Leiv Marsteintredet Hvorfor gikk til helvete i Venezuela?€¦ · trabajadas en el país, se...

Post on 10-Apr-2020

5 views 0 download

Transcript of Leiv Marsteintredet Hvorfor gikk til helvete i Venezuela?€¦ · trabajadas en el país, se...

Leiv Marsteintredet

Hvorfor gikk til helvete i Venezuela?

Har det gått til helvete?

Lønnsutvikling

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

01.05.09

01.09.09

01.01.10

01.05.10

01.09.10

01.01.11

01.05.11

01.09.11

01.01.12

01.05.12

01.09.12

01.01.13

01.05.13

01.09.13

01.01.14

01.05.14

01.09.14

01.01.15

01.05.15

01.09.15

01.01.16

01.05.16

01.09.16

MinstelønnBFs

MinstelønnBFs

Lønnsutvikling

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

01.05.09

01.09.09

01.01.10

01.05.10

01.09.10

01.01.11

01.05.11

01.09.11

01.01.12

01.05.12

01.09.12

01.01.13

01.05.13

01.09.13

01.01.14

01.05.14

01.09.14

01.01.15

01.05.15

01.09.15

01.01.16

01.05.16

01.09.16

MinstelønnBFs

MinstelønnBFs

0

200

400

600

800

1000

1200

01.05.09

01.10.09

01.03.10

01.08.10

01.01.11

01.06.11

01.11.11

01.04.12

01.09.12

01.02.13

01.07.13

01.12.13

01.05.14

01.10.14

01.03.15

01.08.15

01.01.16

01.06.16

Inflasjonskorrigertminstelønn

Inflasjonskorrigertminstelønn

Lønnsutvikling

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

01.05.09

01.09.09

01.01.10

01.05.10

01.09.10

01.01.11

01.05.11

01.09.11

01.01.12

01.05.12

01.09.12

01.01.13

01.05.13

01.09.13

01.01.14

01.05.14

01.09.14

01.01.15

01.05.15

01.09.15

01.01.16

01.05.16

01.09.16

MinstelønnBFs

MinstelønnBFs

0

200

400

600

800

1000

1200

01.05.09

01.10.09

01.03.10

01.08.10

01.01.11

01.06.11

01.11.11

01.04.12

01.09.12

01.02.13

01.07.13

01.12.13

01.05.14

01.10.14

01.03.15

01.08.15

01.01.16

01.06.16

Inflasjonskorrigertminstelønn

Inflasjonskorrigertminstelønn

0

50

100

150

200

250

01.05.10

01.09.10

01.01.11

01.05.11

01.09.11

01.01.12

01.05.12

01.09.12

01.01.13

01.05.13

01.09.13

01.01.14

01.05.14

01.09.14

01.01.15

01.05.15

01.09.15

01.01.16

01.05.16

01.09.16

MinstelønniDollar

MinstelønniDollar

Fattigdomen eksploderer

Kilde: ENCOVI 2015

På toppen kommer varemangel

De ZiaLater - Trabajo propio, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=37319440

Hvorfor køer? Importen ned

Importen går ned - og mer ned

Mangel på penger og mat: underernæring (og sult?)

kilder: ENCOVI 2014, 2015, og http://www.larazon.net/2016/04/05/venezuela-en-crisis-mas-pobres-y-con-malnutricion/

Folk reiser

449JULY 2016, VOL. 41 Nº 7

jubilado o emigrado. La figura revela que hasta 1999 el flujo neto era positivo, o sea, ingresaban al sistema más investigado-res que lo que lo dejaban. A partir del año 2000 esa situación cambió y el flujo neto se hizo negativo. En la actualidad, el siste-ma de ciencia venezolano está perdiendo cientos de investigadores al año. Esta data, vista en conjunto con el devenir del arque-tipo del investigador nuevo (Figura 1) re-vela la virtual inexistencia de la genera-ción de relevo a los cuadros de investiga-dores nacional.

