gåver og sponsorstønad til lag og organisasjonar.
• VOSS SPAREBANK ER EIN STOR SKATTYTAR
– For rekneskapsåret 2016 er 13,1mill. kr er sett av til skatt.
HOVUDTREKK:
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 4 5
VOSS SPAREBANK – for kundane og lokalsamfunnet i over 174 år!
Styret har gleda av å leggja fram ein god rekneskap for banken i 2016, med fin vekst i både innskot og utlån. I tillegg til god inntening og reduserte kostnader, vart resultatet påverka positivt av om lag 10 mill. kr i eingongspostar.
2016 var prega av store omveltningar på den politiske arenaen. Med mellom anna «Brexit» og ny president i USA går den globale økonomien ei meir usikker framtid i møte. I eurosona enda veksten i 2016 på 1,7 %, noko som er lågare enn året før, men betre enn venta.
ØKONOMISKE FORHOLD
Solid bankdrift, med utgangspunkt i god vekst frå stabile tilhøve i hovudmarknaden til banken, gjer at nedskrivingane for tap fram-leis er på eit lågt nivå. Utviklinga til Voss Sparebank er nær knytt til både dei økonomiske tilhøva i hovudmarknaden til banken og til den generelle økonomiske utviklinga i landet.
Voss Sparebank har hovudmarknaden på Voss og i kommunane omkring. Høgt servicenivå, autoriserte og kompetente tilsette og konkurransedyktige vilkår, har også dette året ført til vesent-leg større tilgang av nye kundar enn kundar som valde å flytta til andre bankar. Sjølv om digitalisering tek over fleire og fleire tenester, har me stor tru på den personlege samtalen mellom kunde og tilsett.
Voss Sparebank skal ha konkurransedyktige prisar og regulerer rentevilkåra i samsvar med utviklinga i marknaden. På slutten av året auka fleire bankar i landet bustadrentene. Det gjorde ikkje Voss Sparebank, derimot vart dei beste innskotsrentene oppjuster te frå 11. november. Noregs Bank reduser te styringsrente med 0,25 prosent-poeng til 0,50 prosent i mars 2016. Etter det har styringsrente vore uendra. Realrenta har vore negativ i fleireår. Det er med andre ord «gratis» å låna
pengar til mellom anna bustad, samstundes som avkastninga for innskytarane etter skatt er negativ. Likevel aukar sparing i banken mykje, truleg på grunn av urolege tider i økonomien og god sikkerheit for sparepengane i den lokale sparebanken på Voss.
Det er rekneskapstala for morbanken som for det meste er omtala i årsmeldinga. Vesentlege tal for konsernrekneskapen er kommenter te. Konsernrekneskapen omfattar Voss Spare- bank (mor) og dotterselskapa Voss Invest AS og Voss Spare-bank Eigedom AS. Etter restrukturering av Oppheim Hotel Eiendom AS i 2015 eig Voss Invest AS halvparten av aksjane. Eigarforholdet er kortsiktig og rekneskapstala er av den grunn heller ikkje med i konsernrekneskapen.
Rekneskapen er utarbeidd i samsvar med rekneskapslova av 1998, forskrift om årsrekneskap for bankar m.m. og etter god rekneskapskikk. I samsvar med rekneskapslova stadfestar styret at grunnlaget for vidare drift er til stades og at rekneskapen er sett opp under denne føresetnaden. Etter styret si meining, gjev årsrekneskapen og årsmeldinga rett oversikt over gjelda og eignelutane til banken, den finansielle stillinga og resultatet.
ÅLMENNYTTIG GÅVE TILVOSS SOKNERÅD
Det er berre så flott, at me har ein finansinstitusjon her i bygda, som deler raust av sitt overskot. På denne måten får mange lag og organisasjonar ei hjel-pende hand, når det røyner på med eigne midlar. Så all ære og takk til Voss Sparebank, for rause gåver til lagsliv og organisasjonsarbeid.
Inger Johanne Gullbrå – Leiar Voss Sokneråd
”
”
Gåva frå Voss Sparebank, skal gå til delfinansiering av nytt flygel i Vangs- kyrkja. Denne gåva betyr utruleg mykje for oss. Me fekk likelydande sum frå banken i fjor, og dette bidreg til at det no kjem på plass nytt flygel i kyrkja, innan året er omme. Fantastisk!
Inger Johanne Gullbrå – Leiar Voss Sokneråd
”
”
Medlemer i Voss Sokneråd er folkevalde representantar, som har eit
generelt verksemdsansvar for soknet. Voss Sokneråd har 10 faste medlemer
og 4 varamedlemer, og har møte ca. 1 gong pr. månad.
Soknerådet skal vedta strategiar for alle aktivitetane innanfor kyrkja, alt
frå frivillig arbeid til gudstenesteliv og kyrkjemusikalsk verksemd. Elles skal
soknerådet mellom anna vedta kven kyrkjeofferet skal gå til, utleige av kyrkja,
gje uttale ved tilsetjing av prest, prost og biskop, og har ansvar for dåps - og
konfirmasjonsarbeid, diakoni og trusoppplæring. Samt fleire andre oppgåver
av forvaltningsmessig art, og andre oppgåver lagt til rådet.
Norsk økonomi er prega av den pågåande omstillingsprosessen som fylgje av redusertoljepris og enno mindre aktivitet i petroleumssektoren. Veksten i norsk fastlandsøkonomi vart 0,7 prosent i 2016, ein nedgang frå 1,1 prosent året før. Dette er det svakaste året sidan finanskrisa i 2008. Oljeprisen var på sitt lågaste ved inngangen av 2016, men steig deretter gjennom året. Ein høgare oljepris har ført til ei sterkare krone, noko som har redusert konkurranseevna til tradisjonell eksportnæring. Krona var likevel svakare enn i perioden før oljeprisen tok til å falla hausten 2014.
Med auka arbeidsløyse og låg aktivitet i økonomien generelt, var det venta at veksten i bustadprisane skulle stagnera. Men med lågare bustadrenter, snudde likevel prisutviklinga opp-over og enda med ein vekst på 8,3 prosent for landet. Utviklinga var prega av store regionale skilnader, med svært kraftig vekst i Oslo, og negativ vekst på Sør-Vestlandet som er vorten hardast råka av nedgangen i oljeprisen. Styres-
maktene har lenge vore uroa for utviklinga i bustadprisane, spesielt som fylgje av auka gjeldsvekst til hushaldningane. For å avgrensa denne veksten, vedtok Finansdepartementet å skjerpa krava i bustadforskrifta frå 1.1.2017.
For å stimulera til vekst i økonomien, reduserte Noregs Bank styringsrenta på nytt frå 18. mars, frå 0,75 til 0,50 prosent, som er det lågaste rentenivået sidan Noregs Bank vart etablert i 1816. I løpet av året auka konsumprisindeksen med 3,5 prosent og KPI JAE med 2,5 prosent.
Etter fleire år med tung stemning i vestlege deler av landet, gjev inngangen til det nye året god grunn til optimisme. Vekst-motoren i verdsøkonomien det siste tiåret, Kina, viser òg rimeleg gode takter, samstundes som veksten i USA ser ut til å ha bite seg fast. Positive signal viser òg Oslo Børs. Ser ein året under eitt, enda hovudindeksen med ein oppgang på 12,1 prosent til 684,4 poeng. Det er den sterkaste utviklinga på tre år.
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 6 7
Skiferindustrien var Voss sin største arbeidsplass kring 1900, med over 400
mann i arbeid i skiferbrota på Voss. Dei var lokaliserte fleire plassar, mellom
anna på Kyte, Møen, Saue, Istad og Klondyke. Kring halvparten av desse
arbeidde på Hedleberget på Kyte. Me kjenner til uttak av stein attende til
1700-talet, men det har trulig vore uttak også før den tid. Det vart skikkelig
fart i drifta då Vossabana kom. Størst var innanlandsmarknaden, men ein har
også eksportert skifer til utlandet, spesielt England og Skottland, men også
heilt til Amerika og Japan. Skiferindustrien har hatt mykje å seia for utviklinga
av Voss, og det er difor ein stor og viktig del av Vossabygda. Det er mange
vossingar som har forfedre som har arbeidd på Hedleberget og ein del av
arbeidet me gjer, er å kartleggja namn på tidlegare arbeidarar.
Frå 2005 har Interessegruppa for Hedleberget arbeida med å ivareta
historia. Me trur at ny aktivitet skapar kjennskap til gamal historie. Me har
restaurert bygningar, starta med matservering, omvising, laga kultursti og
arrangerer konsertar på eigen utescene. For å få dette til har me vore
støtta av kommunen, fylkeskommunen, Kulturminnefondet, Gjensidigestiftinga
- og sjølvsagt Voss Sparebank. Det at Hedleberget no kan ta imot folk, både
med matservering, aktivitetar og konsertar, gjer at det er mogleg å skapa
inntekt, som igjen bidreg til å ivareta historia.
Etter at forfattar Jørn Lekve var på Hedleberget for å skriva om oss i samband
av jubileumsboka til Voss Sparebank, har me ført vidare eit prosjekt me har
tenk på lenge; nemleg å skriva ei ny bok om Hedleberget. Den vil fortelja
historia frå arbeidarane si sida. Strevet, oppbygging av grendene, utviklinga
av Voss og dagleglivet vil stå sentralt. Me jobbar med vidare finansiering av
prosjektet for å få ferdigstilt boka.
Me set stor pris på at Voss Sparebank er ein samar- beidspartner ein kan stola på. Dei bidreg jamt og trutt, og er bevisst sitt samfunnsansvar der dei gjev gåver til lokale tiltak. For små aktørar som oss er dette avgjerande for dugnadsarbeidet!
Ingmar Hårklau – Hedleberget
”
”
”
ÅLMENNYTTIG GÅVE TILHEDLEBERGET
Me har fått fleire gåver frå Voss Sparebank, og kan trygt sei at det har hatt mykje å seia for utviklinga på Hedleberget. Gåvene frå banken har mellom anna dekka ei fotoutstilling, bidrege til Kulturstien, til utstyr og restaurering av gamle bygningar samt gjort det mogleg for oss å arrangera konsertar. Ingmar Hårklau – Hedleberget ”
«Haust på Hedleberget» Foto: Torstein Ohnstad
«Vinterkonserti januar. Foto: Vidar Herre»
VOSS SPAREBANK TEK SAMFUNNSANSVAR OG ER EIN AKTIV MEDSPELAR OG SAMARBEIDSPARTNAR – Dei siste 10 åra er over 25 mill. kr utbetalt i ålmennyttige gåver og sponsorstønad til lag og organisasjonar.
HOVUDTREKK
Samfunnsansvar for Voss Sparebank er å ta del i ei berekraftig utvikling. Mellom anna stiller banken krav til kontroll av leverandørar, fremjer økonomisk kompetanse og er med i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Banken er i tillegg sertifisert som miljøfyrtårn.
SAMFUNNSANSVAR OG ENGASJEMENT
Arbeidet med samfunnsspørsmål er integrert i det løpande strategiarbeidet vårt. Slik sikrar me at etikk, miljø og andre viktige samfunnsspørsmål står på dagsorden. Finansnæringa er, gjennom lover og reglar, pålagde å arbeida mot kvitvasking og terrorfinansiering. Det gjer me mellom anna gjennom etter-leving av kvitvaskingsforskrifta. Banken er her pålagd å avklara mistenkjelege transaksjonar og gjennomføra kundekontroll etter prinsippet «kjenn din kunde». Mistenkjelege transaksjonar vert rapporterte til Økokrim. Banken har eigne rutinar for anti-kvitvasking.
INFORMASJON OM PERSONLEG ØKONOMI I VIDAREGÅANDE SKULANEDei vidaregåande skulane og Voss Sparebank har gjennom fleire år samarbeidd godt for å gje skuleungdomen betre kunnskap om personleg økonomi. Personleg økonomi er meir enn tal og reknestykke. Eigentleg handlar personleg økonomi om å meistra sjølve livet. Temaet grip dermed inn i fleire skulefag.
MILJØFYRTÅRNVoss Sparebank har hatt fokus på miljøtiltak over fleire år og vart sertifisert som miljøfyrtårn i 2013. Miljøfyrtårn er eit offentleg norsk sertifikat, tilrådd av Miljøverndepartementet. Føremålet er å ta vare på og betra eit godt arbeidsmiljø, redusera drifts- kostnadene, oppnå miljøforbetring og dokumentera miljøvenleg drift.
SAMFUNNSAKTIVITETAR - litt om mangfaldet vårt.
Ei viktig oppgåve for Voss Sparebank er å engasjera seg i utviklinga av lokalsamfunnet. Voss Sparebank skal vera framtidsretta med sunn vekst, forankra i kjerneorda sjølvstendig, engasjert og trygg medspelar i utviklinga av lokalsamfunnog næringsliv.
Frivillige lag, kulturlivet, bedrifter og menneske som bur og verkar i lokalmiljøet har behov for ein aktiv lokalbank som bryr seg og skapar verdiar for kundane og samfunnet. Ved støtte til lag og frivillige organisasjonar prioriterer me aktivitetar til barn og unge som har verdi over tid, skapar aktivitet og vert utført med frivillig innsats.
Det yrande lags- og organisasjonslivet i bygda fekk i 2016 over 2,3 mill. kr i ålmennyttige gåver, sponsorstønad og støtteannonser- ing. Midlane er fordelte mellom over 100 lag og organisasjonar. I tillegg har banken lova å kjøpa reklame for 2,5 mill. kr i Vossa- badet når det er ferdig – eit anlegg som vil vera til glede for svært mange og styrkja Voss som reiselivsbygd. Me veit at støtta kjem godt med og skapar grobotn for auka aktivitet og engasjement.
Det omfattande dugnadsmiljøet me har på Voss, er med å marknadsføra og setja bygda på kartet på ein svært positiv måte, langt ut over eigne kommune- og landegrenser. For å stø opp om eldsjelene, som er viktige for å oppretthalda kultur- og friluftsmangfaldet vårt, stifta Voss Sparebank eldsjelprisen i 2008. Årets Eldsjel 2016 vart tildelt Bjørn Grande for stor innsats i Voss utferdslag gjennom 35 år. Dei seinare åra har «Opptur» vore hovudoppgåva hans. 8.-klassingane på heile Voss og dei siste åra også frå Granvin og Ulvik har delteke i denne friluftsaktivi- teten. Eldsjelprisen er på 50.000 kr, og vert delt likt mellom eldsjela og laget.
Utøving av samfunnsansvar og høg etisk standard ligg til grunn for produkt og tenester i Voss Sparebank. Banken støttar og respekterer vern om internasjonalt godkjende menneskerettar. Voss Sparebank legg vekt på å integrera omsynet til menneske-rettar, arbeidstakarrettar og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjemping av korrupsjon i forretningsstrategiane, i den daglege drifta og i forholdet til interessentar.
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 8 9
LOKALMARKNADEN UTVIKLINGA AV FOLKETALET I KOMMUNEN:
I løpet av 2016 har folketalet på Voss auka med 89 personar. Kommunen har aldri tidlegare hatt så mange fastbuande ved eit årsskifte. Det er ikkje tvil om at Voss er ei forlokkande bygd å busetja seg i. På Voss er det kultur for å sjå framover, satsa stort, skapa og tenkja nytt, og dessutan ta vare på lokal næring, kulturhistorie og unike naturressursar. Mange aktive arrangørar og årlege festivalar gjev mykje positiv omtale og flott marknads-føring, både nasjonalt og internasjonalt. Aktivitetane gjev auka trivnad, grunnlag for nye arbeidsplassar og fleire innbyggjarar i kommunen. Lokale verksemder satsar og utvidar. Dette skapar også fleire arbeidsplassar og ein tiltrekkjande optimisme. Utfor-dringane etter redusert aktivitet i olje- og oljerelaterte næringar, merkar me lite til. Arbeidsløysa er framleis låg.
Voss Sparebank er største næringsbanken på Voss og hadde ved årsskiftet 1.018,2 mill. kr i engasje-ment med næringslivet. 28,1 % av samla utlån, garantiar og unytta trekkrettar. Voss Sparebank er særs godt kapitalisert og har, i motsetnad til mange andre bankar, unngått å stramma inn på lån til næring for å tilpassa seg dei nye og strengare eigenkapitalkrava.
NÆRINGSLIVET PÅ VOSS – ein viktig del av hovudmarknaden vår
Gåva vert nytta til realisering av trenings-park. Med denne gåva blir det mogeleg å framskunda prosjektet og få realisert målet om ein treningspark av god kvalitet.
Joar Wæhle – Voss Aktivitetspark
””
ÅLMENNYTTIG GÅVE TILVOSS AKTIVITETSPARK
Foreininga Voss Aktivitetspark er i full sving med å skapa ein sen-
trumsnær aktivitetspark for lokalbefolkninga på Voss. Samstundes
vil me bidra med nyskaping ved å leggje til rette for aktivitet som
ikkje nødvendigvis fell innunder organisert idrett. Vårt overordna
mål er å bidra til at Voss har Vestlandets beste aktivitetstilbod.
Konkrete element me ynskjer å få til er pump track, skatebowl,
bocciabane, trampolinegrop, ”tuftepark”, volleyballbane og rail
set-up til ski.
