Kommunal miljørevisjonInnlegg under NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2009 arrangert av

Norges KommunerevisorforbundClarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 4. februar 2009

Carlo Aall – forskningslederVestlandsforskingcaa@vestforsk.no

Hva skal jeg snakke om?

1. Bakgrunn

2. Noen teoretiske refleksjoner omkring begrepene ”miljø” og ”revisjon”

3. Erfaringer fra prosjektet ”Kommunal miljørevisjon”

4. Noen avsluttende refleksjoner omkring det å drive miljørevisjon i norske kommuner

Meg selv…

Kommunal miljøvernleder i en kommune

Ølen kommune 1988-90

Miljøforsker ved Vestlandsforsking i Sogndal

Siden 1990

Lokalpolitisk aktiv i Leikanger kommune

Leder i kontrollutvalget siden høsten 2007

Noen teoretiske refleksjoner omkring begrepene ”miljø” og ”revisjon”

Miljø: har miljøproblematikken endret karakter?

Miljø: hvor stor er endringsbehovet?

Justering av berørte samfunn

Omstillingshorisont

Omstilling av berørte samfunn

Fra Lavutslipps- til post carbon society (-100%)

Fra Kyoto- til Lavutslipps-samfunnet (-50%)

Avvikling av berørte samfunn

Avviklingshorisont

Sårbarhet i forhold til klimaet

Sår

bar

het

i fo

rho

ld t

il kl

imap

olit

ikke

n

+ 2 graderGrønnlandsisen smelter

?

?

Revisjon (tilbake til de gamle Romerne…)

Latin ”se på noe igjen” Fra re- (igjen) og videre (se)

Praksis

Budskap fra keiseren ble brakt videre av offisielle budbærere. For å sikre at budskapene ble framført korrekt, skulle såkalte revisorer som kjente budskapets innhold like godt som budbærerne, følge med på ferden for å kontrollere at budskapet ble framført på en forsvarlig måte

• Flint, D. (1988): Philosophy and Principles of Auditing. An Introduction, Macmillan, London.

Moderne revisjon etter hvert med to hovedtilnærminger Kontrollere av lovlighet (jf bilagsrevisjon)

Vurdering av hensiktsmessighet (jf forvaltningsrevisjon)

Vurdere hensikts-messighet

Kontrollere

MiljøpåvirkningMiljøarbeidetInnretning av revisjonen

Miljørevisjon

USA 1977: Vurdere lovligheten av bedriftens virksomhet ifht påbud og fare for erstatningssøksmål Systemer for Internkontroll

Storbritannia 1990: Integrering av miljø i kvalitetssikring Standarder for miljøledelse, miljøstyring og miljørevisjon

USA 1988: Avfallsrevisjoner Standarder for beskrivelse av miljøtilstand (for eksempel i årsmeldinger)

Norge 1990: Analysere potensial for tekniske miljøforbedringer Maler for teknisk miljøanalyse

Tre illusjoner omkring moderne revisjon

Rasjonell planlegging fungerer etter oppskriften: 1) analysere status, 2) lage mål, 3) gjennomføre tiltak, 4) evaluere (og revidere) for dermed å starte på (1) igjen Virkeligheten er ikke slik. I praksis hopper man fram og tilbake mellom 1-4,

og 4 er ofte ”the missing link” som man hopper over

Styringen av samfunnet (og miljøet) kan kontrolleres bare man har gode nok styrings- og kontrollsystemer (eller revisjon) Mangel på kunnskap, tilfeldige hendelser i samfunn og natur, og sterke

interessemotsetninger i samfunnet gjør det umulig med full (ikke en gang delvis) ”kontroll”

Revisjon skal skje innenfor et absolutt skille mellom politikk og administrasjon Revisjon – og da særlig miljørevisjon – vil alltid i større eller mindre grad

innebære ”revisjon av politikk og politikere”

Erfaringer fra prosjektet ”Kommunal miljørevisjon” (1994-96)

Opplegg for utprøving av miljørevisjon

Avklare hva som skal undersøkes

Velge del av kommuneorganisasjonen

Også ta med undersøkelser av miljøpåvirkning?

Avklare revisjonsgrunnlaget

Identifisere interne (eks planer) og/eller eksterne (eks lover og retningslinjer) dokumenter

Avklare hvem/hva som er revidert part

Hvem skal intervjues?

