Post on 06-Jul-2020
LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK
Veien fra innføringsklasse til ordinære fagtimer MONICA FJELD
Lese- og skriveopplæring for andrespråkselever – oversikt over presentasjonen Kort presentasjon av NAFO Hvem er elevene? Skape kontekst for lesing og skriving. Arbeid med
læringsstrategier, ord og begreper Muntlig interaksjon Skape et diskursfellesskap Andrespråkslæring – mellomspråket Elevtekster Dagligspråk vs fagspråk Læreforutsetninger på andrespråket Lesing og skriving på andrespråket parallelt med
fagopplæringen - også etter avsluttet innføringstilbud Kritisk sone i læringsarbeidet Om samarbeid mellom norsklærer, tospråklig lærer og
faglærer.
NAFO
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Skal bistå målgruppene i å gi førskolebarn, elever og
lærlinger fra språklige minoriteter bedre kunnskaper, økt mestring og motivasjon for læring
Skal bidra til at flerkulturelle perspektiver ivaretas i
barnehage og grunnopplæring Arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og
utviklingsprosjekter for å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager, skoler og voksenopplæringsinstitusjoner.
Elever fra hele verden Elever i innføringstilbud Heterogen gruppe Ulik språkbakgrunn Ulik landbakgrunn Ulik skolebakgrunn Ulik alder Ulike motiv for å reise til Norge Ulik kulturell og religiøs bakgrunn Hva sier vi? Flerspråklig, tospråklig,
andrespråkselev, minoritetsspråklig elev
Elevportretter Elevenes navn og landbakgrunn er fiktivt, men gjenspeiler
virkeligheten Kali – enslig mindreårig gutt, asylsøker uten skolebakgrunn fra
Nord-Irak. Kan ikke lese og skrive på morsmålet. Kan ikke engelsk. Elev på 10. trinn. Følger innføringsklassen i 2 år
Anita – jente fra Polen. Skolebakgrunn, kan lite engelsk. Elev på 8. trinn. Foreldre er arbeidsinnvandrere. Følger innføringsklassen i 1 år
Emilio – gutt fra Argentina. Kan ikke engelsk. Elev på 9. trinn. Familiegjenforening
Ibrahim – gutt fra Somalia. Har vært flyktning i et annet land før han kom til Norge. Har avbrutt skolegang. Snakker en del engelsk.
Phu – jente fra Vietnam. Skolebakgrunn fra engelsk privatskole. Overføres til ordinær klasse i noen fag, f.eks engelsk og matte etter et halvt år.
Rukiya – jente fra Senegal. Skolebakgrunn fra fransk privatskole. Følger fransk med franskgruppa på skolen.
Maria – jente fra Serbia. Skolebakgrunn. Kan kommunisere med lærerne på engelsk og tysk. Følger innføringsklassen i 6 mnd
Å skape kontekst for lesing og skriving
Hvilke språk finnes i klassen? Hvilke tospråklige lærere er knyttet til klassen? Hvilke språk har elever og lærere felles? Tospråklighet, kodeveksling, anerkjennelse
Hvilke erfaringer har elevene med språklæring, lesing og skriving: simultan og suksessiv tospråklighet
Hjelpemidler i å bygge ordforråd Hvilke hjelpemidler kan bygge opp
bakgrunnskunnskapen og ordforrådet rundt et tema? Bilder? Film? Praktiske erfaringer? For en elev som er nyankommen For en elev som har vært i innføringstilbudet en
tid For en elev som følger fagopplæring i noen fag i
tillegg Læringsstrategier ”på norsk”-hvordan lære språk/fag,
forventninger i nytt skolesystem Muntlig integrert med lesing og skriving – på flere språk.