Viktigast av alle oppgåvene våre er å driva ein sikker og god bank med konkurransedyktige vilkår og god service for kundane. Ei viktig oppgåve i den samanheng er å vera kompetent sam- arbeidspart for næringslivet og på den måten vera med å skapa vekst og utvikling. Voss Sparebank har vore med ved tilrette- legging av infrastruktur til dei større tomteareala til hytte- og fri-tidsbygg i kommunen. Det siste og pågåande prosjektet er Voss Hyttegrend AS med 85 tomter i Bordalen, Skutles- og Vikesåsen. Interessa her har vore svært stor. I tillegg kan nemnast hytte- og reiselivsdestinasjonane i Myrkdalen og Bavallen og dessutan utbygging av fleire, mindre hyttefelt rundt om i kommunen. Dei mange hyttekjøparane og tilreisande til bygda gjev positive ring-verknader med auka kjøpekraft og investeringsevne for mange av verksemdene våre.
I bygda vår er det framleis god aktivitet innan dei fleste næringar. Byggjeaktiviteten har vore relativt stabil over mange år. I f jor godkjende kommunen 91 hyttebygg, 20 fleire enn året før, og 72 husvære som er 9 færre enn året før. 67 av dei 91 fritids-bustadene som vart godkjende i f jor, var 36 i Myrkdalen og 31 i Bavallen. Dei store utbyggjingane som no vert sluttførte på Park, i Hangursvegen og Handelslagskvartalet vart godkjende alt i 2014 og 2015 og påverkar ikkje statistikken for 2016 på annan måte enn ved endringar.
Både kommunale og fylkeskommunale investeringar i nye skule-bygg er framleis med å opprettheld aktiviteten i bygda vår. Nye Vossestrand barne- og ungdomsskule opna i februar 2017. Etter over ein halv milliard kroner i investeringar, er nye Voss gymnas snart klar til bruk. «Nye Voss gymnas» skal no erstatta Husfliden, Vatle, Hjeltnes og Rogne vidaregåande skular, i tillegg til tidlegare Voss gymnas. God aktivitet er det òg i handelsnæringa, der Voss har teke steget opp ein divisjon etter etableringa av mange nye store butikkjeder. Siste tilveksten her var Hageland som opna på vårparten, i nye, store og moderne lokale i Voss Handelspark.
2016 vart eit nytt rekordår for reiselivet på Voss. Reiselivs- næringa hadde nær 300.000 overnattingsgjester. Desse turistane la att kring 450 millionar kroner etter seg. Reiselivsnæringa er den desidert største næringa på Voss.
Til våren får Vangen eit lyft med utviding av Voss Aktivitetspark ved innfallsporten til Prestegardsmoen. Her kjem treningspark, i tillegg til sykkelbana som alt er på plass. Dette vert eit fint tilbod til barnefamiliar. Samtidig skal Uttrågata byggjast om frå gjennom- fartsveg til gatetun. Til sommaren opnar dessutan det nye Vossa- badet og nytt teminalbygg ved Voss Stasjon med planlagd gondolbane. Desse endringane vil vera med å gje sentrum eit nytt andlet og nye tilbod til fastbuande og tilreisande.
Den nye jordbruksmeldinga i 2017 har vekt stor uro innan land-bruksnæringa. Frå tidlegare politikk med utjamnande tiltak, synest den nye meldinga å føra til stordrift og sentralisering av produksjonen til dei beste jordbruksområda. For jordbruk i distrikts-Noreg, kan dette få alvorleg konsekvensar.
Signalet frå samferdsledepartementet i slutten av fjoråret om utbygging av veg- og jernbanetraseen til Bergen etter K5– alternativet var svært positivt. Me håpar styresmaktene held lov- naden og ikkje berre byggjer Arna – Stanghelle, men byggjer veg og bane heilt fram til Voss snarast mogleg. Det er ei viktig opp- gåve for politikarane å halda oppe trykket, og få sikra løyvingar av midlar for heile K5 når Nasjonal Transportplan snart skal ved-takast. Voss Sparebank har støtta det lokale arbeidet med å få til fornying av veg og bane Voss-Bergen på ulike måtar og er medeigar i Vossaløysinga AS.
Spennande vert det også å sjå kva flaumdempande tiltak som vert valt for Vangsvatnet. Store og kostbare tiltak må gjerast for å unngå nye flaumar som i 2014. Det store spørsmålet er korleis desse skal finansierast.
År Innbyggjarar
2007 13.7862008 13.7682009 13.9022010 13.957
2011 13.978
2012 14.0582013 14.168 2014 14.3472015 14.4252016 14.514
Foto: Erik Østlie
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 10 11
Konsulentselskapet Memon (Memon Business Economics) utarbeidde for nokre år sidan ein rapport som går på lokale bankar sitt tilhøve til lokale verksemder. Rapporten fortel i klartekst at det er ein fordel for lokale verksemder å ha ein lokal sparebank i kommunen.
LOKALE SPAREBANKAR ER VIKTIG FOR LOKALT NÆRINGSLIV
I RAPPORTEN VERT MELLOM ANNA FØLGJANDE TILHØVE TREKT FRAM:
• dei lokale sparebankane har langt meir kunnskap om lokal-marknaden sin enn dei regionale og nasjonale bankane.• lokale sparebankar er nærare kundane sine og dei kjenner bedriftene på ein heilt annan måte enn dei større bankane.• den lokale sparebanken veit langt meir om det lokale nærings- livet enn det ein kan lesa ut av rekneskapen til bedrifta.
Med dette som bakgrunn, har dei lokale sparebankane minimert risikoen og dei kan dermed gje det lokale næringslivet lån som regionale og nasjonale bankar ville sagt nei til. Av rapporten går det også fram at dei lokale sparebankane er villige til å gje større kredittar enn konkurrentane sine, men at dei kompenserer denne risikoen ved å leggja seg på eit litt høgare rentenivå enn
konkurrentane. I tillegg peikar rapporten på at det er vanskeleg å sjå negative verknader av at lokale sparebankar er villige til å låna ut meir til lokale bedrifter.
RAPPORTEN KONKLUDERER MED AT DEI LOKALE SPAREBANKANE SPELAR EI VIKTIG ROLLE LOKALT UT FRÅ FØLGJANDE:
• er små i nasjonal målestokk, men dei er viktige for småbedrifter og for bedrifter i distrikta• medverkar til betre kapitaltilgang• auka høve til å få lån• storleiken på låna aukar • bedriftene gjer det like bra som andre med omsyn til vekst og lønsemd
DEI SAMARBEIDANDE SPAREBANKANE (DSS)Samarbeidet i DSS er viktig for Voss Sparebank i ei stadig meir kompleks og digitalisert bankverd. Deltakarar er ni bankar: Etne Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Haugesund Sparebank, Lille-sand Sparebank, Luster Sparebank, Skudenes & Aakra Spare-bank, Spareskillingsbanken, Søgne og Greipstad Sparebank og Voss Sparebank. Ved etablering av ny IT-avtale med Evry frå 1.1.2016 vart DSS-bankane samde om å styrkja samarbeidet på fleire område. I tillegg til å vera ressurs for bankane på IT og digitalisering, vert det svært viktig å sikra maksimal effekt frå tredjepartar gjennom felles innkjøpssamarbeid, felles for-
retningsutvikling, byggja og dela kompetanse og redusera nøkkelpersonrisikoar. Administrasjonen i DSS held til i Hauge-sund. DSS vart forsterka med eitt årsverk innan forretningsut- vikling og digitalisering i 2016 og utgjer no 4,6 årsverk.
FINANS NORGE Organisasjonen representerer heile finansnæringa i Noreg og tek vare på både det næringspolitiske og arbeidsgjevarmessige samarbeidet. FNO har om lag 100 medarbeidarar med høg kompetanse på ulike fagområde.
Gjennom samarbeidspartnarar leverer me gode totalprodukt innan betalingsformidling, forsikring, sparing og plassering (aksjar og fond), kredittkort og leasing. Voss Sparebank mottek årlege provisjonsinntekter for formidla sal. Kundane gjev positive tilbakemeldingar og synest det er enkelt og lettvint å få ordna alle tenestene på same staden.
SAMARBEIDSPARTNARAR - kundane får alle finansielle tenester på same staden
FRENDE FORSIKRING - FRENDE LIVSFORSIKRING AS
OG FRENDE SKADEFORSIKRING AS Voss Sparebank formidlar forsikringsprodukt for Frende For-sikring og eig 0,7 % av holdingsselskapet. Hovudkontoret ligg i Bergen. Eigarbankane er Sparebanken Vest, Fana Sparebank, Sparebanken Øst, Helgeland Sparebank, Sparebanken Sør og Sparebanken Sogn og Fjordane og dessutan alle ni DSS-bankane. Via Frende tilbyr Voss Sparebank gode forsikringsprodukt innan både liv- og skadeforsikring, både til privat- og bedriftsmark- naden. Me opplever at kundane våre er svært tilfreds med pro-dukta og ikkje minst den raske responstida til Frende ved skade og skadeoppgjer!
Frende har opp gjennom åra kome svært godt ut i fleire forsi-kringstestar utført av ulike media. Selskapet har fokus på å levera gode forsikringar til konkurransedyktige vilkår. Frende er eitt av selskapa som veks mest i landet. I tillegg er Frende Skadefor- sikring heilt i toppen i uavhengige undersøkingar om kunde- tilfredsheit i forsikringsbransjen som vert gjennomført av EPSI- Norge. Selskapet har høgast kundelojalitet og kjem ut som beste selskap på reiseforsikring og skadeoppgjer.
Frende har oppnådd langt betre sal og økonomisk utvikling enn forventa ved starten i 2007. Frende Holding AS fekk i år eit resultat før skatt på 310,8 mill. kr. Ein vekst på 40,8 % frå året før.
BRAGE FINANS AS Voss Sparebank formidlar leasing og lån med salspant for Bra-ge Finans. Selskapet har hovudkontor i Bergen og er eigd av 10 solide sparebankar. Voss Sparebank eig 2,0 % av selskapet. Også dette selskapet har hatt langt raskare vekst og utvikling enn for-venta ved etableringa i oktober 2010. Resultatet før skatt auka i år med 43,2 % til 42,8 mill. kr. Selskapet er framleis i ein opp-byggingsfase og betalar ikkje utbytte enno.
EIENDOMSKREDITT AS OG
KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER ASTo nye hovudaksjonærar kom inn i selskapet i slutten av året. Eigardelen til Voss Sparebank er dermed redusert frå 5,1 til 3,8 %. Selskapet har kontor i Bergen og har svært mange mindre bankar på eigarsida. Eiendomskreditt AS og dotterselskapet Kredittforeningen for Sparebanker AS, er ein samarbeidspartnar som kan nyttast til deling av større låneengasjement, fastrentelån og til innlån av pengar.
NORNE SECURITIES AS Voss Sparebank er agent for verdipapirføretaket Norne Securi-ties AS. Norne er eit fullservice verdipapirføretak som tilbyr internetthandel, tradisjonelle meklartenester og corporate finance tenester. Selskapet vart etablert med hovudkontor i Bergen 2008 og er det einaste fullservice verdipapirføretaket i Noreg med hovudkontor utanfor Oslo. Norne er eigd av 14 sparebankar. Voss Sparebank har 2,1 % av aksjekapitalen. Via Nornefår kundane tilbod om å handla aksjar eller andre verdipapir gjennom nettbankløysing, eller gjennom meklar- bordet til Norne.
ENTERCARDVoss Sparebank sel kreditt- og firmakort for EnterCard.
FONDSSELSKAPVoss Sparebank har distribusjonsavtalar for fondsprodukt med DnB Asset Management AS og Holberg Fondene. Kundane våre kan dermed velja mellom mange ulike spare- og fondsprodukt.
EVRY AS Etter ein grundig strategiprosess i regi av DSS, inngjekk Voss Sparebank ny avtale med Evry om tenestebaserte leveransar for perioden 2016-2020. Evry er Nordens største leverandør av IT-tenester til bank og forsikring og sikrar Voss Sparebank moderne dataløysingar på alle område. Den nye avtalen gir banken tilgang til gode IT-løysingar som er langt framme når det gjeld effektiv og solid bankdrift, automatiserte prosessar og stor grad av sjølvbetening heile døgeret. Gode analyse- og beslutnings- verktøy gjer banken i stand til å tilby kundane rette produkt og samstundes hjelpa banken i å oppretthalda gode relasjonar til kundane. IT er ein stor årleg kostnad for banken, men gode og framtidsretta IT-løysingar er avgjerande for effektiv drift. Den nye avtalen har lågare pris og meir føreseieleg prisutvikling enn tidlegare avtale.
HOVUDTREKK
STØRSTE NÆRINGSBANKEN I BYGDA – 1.018,2 mill. kr i engasjement, 28,1 % av samla engasjement.
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 12 13
RESULTATResultatet før skatt vart 55,5 mill. kr mot 34.7 mill. kr året før og godt over budsjettet for 2016. Resultatveksten kjem hovud- sakleg av større netto rente- og kredittprovisjonsinntekter, reduserte kostnader og ekstraordinære inntekter i storleiken 10 mill. kr. Etter avsetjing av 13,1 mill. kr til skatt, kom overskotet på 42,4 mill. kr, eller 1,06 % av gjennomsnittleg forvaltningskapital (GFK), mot 24,4 mill. kr (0,62 %) i 2015.
Netto andre driftsinntekter vart 22,3 mill. kr 12,8 mill. høgare enn året før. Veksten kom i stor grad av vesentleg høgare avkast-ning av finansplasseringane, sal av bankbygget på Vossestrand for 3,1 mill. kr, ekstraordinært utbytte på 3,4 mill. kr etter sal av aksjane i Visa Europe til Visa Inc. og tilbakeføring av 3,2 mill. kr som obligasjons-porteføljen vart nedskriven med i 2015. Samla driftsinntekter vart dermed 107,9 mill. kr mot 84,8 mill. kr i 2015.
Driftskostnadene vart 45,9 mill. kr (1,15 %). Ein reduksjon på 1,2 mill. kr frå året før. Kostnadene var likevel litt over bud- sjettet. I prosent av samla inntekter, ekskl. kursvinstar på verdi-papir, utgjorde kostnadene på 46,2 % av inntektene, godt under snittet hjå bankane i landet.
Nedskrivingar på utlån er kostnadsførte med 4,7 mill. kr. Hovud-tyngda av dette er nedskrivingar på personengasjement som ikkje har utvikla seg tilfredsstillande (note 2 b). Banken har skrive ned anleggaksjar i to selskap med til saman 1,8 mill. kr.
KONSERNRESULTATDei største endringane i konsernresultatet i høve til morbanken er at renteinntektene vert reduserte med 2,0 mill. kr som dotter- selskapet Voss Sparebank Eigedom AS har betalt i renter for lån i morbanken, samstundes som avskrivingar av eigedomen med driftsutstyr på 2,0 mill. kr og driftskostnader for eigedomen på 0,5 mill. kr kjem inn i konsernrekneskapen. Husleigekosnaden
til morbanken på 4,2 mill. kr går ut av konsernrekneskapen. I tillegg er det nokre mindre inntekts- og utgiftspostar. Over- skotet er det same som i morbanken.
FINANSSKATT PÅ LØN OG OVERSKOT I tråd med skatteforliket vert det frå 2017 innført ein finans-skatt på 5 % av løn. I tillegg får ikkje finansnæringa redusert selskapsskatten med eitt prosentpoeng, slik andre næringar får nyta godt av. Konsekvensen av auka arbeidsgjevaravgift er å straffa arbeidsintensive lokalbankar, medan store bankar kjem unna denne skatten ved outsoursing og generell nedbemanning. I høve utanlandske bankar, med hovudkontor utanfor landet, er ordninga sterkt konkurransevridande. Me forstår godt målet med finansskatten for å korrigera for manglande meirverdi-avgift på finansielle tenester, men skatten burde vore gjennomført på ein meir rettferdig måte.
RESULTAT OG BALANSE 2016
STYRET RÅR TIL AT OVERSKOTET FOR REKNESKAPS
ÅRET PÅ 42,4 MILL. KR VERT NYTTA SLIK:
Overført til gåver kr 1.500.000Overført til gåvefondet kr 2.900.000Overført til sparebankfondet kr 38.002.767
Disponert til saman kr 42.402.767
Etter avsetjinga har banken eit gåvefond på 11,0 mill. kr. Eigenkapitalen til banken aukar med 40,9 mill. kr, til 647,6 mill. kr, inkludert gåvefondet.
FORVALTNING Styret i Voss Sparebank er godt nøgd med marknadsutviklinga til banken. Veksten kjem av stabile tilhøve i lokalmarkanden og fin netto tilgang av nye kundar. God service, kompetente råd-gjevarar og konkurransedyktige prisar er hovudgrunnen til den positive utviklinga over fleire år. Ved utgangen av året var for-valtningskapitalen på 4.006,4 mill. kr. Endringa kjem i hovudsak av endring i kundeinnskota og som overskot på drifta.
INNSKOT – FIN VEKST I INNSKOT FRÅ
PERSONKUNDANEInnskota frå personkundane auka med 122,6 mill. (5,2%) til 2.469,4 mill. kr. Etter uttak frå ein kunde, på nær 200 mill. kr, vart innskota frå næring reduserte med 172,8 mill. til 732,6 mill. kr. Innskotsveksten frå dei andre næringskundane var dermed på 27, 2 mill. eller 3,0 %. Samla innskot var ved utgangen av året på 3.228,2 mill. kr som utgjer 94,7 % av brutto utlån. Banken finansierer alle utlåna med innskot frå kundane og opparbeidd eigenkapital.
