Normalitet, avvik og funksjonshemning

Post on 12-Jan-2016

74 views 0 download

description

Normalitet, avvik og funksjonshemning. SPED 1000. Vitenskap, modernitet og etikk. Eva Simonsen 4.9., 10.9. og 11.9. 2007. Litteratur. - PowerPoint PPT Presentation

Transcript of Normalitet, avvik og funksjonshemning

Normalitet, avvik og funksjonshemning

SPED 1000

Vitenskap, modernitet og etikk

Eva Simonsen

4.9., 10.9. og 11.9. 2007

LitteraturAskheim (2003) s.89 - 101. Bliksrud, Hestmark og Rasmussen, bind IV. 331-356 Meyer og Sirnes (1999)s.76-98 Morken (2006) s. 9-15

Dessuten anbefales:

Kirkebæk,B. Simonsen, E. (1999) Etikk, genetikk og spesialpedagogikk. Oslo: Unipub.

Kirkebæk, B. Simonsen, E. (2002) Handikaphistoriske temaer. I.: Befring, Tangen , R. (2002) Spesialpedagogikk. Oslo:Cappelen

Seip, Anne-Lise (1994) Omsorg blir politikk. Kap.8. I: Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920 -1975. Oslo: Gyldendal.

Simonsen, E. (2000) Mennesket skapt i naturvitenskapens bilde. Kap. 2. Vitenskap og profesjonskamp – opplæring av åndssvake og døve i Norge 1881-1963. Oslo:Unipub.

Velferdsstatens logikk:

Uten diagnose

– ingen behandling

Normalitet og avvik

• Sosiologisk

• Antropologisk

• Kulturelt

• Historisk:

- ”normalitetens historie”

Begrepene

Vitenskap:

Vitenskapeliggjøring av menneskelig variasjon

uttrykt som normalitet og avvik

Begrepene fortsatt

• Modernitet: 1650 - ?

- en epoke i vestlig kultur preget av

rasjonalitet og utviklingsoptimisme

Begrepene forts.

• Etikk:

- forestillinger om moral

- realisering av moralske verdier

- regler for moralsk handling

- etablering av hierarkier for menneskelig verdi - menneskesyn

Struktur for forelesningene

4.september:Normalitet som vitenskapelig begrep i vestlig

kultur

Det 19.århundret:- Etablere standarder for det normale

Struktur forts.

10.september:

Normalitetens gjennombrudd

Det 20.århundret:

- klassifikasjon, sortering og behandling av det unormale

Struktur forts.

11.september:

Normalitet i oppløsning?

Det 21.århundret:

- mangfold, variasjon og inkludering?

Moderniteten

Gjennombrudd for:

- opplysningsprosjektet- rasjonalitet/fornuft- empiri- teknologi

- fremskritt

Et nytt historiesyn

Brudd med oppfatningen av verden som en

uforanderlig og gitt størrelse:

- utvikling og endring

- mennesket fikk en hånd på rattet

Førmoderne menneskesyn

Sykdom, fattigdom og funksjonshemning forstått i en religiøs ramme:

- som straff for synd

- som objekt for almisser og omsorg

Synet på barn

• Byttinger

• Utsatte barn

• Hittebarn

Fattigdom som hovedkategori for menneskelige problemer

- Lite behov for kategorisering, sortering

og differensiering

Modernitetens menneskesyn:

Et rasjonelt syn på hopen av fattige, syke og

elendige mennesker:

• Observere

• Kvantifisere

• Eksperimentere

Mennesket og tiden

det gode – i pakt med religionen

det dårlige – syndig

tidslinjen – statisk

Bruddet

• det gode – i pakt en norm/standard

• det dårlige - utenfor normen

• tidslinjen - utvikling fremover

En progressiv utvikling?

Sirnes (1999):

• Kritisk fortolkning av moderniteten som entydig progressiv

• Modernisering som disiplinering av skolen

- og samfunnet

Empiri – ikke tro

• Hvordan danner mennesket seg forestillinger?

• Ideer?

• Språk?

• Moral?

• Hvilken betydning har sansene?