Hvilke språk kan lærerne til sammen? Et eksempel: Nyheter
Muntlig interaksjon Det er meget viktig for læring å delta i muntlig
kommunikasjon med andre elever og lærere (konstruktivistisk syn på læring) For å bearbeide kunnskap For å prøve ut språket lingvistisk/grammatisk For å teste ut og bearbeide ordforråd For å lære uskrevne regler/strategier i det nye
samfunnet man har kommet til For å få venner og føle seg trygg Masteroppgave: to jenter: Leila og Xu. Stille –
mekanisk, forsto, men læringsstrategiene var de andres
Muntlighet på denne måten kan gjøres uformelt i samtaler, eller inngå i en pedagogisk ramme: føraktiviteter, underveis i arbeidet, etterarbeid
Verdien av diskursfellesskap Arbeid med ordforråd i samlet gruppe Viktig for læring å ta del i et diskursfellesskap Grunnlag for videre læring – bygge videre Eksempel: Hjerterått Arbeid med bakgrunnskunnskap:
geografi/historie/tema etc Arbeid med ord/begreper Hjelp på flere språk Lese spørsmål til episodene + skrive svar Arbeide med språkregler
Inkludere alle I innføringsklassen I ordinær klasse
Andrespråkslæring - mellomspråket Andrespråkstilegnelse: lære et nytt språk etter at
førstespråket er etablert Mellomspråket, innlærerspråket Individuelt – eget tempo, ”eget språk”, ”egne
regler” Påvirkning fra morsmål og målspråk Felles trekk hos innlærere – universelle
læringsganger (som førstespråk) Danner hypoteser om reglene i språket, endring
ettersom hypoteser blir testet ut For å kunne lese- og skrive stadig mer avansert, må
innlærere prøve ut hypoteser om regler i språket, og reformulere språkreglene
Analyse av en mellomspråkstekst Hvordan kan vi analysere en mellomspråkstekst? Som innlærertekst – i et andrespråksperspektiv Sjangernivå Tekstnivå:
Hva slags type tekst? Fortellende? Argumenterende? Innhold relevant? Tekstoppbygging – overskrift, avsnitt, logisk sammenheng etc Ulike typer setninger? Leddsetninger? - hvilke? Ordforrådet – dagligspråk? Fagspråk? Tekstbinding? Relevant for faget?
Språknivå: Morfologi – verb, substantiv Syntaks Ord - innhold
Nyttig for elev og lærer-grunnlag for diskusjon om språk Grunnlag for underveisvurdering Elevtekster (eksempler)
Hva med lesing? I innføringsklassen
Integrert med muntlig Forstå og avkode tekst
beherske språkregler bakgrunnskunnskap tekstkunnskap
I praksis snakke om temaet ”snakke gjennom teksten” sjekke forståelse – veldig viktig - på et språk eleven
forstår. Hvordan gjør vi det: gjenta ved å oversette til morsmålet gi et sammendrag av teksten diskusjon rundt tema for teksten
Overgang til ordinær klasse Hvorfor er det vanskelig i fagene? Dagligspråk vs fagspråk Hva er fagspråk? Hva er lesing og skriving i fagene?
Fagets ordforråd Tekstbinding som er relevant for faget Sjangrene som er relevante for faget
Å bearbeide kunnskap kognitivt Best på et språk man behersker
Å beherske lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter for andrespråkselever vil si: Å beherske språket som system Å kunne bruke språket i læring av fagene
Læreforutsetninger på andrespråket Fra Tospråklighet og tenkning av Thor Ola
Engen og Lars Anders Kulbrandstad (2004) Hvordan fungerer læring på flere språk? Hvordan er språk lagret i hjernen? Bearbeide kunnskap kognitivt uavhengig av
språk The Developmental Interdependence
Hypotesis: Cummins 1978 Et barns andrespråk er delvis avhengig av den
kompetansen som allerede er utviklet i førstespråket
Jo mer utviklet førstespråket er, jo lettere vil det være å utvikle andrespråket
Isfjellmodellen-tospråklighet Cummins (1980,1981) Cup: The common underlying proficiency
model: Isfjell med to topper over vannflaten Felles basis under Topp: språk i utadrettet tale Basis: ”operativsystemet” uavhengig av hvilket
språk som snakkes (en og samme tankekilde) Tale, lytting, lesing og skriving på første- eller
andrespråk: utvikler hele det kognitive systemet Tvinges til å operere på et svakt utviklet
andrespråk – dårlige skoleprestasjoner og kognitiv funksjon.