UTLÅN - VEKST PÅ 24,5 PROSENT I BUSTADLÅN
TIL UNGDOMBrutto utlån til kundar auka med 268,7 mill. (8,6 %) til 3.408,7 mill. kr. Banken opplevde også i 2016 stor vekst i utlån til person-kundar. Veksten var på 234,0 mill. (10,2 %). Bustadlåna til ung-dom slo alle rekordar og auka med 24,5 % til 717 mill. kr. Utlån til næring voks med 4,1 % til 878,2 mill. kr. Utlånsvolumet fordeler seg med 74,2 % til personkundar og 25,8 % til næring. Lånet til dotterselskapet Voss Sparebank Eigedom AS var på 51,2 mill. kr og er inkludert i tala, men vert utlikna i konsernrekneskapen. Sjå meir informasjon under kredittrisiko og note 2 og 3.
NEDSKRIVINGAR PÅ UTLÅNI resultatrekneskapen er 4,7 mill. kr kostnadsført som netto tap og nedskrivingar på utlån og garantiar, mot 2,7 mill. kr i 2015. 2,1 mill. kr er konstanterte tap på utlån som tidlegare var nedskrivne i rekneskapen. Til saman har Voss Sparebank no 40,1 mill. kr i samla nedskrivingar til å møta framtidige tap i utlåna. Desse nedskrivingane var ved årsskiftet på 1,2 % av brutto utlån og uendra frå året før.
Styret føler seg trygg på at nedskrivingane på utlåna er tilstrekke-lege ut frå den risiko som ligg i engasjementa. Sjå note 2.
OBLIGASJONAR, RENTEFOND OG AKSJARBanken har strenge krav til finansplasseringane som i stor grad vert gjort i andre bankar, i bustadkredittføretak (OMF), i for- sikring og i store kraftselskap. Fullmakta frå styret gjev eks- empelvis ikkje høve til plasseringar i skipsfart, eller oljerelaterte næringar. Ved årsskiftet var 309,9 mill. kr plassert i obligasjonar og 43,0 mill. kr i aksjar og eigenkapitalbevis (ekskl. dotterselskap). Sum aksjar og eigenkapitalbevis svarar til 1,1 % av forvaltnings- kapitalen. Av denne summen utgjorde banken sine langsiktige aksjekjøp (anleggsaksjar) 38,7 mill. kr. Marknadsverdien er 30,4 mill. kr høgare enn kostprisen. Note 4. Banken hadde ikkje rentefond ved årsskiftet.
LIKVIDITETVoss Sparebank har svært god likviditet. Innskotsdekninga var ved utgangen av 2016 på 94,7 % mot 104,7 % året før. Likvidi-teten vert plassert i Noregs Bank, obligasjonar, rentefond og i korte utlån til andre bankar. Banken sine trekkrettar i Noregs Bank og i avrekningsbanken vart ikkje nytta i 2016. Sjå meir under likviditetsrisiko og note 7.
KONSERNBALANSE Voss Sparebank har to dotterselskap, Voss Invest AS og Voss Sparebank Eigedom AS, som driv med utleige av fast eigedom og anna investeringsverksemd.
Voss Sparebank Eigedom AS eig bankbygget i Vangsgata 18. Bank- eigedomen med teknisk utstyr er, etter avskriving på 2,0 mill. kr, bokført til 52,5 mill. kr i konsernbalansen. Konsernbalansen er redusert med lånet til selskapet som er på 51,2 mill. kr. Bok-ført verdi av investeringar i dotterselskap på 7,6 mill. kr utlikna. Dei viktigaste skilnadane på gjeldssida er at konsernbidrag på 1,0 mill. kr og innskot frå dotterselskap på 4,9 mill. kr vert utlikna. I tillegg kjem skatteverknadene av endringane. Konsernet sin eigenkapital er etter dette lik morbanken sin eigenkapital.
BALANSE – INNSKOT, UTLÅN, OBLIGASJONAR, FOND OG AKSJAR
HO
VU
DT
REK
K
HOVUDTREKK HOVUDTREKK
EIGENKAPITAL PÅ 27,1% AV RISIKOVEKTA BALANSE – Ein av dei mest solide bankane i landet! Minstekravet frå styresmaktene er 15,0%.
55,5 MILL. KR I OVERSKOT FØR SKATT OG 42,4 MILL. I ÅRSRESULTAT.
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 14 15
EIGENKAPITAL OG KAPITALDEKNING
Ved halvårsskiftet vart Voss Sparebank kredittvurdert (rata) til rein A av DnB Markets, til den femte mest solide banken i landet og banken med nest høgast eigenkapital i høve risikovekta balanse, no 27,1 %. Dette er langt over kravet frå styresmaktene på 11,5 % i rein kjerne- og samla lovpålagt kapitalkrav på 15,0 % frå 30.06.2016. Sjå note 6. Uvekta kjernekapitalandel var 15,6 % ved årsskiftet.
Etter siste risikovurdering (ICAAP) av styret, med oppdaterte tal frå årsskiftet, er behovet for eigenkapital på 397,8 mill. kr. Voss Sparebank hadde ved årsskiftet 645,9 mill. kr i teljande eigenkapital, og såleis 248,1 mill. kr meir i eigenkapital enn kravet. Sjølv om Voss Sparebank er svært solid, vil styret gjennom god konkurranseevne og nøktern drift halda fram med å byggja eigenkapital og soliditet. I høve til verksemda, omfanget og kompleksiteten til banken, er det styret si oppfatning at Voss Sparebank har tilfredsstillande risikostyring og føremålstenleg organisering.
Banken har gjennom mange års nøktern og god drift opparbeidd stor eigenkapital. Etter drifta i 2016 auka eigenkapitalen med 40,9 mill. til 649,1 mill. kr. Av eigenkapitalen er gåvefondet på 11,0 mill. kr. Heile eigenkapitalen til Voss Sparebank, inkludert gåvefondet, er rein kjernekapital (opptent eigenkapital).
ÅLMENNYTTIG GÅVE TILVOSS FOLKEMUSEUM
Bidraget frå Voss Sparebank var eit svært viktig bidrag. Skal me få finansiert heile prosjektet må me få inn tilskot både lokalt, regionalt og nasjonalt. Medrekna tilskotet frå Voss Sparebank er me nesten halvveges lokalt, og det vil gjera det lettare å få inn midlar regionalt og nasjonalt.
Eirik Helleve – Voss folkemuseum
”
”
Voss folkemuseum fyller 100 år i 2017. Det markerer dei på fleire måtar
– mellom anna ved å ha fleire arrangement enn vanleg og ei lita utstilling om
deira eiga historie. Det store prosjektet ved Voss folkemuseum er ei fornying
av basisutstillinga. Den har stått relativt uendra sidan samlingsbygget opna
i 1985.
Utstillinga handlar om jordbrukssamfunnet Voss fram til år 1900. Me vil ha ei utstilling som går heilt fram til våre dagar, og som tek opp alle moglege emne. Den nye utstillinga skal ha mange emne, og det grunnleggjande spørsmålet me stiller er korleis dagens vossasamfunn har vorte til. Me vil bruka meir moderne verkemiddel enn i den noverande, men også den nye utstillinga skal vera gjenstandsbasert. Den nye basisutstillinga skal vera klar til sommarsesongen 2019. «Opning 1928» 29. juli 1928, då Voss folkemuseum vart opna.
På talarstolen står Lars Kindem, grunnleggjaren av museet. Foto Braaten/Voss folkemuseum.
«Samlingsbygget» Foto: Kjell Herheim/Voss folkemuseum.
Driftskostnader i pst. av inntekter ex verdipapir
Driftskostnader i pst. av forvaltning Overskot i mill. kroner
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av forvaltning
1,35
1,30
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
1,40
1,45
1,50
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av inntekter ex verdipapir
60
55
50
45
40
35
30
25
65
2012 2013 2014 2015 2016
Innskot
1900
1400
900
400
2400
3400
2900
2012 2013 2014 2015 2016
Utlån
1500,0
1000,0
500,0
2000,0
3000,0
2500,0
3500,0
2012 2013 2014 2015 2016
Forvaltning
3100
2800
2500
2200
1900
1600
1300
1000
3400
4300
1900
4000
3700
2012 2013 2014 2015 2016
40
35
30
25
20
15
10
5
Overskot i mill. kroner
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av forvaltning
1,35
1,30
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
1,40
1,45
1,50
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av inntekter ex verdipapir
60
55
50
45
40
35
30
25
65
2012 2013 2014 2015 2016
Innskot
1900
1400
900
400
2400
3400
2900
2012 2013 2014 2015 2016
Utlån
1500,0
1000,0
500,0
2000,0
3000,0
2500,0
3500,0
2012 2013 2014 2015 2016
Forvaltning
3100
2800
2500
2200
1900
1600
1300
1000
3400
4300
1900
4000
3700
2012 2013 2014 2015 2016
40
35
30
25
20
15
10
5
Overskot i mill. kroner
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av forvaltning
1,35
1,30
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
1,40
1,45
1,50
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av inntekter ex verdipapir
60
55
50
45
40
35
30
25
65
2012 2013 2014 2015 2016
Innskot
1900
1400
900
400
2400
3400
2900
2012 2013 2014 2015 2016
Utlån
1500,0
1000,0
500,0
2000,0
3000,0
2500,0
3500,0
2012 2013 2014 2015 2016
Forvaltning
3100
2800
2500
2200
1900
1600
1300
1000
3400
4300
1900
4000
3700
2012 2013 2014 2015 2016
40
35
30
25
20
15
10
5
Overskot i mill. kroner
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av forvaltning
1,35
1,30
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
1,40
1,45
1,50
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av inntekter ex verdipapir
60
55
50
45
40
35
30
25
65
2012 2013 2014 2015 2016
Innskot
1900
1400
900
400
2400
3400
2900
2012 2013 2014 2015 2016
Utlån
1500,0
1000,0
500,0
2000,0
3000,0
2500,0
3500,0
2012 2013 2014 2015 2016
Forvaltning
3100
2800
2500
2200
1900
1600
1300
1000
3400
4300
1900
4000
3700
2012 2013 2014 2015 2016
40
35
30
25
20
15
10
5
Overskot i mill. kroner
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av forvaltning
1,35
1,30
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
1,40
1,45
1,50
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av inntekter ex verdipapir
60
55
50
45
40
35
30
25
65
2012 2013 2014 2015 2016
Innskot
1900
1400
900
400
2400
3400
2900
2012 2013 2014 2015 2016
Utlån
1500,0
1000,0
500,0
2000,0
3000,0
2500,0
3500,0
2012 2013 2014 2015 2016
Forvaltning
3100
2800
2500
2200
1900
1600
1300
1000
3400
4300
1900
4000
3700
2012 2013 2014 2015 2016
40
35
30
25
20
15
10
5
Overskot i mill. kroner
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av forvaltning
1,35
1,30
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
1,40
1,45
1,50
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av inntekter ex verdipapir
60
55
50
45
40
35
30
25
65
2012 2013 2014 2015 2016
Innskot
1900
1400
900
400
2400
3400
2900
2012 2013 2014 2015 2016
Utlån
1500,0
1000,0
500,0
2000,0
3000,0
2500,0
3500,0
2012 2013 2014 2015 2016
Forvaltning
3100
2800
2500
2200
1900
1600
1300
1000
3400
4300
1900
4000
3700
2012 2013 2014 2015 2016
40
35
30
25
20
15
10
5
Overskot i mill. kroner
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av forvaltning
1,35
1,30
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
1,40
1,45
1,50
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av inntekter ex verdipapir
60
55
50
45
40
35
30
25
65
2012 2013 2014 2015 2016
Innskot
1900
1400
900
400
2400
3400
2900
2012 2013 2014 2015 2016
Utlån
1500,0
1000,0
500,0
2000,0
3000,0
2500,0
3500,0
2012 2013 2014 2015 2016
Forvaltning
3100
2800
2500
2200
1900
1600
1300
1000
3400
4300
1900
4000
3700
2012 2013 2014 2015 2016
40
35
30
25
20
15
10
5
Overskot i mill. kroner
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av forvaltning
1,35
1,30
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
1,40
1,45
1,50
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av inntekter ex verdipapir
60
55
50
45
40
35
30
25
65
2012 2013 2014 2015 2016
Innskot
1900
1400
900
400
2400
3400
2900
2012 2013 2014 2015 2016
Utlån
1500,0
1000,0
500,0
2000,0
3000,0
2500,0
3500,0
2012 2013 2014 2015 2016
Forvaltning
3100
2800
2500
2200
1900
1600
1300
1000
3400
4300
1900
4000
3700
2012 2013 2014 2015 2016
40
35
30
25
20
15
10
5
Overskot i mill. kroner
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av forvaltning
1,35
1,30
1,25
1,20
1,15
1,10
1,05
1,00
1,40
1,45
1,50
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader i pst. av inntekter ex verdipapir
60
55
50
45
40
35
30
25
65
2012 2013 2014 2015 2016
Innskot
1900
1400
900
400
2400
3400
2900
2012 2013 2014 2015 2016
Utlån
1500,0
1000,0
500,0
2000,0
3000,0
2500,0
3500,0
2012 2013 2014 2015 2016
Forvaltning
3100
2800
2500
2200
1900
1600
1300
1000
3400
4300
1900
4000
3700
2012 2013 2014 2015 2016
40
35
30
25
20
15
10
5
Overskot i mill. kroner
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 16 17
Gåva vert nytta til oppgradering av datautstyr og kontorrekvisita som skal lette det administrative arbeidet. Dette bidraget er svært viktig for oss då det sikrar god informasjons - og dokumentflyt i styret og elles i Vossestrand Røde Kors. I tillegg får ein mogelegheit til å sikre historisk materiale for framtida.
Magni Håland Hommedal –Vossestrand Raude Kors
”
”
Me set stor pris på at me vert tildelt gåva. Tiltaket med ålmennyttige gåver frå Voss Sparebank er av stor verdi for lokale aktørar i Voss Kommune.
Magni Håland Hommedal –Vossestrand Raude Kors
””
Vossestrand Røde Kors vart stifta i 1950. Det har vore ei rivande utvikling
i Vossestrand Røde Kors opp igjennom åra. Det nye depoet vårt stod klart
sommaren 2004. I dag består Vossestrand Røde Kors av Hjelpekorpset,
Barnas Røde Kors (BARK) og Røde Kors Friluftsliv og Fyrstehjelp (RØFF).
BARK er for born og ungdom i alderen 6 - 13 år og fokuserer på å nytte det
lokale nærmiljøet på ein trygg og aktiv måte. Borna får sjølve vere med og
bestemme aktivitetane gjennom året. Ein legg vekt på å ha dei fleste aktivi-
tetane utandørs, der ein har som mål å lage ein god meistringsarena og å
utvikle det sosiale nettverket. RØFF er for ungdomar frå 13 - 17 år. Medlemer i
RØFF får viktig kunnskap om ferdsel i naturen og kunnskap om fyrstehjelp, og
er ein fin arena for friluftsinteresserte. Medlemskveldane foregår i hovudsak
ute. BARK og RØFF utgjer rundt 55 - 60 born og ungdommar. Vossestrand
Røde Kors har fokus på dei unge då dette er ein viktig rekrutteringsarena for
Hjelpekorpset.
I dag er det rundt 40 aktive medlemmer i Hjelpekorpset. Me har medlems-
kveld kvar onsdag. Her har me ulike emne, praktiske øvingar som til dømes
orientering med kart og kompass, knuteknyting, bårebæring og fyrstehjelp.
Dette er berre noko av utvalet av aktivitetar. Me prøver å vere så mykje ute
som mogeleg på medlemskveldane då dette er realiteten når alarmen går.
Vossestrand Røde Kors er eit vinterkorps, og påsken er spesielt viktig for
oss inntektsmessig. I påsken sel me påskeinfo, som er ei avis me lagar sjølv.
I tillegg sel me lodd med flotte premiar. Me lagar også til skimoro og aktivi-
tetar i f jellet, og me prøver å syna oss fram i f jellet der me deler ut kaffi og
sjokolade til påsketuristane og gjerne slår av ein prat.
Foto: medlemmer i Vossestrand Røde Kors
ÅLMENNYTTIG GÅVE TILVOSSESTRAND RØDE KORS RISIKOPROFIL
KREDITTRISIKO Kredittrisiko er risikoen for tap som fylgje av at kundar eller mot-partar ikkje har evne til å oppfylla pliktene sine. Kredittrisikoen er det største risikoområdet og vedkjem utlån/kreditt, garantiar og verdipapirbehaldninga. Styring av kredittrisikoen skjer ved hjelp av kredittstrategi, fullmaktsystem, risikoklassifisering og andre fastsette retningslinjer frå styret.
74,2 % av alle utlåna er gjevne til hushaldningar/lønstakarar. Det meste mot pant i bustad. All historikk i Voss Sparebank tilseier svært lite tap på personlån. Lån til næringslivet var på 25,8 % av brutto utlån og medfører større kredittrisiko. Det er difor ned-felt i kredittstrategien til Voss Sparebank at lån til næring berre skal ytast til verksemder i Voss kommune og i nabokommunane. Risikoen for tap på utlån og garantiar vert vurdert som låg/ moderat.
Overvaking skjer regelmessig ved gjennomgang av misleghald, overtrekk, økonomioppfølging av kundane og verdien på trygda. Etter innføringa av nytt kredittsystem i slutten av 2013, vart engasjementa frå 2014 risikoklassifiserte etter betalingsevne og vilje (risiko for misleghald/PD) utan omsyn til trygd. Ved års- skiftet var 91,7 % av utlåna klassifiserte til låg eller moderat risiko for tap, så godt som uendra frå året før. Engasjement med høg risiko er gått ned frå 3,5 % til 2,3 % og tapsutsette engasjement er auka frå 1,8 % til 2,3 %. Bedriftsengasjement med låg eller moderat risiko for tap er siste året forbetra frå 86,9 % til 87,8 %. 3,7 % av utlånsmassen er ikkje klassifisert. Meir informasjon i note 2 i.