La Tabla III recopila in-formación acerca del lugar de formación de los investigadores que han emigrado y a donde han ido al emigrar. El nivel de preparación de quienes se han ido del país es muy alto. Todos tienen grado ini-cial de tercer nivel, el 68% de ellos tie-nen un doctorado mientras que otro 32% alcanzó el grado de maestría. Del grupo de doctorados, un 26% obtuvo el máxi-mo grado académico en Venezuela mien-tras que el 76% restante lo obtuvo en el extranjero.

Sobre el país de destino de quienes dejaron su lugar de trabajo en Venezuela (Figura 8) el favorito ha sido los Estados Unidos, donde se ha radicado un 33% de ellos, seguido por países euro-peos, donde se ha refugiado otro 41% de ellos. En la figura se observa que un gru-po de países de la región y de otras lati-tudes, ha captado una considerable frac-ción del talento venezolano (23%). En este grupo destaca Ecuador, que a través del Programa Prometeo representa el 6% del total. Sobre la coincidencia entre el país de formación y el destino elegido por continuar su carrera académica al emigrar de Venezuela, se observa que en un 13% de los casos existe coincidencia, lo que sugiere que no existe una corre- lación significativa entre el país de for-mación y el destino escogido por el in-vestigador al decidir emigrar.

La Figura 9 muestra la distribución por área de experticia de la cohorte de 1783 investigadores emigra-dos. A primera vista se observa que todas las áreas del conocimiento están afectadas en proporción similar: biología, medicina, petróleo y agrociencias. Ahora, cuando se considera que la biomedicina es el área más trabajada en Venezuela y que la energía (petróleo) es una de las menos trabajadas en el país, se concluye que, proporcionalmente, el país ha perdido más talento en algunas áreas que en otras, de forma que, en áreas poco representa-das como petróleo, la pérdida monta a descalabro.

Finalmente, la Tabla IV registra para las principales institucio- nes que hacen investigación en el país el

Figura 5. Serie histórica del número absoluto de investigadores que se han ido del país desde 1960 hasta 2014.

Figura 6. Pirámide demográfica correspondiente a los géneros de los investigadores venezolanos que han emigrado entre 1960 y 2014. Ordenada, rango de edad en casillas cumulativas de cinco (5) años. Abscisa; lado izquierdo de la pirámide, desviación porcentual del género masculino del valor esperado de 50% (barras claras punteadas). Lado derecho de la pirámide, desviación porcen-tual del género femenino (barras sólidas).

TABLA IIPARÁMETROS DEMOGRÁFICOS DE LOS EMIGRADOS

Género N %Edad Publicaciones

ProdVida útil

Media ±esm Media ±esm # Media ±esmMujeres 796 45% 41,3 0,40 6,11 0,42 3988 0,31 19,6 0,53Hombre 987 55% 45,3 0,41 11,0 0,66 9483 0,49 22,5 0,51

zolano. La Figura 7 muestra la serie histó-rica del flujo neto de investigadores a ese sistema. El parámetro es calculado año a

año como la diferencia, en números abso-lutos, entre quienes ingresan al sistema y quienes egresan del mismo, tanto como

Kilde Requeña y Caputo 2016, Pew Research Center

Hvorfor gikk det til helvete?

• 2 historier

• Den lange, økonomisk-dominerte forklaringen – Venezuela som oljenasjon - oljeforbannelsen

• Den kortere, politisk-økonomiske forklaringen - Fokus på Chavismoens politikk siden 2002.

Faktisk blir Venezuela bare fattigere sammenliknet med andre Latinamerikanske land

0

50

100

150

200

250

300

3501947

1950

1953

1956

1959

1962

1965

1968

1971

1974

1977

1980

1983

1986

1989

1992

1995

1998

2001

2004

2007

2010

Prosen

tVenezuelaBNP/Capitasomandelavsni78

La:namerikanskeland

Kilde: Maddison prosjektet, http://www.ggdc.net/maddison/maddison-project/home.htm

En Oljebasert utvikling vil aldri gjøre Venezuela rik (lenger)

Kilde: Bello, Clyde og Restuccia 2011.