Arbeid i skolen kan være krevende på andrespråket Kontekstuavhengige og kognitivt vanskelige
oppgaver følge fagundervisning uten visuell støtte holde lengre, mer formelle foredrag utviklet leseforståelse: trekke slutninger, lese
kritisk lese og forstå mer komplekse fagtekster skrive fagstiler og rapporter løse verbale matematikkproblemer uten
illustrasjoner delta i diskusjoner om temaer en ikke har
erfaring med
To typer kunnskapsbearbeiding BICS: basic interpersonal
communicative skills: Kognitive
overflateprosesser som kunnskap, forståelse og anvendelse: over ”vannflaten”
Uttale, ordforråd, grammatikkferdigheter
Dagligspråk Kontekstavhengig
språkbruk
CALP: cognitive, academic, language proficiency:
Kognitive komponenter ”under vannflaten”: meningsdanning, analyse og vurdering:
Skolespråk: kompliserte uttrykksformer, ord og begreper som kun brukes i skolen
Kontekstuavhengig språkbruk
Tar lang tid å utvikle, men meget individuelt
Når oppstår vanskene i fagopplæringen? Elever mestrer BICS-overflateprosesser:
(dagligspråk), men mestrer ikke oppgaver som forutsetter CALP.
Den felles underliggende kognitive komponenten kan være utviklet godt nok for hverdagssamtaler, men ikke for å bearbeide faglige begreper.
Ofte overvurderer man elevene når de bedømmes ut fra generelle kommunikasjonsferdigheter.
Lærere kan også undervurdere elever ved å tro at svake kommunikative ferdigheter på andrespråket gjenspeiler like svakt utviklete kognitive evner.
”Kritisk sone i læringsarbeidet” Masteroppgave om skriving på andrespråket i vgs Oppstår en krise i arbeidet med fagskriving/samtale Skjer i overgangen mellom arbeid med førkunnskaper
og læringsstrategier – til det selvstendige arbeidet (skrive, snakke)
Eleven får ikke vist hva han/hun kan Må ha stor hjelp/støtte i denne fasen Hvorfor skjer det? Det har å gjøre med:
Usikkerhet rundt språkregler (ordforråd og grammatikk)
Lite praksis (har snakket lite, skrevet lite i faget) At eleven fremdeles har begrensede språkkunnskaper Usikkerhet rundt sjanger Usikkerhet rundt tekstoppbygging
Hvordan motvirke dette? Forsterke ”stillaset” rundt eleven Ta hensyn til hele læringskonteksten. Hva
kan gjøres? Forklaringer på morsmål av tospråklig lærer? Eleven gjengir innhold på morsmål? Velge andre arbeidsmåter? Film?
Sammenligninger med noe eleven er kjent med? Forsterke muntlig og skriftlig forarbeid
Fortsette med å gi muntlig og skriftlig veiledning i språkregler
Dele skriveoppgaven i mindre deler
Lesing og skriving parallelt med fagopplæring for andrespråkselever Viktig å fortsette språkopplæringen/norskopplæringen etter endt
innføringstilbud Å lese og skrive på andrespråket forutsetter:
Bakgrunnskunnskap - begrepsinnlæring Lingvistisk kompetanse Tekst- og sjangerkompetanse Fagkompetanse
Lettere å hjelpe med fortellende tekster, vanskeligere å kjenne igjen argumentasjon/diskusjon/refleksjon i enkle tekster skrevet av elever som er nybegynnere i norsk (lærer leser «bak» språkfeil og ortografiske feil)
Elever trenger derfor hjelp med å utvikle det faglige ordforrådet og setningskonstruksjoner som brukes i f.eks drøftinger/argumentasjoner (Årsakene til at riket falt...)
Og lære å kjenne igjen dette i lesestykkene Ekstra norsktimer? Arbeide med språk og begreper i alle fag? Fortsette samarbeidet med tospråklige lærere
Samarbeid på skolen Samarbeid på skolen om den samtidige
fag- og språkopplæringen Også etter endt innføringstilbud Samarbeid med tospråklige lærere Hvem har ”ansvaret”? ”Telnes skole”: alle er norsklærere: Alle lærere ved skolen har ansvar for å hjelpe
minoritetsspråklige elever med språkopplæringen/norskopplæringen
Alle lærere må forklare begreper i sine fag Alle lærere må jobbe med tekstoppbygging og
forklare sjanger i sine fag
Referanser Barton, David: Literacy. An introduction to the ecology of
written language. Blackwell Publishing Berge, Kjell Lars: Skriving som grunnleggende ferdighet
og som nasjonal prøve – ideologi og strategier (2005) Berggreen og Tenfjord: Andrespråkslæring (1999) Engen, Thor Ola og Kulbrandstad, Lars Anders:
Tospråklighet og tenkning. I Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetssundervisning (2004)
Fjeld, Monica: Å skrive fagtekster på andrespråket. Andrespråkselevers arbeid med skriving i yrkesfag i videregående skole (Masteroppgave 2012)