Netto tapsutsette og misleghaldne engasjement var ved års- skiftet på 64,6 mill. kr mot 59,7 mill. kr året før. 1,9 % % av brutto utlån som for sist år. Av dette var netto misleghaldne engasje-ment på 2,0 mill. kr mot 44,2 mill. kr i f jor. Ved utgangen av året var dei individuelle nedskrivingane av utlån på 14,1 mill. kr og gruppenedskrivingane på 26,1 mill. kr. Til saman er avsetjingane til å møta tap på utlån på 40,2 mill. kr, 1,2 % av brutto utlån. Dette er ein auke på 1,9 mill. kr frå året før.
Kredittrisikoen i sertifikat- og obligasjonsbehaldninga på 309,9 mill. kr vert vurdert som relativt liten, sjølv om banken er tungt inne i finanssektoren. 14,0 mill. kr var plassert i ansvarleg lå-nekapital og 152,0 mill. kr i obligasjonslån til bankar, 103,9 mill. kr i OMF (obligasjonar med fortrinnsrett), 10,0 mill. kr til kraft- selskap, 30,0 mill. kr til offentleg sektor. Obligasjonsporteføljen er spreidd på 43 ulike obligasjonar, der største eksponering i eitt papir er 10,1 mill. kr. Kredittrisikoen av bankplasseringane har auka i og med innføring av reglar for krisehandtering av bankar. Note 3.
Voss Sparebank hadde ikkje andre store engasjement ved års-skiftet enn innskot i Noregs Bank og i avrekningsbanken vår, DnB. Eit engasjement er stort når det utgjer 10 % eller meir av eigenkapitalen til banken.
Med utgangspunkt i risikoklassifiseringar av engasjementa, vur-derer styret risikoen i personmarknaden som låg og moderat for næringsmarknaden. Styret meiner dei samla nedskrivingane er tilstrekkelege til å dekkja kredittrisikoen i engasjementa. Note 2.
MARKNADSRISIKOMarknadsrisiko er risiki relaterte til rente-, valuta- og kursrisiko. Det samla marknadsrisikonivået er vurdert som tapspotensialet for aksjar, renter og valuta.
RENTE- OG KREDITTSPREADRISIKORenterisiko er eit resultat av at rentebindingstida på aktiva- og passivasida ikkje er samanfallande. Voss Sparebank er berre i mindre grad eksponert for renterisiko. Ved årsskiftet hadde banken 8,0 mill. i innskot med fast rente i eitt år og 132,1 mill. kr i lån med fast rente, 3,9 % av brutto utlån. Fastrentelåna er ikkje rentesikra, har ei løpetid på inntil 5 år og ei snittrente godt over bustadrenta. Ved ein renteoppgang utgjer fastrentelåna største renterisikoen. Ein renteoppgang på 2 prosentpoeng, vil med
Sjølv om verksemda til Voss Sparebank medfører ei rekkje risiki, vurderer styret den samla risiko- eksponeringa til banken som låg/moderat. Styret har vedteke prinsipp for risikostyringa gjennom ulike styringsdokument. Risikotilhøva vert overvaka ved analysar av aktuelle risiki, med kvartalsvis rapportering til styret. ICAAP-analysane vert oppdaterte ein gong i året. Dei dekkjer alle vesentlge aktivitetsområde og er ein integrert del av Voss Sparebank sitt kvalitetssikringssystem. Vesentlege område i denne vurderinga er kreditt-, marknads-, likviditets-, og operasjonell risiko.
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 18 19
gjennomsnittleg restløpetid på 3,5 år utgjera om lag 2,6 mill. kr fram til forfall av låna. Renterisikoen på obligasjonsporteføljen var ved utgangen av året uendra i høve til året før. Ved ei rente-endring på eitt prosentpoeng, vil kursen/verdien av obligasjonane endra seg med 0,45 mill. kr. Obligasjonsbehaldninga er også utsett for spreadrisiko. Ein gjennomsnittleg kredittdurasjon på 2 år og ein auke i kredittspreadane i snitt på eitt prosentpoeng, vil utgjera om lag 6, 0 mill. kr. Note 3.
Aksjerisiko er marknadsrisiko knytt til posisjonar i eigenkapital- instrument, inkludert derivat. Voss Sparebank har ikkje handel med opsjonar og derivat. Voss Sparebank har ikkje handelsporte- følje av aksjar, eigenkapitalbevis eller aksjefond.
Valutarisiko er risikoen for tap når valutakursane endrar seg. Voss Sparebank har ikkje lån i valuta eller andre nemneverdige valuta- posisjonar. All valutaomsetnad vert gjort som kommisjonær for valutabank. Kontantbehaldninga var ved årsskiftet på 0,7 mill. i norske kroner.
Likviditetsrisikoen til banken er låg. Ved årsskiftet utgjorde kunde- innskota 94,7 % av brutto utlån, mot 104,7 % året før. Utlåns- porteføljen til Voss Sparebank har forholdsvis lang nedbetalings-tid, medan storparten av innskota frå kundar har ingen eller kort oppseiing. 8,0 mill. kr av innskota har fast rente i eitt år og 295,5 mill. kr har ein månads binding. Sjølv om Voss Sparebank har god likviditet, valde ein i 2014 å låna inn 100 mill. kr for å redusera likviditetsrisikoen til eit større kundeinnskot. 50 mill. er no fornya i tre år, medan 50 mill. forfell i april 2017. Nemnde innskot er flytta. Mykje av likviditeten vert lånt ut til andre finansinstitusjonar, plassert i obligasjonar, sertifikat eller i rentefond. Ved årsskiftet hadde Voss Sparebank 127,7 mill. kr i Noregs Bank og kontantar, og 139,2 mill. kr i utlån til og krav på kredittinstitusjonar.
Store deler av obligasjons- og sertifikatporteføljen vert vurdert som lett omsetteleg, men obligasjonslåna til bankar har konsen-trasjonsrisiko og vil ha svakare likviditet i urolege tider. I slike spesielle høve vil òg dei ansvarlege låna på vera lite likvide til
akseptabel kurs. Note 3.Risikoen for bråe svingingar i likviditeten er i tillegg sikra gjennom trekkrettar i Noregs Bank og DnB. Banken har ikkje nytta seg av trekkrettane gjennom året.
Likviditetskravet Liquidity Coverage Ratio (LCR) var ved års- skiftet på 171 %. Kravet frå styresmaktene var 80 % frå og med årsskiftet og 100 % frå og med 31. desember 2017.
OPERASJONELL RISIKOOperasjonell risiko er risikoen for tap som fylgje av utilstrekkelege eller sviktande interne prosessar eller system, menneskelege feil, eller eksterne hendingar. Av risiki, som vert vurderte nærare etter kapitalkravforskrifta, kan nemnast konsentrasjonsrisiko, geografisk risiko, omdømerisiko og strategisk risiko.
Styret er oppteken av at strategisk/forretningsmessig risiko og omdømerisiko vert handsama på ein god måte. Styret arbeider difor systematisk med strategiske vurderingar og legg stor vekt på godt samfunnsansvar og gode etiske haldningar. Voss Spare-bank skal ikkje gjennomføra investeringar som utgjer ein risiko for at me medverkar til uetiske handlingar, som t.d. grove eller systematiske krenkingar av menneskerettane og/eller alvorlege miljøskader.
Voss Sparebank er svært avhengig av moderne teknologi, særleg IKT-løysingar. Våre IKT-løysingar vert leverte av Evry. Deira retningslinjer for utvikling, leveranse og datatryggleik gjeld for desse tenestene.
Voss Sparebank har eigne retningslinjer for å sikra at drifta er i samsvar med IKT-forskriftene. Etter styret si vurdering, er Voss Sparebank sin bruk av IKT i samsvar med dei lover og reglar som gjeld.
TILSETTE, LIKESTILLING OG HMS
TILSETTEVed utgangen av året hadde Voss Sparebank 28 fast tilsette. Gjennomsnittleg vart det nytta 25,4 årsverk. Ein reduksjon 1,4 årsverk frå året før.
KOMPETANSEUTVIKLINGFor å sikra kvaliteten på rådgjevinga og gje kundane god service, har Voss Sparebank satsa målretta på høg kompetanse. Nød-vendige økonomiske midlar vert stilt til disposisjon for stimuler- ing og motivering av dei tilsette til vidareutdanning og utvikling i arbeidet. Ved årsskiftet var 13 tilsette autoriserte som finansielle rådgjevarar(AFR) og 8 som autoriserte forsikringsrådgjevarar (GOS-godkjende). Alle kredittrådgjevarane er AFR-autoriserte og må i løpet av eitt års tid gjennomføra den nye autorisasjons-ordninga for kreditt.
LIKESTILLING OG LIVSFASEPOLITIKKVoss Sparebank legg stor vekt på å gje kvinner og menn same høve til personleg og fagleg utvikling, løn og karriere. Ved utgangen av året, hadde banken 15 kvinner og 13 menn tilsett.
To av fem valde styremedlemar er kvinner. Etter den nye finans-føretakslova, som vart innført frå 1.1.2016, skal det vera minst 40 % av kvart kjønn.
GODTGJERSLEAlle arbeidstakarane, unnateke øvste leiinga, er omfatta av tariff- verket innan finanssektoren. Voss Sparebank har ikkje individuell bonus, men innførte i 2014 kollektiv og lik bonusutbetaling til alle
tilsette i høve stillingsprosent. Sum bonus er avhengig av opp-nådde målsetjingar. Samla bonusutbetaling for året kom på 0,5 mill. kr og om lag 18.400 kroner for eitt årsverk. Etter gjeldande forskrift er styret godtgjersleutvalet til banken.
FORSIKRINGSORDNINGAR FOR DEI TILSETTEVoss Sparebank har kollektiv innskotspensjon, uføreforsikring, gruppeliv, yrkesskade, helseforsikring og reiseforsikring. Uføre-pensjonen er tilpassa nye reglar og helseforsikring vart teikna frå 1.1.2016. Dei tilsette i banken er med i AFP-ordninga som rekneskapsmesseg vert handsama som innskotsbasert ordning med løpande kostnadsføring av betalt premie. Note 8.
HELSE, MILJØ OG SIKKERHEIT (HMS)HMS er eit viktig element i personalpolitikken og me arbeider systematisk for å oppretthalda eit godt arbeidsmiljø. Lokala i Vangsgata fungerer godt og er på fleire måtar tilrettelagde for å tilfredsstilla ulike behov hjå dei tilsette. Det vert årleg nytta ressursar på tiltak av både helsefremjande og sosial karakter for å styrkja samhaldet og arbeidsmiljøet. Bedriftslækjarordninga, med årleg kontroll, fungerer tilfredsstillande. I rekneskapsåret er det ikkje registrert skade på personar. Sjukefråværet er normalt lågt, men var i 2016 på 5,9 %; mykje påverka av langtidsfråvære.
Voss Sparebank har eit aktivt bedriftsidrettslag. Medlemane er flinke til å dra i gang ulike aktivitetar. I tillegg tilbyr banken dei tilsette trimavtale og eit trimrom som kan disponerast i fritida.
HOVUDTREKK
NÆR HALVPARTEN AV ALLE TILSETTE I BANKEN ER AUTORISERTE FINANSIELLE RÅDGJEVARAR (46 %)
HOVUDTREKK
STOR UTLÅNSVEKST TIL PERSONKUNDANE – Auke med 234,0 mill. kr (10,2 %), til 2,5 mrd. kr. 24,5 % vekst i bustadlån til ungdom som no er på ein femtedel av alle utlåna. Vekst i utlån til næring på 4,1 % .
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 20 21
Gåva frå Voss Sparebank inspirerer. Når ein så mar-kant institusjon i bygda held fram korpset som god bidragsytar for born og unge i bygda, motiverer det for vidare innsats. Det meste av drifta i korpset er ivareteke av dugnad. Det meste av arbeidet handlar om å aktivere born og unge i grenda. Å gje desse unge ei meiningsfylt» fritid.
Hedvig Røhnebæk – Voss Skulemusikk
”
”For Voss Skulemusikk er støtta me får frå Voss Spare- bank avgjerande. Den faste støtta bidreg til at me kan planleggje langsiktig og prioritere større invester- ingar som til dømes innkjøp av nye instrument . Støtta gjer også at me kan prioritere gode instruk-tørar for borna. Hedvig Røhnebæk – Voss Skulemusikk
”
”
Voss Skulemusikk vart stifta i 1947 då som Voss Gutemusikk. Fyrst i 1962
fekk dei fyrste jentene væra med, men namnet vart ikkje endra før i 1966
til Voss Skulemusikklag. I 1997 vart namnet på nytt endra til noverende Voss
Skulemusikk. Voss Skulemusikk er eit janitsjarkorps med drilltropp. I dag er
det 65 medlemmar fordelt frå 8 – 18 år.
I 2017 jubilerer Voss skulemusikk. Det vart markert med stor konsert i Gamle-
kinoen 19.mars. 70 år med musikals engasjement for born og unge i Vossa-
bygda. Korpset har vore eit musikals springbrett for fleire, og med tanke på
etterkrigstida si knappheit på ressursar fortel historia om tru og vilje til å få til
noko. Det engasjement lev framleis i korpset. Det ser me kvar onsdag i Voss
kulturhus, kvar 17.mai og NM 2016 vitnar om ein 70 åring i utvikling.
Gåver frå Voss Sparebank:
Voss Sparebank har i mange år vore ein av våre største støttespelarar. Me har
vore så heldige å få ei årleg sponsorstøtte og i tillegg vorte tildelt ålmennyttige
gåver etter søknad. Det å ha føreseielege inntekter frå Voss Sparebank, gjer
at me trygt kan satsa på kvalitet når det gjeld dirigent og instruksjon. Voss
Skulemusikk kan systematisk tenkje utvikling.
I jubileumsåret var det naturleg å søke «Ålmennyttige gåvver» frå Voss Spare-
bank. Korpset hadde eit ynskje om å skape ei musikalsk oppleving ein
70-åring verdig. Då måtte storsalen på Voss nyttast, lokal lydekspert hyrast
inn og historie pussast støvet av. Det var med litt nervar me tok sats og sette
i verk eit stort dugnadsapparat. Det handla om alt frå mat til musikantane,
kvar fann me historiske gjensyn, gamle uniformar, og musikalsk reportuar. Loft
og fotoalbum vart finkjemt, notearkiv gjennomlyst, og musikantar frå 1947
vart funne og invitert. Ei slik satsing krev arbeidsinnsats, vilje og økonomisk
sikring.
Det er kostbart å drifte et korps og sjølv om mykje av arbeidet vert gjort på dugnad er me avhengig av pengar for å kunne gje eit tilbod som er attraktivt og utviklande for medlemmane. Dei siste åra har Voss Skule- musikk hatt ei positiv utvikling både når det gjeld rekruttering og musikalsk. I 2016 deltok korpset i NM for første gang og fikk der ein flott andre plass, med gode dommarkommentarar. Drill opptrer stadig i bygda og var mellom anna med på opninga av Ekstremsportveko i f jor.
ÅLMENNYTTIG GÅVE TILVOSS SKULEMUSIKK STYRING AV VERKSEMDA
«Voss = Korps=kultur=bygd for sterke opplevingar»
«Piratprosjekt med musikalsk teaterframsyning hausten 2016»
Offentleg regulering av verksemda er hovudsakleg gjeven i lov om finansføretak med tilhøyrande forskrift. Tilsyn med verk-semda vert utført både av Finanstilsynet og Bankenes Sikrings-fond.
Føremålet til Voss Sparebank går klart fram av vedtektene som på vårparten vart tilpassa den nye lova om finansføretak. Ban-ken kan, innanfor den lovgjeving som gjeld til ei kvar tid, utføra alle forretningar og tenester som det er vanleg eller naturleg at bankar utfører.
Voss Sparebank driv målretta arbeid for å oppretthalda konkur-ranseevna på kort og lang sikt. I det ligg mellom anna utvikling av medarbeidarane, produkt og styringssystem. Voss Sparebank har valt å vera sjølvstendig i ein samfunnssektor som er prega av auka sentralisering og større avstand til kundane som fylgje av samanslåingar, alliansar og oppkjøp. Ein sjølvstendig lokal spa-rebank vurderer styret som svært viktig for utviklinga av lokal-samfunnet vårt. I styringa av banken vert det lagt stor vekt nærleik til kundane og god service, samstundes som Voss Sparebank skal vera ein konkurransedyktig bank, bygd på tillit, og skal driva etter strenge etiske og sunne økonomiske prinsipp til beste for kundane og lokalsamfunnet.
Generalforsamlinga er Voss Sparebank sitt øvste organ. Det er samansett av 16 medlemar, fordelt med 9 valde av kundane, 3 valde av kommunen og 4 av dei tilsette. Det er viktig at kundane stiller på det årlege kundevalet i banken og på den måten deltek i utviklinga og styringa av banken.
Styret er samansett av fem medlemar og tre varamedlemar, val-de av generalforsamlinga for 2 år. Leiar og nestleiar vert valde ved særskilde val. I tillegg er dei tilsette representerte med eitt medlem og ein observartør/ varamedlem med møte og talerett. Styremedlemane har yrkesbakgrunn frå næringar som er typis-ke for området til Voss Sparebank. Styret er oppteken av å ha best mogeleg kunnskap om hovudmarknaden til banken og dei kundane som opererer innanfor dette området. Det er ei av føremonene til ein lokalbank.