Så den korte - Chavistperioden• Problematiske aspekter

– 1999 grunnloven • Øker presidentens makt • Svekker «motmakt» • Forsterkende tendens over tid

– Politisk kontroll over PDVSA siden 2002 • overskudd til sosiale tiltak

– Priskontroll (men på en lite smart måte) – Valutakontroll pga. konflikter 2002/04

• Hindre kapitalflukt under krise • Skaper bare mer kapitalflukt

– Importrestriksjoner – Revolusjonen fikk dårlig tid

Chavismoen satset på olje

80

85

90

95

100

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

96,39797

93

96

949393

88

84

Kilde: Verdensbanken og OPEC

Olje

ns a

ndel

av

eksp

ortin

ntek

ter

Mirakelet til Chavismoen?

http://www.macrotrends.net/07b15538-8d4e-4f38-9e26-94aac82b0084

Mirakelet til Chavismoen?

http://www.macrotrends.net/07b15538-8d4e-4f38-9e26-94aac82b0084

Importen økte (og statens utgifter)

Siste år har importen falt som en stein og påvirker varemangelen

Matproduksjon synker, matimport øker og så faller den

Kilder: MPPAT; INE; http://prodavinci.com/2016/01/11/actualidad/venezuela-y-su-crisis-agroalimentaria-estamos-en-una-emergencia-alimentaria-por-alejandro-gutierrez-s/

Ikke oljerelatert eksport faller

Nasjonal bilindustri - ned

Gjelden øker for å opprettholde sosiale tilbud

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

140000

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Offentligutenlandsgjeld

Offentligutenlandsgjeld

Kilde: BCV

Økonomien vokste en stund, men mindre og mindre

Underskudd på statsbudsjettet

Bolívar mot USDollar

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

6-23-2010

8-19-2010

11-1-2010

1-17-2011

3-28-2011

5-24-2011

7-17-2011

9-9-2011

11-2-2011

12-28-2011

2-19-2012

4-15-2012

6-10-2012

8-7-2012

9-30-2012

11-24-2012

1-18-2013

5-9-2013

7-1-2013

8-23-2013

10-15-2013

12-7-2013

1-30-2014

3-25-2014

5-17-2014

7-9-2014

8-31-2014

10-23-2014

12-15-2014

2-8-2015

4-2-2015

5-25-2015

7-17-2015

9-10-2015

11-2-2015

12-26-2015

2-17-2016

4-10-2016

6-2-2016

8-1-2016

9-23-2016

BsF.

Fecha

DolarToday

DolarToday

I sum• Økende avhengighet av olje

– Selger mindre av andre ting - produserer mindre mat, medisiner, osv (forverret av kontroller)

– Må kjøpe mer av andre ting - utgiftene øker • Lite effektiv import pga valutakontroll

• Øker gjelden - utgiftene

• Oljeprisene faller – Produksjonen faller (manglende investeringer) – Befolkningen vokser - mindre olje per innbygger – lån for olje - inntektene faller mer

• Utgiftene øker, inntektene synker, potensialet for å øke inntekter eroderes

Snart tomt for penger

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

01.12.12

01.02.13

01.04.13

01.06.13

01.08.13

01.10.13

01.12.13

01.02.14

01.04.14

01.06.14

01.08.14

01.10.14

01.12.14

01.02.15

01.04.15

01.06.15

01.08.15

01.10.15

01.12.15

01.02.16

01.04.16

01.06.16

01.08.16

01.10.16

Bankreserver

Bankreserver

Kilde: BCV

Kilde: LaPatilla.com

Kilde: LaPatilla.com

Copyright: George Castellanos, AFP.

Hva nå?

Takk for meg

Takk for meg