Hvilke dokumenter skal gjennomgås?

Evt - hvilke miljøundersøkelser skal gjøres?

9 kommuner – 21 revisjonsforsøk

Eks fra Steinkjer og inneklima i skolebygg

Revisjonsgrunnlag

Mål om å lage et ”mønsterbygg” mhp inneklima og miljøvennlige byggematerialer ved omgjøring av militærleir til skole

Revisjonsaktiviteter

Måling av inneklima

Intervju av byggenemnd

Hovedfunn fra revisjonen

Målene ikke nådd

Byggenemnda valgte å se bort fra mål om inneklima og miljø for å holde kostnadene nede

Foto: Morten Stene

Eks fra Bømlo og fiskeoppdrett

Revisjonsgrunnlag Kommunedelplan fiskeoppdrett

Revisjonsaktiviteter Kartlegge lokalisering av anlegg

Intervjue kommuneplanlegger og ansatte hos fiskerisjefen

Hovedfunn fra revisjonen Flere anlegg plassert i konflikt med

plan

Fiskerisjefen overprøver kommunedelplanen ved tildeling av konsesjoner hull i lovverket

Opp som en løve……..

Bred omtale av prosjektet i media

Sluttrapport og håndbok utgitt på Kommuneforlaget

Sluttrapport sendt gratis til alle landets kommuner

MEN (så godt som) ingen kommuner som bruker systemet

Noen avsluttende refleksjoner omkring det å drive miljørevisjon i norske kommuner

Staten går foran….

Miljørevisjon del av Riksrevisjonens arbeidsområde fra slutten av 1990-tallet

Formål …. bidra til et bedre miljø… Utilstrekkelig forvaltning av miljøgodene medfører risiko for disse verdiene. Det er derfor viktig at kvaliteten

sikres gjennom revisjoner hvor forvaltningens veivalg belyses og dens praksis evalueres.

Gjennomførte miljørevisjoner Gjennomføring av OSPAR-konvensjonen (krav om reduksjon i utslipp fra kloakk, landbruk og industri) Myndighetenes kontroll med helse- og miljøfarlige kjemikalier Bygging i 100-metersbeltet Forurenset grunn og sjøbunn forårsaket av tidligere tiders virksomhet Miljørettet bistand

Pågående miljørevisjoner (per Forvaltning av fiskeressursene Forvaltning av reindrift Vern av det biologiske mangfoldet Tilpassing til ekstremvær og klimaendringer i arealplanleggingen

Hvorfor ingen miljørevisjon i kommunene?

Problem med revisjon

Revisjonsarbeid fortsatt lav status i kommunene (?)

Problem med forvaltningsrevisjon

Forvaltningsrevisjon lite prioritert i kommunene (?)

Problem med det kommunale miljøvernarbeidet

Kapasiteten (ikke nødvendigvis kompetansen) på miljøområdet mangler i kommunene

(uten miljøarbeid – lite interesse for å revidere det?)

Antall kommuner som har markert hindringene under som "viktigst"

- 20 40 60 80 100 120 140 160

Liten interesse i lokalsamfunnet for miljø- og samfunnsspørsmål

Mangel på fagkompetanse hos politikerne i kommunen

Svakt utviklet samarbeid mellom kommuneadministrasjonen og politikerne

Svak tilgang til rådgivere og andre kompetansepersoner utenforkommunesektoren

Liten interesse hos politikerne for miljø- og samfunnsspørsmål

Mangel på godt utviklede nettverk med andre kommuner

For svakt faktagrunnlag for å kunne utarbeide plan/ innarbeide temaet iplanarbeid

Andre grunner

Mangel på økonomiske ressurser til investeringer og/eller innkjøp av tjenester

Mangel på tilgang til verktøy og arbeidsformer

Mangel på fagkompetanse i kommuneadministrasjonen

Mangel på kapasitet for at ansatte i kommunene kan arbeide med spørsmålene

LK: Offensiv miljøpolitikk målet (n=79)

LK: Verktøymålet (n=71)

LK: Kompetansemålet (n=82)

GE: Planmålet (n=12)

GE: Klimamålet (n=12)

Kilde: Vestlandsforsking 2008 sin evaluering av programmet Livskraftige kommuner

Takk for oppmerksomheten!

Carlo Aall

caa@vestforsk.no