Styret har valt to av medlemene til risikoutval. Utvalet er eit saksførebuande og rådgjevande arbeidsutval for styret. Av viktige oppgåver for risikoutvalet kan nemnast risikotoleranse, risikostrategi, risikostyring og risikorapportering. Banken har uavhengig risikokontrollfunksjon i samsvar med finansføretaks- lova. Styret sjølv er revisjonsutval, der hovudoppgåva er gjennom- gang og drøfting av kvartalsrekneskap og rapportering.
Styret har utarbeida årsplan for arbeidet sitt og legg vekt på å sikra tilstrekkeleg kunnskap og kompetanse hjå medlemane. Oppfølging av drifta, strategi, risiko- og kapitalstyring og over-vaking av marknader og rammevilkår er viktige fokusområde for styret. Eigenevaluering av arbeidsform, kompetanse, priori- teringar, og evaluering av samarbeidet mellom styre og leiing, vert gjennomført årleg. Styret handsamar alle større kreditt- saker og saker av uvanleg art.
Voss Sparebank legg stor vekt på å ha ein veldefinert organisa- sjon, med klare ansvarsområde og fullmakter. Det er laga stillings- instruksar for alle leiarstillingane. Det er utarbeidd eit omfattande system av rutinar og styringsdokument.
Banksjefen har den daglege leiinga av banken og skal fylgja instruksen og dei pålegg styret har gjeve. Den daglege leiinga omfattar ikkje avgjersler i saker som er av uvanleg art eller stor betydning. Banksjefen skal syta for at rekneskapsføringa er i sam- svar med lov og føreskrifter, og at formuesforvaltninga er ordna på ein trygg måte. Banksjefen deltek på styremøta, men er ikkje medlem av styret.
Revisjonen vert utførd i samsvar med gjeldande regelverk. Ekstern revisor gjev kvart år uttale til styret om kvaliteten av internkontrollsystemet, gjennomføringa av kontrollane og ut- arbeidd ICAAP. Ekstern revisor, Åse Steen-Olsen, RSM Norge AS, deltek etter behov i styremøta, minimum ein gong i året. Voss Sparebank har ikkje krav om internrevisjon.
Meir informasjon om eigarstyring og leiing av banken er å finna etter notane.
Voss Sparebank vart stifta 12. april 1843 og starta verksemda i november same året. Banken har såleis skapt verdiar for kundar og lokalsamfunnet i over 174 år, og er i særklasse det største føre- taket i byda som kundane eig og styrer saman.
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 22 23
UTSIKTENE FRAMOVER - digitalisering og bruk av kunstig intelligens
Framover vil digitalisering og bruk av robotar (kunstig intelligens) endra arbeidsmarknaden mykje. Det gjeld også finansbransjen. Medan betalingskorta gradvis har gjort at me i dag nesten ikkje treng kontantar, og gjennom tenester som NettBank og Mobil-Bank utfører fleire og fleire banktenestene sjølve, vil den digitale lommeboka/mobilen snart ta over for betlingskorta og dagens system for rekningsbetaling. Når betalingsdirektiv (PSD2) til EU vert ein realitet i januar 2018 vil konkurransen like gjerne koma frå store internasjonale selskap som frå nasjonale.
Mange i finansbransjen er for tida i media og signaliserer store kutt i arbeidsstokken over relativt kort tid. Me trur finans- bransjen framover vil ha langt på veg like mange tilsette som no, men det vil medføra omstilling og mange nye interessante jobbar. Voss Sparebank har god tradisjon for å gjennomføra slik omstil-ling ved naturleg avgang. Ikkje minst ser me at dei unge set pris på god økonomisk rådgjeving, før store investeringar skal gjerast. For oss er det difor viktig å satsa vidare på ein kombinasjonen av digitale løysingar som gjer bankkvardagen enklare for kundane, samtidig som banken tilbyr personleg rådgjeving på kundane sine premissar.
For å sikra konkurransekrafta framover, gjekk Voss Sparebank og over hundre andre bankar saman med DNB, 13. febru-ar 2017, om samarbeid og vidareutvikling av Vipps. I dag finst
det ei rekkje mobile bankløysingar, med kvar sine appar som mCash, Mobilepay, Svaip, Sping og Vipps. For kundane er dette både forvirrande og upraktisk. Satsinga på Vipps er eit svar på dette. Målet er at kunden skal kunna nytta Vipps til all betaling og i alle situasjonar. Tenesta må då vera svært enkel, trygg og ikkje minst rimeleg i bruk. Bankane har lang tradisjon for å samarbeida om infrastrukturen og konkurrera om kundane.
I tillegg har me styrkja området for forretningsutvikling/ digi- talisering i DSS, som alt er i gang med fleire spennande prosjekt. Den nye avtalen med IT-lerandøren EVRY, frå byrjinga av året, sikrar dessutan at me framover kan tilby nye produkt og tenester som vil forenkla bruken av banken og bidra til enno meir effektiv bankdrift.
Me reknar ikkje med urovekkjande auke i arbeidsløysa i hovud-marknaden til banken i 2017, og legg til grunn at utviklinga til banken vil halda fram på nivå med føregåande år. Serviceinnstilte og kompetente medarbeidarar er, saman med Voss Sparebank sin solide eigenkapital og gode likviditet, vesentlege faktorar som vil sikra banken sin plass som ein sjølvstendig, framtidsretta og god sparebank på Voss.
Styret kjenner ikkje til andre hendingar etter utgangen av rekne-skapsåret som vil påverka stillinga til banken.
Banknæringa har gjennom mange år vore i stor endring og utvikling. Måten kundane brukar banken er i dag heilt annleis enn berre for få år sidan.
TAKK TIL KUNDAR, TILSETTE OG TILLITSVALDE
Styret nyttar høve til å takka alle kundar for god oppslutnad om Voss Sparebank og ser fram til fortsatt godt samarbeid i tida som kjem. Styret rettar ei varm takk til alle tillitsvalde for innsatsen, og ikkje minst til dei tilsette for stor innsats og godt samarbeid.
Styret takkar Kjell Jostein Bø for vel utført arbeid som banksjef for Voss Sparebank frå 11. mai 2001, og ynskjer han lukke til som pensjonist. Samstundes ser me fram til eit godt og konstruktivt sam- arbeid med den nye banksjefen, Jørund Rong, som tek over i løpet av våren 2017.
Voss, 31.12.2016 / 02.03.2017
Styret i Voss Sparebank
STOR VEKST I DIGITALE TENESTER – Rekordår i kortbruk. Voss Sparebank med i Vipps frå 2017.
HOVUDTREKK
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 24 25
I år er det ny garasje/smørebod me har fått støtte til. Denne vart brukt allereie i vinter, då me hadde Norges cup i langrenn i skisenteret. I fjor fekk me støtte til ny snøkanon, og denne fekk me god bruk for i vinter. Det var ein kald periode, utan nedbør, og me fekk produsert mykje snø slik at me kune ha fine løyper. Gro Marit Istad Kristiansen – Voss Ski og Tursenter
””
ÅLMENNYTTIG GÅVE TILVOSS SKI OG TURSENTER
Ei anna flott gåve, var i 2015. Då fekk me støtte til å byggja ei lita hytta til å plassera i turløypa. Denne hytta står på meier, så me kan plassera den der det høver. I vinter har den stått ved Lomtjørni, og har vore flittig brukt av turgåarar. Veldig kjekt! I hytta er det bord, benkar og ein omn å fyra opp i. Mange har ete nista si her i vinter! Hytta heiter Lommo.
Gro Marit Istad Kristiansen – Voss Ski og Tursenter ”
”
Voss ski og tursenter
Voss ski og tursenter er fylkesanlegg for langrenn og skiskyting med fantastisk fine løyper! Det er konkurranseløyper, turløyper og
skileikområde. Det er snøsikkert og denne vinteren har det vore skiføre frå 5. november til 1.mai. På sommaren har me rulleskiløype.
Det er 6 idrettslag på voss som eig Voss ski og tursenter, og mesteparten vert drive på dugnad.
GENRALFORSAMLINGA (K/I)Gunn Irene H. Kvitne 2013-16Anders Mestad 2013-16Ingrid Dagestad 2013-16Randi Engelsen Eide - leiar 2016 - 2014-17Rolf Thorstein Jersin 2014-17Arnfinn Djukastein 2014-17Anna Gjeraker 2015-18Steinar B. Een 2015-18Terje Olsen 2015-18
GENERALFORSAMLINGA (K)Turid Sundt 2016-19Rolf Abrahamsen 2016-19Svein Erik Burud 2016-19
GENERALFORSAMLINGA (T)Lisa Marie Evans 2014-17Ann Sissel Kvåle 2014-17 Asle Opheim 2014-17Kurt Arild Midtun 2016-19
VARAMEDLEMER (K/I)Anbjørg Nornes 2016-19Jorunn Hirth 2016-19Øystein Furu 2016-19Arnstein Stue 2016-19
VARAMEDLEMER (K)Odrun Vellene Vevatne 2016-19Finn Rasmussen 2016-19
VARAMEDLEMER (T)Martin Hindenes 2016-19Ruth Svane Ohnstad 2016-19
STYRETHans Skeie d.y. 2015-2016Tor Ivar Johnsson 2015-2016Rolf Haukås (T) 2015-2016Steinar Hjørnevik - leiar 2016-2017Hilde Lussand Selheim - nestleiar 2016-2017Trude Storheim 2016-2017Varamedlemer til styretPer Anders Tveite 2016-2017Rolf Abrahamsen 2016-2017Vigleik Lie (T) 2016-2017
VALNEMNDArnfinn Djukastein (I) - leiar - 2016Gunn Irene Hommedal Kvitne 2016Rolf Abrahamsen (K) 2016-2017Randi Engelsen Eide 2016-2017Lisa Marie Evans (T) 2016-2017
VALNEMND, VARAMEDLEMARSteinar B. Een 2016Harald Skaro 2016-2017Åse Helleve 2016-2017
(K) = Kommunevald(I) = Innskytarvald(T) = Vald av dei tilsette
Me er avhengig av gode sponsorar og gåver for å drifta anlegget.Voss Sparebank sine gåver kjem veldig godt med! Me får realisert det me har lyst til, og alle som brukar anlegget har glede av gåvene.
Gro Marit Istad Kristiansen – Voss Ski og Tursenter
””
HOVUDTREKK
VOSS SPAREBANK ER EIN STOR SKATTYTAR – For rekneskapsåret 2016 er 13,1mill. kr er sett av til skatt
TILLITSVALDE I VOSS SPAREBANK
Foto: Gro Marit Kristiansen
Foto: Gro Marit Kristiansen
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 26 27
29ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016
Alle tal i heile NOK 1.000 2016 2015 2016 2015
Kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar
Rente-, provisjons- og gebyrinnbetalingar frå kundar 115.483 130 036 113.487 127 670
Rente-, provisjons- og gebyrutbetalingar til kundar -23.472 -47 513 -23.445 -47 457
Renteinnbetalingar på andre utlån 7.458 8 263 7.456 8 263
Renteutbetalingar på andre lån -6.571 -6 992 -6.572 -6 992
Innbetalingar av utbytte mv. 5.536 2 208 5.536 2 208
Utbetalingar til andre leverandørar for varer/tenester -22.468 -21 868 -18.770 -18 059
Utbetalingar tilsette, pensjon, arb.g.avgift, sk.trekk mv. -21.921 -23 585 -21.921 -23 585
Utbetalingar av skatt -10.978 -10 985 -11.355 -11 215
Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar 43 067 29 564 44.416 30 833
Kontantstraumar frå investeringsaktivitetar
Auke (-) / reduksjon (+) i utlån til kundar -270.869 -160 743 -274.729 -165 379
Auke (-) / reduksjon (+) i utlån til finansinstitusjonar 50.199 -97 361 50.199 -97 361
Innbetalingar på tidlegare avskrivne fordringar 49 103 49 103
Innbetalingar ved sal av aksjar i andre føretak 9.168 3 926 9.167 3 926
Utbetalingar ved kjøp av aksjar i andre føretak -8.163 -1 157 -8.162 -1 157
Innbetalingar ved sal av andre verdipapir 451.113 375 522 451.113 375 522
Utbetalingar ved kjøp av andre verdipapir -179.005 -752 910 -179.005 -752 910
Utbetaling av konsernbidrag til dotterselskap -2.000 -2 000 0 0
Netto avgang (+) / tilgang (-) varige driftsmidlar 3.099 -1 509 3.099 -1 509
Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar 53.591 -636 129 51.731 -638 765
Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar
Auke (+) / reduksjon (-) i innskot frå kundar -59.621 242 628 -59.110 243 985
Auke (+) / reduksjon (-) i gjeld til finansinstitusjonar -230 924 -230 924
Utbetalingar av gåver til ålmennyttige føremål -1.557 -1 173 -1.557 -1 173
Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar -61.408 242 369 -60.897 243 736
Netto kontantstraum for året 35 250 -364 196 35 250 -364 196
Netto endring likvidar 35.250 -364 196 35.250 -364 196
Likviditetsbehaldning 1. januar 92.430 456 626 92.430 456 626
Likviditetsbehaldning 31. desember 127.680 92 430 127.680 92 430
RESULTATREKNESKAP 2016 SUM 2015 SUM 2016 SUM 2015 SUM
Renteinntekter og liknande inntekter
Renter av gjeldsbr. Som kan ref. i sentralbankar 123 - 125 - 123 - 125 -
Renter av utlån til og krav på kredittinstitusjonar 707 - 2 496 - 707 - 2 496 -
Renter og liknande inntekter av utlån til kundar 106 115 - 118 308 - 104 119 - 115 942 -
Renter av sertifikat og obligasjonar 6 307 - 6 000 - 6 307 - 6 000 -
Andre renteinntekter - 113 252 - 126 929 - 111 256 - 124 563
Rentekostnader og liknande kostnader -
Renter på innskot frå kredittinstitusjonar 1 795 - 1 869 - 1 795 - 1 869 -
Renter på innskot frå kundar 23 472 - 47 513 - 23 445 - 47 457 -
Andre rentekostnader og liknande kostnader 2 398 27 665 2 236 51 618 2 399 27 639 2 236 51 562
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter - 85 587 - 75 311 - 83 617 - 73 001
Utbyte og andre inntekter av verdipapir med variabel avkastning
Inntekter av aksjar og andre verdipapir m/variabel avkastning 6 752 - 1 900 - 6 752 - 1 900 -
Inntekter av eigarinteresse i konsernselskap -235 6 517 -422 1 478 - 6 752 - 1 900
Prov.innt./andre innt.frå banktenester
Garantiprovisjon 847 - 759 - 847 - 759 -
Andre gebyr og provisjonsinntekter 8 731 9 578 9 377 10 136 8 731 9 578 9 377 10 136
Prov.kostn./andre kostn.ved banktenester
Andre gebyr og prov.kostnader - 2 393 - 2 789 - 2 393 - 2 789
Netto kursvinst/tap av valuta og verdipapir
Netto verdiendr/vinst/tap sertifikat og obligasjonar 3 498 - -2 911 - 3 498 - -2 911 -
Netto verdiendr/vinst/tap aksjar og grunnf.bev. 1 632 - 2 740 - 1 632 - 2 740 -
Netto kursvinst valuta 442 5 572 536 365 442 5 572 536 365
Andre driftsinntekter
Driftsinntekter faste eigedomar - 107 - - - 107 -
Andre driftsinntekter 3 053 3 053 178 285 3 053 3 053 178 285
Netto andre driftsinntekter - 22 327 - 9 475 - 22 562 - 9 897
Sum driftsinntekter - 107 914 - 84 786 - 106 179 - 82 898
Løn og generelle administrasjonskostnader
Løn m.v. 15 619 - 16 181 - 15 619 - 16 181 -
Pensjonskostnader 3 194 - 3 113 - 3 194 - 3 113 -
Sosiale kostnader 3 208 - 3 303 - 3 208 - 3 303 -
Adminstrasjonskostnader 15 562 37 583 15 540 38 137 15 562 37 583 15 540 38 137
Avskrivingar m.m.av varige driftsmidlar
Ordinære avskrivingar 387 - 1 736 - 2 387 - 3 736 -
Nedskrivingar - 387 - 1 736 - 2 387 - 3 736
Andre driftskostnader
Driftskostnader faste eigedomar 321 - 351 - 800 - 710 -
Andre driftskostnader 7 572 7 893 6 826 7 177 3 395 4 195 2 652 3 362
Sum driftskostnader - 45 863 - 47 050 - 44 165 - 45 235
Resultat før tap og skatt - 62 051 - 37 736 - 62 014 - 37 663
Tap på utlån og garantiar
Tap på utlån 4 714 - 2 695 - 4 714 - 2 695 -
Tap på garantiar - 4 714 - 2 695 - 4 714 - 2 695