Et spesialpedagogisk eksempel

Denis Diderot og synet på døves tegnspråk

(1750)

Tegnspråkets styrke

”Hvordan forandres ikke vår forståelse ved hjelp av tegn!”

”Er ikke den mest livlige tale bare en etterligning av det som skjer!”

Denis Diderot forts.

• Tegnspråk som studieobjekt og for vitenskapelig eksperimentering:

• Hva styrer mennesket?

- fornuften eller følelsene?

Tegnspråket gir svar.

Normalitet som vitenskapelig fenomen

• Naturen gir svaret

• Det observerbare og målbare oppfattes som naturgitt

- og dermed absolutt og riktig

Standarder for normalitetpå 1800-tallet

• Rase• Kjønn• Klasse• Alder• Religion • Kultur og språk• Moral • Forstand

Normenes grunnlag

• Moralsk høyverdig

• I pakt med naturen

• Statistisk mest vanlig

Spesialpedagogisk normalitet1800-tallet

• Moral

• Forstand

• Språk

Vitenskapelig ordnet menneskehet

• En biologisk og statistisk definisjon av normalitet

Biologi som norm

• Immanuel Kant og ”rasenes oppfinnelse”

(1775-1785)

Rasenes”oppfinnelse”

• Menneskeartens fire ”raser”:

- den hvite

- den negroide

- den kalmukkiske-hunnerne

- den hindustanske

Interessen for hodet

• Kraniemålinger

• Frenologi (tolking av kraniemålingene)

• Fysiognomi (den fødte forbryter)

Kraniemålinger

• Paul Broca:

- ”Hjernens volum viser åndsevnene”

- Redskap for klassifisere hår- og hudfarge

- Påviste talesenteret i venstre frontallapp

Frenologi

Franz Gall, grunnla frenologien og tolket

kraniemålingene:

- Høy panne: metafysisk spekulasjon

- Bred form: lave drifter og kriminalitet

Fysiognomi

• Dyre- og menneskefysiognomier

• ”Uærlige” fysiognomier

• Cesare Lombroso og den fødte forbryter

Fysisk antropologi i Norge

”Den nordiske rase”

- og ”de andre”

”Verdens største samling sameskjeletter”

Utviklingstenkningen

• Degenerasjon

• Evolusjon

• Rekapitulasjon

• Atavisme

Morel og degenerativ arv1857

1.gen: Mindre nervøse lidelser

2. gen: Alkoholisme, prostitusjon og vagabondering

3. gen: Kriminalitet og sinnssykdom

4. gen: Åndssvakhet, idioti og døvhet

Darwinisme og evolusjon(utviklingslæren)

• Artenes opprinnelse (1859)

• Det naturlige utvalg (1871)

Rekapitulasjon

• Individet går gjennom menneskehetens utviklingshistorie

• Barn og ”primitive” raser står lavest

• Er nærmest dyrene i utvikling

Tilbakeslag

Atavisme:

- tilbakeslag til tidligere utviklingstrinn

Et spesialpedagogisk eksempel1867

• Mongolisme

• Downs syndrom

John Langdon Down

• Åndssvake er som barn og primitive raser

• De befinner seg på et lavt utviklingstrinn

John Langdon Down

Inspirert av

• frenologi

• darwinisme (utviklingslære)

• atavisme

Etnisk klassifikasjon av åndssvake

• Mongolian

• Malay

• Ethiopian

• Aztec

• Causian

Det enkleste er linjal

Farvel til fot, tommer og alen:

- innføring av det metriske system

(1875)

Det enkleste er linjal forts.

• Normalfordelingskurven

• Intelligenstesting

Personene bak:

• Johann C.F. Gauss og normalfordelingskurven

• Carl Looft og intelligenstesting

Intelligenstesting

• Alfred Binet & Theodor Simon

i Frankrike

Intelligenstesting i Norge

Carl Looft:

- ”psykiske variabler”

- ”psykiske utviklingsmangler”

”Utenfor regelen”

”Abnormbegrepet”

Inn i det 20.århundret:

Sirnes (1999)

• Normalitet – en tom kategori

Avviket

- og jakten på avvikeren

Etikk og etiske implikasjoner