Nedskr./vinst/tap på verdip.for lang sikt
Nedskriving - 1 791 - - - 1 791 - -
Vinst (+) / Tap (-) - - - -352 - - - -352
Resultat før skatt - 55 546 - 34 689 - 55 509 - 34 616
Skatt på ordinært resultat - 13 143 - 10 335 - 13 106 - 10 262
Res.av ord.dr.etter skatt for rekneskapsåret - 42 403 - 24 354 - 42 403 - 24 354
Overføringar og disponeringar - - - - - - - -
Minoritetsinteresser - - - - - - - -
Overført frå andre fond/Vurderingsskilnader - - - - - - - -
Til disposisjon - 42 403 - 24 354 - 42 403 - 24 354
Overført til/frå vurderingsskildnadar - - - - - - - -
Overført til gåver 1 500 - 1 300 - 1 500 - 1 300 -
Overført til gåvefondet 2 900 - 200 - 2 900 - 200 -
Overført frå gåvefondet - - - - - - - -
Overført til Sparebanken sitt fond 38 003 - 22 854 - 38 003 - 22 854 -
Overført til/frå andre fond - - - - - - - -
Sum disponert - 42 403 - 24 354 - 42 403 - 24 354
KONTANTSTRAUMOPPSTILLING Morbank
Morbank
Konsern
Konsern
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 28
EIGENLUTAR 2016 SUM 2015 SUM 2016 SUM 2015 SUM
Kontantar og krav på sentralbanken - 127 680 - 92 430 - 127 680 - 92 430
Gjeldsbr. som kan ref.i sentralbankar - - - 99 752 - - - 99 752
Utlån til og krav på kredittinstitusjonar - - - - - - - -
– utan avtalt bindingstid 120 153 - 170 352 - 120 153 - 170 352 -
– med avtalt bindingstid 19 000 139 153 19 000 189 352 19 000 139 153 19 000 189 352
Utlån til og krav på kundar
Kasse-/drifts- og brukskredittar 177 383 - 161 838 - 177 383 - 161 838 -
Byggjelån 81 214 - 73 698 - 81 214 - 73 698 -
Nedbetalingslån 3 150 112 - 2 904 435 - 3 098 868 - 2 849 331 -
Sum utlån før tapsavsetjingar - 3 408 709 - 3 139 971 - 3 357 465 - 3 084 867
– individuell nedskriving 14 014 - 13 288 - 14 014 - 13 288 -
– gruppenedskriving 26 100 40 114 25 000 38 288 26 100 40 114 25 000 38 288
Sum netto utlån - 3 368 595 - 3 101 683 - 3 317 351 - 3 046 579
Sertifikater, obligasjonar m/fast avkastning
Obligasjonar frå det offentlege - - - - - - - -
Obligasjonar frå andre 309 906 309 906 331 800 331 800 309 906 309 906 331 800 331 800
Aksjar og andre verdipapir m/variabel avkastning
Aksjar og grunnfondsbevis - 43 031 - 189 151 - 43 032 - 189 151
Eigarinteresse i konsernselskap - - - - - - -
Eigarinteresse i andre konsernselskap - 7 637 - 7 122 - - - -
Immaterielle eignelutar
Utsett skattefordel 1 680 - 2 988 - 2 410 - 3 749 -
Aktiverte kostnader - - - - - - - -
Goodwill - 1 680 - 2 988 - 2 410 - 3 749
Varige driftsmidlar
Maskiner, inventar og transportmidler 1 218 - 1 553 - 1 218 - 1 553 -
Bygningar og andre faste eigedomar - 1 218 100 1 653 52 483 53 701 54 583 56 136
Andre eignelutar
Finansielle derivat - - - - - - - -
Andre eigneluter 1 958 1 958 1 970 1 970 1 963 1 963 1 975 1 975
Forskotsbetalingar og opptente inntekter
Opptente ikkje bet. inntekter og forsk.bet. 5 530 - 6 943 - 5 515 - 6 927 -
Ikkje påk. kostnader - - - - - - - -
Overfinansiering pensjonsansvar - 5 530 - 6 943 - 5 515 - 6 927
SUM EIGNELUTAR - 4 006 388 - 4 024 844 - 4 000 711 - 4 017 851
Morbank Konsern
GJELD OG EIGENKAPITAL 2016 SUM 2015 SUM 2016 SUM 2015 SUM
GJELD:
Gjeld til kredittinstitusjonar
– utan avtalt bindingstid 1 187 - 1 417 - 1 187 - 1 417 -
– med avtalt bindingstid 100 000 101 187 100 000 101 417 100 000 101 187 100 000 101 417
Innskot frå og gjeld til kundar
– utan avtalt bindingstid 2 765 757 - 1 017 208 - 2 760 898 - 1 011 838 -
– med avtalt bindingstid 462 394 3 228 151 2 270 552 3 287 760 462 394 3 223 292 2 270 552 3 282 390
Anna gjeld
Finansielle derivat - - - - - - - -
Anna gjeld 18 829 18 829 19 192 19 192 18 011 18 011 17 569 17 569
Påkomne kostnader og forskotsbet. inntekter
- 5 516 - 5 879 - 5 516 - 5 879
Avsetjingar for skyldnader
Pensjonsskyldnad 5 139 - 3 933 - 5 139 - 3 933 -
Utsett skatt - - - - - - - -
Individuell nedskriving på garantiansvar
- 5 139 - 3 933 - 5 139 - 3 933
Sum gjeld - 3 358 822 - 3 418 181 - 3 353 145 - 3 411 188
EIGENKAPITAL:
Sparebanken sitt fond 636 566 - 598 563 - 636 566 - 598 563 -
Gåvefond 11 000 - 8 100 - 11 000 - 8 100 -
Sum eigenkapital - 647 566 - 606 663 - 647 566 - 606 663
SUM GJELD OG EIGENKAPITAL - 4 006 388 - 4 024 844 - 4 000 711 - 4 017 851
POSTAR UTANOM BALANSEN
Vilkårsbunde ansvar
Garantiansvar - 65 317 - 56 419 - 65 317 - 56 419
Bokførd verdi av eigneluter som er - 94 000 - 75 000 - 94 000 - 75 000
stilte som trygd - - - - -Likviditetsindikator I - 114 - 122 - 114 - 122
Likviditetsindikator II - 116 - 122 - 116 - 122
Morbank KonsernBALANSE: BALANSE:
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 30 31
NOTAR TIL ÅRSREKNESKAPEN 2016
Banken sin årsrekneskap er utarbeidd i samsvar med rekneskapslova av 1998, forskrift om årsrekneskap for bankar og også etter god rekneskapskikk, og gjev eit rett bilete av banken sitt resultat og balanse.
Under dei einskilde notane er det teke med ytterlegare forklaringar og presiseringar til postar i rekneskapen. Alle summane er gjeve opp i heile tusen kroner om ikkje anna er kommentert.
Dotterselskap nyttar same rekneskapsprinsippa som morbank, og er implementert etter eigenkapitalmetoden (sjå note 4d).
Det er ingen endringar i rekneskapsprinsippa for rekneskapsåret 2016.
UTLÅN OG TAP / MISLEGHALDNE LÅNUtlåna vert vurderte til nominelle verdiar med unntak av misleghaldne og tapsutsette lån. Når det ikkje er betalt forfalne terminar på eit lån, eller når ein råmekreditt har vore overtrekt i meir enn 30 dagar, vert det registrert, og seinast innan 90 dagar fylgd opp. Dersom det vert vurdert som ”ikkje mellombels misleghald” vert det tapsavsett. Ut frå forventa kontantstraum fram til oppgjerstidspunkt og effektiv rentemetode, vert nedskrivingssummen fastsett (sjå note 2g/h). Denne summen vert førd som individuell nedskriving.
Engasjement som ikkje er misleghalde, men som ut frå andre objektive bevis vert vurderte som usikre, vert på same måte førde med individuell nedskriving.
Gruppenedskriving er avsetjing på tapsutsette engasjement som ikkje er identifiserte. Avsetjinga er gjort for å møta framtidige tap som det ikkje er avsett individuell nedskriving for. Gruppenedskrivinga er gjennomførd ut frå risikoklassifisering av privat- og næringskundar og dessutan for utsette næringar, og er basert på analyse av tapsrisiko og historiske tap.
Konstaterte tap er tap på engasjement som er konstatert ved konkurs, stadfesta akkord, utleggsforretning som ikkje har ført fram, rettskraftig dom eller ved at banken har gjeve avkall på delar av eller heile engasje-mentet.
OBLIGASJONAR M/ FAST AVKASTNINGBanken si behaldning av obligasjonar og sertifikat er klassifisert som kort-siktig behaldning (omløp), og samla portefølje er vurdert til den lågaste verdien av kostpris og verkeleg verdi. Banken har ikkje handelsportefølje.
AKSJAR OG ANDRE PAPIR M/ VARIABEL AVKASTNINGBehaldninga av aksjar og andre verdipapir som er børsnoterte er klas-sifisert som kortsiktig behaldning og som ein portefølje og vurdert til den lågaste av kostpris og verkeleg verdi. Einskilde aksjar som ikkje er børsnoterte, er langsiktig behaldning, og kan verta nedskrivne dersom verdien er vesentleg lågare enn bokførd verdi, og nedgangen ikkje er mellombels. Vurderinga skjer i samsvar med NRS om nedskriving av an-leggsmidlar. Banken har ikkje handelsportefølje.
ENGASJEMENTEngasjement vert definerte som utlån og garantiar saman med opptente, ikkje betalte renter, gebyr og provisjonar.
Styret kjenner ikkje til andre hendingar etter utgangen av rekneskapsåret som vil påverka stillinga til banken.
Banken har ikkje gjeldspostar i utanlandsk valuta.
Beløpa er omrekna etter kjøpskurs 31.desember
1b: PERIODISERING / INNTEKTSFØRING / KOSTNADER
Gebyr og provisjonar vert tekne inn i resultatrekneskapen etter kvart som dei vert opptente og kostnader har forfalt. Utbytte av aksjar og eigenkapitalbevis vert inntektsførde det året me får summane.
Etableringsgebyr skal periodiserast dersom det overstig kostnadane ved etablering av det einskilde lånet, jf. retningsliner frå Finanstilsynet. Banken sine satsar dekkjer berre kostnader til låneetableringa, og vert difor ikkje periodiserte.
Opptente, ikkje betalte inntekter vert tekne til inntekt og førde som krav i balansen ved rekneskapsavslutning. Forskotsbetalte inntekter og påkomne, ikkje betalte kostnader vert førde som gjeld i balansen ved rekneskapsavslutning.
1c: PRINSIPP FOR REKNESKAPSHANDSAMING AV GJELDGjeld vert balanseført til nominell verdi og vert ikkje endra for endring i rentenivå.
1d: FINANSIELLE DERIVATBanken har ikkje hatt finansielle derivat i 2016.
2: UTLÅN OG GARANTIAR
2a: GARANTIAR
Garantiansvaret er ikkje kontragarantert av andre finansinstitusjonar.
2b: UTLÅN FORDELTE ETTER SEKTOR/NÆRING OG TAP
2c: GARANTIAR FORDELT ETTER SEKTOR/NÆRING
2d: UTLÅN OG GARANTIAR FORDELTE ETTER GEOGRAFI
1: GENERELLE REKNESKAPSPRINSIPP 1a: EIGNELUTER OG GJELD I UTANLANDSK VALUTA
2016 2015
Lånegarantiar 7 661 2 761
Betalingsgarantiar 20 741 23 761
Kontraktsgarantiar 36 740 29 723
Garantiar for skatt m.m. 100 100
Garanti for Bankenes Sikringsfond 0 0
Anna garantiansvar 75 75
Samla garantiansvar, morbank 65 317 56 420
Under eigneluter har me bokført: 2016 2015Setlar og skiljemynt 746 953
Utlån Tap Utlån Tap
Lønstakarar 2 530 476 3 198 2 296 441 973
Primærnæring 110 318 - 83 931 -
Industri og bergverk 19 754 - 21 562 -
Bygg og anlegg / kraft 66 328 324 91 501 -1 249
Varehandel m.m. 63 119 -1 000 51 399 101
Transport 11 895 - 12 340 23
Overnattings / serveringsverksemd 91 580 - 95 747 -
Omsetjing og drift av fast eigedom 430 738 - 393 225 3 953
Fagleg og finansiell tenesteyting 22 141 - 20 254 -48
Forretningsmessig tenesteyting 19 563 1 092 24 637 -80
Tenesteytande verksemd elles 42 797 - 48 934 -78
Sum 3 408 709 3 614 3 139 971 3 595
Endring gruppenedskriving - + 1.100 - - 900
Morbank 3 408 709 4 714 3 139 971 2 695
Konsern 3 357 465 4 714 3 084 867 2 695
2016
2016
2015
2015
2016 Individuell nedskriving
2015 Individuell nedskriving
Lønstakarar 4 335 - 4 495 -Primærnæring 1 551 - 1 184 -
Industri og bergverk 202 - 367 -Bygg og anlegg 25 303 - 20 595 -Varehandel m.m. 13 306 - 13 624 -Transport 4 318 - 4 093 -Overnattings / serveringsverksemd 1 868 - 1 868 -Eigedomsdrift / tenesteyting 8 370 - 3 450 -Fagleg og finansiell tenesteyting 2 527 - 3 571 -
Forretningsmessig tenesteyting 2 776 - 2 792 -Tenesteytande verksemd elles 761 - 380 -
Morbank 65 317 - 56 419 -Konsern 65 317 - 56 419 -
Brutto utlån Garantiar Brutto utlån GarantiarOslo / Akershus 268 461 5 653 270 076 7 166
Austlandet elles 38 203 - 40 129 -
Agder / Rogaland 80 339 237 61 907 127
Hordaland 2 944 432 58 791 2 714 133 48 580
Sogn / Møre 43 583 636 30 086 546
Trøndelag/Nord-Noreg/Svalbard 28 962 - 23 388 -
Utlandet 4 729 - 252 -
Morbank 3 408 709 65 317 3 139 971 56 419Konsern 3 357 465 65 317 3 084 867 56 419
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 33ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 32
2f: FORVENTA TAP FRAM I TIDSjå årsmeldinga frå styret for 2016.
2g: INNTEKTSFØRDE RENTER PÅ LÅN MED INDIVIDUELL NEDSKRIVING
Banken sine utlån til kundar blir delt inn i desse klassane:
Solid kunde, låg risiko (A-D) Normalt solid kunde, moderat risiko (E-G) Mindre solid kunde, høg risiko (H-J) Svak kunde, tapsrisiko, banken har sett av for tap (K) Kundar som ikkje er risikoklassifiserte
2i: RISIKOKLASSIFISERING AV UTLÅNSMASSEN
Frå og med rekneskapsåret 2014 rapporterer banken risikoklassar ut frå den einskilde kunde sin tilbakebetalingsevne/vilje. Klassifiseringa baserer seg delvis på standardiserte scoringmodellar, men også på banken sine eigne vurderingar i kvar einskild lånesak.
2h: NEDSKRIVINGAR FOR TAP
Tapsutsette engasjement 2016 2015 2014 2013 2012
Næringslivslån 31 590 7 202 20 474 29 295 72 329
- Nedskriving 6 382 4 273 6 432 7 729 12 249
Personlån 44 659 16 386 11 023 - -
- Nedskriving 7 206 4 764 3 909 - -
Netto tapsutsett 62 661 14 551 21 156 21 566 60 080
Brutto tapsutsette lån 2,24% 0,75% 1,05% 1,02% 2,64%
Tapsavsetjingsgrad 17,82% 38,31% 32,83% 26,38% 16,94%
Tapsutsette engasjement etter sektor og næring 2016 Individuell nedskriving 2015 Individuell nedskriving
Lønstakarar 44 659 4 305 16 386 4 764
Varehandel m.m. - - 3 665 2 821
Bygg og anlegg 2 128 775 - -
Omsetjing og drift av fast eigedom 22 204 3 790 - -
Fagleg og finansiell tenesteyting 476 100 2 404 452
Forretningsmessig tenesteyting 5 000 976 - -
Transport 1 782 740 1 133 1 000
Sum 76 249 10 686 23 588 9 037
Misleghaldne engasjement etter sektor og næring 2016 Individuell nedskriving 2015 Individuell nedskriving
Lønstakarar 1 - 22 358 37
Bygg og anlegg - - 465 286
Overnattings / serveringsverksemd - - 1 434 -
Omsetjing og drift av fast eigedom - - 25 098 3 928
Fagleg og finansiell tenesteyting 2 404 426 - -
Forretningsmessig tenesteyting - - - -
Tenesteytande verksemd elles - - 73 -
Sum 2 405 426 49 428 4 251
Gruppenedskriving - 26 100 - 25 000
Gruppenedskriving i % av brutto utlån - 0,77% - 0,80%
Misleghaldne engasjement 2016 2015 2014 2013 2012
Næringslivslån 2 404 27 070 46 456 45 309 3 597
- Nedskriving 426 4 214 14 000 5 000 -
Personlån 1 22 358 53 11 977 1 745
- Nedskriving - 37 - - -
Mislegheldne lån, netto 1 979 45 177 32 509 52 286 5 342
Mislegheldne lån, brutto 0,06% 1,57% 1,55% 2,00% 0,20%
Tapsavsetjngsgrad 17,71% 8,60% 30,10% 8,73% 0,00%
ENGASJEMENTvert definert som garantiar, utlån og unytta trekkrettar medrekna opptente, ikkje betalte renter, gebyr og provisjonar.
TAPSUTSETTE ENGASJEMENTTapsutsette lån er lån som ikkje er misleghaldne, men der den øko- nomiske situasjonen til kunden gjev grunn til å tru at det er stor risiko
for tap på eit seinare tidspunkt. Heile engasjementet til kunden vert då vurdert som tapsutsett.
MISLEGHALDNE ENGASJEMENTEit engasjement vert vurdert å vera misleghalde når kunden ikkje har betalt forfalt termin innan 90 dagar etter forfall, eller når ein råmekreditt samanhengande har stått overtrekt i 90 dagar eller meir. Heile engasje-mentet blir då rapportert som misleghelde.
Nedskrivingar for garantiar kjem i tillegg. Gruppenedskriving vert rekna ut frå samla kundeengasjement i dei ulike risikoklassane og kundegruppene (privat/næring).Alle engasjement med individuell nedskriving er trekt ut før utrekning av gruppenedskriving.
2e: TAPSUTSETTE OG MISLEGHALDNE ENGASJEMENT
2016 2016
Rente / provisjonsinntekter, tapsmerkte lån 1 715 2 326
+/- Amortisering, tapsmerkte lån 810 -267
+/- Tilbakeførde renter -310 -84
= Inntektsførde renter på lån med individuell nedskriving
2 215 1 975
Individuelle nedskrivingar - utlån 2016 2015
Individuelle nedskrivingar 01.01. 13 288 24 341
- Konstaterte tap med tidlegare nedskriving
3 037 13 650
+ Auke individuelle nedskrivingar 0 4 000
+ Nye individuelle nedskrivingar 6 258 1 637
+/- Amortisering – endring i perioden 195 40
- Tilbakeføring av individuelle nedskrivingar 2 300 3 080
Individuelle nedskrivingar pr. 31.12. 14 014 13 288
Risikoklasse (%) 2016 2015 2016 2015 2016 2015
Låg risiko 86,2 87,1 46,9 52,3 77,8 79,0
Moderat risiko 6,6 6,0 40,9 34,6 13,9 12,6
Høg risiko 0,9 2,2 7,2 7,6 2,3 3,5
Tapsutsett 1,7 0,7 4,6 5,2 2,3 1,8
Uklassifisert 4,6 4,0 0,4 0,3 3,7 3,1
SUM 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0
Kostnadsførde tap 2016 2015
+/- Endring individuell nedskriving – utlån 921 -11 093
+ Konstaterte tap med tidlegare nedskriving 2 124 13 808
+ Konstaterte tap utan tidlegare nedskriving - 1 178
+ Amortisering i perioden 615 228
- Inngang på tidlegare konstaterte tap 46 70
+/- Endring gruppenedskriving 1 100 -900
Tapskostnader i året 4 714 2 695
Individuelle nedskrivingar - garantiar 2016 2015
Individuelle nedskrivingar 01.01. - -
+ Auka individuelle nedskrivingar - -
+ Nye individuelle nedskrivingar - -
- Tilbakeføring av individuelle nedskrivingar - -
Individuelle nedskrivingar 31.12. - -
Gruppenedskrivingar – utlån 2016 2015
gruppenedskriving 01.01. 25 000 25 900
+ Auke i gruppenedskriving 1 100 400
- Reduksjon i gruppenedskriving - 1 300
Gruppenedskriving pr. 31.12. 26 100 25 000
Privatkundar Bedriftskundar Samla
3: SERTIFIKAT, OBLIGASJONAR OG ANDRE RENTEBERANDE VERDIPAPIR - MED FAST AVKASTNING
Børsnoterte Risiko- vekt
Bokførd verdi kostpris
Pålyande verdi
Marknads-verdi
Av det offentlege
20% 30 002 30 000 29 983
Av andre (OMF)
10% 103 909 104 000 104 001
Av andre 20% 152 021 152 000 152 030
Av andre 50% - - -
Av andre 100% 10 000 10 000 10 045
SUM 295 932 296 000 296 059
Endringar i perioden Omløp Anlegg SUM
Inngåande saldo 317 825 - 317 825
Kjøp 138 708 - 138 708
Uttrekning / sal 163 801 - 163 801
Kursregulering i perioden (tilbakeføring)
+3 200 - +3 200
Utgåande saldo 295 932 - 295 932
Gjennomsnittleg effektiv rente omløpsobligasjonar og sertifikat : 1,75% i 2016, mot 1,78% i 2015.
Banken har ikkje obligasjonsbehaldning som er definert som anleggsmidlar
3a: OMLØPSOBLIGASJONAR / SERTIFIKAT
Børsnoterte 2016 2015
Ansvarleg lånekapital bokførd som obligasjonar 13 975 13 975
Sum ansvarleg lånekapital 13 975 13 975
Av dette ansvarleg lånekapital til andre finansinstitusjonar
13 975 13 975
3b: ANSVARLEG LÅNEKAPITAL I ANDRE SELSKAP
Eigarinteresse i dotterselskap vert i rekneskapen klassifisert som langsiktig plassering.
4a: VERDSETJING
4: AKSJAR OG EIGARINTERESSER
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 34 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 35
Kortsiktige plasseringar Org.nummer Vår del,tal aksjar Eigardel prosent Kostpris/bokførdverdi
Marknads-/fullverdi
Sparebanken Vest 832 554 332 40 000 0,07 1 471 1 932
Helgeland Sparebank 937 904 029 3 000 0,01 210 243
Sparebank 1 SMN 937 901 003 20 000 0,02 546 1 295
Sparebank 1 Ringerike Hadeland 937 889 275 5 126 0,04 636 912
Haugesund Sparebank 837 895 502 13 900 1,11 1 460 1 460
Sum omløpsaksjar - børsnoterte - 4 323 5 842
Langsiktige plasseringar
Eiendomskreditt AS 979 391 285 156 250 5,09 16 059 22 147
Kredittforeningen for sparebanker 986 918 930 1 840 3,68 1 895 2 089
Voss Veksel- og Landmandsbank ASA 817 244 742 189 980 9,99 2 224 22 323
Frende Holding AS 991 410 325 48 982 0,72 6 103 6 103
Brage Finans AS 995 610 760 1 427 674 2,00 11 799 11 799
Andre langsiktige plasseringar - - - 628 628
Sum Langsiktige plasseringar - - - 38 708 65 089
Av dette børsnoterte (langsiktige) - - - 2 224 22 323
SUM AKSJAR OG EIGENKAPITALBEVIS - - - 43 031 70 931
4b: AKSJAR, ANDELAR OG EIGENKAPITALBEVIS
4c: BEHALDNING AV RENTEFOND Banken hadde ikkje behaldning av rentefond pr 31.12.2016
4: AKSJAR OG EIGARINTERESSER 5: VARIGE DRIFTSMIDLAR
6: ANSVARLEG KAPITAL
Endringar i perioden Omløp Anlegg SUM
Inngåande saldo 6 900 37 295 44 195
Kjøp 5 058 3 105 8 163
Sal - 7 536 -
Nedskriving - 1 791 1 791
Sum 4 422 38 609 43 031
Faste eigedomar og andre varige driftsmidlar vert i balansen førde til kostpris, ordinære avskrivingar og mogelege nedskrivingar vert trekte frå. Kostnader til EDB programvare er klassifisert som immaterielle aktiverte kostnader i balansen. Ordinære avskrivingar er baserte på kostpris, og avskrivingane vert fordelte likt over driftsmidlane si levetid. Dersom den
verkelege verdien av eit driftsmiddel er monaleg lågare enn den bokførde verdien, og nedgangen ikkje er mellombels, vert driftsmidlet skrive ned til verkeleg verdi. Driftsmidlane vert verdsette kvar for seg. Vurderinga skjer i samsvar med NRS om nedskriving av anleggsmidlar.
Voss Sparebank Eigedom AS
Voss Invest AS Sum
Organisasjonsnummer 896 324 012 945 665 343
Bokført verdi 1.1. 4 004 3 118 7 122
Resultat i året -252 17 -235
Gjeve konsernbidrag 750 0 750
Bokført verdi 31.12 4 502 3 135 7 637
Eigardel 100 % 100 % -
Stemmedel 100 % 100 % -
Forretningskontor Voss kommune Voss kommune -
4d: EIGARINTERESSER I DOTTERSELSKAP Konsoliderte dotterselskap nyttar same rekneskapsprinsippa som morbank. Investeringar i dotterselskap er førde etter eigenkapitalmetoden i rekneskapen til banken.Det har ikkje vore kjøpt eller selt vesentlege eigneluter mellom banken og dotterselskapa
I tillegg til selskapa nemnt ovanfor, eig Voss Invest AS 50% av aksjane i Oppheim Hotel Eiendom AS, org.nr 891 444 672. Voss Sparebank eig 100 % av aksjane i Oppheim Hotell AS, org.nr. 918 070 222. Begge selskapa er heimehøyrande i Voss kommune. Sistnemnde selskap er nystifta 01.11.2016. Aksjane i desse selskapa er ikkje konsolidert i banken sin rekneskap, då dette er midlertidige eigneluter.
Tidlegare bankbygg på Vinje er selt i 2016 med ein rekneskapsmessig vinst på 3 050, ført under posten andre driftsinntekter.
Avskrivingsplanen er ikkje endra frå tidlegare år.
2016 2015
Utlån til kundar 51 244 55 104
Innskot frå kundar 4 859 5 370
Anna Gjeld (gjeve konsernbidrag) 1 000 2 000
MORBANKEN SITT MELLOMVÆRANDE MED DOTTERSELSKAPA
2016 2015
Renter av utlån til kundar 1 996 2 366
Renter på innskot frå kundar 27 56
Husleige banklokale 4 200 4 200
MORBANKEN SINE TRANSAKSJONAR MED DOTTERSELSKAPA
Ikkje konsoliderte selskap Eigardel Bokført verdi
Oppheim Hotel Eiendom AS 50 % 1
Oppheim Hotel AS 100 % 100
MORBANK Immaterielle aktiverte kostnader
Maskiner, inventar o.l. Fast eigedom Varige driftsmidlar inkl aktiverte kostnader
Nyskaffingskostnad 01.01 7 150 12 138 1 100 20 388
+ Kjøp i året - 51 - 51
- Sal i året - - 1 100 1 100
= Nyskaffingskostnad 31.12 7 150 12 189 - 19 339
Samla avskrivingar 31.12 7 150 10 971 - 18 121
Samla nedskrivingar 31.12 - - - -
Bokført verdi 31.12.16 - 1 218 - 1 218
Årets avskrivingar - 387 - 387
Økonomisk levetid 3 år 3-10 år 50 år
KONSERN Immaterielle aktiverte kostnader
Maskiner, inventar o.l. Fast eigedom Varige driftsmidlar inkl aktiverte kostnader
Nyskaffingskostnad 01.01 7 150 12 138 74 182 93 470
+ Kjøp i året - 51 - 51
- Sal i året - - 1 100 1 100
= Nyskaffingskostnad 31.12 7 150 12 189 73 082 92 421
Samla avskrivingar 31.12 7 150 10 971 11 249 29 370
Samla nedskrivingar 31.12 - - 9 350 9 350
Bokført verdi 31.12.16 - 1 218 52 483 53 701
Årets avskrivingar - 387 2 000 2 387
Økonomisk levetid 3 år 3-10 år 50 år
Kjernekapital Vurderingsskildnader Sparebankfondet Gåvefondet SUM
Saldo 31.12.15 - 598 563 8 100 606 663
Disponering av overskot - 38 003 2 900 40 903
Saldo 31.12.16 - 636 566 11 000 647 566
EDB-maskiner 3 år Transportmidlar 5 år
Andre maskiner 3/5 år Bankbygg 50 år
Inventar m.m 5/10 år Faste, tekniske installasjonar i bygg 10 år
Dotterselskap – Vangsgata 18 Bankbygg 52 450 Utleige 100 % til morbank
Dotteselskap – Istadosen Tomt 33
Sum fast eigedom 52 483
Avskrivingsplan – økonomisk levetid for varige driftsmidlar Oppstilling over konsernet sine faste eigedomar inkl. tomteverdi
6a: EIGENKAPITALENDRINGAR I 2016
6b: KAPITALDEKNINGBanken rapporterer kapitaldekning etter Basel II-regelverket. Dei einskil-de risikoområda innan banken sit virkeområde skal vurderast. Ut frå stor-leik og omfang skal alle vesentlege risikoområde medføra eit spesifikt krav til banken sin ansvarlege kapital.
BASEL II BYGGJER PÅ TRE PILARARUnder pilar 1 skal alle banken sine eignelutar vektast ut frå risiko, og ut frå dette kjem ein fram til eit berekningsgrunnlag for kredittrisiko. Vidare skal netto
inntekter dei tre siste åra nyttast som grunnlag til å finna berekningsgrunn-laget for operasjonell risiko. Summen av berekningsgrunnlaga for kreditt- risiko og operasjonell risiko er samla berekningsgrunnlag under pilar 1. Minstekravet til kapitaldekning er 8,0% av dette grunnlaget. Under pilar 2 blir andre vesentlege risiki vurdert. Dette er ein kontinuerleg prosess, men med ein totalgjennomgang minst ein gong i året. Viktige område her er mellom anna kreditt/marknads-/ konsentrasjons- og likviditets-risiko. Det samla kapitalbehovet under pilar 2 kjem i tillegg til kapital- behovet under pilar 1.
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 36 37
Engasjementstype Berekn. grunnlag Kap. krav Kap. krav Berekn. grunnlag Kap. krav Kap. krav
Stater - 8% - - 8% -
Lokale og regionale myndigheiter 6 000 8% 480 4 000 8% 320
Institusjonar (bank / finans) 61 644 8% 4 932 84 290 8% 6 743
Foretak 99 515 8% 7 961 137 087 8% 10 967
Massemarked - 8% - - 8% -
Pant i eigedom 1 898 018 8% 151 842 1 761 723 8% 140 938
Mislegheldne/tapsutsette engasjement 66 632 8% 5 330 39 352 8% 3 148
Høgrisikoengasjement - 8% - 900 8% 72
Obligasjonar med fortrinnsrett 10 391 8% 831 10 020 8% 802
Andelar i verdipapirfond - 8% - 144 956 8% 11 596
Eigenkapitalposisjonar 64 644 8% 5 172 49 152 8% 3 932
Andre engasjement 24 774 8% 1 982 24 607 8% 1 969
Sum kredittrisiko 2 231 618 8% 178 530 2 256 087 8% 180 487
+ operasjonell risiko – basismetoden 155 438 8% 12 435 154 374 8% 12 350
- frådrag for gruppenedskrivingar - - - 25 000 8% 2 000
Sum kapitalkrav etter pilar 1 2 387 056 8% 190 965 2 385 461 8% 190 837
Kapitalbevaringsbuffer (rein kjernekap) 2 387 056 2,5% 59 676 2 385 461 2,5% 59 637
Systemrisikokapital (rein kjernekap) 2 387 056 3,0% 71 612 2 385 461 3,0% 71 564
Motsyklisk kapitalbuffer (Varsla auka til 2,0% frå 31.12.2017) 2 387 056 1,5% 35 806 2 385 461 1,0% 23 855
Samla lovpålagt kapitalkrav 2 387 056 15,0% 358 059 2 385 461 14,5% 345 892
Rekna kapitalbehov etter ICAAP (pilar 2) - - 39 700 - - 26 200
Samla kapitalbehov 2 387 056 16,7% 397 759 2 385 461 15,6% 372 092
Overskot kjernekapital - - 248 127 - - 231 583
Faktisk kapitaldekning – morbank - - 27,06% - - 25,31%
Uvekta kjernekapitalandel – morbank - - 15,59% - - 14,12%
Postar i balansen Sum Utan løpetid
Opp til 1 mnd
1 - 3 mnd
3 - 6 mnd
6 - 12 mnd
1 - 3 år 3 - 5 år 5 - 10 år
Over 10 år
Eigneluter
Kontantar og krav på sentralbanken 127 680 20 007 107 673 - - - - - - -
Utlån til og krav på kredittinstitusjonar 139 153 - 120 153 - 5 500 4 000 - 9 500 - -
Utlån til og krav på kundar 3 368 595 218 720 17 402 35 123 52 354 103 576 376 226 337 862 731 812 1 495 520
Obligasjonar og sertifikat 309 906 - 9 026 18 001 24 060 21 999 114 276 122 544 - -
Aksjar og eigenkapitalbevis 50 668 50 668 - - - - - - - -
Andre eigneluter 10 386 4 856 5 530 - - - - - - -
SUM eigneluter 4 006 388 418 213 269 952 147 236 92 100 139 700 477 614 415 653 693 466 1 370 910
Av dette utanlandsk valuta 746 - - - - - - - - -
Gjeld og eigenkapital
Gjeld til kredittinstitusjonar 101 187 - 1 187 - 50 000 - - 50 000 - -
Innskot frå / gjeld til kundar 3 228 151 - 2 924 605 295 496 - 8 050 - - - -
Anna gjeld 29 484 4 355 1 037 8 494 10 458 5 140 - - - -
Eigenkapital 647 566 647 566 - - - - - - - -
Sum gjeld og eigenkapital 4 006 388 651 921 2 926 829 303 990 60 458 13 190 - 50 000 - -
Postar i balansen Sum Utan renteb. Inntil 1 mnd 1 - 3 mnd 3 - 12 mnd 1 - 5 år Over 5 år
Eigneluter
Kontantar og krav på sentralbanken 127 680 20 007 107 673
Utlån til og krav på kredittinstitusjonar 139 153 120 153 16 000 3 000
Utlån til og krav på kundar 3 368 595 -40 114 3 276 631 132 078
Obligasjonar og sertifikat 1) 309 906 9 026 18 001 46 059 236 820
Plasseringar i rentefond - -
Aksjar og eingekapitalbevis 50 668 50 668
Andre eigneluter 10 386 10 386
SUM eigneluter 4 006 388 40 947 236 852 3 310 632 46 059 371 898
Av dette utanlandsk valuta 746
Gjeld og eigenkapital
Gjeld til kredittinstitusjonar 1) 101 187 1 187 50 000 50 000
Innskot frå, og gjeld til kundar 3 228 151 3 220 101 8 050
Anna gjeld 29 484 29 484
Eigenkapital 647 566 647 566
SUM gjeld og eigenkapital 4 006 388 677 050 1 187 3 270 101 8 050 50 000
Kjernekapital 31.12.16 SUM 31.12.15 SUM
Sparebankfondet 636 566 - 598 563 -
Fond for vurderingsskildnader - - - -
Gåvefondet 11 000 - 8 100 -
Sum - 647 566 - 606 663
- Ansv. kapital i andre finansinstititusjonar - - - -
- Utsett skattefordel - 1 680 - 2 988
- Bokførde immaterielle eignelutar - - - -
Teljande ansvarleg kapital - 645 886 - 603 675
Eigenkapital i konsern eks. min.interesser - 645 156 - 603 675
Under pilar 3 blir det stilt krav til offentleggjering av finansiell informasjon. I tillegg til års- og delårsrapportar vil slik informasjon bli lagt ut på banken sine nettsider; www.vossabanken.no. NYE KRAV TIL BUFFERKAPITAL Med verknad frå og med 1 juli 2013 stiller norske styresmakter nye krav til bankane sin soliditet i form av krav om kapitalbevarings- og systemrisiko- buffers. Kapitalbevaringsbufferen er ein fast buffer på 2,5% av bereknings-
grunnlag. Systemrisikobufferen vart sett til 3,0% frå 3.kvartal 2014. Det er også innført ein motsyklisk buffer, og denne er sett til 1,5% med verknad frå 2.kvartal 2016. Den er vidare varsla oppjustert til 2,0% med verknad frå 31.12.2017.
ANSVARLEG KAPITALDen ansvarlege kapitalen er kjernekapital og tilleggskapital. Tilleggskapitalen kan ikkje vera større enn kjernekapitalen.
7: LIKVIDITETSFORHOLD MORBANK
7b: REST NEDBETALINGSTID FOR HOVUDPOSTAR
7d: TABELL FOR AVTALTE RENTEENDRINGAR
7c: RENTERISIKORenterisiko kan oppstå i samband med banken si utlåns- og innskotsverk-semd i tilknyting til aktivitetar i den norske penge- og kapitalmarknaden. Renterisikoen er eit resultat av at rentebindingstida for banken si eigne-lut- og gjeldsside (i og utanfor balansen) ikkje er samanfallande. Banken har lite volum av fastrenteinnskot (8,1 mill på 12 mnd). Ved årsskiftet had-
de banken 132,1 mill. kr i fastrentelån til kundar (3,9 % av brutto utlån). Fastrentelåna er ikkje rentesikra. Snittrenta på fastrentelåna er 3,04%.
Renterisiko i portefølja ved 1,0 %-poeng renteendring er 3,4 mill kroner. Banken har ikkje vore inne i tradingaktivitetar eller andre aktivi-tetar utanom balansen.Rentene vert endra når det skjer endringar i det generelle rentenivået.
7a: FINANSIELL RISIKOFinansiell risiko er riskoen for at banken ikkje kan gjera opp for skyld- naden sin / ansvaret sitt i rett tid. Utanom det som står i rekneskapen, er det dei trekkråmene som banken har i Noregs Bank, og Noregs Bank sin generelle likviditetspolitikk som er sentrale faktorar.Voss Sparebank har ikkje trekt på trekkråmene i Norges Bank gjennom året.
Innskotsdekninga var 94,7% ved utgangen av 2016, mot 104,7% ved utgangen av 2015. Summen av innskot og eigenkapital utgjorde på same tidspunkt 113,7% av brutto utlån mot 124,0% i 2015. Likviditets- indikatorane (1 og 2) var 114/116 pr 31.12.2016 mot 122/122 pr 31.12.2015. LCR var ved årsskiftet 171, mot 220 i 2015. Likviditetssituasjonen er god.
1) Dei einskilde plasseringane i obligasjonsbehaldninga er knytte opp mot 3 månaders NIBOR, og renterisikoen på denne delen er maksimalt 3 månader. Risikopåslaget på NIBOR-renta er faste i heile løpetida til låna. Det same gjeld innlån frå Kredittforeningen for Sparebankar. Her har banken 50 mill med forfall i 2017 og 50 mill med forfall i 2020.
31.12.2016 31.12.2015
KAPITALKRAV OG KAPITALDEKNING ETTER BASEL II
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 38 39
9b: ANNA GJELD
Det er ikkje særskilde vilkår knytt til gjeldspostane i balansen, og banken har ikkje gjeld i valuta.
9c: GJENNOMSNITTLEG EFFEKTIV RENTE
Gjennomsnittsaldo månadleg. Andre gjeldspostar har ikkje renteeksponering.
7e: VALUTARISIKOVoss Sparebank har berre ein liten del av eignelutane i utanlandsk valuta (0,8 mill i kontantbehaldning), og ingen postar på gjeld og eigenkapital. Valutarisikoen blir vurdert som ubetydeleg.
Banksjef har naturalytingar på lik linje med dei andre tilsette i banken, og i tillegg fri bil, telefon og aviser. Banksjefen har rett til å gå av med førtids-pensjon lik 70% av løn frå fylte 63 år. I rekneskapen for 2016 har banken avsett 5,1 mill. kr som usikra pensjonsskulding, jf. note 8c.
Banksjefen og tilsette har lån på vilkår fastsett som funksjonærlån. Rentesubsidiar til tilsette og pensjonistar utgjorde kr 136.887,- i 2016 mot kr 118.750,- i 2015. Summen er førd som renteinntekt i banken sin rekneskap og var skattepliktig inntekt for dei tilsette. Dei tillitsval-de får lån til vanlege vilkår i banken.
Skattekostnaden i resultatrekneskapen omfattar både betalbar skatt i perioden og endring i utsett skatt(efordel). Utsett skatt / skattefordel er rekna med 25% (24% for konsernselskap) på grunnlag av dei midler tidige skilnadane som eksisterer mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar ved utgangen av rekneskapsåret .
Banken er plik tig til å ha tenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tenestepensjon, og har etabler t pensjonsordning som som tilfredsstiller krava i lova.
Frå 1. februar i 2011 var t den kollektive y tingspensjonen lukka og frå 1.1.2015 g jekk alle tilsette, med unntak av ein tilsett i delvis langtidssjukefråvere og banksjefen, over til innskotspensjon med maksimale satsar : 7,0 % mellom 0-7,1G og 25,1 % mellom 7,1-12G. Utrekna framtidig tap ved å gå over frå y tings- til inn-skotsbaser t pensjon, ver t kompenser t i skatteplik tig løn.
Pensjonskostnadane for året omfattar innskotspensjon, ny AFP og avsetjing pensjon banksjef.
1) Av dette 0,15 mill i garantiansvar.
8: OPPLYSNINGAR VEDKOMANDE TILSETTE OG TILLITSVALDE
9: DIVERSE ANDRE TILLEGGSOPPLYSNINGAR
9a: SKATT
2016 2015
Tal årsverk pr. 31.12 26,8 28,2
Gjennomsnittleg årsverk 25,4 26,8
Tal tilsette 31.12. 28 29
I heile tusen 2016 2015
Løn og anna godtgjersle til:
Banksjef:
Løn inkl naturalytingar 1 413 1 518
Pensjonspremie 1 923 1 436
Sum løn leiargruppa u/ banksjef
(4 tilsette, 3,61 årsverk) 2 766 2 886
Styreleiar 143 103
Andre styremedlemer 627 578
Leiar forstandarskap 14 14
Andre medlemer forstandarskap 17 47
Leiar kontrollnemnd 40 178
Andre medlemer kontrollnemnd 9 40
Valnemder 29 24
Risiko- og revisjonsutval 31 30
8a: TILSETTE OG TILLITSVALDE
8c: PENSJONSANSVAR
8b: LÅN OG GARANTIAR - TILLITSVALDE OG TILSETTE
Av desse: 15 kvinner og 13 menn
(I heile tusen kroner eks MVA) Morbank Konsern Morbank KonsernLovpålagd revisjon 301 313 390 404Andre attestasjonstenester 19 19 10 10Andre tenester 41 48 57 64SUM 361 380 457 478
Sikra Usikra Sikra UsikraNoverdi av pensjonsansvaret - - 5 139 - -6 127Verdi pensjonsmidlar - - - 2 640Estimatendringar og liknande - - - -446=Balanseført pensjonsansvar - - 5 139 - -3 933
PENSJONSKOSTNADER: 2016 2015
Noverdi pensjonsopptening i året 1 755 1 506+ innskotspensjon 1 204 1 269+ Ny AFP 235 338= Total pensjonskostnad 3 194 3 113
ANNA GJELD 2016 2015
Skattegjeld 12 442 11 835Bankremisser / Advisert giro 1 960 1 972Interimskonti 1 037 973Konsernbidrag siste år 1 000 2 000Andre kreditorar 2 390 2 412Morbank 18 829 19 192
Konsern 18 011 17 569
Gjeldspostar : 2016 2015
Gjeld til kredittinstitusjonar 1,69% 1,77%
Innskot frå kundar u/ avtalt bindingstid 0,57% 1,34%
Innskot frå kundar m/ avtalt bindingstid 1,56% 2,27%
Gjennomsnittleg effektiv rente 0,74% 1,47%
(Heile tusen kroner) Sum innfriing år Sum innfriing år
Tilsette 34 851 - 30 014 -
Banksjef 1 475 Løpande kreditt 659 2023
Medlemar i styret 14 554 - 16 607 -Medlemer generalforsamling 1) 4 920 - 1) 8 149 -
Godtgjersle til revisor
PENSJONSSKULDING:
2016
2016
2016
2015
2015
2015
Skattar 2016 2015 2016 2015
Resultat før skattekostnad 55 546 34 689 55 509 34 616
Permanente skilnadar : - - - -
Nettoresultat dotterselskap 235 422 - -
Inntekt ikkje skattepliktig – Aksjevinst o.l. -6 570 -3 902 -6 570 -3 902
Kostnadar utan rett til frådrag 1 980 125 1 981 125
Sum permanente skilnader -4 355 -3 355 -4 589 -3 777
Mellombelse skilnader :
Endring driftsmidlar, pensjon, vinst- og tapskonto -5 233 7 829 -5 235 7 721
SKATTEGRUNNLAG (ALMINNELEG INNTEKT) 45 958 39 163 45 685 38 560
Betalbar skatt, 25 % av alminneleg inntekt 11 490 10 574 11 422 10 411
Formuesskatt 1 200 1 800 1 200 1 800
Betalbar skatt 12 690 12 375 12 622 12 211
Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag -250 -540 - -
Betalbar skatt i balansen 12 440 11 835 12 622 12 211
Avsett for mykje tidlegare år -855 -165 -855 -165
Endring utsett skatt/utsett skattefordel 1 308 -1 875 1 339 -1 784
Skattekostnad i resultatrekneskapen 13 143 10 335 13 106 10 262
Utsett skatt (utsett skattefordel) Morbank Morbank Konsern Konsern
Vinst- og tapskonto 6 250 5 378 7 354 6 758
Overfinansiering, pensjon - - - -
Sum positive skilnader 6 250 5 378 7 354 6 758
Varige driftsmidlar -1 420 -3 072 -5 567 -7 498
Pensjonsansvar, andre avsetjingar -11 550 -8 809 -11 550 -8 809
Nedskriving finansielle instrument - -5 450 - -5 450
Sum negative skilnader -12 970 -17 331 -17 117 -21 757
Netto midlertidige skilnader -6 720 -11 953 -9 763 -14 999
Netto utsett skatt (skattefordel) (25%) -1 680 -2 988 -2 410 -3 749
Resultateffekt av endra skattesats - -239 -30 -300
Morbank Konsern
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 40 41
9d: SPESIFIKASJON AV PROVISJONAR OG GEBYR
9f: RESULTAT I HØVE FORVALTNINGSKAPITAL
9e: VINST/TAP ANLEGG
2016 2015
Garantiprovisjon 847 759Betalingsformidling 4 651 4 884Provisjon forsikring 2 510 3 143Anna drift 1 570 1 350Sum andre provisjonar og gebyr 9 578 10 136
2016 2015
Forvaltningskapital 4 006 388 4 024 844Resultat etter skatt 42 403 24 354Resultat etter skatt i prosent av forvaltningskapital
1,058% 0,605%
Nedskriving
Norne Eierselskap AS -993
Fjord Invest Sør Vest AS -798
Sum -1 791
Banken har i tillegg selt bankbygget på Vossestrand for kr 3,15 mill . Eigedommen hadde ein bokførd verdi på kr 0,1 mill . Resultatfør t vinst etter salet var t kr 3,05 mill .
I samband med at Visa Europe var t selt til Visa Inc fekk banken utbetalt om lag 3,4 mill i utby tte frå Visa Norge (som var den for-melle eigaren av aksjane i Visa Europe).
VEDTEKTERVoss Sparebank sit t føremål er fastsett i vedtektene. Banken er ikkje aksjebank og har ikkje utferda eigenkapitalbevis. Innanfor gjeldande lover skal banken utføra alle forretningar og tenester som det er vanleg eller naturleg at han gjer.
VISJON, STRATEGI OG VERDIARVoss Sparebank skal vera ein sjølvstendig, engasjert og trygg medspelar i utviklinga av lokalsamfunnet og næringslivet. Sparebanken skal vera ein konkurransedyktig bank, bygd på tillit og skal driva etter sunne økono-miske prinsipp, til beste for kundane og lokalsamfunnet.
Styret har ein årleg strategiprosess, der overordna mål og strategiske val vert fastsette. På grunnlag av dei vert det utarbeidd budsjett og hand-lingsplanar. Dei tilsette har delteke aktivt med å utarbeida den strate-giske plattforma til banken, og har tilgang til all relevant informasjon på intranettet. Dei sentrale organa i Voss Sparebank er generalforsamling og styre.
9g: POSTAR UTANOM BALANSENGarantiar, sjå note 2.Eigneluter stilte som trygd:Ihendehavarobligasjonar for D-lån i Noregs Bank, bokførd sum kr. 94,0 mill
GENERALFORSAMLINGA er banken sitt øvste styringsorgan og er sett saman av tre grupper. 9 medlemer valde av kundane, 3 valde av kommunen og 4 valde av dei tilsette.
Generalforsamlinga ser til at sparebanken verkar etter føremålet sitt i samsvar med lover, vedtekter og generalforsamlinga sine vedtak. General- forsamlinga vel styre, valnemnd og revisor.
Generalforsamlinga godkjenner årsrekneskapen og bestemmer gåver til ålmennyttige tiltak, vedtek godtgjersle til dei tillitsvalde og pensjonsavtale for dei tilsette. Oppretting eller nedlegging av filial utanfor kommunen og opptak av ansvarleg lånekapital, er også lagt til generalforsamlinga.
Etter framlegg frå valnemnda vel generalforsamlinga medlemer til styret.
STYRET har 6 medlemer. Ein medlem og vara-medlem skal veljast mellom dei tilsette. Vara-medlemen har møte- og talerett. Banksjefen er ikkje medlem av styret, men har plikt og rett til å vera til stades i styremøta. Styret står for verksemda i samsvar med lover, vedtekter og nærare føringar av generalforsamlinga. Styret har ansvaret for at dei midlane sparebanken rår over vert forvalta på trygg og føremålstenleg måte og skal syta for tilfredsstillande organisering av verksemda. Styret tilset banksjef og fastset instruks for han. Styret skal sjå til at banken har god intern kontroll for å oppfylla dei krava som gjeld for verksemda. Det vedkjem også verdi-grunnlag og etiske retningslinjer.
Styret har valt to av medlemane til risikoutval som førebuande utval for styret i samband med risiko-toleranse og risikostrategi. Vurdering av kvartalsvise risikorapportar og årleg ICAAP-rapport. Heile styret fungerer som revisjonsutval.
I 2016 har styret hatt 11 møte og handsama 120 saker. Styret har innført rutinar for evaluering eige arbeid og kompetanse.
Valnemnda i banken førebur både valet på kunderepresentantar til gene-ralforsamlinga og generalforsamlinga sine val på representantar til styre og valnemnd.
Revisor utfører oppgåvene sine i samsvar med gjeldande regelverk og god revisjonsskikk. Revisor gjev merknader og meldingar til styret og til generalforsamlinga. Revisor har minst eitt årleg møte med styret om sentrale tema som rekneskap, rapportering og det interne kontroll- arbeideti banken.
Banksjefen har den daglege leiinga av verksemda i samsvar med gjeldande lover og vedtekter og retningslinjer som generalforsamlinga og styret gjev. Banksjefen førebur styresakene og har fullmakt til å avgjera alle vanlege bank-forretningar.
Rapport om samsunnsansvar og etiske retningslinjer er utarbeidde av styret, og vert årleg gjennomgått av dei tilsette. Styret legg stor vekt på at all bankverksemd skal utøvast med stor vekt på etikk og godt samfunnsansvar.
INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON På www.vossabanken.no vert det publisert finansiell og annan relevant informasjon til kundane og andre interesserte. Her finn ein også retnings-linjene til banken om Etikk og Samfunnsansvar.
EIGARSTYRING OG LEIING AV BANKEN
REVISORS BEREGNING:
ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 ÅRSMELING OG REKNESKAP VOSS SPAREBANK 2016 42 43
POSTBOKS 50, 5701 VOSSTELEFON: 56 52 03 00POST@VOSSABANKEN.NOWWW.VOSSABANKEN.NO
OPNINGSTIDER SOMMAR:
MÅN – FRE: 09.00 – 15.00 TORSDAG 09.00 – 16.30
OPNINGSTIDER VINTER:MÅN – FRE: 09.00 – 15.30TORSDAG: 09.00 – 16.30